ÃÆø ±Æ ø ± ø Ÿø ª fiª ø ª æ± ±Æ ; Ú. ê øê

Transkript

1 ÃÆø ±Æ ø ± ø Ÿø ª fiª ø ª æ± ±Æ ; Ú Ãª øê fi± ªÆ ± µ ø ª ÛŒø ±Æ Æ ÔÁ Bergen, juni 2008

2 NNI Rapport nr. 190 Bergen, juni 2008 à ª : Transformasjon av Gamle Betanien til boligformål. Tema: Boliger og luftkvalitet. ±Æ ø ªÆª: Arnold Håland & Beate Hult Ʊ ªµ ø øæ : Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Õø ª ºÆø Det arbeides med et transformasjonsprosjekt for Gamle Betanien sykehus og eiendommen Forskjønnelsen, beliggende i Kalfarveien, Bergen, med formål både boliger og noe kontorareal. Arbeidet ledes av arkitektkontoret Fortunen Arkitekter AS. I forbindelse med dette arbeidet/denne planprosessen har det kommet frem problemstillinger knyttet til områdets luftkvalitet, kontra tema å utvikle boliger i de eldre byggene i dette området. Med ønske om å få løst opp i uklarheter knyttet til tema boliger og lokal luftkvalitet har NNI utarbeidet en rapport som ser på forholdet mellom sentrale og lokale bestemmelser knyttet til tema luftkvalitet og boliger, og til boligutvikling i Bergen sentrum generelt og områdene rundt Store Lungegårdsvann spesielt. Påstand om at det i tiltaksområdet i Kalfarveien er en for dårlig luftkvalitet til at det kan etableres boliger i området synes dårlig fundert og lite nyansert. I det samme by- og landskapsrom rundt Store Lungegårdsvann er det allerede gjennomført transformasjonsprosjekter til boliger (i Strømmen) og det er planer om nye større tiltak med mange boliger som mål, både på Nygårdstangen og i Møllendal, også med Bergen kommune selv som pådriver. Et annet viktig aspekt er at i kommunens egne fremskrivinger av nivåer for svevestøv og NOx (til 2010) for det sentrale gatenettet i Bergen, er ikke området Kalfarlien inne blant de delområder der grenseverdiene overskrides. ºÆø ªÆ: Fortunen Arkitekter AS ±Æ µ ø Æ ±Æ ø ± Û w Besøksadresse: Midttunlia 73, 5224 Nesttun Postadresse: PB 63 NESTTUN, 5852 Bergen Tlf , Fax E-post: post@nni.no,på nettet: ÕÕ ÔÎ ÏÛÓÌÍÈ ±Æ ºª: Flyfoto - Gamle Betanien sykehus og nærområdet ± ±: Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

3 Forord FORORD Det arbeides med et transformasjonsprosjekt for Gamle Betanien sykehus og eiendommen Forskjønnelsen, beliggende i Kalfarveien, Bergen. Arbeidet ledes av arkitektkontoret Fortunen AS. I forbindelse med dette arbeidet/denne planprosessen har det kommet frem problemstillinger knyttet til områdets luftkvalitet, kontra tema å utvikle boliger i de eldre byggene i dette området. Med ønske om å få løst opp i uklarheter knyttet til tema boliger og lokal luftkvalitet ble NNI forspurt av Fortunen AS om å hente ut en del bakgrunnsinformasjon knyttet til temaet samt drøfte Bergen kommune sin rådende strategi, holdinger og vedtak knyttet til boligutvikling i sentrum generelt og områdene rundt Store Lungegårdsvann spesielt. Avslutningsvis er drøftet påstand om at det i dette området er en for dårlig luftkvalitet til at det kan etableres boliger i området. NNI takker Fortunen Arkitekter AS for oppdraget og Siv. Ark MNAL Nils Mannsåker for et godt samarbeid i vårt utredningsarbeid. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

4 Innhold INNHOLD ÔÚ ŸÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÏ ÓÚ fl Õ Œ Ÿ Ÿ fi Õ Œ Õ fl à Ãfl ÃÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÎ 2.1 Lokalisering av planområdet Kort beskrivelse av prosjektet...6 ÌÚ Ã Œ Ÿ Œ ÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚË 3.1 Kilder for nasjonale-, regionale og lokale retningslinjer...8 ÏÚ flõ fl Ÿ fl [ Ÿ fi ÕÃ Õ ŒÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÁ 4.1 Nasjonale retningslinjer Forskrift om lokal luftkvalitet Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)9 4.2 Mulige målkonflikter mellom arealutnyttelse og forskrift om lokal luftkvalitet Lokale mål og bestemmelser i Bergen Mål og strategier...12 ÎÚ À à fl à à fi ŒŸ Õ ÃŒÀ Ú ÕÃflÃÀÕÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÔÎ 5.1 Lokal Luftkvalitet i Bergen Overvåking av lokal luftkvalitet i Bergen Målestasjoner Status luftkvalitet i Bergen Overskridelser av grenseverdier i Bergen...18 ÍÚ fi ŒŸ À Û ÕÃŒflà Ÿ Œ Œ Œ Û Àà Ÿ fl fi«ÿÿ Õ ÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÔÁ 6.1 Målsetning Boliger og oppvekst Hovedstrategier Boligbygging innenfor byggesonen - prioriterte fortettings- og transformasjonsområder Arealpotensialet i Bergen Sentrum...21 ÈÚ À à ŒÀŒ Õ Ÿ ÃÀ À Ÿ Œ ÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÓÓ ËÚ fl Œ fi Ÿ Œ Õ Ã Œ À Õ Œ[ ÃÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÓÌ Studentboliger på Bygarasjen Ørnenkvartalet ved Bygarasjen Transformasjon av boliger i Strømmen, ved Nygårdsbroen Nye boliger ved Møllendal...24 ÁÚ Ô Ú ÕÀ Œ Ÿ Ÿ ÀÕ ŒÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÓÎ Œ Œfl Õ Œ ÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÚÌ Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

5 Innledning 1.INNLEDNING Transformasjon av eldre bygningsmasse er regelmessige prosesser og tiltak i byer og tettbygde strøk. Slike endringer i bruksformål må sees i forhold til generell endring og utvikling i samfunnet, utvikling av byer og tettsteder med nye bo-, nærings- og reisemønstre, samt det faktum at det kan være god samfunnsøkonomi å ta vare på, rehabilitere og transformere eldre bygningsmasse. At infrastrukturen allerede er på plass er også et pre for slike prosjekter. Også i Bergen har mange slike prosjekter ført frem til gode resultater, også i samme by- og landskapsrom som dette prosjektet i Kalfarveien. Transformasjon av eldre bygningsmasse til moderne boliger og boligområder reguleres av en lang rekke forhold, på samme måte som nybygg. Det gjelder både bomiljøet inne og utemiljøet, selv om forholdene i og nær bykjerner er forskjellige fra forstadsområder og småhusbebyggelse i periferien. Lokal luftkvalitet defineres som beskrivelse av kvaliteten i utendørs luft i området der man til daglig oppholder seg. En beskrivelse av kvaliteten vil si angivelse av mengden av ulike stoffer i lufta (SFT). Luftkvalitet er en faktor som det er generelt er stor fokus på, ettersom det i områder med for dårlige forhold kan være helsemessig uheldig å oppholde seg/å bo. Det er derfor satt både nasjonale mål for nivået for en del forurensningskomponenter og det er også i forskrift satt juridisk bindende grenseverdier. Når slike verdier overskrides, skal det med basis i en del premisser, settes i gang ulike tiltak som både gir kunnskap om situasjonen (målinger og overvåkning), samt eventuelle konkrete tiltak for å redusere nivået på de aktuelle forurensingskomponenter. I Bergen har arbeidet med fokus på luftkvalitet i by og tettbygde områder hatt stor oppmerksomhet i lang tid, da byen har en topografi og tidvis klimatiske forhold vinterstid (gjennomgående i den kalde årstid) som kan gi høye konsentrasjoner av for eksempel NO x og svevepartikler (for eksempel PM 10 ). Ut fra dette er det etablert både handlingsplaner og et oppegående overvåkingssystem for de viktige forurensningsfaktorene. Denne prosjektutredningen, knyttet til området Kalfarveien og byggene Gamle Betanien og Forskjønnelsen, har fokus på både nasjonale føringer, lokale føringer og forhold og en kort oppsummering av status for tema luftforurensing i Bergen. Videre har vi med et perspektiv på kommunens praksis og holdninger til nye boliger i sentrum og sentrumsnære strøk og hvorvidt det er lagt føringer eller forbud mot nye boliger knyttet opp mot lokalt forurensningsnivå. Avslutningsvis har vi oppsummert kunnskap om tiltaksområdets lokalisering i forhold til aktuell, lokal forurensning. Fremskrivinger av nivået for sentrale parametre (svevestøv og NOx), hentet fra kommunens nye Handlingsplan for bedre luft i Bergen 2007, for det sentrale gatenettet i Bergen sentrum, viser at tiltaksområdet ligger utenfor delområder som overskrider nasjonale grenseverdier. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

6 Tiltaket lokalisering og beskrivelse 2.LOKALISERING OG BESKRIVELSE AV TILTAKET ÓÚÔ ±µø ªÆ ø ø ± Æ;ºª Den aktuelle tomten, med byggene Gamle Betanien og Forskjønnelsen, er lokalisert henholdsvis ca 50 og 70 meter fra tunnelmunningen for Nordre innfartsåre (Åsaneveien), men ligger noe høyere i terrenget. Samlet areal er på ca 4460 m 2 og området ligger ved Kalfarveien, mellom den gamle stadsporten og bompengeringens stasjon. I kommunedelplanen Fjellsiden sør angis området planlagt delvis som allmennyttig formål, dvs angitt for boligformål. Ú Ô Lokalisering av tiltaket, beliggende langs Kalfarveien, tilhørende kommundedelplan Fjellsiden sør. Kilde: Nasjonal Vegdatabank. Tomten er avgrenset i sørvest av et offentlig friområde, i nordøst av spredt boligbebyggelse (fra rundt 1900), og i nord mot den nyere delen av Betanien sykehus. Innen planområdet ligger også Kalfaret 22, et hybelhus fra ca. 1965, med 25 hybelleiligheter. Den eldste del av Betanien sykehus (Gamle Betanien) ligger i nordvestre del av tomten (Fig. 2 & 3). Oppe i skråningen, mot sør-øst, ligger Forskjønnelsen 4, en trevilla fra 1890 med tilbygg fra ca Bygget er opp gjennom årene også brukt som hybelbygg, pensjonat m.m. Planområdet ligger eksponert mot vest, - med gode solforhold, men også med en del forurensing og støy fra Kalfarveien (og tunnelmunningen til Fløyfjellstunnelen). Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

7 Tiltaket lokalisering og beskrivelse Ú Ó Nygårdstangen, Åsanevegen og Fjellsiden. Ortofoto (Kilde: kart.ivest.no) Ú Ì Eksisterende bygningsmasse i området. Ortofoto (Kilde: kart.ivest.no) ÓÚÓ ±Æ æª µæ ª ª ø Ʊ ªµ ª Planområdet på 4,5 daa vil nyttes til både konsentrert boligbebyggelse (2150 m 2 ), friluftslivsområde (2335 m 2 ), frisiktsoner (90 m 2 ) og fellesområder som avkjørsel (810 m 2 ), gang/sykkelvei(530 m 2 ) samt grøntanlegg (685 m 2 ). Boligbebyggelsen vil ha en høyde på opp til 8 etg, der deler av eksisterende bygningsmasse restaureres/ombygges, i tillegg til påbygg. Vestre del av Betanien beholdes. På grunn av nærhet til trafikal Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

8 Tiltaket lokalisering og beskrivelse støypåvirkning og luftforurensing, planlegges det støytiltak for å sikre akseptable forhold på eksisterende og planlagte bygningsmasse. Ú Ï Avgrensing av planområdet med eksisterende bygningsmasse. Transformasjon er aktuelt for bygningsmassen Gamle Betanien og Forskjønnelsen. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

9 Metoder og kilder 3.METODER OG KILDER Faktagrunnlaget for denne utredningen er hentet fra ulike kilder, så som forvaltningsinstitusjoner via internett eller fra skriftlige kilder. Det har også vært kontakt med relevante plan- og forvaltningsinstanser i Bergen kommune, for eksempel Miljøavdelingen og Helseetaten. ÌÚÔ ºªÆ ±Æ ø ± ø ªÛ٠ƪ ± ø ª ± ±µø ª ƪ ªÆ Informasjon angående bestemmelser på nasjonalt, regionalt og lokalt plan er hentet fra ulike kilder på internett. Tilsvarende er ulike planforslag/reguleringsplaner også med som et informasjonsgrunnlag for vårt arbeid. Bestemmelser er gjennomgående knyttet til nasjonale forskrifter og lokalt til vedtatte handlingsplaner og i reguleringsbestemmelser, for eksempel i kommuneplan og kommunedelplaner. Viktige kilder har vært: ø ± ø ª ƪ ªÆ Lovdata: SFT: Regjeringen: SFT: NILU: Œª ± ø ª ƪ ªÆ Hordaland fylkeskommune: ±µø ª ƪ ªÆ Bergen kommune: Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

10 Nasjonale og lokale mål 4.NASJONALE OG LOKALE MÅL OG BESTEMMELSER ÏÚÔ ø ± ø ª ƪ ªÆ Det er utarbeidet nasjonale mål for å redusere lokale luftforurensningsproblemer slik at menneskers helse blir ivaretatt. I dag overskrides ett eller flere av de nasjonale målene i de fleste større byer og tettsteder i Norge. I tillegg til de nasjonale målene for ulike forurensende stoffer i utendørsluft, er det også utarbeidet juridisk bindende grenseverdier. Disse finnes i kap. 7 i forurensningsforskriften. Det er kommunen som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. ÏÚÔÚÔ ±Æ µæ ± ±µø µ ø ª Forskrift om lokal luftkvalitet er en forskrift til forurensningsloven og følger opp minimumskrav som er nedfelt i tre EU-direktiver (96/62/EF, 99/30/EF og 2000/69/EF). Luftkvalitet og miljø- og helsevirkninger håndteres også ved anvendelse av plan- og bygningsloven (bl.a. i konsekvensutredningsforskriften og byggforskriften) og kommunehelsetjenesteloven Forurensningsforskriftens kapittel 7 Lokal luftkvalitet, stiller minimumskrav til kvaliteten på utendørs luft i Norge for komponentene svevestøv, nitrogendioksid (NO3), svoveldioksid (SO2), bly, ozon, benzen og karbonmonoksid (CO). Kravene gjelder ikke luften i tunneler, parkeringshus og lignende. Forskriften er hjemlet i forurensingsloven. I forskriften stilles det også krav om målinger/beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjonene i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. ÏÚÔÚÓ ±Æ µæ ± æª Æª ø ±Æ ƪ å ±Æ Æª ±Æ µæ ª å Forurensningsloven har en forskrift om begrensning av forurensning, der det i kap. 7 blant annet lyder: Kapittel 7. Lokal luftkvalitet 7-1. Formål Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon. I. Lokal luftkvalitet Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

11 Nasjonale og lokale mål 7-2. Virkeområde Avsnitt I, Lokal luftkvalitet, omfatter stoffene: - svevestøv (PM2,5 og PM10 ), - nitrogendioksid og nitrogenoksider (NO2 og NOX ), - svoveldioksid (SO2 ), - bly (Pb), - benzen (C6 H6 ), - karbonmonoksid (CO), - arsen (As), - kadmium (Cd), - nikkel (Ni), - benzo(a)pyren (B(a)P), som indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner, - kvikksølv (Hg) Grenseverdier for tiltak Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: ± ± ª º º ŸÆª ª ªÆº fl ø ø ª ± ªÆ µæ ºª ªÆ ø ƪ ª ªÆº ª ø ± ±Æ ± ;ª ª ø ƪ ª ªÆº Svoveldioksid 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 350 g/m 3 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår 1 døgn (fast) 125 g/m 3 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår 1. januar januar Grenseverdi for beskyttelse av økosystemet Kalenderår og i vinterperioden (1/10-31/3) 20 g/m 3 4. oktober 2002 Nitrogendioksid og nitrogenoksider 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 g/m 3 N0 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 3. Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen Kalenderår 40 g/m 3 N januar 2010 Kalenderår 30 g/m 3 N0 x 4. oktober 2002 Svevestøv PM Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn (fast) 50 g/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 40 g/m 3 PM januar 2005 Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

12 Nasjonale og lokale mål Bly Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 0,5 g/m 3 4. oktober 2002 Benzen Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 5 g/m 3 1. januar 2010 Karbonmonoksid Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Maks. daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/m 3 1. januar 2005 ÏÚÓ ª ; µ± µ ªÆ ª ± øæªø ß ª ª ± ±Æ µæ ± ±µø µ ø ª I SFTs veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet står følgende; Bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder er et høyt prioritert mål i den nasjonale arealpolitikken. Begrunnelsen er både arealøkonomisk og samlet sett redusert transportbehov ved at det tilstrebes et mer konsentrert utbyggingsmønster som kan bygge opp under kollektivsystemet. Konsentrert utbygging åpner også for muligheten til energieffektive løsninger for boligoppvarming. Fortsatt satsning på bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder kan komme i konflikt med andre målsettinger i arealpolitikken og nasjonale miljømål, som bl.a. forskrift om lokal luftkvalitet. Det er viktig at ny utbygging kombineres med andre tiltak som f.eks. parkeringsrestriksjoner og styrking av kollektivtilbudet, og at planleggingen er helhetlig, for å unngå målkonflikter. Med helhetlig forstås både at planleggingen skjer innenfor et større geografisk område og at flere ulike hensyn søkes ivaretatt samtidig. Dette er en betydelig utfordring som forutsetter at kommunen legger til rette for aktiv deltagelse i planprosessen fra alle berørte aktører. Det innebærer også at flere virkemidler i tillegg til plan- og bygningsloven, bør vurderes. Videre: I Samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-SATP), gitt i rundskriv T5/93 fra Miljøverndepartementet, understrekes det også at ved utforming av boligområder og trafikksystem skal det tas hensyn til statlige normer og retningslinjer for miljøkvalitet. Ved planlegging av nye boligområder og veganlegg bør en søke lokalisering og utforming som ivaretar miljøkvalitet slik at behov for avbøtende tiltak i ettertid unngås. Hvilken strategi det skal legges mest vekt på i planleggingen må vurderes på flere nivåer. Både overordnede kommunale og regionale vurderinger av arealers egnethet til ulike formål, til enkeltsaksvurderinger av fordeler og ulemper ved foreslått arealbruk. (Kilde: Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet, s. 31). Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

13 Nasjonale og lokale mål ÏÚÌ ±µø ª ; ± æª ª ª ªÆ fiªæ ª I vedtatt kommuneplan for Bergen kommune er det tema luftkvalitet omtalt flere steder, blant annet er følgende tatt inn i planen; sitat: På lang sikt vil en arealpolitikk som reduserer transportbehovet og prioriterer miljøvennlige energiløsninger bidra til å redusere utslipp til luft. I kommuneplanens arealdel er dette vektlagt innenfor alle utviklingsområder. Enkelttiltak som bidrar til å redusere utslippene ivaretas gjennom arbeidet med å følge opp kommunens handlingsplan mot lokal luftforurensning og klimahandlingsplan. Dette vil være tiltak rettet mot bla vegtrafikk, vedfyring, piggdekk, havn, akuttiltak, overvåking, varsling og informasjonstiltak. Når det oppstår plankrav for et prosjekt, skal luftforurensing utredes som tema i følgende tilfeller: Nærmere enn 50 m fra veg med en trafikk på mellom og kjøretøyer i døgnet. Nærmere enn 100 m fra veg med en trafikk på mellom og kjøretøy i døgnet. Nærmere enn 150 m fra veg med mer trafikk enn kjøretøy i døgnet. Inntil 300 m fra tunnelåpning på veger med mer trafikk enn og inntil 100 m fra tunnelåpning på veger med mer enn Sitat slutt. Med basis i kommuneplanen er det nylig utarbeidet Handlingsplan for bedre luft i Bergen 2007 (Bergen kommune 2007) der følgende mål og strategier er vedtatt: ÏÚÌÚÔ ; ± Æø ª ªÆ Overordnet mål Ved oppstart med handlingsplanen i 2004, ble det vedtatt at nasjonale mål for luftkvalitet skal legges til grunn for arbeidet med å redusere luftforurensingen i Bergen Overordnet strategi Hovedfokus på årsaker til luftforurensningen Skal luftkvaliteten i Bergen skal bli god, krever det en målrettet og langsiktig strategi for å endre de forhold som skaper forurensing. Hovedstrategien er derfor at tiltak skal rettes inn mot årsakene til luftforurensing i Bergen, ikke symptomene. I et langsiktig perspektiv er det tiltak rettet mot kildene til forurensningene som kan gi varige forbedring av luftkvaliteten. Disse tiltakene vektlegges i planen. Dette ligger også til grunn i Forurensningslovens forskrift om lokal luftkvalitet. Akuttiltak er viktig, selv om det ikke er en del av hovedstrategien Pga variasjoner i været, vil luftkvaliteten være ekstra dårlig i kortere perioder. En strategi kan være å sette inn tiltak bare når slike situasjoner oppstår, dvs. såkalte akuttiltak. Disse vil normalt ikke ha effekt på de underliggende årsakene til luftforurensningen. Det er likevel viktig å dempe forurensningen på dager med Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

14 Nasjonale og lokale mål ekstra mye luftforurensing, ikke minst av hensyn til de befolkningsgruppene som er sårbare for dårlig luftkvalitet selv i kortere perioder. Selv om akuttiltak ikke inngår i hovedstrategien, vil det like vel være riktig å inkludere tiltak rettet mer mot situasjoner hvor luftkvaliteten er ekstra dårlig. Tiltakspakker, ikke enkelttiltak Målet om at luftkvaliteten i Bergen i 2010 skal tilfredsstille nasjonale mål for luftforurensing, skal bli nådd ved hjelp av tiltakspakker tilpasset de utfordringer byen står overfor. Mange av tiltakene vil virke best i kombinasjon med flere tiltak. De tiltakene som foreslås i planen er pakker av tiltak som virker i samme retning. Dette gjelder f. eks innen transporttiltak der effektene best nås gjennom en helhetlig virkemiddelbruk. Arealpolitikk tas opp i kommuneplanen og ikke i handlingsplanen Langsiktige, strukturelle tiltak setter rammer for våre handlingsmønstre, som for eksempel gjennom å utvikle et utbyggingsmønster som reduserer behovet for transport eller som styrker trafikkgrunnlaget for kollektivtransport. Bruk av arealrettede tiltak er imidlertid tiltak som først vil ha effekt etter en viss tid. Dagens utbyggingsmønster og arealbruk vil således fremdeles vil gi sterke føringer for transportmønsteret de kommende år, og kan ikke ventes å gi vesentlige endringer på reiseatferd før på lang sikt. Handlingsplanen har ikke tatt arealrettede tiltak med i listen over prioriterte handlingstiltak fordi dette er tiltak som både går utover tidsperspektivet for planen, samtidig som de er grundig behandlet i gjeldende kommuneplan Forholdet til andre planer I tillegg til Handlingsplan mot lokal luftforurensning fra 2004, foreligger det en rekke planer med mål og strategier som direkte eller indirekte berører lokal luftforurensning og luftkvaliteten i Bergen. De viktigste er: Miljøplan for Bergen Klimahandlingsplanen Bergensprogrammet Kollektivstrategi for Bergen samt diverse areal- og transportrelaterte planer Bergen kommune har nylig rullert arealdelen til kommuneplanen. Planene i listen over er enten tatt opp i kommuneplanen, eller målformuleringer og strategier er fanget opp i den politikk som er formulert gjennom kommuneplanen. Kommuneplanens overordnede mål er: Kommuneplanen skal samordne viktige behov for vern og utbygging i tråd med målene for areal- og transportpolitikken. Det legges til grunn følgende mål for planarbeidet: Bergen skal ha gode levekår for alle byens innbyggere, innenfor rammen av en miljøvennlig utvikling. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

15 Nasjonale og lokale mål Kommuneplanen formulerer ni hovedmål, særlig tre av disse har direkte betydning for befolkningens eksponering for luftforurensning, som følger: 1. Bergen skal være en by der miljøpolitiske hensyn er et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging. Det skal legges vekt på helsefremmende byutvikling ved å tilrettelegge for fysisk aktivitet for byens innbyggere. 2. Bergen skal ha gode og trygge nærmiljø for alle byens innbyggere. 6. Bergen skal ha et miljøvennlig, trafikksikkert og effektivt transportsystem med atskilt infrastruktur for kollektivtransport og veitransport. Klimahensyn skal stå sentralt i arbeidet med utvikling av transportsystemet i Bergen. Under pkt 2.4 i kommuneplanen, Integrering av Miljøplanen i kommuneplanen, er følgende tre strategier særlig vurdert i forhold til kommuneplanens arealdel: 1. I miljøpolitikken vil Bergen kommune legge vekt på å gripe inn mot de bakenforliggende årsaker til uønskede miljøeffekter. I kommuneplanens arealdel blir føre var prinsippet ivaretatt ved at årsakene til uønskede miljøeffekter skal synliggjøres og vurderes i planprosessen. 2. De miljømessige konsekvensene ved ulike tiltak skal synliggjøres. I all planlegging skal målkonflikter tydeliggjøres. Der miljøhensyn står mot hverandre, skal tiltak for å hindre irreversible miljøskader prioriteres. (...) 3. I plansaker er det et mål å legge opp til egnethetsvurderinger knyttet til støy, energi, lokal luftforurensning, klimagassutslipp, barns lekeområder, jordforurensning, biologisk mangfold og kulturminner. Bergen kommune vil følge opp arbeidet med å utvikle miljøindikatorer i samarbeid med sentrale myndigheter. Bærekraftindikatorer skal synliggjøre utviklingen innenfor økologi, økonomi og sosiale forhold som omfattes av bærekraftig utvikling. I kommuneplanens arealdel beskrives miljøindikatorer som viser tilstand og utvikling for miljøkvaliteter som f. eks luft, vann og jord, avfalls- og forurensningsbehandling. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

16 Luftkvalitet. Status 5.LUFTKVALITETEN I BERGEN SENTRUM. STATUS. ÎÚÔ ±µø µ ø ª fiªæ ª ÎÚÔÚÔ ªÆ ;µ ø ±µø µ ø ª fiªæ ª Statens vegvesen, Hordaland og Helsevernetatens underavdeling Miljørettet Helsevern (Bergen kommune) har ansvar for gjennomføringen av måling og varsling av lokal luftkvalitet. I syv vintersesonger fra 1994 til 2001, fra oktober til ut april, har dette samarbeidet om å måle luftforurensningen i Bergen gitt en god kunnskap om nivå og utvikling av luftkvaliteten i Bergen. Måleutstyr, data og målestasjoner eies av Bergen kommune og Statens Vegvesen, Hordaland i fellesskap. Driftskostnadene er delt likt mellom kommunen og vegvesenet. Kilde: ÎÚÔÚÓ ; ª ø ± ªÆ To målestasjoner overvåker luftkvaliteten i Bergen. Den ene står ved Rådhuset og den andre står ved Danmarksplass. Luftforurensingen måles kontinuerlig gjennom hele døgnet på begge målestasjoner. I tillegg til målestasjonene måles det på 26 utvalgte adresser i Bergensområdet NO2 forurensingen ved hjelp av "passive" måletakere. Det finnes også to passive målestasjoner for flyktige organiske forbindelser BTEX. Rådhuset målestasjon er plassert like utenfor Rådhusdøren, ved det gamle fengselet. Dette er en såkalt referansestasjon/bybakgrunnstasjon, dvs. at den må være sentralt plassert i byen, og samtidig noe tilbaketrukket fra den største trafikken. Luftkvaliteten her er representativ for den luften som store deler av sentrumsbefolkningen, anslagsvis hundre tusen mennesker, utsettes for. Det er denne målestasjonen ved Rådhuset som danner grunnlag for forurensingsvarslene som Værvarslingen for Vestlandet utarbeider. Kilde: ÎÚÓ Õ ø µ ø ª fiªæ ª Det foreligger mye data om luftkvaliteten i Bergen kommune, spesielt fra Bergen sentrum. Vi har tatt med de viktigste resultatene fra siste årsrapporten (Bergen kommune 2007a), sitat: Luftkvaliteten i 2006 var noe dårligere enn i 2005, men ingen vesentlig endring når en ser de tre foregående år i sammenheng. Forurensingsnivå av både NO 2 - nitrogendioksid og PM10 - svevestøv gikk litt opp, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder. For Bergen er luftforurens- ningen så høy i forhold til forskriftens vurderingsterskler at måling er påkrevd. For Nox overskrides årsmiddel på Danmarksplass, men ikke ved Rådhuset Tab. 1. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

17 Luftkvalitet. Status ÃøæÚ Ô Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid i 2006 i forhold til forskriftskravet om tiltak. º º ±Æ µæ µæø ; ªÆª ø ; ªÆª ø à øµ Œ;º ª ø øæµ ø Ó Timeverdi 1 time > 200 µg/m3 (2010) 0 timer overskridelser 0 timer overskridelser Maks 18 overskridelser pr år Årsmiddel Kalenderår 40 µg/m3 (2010) 32,1 µg/m3 47,2 µg/m3 I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for NO Ó i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. ªÆ µæ ºª ªÆ ÆÚ ;Æ Ã øµ ƪº Ò ±Æ µæ µæø ÔÒÔ Û Ó Ô k Ò Ì ø ± ø ª ; ø ± ªÆ µæ ºª ªÆ ÆÚ ;Æ ªÆ µæ ºª ªÆ Ú ø ± ø ª ; ÓË ÓÍ ÓÏ ÓÓ Ó ÔË ÔÍ ÔÏ ÔÓ Ô Ë Í Ï Ó ÓË ÓÈ ÓÍ ÓÎ ÓÏ ÓÌ ÓÓ ÓÔ Ó Ó Ó Ó ÔÎ ÔÎ ÔÎ ÔÎ Ó Ó Ó Ì Ó Ï Ó Î Ó Í Ó È Ó Ë Ó Á Ó Ô Ó ÔÔ Ó ÔÓ Ó ÔÌ Ó ÔË ÔÍ ÔÏ ÔÓ Ô Ë Í Ï Ó [Æ Ú ÎÚ NO 2 nitrogendioksid forurensingsepisoder Rådhuset. ± µ ± Ó Œ;º ª Ê Ingen overskridelser av timeverdi ved Rådhuset. ªÆ µæ ºª ªÆ ÆÚ ;Æ Ã øµ ƪº Ò ±Æ µæ µæø ÔÒÔ Û Ó Ô k Ò Ì ø ± ø ª ; ø ± ªÆ µæ ºª ªÆ ÆÚ ;Æ ªÆ µæ ºª ªÆ Ú ø ± ø ; ÓË ÓÍ ÓÏ ÓÓ Ó ÔË ÔÍ ÔÏ ÔÓ Ô Ë Í Ï Ó ÓË ÓÈ ÓÍ ÓÎ ÓÏ ÓÌ ÓÓ ÓÔ Ó Ó Ó Ó ÔÎ ÔÎ ÔÎ ÔÎ Ó Ó Ó Ì Ó Ï Ó Î Ó Í Ó È Ó Ë Ó Á Ó Ô Ó ÔÔ Ó ÔÓ Ó ÔÌ Ó ÔË ÔÍ ÔÏ ÔÓ Ô Ë Í Ï Ó [Æ Ú ÍÚ NO 2 nitrogendioksid forurensingsepisoder Danmarksplass. ± µ ± Ó ø øæµ ø : Ingen overskridelser av timeverdi ved Danmarksplass. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

18 Luftkvalitet. Status Ú ÈÚ Kartlegging av årsmiddel NO Ó forurensningsutbredelse 2005/2006. Kilde: Bergen kommune (2007a). Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

19 Luftkvalitet. Status ÎÚÌ ªÆ µæ ºª ªÆ ø ƪ ª ªÆº ªÆ fiªæ ª Status for luftkvaliteten kan beskrives på mange måter og med ulikt grunnlag, alt etter hva som ønskes belyst. I forhold til nasjonal grenseverdier er det av sentral betydning å fokusere overskridelser, hvis slike forekommer. Frekvensen av overskridelser er avgjørende for hvilke tiltak som skal settes inn og hvem som har ansvar for gjennomføringen av relevante tiltak. I det følgende er kort presentert utdrag av fremskriving av verdier for henholdsvis svevestøv (PM 10 ) og N0x for sentrale deler av Bergen, illustrert med hvilke deler av gatenettet som sannsynligvis vil erfare overskridelser av grenseverdier i 2010 (Fig. 8 og Fig. 9). Ú ËÚ Veistrekninger hvor grenseverdier for nasjonale mål for PM 10 overskrides i 2010, basert på framskriving av trafikk, teknologiutvikling og med 70 prosent piggfriandel. Kilde: Handlingsplan for bedre luft i Bergen Ú Á Veistrekninger hvor grenseverdier for nasjonale mål for NO X overskrides i 2010, basert på framskriving av trafikk, teknologiutvikling og med 70 prosent piggfriandel. Kilde: Handlingsplan for bedre luft i Bergen Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

20 Bergen kommune - utvikling av byggesonen 6.BERGEN KOMMUNE - STRATEGIER FOR VIDERE- UTVIKLING AV BYGGESONEN Det er viktig å ha et videre perspektiv på lignende utviklingsprosjekter i samme de delområder i kommunen. Vi har her sett nærmere på hva kommunen selv mener om boligbygging i bysentrum og sentrale bydeler. Følgende punkt er hentet fra kommuneplanens arealdel (2025)), kap 3.1, side ÍÚÔ ; ª Med overordnet målsetting om fortetting i det sentrale byområdet, bydelsentrene, lokalsentrene og rundt bybanestoppene, forutsettes det bl.a. at tettheten skal økes samt at de urbane strukturene forsterkes.. Fortetting skal tilføre et område nye kvaliteter, og ikke bare utnytte eksisterende infrastruktur til et prosjekt sin fordel. Ved fortetting vil kommunen stille generelle kvalitetskrav, og utbygging i de prioriterte fortettingsområdene skal ikke skje før infrastruktur (tekniske anlegg og samfunnstjenester) er tilstrekkelig utbygd:.. Det skal gjennomføres utredninger for støy og luftforurensing i samsvar med bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen ÍÚÓ fi± ªÆ ± ± ªµ ÍÚÓÚÔ ÿ± ªº Æø ª ªÆ Følgende punkt (4.3.2)er sitert/hentet fra kommuneplanens arealdel (2025)), side 30-33, der de bl.a. sier følgende: Boligbehovet i Bergen settes til 1200 boliger pr år i planperioden på 12 år ( ). Dette bygger på en netto årlig innflytting på 850 personer, avgang i boligmassen på vel en promille og en viss reduksjon i størrelsen på husholdningene Boligbehovet er avhengig av økonomiske konjunkturer, flyttemønster og boligtrender. Trenden de siste årene har vært at flere ønsker å bo tettere og mer sentralt. Bakgrunnen for dette er endringer i familiestruktur, familiestørrelse og et ønske om mindre og lettstelte boliger med god tilgjengelighet til arbeid og skole. Dette er i tråd med internasjonale trender og den økte etterspørselen avspeiles i prisnivået på sentrale boliger. Basert på bystyrevedtak 18. september 2006, anbefales det at boligene i planperioden fordeles slik: 40 % av boligene bygges i nye felt (5760 boliger) 50 % av boligene bygges i prioriterte fortettingsområder (7200 boliger) 10 % av boligene bygges i den øvrige byggesonen (1440 boliger) Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

21 Bergen kommune - utvikling av byggesonen Av studenter i Bergen bor mellom og i byen uten å være registrerte som innbyggere. Flere nasjonale undersøkelser viser at studentene ønsker på bo sentralt og nært utdanningsinstitusjonen der de studerer. Nedre Nygård har mer enn 50 % studenter, Nygårdshøyden, Sentrum, Marken og Vågsbunnen har alle over 40 % studenter. Bygging av studentboliger er ikke med i boligbehovet på 1200 boliger pr år. ÍÚÓÚÓ fi± æß ª ±Æ æß ª ± ª Û Æ ±Æ ªÆ ª ±Æ ª Û ± Æø ±Æ ø ± ± Æ;ºªÆ Høsten 2005 ble det gjort en vurdering av boligpotensialet i alle reguleringsplanene som det var meldt oppstart for. Undersøkelsen viser at det blant aktørene på boligmarkedet til sammen er forventninger om å kunne bygge boliger i Bergen fram til 2020, de registrerte planene er vist på Fig. 10. I forslagene til nye reguleringsplaner i 2005, fordeler boligene seg slik på bydelene: Fyllingsdalen bydel (383 boliger), Arna bydel (64 boliger), Fana bydel (781 boliger) Ytrebygda bydel (254 boliger), Laksevåg bydel (371 boliger), Årstad bydel (841 boliger), Bergenhus bydel (491 boliger), Åsane bydel (153 boliger). Ú Ô Ú Private planforslag høsten Røde prikker illustrerer private planforslag, mens blå prikker illustrerer nye byggeområder i vedtatt kommuneplan Det kan være noen planer som ikke er registrerte på figuren. Nesten alle planene er fortettingsprosjekter innenfor eksisterende byggesone. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

22 Bergen kommune - utvikling av byggesonen Den valgte strategien vil kunne dekke boligbehovet på en tilfredsstillende måte i planperioden på 12 år. Fortettingspotensialet i byggesonen er stort, og ut fra den planaktivitet som pågår vil det være realistisk å nå målet om å bygge 8600 boliger (720 boliger i året) som fortettingsprosjekter i planperioden. Det er likevel viktig at en større del av fortettingen etter hvert kanaliseres til de prioriterte fortettingsområdene. Fig. 9 viser at det allerede er stor planaktivitet innenfor bybanekorridoren og de prioriterte områdene. Dersom den anbefalte fortettingsstrategien skal bli vellykket, vil det kreves et tettere samarbeid mellom kommunen og utbyggerne. ÍÚÌ flæªø ± ª ø ª fiªæ ª Õª Æ I flg. kommuneplanens arealdel skal Store Lungegårdsvann utvikles med bymessige kvaliteter som står i samsvar med at området er Bergen sentrums viktigste arealpotensial. Områdene omkring Store Lungegårdsvann er et viktig rekreasjonsområde som på sikt bør integreres i kulturaksen mot Møllendal. Møllendal skal være et bymessig område med funksjoner knyttet til ny Kunsthøgskole, kulturnæringer, service og boliger. Området markerer det ene endepunktet for Kulturaksen. Nonnester er knutepunkt for kollektivtrafikk, men skal også åpne for en attraktiv kontakt mot et bymessig utbygget Nygårdstangen og nye byutviklingsområder. Godsterminalen flyttes på sikt til Arnadalen. Området skal utbygges urbant med høy andel boliger, jfr. også flere detaljer i kap 9 og 10. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

23 Luftforurensing ved tunnelmunninger 7.LUFTFORURENSING VED TUNNELMUNNINGER Stor trafikk genererer mye avgasser og svevestøv fra slitasje av veibanen. I tunneler genereres dette på samme måte, men avgasser og svevestøv blir transportert til munningene av tunnelene pga lufttrykk fra kjøretøyer, store kjøretøyer i større grad enn små kjøretøyer. Dette medfører at ved tunnelmunninger og i nærområdet til dette vil det genereres potensielt store konsentrasjoner av avgasser og svevestøv fra tunnelen. Hvis det er enveiskjørte tunneler, f. eks som i Fløyfjellstunnelen, flyttes avgasser i samme retning som trafikkretningen. Ved ventilasjonshastigheter over 3 m/s genereres en jetstrøm som skyver forurensningskomponenter ut i en forurensningsplume i rett retning ut av tunnelen, jfr. Fig. 11 (utlufting via selve trafikken). Videre spredning derfra påvirkes av rådende vindforhold, terreng, inkl. bygninger og distinkt vegetasjon i influensområdene. Mengden av forurensede komponenter bestemmes av trafikkmengde, fordeling på små og store kjøretøyer, samt lengde og volum på den aktuelle tunnel. Med kjente parametre kan forurensningskonsentrasjon ved tunnelmunninger, og den videre spredning i de nære omgivelser, modelleres. Resultater som kommer frem med modellberegning må i alle tilfeller drøftes opp mot de usikkerheter som finnes i modellen, sikkerhet på de data som legges inn i modellen og ikke minst om det er tilstede modifiserende faktorer, for eksempel igangsatte tiltak for å redusere uønskede effekter (for eksempel utlufting igjennom vertikal sjakt og når det gjelder svevestøv, omfanget og frekvensen av tunnelvasking). Ú ÔÔ Forurensingsplumens maksimale utbredelse for NO 2 og PM 10, her ved Hamre, Lysehornstunnelens nordre munning (81m utbredelse) og Strandafjellstunnelens søndre munning ((70m utbredelse). Kilde: Haugsbakk & Tønnesen (2005). Ut fra dette er det fremlagt beregninger fra NILU (Tønnesen 2007) som konkluderer med at forurensingen i tiltaksområdet er svært høye, dvs. for de omtale parametre (NOx og svevestøv PM10), men det er ikke tatt hensyn til avbøtende tiltak som er i operasjon i Fløyfjellstunnelen (utluftingsanlegg med vertikale sjakter til Fløyfjellet), jfr. drøfting i neste kapittel. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

24 Andre boligprosjekter i influensområdet 8.ANDRE BOLIGPROSJEKTER I INFLUENSOMRÅDET I et perspektiv av planlegging av nye boliger i gitte områder, her sentrumsnære boliganlegg, med basis i både transformerte bygg og nybygg, er det av interesse å se hvilke andre prosjekter som er realisert eller som er planlagt/ønsket realisert i det samme influensområdet fra hovedveganlegget gjennom sentrale deler av Bergen. Et hovedpoeng er om det foreligger indikasjoner på om det i planer om nye boliger i dette området forvaltningsmessig eller politisk uttrykkes ønske om å stoppe konkrete prosjekter av hensyn til for dårlig luftkvalitet i nærmiljøet. Vi nevner følgende prosjekter: ËÚÔÚÔ Õ ºª æ± ªÆ ; fiß øæø ª Vi kunne nylig lese følgende meldinger på bt.no: På toppen av Bygarasjen planlegges studentboliger i et ni-etasjers bygg. Det nye bygget i tilknytning til sørenden av Bygarasjen skal være med på å løse boligproblematikken for studentene. Byråd Lisbeth Iversen sier vedtaket ble fattet i fjor høst. Siden den gang har kommunen arbeidet videre med dette og flere andre prosjektet. Kilde: Ú ÔÓÚ Kommunens planer tilsier at det skal bygges en ni-etasjers boligblokk i tilknytning til søndre del av Bygarasjen, med kort avstand til hovedveganlegget over Nygårdstangen. Arkivfoto: Bergens Tidende. ËÚÔÚÓ HÆ ª µ øæ ø ª ªº fiß øæø ª Det ble nylig vedtatt planer om nybygg i Ørnenkvartalet, vis a vis Bygarasjen. Bygget skal inneholde et relativt stort antall boliger, i tillegg til forretningsformål. Boliger i dette området vil ha relativt stor nærhet til de mest belastede områdene i sentrum, jfr. Fig 13. ËÚÔÚÌ ÃÆø ±Æ ø ± ø æ± ªÆ Õ Æ( ª Ù ªº ß ;ƺ æ汪 Ú Nært opp til Fjøsangerveien, mellom Danmarksplass og Nygårdstangen, er et stort antall boliger etablert i tidligere nærings- og kontorbygg. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

25 Andre boligprosjekter i influensområdet ËÚÔÚÏ ßª æ± ªÆ ªº ( ª ºø I nye planer er det lagt opp til omfattende boligbygging ved Store Lungegårdsvann sin sørøstre del. jfr. Fig 13. Samlet viser dette at det allerede er og i stor grad er planlagt, en lang rekke boliger i influensområdet for vegtrafikk og tilhørende luftforurensning. Ú ÔÌÚ Lokalisering av relativt nylig utviklede og planlagte boligprosjekter rundt Store Lungegårdsvann (røde sirkler) og planområdet Gamle Betanien (grønn sirkel). Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

26 Oppsummering og konklusjoner 9.OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Det er både nasjonalt og lokalt (i Bergen kommune) gitt en rekke føringer i form av både juridiske virkemidler (forskrifter knyttet til lov) og mål og strategier knyttet til tema luftkvalitet og arbeidet som må gjøres for at luftkvalitet kan bedres der denne er problematisk. Videre at det samtidig ikke etableres nye tiltak som bidrar vesentlig til ny/økt luftforurensning. Tiltaks- og handlingsplaner mot luftforurensning og bedre luftkvalitet er derfor vedtatt lokalt i Bergen (Bergen kommune 2004, 2007), dvs størst fokus er rettet mot å redusere uønsket luftforurensing og samtidig bidra til at ikke nye prosjekter/tiltak føres til ny og økt forurensning. Forholdet mellom mennesker som bor og virker i en by og miljømessige problemer som luftforurensning, har mange aspekter. Helserisiko er av de viktige tema (SFT 2005). En av flere strategier for å redusere problemet er å støtte utviklingsprosjekter som bidrar til å øke og effektivisere arealutnyttelsen i bystrøk, slik at behovet for transport minsker. Transportsektoren er en de viktigste bidragsytere til lokal luftforurensning (bla NO x og svevestøv), og tiltak i sektoren er derfor alltid i fokus. Det er imidlertid viktig at nye boligprosjekter ikke samtidig kommer i konflikt med andre miljømål, f. eks. behovet for barnevennlige nærmiljø, behovet for grøntstrukturer og areal for friluftsliv i nærmiljøet (særlig barn og eldres behov jfr. Rikspolitiske retningslinjer). Transformasjon av eldre bygningsmasse i sentrale strøk, uavhengig av tidligere bruk, er en strategi som gir alle de positive virkninger som er ønsket, dvs. økt bruk av allerede eksisterende infrastruktur, redusert bruk av transport (ligger i gang- og sykkelavstand til sentrumsfunksjoner, forvaltning og handel), ivaretakelse av verdifull arkitektur, samtidig som slike prosjekter ikke forbruker eksisterende grøntareal og friområder i nærmiljøet, noe som absolutt kan være et stort problem ved nybygg i slike arealer (mange aktuelle arealkonfliktsaker i Bergen gjelder dette forholdet). Det er samtidig satt mål om at planer om nye boliger må tilfredsstille en del kvalitetskrav knyttet til både selve boligene og til nærmiljøet. I Bergen kommune sin kommuneplan er dette formulert slik: I plansaker er det et mål å legge opp til egnethetsvurderinger knyttet til støy, energi, lokal luftforurensning, klimagassutslipp, barns lekeområder, jordforurensning, biologisk mangfold og kulturminner. I dette ligger at aktører i boligbyggebransjen må forholde seg til slike krav, men at aktuelle krav gjør seg gjeldende ovenfor alle aktører/prosjekter (likhetsprinsippet). En realisering av kvalitetskrav kan medføre at områder/soner ikke egner seg som områder for etablering av nye boliger. I slike tilfelle bør det settes i gang tiltak som reduserer omfanget av de negative virkninger, dvs bedre luftkvaliteten. Det er her viktig å anmerke at den nasjonale forskriften settes krav og grenser til kvaliteten på uteluft, dvs. det er opphold ute i nærmiljøet som står i fokus i forhold til eksponering for luft med uønskede konsentrasjoner av NOx og svevestøv. I det perspektivet er det et moment at bruk av utendørsarealer i nærmiljøet generelt er mindre om vinteren enn sommerstid, dvs. bruken er generelt lavere på den tiden av året da episoder med høy luftforurensning kan forekomme (dager med inversjon). Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

27 Oppsummering og konklusjoner I denne utredningen, som har sitt utgangspunkt i et transformasjonsprosjekt i Kalfarveien (Gamle Betanien og Forskjønnelsen), har vi tatt inn dette perspektivet og sett på gjeldende praksis (utbygde og vedtatt boligutbyggingsprosjekter) og planer/strategier for arealene rundt Store Lungegårdsvann. Kort oppsummert kan vi slå fast at det er realisert transformasjonsprosjekter i dette by- og landskapsrommet (for eksempel i Strømmen), og det er massive planer om boligbygging på Nygårdstangen, inkl. kommunens egne planer om studentboliger på/ved Bygarasjen, videre omfattende planer om nye boligkompleks i/ved Møllendal, dvs alle i det samme by/landskapsrom som nedre Kalfaret/Kalfarveien. I vedtatt plan legges det også opp til byutvikling der delområder har åpent blandingsformål, dvs. også med boliger, jfr. området vest for Kalfarveien (jfr. kart, vedlegg 1). Viktige paralleller er tilknyttet planer om nye boligområder tett innpå nye vegprosjekter/vegtunneler i Fløen (Arnatunnelen), i Rådalen (E39 nye Kyststamveg fra Os og ny parsell forbi Sørås/Lagunen), alle med nærhet til tunnelmunninger som er sentralpunkter for avgasser/luftforurensning generert av trafikk i gjennom tunnelene. Konkret når det gjelder dette transformasjonsprosjektet så ble i et 2-siders notat fra NILU (Tønnesen 2007), konkludert med at området (beregningspunkt Forskjønnelsen) er svært sterkt belastet av avgasser fra trafikken over Nygårdstangen og Fløyfjellstunnelen og at viktige grenseverdier for NO 2 og PM 10 overskrides signifikant. Notatet er imidlertid basert på modellberegninger som har sine usikkerheter. Det er ikke oppgitt beregnete konsentrasjoner av NO 2 og svevestøv ved selve tunnelmunningen, og det foreligger ikke beregninger og evaluering av spredningmønsteret til områdene nær denne tunnelmunningen, kun en henvisning til tidligere modellering utført for Statens Vegvesen. En nærmere vurdering av dette aspektet tilsier at hovedspredningen av avgasser og svevestøv i hovedsak skjer i retningen bort fra tiltaksområdet, knyttet til trafikkens fartsretning (jfr. Fig. 14). Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

28 Oppsummering og konklusjoner Ú ÔÏÚ Prinsipp for beregning av forurensingsplume (blå farge) ved tunnelmunninger, for eks. PM 10 og NO 2., spredning i trafikkretningen. Her illustrert ved tunnelmunning i Fløyfjellstunellen, sørgående løp. Ortofoto: Modellberegninger gjennomført for en rekke tunnelprosjekter dokumenterer dette, for eksempel Haugsbakk & Tønnesen (2005), knyttet til lange tunneler på E39, Svegatjørn Rådal, eller for en rekke tunneler i Oslo (Tønnesen 2001). Forurensningsplumen (jfr. Figs. 10 og 13) langs eksisterende veiløp har gjerne en maksimal utstrekning i størrelsesorden meter ut fra tunnelmunninger på slike lange tunneler. I tilfellet Fløyfjellstunnelen, sørgående løp, så vil forurensningsbeslastningen av avgasser og svevestøv føres inn mot Nygårdstangen (Fig. 13) og ikke den motsatte vei, inn mot Kalfarveien og tiltaksområdet i dette prosjektet. Vind vil alltid modifisere spredningen ut fra tunnelmunningen, i teorien i alle retninger. Spredningen kan modelleres ut fra foreliggende vinddata og fremherskende vindretninger, men i det perspektivet er det viktig å ha i mente at de høye forurensningsnivåene forekommer på kalde, vindstille dager med inversjon i Bergensdalen (jfr. Bergen kommune 2004, 2007), dvs. når det er høye konsentrasjoner av luftforurensende komponenter skjer det heller ikke vinddrift av avgasser inn i tiltaksområdet. Det er jeteffekten fra trafikken som på slike stille dager vil drive forurensningen SV-over, bort fra tiltaksområdet (fig. 13) og inn over Nygårdstangen. Andre aspekter er at tiltaksområdet i Kalfarveien ligger noe høyere i terrenget (gjelder ikke minst Forskjønnelsen) enn denne tunnelmunningen, samt at det i dette området ligger en markant skjermende trevegetasjon mellom tunnelmunningen og de aktuelle bygg for transformasjon (jfr. ortofoto, Fig 13). Det er også et sentralt punkt i foreliggende beregningstall fra NILU (Tønnesen 2007) at modellen forutsetter all utlufting gjennom tunnelmunningen, men i Fløyfjellstunnelen er det et etablert et omfattende luftanlegg, som i drift har utlufting i vertikal sjakt til Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

29 Oppsummering og konklusjoner Fløyfjellet. Det innebærer at på dager med høye konsentrasjoner av avgasser i tunnelene så luftes disse effektivt. Det er også 9 vifter i tunnelen som bringer luften frem til selve ventilasjonsviften. Etter det vi kjenner til så kjøres viftene i Fløyfjelstunnelen manuelt (driftes av Statens Vegvesen), basert på terskelverdier på nivåene av CO. Høye verdier av CO tilsier mye trafikk og derved også i utgangspunktet et potesial for transport av mye NOx og svevestoff frem til tunnelmunningene. Dette tilsier at Fløyfjellstunnelens sørgående løp luftes godt med lite av transport av avgasser og svevestøv ut i det fri ved tunnelmunningen. Det innebærer at modellberegningene fra NILU ikke er noe annet enn modellberegninger, med sviktende forutsetninger når lufteanlegget i Fløyfjelltunnelen ikke er tatt inn som en sentral, modifiserende faktor når det gjelder omfanget av utlufting ut igjennom tunnelmunningen mot Nygårdstangen. De beregnede overskridelser av nasjonale mål og grenseverdier (Tønnesen 2007) kan derfor ikke legges til grunn som reelt grunnlag når det gjelder forurensningsnivå ved tunnelområdet generelt og tiltaksområdet spesielt. I dette perspektivet er det absolutt interessant å observere hva som gjennomføres av planer om boligbygging i det samme influensområdet som nedre Kalfarlien tilhører. Vi har derfor sett litt nærmere på slike aktuelle planer. I en nylig vedtatt plan for Ørnenkvartalet (som ligger vis avis Bygarasjen) påpekes det at det i forbindelse med forslag til kommunedelplan for Store Lungårdsvann så legges det opp til de samme føringer/forutsetninger som for kommunedelplan sentrum mht støy og forurensinger, jfr følgende tekst: Bergen kommune la sommeren 2005 forslag til ny kommunedelplan for Store Lungegårdsvann ut til offentlig høring. Forslaget er senere splittet i to delplaner som en konsekvens av en rekke nye innspill til hvilke funksjoner som skal legges til spesielt området rundt Nygårdstangen. Denne oppdelingen innebærer at de to delene blir fremmet for politisk behandling hver for seg. I det opprinnelige forslaget ble Ørnenkvartalet vist som nåværende/regulert blandet sentrumsformål/senterområde. Forslaget viderefører gjeldende reguleringsplan som åpner for utbygging av boligbygg i 2-4 etasjer over eksisterende Bygarasje. Aktuelle problemstillinger for Ørnenkvartalet og som omhandles i forslaget til kommunedelplan for Store Lungegårdsvann, er i stor grad de samme problemstillingene som er aktuelle i forhold til Kommunedelplan Sentrum; byggehøyde, uteoppholdsareal, støy og forurensning. Sitat slutt. Videre sies det i plannotatet knyttet til Ørnenkvartalet: Ved all utbygging i sentrale deler av Bergen er spørsmål om støy og luftforurensning aktuelle. Sentrale deler av Bergen er tett befolket og har stor innpendling til arbeidsplasser, med den trafikken og de forurensninger det fører med seg. Norsk institutt for luftforskning har foretatt beregninger av luftforurensningsnivået i Ørnenkvartalet. Beregningene viser at planområdet ligger under EUs grenseverdier for både NO 2 og svevestøv, men noe høyere enn de nasjonale målene for luftkvalitet for begge komponenter. Dette innebærer at det må stilles krav til gode tekniske løsninger for boligene i planområdet. Sitat slutt. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

30 Oppsummering og konklusjoner Når det gjelder interaksjon med gjeldende nivåer for luftkvalitet lokalt, så legger Bergen kommune opp til å løse dette ved å ta i bruk gode tekniske løsninger for boliger som er belastet. Et annet aspekt ved tiltaksområdet Gamle Betanien er at det også her legges opp til blandete formål, dvs. en del av arealet med kontorer, lokalisert mot de mest utsatte arealer nærmest gateløpet (jfr. prosjektbeskrivelsen i kap. 3). Ut fra den bakgrunnsinformasjon vi har gitt i denne utredningen, Bergen kommune sine egne mål og strategier når det gjelder luftforurensning, vedtatte handlingsplaner og ikke den praktiske politikk når det gjelder boligetablering i sentrum, kan vi ikke se at det foreligger tungtveiende grunner til at dette tiltaksområdet i Kalfarveien skal behandles annerledes i plansammenheng enn en lang rekke andre prosjekter som omfattes av den samme problematikk, dvs. eksisterende forurensning som negativ påvirkningsfaktor for mennesker som skal bo og/eller arbeide i Bergen sentrum. Å legge til grunn modellberegninger (Tønnesen 2007) som ikke tar hensyn til virkelige forhold kan heller ikke være en god forvaltningsmessig praksis. For tiltaksområdet Gamle Betanien er de fremskrivinger som er gjennomført for svevestøv og NOx i for de ulike gateløpene (Fig. 8 og 9 - Bergen kommune 2007c) verd å merke seg da det ikke synliggjøres overskridelser i Kalfarveien. Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

31 Referanser 10.REFERANSER Bergen kommune Luftkvalitet i Bergen Notat 9 s. Bergen kommune Handlingsplan mot lokal luftforurensning i Bergen. Vedtatt plan (13. sept 2004), 38 s. Bergen kommune 2007a. Årsrapport luftkvalitet i Bergen Rapport 21 s. Bergen kommune 2007b. Kommuneplan for Bergen kommune Bestemmelser og retningslinjer, dato Bergen kommune 2007c. Handlingsplan for bedre luft i Bergen Rapport fra Bergen kommune, 72 s. Folkehelseinstituttet Svevestøv og helse faktaark. 5 s. Folkehelseinstituttet Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge. Rapport 78 s. Haugsbakk, I. & Tønnesen, D E39 Svegatjørn Rådal. Vurdering av luftforurensning fra tunnelmunninger. - NILU OR 28/2005. SFT og Statens vegvesen 2003, Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet, 41 s. SFT Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge. TA-2251/2007 Tønnesen, D Tunneler i Oslo. Luftkvalitetsberegning i forhold til Forurensningsloven. - NILU OR 10/ s. Tønnesen, D Luftkvalitet ved Forskjønnelsen 4. Notat fra NILU, 2 s. ( ). Gamle Betanien fra sykehus til bolig. Tema: nærmiljø og luftkvalitet

32