Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Porsanger rådhuset Dato:

Transkript

1 Porsanger kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Porsanger rådhuset Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon , eller pr epost: Offentlig servicekontor sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Lakselv KnutRoger Hanssen Ordfører (sign.) Gunnar Lillebo Rådmann

2 SAKSLISTE Saksnr Innhold Lukket PS 60/14 PS 61/14 PS 62/14 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte. RS 20/14 Orienteringer PS 63/14 PS 64/14 PS 65/14 PS 66/14 PS 67/14 PS 68/14 Skjenkebevilling "Krysset" Møteplan for Formannskapet og Kommunestyret våren 2015 Høring Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Delegasjon av skogbrukslov med tilhørende forskrifter til skogbrukssjefen i Finnmark og Kvænangen kommune Valg av nestleder til Porsanger i utvikling KF Endringer av vedtekter til foretaket "Porsanger i utvikling KF" PS 69/14 Rullering av anleggsplan for kultur og idrett 2014 kortsiktig del PS 70/14 Ny selskapsavtale for PPD MidtFinnmark IKS PS 71/14 Vurdering av kommuneproposisjon 95 S kommunereformen, i lys av Porsanger kommunes muligheter PS 72/14 PS 73/14 Nedleggelse av Ajanas barnehage Tilskudd til KOS gårds og familiebarnehage PS 74/14 Budsjettregulering drifts og investeringsbudsjett 2014 PS 75/14 Budsjett 2015 og økonomiplan

3 PS 60/14 Godkjenning av innkalling PS 61/14 Godkjenning av saksliste PS 62/14 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. RS 20/14 Orienteringer

4 Porsanger kommune Administrasjonsavdelingen Arkivsak: 2014/5122 Arkiv: U63 Saksbeh: Silvia Annette Siri Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 104/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Skjenkebevilling "Krysset" Bakgrunn Alkohollovens bestemmelser paragraf 16. Bevillingsperioden: Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent og skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Saken behandles av formannskapet etter delegert myndighet. Alkohollovens krav i forbindelse med kommunale skjenkebevillinger: 17c. Styrer og stedfortreder For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs eller skjenkestedets størrelse. Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Saksutredning Bungalåven AS er ett aksjeselskap som eies av Leif Andre Risbruna, Børre Olsen og John Eira. Foretaket er registrert i Brønnøysundregisteret med organisasjonsnummer Bungalåven AS søker om skjenkebevilling for deres lokale «Krysset» Bungalåven søker om å få godkjent Lei Andre Risbruna som styrer for bevillingen, med Arnold Håkonsen som stedsfortreder.

5 Vurdering Porsanger kommune har ikke mottatt klage på utøvingen av salgsbevillingen for Bungalåven. Det er heller ikke kommet inn noen innvendinger fra høringsinnstanser. Styrer og stedsfortreder har bestått kunnskapsprøven for salg av alkoholholdig drikk i henhold til alkohollovens bestemmelser 1 7 c. Styrer har bestått etablererprøve for serveringsbevilling i henhold til serveringslovens bestemmelser 5 Rådmannens innstilling Bungalåven AS v/ Leif Andre Risbruna gis serveringsbevilling, og skjenkebevilling for øl,vin og brennevin. på Bungalåvens AS sine lokaler «Krysset», bak coop marked i Børselv, samt inngjerdet uteområde tilhørende bygget: Det gis følgende bevilling fra og med fram til : For «Krysset»: Mandager torsdager, øl og vin i tiden kl til kl Fredager, lørdager og dager før helligdager gis det skjenkebevilling for øl og vin i tiden kl. 12:00 dag til kl. 03:00. For uteskjenking i begrenset område: Alle dager for skjenking av øl og vin i tiden kl til kl Det gis ikke bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent. Bevilling for uteservering gis dersom området der skjenking skal finne sted er inngjerdet. Leif Andre Risbruna godkjennes som styrer for bevillingen med Arnold Håkonsen som stedsfortreder. Tidsinnskrenkinger for skjenking av alkoholholdig drikk: Skjenking av brennevin er forbudt på stemmedagen for stortingsvalg, sametingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov. Det minnes om alkohollovens 4 1 nest siste ledd: Konsum av utskjenket alkoholholdig drikke må være opphørt senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Utover dette skal bevillingen utøves i hht alkoholloven, alkoholforskriften og Porsanger kommunes alkoholpolitiske retningslinjer. Saksprotokoll i Formannskapet Mona Skanke stiller habilitetsspørsmål Enstemmig formannskap anser representanten Skanke som habil i saken Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig

6 Formannskapets innstilling Bungalåven AS v/ Leif Andre Risbruna gis serveringsbevilling, og skjenkebevilling for øl,vin og brennevin. på Bungalåvens AS sine lokaler «Krysset», bak coop marked i Børselv, samt inngjerdet uteområde tilhørende bygget: Det gis følgende bevilling fra og med fram til : For «Krysset»: Mandager torsdager, øl og vin i tiden kl til kl Fredager, lørdager og dager før helligdager gis det skjenkebevilling for øl og vin i tiden kl. 12:00 dag til kl. 03:00. For uteskjenking i begrenset område: Alle dager for skjenking av øl og vin i tiden kl til kl Det gis ikke bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent. Bevilling for uteservering gis dersom området der skjenking skal finne sted er inngjerdet. Leif Andre Risbruna godkjennes som styrer for bevillingen med Arnold Håkonsen som stedsfortreder. Tidsinnskrenkinger for skjenking av alkoholholdig drikk: Skjenking av brennevin er forbudt på stemmedagen for stortingsvalg, sametingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov. Det minnes om alkohollovens 4 1 nest siste ledd: Konsum av utskjenket alkoholholdig drikke må være opphørt senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Utover dette skal bevillingen utøves i hht alkoholloven, alkoholforskriften og Porsanger kommunes alkoholpolitiske retningslinjer.

7 Porsanger kommune Administrasjonsavdelingen Arkivsak: 2014/19881 Arkiv: 033 Saksbeh: Silvia Annette Siri Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 103/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Møteplan for Formannskapet og Kommunestyret våren 2015 Saksutredning De ulike styrer, råd og utvalg har fått faste ukedager når møtene skal avholdes slik at de ikke kollidere hvis datoene flyttes på. Følgende dager er satt av til følgende styre/råd/utvalg: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag NRFU Sektorstyret for helse og omsorg Oppvekst og kultur Kommunestyret, Formannskapet, Planutvalget, Klagenemda og Kontrollutvalget Øvrige styrer, råd og utvalg har møter etter behov og må derfor tilpasse seg etter de fastsatte datoene i møteplanen. I 2015 starter påsken (Palmesøndag) 29 mars. Regnskapet for 2014 og årsmelding skal være behandlet av kommunestyret innen 1. juli. Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar følgende møteplan for våren 2015: 29. januar 19. mars 30. april 28. mai Kommunestyret vedtar følgende møteplan for våren 2015: 12. februar 16. april 18. juni Det tas forbehold om endringer i møtedatoer utover året.

8 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Formannskapets innstilling Formannskapet vedtar følgende møteplan for våren 2015: 29. januar 19. mars 30. april 28. mai Kommunestyret vedtar følgende møteplan for våren 2015: 12. februar 16. april 18. juni Det tas forbehold om endringer i møtedatoer utover året.

9 Porsanger kommune Teknisk avdeling Arkivsak: 2014/19003 Arkiv: V60 Saksbeh: Ingrid Golten Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/32 Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk /14 Kommunestyret Høring Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Saksutredning Det kongelige landbruks og matdepartementet har i brev av sendt Porsanger kommune høring på forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Landbruks og matdepartementet foreslår å oppheve lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheve enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt. Høringsfristen er satt til Porsanger kommune ønsker å ta opp saken politisk i november, og administrasjonen har sendt saken på høring til bondeorganisasjonene i Porsanger med frist for høringsinnspill innen Høringen er også lagt ut på kommunens nettside under nyheter teknisk avdeling. Høringsnotatet Høringsnotatet er på 30 sider. Høringsnotatet tar oss bla gjennom konsesjonslovens formål, virkeområde, omfang samt unntak( 4 og 5), særskilte krav ved landbrukseiendom( 9) og konsesjonsvilkår. Videre går notat gjennom boplikt og 7 mulighet for nedsatt konsesjonsgrense, kontroll og oppfølging. Kapittel 4 i høringsnotatet er viet statistikk, forskning og undersøkelse knyttet til konsesjonsloven, boplikt og forhold rundt dette. I 5.kapittel beskrives behovet for å oppheve konsesjonsloven og departementets forslag, mens kapittel 69 omhandler ikrafttredelse, administrative og økonomisk konsekvenser samt lovforslag. Høringsnotatet har ett vedlegg som er en oversikt over noen forskningsrapporter og undersøkelser knyttet til temaet. Departementets forslag Konsesjonsplikten og boplikten foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven også foreslås opphevet, fordi reglene må ses i sammenheng. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige.

10 Bakgrunn Bakgrunnen for høringsforslaget ligger i regjeringens Sundvoldenplattform. Forslaget i høringsnotatet bygger opp om målene i regjeringens politiske plattform. Gjeldende konsesjonslov ble vedtatt i 28. november 2003, og trådte i kraft 1. januar Loven erstattet konsesjonsloven av Konsesjonsloven av 1974 erstattet fire eldre konsesjonslover; skogkonsesjonsloven fra 1909, myrkonsesjonsloven fra 1913, fjellkonsesjonsloven fra 1915 og jordkonsesjonsloven fra I 2004 ble alle konsesjonsavgjørelser og alle avgjørelser om boplikt lagt til kommunene som første instans. Gjeldende konsesjonslov Gjeldende konsesjonslov har til formål..å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.., jf. konsesjonsloven 1. Lovens formålsbestemmelse legger opp til at en rekke hensyn skal tilgodeses. Dette gjelder blant annet hensynet til framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, samt hensynet til bosettingen. Loven har størst betydning ved erverv av landbrukseiendom. Konsesjonsloven gjelder etter 2 erverv av fast eiendom. Begrepet erverv omfatter i utgangspunktet alle former for eiendomsovergang, herunder kjøp, arv, skifte, gave, makeskifte, tvangssalg, ekspropriasjon m.m. Erverv som er konsesjonspliktig i henhold til enkelte andre lover faller utenfor. Konsesjonsloven 2 siste ledd åpner for at det ved enkeltvedtak eller forskrift kan gjøres unntak fra konsesjonsplikten ut over de unntak som er fastsatt direkte i loven. Lovens mange unntak innebærer at konsesjonsplikten i all hovedsak gjelder overdragelse av landbrukseiendom over en viss størrelse, overdragelse av fast eiendom der kommunen har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (se kapittel 3.5), samt enkelte overdragelser av ubebygde tomter eller arealer. I høringsnotatet side 23 fremgår det at departementet mener at arbeidet for å verne om produksjonsarealene er viktig, og at det derfor skal utarbeides en nasjonal jordvernstrategi. Det er kommet inn høringsinnspill fra Porsanger bondelag. Høringsspillet fra Porsanger bondelag er under gjengitt i sin helhet; Porsanger bondelag viser til høringsutkastet og advarer sterkt mot å innføre de endringene som er foreslått. Konsesjonsloven har regulert kjøp og salg av gårdsbruk i mer enn hundre år og på den måten sikret at jordbruksarealet blir brukt til å produsere mat. Regjeringen har som mål høyest mulig selvforsyning av beredskapshensyn, og Stortinget har vedtatt et mål om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning. Matproduksjonen er avhengig av jordbruksarealene. Konsesjonsloven og boplikt er sterke virkemidler som støtter opp om dette målet. Det er et viktig prinsipp i norsk landbrukspolitikk at den som driver jorda også er den som eier den. En oppheving av konsesjonsloven og boplikten vil åpne for at investorer, aksjeselskaper og matvarekjeder kan spekulere i handel med landbrukseiendommer, uten at hensikten er å sørge for stabil produksjon av jordbruksprodukter og stabile matvarepriser. Knappe 3% av vårt totale landareal er dyrkbart. Her i Finnmark er det bare 0,2%. En konsesjonslov vil være med å sikre et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer. Regelverket må, sammen med strengere lovgivning om jordvern og jordlovens bestemmelser

11 sikre at areal nyttes til matproduksjon og tilleggsjord. Det må være en streng praktisering av jordvernet og omdisponering må bare skje i unntakstilfeller der andre særlige samfunnsmessige hensyn gjør dette nødvendig. En slik praktisering må være politisk styrt Den som driver matjorda forvalter ressursene for fremtidige generasjoner. Vi må fortsatt ha en lov som sikrer at de som ønsker seg inn i næringa kan ha en framtid som selveiende bønder med gården som bosted og arbeidsplass. Det er i samfunnets interesse å legge til rette for fortsatt familielandbruk, basert på personlig eierskap til arealene er utpekt til familiejordbrukets år av FN, nettopp fordi FN ser at familiejordbruket er den mest effektive og beste måten å produsere mat på. Et landbruk basert på selveiende og selvstendige bønder, vil være avgjørende for å nå måla om økt norsk matproduksjon. Vurdering Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser samt hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven har vært ansett som nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse. Departementet skriver i høringsbrevet at de ikke kan se at de hensyn som loven skal ivareta er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde den kontrollen med omsetningen som konsesjonsloven innebærer. Effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer I høringsbrevet mener departementet at vern om landbrukets produksjonsarealer sikres i all hovedsak gjennom reglene i plan og bygningsloven og bestemmelsen om omdisponering og deling i jordloven, men konsesjonsloven kan ha en viss indirekte betydning Porsanger bondelag advarer mot fjerning av konsesjonsloven da den sikrer at jordbruksarealet blir brukt til å produsere mat. Konsesjonsloven og boplikt er sterke virkemidler som støtter opp om nasjonale mål om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning skriver Porsanger bondelag. Eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet Høringsbrevet side 19 fremhever; Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. Den som driver matjorda forvalter ressursene for fremtidige generasjoner. Vi må fortsatt ha en lov som sikrer at de som ønsker seg inn i næringa kan ha en framtid som selveiende bønder med gården som bosted og arbeidsplass skriver Porsanger bondelag. Det ble gjort store endringer i eiendoms og bosetningslovgivningen i 2009 som innebar modernisering av lovverket. Den private eiendomsretten danner grunnlaget for eiendomspolitikken, men medfører ansvar og plikt om forvalting av ressurser for framtida. Overordnede mål

12 I melding til Stortinget nr 9( ) var de 4 overordnede målene for norsk landbruks og matpolitikk; Matsikkerhet, Landbruk over hele landet, Økt verdiskaping og Bærekraftig landbruk. Den globale matsituasjonen er et viktig bakteppe for framtidig matproduksjon i Norge. Landbruket bidrar med langt mer til samfunnet enn mat og trevirke. Viktig fellesgoder produsert av landbruket et matsikkerhet, bosetning og næringsliv over hele landet, miljøgoder som bevaring av biologisk mangfold, kulturlandskap og skogen og jordas sin funksjon som karbonlager. Landbruket er også viktig for å videreføre tradisjonell kunnskap og kultur. Landbruks og matpolitikken skal i følge melding til Storting nr 9 utformes lik at næringen fortsatt skal levere fellesgoder til nytte for hele samfunnet. I denne meldingen fremmes det også satsing på arktisk landbruk. Situasjonen i Porsanger De aller fleste eiendomsoverdragelsene i Porsanger kan overdras konsesjonsfritt(ved bruk av egenerklæringsskjema). Porsanger kommune har ikke nedsatt konsesjonsgrense for enkelte områder i kommunen. Bebygde eiendommer med under 25 da dyrket jord og under 100 da kan i dag erverves uten konsesjon. Også eiendommer over dette kan erverves innad i familien uten konsesjon om de skal bebos av søker eller ikke har boplikt. Porsanger kommune har over 400 landbrukseiendommer. De fleste som eier eiendommer i LNFområder eier landbrukseiendommer, landbrukseiendommer med dyrka eller dyrkbar jord og med driveplikt. Landbruksproduksjonsbedriftene i Porsanger i dag drives og bebos av eierne av hovedgårdsnummeret. Tilleggsjord leies ofte av eiere av landbrukseiendommer som ikke lenger selv driver eller leies fra Finnmarkseiendommen(FeFo). I Porsanger kommune er det normalt ca 1015 konsesjonssaker i løpet av et år. De fleste sakene gjelder normalt boligtomt eller fritidstomt over 2 da i LNFområde og feste av landbruksareal fra FeFo, men det er også noen større jordbrukseiendommer som selges utenom familie. Trolig ville de blitt en del færre konsesjonssaker i kommunen dersom erverv av ubebodd tomt noe over 2 da var fritatt for konsesjon samt arealer feste av landbruksareal fra FeFo slik det tidligere var fra Statskog. Konsekvenser En av de største farene med oppheving av konsesjonsloven og boplikt vil trolig være at prisene på landbrukseiendommer vil skyte i været, også i Porsanger. Langs Lakselva har en allerede eksempler på at eiendommer som i sin tid var utparsellert med formål om matproduksjon, selges for høye priser til investorer uten formål om matproduksjon. Konsesjonsloven har vært ansett som nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse. Landbruksforvaltningen i Porsanger kommune er skeptisk til konsekvenser for allmennhetens interesse av å opphever konsesjonsloven. Jordvernet, vern av matproduserende jord vil bli vanskelig med resterende lovverk dersom konsesjonsloven bortfaller. Rådmannens innstilling Porsanger kommune anbefaler ikke full oppheving av konsesjonsloven og boplikt, men anbefaler mindre justeringer i konsesjonsloven som gjør at flere eiendommer som ikke er landbrukseiendom kan erververs uten konsesjon. Begrunnelse:

13 Konsesjonsloven er nødvendig for å kontrollere at landbrukseiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse. Loven sikrer at de som ønsker seg inn i næringa kan ha en framtid som selveiende bønder med gården som bosted og arbeidsplass. Et landbruk basert på selveiende og selvstendige bønder, vil være avgjørende for og nå mål om økt norsk matproduksjon. Dette vil igjen sikre andre viktige fellesgoder produsert av landbruket som matsikkerhet, bosetning og næringsliv over hele landet, miljøgoder som bevaring av biologisk mangfold, kulturlandskap og skogen og jordas sin funksjon som karbonlager samt videreføre tradisjonell kunnskap og kultur. Saksprotokoll i Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Behandling Sektorstyret for næring, forvaltning og kommunalteknikk følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Sektorstyret for næring, forvaltning og kommunalteknikks innstilling Porsanger kommune anbefaler ikke full oppheving av konsesjonsloven og boplikt, men anbefaler mindre justeringer i konsesjonsloven som gjør at flere eiendommer som ikke er landbrukseiendom kan erververs uten konsesjon. Begrunnelse: Konsesjonsloven er nødvendig for å kontrollere at landbrukseiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse. Loven sikrer at de som ønsker seg inn i næringa kan ha en framtid som selveiende bønder med gården som bosted og arbeidsplass. Et landbruk basert på selveiende og selvstendige bønder, vil være avgjørende for og nå mål om økt norsk matproduksjon. Dette vil igjen sikre andre viktige fellesgoder produsert av landbruket som matsikkerhet, bosetning og næringsliv over hele landet, miljøgoder som bevaring av biologisk mangfold, kulturlandskap og skogen og jordas sin funksjon som karbonlager samt videreføre tradisjonell kunnskap og kultur.

14 Porsanger kommune Teknisk avdeling Arkivsak: 2014/16452 Arkiv: 044 Saksbeh: Ingrid Golten Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 110/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Delegasjon av skogbrukslov med tilhørende forskrifter til skogbrukssjefen i Finnmark og Kvænangen kommune Saksutredning I brev av henstiller Skogbrukssjefen i Finnmark og Kvænangen kommune å få skoglov med tilhørende forskrifter delegert videre til fagansvarlig på skogsaker skogbrukssjefen i Finnmark og Kvænangen kommune. I kommunen er kommunestyret skogmyndighet. Skoglov med tilhørende forskrifter er ofte delegert til administrasjonen/rådmannen. Tidligere delegasjon Etter likelydende henvendelse om delegasjon i 1995 fikk skogbrukssjefen delegert myndighet til å saksbehandle skogsaker for de fleste av kommunene i Finnmark og Kvænangen. Den gang var det etter skogbruksloven av 21. mai Delegasjonsmyndighet for Porsanger kommune ble sendt i brev av (journr. 96/00322). Vurdering Ny skogbrukslov kom det ny skogbrukslov (tråd i kraft ) Delegasjon etter ny skogbrukslov samt forskrifter tilhørende skogbruket er formelt ikke videredelegert til skogbrukssjefen slik det ble gjort i Omdisponering av skogareal I skogloven fra 1965 behandlet skogmyndigheten omdisponering av skogareal. Dette ble tatt ut i den nye loven av 2005 og ble lagt til jordloven. Under arbeidet med ny skogbrukslov foreslo LMD i sitt forslag datert at: «Skog kan ikkje takas i bruk til andre formål enn skogproduksjon skal innarbeides ved revisjon av ny jordlov». Dette legges til grunn ved at skogbrukssjefen foreslår at omdisponering av skogarealer bør behandles av skogbrukssjefen etter jordbrukslovens 9. Alta kommune har videredelegert dette til skogbrukssjefen.

15 Skogbrukssjefen i Finnmark og Kvænangen kommune er kommunalt ansatt for alle kommunene i Finnmark og Kvænangen. Alta kommune har arbeidsgiveransvar. Skogbrukssjefen uttaler seg på vegne av den enkelte kommune i skogsaker etter skogbrukslov, etter forskrifter knyttet til skogbruket, vedtar utbetaling av skogtilskudd til private skogeiere gjennom et eget fagsystem til landbruksdirektoratet (tidligere SLF), gir informasjon/veiledning om skog og skogbruk med mer. Skogbrukssjefen i Finnmark og Kvænangen kommune er fagansvarlig på skogsaker og det faller derfor naturlig at skogbrukssjefen tillegges disse delegasjonsmyndighetene. Rådmannens innstilling Kommunestyret i Porsanger kommune gir skogbrukssjefen i Finnmark og Kvænangen kommune myndighet til å fatte vedtak i skogbruksloven av med tilhørende forskrifter. I tillegg saker etter jordlovens 9 som berører omdisponering av skogarealer. Skogbrukssjefen gis myndighet til å avgi uttalelser etter Finnmarksloven med tilhørende forskrifter i saker som berører skogbrukets interesser. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Formannskapets innstilling Kommunestyret i Porsanger kommune gir skogbrukssjefen i Finnmark og Kvænangen kommune myndighet til å fatte vedtak i skogbruksloven av med tilhørende forskrifter. I tillegg saker etter jordlovens 9 som berører omdisponering av skogarealer. Skogbrukssjefen gis myndighet til å avgi uttalelser etter Finnmarksloven med tilhørende forskrifter i saker som berører skogbrukets interesser.

16 Porsanger kommune Administrasjonsavdelingen Arkivsak: 2014/18043 Arkiv: 033 Saksbeh: Silvia Annette Siri Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 106/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Valg av nestleder til Porsanger i utvikling KF Saksutredning Kommunestyret valgte nytt styremedlem til PIU 30. oktober Nytt styremedlem ble Gunhild I Haukenes. Dette med hjemmel i 6 i gjeldende vedtekter. Gunhild erstattet Kate Persen som var nestleder i PIU. Vurdering Da kommunestyret valgt nytt styremedlem etter Persen, ble det ikke valgt noen ny nestleder. I ht samme paragraf skal kommunestyret også velge nestleder. Dette er også i ft kommuneloven 65 nr 4. Rådmannens innstilling Gunhild Ingilæ Haukenes velges som nestleder i foretaket «Porsanger i utvikling KF». Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Formannskapets innstilling Gunhild Ingilæ Haukenes velges som nestleder i foretaket «Porsanger i utvikling KF

17 Porsanger kommune Arkivsak: 2009/ Arkiv: Saksbeh: Gunnar Lillebo Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 107/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Endringer av vedtekter til foretaket "Porsanger i utvikling KF" Saksutredning «Porsanger i utvikling KF» har den 11. november 2014 behandlet vedtektsendringer for eget organ. Dette med grunnlag et ønske om mer tilpassede vedtekter for foretaket. Endringene som er foreslått er med grunnlag i vedtektenes 17 og var enstemmig anbefalt av styret. Følgende endringer er foreslått: Gjeldende 6: 6 Styret. Valg og funksjonstid Styret skal bestå av 5 medlemmer. Styret i Porsanger i Utvikling KF, inkludert styrets leder og medlemmer velges av kommunestyret. Styret konstituerer seg og velger selv nestleder. Styret skal være næringslivsdominert, og begge kjønn skal være representert, dog skal det underrepresenterte kjønn ikke være færre enn 2 medlemmer. Følgende anbefalte endring av 6: 6 Styret. Valg og funksjonstid Styret skal bestå av 5 medlemmer. Styret i Porsanger i Utvikling KF, inkludert styrets leder, nestleder og medlemmer velges av kommunestyret. Styret skal være næringslivsdominert, og begge kjønn skal være representert, dog skal det underrepresenterte kjønn ikke være færre enn 2 medlemmer. Gjeldende 7, 2.avsnitt: 7 Styrets myndighet og oppgaver Kommunestyret ansetter daglig leder i Porsanger i Utvikling, og fastsetter dennes lønn og arbeidsvilkår. Styret i PIU fastsetter daglig leders instruks. Styret i PIU gis utover dette myndighet til, innenfor sine økonomiske rammer, å opprette og legge ned stillinger i og for prosjektperioden. Styret i PIU fastsetter da instruks, lønn og arbeidsvilkår. Det foreslås at styret ansetter daglig leder, som er det normale for kommunale foretak jf. Kommunelovens 70 Daglig leder.

18 Det er viktig å være oppmerksom på at Porsanger kommune ikke har næringssjef lengre, da denne sa opp sin stilling i april Følgende anbefalte endring av 7, 2.avsnitt: 7 Styrets myndighet og oppgaver Styret ansetter daglig leder for Porsanger i Utvikling KF, og fastsetter dennes instruks, lønn og arbeidsvilkår. Styrets myndighet omfatter også myndighet til, innenfor sine økonomiske rammer, å opprette eller nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker. Vurdering Endringene er sammenfallende med kommunelovens 65 og 70. Foreslåtte endringer vil kunne gjøre foretaket mer styringsdyktig og tilpasset. Endringene anbefales. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar følgende vedtektsendringer i foretaket «Porsanger i utvikling KF» med grunnlag i anbefalingen fra styrebehandlingen i PIU den 11. november Ny 6 vil lyde: 6 Styret. Valg og funksjonstid Styret skal bestå av 5 medlemmer. Styret i Porsanger i Utvikling KF, inkludert styrets leder, nestleder og medlemmer velges av kommunestyret. Styret skal være næringslivsdominert, og begge kjønn skal være representert, dog skal det underrepresenterte kjønn ikke være færre enn 2 medlemmer. Ny 7, 2.avsnitt: 7 Styrets myndighet og oppgaver Styret ansetter daglig leder for Porsanger i Utvikling KF, og fastsetter dennes instruks, lønn og arbeidsvilkår. Styrets myndighet omfatter også myndighet til, innenfor sine Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling: 4 stemmer for, 3 stemmer imot Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar følgende vedtektsendringer i foretaket «Porsanger i utvikling KF» med grunnlag i anbefalingen fra styrebehandlingen i PIU den 11. november Ny 6 vil lyde: 6 Styret. Valg og funksjonstid Styret skal bestå av 5 medlemmer. Styret i Porsanger i Utvikling KF, inkludert styrets leder, nestleder og medlemmer velges av kommunestyret. Styret skal være næringslivsdominert, og begge kjønn skal være representert, dog skal det underrepresenterte kjønn ikke være færre enn 2 medlemmer. Ny 7, 2.avsnitt: 7 Styrets myndighet og oppgaver

19 Styret ansetter daglig leder for Porsanger i Utvikling KF, og fastsetter dennes instruks, lønn og arbeidsvilkår. Styrets myndighet omfatter også myndighet til, innenfor sine økonomiske rammer, å opprette eller nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker.

20 Porsanger kommune Teknisk avdeling Arkivsak: 2014/20591 Arkiv: 143 Saksbeh: Øyvind Jonas Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/28 Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk /14 Kommunestyret Rullering av anleggsplan for kultur og idrett 2014 kortsiktig del Dokumenter: Bestemmelser V0732 Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2011, Kultur og kirkedepartementet, Idrettsavdelingen Veileder (V0798B) for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet Definisjoner Ordinære anlegg anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet Nærmiljøanlegg «.. anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og/ eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg. Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg..er nærmiljøanlegg med en øvre godkjent kostnad begrenset oppad til kr der maksimalt tilskudd er kr ,00. Saksutredning I forbindelse med Finnmark fylkeskommunes årlige frister for søknad om spillemidler, må den kortsiktige del av Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv og kulturbygg anleggsplanen revideres. Dette fordi det er et krav om at tiltak som søkes delfinansiert gjennom spillemiddelordningen, skal stå på prioritert plass på den kommunale anleggslista for å få sine søknader behandlet. Finnmark fylkeskommune ønsker rullert anleggsplan tilsendt dersom det er søkere fra Porsanger.

21 Kommunale anlegg må i tillegg dokumenteres å være vedtatt inn på kommunebudsjettets investeringsdel. Dette gjelder både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Lag og foreninger har frist til 27. november for levering av søknad til kommunen om å få nye anlegg inn på anleggslista. Fristen gjelder også eventuelle nye kommunale anlegg. På grunn av stor arbeidsmengde, er fristen for innspill i form av innsending av søknad til anleggsplan satt til 27. november. Det vil kunne komme inn søknader som må rulleres inn i anleggsplan på møtedato av sektorstyret. Vurdering På den gjeldende anleggsplanen er både hovedanlegg og anleggsenhet spesifisert for større anlegg. Dette da større anlegg ofte har flere anleggsenheter (deltiltak) som skal prioriteres inn i anleggsplanen. Dette oppsettet tilsvarer det du finner i det nasjonale anleggsregisteret, og innfrir kravet i bestemmelsene om at den enkelte anleggsenhet skal fremkomme i oversikten. Det er lagt vekt på likebehandling av lag og foreninger i Porsanger kommune. Det er viktig å fokusere på prioritering og tildeling av midler i forhold til dagens situasjon og historikk. Etter administrativ gjennomgang av eksisterende anleggsplan og nye søknader foreslås følgende reviderte endringer for 2014: Tas ut av prioritert liste ordinære anlegg: Igeldas skiløype lassokasterarena (tildelt midler) PCB armaturer, STIL (tildelt midler) Igeldas skiløype Idrettslaget STIL (tildelt midler) Tas ut av prioritert liste nærmiljøanlegg: Nye tiltak til prioritert liste ordinære anlegg: Porsanger skytterlag rehabilitering av utendørs skytebane Nye tiltak prioritert liste nærmiljøanlegg: Det bør også foretas en drøfting på om hele Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv og kulturbygg skal rulleres. Eksisterende plan er utgått i Rådmannens innstilling Prioritert liste ordinære anlegg: 1. Lakselv sentralidrettsanleggskifte av kunstgress (fornyet søknad) 2. Porsanger Skytterlag rehabilitering av utendørs skytebane 3. Porsangerhallen (kommunalt) kjøkken Prioritert liste nærmiljøanlegg: 1. Saarela velforening, aktivitetsanlegg 2. Skileikanlegg, idrettslaget STIL. 3. Ballbinge Lakselv barneskole Prioritert liste lokale kulturbygg: 1. Børselv bygdehus rehabilitering 2. Kolvik og omegn bygdehus utbygging Uprioritert liste:

22 BMX bane i Olderfjord, Børselv og Billefjord Ridesenter i Lakselv Lakselv rideklubb Sammenføyning av lysløyper i Lakselv og Brennelv Porsanger IL Leirduebane i Børselv Børselv jeger og fiskeforening Porsanger hallen Saksprotokoll i Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Behandling Tilleggsforslag fra sektorstyret for næring, forvaltning og kommunalteknikk: «tilføy rehabilitering av Lakselv sentralidrettsanlegg på plass 4» Votering: Enstemmig Sektorstyret for næring, forvaltning og kommunalteknikks innstilling Prioritert liste ordinære anlegg: 1. Lakselv sentralidrettsanleggskifte av kunstgress (fornyet søknad) 2. Porsanger Skytterlag rehabilitering av utendørs skytebane 3. Porsangerhallen (kommunalt) kjøkken 4. Lakselv sentralidrettsanlegg rehabilitering Prioritert liste nærmiljøanlegg: 1. Saarela velforening, aktivitetsanlegg 2. Skileikanlegg, idrettslaget STIL. 3. Ballbinge Lakselv barneskole Prioritert liste lokale kulturbygg: 1. Børselv bygdehus rehabilitering 2. Kolvik og omegn bygdehus utbygging Uprioritert liste: BMX bane i Olderfjord, Børselv og Billefjord Ridesenter i Lakselv Lakselv rideklubb Sammenføyning av lysløyper i Lakselv og Brennelv Porsanger IL Leirduebane i Børselv Børselv jeger og fiskeforening Porsanger hallen

23 Porsanger kommune Kultur og oppvekstavdelingen Arkivsak: 2014/21391 Arkiv: 216 Saksbeh: Knut Johnny Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 70/14 Kommunestyret Ny selskapsavtale for PPD MidtFinnmark IKS Porsanger kommune er en av medeierne i PPD Midt Finnmark IKS. Selskapets formål er å yte pedagogiskpsykologiske tjenester av god kvalitet til det beste for innbyggerne i regionen. Tjenesteytingen foregår i h.h.t Opplæringslovens bestemmelser og på et faglig grunnlag basert på anerkjent forskning og de til enhver tid gjeldende prinsipper for utvikling av fagområdet. Vedlegg 1 Selskapsavtale for PPD MidtFinnmark IKS fra Saksutredning PPD MidtFinnmark IKS ble i sin tid opprettet som et IKS med fire medlemskommuner, Porsanger, Lebesby, Gamvik og Nordkapp. Nordkapp kommune har trukket seg ut av selskapet, og i dag er det tre kommuner som er med i selskapet. PPD MidtFinnmark IKS har i de siste årene søkt å få til et samarbeide med flere kommuner i regionen med tanke på å få inn flere eierkommuner. Grunnen til dette er at selskapet samlet sett da vil kunne ha et større fagmiljø, noe som er gunstig i forhold til å kunne levere gode tjenester til den enkelte kommune. Det vil også være positivt økonomisk for den enkelte kommune da kostnadene til fellesutgifter vil bli fordelt på flere kommuner. Fellesutgiftene fordeles etter følgende nøkkel: 85 % av nettoutgiftene fordeles etter barnetallet i grunnskolen pr 01. oktober året før. 15 % av nettoutgiftene fordeles etter antall fagpersoner tilsatt pr. 1.oktober året før. Kommunestyret i Berlevåg kommune har den vedtatt å gå inn som eierkommune i PPD MidtFinnmark IKS. Vurdering Porsanger kommune vurderer det som svært positivt at det kommer inn flere eierkommuner inn i PPD MidtFinnmark IKS. Selskapet vil stå sterkere både faglig og økonomisk. Porsanger kommunes kostnader til fellesutgifter vil også bli redusert.

24 Rådmannens innstilling Porsanger kommune vedtar ny selskapsavtale for PPD MidtFinnmark IKS, der Berlevåg kommune er med som ny eierkommune fra

25 Porsanger kommune Arkivsak: 2014/10344 Arkiv: 151 Saksbeh: Gunnar Lillebo Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 109/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vurdering av kommuneproposisjon 95 S kommunereformen, i lys av Porsanger kommunes muligheter Det vises til kommuneproposisjonen som kan leses eller lastes ned på følgende nettadresse: /4.html?id= I tillegg er Fylkesmannen i Finnmark sin nettside om kommunereformen interessant: Saksutredning Porsanger kommune har i likhet med alle andre kommuner i Norge en utredningsplikt på hva kommunereformen vil innebære for kommunen. Dvs at kommunen må vurdere fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing, og om dette er noe som er aktuelt for kommunen. Proposisjonen har innledningsvis blitt behandlet av kommunestyret den 26. juni 2014 og vedtaket var enstemmig og lyder som følger: «Porsanger kommune tar initiativet til en dialog med aktuelle nabokommuner, med tanke på en kommunesammenslåing. Dersom det er et politisk grunnlag for en sammenslåing gjennomføres det en innbyggeravstemning om en sammenslåing med en eller flere nabokommune(r). Folkeavstemningen vil være bindende for kommunestyret om Porsanger skal slå seg sammen med andre kommuner. Formannskapet mener det er positivt å fremme debatten om kommunesammenslåing. Alternativer til sammenslåing som for eksempel oppgavefordeling mellom kommuner og et servicefokus til befolkningen kan også være med på å styrke faglige miljøer og heve kompetansen i kommunene. Vi ser frem til en folkedebatt i ledelse av politikere som å vil måtte lytte til egen befolkning, samtidig være utadvendt og initiativtaker overfor nabokommuner. Formannskapet støtter rådmannens innstilling om folkeavstemning og demokratiske prosesser. Formannskapet ønsker å ivareta tilhørighet i samiskspråkforvaltningsområde. Likheter og forskjeller kan begge styrke et tilbud i befolkningen, men kan også være avgjørende for en sammenslåing med andre kommuner.»

26 Vurdering Vedtaket i KST må forstås at man fra politisk hold er positiv til en vurdering av og debatt om kommunesammenslåing. PK skal ta initiativet til en dialog med nabokommuner med tanke på en kommunesammenslåing. For å kunne ta initiativ til en slik dialog, må kommunen selv ha et bilde på hva dette vil innebære. Dernest bør det være et politisk utvalg, hvis oppgave er å gjennomføre en slik dialog. Utvalget bør representere alle partier i kommunestyret. Rådmannen presenterer en vurdering av muligheter for PK med bakgrunn i utredningsplikten kommunen har, og de rammebetingelsene som ligger i kommuneproposisjon 95 S. Vurderingen tar utgangspunkt i den aktuelle situasjonen kommunen befinner seg i og de valgmulighetene kommunen har. I denne sammenhengen er det naturlig å stille seg følgende spørsmål: Hvilke alternativer har PK for å ivareta befolkningens behov for tjenester i lys av at ressursene er begrenset og en demografisk forskyvning gjør befolkningen stadig eldre? Sett i lys av dette spørsmålet finnes det 3 handlingsalternativer: Kommunesammenslåing Interkommunal organisering eller annet samarbeid med andre kommuner Konsolidere driften og fortsette som før Utredningen drøfter og vurderer de forskjellige handlingsalternativene ved hjelp av forskjellige analyseverktøyer. Analysen blir oppsummert og satt i en matrise hvor de enkelte løsningene blir vurdert opp mot utvalgte faktorer. Den strategiske analysen er ment å synliggjøre konsekvenser og alternativer for beslutningstakere. Konklusjonene som er trukket er ikke absolutte, men gir en anbefaling ut fra gitte forhold. Analysen vil være et hjelpemiddel for den videre prosess. Rådmannens innstilling Utredningen tas til orientering og vil danne grunnlag for den videre debatt om kommunesammenslåing. Kommunestyret nedsetter et politisk utvalg som representerer alle partiene i kommunestyret. Utvalget ledes av ordføreren og utvalget skal avlevere en innstilling til kommunestyret innen september Følgende personer oppnevnes til dette utvalget: Ordfører Knut Roger Hansen (leder) Repr Arbeiderpartiet (navn) Repr Fremskrittspartiet (navn) Repr Senterpartiet (navn) Repr Sosialistisk venstreparti (navn) Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Tilleggsforslag fra Jonas Nymo, H: «I tillegg inviteres samtlige partier politiske lister til å ta del i utvalget, med en representant hver. Dette for å sikre bredest mulig forankring Votering: Enstemmig

27 Formannskapets innstilling Utredningen tas til orientering og vil danne grunnlag for den videre debatt om kommunesammenslåing. Kommunestyret nedsetter et politisk utvalg som representerer alle partiene i kommunestyret. I tillegg inviteres samtlige partier politiske lister til å ta del i utvalget, med en representant hver. Dette for å sikre bredest mulig forankring Utvalget ledes av ordføreren og utvalget skal avlevere en innstilling til kommunestyret innen september Følgende personer oppnevnes til dette utvalget: Ordfører Knut Roger Hansen (leder) Repr Arbeiderpartiet (navn) Repr Fremskrittspartiet (navn) Repr Senterpartiet (navn) Repr Sosialistisk venstreparti (navn)

28 Ergo Group

29 Innledning Kommuneproposisjonen 95 S kommunereformen, omhandler en overgang til mer robuste kommuner for å imøtekomme morgendagens krav til tjenesteyting og ivaretakelse av mer makt og myndighet til kommunene. Kommunesammenslåing er et uttalt mål for regjeringen. I den sammenhengen er det vesentlig å stille seg spørsmålet om hva en vil oppnå med en større kommune og hva er alternativene. Hver kommune har en oppgave å utrede hva som synes å være det beste for kommunen. Dette er vurdert i en strategisk analyse som omhandler dagens situasjon for Porsanger kommune (PK). Bakgrunn for denne analysen er de utfordringene som PK har i dag og hva som kan forventes i nær framtid. Utgiftene til helsesektoren i kommunen øker betydelig i takt med en demografisk forskyvning mot en eldre befolkning i kommunen. For å vurdere PK status og situasjon er det nødvendig å ta stilling til om kommunen er tilstrekkelig robust. Dette sett i lys av å kunne yte den service og gi et tjenestetilbud som befolkningen har forventninger om og på mange måter krever. Slik situasjonen er p.t. er det naturlig å ta stilling til følgende: Hvilke alternativer har PK for å ivareta befolkningens behov for tjenester i lys av at ressursene er begrenset og en demografisk forskyvning gjør befolkningen stadig eldre. Sett i lys av denne problemstillingen finnes det 3 handlingsalternativer: Kommunesammenslåing Interkommunal organisering eller annet samarbeid med andre kommuner Konsolidere driften og fortsette som før Med utgangspunkt i problemstillingen og handlingsalternativene omhandler dette en strategisk analyse av eksterne og interne forhold for PK. Vurderingene er blitt til ved å nytte PESTEL analyse og Porter s 5 forces. Ved bruk av VRIO analyse er det mulig å belyse ressurser og konkurransefortrinn for PK tjenesteyting. Den strategiske analysen er oppsummert i en SWOT framstilling. For den videre drøftingen av alternativene ligger det et målhierarki til problemstillingen med en enkel beslutningstabell.

30 Innholdsfortegnelse 1 Del I: Innledning Bakgrunn Beskrivelse av kommune organisasjonen Problemstilling Alternativer Visjon Overordnet mål Hovedmål/delmål Del II: Strategisk analyse av tjenesteleveransen Ekstern analyse PESTEL Politiske forhold Økonomiske forhold Sosiokulturelle forhold Teknologiske forhold Samfunnsmessige forhold Legale forhold Konklusjon PESTEL analysen Ekstern analyse konkurransearenaen Porter s 5 forces Konkurransearenaens attraktivitet Konkurransesituasjonen Substitutter Kunder/brukere Leverandører Mulige konkurrenter/komplementære aktører Offentlige aktører Konklusjon konkurransearenaen Intern analyse ressurser og fortrinn Infrastruktur/utstyr Kapitalressurser Personalressurser Kompetanse Kultur/organisasjon... 39

31 2.3.6 Konklusjon ressurser og fortrinn Konklusjon strategisk analyse Del III: Beslutningsanalyse Generelt Målhierarki Resultatmål og måleskalaer Maksimere kapasitet Maksimere tilbud Minimere enhetspris Beslutningstabell Vurdering av alternativer Del IV: Konklusjon og anbefaling... 45

32 Analyse av Porsanger kommunes tjenesteyting sett i lys av ressurser og krav til tjenester 1 Del I: Innledning 1.1 Bakgrunn Kommuneproposisjon 95 S angir en retning som belyser behovet for sterkere og mer robuste kommuner. Regjeringen beskriver sin målsetning slik: Regjeringen ønsker robuste kommuner som ivaretar rollene som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. Regjeringen vil styrke kommunene gjennom en reform. Kommunereformen skal sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, gi bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrke lokaldemokratiet. Reformen skal sikre at kommunene også i framtiden kan løse oppgavene sine på en god måte. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og mer ansvar enn dagens kommuner. Å flytte makt og myndighet til kommunene gir innbyggerne økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. Sett i lys av regjeringens målsetting om mer robuste kommuner kreves det en analyse av egen kommuneorganisasjon. Utgangspunktet er at kommunen skal ha gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Det skal være en helhetlig samordnet samfunnsutvikling. Kommunene skal også være bærekraftig og økonomisk robust, samt at lokaldemokratiet skal styrkes. Sett opp mot dette er organiseringen av administrasjonen relevant informasjon. Organisasjonskartet til kommunen beskrives i grove trekk slik: 1.2 Beskrivelse av kommune organisasjonen Kommuneorganisasjonen har om lag 320 årsverk. Dette varierer noe fra år til år, men er tilpasset den tjenestestruktur som er vedtatt av kommunestyret.

33 Budsjettet for 2014 er ca 350 millioner og er fordelt på i alt 47 rammer. Kommunens toppledelse består av rådmann og 5 avdelingsledere. Kommunen har enheter lokalisert på 3 steder i kommunen Lakselv, Børselv og Billefjord. 1.3 Problemstilling Kostnadene på de tjenestene kommunen leverer til befolkningen har hatt en signifikant stigning de senere år. Effektivisering og rasjonalisering av tjenesteytingen har vært og er påkrevet. Dette er særlig knyttet til at befolkningsnedgangen de siste 15 årene og endringen i den demografiske sammensetningen. Etterspørselen etter kommunale tjenester øker, og spesielt innenfor helse og omsorgstjenester i takt med en stadig eldre befolkning. Helse og omsorgsektoren tar mer enn 40 % av PK budsjett og har økt sin andel av budsjettet markant de siste 6 årene. Andre sektorer har fått mindre andeler av budsjettet, som resultat av større H&O budsjett. En slik videre utvikling rammer utviklingspotensialet i PK om ikke utgiftene begrenses til helse og omsorgsektoren. Problemformulering: Hvordan kan PK best ivareta befolkningens behov for tjenester sett i lys av at ressursene er begrenset, og en demografisk forskyvning gjør befolkningen stadig eldre? 1.4 Alternativer Kommunesammenslåing Interkommunal organisering eller annet samarbeid med andre kommuner Konsolidere driften og fortsette som før 1.5 Visjon PK skal kunne levere tilfredsstillende kommunale tjenester til befolkningen i Porsanger som er i samsvar med lov og forskrifter. Dette skal dekke behovet for velferdstjenester i forhold til et framskrevet behov for tjenesteyting og velferd i kommunen. 1.6 Overordnet mål Best mulig velferdstjenester og tjenesteyting både kvalitativt og kvantitativt, for minst mulig bruk av ressurser.

34 1.7 Hovedmål/delmål 2 Del II: Strategisk analyse av tjenesteleveransen 2.1 Ekstern analyse PESTEL PESTEL analysen 1 er et rammeverk over makroøkonomiske forhold som kan påvirke verdiskapningen i en organisasjon, med vekt på omgivelsesfaktorer Politiske forhold Lokale, regionale og sentrale myndigheter har stor påvirkning for hvordan tjenesteleveransen i kommunen skal effektueres. Dette skjer igjennom lover og forskrifter, samt kriterier knyttet til rammetilskudd og skatteinntekter. Likevel er omfang, tilbud og organisering av kommunale tjenester et forhold som i betydelig grad bestemmes og vedtas av lokalpolitikere. Lokale politikere har gjerne særinteresser og noen ganger uforutsigbare standpunkter. Dette er særlig knyttet til geografiske og distriktshensyn. Det synes som om det er liten evne og vilje til å beslutte virksomhetsreduksjoner med tanke på framtidig utvikling Økonomiske forhold Kommunale budsjetter er som oftest en flaskehals, hvor det er flere ønsker og oppgaver enn det er penger til. Det finnes gunstige ordninger for kommunen til finansiering og låneopptak, men forutsetter likvid evne til å betjene nye lån. PK har en svak og sårbar kommuneøkonomi, som ikke tillater nye lån uten reduksjon i driften. Her vises det til budsjettunderskudd i perioden PK kommer veldig svakt ut sett i Finnmarks sammenheng. Kommunen er den fattigste 1 PESTEL political, economic, sociocultural, technological, environmental, legal analyse

35 av de rike (jf SSB/KS data). Dette sett opp mot andre Finnmarkskommuner og tildeling pr innbygger. Kommunen er en ROBEK kommune, og underlagt betinget kontroll og oppfølging av Fylkesmannen i Finnmark Sosiokulturelle forhold Bosetningen i kommunen er sentrert rundt kommunesenteret, men med spredt bosetning på øst og vest siden av fjorden. Det er en økende tendens til at befolkningen i PK flytter inn mot kommunesenteret eller at folk flytter ut av kommunen. Demografisk skjer det en endring i samfunnet mot en eldre befolkning. Sannsynligvis vil kravene til kvalitet i tjenestene øke i kommende år. Ut fra dette også kostnadene i samsvar med nye krav. I de senere årene har det vært en betydelig økning i ressurstildeling til helse og omsorg. Dette vitner om vilje og evne til å prioritere dette området Teknologiske forhold Utvikling av ny teknologi og bruk av denne i PK har resultert i tjenester som er mindre ressurskrevende enn tidligere. Dette muliggjør at organisasjonen trenger færre ansatte enn tidligere. Denne utviklingen er kostbar men nødvendig for å holde lønnskostnader nede. Eksemplene er mange innen teknisk og helse sektor Samfunnsmessige forhold Bosetningen i Porsanger er relativt sett konsentrert rundt Lakselv. Likevel er det mindre samfunn langs fjorden og til dels langt unna kommunesenteret. I alt er kommunens utstrekning på mer enn 20 mil. Det er derfor grunn til å anta at tilgjengelighet til tjenestene er viktig for brukerne. Dette betyr nærhet og lokalisering som er akseptabel. Et viktig insitament er å samle tjenestene både mht rasjonalitet og økonomi. Uansett må dette ses i sammenheng med den utviklingen som finner sted og et kost/nytte forhold Legale forhold Tjenestene som kommunen leverer er i stor grad lovpålagte og er et offentlig ansvar. PK har på mange måter monopol på leveranser av kommunale tjenester, men mange tjenester kan også settes til private aktører. Lover og forskrifter er ofte detaljerte i sin beskrivelse av kommunale tjenester. Dette gir mindre rom for skjønn og tilpasninger Konklusjon PESTEL analysen PESTEL analysen gir en mulighet til å systematisere muligheter og trusler. Politiske Uforutsigbare politiske std pkt og/eller beslutninger Beslutninger tas for sent + Stor lokal frihet til prioriteringer

36 Økonomiske Sosiokulturelle Teknologiske Anstrengt kommuneøkonomi. ROBEK + Gunstige støtte & finansieringsordninger Krav om kvalitets økning i tjenestene 26 % av 80+ bor i institusjon Svært mange mottar H&O tj fra PK + Aksept for å prioritere pleie og omsorg + Desentralisert oppvekst tilbud + Ressursbesparende og effektivitets fremmende Kostbare investeringer og innkjøp Samfunnsmessige + Relativt konsentrert befolkning + Tilgjengelighet Legale = trussel, +=mulighet + Konsentrering av tjenester Lange avstander og spredt bosetning Detaljerte og omfattende lovpålegg i tjenesteleveransen. Lite rom for skjønn + Konkurranseutsetting av tjenester 2.2 Ekstern analyse konkurransearenaen Porter s 5 forces 2 Modellen vil kunne gi en vurdering av kommunens posisjon og evaluering av nabokommuner sett i lys av samarbeid eller sammenslåing. Hensikten med modellen er å identifisere muligheter for å belyse egen posisjon i forhold til den areaen som er beskrevet Konkurransearenaens attraktivitet Markedet for leveranser av kommunale tjenester i regionen og fylket er svært begrenset i PK. I og med at kommunen har tilnærmet monopol på typiske kommunale tjenester er det lite sannsynlig at det skulle etablere seg private aktører som kan konkurrere med offentlig virksomhet. Det er lite penger å tjene på denne type tjenester, med så begrenset kundegrunnlag Konkurransesituasjonen PK har ingen direkte konkurrenter, men dersom nabokommuner opparbeider seg i størrelse og kompetanse vil dette kunne påvirke tjenesteleveransen i kommunen. Dette gjelder også på kvalitet og kvantitet. I dag leverer PK noen kommunale tjenester mot betaling til nabokommuner. Dette kan endres og utvikles om en får bindende avtaler og leveranser. Så langt 2 Modell for å vurdere attraktiviteten til en bransje. I dette tilfellet offentlig sektor, kommune. Denne analyserer bransjekreftene i det miljøet organisasjonen operer i.

37 kjøper ikke PK noen kommunale tjenester fra andre kommuner utover det som er avtalt i interkommunale samarbeider eller andre avtaler Substitutter Det er få virksomheter som kan falle inn i kategorien substitutt. Solbrått er et substitutt, men er avhengig av kjøp fra PK. Utover dette finnes det ingen substitutter er registrert i kommunen. Omkringliggende kommuner har tilsvarende tilbud som PK, men er ikke i et konkurranseforhold til kommunen, hverken internt eller eksternt Kunder/brukere Det har skjedd en dreining av etterspørselen av tjenester i takt med befolkningsutviklingen. Behovet for barnehageplasser, SFO og grunnskoletilbud har sunket i takt med en økning av behovet for pleie & omsorgstjenester. Denne utviklingen synes å fortsette og som et eksempel har PK et overskudd på barnehageplasser og i grunnskolen. Som et eksempel var det kun 31 første klassinger som begynte høsten 2014, mot normalt Eldre tjenestebrukere er sterkt økende og utgjør et press på å utvikle tjenestene og tilgjengelighet. Brukerne har en høy forhandlingsmakt hva angår tilbud igjennom lovfestede rettigheter. Kostnader forbundet med et utvidet tilbud blir belastet kommunen og en eventuell brukerbetaling dekker ikke faktiske kostnader Leverandører Leverandører til kommunale tjenester er mange. Dette gjelder teknisk utstyr, tjenester, arbeidskraft og kompetanse. Dette blir konkurranseutsatt fra kommunens side ved anskaffelse. PK har periodevis behov for leie av arbeidskraft/kompetanse, særlig hvor dette dreier seg om spesifikke tjenester. Dette er relativt dyrt og PK søker å unngå kjøp av slike tjenester. Leverandørene har liten innflytelse på tilbudet i kommunen Mulige konkurrenter/komplementære aktører Selv om ingen nabokommuner utgjør noen konkurranse om kommunale tjenester kan dette ikke utlukkes i framtiden. Dette kan skje om nabokommuner slår seg sammen og utvikler et tilbud som kan konkurrer med kommunes eget. Dette vil igjen kunne medføre kjøp av eksterne tjenester utenfor kommunen og med resultat av tapte arbeidsplasser. Dette legger press på kommunen til å ha tilstrekkelig kapasitet, som igjen påvirker i betydelig grad kommunens tilbud og kapasitet Offentlige aktører Politiske aktører har interesser i en kommunereform både tilhengere og motstandere. Dette kan være både lokale og sentrale politikere. Makten til disse anses å være betydelig og vil

38 naturligvis ha innflytelse på en eventuell beslutning. Dette gjelder også sett opp mot tjenestetilbudet i kommunen. Sannsynligvis har innbyggerne i PK, som mottakere av tjenester, mest makt Konklusjon konkurransearenaen Slik situasjonen er nå, er PK enerådende på leveranser av kommunale tjenester i kommunen. Omkringliggende kommuner kan tilby tjenester, men har intet konkurranseforhold til PK. Dette kan endres med kommunereformen. Det er lite trolig at det kan vokse fram et privat marked for velferdstjenester i PK. Sentrale myndigheter kan påvirke situasjonen i PK. Innbyggere og politikere med særinteresser har betydelig makt. Disse kan påvirke beslutninger basert på egeninteresser. Konkurransearenaen domineres og styres av PK. 2.3 Intern analyse ressurser og fortrinn PK har mange synlige og usynlige ressurser. De synlige ressursene er infrastruktur, ansatte og utstyr. De abstrakte ressursene er kompetanse og kultur. Med bruk av en VRIO 3 analyse vil en kunne vurdere verdien av de ressursene man har i organisasjonen Infrastruktur/utstyr PK har betydelig infrastruktur, som er etablert for å levere tjenester over hele kommunen. Noe av infrastrukturen er gammel, men relativt sett godt vedlikeholdt og tilpasset dagens behov. Dette anses verdifullt. På den annen side har kommunen flere steder overflødig infrastruktur og som ikke utnyttes optimalt. Særlig gjelder dette infrastruktur knyttet til oppvekst. Annen infrastruktur og utstyr kan også utnyttes annerledes om kommunen ønsker dette Kapitalressurser Leveranser av kommunale tjenester er kapitalkrevende. PK har ingen god økonomi, men kommunen kan teknisk sett ikke gå konkurs, som et privat foretak kan. Slik situasjonen er nå har PK ingen likvid reserve eller fond. Tvert imot har kommunen et udekket merforbruk på mer enn 12 millioner kr som må dekkes inn i kommende økonomiplanperiode. PK har ingen handlingsfrihet mht kapitalressurser. Dette medfører stor sårbarhet for prioriterte oppgaver og 3 En modell av Jay B Barney (1991), Vvaluable, Rrare, Iinimitable og Oorganized.

39 muligheter for utvikling. Tilførselen av kapitalressurser er rimelig forutsigbar og stabil, selv om dette påvirkes av befolkningsutvikling Personalressurser Kommunen er den største arbeidsgiveren i Porsanger. Dette betyr at organisasjonen har stor fleksibilitet og tilpasningsevne. Tilgjengelighet på kvalifisert personell er begrenset, men ikke sjelden. Derimot er denne ressursen verdifull og vanskelig å kopiere lokalt. Behovet for personellressurser vil i nær framtid ikke være mindre enn den er i dag. Likevel må antall ansatte måtte reduseres grunnet den økonomiske situasjonen som er svært anstrengt. Kommunens inntekter er redusert grunnet en demografisk endring og synkende folketall. Nåværende økonomiske situasjon gjør det vanskelig å tilsette tilstrekkelig kompetanse og arbeidskraft for de oppgavene man har i dag og hva som forventes i framtiden. PK må redusere antall ansatte innen kort tid for å tilpasse de økonomiske rammebetingelsene Kompetanse PK har relativt sett tilfredsstillende fagutdannet personell. Likevel er det en knapphet på spesial kompetanse. Innenfor visse deler av helse & omsorg, skoleverket og teknisk sektor har det vist seg vanskelig å rekruttere tilfredsstillende. Rekruttere ledere til kommunen er forbundet med noen utfordringer. Konsekvensene med mangler på fagpersoner gir seg utslag i dårligere tjenester og service til publikum. Det forventes at det ikke vil bli enklere i framtiden å rekruttere kompetanse som kommunen trenger Kultur/organisasjon Kommunen har vært i en vedvarende situasjon med synkende folketall og reduserte inntekter i mer enn 10 år. Det har vært nødvendig med tilpasninger og virksomhetsreduksjoner. Dette gjør noe med menneskene i organisasjonen og holdningene til enkeltindividene. Likevel tar organisasjonen ansvar og er meget tilpasningsdyktig, selv om endringer tar noe tid. Man kan si at organisasjonen er relativt sett fleksibel og endringsvillig. Dette er en styrke som kommer kommunen til gode Konklusjon ressurser og fortrinn Ressurser/fortrinn Verdifull Imiterbar Sjeldent Infrastruktur/utstyr Ja Ja Nei Kapitalressurser Ja Nei Ja Personalressurser Ja Ja, delvis Nei

40 Kompetanse Ja Ja, delvis Nei Kultur/organisasjon Ja Nei Ja Av tabellen kan en se at PK har fortrinn på kompetanse og kultur/organisasjon. Hva angår kapital ville dette ha vært et fortrinn om økonomien hadde vært i balanse. Gitt at kommunen hadde hatt et overskudd og økonomisk handlefrihet, ville dette gitt PK et betydelig handlingsrom. 2.4 Konklusjon strategisk analyse En oppsummering av den strategiske analysen kan gjøres i en såkalt SWOT 4 analyse. Dette vil kunne systematisere styrke, svakheter, muligheter og trusler. Styrke Tilpasnings og omstillingsevne Kultur PK størrelse i antall og geografi mot andre kommuner Organisasjon (størrelse og kompetanse) Svakhet Ingen økonomisk handlefrihet Økte krav fra omgivelser/brukere Demografisk utvikling Mulighet Infrastruktur Rekruttering av fagkompetanse Teknologi utvikling Salg av tjenester til andre kommuner Trusler Manglende arbeidskraft Uforutsigbare politiske forhold og beslutninger Anstrengt kommuneøkonomi Bedre og mer rasjonell drift fra andre kommuner 3 Del III: Beslutningsanalyse 3.1 Generelt Ut fra de beskrevne løsningene drøftes de forskjellige handlingsalternativene og resultatmål for å vurdere det beste alternativet. 4 Strengths, weakness, opportunities, threats

41 3.2 Målhierarki 3.3 Resultatmål og måleskalaer Resultatmålene er knyttet opp mot hvert sitt delmål Maksimere kapasitet Med en kraftig vekst på mennesker som vil ha behov for tjenester innen pleie og omsorg, må dagens kapasitet økes eller innslagspunktet for hjelp heves. Økonomisk er det intet grunnlag for en utvidelse av dagens kapasitet på helse & omsorg. I dag tar denne sektoren mer enn 40 % av budsjettet. Derimot vil det være fornuftig å samlokalisere og samle leveransene på ett sted i kommunen. Dette vil kunne gi betydelig effektivisering og mulighet for rasjonalisering av tjenestene. Det kan øke dagens kapasitet og muligheter for salg av tjenester. Dette har vært gjort tidligere til nabokommuner. Prosjektet MidtFinnmark Helsehus viste at det ligger et potensial å kunne samordne tjenester i Finnmark innenfor enkelte deler av primær helsetjenesten. Skolesektoren har lokasjoner på 3 steder i kommunen. Dette er relatert til at avstandene er store i kommunen og at skolen representerer et meget viktig fundament i de mindre tettstedene i Porsanger. Uten skolen i de små lokalsamfunnene, er det sannsynlig at aktiviteten og bosetningen i Børselv og Billefjord ville ha sett noe annerledes ut. For å maksimere kapasiteten vil det være mer effektivt og rasjonalt å samle skolesektoren på ett sted i kommunen. Det er neppe mulig over tid å opprettholde ett skoletilbud med 110 klasse med tilhørende tilbud på 3 språk på 3 steder i kommunen. Til det er kostnadene for store og ressursene vil bli spredt over for mange enheter. Det er mulig at moderne teknologi kan kompensere dette, men dette er vanskelig da infrastruktur mangler. Teknisk sektor er en servicesektor for alle tjenesteområdene og i tillegg leverer denne sektoren tjenester direkte til publikum. Spesialiseringen og arbeidsoppgavene medfører at kommunen må inneha fagkompetanse på mange områder. Dette er svært vanskelig å oppnå da dette krever ressurser som kommunen ikke har tilgjengelig. Eksempelvis er planarbeid en mangelvare i PK,

42 som ikke lar seg løse på en tilfredsstillende måte. Dette medfører at utviklingsarbeid stopper opp i mangel på gode planer. Noen god måte å effektivisere denne tjenesten er ikke enkel å utvikle. Dette fordi tjenestene er spesialiserte og muligheten for å ha dublerende kapasitet er meget vanskelig. Et samarbeid med andre kommuner er mulig, men har vist seg vanskelig å utføre i praksis. PK selger til en viss grad tjenester til andre kommuner i form av tilsynstjenester og feiing. Administrative funksjoner er også felles funksjoner for hele organisasjonen. Kommunen har store utgifter til IT systemer og støttefunksjoner. Dette er utgifter som kommunen må ivareta uansett størrelse. En effektivisering eller maksimering av disse tjenestene betinger et samarbeid med andre kommuner. Så langt har man oppnådd et samarbeid på IT siden med Karasjok og Kautokeino. Dette har gitt betydelige innsparinger i f t hva en kunne ha oppnådd alene. En mer effektiv administrativ drift avhenger helt klart av et større og mer forpliktende samarbeid med andre. Ved et interkommunalt samarbeid vil en muligens kunne øke kapasiteten og tilbudet, men vil skape et avhengighetsforhold både økonomisk og fagmessig. I et slikt samarbeid vil kapasitetsøkningen være beskjeden, da nabokommunene ikke opererer med ledig kapasitet grunnet kostnader forbundet med dette. Likevel kan et interkommunalt samarbeid løse noen av utfordringene PK har, men sentrale myndigheter er kritisk til en slik utvikling. Dette fordi det gir mindre grad av styring og kontroll. I tillegg må kommunene gi fra seg makt og myndighet. Trolig vil også forpliktelsene øke. Regjeringen ønsker kommunesammenslåing og mer robuste enheter. Alternativ til offentlig tjenesteleveranse finnes knapt i Finnmark og i svært beskjeden grad i Porsanger. I sum kan en alltid hevde at det er mulig å effektivisere ved å utføre tjenestene mer rasjonelt, men om dette gir kvalitet er tvilsomt Maksimere tilbud Tilbudet av tjenester som gis i PK er overveldende på enkelte områder. Særlig innenfor helse & omsorgsektoren er tilbudet noe av det beste som gis i landet. Det samme forholdet kan sies om deler av oppvekst & kultursektoren. Spesielt når en ser på skole, idretts og kulturtilbudet som gis. Etterspørsel etter kvalitative bedre tjenester er stigende. Sannsynligvis vil en stordriftsenhet og sentralisering av tjenestene gjøre tilbudet bedre ressursmessig vurdert. Det å kunne tilpasse etterspørsel og tilbud er vanskelig. Lover og forskrifter gir mange «må» krav som skal oppfylles. Dernest har vi fagpersoner som skal kunne vurdere forsvarlighet og dette baseres seg på skjønn. Utover dette er det brukernes krav og forventninger. I sum gir dette et etablert tilbud i kommunen. På noen områder synes

43 dette å være nådd for langt, og tilbudet er i overkant av hva man har ressurser til og skaper forventninger. Innslagspunktet for å gi tjenester er knyttet til kommunes ressursbruk og nøkkelen til å motta tjenester. Sannsynligvis har terskelen for å motta tjenester vært for lavt på noen sektorer. Dette sliter kommunen med og belaster knappe ressurser. Konsekvensen av tidligere praksis er at en må heve innslagspunktet for å motta tjenester fra kommunen. Dette er vanskelig fordi forventningene til kommunen er stor blant befolkningen. De senere års innstramninger har skapt store reaksjoner blant innbyggerne. Likevel er det kun en vei ut av dette tilpasning av tilbudet mot tilgjengelige ressurser. Noen utvidelse av velferdstilbudet er det neppe rom for. Det er en viss bekymring om Staten gir ytterligere rettigheter til brukere, som utløser nye ressursbehov. I så fall vil dette medføre vansker for det etablerte tilbudet. Sannsynligvis kan en kommunesammenslåing gi Porsanger en mulighet for utvidelse og preservering av eksisterende tilbud Minimere enhetspris Et viktig forhold i dette er å kunne minimere kostnadene på kommunale tjenester. Dette kan oppnås ved sentralisering, stordriftsforhold, samarbeid og konkurranseforhold. Ved en løsning hvor kommunen utvider sitt tilbud vil dette medføre økte investeringer og kostnader i driftsbudsjettet. Dette kan ikke realiseres med de ressursene PK har til disposisjon. Noe av dette kan kompenseres ved bruk av teknologi og samordning av tjenester stordriftsfordeler. Likevel er det grunn til å anta at kommuneøkonomien vil sette begrensinger på dette. Et samarbeid med andre kommuner kan være gunstig. Dette vil medføre forpliktelser og bindinger som kommunen vil måtte forholde seg til. Ulempen er mindre handlingsrom for omlegginger og prioriteringer, samt at man må avgi makt og myndighet til et fellesskap. Avstander mellom kommuner, tilgjengelighet og liten overskuddskapasitet vil være åpenbare hindringer for en slik løsning. En konsolidering av tilbudet vil medføre fortsatt samme enhetsnivå på pris, men vil medføre et høyere innslagspunkt for hjelp til de som har behov. Det er svært usikkert om dette aksepteres, med utgangspunkt i befolkningsutviklingen med økende krav og antall eldre. Ved kommunesammenslåing er det grunn til å anta at enhetspriser for kommunale tjenester vil reduseres. Dette kan illustreres ved å se behovet for kun en administrasjon, et arkiv, et regnskapskontor, en økonomiavdeling, en teknisk etat osv. Listen kan gjøres lang, men rasjonale for en mer effektiv organisasjon er absolutt til stede, som igjen vil kunne gi lavere enhetspriser på kommunale tjenester.

44 3.4 Beslutningstabell Ved å sette opp en enkel matrise kan alternativene settes opp i en enkel beslutningstabell. Alternativer Kommune sammenslåing Interkommunalt org/samarbeid andre kom. Konsolidere situasjon Pris tj. Kapas itet Tilbud Tilgje. het Styri ng Kompe tanse Priorit ering Vurdering av alternativer Tabellen sammenstiller alternativene og gis en vekting med enten et tegn (dårligere vurdert mot dagens situasjon), 0 (liten eller marginal endring) + tegn (bedre enn dagens situasjon). Utvelgelsen av de faktorene som er vektet er gjort på basis av hva som anses som viktig. Kommunesammenslåing kommer bra ut på pris på leverte tjenester, grunnet stordriftsfordeler. Dersom det er flere å dele kostnadene på vil prisen på levert tjeneste forventelig synke. Kapasiteten og tilgjengeligheten vil også sannsynligvis økes som følge av størrelse. Dette vil gi mindre sårbarhet for svingninger ved fravær/sykdom. Hva angår styring og prioritering ved kommunesammenslåing vil dette selvsagt påvirkes. Naturligvis vil en ha flere oppgaver og større befolkning å ta hensyn til. På den annen side vil større fagmiljø i administrasjonen kunne gi en bedre utnyttelse og kunne rekruttere bedre. Interkommunalt samarbeid har unektelig sine fordeler, spesielt utnyttelse av kapasitet, tilbud og kompetanse. Erfaringene bl a med Nordkappregionen Havn IKS, FIMIL og IKAF viser at styring og pris er vanskelig å påvirke. Dette relateres til at slikt samarbeid ofte settes ut som kommunale foretak med eget styre og administrasjon. Selvsagt kan dette organiseres på flere måter, men uansett vil det foreligge forpliktelser, som man har med eksempelvis med IT samarbeid i Avjovarri regionen. Kommunestyret må ved slike samarbeidskonstellasjoner avgi myndighet og styring fordi man har langsiktige avtaler å forholde seg til. Prisen på leverte tjenester vil på mange måter bestemmes av andre enn eget kommunestyre. Dersom en velger å konsolidere situasjonen og fortsette som før, vil tilbud, kapasitet og kompetanse (arbeidskraft) måtte reduseres. Bakgrunnen for dette ligger i synkende folketall og reduserte inntekter til kommunen. Pris på tjenester og tilgjengelighet vil være uendret i forhold til hva som er situasjonen i dag. På den annen side er man «herre i sitt eget hus» og kan gjøre

45 avveininger og prioriteringer som før. Utvilsomt er dette et valg som gir god forutsigbarhet og kontroll, men rammefaktorene endres ikke. Vektingen av de enkelte faktorene er et skjønnsmessig forhold og kan debatteres. Det samme gjelder for hvilke faktorer man mener er vesentlige. Likevel er det liten tvil om at de insitamentene som Staten gir ved kommunesammenslåing er meget gunstige og gir forutsigbarhet. Det samme kan ikke sies om en velger å stå utenfor en kommunesammenslåing. Dette er forhold som i dag er i fokus og har konsekvenser for driften og utøvelse av kommunale tjenester. 4 Del IV: Konklusjon og anbefaling Porsanger kommune bør arbeide videre med å reorganisere og effektivisere tjenesten, særlig innenfor tjenesteområdene helse og skole. Det ligger et stort økonomisk innsparingspotensial med å samordne og sentralisere disse tjenestene. Etablert struktur i Porsanger er for kostbar til at den kan opprettholdes. Mulighetene for økte inntekter er liten, om en ser bort fra påslag på eiendomsskatten. Det kan være at Porsanger har størrelse og struktur til å kunne stå alene, men de problemene vi har i dag vil forsterkes i framtiden. Alternativet til sammenslåing er utvidet interkommunalt samarbeid. Staten gir ingen hjelp til en slik utvikling. Med en slik løsning vil man måtte avstå makt og myndighet fra kommunen. Fordelen med kommunalt samarbeid ligger i å samordne ressurser fra flere kommuner, men på den annen side betinger dette evne og vilje fra deltakende kommuner. Et slikt samarbeid har vist seg å være noe vanskelig å realisere. Det er grunn til å anta at dette neppe vil endre seg før dette blir en nødvendighet. Ofte er lokalisering av arbeidsplasser og tjenester et vanskelig tema. Porsanger kommune vil sannsynligvis stå bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer med en kommunesammenslåing. Dette sett i lys av gunstige økonomiske insentiver og muligheten til å samordne kommunale tjenester. Ulempen er åpenbart endrede muligheter for politisk styring og prioritering.

46 Porsanger kommune Kultur og oppvekstavdelingen Arkivsak: 2014/18348 Arkiv: A10 Saksbeh: Knut Johnny Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/14 Sektorstyre for oppvekst og kultur /14 Kommunestyret Nedleggelse av Ajanas barnehage I forbindelse med budsjettarbeid for økonomiplanperioden er det fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmet ønske om å saksutrede en nedleggelse og flytting av Ajanas Barnehage til Lakselv barnehage. Administrasjonen har utarbeidet et høringsdokument som er sendt berørte parter på høring. En nedleggelse av en barnehage skal skje etter allmenne forvaltningsprinsipper og en slik sak skal være forsvarlig utredet før vedtak. Det følger videre av lov og avtaleverk at innbyggere og foreldre skal ha anledning til å påvirke gjennom demokratiske prosesser og at ansatte skal ha anledning til å utøve medbestemmelse. Samarbeidsutvalget har uttalerett i en slik sak. Høringen har vært ute på høring i 6 uker og det er kommet inn 6 høringsuttalelser. Dokumenter i saken: Høring nedleggelse av Ajanas barnehage utdanningsforbundet Ajanas og Lakselv barnehage Høring nedleggelse av Ajanas barnehage samarbeidsutvalget Lakselv barnehage Høring nedleggelse av Ajanas barnehage samarbeidsutvalget Ajanas Høring nedleggelse av Ajanas barnehage ansatte Ajanas Høringsuttalelse flytting av Ajanas barnehage utdanningsforbundet Porsanger Høringsuttalelse angående nedleggelse av Ajanas barnehage foreldrerådet Ajanas Saksutredning Bakgrunnen for forslaget Porsanger kommunens svært vanskelig økonomiske situasjon og det faktum at det er ledig kapasitet ved Lakselv barnehage. Det er pr i dag en avdeling tom i Lakselv

47 barnehage på grunn av færre barn i førskolealder i Lakselv området. Det er et ønske å flytte barnegruppa og de ansatte til Lakselv barnehage. Administrasjonen har foretatt en helhetlig utredning av konsekvenser ved nedleggelse av Ajanans barnehage, hvor følgende er vurdert. Økonomiske konsekvenser Pedagogiske konsekvenser Personalmessige konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser Barnets beste Bygningsmasse etterbruk/avhending Ajanas barnehage er en enavdelings barnehage, med en maksimal kapasitet på 18 plasser. Barnehagen er en av to samiske barnehager i kommunen. Barnehagen rekrutterer sine brukere til barnehagen fra familier der en eller to av de foresatte i hjemmet har samisk som morsmål. Hovedmålet for Ajanas barnehage er å styrke bruken av samisk språk samt å formidle samisk kultur, levemåte og verdier. Dette gjøres gjennom lek, pedagogiske opplegg og i alle rutinesituasjoner i løpet av dagen. De voksne i barnehagen er språklige rollemodeller og de er den viktigste suksessfaktoren for at samisk språk skal styrkes. Økonomiske konsekvenser. Porsanger kommune er kommune må spare ca 19 millioner kroner i sin drift fra 2014 til Vi som kommune bruker forholdsvis mye penger på barnehage i forhold til antall barn i barnehager. Det siste kommunebarometeret (august 2014) som ble lagt frem viste at Porsanger kommune lå på 14.plass i landet på indikatoren som viser antall barn pr årsverk. Dette har en sammenheng i at vi har mange små enheter som er en del av dette bildet. På telletidspunktet som danner grunnlaget for denne rapporten ( ) var følgende barnehager med i grunnlaget:

48 Børselv Oppvekstsenter (1 barn) (barnehagen er stengt) Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter (5 barn) Ajanas barnehage (15 barn) Lakselv barnehage (44 barn, 3 avdelinger) Med mange små enheter blir kostnadene vi bruker pr barn høy. En nedleggelse av Ajanas Barnehage og flytting av drifta til Lakselv Barnehage vil gi en besparing i kommunale driftsutgifter, i tillegg vil det gi en besparelse i utmålingen av tilskudd til de private barnehager på sikt. Det har høsten 2014 blitt gjort en endring i forskrift til likeverdig behandling som omhandler utmåling av tilskudd til ikke kommunale barnehager. Dette betyr at en reduksjon i utgifter i kommunal barnehage først i 2017 gir et mindre tilskudd til de private barnehager. 1/2 år Reduksjon i administrasjon Andre utgifter Drift bygning Videreføre drift bygning Driftstilskudd til private barnehager Tentativ innsparing , Forutsetninger. Reduksjon i administrasjon. I dag er det 135 % styrerressurs ved Ajanas og Lakselv barnehage. En nedleggelse av Ajanas barnehage og flytting til Lakselv barnehage vil medføre at det er behov for en styrer. På grunn av sikringsbestemmelsen vil begge styrerne beholde sin lønn som i dag. Besparelsen er beregnet ut i fra reduksjon i en 35 % stilling som assistent. På sikt vil besparelsen bli større. Drift bygning Det vil ikke bli økte kostnader ved Lakselv barnehage. Ajanas barnehage stenges ned og det opprettholdes en vedlikeholdsdrift for å sikre bygget. Det er beregnet kostnader til strøm, festeavgift, forsikring og kommunale avgifter i begrepet vedlikeholdsdrift. Det er ikke tatt stilling til salg av bygget i denne utredningen. Andre utgifter En sammenslåing av to enheter vil gi stordriftsfordeler på flere områder. Alt fra mat, forbruksmateriell, vikarutgifter, overtid, osv. vil være poster som gir en besparelse. Det vil være mulig å spare penger på vikarer. Dette fordi det vil være mulig å bruke ansatte fra de enkelte avdelinger i større grad enn det er i dag når det er to barnehager på forskjellige steder. Driftstilskudd til private barnehager. Tilskuddet til de private barnehagene utmåles på bakgrunn av regnskapstall fra de kommunale barnehager. Beregningen er her gjort på grunnlag av de barnetall som var pr en

49 endring i barnetall mellom de kommunale barnehager og de private barnehager vil påvirke dette tilskuddet i fremtiden. Pedagogiske konsekvenser. En nedleggelse av Ajanas barnehage og flytting av denne til Lakselv Barnehage vil nødvendigvis gi pedagogiske konsekvenser. Enhver barnehage har sin «barnehagekultur» i dette tilfellet vil det være to barnehager med ganske forskjellig utgangspunkt som skal fremstå som en enhet. Ajanas barnehage har det samiske perspektivet som grunnpilar i sin virksomhet, og er flinke på å jobbe ut i fra dette. Dette gir seg utslag i hele tankegangen til barnehagens personale, det er videreføring og forsterking av det samiske språk og kultur som er bærebjelken i den daglige driften. Lakselv barnehage jobber også med samisk språk og har et samisk språkopplærings tilbud til de barna som ønsker dette. Barnehagen har personale med samisk bakgrunn og språkkompetanse. Det er ingen tvil om at det vil være pedagogiske utfordringer som kan oppfattes som negative i forbindelse med å slå sammen to barnehager med forskjellig driftsspråk. Negative forhold. Påvirkningen av norsk språk i det daglige vil bli så sterk at den samiske avdelingen ikke vil greie å ivareta intensjonene med samisk språk og kulturformidling til barna. o I forhold til dette er det de voksne i barnehagen som må sette rammer for hvordan det samiske språket skal få best mulig vekstvilkår. I leksituasjon er ute vil det nok være vanskeligere for de voksne å være konsekvente i bruk av samisk språk, særlig i leksituasjoner der det er både samisktalende og norsktalende barn. En flytting av Ajanas barnehage til Lakselv barnehage vil nødvendigvis ikke bare være negativt for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Positive forhold Det vil være et større samisk miljø samlet sett i barnehagen, noe som gir et større pedagogisk nettverk og flere ressurspersoner tilgjengelig for å ivareta det samiske språket. Det vil være mulig å ha avdelingsmøter på dagtid, noe som i dag er vanskelig. Pedagogisk leder vil ha et team rundt seg med 3 andre pedagogiske ledere som vil kunne gi støtte og styrke i det daglige arbeidet. Barnehagene skal i gang med et løft innenfor barnehagebasert kompetanseutvikling, og det vil i en stor barnehage være flere ressurspersoner å bruke i et slikt arbeide kontra en liten barnehage. For at Lakselv barnehage skal lykkes i arbeidet med å gi et godt samisk språktilbud på samme nivå som Ajanas barnehage gir i dag så er den aller viktigste suksessfaktoren de ansatte i barnehagen. Barn knytter språk til personer. Dersom de voksne i barnehagen er gode forbilder og er konsekvent i bruken av samisk språk inne på avdelingen og i leksituasjoner ute, så vil det ikke være noe i veien for at en skal kunne lykkes med et å gi et godt samisk språktilbud til samiske barn i en norsk barnehage.

50 I høringsuttalelsene som er innkommet er alle de pedagogiskes utfordringer som en flytting vil medføre synliggjort. I høringsdokumentene er det ikke synliggjort noen positive pedagogiske konsekvenser. Personalmessige konsekvenser. Ved en nedleggelse av Ajanas barnehage vil Porsanger kommune ha et ansvar å gi nytt arbeidssted til de som har fast jobb. I dette tilfellet vil alle de ansatte bli tilbudt jobb i Lakselv barnehage. Det vil ikke bli noen overtallighet ved Lakselv barnehage da det pr i dag er underdekning i denne barnehage. En av dagens styrere vil måtte gå over i pedagogisk leder stilling, for denne vil det bli endring i arbeidsoppgaver. De ansatte i begge barnehager vil måtte forholde seg til nye ansatte, men det kan ha både positive og negative sider. Høringsuttalelsene som er innkommet sier blant annet at det vil bli svært utfordrende å få til et godt samarbeid mellom de samisktalende ansatte og de norsktalende ansatte. Det er også anført at Porsanger kommune ikke kan gjennomføre en flytting den uten at en bryter gjeldende lov og avtaleverk. Samfunnsmessige konsekvenser. Fra 2013 til 2030 foreskriver SSB en nedgang i aldersgruppene 05 år og 515 år på hhv. 9,3 % og 28,3 % eller 20 personer og 130 personer. Tabellen under viser utviklingen i aldersgrupper i absolutte tall (kilde SSB) (Kilde Telemarksforskning Utredning om skolestruktur og oppvekstsektor i Porsanger kommune s 49) Antall fødsler i Porsanger fra