Verdal kommune Møteinnkalling. Utvalg: Utmarksnemnda i Verdal kommune Møtested: Møterom 2 etg rådhuset i Verdal Dato:

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Utmarksnemnda i Verdal kommune Møtested: Møterom 2 etg rådhuset i Verdal Dato: Tid: 09:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr PS 1/14 PS 2/14 PS 3/14 PS 4/14 PS 5/14 PS 6/14 Innhold Motorferdsel i utmark - forskriftens 6 barmarkskjøring - graving av strøm til hytte Snøscootertransport for rydding av avfall i fjellet Sul Søknad om tilskudd til fra lokale rovviltmidler til Verdal saueavlslag, flytting av jervbås/rovviltseminar Kursing av kadaverhunder Skadefelling av bjørn, plotthunder som tiltak Fjerning av beverdemning som kan skade fylkesveg PS 7/14 Hjorteviltjakta 2013 Verdal, Trond Rian

2 Verdal kommune Sakspapir Motorferdsel i utmark, barmarkskjøring - graving av strøm til hytte Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no Arkivref: 2013/ / Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda i Verdal kommune /14 Rådmannens forslag til vedtak: Stig Arild Helden gis i medhold av 6 i Forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag tillatelse til bruk av minigraver for å grave strøm til hytte slik som omsøkt. Gravingen skal skje i november Forhåndstilsagn etter fjernsaksbehandling ble gitt Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad datert 11/10 Grunneiertillatelse Værdalsbruket 15/11 Tillatelse Statens vegvesen 15/11 Saksopplysninger: Det søkes om bruk av minigraver for å legge inn strøm i hytte. Trase iht kart. Grunneier Værdalsbruket og forvalter av gamle kongeveg (vernet) Statens vegvesen gir begge i mail pr sin tillatelse til kjøringen. Saken ble pga hast (graving før telen blir dyp) behandlet som fjernsak og e-post med tillatelse ble gitt Dette er derfor den formelle saksutredningen, som det ikke ble tid til i november. 2 av 19

3 Vurdering: Saken blir å behandle 6 i Forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. For tillatelse ved særlig behov etter forskriftens 6 så er bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. I dette tilfelle skjer kjøringen på delvis tele og i store deler over bærefast veg. Formålet oppfattes som et særlig behov. Vilkårene knytte til 6 vurderes som oppfylt. Det er ikke kjent forhold etter naturmangfoldlovens 8-12 som kommer i konflikt med kjøringen/gravingen. 3 av 19

4 Verdal kommune Sakspapir Snøscootertransport for rydding av avfall i fjellet Sul Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no Arkivref: 2014/287 - /M60 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda i Verdal kommune /14 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i 6 i Forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag gis det tillatelse til kjøring for innsamling av søppel på steder i Sul anvist i kart. Kjøringen skal utføres av Morten Gjerstad og Birger Ydse. Tillatelse gjelder fram til og kjøredatoer meldes til kommunen straks etter at kjøring har funnet sted. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad og kart pr e-post Saksopplysninger: Det vises til henvendelse: «Viser til samtale mellom deg og K. Rekve om søppel hauger i fjellet/skogen på sør sida av Sul. Sender med et kart som viser ca plassering av avfallet og scooter trase. K. Rekve har snakket med Verdalsbruket om kjøring med scooter. Transport og rydding av avfall/søppel vil bli utført av Birger Ydse og Morten Gjerstad. Transporten vil bli utført når det har kommet litt mere snø.» Det dreier seg om søppel etter tidligere drivere innen Færen reinbeitedistrikt. De som står bak henvendelsen har tilbudt seg å fjerne søppel vederlagsfritt. Søppel/kjørerute er markert på kartet. 4 av 19

5 Morten Gjerstad er leiekjører i Sulområdet. Vurdering: Saken blir å behandle etter 6 i Forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. For tillatelse ved særlig behov etter forskriftens 6 så er bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Formålet vurderes som allmennyttig og det er et positivt initiativ som ikke vil være i strid med betingelsene i 6. Det er gitt signaler om det til søkere. Det må være snøforhold som passer for både transport om innsamling av søppel slik at periode for kjøring er vanskelig å sette. 5 av 19

6 Søknaden er også vurdert etter naturmangfoldlovens Det foreligger ikke vitenskapelig eller erfaringsbasert informasjon i registre eller temakart som omhandler arter, naturmiljø, naturtyper og biologisk mangfold som tilsier at søknaden kan komme i konflikt med slike interesser på den aktuelle kjørelei og kjøretidspunkt, verken direkte eller i umiddelbar nærhet. Det er ikke rapportert hendelser, skader eller forstyrrelser i forhold til naturmiljø eller biologisk mangfold fra tidligere års motorferdselstrafikk etter omsøkte kjørelei. 6 av 19

7 Verdal kommune Sakspapir Søknad om tilskudd til fra lokale rovviltmidler til Verdal saueavlslag, flytting av jervbås/rovviltseminar Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian Arkivref: 2014/ /K47 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda i Verdal kommune /14 Rådmannens forslag til vedtak: Verdal saueavlslag gis følgende støtte fra kommunens rovviltpott: 5400 kr til deltagelse på seminar rovvilt og beitedyr kr til støtte ved flytting av jervbås fra Helgådalen til Vaterholmen. Det kan ikke forventes at tilskudd til flytting av jervbås vil bli prioritert ved en senere anledning. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om tilskudd fra Verdal saueavlslag udatert, mottatt Saksopplysninger: Bakgrunn er at formannskapet i sak 2/14 bevilget kr til rovvilttiltak i følgende vedtak (kulepunkt 1 andre ledd): «Det benyttes kroner i omdisponerte fondsmidler kroner fra post kommunalt næringsarbeid. Overordnet ansvar for bruken av disse midlene tillegges utmarksnemnda. Det forventes et nært samarbeid med beitenæringa og det kommunale jaktlaget. «Kommunen orienterte Verdal saueavlslag sist høst om fagseminar rovvilt og beitedyr på Hamar i januar En ble underhånden enig om at seminar og opphold kunne betales for inntil 3 personer, til sammen 5400 kr, reise måtte deltagerne betale selv. Utmarksnemnda ble orientert pr e-post da det ikke var noe møte planlagt i aktuell periode. Videre søker Verdal saueavlslag om tilskudd til flytting av jervbås med helikopter, fra Helgådalen til Vaterholmen. Dette ble gjort , og fikk en pris på kr inkl mva. 7 av 19

8 Det søkes ikke om noe spesifisert tilskuddsbeløp. Bakgrunnen for flyttingen var at det i et viltkamera ble dokumentert jervaktivitet i en lokalitet ved Vaterholmen. Noe kontakt rundt evt finansiering av flyttingen har det ikke vært før mottak av søknaden. Vurdering: Det er ikke diskutert noen kriterier rundt bruken av de avsatte midlene ennå, men det bør likevel være mulig å behandle disse to sakene fra Verdal saueavlslag. Delfinansieringen av seminar vil bidra til å spre kunnskap, og hadde et relevant program. Finansiering er i realiteten avtalt. Når det gjelder jervbås så er det klart at jerv er den viktigste skadegjører mhp både både sau og tamrein, og lisensjakta er ikke effektiv nok. Formålet er derfor prioritert. Nå er det likevel slik at jervbås har utprøvd over flere år i Verdal uten suksess. Jervbås er heller ikke et tiltak som har hatt høy uttelling generelt. Selv om jerven var dokumentert på lokaliteten ved Vaterholmen så lyktes det heller ikke nå med fangst. Sett i lys av den dokumenterte aktiviteten ved Vaterholmen så var det nok rett å gjøre et forsøk, men denne erfaringen viser at det likevel er svært vanskelig. Rådmannen vurderer det slik at det kan være riktig å gi noe støtte til den aktuelle flyttingen, men samtidig gi signal om at dette neppe vil bli prioritert senere. 8 av 19

9 Verdal kommune Sakspapir Kursing av kadaverhunder Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian Arkivref: 2014/ /K47 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda i Verdal kommune /14 Rådmannens forslag til vedtak: Kursing av kadaverhunder i Skjækerfjella og Sørfjella beitlag støttes med kr i lokale rovviltmidler. Likelydende beløp er i tillegg omsøkt i statlige midler av kommunen. Resten (arrangementskostnader) ca kr må dekkes av næringen. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Skjækerfjella beitelag og Sørfjella beitelag (gjengitt i saksopplysninger) Kostnadsoverslag fra Norske kadaverhunder Saksopplysninger: Bakgrunn er at formannskapet i sak 2/14 bevilget kr til rovvilttiltak i følgende vedtak (kulepunkt 1 andre ledd): «Det benyttes kroner i omdisponerte fondsmidler kroner fra post kommunalt næringsarbeid. Overordnet ansvar for bruken av disse midlene tillegges utmarksnemnda. Det forventes et nært samarbeid med beitenæringa og det kommunale jaktlaget. «Det vises til søknad mottatt 25.2 fra Skjækerfjella beitelag og Sørfjella beitelag: «Skjækerfjella beitelag og Sørfjella beitelag vil med dette søke om midler for kursing i bruk av hund for å enklere kunne finne igjen kadavre av sau/lam som blir tatt av rovdyr i beitesesongen. Vi tar utgangspunkt i å sende gjetere og de som er mest ute på tilsyn i beitesesongen på kurs. 5 stk fra hvert beitelag. Vi har hver sommer store rovdyrproblemer i begge beitelagene. Vi har derfor lyst til å prøve ut om det ved hjelp av hunder som er trent for å finne kadaver kunne ha hjulpet oss i arbeidet med å finne flere kadaver. Dette vil være svært viktig for næringa å oppdage skader på et tidlig tidspunkt med tanke på en eventuell skadefelling, som vil stoppe en videre utvikling av skadene. 9 av 19

10 Det vil også være svært viktig hvis det kan bidra til at vi får undersøkt flere kadaver av Sno. Vil føre til et bedre erstatningsoppgjør. Sender med kostnadsoverslaget fra Norske Kadaverhunder som vedlegg for å dokumentere hva de tar for det ønskede kurs. Vi søker herved om å få dekt utgiftene til Norske Kadaverhunder som er anslått til kr Som egen andel må vi selv stille med husrom, kurslokale, kadaver ol. Anslått til kr Håper på positiv behandling av søknaden. «Vurdering: Rådmannen deler de vurderinger som er gjort i søknaden om at egnede kaderhunder vil kunne ha positive effekter i forhold til dokumentasjon/erstatning, samt mulig tidligere igangsetting av jakt. Tiltaket er heller ikke utprøvd lokalt. Det ligger en usikkerhet i om hunder og førere klarer å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse. Tiltaket vurderes også å være relevant i forhold til statlig tilskudd til konfliktdempende tiltak, og kommunen har søkt (25.2) på vegne av næringen om 50 % støtte til de utgiftene som Norske kadaverhunder skal ha for kurset. Det resterende kursbeløpet foreslås dekket av lokale roviltmidler. 10 av 19

11 Verdal kommune Sakspapir Skadefelling av bjørn, plotthunder som tiltak Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian av 19 Arkivref: 2014/ /K47 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda i Verdal kommune /14 Rådmannens forslag til vedtak: Det settes av en øvre ramme på inntil kr til «plotthund-prosjektet» som er fremmet av Hermann og Aksnes. Pengene fra tiltak rovvilt fordeles over flere år til følgende aktiviteter: Utgifter til kursavgifter /opphold/kjøregodtgjørelse ved relevante kurs/samlinger, diverse materiell og dekning for innkjøp av hunder. Utbetalinger skjer etter innsending av bilag, og aktivitetene må være avklart med kommunen. Tapt arbeidsfortjeneste kan dekkes ved deltagelse på et prioritert kurs når trekk kan dokumenteres, og kompensasjon er avklart på forhånd. Dersom kommunen velger å benytte ekvipasjene i situasjoner som likevel ikke leder til fellingstillatelse så utbetales lønnskompensasjon på linje med statlige godtgjørelse for fellingsmannskap. Før utbetalinger kan skje er det en forutsetning at det skrives en intensjonsavtale mellom partene. Utkast til avtale sendes utmarksnemnda til uttalelse/høring. Vedlegg: Aksnes/Hermann, e-post med prosjektbeskrivelse Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Aksnes/Hermann, e-post med kostnadsbeskrivelse , gjengitt i saksopplysninger. Uttalelse fra Verdal saueavlslag pr e-post , gjengitt i saksopplysninger. Saksopplysninger: Bakgrunn er at formannskapet i sak 2/14 bevilget kr til rovvilttiltak i følgende vedtak (kulepunkt 1 andre ledd): «Det benyttes kroner i omdisponerte fondsmidler kroner fra post kommunalt næringsarbeid. Overordnet ansvar for bruken av disse midlene tillegges utmarksnemnda. Det forventes et nært samarbeid med beitenæringa og det kommunale jaktlaget. «

12 Kjell Johan Hermann og Oddleiv Aksnes begge medlemmer av fellingslaget i ISK, og med flere års erfaring fra jakt på bjørn i Sverige, har henvendt seg til kommunen med et prosjekt der plotthunder opptrenes til både å bli saurene og egnet for bjørnejakt. De har skissert sine tanker om dette (vedlagt) og det er avholdt et møte med de 28.1 der dette ble presentert. De har senere forsøkt å beskrive kostnadene i e-post mottatt 9.2.: «Vi har i etterkant av møte endret teksten i prosjektet litt, for å presisere målet for fremlagt prosjekt. I møte vart det forespurt om vårt innspill vedrørende kostnader og prosjekt-gjennomføring. Kort oppsummert er våre planer slik: Valpepreging av innkjøpte plotthund valper. Kursing i pregeteknikker. Motivasjonstrening av valpene. Kurs gjennom SNO eller SWDI, vedr sporsertifisering og trening.(takkåsen) Kombinert miljø og jakttrening frem til ferdig utviklet hund. For å lykkes kreves det avsatt tid og ressurser får å oppnå målet om en klovdyr ren, spor og jakthund på bjørn. Jo mere tid en legger i arbeidet, desto større er sjansene for å lykkes. Vi har foreløpig laget et nøkternt budsjett og arbeidsplan, basert på 15 timer totalt pr uke. Samtidig en periode på vårsnø for optimal preging på bjørn. Kursvirksomhet har vi ikke opplysninger og forutsetninger pr dato til å fastsette pris på. Her et nøkternt budsjett basert på ovenstående, men ønsket er mere avsatt tid. Budsjett prosjekt skadefelling av bjørn Enhet pris Sum Merknad Aktivitet Periode Timer Valpepreging uke Preging og sporing uke 17 og Kurs SWDI uke 20 og sommer 0 Tidsforbruk usikkert Kursavgift SWDI sommer 0 Usikkert Annen kursvirksomhet perioden 0 Usikkert Vedlikeholdstrening Uke Beredskap i sesong uke r.s Kjøregodtgjørelse r.s Utstyr, hjelpemidler, etc r.s Sum totalt Her er ikke hensyntatt eventuelle kostnader, som arbeidsgiveravgift, hvis noe skal avregnes som lønn. Vi ønsker å utvikle dette videre sammen med fellingslag/ kommunen, gjerne i dialog med SNO og Fylket/ rovviltnemda. Da valper allerede er innkjøpt, og preging har allerede startet, føler vi behov for en eller annen form for tilbakemelding om prosjektet kan være aktuelt. Vi er disponible vedrørende videre opplysninger og dialog.» 12 av 19

13 Det ble også avholdt et møte 24.2 der kostnader og finansiering var tema. Hermann/Aksnes har også informert Verdal sauavlslag som har kommet med følgende uttalelse: «Verdal sauavlslag stiller oss positive til "prosjekt skadefelling av bjørn", av Aksnes og Hermann etter et medlemsmøte i sul Der dei var og informerte medlemmene om prosjektet.» Kommunen har også vært i muntlig kontakt med representanter for næringen som er positive til prosjektet. Vurdering: Gode nok hunder er en nøkkelfaktor i rovviltjakt, og særdeleshet bjørnejakt. Det er ikke tillatt å bruke såkalte plotthunder, som er av typen «løs på drevet halsende hunder», ved jakt på bjørn i Norge. I Saltdal i 2013 ble det gitt dispensasjon til utprøving (svensk ekvipasje). Det vil være aktuelt å søke Miljødirektoratet om dispensasjon til slipp av plotthund. I utgangspunktet vil en måtte basere seg på disse som sporhunder (skjellende) i band, noe en har lite erfaring med i Norge. Et alternativ til plotthund vil være jaktretriever (ren sporhund). En ferdig utdannet slik hund fra oppdretter/dressør vil koste ca kr. Det vurderes som positivt at personer innen fellingslaget ønsker å satse målrettet på å utvikle hunder, og det vurderes som en styrke at begge har erfaringer fra flere års bjørnejakt i Sverige. Det er ikke søkt om et spesifikt beløp, men oversikten gir en grei oversikt over ressursinnsatsen. En har ikke noen garanti for å lykkes, men støtte til et slikt «prosjekt» vurderes å være innenfor kjerneområdet for rovviltpotten. Beitenæringen er også involvert, og har stilt seg positiv. Av flere årsaker så vurderes det ikke riktig å dekke lønn for medgått tid, men konsentrere tilskudd til ulike former for utlegg som er nødvendig. Beredskapstillegg vurderes pr i dag som helt uaktuelt. Dette skyldes både antallet fellingstillatelser de siste årene, og at man da vil tilrettelegge for en fast utgift man over tid ikke har dekning for. Kommunen bør anmode om at Hermann/Aksnes i størst mulig grad sørger for at minst en er tilgjengelig, men en bakvaktordning vurderes ikke aktuell pr i dag. Dersom det opprettes et regionalt prosjekt for mer effektiv skadefelling kan en slik løsning over kommunegrenser være aktuell. Det vil også være vanskelig å vurdere behovet for kurs/samlinger videre. For at prosjektet skal ha en forutsigbarhet synes det riktig å sette av en øvre ramme som kan brukes. Dette gir også en forutsigbarhet for hva som kan benyttes til andre tiltak. Rådmannen vurderer det slik at potten på kr dekker behovet for tiltak på kort og mellomlang sikt. Der det er mulig vil en også søke å bringe inn annen finansiering. Kontakter opp mot både Fylkesmann og Statens naturoppsyn (SNO) tilsier at økonomisk støtte fra disse er lite realistisk i denne saken. SNO kan dog være en faglig støttespiller. 13 av 19

14 Verdal kommune Sakspapir Fjerning av beverdemning som kan skade fylkesveg Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian Arkivref: 2008/ /K40 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda i Verdal kommune /14 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Naturmangfoldlovens 18 gis Statens vegvesen gis tillatelse til å fjerne beverdemning(er) sør for FV 72 i Verdal kommune på eiendommen gnr 222 bnr 1. Dersom det etter en totalvurdering viser seg nødvendig gis likelydende tillatelse også for gnr 235 bnr 1 på oversiden av FV 72. Tillatelsen gjelder for juli og august Det anbefales at det i stedet for full fjerning av beverdemning i stedet legges et rør gjennom demningen, da dette erfaringsmessig skal være mest effektivt. For framføring av maskiner osv må Statens vegvesen ta kontakt med den/de aktuelle grunneiere. Kostnader og evt følgeskader knyttet til dette er kommunen uvedkommende. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad med vedlegg fra Statens vegvesen, e-post Saksopplysninger: Statens vegvesen har henvendt seg til kommunen angående en beverlokalitet som kan representere en fare for FV72. Det ble gjennomført en befaring med kommunen Lokaliteten ligger sentralt i en bekk ved Garnes, jfr kart: 14 av 19

15 Lokaliteten skal være 2 år gammel. Det er beverdemninger på begge sider av vegen, og ved befaringen ble det funnet en relativt nyanlagt beverhytte nedenfor vegen. Det er mye ferske bevergnag på begge sider av vegen. Statens vegvesen sin bekymring går ut på at stikkrenna gjennom FV 72 skal miste sin funksjon pga av demningen nedenfor fylkesvegen. I søknaden mottatt skriver de : «Vi søker om fjerning av beverdam, vist på vedlagte kart og bilder. Oppdemmingen forårsaker at stikkrenner i veg ikke fungerer som forutsatt, spesielt i flomperioder. Dette medfører at det blir stående vann inntil vegen, noe som medfører at vegkonstruksjonen svekkes/ødelegges. Det er spesielt viktig å fjerne dammen på nedstrøms side.» 15 av 19

16 Foto. Nedstrøms FV72. Beverdemning -- Vurdering: Hjemmelen til å vurdere tiltak ligger i Naturmangfoldlovens 18 (utdrag): 18.(annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene) Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. 16 av 19

17 Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever for å avverge skade etter 18 første ledd bokstav b, samt til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. Tillatelser gitt av kommunen kan påklages til fylkesmannen. Beverbestanden er økende i kommunen. Det ble åpnet for beverjakt etter lokal forskrift vedtatt Jakta har vært lite utnyttet, og det er bare felt en bever. Det er positivt med en livskraftig beverbestand, men dette vil tidvis og trolig i økende grad generere noen utfordringer. Bekymringen iht FV72 er reell, og tiltak bør utføres. Videre oppdemning kan ikke utelukkes, og det kan også lede til oppdemning av dyrka mark. Dersom fjerning av demning gjennomføres på feil tidspunkt vil det kunne lede til en dyretragedie, da hyttas åpning da vil komme over vannivået. I faglitteraturen anbefales det at slike tiltak gjennomføres i juli august. D Faren for vegen vurderes ikke akutt, slik at dette vil være tilstrekkelig. Dersom fjerning av demningen gjennomføres vil beveren sannsynligvis forsøke å reparere denne med en gang, og stadige tiltak må utføres. Et tiltak som anbefales er å legge et rør gjennom demningen i slike tilfeller. Lekkasjer oppstår ikke slik i naturen, og erfaringer har vist at beveren da ikke like lett makter å utbedre demningen. 17 av 19

18 Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian Arkivref: 2008/ /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda i Verdal kommune /14 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forvaltningsdata for elg (utsendt tidligere, og utlagt på kommunens hjemmeside) Saksopplysninger: Ny bestandsplanperiode for elg er påstartet med sitt første år i 2013 av en 5 års plan for begge vald. Tilsvarende plan er startet for hjort i vald Øvre Verdal. For elg er uttakstall som 45 % kalv, 71 % ungdyr, og 8,5 % eldre kyr noe som tilsier en god beskatning. Iht forvaltningsdata så viser de fleste faktorer stabil eller svakt positiv utvikling. Det er felt 33 hjort, og bare i 2010 er det felt like mange. 109 rådyr er felt, en betydelig økning i forhold til et lavt jaktuttak i Elg År 2013 Tildelt totalt 249 Felt hannkalv 52 Felt hunnkalv 54 Felt hanndyr 1 ½ år 34 Felt hunndyr 1 ½ år 29 Felt hanndyr eldre av 19

19 Elg År 2013 Felt hunndyr eldre 20 Felt totalt 233 Fellingsprosent 93,6 Vurdering: Første år i ny bestandsplanperiode for elg vurderes å utgjøre et godt grunnlag, og de fleste indikatorer en bestandsforvaltning under god kontroll. Hjorteuttaket er økt noe, og bør nok økes videre for å balansere bestandsvekst og skadeutvikling. 19 av 19