Årsrapport Vårt hovedmål er Riktig legemiddelbruk!

Transkript

1 Årsrapport 2004 Vårt hovedmål er Riktig legemiddelbruk!

2 Dette er Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge RHF er ett av fem regionale helseforetak i Norge. De regionale helseforetakene eies av staten ved Helsedepartementet og skal sørge for at befolkningen får likeverdig tilgang til spesialiserte helsetjenester med god kvalitet. Økonomien fastlegges i statsbudsjettet. Hovedoppgavene for helseforetakene i Midt-Norge er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Vår visjon er «På lag med deg for helsa di». Virksomheten er organisert gjennom helseforetak med egne styrer og ansvar for økonomi og drift. Under finner du en oversikt over foretaksstrukturen. Helseforetakene eies av Helse Midt- Norge. Rammen for virksomheten gis gjennom budsjett og årlige styringsdokumenter. Foretaksgruppen Helse Midt-Norge skal gjennom samordning bidra til økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Resultatet av vårt arbeid evalueres av foretaksmøtet innen utgangen av juni hvert år. HF-direktørene HELSE MIDT-NORGE RHF har det overordnede ansvar for spesialisthelsetjenestene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Hovedkontoret ligger i Stjørdal. Dessuten er HELSEBYGG MIDT-NORGE og HELSE MIDT-NORGE IT en del av det regionale helseforetaket St. Olavs Hospital HF administrerende direktør Roar Arntzen Helse Nord- Trøndelag HF administrerende direktør Arne Flaat (fra mai 2005) Rusbehandling Midt-Norge HF administrerende direktør Dag Hårstad Helse Sunnmøre HF administrerende direktør Astrid J Eidsvik Helse Nordmøre og Romsdal HF administrerende direktør Eirik Heggemsnes Sykehusapotekene i Midt-Norge HF administrerende direktør Gunn Fredriksen ST. OLAVS HOSPITAL HF er universitetssykehus med regionfunksjoner for de tre midtnorske fylkene. Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag er en del av helseforetaket. Fra 2004 er også Orkdal Sjukehus innlemmet. RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF i Stjørdal har ansvar for rusbehandling ved Vestmo Behandlingssenter (Ålesund), Veksthuset Molde, Nidarosklinikken (Trondheim) og Senter for Legemiddelassistert rehabilitering i Trondheim (LAR-Midt) samt praktisering av avtaler med private institusjoner og behandlingstilbud. Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfag ligger i Ålesund og er ett av syv regionale sentre i et nasjonalt nettverk. HELSE NORD-TRØNDELAG HF består av Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger samt distriktspsykiatriske sentre. HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF består av Molde sjukehus og Kristiansund sykehus samt distriktspsykiatriske sentre. HELSE SUNNMØRE HF består av Ålesund sjukehus og Volda sjukehus samt distriktspsykiatriske sentre. SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE HF består av Sykehusapoteket i Kristiansund, Sjukehusapoteket i Ålesund, Sjukehusapoteket i Molde og Sykehusapoteket i Trondheim.

3 Året som gikk - nye utfordringer Sykehusapotekene i Midt-Norge er tilfreds med årets økonomiske resultat. Vi har fortsatt fokus på tjenester og leveranser til våre viktigste kunder sykehusene og deres utskrevne pasienter. Bonus til helseforetakene I 2004 gjorde styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge et prinsippvedtak om at 50 % av sykehusapotekenes årsresultat skal utbetales som bonus til helseforetakene ved årets slutt. Regnskapet for 2004 viste at bonusen ble på hele 6,8 mill. kroner inkl. mva. Bonusene er fordelt på det enkelte helseforetak i henhold til kjøp av legemidler i Etablering av tjenestetilbud I løpet av 2004 har Sjukehusapoteket i Molde i samarbeid med medisinsk avdeling ved Molde sjukehus etablert en ny ordning, «Farmasiservice til pasienter i utskrivningsfasen». Ordningen innebærer bl.a. at pasientene får tilbud om utlevering av legemidler og informasjon fra farmasøyt før de skrives ut fra sykehuset. En tilsvarende ordning er under etablering ved Sykehusapoteket i Trondheim / St. Olavs Hospital. Sykehusapoteket i Trondheim, seksjon for geriatri, seksjon for gastrokirurgi og avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital gjennomfører våren 2005 et farmasiprosjekt som kvalitetssikrer legemiddelbruken. «Prosjekt avdelingsfarmasi» skal bl.a. vurdere hvordan farmasøyter kan bidra i tverrfaglig samarbeid på sykehusets sengeposter. Sykehusapotekene i Midt-Norge har store forventninger til dette farmasiprosjektet. Våren 2005 starter vi et omfattende publikumsprosjekt som ferdigstilles i «Prosjekt Publikum» skal tilpasse våre publikumsavdelingers utvalg og aktiviteter til sykehusenes, pasientens og de ansattes behov. Sykehusapoteket, litt MER enn et vanlig apotek Sykehusapotekene i Midt-Norge er opptatt av å utvikle vår farmasøytfaglige kompetanse. Derfor er vi svært stolte over å kunne presentere vår første doktorgradsstipendiat, Liv Johanne Sætern. Hennes doktorgradsprosjekt omhandler elektroniske medisinkort i Trondheim kommune. Fem av våre farmasøyter er i tillegg i ferd med å fullføre klinisk diplom ved Universitetet i Aberdeen, og vi er i gang med å opprette et faglig samarbeid med Guy s & St. Thomas Hospital i London. Utover dette har vi opprettet en stilling som fagutvikler. Fagutvikleren skal bl.a. arbeide med fagutvikling blant våre farmasøyter og apotekteknikere. I sum mener vi dette skal være et betydelig bidrag i utvikling av den farmasøytfaglige kompetansen i Helse Midt-Norge. Dette ønsker vi skal komme vår viktigste kunder til gode - sykehusene og deres utskrevne pasienter. HMS, internkontroll og kvalitetssikring I løpet av sommeren 2005 vil Sykehusapotekene i Midt-Norge som et ledd i kvalitetssikringen ferdigstille det nye kvalitetssystemet. Kvalitetssystemet skal både ivareta HMS og apoteklovens krav til internkontroll. Vi håper de igangsatte prosjektene skal bidra til at vi når vårt overordnede mål, - Riktig legemiddelbruk -, og at vi samtidig klarer å opprettholde målsettingen om fornøyde medarbeidere i en effektiv og resultatorientert organisasjon. Gunn Fredriksen Adm. direktør 3

4 Farmasiservice ved Molde sjukehus Sjukehusapoteket i Molde og Molde sjukehus har i samarbeid utviklet og etablert en ny ordning. Ordningen innebærer at pasienter får tilbud om utlevering av legemidler og informasjon fra farmasøyt før de skrives ut fra sykehuset. Ordningen er nå innført som et permanent samarbeid mellom Sjukehusapoteket i Molde og medisinsk avdeling ved Molde sjukehus. Pasienter fra andre avdelinger ved sykehuset kan også få tilbud om denne servicen ved behov for legemiddelinformasjon. Beskrivelse av ordningen lege oversender pasientens resept til sykehusapoteket før utreise og behovet for levering og informasjon på sykehuset avklares samtidig farmasøyt fra apoteket oppsøker pasienten før utreise, leverer legemidlene og gir nødvendig informasjon. Fordeler sikrer at pasienten får med seg nødvendige legemidler ved utskriving sikrer et minimum av informasjon ved legemiddelutlevering bedrer muligheten for ekstra informasjon pasienten behøver ikke selv oppsøke apoteket. Resultat/erfaringer så langt har ca. 150 pasienter fått legemidler og diverse teknisk utstyr utlevert på sykehuset før utreise pasientenes alder har vært fra 20 til 97 år (gjennomsnitt 79 år) rundt 30 ulike leger ved sykehuset har benyttet ordningen for noen av sine utskrivingsklare pasienter. Sjukehusapoteket i Molde arbeider hele tiden for å bedre servicen til kundene, pasientene og sykehuset. 4

5 Prosjekt Avdelingsfarmasi ved St. Olavs Hospital Målet med klinisk farmasi, eller avdelingsfarmasi som man har valgt å kalle det ved St. Olavs Hospital, er å sikre rasjonell legemiddelbruk til den enkelte pasient ved at farmasøyter deltar aktivt i arbeidet ved kliniske avdelinger på sykehus eller andre institusjoner. I avdelingsfarmasien rettes fokus særlig mot effekt, bivirkninger, interaksjoner og pasientetterlevelse. Fagområdet er veletablert i land som Storbritannia og Nederland, og er under utvikling i Norge, blant annet ved følgende sykehus: Diakonhjemmet, Lovisenberg, Haukeland, Aker og Tromsø. Innhenting av informasjon Ved St. Olavs Hospital har man valgt å starte med klinisk farmasi ved å kjøre et todelt pilotprosjekt. Hovedmålet er å kvalitetssikre innhenting av informasjon om pasientens legemiddelbruk på innleggelsestidspunktet. Prosjektet er et samarbeid mellom Seksjon for geriatri, Seksjon for Gastrokirugi og Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital og Sykehusapoteket i Trondheim. Pasienter fra to seksjoner Pasienter som legges inn som øyeblikkelig hjelp ved Seksjon for geriatri ved St. Olavs Hospital, blir i en tre måneders periode våren 2005 spurt om å delta i prosjektet. Tilsvarende skjer også ved en sengepost på Seksjon for gastrokirurgi, men på grunn av kortere liggetid vil registreringsperioden her gå over seks uker. I løpet av prosjektperioden skal det inkluderes minimum 50 pasienter ved hver av de to seksjonene. Sykehuslege, sykepleier, farmasøyt, fastlege, pårørende Lege innhenter informasjon om legemiddelbruk når pasienten kommer til mottakelsen på sykehuset og ved innleggelse på den aktuelle sengeposten. Sykepleier kontakter hjemmesykepleien for de pasienter som har det, og ber om informasjon om legemiddelbruk. Farmasøyt kontakter pasientens fastlege for å få informasjon om legemiddelbruk. Der det er praktisk gjennomførbart, har farmasøyt også en samtale med pasient og/eller pårørende. Pårørende blir bedt om å ta med pasientens egne legemidler til sykehuset, slik at farmasøyt kan ta en gjennomgang og eventuelt fjerne legemidler pasienten ikke lenger skal bruke. Pasient/pårørende får tilbud om ny samtale omkring legemiddelbruk ved utskriving fra sykehuset. 1-2 farmasøyter er til stede på de aktuelle sengepostene fem dager i uken og er ellers tilgjengelig pr. telefon. Evaluering av metoder og resultater I etterkant av registreringsperioden vil man sammenligne de forskjellige informasjonskildene og registrere avvik. Eventuelle avvik vil bli gjennomgått av en gruppe, bestående av klinikere, farmakolog og farmasøyter, og klassifiseres i henhold til kliniske konsekvenser for pasienten. De forskjellige metodene for innhenting av informasjon skal evalueres. Prosjektperioden vil i tillegg bli benyttet til å utrede behov for / ønske om bistand fra farmasøyt i det daglig arbeid ved de aktuelle sengepostene. Bedre oversikt og bedre behandling Foreløpige resultater tyder på at systematisk innsamling av legemiddelinformasjon den første tiden etter innleggelse, kan bidra til bedre oversikt over pasientens legemiddelbruk og dermed optimalisering av behandlingen. Pasienter og pårørende har vært positive til å delta i prosjektet. Både på Seksjon fro geriatri og Seksjon for gastrokirurgi har personalet gått inn for prosjektet og inkludert farmasøytene i sitt tverrfaglige arbeid. For mer informasjon, kontakt prosjektleder cand. pharm. Janne Kutschera Sund, tlf

6 STYRETS ÅRSBERETNING 2004 Sykehusapotekene i Midt-Norge HF ble stiftet 13. desember 2001 som et ledd i den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, og har hatt ordinær drift siden 1. januar Presentasjon av virksomheten Sykehusapotekene i Midt-Norge HF er et av seks selvstendig helseforetak, eid av Helse Midt-Norge RHF. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har i 2004 omfattet sykehusapotekene i Trondheim, Kristiansund, Molde og Ålesund samt avdelinger ved Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus og Volda sjukehus. Sykehusapotekene har legemiddelforsyning til sykehusene og publikumssalg som sin hovedvirksomhet. Apotekene har også omsetning til andre institusjoner og driver undervisning, kurs og tilsynsvirksomhet. Mål Sykehusapotekenes hovedoppgave er å bidra til at de helsepolitiske målsettingene som helsemyndighetene har uttrykt med sykehusapotekene nås: Sikre sykehusene en legemiddelforsyning av høy kvalitet til lavest mulig pris Sikre regional farmasøytisk kompetanse og forsyningsberedskap, og derigjennom bli et farmasøytisk kompetansesenter både for helseinstitusjoner og private apotek, og gjennom dette bidra til å øke kvaliteten på tjenester som resten av helsevesenet yter befolkningen Sikre kompetanse ved å ivareta kompetanse på legemiddelproduksjon Sikre utdanning av farmasøyter og tilgang på spesialister. Sykehusapotekene i Midt-Norge sine kjerneoppgaver er: Leveranse av legemidler/apotekvarer til sykehusene Salg av legemidler til publikum Salg av legemidler til kommunale og andre institusjoner Produksjon av legemidler Informasjon om legemidler Salg av farmasøytiske tjenester. 6

7 Utviklingstrekk i foretakets virksomhet Foretaket har i 2004 hatt økning i omsetning både til sykehusene i helseregionen og til privatkunder. Nyetablering av private apotek har medført stadig sterkere konkurranse om publikumsomsetningen ved enkelte av sykehusapotekene. Foretaket har i 2004 hatt fokus på organisering og drift. Det er lagt ned vesentlige ressurser i gjennomgang og vurdering av prosesser og kompetanseutvikling hos medarbeidere. Omsetning pr. apotek Trondheim 183 mill. kr 171 mill. kr Kristiansund 37 mill. kr 32 mill. kr Molde 47 mill. kr 42 mill. kr Ålesund 101 mill. kr 86 mill. kr Sum 368 mill. kr 332 mill. kr Fordeling av omsetning på kundegrupper Varesalg sykehus 169 mill. kr 154 mill. kr Varesalg andre institusjoner 13 mill. kr 7 mill. kr Varesalg andre apotek 4 mill. kr 4 mill. kr Varesalg publikum 177 mill. kr 163 mill. kr Tjenester og andre inntekter 5 mill. kr 4 mill. kr Sum 368 mill. kr 332 mill. kr Antall kunder, ordrelinjer, resepter, produksjoner Antall kunder Antall ordrelinjer Antall ordinasjoner (antall resepter i 2003) Antall produksjoner Redegjørelse for årsregnskapet / økonomiske resultater i 2004 Sykehusapotekene i Midt-Norge HF hadde i 2004 et årsoverskudd på 5,3 millioner kroner. Driftsresultatet var på 4,5 millioner kroner. Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF vedtok i styremøte at 50 % av foretakets årsresultat skal betales tilbake til helseforetakene ved slutten av året som en bonus. Bonus for 2004 er beregnet til 5,5 millioner kroner og er hensyntatt i ovennevnte tall. Aktiviteten og driftsinntektene har i 2004 vært høyere enn budsjettert. Driftsresultatet før bonus til helseforetakene er også vesentlig bedre enn budsjettert. Foretaket har hatt fokus på logistikk, innkjøp og vareforbruk, og har gjennom dette greid å opprettholde samme bruttofortjeneste som Kontantstrømmen fra driften var på 10,3 millioner kroner. Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter var 0,8 millioner kroner i Den likviditetsmessige situasjonen for Sykehusapotekene er for tiden god. Fortsatt drift I henhold til regnskapslovens 3-3, bekrefter vi at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet ved apotekene anses som godt. Det er også i 2004 gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse som viser gjennomgående positive resultater. Det er i 2004 arrangert en weekend-samling for alle ansatte med både faglig og sosialt innhold. Det er ved alle apotekene etablert Utvalg for samarbeid og arbeidsmiljø. Til sammen har 84 ansatte deltatt i kompetanseutviklingsprogram innenfor logistikk (32) og kundeservice (52). Sykefravær Totalt ant. dagsverk fravær Andel av totalt ant. dagsverk (%) 6,1 6,5 Det har ikke vært alvorlige hendelser eller skader i 2004 som har medført sykefravær. Det har ikke vært hendelser som har medført vesentlig skade på materiell eller lokaler. 7

8 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn I Sykehusapotekene i Midt-Norge HF er det ingen betydelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innen samme stillingskategori. Andre forhold ved virksomheten Turnover Totalt antall ansatte Andel som sluttet i HF (%) 4,5 9 Likestilling I Sykehusapotekene i Midt-Norge HF var det pr ansatt 112 personer fordelt på 100,2 årsverk. Tallene omfatter faste ansatte i aktiv tjeneste, vikarer og engasjement. Av de 112 ansatt var det 100 kvinner (89,3 %) og 12 menn (10,7 %). Vi har med andre ord en betydelig overvekt av kvinner i organisasjonen. Kvinner og menn fordelt på stillingskategorier Pr var fordelingen mellom kvinner og menn på stillingskategorier slik: Stillingskategori Sum Kvinner Menn Antall % Antall % Lederstillinger * ,9 1 9,1 Cand.pharm ,6 3 21,4 Reseptarer/fagstillinger ,0 0 0,0 Apotekteknikere ,5 3 4,5 Øvrige stillinger** ,5 5 38,5 Sum , ,7 * Lederstillinger = adm. direktør, sykehusapotekere og avdelingsledere. **Øvrige stillinger = kontoradministrasjon, personal, regnskap/økonomi, IKT, renhold, assistenter. Kjønnsfordeling ved rekruttering Det har vært vanskelig å rekruttere menn til farmasøytstillingene (reseptarer og cand. pharm) i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. Dette skyldes først og fremst kjønnfordelingen ved opptak til studier for de aktuelle stillingsgruppene. I tillegg er legemiddelindustrien og driftskonsesjonærstillingene i kjedeapotekene en betydelig konkurrent i markedet vi rekrutterer farmasøyter fra. Et vesentlig konkurransefortrinn for legemiddelindustrien og kjedeapotekene er et betydelig høyere lønnsnivå. Når det gjelder apotekteknikerne har dette tradisjonelt vært et kvinneyrke, og fortsatt er det flest kvinner som tas opp som elever på denne studieretningen i den videregående skole (om lag 90 %). Dette påvirker våre muligheter til å rekruttere menn. Samtidig må det også sies at apotekteknikerne regnes blant lavlønnsyrkene, og at menn dermed ikke velger denne studieretningen. Arbeidstid Av de totalt 112 ansatte hadde 38 reduserte stillinger pr Samtlige av disse var kvinner. (En mann er utleid til annen virksomhet i 50 % stilling). De reduserte stillingene var hovedsakelig knyttet til omsorg for mindreårige barn, og i noen tilfeller på grunn av sykdom/uførhet. Arbeidstidsordningene, turnus og vaktordninger, var like for kvinner og menn. Iverksatte og planlagte tiltak Det nye lønnsystemet som ble iverksatt i 2003 belønner kompetanseutvikling og individuelle prestasjoner. Det forventes at det nye lønnsystemet til en viss grad kan bidra til å utjevne den skjeve kjønnsfordelingen ved nyrekruttering. Effekten forventes ikke å være synlig før tidligst i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF oppfordrer menn til å søke ved utlysning av ledige stillinger. 8

9 Ytre miljø Virksomheten ved apotekene er ikke av en slik art at ytre miljø påvirkes. Spesialavfall håndteres i sykehusenes forbrenningsovner. Redegjørelse for foretakets framtidsutsikter Det er de siste årene gjennomført en rekke endringer i lover og forskrifter som har og fortsatt vil påvirke apotekenes rammebetingelser. Den nye apotekloven har medført en rekke nyetableringer som også medfører økt konkurranse for sykehusapotekene, spesielt når det gjelder publikumssalget. Gjennomførte og foreslåtte endringer på legemiddelområdet medfører mindre marginer og har i sum en negativ effekt på apotekenes økonomi. Dette gjelder bl.a. endringer i prisfastsettelse, endringer i avansesatser og innføring av indekspriser på en rekke legemidler fra Videre er det fra 1. november 2003 tillatt salg av reseptfrie legemidler utenfor apotek. Foretaket har i 2005 igangsatt et prosjekt for å utvikle publikumsavdelingene i sykehusapotekene for å møte konkurransen i publikumsmarkedet, og for å tilfredsstille sykehusene og de utskrevne pasientenes behov på best mulig måte. Stortingsmelding nr. 18: «Rett veg til riktigere legemiddelbruk» som ble framlagt i mars 2005, inneholder en total gjenomgang av legemiddelområdet i Norge og legger føringen for fremtidens legemiddelpolitikk. Det varsles ikke om dramatiske endringer for apotekene. Meldingen gir økte muligheter for faglige aktiviteter og åpner for en mer fleksibel organisering av legemiddelforsyningen til sykehus. Foretaket hadde i 2004 et driftsresultat på 4,5 millioner kroner. Det er også i 2005 budsjettert med positivt resultat. Endringene i rammebetingelsene krever fortsatt sterk fokus på kunder, innkjøp og logistikk. Sykehusene vil også fremover være sykehusapotekenes prioriterte kunder. Videreutvikling av avdelingsfarmasi og faglige aktiviteter vil være satsingsområder også i Disponering av årsresultat Styret forslår at årsoverskuddet på kr overføres til annen opptjent egenkapital. Trondheim, 13 april 2005 Torild Bjørlykke Styreleder Inger J.O. Williams Jan Egil Korseberg Torbjørn Vik Nestleder May Oddrun Sti Liv Reisch Jan Morten Søraker Gunn Fredriksen Administerende direktør 9

10 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekter Salgsinntekter konsern Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnader Varekostnader konsern Lønnskostnader m. m. 1, 5, 6, Avskrivning på driftsmidler og immatrielle eiendeler 1, Annen driftskostnad 3, 9, Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finansposter Resultat før skattekostnad Ordinært resultat Årsoverskudd Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

11 Balanse Eiendeler Note Lisenser Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 1, Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Obligasjoner og andre fordringer 1, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Lager av varer og annen beholdning 1, Fordringer Kundefordringer 1, Kundefordringer konsern Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

12 Balanse Egenkapital og gjeld Note Innskutt egenkapital Foretakskapital Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 1, Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Leverandørgjeld konsern Skattetrekk og andre trekk Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Trondheim, 13 april 2005 Torild Bjørlykke Styreleder Inger J.O. Williams Jan Egil Korseberg Torbjørn Vik Nestleder May Oddrun Sti Liv Reisch Jan Morten Søraker Gunn Fredriksen Administerende direktør 12

13 Kontantstrømoppstilling 2004 (beløp i hele 1 000) Kontantstrømoppstilling etter den indirekte metoden Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat Ordinære avskrivninger Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Endringer i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger fra salg varige driftsmidler 150 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger av egenkapital - Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter * Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekevivalenter ved periodens slutt * *Innestående på konsernkontoordning inngår i kontantekvivalenter 13

14 Noter til regnskapet 2004 (Alle beløp i hele unntatt spesifikasjon av ytelser i note 6.) Note 1 Regnskapsprinsipper Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering - Andre forhold Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven 1998, Lov om helseforetak og god regnskapsskikk. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Internprising Salg av varer og tjenester mellom foretak i foretaksgruppen skjer i utgangspunktet til ordinær pris. Inntektsføringstidspunkt Hovedregelen er at inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. For identifiserte tap, foretas det avsetning for hele det forventede tapet. Kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Andre driftsinntekter og kostnader Vesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifiseres som andre driftsinntekter og -kostnader. Poster som er uvanlige, uregelmessige og vesentlige klassifiseres som ekstraordinære. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid, der de har en levetid 3 år eller mer og kostpris over kr Varige driftsmidler anskaffet etter føres i balansen til anskaffelseskost. Alle varige driftsmidler er fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Gevinst og tap ved salg av driftsmidler er beregnet som differansen mellom salgssum og bokført verdi, og presentert i resultatregnskapet under Andre driftsinntekter (gevinst) eller Andre driftskostnader (tap). Varer Varer er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi (antatt netto salgsverdi). Kostpris for tilvirkede varer er direkte materialer, direkte lønn samt andel av indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Det foretas nedskrivning for ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført etter fradrag for avsetning til forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner. Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri gjeld, mens netto pensjonsmidler på overfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri fordring dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, er klassifisert som ordinær driftskostnad, og er presentert samme med lønn og andre ytelser. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likvide midler omfatter kontanter og bankinnskudd. Foretaket har i liten grad andre kortsiktige og likvide plasseringer som umiddelbart kan konverteres til kjente kontantbeløp. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsperiodens slutt. 14

15 Note 2 Bankinnskudd m.v Bankinnskudd bundet til dekning av skattetrekk Andre bundne midler 0 0 Sum bundne midler Foretaket er deltaker i foretaksgruppens konsernkontosystem. Hovedkonsernkontoen disponeres av Helse Midt-Norge RHF. Saldo på deltakerkontoen er en fordring på Helse Midt-Norge RHF men er presentert under bankinnskudd. Foretakets innestående kan avregnes mot trekk på øvrige konti i konsernkontosystemet. Innestående på konsernkonto utgjør kr Renteinntekter er behandlet som ordinære finansinntekter. Note 3 Kundefordringer Kundefordringene er vurdert til pålydende, redusert for påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap pr er på kr 196. Kundefordringer Eksterne kundefordringer vurdert til pålydende Avsatt til dekning av usikre fordringer Sum kundefordringer Årets tap i regnskapet fremkommer som følger: Årets endring i avsetning til tap på krav (delkrederavsetning) Reelt tap på fordringer i år Inngått på tidligere avskrevne fordringer Sum tap på fordringer i resultatregnskapet Note 4 Varer Endring Råvarer Handelsvarer Verdi i balansen Herav vurdert til anskaffelseskost Herav vurdert til virkelig verdi Bokført verdi Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for ukurans. 15

16 Note 5 Antall ansatte Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret Antall årsverk Note 7 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer m.v. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelser til ledende personer. Note 8 Varige driftsmidler Note 6 Lønnskostnader/Godtgjørelser Lønn, fast Andre personalkostnader Pensjonskostnader Arbeidsgiveravgift Tilskudd og refusjoner Lønnskostnader Ytelser til ledende ansatte Godtgjørelse (i kroner) Daglig leder Styret Lønn Ytelse til pensjonsforpliktelse * Styrehonorar Sum lønn og godtgjørelser *Daglig leder er medlem av virksomhetens kollektive pensjonsordning med de samme rettigheter som øvrige ansatte. Daglig leder har 3 måneders oppsigelse og har ikke avtale om spesielle vederlag ut over lønn i oppsigelsestiden. Driftsløsøre, inventar o.l. Lisenser Anskaffelseskost Årets tilgang Avgang (til anskaffelseskost) Anskaffelseskost pr Akk.ord. avskrivninger pr Årets avskrivninger Akkumulerte avskr. på avgåtte anleggsmidler Akk.ord. avskrivninger pr Nedskrivning pr Årets nedskrivning 0 0 Årets reservering av nedskrivning 0 0 Akk. nedskrivning pr Bokført verdi Herav balanseførte leieavtaler (fin. leasing) 0 0 Økonomisk levetid 3-15 år 10 år Avskrivningssatser 6-33 % 10 % Honorar til revisor Revisjon og beslektede tjenester Honorar for andre tjenester Sum honorarer

17 Note 9 Leasing-/leieavtaler - ikke balanseført Årlige leiekostnader knyttet til leieavtaler og operasjonell leasing, ikke balanseført: Avtale Varighet Leiekostnad Husleieavtaler 1-10 år Bil 3 år 48 Note 10 Fordringer med forfall senere enn ett år Finansielle eiendeler Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd i KLP kan ikke fritt disponeres. Det kan kun realiseres ved bytte fra KLP til et annet forvaltningsselskap. Det samlede egenkapitalinnskuddet i KLP blir fordelt på kundene i forhold til de enkelte kunders andel av de totale pensjonsforpliktelsene. Note 12 Mellomværende med selskap i samme konsern Kundefordringer Leverandørgjeld Sum Konsern varekjøp er trukket ut i egen linje i regnskapet. Under posten annen driftskostnad ligger følgende konsern kjøp: Husleie Felleskostnader 943 Leie/vask av tøy 60 Leie bil 167 Diverse 69 Det er i tillegg balanseført lisenser med kr 800. Note 13 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Note 11 Pantstillelse/annen sikkerhetsstillelse/garantier til fordel for selskap i samme konsern Det er ikke stilt pant eller annen sikkerhet for foretak i samme konsern. Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i overensstemmelse med Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader. Foretakets pensjonsordninger, inkludert AFP, behandles som ytelsesplaner. I tillegg har foretaket gjennom KLP-ordningen et solidaransvar for G-regulering av fripoliser og pensjoner knyttet til disse. Foretaket har pensjonsordninger som omfatter i alt 205 personer (114 ansatte og 91 pensjonister/ oppsatte pensjoner). Solidaransvaret omfatter 8 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP (Kommunal Landspensjonskasse) og Statens Pensjonskasse.ensjonskostnad Pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelser Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnad Arbeidsgiveravgift etc Netto pensjonskostnad

18 Avstemming av pensjonsordningenes finansierte status mot beløp i balansen: Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Netto påløpt pensjonsforpliktelse Ikke resultatført virkning av estimatavvik Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, framtidig avkastning på pensjonsmidler, framtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser er balanseført som langsiktig rentefri gjeld. Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 6,0 % 6,0 % 6,5 % Forventet lønnsregulering 3,5 % 3,5 % 4,0 % Forventet pensjonsøkning 3,5 % 3,5 % 4,0 % Forventet G-regulering 3,5 % 3,5 % 4,0 % Forventet avkastning på fondsmidler 6,3 % 6,3 % 7,0 % Pensjonskostnaden for 2004 er basert på forutsetningene som ble lagt til grunn i 2003 og som er vurdert å være rimelige forutsetninger pr Det er utarbeidet et beste estimat for pensjonsforpliktelsen pr basert på de økonomiske forutsetningene som er angitt for Basert på avkastningen i KLP for 2004 er det også vist et beste estimat for pensjonsmidlene pr Estimatavvik utover 10 prosent av det høyeste av pensjonsmidler eller - forpliktelser resultatføres over 15 år. Det nye estimatavviket som oppstod på slutten av 2004 amortiseres fra og med Note 14 Endring i egenkapital Annen innskutt Opptjent Foretakskapital egenkapital egenkapital Sum Egenkapital Endring egenkapitalinnskudd KLP Årets resultat Utgående balanse Note 15 Sykehusapotekene i Midt-Norge HF er 100 % eid av Helse Midt-Norge RHF. Foretakets regnskap inngår i konsernregnskapet for Helse Midt-Norge RHF. Konsernregnskapet kan fås utlevert hos Helse Midt-Norge RHF, Strandvn. 1, 7500 Stjørdal. 18

19 19

20 Sykehusapotekene i Midt-Norge HF MTFS Vest 7489 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrres gt. 3 Telefon Telefaks Apotek i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF: Sykehusapoteket i Trondheim MTFS Vest 7489 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrres gt. 3 Telefon e-post: sykehusapoteket.trondheim@apotek.no Sykehusapoteket i Kristiansund Herman Døhlens v Kristiansund N Telefon e-post: sykehusapoteket.kristiansund@apotek.no Sjukehusapoteket i Molde Parkv. 81, Molde sjukehus 6407 Molde Telefon e-post: sykehusapoteket.molde@apotek.no Sjukehusapoteket i Ålesund Ålesund sjukehus, Postboks Ålesund Telefon e-post: sykehusapoteket.alesund@apotek.no TRB kommunikasjon Foto: Geir Otto Johansen, Torstein Dalemark