DataPennalet - programvare

Transkript

1 DataPennalet - programvare Dette er et utkast til programvare i DataPennalet - et utgangspunkt for videre vurderinger. Dette utkastet vil bli løpende revidert. Utkastet må diskuteres med faglærere som skal benytte programmene. Datapennalet har i 1995 vært et NTH prosjekt og programutvalget her er et resultet av det. Det er hensikten at prosjektet skal videreføres under NTNU, og da må prosjektet diskuteres i organer i NTNU bl. annet med tanke på at Datapennalet skal være for alle deler av NTNU. Programvaren i DataPennalet vil være påvirket av de avtaler NTNU har for programvare - avtaler som har videre siktemål enn DataPennalet. Men det bør alltid være en vurdering av programmet( ene) for de ulike emnene ut fra pedagogiske kriterier. Det er også slett ikke sikkert at samme program er det rette programmet for et emne i alle årskurs ut fra pedagogiske vurderinger. Noen program er mere forskningsverktøy og passer best for høyere årskurs. Brukervennlighet er viktig når studentene møter et dataverktøy tidlig i studiet. Det kan også være at det er program som dekker flere emner pedagogisk godt nok. Programmene kjøres: på egen PC - stasjonær eller bærbar på PC på studentsal på maskin på arbeidsstasjonssal (UNIX operativsystem) på en UNIX tjenermaskin på nettet (CPU tjener) - oppkopling fra egen PC på en PC programvaretjener - fra egen maskin. Er oppkoplet over nettet. Programvareanskaffelser - alternativer: "Gratis" program - ingen utgift for NTNU. Studentene får av NTNU (kjøpeprogram eller "shareware" program) - helt eller delvis subsidiert. Studentene kjøper en "student" edition" til egen maskin - full utgave anskaffes til PC saler og UNIX maskiner. Programmene kjøpes bare til PC saler og/eller UNIX maskiner. For noen program som brukes i undervisningen vil det kunne være aktuelt at de bare er tilgjengelig på maskiner innen NTNU - på datas aler eller på en programvaretjener (PC/Mac eller UNIX). Det kan være at programmet er for dyrt (enkeltvis eller for lisens for studentenes egne maskiner), at vi ikke kan få avtale for spredning til studentene, at det bare brukes av og til og er unødvendig å spre til studentene, etc. Når et program finnes på en datas al eller en programvaretjener, har også en student et alternativ til installasjon på egen maskin - programmet kan f.eks. ta mye plass, maskinen kan være gammel, etc. Vi har i dette utkastet til programvare for de ulike emnene tatt inn de programmene som NTNU nå har avtale for. For en god del program dekker avtalen også studentens egen PC/Mac, for andre bare installasjon på maskiner på NTNUs område. Noen program er bare for UNIX maskiner. En rekke emner har et programtilbud allerede i dag. Gjennom bevilgninger til DataPennalet er det aktuelt å utvide flere lisenser til også å dekke studentenes egne maskiner, og å få nye lisenser for nye emner og for god pedagogisk programvare som kan supplere eksisterende programvare innen et emne. Det er allerede høsten 1995 foretatt utvidelser av lisenser til å dekke studentenes maskiner vha. bevilgningen til DataPennalet. Programmene nevnt nedenfor kan, hvis ønskelig, settes sammen til en grunnpakke og til pakker for ulike brukergrupper. Vi. deler programmene inn i flere grupper ut fra oppgaver de dekker: Gruppe 1 - tekstbehandling, regneark, presentasjoner Tekstbehandling: Word, Framemaker Regneark: Excel Presentasjoner: Powerpoint, Framemaker Databaseverktøy: (skal være med?) I Office pakken: Fox Pro. Annet alternativ: Filemaker Pro. Word, Excel og Powerpoint er del av Officepakken - må kjøpes til/av hver student. Kr. 830,- pr. student. Hvis også databaseprogram (OfficePro): kr. 1050,-. Filemaker Pro må kjøpes for seg. Disse programmene finnes både for PC og Mac. Prisen for Excel alene er kr. 695,- NTNU har inngått en "site lisens" for Framemaker, også for studentenes egne maskiner. Dette er et tekstbehandlingsprogram som finnes både for Windows, Macintosh og diverse UNIX plattformer. Vi har lisens for alle disse maskintypene, og dokumenter kan overføres uten problem mellom maskintypene. Dette er også et publiseringsverktøy og det er et godt verktøy for å arbeide med matematikk og bilder. Programmet er spesielt velegnet for store publikasjoner. Framemaker er også et presentasjonsverktøy for å lage lysark og hypertekstpresentasjoner for elektronisk distribusjon.

2 Gruppe 2- nettjenesteprogram: For oppkopling: TCP/IP program og SLIPIPPP program: Muligheter: TCPIIP: Trumpet Winsock, TCPIIP i Windows 95, Mac/TCP SLIPIPPP: TCPMan, MacPPP. E-post: Eudora Pro (v. 2) Terminaloppkopling: telnet Filoverføring: ftp NetNews: WWW: Netscape Eudora er det site lisens (ubegrenset lisens) for, også for studentenes maskiner - resten er sharwareprogram eller gratis. Oppringttjenesten kommer med en ny programvaresamiing tidlig i Både Eudora og Netscape finnes for Windows og Mac, for andre funksjoner er det forskjellige program for de to maskintypene. PC-Xware (se nedenfor) inneholder telnet og ftp program. Gruppe 3 - faglig verktøy - NTH Her er programvare både for PC, Mac og UNIX. Alle studenter trenger ikke alt dette - dette er en verktøykasse å hente fra etter undervisningens behov. Merk at site lisens betyr lisens for installasjon på ubegrenset antall maskiner ved NTNU. Utgangspunktet er at det skal finnes PC (Windows) og Mac program for samme funksjon - dog er det ikke alltid mulig å få oppfylt det med utgaver av samme program for de to maskintypene. Skrive matematiske ligninger Framemaker (Windows, Mac og UNIX), Scientific Workplace (Windows), PCTeX (Windows), OzTexlAlpha (Mac). For alle fire er det site lisens - også for studentenes maskiner. X Windows kommunikasjon: PC-Xware (Windows), Mac/X. For PC-Xware er det site lisens, også for studentene. For MaclX er det en stor volumavtale. Dette er program for de som over nettet skal kjøre program på UNIX maskinene fra sin PC eller Mac. Symbolsk matematikk Maple og MathOffice. Math Office er en kopling mellom Word 6 for Windows og Maple. Vi har site lisens for Maple og Math Office - også for studentenes maskiner. Scientific Workplace inneholder Maple, så dette er et alternativt program for symbolsk matematikk i undervisningen. Merk at programmene Math Office og Scientific Workplace bare er program for PCer (Windows) - ikke for Macintosh. Numerisk matematikk Matlab. Site lisens for Windows, Mac og UNIX. På studentenes egne PC/Mac: bare Matlab. På UNIX maskiner også Simulink og 5 "Toolboxer". Instituttene kan kjøpe "Toolboxer" for egen undervisning. NTNU har for UNIX maskiner site lisens for følgende subrutinesamlinger for numerisk matematikk: NAG Fortran 77 Iibrary,NAG Fortran 90 Iibrary og NAG C Iibrary. Statistikk Minitab. Minitab benyttes ved undervisningen i statistikk ved NTH. For Windows og Mac. NTNU har site lisens for installasjon på maskiner på NTNUs område, samt avtale for rabatt ved innkjøp av pakker med både program og håndbøker. Gjennom denne rabattavtalen kan Minitab kjøpes til studentenes maskiner til betydelig redusert pris (60 pund inkl. håndbøker). Visualisering. I dag dekkes dette av program på UNIX maskiner: UNIGRAPH (site lisens), AVS (rabattavtale) og fra høsten 1995: GLView (site lisens) og Gsharp. (18 flytende lisenser) kommer GLView for Windows 95 og site lisens er inngått - også for studentenes maskiner. For PC/Mac er visualisering del av matematikkprogrammene. Regnearkprogram inneholder enklere grafikk. Det kan være aktuelt å tegne avtale for et eget grafikkprogram på PC/Mac. På studenttjeneren storm.stud.unit.no er AVS og Gsharp installert med lisens for 3 samtidige brukere. A VS brukes i kurset IT intro. Gsharp er tilgjengelig på storm.stud.unit.no, og vil bli tilgjengelig på felles arbeidsstasjonssaler for studenter. Programmering Følgende har vi avtale for i dag: Fortran 90. Site lisens for Fortran 90 fra NAG for UNIX og PCer (DOS). Allegro Common Lisp. Site lisens for Windows og div. UNIX typer. Visual Works. Brukergrensesnittbygger. Site lisens for Windows, Mac og Windows. Her kan det være aktuelt å dekke andre språklbehov. C++ eller C er kandidater. Gruppesamarbeid

3 Lotus Notes. NTNU har stor volumavtale tilstrekkelig for ansatte og studenter i lang tid framover. Andre emner og program. Følgende er kandidater for vurdering: - Datainnsamling på laboratorier: Lab View - Teknisk tegneverktøy (CAD): MicroStatiou eller AutoCad -Andre? Merk at for Eudora Pro, Scientific Workplace, PCTeX, OzTexlAlpha, PC-Xware, Maple, Matlab, Fortran 90, Allgro Common Lisp, Visual Works, Framemaker, Lotus Notes og GLview er det avtaler i dag som også dekker studentenes maskiner. Programmene satt opp i en tabell. ITEA har tilgjengelig på WWW informasjon om de programmene NTNU har avtale for - informasjon om programmet, om avtalen for NTNU, om brukerhåndbøker, pekere ut i verden, etc. Se nærmere på: Eudora - PCTex - OzTeXlAlpha - PC-Xware - MacX - Maple - Matlab - NAG Fortran Library - Minitab - AVS - Fortran 90 - VisualWorks - Framemaker - Lotus Notes IT -intro er et nytt IT introduksjonskurs kurs for 1. års studenter ved ED avdelingen ved NTH. Kurset er kjørt første gang i høstsemesteret 1995 med 24 studenter. Kurset er et ledd i DataPennalet. Ta en titt på kursets WWW side - med øvingsoppgaver. Se også: Nye programvareanskaffelser til UNIT """."'.'II"_"r'l'_""_"II"_'II"_"I""lI','Y',"I',T_"I'T''''_''I'_T_''r_'II'''I',''P.T.''r_'II','''_'fI'.T."r:'I',"f'...'I'...'I'.._"I'_..._'r'_'!I'_"I"_..."I"_"'''lI',''t'.''I'.'II''.''!'''I'_T_T_..._'!''II''.._T_..._"!"_'I'_'Y'_".'t"."I"'II' I"_..._T_"II'_'I'_.,._..._'II"_'I!''I'_'Y',T,'II''.''I'''I',''''_..._''P_'7' 'I' "1"_""_T_'7''I'_''i''_''I'_''II''_''r_'I'''I''_"II'...''l''I',T_... T_''r 'I",T."II".'II",'Y''II' "I"'_T_T_,," '11'_"1"_"'_..._..._"1'.'1'_"..._..,...,..._..._'7''1',''1''_'1' Knut L. Vik, ITEAlDESK 6/ Adressen til dette dokumentet: -programvare.html

4 Datapennalet - valg av tekstbehandlingsprogram I Datapennalet skal det gjøres et valg av tekstbehandler. Det tekstbehandlingsprogrammet som velges, vil bli hovedetekstbehandlingsprogrammet for studentene, på maskiner på NTNUs område og private maskiner - på de maskintypene Datapennalet omfatter. Det må være mulig å benytte andre program når det er mest hensiktsmessig ut fra behov, nåværende bruk, etc. - det kan f.eks. være at enkelte lokalmiljø gjør andre valg for sine studenter og ansatte. Et felles tekstbehandlingsprogram bør kunne håndtere de fleste studenters behov, dvs. alt fra enkle notater til omfattende rapporter og avhandlinger med illustrasjoner og matematisk innhold. Det er også viktig at det er et godt samspill med andre dataverktøy som studentene bruker. Tekstbehandlingsprogrammet bør kunne ta inn så mye som mulig av: Tekst fra andre tekstbehandlingsprogram Matematiske formler laget i matematikkprogram Tabeller fra regneark Tabeller fra matematikkprogram - f. eks. beregningsresultater Figurer fra tegneprogram Figurer/presentasjoner fra presentasjonsprogram. Figurerlbilder hentet med World Wide web Grafikk fra regneark Grafikk fra plotte- og visualiseringaprogram, fra matematikkprogram Bilder fra scannere. Import kan skje ved innlesing av filer eller via klippebordfunksjon - eller via integrasjonsmekanismer som OLE. Studentene vil bl. annet bruke et tekstbehandlingsprogram for å: Skrive øvinger, prosjektrapporter, diplomoppgave, hovedoppgave og Dr. avhandling. Lese øvingsoppgaver og løsningsforslag hentet over nettet. Besvarelser fra studentene kan skrives ut og leveres, og etterhvert vil det bli mer og mer aktuelt å levere direkte til faglærers datamaskin - enten over nettet eller på et lagringsmedium - f.eks. en diskett. Besvarelsen kan da leveres som en tekstbehandlingsfil eller den kan være en hypertekstbesvarelse - hvor det er lenker til nye deler av besvarelsen og til bilder. Dokumentet kan f.eks. være tilrettelagt for World Wide Web. Det er da nyttig at tekstbehandleren inneholder mulighet for å lage WWW utgave av et dokument. I enkelte tekstbehandlere er det mulighet for å lage hypertekstopplegg i selve tekstbehandlings dokumentet. Ved å levere en besvarelse pr. data kan bl. annet studenten ta med fargebilder fra visualiseringsprogram.

5 En slik besvarelse er det ikke er så lett å få skrevet ut på papir for en student. En besvarelse som leveres pr. data skal enten leses eller tas inn i faglærers datamaskin for kommentering eller videre bearbeiding. Lesing kan skje etter utskrift, eller på dataskjermen. Det finnes for noen tekstbehandlere egne program for lesing på skjerm og ev. utskrift. Slike program er gjerne gratisprogram som kan spres. Maskintyper tekstbehandlingprogrammet bør finnes for, er PC (Windows 3.x, Windows 95 og Windows NT), Macintosh og UNIX fra ulike leverandører. Studentene vil dermed kunne benytte samme tekstbehandler uansett hvilken type datasal de jobber på eller om det er hjemme. Tekstbehandlere å velge mellom: Word Dette programmet kan kjøpes for seg eller som del av Office pakken. Noen momenter rundt Word - programmet ansees ellers kjent: Fordeler: Mest brukt ved NTNU. Studentene møter programmet også etter studietiden. God brukerkompetanse mange steder i dag ved NTNU. Godt program for å skrive tekst, tabeller og figurer. Hvis Office pakken kjøpes får en også Excel og PowerPoint Ulemper: Finnes ikke for UNIX. Det kan være problematisk med store dokumenter med alt i en fil. Det er rapportert problemer med store dokumenter med matematikk. Dominerende programvareleverandør - hva blir prisutviklingen? FrameMaker For å dekker et behov ble det inngått en "site" lisens avtale for dette programmet på slutten av Fordeler: Programmet finnes for Windows, Mac og UNIX, og filer kan flyttes mellom disse utgavene uten problem. Velegnet for store dokumenter og bøker. Kan settes sammen av mange filer. Velegnet for matematikk, også store dokumenter Velegnet for grafikk og bilder. Det er filtre for mange grafikkformat! Det er lett å plassere grafikk sammen med tekst. Det har et bra tegneverktøy. Kan brukes som presentasjonsverktøy.

6 Inneholder mulighet for hypertekst i et dokument. Samme kommandomenyer og felter i vinduer for alle maskintyper. Gode håndbøker og innebygget Help. Bilder og store tekstfiler kan tas inn "By Reference" - innholdet flyttes ikke over. Dette er også et "Desktop" publiseringsprograrn - det kan benyttes til å lage pene trykksaker. Ulemper: En god del, men ikke alt i et Word dokument kan leses inn. Inneholder ikke et regneark - som vi vil få når Office pakken kjøpes. Lite i bruk utenom NTNU - har betydning for utveksling av dokument og for kunnskap å ta med seg fra NTNU. Få eksportfiltre. WordPad Dette et enkelt tekstbehandlingsprogrammet som følger med Windows 95. Dette vil kanskje være tilstrekkelig for endel bruk. Det skal kunne lese inn Word 6.0 filer - hvor godt og hvor omfattede rnhp. innhold? (NOS rapporten: tekst og figurer = OK, men ikke tabeller) Det kan ikke benyttes til matematikk og grafikk. Tilsvarende program for Macintosh og Windows er Enkel tekst og Emacs Litt mer om Word og FrameMaker. For FrameMaker filer er det en FrameReader for både Windows, Macintosh og Unix. Dette er et gratisprogram som kan spres over nettet. Med dette programmet kan vi lese filer på skjermen og skrive ut. For Word for Windows finnes en tilsvarende WordReader. FrarneMaker kan lese Word 6.0 filer med visse begrensninger. Tekst og tabeller ser ut til å overføres bra, og delvis figurer, antakelig avhengig av hvordan figurene er laget. Flytting av et dokument fra Frarnemaker til Word må skje vha. RTF dokumentutvekslingsforrnat. Da kan vi ikke flytte grafikk. For både Word og FrameMaker er det hjelpeprogram for å lage W orid Wide Web utgaver av et dokument. For Word er minimum/anbefalt minne 8MB/16MB for Windows utgaven og tilsvarende tall for FrameMaker er 8MB/12MB. Framemaker anses langt bedre integrert mot SGML enn Word i dag. Foran ble det nevnt en rekke behov for import fra andre program som studentene vil kunne benytte i sitt studium. Hvor godt Word og FrameMaker klarer alt dette kan vi ikke si på stående fot - mer testing må til. Generelt kan vi si at FrameMaker er god til å ta inn alt som overføres som grafikk og bilder. Budsjett.

7 Word er med i NTNU sin Select avtale - vi kan kjøpe programmet til rabattpris. Hvert eksemplar må betales. Programmet kan kjøpes for seg eller det er i Office pakken hvis den kjøpes. Office pakken inneholder også Excel og Powerpoint. Programmet kan kjøpes også til studenter. Pris for Word alene er kr. 590,- og for Office pakken kr. 860,- Spørsmålet er om studentene ev. skal få Word av NTNU eller om de må kjøpe programmet selv, som de må for bøker. En felles finansiering vil bety at produktet må kjøpes til inntil studenter. A vta1en for Framemaker er en "site" lisens hvor vi kan spre programmet til alle ansatte og studenter uten telling og betaling for hvert eksemplar. Programmet kan alle få vederlagsfritt. Noen spørsmål for vurdering for valget. Det to viktigste momenter er funskjonalitet og økonomi: Hva er det viktig at studentene får av funksjonalitet ved ulike delet av studiet ved NTNU? Hvor mye betyr gode muligheter for å lage rapporter med matematikk? Hvor mye betyr et godt grafikkverktøy og gode muligheter for å ta inn grafikkfiler fra andre program? Hvor mye penger har NTNU til å dekke kjøp av et tekstbehandlingsverktøy både til felles datasaler og til hver student? Kan NTNU be studentene kjøpe slike program selv til egne maskiner? Valg av Word og betaling av programmet for studentenes egne maskiner betyr at det skal betales til et ubestemt antall maskiner. Dette skaper en uklar budsjettsituasjon - kan NTNU ta høyde for dette usikre antallet? Hvis FramMaker velges, vil Datapennalet enda ikke ha et regnearkprogram å tilby studentene til egne maskiner. Et spørsmål er om dette er et program som alle studentene trenger å ha for studiet? Det vil sikkert være viktig å ha for endel fag og i endel miljøer, og kan vi be de studentene som trenger det om å kjøpe det selv? Pris er i dag: kr. 590,-. De vi da ha et tilbud på en tekstbehandler vederlagsfritt. Hvor viktig er det at student og faglærer benytter samme program? Betyr det mye at faglærer kan ta inn programmet i sin tekstbehandler? Kan faglærer klare seg med en "Reader" utgave hvis hanlhun bare skal lese besvarelsen? Hva med motsatt veg - når studenten skal hente en oppgavetekst over nettet og lese den? Hvor viktig er omfattende funksjonalitet for import fra Word og eksport til Word for en student? Knut L. Vik 28/ Last Modified: 02:22pm MET, March 28, 1996