SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET SAKLISTE. Før møtet blir det informasjon om FARTT-samarbeidet ved styreleder Brit Kværness.

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET SAKLISTE Før møtet blir det informasjon om FARTT-samarbeidet ved styreleder Brit Kværness. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 2/09 08/388 VEDTEKTER FOR INNFØRING AV EIENDOMSSKATT 3/09 08/936 REVIDERING AV FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT - FOLLDAL KOMMUNE 4/09 08/622 OVERGANG TIL DIGITAL KINO ELLER BYGDEKINO 5/09 09/152 ÅRSMELDING 2008 KONTROLLUTVALGET I FOLLDAL 6/09 09/87 SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL

2 7/09 09/74 FRITAK FRA KOMMUNALE VERV - ELLEN GRETE KROKEN 8/09 09/142 OM NYVALG AV KONTROLLUTVALG FOLLDAL, Eva Tørhaug ordfører Brit Kværness rådmann Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl SP kl SV kl

3 Sak 2/09 Sak 2/09 VEDTEKTER FOR INNFØRING AV EIENDOMSSKATT Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 08/388 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 35/08 Formannskapet /08 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Vedlegg: Forslag til vedtekter for eiendomsskatt i Folldal kommune Melding om vedtak sendes til: Bjørn K Skomakerstuen, 2582 GRIMSBU, Eirik Sletten, 2584 DALHOLEN, Ellen Grete Kroken, 2582 GRIMSBU, Eva Tørhaug, 2580 FOLLDAL, Geoservice v/ronny Eftevaag, Kolbjørn Kjøllmoen, 2580 FOLLDAL, Liv Nymoen, 2580 FOLLDAL, Marianne Borkhus Husom, 2584 DALHOLEN, Olav Tallerås, 2584 DALHOLEN, Ove Meisal, 2580 FOLLDAL, Revisjonen, Rolf Ulsletten, 2580 FOLLDAL, sakkyndig ankenemnd m/vara, sakkyndig nemnd v/vara, Stian Tørhaug 2580 FOLLDAL, styringsgruppe/sakkyndig nemnd, økonomikontoret, her Andre dokumenter i saken: INNKALLING TIL MØTE - INNFØRING AV EIENDOMSSKATT KONSULENTDAG - INNFØRING AV EIENDOMSSKATT INNKALLING TIL MØTE OM EIENDOMSSKATT INNKALLING TIL MØTE FOR UTARBEIDELSE AV RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR TAKSERING EIENDOMSSKATT MELDING OM POLITISK VEDTAK - REVIDERT BUDSJETT FOR INNFØRING AV EIENDOMSSKATT I HELE KOMMUNEN INNKALLING TIL ARBEIDSMØTE - RAMMER OG RETNINGSLINJER EIENDOMSSKATT INNKALLING TIL ARBEIDSMØTE - RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR EIENDOMSSKATT INNKALLING TIL ARBEIDSMØTE - RAMMER OG RETNINGSLINJER EIENDOMSSKATT Saksopplysninger: Folldal kommune har tidligere vedtatt å innføre eiendomsskatt i hele kommunen (jf K-sak 34/07: økonomiplan, og K-sak 1/08: videre innføring av eiendomsskatt i Folldal kommune). En utskrivning av eiendomsskatt i kommunen følger reglene gitt i Lov om eiendomsskatt i kommuner ( nr 29) med endringer. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 27

4 Sak 2/09 Rådmannens saksvurdering: Innføring av eiendomsskatt og oppgavene som er knyttet til vedtak i tråd med lovverket, taksering, klagebehandling og innkreving av skatt er omfattende. I Folldal kommune er for tiden arbeidet med å innføre eiendomsskatt organisert som et prosjekt. Prosjektet foreslår at kommunen bruker to sentrale dokumenter som grunnlag for innføringen av eiendomsskatt: - Rammer og retningslinjer for taksering - Vedtekter for eiendomsskatt i Folldal kommune Dokumentene vil supplere lovgivningen, og komme i tillegg til det årlige vedtaket som må fattes om omfanget av eiendomsskatten i kommunen (budsjettvedtaket). Dokumentet som regulerer rammer og retningslinjer for taksering er et arbeidsdokument for sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd, og blir vedtatt av disse (jf 2-2 i vedtektene). I denne saken legges forslag til vedtekter fram til behandling. Det anbefales å ha egne vedtekter, og i Folldal kommune er det kommunestyret som fatter endelig vedtak om overordnede vedtekter i medhold av eiendomsskatteloven. Som utgangspunkt for forslag til vedtekter har prosjektgruppa brukt et utkast utarbeidet av KS for slike vedtekter. Vedtektene vil bidra til å synliggjøre for innbyggerne hvordan arbeidet med eiendomsskatt er organisert i Folldal kommune. Særlig kan det være av betydning å vise sentrale trekk i saksgangen for taksering, siden dette vil berøre mange innbyggere direkte. Folldal kommune har i flere år hatt eiendomsskatt på verker og bruk. Nytt er vedtaket om at det skal innføres eiendomsskatt i hele kommunen. En slik utvidelse av omfanget av eiendomsskatten reiser spørsmålet om alle eiendommene skal takseres eller takseringen skal begrenses til de (nye) eiendommene som blir skattepliktige. KS sitt eiendomsskatteforum har uttalt følgende om dette: Kommuner som utvider eiendomsskatteområdet til hele kommunen må velge mellom en ny alminnelig taksering og taksering begrenset til eiendommene som blir skattepliktige som følge av utvidelsen. Selv om hovedregelen er at alminnelig taksering bare skal skje hvert tiende år, bestemmer byskatteloven 4 første ledd første punktum at kommunestyret under særegne forhold kan beslutte at ny alminnelig taksering skal skje før det har gått ti år. Det følger av lovforarbeidene, Ot. prp. nr 77 ( ) at utvidelsen av eiendomsskatteloven sitt virkeområde er et særegent forhold, jf byskattelova 4 første ledd første punktum. Slik rådmannen ser det vil det være hensiktsmessig å vedta en taksering av alle eiendommer i forbindelse med den forestående hovedtakseringen. Vi har ingen oppdaterte takseringen på verker og bruk, - enkelte verker og bruk har ikke vært taksert siden 1989, noen ble taksert i 1999 og de siste ble taksert i Rådmannens innstilling: Formannskapet anmoder kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Vedtekter for eiendomsskatt i Folldal kommune vedtas slik de foreligger. 2. Ny alminnelig taksering skal skje på alle aktuelle eiendommer i kommunen, også verker og bruk som har vært taksert tidligere. Side 4 av 27

5 Sak 2/09 Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet anmoder kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Vedtekter for eiendomsskatt i Folldal kommune vedtas slik de foreligger. 2. Ny alminnelig taksering skal skje på alle aktuelle eiendommer i kommunen, også verker og bruk som har vært taksert tidligere. Side 5 av 27

6 Sak 3/09 Sak 3/09 REVIDERING AV FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT - FOLLDAL KOMMUNE Arkiv: V06 &00 Arkivsaksnr.: 08/936 Saksbehandler: Torger Høsøien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 96/08 Forvaltningsstyret /09 Forvaltningsstyret /09 Kommunestyret Andre dokumenter i saken: FJERNING EVT. ENDRING I FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT FOLLDAL KOMMUNE SVAR - FJERNING EVT. ENDRING I FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT FOLLDAL KOMMUNE HØRING: LOKAL FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT I FOLLDAL KOMMUNE ANG. HØRING AV FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT I FOLLDAL LOKAL HØRING FORSKRIFT OM UTMARKSBEITE FOR SAU OG GEIT I FOLLDAL HØRINGSUTTALELSE LOKAL FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT I FOLLDAL HØRINGSUTTALELSE LOKAL FORSKRIFT BEITE FOR SAU OG GEIT I FOLLDAL FOLLDAL KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE - LOKAL FORSKRIFT BEITE FOR SAU OG GEIT FOLLDAL KOMMUNE Saksopplysninger: 13, 1. ledd i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål sier følgende: Når kommunen gjer framlegg om det og fylkesmannen har hatt høve til å seia si meining, kan departementet setja forbod mot all beiting eller beiting med visse slags husdyr i nærare oppgjevne skogmarkområde i kommunen i tidsrommet 1. oktober juni eller i ein bolk av dette tidsrommet. Gjeldende Forskrift om beite for sau og geit, Folldal kommune, Hedmark Fylke (FOR ), fastsatt av Landbruksdepartementet 6. august 1969, lyder som følger: Med heimel i 13, 1. ledd i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål, fastsettes at det innen Folldal kommune, Hedmark fylke, skal være forbudt å la sau og geit beite i barskog i tidsrommet 5. oktober 10. juni. Overtredelse av dette forbud medfører straffeansvar. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 27

7 Sak 3/09 Det er nå behov for en revidering av denne forskriften. Bakgrunnen for dette er bl.a. et ønske om større fleksibilitet når det gjelder slippedato på våren, som følge av betydelige endringer siden 1960-tallet med hensyn til utvikling i dyretall på beite, fordelig av dyreslag og ikke minst fôrsituasjon på våren. Tilsvarende revidering skjer nå også i Alvdal og Tynset kommuner. Slik forskriften er i dag er det satt absolutte tider for når beiting er forbudt, noe som ikke gir rom for faglig skjønn når det gjelder slippedato i sesonger med tidlig vår/gode beiteforhold. For å oppnå en viss fleksibilitet er det ønskelig å gi rom for å kunne avvike (dispensere) fra en fastsatt dato for beiteslipp, innenfor visse rammer. Ved å fastsette en forholdsvis romslig normaldato kan man unngå dispensasjonssaker hvert år. Samtidig er det viktig å formalisere muligheten for å kunne gi dispensasjon også ut over den fastsatte datoen. Ved behandling i Forvaltningsstyret var rådmannens innstilling at beitetiden begrenses til 1. juni 1. oktober, med mulighet til å dispensere for tidligere beiteslipp fra 15. mai. Forvaltningsstyret endret/utvidet denne perioden til 10. oktober, og vedtok å sende følgende forskriftstekst ut på høring: Forskrift om beite for sau og geit, Folldal kommune, Hedmark fylke. Med hjemmel i 13, 1. ledd i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål, fastsettes at innen Folldal kommune, Hedmark fylke, skal det være forbudt å la sau og geit beite i barskog og skogreisningsfelter i tidsrommet fra og med 10. oktober til og med 1. juni. Kommunen kan dispensere fra dette forbudet dersom forholdene ligger til rette, dog ikke innenfor tidsrommet fra og med 10. oktober til og med 15. mai. Overtredelse av dette forbud medfører straffeansvar. Samtidig oppheves forskrift om samme av 6. august Gjeldende forskrift omhandler sau og geit spesifikt. Det ble derfor i høringsbrevet bedt om innspill på om man ved revidering av forskriftene burde vurdere om det skal innføres bestemmelser også på storfe, med tanke på potensielt økende omfang av ammeku og kjøttfe på utmarksbeite. Høringsbrev ble lagt ut på kommunehusene og på internett, og ble sendt aktuelle fagorganisasjoner, beitelag m.v., med høringsfrist Rådmannens saksvurdering: Forvaltningslovens 37 omhandler utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte i forbindelse med forskrifter. Med den høringen som nå er gjennomført er denne bestemmelsen ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Samme lovs 38 omhandler formkrav og kunngjøring av forskrifter, og sier bl.a. følgende: En forskrift skal: a) inneholde en utrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Side 7 av 27

8 Sak 3/09 Når praktiske hensyn gjør det hensiktsmessig, kan kunngjøringen begrenses til en kort omtale av forskriften med opplysning om hvor teksten kan fåes eller finnes. Det har kommet inn følgende høringsuttalelser: Sleukampen beitelag, brev datert , uttaler bl.a. følgende: Folldal skogeierlag, brev datert , uttaler bl.a. følgende: Folldal Sau og Geit, brev datert , uttaler bl.a. følgende: Nordre Atndal Bondelag, brev datert , uttaler bl.a. følgende: Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen, brev datert , uttaler bl.a. følgende: Side 8 av 27

9 Sak 3/09 Rådmannen har følgende kommentarer til innspillene: Tidsbegrensninger Alle som har gitt høringsuttalelser er positive til en revidering av gjeldende forskrift. Når det gjelder datoene som er foreslått er det ett innspill som går på at beite bør tillates fra 15. mai, ellers støttes forslaget om 1. juni med dispensasjonsmulighet fra 15. mai. I andre enden er det gitt ett innspill hvor 1. oktober anses som en riktig dato for avslutning av beitesesongen, mens resten støtter forslaget om 10. oktober. Saksbehandlers vurdering er i utgangspunktet at beitesesongen normalt sett bør være avsluttet 1. oktober, både med hensyn til beiteforhold på denne tiden, og av dyrevelferdshensyn. Endringer i dyreholdet med bl.a. fôring med rundballer i eller i tilknytning til utmark gir imidlertid i en del tilfeller rom for lengre utesesong. Alle høringsinnspillene som er kommet fra faglag og næringsorganisasjoner støtter dessuten forslaget om 10. oktober, og denne datoen antas derfor å være riktig for Folldal. Dyreslag Alle høringsinnspillene som er kommet fra faglag og næringsorganisasjoner støtter at beiteforbudet også bør omfatte andre beitende dyreslag enn sau og geit. Ett innspill påpeker at økt beiting for å motvirke gjengroing bør være et mål, et annet nevner positive effekter på kulturlandskap ved økt beite/bruk av utmarka. Ved å la forskriften gjelde også andre dyreslag innebærer dette i realiteten en skjerping, i og med at disse ikke er omfattet av gjeldende forskrift. Utmarksbeite av andre dyreslag som for eksempel storfe og hest har et forholdsvis beskjedent omfang pr i dag, men det er et potensial for vesentlig økning av dette i Folldal. I så Side 9 av 27

10 Sak 3/09 tilfelle har man allerede et virkemiddel til en viss reguleringer av dette, ved å la forskriften gjelde også andre beitende husdyr. På bakgrunn av ovenstående er rådmannens innstilling at foreslått forskriftstekst vedtas med følgende endringer (endringer understreket i kursiv): Tittelen endres til Forskrift om beite for husdyr, Folldal kommune, Hedmark fylke. 1. avsnitt endres til Med hjemmel i 13, 1. ledd i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål, fastsettes at innen Folldal kommune, Hedmark fylke, skal det være forbudt å la husdyr beite i barskog og skogreisningsfelter i tidsrommet fra og med 10. oktober til og med 1. juni. Siste setning endres til Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend, samtidig oppheves forskrift om samme av 16. september Rådmannens innstilling: Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune, kommunestyret, vedtar følgende lokal forskrift: Forskrift om beite for husdyr, Folldal kommune, Hedmark fylke. Med hjemmel i 13, 1. ledd i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål, fastsettes at innen Folldal kommune, Hedmark fylke, skal det være forbudt å la husdyr beite i barskog og skogreisningsfelter i tidsrommet fra og med 10. oktober til og med 1. juni. Kommunen kan dispensere fra dette forbudet dersom forholdene ligger til rette, dog ikke innenfor tidsrommet fra og med 10. oktober til og med 15. mai. Overtredelse av dette forbud medfører straffeansvar. Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend, samtidig oppheves forskrift om samme av 16. september Forskriften kunngjøres i tråd med bestemmelsene i forvaltningslovens Vedtaket har hjemmel i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål 13. Myndighet til å dispensere jfr. forskriftens 2. avsnitt delegeres til rådmannen. Behandling i Forvaltningsstyret : Eirik Sletten (SP) fremmet følgende endringsforslag: Andre setning under pkt. 1 endres til: Med hjemmel fra og med 10. oktober til og med 15. mai. Tredje setning under pkt. 1: Teksten etter kommaet strykes. Avstemming: Rådmannens innstilling med Eirik Slettens endringsforslag ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Side 10 av 27

11 Sak 3/09 Vedtak i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune, kommunestyret, vedtar følgende lokal forskrift: Forskrift om beite for husdyr, Folldal kommune, Hedmark fylke. Med hjemmel i 13, 1. ledd i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål, fastsettes at innen Folldal kommune, Hedmark fylke, skal det være forbudt å la husdyr beite i barskog og skogreisningsfelter i tidsrommet fra og med 10. oktober til og med 15. mai. Kommunen kan dispensere fra dette forbudet dersom forholdene ligger til rette. Overtredelse av dette forbud medfører straffeansvar. Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend, samtidig oppheves forskrift om samme av 16. september Forskriften kunngjøres i tråd med bestemmelsene i forvaltningslovens Vedtaket har hjemmel i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål Myndighet til å dispensere jfr. forskriftens 2. avsnitt delegeres til rådmannen. Side 11 av 27

12 Sak 4/09 Sak 4/09 OVERGANG TIL DIGITAL KINO ELLER BYGDEKINO Arkiv: C34 Arkivsaksnr.: 08/622 Saksbehandler: Jens Jørgen Jensen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/09 Driftsstyret /09 Kommunestyret Saksopplysninger: Bakgrunnen for utredningen er overgangen til digital kino for alle kinoer i landet. Om ca. 1 ½ til 2 år vil det bare bli produsert digital film til kinodrift. Digitaliseringen av norske kinoer er like rundt hjørnet og gjennomføringen kan være i gang i løpet av Alle sider ved overgangen er ikke avklaret ennå, men FILM&KINO har samlet informasjon om fordeler og muligheter ved innføringen av digital kino. Film & Kino sitt fremlegg til kommunene: Vil alle kinoene digitaliseres? Det er ikke et spørsmål om man skal ta i bruk digitalt utstyr eller ei. Snart er film på 35 mm historie, og da vil kinoer som ikke er digitalisert stå uten et filmtilbud. FILM&KINO legger ingen begrensninger i forhold til overgang til digitalt utstyr, men det er selvsagt opp til hver enkelt kino og kommune å vurdere de økonomiske sidene knyttet til om det skal være kinodrift eller ei. Økonomi knyttet til overgangen til digital kinodrift. Det arbeides for å finne en finansieringsmodell som ivaretar det særegne norske kinosystemet, og som vil gjøre det økonomisk mulig for alle kinoene å legge om til digitalkino. I denne modellen ser man for seg at distributørene betaler en andel og at det kommer et offentlig bidrag fra bransjeorganisasjonen FILM&KINO. Det er foreløpig umulig å si noe om hvor stor kinoenes andel blir, men den vil antakelig ligge på rundt 20 prosent av kostnadene. Andelen som blir igjen på kinoen vil kunne fordeles over flere år (antatt 5-8 år). Meningen er at de årlige utgiftene skal ligge på et moderat kostnadsnivå. Et komplett digitalt kinoanlegg antas å koste mellom og kroner per sal, inkl alt utstyr og montering. Det forutsettes at kinoen har akseptabelt lydanlegg, lerret, automatikk osv. Det forutsettes også at det er plass til utstyret, at det er tilstrekkelig med strøm og at ventilasjon er tilgjengelig. Fordeler som kan gi kinoene bedre driftsøkonomi. For å beskrive alle fordelene ved digital kino kan man ikke bare se på kinoprosessen i seg selv. Man må også se på omkringliggende virksomheter, som markedsføring og salg av tilgrensende produkter. Digital kino er ikke bare en forbedring innen kinodrift, men også en helt ny type forretningsvirksomhet med utvidede programmeringsmuligheter og alternativt inntektspotensial. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 27

13 Sak 4/09 Fersk film i hele landet Filmene skal i teorien komme raskere ut til alle landets kinoer, slik at filmene blir vist mer likt i tid. Man er ikke lenger avhengig av hvor mange kopier filmen slippes i og dermed kinoens plass i hierarkiet for når filmen kommer. At små og mellomstore kinoer kan tilby fersk film til sitt publikum, er en stor konkurransefordel. Dette er naturligvis avhengig av kinoenes salkapasitet, men også av distributørenes vilje til bred distribusjon. Foreløpig er avtalene på dette området ikke klare. De mindre kinoene kan også ha ekstra inntekter fordi utstyret kan brukes til mer enn å vise spillefilm. Det er imidlertid for tidlig i prosessen til å kunne si noe sikkert om eventuelle inntekter knyttet til digitaliseringen. Lokalt tilpasset programmering Kinoene betaler for antall visninger. De kan selv programmere filmene slik det passer lokalt uten å tenke på at filmen skal sendes videre. En populær film kan vises så lenge det er behov. Det gir også mulighet til å vise en type film på en bestemt ukedag. For eksempel kan en ukedag settes av til smalere filmer, andre dager til actionfilmer, komedier etc. Dette kan gi en forutsigbarhet som er med på å trekke publikum som ellers ikke går på kino til forestillingene. Nye bruksmuligheter for kinoen. Med digitaliseringen får kinoene nye inntektsmuligheter fordi utstyret kan brukes til mer enn å vise spillefilm. Kinoene kan for eksempel kunne vise lokale produksjoner av alle slag, fra forestillinger i barnehager til film fra et arrangement. Det er også mulig å vise forestillinger fra verdens mest anerkjente operahus, både direkte og i opptak. (Saksbehandler gjør oppmerksom på at disse mulighetene ligger noe fram i tid, når distribusjon skjer via kabel eller satellitt). Flere profesjonelle begivenheter, for eksempel teaterforestillinger og sportsarrangementer, vil nok også kunne trekke publikum til kinoen. På dette området er mulighetene mange, så det er bare å bruke fantasien. Dette åpner for et spennende samarbeid mellom mange ulike aktører. Lavere distribusjonskostnader Med digitaliseringen kuttes distribusjonskostnadene betydelig, fordi den digitale kopien er langt rimeligere å distribuere. For dubbede filmer er forskjellen stor. Der man tidligere måtte ha én versjon for norske stemmer og en annen for originalspråket, kan man i en digital verden programmere språk og eventuell tekst i samme film. Kvalitet på filmen i motsetning til film på 35 mm, som blir slitt og får dårligere kvalitet etter hvert som den brukes, har digital film samme, gode kvalitet hele tiden. Distribusjon av digital film Distribusjon av digital film kan skje på flere måter. Man kan fysisk sende en harddisk med filmen til hver kino, noe som ofte gjøres i dag. På sikt vil man sannsynligvis se at mer av distribusjonen går gjennom bredbåndsnettet eller via satellittoverføring. Mest trolig vil alle de tre distribusjonsformene være i bruk side om side. Gjennomføringstidspunktet Når finansieringsmodellene er klare, teknologien på plass og innholdet tilgjengelig, kan man starte omleggingen. Antakelig er det oppstart i løpet Foreløpig er det ingen som kan si når digitaliseringen er ferdig gjennomført, men det antas å ta inntil to år å montere nytt utstyr i alle salene fra oppstartsdato. (Kilde: Film & Kino) Side 13 av 27

14 Sak 4/09 Statistikk for Folldal kommunale kino. År Samlet besøk Billettinntekter Antall forestillinger Derav norske Besøk norske var et normalår for kinoen, med et gjennomsnittlig besøk på 33 personer. Tallene fra tidligere år (som 2006) viser potensialet kinoen har dersom man får tilgang på mange rikslanseringer og typiske besøksfilmer regnes som et stort kinoår også på landsbasis. Tall fra 2006 som viser antall besøkende i Folldal sammenlignet med de andre kommunene i regionen: Kinobedrift Forestillinger Besøk Omsetning Snittbesøk Røros kommunale kino Alvdal kommunale kino Folldal kommunale kino Stor-Elvdal kommunale kino Tynset kommunale kino Kommunal finansiering av omlegging til digital kino. Utgifter kommunen må bære selv. Oppgradering av utstyr som det forutsettes at kinoene har: Lydanlegg, ventilasjon, strøm etc. Oppkobling av bredbånd og kostnader til forsikring av utstyret. Hvordan kan kommunen betale? - Enten betales en årlig leasingavgift over 6 år - Eller hele kommunens del av finansieringen i år 0 Alle kinoer trenger en projektor og en server. Kommunens kostnader: Leasing / kjøp. Kostnader Årlig Engangsinvestering 1. Leasing 6 år / Kjøp , ,- 2. Lyd og projektorventilasjon ,- 3. Årlige serviceutgifter ,- 4. Dagens driftsutgifter ,- Dette er beregninger eksklusiv moms. Side 14 av 27

15 Sak 4/09 1) De årlige kostnader for kommunen ved leasing; pr år: kr kr Totalt over 6 år kr ,- kr ,-. Finansiering ved kjøp: Total Kr kr Garanti for utstyr opptil 8-10 år. 3) Iflg. Rolv Gjestland i Film & Kino trengs det enkle tilpassinger på vårt lydanlegg fra Med lydtilpassinger og ekstra ventilasjon, vil det komme på under kr ,- 4) Årlige serviceutgifter: kr kr (Dette kan bli noe lavere for en liten kino som har få visninger i året) 5) Lønn, inntekter og utgifter til kino og kiosk. Rådmannens saksvurdering: Alternativ I: Legge ned eksisterende kino og erstatte med Bygdekino Bygdekinoen har rundt 30 norgespremierer hvert år. Det velges ut filmer som når et bredt publikum, men det blir også vist smalere film på enkelte steder som ønsker dette. Bygdekinoen retter seg særlig mot barn og ungdom. Hver kinokveld har som regel to forestillinger, hvorav den ene er for barn. Det kan også arrangeres skolekinoforestillinger, og vises film i tilknytning til festivaler og andre arrangementer utenom det ordinære filmprogrammet. Bygdekinoen viser film på avtalt spillested hver 14. dag. Kostnader: En rimelig ordning med ca. 30 rikslanseringer pr. år og en kostnad pr. spillekveld på kr. 550,- Bygdekinoen sørger for film, kinomaskinist og visningsutstyr. Samlet årlige kostnad på under kr ,- Dagens driftsutgifter på kinoen er som nevnt på kr ,-. (Lønn ,-, drift kino/kiosk inntekter og utgifter). Noen lønnskostnader må påregnes også på bygdekinoløsningen (rigging og billettsalg), usikkert hvor mye dette utgjør. Stillingen som kinomaskinist (20%) utgår i denne løsningen. Organisasjonen har, som ellers, ansvar for å finne annet høvelig arbeid til den som er tilsatt i stillingen. Betingelser for Bygdekinoen: Spillestedet må klargjøre lokalet, sørge for at plakater blir hengt opp, hjelpe til med billettkontroll og opprigging av visningsutstyr. Det forventes også at spillestedet bidrar med lokale markedsføringstiltak. Spillestedet betaler en fastpris på kr 550,- per spillekveld. Dersom de totale spilleinntektene for en spillekveld overstiger kr 1100,-, får spillestedet utbetalt 25% av overskytende. Alternativ II: Tilrettelegge og forberede for et mobilt Digital kinoanlegg Med bakgrunn i vedtatt økonomiplan, K-sak 28/08 hvor Follvang som eiendom ikke er tatt med i vedlikeholdsplanen fra 2010, må en overgang til digital kino i Folldal ta høyde for en flytting til alternative lokaler, dersom ikke annet vedtas. Det digitale utstyret bør være mobilt, slik at det både kan brukes i eksisterende lokaler, men også i framtidig lokale. Dette for å sikre en mobilitet og kontinuitet i driften, med tanke på senere lokalvalg. Ulike hensyn må belyses i en så sammensatt sak. Hensynet til økonomi, arbeidsplasser, opprettholdelse av kultur og fritidstilbud. Ikke minst hensynet til bruk av eksisterende kommunale bygg, gjør dette til en komplisert sak. Vi har i denne saken kun valgt å ta stilling Side 15 av 27

16 Sak 4/09 til om vi skal bli med på overgangen til digital kino, eller om vi søker om å bli med på Bygdekinoordningen. Ved å gå over til digital kino vil Folldal kommune bli med på den teknologiske utviklingen for kinoer, og åpner samtidig for at kinoen på sikt kan benyttes til ulike typer visninger, som direktesendte konserter og fotballkamper. Distriktskinoene vil kunne få filmene like raskt som de store byene, fleksibiliteten øker, og det vil bli enklere og billigere å distribuere filmene, selv om vi foreløpig må basere oss på distribusjon via Posten. Samtidig er det et økonomisk aspekt i dette som Folldal kommune dessverre ikke kommer bort fra. Det vil bli en økt kostnad som må dekkes inn årlig, enten vi velger leasing eller kjøp. Bygdekinoen er et greit og rimelig alternativ for bygder som ikke har egen kino. Antall visninger vil reduseres i forhold til dagens situasjon, samtidig åpnes det for flere visninger per gang (barn og ungdom/voksenfilm). Kommunen vil med denne ordningen miste kontroll over filmprogram og tidspunkt for visning. Dette må igjen vurderes opp mot antall besøkende, som selvsagt vil variere etter filmtilbudet som var et godt kinoår, hadde Folldal kommunale kino et gjennomsnitt på 39 besøkende per film. Årene før og etter har det vært noe lavere, ca 30 besøkende per film. Det kan forventes at besøket generelt vil øke når flere nye filmer også vil komme distriktene til gode umiddelbart. For å komme inn i ordningen med Bygdekino, må kommunen sende en henvendelse om å bli vurdert som spillested. Rådmannens innstilling: Driftsstyret anmoder kommunestyret om å gjøre følgende vedtak: 1. Folldal kommune ønsker prinsipielt å gå inn for fortsatt kinodrift i kommunal regi. 2. Kostnader i forbindelse med overgangen til digital kino legges fram i Økonomiplan Administrasjonen bes utrede framtidige lokaler for kinodrift. Behandling i Driftsstyret : Innstillingen ble vedtatt med 4 mot 1 stemme. Vedtak i Driftsstyret : Driftsstyret anmoder kommunestyret om å gjøre følgende vedtak: 1. Folldal kommune ønsker prinsipielt å gå inn for fortsatt kinodrift i kommunal regi. 2. Kostnader i forbindelse med overgangen til digital kino legges fram i Økonomiplan Administrasjonen bes utrede framtidige lokaler for kinodrift. Side 16 av 27

17 Sak 5/09 Sak 5/09 ÅRSMELDING 2008 KONTROLLUTVALGET I FOLLDAL Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 09/152 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/09 Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding 2008 kontrollutvalg for Folldal Melding om vedtak sendes til: Kontrollutvalg Fjell IKS 2550 OS I ØSTERDALEN Andre dokumenter i saken: ÅRSMELDING 2008 KONTROLLUTVALGET I FOLLDAL Saksopplysninger: Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret. Utvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av kommunens valgte organer (jf 4 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner). For at kommunen skal ha den nødvendige oversikten over aktiviteten i kontrollutvalget er det nedfelt i kommuneloven at kontrollutvalget skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret (jf kommuneloven 77 pkt 6). Kontrollutvalget har nå lagt fram en årsrapport for 2008 med en samlet oversikt over aktiviteten for året Rådmannens saksvurdering: Rådmannen tar årsmeldingen fra kontrollutvalget til orientering. Det har sneket seg inn en skrivefeil i nest nederste linje på side 1: Rådmannen orienterte om varsling den Årsmeldingen er ryddig strukturert og gir et bilde av aktiviteten i forhold til krav gitt i forskrift om kontrollutvalgets oppgaver. Etter rådmannens mening er det naturlig å ta årsmeldingen fra kontrollutvalget inn i kommunens ordinære årsmelding. Rådmannens innstilling: Rådmannen anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2008 tas til orientering. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 27

18 Sak 6/09 Sak 6/09 SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 09/87 Saksbehandler: Lars Nerbø Dahl Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 9/09 Driftsstyret /09 Kommunestyret Vedlegg: Tjenestebeskrivelse: Retningslinjer for salgs- eller skjenkebevilling. Melding om vedtak sendes til: Grimsbu Handel AS v/stian Grøndal Berget 2582 GRIMSBU Lensmannen i Alvdal og Folldal 2560 ALVDAL Securitas AS, postboks 77, 2301 Hamar Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM BEVILLING TIL SALG AV ØL Saksopplysninger: Det er kommet inn søknad om salgsbevilling for salg av øl datert i forbindelse med eierskifte ved Joker Grimsbu. Ny eier er Stian Grøndal Berget, Grimsbu handel AS. Gjeldende lovgiving stiller strenge krav til bevillingshavere. Bevillingssøkeren fyller kravet til bestått kunnskapsprøve om alkohollovgiving. Det er innhentet uttalelse fra Lensmannen i Alvdal og Folldal, som ikke hadde bemerkninger og betenkeligheter omkring søkeren. NAV Folldal har ingen innsigelser mot søkeren. Rådmannens saksvurdering: Det er ikke registrert overtredelser av alkoholloven eller annet lovverk som berører søkeren. Det anbefales å gi bevilling begrenset av lovens maksimaltider i tråd med retningslinjene i alkoholpolitisk handlingsplan for bygda. Dette betyr at det ikke er lov til å selge eller utlevere øl etter kl 20 på hverdager og etter kl 18 på søn- og helligdager. Det er anledning til å gi bevilling inntil 4 år av gangen, og rådmannen foreslår å gi bevilling til Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår Driftsstyret å fremme følgende forslag til vedtak overfor kommunestyret: I medhold av alkoholloven gis salgsbevilling for øl til Grimsbu Handel AS slik det er søkt om. Bevillingsperioden går frem til Alt salg skal foregå innen lovens maksimaltider. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 27

19 Sak 6/09 Behandling i Driftsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Driftsstyret : Driftsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: I medhold av alkoholloven gis salgsbevilling for øl til Grimsbu Handel AS slik det er søkt om. Bevillingsperioden går frem til Alt salg skal foregå innen lovens maksimaltider. Side 19 av 27

20 Sak 7/09 Sak 7/09 FRITAK FRA KOMMUNALE VERV - ELLEN GRETE KROKEN Arkiv: 033 &16 Arkivsaksnr.: 09/74 Saksbehandler: Eva Tørhaug Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/09 Folldal valgnemnd /09 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Ellen Grete Kroken 2582 GRIMSBU Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE VERV - DELER UNNTATT OFFENTLIGHET Saksopplysninger: Ellen Grete Kroken søker om fritak fra sine politiske verv i tidsrommet Søknaden begrunnes med at hun går ut i foreldrepermisjon. Ellen Grete Kroken er valgt inn som 2. kandidat for Folldal Senterparti i kommunestyret. Hun er i også medlem av formannskap, administrasjonsutvalg og regionråd. I tillegg er hun valgt som varamedlem for kommunens medlem i kirkelig fellesråd Ordførers saksvurdering: Kommunelovens 15, pkt. 2 sier følgende om fritak fra kommunale verv: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. På grunn av foreldrepermisjon vil det være vanskelig for Ellen Grete Kroken å skjøtte sine verv; hun bør derfor fritas fra sine verv i tidsrommet Som nytt medlem til kommunestyret rykker 1. varamedlem automatisk opp og blir medlem, det er også automatisk opprykk på lista over varamedlemmer til formannskap og administrasjonsutvalg. Det må velges nytt medlem til regionrådet samt nytt varamedlem til kirkelig fellesråd. Ordførers innstilling: Ellen Grete Kroken fritas fra sine politiske verv i perioden Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 27

21 Sak 7/09 Behandling i Folldal valgnemnd : Ove Meisal (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: Senterpartiet oppfordres til å finne representant til Regionrådet samt vararepresentant til Kirkelig Fellesråd. Ståle Støen (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: Som representant for Regionrådet rykker vara opp, og Senterpartiet bes finne en ny vararepresentant. Senterpartiet bes finne en ny vararepresentant til Kirkelig Fellesråd. Det ble stemt over tilleggsforslagene. Ove Meisals forslag fikk 3 stemmer, Ståle Støens forslag fikk 1 stemme. Innstillingen med Ove Meisals tilleggsforslag ble dermed vedtatt. Vedtak i Folldal valgnemnd : Ellen Grete Kroken fritas fra sine politiske verv i perioden Senterpartiet oppfordres til å finne representant til Regionrådet samt vararepresentant til Kirkelig Fellesråd. Side 21 av 27

22 Sak 8/09 Sak 8/09 OM NYVALG AV KONTROLLUTVALG Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/142 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/09 Folldal valgnemnd /09 Kommunestyret Vedlegg: Brev fra Ståland og Kløvstad om frasigelse av verv e-post fra Dølmo om kontrollutvalget i Folldal To vedlegg til etter behandling i valgnemnda: Brev fra Ståle Støen om kontrollutvalget (08/1093-1) Tjenestebeskrivelse; Rutine for intern varsling av kritikkverdige forhold Melding om vedtak sendes til: Eva Kløvstad, 2580 FOLLDAL, Kontrollutvalg Fjell IKS v/stein Dølmo, Per Magne Ståland, 2584 DALHOLEN Andre dokumenter i saken: FRASIGELSE AV VERV SOM MEDLEMMER I KONTROLLUTVALGET VEDR. PROTOKOLL FRA KONTROLLUTVALGETS MØTE Saksopplysninger: Folldal kommune har mottatt et brev fra to av medlemmene i kontrollutvalget der de trekker seg fra sine verv. Det er Kommunelovens 77 som gir lovhjemmel for valg til, og oppgaver for kontrollutvalget. Videre er det forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (FOR nr 905) som omhandler utvalgets ansvar og oppgaver, samt regler for saksbehandling. Når det gjelder utskifting av medlemmer til kontrollutvalget sier forskriften følgende: 3. Utskifting av medlemmer Kommunestyret eller fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Ved utskifting av ett eller flere medlemmer av utvalget skal det foretas nyvalg av samtlige medlemmer i utvalget. Rådmannens saksvurdering: Rådmannen anbefaler valgnemnda på selvstendig grunnlag å vurdere i hvilken grad denne saken skal behandles for lukkende dører. Etter kommunelovens 31 nr 3 har et folkevalgt organ en begrenset mulighet til å lukke dørene ved behandling av enkeltsaker. Hensynet til personvern er ansett som et selvstendig grunnlag for lukking av dører. I denne saken er det Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 27

23 Sak 8/09 grunn til å anta at det vil bli ført en nærgående debatt om enkeltpersoners personlige egenskaper, noe som vil tilsi at det er riktig å drøfte saken for lukkende dører. Uavhengig om organet ønsker å drøfte saken for lukkede dører eller ikke, så gjør rådmannen oppmerksom på at det ikke er lovmessig grunnlag for å unnta saken offentlighet (jf Offentleglova 14 a). Medlemmene av kontrollutvalget som nå har frasagt seg sine verv peker på vanskelige arbeidsforhold i utvalget. Rådmannen deltar ikke i kontrollutvalgets møter, og kan følgelig ikke si noe om de konkrete arbeidsforholdene i utvalget. Det er sekretariatet for kontrollutvalget som i tillegg til utvalgets medlemmer har kjennskap til i hvilken grad utvalget fungerer etter hensikten. Sekretariatet har til nå ikke uttalt seg skriftlig om saken som sådan. Folldal kommune har imidlertid mottatt en e-post der det framgår at sekretariatet ikke kjenner seg igjen i påståtte begrunnelser for vedtak fra kontrollutvalget som er referert i leserinnlegg (vedlegg). Rådmannen tar videre til orientering at det i denne saken også har vært diskutert forhold som angår taushetsplikt og offentlighetslov. I denne saken er det viktig å skille mellom såkalt møteoffentlighet og dokumentoffentlighet Kommunelovens 77 nr 8 tilsier at kontrollutvalgets møter holdes for lukkende dører med mindre utvalget ikke selv har bestemt noe annet. Dette betyr at hvert enkelt medlem av utvalget har underskrevet på at de skal bevare taushet om det som foregår i møtene, herunder innholdet i debatten som foregår. For dokumenter som har det offentlige (f eks kommunen) som adressat gjelder reglene i offentlighetsloven når det gelder om disse skal gjøres allment tilgjengelige eller ikke. Hovedregelen er at alle saksdokument, journaler og lignende register er åpne for innsyn (jf 3). Som saksdokument regnes alle dokument som er kommet inn til eller lagt fram for et organ, eller som organet selv har opprettet (for unntaksregler se offentlighetsloven 4). Unntak fra hovedregelen om meroffentlighet kan gjelde visse interne dokumenter (jf offentlighetslovens 14), i tillegg gjelder det for opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Dette betyr at dersom et dokument inneholder opplysninger som i utgangspunktet er taushetsbelagte så skal disse skjermes for innsyn. Slike opplysninger er f eks om noens personlige forhold, om såkalte forretningshemmeligheter oa (jf Forvaltningslovens 13). Når et medlem av kontrollutvalget velger å utarbeide et brev på egenhånd som omhandler et forhold som han i utgangspunktet skal bevare taushet om, brytes plikten om å bevare taushet om innholdet i møter som er lukkede (jf kommunelovens 77). Samtidig må kommunen (som mottaker av dokumentet) forholde seg til offentlighetslovens bestemmelser når det gjelder om opplysningene og/eller dokumentet skal være åpent for innsyn eller ikke. Det er kommunestyret selv som velger et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen på sine vegne. Når nå to av utvalgets tre medlemmer har frasagt seg sine verv sier forskriften at det skal foretas nyvalg av samtlige medlemmer av utvalget. Rådmannen minner i denne forbindelse om kommunelovens bestemmelser om hvem som ikke er valgbare til kontrollutvalg: Ordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap, medlem og varamedlem av kommunal nemnd med beslutningsmyndighet (driftsstyret og forvaltningsstyret) og ansatte i kommunen (jf kommunelovens 77 nr 2). Side 23 av 27

24 Sak 8/09 Nye opplysninger etter valgnemndas behandling: Under valgnemndas behandling den kom det fram ønske om å supplere saksopplysningene på følgende punkter: 1. Vedlagt saken legges også brev til kommunestyret fra Ståle Støen om kontrollutvalgets forståelse og oppfølging av kommunelovens 77 nr 5.(saksnummer 08/1093-1). 2. Det ønskes en vurdering av retten til å varsle om kritikkverdige forhold etter Arbeidsmiljølovens 2-4 på den ene side, og taushetsplikten til den enkelte på den andre siden. Til pkt 1: Etter ordinært kommunestyremøte den delte Ståle Støen (SV) ut et brev til kommunestyrets medlemmer og ordfører (brevet er vedlagt). Brevet inneholder påstander om hvordan Støen har opplevd en intern diskusjon i et lukket møte i utvalget. Etter Støens mening bryter kontrollutvalgets flertall med reglene i kommunelovens 77 nr 5. Kommunelovens 77 nr 5 sier: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper med mer. Lovteksten i kommunelovens 77 suppleres av en egen forskrift for kontrollutvalg (hjemlet i lovens 77 nr 10; Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, FOR nr 905). Denne forskriften går inn på kontrollutvalgets oppgaver og ansvar, samt saksbehandlingsregler. I kapittel 6 i forskriften omhandles selskapskontroll: 13. Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. I årsmeldingen fra kontrollutvalget framgår det at utvalget behandlet plan for selskapskontroll for perioden i møte den (sak 05/08). Planen ble enstemmig vedtatt av kommunestyret den (K-sak 16/08). Ut fra de opplysninger som foreligger har kontrollutvalget laget en plan for selskapskontroll i tråd med forskriften. Kommunestyret har godkjent planen for selskapskontroll for perioden. Utover det har sekretæren for utvalget redegjort for hva som står i den godkjente protokollen fra møtet i kontrollutvalget som Støen refererer til i sitt brev til kommunestyret (se vedlegg). Da brevet til ordfører og kommunestyret i Folldal ble mottatt ble Støen muntlig gjort oppmerksom på at dette måtte postføres i tråd med bestemmelsene i offentlighetsloven. Rådmannen gjorde Støen oppmerksom på dette også i et eget notat datert Om forskjellen på møteoffentlighet og dokumentoffentlighet er det redegjort for tidligere i saksframstillingen, og dette gjentas ikke her. Side 24 av 27

25 Sak 8/09 Til pkt 2. I forbindelse med valgnemndas behandling av saken var det også ønskelig at administrasjonen vurderer den enkeltes rett til å varsle om kritikkverdige forhold på den ene siden, og kravet om å opprettholde taushet når slikt løfte er gitt på den andre siden. Folldal kommune har en tjenestebeskrivelse om rutiner for intern varsling av kritikkverdige forhold i Folldal kommune (vedlagt). Tjenestebeskrivelsen er intern, og målgruppen er alle ansatte i kommunen. I arbeidet med vår rutine for varsling av kritikkverdige forhold har vi blant annet brukt KS sin veileder Varsling Hvordan utvikle gode rutiner for varsling i kommuner og fylkeskommuner, Arbeidstilsynets veileder Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, samt Ot.prp nr.84 ( ) om lov om endring i arbeidsmiljøloven. Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med lover eller etiske normer. Eksempler på kritikkverdige forhold kan være: - forhold som kan medføre fare for liv og helse - mobbing og trakassering - korrupsjon - maktmisbruk - underslag, tyveri og økonomiske misligheter - brudd på taushetsplikt - diskriminering Lovendringen med større oppmerksomhet rundt retten (og noen ganger plikten) til å varsle om kritikkverdige forhold som ble hjemlet i arbeidsmiljøloven, er ment å regulere ytringsfriheten i arbeidsforhold. Varsling er ment å være en del av det mer generelle spørsmålet om ansattes ytringsfrihet, som gjelder alle ytringer som arbeidstaker fremmer på egne vegne og som berører virksomheten der arbeidstakeren arbeider. En form for ytringer er deltagelse i politiske eller faglig debatter innenfor eget eller virksomhetens fagfelt. Varsling er en annen og særlig type ytringer om virksomhetsrelaterte forhold. Med andre ord vil ikke faglig eller politisk uenighet anses å falle innenfor det varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven tar sikte på å verne. Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som er nedfelt i Grunnloven 100 og i menneskerettighetene. Ansattes ytringsfrihet er et aspekt av den alminnelige ytringsfriheten. Et ansettelsesforhold reiser særlige ytringsfrihetsspørsmål fordi arbeidsgiver har krav på en viss lojalitet fra sine ansatte. For å overholde lojalitetsplikten kan den ansatte bli nødt til å avstå fra visse ytringer. Når det gjelder forholdet mellom varsling vs kravet til å bevare taushet om opplysninger og/eller saker så behandler lovforslaget (Ot prp. nr 84 ( ) s 23ff) i hvilken grad retten til å varsle kan komme i strid med annen lov: Arbeidstaker vil etter bestemmelsene i 2-4 (i arbeidsmiljøloven) ikke ha rett til å varsle hvis dette er i strid med annen lov. Bestemmelser om taushetsplikt eller andre begrensninger i ytringsfriheten, er spredt i et stort antall bestemmelser i forskjellige lover. I lovteksten er det tatt inn at all varsling skal være forsvarlig (jf 2-4 (2) i arbeidsmiljøloven). Departementet er med andre ord tydelige på at varslingsretten ikke fritar den enkelte for å følge andre lover, - herunder lovfestet krav til å bevare taushet. Side 25 av 27

26 Sak 8/09 For å avklare om det i denne saken er relevant å trekke inn retten til å varsle om kritikkverdige forhold (etter arbeidsmiljøloven), og videre om denne retten til å varsle fritar for taushetsløftet som er gitt, så må kommunestyret først ta stilling til om brevet fra Støen kommer inn under bestemmelsene som gjelder om varslig: Etter rådmannens mening kommer Støens brev til kommunestyret som en ytring om hans opplevelse av hva andre har sagt eller ment i en sak. Da politisk og faglig uenighet ikke kommer inn under bestemmelsene som retten til varsling av kritikkverdige forhold omhandler, mener rådmannen at det ikke er grunn til å forfølge saken som en varslingssak med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Ut fra dette blir heller ikke forholdet rundt brudd på taushetsplikten vurdert nærmere enn det som er gjort ovenfor. Kommunestyret må videre vurdere om det er grunn til å tro at brevet fra Støen understreker det samme som de to andre medlemmene av utvalget påpeker i denne saken; At det er vanskelige arbeidsforhold i kontrollutvalget. Den som er valgt som medlem av et kommunalt folkevalgt organ, har i utgangspunktet plikt til å fungere i vervet ut valgperioden. I kommuneloven 15 nr 2 er det imidlertid åpnet adgang til å frita et medlem for fortsatt tjeneste i vervet på grunnlag av søknad. Avgjørelsen om en eller flere kan fritas fra kommunale verv er skjønnsmessig. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlige helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. I revisjonen av kommuneloven som skjedde i 2008 (med virkning fra ) legges det særlig vekt på tillitsskapende forvaltning. I vurderingene som gis i forbindelse med lovforslaget (Ot.prp. nr 17 ( )) sies det blant annet om kommunestyrets adgang til å velge nytt kontrollutvalg: Kommunestyret kan skifte ut kontrollutvalgsmedlemmer i valgperioden, gjennom nyvalg av hele utvalget (jf kommuneloven 77 nr 3). Det fremgår av forarbeidene (i 2004) at det ble lagt avgjørende vekt på at kontrollutvalget opptrer på kommunestyrets vegne Dette gir kommunestyret mulighet til å kunne skifte ut kontrollutvalgets medlemmer dersom utvalget ikke fungerer etter hensikten Siden det er kommunestyret som har det overordnede kontroll- og tilsynsansvaret (jf kommunelovens 76), så er også kommunestyret ansvarlig for at kontrollutvalget fungerer etter hensikten. Kommunestyret er derfor gitt innflytelse over sammensetningen av kontrollutvalget gjennom en rett til å foreta nyvalg. Rådmannens oppsummering I denne saken har kommunestyret fått seg forelagt et brev fra to av kontrollutvalgets tre medlemmer der de gir uttrykk for at det er vanskelige arbeidsforhold i kontrollutvalget. Videre har kommunestyret, før jul, fått et brev fra den tredje representanten i kontrollutvalget som kan gi inntrykk av at det ikke er stor grad av gjensidig tillit blant medlemmene i utvalget. Rådmannen har ikke gått inn i vurderinger for og imot mulighet til å gi folkevalgte fritak fra sine verv iht kommunelovens 15. I kommunelovens 77 nr 3 er kommunestyrets anledning til - når som helst - å foreta nyvalg av kontrollutvalgets medlemmer synliggjort. (Se også vurderingene som er gjort overfor.) For rådmannen ser dette ut til å være en sak der det primært dreier seg om i hvilken grad kommunestyret mener at kontrollutvalget fungerer etter hensikten. Dersom kommunestyret Side 26 av 27