Rapport til Husbanken Seminar og kronikk om miljøvurdering av byggematerialer

Transkript

1 Rapport til Husbanken Seminar og kronikk om miljøvurdering av byggematerialer 15. desember 2016

2 Adresser Nordisk ministerråd besluttet i 1989 å innføre en frivillig offisiell miljømerking, Svanen. Nedenstående organisasjoner/foretak har ansvaret for det offisielle miljømerket Svanen, tildelt av respektive lands regjering. For mer informasjon se web sidene: Danmark Miljömärkning Danmark Fonden Dansk Standard Göteborg plads 1 DK-2150 Nordhavn Charlottenlund Tel: info@ecolabel.dk Island Norræn Umhverfismerking á Íslandi Umhverfisstofnun Suðurlandsbraut 24 IS-108 Reykjavik Tel: svanurinn@ust.is Finland Miljömärkning Finland Box 489 FI Helsingfors Tel: joutsen@ecolabel.fi Norge Miljømerking Norge Henrik Ibsens gate 20 NO-0255 Oslo Tel: info@svanemerket.no Sverige Miljömärkning Sverige Box SE Stockholm Tel: svanen@svanen.se Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket. Det er et ikke-kommersiell, frivillig, positiv og tredjeparts sertifisert miljømerke type I som følger den internasjonale standarden ISO Svanemerket gjør det enkelt for forbrukere og innkjøpere å velge de beste miljøproduktene og gir produsentene av de beste varene og tjenestene et konkurransefortrinn. Svanens miljøkrav har livsløpsperspektiv og vektlegger biologisk mangfold, bærekraftig ressursbruk, en hverdag uten miljøgifter og fremtidens klima og bidrar til målsetningen i EU om en sirkulær økonomi. 2 (8)

3 Miljømerking i Norge Seminar og kronikk om miljøvurdering av byggematerialer Rapport til Husbanken 15. desember 2016 Seminar og kronikk om miljøvurdering av byggematerialer Type prosjekt: Prosjekttittel: Kompetansetilskudd, Energi og miljø, Husbanken Formidling av ny kunnskap om systemgrenser for miljøvurdering av byggematerialer (seminar og kronikk) Saksnummer Husbanken referanse: 16/5430 Ansvarlig: Miljømerking (Stiftelsen Miljømerking i Norge) Foretaksnummer: Prosjektkoordinator: Elisabeth Magnus, mobil: , em@svanemerket.no Antall sider 5 sider pluss 2 bilag Sammendrag Prosjektets mål, som var et seminar og en avisartikkel basert på det tidligere Husbanken-finansierte prosjektet « Helhetlig miljøvurdering av byggematerialer», har blitt oppfylt. En debattartikkel med tittel «Miljøbygg på Rehab» ble publisert i Dagens Næringsliv 4. november 2016 og seminaret «Tidsperspektivet og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer» ble avholdt 21. november med 90 påmeldte deltagere. Ved at debattartikkelen ble publisert i Dagens Næringsliv ble resultatene spred til flere utenfor de vanlige kretsene som er opptatt av livssyklusanalyser innenfor bygg. Den store interessen for seminaret viste også at det var et riktig tidspunkt for arrangementet. Mange dyktige forskere bidro med sine presentasjoner på seminaret som ble arrangert av Byggevareindustrien, EPD-Norge, Asplan Viak og Miljømerking i samarbeid. Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet Debattartikkel i Dagens Næringsliv (DN) Seminar - Tidsperspektivet og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer... 5 Bilag 1. Debattartikkel i Dagens Næringsliv Miljøbygg på Rehab... 7 Bilag 2. Presentasjonene på seminaret (8)

4 Miljømerking i Norge Seminar og kronikk om miljøvurdering av byggematerialer Rapport til Husbanken 15. desember Bakgrunn for prosjektet Da et tidligere Husbanken-prosjekt ble avsluttet med et engasjerende seminar i Trondheim, kom idéen om å holde et lignende seminar i Oslo. Det var samtidig et ønske om å skrive en kronikk om det samme temaet, for å bidra til økt debatt og videreformidling av arbeidet. Det tidligere Husbanken-finansierte prosjektet « Helhetlig miljøvurdering av byggematerialer» ble utført av Asplan Viak i 2014/15 i samarbeid med og delfinansiert av Miljømerking. Prosjektet undersøkte konsekvensen av å bruke ulike forutsetninger i livsløpsanalyser (LCA) for byggematerialer. Det ble utført LCA-beregninger for fire ulike type materialer, og følgene av ulike metodiske valg er illustrert og diskutert. Resultatene fokuserte på klimapåvirkning, og ulike forutsetninger og metodiske aspekter ble variert i beregningene. Det ble spesielt sett på tidshorisonten for måling av klimaeffekt, effekten av utslipp/opptak av CO2 som skjer på forskjellige tidspunkt, strømmiks, allokeringsmetode, systemgrenser for avhending og antakelser knyttet til opptak av CO2 i tre og betong. Prosjektet ble avsluttet med et seminar på Dokkhuset i Trondheim som het «Systemgrenser for miljøvurdering av byggematerialer» (Klimax seminar 1 ). Klimax er en møteserie om miljø og klima i de bygde omgivelser, og er et samarbeid mellom NTNU, Trebyen Trondheim og Asplan Viak AS. 2. Debattartikkel i Dagens Næringsliv (DN) Anne Sigrid Nordby i Asplan Viak AS laget tidlig i prosjektet et utkast til en avisartikkel. Denne ble bearbeidet og kommentert av både Asbjørn Aaheim i Cicero og Elisabeth Magnus i Miljømerking. Videre hadde Anne Sigrid Nordby en god dialog med kronikkansvarlig i DN for å få fram et budskap som var både skarpt og tydelig nok til å bli publisert som en debattartikkel under rubrikken Teknologi i Dagens Næringsliv. Artikkelen, som fikk overskriften Miljøbygg på Rehab, ble publisert 4. november , og er vist i Bilag 1. Ingressen ble «Klimakutt må til, snarest. Gjenbruk gir raskere klimakutt enn energieffektive nybygg.» Hovedinnholdet i artikkelen er at det haster med å redusere klimagassutslipp, og at gode materialvalg i bygg kan bli viktigere enn ytterligere energieffektivisering. Artikkelen forsøker å vise at tidspunktet for et utslipp/opptak av CO2 kan påvirke vurderingene av et byggs bidrag til å påvirke klima. I dag er det vanlig å regne med at klimagasser som slippes ut i atmosfæren i dag, gis like stor vekt som utslipp senere i byggets levetid. Men hvis vi mener at det er en fordel å utsette utslippene, bør vektingen av CO2-utslippene reflektere dette. Dvs. det bør telle positivt med tiltak som begrenser utslippene i dag, selv om den samme mengden klimagasser slippes ut senere. Eller omvendt at utslipp i dag får en høyere vekting i beregningene. Innføring av tidseffekt i livsløpsanalyser vil gi insentiver til utvikling av materialløsninger med lavere utslipp, samt gjenbruk av eksisterende bygg og komponenter. Denne typen tidseffekter er ikke vanlig å ha med i livsløpsanalyser i dag, men blir diskutert i ulike fagmiljøer. 1 Klimax er en møteserie ved NTNU. Nettsiden for seminaret om systemgrenser for miljøvurderinger av byggematerialer er: 2 Nordby, A.S. og Magnus, E. «Miljøbygg på Rehab», debattartikkel i Dagens Næringsliv, 3. november Tilgjengelig fra: 4 (8)

5 Miljømerking i Norge Seminar og kronikk om miljøvurdering av byggematerialer Rapport til Husbanken 15. desember 2016 Artikkelen har blitt godt mottatt og som forfattere har vi fått gode tilbakemeldinger. Den er observert brukt i foredrag hvor artikkelen ble vist med overskriften: «Vi må tenke utenfor boksen. Vi trenger disrupsjon - game changers.» Følgende tekster ble uthevet «togradersmålet krever vår innsats nå, og ikke om 100 år» og «Hvis det haster med å få ned utslippene, er det dermed den nåtidige, utslippsintensive materialinnsatsen som først og fremst bør reduseres». Artikkelen har også vært referert til for å understreke at det er miljøvennlig å rehabilitere fremfor å bygge nytt. 3. Seminar - Tidsperspektivet og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer Seminaret ble planlagt etter samme mal som det som ble avholdt i Trondheim, men med noen endringer. Dvs. hovedforedraget var ved Christian Solli som la fram resultatene fra det tidligere prosjektet «Helhetlig miljøvurdering av byggematerialer». Innlegget om rammebetingelser for stål i Trondheim ble erstattet med et innlegg av Asbjørn Aaheim fra Cicero om diskontering i økonomisk analyse av klimatiltak. Han viste at klimatiltak har markedsmessige konsekvenser, og at det derfor ikke gir mening å vurdere dem ved å diskontere kostnader og inntekter og finne netto nåverdi. Lars Tellnes, fra Treteknisk institutt, hold som planlagt foredrag om rammebetingelser for tre som i Trondheim. Torhildur Kristjansdottir, som i Trondheim snakket om rammebetingelser for betong kunne ikke delta, og innlegget i Oslo ble derfor holdt av Anne Rønningen fra Østfoldforskning AS. Seminaret ble arrangert sammen av Asplan Viak ved Christian Solli, EPD-Norge ved Håkon Hauan, Byggevareindustrien ved Trine Dyrstad Petersen og Miljømerking ved Elisabeth Magnus. Arrangementet ble holdt i NHO bygget på Majorstua. For å tydeliggjøre at et av temaene ville være å synliggjøre effekten av tidspunktet for utslipp/opptak av CO2 ble tittelen «Tidsperspektivet og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer». Program for seminaret :00 Lunsj og mingling :15 Innledning og bakgrunnen for interessen for temaet v/ Elisabeth Magnus, Miljømerking og Håkon Hauan, EPD-Norge :30 Prinsipper i LCA, ulike rammebetingelser og analyseresultater av 4 byggematerialer v/christian Solli, Asplan Viak :45 Pause :05 Rammebetingelser for tre v/lars Tellnes, Treteknisk institutt :25 Rammebetingelser for betong v/ Anne Rønningen, Østfoldforskning 14: Diskontering i økonomisk analyse av klimatiltak v/asbjørn Aaheim, Cicero 14:45-15:30 Diskusjon Det var Trine Dyrstad Pettersen, i Byggevareindustrien ledet seminaret. Foredragene er lagt ved i bilag 2. Lars Tellnes har beskrevet diskusjonene om tidseffekt på denne måten i forhold til eget innlegg: «Forskning viser at tidsperspektivet og karbonsyklusen til biomasse er viktig i klimasammenheng, men i praksis er dette ofte lite inkludert i livsløpsvurderinger (LCA). Karbonsyklusen til biomasse omtales ofte som biogent karbon og i en del LCA velges det bort for å forenkle. Under forutsetning om at trevirke kommer fra bærekraftig skogbruk 5 (8)

6 Miljømerking i Norge Seminar og kronikk om miljøvurdering av byggematerialer Rapport til Husbanken 15. desember 2016 eller annet biomasseuttak, forbrenning i avfallsfasen og at tidspunktet ikke har noen betydning, så vil det ikke ha noen betydning om biogent karbon er med eller ikke. Forskning viser dog at både tid er viktig, men også at karbonfangst og lagring ved avfallsbehandling gir helt andre resultater. Inkludering av biogent karbon og tid gir også ombruk og materialgjenvinning bedre klimanytte enn LCA uten biogent karbon og tid. Forskning er derimot ikke enig i hvilken metode som er helt riktig å bruke til tidsjustering og derfor vanskelig å implementer. Dette gjør at man må jobbe videre med konsensusprosesser for å se hvilke metoder som er egnet til å implementeres i LCA i ulike anvendelser.» De 90 påmeldte på seminaret viser at det er interesse for de bakenforliggende diskusjonene om livsløpsanalyser og miljøvurderinger av bygg og anlegg, selv om det er et forholdsvis komplekst område å sette seg inn i. BNL la ut en nettsak med denne overskriften «Fullt hus på seminar om livsløpsanalyser for byggenæringen» 3. Nyhetssaken beskriver at det var overraskende stor interesse for seminaret som måtte flyttes til det største møterommet i Næringslivets Hus på Majorstua hvor 90 personer fylte rommet. EPD-Norge skriver i en kommentar at de er veldig fornøyd med oppmøtet, programmet og diskusjonene. Og at arrangementet var et klart bevis for viktigheten og den styrkede oppmerksomheten på livssyklusanalyser generelt og livssyklusanalyser innen bygg spesielt. Miljømerking er også veldig fornøyd med både seminaret og samarbeidet med de andre arrangørene og foredragsholderne. Oslo, 15. desember BNL nyhet: (8)

7 Miljømerking i Norge Bilag 1 Rapport til Husbanken 15. desember 2016 Seminar og kronikk om miljøvurdering av byggematerialer Bilde fra nettavisen, 4. november Faksimile av artikkelen i papirutgaven av Dagens Næringsliv 7 (8)

8 Miljømerking i Norge Bilag 2 Rapport til Husbanken 15. desember 2016 Seminar og kronikk om miljøvurdering av byggematerialer Tidsperspektivet og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer Møteleder var Sted: NHO-bygget på Majorstua Møteleder: Trine Dyrstad Pettersen, Byggevareindustrien 8 (8)

9 Tidsperspektivet og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer Økt behov for dokumentasjon av byggematerialer 1

10 Produkter kan ha ulike 2

11 Forutsetninger som påvirker miljøvurdering av byggematerialene Helhetlig miljøvurdering av byggematerialer 3

12 BYGGEMATERIALER, TID OG KLIMA Hvordan påvirker forutsetninger i analysene resultatet? Christian Solli, Anne Sigrid Nordby, Oddbjørn Dahlstrøm, Marit Sundby Iversen, Mie Fuglseth Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Stiftelsen miljømerking og har mottatt støtte fra Husbankens kompetansemidler OM ASPLAN VIAK Tverrfaglig rådgivningsfirma 840 ansatte Kontorer i de fleste større byene Har blant annet et sterkt fagmiljø på tidligfaseplanlegging for VA, bygg, veg, bane Energi- og miljøfokus (tidl. KanEnergi og MiSA) Les mer på Nyhetsbrev 1

13 HVA GJØR VI? Helhetlige miljøvurderinger (LCA) Produkter (eks. EPD, space materials, space propellants mm) Prosjekter (eks. Follobanen, intercity) utviklingsscenarioer (eks. utredninger som høyhastighetsutredningen mm.) Energiledelse, energiutredninger, Enovasøknader mm. Miljøregnskap for organisasjoner/bedrifter (fullstendig fotavtrykk) KlimaKost LCA Miljø som kriterium i offentlige anskaffelser Spesialtilpassede løsninger og verktøy for energi og miljøledelse Basert på livsløpsperspektivet Simapro-add-ons (excel, share mm) Kalkulatorer, excel mm. INNHOLD Presentasjon av problemstillingen Introduksjon til ulike forutsetninger i helhetlige miljøvurderinger (LCA) Resultater og diskusjon Konklusjon og anbefalinger Advarsel: Det kan fremstå som om vi kompliserer ting unødvendig ved å introdusere alle disse forutsetningene og fagtermene. Det at miljøvurderinger presenteres enkelt, betyr ikke at alle disse forutsetningene ikke er relevante for resultatet, noen andre har bare definert dem. 2

14 PROBLEMBESKRIVELSE Ulike former for miljøvurderinger øker i omfang (dette er ikke et problem, det er bra) Varianter og verktøy med «fotavtrykksberegninger» og miljøregnskap legger livsløpsperspektivet (LCA) til grunn (også bra..) Det observeres ulike påstander i markedet «Klimanøytralt» «50% reduksjon av klimafotavtrykk» Etc Forutsetninger i analysene kan ha stor betydning for resultatene Sannsynlig at påstander vil bli utfordret når det begynner å få konkrete markedsmessige konsekvenser for aktørene Inkonsistent bruk av forutsetninger kan feilaktig favorisere noen løsninger fremfor andre Incentiv for å skru på forutsetninger i favør av egne løsninger Avgrensing: Klima MATERIALER OG BYGNINGSDELER Hvorfor byggematerialer? Fotavtrykket fra materialinnkjøp til konstruksjonssektoren tilsvarer rundt 5 millioner tonn CO2 årlig. Omtrent samme som direkteutslippene fra husholdningenes bilbruk! Studien omfatter materialene: Betong Stål Aluminium Tre Som eksempel brukes komponenter laget i hvert material, som oppfyller funksjonen «bæring». Nærmere beskrivelse senere i presentasjonen. 3

15 HVA ER LIVSLØPSVURDERING? Nye prosjekter, løsninger og systemer bør undersøkes i forhold til en rekke aspekter, inkludert: Teknisk gjennomførbarhet og ytelse Økonomisk ytelse Miljømessig ytelse Livsløpsvurdering (LCA) er et metodisk rammeverk som tilbyr en helhetlig vurdering av miljømessige aspekter ved et system. Metoden inkluderer i utgangspunktet: Hele verdikjeden, fra uttak av råmaterialer til leveranse av et produkt eller en tjeneste Flere typer miljøpåvirkning Kvantifisering av sensitiviteter og usikkerheter HVA ER LIVSLØPSVURDERING (LCA) Knyttet til å levere en eller annen funksjon Standardisert i ISO14040/44 med en rekke spesifikasjoner og tilleggsstandarder innen ulike områder, som f.eks miljødeklarasjon (EPD) av byggematerialer NS

16 BRUKSOMRÅDER FOR LCA Tidligfase miljøbudsjettering av ulike utviklingsbaner for samfunnsplanlegging «Miljømessig due diligence» av nye foreslåtte teknologier og løsninger Identifisere om det å løse et miljøproblem skaper et nytt Identifisere om utslippene bare flyttes til et annet sted i verdikjeden (utenfor systemgrensene) Estimere miljømessig kost/nytte av alternativer Undersøke hvor robuste konklusjonene er gjennom usikkerhets- og sensitivitetsanalyser Kartlegge fullstendig risikobilde for teknologien Dokumentasjon og rapportering av miljøytelse På produkt- eller prosessnivå (EPD, selvstendige miljørapporter/utredninger) På bedrifts-/organisasjonsnivå Finne nye forretningsmodeller, samt forbedre økonomisk og miljømessig ytelse av produktsystemer og prosesser FORUTSETNINGER Forutsetninger som er behandlet inkluderer: Overordnet analyseperspektiv Allokering (fordeling av utslipp) Energimiks Tid og klimaeffekt 5

17 OVERORDNET ANALYSEPERSPEKTIV «Regnskaps-LCA»: Forsøker å fordele utslipp til ulike løsninger eller funksjoner, gjennom splitte utslipp i den fysiske verdikjeden på en «rettferdig måte» mellom ulike produkter. Ofte kontekstløs, for eksempel: EPD eller et «CO2-tall» for et material eller en løsning «Konsekvens-LCA»: forsøker å si noe om miljøkonsekvensene av en endring i et system. Eksempel: «Hva er miljøkonsekvensen av å gå fra å brenne våtorganisk avfall i fjernvarmeanlegget vårt, til å bruke det til å lage biogass for bussdrift?» OVERORDNET ANALYSEPERSPEKTIV «Regnskaps-LCA»: Gjennomsnittsdata Føringer for bl.a allokering «Konsekvens-LCA»: Marginaldata Markedsbetraktninger Føringer for å unngå allokering (substitusjon/systemutvidelse) 6

18 ALLOKERING Allokering betyr å fordele utslipp og innsatsfaktorer mellom de ulike produktene fra en prosess. Ulike tilnærminger: Unngå allokering ved å splitte opp og forstå prosessen bedre Unngå allokering ved å utvide systemgrensene til å inkludere alternativ produksjon av tilleggsprodukter (eller ekvivalent anta at tilleggsprodukter substituerer alternativ produksjon) «Partisjonering»/oppsplitting basert på ulike egenskaper ved produktene: masse, energi, exergi, økonomisk verdi mm. Evt. en miks av ovennevnte.. ALLOKERING I RESIRKULERING/AVFALLSBEHANDLING 7

19 FORTS. Finnes mange varianter av oppsplittings-regler: Cut-off: Første bruker av primærmaterial får alle utslipp fra primærproduksjon, neste ledd får bare «oppgradering/resirkuleringsprosessen» 50-50: Gevinst ved resirkulering fordeles likt mellom leverandør av skrap og bruker av resirkulert material Kvalitetstap bestemmer andel av primærproduksjon (kvalitetsindikator, økonomi) Tap av material blir allokert utslipp fra primærproduksjon Lukket sløyfe (likt for alle ledd) Avfallsbelastninger allokeres til første ledd i sløyfen, i tillegg til primærproduksjon FORTS. Avgrensing (Cut off) Prinsippet bak denne metoden er at hvert produkt (L1-L3) tildeles miljø-belastningene forbundet direkte med produksjon og avhending av produktet. En variant av denne tilnærmingen brukes blant annet i den ene av de tre versjonene av ecoinvent-databasen og legges blant annet til grunn i EPD-systemet. Metoden kalles også «resirkulert andel/ recycled content» når det brukes for materialer med inputs av materialer med en viss andel resirkulert materiale. Vi har brukt denne metoden for resirkulering og avfallsbehandling under dagens praksis og «regnskaps-lca» 8

20 FORTS. Substitusjon og markedsbetraktning Prinsippet bak denne metoden er at hvem som får gevinsten ved resirkulering eller belastningen ved primærproduksjonen (den som bruker resirkulert material, eller den som tilbyr skrap) er avhengig av den aktuelle markedssituasjonen for varen. Eksempel følger: EKSEMPEL PÅ MARKEDSBETRAKTNINGER OG RESIRKULERING: STÅL Underskudd på skrap i lengre tid fremover I et konsekvensperspektiv vil konsum av stål, uavhengig av om det er resirkulert eller ikke, måtte møtes med en økt produksjon av primærstål Pauliuk, S., Milford, R. L., Müller, D. B., & Allwood, J. M. (2013). The steel scrap age. Environmental Science & Technology, 47(7), doi: /es303149z 9

21 ELMIKS Det har vært diskusjon rundt hvilken elmiks og utslipp fra forbruk av elektrisitet man skal bruke i LCA-vurderinger «Regnskaps-LCA»: Gjennomsnittsmiks fra relevant område (prisområde, nasjonalt nett, regionalt nett?) «Konsekvens-LCA»: Marginalmiks (hvilke teknologier blir påvirket av 1 kwh mer/mindre forbruk?) Praksis idag: Norsk miks, nordisk miks, «ad-hoc-konsekvensiell justering» I denne studien har vi inkludert Norsk miks med import (som gjennomsnitt i regnskaps-lca) Nordisk miks med import (som alternativt gjennomsnitt i regnskaps-lca eller alternativ marginal-miks i konsekvens-lca) EU-27 (som marginalmiks i konsekvens-lca) Ingen endring over tid 10

22 TID OG KLIMAEFFEKT: TIDSHORISONT FOR MÅLING AV UTSLIPP Tidsperspektiv og fotavtrykksberegninger kan deles i 2 separate problemstillinger: Inventar-relaterte problemstillinger Fremtidig teknologi-mix, scenarioer Fremtidig markedssituasjon (spesielt aktuelt med «konsekvens» perspektiv) Målemetode for klimaeffekt Ulike «metrics» Dynamisk vs statisk analyse Match mellom metrics og målsetninger vi har for klimautslipp? GWP OG TID Under har vi limt inn figurer som viser strålingspådriv som funksjon av tid, samt kumulativt strålingspådriv relativt til CO2 (GWP) som funksjon av tidshorisont for evaluering. Øverst er CO2, deretter metan, og tilslutt lystgass. Alle sluppet ut ved tidspunkt t=0 i en gitt tidshorisont. For metan ser man en sterkt oppvarmingseffekt som raskt avtar som følge av kort levetid (omdanning til CO2) i atmosfæren. Etter hvert som metan omdannes blir formen på kurven mer lik CO2. Det er svært stor forskjell i GWP om man evaluerer i et 20-, 100-, eller 500-års tidsperspektiv. For CO2 ser man at siden dette er referansesubstansen er GWP alltid lik 1, uavhengig av tidshorisont Lystgass har en jevnt avtakende kurve, hvor strålingspådrivet reduseres litt senere enn for CO2 og metan. Sammen med nedbrytningskurven for CO2 resulterer dette i en GWP-kurve som topper ut rundt 51 års tidshorisont, for så å reduseres for lengre tidshorisonter. 11

23 GWP OG TID GWP100 i dagens praksis Måler klimaeffekt fra utslippstidspunkt og 100 år fram i tid for hvert enkelt utslipp Klimafotavtrykk hensyntatt tid Måler momentan klimaeffekt på valgfritt tidspunkt, eller; Måler akkumulert klimaeffekt over valgfri periode Strålingspådrag Utslipp år 0 Utslipp år 50 Utslipp år 100 Strålingspådrag Utslipp år 0 Utslipp år 50 Utslipp år Tid (år) Illustrasjon: Takk til Kenneth Sandberg, COWI 100 Tid (år) TIDSPUNKT FOR UTSLIPP Innenfor en gitt tidshorisont kan altså utslipp som skjer på forskjellige tidspunkt beregnes med ulik klimaeffekt. Illustrasjon: Utslipp av 1 kg CO2 år 40, illustrert for en 100-års tidshorisont fra år 0. Strålingspådriv over tid Klimaeffekt relativt til å slippe ut 1 kg CO2 ved år 0 Kilde: dynco

24 Rødt bygg: Oppføres med lite ressurser Bruker mye energi (gir 1 t CO₂/år) Blått bygg: Krevende å bygge Bruker lite energi (gir 0,5t CO₂/år) Klimaregnskap rødt bygg: Bygging: 30 t CO₂ Energibruk i drift: 60 t CO₂ SUM 90 t CO₂ Klimaregnskap blått bygg: Bygging: 60 t CO₂ Energibruk i drift: 30 t CO₂ SUM 90 t CO₂ Illustrasjon: Takk til Kenneth Sandberg, COWI Illustrasjon: Takk til Kenneth Sandberg, COWI 13

25 GWP OG TID Ved å differensiere mellom klimaeffekt av utslipp (eller opptak) på ulike tidspunkt gjør man i prinsippet ikke annet enn å være konsistent i forhold til hvordan klimaindikatoren GWP100 faktisk er bygget. Det vil si at et utslipp av CO2 i dag vil få en annen klimaeffekt enn et utslipp av CO2 om f.eks 60 år. Under har vi lagt inn et eksempel hvor 1 kg CO2 slippes ut om 50 år fra nå. MATCHER MÅLEMETODENE FOR KLIMAPÅVIRKNING DE POLICYMÅLENE VI HAR SATT OSS? Flere studier har stilt spørsmålstegn ved om (statisk) GWP100-indikatoren er egnet til å gi oss beslutningsrelevant informasjon om klimaeffekt 14

26 ANDRE MÅLEMETODER GTP: Global temperature change potential Måler klimaeffekt relativt til CO2 på et gitt tidspunkt i fremtiden målt fra i dag GTP100-faktor for f.eks metan er derfor beregnet relativ effekt på temperaturen i 2116 sammenliknet med co2 GWP har mer «minne» om tidlig klimapåvirkning enn GTP Akkumulert varme «forsvinner» i havet over tid Andre indikatorer MÅLEMETODE KLIMAEFFEKT I DENNE STUDIEN Klimapåvirkning kan evalueres over ulike tidshorisonter Vi inkluderte i denne studien beregninger for 20 års perspektiv 100 år (base case) 500 års perspektiv Vi valgte GWP som klimaindikator for vår studie Med og uten «dynamisk» behandling av utslipp på ulike tidspunkt. 15

27 TID: INVENTAR Selve utslippene knyttet til ulike aktiviteter kan også endre seg over tid Utslipp fra f.eks avhending om 60 år kan være ulikt enn i dag Utslipp fra energibruk, trasnport etc. kan endre seg over tid (ikke aktuelt akkurat for byggematerialer) Konsekvensen av substitusjon kan være annerledes enn i dag (på grunn av marked eller teknologiutvikling) KLIMAPÅVIRKNING FRA BIOBASERTE MATERIALER Tradisjonelt har bioenergi blitt sett som «klimanøytralt» Den senere tid har flere tatt til orde for å: Inkludere klimaeffekten av midlertidig lagring av karbon i langlivede treprodukter Innføre en mer korrekt målemetode for klimaeffekten av forbrenning av trebaserte materialer. Det har også vært nasjonale studier som har behandlet samme problemstilling. Det har ført til oppmerksomhet i media Guest, G., Bright, R. M., Cherubini, F., & Strømman, A. H. (2013). Consistent quantification of climate impacts due to biogenic carbon storage across a range of bio-product systems. Environmental Impact Assessment Review, 43, doi: /j.eiar NVE Rapport nr Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål (Korrigert utgave) Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktører: Torodd Jensen, Dag Spilde, Maria Sidelnikova Forfattere: Andreas Brekke, Volkmar Timmermann, Janka Dibdiakova, Kenneth Sandberg (Cowi/Norsk Institutt for Skog og Landskap) 16

28 KLIMAEFFEKT AV FORBRENNING AV TRE Opptak og utslipp skjer ikke samtidig 2 1,5 Bundet CO 2 i ny tilvekst tilsvarer utslipp først etter ~100 år (norsk gran) CO 2 blir værende i atmosfæren og forårsaker klimaeffekt over lang tid Karbonnøytralt klimanøytralt kg CO2-ekv. 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 Utslipp fra produksjon, transport etc. ~100 år CO 2 Tid -2 Utslipp fra forbrenning Karbonopptak i vekstfasen 17

29 DYNAMISK GWP FOR BIO Biobrensler Biobaserte materialer 2 2 1,5 Tilbakebetalingstid for forbrenningsutslipp 1,5 Midlertidig lagring av CO 2 i biomasse 1 1 0,5 0,5 kg CO2-ekv. 0 Tid kg CO2-ekv. 0 Tid -0,5-0,5-1 -1,5 Utslipp fra produksjon, transport etc. CO ,5 Utslipp fra produksjon, transport etc. CO 2-2 Utslipp fra forbrenning Karbonopptak i vekstfasen -2 Karbonopptak i vekstfasen Utslipp fra forbrenning KLIMAPÅVIRKNING FRA BIOBASERTE MATERIALER Trær tar opp CO2 under vekst og slipper ut CO2 ved forråtnelse eller forbrenning Vekstkurven er ulik for ulike typer treslag Opptak og utslipp skjer på ulike tidspunkt Akkumulasjon er usikker når skogen blir eldre (se figur) Usikkerhet rundt verdien av skogen for materialer Helin, T., Sokka, L., Soimakallio, S., Pingoud, K., & Pajula, T. (2013). Approaches for inclusion of forest carbon cycle in life cycle assessment - a review. GCB Bioenergy, 5(5), doi: /gcb b

30 KLIMAPÅVIRKNING FRA BIOBASERTE MATERIALER I denne studien har vi inkludert 3 ulike perspektiver på klimaeffekten av biobaserte materialer: 1. Opptak og utslipp ignoreres 2. Opptak skjer ved hugst og utslipp skjer ved forbrenning. Ingen tidsjustering. Netto er den samme som 1) 3. Antar gjenvekst med samme vekstkurve som har vært for treet man hugger. Karbon-nøytral over en rotasjonsperiode. Ellers alt likt. Vi kunne inkludert faktorer basert på antakelse knyttet til at alternativscenarioet for skogen er fortsatt (hurtigere) akkumulasjon av karbon; dvs at skogen fungerer som en CCS-maskin som vi stanser ved hugst 4. Anta alternativscenario hvor referansen i praksis er negativt utslipp en viss tid fordi skogen akkumulerer karbon hurtigere enn ved gjenplanting Evt. iluc.. OPPSUMMERT: TID, BIO OG KLIMAEFFEKT 19

31 OPPSUMMERT: TID, BIO OG KLIMAEFFEKT GWP 100 verdier for utslipp av CO2 på ulike tidspunkt Alle utslipp av CO2 på et gitt tidspunkt telles med samme klimaeffekt, ingen forskjell på bio og fossil År etter tidspunkt 0 GWP100-faktor (kg CO2-eq. per kg CO2) 0 1, , , ,00 Opptak av CO2 i skogsvekst* -0,39 *med en antakelse om karbonnøytralitet over en rotasjonsperiode (100 år). Klimaeffekten av opptakskurven over 100 år ligger da "innbakt i faktoren". Evt utslipp ved forbrenning før 100 år beregnes med klimaeffekt som i tabellen. *Guest, G., Bright, R. M., Cherubini, F., & Strømman, A. H. (2013). Consistent quantification of climate impacts due to biogenic carbon storage across a range of bio-product systems. Environmental Impact Assessment Review, 43, doi: /j.eiar ANALYSERTE MATERIALER OG BYGNINGSKOMPONENTER Bæring for 6*20 m flate, basert på konstruksjoner beskrevet i rapport fra treteknisk institutt (1990). Materialer: Stål Aluminium Betong Tre RIB gjennomførte styrkeberegninger og laget «funksjonelt ekvivalente» løsninger 20

32 ANALYSERTE MATERIALER OG BYGNINGSKOMPONENTER 60 års levetid Ingen forskjeller i drift/vedlikehold Livsløp: Utslipp Utslipp Materialer/ energi i bakgrunn Fremstilling av materialer og bygningsdel Bruk (ingen forskjell mellom løsninger), t=60 år EOL, resirkulering, forbrenning Nye materialer/ energi? Modellert i Simapro LCA-software med Ecoinvent v3 som bakgrunnsdatabase BÆRING, TRE 21

33 BÆRING, STÅL BÆRING, BETONG 22

34 BÆRING, ALUMINIUM RESULTATER Siden det er svært mange forutsetninger som kan varieres, laget vi «pakker» med forutsetninger som det gjøres variasjoner innen, og som kan sammenliknes med hverandre: «Dagens praksis»: Vi har etter beste evne prøve å imitere dagens praksis. Denne varierer selvsagt litt, så helt korrekt blir det ikke. Regnskaps-LCA: Valgt forutsetninger som ligger tettest opp mot et rent regnskapsperspektiv. Viktigst: Økonomisk allokering Konsekvensiell-LCA: Valgt forutsetninger som best mulig svarer på hvilke konsekvenser en endring i etterspørselen etter det aktuelle materialet vil ha. Viktigst: skrap, flyveaske, avfallsforbrenning Veldig mye resultater mulig å fremstille og diskutere, vi kan bare presentere et utvalg. 23

35 RESULTATER RESULTATER Det er viktig å merke seg at resultatene i denne studien ikke er generaliserbare til alle typer bygningsformål eller bygningsdeler. Hensikten har først og fremst vært å eksemplifisere konsekvensen av valg av forutsetninger gjennom å gjøre en reell sammenlikning av ulike løsninger for bæring. Dette kan ikke uten videre ekstrapoleres til andre anvendelser. Det kan derfor ikke trekkes generelle konklusjoner om «gode» eller «dårlige» materialer; dette må alltid sees i lys av en konkret anvendelse. 24

36 RESULTATER DAGENS PRAKSIS Med Norsk strømmiks Uten gevinst for substitusjon ved EOL Med tidseffekt av opptak/utslipp til høyre RESULTATER DAGENS PRAKSIS Netto EU strøm 25

37 RESULTATER DAGENS PRAKSIS Klimaeffekten av midlertidig lagring blir mer enn spist opp av klimaeffekten fra å brenne biobasert material i prosesseringen. Klimaeffekten av utslipp i EOL stiger også litt, men motvirkes av at de først skjer om 60 år. Med Norsk strømmiks Uten gevinst for substitusjon ved EOL Med tidseffekt av opptak/utslipp til høyre RESULTATER DAGENS PRAKSIS Netto Med Norsk strømmiks MED gevinst for substitusjon ved forbrenning/resirkulering Med tidseffekt av opptak/utslipp til høyre 26

38 RESULTATER DAGENS PRAKSIS RESULTATER KONSEKVENS-LCA Hovedpoeng: Stål og aluminium regnes med primærmaterial som marginalinnsats, uavhengig av faktisk resirkulert andel 27

39 RESULTATER KONSEKVENS-LCA Hovedpoeng: Stål og aluminium regnes med primærmaterial som marginalinnsats, uavhengig av faktisk resirkulert andel RESULTATER KONSEKVENS-LCA Netto uten gevinst fra resirkulering/avfallsforbrenning Netto med gevinst fra resirkulering/avfallsforbrenning 28

40 RESULTATER REGNSKAPS-LCA Hovedpoeng: stor grad av gjennomsnittsdata. Økonomisk allokering (flyveaske) RESULTATER REGNSKAPS-LCA Hovedpoeng: stor grad av gjennomsnittsdata. Økonomisk allokering (flyveaske) MED erstatningseffekt fra avhending (strengt tatt ikke rent regnskaps-lca..) 29

41 RESULTATER REGNSKAPS-LCA Netto uten gevinst fra resirkulering/avfallsforbrenning Netto med gevinst fra resirkulering/avfallsforbrenning BÆRESYSTEM II STÅL/BETONG VS TRE 30

42 RESULTATER RESULTATER 300 Klimaeffekt av bæresystem, kg CO2-ekv/m2 BTA Tre Stål/betong Tre Stål/betong Global oppvarming, 100 år, ignorere tid og bioutslipp/-opptak Global oppvarming, 100 års tidshorisont, med opptak/utslipp fra bio Trevirke, produksjon Brenning av tre-avfall Erstattet energi Annet Betong Betong, avfallsbehandling Erstattet grus (betong) Stål Stål, avfall Gevinst ved resirkulering Netto 31

43 RESULTATER VARIASJON Ulike forutsetninger gav store forskjeller i absolutt resultat (CO2/m2-år), men rangeringen av alternative løsninger forble (i dette tilfellet) omtrent den samme. Stor variasjon i resultater under ulike forutsetninger, når resultatene presenteres per mengde-enhet material (tabell under) KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 1. Tidsperspektivet Det haster med å redusere utslippene. Derfor bør tidsdifferensierte faktorer for utslipp og opptak av CO2 utvikles og tas i bruk innen byggsektoren. 32

44 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 2. Resirkulerbare materialer Hvis faktiske utslippsendringer (addisjonalitet) er et mål, bør rammebetingelser for LCA gjenspeile tilgjengeligheten av ønskede innsatsfaktorer. Dette er spesielt aktuelt for aluminium og stål, der det i dag er mangel på skrap, og klimavurderinger av materialvalg bør gjenspeile dette. Liknende betraktninger kan gjøres for blant annet avfallsbehandling med varmeutnyttelse. Istedenfor å stille krav til resirkulert andel, bør miljøkrav til disse materialene heller handle om design med tanke på å øke tilgjengeligheten av skrap (f.eks ombrukbare konstruksjoner), eller å fokusere på andre aspekter ved produksjonen (som utslipp fra omsmelting/energibruk/transport mm.). KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 3. Sensitivitetsanalyse Der forutsetninger har stor påvirkning på konklusjonene, bør det gjennomføres sensitivitetsanalyser som viser hvilke forutsetningsvalg som gir utslag. Transparens og åpenhet om forutsetninger og valg i analysene må være tilgjengelig. 33

45 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 4. Marginalmiks elektrisitet Det bør gjøres en innsats for å etablere hva som er å anse som langsiktig marginalmiks i det norske kraftmarkedet. Troverdige utslippsfaktorer for elektrisitet bør brukes i konsekvensielle analyser KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 5. Beslutningskontekst Resultatene understreker viktigheten av å ha en underliggende ledesnor for valg av analyseperspektiv og forutsetninger. Et spesifikt formål for bruken av resultatene vil kunne være til hjelp for dette. Kontekstløse beregninger (som for eksempel EPD) bør ideelt sett gjennomføres med flere sett forutsetninger, slik at den som skal bruke resultatene i en reell beslutningskontekst, kan tilpasse forutsetningene til bruken og problemstillingen som er relevant. 34

46 TIDSPERSPEKTIVET: HVORDAN INKLUDERE DET I PRAKSIS? Inventar: Scenarioer Utvikling i energimiks Kjøretøy-teknologi Utslipp og gevinst fra avfallsbehandling Annet Klimaeffekt: Flere indikatorer? GTP med flere tidshorisonter? GWP med flere tidshorisonter Dynamisk behandling av utslipp på forskjellig tidspunkt! Tidsdifferensiert utslippsinventar DYNAMISK GWP-REGNEARK Kontinuerlig bruk av bioenergi Kontinuerlige utslipp fra annen energibruk Enkelt-år-utslipp av biogent og fossil CO2 på ulike tidspunkt Enkelt-år-utslipp bruk av trematerialer på ulike tidspunkt 35

47 FOSSIL BIO 36

48 VEKSTKURVER OG BRUK AV BIO OVER TID 37

49 Rammebetingelser for tre Innlegg på seminar «Tidsperspektivet og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer» Lars G. F. Tellnes Norsk Treteknisk Institutt Næringslivets hus, Oslo 21. november, 2016 Gitte problemstillinger Hva er «rettferdige» rammebetingelse for tre? Hvordan bør opptak og utslipp av CO2, og tidspunktet for opptak og utslipp, håndteres? 1

50 CO2 Illustrasjon: Treindustrien/CEI-Bois Hva er «rettferdige» rammebetingelser for tre? Hva som er rettferdig bestemmes ut fra konsensus: Standarder og spesifikasjoner ISO LCA ISO EPD byggeprodukter EN EPD byggeprodukter CEN/TR Veiledning til EN EN 16485:2014 EPD treprodukuter ISO/TS klimaspor av produkter Produktkategoriregler (PCR) BRE Environmental profiles (UK og BREEAM) NPCR EPD-Norge IBU i Tyskland hvor en felles kjerne-pcr for byggevarer Standarder og PCR skal i utgangspunktet gi svar på hva som er rettferdig. Utviklet med krav om rettferdig prosess 2

51 Revisjon av norsk PCR for treprodukter i 2013 NPCR015 Solid wood gikk ut september i 2012 Oppdatering til å følge NS-EN 15804:2012 EN 16485:2014 PCR for tre og trebaserte produktet var under utvikling med forventet publisering sommer 2014 Ville gi endringer for allokering og biogent karbon sammenlignet med tidligere i Norge Økonomisk allokering upopulært i trebransjen i Norge Biogent karbon kontroversielt i LCA-miljøet i Norge Nytte av energigjenvinning med, men blir det brukt? Prosess revidering av NPCR Initiering og forankring Treindustrien (bransjeforening) Revidering av PCR Gjennomgang med Treindustrien Hovedsakelig om forholdet til EN Møte med interessenter 13. mai 2013 Utfordrende å få representanter fra treindustri til å møte da Oversendelse til EPD-Norge Sendt ut på internasjonal høring, men kun betongindustri ga kommentarer Ble publisert i august

52 Hvordan bør opptak og utslipp av CO2, og tidspunktet for opptak og utslipp, håndteres? Praksis før og nå: I nasjonale klimagassregnskap til Kyoto I Umiddelbar oksidasjon, kun skog telles Kyoto II bestemmelse i COP17 Harvested wood products inkluderes, men ikke karbonlagring i deponier I miljødeklarasjoner (EPD), så har det vært to praksiser: Umiddelbar oksidasjon Opptak og utslipp etter fase i livsløpet Fire ulike tilnærminger i LCA - to uten tidsjusering 1. Umiddelbar oksidasjon Utslipp av biogent karbon regnes som CO 2 -utslipp ved hogst Metanutslipp senere må justeres til lavere enn fossil metan 2. Opptak og utslipp i henhold til modularitetsprinsippet Opptak og utslipp av biogent karbon beregnes livsløpsmodulen hvor det skjer Mengde opptak og utslipp tilsvarer mengden karbon i materialet Under forutsetning av bærekraftig skogbruk, gjenvinning som avfall, samt uten tidsjustering og CCS, vil resultatet over livsløpet bli det samme 4

53 Fire ulike tilnærminger i LCA - to med tidsjusering 3. Nytte fra utsetting av klimagassutslipp Klimagassutslipp i fremtiden har mindre klimapåvirkning enn klimagassutslipp i dag. Justeres da etter Eksempel metoder: PAS2050, ILCD 4. Rotasjonstid og lagring påvirker klimapåvirknig Inkluderer også justering etter hvor lang tid det tar å ta opp CO 2 i planter og trær Stor påvirkning på bioenergi Eksempel metoder: GWP bio, dynamisk-lca Eksempel: casestudie utbrukt stol (Foto: Treteknisk) 5

54 Utbrukt stol - ulike løsninger (Foto: Wikimedia) (Foto: Treteknisk) (Foto: Norsk Trevare) Ulike metoder for å beregne effekt av biogent karbon og tid (Levasseur, 2013) 6

55 Casestudie på kledning Så på effekten av ulike metoder å regne biogent karbon på typiske kledningsprodukter i Norge Energigjenvinning som avfallshåndtering, men nytten fra substitusjon var ikke med Fire metoder for å beregne biogent karbon Umiddelbar oksidasjon Modulbasert utslipp ILCD metode lagringseffekt av utslipp inntil 100 år GWPbio inkluderer både lagringseffekt og tid som det tar for skogsbiomasse å vokse opp igjen (Tellnes et al. 2014) Kledning kjerneved furu 7

56 Resultater (Tellnes et al. 2014) Carbon capture and storage (CCS) ved avfallsforbrenning kan gi klimanegative produkter uten tidsjustering (Illustration: 8

57 Standardisering ISO/TS Teknisk spesifikasjon for produkters klimaspor Ble ikke internasjonal standard da store land var redd for handelshindringer Opptak og utslipp av biogent karbon skal med, men tidsjustering ved siden av i rapporten ISO/TS implementeres Følgende følger ISO/TS om biogent karbon og klimapåvirkning NPCR015 EN PEF guidelines ILCD method PCR for treprodukter EPD-Norge PCR for treprodukter Europeisk standard Retningslinjer for PEF piloter (åpner dog også for å forenkle med umiddelbar oksidasjon) Europeisk metode for miljøpåvirkning i LCA CEN/TR Veiledning til EN ISO/DIS 21930:2015 Teknisk ferdig utkast til ny internasjonal standard 9

58 prns 3720 forslag nå En mellomløsning mellom 1 og 2 Umiddelbar oksidasjon på alle undergrupper byggevarer Egen resultat for samlet biogent karbon i bygget Totalt etter modularitetsprinsippet Fordeler: Gir liten risiko for å gjøre feil Lett å gjennomføre i praksis Viser betydningen av biogent karbon Gjør tidsjustering mulig Forslag til PCR del A for byggevarer EPD-Norge har som del i bedre struktur for PCR delt opp i A og B del, hvor A er lik for alle byggeprodukter. På høring til 1. desember 2016 Følger ikke de europeiske standarder for PCR om allokering, samt opptak og utslipp av biogent karbon Følger ikke EPD-Norge sine egne retningslinjer for utviklingsprosess. Ikke forankret i bransjen eller møter med interessenter Gir ikke rettferdige rammebetingelser 10

59 Hvordan bør biogent karbon håndteres? I EPD sammenheng følge hovedlinjer i EN og utkast til revidert ISO Konsistent med metoder i nasjonale klimagassregnskap og basert på internasjonal konsensus Biogent karbon må inkluderes i klimagassberegninger av bygg slik at tidsjustering kan gjennomføres Hva som er mindre sikkert om tidsjustering og biogent karbon Ikke bare naturvitenskapelig effekter Økonomi Det er billigere å redusere utslipp nå (Stern rapporten 2006) Politiske mål XX % reduksjon innen 2020, 2030 eller 2050 Moral Kortsiktige klimatiltak kan gi økt byrde på neste generasjon 11

60 Oppsummert Rettferdige rammebetingelser: Vanskelig å si hva som er rettferdig rent vitenskapelig, men konsensus over tid er veien Ofte mangler interessenter kompetanse, så viktig med kritisk forskning etterpå. Inkludere biologisk karbon I EPD og LCA av bygg, men uten tidseffekt Tidseffekt må vurderes både flere faktorer: «tipping point», lønnsomhet og verdivalg Lite sannsynlig med bred konsensus for tidsjustering, ulike aktører (Futurebuilt, Statsbygg, BREEAM-NOR) bør finne sin metode Takk for oppmerksomheten 12

61 Referanser Levasseur, A., Lesage, P., Margni, M. and Samson, R. (2013). Biogenic Carbon and Temporary Storage Addressed with Dynamic Life Cycle Assessment. Journal of Industrial Ecology, 17 (1), Tellnes, L. G. F., Gobakken, L. R., Flæte, P. O. & Alfredsen, G. (2014). Carbon footprint including effect of carbon storage for selected wooden facade materials. Wood Material Science & Engineering. Published online 09 Apr 2014: m4xg 13

62 Tidsperspektiv og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer Rammebetingelser betong Anne Rønning Rammebetingelser for byggenæringen Europeisk nærings- og miljøpolitikk bidrar til standardiserte metoder for bærekraftsvurdering av byggverk i regi av CEN/TC350 1

63 LCA av byggevarer eller byggverk hva er rettferdig, for hva/hvem? Building Building Element = product Component = product EPDenes informasjonsomfang varierer Building and construction work assessment information Building and construction work life cycle information A1 A2 A3 A4 A5 B1-B7 C1-C4 Extraction and upstream production Transport to Factory Manufacturing Transport to Site Construction installation USE END OF LIFE D EPD Cradle to Gate EPD Cradle to Gate with options Benefits and loads beyond the system boundary EPD Cradle to Gate with option: Cradle to Warehouse EPD Cradle to Gate with option: Cradle to Site EPD Cradle to Gate with option: Cradle through Construction EPD Cradle to Grave 2

64 Hva påvirker resultater for betongvarer? Produktnivå Sementtyper; flygeaske, slagg Sement mengder; microsilika, Allokering; bruk av avfall (slagg/si-støv/fa) Allokeres i dag til hovedproduktet (økonomisk allokering <1%) Utslipp fra forbrenning av avfall allokeres klinker Hva med Carbon capture i sementprod. i framtiden? Bygningsnivå Betongens egenskaper Inkludere betongens termiske egenskaper Krav på produktnivå (gitt CO2-krav) kan gi høyere CO2 totalt for prosjektet da det krever mer betong Dersom man utnytter betongens trykkapasistet maksimalt kan man redusere vekten av dekkekonstruksjonene med 30-50% (hulldekker og bubbledeck) dette gir redusert betongforbruk samtidig som man beholder de funksjonelle egenskapene. Karbonatisering Etter endt levetid Hva skjer med betongavfallet? Behandling av betongavfall ulike metoder og på ulike mottaksanlegg avhengig av aktivitetstype mer avfall per enkeltprosjekt ved riving enn ved rehabilitering i store prosjekter mer hensiktsmessig å behandle betongavfallet på stedet ved grovtygging og videre knusing for rehabiliteringsprosjekter og nybygging: avfallet f. eks. samles i containere som hentes av gjenvinningsaktører i bransjen benyttes ikke til ny betongproduksjon i Norge i dag (mne kan, dersom knust betongavfall oppfyller kravene gitt i tilslagsstandardene, Engelsen 2015) 3

65 Betongavfall Karbonatisering CO 2 CO 2 CO 2 CO2? CO 2 4

66 Karbonatisering 3 eksempler Engelsen and Justnes (2014); the available CaO content for normal carbonation is around 72 % of the total CaO normal binding capacity when applied in concrete = 330 kg CO 2 /tonne cement Inner wall Hallow core slab Roof tile Declared unit 1 m 2 1 m 2 1 piece Tickness mm Length m 1 1 0,42 Width m 1 1 0,37 Volume m 3 0,18 0,32 0,0022 Binding capacity kg CO 2 /m 3 concrete Estimated k-value mm/y^ ,7 Roof tile k-value 0.75 mm/ yrs Fully carbonated after appr. 60 years 5

67 Roof tile Hallow core slab M40 og CEM I k-value 3.5 mm/ yrs 100 % demolished and 65 % crushed and recycled 6

68 Hallow core slab Specific data for different applications It is necessary to develop a model for different cement types used in different concrete classes applied in different concrete products. include the intended use of concrete products, as it is necessary to assess the degree of its exposure. 7

69 Internasjonal standardisering - EPD og LCA for/av byggevarer og byggverk Nytt mandat «alignment PEF»: Flere indikatorer Temporary carbon storage and delayed emissions temporary carbon storage and delayed emissions shall not be included in the calculation of indicator results, however it they may be reported as additional environmental information Fossil and biogenic carbon emissions and removals Align with PEF rules, i.e. removals and emissions shall be reported as LCI data separately for both fossil and biogenic sources B2C utfordringer: kun en indikator og hvordan benchmarke byggevarer Oppsummering Standarder fra CEN/TC350 er og blir førende for næringens dokumentasjon av byggevarer Standardisering handler ikke alltid om «vitenskapelig riktig, men også om konsensus om beregningsmetoder viktig; fører til rettferdige rammebetingelser som ikke bidrar til handelshindring EPD er informasjonsbærer til vurderinger på byggverksnivå LCA av byggevarer Behov for å styrke kunnskap om LCA-vurderinger på byggverksnivå? 8

70 Tidsperspektivet og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer Diskontering i økonomiske analyser av klimatiltak Asbjørn Aaheim CICERO Oslo, 21. november 2016 Verdsetting av klimatiltak Hva er det vi holder på med? 60 t CO 2 Metan NATURVITERNS RÅD TIL POLITIKERNE: 1 tonn metan = 23 tonn CO 2 14 t CO 2 År = 1 kr ØKONOMENS VERDEN: «Kalkulasjonsrente» (diskonteringsrate): 1.5 % Hele verdens BNP 1

71 Hvorfor diskonterer vi framtidige kostnader og inntekter? Årlig inntekt fra en ordinær investering Årlig inntektskrav fra et klimatiltak Tiden Investeringsbeløp Vi bør stille samme avkastningskrav til klimatiltak som til andre investeringer hvis vi greier å verdsette alle kostnader og konsekvenser av klimaendringer Hva skal avkastningskravet være? Ramsey s regel Normal avkastning på kapital = A. Velferdsgevinsten ved merforbruk i dag sammenliknet med merforbruk i framtida når vi blir rikere B. Utålmodighet: det bedre med litt mer i dag i stedet for i morgen enn omvendt Diskonterings-diskursen Det er uetisk å bruke utålmodighet som argument for å diskontere fremtidige gevinster ved klimatiltak Usikkerheten rundt klimaendringene innebærer en enorm usikkerhet i avkastningen på investeringer som medfører klimagassutslipp. Det tilsier en lav diskonteringsrate på klimatiltak den kan til og med være negativ Fallende diskonteringsrate over tid men Utålmodighet er en forutsetning for å kunne optimalisere økonomisk utvikling Avkastningen på «grønne investeringer» er også usikker: Hva gjør alle de andre? 2

72 GtC Avkastningsraten avhenger av klimapolitikken! C RCP 4.5 RCP RCP C C Scenarier for CO2-utslipp 3,5 Avkastningsrater i RCP4.5 og RCP ,5 Det gir ingen mening å diskontere framtidig nytte og kostnader av en klimapolitikk med en gitt diskonteringsrate 2 1,5 1 0,5 0 RCP8.5_CC RCP4.5_CC Hvordan verdsette fremtidig gevinst av klimatiltak? 1) Fastsett et framtidig økonomisk bærekraftig klima: Kostnadene ved å holde temperaturen stabil skal svare til gevinsten ved å unngå ytterligere klimaendringer. 2) Finn den billigste veien mot dette stabiliseringsmålet 1,00 2,5 0,00-1,00 AFR 2-2,00 LAM -3,00 MEA PAS 1,5-4,00 SAS -5,00 EAS 1 FSU -6,00 EEU -7,00 PAO 0,5-8,00 WEU -9,00 NAM 0 Økonomiske virkninger av klimaendringer under RCP8.5 Utvikling av karbonpris ved å skifte fra RCP8.5 til RCP US$/tC Årlig prisøkning (avkastning): 12 15% 3