STYRINGSKRAV OG RAMMER 2017 SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE HF

Transkript

1 STYRINGSKRAV OG RAMMER 2017 SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE HF Sak 09/17 Vedlegg 4 Styremøte 9. februar 2017 Styringsmål 2017 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Økonomisk bærekraft Mål 2017: Mål 2017: Bidra med 32 kliniske farmasøyter i sykehusene ved utgangen av Klinisk farmasi bør også implementeres i psykisk helsevern. Synliggjøre resultater av klinisk farmasi i regionen. Delta aktivt i legemiddel innkjøpsprosessene i Sykehusinnkjøp HF. I samarbeid med helseforetakene monitorere og følge sykehusenes forbruk av legemidler, etterlevelse av vedtak om legemidler fra Beslutningsforum og LISanbefalinger. Videreføre tiltak fra forprosjektet «IKT støtte i Legemiddelkjeden» som på sikt gir en komplett IKTløsning for å understøtte sykehusapotekenes hovedprosesser Drift og investeringer skal samlet ligge innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Nivå på årsresultat og investeringer skal over tid styrke foretakets egenkapital, slik at langsiktighet i planlegging og prioritering av investeringer sikres.

2 Innhold Innhold Overordnede føringer Overordnede mål Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Økonomisk bærekraft Øvrige styringskrav og rammer Prioritering av utviklingsarbeid innen IKT HMN LØ Innkjøp og logistikk Gevinstrealisering og Helseplattformen Beredskap og sikkerhet Sivilt-militært samarbeid Miljø- og klimaarbeid Risikostyring Deltakelse i nasjonale og regionale utredningsarbeid og prosjekter Tildeling av midler Krav til resultat Fordeling av inntekter Investeringsramme Endringer i driftskredittrammen Oppfølging og rapportering

3 1. Overordnede føringer Gjennom styringskrav og rammer gis Sykehusapotekene i Midt-Norge HF et mest mulig helhetlig og samlet styringsbudskap for Overordna føringer og styringsbudskap gitt Helse Midt-Norge RHF i oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller gjelder også for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. Helse Midt-Norge RHF forutsetter at Sykehusapotekene i Midt-Norge HF setter seg inn i disse dokumentene og grunnlaget for disse. Helse Midt-Norge RHF har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. Sykehusapotekene i Midt- Norge HF gir tjenester til befolkningen innenfor sitt ansvarsområde som en del av dette overordnede ansvaret. Helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende overordnede mål: 1. Redusere unødig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2. Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet 4. Økonomisk bærekraft For Sykehusapotekene i Midt-Norge sin aktivitet er de to siste punktene mest aktuelle. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og ressurser som blir stilt til rådighet. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. I møtet med helsetjenesten skal hver enkelt pasient oppleve respekt og åpenhet, få delta i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Pasientene skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester også mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Det skal legges til rette for god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, dette innebærer bruk av tolketjenester når det er behov for det. Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredningsfasen, og når beslutninger tas. Ved videreutvikling av nødmeldetjenesten må det tas hensyn til den samiske befolkningens behov. Følgende nye dokumenter skal legges til grunn for utvikling av tjenesten: - Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter). Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for persontilpasset medisin. Helsedirektoratet Ungdomshelse regjeringens strategi for ungdomshelse Prop. 1 S ( ) Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ( ). - Prop. 12 S ( ) Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ). - Meld. St. 13 ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet

4 Vedtatte strategier og handlingsplaner skal legges til grunn i utvikling av tjenestetilbudet. Nye strategier og planer vedtatt i 2016 er: - Strategi 2030 Fremragende helsetjeneste - Regional plan for psykisk helsevern ( ) - Regional plan for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet ( ) - Regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Midt-Norge Flere av oppdragene som er gitt i oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller til Helse Midt-Norge RHF må gjennomføres på regionalt nivå og omtales ikke i dette dokumentet. Det forutsettes likevel at Sykehusapotekene i Midt-Norge HF medvirker i oppfølgingen når det er nødvendig. Helse Midt-Norge RHF vil i så fall komme tilbake med nærmere informasjon om medvirkning i det enkelte oppdrag. 2. Overordnede mål 2.1 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Helsetjenesten skal videreutvikles slik at pasienter og brukere i større grad får og opplever å få trygg og god helsehjelp. Kvalitetsmålinger, pasientsikkerhetsmålinger og pasienterfaringer må brukes aktivt i utformingen av tjenestetilbudet og i systematisk forbedringsarbeid. Ineffektive metoder utfases. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av kvalitetsog pasientsikkerhetsarbeidet. Kvalitet og pasientsikkerhet er et lederansvar. Aktivitetsplanlegging, bemanningsplanlegging, utdanning, kompetanseutvikling, forskning, innovasjon og opplæring av pasienter og pårørende skal underbygge god og forsvarlig pasientbehandling. Mål 2017 Bidra med 32 kliniske farmasøyter i sykehusene ved utgangen av Klinisk farmasi bør også implementeres i psykisk helsevern. Synliggjøre resultater av klinisk farmasi i regionen. Delta aktivt i legemiddel innkjøpsprosessene i Sykehusinnkjøp HF. I samarbeid med helseforetakene monitorere og følge sykehusenes forbruk av legemidler, etterlevelse av vedtak om legemidler fra Beslutningsforum og LISanbefalinger. Videreføre tiltak fra forprosjektet «IKT støtte i Legemiddelkjeden» som på sikt gir en komplett IKT-løsning for å understøtte sykehusapotekenes hovedprosesser: o Bidra sammen med Helse Midt-Norge Driftssenter logistikk og økonomi (DSLØ) for å avklare om legemiddelkjeden skal tas inn i SAP og hvordan dette arkitekturmessig skal løses. Beslutning om eventuell oppstart skal følge Helse Midt-Norge sin IKT-Styringsmodell o Avklare eventuelt nasjonalt samarbeid på anskaffelser basert på endelig løsningsdesign for IKT-støtte i Legemiddelkjeden. 4

5 o Sørge for at Apotekforeningens prosjekt DIFA (Digital fornying Apotek) som skal erstatte FarmaPro, er samkjørt med andre innføringsprosjekter i regi av Helse Midt-Norge og som skal understøtte «IKT støtte i Legemiddelkjeden». Andre oppgaver 2017: Kvalitet og pasientsikkerhet Bidra med farmasøytisk kompetanse i det regionale pasientsikkerhetsprogrammet. Videreutvikle Integrated Medicines Management (IMM) som metode ved klinisk farmasi og sikre gode læringssløyfer gjennom kompetanseoverføring til samarbeidende helsepersonell. Bidra til realiseringen av spesialisthelsetjenestens samhandlingsoppdrag med kommunene på legemiddelområdet, ved å spre klinisk farmasøytisk kompetanse og sikre helhetlige og sammenhengende legemiddelforløp mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Delta i arbeid med antibiotikastyringsprogram i sykehusene i tråd med Helse- og omsorgsdepartements handlingsplan mot antibiotikaresistens. Helseforetakene har et krav om 30 pst. reduksjon i samlet forbruk av bredspektrede antibiotika i norske sykehus i 2020 sammenliknet med (Målt som disse fem bredspektrede midlene: Karbapenemer, 2. og 3. generasjons cefalosporiner, penicillin med enzymhemmer og kinoloner.) Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal bistå helseforetakene i dette arbeidet gjennom å tilby kompetanse (kliniske farmasøyter) og statistikker/analyser. Delta med farmasøytisk kompetanse i utvikling av aktuelle standardiserte pasient- og pakkeforløp (forløp der legemiddelbehandling har en betydelig rolle). Delta i aktuelle fagledernettverk (hvor legemiddelbehandling har en betydelig rolle). Sykehusapotekene skal utpeke en kontaktperson som holdes orientert om fagledernettverkene. Gjennomføre kunde- og pasientundersøkelser og bruke disse aktivt i utformingen av tjenestetilbudet og i systematisk forbedringsarbeid. Definere kvalitetsindikatorer og benytte disse for å overvåke og dokumentere kvalitet i sykehusapotekene. Implementere felles retningslinjer for brukermedvirkning og enhetlig praksis på systemnivå, jf. styresak 06/17. I oppdragsdokument 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet er nedenstående oppgaver gitt til Helse Midt-Norge RHF. Oppgavene skal løses på regionalt nivå, men kan kreve medvirkning fra helseforetak og sykehus. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal på forespørsel bistå i arbeidet med å gjennomføre disse oppgavene: De regionale helseforetakene skal i samarbeid etablere enhetlige arbeidsprosesser og systematikk for innsamling og analyser av data om forbruk, effekt, sikkerhet og kostnader for legemidler, andre etablerte metoder i Nye metoder og utprøvende behandling (off-label bruk) som gis enkeltpasienter, f. eks. ved bruk av elektroniske kurver, FEST og SAFEST programmet og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Formålet er bl.a. å kunne fase ut metoder som ikke har forventet nytte. Arbeidet skal gjennomføres i dialog med Direktoratet for ehelse og aktørene i system for nye metoder. 5

6 Overgang til faglige likeverdige legemidler. Det vises til Meld. St. 28 ( ) Legemiddelmeldingen - Riktig bruk - bedre helse og Meld. St. 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste Melding om prioritering. Det er et betydelig potensial for bruk av rimeligere, men faglig likeverdige legemidler i spesialisthelsetjenesten, med sikte på at ressurser kan frigjøres til annen/mer pasientbehandling. Et slikt arbeid må hensynta anbefalinger fra Legemiddelsamarbeidet sine fagråd, spesialistgrupper, faglige retningslinjer, budsjettprosesser på ulike nivå, oppfølgingssystemet mellom regionale helseforetak og helseforetak, samt systemer for monitorering av bruk og kostnader knyttet til faglige likeverdige legemidler. De regionale helseforetakene er i foretaksmøte 10. januar 2017 bedt om å arbeide for overgang til rimeligere legemidler. De regionale helseforetakene er bedt om innen 1. juni 2017 å legge fram forslag for Helse- og omsorgsdepartementet til konkrete tiltak for hvordan helseforetakene kan stimuleres til overgang til rimeligere men faglig likeverdige legemidler. Personell, utdanning og kompetanse Motivere og tilrettelegge for at ansatte velger høyere stillingsprosent og helst 100 pst. stilling i samarbeid med organisasjonene, tillitsvalgte og utdanningssektoren. I større grad enn nå tilby nyutdannet helsepersonell hele faste stillinger. Ledelse og kultur Sikre en planmessig satsning på leder- og kulturutvikling som støtter oppunder strategi 2030 og styringskravene for 2017, samt sikrer etterlevelse av ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Det skal legges vekt på et velfungerende arbeidsliv som er preget av åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt. Dette innebærer en god meldekultur som bidrar til utvikling og læring. I arbeidet med å bedre forholdet mellom ledelse og ansatte er det viktig å samarbeide og lære av hverandre, både internt i helseregionene og mellom regionene. Det vises til tidligere krav om å videreføre arbeidet med å bedre pasientsikkerheten og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Helseforetaket bes samarbeide om å øke kunnskapsgrunnlaget, analysere årsaksforhold, utvikle strategier og tiltak, og utvikle felles indikatorer for å måle forbedringer i forholdet mellom ledelse og ansatte, vernetjeneste og tillitsvalgte. Helse, miljø og sikkerhet Det har vært flere hendelser der helsepersonell har vært utsatt for vold og trusler. Dette har tydeliggjort behov for bevissthet rundt omfang av vold og trusler mot helsepersonell, og om hvordan dette håndteres. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å samarbeide med de regionale helseforetakene om å kartlegge omfanget av vold og trusler mot helsepersonell og medpasienter, og hvordan helsetjenestens arbeidsgivere ivaretar forebygging og beredskap for å håndtere vold og trusler som del av HMS-arbeidet. samarbeide med tillitsvalgte og vernetjenesten i arbeidet med å utvikle tiltak for å forebygge og ivareta beredskap for håndtering av vold og trusler 6

7 Forskning og innovasjon For å styrke infrastrukturen innenfor systematisk innovasjonsarbeid er det inngått en avtale med Induct Software AS om innføring av Induct Innovation Management System. Systemet vil være til hjelp i oppfølging og gjennomføring av innovasjonsprosjekter og samtidig senke terskelen for deling av idéer og resultater. Alle helseforetak skal ta systemet i bruk innen 1. juni Innovasjonsrådgiverne ved helseforetakene skal ha ansvar for drift av systemet. Resultater fra gjennomførte prosjekter skal gjøres kjent gjennom publisering av artikler i fagtidsskrifter. 2.2 Økonomisk bærekraft Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Økonomisk bærekraft er nødvendig for å sikre en stabil og forutsigbar drift, utvikle pasientbehandlingen og sørge for handlingsrom til nye investeringer. Det er sentralt at foretaksgruppa har tilstrekkelig kraft til omstilling og fornyelse. Sykehusforetakene i Midt-Norge HF må effektivisere og ha fokus på kontinuerlig forbedring for å bygge en fremtidsrettet og sikker helsetjeneste av god kvalitet for befolkningen i Midt-Norge. God økonomistyring og økonomioppfølging vil være en forutsetning for å nå fastsatte mål, og må fortsatt være en prioritert oppgave. Mål 2017: Drift og investeringer skal samlet ligge innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Nivå på årsresultat og investeringer skal over tid styrke foretakets egenkapital, slik at langsiktighet i planlegging og prioritering av investeringer sikres. 3 Øvrige styringskrav og rammer 3.1 Prioritering av utviklingsarbeid innen IKT Summen av igangsatte prosjekter i den samlede IKT portefølje er omfattende i regionen og utfordrer foretaksgruppens totale ressurssituasjon. Helseplattformens behov skal være førende for hvilke prioriteringer som gjøres i prosjektporteføljen. Regionalt porteføljekontor har ansvaret for koordinering av prosjekter og tiltak. Helseforetakene bes: sørge for at det ikke vil bli anbefalt oppstart av nye aktiviteter før det er gjort en grundig kartlegging av ressursbehovet og tilgangen på ressurser, samt alternative måter å dekke behovet på. Herunder skal en vurdering av funksjonalitet i Helseplattformen på det aktuelle området inngå. Alle nye prosjekt som besluttes igangsatt og eventuelle omprioriteringer av porteføljen skal samkjøres med fremdriftsplanen til Helseplattformen. Utviklingsarbeider som ønskes prioritert som følge av myndighetskrav skal også underlegges denne helhetlige vurderingen. 7

8 3.2 HMN LØ Foretaksgruppa i Helse Midt-Norge skal i løpet av 2017 ferdigstille fase 1 i implementeringen av SAP som en integrert logistikk- og økonomiløsning. Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Møre og Romsdal HF, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF, Helse Midt-Norge RHF og Hemit innførte løsningen i 2016, mens St. Olavs Hospital HF skal ta i bruk løsningen våren Arbeidet med planlegging av fase 2 vil starte i løpet av Foretaksgruppa skal i 2017 intensivere arbeidet med å realisere gevinster av innføringen av løsningen. For å lykkes med dette arbeidet må planene for gevinstrealisering utarbeides i tett samarbeid mellom de lokale innføringsprosjektene og linjeorganisasjonen. Det er det enkelte helseforetak som har ansvaret for at gevinster realiseres. etablere konkrete gevinstrealiseringsplaner for gevinster innenfor hovedområdene avtalelojalitet, effektivisering, kvalitet, system og kompetanse, samt sørge for at det etableres system og rutiner for oppfølging av gevinstrealiseringen i samarbeid med øvrige foretak og driftssenteret LØ (DSLØ) utarbeide gode regionale løsninger for oppfølging og realisering av gevinster innenfor avtalelojalitet bidra til godt samarbeid og utstrakt erfaringsutveksling med øvrige foretak bidra i forbedring og utvikling av løsningen gjennom deltagelse i regionale forvaltningsforum for LØ i samarbeid med øvrige foretak og driftssenteret LØ (DSLØ) utarbeide planer for innføringen av SAP for de resterende forsyningskjedene som inngår i fase 2 av LØ 3.3 Innkjøp og logistikk For å sikre at forsyningen av varer og tjenester til virksomheten skjer med god kvalitet og mest mulig kostnadseffektivt, må helseforetakene og Helse Midt-Norge RHF fortsette forbedringsarbeidet innenfor innkjøp og logistikk. Fra 1.desember 2016 ble de strategiske innkjøperne i Helse Midt-Norge overført til Sykehusinnkjøp HF. Gjennom virksomhetsoverdragelsen ble ansvarsområder og grensesnittene mellom helseforetakene, Helse Midt-Norge RHF og Sykehusinnkjøp beskrevet. Det vil være behov for optimalisering av disse grensesnittene fremover. Gjennom innføringen av felles økonomi- og logistikksystem har Helse Midt-Norge fått verktøy som legger til rette for en mer effektiv logistikk. For å kunne nyttiggjøre seg dette verktøyet må regionen styrke det strategiske arbeidet med logistikk. etablere en tydelig bestillerfunksjon overfor Sykehusinnkjøp HF, herunder sørge for at det settes av kapasitet til å arbeide med avtaleimplementering i helseforetakene delta aktivt i innkjøpsprosesser knyttet til legemidler i Sykehusinnkjøp HF bidra med nødvendig fagfolk inn i innkjøpsprosessene delta i arbeidet med å etablere en strategisk logistikkfunksjon i HMN 8

9 3.4 Gevinstrealisering og Helseplattformen Det vil i 2017 bli iverksatt et omfattende arbeid med å planlegge gevinstrealiseringsarbeid i foretaksgruppen av Helseplattformen i samarbeid med Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU). koordinere sine egne initiativ på gevinstrealisering med Helseplattformens arbeid på det samme området 3.5 Beredskap og sikkerhet Helseforetakene skal ha oppdaterte beredskapsplaner som omfatter systemer for å forebygge, oppdage og varsle hendelser, og systemer for effektiv, koordinert ressursdisponering ved kriser. Planene skal være koordinerte mellom berørte parter og det skal gjennomføres regelmessige beredskapsøvelser. i samråd med den nasjonale beredskapsfunksjonen bistå sykehusforetakene i arbeidet med å opprette og vedlikeholde lokale risiko- og sårbarhetsanalyser for legemiddelberedskap, og sikre lagerhold i henhold til avtale. 3.6 Sivilt-militært samarbeid Spesialisthelsetjenesten er en viktig aktør i det sivilt-militære samarbeidet i Norge. De regionale helseforetakene er i samarbeid med Forsvaret bedt om å revidere og harmonisere Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF). Planverkene skal testes ut i NATO-øvelsen i 2018 hvor Norge er vertskapsnasjon. på forespørsel delta i planleggingen og gjennomføringen av NATO-øvelsen Trident Juncture som skal gjennomføres i Norge i Herunder delta i forberedende samarbeidsøvelser i regionen. 3.7 Miljø- og klimaarbeid sørge for at foretaket er miljøsertifisert i henhold til ISO 14001:2015 og at miljøperspektiv integreres i virksomhetsstyringen utarbeide årlig miljø- og klimarapport etter mal fra Helse Sør-Øst og bistå i arbeidet med å etablere felles miljøindikatorer for innkjøp, energi, klimagassutslipp, kjemikalier og avfall i tråd med utredning om «Indikatorer for ytre miljø i spesialisthelsetjenesten» av delta i utarbeidelse av miljøstrategier i nasjonale helseforetak som Sykehusbygg HF og Sykehusinnkjøp HF, og anvende standardene. delta i arbeidet med å finne et hensiktsmessig felles format for dokumentasjon og rapportering av spesialisthelsetjenestens arbeid med samfunnsansvar 9

10 De regionale helseforetakene er i Foretaksmøteprotokoll 10. januar 2017 gitt følgende oppgave: «Foretaksmøtet viste til de regionale helseforetakenes felles delrapport om legemidler og miljø fra 2015 som inngikk i det nasjonale prosjektarbeidet Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten (Grønt sykehus). Rapporten peker på at det i forbindelse med produksjon i farmasøytisk industri skjer lokale utslipp til omgivelsene av virkestoffer som bidrar negativt i forhold til utvikling av antibiotikaresistens. Dette gjelder særlig i India og Kina. Foretaksmøtet viste til at de regionale helseforetakene bør innhente kunnskap fra det pågående arbeidet i Sverige med å utvikle og sette etiske krav knyttet til innkjøp av legemidler for å motvirke slike skadelige utslipp. Formålet er å utvikle nasjonale systemer for vurdering og oppfølging av krav til etikk og miljø i anskaffelser av legemidler, som sikrer at kravene blir ivaretatt i hele leverandørkjeden.» De regionale helseforetakene er gitt i oppdrag å utvikle nasjonale systemer for vurdering og oppfølging av krav til etikk og miljø i anskaffelser av legemidler, som sikrer at kravene blir ivaretatt i hele leverandørkjeden. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal delta i dette arbeidet. Sykehusinnkjøp HF skal lede arbeidet. 3.8 Risikostyring Det vises til tidligere stilte krav om risikostyring og årlig helhetlig gjennomgang av kvaliteten i virksomheten. I 2016 ble det vedtatt et overordnet rammeverk for risikostyring i foretaksgruppa. Risikostyring skal implementeres gradvis som en integrert del av virksomhetsstyringen identifisere alle risikoområder for å nå Styringsmål 2017 i «plakaten», og sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig leder på riktig nivå. identifisere helseforetakets topp ti risikoer og utarbeide tiltaksplaner for de områder som er forbundet med uakseptable risiko bistå i helseforetakenes risikovurdering av tilberedning av legemidler i sykehus 3.9 Deltakelse i nasjonale og regionale utredningsarbeid og prosjekter delta med personell i arbeidet med nasjonale og regionale utredninger og prosjekter. Helse Midt-Norge RHF har et ansvar for at deltakelse og avgivelse av ressurser i slike tilfeller blir fordelt på de ulike helseforetak ut fra størrelse og faglig kompetanse. Frikjøp skjer iht. regional policy. 10

11 4. Tildeling av midler 4.1 Krav til resultat Det er fortsatt behov for omstilling og tiltak for å frigjøre midler fra drift til investering. Helseforetaket må ha fokus på styring av egen likviditet og sørge for at behovet for kassekreditt til enhver tid blir så lite som mulig. For å generere likviditet til gjennomføring av regionale og lokale investeringer setter Helse Midt-Norge RHF et effektiviseringskrav til helseforetakene. Gjennom dette kravet gis helseforetakene indirekte et resultatkrav. Krav til resultat avhenger av flere faktorer utover effektiviseringskravet, herunder nivå på basisramme, IKT-kostnader, vedlikeholdskostnader m.m. For å kunne gjennomføre ytterligere lokale investeringer kan helseforetakene selv sette resultatkrav ut over kravet som settes regionalt. Det vises til vedtak i sak 05/17 Resultat og investeringsbudsjett 2017 for budsjettert resultat for det enkelte helseforetak. Sykehusapotekene Midt-Norge HF skal i 2017: gå i økonomisk balanse eller med overskudd, både for publikumsdelen og for sykehusdelen. 4.2 Fordeling av inntekter 2017 Tildelingen som er angitt nedenfor gir rammer for den virksomheten foretaket skal gjennomføre i Det forutsettes at beløpet skal ta høyde for samlet lønns- og prisvekst i Kap/post APO Særfinansiering (basisramme) Sum basisramme Sum bevilgning (ihht prop 1 S ( )) Sykehusapotekene Midt-Norge HF får særfinansiert 23,780 mill. kroner til klinisk farmasi i Investeringsramme I henhold til Finansieringsstrategi for Helse Midt Norge er helseforetakene ansvarlige for at virksomhetens drifts- og anleggsmidler til enhver tid er av tilstrekkelig kvalitet til å tilrettelegge for å realisere gjeldende krav knyttet til likeverdig pasientbehandling og pasientsikkerhet. Dette innebærer at helseforetakene er ansvarlig for drift, vedlikehold og oppgradering av eget utstyr og egen bygningsmasse, og helseforetakene kan selv prioritere den interne fordeling av likviditet mellom drift og investeringer for å realisere disse kravene. Dette medfører at helseforetakene er ansvarlige for å identifisere behov for investeringer, samt prioritere hvilke investeringer som fremmes for beslutning i henhold til gjeldende fullmakts strukturer. Helseforetakene bærer risiko knyttet til vedtatte investeringer, og er ansvarlig for at disse gjennomføres innenfor tildelte likviditetsrammer, og at avvik håndteres innenfor helseforetakets økonomiske handlingsrom. Større investeringer skal inngå i 11

12 langtidsbudsjett (LTB) og vedtas i årlig investeringsbudsjett, jf. sak 05/17 Resultat og investeringsbudsjett Endringer i driftskredittrammen De regionale helseforetakene skal drive sin virksomhet innenfor gjeldende driftskredittrammer, samt innrette virksomheten innenfor økonomiske rammer og krav som følger av Prop. 1 S ( ), foretaksmøtet og oppdragsdokumentet for 2017, slik at sørge-for-ansvaret oppfylles og at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid. I Prop. 1 S ( ) er det lagt til grunn en pensjonskostnad på nasjonalt nivå på mill. kroner og en pensjonspremie på mill. kroner. Det er videre lagt til grunn at helseforetakene skal benytte premiefond for å betale mill. kroner av pensjonspremien. Driftskredittrammen reduseres som en følge av differansen mellom pensjonskostnad og premie, samt som følge av bruk av premiefondet med totalt med mill. kroner. Reduksjon av driftskredittrammen vil foretas månedlig med 1/6 fra og med juli 2017 og ut året. Helse Midt-Norge RHF sin andel av justeringen utgjør 742 mill. kroner. Helse Midt-Norge RHF vil derfor få sin driftskredittramme justert tilsvarende, fra 858 mill. kroner til 116 mill. kroner ved utgangen av Helseforetakene har tilgang til driftskreditt i konsernkontoordningen i Helse Midt-Norge. Størrelsen på driftskreditten fastsettes av Helse Midt-Norge RHF. Driftskreditten skal benyttes til å håndtere kortsiktige svingninger i likviditeten. Helseforetaket skal: drive sin virksomhet innenfor en driftskredittramme på 10 mill. kroner pr. 31. desember 2017 Det tas forbehold om at driftskredittrammen kan bli endret gjennom året som følge av endring i pensjon eller endring i Helse Midt-Norge RHF sin driftskredittramme 5 Oppfølging og rapportering Det vises til vedlegg 1 til foretaksprotokoll til Sykehusapotekene i Midt-Norge HF av 10. februar 2017 for samlet oversikt over hva som skal rapporteres til Helse Midt-Norge RHF. Helse Midt-Norge RHF vil følge opp styringsmålene og de gitte oppgaver i dialogmøter med helseforetakene. Rapportering av risikostyringen skal inngå i de etablerte rapporteringsrutiner for måloppnåelse, samt i dialogmøtene mellom helseforetaket og Helse Midt-Norge RHF. I Årlig melding 2017 skal helseforetaket rapportere på samtlige av styringsmål og krav gitt fra eier gjennom året. Frist for innsendelse av styrets årlig melding er 15. februar

13 Mange av styringsbudskapene fra tidligere års styringsdokumenter vil kreve fortsatt oppfølging uten at de er nevnt i årets dokument. Selv om det ikke stilles konkret krav om rapportering på disse områdene vil status for arbeidet kunne etterspørres av Helse Midt- Norge RHF i den faste oppfølgingen av helseforetaket. Det må påregnes at det i løpet av 2017 vil komme supplerende eller nye styringsbudskap. Disse vil bli gitt helseforetakene i foretaksmøter. 13