Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg. Formannskapets møterom, Rådhuset

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Formannskapets møterom, Rådhuset Faste medlemmer: Kolbjørn Uthus Kjell Tore Aftret Anna Cecilia Rapp Anne Haave Valborg Willgohs Haave Per Magnar Nyheim Ingeborg Sandvik Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Kolbjørn Uthus leder Bjørg Astrid Larsen sekretær Side1

2 Saksliste Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Innhold PS 48/12 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsaksnr PS 49/12 RS 69/12 RS 70/12 RS 71/12 RS 72/12 RS 73/12 RS 74/12 Referatsaker Innføring av mobil omsorg og velferdsteknologi i pleie og omsorgstjenesten (muntlig informasjon) Alternativ til dagtilbud - "Saga" (muntlig orientering) Endring av satser på kjøregodtgjørelse for støttekontakter i Selbu kommune. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - Endring av a konto-beløpene f.o.m. august 2012 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i Endring av a konto-beløpene for desember 2012 Virksomhetstilsyn oversendelse av endelig rapport fra tilsyn med søknad om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn - NAV Selbu 2012/ / / /903 RS 75/12 Oversikt over leasingavtaler 2011/58 RS 76/12 PS 50/12 Innvilget søknad om utvidet skjenketid og skjenkeområde -for enkeltanledninger Selbutunet DA Møteplan for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg / /1457 PS 51/12 Egenandel for brukere ved bruk av kommunale biler 2012/1492 PS 52/12 Romplan, skisse og byggeprogram for nye Omsorgsboliger 2008/1170 Side2

3 PS48/12Godkjenningavprotokollframøte Side3

4 PS49/12Referatsaker RS69/12Innføringav mobilomsorg og velferdsteknologi ipleieog omsorgstjenesten(muntliginformasjon) RS70/12Alternativtildagtilbud-"Saga"(muntligorientering) Side4

5 Selbu kommune Sektor helse og sosial Til støttekontakter i Selbu kommune Delegert vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2012/1490-1//ANNSLI Dok:15892/ Endring av satser på kjøregodtgjørelse for støttekontakter i Selbu kommune. Saken er behandlet med vedtaksnr. 41/12 etter delegert myndighet til rådmannen. Vedtak: Satser på kjøregodtgjørelse for støttekontakter i Selbu kommune endres til å følge Statens reiseregulativ (Særavtale for reiser innenlands for statens regning) med virkning f.o.m , Satser for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil: a) For inntil km i kalenderåret: kr. 3,90 pr.km. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen For Karsten Reitan Rådmann Anne Slind tjenesteleder hjemmetjenesten 2 Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side5

6 Helsedirektoratet Selbu kommune Gjelbakken Selbu Deres ref.: Saksbehandler: FAH Vår ref.: 11/6086 Dato: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Endring av a konto-beløpene f.o.m. august 2012 Helsedirektoratet endrer de månedlige a konto-beløpene kommunene skal betale for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Endringene gis virkning fra og med august Vi viser til brev i forbindelse med innføringen av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. På bakgrunn av faktisk aktivitet i første tertial 2012 og avregning mot a konto-beløpene i samme tidsrom, har Helsedirektoratet nå fastsatt nye månedlige a konto-beløp for perioden august-desember Det vises også til forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, herunder 6 med merknader som omhandler det økonomiske oppgjøret og Helsedirektoratets ansvar for å fastsette a konto-beløpene. Om endringene Faktiske forbrukstall for første tertial 2012 ble gjort tilgjengelige på Helsedirektoratets nettsted Kommuner som for første tertial hadde lavere beregnet kostnad enn summen av a konto-beløpene i perioden, får en reduksjon av a konto-beløpene f.o.m. august. Kommuner som hadde høyere forbruk, får en økning av a kontobeløpene. Beregnet kostnad for første tertial er avregnet mot summen av a konto-beløpene i samme periode. Avviket er fordelt på de fem månedene august til desember som et tillegg til eller fradrag fra de opprinnelige månedsbeløpene. Ikke alle kommuner får endret månedsbeløpene. Vi har lagt til grunn en endringsterskel for å unngå svært små endringer. I de tilfeller justering av a kontobeløpene ville gitt mindre utslag enn +1-0,5 % på årssummen av a konto-beløpene, er de månedlige a konto-beløpene holdt uendret. Det er kun de månedlige beløpene som er gjenstand for endring. Det presiseres at endringene gjelder fra og med august. Innbetalingen for juli er uendret fra tidligere. Helsedirektoratet Divisjon helseøkonomi og finansiering Avd. finansiering og DRG Bjørn Theodor Halle, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.: postmottak helsedir.no wwvv.helsedirektoratet.no Side6

7 Gjennomføring De regionale helseforetakene er som tidligere ansvarlig for gjennomføring av fakturering i tråd med de beløp Helsedirektoratet fastsetter. Kommunene får tilsendt faktura fra regionale helseforetak på vanlig måte. Kommunene bør kontrollere at fakturabeløpene fra og med august 2012 stemmer overens med opplysningene i dette brevet. Endringer etter andre tertial og årsavregning Det er lagt til grunn at tilsvarende justering av a konto-beløpene skal kunne finne sted etter andre tertial. Endelig årsavregning finner sted i 2013, når data for hele 2012 foreligger i endelig form og Helsedirektoratets kontroller er avsluttet. Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon om dette på våre nettsider. Supplerende informasjon Vi viser til direktoratets nettsider for ytterligere informasjon om ordningen og det konkrete tallgrunnlaget: htt ://helsedirektoratet.no/finansierin /okonomiske-virkemidleri-samhandlin sreformen/kommunal-medfinansierin /Sider/default.as x Spørsmål om ordningen og oppgjørssystemet kan rettes til e-postadressen komfin helsedir.no. Spørsmål vedrørende konkret fakturainnhold og betaling rettes til det enkelte regionale helseforetak. Vennlig hilsen Eva Wensaas e.f. fungerende avdelingsdirektør Fredrik A.S.R. Hanssen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Helse Midt-Norge RHF Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2 Side7

8 113 Helsedirektoratet Selbu kommune Gjelbakken Selbu Deres ref.: Saksbehandler: BJOTH Vår ref.: 12/8862 Dato: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2012 Endring av a konto-beløpene for desember 2012 Helsedirektoratet endrer a konto-beløpet for desember Vi viser til brev i forbindelse med innføringen av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Vi viser også til brev om justering av a kontobeløp etter første tertial. På bakgrunn av faktisk aktivitet i første tertial og andre tertial 2012 og avregning mot a konto-beløpene i samme tidsrom, har Helsedirektoratet fastsatt nytt a konto-beløp for desember Helsedirektoratets ansvar for å fastsette a konto-beløpene følger av forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, 6 med merknader. Om endringen Endringen gjelder a konto-beløpet for desember Endringen finner sted på bakgrunn av forholdet mellom faktisk aktivitet i årets åtte første måneder og gjeldende a konto-beløp i samme periode. Det tas høyde for at deler av avviket allerede er tatt hensyn til gjennom endringene av a konto-beløpene Detaljer om beregningsmåten er publisert på våre nettsider. Vi presiserer at endringen ikke er en avregning av året som helhet. Forholdet mellom faktisk aktivitet og a konto-innbetalingene i tredje tertial gjøres opp i forbindelse med årsavregning Utvalgte kjerneopplysninger for kommunen gjengis nedenunder. Spesifikke opplysninger for Selbu kommune Akkumulert resultat etter første tertial og andre tertial 2012 Beregnet kostnad: kroner Sum a konto-beløp: kroner Avvik kroner Helsedirektoratet Divisjon helseøkonomi og finansiering Avd finansiering og DRG Bjørn Theodor Halle, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.: postmottak@helsedir.no Side8

9 Oversikt over a konto-beløpene gjeldende i 2012 Januar t.o.m. juli (Fastsatt ): August t.o.m. november (Fastsatt ): Desember (Fastsatt ): Årssum 2012: kroner kroner kroner kroner Gjennomføring De regionale helseforetakene er ansvarlige for gjennomføring av fakturering i tråd med de beløp Helsedirektoratet fastsetter. Kommunene får tilsendt faktura fra regionale helseforetak. Kommunene bør kontrollere at fakturabeløpene for desember 2012 stemmer overens med opplysningene i dette brevet. Ved eventuelt negativt a kontobeløp for desember, utsteder de regionale helseforetakene kreditnota i stedet for faktura. Arsavregning Årsavregning finner sted i 2013, når data for hele 2012 foreligger i endelig form og Helsedirektoratets kontroller er avsluttet. Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon om dette på et senere tidspunkt. A konto-beløp for 2013 A konto-beløpene for den kommunale medfinansieringsordningen i 2013, fastsettes av Helsedirektoratet i slutten av november Kommunene vil bli informert gjennom eget brev om dette. Supplerende informasjon Vi viser til direktoratets nettsider for ytterligere informasjon om ordningen og det konkrete tallgrunnlaget: htt ://helsedirektoratet.no/finansierin /okonomiske-virkemidleri-samhandlin sreformen/kommunal-medfinansierin /Sider/default.as x. Detaljer om beregningen av det nye a konto-beløpet for desember, finnes under menypunktet Oppgjørsordning. Spørsmål om ordningen og oppgjørssystemet kan rettes til e-postadressen komfin helsedir.no. Spørsmål vedrørende konkret fakturainnhold og betaling rettes til det enkelte regionale helseforetak. Vennlig hilsen Leena Kiviluoto Fredrik A.S.R. Hanssen avdelingsdirektør seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Helse Midt-Norge RHF Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - 2 Side9

10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Liv Murberg Sosial- og helseavdeling Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2012/ Deres ref. Selbu kommune Rådmannen Rådhuset 7580 SELBU Virksomhetstilsyn oversendelse av endelig rapport fra tilsyn med søknad om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn ved Nav Selbu Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte tilsyn med sosiale tjenester i Nav Selbu Foreløpig rapport ble oversendt for uttalelse Fylkesmannen har mottatt uttalelse i e-post av De bemerkninger kommunen viser til, er gjennomgått og faktiske opplysninger er tatt inn i tilsynsrapporten. Fylkesmannen oversender med dette endelig rapport fra tilsyn med Nav Selbu. Ved tilsynet ble det ikke gitt avvik, men en merknad. Fylkesmannen benytter anledning til å takke Selbu kommune v/nav Selbu for det arbeidet som ble nedlagt i forbindelse med gjennomføringen av tilsynet, og ønsker lykke til med det videre kvalitetsutviklingsarbeidet. Med hilsen Jan Vaage (e.f.) Liv Murberg fylkeslege seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Tilsynsrapport Kopi: Statens Helsetilsyn Postboks 8128 Dep 0032 OSLO Nav Selbu Postboks SELBU Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernberedskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling E-post: postmottak@fmst.no Internett: Side10 Organisasjonsnummer:

11 1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport fra tilsyn med søknad om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn ved Nav Selbu Virksomhetens adresse: Tidsrom for tilsynet: Kontaktperson i virksomheten: Postboks 24, 7581 Selbu Nav-leder Ingunn Myhre Sammendrag Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder: Om kommunen sikrer, ved tilstrekkelige styringstiltak, at det foretas forsvarlig kartlegging ved behandling av søknad om økonomisk stønad fra person med forsørgeransvar. Om kommunen sikrer at det foretas forsvarlige vurderinger ved behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar. Tilsynet avdekket ingen avvik. Det ble gitt en merknad. Merknad: Nav Selbu har et forbedringspotensiale i dokumentasjon av vurderinger og begrunnelse i vedtak og bruk av 18 og 19. Dato: C Liv Murtberg June Iversen revisjonsleder revisor Side11

12 2 Innhold Sammendrag 1 1. Innledning 3 2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold 3 3. Gjennomføring 3 4. Hva tilsynet omfattet 4 5. Funn 4 6. Regelverk 5 7. Dokumentunderlag 5 8. Virksomhetens styringssystem 5 9. Deltagere ved tilsynet Side12

13 Selbu kommune Sak 2011/58-26 / BJOLAR Dok:16573/2012 Oversikt over leasingavtaler Side13

14 Selbu kommune Seksjon sekretariat, informasjon og arkiv Selbutunet DA Mosletta SELBU Delegert vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2012/439-5//BJOLAR Dok:15678/ Innvilget søknad om utvidet skjenketid og skjenkeområde -for enkeltanledninger Selbutunet DA Saken er behandlet med vedtaksnr. 40/12 etter myndighet delegert til rådmannen Saksopplysninger: Selbu kommune har fra Selbutunet DA mottatt søknad om utvidet skjenketid i forbindelse med julebordsselskap, samt utvidet skjenkeområde for samme tidsrom. Det søkes om utvidet skjenketid med 1 time (fra kl 01:00-02:00). Videre søkes det om utvidet skjenkeområde til å gjelde for Stabbur på gården gnr/br.nr125/001. Det søkes om skjenketid for Stabbur mellom kl 17:00 og 20:00. Det omsøkte gjelder for følgende datoer: , , , , og Vedtak: Med hjemmel i Alkohollovens 4-2 innvilges søknad om utvidelse av skjenkeområde for Selbutunet DA til å gjelde for Stabbur på G.nr/br.nr. 125 /001 med skjenketid kl.17:00-20:00 på følgende dager i 2012: , , , , og Bevillingen gjelder for alkohol i varegruppe 1, 2 og 3. Med hjemmel i Alkohollovens 4-4 innvilges Selbutunet DA utvidelse av skjenketiden med 1 time, fra kl 01:00-02:00 i forbindelse med julebordsselskap på følgende datoer i 2012: , , , , og Utvidelsen gjelder for alkohol i varegruppe 1, 2 og 3. Vilkår for øvrig gitt i kommunestyrets behandling av skjenkebevilling for Selbutunet DA Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side14

15 Saksnr. 2012/439-5 Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Karsten Reitan rådmann (sign) Bjørg Astrid Larsen saksbehandler Tlf: Kopi til: Selbu og Tydal lensmannsdistrikt Postboks Selbu Nokas Security Neptunveien VERDAL Side15 Side 2 av 2

16 Selbu kommune Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Bjørg Astrid Larsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 50/ Møteplan for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 2013 Rådmannens innstilling Følgende møteplan for Hovedutvalg for Helsevern og sosial omsorg 2013 vedtas: Mandag 14. januar Mandag 25. februar Mandag 25. mars Mandag 29.april Årsmelding / årsregnskap OBS! Dagmøte kl 09:00 Tirsdag 21. mai Rapport 1. tertial Mandag 10. juni Mandag 26.august Mandag 23. september Rapport 2. tertial Mandag 14.oktober Mandag 11. november Årsbudsjett/økonomiplan OBS! Dagmøte kl 09:00 Mandag 9. desember Saksopplysninger Det er i møteplanen tatt hensyn til fastsatte uker hvor årsmelding/årsregnskap, tertialrapporter og budsjett/økonomiplan skal behandles. (merket med fet skrift). Møter i Klientutvalget blir umiddelbart etter Hovedutvalgsmøtene dersom det er saker til klientutvalget. Side16

17 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Anne Slind Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 51/ Egenandel for brukere ved bruk av kommunale biler Vedlegg: Vedtak av Utleie av kommunal buss Endring av betaling for arbeidskjøring med kommunal buss (fra ) Rådmannens innstilling Det innføres egenandeler når kommunale biler (Dagsenterbilen (7-seter) + en Urban Cruiser som disponeres av bolig Rødbergveien) brukes til kjøring på faste fritidstilbud for brukere ved boligene Nestansringen, Vi3 og Rødbergveien; Kr. 100,- pr. pers. for turer til Stjørdal Kr. 150,- pr. pers. for turer til Skatval Kr. 200,- pr. pers. for turer til Trondheim Kr. 50,- pr- pers for turer til PMF (Bomba) Satsene er de samme som samme brukere/beboere betaler for transport sammen med brukere/beboere med egen bil. De kommunale bilene brukes også til kjøring til og fra arbeidssted og annen fritidskjøring for brukere. For slik kjøring skal følgende satser gjelde: Kr. 30,- pr. pers. for arbeidskjøring innenfor en strekning på 40 km pr. dag (samme sats som tidligere). Kr. 20,- pr. pers. kontant for kjøring på turdager ved Dagsenteret. «Kontantkassen» brukes til betaling av veiavgifter på turkjøring på div. skogsbilveier i bygda. For all annen kjøring betales kr. 3,- pr. km, eks.vis; familiebesøk/fritidskjøring, handleturer eller bare en biltur. Denne prisen deles på antall brukere/passasjerer på samme tur. Nye faste kjøreoppdrag kan tilføyes med egne satser senere. De nye satsene gjøres gjeldende f.o.m Pårørende orienteres etter at vedtak er fattet i HU. Side17

18 Det føres kjørebok i alle berørte biler, og turer som brukerne skal faktureres for sendes inn på lister til seksjon økonomi kvartalsvis. Koordinatorene ved Dagsenteret og Rødbergveien er ansvarlig for å føre lister/kjørebok. Side18

19 Saksopplysninger Det har siden 2008 ikke vært gjennomført betaling av egenandel for brukere ved kjøring med kommunale biler. Det vises til vedtak i Helse- og sosialstyret ; Ved leie av kommunal minibuss til fritidsturer og helgaturer betales kr. 20,-/mil samt drivstoff av brukerne. Ordningen trer i kraft f.o.m Beregningen er foretatt i hht erfaringstall fra institusjoner med tilsvarende bussbruk. Bussen kan benyttes av beboere ved sykehjemmet og av mennesker i hjemmebasert omsorg til fritids- og helgeturer. Ordningen har i liten grad vært benyttet av beboere ved sykehjemmet. Det er mest beboere ved boligene som har betalt egenandel inntil Kommunale biler som i dag er aktuelle for slik bruk er Dagsenterbilen (7-seter) + en Urban Cruiser som disponeres av bolig Rødbergveien. Fra ble det innført egenandel på kr. 30,- pr dag for reelt bruk av den kommunale bussen til arbeidskjøring. Beløpet har vært fakturert kvartalsvis. I hht dagens ordning der brukere ved boligene Nestansringen, Vi3 og Rødbergveien betaler for skyss når de sitter på med andre brukere med egen bil, er det naturlig at det benyttes samme satser for leie av kommunal bil; Kr. 100,- pr. pers. for turer til Stjørdal Kr. 150,- pr. pers. for turer til Skatval Kr. 200,- pr. pers. for turer til Trondheim Kr. 50,- pr- pers for turer til PMF (Bomba) Vurdering 1) For at ordningen med egenandeler skal bli rettferdig må samme satser også gjelde når kommunale biler (Dagsenterbilen (7-seter) + en Urban Cruiser som disponeres av bolig Rødbergveien) brukes til tilsvarende formål. Kr. 100,- pr. pers. for turer til Stjørdal Kr. 150,- pr. pers. for turer til Skatval Kr. 200,- pr. pers. for turer til Trondheim Kr. 50,- pr- pers for turer til PMF (Bomba) 2) De kommunale bilene brukes også til kjøring til og fra arbeidssted og til annen fritidskjøring for brukere. Det er vurdert alternativt om differensiert egenandel for arbeidskjøring innenfor forskjellige kjørestrekninger, men det innstilles på lik sats for arbeidskjøring innenfor en strekning på 40 km pr. dag; Kr. 30,- pr. pers. for arbeidskjøring innenfor en strekning på 40 km pr. dag (samme sats som tidligere). Kr. 20,- pr. pers. kontant for kjøring på turdager ved Dagsenteret. «Kontantkassen» brukes til betaling av veiavgifter på turkjøring på div. skogsbilveier i bygda. 3) For all annen kjøring betales kr. 3,- pr. km, eks.vis; familiebesøk/fritidskjøring, handleturer eller bare en biltur. Denne prisen deles på antall brukere/passasjerer på samme tur. Side19

20 Nye faste kjøreoppdrag kan tilføyes med egne satser senere. De nye satsene gjøres gjeldende f.o.m Pårørende orienteres etter at vedtak er fattet i HU. Det føres kjørebok i alle berørte biler, og turer som brukerne skal faktureres for sendes inn på lister til seksjon økonomi kvartalsvis. Koordinatorene ved Dagsenteret og Rødbergveien er ansvarlig for å føre lister/kjørebok. Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Selbu kommune Arkivkode: H41 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Thomas Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 52/ Formannskapet Kommunestyret Romplan, skisse og byggeprogram for nye Omsorgsboliger Vedlegg: Romplan og byggeprogram for Omsorgsboliger - drøftings- og informasjonsmøte med Hovedtillitsvalgt og Hovedverneombud Romplan Omsorgsboliger, Alt B2, Uttalelse fra Råd for eldre og funksjonshemmede - bygging av nye omsorgsboliger Nye Omsorgsboliger - byggeprogram og prosjektframdrift Særutskrift - Nye Omsorgsboliger og brann/ambulansestasjon Byggeprogram Omsorgsboliger august 2012 Skisse for leiligheter i Omsorgsbygg Kostnadsskisse Omsorgsboliger Byggekostnader Omsorgsboliger Skisseprosjekt, tilbud Eggen Arkitekter Side24

25 Rådmannens innstilling Kommunestyret gir sin tilslutning til at den framlagte romplan med skisse til utforming av omsorgsbygg samt det framlagte byggeprogram legges til grunn for det videre arbeid med etablering av nye omsorgsboliger. --- slutt på innstilling --- Side25

26 Saksopplysninger Det vises til saksframlegg 08/ som følger vedlagt. Denne saken omhandlet romplan og byggeprogram. Saken ble sendt tilbake til administrasjonen da de ansattes representanter ikke hadde vært med og fått drøftet disse. Det er nå gjennomført drøftings- og informasjonsmøte med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud, og saken er behandlet i AMU med følgende vedtak: AMU gir sin tilslutning til at den framlagte romplan og det framlagte byggeprogram legges til grunn for det videre arbeid med etablering av nye omsorgsboliger. AMU ser at det er behov for kontinuerlig vurdering av ressurser og bemanning knyttet til de vedtak brukerne som til enhver tid bor der har. Det må settes opp en egen plan for drift av sansehage/ tilrettelagt uteområde, slik at dette ikke går ut over primærtjenestene knyttet til omsorgen. Arkitektkontoret Eggen har i oktober og november vært engasjert for å bistå i utformingen av et skisseprosjekt. Det er som en del av skisseprosjektet gjennomført 3 plangruppemøter med arkitekt og representanter ifra HS og BU. I tillegg har skisseprosjektet vært tema i HS sine ledermøter. Det er utredet 3-4 ulike alternative utforminger av omsorgsbygget, og en har nå samlet seg om det alternativ som betegnes som B2. Denne skissen til omsorgsbygg er diskutert sammen med romplan og byggeprogram med HVO og HTV samt i AMU, og legges nå fram til politisk behandling. Plan for videre framdrift i prosjektet vil nå være detaljprosjektering i 1. kvartal i 2013, deretter gjennomføring av en anbudskonkurranse i 2. kvartal, og en byggeperiode fra august 2013 til august Vurdering Det er i plangruppearbeidet gjort ulike vurderinger. Forholdet mellom 2x8 leiligheter kontra 3x6 er diskutert, likeså antallet store leiligheter kontra antallet små, samt eventuell utnyttelse av taket på ambulansestasjonen. Utnyttelse av tomta og plass for et ev. byggetrinn 2 på samme tomt har også vært vurdert. En har nå samlet seg om det alternativ som betegnes som B2. De faglige innspillene som er gjort ifra Sektor HS i plangruppearbeidet med arkitekten synes godt ivaretatt i dette alternativet. De andre alternativene har beskrevet løsninger der det har vært lite tilrettelegging for brukergruppen med kognitiv svikt, og disse er det derfor gått vekk ifra. Et alternativ beskrev en løsning med bruk av taket på ambulansestasjonen til omsorgsboliger, men dette resulterte i stor høydemessig forskjell mellom byggene og visse driftsmessige utfordringer. En gikk derfor vekk fra å benytte stasjonsbygningen til omsorgsboliger, men det vil i forbindelse med dette bygget legges til rette for at en kan bygge ordinære leiligheter oppe på ambulansestasjonen. Alternativ B2 forutsetter hovedsaklig bebyggelse i to etasjer. Boliggruppe A og B på 1. etasje, boligruppe C i 2. etasje. Vi ser for oss at bygningsmassen blir delt opp i flere mindre Side26

27 bygningsvolumer som samles til ett tun. Anlegget skal tilpasses omkringliggende bygninger i størrelse og høyde. Boligruppe A og B er organisert på ett plan som to klart definerte fløyer med fellesrom A og B i midten. Hovedinngang, hovedtrapperom ligger med en sentral inngangsplass henvendt mot Selbu sentrum. Vaktrom, dokumentasjonsrom og andre birom er organisert som en kjerne for å ivareta muligheter for vandreruter for personer med kognitiv svikt. Fellesrom for begge boliggruppene ligger ut mot sansehagen. Fellesrommene innredes med fleksible veggløsninger får å kunne åpne opp mellom de to arealene, slik at det kan åpnes ved større arrangementer. Boliggruppe C ligger i 2 etasje. Fellesrom C legges i midten med mulighet for takterrasse over fellesarealene i 1. etasje. Slik planene foreligger nå er det vist 7 leiligheter for boliggruppe C (en ekstra i forhold til romprogram) Dette må bearbeides i videre arbeid. Vi ser for oss at det bygges kjeller under deler av anlegget for å ivareta behov for personalgarderober, boder og tekniske rom. På den måten utnytter man arealet et en god måte. Sansehagen ligger sydvendt på samme nivå som 1. etasje. Øvrig uteareal sør for bygningene vil planeres for å ta opp høydeforskjellen ned mot veien. Dette arealet kan opparbeides med mindre terrasseringer dersom det er behov for mer uteoppholdsareal. Alternativ B2 gir mulighet for et ev. byggetrinn 2 på samme tomt, sør for det bygget som nå skal settes opp. Omsorgsboliger skal, etter anbefalinger fra Husbanken, tilrettelegges for personer med demens, men det skal sørges for nødvendig tilpasning til de ulike målgruppene som har behov for heldøgns helse og omsorgstjenester. Veilederen fra husbanken beskriver også at hvor tettere et bomiljø er, jo viktigere er det at antallet i bogruppen ikke er for stort. Har man boenheter som bokollektiv (hver leilighet på 28 kvm), er det viktig at det ikke blir for mange boenheter i hvert bokollektiv. Hvis man har boenheter som bofellesskap (40 kvm) sier veilederen at antall boenheter kan være fra 8-15, men at dette er avhengig av brukergruppe. Her ser sektor helse og sosial at for den brukergruppen vi har som målsetning å yte tjenester til i dette bygget vil være mennesker med behov for heldøgns pleie og omsorg. Personer med kognitiv svikt har størst utbytte med boenheter med maksimum 6-8 beboere, og dokumentasjon taler for at små, tilrettelagte beboertetthet har gunstig effekt på personer med kognitiv svikt. Det blir oversiktlige enheter med hjemlige miljø (Innovasjon i Omsorg NOU 2011:11, Helse og omsorgsdepartementet, 2011). Ut fra dette ser sektor helse og sosial at det er mest hensiktsmessig å bygge 6 boenheter i et bofellesskap. Det vises at små boenheter gir bedre og oversiktlig boforhold for de som skal bo der. Hvis det blir uoversiktlig bomiljø kan det resultere i utfordrende atferd, usikkerhet hos bruker og uforutsigbarhet. Dette vil bidra til at brukerne kan ha større behov for oppfølging og for kommunen kan det resultere i at det må være mer personellressurs tilgjengelig i perioder. Dette kan hindres ved mindre og oversiktlige bomiljøer. Mennesker som har behov for bolig som er fysisk tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede er aktuelle beboere til omsorgsboliger. For å kunne yte best mulig tjenester etter BEON- prinsippet (Best effektive omsorgsnivå) ser man nytten av å ha boenhetene tett sammen, slik at man kan utnytte tjenesteyterne på tvers av boligkompleksene. Side27

28 Side28

29 Selbu kommune Sak 2008/ / THOENG Dok:16255/2012 Referat fra drøftings- og informasjonsmøte med Hovedtillitsvalgt og Hovedverneombud om romprogram og byggeprogram for nye omsorgsboliger Møtetidspunkt: kl Sted: Formannskapssalen Deltakere: Hovedverneombud Berit Kristine Stø, Hovedtillitsvalgt Kari Krogstad, Solrunn Hårstad fra HS og Bjarne Lamøy og Thomas Engan fra BU. Thomas, Solrun og Bjarne redegjorde for prosessen så langt med politiske vedtak, utarbeidelse av byggeprogram og romprogram, og utforming av skisseprosjekt der arktitektkontoret Eggen nå er engasjert til å bistå kommunen. Romprogram og byggeprogram skal behandles i AMU 28.11, HUHS 10.12, FS og KS Det er gjennomført 3 plangruppemøter med deltakere fra HS og BU sammen med arkitekt, og det har vært vurdert 4 alternative utforminger av omsorgsbygget. Det alternativ som en nå har samlet seg om er betegnet som B2. Her er 12 boenheter på 28 m2 plassert på bakkeplanet og 6 boenheter på 40 m2 i 2. etasje. Solrunn redegjorde for funksjonalitet i dette alternativet, og kommenterte også fordeler og ulemper med de andre alternativene. Alternativet gir mulighet for et byggetrinn 2 på tomta. HVO og HT kommenterte at de ikke hadde vært involvert i utarbeidelsen av selve byggeprogrammet eller selve prosessen, og at det med bakgrunn i det ikke er helt enkelt å komme med konkrete tilbakemeldinger i møtet. I forhold til alternativ B2 så støttet de å gå videre med dette i konkretiseringen av romprogrammet. De stilte allikevel spørsmål med hensiktsmessigheten med å ha de store leilighetene i 2. etasje når disse er de som er best egnet for rullestolbrukere. HVO og HT var også opptatt av rom for ansatte i bygget, og plassering av boder for beboerne. Begge pekte på viktigheten av mulighet for involvering også når prosjektet går inn i detaljprosjekteringen. Viktigheten av helhetlige vurderinger for all bygningsmasse som betegnes som omsorgsboliger og eldreboliger i forbindelse med et ev. byggetrinn 2 ble også satt fokus på fra HT og HVO. Thomas Engan, ref Side29

30 " " QM B T T IPW FEJ OOHB OH XD " HB S E # " XD S FOI T L Z M M F EPL VN W B L U CS B OO PH B NCVM B OT FT FOU S B M # " " # G FM M FT " G FM M FT # VU W S NOJ OH T U S B QQ # T B OT FIB HF VU W S NOJ OH T U S B QQ # # 4&-#6,0..6/& 0.403(4#0-* (&3 1"/ &5 "4 + & "5 #. 4 " Side 30

31 Side31

32 31,7 m 2 31,7 m 2 31,7 m 2 31,7 m 2 31,7 m 2 31,7 m 2-1,13 31,7 m 2 31,7 m 2 31,7 m 2-1,47 31,7 m 2 56,2 m 2 57,1 m 2 31,7 m 2 31,7 m 2 Brann/ambulanse -2,88 SELBU KOMMUNE - OMSORGSBOLIGER SITUASJONSPLAN - ALT.B2 MÅL 1:500-2,88-2,78-2,5-2,4 SA Side32

33 Selbu kommune Seksjon sekretariat, informasjon og arkiv Notat Til: Inga Johanne Balstad Fra: Bjørg Astrid Larsen Sak nr: Dato: 2008/ /H41/BJOLAR Dok:14485/ Uttalelse fra Råd for eldre og funksjonshemmede - bygging av nye omsorgsboliger Råd for eldre og funksjonshemmede behandlet i sitt møte sak PS 25/12 : Nye omsorgsboliger byggeprogram og prosjektframdrift.: Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede Sektorsjef Thomas Engan orienterte hva som har skjedd i saken og fremdrift. Forslag fra Råd for eldre og funksjonshemmede: Råd for eldre og funksjonshemmede anbefaler bygging av 6 leiligheter på 28 kvm og 12 leiligheter på 40 kvm Votering: Råd for eldre og funksjonshemmede anbefaler bygging av 6 leiligheter på 28 kvm og 12 leiligheter på 40 kvm. Enst. Innstilling i Råd for eldre og funksjonshemmede Råd for eldre og funksjonshemmede anbefaler bygging av 6 leiligheter på 28 kvm og 12 leiligheter på 40 kvm. Kopi til: Thomas Engan Side33

34 Selbu kommune Arkivkode: H41 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Thomas Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede Formannskapet Kommunestyret Nye Omsorgsboliger - byggeprogram og prosjektframdrift Vedlegg: Særutskrift - Nye Omsorgsboliger og brann/ambulansestasjon Byggeprogram Omsorgsboliger august 2012 Skisse for leiligheter i Omsorgsbygg Kostnadsskisse Omsorgsboliger Byggekostnader Omsorgsboliger Skisseprosjekt, tilbud Eggen Arkitekter Rådmannens innstilling Det framlagte byggeprogram med anslag for byggekostnader og husleie for nye omsorgsboliger godkjennes og legges til grunn for det videre arbeidet med prosjektet. Det samme gjelder foreslått framdrift. Side34

35 Saksopplysninger Det vises til vedtak i kommunestyret om at utforming av brannstasjon og omsorgsboliger skal legges fram i første kommunestyremøte høsten Det ble lagt fram sak om dette i formannskapsmøte 4.09, der vedtaket ble at saken for brannstasjonens vedkommende ble sendt tilbake til administrasjonen med beskjed om å legge fram forslag til reduksjon i romprogrammet tilsvarende kr ,-. Romprogrammet for brannstasjonen ble behandlet på nytt i formannskapet For omsorgsboligene følger vedlagt denne saken de saksdokumenter som ble lagt fram til formannskapsmøte Vurdering Eggen arkitekter er engasjert for å kvalitetssikre byggeprogrammet og utarbeide et skisseprosjekt for omsorgsboligene. Framdriftsplanen fra arkitektkontoret gir anvisning på at anbudskonkurranse kan gjennomføres i 1. tertial Byggefase foreslås i perioden oktober 2013 til oktober Den framlagte romplan for omsorgsboligbygget beskriver 6 boenheter på 40 m2 og 12 boenheter på 28 m2. En endring der en bygger 12 boenheter på 40 m2 og 6 boenheter på 28 m2 vil gi en økning i byggets totale areal, og følgelig også en økning i gjennomsnittlig husleie dersom prinsippet om dekning av kostnadene skal opprettholdes. Kommunestyrevedtaket fra mai gir også åpning for å bygge 8 x 2 boenheter, og dette vil kunne gi som resultat et billigere bygg da det blir mindre fellesareal pr boenhet. Hvor mange boenheter som blir 40 m2, og 28 m2, vil ha betydning. Husbankens anbefalinger er imidlertid at antallet boenheter som «samles» om ett fellesareal ikke bør overstige 6. Side35

36 Selbu kommune Arkivkode: H41 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Thomas Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 93/ Nye Omsorgsboliger og brann/ambulansestasjon(stasjonsbygg) Vedlegg: Byggeprogram Omsorgsboliger august 2012 Byggeprogram Brannstasjon august 2012 Plantegning 1. etasje brann/ambulanse Plantegning 2. etasje brann/ambulanse Skisse for leiligheter i Omsorgsbygg Kostnadsskisse Stasjonsbygg Byggekostnader stasjonsbygg Kostnadsskisse Omsorgsboliger Byggekostnader Omsorgsboliger Holtes kalkulasjonsnøkkel, forvaltning, drift og vedlikehold Rådmannens innstilling Den framlagte romplan og kostnadsberegninger for stasjonsbygget godkjennes. Vedlagte byggeprogram med anslag for byggekostnader og husleie for nye omsorgsboliger godkjennes og legges til grunn for det videre arbeid med prosjektet. Det etableres et nødstrømsanlegg i tilknytning til stasjonsbygget/omsorgsboligene. Behandling i Formannskapet Forslag fra formannskapet: 1. Saken sendes tilbake og fremmes på nytt for formannskapet den Saken legges fram med reduksjon av romprogram og standard for brannstasjon i størrelsesorden 1 million. Konsekvenser av en slik reduksjon belyses. 3. Etablering av nødstrømsanlegg må tas inn i planene. 4. Rådmannen bes om å kontakte Helse Midt for å vurdere flytting av bad inn på soverom for ambulanseenheten. Evt. økt kostnad i den forbindelse, må dekkes av leietaker gjennom økt husleie. Votering: Side36

37 Rådmannens innstilling fikk 0 stemmer og falt Formannskapets forslag vedtas. Enst. Vedtak i Formannskapet Saken sendes tilbake og fremmes på nytt for formannskapet den Saken legges fram med reduksjon av romprogram og standard for brannstasjon i størrelsesorden 1 million. Konsekvenser av en slik reduksjon belyses. 3. Etablering av nødstrømsanlegg må tas inn i planene. 4. Rådmannen bes om å kontakte Helse Midt for å vurdere flytting av bad inn på soverom for ambulanseenheten. Evt. økt kostnad i den forbindelse, må dekkes av leietaker gjennom økt husleie. Side37

38 Saksopplysninger Det vises til vedtak i kommunestyret om at utforming av brannstasjon og omsorgsboliger skal legges fram i første kommunestyremøte høsten Det legges med dette fram byggeprogram for begge byggene. Kostnadsberegninger samt skisser legges også fram. For stasjonsbygget er en ved hjelp av egen prosjektkompetanse kommet langt i forprosjekteringen og utarbeidelse av grunnlag for anbudskonkurranse. For omsorgsboligene er det nødvendig å kjøpe ekstern kompetanse for å få gjennomført et forprosjekt. Dette er nødvendig bl.a for å ta høyde for den teknologiske utvikling innen helse og omsorgsområdet. Det taes i september kontakt med arkitektkontor for å få gjennomført det. Avtalen med Helse Midt tilsier at stasjonsbygget (ambulansedelen) må være ferdig senest I henhold til kommunestyrevedtaket fra mai i år skal det taes sikte på ferdigstillelse av omsorgsboliger i løpet av Det anses som fordelaktig å gjennomføre en felles prosjekt- og bygge/anleggsperiode for begge byggene. Følgende framdriftsplan skisseres: Politisk behandling og godkjenning av byggeprogram, kostnadsberegninger og finansiering: o Formannskapet: 4.09 o Kommunestyret: o Arbeidsmiljøutvalget: 3.10 Utarbeidelse av forprosjekt og grunnlag for anbudskonkurranse i september/oktober Anbudskonkurranse i november/desember Valg av totalentreprenør; politisk behandling i januar Byggeperiode 2013/2014. Vurdering Økonomi Stasjonsbygg: Prosjekteringen av stasjonsbygget har resultert i et totalt arealbehov på 795 m2, derav 579 m2 til brannstasjon. Kostnadsberegningene viser nå en total byggekostnad på kr ,-, noe som er en økning på ca 10% i forhold til det som ble lagt fram til politisk behandling i mai. Årsaken til differansen er å finne i at arealet er økt noe som følge av detaljplanlegging samt prisstigning. En kostnad på omlegging av høyspent er også tatt med, noe som ikke var gjort til behandlingen i mai. Denne omleggingen følger av gjeldende reguleringsplan for området, og er slikt sett ikke direkte relatert til bygget. Økonomi Omsorgsboliger: De foreløpige beregningene for omsorgsboligene viser en gjennomsnittlig husleie pr boenhet på i underkant av kr 8.000,- pr mnd. Dette er bortimot dobbelt så høy leie som i eksisterende omsorgsboliger, men ikke ulikt det som er av leie av omsorgsboliger i f.eks Stjørdal. Det bør også vurderes om ikke husleia på eksisterende boliger bør justeres noe i fremtidige budsjetter. Side38

39 Det forutsettes for omsorgsboligene at en oppnår fullt tilskudd pr boenhet via Husbanken. Generell vurdering: Dette er et stort og til dels komplekst byggeprosjekt med store investeringsbeløp. Det er helt klart en utfordring å være konkret nok på økonomi og driftskonsekvenser så tidlig i prosjektfasen. Holtes kalkulasjonsnøkkel legges til grunn for å beregne arealkostnader for de forskjellige byggkategorier. Spesielt for omsorgsbygget er det en viss usikkerhet om hvorvidt arealkostnadene er stipulert høyt nok mhp «smarthusteknologi» mv. Som det framgår av vedleggene har vi ved bruk av den nevnte kalkulasjonsnøkkelen benyttet kategorien «lav standard». Fra Sektor Helse og Sosial forutsettes at drift av det nye omsorgsbygget ikke skal medføre negative driftsmessige konsekvenser i forhold til bemanningsbehov. En forutsetning for at en unngår negative driftskonsekvenser for øvrig, er at prinsippet om selvfinansiert prosjekt følges fullt ut, jf KS vedtak I vedlegget «Kostnadsskisse Omsorgsboliger» er vist en årlig negativ driftskonsekvens på ca kr ,- dersom husleie settes til maks kr 5.500,- pr måned. Som det framgår av vedlegget, viser beregningene at en husleie på ca kr 8.000,- er nødvendig for å oppnå selvfinansiering. Det er vedlagt skisser over hvordan leilighetene på henholdsvis 28 og 40 m2 kan se ut. Det foreligger pr i dag ikke skisse over hele bygget på 3x6 leiligheter. Dette vil komme som en del av forprosjektet. Holtes kalkulasjonsnøkkel for Forvaltning, Drift og Vedlikehold for kontorbygg er vedlagt sakspapirene. Denne er inndelt i lav, middels og høy standard. Lav standard viser en sum årlige FDV-kostnader pr m2 på kr 515,-. Vi har i våre kalkyler lagt oss lavere enn det, kr 400,- pr m2 for omsorgsbygget og kr 170 pr m2 for stasjonsbygget. Dette har sammenheng med at for omsorgsbygget skal leietakerne selv betale for strøm og renhold på egne leiligheter i tillegg til husleia. Forvaltning, drift og vedlikehold av fellesareal forutsettes dekket av husleia. Stasjonsbygget er et enklere bygg å drive renhold i. I leieavtalen med Helse-Midt kommer det også frem at en del av FDV-kostnadene skal dekkes av leietaker for ambulansearealet. Generelt er det viktig å ikke undervurdere kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold, selv om det på nye bygg ikke forventes de store vedlikeholdskostnadene de første årene. Administrasjonen vil høsten 2012 utarbeide en vedlikeholdsplan for alle kommunale bygg. Denne skal rulleres hvert år, og legges til grunn ved hvert års rullering av økonomiplan. Vedlikeholdsplanen vil også omhandle stasjonsbygget og omsorgsboligene. Nødstrømsaggregat: De siste tiders orkaner, nedbørsmengder og stormer med påfølgende svikt i strømforsyning over lengre perioder flere steder i landet, har aktualisert bygging av nødstrømsanlegg. Det er aktuelt å etablere et slikt anlegg i forbindelse med bygging av stasjonsbygg og omsorgsboliger. Dette vil kunne forsyne viktige samfunnsfunksjoner i en krisesituasjon, slik som rådhuset, eldresenter, butikk, bensinstasjon, e-verksbygningen m.m. Hvordan kostnadene med et nødstrømsanlegg skal dekkes inn må drøftes nærmere med Selbu Energiverk AS. Plassering av anlegget vil framgå av den videre prosjektering av byggene. Side39

40 BYGGEPROGRAM OMSORGSBOLIGER Omfanget av byggeprogrammet må tilpasses det enkelte prosjekt. Dersom en ikke har spesielle krav er det heller ikke nødvendig å si noe. 1. GENERELL INFORMASJON Kommunestyret har vedtatt utbygging av nytt omsorgbygg, og gjort følgende vedtak i møte den i sak 29/12: 1. Kommunestyret vil tilrå å legge Alternativ 2 til grunn for det videre arbeid med å etablere omsorgsboliger i kommunen, men vurdere å endre konseptet til utbygging av 3 x 6 leiligheter. 2. Utbygging av omsorgsboliger skal være et selvfinansiert prosjekt. 3. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak utarbeides et detaljert byggeprosjekt som også viser byggekostnader og husleie. 4. Ansatte og deres organisasjoner skal involveres i byggeprosjektet 5. Før endelig beslutning om utforming av bygg med tilhørende konsekvenser for drifta, må kommunestyre få framlagt en ny sak i det frøste kommunestyremøtet høsten Det må tas hensyn til universell utforming (hele vedtaket innhold også pkt.7-13, men disse omhandlet andre forhold enn selve omsorgsbygget) 2. VISJONER OG MÅL... Selbu kommune bygger 18 omsorgsboliger for personer med omfattende behov for helsehjelp (pleie og omsorg). Målgruppe er personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester uavhengig av alder og diagnose, herunder eldre, personer med langvarige somatiske sykdommer, personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne, personer med psykiske og sosiale problemer, personer med rusproblemer mv. Et skille mellom bolig og tjenester vil sikre beboernes rett til å bo her livet ut, samtidig som kommunen kan tilby mer målrettede hjemmebaserte tjenester på en ressurseffektiv måte. Omsorgsbygget skal tilrettelegges for at beboerne skal kunne leve et selvstendig og verdig liv, samtidig som de er sikret å får nødvendig helsehjelp 24 timer i døgnet. I tillegg til at boenhetene sikre et verdig og selvstendig liv, legges det til rette for kollektive løsninger når det gjelder daglige måltider og sosialt samvær. En overordnet målsetting er at de som flytter inn i omsorgsbygget får gode tjenester og opplever trygghet og verdighet. Dette skal søkes oppnådd ved individuelle vedtak om tjenester og et omsorgsbygg som i stor grad tar i bruk smarthusteknologi. På denne måten vil menneskelige ressurser i stor grad nyttes til tjenester og omsorg. Det vil også være personell tilstede på natt. Tjenestene organiseres som hjemmetjenester, og dermed sikres en hensiktsmessig og effektiv ressursutnyttelse. Brukeren vil på sin side ha klageadgang både i forhold til Husleieloven og helse- og omsorgsloven. Hele bygget skal legges til rette for bruk av smarthusteknologi. Dette skal bidra til at beboerne skal mestre hverdagen mest mulig selv ut fra sine forutsetninger. Teknologi skal være et supplement til menneskelig omsorg, og skal bidra til å øke trygghet, selvstendighet og sosial deltakelse. I hele bygget skal det legges til rette for at hjelpemidler kan benyttes og event monteres fast i bygget. Et eks. på dette er at det skal legges innen forsterkninger i tak slik at takheiser kan monteres. 3. PROSJEKT (BESKRIVELSE)... 1 Side40

41 Arkitektektonisk skal bygget gli godt inn i omgivelsene og bygges slik at det fremmet opplevelse av nærhet, oversiktlighet og trivsel. Omsorgsbygget organiseres med 3 seksjoner a' 6 omsorgsboliger i hver. 2 av seksjonene vil hver få 6 omsorgsboliger som BOKOLLEKTIV. Dette er små leiligheter på 28 kvm som inneholder et stort rom for stue/soverom, enkel kjøkkenløsning og eget bad/wc. Den siste seksjonen blir med 6 omsorgsboliger i BOFELLESSKAP. Dette er leiligheter på min. 40 kvm. med eget soverom i tillegg til stue og en kjøkkenløsning utstyrt for at beboeren kan ivareta daglig husholdning/matlaging. Alle leilighetene har ytterdører som vender direkte ut i fellesarealet. Fra hver av de tre fellesarealene skal det være direkte utgang til tilrettelagt uteareal. Beboerne skal kunne bevege seg selvstendig i og mellom leilighet - fellesareal og uteareal. Utearealet skal være tilrettelagt slik at personer kan benytte seg av det på egenhånd uten fare for å gå seg bort. Bygget skal utformes slik at beboerne som er mobile skal kunne oppholde, og bevege seg her uten å være avhengig av at noe låser opp/igjen eller følger dem. Ved å planlegge bo-, fellesog uteareal i sammenheng vil dette bli et stort totalt areal den enkelte beboer kan bruke, samtidig som man beveger seg trygt. Bygget skal planlegges slik at alle boligene har direkte utgang (via fellesareal) til uteområdet. Det skal være mest mulig åpne vindusflater som gir mye naturlig lys inn i bygget samtidig som det sikrer godt utsyn. Det må legges vekt på at bygget får en estetisk utforming som glir inn i omgivelsene. 4. KRAV OG RAMMEBETINGELSER. Husbanken stiller krav til bygging av omsorgsboliger hvor det søkes om statlig tilskudd. Når det gjelder finansiering peker Husbankens veileder spesielt på at: "Omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd i 2012 må være tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi". Om arbeidsmiljøet står det bl.a.: "Arbeidsmiljølovens krav skal ivaretas i sykehjem og omsorgsboliger. Arbeidsmiljøloven gjelder både i sykehjem, pleie- og rehabiliteringsinstitusjoner og i omsorgsbolig med stasjonær bemanning eller hjemmetjeneste". Det stilles krav til bruk av velferdsteknologi, og veilederen sier bl.a.: "Omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd i 2012 må være tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi". Videre står det i samme veileder: "Smarthusteknologi er en samlebetegnelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi som brukes i boliger. Teknologien kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Bruk av smarthusteknologi gir bedre fleksibilitet i boligens tekniske funksjoner, samt tids- og kostnadseffektiv omstilling når det oppstår behov for endringer ved andre brukerbehov. Mange med ulike funksjonsnedsettelser kan ha utbytte av denne teknologien for å få større selvstendighet, trygghet og bedre livskvalitet. Her er kun tatt med noen sentrale og viktige punkter. Imidlertid skal de krav og føringer som Husbankens veileder foreskriver legges til grunn for bygget. Det må være parkeringsplass med ladepunkt for elektriske rullestoler i tilknytning til hver leilighet. På dag/ettermiddag/kveld kan det være opptil 15 biler som kan ha behov for parkering i rimelig nærhet av bygget. Dette er i hovedsak ansatte, pårørende og besøkende. Det må være lett adkomst for ambulanse inn til omsorgsbygget. 2 Side41

42 5. BRUKSKRAV (BESKRIVELSE AV LOKLAENE) I og med at bygget er tenkt lokalisert sammen med to utrykningsetater er det viktig at drifta ikke sjenerer i form av lukt og/eller unødvendig/ubehagelig lyd. Dette er imidlertid ikke til hinder for at de som bor ved omsorgsboligene skal kunne følge med i de aktiviteter som drives ved nødetatene, dette kan være både engasjerende og interessant. Alle omsorgsboligene skal ha utgangsdør rett ut i fellesarealet i sin seksjon, og fra hvert fellesareale skal det være dør rett ut i utearealet. Det skal være enkelt å bevege seg mellom bolig, fellesareal og uteareal. Det skal ikke være nødvendig med assistanse som resultat av at man skal fra ett areal til et annet. Fellesarealene og kjøkken: Fellesarealene skal ta høyde for at daglige måltider inntas her, dvs. det skal være trivelige og tilpassede spisestuemøbler. I tillegg vil dette være treffested for de som bor her og må således ha flere sittegrupper. Konkret skal dette arealet innholde: Stue med plass til de som er tilknyttet enheten og noe besøkende. Spisestue hvor det kan serveres felles måltider for de som har leilighet i seksjonen. Kjøkken utrustet slik at det kan i mot mat fra fjernkjøkken (kok-kjøl) og varme denne opp. Kjøkkenet må også være så godt utstyrt at det kan lages mat i det daglige til de som bor ved seksjonen. Utgang direkte til utearealet Det skal være en felles hovedinngang til bygget som skal romme: Enkel garderobe for personalet (personalet som arbeider her har sin hovedbase i annet bygg rett ved). Må inneholde mindre skap slik at personalet kan låse inn verdisaker som lommebok, nøkler m.v. WC for personell og andre som gjester bygget. Møterom som kan benyttes av hele kommunen Fra hovedinngangen skal det være direkte adkomst til de tre seksjonenes fellesareal. Omsorgsboligene: 12 "omsorgsbolig i bokollektiv" på min. 28 kvm. Boligene skal ha kombinert stue/soverom, bad og enkel kjøkkenløsning. 6 "omsorgsboliger i bofellesskap" på min. 40 kvm. Boligene skal ha stue, bad, soverom og kjøkken beregnet på selvhushold. Alle 18 leiligheter skal ha hver sin eksterne bod som skal kunne låses. Det vises generelt til Husbankens veileder. 6. AREALBESKRIVELSE Omsorgsbygget er først og fremst en samling boliger som er beboernes hjem. Det er her de skal leve sine liv, ha sosial omgang, få besøk, feire sine merkedager, ha mulighet til å være alene, kunne drive med sine sysler/hobbyer osv. Bygget skal derfor først og fremst invitere til nettopp dette. Pene omgivelser bidrar til glede og livslyst. Konkretisert betyr dette at bygget skal tilrettelegges slik at: - Beboerne «føler seg hjemme». - Beboerne skal kunne ha et privatareal som er så godt at de kan leve her uten å måtte delta i fellesskapet. - Beboerne har mulighet til å ta del i et større fellessakp hvis ønskelig. - Beboerne skal kunne motta nødvendig helsehjelp uten at bygget setter noen begrensing for dette. Dette betyr bl.a. at senger, stoler og annet inventar er slik plassert at arbeidsmiljølovens krav om en trygg og god arbeidsplass ivaretas. - Beboere kan bevege seg mellom de tre arealene uten å måtte ha bistand fra personell/andre. - Beboerne skal ha rikelig med areal å bevege seg på, bl.a. med vandreareal ut og inne. 3 Side42

43 - Beboerne opplever at bygget skaper maksimalt trygghet. - Bygget gir god oversikt for både beboere, pårørende og besøkende. - Beboere, pårørende og besøkende bruker bygget uten bistand av personell. Dette betyr effektiv bruk av personell som skal nyttes til å yte nødvendig helsehjelp. - Smarthusløsninger og teknologiske løsninger i størst mulig utstrekning nyttes. Alle som bor i bygget skal på samme måte ha lett tilgang til "vandreruter". Disse kan gjerne omfatte hele bygget, men ikke etableres slik at noen av fellesarealene blir gjennomgangsårer. Vandreruter skal tilrettelegges slik at både inne- og utearealet benyttes. Hele bygget skal være slik utformet at det ikke medfører noen fare for fall i tapper/forhøyninger, eller at man risikerer å gå seg bort. Bygget må få en tiltalene utforming hvor utearealet blir enkelt å benytte og således utgjøre en viktig del av det daglige livet for de som bor der. Det må legges til rette for parkeringsplasser knyttet til omsorgsbygget. Disse er beregnet for besøkende og hjemmetjenesten når de har sine biler med. I tillegg avsettes det plass til HS sin katastrofehenger. Det bør bygges slik at det er mulighet for å utvide med ytterligere 12 (2x6) omsorgsboliger i bofellesskap og eller bokollektiv. En slik utvidelse må skje innen KRAV TIL TEKNISKE LØSNINGER Hele bygget må ha svært god belysning, både inne og ute. Lys, farger og alt som påvirker det visuelt må være slik at det blir best mulig for personer som både kan ha nedsatt syn og hvor orienteringsevnen kan være nedsatt. Husbanken tar dette opp i sin veildere. Når det gjelder brannvern sier Husbankens veileder: "De fleste beboere i omsorgsboliger og sykehjem vil ikke kunne redde seg ut ved egen hjelp hvis det skulle oppstå brann. Det er derfor et krav om risikoklasse 6, jf Plan- og bygningsloven.i tillegg er det krav om boligsprinkling. Brannalarmanlegg skal varsle både med sirene og ved å blinke med lys, i tillegg til alarmmelding til vaktsentral/- brannvesen. Evakueringstid kan bedres ved ledelyssystem.ved bruk av styringssystemer kan kontroll av ledelyssystem automatiseres.ved branndeteksjon må låste dører åpnes for å forenkle evakuering". Det må være lademulighet for elektriske rullestoler i umiddelbar nærhet til den enkelte leilighet ROMPROGRAM Bokollektiv: 12 omsorgsboliger i kollektiv, hver bolig min. 28 kvm. Bofellesskap 6 omsorgsboliger i bofellesskap hver bolig min. 40 kvm. Nettoareal Kommentarer 336 Se veileder 240 Se veileder Boder og terasser 18 boder a`4 kvm 72 Terrasser for hver leilighet Side43

44 Fellesareal Inngang bygget 40 Enkel garderobe for ansatte. Fellesareal med kjøkken (3x60) 180 Kjølerom for mat 10 Felles for to eller flere Gangareal og vandreruter 250 Kombinere Servicerom Dokumentasjonsrom 8 Felles for helebygget, plassering!! Rom nattevakt 12 Felles for bygget. Kan på dag/kveld benyttes til dokumentasjon. Medisinrom? 3 Usikkert om dette er nødvendig Renholdsentral 5 Lagerrom for bygget 20 Skyllerom 5 Felles for bygget Garderober, WC Garderobe, personell og 15 besøkende WC, personell og besøkende 6 Inkl. hc-toalett Katastrofehenger Katastrofetilhenger 30 NB! Ikke avklart plassering. Må ha egen port og plass SUM NETTOAREAL MIN 1340,0 SUM NETTOAREAL MAKS 1507,5 5 Side44

45 2400 Illustrasjon leil A m² 4700 Illustrasjon leil B 40 m² Selbu kommune Nye omsorgsleil Illustrasjon leil type Project number Date Drawn by Checked by Project Number Issue Date Author Checker Scale A102 1 : :27:59 Side45

46 Prosjekt Omsorgsboliger Kostnadsskisse kb INPUTVARIABLER Investering Finans Husleie Ant m2 bygg Kostnad pr m Vedlikehold pr m2 400 Antall boenheter 18 Statstilskudd pr boenhet Ev. avhendelse av eks. bygningsmasse - Ev. egenkapital - Avdragstid, år 40 Rente (dagens flytende + 1 %) 3,9 % Antall nye plasser i nybygg 18 Antall plasser ut fra sykehjem til nybygg 0 Ledige plasser i sykehjem 45 Totalt antall sykehjem/omsorgsplasser i bruk 63 Total kapasitet, sykhjem/omsorgsplasser 63 Maks bostøttebeløp 3100 Drift HS Inntekttap pr plass ut fra sykehjem, mnd Reduserte kostnader pr plass ut fra sykehjem, mnd Ev. utleieinntekt pr ledig plass i sykehjem, mnd - Andre driftskonsekvenser HS - Side46

47 OPPSUMMERING Investering og kostnad Brutto investeringsbeløp Sum statstilskudd Egenkapital - Netto investeringskostnad Årlig driftsvirkning Finanskostnader pr år Vedlikeholdskostnader Driftskonsekvens HS, plasser ut fra sykehjem - Andre driftskonsekvenser, HS - Ev. utleieinntekter, sykehjem - Totale årskostnader Inndekning av kostnader Sum, plasser med husleie 18 Kostnader fordelt pr husleieplass, år Konsekvenser husleie Kostnader fordelt pr husleieplass, mnd Netto mnd-kostnad m/full bostøtte Simulering Maks mulig mnd-husleie pr bruker før bostøtte Økt årlig driftsutgift, Selbu kommune Side47

48 Byggekostnader Omsorgsboliger Basert på Holtes kalkulasjonsnøkkel, normal standard (Pris N er lagt til grunn) Det er gjort en skjønnsmessig arealfordeling mellom byggtypene "boligblokk" og "sykehjem" Byggdel Byggtype Areal BTA Pris N Pris H Total N HS-bygg Boligblokk HS-bygg Sykehjem Byggegrop Arrondering Nye parkeringsplasser Asfaltering Total Side48

49 total H Side49

50 Side50

51 Side51