Byggesakskolen Visuelle forhold Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik"

Transkript

1 Byggesakskolen Visuelle forhold Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

2 Størrelse Vedr. skilting, så er det i dag stilt krav til størrelse. Det er stilt krav til utformingen av merking i trapper, bredden på stripene og hvordan farefelt skal benyttes og utformes Vær raus med størrelse. For mange er dette en betingelse for å oppfatte, for å finne toalettet, bankautomaten, klare å lese skilt, osv. Noen arkitekter forsøker å skjule skilt, eks. nødutganger og andre nødvendigheter, men skilt er jo til for å brukes. Det står jo der fordi vi trenger det, ellers så ville ikke skiltet eksistert.

3 Kontraster Øyet søker alltid de største kontrastene først. Rekkefølgen på hva vi ser er faktisk ikke likegyldig. Vi må bare sikre at vi ser dem.

4 Dybdevirkning For en synshemmet kan dybdevirkningen være svekket.

5 Slik kan avsatsen bli seende ut for en svaksynt Her ser vi en avsats. For en synshemmet kan avsatsen være usynlig.

6 Med forsterkede kontraster kan vi gjenvinne noe av dybdesynet Perspektiv Uklart perspektiv Forsterket perspektiv

7 Denne trappen har en meget god markering av trinn. Her ser vi også fordelen av å benytte ulike materialer i trapp og gelender. Legg merke til hvor lett det er å oppfatte dybden i bildet. Dette skyldes linjemerkingen på perrongen, og trappenesenes markering.

8 Merking av busstopp. Denne har god visuell kontrast samtidig med at den er taktil. Var vel det smarteste vi så i Kiel.

9 Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig, Norges blindeforbund Forsterkede kontraster

10 Kilde: Alt du bør vite om synet ditt, Norges blindeforbund Vær fargeglad

11 Definisjon av luminanskontrast Vi kan ha både fargekontraster og kontraster i forhold til hvor lys en flate er. Vi skiller mellom 3 forskjellige typer kontraster: Fargekontrast Lyshetskontrast (forutsetter dagtilpasset friskt øye) Luminanskontrast (Luminans er lysstyrken ut av flaten per m 2, dvs. en fysisk målbar størrelse) TEK 10 forholder seg kun til luminanskontrasten, som er definert som luminansdifferansen mellom to flater sett i forhold til bakgrunnsluminansen. I prosent er luminanskontrasten objektets prosentuelle avvik i forhold til bakgrunnen.

12 Vi bruker luminanskontrasten, fordi dybdesynet er hovedsakelig knyttet opp mot sansesystemet som ikke detekterer farger. netthinna forsterker kontraster skapt av gråtoner (macbbånd). Farger uten forskjeller i lyshet gjør ikke det. lyshetskontrasten er bare lineær i dagtilpasset øye. I lite lys er den ikke lineær og gir derved falsk informasjon. For svaksynte vil den nesten alltid gi falsk informasjon, fordi denne gruppen nesten alltid befinner seg i grenselandet for synlighet. vi har statistiske data for luminanskontraster relatert til grense for synlighet, både for dagtilpasset og mørketilpasset øye. Følgelig kan den også brukes for svaksynte.

13 Tre ulike måter å finne luminanskontrasten på L o = objektets luminans L b = bakgrunnens luminans Dette er den mest nøyaktige og korrekte måten å måle på, med et luminansmeter. Måleinstrumentet er dyrt. δ o = objektets refleksjonsfaktor δ b = bakgrunnens refleksjonsfaktor Dette er den enkleste måten å regne på, og kan brukes i en planleggingsperiode. E o = objektets reflekterte belysningsstyrke E b = bakgrunnens reflekterte belysningsstyrke Dette er den enkleste måten å måle på, med et luxmeter. Måleinstrumentet er billig. se eller ikke se. Norges blindeforbund Forutsetning at objektet og bakgrunnen har lik belysning og at flatene er matte. Flatene må være matte. Hver flate må være stor i forhold til målecellens størrelse, slik at ikke målecellen får bidrag fra tilstøtende flater Med jevn belysning og matte flater gir disse tre metodene identisk svar

14 Generelle krav til luminanskontraster TEK 10: Minimum luminanskontrast for farevarsling og lesing av skilt, C=0,8 Minimum luminanskontrast for orienteringsmarkering, C=0,4 Anbefalt av Norges blindeforbund Minimum luminanskontrast mellom tak og vegg, og tak vegg og gulv, C=0,2. Alternativt skille med list med minimum C=0,4. Dette for å styrke dybdesynet. Kilde: TEK 10. Statens byggetekniske etat.

15 Lysnivået Synlighetsnivået, VL, er et mål på hvor godt synlig en kontrast er Synlighetsnivået påvirkes av både kontrasten og belysningsstyrken Vi må ha noe å se på og vi må ha lys å se med VL = C Co

16 Hvordan synlighetsnivået kan påvirkes Vi kan øke synligheten på to måter; ved å øke kontrasten eller øke belysningsstyrken. 1,0 0,8 Kontrast 0,6 0,4 VL=1 VL=2 VL=3 VL=4 0,2 0, Belysningsstyrke i lux Lys bakgrunn

17 Grenseverdier for synlighet som funksjon av alderen, når bakgrunnen objektet ses mot er mørk bakgrunn (refleksjonsfaktor=0,3) 1,6 Minimum luminanskontrast for at kontrasten skal være synlig 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 20 år 60 år 80 når Belysningsstyrke i lux

18 Farger er en del av omgivelsenes koder

19 Luminansens innvirkning på oppfattelse av farger Øyets følsomhet for ulike farger Luminansen skapes av kombinasjonen lys, fargens bølgelengde og fargens lyshet

20 Ikke fargesyn Mesopisk fargesyn (delvis) Fargesyn 0,001cd/m2 3 cd/m2 Luminans. Normalsyn alder 20 år. 0,016 lux 47,1 lux Belysningsstyrke ved δ=0,2. Normalsyn alder 20 år 0,006 lux 18,8 lux Belysningsstyrke ved δ=0,5. Normalsyn alder 20 år 0,004 lux 13,5 lux Belysningsstyrke ved δ=0,7. Normalsyn alder 20 år 0,074 lux 216,7 lux Belysningsstyrke ved δ=0,2. Normalsyn alder 80 år 0,028 lux 86,5 lux Belysningsstyrke ved δ=0,5. Normalsyn alder 80 år 0,018 lux 62,1 lux Belysningsstyrke ved δ=0,7. Normalsyn alder 80 år

21 Redusert transmisjon i øyelinsen fører til at vi kan oppfatte farger dårligere.

22 Eksempel på koder fra NCS Ut fra kodene kan man gå inn i tabeller å finne refleksjonsfaktoren, eller den kan måles. Deretter kan vi finne krav til belysningsstyrken som sikrer fargesyn. I NCS sitt vokabular, kaller de refleksjonsfaktoren for Y.

23 Oppfattelse av farger Minimum belysningsstyrke i lux år 60 år 80 år Refleksjonsfaktoren i % Kilde: Lys = å se eller ikke se.2. utgave. Norges blindeforbund, 2010

24 Hvordan finne refleksjonsfaktoren Refleksjonsfaktoren kan man finne ved: å måle den med en fargeskanner fra NCS å ta forholdet mellom reflektert og innkommende belysningsstyrke med et luxmeter. Forutsetter store flater. å bruke tabeller fra NCS eller RAL, som oversetter fra kode til refleksjonsfaktor.

25 Generelle krav til lysnivåer I TEK 10 er det ikke angitt krav til minimum vedlikeholdte belysningsstyrker, men REN vil utdype dette: Fra NS Utendørs parkeringsanlegg og atkomstveier minimum 30 lux. 50 lux hvis fargesyn er påkrevet Skiltbelysning minimum 50 lux Inngangspartier 100 lux Fellesarealer, korridorer 150 lux Resepsjon 300 lux, men leselys skal være tilgjengelig med 2000 lux etter behov (kan være en dimbar spot i taket eller leselampe). Ramper og trapper, 250 lux ved begynnelse og slutt. Ellers 200 lux. Heis 200 lux Offentlige bad og toaletter 300 lux. Disse verdiene kan også benyttes i et hjem, som et utgangspunkt. Det viktigste i et hjem er fleksibiliteten. Det er bare det som kan justeres som kan tilpasses individet. Kilde: NS Standard Norge.

26 Orienteringsevne er viktig. Hvordan skal vi sikre det? Enkel struktur Tydelig stedsmarkering Gi informasjon om himmelretning Hierarki av informasjon. Rydd i informasjonen hvis det er kaos Bruk entydig informasjon (begrepsuttrykk) så mye som mulig

27 Her har man lagt brostein i forskjellig retning for å markere kryss. Løsningen er både logisk og estetisk ren.

28 Meget god ledelinje. Denne ledelinjen er meget tydelig og er også godt harmonisert i forholds til byggets geometri. En ryddig løsning, som også gir strukturell informasjon om bygget.

29 Dette er et eksempel på å skape identitet. Både gulvet og plantene bidrar til dette. Husk bare på at det også kan bli snublefeller.

30 Angi himmelretning Hønen gård er et bofellesskap for svaksynte på Hønefoss i Norge. Der er en vegg bevisst mørkere enn de øvrige veggene i stuen. Dette er gjort for å markere retningen på rommet. Tilsvarende er gjort i korridorer. Lyd utendørs kan gi samme effekt. Lyd er uavhengig av tiden på døgnet, men forutsetter at ikke kraftige støykilder kan ødelegge effekten. Ekko kan ha tilsvarende effekt.

31 Gi tydelig stedsmarkering Sørg for at et sted har en unik identitet som er så tydelig og enkel at både blinde og svaksynte kan oppfatte den. Svaksynte trenger visuell identitet slik at identiteten lagres som visuelle informasjon i hjernen. Det er ikke mulig å huske et sted hvis det ikke kan skilles fra andre steder. Så tenker vi kanskje at hjemme så er vi kjent. Den som bor der ja, men ikke nødvendigvis de besøkende. Svaksynte mennesker kjenner mange andre svaksynte.

32 Denne rosen var vevet inn i gulvteppet og plassert foran heisene på Color Fantasy. Dette er smart fordi det gir en gjenkjennelseseffekt. Vet man hvor man er, dvs. kjenne seg igjen, så vet man noe om risikoene som befinner seg der også.

33 Rydd i informasjonen Vi trenger å rydde i kaoset. Sorter informasjon og la den være tydelig forskjellig fra annen type informasjon. Lag hierarki. Eksempelvis kan informasjon ha en bestemt fargekode eller piktogrammer. Bruk også taktil informasjon. Det jobbes i dag med å utvikle GPS-systemer til bruk innendørs (IPS). Talken Sign er en annen type informasjon blinde liker. Spill på alle sansene. Lukt kan brukes som hjelpemiddel utendørs med bevisst beplantning i parker. Ekko kan også anvendes.

34 Her finnes tre forskjellige informasjoner, der alle er angitt forskjellig Stedet heisen befinner seg angis i rødt Stedet hvor du er, angis med stort lysende hvitt tall Øvrig informasjon om røykeforbud, etc., er standardiserte piktogrammer

35 Begrepsuttrykk Noen symboler er så sterke i kulturen at de kun kan ha en betydning. Disse er lette å oppfatte.

36 Eksempler på begrepsuttrykk Vi likte denne. Forutsetningen er at synshemningen ikke er for stor. Ved bruk av symboler, så hold dere til vedtatte konvensjoner. Ikke finn på noe lurt selv.

37 En kjent symbol

38 Forsøk på begrepsuttrykk. Trykket man på denne, fikk man ekstra tid til å krysse gaten. Smart ikke sant. Men - hvor skal man trykke? Det var visst fronten man skulle trykke på. Det var vist noe man måtte teste seg fram til.

39 Heisknapper som lyser. Ikke så dumt å bruke rødt lys, fordi rødt lys blender lite.

40 Knappene man har trykket inn lyser. Det er en god ting. De nederste knappene lyst hele tiden, slik at man lettere fant dem. Knappene hadde taktil merking.

41 Lys brukt som kode Det har vært eksperimentert med lysdioder kodet omtrent som blindeskrift for å identifisere inngangspartier, dører, etc. Fordelen er at man se det på avstand. Man trenger ikke helt fram til døra for å kjenne på blindeskrift. Dette er en god ide, men vær varsom med mulige blendingseffekter.

42 Synsnedsettende blending Synsnedsettende oppstår når lyset fra en blendingskilde enten kommer inn i øyet via hornhinna, eller at lyset reflekterer fra en perifer del av netthinna, reflekterer tilbake og legger seg som en sløringsluminans over avbildingen av objektet på netthinna. Resultatet blir at avbildingen på netthinna virker som om alle farger blir lysere og mer matte. Vi kan sammenlikne det med å se gjennom en skitten frontrute på en bil i solskinn. Det er først og fremst sollyset, spotlights og utendørsbelysning som kan gi denne effekten.

43 Lyskasterne som belyser veggpynten blir blendende når vi gå oppover trappen.

44 Trappen går rett mot vinduer som blender.

45 Slik kan et sted bli seende ut pga synsnedsettende blending. Rundtstrålende armaturer er ikke tingen for svaksynte. Lys som blender øker risikoen for ulykker.

46 Øyelidelsen er grå stær Synsnedsettende blending fra en liten veggarmatur Foto: Jonny Nersveen

47 For å unngå blending Kalde lysfarger virker mer blendende enn varme lysfarger (lav fargetemperatur). Hold deg under 4000 Kelvin. Det skal ikke være mulig å se inn på lyskilden eller et speilbilde av lyskilden i vanlige synsretninger Ikke monter lyskilder i gulv eller i gangbaner utendørs. Det kan totalt slå ut synet til en svaksynt person.

48 Adaptasjon Tid Fra lyst til mørkt Adaptasjonstiden påvirkes av fargene i lyset og graden av svaksynte. Svaksynte adapterer saktere enn normaltseende personer. Dette er et problem både ute og inne.

49 Skaff øyet tid til å adaptere Unngå store lysnivåforskjeller mellom rom man skal ferdes gjennom. Noen grupper svaksynte bruker lang tid til å adaptere. Sørg for at øyet er fotopisk adaptert (dagsyn). Det er ikke alle som har nattsyn. Vær obs på følgende. Kaldt lys fører til raskere adaptasjonsprosess, hvis prosessen har mulighet til å fungere. Øyet adapterer etter energien i lyset og ikke til luminansen som er korrigert for øyets følesomhetskurve for lys (V(l)-kurven). Kaldt lys inneholder mer energi enn varmt lys.

50 Lyskilder

51 Fargegjengivelse Når en lyskilde mangler deler av et fargespekter, får vi en fargeforvrengning. Det er utviklet en indeks, Ra-indeks, som gir et generelt bilde av graden av forvrengning. Ra-indeksen måler graden av forvrengning i forhold til 8 testfarger, og oppgis i prosent. 100 % er høyest skår. Testfargene er avhengig av om lyset fra lyskilden er kaldt eller varmt, dvs. dagslyslignende eller glødelampelignende. Derfor kan både lyskilder med overvekt av både blått og rødt lys ha høy Ra-indeks. Et eksempel på dette er glødelampen som har Ra-indeks på 99 og dagslysrør som kan ha Ra-indeks opp mot 95. Standard lysrør ligger på ca 85.

52 Ra-indeksen er et gjennomsnitt som ikke skiller på hvilke farger som forvrenges. Vi kan derfor ha enkelte farger som kan få en viss forvrengning selv om Ra-indeksen er høy. Ra-indeks > 90 regnes som meget bra Glødelamper undertrykker blått og forsterker rødt. Ra-indeks = 99. Høyeste kvalitet av lysrør har en viss forvrengning i gul/grønt område. Ra-indeks helt opp mot 98%. Er vi sårbare på enkeltfarger, bør dette sjekkes ut spesifikt. Det finnes mer nøyaktige måter å kontrollere lyskilders fargeforvrengninger på, men disse er normalt ikke dokumentert fra leverandør. For svaksynte er fargegjengivelsen svært viktig. Særlig utendørs er dette viktig å være oppmerksom på, fordi fargekoder ofte brukes som linjeføring. Mange av damplampetypene som anvendes utendørs har svært dårlig fargegjengivelse. Unntaket er metallhalogendamplampen.

53 Kaldt vs. varmt lys Lyskilder med overvekt av blått lys virker kaldt, mens lyskilder med overvekt av rødt lys virker varmt. Vi måler graden av kaldt eller varmt lys ved å sammenlikne lyset med et stort legeme som varmes opp til å gi tilsvarende lys. Temperaturen det svarte legemet får, i Kelvin, bruker vi som målestokk. Derfor kaller vi dette for fargetemperaturen. Glødelampen har ca 2700 Kelvin, mens dagslyset utendørs gjerne er over 6000 Kelvin. Det viser seg at vår opplevelse av om lyset er varmt eller kaldt henger sammen med mengde lys. Dagslyset utendørs midtsommers oppleves som varmt. Et daqslysrør tilsvarende dagslys i lavt lysnivå innendørs oppleves som ekstremt kaldt. Stor andel av blått lys gir mer lysspredning i øyelinsen. Dette rammer svaksynte spesielt. Derfor bør lave fargetemperaturer foretrekkes når dette er mulig. Vi kan sammenlikne dette med å kjøre med veldig hvitt lys i tåke. Gult lys gir mindre lysspredning i vannmolekylene og vi ser bedre. Eksempelvis gir glødelampen varmt lys. Derfor anbefales glødelampelys som arbeidslys på for eldre mennesker.

54 Koding av fargegjengivelse og fargetemperaturen På lysrør er det påtrykt en kode; eks. 830 Første siffer betyr at Ra-indeksen er mellom 80 og 89. Andre og tredje siffer betyr fargetemperatur 3000 Kelvin 835 (80 Ra<90) T=3500 K (vanlig standard lysrør) 955 (90 Ra) T=5500 K (fullfargespektret dagslysrør) 927 (90 Ra) T=2700 K (ofte brukt lysrør på bad)

55 Lysutbytte En parameter som ofte blir vektlagt er lysutbyttet. Den er definert som: Φ lyskildens _ lysfluks η = = P lyskildens _ effektforbruk Lysutbyttet forteller oss om hvor mye synlig lys vi får per wattforbruk, altså en slags effektivitetsfaktor. Dessverre er det slik at lysutbyttet synker med økende kvalitet på fargegjengivelsen. Dette betyr også at økt krav til fargegjengivelse fører til økt effektforbruk.

56 Levetid En lyskilde er bare effektiv når den virker. Derfor betyr levetiden til lyskilder mye i en installasjon. Vi benytter flere begreper innen levetid: Teknisk levetid er tiden det tar til det er 50% sannsynlighet for at lyskilden har røket. Servicelevetid er tiden det tar til det er 20% sannsynlighet for at lyskilden har røket. Kravet til levetid må sees i forhold til hvor lett det er å skifte lyskilden, og hvem som skal gjøre det. Vi må se behovet for levetid i forhold til konsekvensen av at det blir mørkt. Vi må se på hvor lenge det kan bli mørkt før lyskilden er skiftet og hvor ofte dette vil skje.

57 De mest vanlige lyskildene Glødelamper Lavvolt halogen 230 V halogen Lysstoffrør Kompaktlysrør Høytrykk natrium Lavtrykk natrium Metalldamplampen Metallhalogendamplampen LED

58 Typer lyskilder

59 Styringsmuligheter Type lyskilde Styring Tenntid Gjentenningstid Sted Lavvolt halogen Først og fremst inne Halogen Høytrykk natrium Lysrør/kompaktlysrør Metallhalogendamplampen Delvis dimbar Delvis dimbar fra enkelte leverandører Relativt umiddelbart Ca. 1 minutt Først og fremst ute Umiddelbart minutter Ute/Inne LED Dimbar Umiddelbart Umiddelbart Ute/Inne

60 Valg av lyskilder De fleste lyskilder for innendørs bruk i hjem kan dimmes. Dette gjelder halogen, lavvolt halogen, lysrør og kompaktlysrør. I hovedsak lønner det seg å bruke varme farger, dvs. fargetemperaturer under 4000 Kelvin. Noen kan profittere på kaldere farger, noen RP ere kan det, men de fleste inkl, eldre, profiterer på varme farger. Ikke overdimensjoner lysanlegget for mye. Det gir dårligere fargegjengivelse og ofte økt fargetemperatur ved kraftig neddimming. Samtidig reduseres levetiden kraftig, både på elektronikken og lyskilden. Bruk heller flere lyspunkter, der noe kan slås av. Det er lettere å få til god modellering med små lyskilder

61 Armaturer

62 Lysarmaturer

63 Polardiagrammet Vi må ha informasjon om hvordan lyset kommer ut av armaturen. Dette gjør vi med et såkaldt polardiagram som viser lysstyrken som funksjon av vinkelen. Gatelysarmatur Lyskaster Innendørs armatur

64 Polardiagrammets form Formen på polardiagrammet forteller oss om armaturen er dyptstrålende eller bredstrålende. En dyptstrålende armatur lyser bare opp et begrenset område, og kan ha kraftige modelleringsegenskaper. En bredstrålende armatur lyser opp et større område og har begrenset modellerings-egenskaper Spotlights og downlights beskrives ved sin utstrålingsvinkel, som er vinkelen som framkommer fra den ene siden til den andre siden av vertikallinjen i polardiagrammet, der lysstyrken er halvparten av maksimalverdien.

65 Ulike lysfordelinger Spot. 1/2I maks Gir kraftig modellering. Beskrives ved sin utstrålingsvinkel Bredstrålet downlight. Gir relativt kraftig modellering fordi lyskilden er liten selv om armaturen er bredstrålet. Utstrålingsvinkelen her er ca. 90 o. Lysrørarmaturer med varierende grad av opplys. Gir dårlig modellering avhengig av opplysgraden.

66 Armaturens virkningsgrad Virkningsgraden til en armatur er definert som avgitt lysfluks dividert med lyskildenes lysfluks. Virkningsgrad = Φ Φ avgitt lyskilde Lav virkningsgrad betyr høyere temperatur inne i armaturen, som igjen betyr redusert levetid på elektriske komponenter og lyskilde. Legg merke til at virkningsgraden ikke sier noe om lyskildens lysutbytte

67 Virkningsfaktoren Over tid vil belysningen i et rom avta. Dette henger sammen med lystilbakegang i lyskilden, nedstøving av reflektorene eller nedstøving av armaturens deksel og at omgivende flater mørkner med tiden. Over en periode på 1 til 2 år synker belysningsnivået med minst 30 %. Utendørs synker belysningsnivået enda mer.

68 Spotlight Spotlighten er egnet til å fokusere mot bestemte objekter eller steder. Den er normalt svært dyptstrålende. Gir normalt økt akkommodasjonsevne.

69 Downlight Downlights kan være både dyptstrålende og bredstrålende. De lyser rett ned, og gir relativt lite lys til omgivelsene såfremt armaturen ikke står nær en vegg. Kan gi økt akkommodasjonsevne.

70 Lysrørarmaturen Lysrørarmaturen brukes både som korridorbelysning og som arbeidslys på arbeidsplassen. Den finnes både som direkte nedadrettet lys, bare opplys og som blanding. I korridorer skal vi være forsiktig med opplys, fordi det gir dårlig modellering med svekket akkommodasjonsmuligheter. Innfelt Utenpåliggende Nedhengt

71 Parkarmaturen Parkarmaturen er en svært viktig armatur for svaksynte. Hensikten med armaturen er å lyse opp utendørs plasser og gangveier. Unngå armaturer med direkte innsyn på lyskilden. Kontroller at armaturen lyser opp godt nok på bakken. Lyset skal være nedadrettet.

72 Pullertarmaturen Pullertarmaturen brukes først og fremst for å belyse gangveier utendørs. Den kan markere godt gangveiens føring. Man må passe seg for blending ved bruk av pullertarmaturer. Riktig brukt er den et gode.

73 Veggarmaturer utendørs Hensikten med en veggarmatur er dels å belyse veggen, men også bakken foran veggen. Hvis armaturen også skal lyse på bakken, må den ha sin utstrålende retning nedover. Armaturer som lyser rett frem vil virke synsnedsettende samt at lyset knapt rekker ned på bakken

74 Armaturvalg Svært lysømfintlige personer profiterer ofte på nedadrettede spotter eller downlights. Det gir mørke omgivelser, men lys der man trenger det. Andre personer reagerer helt motsatt, og vil gjerne ha indirekte lys i stua. Finnes mange fine stålamper som gir det. Lyskilden er oftest kompaktlysrør eller halogen. Unngå spotter som speiler seg i bordplater, kjøkkenbenkplater, vasken på badet, etc. Oppunder kjøkkenbenken er lysrør best. Bruk gjerne en mørkere farge på bakveggen bak benkeplaten. Da kan man ha mer lys oppunder skapet. Plafondarmaturen er egnet i gangen eller på soverom. Avdekningen beskytter mot høye luminanser samtidig med at armaturen sende ut lys horisontalt. Dette er en fordel for å se inn i skap, osv. Arbeidslys bør være fleksibel, og ha noe mer konsentrert lys. Personlig liker jeg plassbelysningsarmaturer på fleksibel arm.

75 Redusert blending Ved å benytte mørkere bakgrunn ved oppvaskbenken, kan man øke lysmengden fra overlyset uten at det blending. Ikke bruk spotlights, da det gir reflekser i oppvaskkum og benkeplate. Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig, Norges blindeforbund

76 Riktig valg av lysarmatur Plafond-armaturen er egnet i inngangspartier, som takarmatur i soverom, fordi den er godt avblendet og sender lys inn i skap, etc. Kilde: Estetisk, trygt og tilgjengelig, Norges blindeforbund

77 Almenbelysning Med unntak av i trapper, mener jeg det er lurt å ha en grunnbelysning som også gir litt lys både på vegger og tak. Orienteringsevne forutsetter bruk av hele synsfeltet. Dette kan oppnås på to måter: En kombinasjon av direkte og indirekte belysning Direktebelysning i lyse omgivelser. Er det høy refleksonsfaktor, vil vi automatisk få en del lys i omgivelsene Bruk varmt lys til dette, eks 3000 Kelvin. Øyet vil da regulere seg til et lavere lysnivå,l som gjør det enklere å få til arbeidslys med ekstra lamper.

78 Leselys/arbeidslys Det bær være egen belysning som leselys/arbeidslys. Det er eneste muligheten til personlig tilpasning. Ofte bor det flere personer i leiligheten, og ingen av dem er like. Dette bør prøves ut, men ofte kan det være en fordel med litt kaldere lys som arbeidslys enn som almenbelysning, gjerne ca 4000 Kelvin. Selve lyskilden skal ikke være stor, da det er dette lyset som gir modellering. Det er oså slik at kaldere lysfarger gir mindre pupilåpningog dermed bedre skarpsyn.

79 Lys i trapper I trapper er modellering meget viktig, dvs. hvert enkelt trinn bør være synlig. Her må indirekte belysning begrenses, det er viktig å oppnå lys/skygge-virkning i trinnene. Man kan bruke nedhengte armaturer og man kan henge noe på veggen langs trappen. Dette må gjøres med varsomhet, slik at blending ikke oppstår.

80 Takk for meg Adresse: 1. amanuensis dr.ing. Jonny Nersveen Høgskolen i Gjøvik Avdeling teknologi, økonomi og ledelse Telefon Mobil E-post:

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lystekniske begreper Av Jonny Nersveen, dr.ing Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik / Norges blindeforbund Innhold Hva er lys?

Detaljer

KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster. Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS

KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster. Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster Universell utforming Nye krav i TEK 10 25. November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik. Aldring og synsendringer, typiske øyesykdommer relatert til aldring, - hva kan gjøres for å avhjelpe problemer, syn og demens.

Høgskolen i Gjøvik. Aldring og synsendringer, typiske øyesykdommer relatert til aldring, - hva kan gjøres for å avhjelpe problemer, syn og demens. Høgskolen i Gjøvik Aldring og synsendringer, typiske øyesykdommer relatert til aldring, - hva kan gjøres for å avhjelpe problemer, syn og demens. Jonny Nersveen, dr.ing. Førsteamanuensis Høgskolen I Gjøvik

Detaljer

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Hva kreves av flisfarger og kontraster i ledelinjer i golv og trapper. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen.

Detaljer

Sammenhengen mellom lys, farger og alder. 20 år 60 år 80 år LYS. = å se eller ikke se

Sammenhengen mellom lys, farger og alder. 20 år 60 år 80 år LYS. = å se eller ikke se Sammenhengen mellom lys, farger og alder 20 år 60 år 80 år LYS = å se eller ikke se Innhold Forord: Lysbehovet øker med alderen _ 2 Hvordan vi ser 3 Kontrastenes betydning 4 Sansecellene 6 Øyets tap av

Detaljer

Lysbehovet øker med alderen 2. utgave

Lysbehovet øker med alderen 2. utgave Forord Lysbehovet øker med alderen 2. utgave Synet blir betydelig svekket gjennom livet selv for et friskt øye, og en 80 år gammel person må ha nesten 5 ganger så mye lys som en 20- åring for å kompensere

Detaljer

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger Universell utforming Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger NS 11001-1:2009 NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Universell utforming innebærer

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Kurs i universell utforming. Utfordringer for blinde og svaksynte

Rogaland fylkeskommune Kurs i universell utforming. Utfordringer for blinde og svaksynte Rogaland fylkeskommune Kurs i universell utforming Utfordringer for blinde og svaksynte Jonny Nersveen, PhD Førsteamanuensis Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, NTNU Utfordringer for

Detaljer

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Belysning STE 6228 INNEMILJØ Belysning STE 6228 INNEMILJØ Lysforhold og belysning er avgjørende viktig for synsfunksjonen Belysning må vurderes også i sammenheng med fargevalg på Lysforhold omgivelsene (estetisk miljø) Feil belysning

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014. Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014. Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll

Detaljer

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Ergonomidagen 2008 Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo Høgskolen

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll Tilstandsregistrering

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

Universell utforming AS

Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll Tilstandsregistrering

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Ny plan og bygningslov 30.-31 mars. Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10. Ny plan og bygningslov 30.-31 mars. Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 Ny plan og bygningslov 30.-31 mars Trine Presterud Universell utforming AS 2011 Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING OG SVAKSYNTE

UNIVERSELL UTFORMING OG SVAKSYNTE UNIVERSELL UTFORMING OG SVAKSYNTE Synlig lys Lys er fysisk sett elektromagnetisk stråling. Elektromagnetisk stråling er energi som opptrer i bølgeform, med ulike bølgelengder. Radiobølger har bølgelengder

Detaljer

VEDLIKEHOLDSFAKTOR FOR ILE INDUSTRIARMATUR FRA DIGITAL LUMENS

VEDLIKEHOLDSFAKTOR FOR ILE INDUSTRIARMATUR FRA DIGITAL LUMENS HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 10.07.13 Vår referanse Deres dato Deres referanse Referanse: Jonny Nersveen tlf.: 611 35 172 e-post: jonny.nersveen@hig.no 27.06.2013 Arnt Johansen DIGITAL LUMENS Att: Arnt

Detaljer

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Byggesakskolen Visuelle forhold 27.01.2012 Av Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik Tønna mi For mennesket er lys kommunikasjon: Visuelt handler det om å se Hormonelt handler det om naturens

Detaljer

Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS

Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS onsdag 23.11.11 Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS lyskilder hva skjer med dagens lyskilder utviklingen fremover, med hovedfokus på LED litt om meg selv 26 år i Oslo Lysverker, Oslo Energi, Viken Nett

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen -14 OPPDRAG Rosendalstunet, forprosjekt - RIE OPPDRAGSNUMMER 94121005 OPPDRAGSLEDER Rune Monsen OPPRETTET AV Rune Monsen DATO RIE-05 Belysningskonsept innendørs Notatet tar for seg RIE s betraktninger

Detaljer

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost: Arve.Augdal@sintef.

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost: Arve.Augdal@sintef. Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF, Norge epost: Arve.Augdal@sintef.no 15 16 oktober 2008 Scandic Star Sollentuna Sverige 1 Grunnlag Oversikt

Detaljer

God stemning med riktig belysning

God stemning med riktig belysning LYS OG SKYGGE: Dagslyset fyller rommet, og skaper samtidig spennende lys og skyggevirkninger. God stemning med riktig belysning Interiørbelysning er avgjørende for trivselen. Men godt lys er ikke nødvendigvis

Detaljer

Hvorfor velge LED. Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv.

Hvorfor velge LED. Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv. PRODUKTKATALOG 2014/2015 Hvorfor velge LED Miljøvennlige: LED-lamper inneholder ikke kvikksølv. Farger: Finnes i fargene rødt, grønt og blått, og flere dioder kan få plass i den samme lampen. Fargene kan

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Estetisk, trygt og tilgjengelig

Estetisk, trygt og tilgjengelig Estetisk, trygt og tilgjengelig en veileder for universelt utformede boliger 2009 Norges Blindeforbund ISBN 978-82-92998-02-1 Brosjyren er produsert med midler fra Den norske stats Husbank Trykk: Bryne

Detaljer

NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING

NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING Prosjekteringsledelse 15. og 16. april 2010 av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS Bygg for alle uten at det ser sånn ut! Hva er forskjellen

Detaljer

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 8 Side: 2 av 8 Hensikten med kapittelet er å sikre at belysningsanleggene prosjekteres slik at all aktivitet i og ved spor skjer på en sikker og trygg måte, at alle arbeidsplasser er tilstrekkelig

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Tilgjengelighetsguide

Tilgjengelighetsguide Tilgjengelighetsguide med sjekkliste Norges Blindeforbunds tilgjengelighetskrav i bygg PLAN- OG BYGNINGSLOVEN inneholder overordnede mål og krav til utforming av det fysiske miljøet. Lovens intensjon er

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

HMS OG RIKTIG LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN

HMS OG RIKTIG LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN HMS OG RIKTIG LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN AGENDA 08:45 Registrering / kaffe 09:00 Innledning og presentasjon av Lyskultur 09:15 Tema 1: Offentlige rammebetingelser for helse miljø og sikkerhet 09.45 Tema 2:

Detaljer

LED er en ny lyskilde that s it...

LED er en ny lyskilde that s it... 1 LED-belysning Muligheter og utfordringer Tore Krok Nielsen, Chief specialist, COWI AS 1 LED Hva er det? LED er en ny lyskilde that s it... 2 2 Lyskildehistorikk Elektrisk lys, en bråte folk 1802-1879

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.02

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.02 Belysning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning... 3 2.1.2 Armaturer og lamper...4 2.1.3 Plattformbelysning... 4 2.1.4 Arealbelysning...

Detaljer

P R O D U S E N T O G L E V E R A N D Ø R AV L E D B E LYSN I N G

P R O D U S E N T O G L E V E R A N D Ø R AV L E D B E LYSN I N G Solheim buss-stasjon CCTV - LED-Light - Construction - Metal works P R O D U S E N T O G L E V E R A N D Ø R AV L E D B E LYSN I N G 2014 hovedkontor, Rolvsøy OM OSS Talitor utvikler, produserer og distribuerer

Detaljer

Kontor 50% Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser. Kontorbelysning

Kontor 50% Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser. Kontorbelysning Løsning for bruksområde Kontor Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser Opptil 50% energibesparelser Løsning for kontor: CoreLine Innfelt LED37S og bevegelsessensor

Detaljer

Belysning for svaksynte. Høgskolen i Gjøvik

Belysning for svaksynte. Høgskolen i Gjøvik Universell utforming AS Eksamensoppgave Belysning for svaksynte Høgskolen i Gjøvik November 2010 Prosjekt Eksamensoppgave: Belysning for svaksynte Oppdragsgiver Prosjektleder Signatur Dato 16.11.10 Forfatter(e)

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13

INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...13 1 Blinde og svaksynte og omgivelsene...14 1.1 Betydningen av de fysiske omgivelser for blinde og svaksynte...14 1.2 Blinde og svaksyntes

Detaljer

LEDterminologi. Håndbok

LEDterminologi. Håndbok LEDterminologi Håndbok LED I alle moderne byer spiller belysning en viktig og fremtredende rolle. I en tid med betydelige teknologiske endringer har utviklingen av LED, fra innovasjon til vanlig og ledende

Detaljer

Lys i byer og tettsteder

Lys i byer og tettsteder Byforming og lys Byforming og lys Lys i byer og tettsteder Lys betyr svært mye for: Klima Trivsel Trygghet Sikkerhet Tilgjengelighet Identitet Stedsutvikling Mange muligheter og stort potensiale Landskonferanse

Detaljer

Gode råd til en bedre utformet butikk

Gode råd til en bedre utformet butikk Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Med praktisk. produktguide. Mikroprismatisk optikk fra Luxo. Perfekt lysfordeling

Med praktisk. produktguide. Mikroprismatisk optikk fra Luxo. Perfekt lysfordeling Med praktisk produktguide Mikroprismatisk optikk fra Luxo Perfekt lysfordeling Mikroprismatisk optikk på arbeidsplassen Armaturer med mikroprismatisk optikk fra Luxo er et meget godt valg for dynamiske

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Veg- og gatebelysning Longyearbyen Lysmåling av: Teststrekninger med LED belysning Normal vegbelysning med Natrium høytrykk 0 07.03.2012 Nytt dokument PKL ABP TEK PKL

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Ledefelt viser retning

Ledefelt viser retning 500 Bank for alle 1 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester.

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

Gode råd ved utforming av butikk

Gode råd ved utforming av butikk Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Estetisk, trygt og tilgjengelig. en veileder for riktig utforming av bygg

Estetisk, trygt og tilgjengelig. en veileder for riktig utforming av bygg Estetisk, trygt og tilgjengelig en veileder for riktig utforming av bygg Innhold Utgitt av Norges Blindeforbund 2013 ISBN 978-82-92998-21-2 Heftet er produsert med midler fra Husbanken. I redaksjon har

Detaljer

Smart belysning. Barbara Matusiak

Smart belysning. Barbara Matusiak Smart belysning Barbara Matusiak Hva er smarte belysningssystemer? Systemer som leverer høykvalitetslys med lavest mulig energibruk. Hvorfor smarte? Lyset har innvirkning på oppfattelse av rommets dimensjoner,

Detaljer

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet?

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet? Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet? Agenda: Lys og energibruk teknisk utvikling og status Belysning og helse Drift og vedlikehold

Detaljer

kontraster farger belysning Et forsøk på å kategorisere hjelpetiltak med hensyn på universell utforming og svaksynte

kontraster farger belysning Et forsøk på å kategorisere hjelpetiltak med hensyn på universell utforming og svaksynte kontraster farger belysning Et forsøk på å kategorisere hjelpetiltak med hensyn på universell utforming og svaksynte Dr.ing. Jonny Nersveen Norges Blindeforbund Høgskolen i Gjøvik Forord Dette prosjektet

Detaljer

Neiden tollsted. Notat. Gjennomgang av tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2014 bygg. Byggenr. 8049. Kompleksnr. 2509

Neiden tollsted. Notat. Gjennomgang av tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2014 bygg. Byggenr. 8049. Kompleksnr. 2509 Rapportdato: 11.04.2013 Kompleksnr. 2509 Byggenr. 8049 BTA: 178,8 m 2 Sum anbefalte tiltak: 445 100 Satsningsår 2014 Kompleksnavn: Neiden tollsted Byggnavn: Neiden tollsted Neiden tollsted Notat Gjennomgang

Detaljer

Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser

Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser Forord Dette heftet er utarbeidet for at ansatte i Bærum kommune skal få inspirasjon og kunnskap for å tilrettelegge for personer med demens. Det er både

Detaljer

Kap.: 7. Utgitt: 01.01.08 Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8

Kap.: 7. Utgitt: 01.01.08 Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8 Belysning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning...3 2.1.2 Armaturer og lamper...4 2.1.3 Plattformbelysning...4 2.1.4 Arealbelysning...4

Detaljer

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv Green outdoor Gi lyktestolpene nytt liv Gi lyktestolpene nytt liv Omkring to tredjedeler av belysningen installert på det globale markedet er basert på gammel og ineffektive teknologi. Klimaforandringer

Detaljer

Valg av ledesystemer

Valg av ledesystemer Historikk Nyere forskning viser at gjennomlyste skilt fungerer dårlig i røykfylte arealer. Gjennomlyste skilt er helt avhengig av vedlikehold, noe som medfører at det i praksis vil være et betydelig antall

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

Fysisk tilrettelegging for mennesker med synshemming

Fysisk tilrettelegging for mennesker med synshemming Fysisk tilrettelegging for mennesker med synshemming Universell utforming Per Fosse og Magnar Storliløkken Bildemateriell i ll også fra Arne Kjeldstad, Huseby Hvem er vi? Presentasjon Huseby og Tambartun

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Behov Bygningsmessige aspekter Lover, forskrifter og standarder Styring Utstyr. Lysdesign for energiriktige lysanlegg. Elementer

Behov Bygningsmessige aspekter Lover, forskrifter og standarder Styring Utstyr. Lysdesign for energiriktige lysanlegg. Elementer Norges bygg- og eiendomsforening Lysdesign for energiriktige lysanlegg Peter Selmer-Anderssen, Lysdesigner COWI AS Elektro Oslo 1 Elementer Behov Bygningsmessige aspekter Lover, forskrifter og standarder

Detaljer

Sammenhengen mellom synsevne og alder

Sammenhengen mellom synsevne og alder Sammenhengen mellom synsevne og alder Sammenfatning av litteraturgjennomgang Alf Glad Veg- og trafikkavdelingen Vegdirektoratet Statens vegvesen Innledning Bakgrunnen for dette litteraturstudiet er det

Detaljer

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse:

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Rapportdato: 27. oktober 2015 Kompleksnr. 1026 Bygg nummer: 10771 Areal: Sum tiltak: Satsingsår: 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Høgskole Harstad Havnegata 9 9405 Harstad Oslo, 27. oktober 2015 VISTA

Detaljer

På sporet til fremtiden!

På sporet til fremtiden! På sporet til fremtiden! Universell utforming 11. Mars 2015 Ski kommune på sporet til fremtiden! Mål: Ski - et fremtidig utstillingsvindu for universell utforming! Overordnede føringer: Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Busch-Watchdog tilstedeværelsesdetektorer. Oversikt og bruksområder for tilstedeværelsesdetektorer

Busch-Watchdog tilstedeværelsesdetektorer. Oversikt og bruksområder for tilstedeværelsesdetektorer Busch-Watchdog tilstedeværelsesdetektorer Oversikt og bruksområder for tilstedeværelsesdetektorer Når du trenger det, og spar strøm Tilstedeværelsesdetektorer detekterer automatisk at noen er tilstede

Detaljer

Din samarbeidspartner

Din samarbeidspartner Din samarbeidspartner Vi bistår butikken på lysskift Gruppeskift.no kan bistå butikker i forhold til gruppeskift av lyskilder. Vi har sydd sammen et komplett konsept som inkluderer alt fra korrekte lyskilder

Detaljer

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Bruk av laboratorietjenester til utredning Jonny Nersveen, dr.ing Per Fosse, dr.philos Ulike vinklinger Fokus Jonny N Fokus Per

Detaljer

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm.

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.

Detaljer

Kap.: 7. Utgitt: 01.07.10 Rev.: 8 Belysning Side: 1 av 9

Kap.: 7. Utgitt: 01.07.10 Rev.: 8 Belysning Side: 1 av 9 Belysning Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning...3 2.1.2 Armaturer og lyskilder...4 2.1.3 Plattformbelysning...4 2.1.4 Arealbelysning...4

Detaljer

Tilrettelegging av lys og belysning med enkle midler Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med?

Tilrettelegging av lys og belysning med enkle midler Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med? Tilrettelegging av lys og belysning med enkle midler Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med? Hege Rød Optiker, seniorrådgiver NAV Hjelpemiddelsentral Aust-Agder 1 Litt om lysets betydning. Folketrygdens

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste bygningselementer. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste bygningselementer. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste bygningselementer 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Ulike bygningselementer å tenke på Atkomst til boligen Når det

Detaljer

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen

Detaljer

For mer informasjon om kampanjen, besøk www.ledyourlightshine.no. For mer informasjon om produktene, besøk www.ecat.lighting.philips.

For mer informasjon om kampanjen, besøk www.ledyourlightshine.no. For mer informasjon om produktene, besøk www.ecat.lighting.philips. 2012 HOSPITALITY HOSPITALITY For mer informasjon om kampanjen, besøk www.ledyourlightshine.no For mer informasjon om produktene, besøk www.ecat.lighting.philips.no 12NC-322263566890 Philips fleksible belysningsløsninger

Detaljer

LED. Fremtidens lyskilde! En kort presentasjon av lysdioder

LED. Fremtidens lyskilde! En kort presentasjon av lysdioder LED Fremtidens lyskilde! En kort presentasjon av lysdioder Lysdioder gir skiftende stemninger i et moderne skolemiljø. En varm gulfarge for kalde vinterdager... En kjølig farge for varme sommerdager

Detaljer

Vi vet hvordan skape tryggere veier

Vi vet hvordan skape tryggere veier trafikksikkerheten i et nytt lys Vi vet hvordan skape tryggere veier Sikkerheten på veiene våre Formålet med veibelysning er at trafikanter og fotgjengere skal kunne oppdage farer og bedømme risikoer i

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

betyr oppgradert Du får ganske enkelt mer av alt!

betyr oppgradert Du får ganske enkelt mer av alt! betyr oppgradert Du får ganske enkelt mer av alt! For mer informasjon om produktene gå til www.unilamp.no 1 LED 10W 230mA Cree Chip, 650lm Utsparring: Ø80-84 mm Tilt: 30 Dimmbar 0-100% Komplett med LED

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-3 (1) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre etasjer

Detaljer

Samme form, bedre lys...

Samme form, bedre lys... .osram.no % Samme form bedre lys. CLASSIC LIGHT Samme form, bedre lys... Informasjonsbrosjyre våren 2012 * Se.osram.no for mer informasjon INNHOLD De første glødepærene har allerede blitt fjernet fra markedet.

Detaljer

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det?

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Optiker Tambartun Kompetansesenter Syns- og lyslaboratoriet en liten, men viktig del av Tambartun Etablert i 1995 Professor Arne Valberg, Institutt for

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse

Detaljer

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NATURFAG Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hva ser du? Skriv tre stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor ser du ei liste med ord som finnes

Detaljer