til siden for IT-strategiplan - arbeidet. Prosessen kjøres via ITutvalget. Frist Aktivitet Status

Transkript

1 IT-strategiarbeidet ved NTNU Velkommen til siden for IT-strategiplan - arbeidet. Prosessen kjøres via ITutvalget. [Fremdriftsplan][Dokumentliste][Relevant informasjon] Fremdriftsplan datert : Frist Aktivitet Status Utsendelse av spørreskjema for Kompetansekartlegging av IT-tekniske fagfolk Ferdig Utsendelse av spørreskjemaet IT-Faktaundersøkelse ved UNIT Ferdig Nov Utsendelse av første høringsutkast Komiteen avgir endelig innstilling Fullstendig utgave Sammendrag. Ferdig Ferdig Høring. Ferdig? Behandling i Kollegiet Ikke påbegynt Høringsutkastet for IT-strategiplanen kan du se her, eller du kan se sammendraget! Dokumentliste Datert Tittel Kontaktperson (1 of 3) :26:53

2 IT-strategiarbeidet ved NTNU Spørreskjema Kompetansekartlegging av ITtekniske fagfolk Spørreskjema IT-Faktaundersøkelse ved UNIT Ståle Haverstadløkken Ståle Haverstadløkken Følgebrev til spørreskjemaene Ståle Haverstadløkken Orientering til NTH Ståle Haverstadløkken Orientering til AVH Ståle Haverstadløkken Brev til KUF Ståle Haverstadløkken Arbeidsnotat fra møte nr. 1 i IT-utvalget Stig Ole Johnsen IDT's forskningsplan - SUK's notat om Datapennalet Strategi om tungregning - brev til Norges forskningsråd fra rektor IT-strategisk plan for NTNU - (høringsutkast): Fullstendig utgave Sammendrag Følgebrev for høring. Stig Ole Johnsen Stig Ole Johnsen Stig Ole Johnsen Det er laget en egen diskusjonsliste for prosjektet: Hvis du vil sende inn kommentarer til høringen (eller uansett), send melding her, hvis du vil se innleggene i diskusjonslista, se her. Relevant informasjon UNIT Prosessen fra UNIT til NTNU Høringsutkast IT-handlingsplan Pågående prosjekter ved ITEA Felles NOS for NTNU News-grupper som vi benytter ntnu.itea.diskusjon ntnu.itea.info (2 of 3) :26:53

3 IT-strategiarbeidet ved NTNU Nasjonalt Universitetsloven. Lov av 16. juni 1989 nr. 17 om universiteter og vitenskapelige høgskoler. KUF's prosjekter og utredninger vedr. IT i undervisning og forskning. Rapporten "Den IT-baserte informasjonsinfrastrukturen i Norge - Status og utfordringer. ". Se spesielt på kap Dette er en rapport fra den tverrdepartementale arbeidsgruppen for kartlegging av dagens IT-bruk og pågående utviklingstiltak på IT-området i staten. Utgitt av Administrasjonsdepartementet. Datatilsynet. Gartner Group Andre universitet som kan være av interesse i denne prosessen Computing at Cornell Tungregningsprosjektet ved UiO Reengineering prosjektet ved MiT Ansvarlig redaktør er IT-sjef Stig Ole Johnsen Siste oppdatering av Eric Sandnes (3 of 3) :26:53

4 Kompetansekartlegging Last ned skjemaet Mac: Hold nede [alt] - tasten når du trykker på lenken Windows: Hold nede [shift] - tasten når du trykker på lenken Adobe PDF-format (27 Kb) Word 2.0 for Windows (32Kb) Postscript (1,1Mb) IT-strategi -95 Kartlegging av kompetanse for IT-tekniske fagfolk Formål Dette skjemaet skal kun benyttes til å kartlegge IT-kompetansen til edb-ansvarlige og andre personer som arbeider hovedsakelig med IT til daglig. Skjemaet er først og fremst myntet på tekniskadministrativt ansatte, men også vitenskapelige ansatte som deltar i den daglige driften/ brukerstøtten, oppfordres til å besvare skjemaet. UNITs IT-utvalg føler behov for å få en oversikt over både bredden og dybden av IT-kompetansen i miljøene, til bruk i det videre IT-strategi arbeidet. Vi ber innstendig at dette skjemaet blir utfylt seriøst og med størst mulig nøyaktighet. Husk også samtykkeerklæringen som er vedlagt. Kartleggingen er avklart med Datatilsynet. Såfremt opplysninger som kan relateres til personer ikke registreres, er konsesjon fra Datatilsynet ikke påkrevet. Vi har sendt inn søknad om konsesjon. Utfallet avgjør om personopplysninger vil bli registrert. Får vi avslag vil ingen opplysninger som kan la seg spore tilbake til en bestemt person, bli registrert. Statistikk som vil bli produsert ut fra dette skjemaet vil, uansett utfall, være fullstendig anonymisert. Spørreskjemaet gjelder Fak/Avd. Institutt Frist for innlevering 31. oktober 1995 Returneres til Ståle Haverstadløkken, ITEA Spørsmål vedr. utfylling av skjemaet stilles til Ståle Haverstadløkken, ITEA (1 of 8) :26:54

5 Kompetansekartlegging Tlf E-post adresse Generelle opplysninger Navn Alder Basisutdannelse Hvilken basisutdannelse har du? (Kryss av i passende rubrikk) Type tekniker, eller tilsv. ingeniør, eller tilsv. cand. mag., eller tilsv. siv.ing. cand. scient./phil./pol. Område IT-maskinvare IT-programvare IT-systemering Elektronikk Annet (spes.) dr. Annet (spes.) (2 of 8) :26:54

6 Kompetansekartlegging Fyll inn poeng under de tre områdene ut fra skalaen : 0 - ingen erfaring Erfaring / kompetanse Her er vi ute etter kompetanse/erfaring innen admin/progr./bruk innenfor disse områdene. 1 - kan enkle operasjoner 2 - er selvhjulpen 3 - spesialkompetanse Skraverte felter skal ikke benyttes. Felter som utelates settes til 0 (ingen erfaring) 1. Operativsystem Install. Drift/ Program- mering Bruk DOS Windows NT Windows '95 Windows 3.x Mac 7.x Unix OS/2 VMS Annet (spesifiser) 2. Elektronisk post cc:mail Eudora Z-mail (3 of 8) :26:54

7 Kompetansekartlegging Lotus Notes Elm Pine Rmail Install. Drift/ Program- mering Bruk Vm Annet (spesifiser) 3. Tekstbehandling Microsoft Word FrameMaker Word Perfect LaTex AmiPro/Word Pro SGML HTML Annet(spesifiser) 4. Pedagogisk programvare MatLab SPSS Minitab NAG Fortran Library LabView (4 of 8) :26:54

8 Kompetansekartlegging Maple Visualisering Annet(spesifiser) 5. Nettverksoperativsystem (NOS) Windows NT (Advanced Server) Novell PC-NFS LanManager Unixware Annet(spesifiser) 6. Databasesystemer File Maker Pro Oracle Access FoxPro Annet(spesifiser) 7. Systeminnføring / systemering Systemeringsmodell (eks. Metode 1) Prosjektstyring (eks. PSO-metoden) Datamodellering (f.eks. Entity-Relation) Dataflytanalyse (f.eks. Yourdon) Objektorienterte metoder Organisasjonsutvikling (5 of 8) :26:54

9 Kompetansekartlegging Buisiness Process Reenginering (BPR) Install. Drift/ Program- mering Bruk Annet(spesifiser) 8. Programmeringsverktøy C++ C Perl 3 GL Andre (f.eks. Fortran, Pascal o.l.) CGI (Common Gateway Inteface) programmer Natural Lotus Notes Visual Works Visual Basic PowerBuilder SQL Annet(spesifiser) 9. Hardware Kabling Installasjon av nettverkskort, drivere, internminne, hardisker o.l Backup Installasjon/drift av routere, gateways o.l (6 of 8) :26:54

10 Kompetansekartlegging 10. Annet Pedagogisk kompetanse (f.eks. ansvar for opplæring/kurs) Prosjektarbeid World Wide Web server Annet(spesifiser) Viktigste ønsket tiltak for bedre arbeidsmiljø (Med arbeidsmiljø menes f.eks. tid til planlegging, god kontakt med din overordnede osv.) Viktigste ønsket tiltak for å forbedre kompetanse Samarbeid Ja Ja, men har ikke tid Nei (7 of 8) :26:54

11 Kompetansekartlegging Ønsker du å utveksle informasjon og kompetanse med andre, som f.eks. å delta i felles prosjektarbeid? Ansvarsområde Mer dybde Passe Mer bredde Ønsker du en endring i forhold til dagens situasjon mht. bredde kontra dybde i IT-faglig ansvarsområde? Andre synspunkter Har du andre synspunkter på ansvarsdeling, kompetanse, samarbeid o.l? Tidsforbruk Hvor lang tid har du brukt på å svare på dette skjemaet? Oppgi antall timer. NB! Har du fått forelagt samtykkeerklæringen? Hvis du samtykker i at personrelaterte opplysninger i skjemaet kan registreres, skal erklæringen fylles ut. Skjema for kompetansekartlegging Side Versjon fra Spørreundersøkelse IT-strategi- 95 for UNIT/NTNU Skjema for kompetansekartlegging Side Versjon fra (8 of 8) :26:54

12 Faktaskjema Last ned skjemaet Mac: Hold nede [alt] - tasten når du trykker på lenken Windows: Hold nede [shift] - tasten når du trykker på lenken Adobe PDF-format (27Kb) Word 2.0 for Windows (32Kb) Postscript (1,1MB) Spørreskjema IT-faktaundersøkelse Formål IT-strategi -95 Formålet med undersøkelsen er å få kartlagt utstyr og programvare ved UNIT. Siste faktaundersøkelse ble utført i 1992 og UNITs IT-utvalg føler nå behov for å revidere disse opplysningene. Disse vil danne bakgrunnsinformasjon i det videre IT-strategiarbeidet. Vi ber om at programvare som er installert på studentdatasalene og som er UNITs eiendom, blir tatt med. Fakultetene besvarer kun for det som faller utenom instituttenes besvarelse. Spørreskjemaet gjelder Fak/Avd. Institutt Frist for innlevering 31. oktober 1995 Returneres til Ståle Haverstadløkken,ITEA Spørsmål vedr. utfylling av skjemaet stilles til Ståle Haverstadløkken, ITEA Tlf E-post adresse stale.haverstadlokken@itea.unit.no Generell informasjon (1 of 10) :26:55

13 Faktaskjema Utfylt av (blir kontaktperson) Utfylt dato Hvor mange ansatte har instituttet (avd. eller fak. kontor) Teknisk- administrative stillinger Vitenskapelige stillinger Brukerstøtte/ drift Hvor mange er ansatt for å arbeide med IT-brukerstøtte/-drift? Oppgi navn og %-andel av årsverk som benyttes til dette. Navn % av et årsverk Personlige datamaskiner (PC'er) 1. Hvor mange PC-er har dere i daglig bruk (pr )? eller lettere Macintosh Power PC Macintosh ellers Pentium 2. Vennligst fyll ut hvor mange PC'er/ arbeidsstasjoner det finnes på de forskjellige studentdatasalene som dere er ansvarlige for (pr. 1/10) Sted Antall Merke (2 of 10) :26:55

14 Faktaskjema Unix arbeidsstasjoner / terminaler Hvor mange Unix arbeidsstasjoner / terminaler har dere (pr. 1/10)? SUN SGI IBM HP X-terminaler Annet(spes.) DEC Operativsystem PC Hvor mange brukerlisenser har dere i dag (pr. 1/10), og hvor mange lisenser planlegger dere å ha i 1996? Operativsystem Nå Planlagt i 1996 Linux Dos Windows 3.1 Windows 3.11 Windows '95 Windows NT OS/2 Mac Mac 7.5 Annet (spes.) (3 of 10) :26:55

15 Faktaskjema Middels / Tungt ITutstyr 1. Hva finnes av filtjenere og sentrale ressurser, pr. 1/10? Maskinvare type Antall Merke Lagringskap. disk PC Unix VMS Annet (spes.) 2. Hva finnes av skriverutstyr, pr. 1/10? Type Antall Laserskrivere Blekkskrivere Matriseskrivere Fargeskrivere - blekk Fargelaser/ Voksskrivere Tekstbehandling Oppgi tallene pr. 1/10. Hvor mange av følgende tekstbehandlingsverktøyene benytter dere? Oppgi antallet brukere. (4 of 10) :26:55

16 Faktaskjema Microsoft Word 2.0 for Windows Microsoft Word 6.0 for Windows Microsoft Word for Mac FrameMaker LaTex Word Perfect for Mac Word Perfect 5.1/5.2 for Windows Word Perfect 6.0 for Windows Word Perfect for Dos Annet (spes.) Regneark Hvor mange av følgende regnearkene benytter dere? Oppgi antallet brukere. Excel Lotus Quattro Pro Annet (spes.) Databaser Hvor mange av følgende databasesystemer benytter dere? Oppgi antallet brukere. Microsoft Access FileMaker Pro for Mac (5 of 10) :26:55

17 Faktaskjema Microsoft Foxpro Oracle (server) for Windows Microsoft Foxpro Sybase (server) for Mac FileMaker Pro for Windows Annet (spes.) CD-ROM i nettverk Ja Nei Har ditt fak/inst. CD-ROM i nett? Hvis Ja, spesifiser hvilken info. de inneholder Statistikk / Analyse Hvor mange av følgende statistikk/analyse programmene benytter dere? Oppgi antall brukere. Maple MathType MatLab DataDesk SPSS S-Plus Mathematica Annet (spes.) Minitab (6 of 10) :26:55

18 Faktaskjema Gruppesamarbeid - elektronisk post Hvor mange av følgende e-post klienter benytter dere, pr 1/10? Oppgi antallet brukere. Lotus Notes Eudora for Windows* Eudora for Mac* Z-mail for Unix Z-mail for Windows Z-mail for Mac Emacs cc:mail for Windows/OS/2 cc:mail for Mac Pegasus Life Line Winix EAN Vines Mail On-Mail Ms-Mail Elm, event. Pine Ingen tilgang til e- post, men ønsker dette * Summer shareware og kommersiell utgave. Kommersiell utgave anbefales sterkt. Administrative systemer Hvilke sentrale administrative systemer benytter dere? (Sett kryss) Lønn- og personal Økonomi Studentdata Arkiv Ingen Annet (spesifiser) (7 of 10) :26:55

19 Faktaskjema Nettverk - Internet 1. Hvor mange er ikke koblet opp i nettverk mot Internet, pr.1/10? Windows 3.x Windows '95 DOS OS/2 Mac Windows NT Unix arb.stasjoner Ikke tilkoblet, men ønsker dette Linux 2. Hvilket nettverksoperativsystem benytter dere lokalt? Novell NetWare 3.1 Novell NetWare 4.0 Windows NT LanServer Pathworks PC-NSF/NFS-PRO PC/TCP LANtastic AppleTalk Annet (spes.) Internet og World Wide Web Oppgi pr. 1/ Har din avdeling/fakultet/institutt egen World Wide Web-server? 2. Navnet på ansvarlig person for Web-serveren (8 of 10) :26:55

20 Faktaskjema 3. Hvilken av følgende operativsystemene benyttes som Web-server? (Sett kryss) Unix Macintosh Windows 3.x Windows '95 Windows NT OS/2 Linux Annet (spes.) 4. Hvor mange anslagsvis benytter e-post hos dere? (%) 5. Hvor mange anslagsvis benytter World Wide Web hos dere? (%) 6. Hvor mange anslagsvis benytter News hos dere? (%) 7. Hvor mange anslagsvis benytter oppringt-tjenesten hos dere? (%) 8. Hvilke type tjenester/info. tilbys på deres Web-server? (Sett kryss) Profilering av institutt/fakultet Faginformasjon fra faglærer til studenter Utlevering av øvingsoppgaver Møtereferater Adm. info. fra org. enheten Annet (spes.) Tidsforbruk Hvor lang tid har du benyttet på å fremskaffe informasjon og svare på dette skjemaet? Oppgi i antall timer. Hvis det har involvert flere personer, ta også med deres tidsforbruk. (9 of 10) :26:55

21 Faktaskjema Kommentarer Har du kommentarer til spørreskjemaet? Spørreundersøkelse IT-strategi -95 ved UNIT/NTNU Faktaskjema Side Versjon av (10 of 10) :26:55

22 IT strategi og handlingsplaner (høringsutkast) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet x IT-utvalget, 25/ Versjon INNLEDNING 2. SCENARIO FOR DET 21 ÅRHUNDRE 2.1. TEKNOLOGISKE TRENDER OG UTVIKLINGSTREKK 2.2. EN STUDENTS FØRSTE SKOLEDAG I ÅR 200X 2.3. EN NY HVERDAG FOR FORELESEREN 2.4. TILTAK FOR IT-BASERT LÆRING Nye roller for foreleseren Undervisning og bruk av IT 2.5. FORSKNING OG BRUK AV IT 2.6. ADMINISTRASJON OG BRUK AV IT 3. VISJONER, MÅL OG STRATEGIER 3.1. VISJON OM ET NASJONALT KRAFTSENTER 3.2. HOVEDMÅLSETTINGER Strategiske mål IT i forskning og undervisning IT i administrasjon 4. EN VURDERING AV NÅSITUASJON 4.1. OPPSUMMERING 4.2. STERKE OG SVAKE SIDER RESULTATOPPFØLGING/GEVINSTUTHENTING 5. MÅLSETTING IT ARKITEKTUR 5.1. INNLEDNING 5.2. IT-ARKITEKTUR, MÅL OG STRATEGIER 6. ANSVARSFORHOLD OG STYRING AV IT 6.1. ORGANISERING OG ANSVARSFORHOLD 6.2. STYRING AV IT - FELLES HANDLINGSPLANER Sentralt strategisk ansvar Samarbeidsorgan Lokal beslutningsmyndighet og lokalt ansvar Budsjettansvar (1 of 61) :27:00

23 ORGANISERING AV DE OPERATIVE IT - TJENESTER 6.4. SENTRALT OPERATIVT ANSVAR 6.5. LOKALT OPERATIVT ANSVAR 6.6. SAMARBEID MELLOM LOKALT OG SENTRALT IT PERSONELL 6.7. PERSONELL 6.8. PROSJEKTGJENNOMFØRING 7. HANDLINGSPLANER 7.1. INNLEDNING Prosjekt "Nettutbygging" Prosjekt "Datapennalet" Prosjekt "Fullført saksbehandling" Prosjekt "Nye effektive system for administrasjon" Prosjekt "Standardisering av basistjenester" Prosjekt "Tungregning og visualisering" - nasjonalt senter Prosjekt "Nye former for informasjonsspredning" Prosjekt "Nye former for opplæring" Prosjekt "Brukerstøtte" Appendiks A: ORDLISTE Appendiks B: BAKGRUNNSMATERIALE Appendiks C: Dagens organisering av IT Appendiks D: Gjeldende produktstandarder Appendiks E: Brukere, tjenester og produkter Appendiks F: MÅLSETTING IT ARKITEKTUR Appendiks G: Handlingsplaner og budsjetter Appendiks H: Oppgaver - lokal og sentral IT Appendiks I :FAKULTETENES LOKALE IT HANDLINGSPLANER SAMMENDRAG Innledning Dagens IT-strategi må oppdateres Mange studenter har egen PC Forandringer kommer IT området forsømt IT strategi må på plass Strategidokumentet fastsetter strategiske mål, retningslinjer og virkemidler for bruk av IT ved NTNU. Iverksettelsen av strategiene skal bidra til å heve kvaliteten på forskning og undervisning og forbedre de administrative prosessene. Strategisk planlegging har blitt ett viktig verktøy for statlige institusjoner i de senere årene. Tidligere har både NTH og AVH laget plandokumenter for IT bruk som nå må oppdateres. Det er nå 70% av norske studenter som har egen PC. Bruken av Internett har hatt en eksponentiell vekst i de to siste årene. Studenter og ansatte vil i økt grad forvente å få tilgang til internett og datatjenester på nettet. Bruken av IT i samfunnet og offentlig forvaltning øker. IT vil i framtiden påvirke den måten vi arbeider og samhandler på. Universitetet vil bli påvirket av Internett og ny bruk av IT og bør som industrien begynne å omstrukturere rutiner. Sentrale oppgaver innen IT har blitt forsømt ved NTNU. Det er bl.a kartlagt et behov for datanettutbygging på 50 Mill kr. I prosjekter knyttet til innføring av felles IT systemer, er ikke alltid målene oppnådd. Det er derfor stort behov for å få på plass budsjetter, rutiner og planer for en satsing på IT som er tilpasset NTNUs behov. (2 of 61) :27:00

24 NTNUs hovedoppgaver er Hovedoppgavene ved NTNU forskning undervisning og formidling IT-infrastruktur IT-infrastrukturen skal understøtte NTNUs hovedoppgaver. Visjon og hovedmål IT strategien beskriver visjoner, retningslinjer og rammer for IT strategien NTNUs fundament for IT NTNUs IT fellessystemer Organisering av IT-funksjonen Strategien er konkretisert i handlingsplaner IT strategien: Avgrensning omfatter ikke fakultetenes/instituttenes spesielle behov. Det er deres ansvar beskriver, som hovedregel, ikke konkrete produkt- eller leverandørvalg Visjon for NTNU og IT NTNU skal være et nasjonalt kraftsenter for informasjonsteknologi. Våre IT-løsninger og tilbud skal på NTNUs fagområder tiltrekke seg de dyktigste fagfolk og studenter. 1. Brukerstyring Et overordnet og fundamentalt prinsipp er at brukerbehov skal være styrende for bruk av informasjonsteknologi ved NTNU. 2. IT støtter de faglige mål Innenfor NTNU er det et mål å ha en IT-infrastruktur og IT-medarbeidere både sentralt og lokalt som kan gi støtte til å realisere de faglige mål som utvikles av det enkelte fagmiljø og mellom fagmiljøene. 3. Samhandling mellom fagmiljøene Strategiske mål Det er et mål å stimulere den IT-faglige utviklingen i det enkelte fagmiljø og å stimulere til samhandling på tvers av fagmiljøene. Dette vil gi de beste betingelser for utviklingen av en bred og variert fagkompetanse. 4. Variasjonsbredde Det er et mål at NTNU som institusjon med sin faglige variasjonsbredde blant annet i IT- og IT-relaterte fag, utvikler en langsiktig strategi som nettopp videreutvikler de muligheter som ligger i denne variasjonsbredden. 5. Utfordringen (3 of 61) :27:00

25 Det er derfor et mål at studentene ved NTNU både skal møte et universitet med de fremste fagmiljø på området og at de gjennom sin utdanning ved NTNU skal bli godt rustet til å møte de utfordringene fremtidens samfunn vil stille dem overfor, både i bruk av IT som redskap og som refleksjonsobjekt. 6. Infrastrukturen Det er et mål å ha en IT infrastruktur og IT-medarbeidere som kan støtte en utvikling slik at NTNUs oppgaver både innenfor de enkelte enhetene og mellom disse kan løses på en kostnadseffektiv måte og med høy kvalitet. Det er også et mål å utnytte IT sine muligheter til å styrke kvaliteten på tjenestene som ytes overfor de ulike brukergruppene, både ansatte, studenter og samfunnet utenfor universitetet. Hovedmål for IT i forskning, formidling og undervisning Hovedmål for utviklingen 1. IT benyttes bevisst i undervisningen for å høyne kvalitet og effektivitet 2. Elektronisk formidling av forskningsresultater er etablert mot næringsliv, forvaltning og samfunn og andre forskningsmiljøer 3. Forskerne har effektive redskaper for modellbygging, teoritesting og simulering av fenomener og prosesser. 4. Videreutvikle bruken av informasjonsressurser både fra biblioteket og andre tilbydere Hovedmål for IT i administrasjonen 1. Effektive IT-prosesser og rasjonelle administrative rutiner som understøtter NTNUs styringskjede etableres 2. Gode kommunikasjons- og informasjonskanaler skal være etablert for de ansatte. 3. IT-løsninger skal vektlegge personvern og datasikkerhet Muligheter og utfordringer Innledning Utviklingen i teknologi, telekommunikasjoner, IT-systemer og programmer, muliggjør nye undervisningsformer, andre forskningstilnærminger og forenkling av administrative oppgaver. Tas mulighetene i bruk vil foreleserens og forskerens rolle forandres. Den raske teknologiske utviklingen forventes å ha følgende konsekvenser Teknologisk utvikling og konsekvenser billigere og bedre maskinvare fallende priser og økt kapasitet innen telekommunikasjon raskere og riktigere innhenting av informasjon fra hele verden flere mennesker kommuniserer med hjelp av datatekniske verktøy større vekt vil bli lagt på samarbeidsteknologi og brukergrensesnitt nye muligheter oppstår for anvendelse av multimedia og digital video. (4 of 61) :27:00

26 IT-utviklingen muliggjør eller bidrar til Undervisnings-muligheter at læreprosessen endres fra passiv til problemorientert læring. Studenten lærer gjennom arbeid i en virtuell virkelighet færre forelesninger, mer tilrettelegging større fleksibilitet i definisjon av pensum gjennom prosjektarbeid og samarbeid med foreleser mer bruk av fjernundervisning. Studenter får større fleksibilitet i forhold til hvor og når de studerer. IT-utviklingen vil endre forskernes arbeidsmuligheter i forhold til: Forsknings-muligheter innhenting av informasjon. Gjennom bedre maskiner og informasjonsagenter til å søke og sile, lettes informasjonsinnhentingen fra hele verden formidling av informasjon, som vil kunne skje via Verdensveven. Rapporter med bilder, animasjonssystemer etc blir tilgjengelig for alle bruk av modellering og simulering. Datamaskinene muliggjør mer bruk simuleringer som blir mer realistiske overføring av informasjon mellom ulike programsystemer og maskinvareplattformer vil bli lettere gjennom større bruk av standarder. For å ta i bruk IT på en riktig måte er det viktig at vi satser bevisst på opplæring, både for: Opplæring og Brukerstøtte studenter, slik at de får en god felles infrastruktur for gjennomføring av sine studier ved NTNU vitenskapelig personale, slik at de får et løft og kontinuerlig støttes i å ta i bruk IT i sin undervisning og forskning. ansatte ellers, slik at de kan ta i bruk IT i sin hverdag til å oppnå effektivisering, rasjonalisering og kvalitetsforbedring. Fagavdelingene, fakulteter og institutter forventes å bruke de samme systemene for budsjettering og økonomistyring personal- og studentdata arkivering og journalføring av post, dokumenter og saker utførelsen av administrative funksjoner tekstbehandling, regneark og presentasjonsgrafikk elektronisk post. Administrasjonmuligheter I tillegg skal elektronisk post og Verdensveven benyttes som formelle saksbehandlingsverktøy ved NTNU. Dette vil lette de administrative oppgavene. Mer spesifikt forventes IT å bidra til økt samhandling og bedring av kvalitet større grad av gjennomgående saksbehandling på alle nivåer. Saksbehandlingssystemer vil holde rede på hvor sakene er og gi nødvendig rutine- og regelstøtte i utførelsen enklere løsning av administrative oppgaver for det vitenskapelige personalet. fundamental effektivisering og omstrukturering av administrative oppgaver ved hjelp av IT. (5 of 61) :27:00

27 IT-arkitektur, mål og strategier NTNU har som mål Mål og strategier at alle ansatte og studenter, enkelt og kostnadseffektivt, har tilgang til felles fundamentale IT-tjenester og verktøy at alle ansatte og studenter har tilgang til Internett og Verdensveven. Strategiene for å oppnå dette er å tilrettelegge vår tekniske infrastruktur å standardisere vår infrastruktur Målet for standardiseringen er å redusere de totale levetidskostnadene for maskin- og programvare. Standardisering Fellesløsninger Standardisering vil gi gode produkter til gunstig pris (p.g.a høyt volum) variantbegrensning som forenkler brukerstøtten og driften Graden av standardisering må vurderes nøye mot de forskjellige behov innen NTNU. Felles løsninger skal innføres via sentral finansiering og godt utviklede maler som gjør det enkelt å ta i bruk løsningene. NTNU skal etablere en standard rutine for innføring av nye IT-systemer: Standardisering: Systeminnføring innføring av nye systemer skjer gjennom prosjekter prosjektarbeidet skal baseres på anerkjente og etablerte metoder brukermiljøet skal alltid være representert i prosjektene medvirkning fra IT-fagfolk skal sikre vellykket innføring av løsningene Dersom det er tilsvarende prosjekter på nasjonalt nivå, kan de lokale NTNU prosjekter koordineres med disse dersom det gir oss fordeler. NTNU skal standardisere på kommunikasjonsløsninger: Standardisering: Kommunikasjonsløsninger protokoller for datakommunikasjon skal baseres på TCP/IP ATM svitsje-teknologi skal benyttes i stamnettet E-post skal benytte SMTP/MIME katalogtjenester skal baseres på ISOs X.500 protokoller. dokumentutveksling skal på sikt baseres på SGML (6 of 61) :27:00

28 NTNU skal standardisere på maskinvare, operativsystem og nettverksoperativsystem. Standardene skal baseres på etablerte bransjestandarder: Klient: Standardisering: Maskinvare og programvare PC med Windows 9X/Windows NT Macintosh Maskinvare som kjører UNIX For administrative systemer standardiseres på PC med Windows, med mindre Universitetsdirektøren tillater Macintosh ved spesielle behov. Unix støttes ikke. Tjener: Primærplattform: UNIX (først i perioden) Sekundærplattform og felles filtjener (NOS): Windows NT. NTNU skal standardisere på programvare for grunnundervisning (Datapennalet). NTNU skal ha prisgunstige innkjøpsavtaler og legge til rette for enkel formidling av lisenser for et valgt sett av standard programvareprodukter. NTNU tar sikte på å dekke lisenskostnadene for standard sett av programvare på PC eller Macintosh innen områdene som er listet opp nedenfor. Personlig databehandling: Standardisering/ tilrettelegging: Datapennalet Programvare for tekstbehandling, regneark, utforming av presentasjoner m.m. Nett-tjenesteprogram: Programvare for oppkobling til tjenermaskiner fra personlig datamaskin, elektronisk post, filoverføring, bruk av internett-tjenester Faglige verktøy som er felles: Programvare for skriving av avhandlinger med matematiske ligninger og spesielle uttrykk, X-Windowsª emulering, numeriske og statistiske beregninger, visualisering og programmering. NTNU skal innføre felles systemer for Standardisering/ tilrettelegging: ADB-systemer økonomistyring studieadministrasjon personalbehandling postjournal/arkiv elektronisk posttjeneste, som skal være tilgjengelig for alle (7 of 61) :27:00

29 NTNU skal legge til rette for aktiv bruk av Verdensveven i forskning, undervisning, formidling og administrasjon. Tilretteleggingen knyttes bl.a til bruk av Verdensveven innen forskning: innhenting av faglig informasjon, publikasjoner, nyheter tilgang til bibliotektjenester spredning av egne forskningsresultater undervisning: Tilrettelegging: Verdensveven øvingsopplegg med oppgaver, innlevering og retting aktiv læring tilgang til lærerkrefter, mulighet for interaksjon emnespesifikke diskusjonsfora kursoppmelding og registrering annen relevant studieinformasjon administrasjonen: oppdaterte regler, rutiner og håndbøker gjenfinning av strukturert informasjon osv En vil også gi støtte i bruk av Verdensveven mht : kurstilbud og verktøyopplæring, skriftlig veiledning/selvstudium tilgang til verktøy, slik at alle ansatte og studenter kan lage sin egen hjemmeside. NTNU skal tilby vitenskapelig personell og studenter tilgang til regneressurser med høy ytelse. Dette innebærer: Tilrettelegging: Tungregning informasjon om anvendelsesområder tilgang til superdatamaskinteknologi tilbud på programmeringsverktøy og applikasjonsprogramvare tidsriktig utstyr og programvare for vitenskapelig visualisering NTNU skal være vert for det nasjonale tungregnesenteret i Norge. Målet for datasikkerheten er: NTNUs dataanlegg skal være sikret mot ikke autorisert bruk følsomme data skal kunne lagres og sikres tilfredsstillende. etablere katastrofeplan på riktig nivå Tilrettelegging: Datasikkerhet Dette skal oppnås gjennom regler og prosedyrer for bruk av stamnett og dataanlegg regler for adgangskontroll klare mål for oppetider og stabilitet rutiner for katastrofebackup skal finnes (8 of 61) :27:00

30 Ansvarsforhold og styring av IT Følgende legges til grunn for utvikling, anskaffelser og drift av maskinvare og systemer: Bærende styringsprinsipper tekniske valg og prioriteringer skal skje ut fra brukernes behov, i samsvar med sentrale strategier og retningslinjer brukerne skal definere operative behov og spesifisere tjenestenivå det skal utarbeides årlige handlingsplaner for felles IT-prosjekter ved NTNU handlingsplanens prosjekter og de enkelte systemer skal alle ha én definert eier. Administrativt Ansvar Rektor og kollegiet vedtar IT-strategiene etter innspill fra IT-utvalget. Universitetsdirektøren har det operative ansvar for IT-infrastruktur ved NTNU, med ITsjef og hans medarbeidere som faglig støtte. Universitetsdirektøren har ansvaret for å utarbeide årlig felles handlingsplan for IT og oppfølging av denne. Fakultetsdirektørene og ledere nivå2 har det lokale IT-ansvaret, med IT-ansvarlig for fakultet/institutt og deres medarbeidere som utførende ledd og faglig støtte. Fakultetsdirektøren, ledere nivå2 og fagdirektørene/sjefene har ansvaret for å fremme ITprosjekter, saksbehandle forslag til felles handlingsplan og for å gjennomføre vedtatte prosjekter innen sitt område. (9 of 61) :27:00

31 Fakulteter/institutter har ansvar for å anskaffe: Ansvar for anskaffelser PCer arbeidsstasjoner og lettere tjenere som kjører under Windows NT eller UNIX lokal programvare Leverandørvalg koordineres av sentral MA-avdeling. Teknologivalg følger NTNUs retningslinjer. Øvrige anskaffelser gjøres i regi av Universitetsdirektøren/ITEA. Sentral, felles programvare finansieres sentralt Operativt ansvar omfatter brukerstøtte drift av datasystemer administrasjon av datasystemer. Fakulteter/institutter har ansvar for: Operativt ansvar 1. linje brukerstøtte Vedlikehold og drift av lokalt utstyr konfigurering og vedlikehold av felles programvare vedlikehold og installasjon av lokal programvare vedlikehold og drift av lokale nettverksløsninger opplæring i bruk av programpakker, både overfor studenter og ansatte brukerstøtte og drift av lokale studentdatasaler, lokale tjenere brukerstøtte på felles programvare innlegging av info på felles Verdensveven-tjenere Universitetsdirektøren/ITEA har operativt ansvar for den øvrige maskinvare, øvrige nett (inkl. tele) og programvare. ITEA har ansvar for universitetsadministrasjonen og deres systemer. Budsjettansvar Informatikkmiljøet ved NTNU har ansvaret for opplæring av NTNUs studenter i felles ITinfrastruktur. Budsjettansvaret følger anskaffelsesansvaret og det operative ansvaret. Stillingshjemler til IT-ansvar lokalt, fremmes gjennom fakultetenes egne handlingsplaner. Personell til sentralt IT-ansvar forankres i NTNUs handlingsplaner og via ordinære budsjettfremlegg. Personell-ressurser Sentral IT-avdeling skal fysisk utplassere/rotere 10-20% av sine ansatte til lokale enheter. Dette vil være personell som har IT-kompetanse om studentdatasystemer, økonomi, saksbehandling eller IT-drift. Fakultetene bidrar på sin side med IT-personer for deltagelse i IT utviklingsprosjekter. Ansvarsforhold - Handlingsplaner (10 of 61) :27:00

32 Implementering av IT-strategier forutsetter samvirke mellom sentrale og lokale krefter, hvor det er viktig med lokalt initiativ og forankring kombinert med sentral spisskompetanse. Hvert fakultet skal avholde kvartalsvise møter med ITEA som skal oppnevne en fast kontaktperson fra ITEAs ledergruppe. Fakultetene etablerer egne IT-utvalg som bestå av faglærere, studenter, administrativt ansatte og hvor fakultetets IT-ansvarlige er sekretær. Fakultetets IT-utvalg rapporterer til det sentrale IT-utvalg. Kontakt og samarbeid Det skal etableres et formelt IT-kontaktforum med månedlige møter for å sikre god kontakt/kommunikasjon mellom lokale enheter og med ITEA. I forumet deltar en representant fra hver enhet. Temaer for kontaktforumet vil være: driftsmessige forhold kabling og datanett brukertjenester, lokale anskaffelser. Minst 1 gang i året skal det avholdes Brukermøter for fellessystemer (eks økonomisystem, studentsystem..osv). Det er faglig systemeier som er ansvarlig for å gjennomføre møtene. En representant fra ITEA skal møte. Anbefalte prosjekter i planperioden 1. Nettutbygging 1. Datapennalet 1. Fullført saksbehandling 1. Nye, effektive systemer for administrasjonen (Studentadmin., Økonomistyring, Personal/Lønn, Postjournal/Arkiv.) 1. Standardisering av basistjenester (inkl. infrastrukturen) 1. Tungregning og visualisering 1. Nye former for informasjonsspredning 1. Nye former for opplæring 1. Brukerstøtte INNLEDNING (11 of 61) :27:00

33 IT-strategien har som formål å fastsette strategiske mål, retningslinjer og virkemidler for bruk av IT ved NTNU. ITutvalget nedsatt av Kollegiet har hatt ansvar for utarbeidelse av strategien. Informasjonsteknologi skal være et redskap for at NTNU best mulig kan realisere sine hovedoppgaver, å produsere forskning av høy kvalitet og uteksaminere kompetente kandidater. Det skal foregå ved at IT støtter de nødvendige prosesser som en profesjonell organisasjon krever. NTNUs hovedaktiviteter er: forskning formidling undervisning Til å understøtte hovedaktiviteter har vi flere støtteprosesser, som for eksempel administrasjon, informasjonsspredning, bruk av IT-infrastruktur, etc. IT-strategien beskriver veivalg knyttet til teknologisk, organisatorisk og systemmessig infrastruktur innen universitetet og er avgrenset til å omfatte det tekniske fundament og NTNUs fellessystemer. Konkrete produkt- og leverandørvalg er som hovedregel ikke beskrevet, kun prinsipper for valg. IT-strategien beskriver ikke lokale veivalg og handlingsplaner for utstyr som er fakultetenes og institutters ansvarsområde, og ledd i den normale budsjetteringsprosessen. Således omfatter IT-strategien ikke de enkelte fakultets og institutts unike systembehov eller spesifikke forhold innen faglæreres ansvarsområde. Dette er fakultetenes ansvar. Dette er forsøkt illustrert i følgende skisse: (12 of 61) :27:00

34 Handlingsplaner for hvordan IT skal utnyttes i forskning og undervisning må utarbeides. Det vil være naturlig å legge ansvar for at dette blir gjort til sentrale forsknings- og undervisningskomiteer. NTNU mangler en overordnet strategiplan, og vi har derfor tatt utgangspunkt i Underdalsrapporten og stortingsmeldingen om NTNU. Overgangen til NTNU kan medføre behov for endringer og tilpasninger av IT strategien. Dokumentet skal derfor revideres innen 3 år. Nedenstående skisse beskriver dokumentets oppbygging og hvordan IT - strategien har blitt formet. (13 of 61) :27:00

35 Denne IT-strategien vil bli lagt inn som et "levende" dokument på Verdensveven, med pekere til IT-aktiviteter og ITprosjekter av allmen interesse. Formålet med det er å sørge for at dokumentet blir levende og aktivt i forhold til ITaktivitetene ved NTNU. SCENARIO FOR DET 21 ÅRHUNDRE Teknologiske trender og utviklingstrekk Den hurtige utviklingen i forholdet mellom pris og ytelse for elektroniske komponenter forventes å fortsette ut dette århundret. Parallellprosessering vil ventelig være den viktigste faktor i videreutvikling av datamaskiners ytelse. Dermed vil stadig billigere og bedre maskinvare gjøre stadig flere anvendelser praktisk realiserbare. Parallelt med utviklingen innen maskinvare og programvare dereguleres telekommunikasjons-markedet. Allerede nå er internasjonale operatører i sterk konkurranse med hverandre, hvor de tilbyr sine tjenester på tvers av landegrenser. Nasjonale lover og reguleringer vil trolig bli erstattet av internasjonale standarder. Sluttbruker vil se fallende priser, økt kapasitet og en integrering av telekommunikasjonstjenester og kontorautomatisering. Framtidens informasjonssystemer vil understøtte det å tilby og innhente informasjon globalt. I dette vell av muligheter, blir det viktig å finne løsninger for hurtig og treffsikker informasjonssøking. Utviklingen går fort. Ved NTNU har vi i dag ca 1 Mill oppslag/år på Verdensveven, og dette øker stadig. I dag finnes lagringsenheter med rask tilgang og høy kapasitet, og en er i ferd med å få høynet kapasiteten i datanett betraktelig ved hjelp av ATM (Asynchronous Transfer Mode). Allerede omfattende bruk av datamaskiner sammen med nyvinninger innen høyhastighetsdatanett og telekommunikasjon vil trolig gjøre at mennesker i økende grad vil kommunisere med hverandre ved hjelp av datatekniske verktøy. Effektivisering vil trolig gi større fokus på samarbeidsteknologi og brukergrensesnitt. Høykapasitets-datanett har også skapt nye muligheter for anvendelse av multimedia og digital video for eksempel til fjernundervisning. Både universitetet og det øvrige samfunn vil bli stadig mer avhengig av datasystemer i sin virksomhet. Den tekniske utviklingen er raskere enn vår evne til å finne optimal bruk av mulighetene. Det kan da være verdifullt å glemme 1995 et øyeblikk og heller la fantasien utfolde seg fritt i et forsøk på å se en framtid vi i dag bare aner, en tilværelse hvor vi behersker teknologien, og ikke omvendt, og hvor vi i stedet nyter godt av vel tilpassete systemer som setter studenten, læreren og forskeren i sentrum. Den lange "IT religions krigen" er forlengst over, alle bruker samme format med den største selvfølgelighet, akkurat som når vi i dag kjøper A4 brevark med tilhørende konvolutter eller kjøkkenbenker i riktig høyde. En students første skoledag i år 200x Årets første høststorm kjennes allerede å puste meg i nakken. Nåja, det er jo egentlig bare godt med en frisk septemberbris etter motbakken fra Studentersamfundet. Jeg kjenner godt igjen den gamle, ærverdige steinbygningen rett framfor meg, den hadde jeg allerede besøkt via Verdensveven da jeg aksepterte opptaket som student ved NTNU. - I grunnen ganske greitt med slike 3-dimensjonale VRML-kjøreturer. Til og med portrettet av de gamle rektorer i Rådssalen var med. Men i første rekke får jeg vel bare oppsøke studentekspedisjonen og la meg "identifisere". Der får jeg utdelt ID-kort med bilde og elektronisk signatur samt krypteringsnøkkel for eksamensbesvarelser og annet av personlig art. Senere trenger jeg faktisk ikke å snakke direkte med noen ved institusjonen, i hvert fall i teorien. De fleste foretrekker fortsatt "sivilisert nærkontakt", det meste av senere forskning om studenters psyke og læringsmetodikk har jo bekreftet resultatene som viser dette. Jeg prøvde meg med en nonchalant mine idet jeg entret hovedbygningen, men det var ikke lett med de gamle, tunge dørene som visstnok er fra (14 of 61) :27:00

36 Innenfor oppdaget jeg allerede den første infokiosken. Jeg prøvde meg med ID'en min fra "opptaksbrevet". Kiosken reagerte med det samme - Velkommen til oss, Frode, det er en av de første gangene du bruker kiosken. Vi har gjort klar en informasjonspakke til deg, vil du ha den skrevet ut? Jeg trykket på NEI-feltet på selve skjermen, og hun kvitterte videre med et spørsmål om jeg ønsket en samtale med en veileder på Fakultetet for biologi, kjemi og kjemisk teknologi. Denne gang JA, og ut kom en huskelapp med tidspunkt, navn på veileder samt stedsangivelse for samtalen. - Vet du hvor fakultetskontoret holder til, Frode? Jeg trykket nei, og hun ba meg ta tak i styrepinnen. Dermed var min første datastyrte tur ved NTNU i gang. Det skulle bli mange de påfølgende år. Både i mikro- og makrokosmos. Jeg foretrakk riktignok auditoriet i godt og vel nærmere 30 % av forelesningene, men kjemiteknikk var vel så godt egnet under simulerte forhold. En gang i blant måtte jeg i øvingssalen, den besto av høyytelses arbeidsstasjoner bl.a for visualisering av kjemiske prosesser i turbulensen fra metanolbreedere. Min egen bærbare personlige datamaskin, som kostet meg 7000 kr. etter at Lånekassen hadde finansiert en tilsvarende sum, klarte bare visualiseringen i to dimensjoner, akkurat som CRAYen de nettopp hadde pensjonert. Den hadde NTNU visstnok drevet for meteorologiske formål helt siden 1992, sannsynligvis med en del oppgraderinger siden da. Eric Sandnes Situasjonen ovenfor er kanskje konservativt beskrevet. Hverdagen blir ganske forandret de neste årene. De største forandringene vil muligens skje på 2 områder: Kunnskapsutveksling via spesialiserte studiegrupper over datanettet, samt en høyt automatisert studentadministrasjon. Alle oppmeldinger til fag og eksamener vil skje selvbetjent via datanettet eller automatisk. Også eksamen vil bli annerledes lagt opp. Ferdigheter som evne til informasjonsinnhenting og kritisk, sunn sans med hensyn til å skille mellom pålitelig og spekulativ kunnskap teller mer enn før. Likedan evnen til kreativitet og problembasert tenkning. Nyere søketeknikker mot tekstdatabaser oppdager raskt eventuelle forsøk på eksamensfusk ved hjelp av kopiering. Alle ansatte og studenter får en unik ID med krypteringsnøkkel som sikrer såvel avsender som mottaker av meldinger, registreringer, besvarelser osv. Alle studenter får en første opplæring i IT bruk ved NTNU. En ny hverdag for foreleseren I dag skal jeg "møte" mine nye studenter. I år skal nivået hos de nye studentene visstnok være bedre enn noe tidligere år. Den tverrfaglige PR-kampanjen i forbindelse med NTNU ser ut til å ha gitt resultater! Forelesningene mine fra i fjor blir bare redigert noe og brukt igjen i år. I neste uke skal jeg begynne innspillingen av en ny forelesningsserie om "Dehydrering ved hjelp av infralyd i norske myrlandskap - nytt tiltak mot spredning av malaria i Norge". Denne gangen skal opptaket skje på fakultetets nye multimediarom med studenter tilstede. Feltopptakene er allerede ferdig digitalisert og fuktigheten visualisert i 3D av SIMa. Jeg regner med at de fleste studentene vil ta dette kurset hjemme på hybelen i år. Eksamensoppgavene er ikke klare ennå, de skal diskuteres med mine kolleger ved de andre universitetene i morgen. Konferansen vil skje via min egen personlig arbeidsstasjon Siste runde på sensuren ble klar i forrige uke. Det var en lettelse med elektronisk avlevering av besvarelsene. Min personlige arbeidsstasjon hjemme taklet både teksten og grafene som studentene hadde "levert" via nettet. Karakterene og kommentarene lagt inn i eksamensdatabasen forrige kvelden, så studentene mine gjorde oppslag i sine resultater i hele går. Tiltak for IT-basert læring Eric Sandnes (15 of 61) :27:00

37 Ressurser må settes av til IT-basert læring. Bruk av IT i undervisningssituasjon er såvidt omfattende og forskjellig fra fag til fag at en egen utredning anbefales. Vi har i dette kapitlet tatt inn ett innspill fra Dr. techn. Tor H. Hansen. Nye roller for foreleseren Utviklingen innen IT vil få en dramatisk innvirkning på undervisningen i framtiden. Endringene vil i hovedsak komme langs følgende retninger: Læreprosessen endres: overgang fra passiv læring til problembasert læring Foreleserens rolle endres: Mindre innsats på forelesning, mer innsats på tilrettelegging av kurs Dynamikk i pensum: med statisk, basal kunnskap og tilleggspensum i endring Fjernundervisning: studentene kan gjennomføre hele eller deler av kurs ved bruk av IT Eksamensform endres Læreprosessen - overgang fra passiv læring til problembasert læring IT gir studentene mulighet til å dreie læreprosessen fra "passiv læring" hvor professoren foreleser og studenten noterer til "problembasert læring" hvor datamaskinen gir studenten mulighet til å lære gjennom arbeid. For eksempel kan en student på Fakultet for bygningsingeniørfag lære konstruksjonsmekanikk gjennom å bygge datamodeller av bygninger og interaktivt simulere og visualisere belastninger av vind på konstruksjonen. Programsystemet kan veilede studenten og påpeke mulige feil og svakheter i framgangsmåte. "Datapennalet" og de verktøy som finnes der blir et viktig redskap i den problembaserte læreprosessen. Datapennalet vil gå over til å bli et generelt tilbud til alle studenter ved NTNU, og lærerne kjenner tilbudet så godt at det er en naturlig bruk av IT i de fleste fag. Gjennom bruk av IT, eksempelvis via Verdensveven, spres ny kunnskap fort og studentene kan få tilgang til kunnskaper som går utover den kunnskap faglærere innehar. Innen ikke-klassiske fag, kan konsekvensen bli at studentene får innsikt og kunnskap i enkelte tema før faglærer. Undervisning og bruk av IT Mindre forelesning, mer tilrettelegging Den klassiske undervisningsformen med forelesninger og øvinger ventes å få en mindre framtredende rolle i framtidens undervisning. Lærerens rolle vil i større grad bli å holde seg oppdatert på hva som skjer på undervisning innen sitt fagfelt andre steder i verden, og utnytte dette materiale som basis i egen undervisning. En av de største utfordringer blir å sile og sortere relevant informasjon. Den klassiske forelesningsformen er fortsatt nødvendig for at studenter skal få sosial trening og fellesskapsfølelse ved å studere ved NTNU. Den faglige utvikling vil derimot i større grad enn tidligere komme via problembasert læring. Øvingsopplegg blir å løse realistiske problemer i en virtuell verden hvor studenten veiledes av datasystemet i kombinasjon med foreleser. Deler av forelesningene kan være tilgjengelig på CD-ROM eller distribuert via Internet. Slik kan studentene interaktivt fokusere og repetere deler av pensum som de ønsker når de ønsker. Kommunikasjonsform kan være IT basert med overføring av lyd/bilde, Verdensveven og fagspesifikke diskusjonsgrupper (såkalte: 'newsgroups'). Alt dette benyttes til å frigjøre tid slik at professoren er mer disponibel for å hjelpe studentene på individuell basis eller til utvidet forelesning av prioriterte tema. Større fleksibilitet i definisjon av pensum: kjernepensum - tilleggspensum Ettersom IT utvikles og forandres, påvirkes også fagenes innhold. Det må derfor tillates større fleksibilitet i definisjon av pensum. Kjernepensum - statisk (16 of 61) :27:00

38 Randpensum - dynamisk Kjernepensum består typisk av klassisk basal kunnskap og utarbeides av foreleser. Randpensum kan bestå av prosjektbasert arbeid og i stor grad utarbeides i samarbeid mellom foreleser og studenter. Fjernundervisning: studentene kan gjennomføre deler av kurs ved bruk av IT IT gjør oss mindre avhengig av fysisk lokalitet i forbindelse med undervisning. For at NTNU skal være konkurransedyktig i kampen om studenter må vi ha et undervisningsopplegg som er tilgjengelig for studenter som trenger større fleksibilitet i forhold til tid og sted. Studentene skal kunne sitte hjemme å gjennomføre deler av sitt studium. Forskning og bruk av IT Tor Helge Hansen Utviklingen innen IT vil i hovedsak endre forskernes arbeidssituasjon langs følgende retninger: innhenting av informasjon spredning av forskningsresultater effektive verktøy for modellering og simulering samt innsamling og behandling av måleresultater standardisert informasjonsoverføring Innhenting av informasjon Informasjonsdatabaser verden over er tilgjengelig via Internet. Publikasjoner og tidsskrift vil i framtiden bli distribuert i elektronisk form. Mye kan vinnes om forskerne i fremtiden kan utnytte tilgjengelig informasjon i nettet. Et hovedproblem i dag er å få tak i den informasjon som er relevant. Dette problemet forsterkes naturligvis ettersom mengden av informasjon som blir tilgjengelig har en eksplosjonsartet økning. Dagens mer eller mindre uintelligente søkemaskiner må etterhvert forbedres slik at de kan sile og sortere informasjon i større grad. Først da kan søkemaskinene og informasjonsagentene bli forskerens viktigste samarbeidspartner i arbeidet med å holde seg faglig oppdatert. Bibliotekene vil spille en framtredende rolle i koordinering og tilrettelegging av fagspesifikke informasjonsressurser. Formidling av egne forskningresultater På samme måte som nettet blir brukt til innhenting av informasjon kan det brukes til distribuering. Når en forsker har fått fram vitenskapelige resultater som skal publiseres kan dette gjøres gjennom faglige tidsskrifter, men i tillegg skal det publiseres direkte på Verdensveven. Rapporter med bilder, animasjonssekvenser, demo-versjoner av programmer osv, kan gjøres tilgjengelig for andre. Allerede i 1996 vil de fleste tekstbehandlingssystemer ha funksjonalitet som tillater tilrettelegging av rapporter for Verdensveven. Stikkord om resultatene kan organiseres slik at andre forskeres informasjonsagenter vil finne fram til våre forskeres resultater. Effektive verktøy for simulering (17 of 61) :27:00

39 IT vil få økt betydning i produksjon av forskningresultater gjennom datamaskinsimuleringer av fysiske problemstillinger. Datamaskiner vil muliggjøre stadig mer realistiske simuleringer. For eksempel, er det praktisk mulig i år 2000 å lage fulle 3-dimensjonale modeller av en oljeplattform og foreta simuleringer som benytter avanserte, ikke-lineære matematiske modeller for materialer, bevegelse og belastninger. Effekt av endringer i modellgeometri eller laster vises umiddelbart og realistisk via kraftig visualiseringsutstyr som nok er allemannseie i år Standard basisverktøy for simulering vil tilbys i NTNU. Eksempelvis vil Matlab være et avansert verktøy for simulering samt behandling av måleresultater som integrerer godt med tekstbehandlere og presentasjonsprogrammer, men også med spesialtilpassede eller egenutviklede systemer. Standardisert informasjonsoverføring Et problem for de fleste forskere er overføring av informasjon mellom ulike programsystemer og maskinvareplattformer. Dette skyldes mangel på standarder for informasjonsoverføring. Generelle og spesielle standarder er under utvikling og vil etterhevert få fotfeste i praktisk bruk. Informasjonsoverføring blir da uproblematisk og en forsker kan enklere utnytte ulike spesialverktøy i produksjon av forskningsresultater. Administrasjon og bruk av IT IT vil forenkle de administrative oppgaver betraktelig. Felles systemer for personalbehandling, økonomistyring, budsjettering, studentdata, bibliotek og administrative funksjoner vil være tilgjengelig for ansatte på fakulteter og institutter. Fullført saksbehandling IT systemet skal understøtte gjennomgående saksbehandling på alle nivåer i NTNU. En sak i IT systemet skal være representert kun ett sted. Verktøy for samhandling skal automatisk holde rede på rutiner avhengig av hvilken type sak det gjelder. Eventuell kommunikasjon i tilknytning til saken er tilgjengelig via samhandlingsverktøyet. Felles maler Felles maler skal lagres ett sentralt sted, eksempelvis maler for stillingsutlysninger, ansettelser og betenkninger. Malene skal vedlikeholdes av ansvarlig fagavdeling, slik at brukerne får støtte fra de som innehar spisskompetansen. VISJONER, MÅL OG STRATEGIER Visjon om et nasjonalt kraftsenter IT-løsningene skal bidra til at forskning og undervisning på NTNUs fagområder skal ha et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, og dermed trekke dyktige studenter og ansatte til miljøet. Hovedmålsettinger Strategiske mål Brukerstyring Et overordnet og fundamentalt prinsipp er at brukerbehov skal være styrende for bruk av informasjonsteknologi ved NTNU. IT støtter de faglige mål (18 of 61) :27:00

40 Innenfor NTNU er det et mål å ha en IT-infrastruktur og IT-medarbeidere både sentralt og lokalt som kan gi støtte til å realisere de faglige mål som utvikles av det enkelte fagmiljø og mellom fagmiljøene. Samhandling mellom fagmiljøene Det er et mål å stimulere den IT-faglige utviklingen i det enkelte fagmiljø og å stimulere til samhandling på tvers av fagmiljøene. Dette vil gi de beste betingelser for utviklingen av en bred og variert fagkompetanse. Variasjonsbredde Det er et mål at NTNU som institusjon med sin faglige variasjonsbredde blant annet i IT- og IT-relaterte fag, utvikler en langsiktig strategi som nettopp videreutvikler de muligheter som ligger i denne variasjonsbredden. IT-utfordringen Det er derfor et mål at studentene ved NTNU både skal møte et universitet med de fremste fagmiljø på området og at de gjennom sin utdanning ved NTNU skal bli godt rustet til å møte de utfordringene fremtidens samfunn vil stille dem overfor, både i bruk av IT som redskap og som refleksjonsobjekt. IT-infrastrukturen Det er et mål å ha en IT infrastruktur og IT-medarbeidere som kan støtte en utvikling slik at NTNUs oppgaver både innenfor de enkelte enhetene og mellom disse kan løses på en kostnadseffektiv måte og med høy kvalitet. Det er også et mål å utnytte IT sine muligheter til å styrke kvaliteten på tjenestene som ytes overfor de ulike brukergruppene, både ansatte, studenter og samfunnet utenfor universitetet. IT i forskning og undervisning M1: IT skal bevisst benyttes i undervisning for å høyne kvalitet og effektivitet. Dette skal oppnås ved å legge til rette for: IT-basert formidling av undervisning. overføre dagens undervisningsmateriale/opplegg på elektronisk form. utvikle nye læremetoder basert på nye medier/muligheter. gi forskere og studenter den nødvendige kompetansen og infrastrukturen for at de skal kunne utnytte IT sine muligheter som verktøy, informasjons- innhenter og samarbeidsforum innen sitt fag. Et vesentlig element i dette er å muliggjøre effektiv overvåkning og innhenting av forskningsrelevant informasjon via verdensomspennende nettverk, informasjonsdatabaser og virtuelle møteplasser for utveksling av informasjon og etablering av samarbeid. Videre omhandler det oppbygging og bruk av effektive løsninger for fjernundervisning. Kursopplegg, kursmateriale og øvinger skal forefinnes tilgjengelig på nettet. Hvor det er mulig og ønskelig, skal studentene kunne gjennomføre hele eller deler av undervisningen og øvingsopplegget utenfor universitetets lokalitet. Programpakker som støtter undervisningen eller som fungerer som verktøy vil bli viktigere. M2: Etablere elektronisk formidling rettet mot næringsliv, forvaltning og samfunn. NTNU skal satse på tettere samvirke med industri og offentlig forvaltning som en rettesnor for våre satsinger, også innen IT. Spredning av informasjon om våre resultater blir viktig for å kunne oppnå dette. Verdensveven, elektronisk post og CDrom er aktuelle medium for spredning av informasjon. Vår utadrettede aktivitet skal også bidra til NTNUs rekruttering. M3: NTNU skal være det beste Universitet i Norge til å tilby forskerne effektive redskap for modellbygging, teoritesting og simulering av fenomener og prosesser. (19 of 61) :27:00

41 Dette innebærer blant annet å etablere og drive en felles, tverrfaglig infrastruktur for tungregning og vitenskapelig visualisering. Dette innebærer også å legge forholdene til rette for utnyttelse av velegnet programvare M4: Videreutvikle bruken av informasjonsressurser fra bl.a. biblioteket Biblioteket er NTNUs fagorgan på formidling av forskningsinformasjon til og fra forskere, og dets kompetanse må utvikles i samsvar med forskernes og publikums behov. IT i administrasjon M5: Utforme effektive prosesser for å understøtte universitetets styringskjede. Effektive felles datasystemer innen økonomistyring, lønns- og personalhåndtering og studentdata er vesentlige enkeltelement i dette. Alle ansatte skal ha tilgang på informasjon innen økonomi og personalressurser som berører deres virksomhet, f.eks. prosjektregnskap, bemanningsplaner og inntekts/utgiftsoversikter. Datasystemene skal understøtte saksbehandlingen fra start til avslutning, slik at vi oppnår fullført saksbehandling. M6: Etablere gode interne kommunikasjons- og informasjonskanaler Etablering og innføring i bruk av informasjonskanaler for NTNUs ansatte (forskere, undervisnings- og administrativt personale) og studenter. Hovedmål er at informasjon finnes i strukturert informasjonsbank når den er relevant for bruker. En viktig del av strategien for å oppnå disse målene, og en viktig del av IT infrastrukturen ved NTNU, vil være å standardisere på nettverksprotokoller og kommunikasjonsprotokoller. Videre må det etableres sikker elektronisk dokumentutveksling mellom alle strategiske plattformer og systemer. M7: IT-løsninger skal vektlegge personvern og datasikkerhet Det er viktig at vi videreutvikler vår rutiner knyttet til personvern og datasikkerhet, slik at vi forholder oss til etablerte lover, regler og rutiner. I tillegg er det viktig at vi setter i verk tiltak hvor vi veier konsekvensene av regler opp mot de risiki vi løper. (Her som innen andre områder må det gjennomføres en fornuftig kost-/nytte-vurdering.). EN VURDERING AV NÅSITUASJON Dette kapitlet oppsummerer kort situasjon for IT ultimo 1995 ved tidligere UNIT. Med UNIT mener vi UNIT fram til årsskiftet 1995/96 hvor UNIT omfatter AVH, NTH, VM og DmF. Etter 1995/96 benytter vi begrepet NTNU. For ytterligere informasjon henvises til Appendiks D. Oppsummering NTNU benytter omlag millioner kroner årlig til IT. IT-miljøet er stort, ca 30 årsverk sentralt og ca lokalt, i tillegg til at de vitenskapelig ansatte benytter mye av sin arbeidstid til fikling med IT. Med dagens systemer utgjør dette anslagsvis ca 5 % av tilgjengelig tid for hver ansatt, til sammen ca 100 årsverk. Hovedsakelig er det slik at en sentral IT enhet har ansvaret for vedlikehold av løsninger knyttet til felles administrative systemer, stamnett og telefonsentral mens institutt/fakultet er ansvarlig for de lokale løsninger knyttet til arbeidsstasjoner og lokale nett. Generelt gjelder: beslutning om valg av systemer og løsninger er tillagt universitetsdirektøren sentral rådgivning og koordinering er lagt til ITEA mens det i vesentlig grad er lokal beslutningsmyndighet (20 of 61) :27:00

42 koordinering av løsninger med andre universitet gjøres via samarbeidsfora som møtes jevnlig, eksempelvis UREK (som så langt har vært rådgivende overfor Universitetsrådet) de gode relasjoner med SINTEF og ALLFORSK videreutvikles i et samarbeid om fortsatt forbedring av felles infrastruktur og gjensidig utveksling av kompetanse datanettet er inndelt i felles stamnett, fakultetsvise datanett og mindre nett. Driftsansvar for felles nett er sentralisert mens ansvar for datanett på fakultet og arbeidsgruppe ligger innen hvert fakultet. UNINETT er primær, strategisk samarbeidspartner som bro til eksterne kommunikasjonsnett. UNIX og WIN-NT er primære operativsystem for tjenermaskiner og administrative maskiner Windows er valgt som primært operativsystem for klienter, mens MacOS er sekundærløsning en premiss for valg av felles løsninger for programpakker er at de helst skal være tilgjengelig for både Windows, MacOS og UNIX slik at informasjon og data kan flyttes problemfritt mellom plattformene. På bakgrunn av disse opplysningene konkluderes med følgende sterke og svake sider. Sterke og svake sider IT-miljøet ved NTNU er stort og er en potensiell enda større ressurs. NTNU er en stor kunde mot IT-leverandører og utnytter samarbeidet med andre universiteter til å etablere gode innkjøpsavtaler. IT-planlegging tas på alvor, og det legges mye arbeid i å lage handlingsplaner og budsjetter som utføres i praksis. Det faglige miljø ved NTNU har god kompetanse når det gjelder innføring av IT, f.eks. med hensyn til organisasjonsutvikling og nye samarbeidsformer. Som eksempel kan nevnes vellykket innføring av standarder for kontorstøtte i enkelte enheter. NTNU har også et godt miljø for datastøttet læring og fjernundervisning. De administrative sentrale kontorstøttesystemene ved UNIT/AVH ble oppfattet som gode og tjenlige for administrasjonen der. Universitetet har et potensiale for økt samhandling med nære IT fagmiljøer, eksempelvis Gjensidige, Statoil, Hydro med flere. Disse har lyktes med gjennomføringen av større IT-prosjekter. Det er i dag en stor grad av desentral organisering av IT med liten grad av sentral koordinering av nødvendige fellestiltak og styringssignaler til de enkelte enheter. Konsekvensen er lav synergi miljøene i mellom. Dette skyldes til dels en organisasjonsmodell og økonomisk styringsmodell som har manglet mekanismer for koordinering av bruken av investeringsmidler. Effekten har vært at sentrale oppgaver som nettutbygging, tungregning, informasjonsressurser, brukerstøtte, driftsapparat og visualisering etc. i for liten grad har blitt ivaretatt. På grunn av stor spredning i valg av teknologiske løsninger og fragmenterte små datamiljø har, har vi liten spisskompetanse mht. drift av vår store og komplekse infrastruktur. NTNU har som organisasjon liten erfaring vedrørende innføring av felles administrative systemer som aksepteres og brukes på tvers innen hele institusjonen (selv om mindre miljøer som tidligere AVH har gode erfaringer). Informasjon om tilgjengelige IT-løsninger bør forbedres slik at flere nyttige produkt tas i bruk. Effekten av satsning og investeringer måles sjelden. Dokumentutveksling ved NTNU er et eksempel på et område som trenger etablering av rutiner. Det benyttes i dag mange ulike løsninger som hindrer en bedre utnyttelse av IT i administrasjonen. RESULTATOPPFØLGING/GEVINSTUTHENTING Kost/Nytte-vurderinger av IT-investeringer er sjelden foretatt. En har også i liten grad fulgt opp gevinstuthenting i forbindelse med innføring av IT. Gjennomføring av IT-strategien kan på sikt medføre redusert behov for personell til administrativ virksomhet ved NTNU. Universitetsdirektøren har ansvar for å disponere eventuelle gevinster av effektivisering. Effektiviseringsgevinsten kan benyttes til forbedring av kvaliteten av forskning og undervisning eventuelt kombinert med lavere kostnader. Planlegging av hvordan gevinsten skal hentes ut må foretas tidlig for å sikre størst mulig medvirkning og delaktighet. (21 of 61) :27:00

43 MÅLSETTING IT ARKITEKTUR Innledning NTNU har som målsetting å ha en teknisk arkitektur og infrastruktur som gir alle ansatte og studenter tilgang til felles fundamentale IT - tjenester på en enkel og kostnadseffektiv måte. Den tekniske infrastruktur skal bringe IT - tjenestene fram til "pluggen i veggen" hos den enkelte ansatte. Strategien for å oppnå dette skal være å standardisere IT infrastruktur ved NTNU. IT-infrastruktur omfatter alt av datamaskiner, programvare og kabler, og organiseringen av alt dette, som gjør det mulig for en bruker å få utført funksjoner og tjenester på sin datamaskin. Slike tjenester/funksjoner omfatter f.eks. alle former for dokumentproduksjon, regnskap/beregninger, kommunikasjon, informasjonssøk og -henting. Kommunikasjon er en grunnleggende tjeneste som ligger i bunnen av mange av de andre tjenestene. Kommunikasjon realiseres i infrastrukturen ved at programmer på datamaskiner utveksler informasjon med hverandre gjennom kabler og ved hjelp av kodestandarder (protokoller). Programmene kommuniserer med mennesker (brukerne) gjennom det som kalles brukergrensesnitt, som realiseres vha skjerm, tastatur, mus og etterhvert peketerminaler. En IT-arkitektur representerer et bestemt valg tekniske løsninger. En har valg mellom åpne standarder for f.eks. protokoller kontra proprietære standarder. Forskning og undervisning vil i framtiden i stor grad være basert på effektiv utnyttelse av informasjonsteknologi. Spesielt vil vår evne til å søke etter og distribuere informasjon bli viktig for å kunne skape gode resultater innen forskning og undervisning. Alle ansatte og studenter skal derfor ha tilgang til Internett og Verdensveven. IT-strategien ved NTNU skal bidra til at alle ansatte og studenter gjøres til deltagere i informasjonssamfunnet gjennom å tilrettelegge den teknologiske infrastruktur. IT-arkitektur, mål og strategier NTNU har som mål Mål og strategier at alle ansatte og studenter, enkelt og kostnadseffektivt, har tilgang til felles fundamentale IT-tjenester og verktøy at alle ansatte og studenter har tilgang til Internett og Verdensveven. Strategiene for å oppnå dette er å tilrettelegge vår tekniske infrastruktur å standardisere vår infrastruktur Målet for standardiseringen er å redusere de totale levetidskostnadene for maskin- og programvare. Standardisering Fellesløsninger Standardisering vil gi gode produkter til gunstig pris (p.g.a høyt volum) variantbegrensning som forenkler brukerstøtten og driften Graden av standardisering må vurderes nøye mot de forskjellige behov innen NTNU. Felles løsninger skal innføres via sentral finansiering og godt utviklede maler som gjør det enkelt å ta i bruk løsningene. (22 of 61) :27:00

44 NTNU skal etablere en standard rutine for innføring av nye IT-systemer: Standardisering: Systeminnføring innføring av nye systemer skjer gjennom prosjekter prosjektarbeidet skal baseres på anerkjente og etablerte metoder brukermiljøet skal alltid være representert i prosjektene medvirkning fra IT-fagfolk skal sikre vellykket innføring av løsningene Dersom det er tilsvarende prosjekter på nasjonalt nivå, kan de lokale NTNU prosjekter koordineres med disse dersom det gir oss fordeler. NTNU skal standardisere på kommunikasjonsløsninger: Standardisering: Kommunikasjonsløsninger protokoller for datakommunikasjon skal baseres på TCP/IP ATM svitsje-teknologi skal benyttes i stamnettet E-post skal benytte SMTP/MIME katalogtjenester skal baseres på ISOs X.500 protokoller. dokumentutveksling skal på sikt baseres på SGML NTNU skal standardisere på maskinvare, operativsystem og nettverksoperativsystem. Standardene skal baseres på etablerte bransjestandarder: Klient: Standardisering: Maskinvare og programvare PC med Windows 9X/Windows NT Macintosh Maskinvare som kjører UNIX For administrative systemer standardiseres på PC med Windows, med mindre Universitetsdirektøren tillater Macintosh ved spesielle behov. Unix støttes ikke. Tjener: Primærplattform: UNIX (først i perioden) Sekundærplattform og felles filtjener (NOS): Windows NT. NTNU skal standardisere på programvare for grunnundervisning (Datapennalet). NTNU skal ha prisgunstige innkjøpsavtaler og legge til rette for enkel formidling av lisenser for et valgt sett av standard programvareprodukter. NTNU tar sikte på å dekke lisenskostnadene for standard sett av programvare på PC eller Macintosh innen områdene som er listet opp nedenfor. Personlig databehandling: Standardisering/ tilrettelegging: Datapennalet Programvare for tekstbehandling, regneark, utforming av presentasjoner m.m. Nett-tjenesteprogram: Programvare for oppkobling til tjenermaskiner fra personlig datamaskin, elektronisk post, filoverføring, bruk av internett-tjenester Faglige verktøy som er felles: (23 of 61) :27:00

45 Programvare for skriving av avhandlinger med matematiske ligninger og spesielle uttrykk, X-Windowsª emulering, numeriske og statistiske beregninger, visualisering og programmering. NTNU skal innføre felles systemer for Standardisering/ tilrettelegging: ADB-systemer økonomistyring studieadministrasjon personalbehandling postjournal/arkiv elektronisk posttjeneste, som skal være tilgjengelig for alle NTNU skal legge til rette for aktiv bruk av Verdensveven i forskning, undervisning, formidling og administrasjon. Tilretteleggingen knyttes bl.a til bruk av Verdensveven innen forskning: innhenting av faglig informasjon, publikasjoner, nyheter tilgang til bibliotektjenester spredning av egne forskningsresultater undervisning: Tilrettelegging: Verdensveven øvingsopplegg med oppgaver, innlevering og retting aktiv læring tilgang til lærerkrefter, mulighet for interaksjon emnespesifikke diskusjonsfora kursoppmelding og registrering annen relevant studieinformasjon administrasjonen: oppdaterte regler, rutiner og håndbøker gjenfinning av strukturert informasjon osv En vil også gi støtte i bruk av Verdensveven mht : kurstilbud og verktøyopplæring, skriftlig veiledning/selvstudium tilgang til verktøy, slik at alle ansatte og studenter kan lage sin egen hjemmeside. NTNU skal tilby vitenskapelig personell og studenter tilgang til regneressurser med høy ytelse. Dette innebærer: Tilrettelegging: Tungregning informasjon om anvendelsesområder tilgang til superdatamaskinteknologi tilbud på programmeringsverktøy og applikasjonsprogramvare tidsriktig utstyr og programvare for vitenskapelig visualisering NTNU skal være vert for det nasjonale tungregnesenteret i Norge. (24 of 61) :27:00

46 Målet for datasikkerheten er: NTNUs dataanlegg skal være sikret mot ikke autorisert bruk følsomme data skal kunne lagres og sikres tilfredsstillende. etablere katastrofeplan på riktig nivå Tilrettelegging: Datasikkerhet Dette skal oppnås gjennom regler og prosedyrer for bruk av stamnett og dataanlegg regler for adgangskontroll klare mål for oppetider og stabilitet rutiner for katastrofebackup skal finnes ANSVARSFORHOLD OG STYRING AV IT Organisering og ansvarsforhold Kollegiet har etablert et IT-utvalg som skal utforme sentrale strategier og retningslinjer for bruk av IT. IT - sjef er sekretær for IT-utvalget. Universitetsdirektøren har det operative ansvar for IT-infrastruktur ved NTNU, med IT-sjef og hans medarbeidere som faglig støtte. Universitetsdirektøren har ansvaret for å utarbeide årlig felles handlingsplan for IT og oppfølging av denne. Fakultetsdirektørene og ledere nivå2 har det lokale IT-ansvaret, med IT-ansvarlig for fakultet/institutt og deres medarbeidere som utførende ledd og faglig støtte. Fakultetsdirektøren, ledere nivå2 og fagdirektørene/sjefene har ansvaret for å fremme IT-prosjekter, saksbehandle forslag til felles handlingsplan og for å gjennomføre vedtatte prosjekter innen sitt område. Nedenstående figuren illustrerer politisk og budsjettmessig ansvar. (25 of 61) :27:00

47 Figur A: ANSVARSFORHOLD OG STYRINGSMODELL FOR IT VED NTNU. NTNU skal vektlegge et nært samarbeid med de andre Universitetene innenfor IT, i tillegg til de nære fagmiljøer i Trondheim, f.eks: STATOIL, TELENOR, UNINETT SINTEF, BIBSYS, m.fl.. Styring av IT - felles handlingsplaner IT ved NTNU skal være brukerdrevet og tekniske valg og prioriteringer skal foretas ut fra brukernes behov. Fakultetene etablerer egne IT-utvalg som bør bestå av faglærere, studenter, administrativt ansatte og hvor fakultetets IT-ansvarlige er sekretær. Fakultetets IT-utvalg rapporterer til det sentrale IT-utvalg. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner ved NTNU, både på fakultetsnivå og sentralt. Universitetsdirektøren har ansvar for felles handlingsplaner innen IT, da dette typisk vil berøre flere avdelinger. For å sikre enhetlig innsamling av brukerbehov kan ITEA gi støtte til fakultetene og fagavdelingene i prosessen. Sentralt strategisk ansvar Sentralt skal det lages IT-strategier og handlingsplaner. Nasjonal koordinering mot de andre universitetene skal gjennomføres hvor det gir oss gevinster. Det skal etableres felles rutiner for datasikkerhet..nødvendige tillatelser for opprettelse av administrative registre er universitetsdirektørens ansvar, og skal koordineres via den sentrale IT-avdelingen. Samarbeidsorgan Implementering av IT-strategier forutsetter samvirke mellom sentrale og lokale krefter, hvor det er viktig med lokalt initiativ og forankring kombinert med sentral spisskompetanse. Hvert fakultet skal avholde kvartalsvise møter med ITEA som skal oppnevne en fast kontaktperson fra ITEAs ledergruppe. Fakultetenes IT-ansvarlige skal møte. I tillegg informeres (26 of 61) :27:01

48 det om IT gjennom regelmessige IT- kontaktfora og elektroniske oppslagstavler/diskusjonsgrupper. Ved siden av fakultetenes brukerutvalg oppfordres det til at studenter, administrativt ansatte og spesielle brukergrupper oppretter egne brukerutvalg. Dette bør kunne gi nødvendige faglige innspill overfor de ansvarlige fagavdelingene som har ansvaret for IT-systemene både med hensyn til drift og videreutvikling for systemene. Lokal beslutningsmyndighet og lokalt ansvar Institutter og fakulteter har selv ansvar for anskaffelse av lett og middels tungt utstyr. Med lett utstyr menes PCer og med middels tungt menes arbeidsstasjoner og tjenere som kjører under Windows NT eller UNIX. Valg av leverandør koordineres via den sentrale MA-avdeling (Material Administrasjon). Teknologivalg må følge NTNUs retningslinjer. Budsjettansvar Budsjettansvar følger ansvar og forpliktelser for investering og operative tjenester knyttet til IT. Universitetsdirektøren tar hensyn til dette når budsjettene utarbeides. Tabellen under viser hvilke forutsetninger som ligger til grunn for fordeling av budsjett til IT. Sentralt Anskaffelse av tungt sentralt utstyr, sentrale administrative maskiner. Sentralt tungregneutstyr. Sentrale filtjenere. Lokalt Anskaffelse av lett og middels tungt datautstyr, f.eks. PC og mindre arbeidsstasjoner samt avdelingslokale filtjenere Felles datasaler på tvers av fakultetene. (1&2. årskurs) Felles programvarelisenser som benyttes på tvers av institusjonen. Datakabling mellom bygg og etablering av kabling innen ett bygg Nettverkselektronikk mellom bygg og etablering av nettverkselektronikk innen bygg Programvare knyttet til spesifikk bruk ved ett institutt Vedlikehold av kabling innen et bygg Vedlikehold av nettverkselektronikk innen bygg Organisering av de operative IT - tjenester IT avdelingen ved NTNU skal koordinere IT infrastruktur og være sentral serviceinstans for sine brukere. Brukerstøtte organiseres lokalt for å dekke variasjonsbredden ut fra brukernes behov. (27 of 61) :27:01

49 Kommentarer til figur B: Figur B. Forholdet Sentralt/Lokalt ansvar Lokale service-enheter må ha en størrelse som ivaretar brukernes forskjellige behov på en effektiv og fleksibel måte. Når fakultetene er små, kan samarbeid med andre enten etableres på eget initiativ eller bli pålagt av kollegiet. Sentralt operativt ansvar 2.linjes brukerstøtte Programvareavtaler, lisenser Informasjon om avtaler, brukerveiledning Kurstilbud Feilmeldingssentral Utvikling, drift og vedlikehold av administrative systemer Utbygging, drift og vedlikehold av Stamnett, helt frem til hver enkelt kontakt I veggen Vedlikehold og drift av alle felles tjenermaskiner Utbygging, drift og vedlikehold av telefonnett Utbygging, drift og vedlikehold av større maskiner, f.eks: Cray Administrasjon av brukere, passord, sikkerhet ved NTNU Lokalt operativt ansvar 1.linjes brukerstøtte Vedlikehold og drift av lokalt utstyr Konfigurering og vedlikehold av felles programvare Vedlikehold og installasjon av lokal programvare Vedlikehold og drift av lokale nettverksløsninger Kurs for lokal programvare, både overfor studenter og ansatte Brukerstøtte og drift av lokale studentsaler, lokale tjenere Brukerstøtte på felles programvare (28 of 61) :27:01

50 Innlegging av info på felles Verdensveven-tjenere Samarbeid mellom lokalt og sentralt IT personell Tett kommunikasjon mellom sentrale og lokale IT enheter er en forutsetning for at gjennomføring av en felles IT-strategi ved NTNU skal lykkes. Sentral IT-avdeling skal fysisk utplassere/rotere % av sine ansatte til lokale enheter.. Dette vil være personell som har kompetanse om studentdatasystemer, økonomi, saksbehandling eller IT - drift. Fakultetene bidrar på sin side med ITpersoner for deltakelse i IT utviklingsprosjekter. Personell Stillingshjemler til IT-ansvar lokalt, fremmes gjennom fakultetenes egne handlingsplaner. Personell til sentralt IT-ansvar forankres via ordinære budsjettfremlegg. Prosjektgjennomføring Universitetsdirektøren har totalansvaret for NTNUs handlingsplaner for felles IT prosjekter. Hvert prosjekt skal ha en styringskomite utpekt av universitetsdirektøren. Problemeier skal være ansvarlig i styringskomite, og være en fanebærer for prosjektet. I styringsgruppen skal det også delta en representant fra fakultetet og 1-2 institutter ved NTNU. De har ansvaret for å ivareta sluttbrukernes behov. I tillegg skal en representant fra den sentrale IT-avdelingen delta, for å sikre at systeminnføringen skjer i henhold til standard og slik at det IT-faglige arbeidet er i tråd med IT-strategi og IT-infrastruktur. Prosjektene skal organiseres som et prosjekt med prosjektleder. Hvor det er relevant skal det også utpekes en referansegruppe som er rådgivende overfor prosjektleder. (29 of 61) :27:01

51 Handlingsplaner Innledning FIGUR C: FORMELL MODELL FOR ORGANISERING AV PROSJEKTENE I HANDLINGSPLANEN. Målet for handlingsplanene er å beskrive de tiltak som skal til for å nå de identifiserte hovedmålsettinger i denne ITstrategi etter de prinsipp som er valgt. Handlingsplanene beskriver felles prosjekter og involverer ansvarlige fagavdelinger (fakultet, institutt, økonomi, etc) og IT - avdeling som ansvarlig for IT - infrastruktur. Det bør vurderes å sette av sentrale midler til en IT - strategipott som kan fordeles via IT-utvalget eller via prosjekter som er prioritert av IT-utvalget. IT-handlingsplan består av et sett prosjekter. For hvert prosjekt er tatt med prosjektets målsetting. For ytterligere detaljer henvises til Appendiks H, Handlingsplaner og budsjetter. Prosjekt "Nettutbygging" Målsetting: Alle medarbeidere skal ha tilkopling til høyhastighets datanett på sin arbeidsplass som i tillegg til lokale tjenester også gir tilgang til Verdensveven og Internett. Utbygging fram til kapasitet 155 Mbit/s skal skje etter behov. Dette skal også gjelde et utvalg forelesningssaler, møterom og laboratorier. Prosjekt "Datapennalet" (30 of 61) :27:01

52 Målsetting: Tilby studenter og ansatte basis programvare som skal bidra til effektiv utførelse av deres arbeid samt tilgang til relevant informasjon. Dette fordrer standardisering av de programvareprodukter som skal inngå i Datapennalet og som skal tilbys studentene på tvers av NTNU. Prosjektet er etablert med styringsgruppe i Styringsgruppa må ivareta følgende oppgaver og plassere ansvaret. Prosjekt "Fullført saksbehandling" Målsetting: Organisasjonsutvikling gjennom etablering av datastøtte til fullført saksbehandling på riktig nivå, samt forståelse for effektiv bruk av IT. Dette innebærer kritisk gjennomgang av rutiner og informasjonsflyt med tanke på behov til etterfølgende ledd i saksbehandlingen. Et viktig element er innføring av datasystemer som understøtter effektiv saksbehandling samt et minimum av konvertering og datalagring. Prosjekt "Nye effektive system for administrasjon" Målsetting: Innføre bedre styringssystemer for institutter, fakulteter og administrasjonen. Dette må skje gjennom kvalitetssikring av den faglige delen av prosjektene, og at det etableres opplegg for drift og vedlikehold av systemene med fordeling av sentralt/lokalt ansvar. Prosjekt "Standardisering av basistjenester" Målsetting: Reduserte innkjøpskostnader og bedre brukerstøtte skal oppnås ved standardisering. Valgte løsninger vurderes fortløpende og evalueres i forhold til levetidskostnader. Et standard sett av programvare skal finansieres sentralt. Rutiner for kontroll med antall lisenser og ulike versjoner skal innføres Prosjekt "Tungregning og visualisering" - nasjonalt senter Målsetting: Å tilby vitenskapelig personell og studenter tilgang til høyytelses regneressurser. Tilbudet skal omfatte aktuelle superdatamaskinteknologier samt et tilfredsstillende tilbud av programutviklingsverktøy og applikasjonsprogramvare. I tilknytning til tungregneaktiviteten skal det finnes høy kompetanse og tidsriktig utstyr og programvare for vitenskapelig visualisering. Dette skal realiseres gjennom at vi viderefører det nasjonale tungregneprosjektet i Trondheim som inntil utgangen av 95 har vært drevet av SINTEF. Aktiviteten skal forankres til NTNUs strategiplan og til forskningsutvalget. Prosjekt "Nye former for informasjonsspredning" Målsetting: Skape effektive rutiner for å gjøre informasjon tilgjengelig på Verdensveven og Internett. Prosjekt "Nye former for opplæring" (31 of 61) :27:01

53 Målsetting: Prosjektet skal utvikle, markedsføre og tilby kursopplegg som gir nødvendig opplæring i bruk av basisverktøy, og være tilpasset de brukerbehov som ansatte og studenter har. Prosjekt "Brukerstøtte" Målsetting: Prosjektet skal utrede behov å foreslå organisasjons- og ressursmessige løsninger. Faglig ansvarlig: ITEA Måldato: En utredning av ressursbehov må utredes innen 31:12.96 Appendiks A: ORDLISTE ADB Administrativ databehandling (økonomi-, personal-, student- data og saksbehandlingssystem). ALLFORSK Forskningsinstitusjon ved NTNU (tidligere UNIT/AVH). BPR Business Project Reengineering. CD-ROM Plate med optisk lesbare data. CTI Datastøttet telefoni-tjenester Datapennalet Prosjekt initiert av Den sentrale utdanningskomite ved NTH (SUK) for økt bruk av IT i undervisningen. E-post Elektronisk post (også omtalt som ). FTP File Transfer Protocol (et verktøy for filoverføring på Internet). GG Gartner Group (et dataanalysefirma). Gopher En menybasert oppslagstavle på Internet. HTML HyperText Markup Language (filformat for dokumenter på Verdensveven). Internet Et verdensomspennende datanettverk med utgangspunkt i universitetsverdenen. ISDN Integrated System Digital Network IT Informasjonsteknologi/-teknikk. ITEA Den sentrale IT-avdelingen ved NTNU (tidligere UNIT). IT-ansvarlige Personer med ansvar for IT ved fakulteter og institutter. IT-utvalget Et utvalg nedsatt av rektor med representanter oppnevnt av fakultetene. (32 of 61) :27:01

54 LINUX Gratis UNIX operativsystem for Intel PC MacOS Macintosh operativsystem News Elektronisk oppslagstavle for informasjon og diskusjon på Internet (også omtalt som NetNews). NOS Nettverksoperativsystem. NT Operativsystem fra Microsoft (også nettverksoperativsystem omtalt som NTAS) NTNU Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Orakeltjenesten En sentral IT brukerstøttetjeneste ved NTNU. SGML Standard Generalised Markup Language (et standard filformat for lagring og gjenfinning av elektroniske dokumenter). Supernett Høyhastighets datanett mellom universitetene i Norge. TCP/IP Standard overføringsprotokoll, bl a på Internet. UNINETT Informasjonsnett for forskning og utdanning i Norge (eget as under Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet). UNIX Standard operativsystem for arbeidsstasjoner og tjenermaskiner. Spesielt utbredt på maskiner koplet til internett UREK Universitetsrådets edb-komite. USIT/UIO Universitetets senter for informasjonsteknologi (IT-avdelingen ved Universitetet i Oslo). Verdensveven Norsk ord for World Wide Web som er en menybasert oppslagstavle på Internet basert på lenker mellom dokumenter (også forkortet VeV, www eller Web). Appendiks B: BAKGRUNNSMATERIALE 1. Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU). Forslag til fremtidig faglig organisasjon. Innstilling fra Underdalsutvalget. 18. oktober IT i norsk utdanning. Plan for , KUF 3. Rapport om virksomhet og kvalitet ved godkjente fjernundervisningsinstitusjoner (KUF -95) 4. UNINETT langtidsplan Den norske IT-veien (Bit for Bit), Rapport fra Statssekretærutvalget for IT IT-handlingsplan (AVH) Rammeplan for utnyttelse av informasjonsteknologi ved Norges Tekniske Høgskole Forskningsplan for IDT. 2/ Notat om integrert datateknologi i NTH studiet. (29/9-94) SUK. (Med høringsuttalelser fra fakultetene ved NTH). 10. Pedagogisk programvare for UNIT Academic Computing i USA - en reiserapport fra Studentsamskipnaden og UNIT success stories of IT in higher education (McGraw Hill-94) 13. Teknologiske konsekvenser ved ny organisasjonstruktur - UiT (En kartlegging av organiseringen av IT-funksjonen ved de norske universitetene) 14. IT-arbeidsseminar Vikhamar, 22/9 og 23/ (Mellom IT-lokalt og IT-sentralt) 15. Møtereferat fra arbeidsseminar 2 - IT strategi ved UNIT (og NTNU). 24. oktober (33 of 61) :27:01

55 16. Visjoner, mål og strategier mot år Petter Hidas, STRADEC. 27. oktober Diverse notater vedrørende IT-strategi for NTNU. Petter Hidas, STRADEC. 18. Utkast til budsjett for felles IT ved NTNU i Oversikt over ADB-systemene ved universitetet i Trondheim. Arve Vanvik. 28. desember Bruk av Internett-tjenester ved de norske universitetene. Ståle Haverstadløkken. 9. oktober Resultat av spørreundersøkelse om IT ved universitetet i Trondheim. Ståle Haverstadløkken. Foreløpig versjon - Desember Elektronisk post i statsforvaltningen. (A.D. - 95) 23. IT Architecture. Gartner-Group. November PC Scenario. Gartner-Group. November METHOD/1, Arthur Andersen & Co. 26. IT-strategi for Mat-Nat Fakultetet/AVH IT-strategi for Fakultet for Fysikk og Matematikk/NTH Appendiks C: Dagens organisering av IT De tidligere enheter innen Universitetet i Trondheim, dvs NTH, AVH, DmF og Vitenskapsmuseet har i lang tid hatt en fri stilling. Kombinert med fravær av en sentral IT avdeling har dette resultert i mangel på standarder for valg av IT løsninger i institusjonene. I stor grad er ansvaret for systemanskaffelse desentralisert. Figur D: IT har i stor grad vært organisert som en rådgivende funksjon på ulike nivå i organisasjonen, noe som har resultert i lav grad av styring.. Administrasjon og drift av infrastruktur og sentrale IT-tjenester ivaretas i dag av følgende organer ved universitetet: IT-utvalget nylig utpekt av kollegiet som et strategisk organ i IT-relaterte spørsmål ITEA som koordinerer universitetets IT-infrastruktur og er sentral service-avdeling overfor administrasjonen. ITEA består av enhetene planseksjon, teleseksjonen, nettseksjonen, UNIX-drift, DESK og ADB/utviklingsseksjonen. (Den sentrale IT-avdeling administrerer ca 20,000 studentbrukere, ca 8,000 telefoner for NTNU/SINTEF og felles systemer for økonomi, personal/lønn, postjournal/arkiv, elektronisk post, Verdensveven, News.) Lokal IT-støtte. Hvert institutt, fakultet eller sentral enhet har lokal IT-ansvarlig som besørger støtte og hjelp i egen enhet Den sentrale IT-avdelingen ble etablert i 1993, ved at eksisterende personell ved tidligere UNIT ble flyttet fra andre avdelinger til IT-avdelingen. Slik har IT-avdelingen blitt gradvis bygd opp ved at oppgaver og ressurser er flyttet fra andre (34 of 61) :27:01

56 avdelinger som: driftsavdeling, økonomiavdeling, studieavdeling, senter for datastøttet læring (DSL) og fakultetenes felles edb-tjeneste ved AVH (FFE). IT-miljøet har ikke vokst ved at nye oppgaver har blitt etablert. Fakultetenes felles Edb-tjeneste (FFE) ble i 1995 omorganisert som følge av avviklingen av høgskolenivået. Ansvar og oppgaver innen IT ble fordelt mellom fakultetene og ITEA. Dessuten ble det opprettet en tungregnegruppe ved årsskiftet 1995/96 (finansiert av NFR). I tillegg har en overtatt oppgaver fra det tidligere SINTEF/RUNIT, på basis av at NTH sa opp avtalen om RUNIT med SINTEF i Selv om oppgaver er flyttet over, har ikke alltid stillingshjemler fulgt med. Bakgrunnen for at oppgaver er flyttet til en sentral IT avdeling var et ønske om økt koordinering, profesjonalitet og oppmerksomhet om IT. I forhold til framtidige utfordringer innen IT vil vi ha behov for en styrking av teknologisk spisskompetanse og kompetanse til prosjektgjennomføring i samarbeid med faglærere, institutter og fakulteter. Organisering av IT ved andre tilsvarende institusjoner Universitetet i Oslo: UiO har en sentral IT avdeling (USIT) som rapporterer til universitetsdirektør. USIT har ca 110 personer i virksomhet, hvorav 65 i fast stilling. UiO har etablert eget tungregneutvalg. Universitetet i Bergen: UiB har en sentral IT avdeling som rapporterer til universitetsdirektør. Avdelingen har ca personer i virksomhet. UiB har etablert eget tungregneutvalg.. Universitetet i Tromsø: UiT har en sentral IT avdeling med ansvar for nett og UNIX drift som rapporterer til universitetsdirektør. Avdelingen har ca 15 personer i virksomhet. (Dette er i ferd med å endres. En har foreslått å flytte ADB-seksjonen ved UiT til den sentrale IT-avdelingen.) USA: De fleste store universiteter i USA, f.eks. Cornell og Carnegie Mellon, har store sentrale IT avdelinger som rapporterer til Universitetsledelsen. Typisk har IT avdelingene ansatte ved studenter. De sentrale IT-miljø ved de store amerikanske universiteter har i størrelsesorden 5-10 ganger flere ressurser enn ved NTNU. Appendiks D: Gjeldende produktstandarder Vurdering av produktstandard foregår kontinuerlig. Alle nye produkter skal velges på basis av en høringsrunde hvor foreløpige konklusjon sendes på høring. Ved valg skal flere produkter sammenliknes. Vekting skal foregå på basis av flere kriterier, hvor bl.a. følgende skal inngå: Brukerbehov (kort liste av de viktigste brukerbehov) Brukerterskel, dvs vurdering av enkelthet i bruk Tilgjengelighet av god brukerdokumentasjon, kurstilbud og "just in time" kortfattet opplæring ved behov Teknisk driftskostnad Kost/Nytte vurdering for NTNU totalt Område Windows Macintosh Unix Elektronisk post cc-mail/notes, Eudora, cc-mail/notes, Eudora Z-mail/Notes, Pine Gruppesamarbeid/arkiv Lotus Notes Lotus Notes Lotus Notes Verdensveven leser Netscape Netscape Netscape Eudora er inntil videre anbefalt for studenter, og har god integrasjon mot internett. (Netscape basert på IMAP4 vil vurderes i løpet av 1996) Ved bruk av internett basert E-post skal en være klar over svakheter knyttet til SMTP-protokollen mht sikkerhet og kontroll. (35 of 61) :27:01

57 Område Windows Macintosh Unix Tekstbehandling Word og FrameMaker Word og FrameMaker FrameMaker Regneark Excel Excel Lotus Avtalekalender Lotus Organizer Lotus Organizer - Presentasjonsgrafikk PowerPoint PowerPoint - Enkel database File Maker Pro File Maker Pro Nettverks Operativ Sys. Windows-NT Tjenester fra Windows- NT Tjenester fra Windows- NT/AS OS Win-9x og Win-NT Mac 7.5 Unix og LINUX Område Windows Macintosh Unix Teknisk tekstbehandling FrameMaker, Quark FrameMaker, Quark Express Express Dokumentbehandling FrameMaker Database Oracle Oracle Oracle Matematikk Matlab, Maple Matlab, Maple Matlab, Maple Teknisk tegning Autocad Autocad Autocad Programmering Visual Works, C++, Power Builder Visual Works, C++, Power Builder Visual Works, C++, Power Builder Appendiks E: Brukere, tjenester og produkter Brukere, tjenester og produkter Bruk av EDB er knyttet til følgende funksjoner: forskning undervisning formidling og støttefunksjoner som administrasjon, økonomi, info, etc I dag er det registrert over Edb-brukere ved universitetet inklusive studenter. Det drives anslagsvis personlige datamaskiner for de ansatte. Trenden går mot at studenter i økende grad vil måtte understøttes av tjenester i form av programvarelisenser og nettjenester. Utnyttelse og formidling av forskningsresultater og tverrfaglige prosjekter betinger også en solid infrastruktur og kraftige fellesressurser. Den sentrale IT avdelingen har i samarbeid med brukerne lokalt laget en oversikt som viser at det i dag benyttes et vell av programvareprodukter innen universitetet. Eksempelvis er MS Word, WordPerfect, FrameMaker, LaTeX, AmiPro, Quark Express, Scientific Workplace, PCTeX, OzTex/Alpha, MathOffice produkter som alle er i bruk for tekstbehandling selv om de overlapper sterkt i funksjonalitet. Om en kun ser på fagområdet matematikk, benyttes det i dag mange relativt synonyme produkt, f.eks. Diffbox, Maple, Matlab, MatCad, Mathematica. Uansett hvilke produkt som søkes, er det stor sjanse for at du vil finne det i bruk minst ett sted i universitetet. Tilsvarende er situasjonen for maskinvare, operativsystemer og nettverksoperativsystemer. Figur E, viser antall maskintyper ved NTNU. Det er verdt å merke seg det store antall 386 PCer hvorav mange fortsatt kjører kun DOS. For å få nytte av Windows 9X bør disse byttes ut dersom investeringen oppveies av kost-/nytteverdien. Dette vil representere en investering på cirka 15 MNOK. (36 of 61) :27:01

58 Figur E: Antall maskintyper ved NTNU. Den store variasjonen av maskintyper og programprodukter ved NTNU medfører høye driftskostnader. En bør spesielt merke seg at en bruker forskjellige produkter som har omtrent samme funksjonalitet. Tekstbehandlere ved NTNU Vi har fremdeles spredning av tekstbehandlere. Word brukes av ca 60% av brukerne. WP er fremdeles utbredt. De fleste som bruker WP benytter DOS-versjonen. De sentrale administrative systemene ved NTNU har i dag et begrenset antall brukere, mellom Dette kan forklares ut fra flere forhold. Dagens systemer er lite brukervennlige, noe som gjør terskelen høy for de som til daglig ikke jobber med systemene. Videre eksisterer det skyggesystemer av de sentrale systemene ved flere enheter. Dette reduserer bruken av de sentrale systemene og øker det totale ressursbehovet tilknyttet de administrative funksjonene. Innføring av felles administrative systemer bl.a. økonomisystem ved UNIT har ikke vært helt vellykket. (37 of 61) :27:01

59 FIGUR F: ANTALL BRUKERE AV FORSKJELLIGE TEKSTBEHANDLERE. Det store spenn og variasjon i behov ved NTNU nødvendiggjør en nøye vurdering av i hvilken grad man kan standardisere på felles produkter og tjenester. Trafikk og driftsmønster Bruk av IT går nå inn i sin 3. vekstbølge. Det er i dag en klar økning av trafikk på Internett. Bruken av elektronisk post ve NTNU er vel etablert og omfattende. For 1995 ventes det at det sendes 1.2 millioner elektronisk post eksternt mens det internt sendes bortimot 3 millioner meldinger. De mest benyttede elektroniske postsystem er EUDORA, CC:Mail og Pegasus - som samlet omfatter ca 75% av installerte systemer. I tillegg kommer en lang rekke forskjellige UNIX-systemer som Z-Mail, Pine etc. Dagens datanett er med unntak av Dragvoll og Vitenskapsmuseet for det meste basert på tynnkoaks Ethernett segmenter. Disse er knyttet sammen i et stamnett som består av FDDI-ringer og felles Ethernett segment. Datanettet er bundet sammen av ulike typer bokser som rutere, svitsjer, broer og hub'er. Datanettet er koplet internasjonalt til Internettet via Uninett. Stamnettet er og har vært et sårbart område for mange NTNU-miljøer. Nettet er i dag komplisert, lite fleksibelt, tungdrevet og vanskelig å holde oversikt over. Det er sterkt behov for et moderne, strukturert, fleksibelt nett som lett lar seg bygge ut og vedlikeholde. IGP AS har kartlagt behov for nettutbygging ved UNIT til ca 50 Mill kr. hvorav ca 10 Mill til nettverkselektronikk og 40 Mill til kabling. (38 of 61) :27:01

60 FIGUR G: ANTALL NETTVERKSOPERATIVSYSTEMER VED NTNU Denne figuren viser kun antall installasjoner av nettverks operativsystem (NOS) ved NTNU. Figuren gir ikke indikasjoner på hvor mange brukere som er koplet opp. Den forteller imidlertid at vi har en stor spredning av "trivielle" løsninger for NOS. Neste figur, figur H viser bruken av et sett tjenester ved tidligere UNIT fra januar til ultimo september Tallene gjelder oppslag på den sentral informasjonstjener for Verdensveven, antall filer overført fra sentral maskin til PC/ Macintosh ved hjelp av FTP samt antall informasjonssøk ved hjelp av Gopher. Til tallene i figuren, er det verdt å merke seg at det finnes 28 tjenere for Verdensveven ved NTNU og at bruken i 1995 har økt eksponentielt mht antall oppslag. Telenettet med Telesentralen FIGUR H: TRAFIKKMØNSTER FOR ET UTVALG KOMMUNIKASJONSTJENESTER VED NTNU. Vi har i dag et telenett som overfører taletrafikk fra sentralt plasserte hussentraler til det enkelte kontor og arbeidsplass. Hussentralene som utgjør Telesentralen, er bundet sammen i et stjernestrukturert stamnett. Nåværende 3.generasjons telesentral er en digital telefonsentral som er knyttet til offentlig ISDN-sentral og gir avanserte telefoni-tjenester. Imidlertid krever den en ytterligere oppgradering for å gi brukerne tilgang til standardiserte ISDN-tjenester. En slik oppgradering kan skje i 1997 (med BC 8), og vil også gjøre det mulig å optimalisere bruken av offentlige ISDNlinjer ved at de samme linjene som brukes til tale på dagtid, kan nyttes til datatrafikk om kvelden fra hjemmekontor. (39 of 61) :27:01

61 Oppgraderingen vil i tillegg åpne for CTI- og multimediatjenester over telenettet. Med CTI-tjenester menes løsninger som framkommer ved å integrere telefon- og datatjenester. Det er eksempelvis løsninger for integrering mellom talemeldinger og elektronisk post. Å ringe direkte fra PC'en ved bruk av den interne telefonkatalogen er også en CTI-tjeneste. Vi ser disse tjenestene som et viktig satsingsområde i planperioden, men de må utredes nærmere. I telenettet brukes det i dag ca timer pr. år for vedlikehold, flytting etc.. Når det strukturerte nettet er bygd opp, vil dette timetallet gå ned. Det må være et mål at samlet tidsbruk for drift av et felles spredenett vil være ca timer pr. år. Dette vil føre til vesentlige innsparinger fra dagens situasjon hvor svært mange gjør endringer i datanettet. Feilraten vil også gå vesentlig ned. Appendiks F: MÅLSETTING IT ARKITEKTUR Innledning NTNU har som målsetting å ha en teknisk arkitektur og infrastruktur som gir alle ansatte og studenter tilgang til felles fundamentale IT - tjenester på en enkel og kostnadseffektiv måte. Den tekniske infrastruktur skal bringe IT - tjenestene fram til "pluggen i veggen" hos den enkelte ansatte. Strategien for å oppnå dette skal være å standardisere vår infrastruktur. IT-infrastruktur omfatter alt av datamaskiner, programvare og kabler, og organiseringen av alt dette, som gjør det mulig for en bruker å få utført funksjoner og tjenester på sin datamaskin. Slike tjenester/funksjoner omfatter f.eks. alle former for dokumentproduksjon, regnskap/beregninger, kommunikasjon, informasjonssøk og -henting. Kommunikasjon er en grunnleggende tjeneste som ligger i bunnen av mange av de andre tjenestene. Kommunikasjon realiseres i infrastrukturen ved at programmer på datamaskiner utveksler informasjon med hverandre gjennom kabler og ved hjelp av kodestandarder (protokoller). Programmene kommuniserer med mennesker (brukerne) gjennom det som kalles brukergrensesnitt, som realiseres vha skjerm, tastatur og mus. En IT-arkitektur representerer et bestemt valg tekniske løsninger. Forskning og undervisning vil i framtiden i stor grad være basert på effektiv utnyttelse av informasjonsteknologi. Spesielt vil vår evne til å søke etter og distribuere informasjon bli viktig for å kunne skape gode resultater innen forskning og undervisning. Alle ansatte og studenter skal derfor ha tilgang til Internett og Verdensveven. IT-strategien ved NTNU skal bidra til at alle ansatte og studenter gjøres til deltagere i informasjonssamfunnet gjennom å tilrettelegge den teknologisk infrastruktur. En IT-strategi må beskrive en metodikk for å foreta tekniske valg. En slik metodikk er IT-arkitektur. Med dette mener vi en oppdeling av beslutninger, eksempelvis i: Mål, som skal oppnås på sikt. (Et mål kan være fast i 5-10 år) Prosess, beskriver en framgangsmåte for å nå et mål (En prosess kan være fast i 5-3 år) Standard, eller felles løsning, som er definert som felles standard ved NTNU. (En standard vil ha en levetid på 2 år) Gjeldende produktstandard, som er et produkt universitetsdirektøren har valg å standardisere på.vanligvis vil ikke en produktstandard nevnes i en strategi - da en slik beslutning kan ha en levetid på ca ½ år. Imidlertid vil vi måtte velge produkter innenfor områdene NOS, gruppesamarbeid, administrativ tekstbehandling, presentasjonsgrafikk og matematikkverktøy - da det ikke finnes veldefinerte internasjonale standarder innen området. Eksempel på ett element av teknisk arkitektur for området kontorstøtte: Vi har som mål å kunne utveksle dokumenter problemfritt mellom administrativt ansatte Prosessen er da ut fra dagens status mht tekstbehandlere (60% bruker Word), brukerbehov og kost/nyttevurderinger å foreta et felles valg som ledelsen vedtar ut fra tilbakemelding fra brukerne/fakultetene Standarden som velges er et utvekslingsformat, Word 6.0 nå men på sikt SGML Gjeldende produktstandard fra universitetsdirektøren, for administrativt bruk er Word (40 of 61) :27:01

62 Viktig å ha gode prosesser for felles løsninger Alle felles løsninger eller standarder skal velges på basis av en høringsrunde hvor den foreløpige konklusjon sendes på høring. Ved valg skal flere produkter sammenliknes. Vekting skal foregå på basis av flere kriterier, hvor bl.a. følgende skal inngå: Brukerbehov (kort liste av de viktigste brukerbehov) Brukerterskel, dvs vurdering av enkelthet i bruk Tilgjengelighet av god brukerdokumentasjon, kurstilbud og kortfattet opplæring ved behov Teknisk driftskostnad Kost/Nytte vurdering for NTNU totalt Universitetsdirektøren har ansvaret for å fastsette gjeldene felles produktvalg. For å få gjennomslag for felles løsninger vil en satse på positiv motivering for å ta i bruk slike løsninger.. Bl.a. ved å: tilby sentral finansiering av felles løsninger utarbeide godt kursopplegg og brukerstøtte for felles løsninger utarbeide maler og verktøy som gjør det enkelt å ta i bruk felles løsninger Vedlagte avsnitt om IT-arkitektur skal videreføres i samarbeid med de lokale IT-kontaktene. Teknisk arkitektur FIGUR I oppsummerer den tekniske arkitektur ved NTNU. Den illustrerer hvordan strategien for den tekniske arkitektur med mål, prosess og standard kan systematiseres: Lag i arkitektur (Revisjonssyklus) Mål (5-10 år) Prosess (3-5- år) Standard (2 år) Produktstandard (Eksempler) (6 mnd - kont.) Visjon for bruk av IT Nasjonalt kraftsenter - teknologileder Brukerstyrt BPR IT utvikling Definere felles mål Gjennomføre ITarkitektur Arkitektur applikasjoner I hovedsak kjøpe standard applikasjoner METHOD/1 I-Case via METHOD/1 METHOD/1 Powerbuilder Arkitektur data/ informasjon Samtlige brukere tilgang til felles data - og alle data har EN definisjon Brukerne ansvarlig for datakvalitet RDBMS/SQL og (Data Dictionary) Lotus Notes, Oracle, FileMaker Pro (41 of 61) :27:01

63 Lotus Notes/ Tjenestelagdatautveksling Enkel tilgang til informasjon Brukerbehov styrende SMTP/MIME, X400, HTML/ SGML cc-mail, Java, Eudora, Netscape News Tjenestelag -"Middelware" Uavhengihet av OS plattform DCE (Open Doc) Plattform Overgang til Klient/ Tjener Følge IT-strategi Intel PC >Pentium Power PC-PREP, Alpha Compaq, Evercom, Apple, SGI, DEC, CRAY Basistjenester stamnett Sentralisert støtte Sentral koordinering TCP/IP UNIX Windows NT (AS) Fysisk Nettverk Sentralisert utbygging av stamnett Sentral drift og standarder ATM Stjernetopologi Cisco Routere UTP-kabel FIGUR I: NTNU SKAL STANDARDISERE PÅ TEKNOLOGI OG INFRASTRUKTUR OPP TIL ET NIVÅ SOM SIKRER ALLE BRUKERE TILGANG TIL FELLESTJENESTER AV HØY KVALITET TIL LAVEST MULIG KOSTNAD. Det er viktig å merke seg at gjeldende produktstandard skal revideres kontinuerlig eller minimum hver 6 måned. Gjeldende produktstandard for NTNU vil ligge tilgjengelig på Verdensveven. Målsettingene skal normalt revideres hvert 5-10 år, men i lys av gjennomføringen av NTNU vil det være tilrådelig å revidere målene etter f.eks. 3 år. Mål for felles løsninger Målsetting: NTNU har som mål har å redusere totale levetidskostnader for IT gjennom å finne felles løsninger. Ved en fornuftig standardisering skal vi påvirke hele kostnadsbildet, ikke bare innkjøpskostnader. Dette skal oppnås ved å også å vurdere drift, støtte og administrasjon. figur viser fordeling av levetidskostnadene for en PC hentet fra Gartner Group. Det er viktig å være klar over problemstillingen at kostnadene for innkjøp og drift ofte dekkes fra ulike budsjetter og derfor ikke kommer klart fram i det totale kostnadsbilde. Standardisering er også viktig for å få gode produkter til en gunstig pris p.g.a høynet volum. I tillegg kan vi få en variantbegrensning som forbedrer brukerstøtten og reduserer totalkostnadene. Imidlertid er det stort spenn i behovene innen universitetet og det er viktig med en nøye vurdering av graden av standardisering. Administrasjonen og fellestilbud til studenter og andre krever en sterk grad av standardisering, mens unike fakultetsbehov krever forskjellige løsninger. (42 of 61) :27:01

64 Systeminnføring Målsetting: FIGUR J: FORDELING AV LEVETIDSKOSTNADENE FOR EN PC ANSLÅTT OVER EN 5 ÅRS PERIODE NTNU har etablert standard rutine for innføring av nye datasystemer for å sikre vellykkete valg og innføring av løsninger, ved at vi bruker Metode/1 fra Andersen Consulting. Innføring av nye IT systemer ved NTNU skal gjennomføres som prosjekter. Arbeidet skal deles inn i faser. Normalt vil være å dele inn arbeidet i fasene: ï prosjektdefinisjon (hva vil vi, mål og forventninger til systemet) ï kravspesifikasjon (hvordan skal systemet fungere) ï implementasjon (opplæring, testing og kopling mot andre systemer) Medvirkning fra brukermiljø er viktig for et godt resultat. Følgende skisse kan gi en dekkende beskrivelse av gangen i arbeidet: (43 of 61) :27:01

65 FIGUR K: PROSJEKTMODELL SOM SKAL INVOLVERE BÅDE BRUKERMILJØ OG IT-FAGFOLK. Prosjektarbeidet skal følge industristandard og baseres på PSO-metoden (Coopers& Lybrand) og METHOD/1 fra Andersen Consulting. (METHOD/1 ble anskaffet via et samarbeide med Institutt for Informatikk ved daværende AVH.) Metoden kan benyttes både for innføring av pakkeløsninger og eventuell egenutvikling. Metoden inneholder et godt kvalitetskontrollprogram som skal benyttes. IT-fagfolks medvirkning har som funksjon å sikre at systemer som innføres ved NTNU lykkes. Dessuten bør systeminnføringen følge de retningslinjer som er gitt for IT satsing, slik at de teknologiske løsningene som velges er i samsvar med IT-infrastrukturen. Dersom prosjektene som igangsettes, har tilsvarende prosjekter på nasjonalt nivå, skal de lokale prosjektene koordineres med de nasjonale. Fysisk nett og nettverkselektronikk Målsetting: Alle medarbeidere skal ha tilkopling til datanett/internett på sin arbeidsplass. Dette skal også gjelde et utvalg forelesningssaler, møterom og laboratorier. De ansatte og studenter skal også kunne kople seg opp til nettet hjemmefra. Lokale datanett ved Fakultetene skal være koblet mot NTNUs stamnett. Herfra finnes forbindelse til UNINETT, høyhastighetsnettet Supernett mellom universitetene i Norge og til Internett. Utbygging av nettet skal skje etter behov (just in time nettutbygging). Kapasiteten i nettet skal være tilstrekkelig, med en minimumskapasitet på 155 Mbit/s. Det skal i løpet av planperioden være mulig å utveksle tale, bilder, video og vanlig datatrafikk samtidig over nettet. En skal standardisere på stjernetopologi, med fiber eller uskjermet tvunnet parkabel. En skal velge samme kablingsstandard for telefoni og data. Det er viktig at tilkopling til datanettet blir en enkel operasjon som kan gjøres av den enkelte bruker, evt. med støtte fra (44 of 61) :27:01

66 lokal IT-ansvarlig.. Dette stiller krav til standardisering på nettverk, kablingssystemer, kommunikasjonsprotokoller og nettverksoperativsystem. Tekniske delmål for et nytt strukturert bedriftsnett for tele og data ved NTNU er å: foreta investeringer i kabling med garantert minst 15 til 20 års levetid, som gir ett fleksibelt nett som er skalerbart i båndbredde og geografi samkjøre tele- og datanettet i ett felles bedriftsnett for derved å effektivisere nettdriften bygge opp nettelektronikken med vedtatte standarder av færrest mulige teknologier. En skal vurdere overgang til ATM fra Ethernett og FDDI i løpet av Overvåking/styring Det må være et krav at alle bokser som plasseres i bedriftsnettet har SNMP støtte. Hele nettet må kunne overvåkes fra ett overvåkingsverktøy. Et mål i planperioden er at dette verktøyet også kan overvåke Telesentralen. Drift og overvåking av både tele- og datanettet skje fra samme driftsgruppe. Det er ønskelig at færrest mulig personer foretar endringer i det fysiske nettet. Teletjenester I Administrasjonsutvalgets notat om sekretariatsfunksjoner ved NTNU er viktigheten av en profesjonell sentralbordtjeneste trukket fram. Nåværende 3.generasjons telesentral skal oppgraderes i perioden for å gi brukerne tilgang til standardiserte ISDN-tjenester. Vi har i dag et tradisjonelt telenett som overfører taletrafikk fra sentralt plasserte hussentraler til det enkelte kontor og arbeidsplass. Denne bør utvikles videre til å støtte dataintegrert telefoni (CTI) samt multimediatjenester over telenettet. Med CTI-tjenester menes funksjoner som framkommer ved å integrere telefoni- og datatjenester. Sentralbordet bør ha løsning for integrering mellom talemeldinger og elektronisk post. Å ringe direkte fra PC'en ved bruk av den interne telefonkatalogen er også en CTI-tjeneste. Vi ser disse tjenestene som et viktig satsingsområde. Ved bruk av hjemmekontor er det mulig i dag å flytte jobbtelefonnummeret hjem. Dette må kunne knyttes opp mot det bedriftsinterne datanettet slik at også NTNUs dataressurser kan utnyttes hjemme. Avhengig av ny funksjonalitet og behov ser vi for oss en ny telesentraloppgradering rundt år Neste generasjon telesentral vil være ytterligere distribuert i det nye, felles strukturerte nettet hvor hussentralene er flyttet inn i hub'er og spesielle teletjenere. Telefonapparatene blir mobile, ved at de blir koplet til lokal telefonsentral innen campus og til det mobile telenettet utenfor campus Hussentralene knyttes sammen over det nye felles bedriftsinterne stamnettet i planperioden dersom det er kostnadsoptimalt. Dette for å utnytte sentralt plasserte ATM-svitsjer med ulik type trafikk (både tale og data) samtidig, og for å oppnå felles stamnett for tale og data. Eierstrukturen for dagens telesentral er at både SINTEF og NTNU eier sentralen. Dette medfører en mere kompleks driftog budsjetterings-situasjon enn med bare en eier. Dersom det er kostnads-optimalt bør vår telesentral integreres med sentralene ved Studentsamskipnaden og ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. En gjennomgang av eierstrukturen for dagens telesentral skal gjennomføres. Kommunikasjonsløsninger Målsetting: (45 of 61) :27:01

67 NTNU skal standardisere på kommunikasjonsløsninger. Elektronisk post skal benyttes som offisiell kommunikasjonsmedium ved NTNU både mot ansatte og studenter For elektronisk post skal vi standardisere på SMTP/MIME. (SMTP-protokollen er ny og har svakheter knyttet til sikkerhet og kontroll. En forventer at dette er ivaretatt innen 1998.) Verdensveven og dens tjenester skal være tilgjengelig for alle ansatte og studenter. Protokoller for datakommunikasjon skal i NTNUs nettverk være basert på TCP/IP Vi skal innføre katalogtjenester basert på ISOs X.500 protokoller - med integrasjon bl.a. mellom elektronisk postadresse, brukernavn og telefon-nummer. Dokumentutveksling og formater. For å kunne utveksle elektronisk informasjon effektivt i NTNU er det ikke nok å ha en effektiv IT-infrastruktur tilgjengelig via "pluggen i veggen". For at informasjonen skal flyte gjennom denne strukturen, må de sendes og mottas som informasjonsobjekter i form av elektroniske dokumenter som er kodet i henhold til en kjent standard. Denne standarden må være uavhengig av underliggende maskinvare og operativsystem. ISO 8879 SGML (Standard Generalized Markup Language) fra 1986 er en slik standard. SGML definerer kun syntaksen for et dokument. Hva slags struktur et dokument skal ha, og hva det skal inneholde av elementer, er det opp til brukere og applikasjonsutviklere å bestemme. På denne måten kan SGML være noe mer enn et rent utvekslingsformat. Det vil f.eks. være mulig å definere et sett med SGML dokumenttyper og et sett med applikasjoner som til sammen kan støtte en automatisert saksbehandlingsprosess. Full innføring av SGML dokumenttyper representerer en betydelig investering. Med utgangspunkt i et SGML dokument er det enkelt å automatisere produksjon av f.eks. HTML (HyperText Markup Language) eller papirtrykk. NTNU vil ha som mål å representere alle arkiverte dokumenter på SGML format innen år Som et første steg på vegen til å få til dokumentutveksling på tvers av alle strategiske maskinvareplattformer ved NTNU (MacOS, UNIX, Windows) vil NTNU forsøke å velge et standard tekst/dokument-program som støtter alle tre plattformer, og som også støtter SGML og HTML. ADB - systemer Målsetting: NTNU skal innføre felles systemer for økonomistyring, studieadministrasjon, personalbehandling, postjournal/arkiv og kontorstøtte i løpet av Systemene skal innføres for sluttbrukeren ved institutter og fakulteter i tillegg til å være tjenlige verktøy for de sentrale fagavdelingene. Det er fagavdelingene som er problemeier, og som har ansvaret for systemvalg og innføring. Gjennom adgangskontroll vil ansatte på ulike fakulteter og på ulike nivå i organisasjonen få tilgang til relevante data og funksjoner i fellessystemene. Det er en forutsetning at alle system tilpasses den standardiserte infrastruktur. Med dette forstås standard brukergrensesnitt, kommunikasjonsprotokoller, nettverksoperativsystemer og maskinvareplattformer. Verdensveven Målsetting: (46 of 61) :27:01

68 NTNU har som målsetting å benytte Verdensveven aktivt i forskning, undervisning, formidling og administrasjon. Verdensveven skal være en viktig kanal for kommunikasjon av forskningsresultater internt og eksternt. Videre skal Verdensveven være et redskap for undervisningsstøtte og spredning av informasjon. Verdensveven skal aktivt brukes innen administrativ virksomhet hvor det er hensiktsmessig, men også for å understøtte NTNU som et IT- kraftsenter. Alle studenter og ansatte ved NTNU skal ha mulighet for å lage sin egen hjemmeside på Verdensveven. Bruk av Verdensveven i forskning: innhenting av faglig informasjon, publikasjoner, nyheter tilgang til bibliotektjenester spredning av egne forskningsresultater Bruk av Verdensveven som undervisningsstøtte: Øvingsopplegg med oppgaver, innlevering og retting Aktiv læring, dvs. studentene må selv være aktive for å tilegne seg kunnskap. Tilgang til lærekrefter, mulighet for interaksjon med lærere Emnespesifikke diskusjonsfora Studiekatalog på Verdensveven/kursopplysninger Kursoppmelding og registrering Annen relevant studieinformasjon Støtte for bruk av Verdensveven Kurstilbud og verktøyopplæring Skriftlig veiledning/selvstudium Tilgang til verktøy Tungregning og visualisering Målsetting: NTNU har som målsetting å tilby vitenskapelig personell og studenter tilgang til regneressurser med høy ytelse. Tilbudet skal omfatte aktuelle superdatamaskinteknologier samt et tilfredsstillende tilbud av programutviklingsverktøy og applikasjonsprogramvare. I tilknytning til tungregneaktiviteten skal det tilbys tidsriktig utstyr og programvare for vitenskapelig visualisering. Senteret skal ha høyt kvalifisert personell i brukerstøttefunksjoner. Som et ledd i NTNUs satsing på Computational Science & Engineering (CS&E) skal et tilfredsstillende tungregnetilbud for våre ansatte og studenter realiseres gjennom at NTNU viderefører det nasjonale tungregneprosjektet i Trondheim som tidligere har vært drevet av SINTEF. Aktiviteten skal i NTNU organiseres som et prosjekt for tungregning. Finansiering av tungregnesenteret vil i hovedsak forestås av Norges Forskningråd, men med noe bidrag fra NTNU. Det nasjonale senteret skal også betjene brukere ved de andre norske universitetene samt DNMI. Senteret skal være en ressurs for NTNUs satsing innen CS&E og bistå i planlegging og gjennomføring av studieopplegget. Datasikkerhet Målsetting: NTNUs dataanlegg skal være sikret mot uautorisert bruk. Følsomme data skal kunne lagres på anlegget og kunne sikres tilfredsstillende. Uautorisert bruk skal kunne identifiseres. NTNU skal utvikle regler og prosedyrer for bruk av nettverk og dataanlegg. NTNUs infrastruktur vil være komplisert. (47 of 61) :27:01

69 Deler av systemene vil være åpne for studenter og ansatte, andre deler bare for ansatte. I tillegg vil det finnes en rekke nivå for tilgangskontroll for de ansatte. Utfordringen består i å ha et system med rimelig grad av åpenhet og brukervennlighet kombinert med tilfredsstillende sikring av følsom informasjon som studentdata, karakterer, eksamensoppgaver, økonomi, etc. En har internasjonalt kartlagt forsøk på sikkerhetsbrudd fra eksterne "hackere", hvor ca 60% kom fra Universitetene. (Kilde GG: Cheswick and Bellonin.) Det er derfor viktig at vi prioriterer dette området. Datasikkerhet skal derfor prioriteres i kommende planperiode, i første omgang med tilsetting av datasikkerhetssjef. Maskinvare og basis programvare Målsetting: NTNU skal standardisere på maskinvare, operativsystem og nettverksoperativsystem. I tillegg skal det standardiseres på programvare som dekker felles behov. Standardene skal baseres på etablerte industristandarder. Maskinvareplattformer/Operativsystemplattformer Hensiktsmessige applikasjoner og brukerbehov styrer valg av maskinvare og operativsystemer. En begrensning av operativsystemer kan være fornuftig, dersom det ikke hindrer brukeren i å ta i bruk viktige systemer og applikasjoner. NTNU har derfor som mål å begrense seg til plattformene Windows (9x og NT), MacOS på arbeidsstasjoner. For tekniske applikasjoner kan også UNIX være aktuell på arbeidsstasjonen. For tjenermaskiner er UNIX og Windows-NT valgt.. I følge prognoser foretatt av Gartner Group i 1995 vil Windows 9X (Windows 95 og senere versjoner) Windows NT bli dominerende blant operativsystemer på PC plattform fram mot år MacOS og UNIX vil samtidig oppleve en svak økning i antall installasjoner. Figuren under viser utviklingen av markedsandelene for de viktigste operativsystemplattformer.. FIGUR L: GARTNERGROUPS PROGNOSE FOR INSTALLASJONSBASE AV OPERATIVSYSTEM MOT ÅR I følge GartnerGroup vil også den totale levetidskostnad for PC - plattformer variere sterkt med neste generasjons (48 of 61) :27:01

70 maskinvare/operativsystem-teknologi FIGUR M: GARTNERGROUPS PROGNOSE FOR KOSTNAD FORBUNDET MED EIERSKAP SOM FUNKSJON AV OPERATIVSYSTEM. Windows 9X og MacOS vil ifølge prognosene ha de laveste levetidskostnadene. De største gevinstene vil være knyttet til reduserte driftskostnader. UNIX vil ligge over DOS i levetidskostnader. Fra og med 1996 har Windows fått levetidskostnader som er nesten like gode som MacOS. Konkrete undersøkelser fra store miljøer med blanding av MacOS og Windows viser at det ikke er forbundet med vesentlige kostnader å ha et blandet miljø. (Kilde Gartner Group). Generelt kan følgende sies: Windows-9x har erobret massemarkedet. Windows-NT som klient er forventet å innta en dominerende posisjon i forhold til UNIX. MacOS har en sterk posisjon mht faglige og pedagogiske applikasjoner for universiteter og utdanning, og innen multimedia og grafikk. UNIX vil være viktig for spesielle teknologiapplikasjoner. Windows vil ha den beste støtte knyttet til administrative systemer, mens støtten på MacOS her vil ligge etter Windows. (De ADB-systemer som Universitetene er i ferd med å velge, Økonomisystem/ Personal/ Lønn/ Studentdata, er planlagt å være tilgjengelig både på Windows og MacOS etter spesifikasjon fra UREK - den rådgivende EDB-komite til Universitetsrådet.) UNIX-klienter får ikke støtte på administrative systemer. NTNU skal derfor støtte følgende plattformer for klient - tjener miljø. Klienter generelt: PC(Intel/, Power PC-PREP) med Windows 9X eller Windows NT. Macintosh(Power PC-PREP) UNIX, LINUX(UNIX-versjon for Intel arbeidsstasjoner) Klienter mot administrative datasystemer: Windows skal velges som standardklient mot ADB-systemer. Ved spesielle behov kan universitetsdirektøren tillate bruk av MacOS. (Eks dersom hele avdelingen har standardisert på MacOS, eller dersom lav brukerterskel er viktig, eller der det er viktig med tilgang til pedagogiske systemer eller multimedia.) (49 of 61) :27:01

71 ADB-systemer vil ikke gi støtte til UNIX-klienter. Tjener: UNIX primært og Windows NT sekundært. UNIX vil i stor grad bli benyttet som server for ADB systemer og til datalagring. Etter hvert vil slike systemer bli tilgjengelige på Windows-NT, og skal da vurderes som alternativ til UNIX ut fra en kost/nytte-vurdering. Windows NT/AS skal benyttes som tjenerplattform for nettoperativsystem med f.eks. deling av ressurser som filsystemer, skrivere etc. Basis programvare og Datapennalet Basis programvare skal tilbys alle ansatte og studenter der hvor NTNU gis mulighet og finner det lønnsomt å tegne en såkalt "site-licence". Utover operativsystem gjelder dette standard programvare for personlig databehandling, programvare for kommunikasjon og samhandling, samt enkelte faglige verktøy som benyttes i stor utstrekning. Sentral finansiering av programvare skal vurderes ut fra det totale behov blant studenter og ansatte ved NTNU. Datapennalet inneholder ett sett med programvare som alle ansatte og studenter ved NTNU skal ha tilgang til i forbindelse med undervisningsaktiviteter på tvers av fakultetene. NTNU klassifiserer programvareprodukt i følgende kategorier ut fra oppgavene de dekker: 1. Nettjenester: Programvare for oppkobling til tjenermaskiner fra personlig datamaskin, elektronisk post, filoverføring og bruk av informasjonstjenester på internett. 2. Personlig databehandling: Programvare for tekstbehandling, regneark, og utforming av presentasjoner på personlig datamaskin av type PC eller Macintosh. 3. Faglige verktøy: Programvareverktøy for skriving av avhandlinger med vesentlig innslag av matematiske ligninger og spesielle uttrykk, X/Windows-emulering, numeriske og statistiske beregninger, visualisering, og programmering. Ikke alle studenter og ansatte vil trenge denne programvaren som kan kreve UNIX arbeidsstasjon, eller kraftig PC eller Macintosh. NTNU har som ambisjon å tilby instituttene gratis lisenser for et standard sett av programvare av kategori 1 og 2. For kategori 3 vil NTNU ha prisgunstige innkjøpsavtaler og enkel formidling av lisenser for et valgt sett av standard programvareprodukt. Valget av standard programvareprodukt for universitetet vil foretas av universitetsdirektør. Disse standardene vil utvikles over tid, og IT-avdelingen vil med jevne mellomrom sende ut oppdaterte oversikter for hver kategori programvareprodukt. Utfasing av teknologi Som et ledd i standardiseringsprosessen ved NTNU skal følgende nettverks- maskinvare- og programvareteknologier fases ut: Kabelteknologi: Kabling som ikke er basert på strukturert kabling og stjernetopologi byttes ut innen år Eksisterende coax-kabel til AS400 fjernes i løpet av Maskinvare: IBM AS 400, VAX/VMS fases ut i løpet av Operativsystemer: MS-DOS, OS/2, Windows 3.1, 3.11 fases ut i løpet av Sentrale tjenestetilbud Vi tar sikte på å tilby sentrale tjenestetilbud der hvor det er fornuftig. Felles tjenestetilbud i dag vil være som skissert innefor områdene: datastamnett med kopling til Internett, felles meldingstjenester for studenter og ansatte, tungregneutstyr (50 of 61) :27:01

72 og visualiseringsutstyr for studenter og ansatte, adb-systemer for de ansatte, felles nettverkstjeneste (skriverdeling, fildeling), sikkerhetskopiering av lokale arbeidsstasjoner og programdistribusjon til studenter og ansatte. Appendiks G: Handlingsplaner og budsjetter Målet for handlingsplanene er å beskrive de tiltak som skal til for å nå de identifiserte hovedmålsettinger i denne ITstrategi etter de prinsipp som er valgt. Handlingsplanene beskriver felles prosjekter og involverer ansvarlige fagavdelinger (fakultet, institutt, økonomi, etc) og IT - avdeling som ansvarlig for IT - infrastruktur. IT-handlingsplan består av et sett prosjekter. For hvert prosjekt er beskrevet: målsetting ansvarlig enhet budsjett (personell og direkteutgifter) måldato for ferdigstillelse Det bør vurderes å sette av sentrale midler til en IT - strategipott som kan fordeles via IT-utvalget eller via prosjekter som er prioritert av IT-utvalget. IT handlingsplan Prosjekt "Nettutbygging" Målsetting: Alle medarbeidere skal ha tilkopling til høyhastighets datanett på sin arbeidsplass som i tillegg til lokale tjenester også gir tilgang til Verdensveven og Internett. Utbygging fram til kapasitet 155 Mbit/s skal skje etter behov. Dette skal også gjelde et utvalg forelesningssaler, møterom og laboratorier. Ansvar: ITEA (51 of 61) :27:01

73 Måldato: Budsjett: Se kapittel 6.9 Prosjekt "Datapennalet" Målsetting: Tilby studenter og ansatte basis programvare som skal bidra til effektiv utførelse av deres arbeid samt tilgang til relevant informasjon. Dette fordrer standardisering av de programvareprodukter som skal inngå i Datapennalet og som skal tilbys studentene på tvers av NTNU. Prosjektet er etablert med styringsgruppe i Styringsgruppa må ivareta følgende oppgaver og plassere ansvaret: Utstyr Etablere nødvendig innhold i datapennalet i form av programvareportefølje og annen IT infrastruktur Driftsrutiner og tilbud til studentene Etablere felles tjenestetilbud til alle studenter, eksempelvis E-post til alle studenter og hjemmeside på Verdensveven. Etablere driftsapparat (skranketjenester, fadderordninger) og kost-/nytte-vurdering. Etablere informasjons-brosjyrer og mekanismer for å sikre at alle studentene får informasjonen. Sørge for kontinuerlig tilbakemelding fra brukerne på tjenesten. Etablere periodisk vurdering av informasjonsmateriale og opplegg. Rammeverk for undervisningsopplegg Etablere rammeverk for undervisningsopplegg som en faglærer kan ta i bruk for sitt fag. Elementer i opplegget kan være: - kopling til den elektroniske utgaven av studiekatalogen - adm av øvingsopplegg - fagevaluering - kopling til studieam. system (FS) Metodeutvikling - Etablere en ett nettverk av ressurspersoner i de forskjellige fagavdelingene - Etablere en strategisk pott som det kan søkes midler fra for utvikling av spesielle undervisningsopplegg - Pilotutvikling for 2 sentrale fag, f.eks. matematikk el. fysikk + et humanistisk/samfunnsvitenskapelig fag Opplæring - for studenter - for brukere Ansvar: Sentral Undervisnings Komité (SUK) Måldato: Budsjett: Se kapittel 6.9 Prosjekt "Fullført saksbehandling" Målsetting: Organisasjonsutvikling gjennom etablering av datastøtte til fullført saksbehandling på riktig nivå, samt forståelse for effektiv bruk av IT. Dette innebærer kritisk gjennomgang av rutiner og informasjonsflyt med tanke på behov til etterfølgende ledd i saksbehandlingen. Et viktig element er innføring av datasystemer som understøtter effektiv saksbehandling samt et minimum av konvertering og datalagring. (52 of 61) :27:01

74 Pilotprosjekt gjennomføres i samarbeid med et eller to fakulteter. Ansvar: Univ. dir. Måldato: Budsjett: Se kapittel 6.9 Prosjekt "Nye effektive system for administrasjon" Målsetting: Innføre bedre styringssystemer for institutter, fakulteter og administrasjonen. Dette må skje gjennom kvalitetssikring av den faglige delen av prosjektene, og at det etableres opplegg for drift og vedlikehold av systemene med fordeling av sentralt/lokalt ansvar. Delprosjekt: felles økonomistyringssystem med gjennomgående rutiner og instrukser for økonomistyring, som favner brukernes behov og som ivaretar koplingen mot SINTEF. På plass til årsskiftet 1997/98. felles system for studieadministrasjon (studenter og Dr.grads studenter). På plass i løpet av felles lønns- og personaldatasystem. På plass til årsskiftet 1997/98. arkiv/postjournalsystem bygges ut til fakulteter og institutter, med vekt på støttesystemer for effektivisering av arbeidet. NTNU får dermed et gjennomgående arkivsystem i følge NOARK-standard. Systemet kan senere utvides med saksbehandlingsmodul. På plass til årsskiftet 1996/97. Ansvar: Univ.dir. Måldato: Budsjett: Se kapittel 6.9 Prosjekt "Felles standardiserte basistjenester" Målsetting: Reduserte innkjøpskostnader og bedre brukerstøtte skal oppnås ved standardisering på utvalgte løsninger og kostnadsoppfølging over løsningenes levetid. Et standard sett av programvare skal finansieres sentralt. Rutiner for kontroll med antall lisenser og ulike versjoner skal innføres. Delprosjekt: Standardisering av maskinvare: NTNU skal løpende ha innkjøpsavtaler for valgt maskinvare og programvare. Standard konfigurasjoner skal utarbeides Standardisering av Nettverks operativsystem: Det skal etableres en felles standard for nettverks operativsystem for PC og Mac arbeidsstasjoner. En funksjonell oppbygging som gir rasjonell arbeidsdeling mellom sentral og lokal drift skal utarbeides. Standard for dokumentoverføring: Det skal etableres retningslinjer for overføring av elektroniske dokumenter mellom de valgte systemene. Disse retningslinjene skal gjelde kortsiktige løsninger for dokumentutveksling. I tillegg gjennomføres det et forprosjekt med mål å skissere hvordan SGML kan tas i bruk som en basis for framtidige systemer ved NTNU, og kostnaden som er forbundet med dette. Programvaredistribusjon. Det skal etableres rutiner for automatisk distribusjon av programvare til alle registrerte brukere. Antall versjoner for valgte produkter skal begrenses. (53 of 61) :27:01

75 Effektiv installasjon:. Alle PC, Mac og UNIX arbeidsstasjoner skal ha en konfigurasjon som sikrer kort installasjonstid og effektiv drift. Etablering av feilmeldingssentral: Det skal etableres en felles feilmeldingssentral som er betjent alle hverdager fra 07:00 til 21:00 hvor feil kan meldes inn knyttet til IT-infrastruktur. Ansvar: ITEA/Fakultetsdirektører Måldato: Budsjett: Se kapittel 6.9 Prosjekt "Tungregning og visualisering" - nasjonalt senter Målsetting: Å tilby vitenskapelig personell og studenter tilgang til høyytelses regneressurser. Tilbudet skal omfatte aktuelle superdatamaskinteknologier samt et tilfredsstillende tilbud av programutviklingsverktøy og applikasjonsprogramvare. Dette blir en kombinasjon av utstyr finansiert nasjonalt av NFR (CRAY og Fase 2) og utstyr finansiert lokalt (Intel Paragon). I tilknytning til tungregneaktiviteten skal det finnes høy kompetanse og tidsriktig utstyr og programvare for vitenskapelig visualisering. Dette skal realiseres gjennom at vi viderefører det nasjonale tungregneprosjektet i Trondheim som inntil utgangen av 95 har vært drevet av SINTEF. Aktiviteten skal forankres til NTNUs strategiplan og til forskningsutvalget. Ansvar: Senter med fagansvarlig Måldato: Utstyr/ytelse: Trinn 1A: 2/2-96. CRAY J90 i operativ drift 1 GFLOP. Trinn 1B: 1/3-96 INTEL/Paragon i drift 4 GFLOP Trinn 2: 1/11-96 CRAY T3E i operativ drift 40 GFLOP Trinn 3: 1/6-97 Fase 2 av nasjonalt tungregneprosjekt lagt til NTNU. 26 Mill Kr disponibelt til ytterligere satsning. Budsjett: Se kapittel 6.9 Prosjekt "Nye former for informasjonsspredning" Målsetting: Skape effektive rutiner for å gjøre informasjon tilgjengelig på Verdensveven og Internett. Delprosjekt: Studentinformasjoni Studiekatalog, f.eks på SGML-format Sensurresultater tilgjengelig via nettet (54 of 61) :27:01

76 Infokiosk Ansvar: Studiedirektør Forskningsformidling Beskrivelse av fakultetets og instituttets arbeidsområde, kompetanse og forskningsresultater Publikasjoner på SGML-format for optimalisering av søking og gjenfinning Ansvar: Forskningsdirektør og Universitetsbiblioteket Kompetanse IT-hjelpetjenester ved NTNU IT-skranketjeneste Informasjon om IT-tilbudene ved NTNU til studenter og ansatte Oversikt over studentdatasaler med kontaktpersoner for drift og brukerstøtte Sentrale instrukser, kollegiesaker og styresaker gjøres tilgjengelig for direkte bruk av ansatte Ansvar: IT-sjef og INFO sjef Måldato: Budsjett: Se kapittel 6.9 Prosjekt "Nye former for opplæring" Målsetting: Prosjektet skal utvikle, markedsføre og tilby kursopplegg som gir nødvendig opplæring i bruk av basisverktøy, og være tilpasset de brukerbehov som ansatte og studenter har. Prosjektet organiseres ved et innledende forprosjekt som har som mål å bestemme organiseringen av IT opplæringen ved NTNU. Man ser for seg oppdeling i en basisopplæring og en fagrettet opplæring. Det må avgjøres om samme enhet skal ha ansvar for opplæring av både studenter og ansatte. Prosjektinndeling : Forprosjekt: - avklare organisering av IT-opplæring ved NTNU for ansatte og studenter Basisopplæring Bruk av standard programvare til personlig databehandling, generell og fagrettet Bruk av informasjonstjenester på Internet Bruk av felles faglig programvare Fagrettet opplæring Spesielle fagrettede IT-verktøy Ansvar: Studiedirektør og Personaldirektør Måldato: (55 of 61) :27:01

77 Budsjett: Se kapittel 6.9 Prosjekt "Brukerstøtte " Brukerstøtte bygges ut på 1. & 2.nivå. Samme rutiner gjennomføres for alle instituttene. Ansvar: ITEA Måldato: Budsjett: Egen utredning nødvendig Budsjetter Følgende tabell foreslår et grovt budsjett for gjennomføring av IT-handlingsplan. Tall omfatter både investeringer og månedsverkskostnader som er satt til kroner 30,000. Tallene angir beløp i millioner av kroner Prosjekt Nettutbygging Datapennalet Fullført saksbehandling Nye effektive system for administrasjon Standardisering av basistjenester Tungregning & visualisering Nye for former for informasjonsspredning Nye former for opplæring Brukerstøtte Appendiks H: Oppgaver - lokal og sentral IT De operative IT - tjenester IT avdelingen ved NTNU skal koordinere IT infrastruktur og være sentral service instans for sine brukere. IT-avdelingen skal ha et nært samarbeid med fagmiljøet ved NTNU, dvs Institutt for Informatikk (IFI) og Institutt for Data og Telematikk. (IDT). En skal vurdere hensiktsmessig samlokalisering. Hvert institutt, sentral enhet eller fakultet skal i regelen ha en IT-ansvarlig som sørger for støtte og hjelp lokalt. ITansvarlig skal være kjent med de strategier, standarder og rutiner som er etablert ved NTNU og være bindeleddet mot den (56 of 61) :27:01

78 sentrale IT-avdelingen. Hovedmålet for IT-personalet skal være å yte god service ovenfor brukerne. Kompetansen skal være rettet inn mot fakultetets fagområde, med en skikkelig IT-fagkompetanse. IT-ansatte skal ha 4-6 års universitetsstudium som basis. Mot år 2000 ønsker vi at IT - støttepersonellet styrker sin kompetanse mot fagspesifikke brukerbehov. Operativt IT-ansvar Sentralt operativt ansvar Vi har her forsøkt å beskrive ansvar for produkter og tjenester mot kunder/ markeder. Vi har delt opp kundene i to deler 1: Kunde som har faglig ansvar for løsningen (eks Økonomiavdelingen for Økonomisystemet) og2:kunden som bruker systemet (eks Økonomiavdelingen og Fakulteter, Institutter og Administrasjon.). DESK - Desentral Støtte og Koordinering: Ansvar produkter og tjenester 1. linje brukerstøtte 2-linjes brukerstøtte, dvs Orakeltjeneste og telefonstøtte fra programleverandører (Microsoft) Etablere felles programvareavtaler og lisensavtaler og etablere spleiselag Informere om avtaler og få etablert tilgang til korte norske brukerveiledninger Støtte til brukere av pedagogisk programvare og brukere av vitenskapelige programpakker og bruk av Internett Distribuere felles programvare(lisenser, bruksrett) og skrankehjelp Kunder Administrasjonen ved NTNU -stab, Økonomiavdeling, Personalavdeling, Studieavdeling, FuF, Info, Noen sentra Ansatte og studenter Ansatte og studenter Ansatte og studenter Ansatte IT-kontaktene Nye produkter og tjenester uten budsjett Legge inn informasjon og pekere på VeV Kartlegge lokal kompetanseprofil og etablering av kompetansenettverk mellom lokale IT-kontakter Etablere kurstilbud, gjennomføre kurs for basis opplæring utenfor grunnkurs i IT ved NTNU Etablering og oppbygging av sentralt feilmeldingssenter ved institusjonen som har utvidet åpningstid (Alle feil skal meldes til feilmeldingssenteret via de lokale IT-kontaktene 1.Linjes brukerstøtte Kunder Ansatte IT-kontaktene Ansatte og studenter IT-kontaktene Administrasjon - Dragvoll ADB/Utvikling: Ansvar produkter og tjenester Innføring, drift og vedlikehold - Økonomisystem Innføring, drift og vedlikehold - Student Adm Kunder Økonomiavdeling (Fakulteter, Institutter) Studieavdeling (Fakulteter, Institutter) (57 of 61) :27:01

79 Innføring, drift og vedlikehold - Pers/Lønn Innføring, drift og vedlikehold - Postj./Arkiv Innføring, drift og vedlikehold Rapportering DBH Innføring, drift og vedlikehold - Styresaker- nettet Fagansvar for felles kontorstøttesystemer og systemer for gruppesamarbeid, Maler Økonomi og Pers (Fakulteter, Institutter) Arkivet (Fakulteter, Institutter) Økonomiavdeling Kollegiet Ansatte Nye produkter og tjenester Nytt studentdatasystem Nytt Økonomistyringssystem Kunder Studieavdeling (Fakulteter, Institutter) Økonomiavdeling (Fakulteter, Institutter) Nett & Teleseksjon: Ansvar produkter og tjenester Drift av felles datanett og infrastruktur mellom bygg Planlegging og utbygging av felles datanett og infrastruktur mellom bygg Oppkopling til Internett Teknisk drift av sentrale Vev-tjener Fellestjenester knyttet til oppringt samband fra hjemmekontor Drift av elektronisk post og nettfaks for alle Drift av telesentral - 8,000 tlf nr Installasjon, flytting og omkopling av telefoner Kunder Ansatte og studenter Ansatte og studenter Ansatte og studenter Ansatte og studenter Ansatte og studenter Ansatte Ansatte (og SINTEF) Ansatte (og SINTEF) Nye produkter og tjenester uten budsjett Drift og utbygging av datanettet på Dragvoll og Lade Elektronisk katalogtjeneste- X.500 Kunder Ansatte og studenter ved Dragvoll og Lade Ansatte og studenter UNIX-drift: Ansvar produkter og tjenester Drift av felles sentral E-post maskin Drift av felles sentral News- tjener Drift av felles sentrale UNIX-saler på Gløshaugen (SIGNY, Lise..) Drift av felles sentral maskin for postjournal/arkiv Drift av felles maskin for Økonomi, Personal/Lønn Drift av felles maskin for studentdata Drift av felles VAX/VMS-maskin Drift av nasjonalt tungregneutstyr - CRAY Drift av lokal tungregneressurs INTEL paragon Kunder Ansatte og studenter Ansatte og studenter Studenter Ansatte Ansatte Ansatte Ansatte NFR (ca 200 brukere nasjonalt, hvorav ca 20% ved NTNU) Ansatte og studenter (58 of 61) :27:01

80 Nye produkter og tjenester Utdeling, administrasjon og brukerstøtte knyttet til brukeridentitet og passord på felles UNIX-ressurser (E-post, News..etc) Ansvar for andre felles IT-løsning for studentene de 2 første studieår Datasikkerhet Felles filtjenester - felles lagringsplass og backuprutiner av alle lokalnett og lokale filtjenere Kunder Studenter og ansatte Studenter Ansatte og studenter Ansatte (og studenter) Lokalt operativt ansvar Ansvar produkter og tjenester Innkjøp og drift av lokalt utstyr ansvar for 1.linje brukerstøtte Konfigurering av lokale PC/Macintosh, og installasjon av felles programvare Ansvar for innkjøp og installasjon av lokal programvare Drift av lokalt nettverk Fagspesifikk kompetanse knyttet til fakultetets fagområde Kurs for fakultet/instituttspesifikk programvare ansvar for 1.linje brukerstøtte på studentdatasalene Drift av lokale fakultetsvise datasaler (ikke fellessaler) Kunder Ansatte Ansatte Ansatte Ansatte Ansatte Ansatte Ansatte og studenter Studenter Samarbeid mellom lokalt og sentralt IT personell Sentral IT-avdeling skal fysisk utplassere/rotere % av sine ansatte til instituttene. Dette vil være personell som har kompetanse om studentdatasystemer, økonomi, saksbehandling eller IT - drift. Tett kommunikasjon mellom sentrale og lokale IT enheter er en forutsetning for at gjennomføring av en felles IT-strategi ved NTNU skal lykkes. Et viktig virkemiddel for å oppnå tett, regelmessig kommunikasjon er IT-kontaktforum. Hovedformålet med IT-kontaktforum er å sikre forankring av, og medeierskap for NTNUs IT-strategi i hele organisasjonen. Kommunikasjon mellom sentrale og lokale IT enheter skal foregå gjennom formalisert og regelmessig bruk av IT-forum. (59 of 61) :27:01

81 Figur N: Regelmessige møter mellom IT-ansvarlige ved NTNU. Det foreslås månedlige møter i IT-kontaktforum hvor en representant fra hver enhet møter. Tema for møtene kan være: Lokale driftsmessige forhold Kabling og datanett Brukerstøttetjenester Lokale IT-prosjekter og aktiviteter I tillegg til IT-kontaktfora skal det avholdes årlige brukermøter hvor brukere av systemene kan gi tilbakemelding til ansvarlig om behov for forbedringer og endringer av felles IT systemene. Fokus kan være økonomisystem, sekretærsystem, studentdata, etc. Det avholdes periodiske møter med studentene knyttet til sentrale tjenestetilbud. I tillegg til at IT-avdelingen vil etablere et nært samarbeid med PVV(Program Vare Verkstedet på Gløshaugen) og nettverksgruppa (på Dragvoll og Lade) bl.a. ved å tilby disse gruppene lokaler i NTNUs bygg. Holdninger og relasjoner NTNU skal arbeide for å utvikle holdninger og relasjoner i IT miljøet som muliggjør standardisering på trivielle basisprodukter og tjenester, samtidig som unike og fagspesifikke særpreg og behov ivaretas. IT er et "fagområde" som berører alle og som mange har sterke meninger om. Det er viktig at vi organiser IT - tjenestene på en måte som gjør at brukere og lokale IT - ansvarlige har mulighet til å påvirke teknologiske løsninger. Samtidig må vi arbeide for en kultur hvor beslutninger som er fattet følges lojalt opp gjennom alle ledd i organisasjonen. Dette skal vi oppnå gjennom å skape "sunne" holdninger til IT. Holdningsskapende virksomhet er en kontinuerlig prosess hvor kommunikasjon mellom ulike nivå i organisasjonen er det viktigste virkemiddel. Den foreslåtte samarbeidsmodell blir sentral i å skape og forankre holdninger og gode samarbeidsrelasjoner i IT-miljøet. NTNU satser også på et nært IT-faglig samarbeide mellom de andre Universitetene. Vi har bl.a. satset på å bruke Gartner Group som et felles uavhengig verktøy for strategidiskusjoner mellom Universitetene. UiO, UiT, UiB, NHH og NTNU har i fellesskap tegnet avtale med Gartner Group om tilgang til strategirapporter. Gartner Group vil også være ett element for å koordinere IT-strategier internt ved NTNU, da ut fra en strategisk vinkling og ut fra ledelsens ståsted. (60 of 61) :27:01