Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Tirsdag kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Orienteringer Ressursmodell og struktur i barnehagene i Lunner v/ tjenesteleder Lunner kommune som skoleeier v/ skolefaglig rådgiver Klemmahallen v/ ekstern prosjektleder Helhetlig Frøystad v/ ekstern prosjektleder Helhetlig kvalifisering av nyankomne flyktninger prosess og status v/tjenesteleder Harestua skole, kapasitetsutfordringer og mulige løsninger v/ skolefaglig rådgiver og prosjektleder Saksbehandling i hht saksliste Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 43

2 MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Oppvekst- og kulturkomiteen Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 8/15 15/ Sak 9/15 15/ Sak 10/15 15/ Sak 11/15 15/ Sak 12/15 15/ Sak 13/15 15/ Oppvekst- og kulturkomiteen Valg av protokollunderskrivere Innspill til kommunal planstrategi for Lunner kommune Rullering av kommunedelplan Oppvekst og kommunedelplan Kultur Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 prioritering av søknader Kommunedelplan for kultur OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN Utvikling av et dialogbasert politisk styringssystem for grunnskolen i Lunner kommune - Den gode skoleeier Side 2 av 43

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 8/15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder OPPVEKST- OG KULTURKOMITEEN VALG AV PROTOKOLLUNDERSKRIVERE Rådmannens innstilling: Som protokollunderskrivere for Oppvekst og kulturkomiteen velges: Som vara protokollunderskrivere velges: Side 3 av 43

4 Saksutredning: Blant komiteens faste medlemmer skal det velges to protokollunderskrivere til sammen med leder å godkjenne og underskrive protokollene fra møtene. Det skal også velges to vara protokollunderskrivere. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 43

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 141 &37 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 9/15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Tjenesteleder Areal og samfunn, Gunn Elin Rudi INNSPILL TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap.10 Rådmannens innstilling: Oppvekstkomiteen gir følgende innspill om utfordringer og muligheter: Oppvekstkomiteen gir følgende innspill til 3 sentrale tema i perioden: Oppvekstkomiteen gir følgende innspill på planbehov i perioden: Oppvekstkomiteen har følgende synspunkter på oppfølging av regional plans tiltak om felles avsnitt i kommunal planstrategi om føringer for felles overordnet planlegging; Side 5 av 43

6 Det skal utarbeides ny kommunal planstrategi for perioden Planstrategien skal ha i seg hvilke utfordringer vi står overfor. Ut i fra dette skal kommunens planbehov i perioden fastsettes. Eksisterende utredninger og dokumenter legges til grunn for arbeidet, f.eks. utredninger fra kommunereformarbeidet, gjeldende planstrategi og andre myndigheters forventninger. Denne saken til Oppvekstkomiteen er ledd i at alle komiteene jobber med å synliggjøre utfordringsbilder og planbehov innenfor sitt ansvarsområde. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken og gjeldende planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode og senest ett år etter konstituering utarbeide og vedta kommunal planstrategi. Plan- og bygningsloven (PBL) Kapittel 10 Kommunal planstrategi lyder: 10-1.Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Det vises til vedlagte dokument «Kommunal planstrategi for Lunner kommune ». Gjeldende planstrategi er et godt utgangspunkt for å utarbeide planstrategi for kommende 4-årsperiode. Gjeldende planstrategi inneholder følgende kapitler: 1. Innledning Må gjennomgås og oppdatering må vurderes 2. Sentrale tema Med utgangspunkt i kommunens utfordringer og muligheter (beskrives i kapittel 3), skal det her prioriteres hva en skal sette mest fokus på i 4-årsperioden. Dette skal påvirke prioriteringer både politisk og administrativt. De temaene som har hatt et Side 6 av 43

7 særlig fokus i forrige valgperiode er; Befolkningsutvikling, Folkehelse og Næringsutvikling. 3. Planutfordringer Med utgangpunkt i gjeldende planstrategi må det vurderes om noe nå er uaktuelt, om nye ting er kommet til. Det kan gjelde inn under de overskrifter vi har hatt, men også temaer kan endres. Det er viktig å ta hensyn til føringer og utredninger som har kommet til. Her kan nevnes følgende: - Utredninger i kommunereformen - Andre utredninger/prosjekter - Nasjonale forventninger for regional og kommunal planlegging - Forventninger til kommunal planlegging i Oppland - Fylkesmannens kommunebilde for Lunner - Risiko og sårbarhetsanalyse for Hadeland De utfordringsområdene som er beskrevet i gjeldende planstrategi er; Boligpolitikk/befolkningsutvikling, Tettstedsutvikling, Klima og energi, Folkehelse, Naturressurser, Samfunnssikkerhet og beredskap, Landbruk, Annen næring, Kommuneorganisasjon, Kultur, Oppvekst, Omsorg og Teknisk. 4. Planbehov Her beskriver en hvilke planer og/eller utredninger en vil ha for å møte de viktigste utfordringene en ser framover. Følgende planstruktur ble vedtatt for perioden : Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Årsmelding Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Side 7 av 43

8 5. Prioritering av planoppgaver Det er viktig at en fastlegger hvilke planoppgaver en skal gjennomføre i perioden. Dette skaper forutsigbarhet og en får bedre oversikt over de ressurser en beslaglegger både administrativt og i forhold politiske prosesser og beslutninger. 1.2 Andre kilder for ny kommunal planstrategi Med utgangspunkt i gjeldende planstrategi vil en i det videre «bringe til torgs» elementer fra kildene som er nevnt under punkt 3, som er relevante for den enkelte komité Forventninger til kommunal planlegging i Oppland Fylkesmannen i Oppland har oversendt sine forventninger til kommunens planstrategiarbeid og overordnet planlegging (oktober 2015). Det forventes at kommunene prioriterer arbeidet og at kommunebilde 2015 gir innspill til arbeidet sammen med fylkeskommunens igangsatte prosess for regional planstrategi. Fylkesmannen presiserer at arbeidet ikke må gjøres mer omfattende enn nødvendig og at det skal bygge på eksisterende utredninger, herunder utredninger gjort i forbindelse med kommunereformarbeidet. Fylkesmannen understreker behovet for jevnlig revisjon av kommuneplanen og at dette begrenses til de deler av planen det er behov for å endre. Her viser Fylkesmannen til den muligheten revisjon av samfunnsdelen gir for å se samlet på kommunens virksomhet, justere langsiktige mål og strategier og herunder ha en arealstrategi som sikrer målrettet revisjon av kommuneplanens arealdel Fylkesmannens kommunebilde for Lunner 2015 Kommunebildet inneholder informasjon og forventninger til planstrategiarbeidet, herunder at nasjonale forventninger skal ligge til grunn og at planprosessene skal være effektive. Konkret i kommunebilde for Lunner 2015 nevner Fylkesmannen betydningen av å få på plass oversiktsdokument for folkehelsen i kommunen. Denne skal ligge som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven. Det arbeides nå helt konkret, i samarbeid med Gran, med å få på plass 1. generasjons folkehelseoversikt for Lunner innen utgangen av Læringsutbytte: Lunner kan vise til gode resultater på nasjonale prøver i lesing siste år. Kommunen har hatt et bevisst fokus på leseopplæring, noe som synes å ha gitt resultater. Det er satt inn tiltak for å bedre resultatene i regning. Eksamenskarakterene for 10. trinn har vært relativt stabile over tid, og ligger rundt gjennomsnittet i Oppland. Fylkesmannen ser det som positivt det er iverksatt et samarbeid om overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet, som tar utgangspunkt i resultatanalyser fra skolene. Lærernes kompetanse: Kravet til at lærere skal ha relevant utdannelse i de fagene de underviser i er forsterket. Kompetansekravene som tidligere gjaldt ved tilsetting av lærere, blir nå utvidet til å gjelde alle lærere. I løpet av de neste ti årene må norsk- og matematikklærere på barnetrinnet ha minst 30 studiepoeng fordypning i faget for å undervise. På ungdomstrinnet er kravet 60 studiepoeng fordypning i faget for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk. Side 8 av 43

9 Lunner har redusert andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning betraktelig de senere årene, men på ungdomstrinnet er det fremdeles en relativt stor andel lærere som ikke har godkjent utdanning til underviser i sine fag på det trinnet de underviser. Det er avgjørende at kommunen kartlegger sitt framtidige kompetansebehov og setter i verk nødvendige og tilstrekkelige kompetanseutviklingstiltak. Læringsmiljø: Resultatene fra Elevundersøkelsen viser at Lunner har noen utfordringer knyttet til læringsmiljø. Utviklingen fra skoleåret 13/14 til 14/15 har vært positiv på de aller fleste læringsmiljøindikatorer i undersøkelsen, spesielt for 7. trinn. Andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden har imidlertid økt betraktelig. Det er viktig at det jobbes bevisst for å utvikle en skolekultur med nulltoleranse for mobbing. Både skoleledelse og klasseledelse er avgjørende for å skape et trygt skolemiljø. Barnehage Vi vet fra forskning som er gjort at kvaliteten på barnehagene i Oppland varierer. Vi vet også at kompetansen til de ansatte i barnehagen er avgjørende for kvaliteten i tilbudet. Lunner har hatt relativt mange dispensasjoner fra utdanningskravet, både når det gjelder styrere og pedagogiske ledere i barnehagen. Her har det imidlertid vært en positiv utvikling de siste årene. Barnehagene i Lunner har en langt lavere andel assistenter uten fagbrev nå enn tidligere Utredninger fra kommunereformarbeidet Kommunestyret behandlet (sak 115/15) sak om kommunereform og fattet følgende vedtak: Med utgangspunkt i arbeidet som er gjennomført for å avklare muligheten for å etablere en ny kommune på Hadeland, vedtar kommunestyret følgende: 1. Lunner kommune fortsetter som egen kommune 2. Fylkesmannen underrettes om vedtaket 3. Utredningsarbeid som er gjennomført kan brukes i framtidig utviklingsarbeid for å møte de utfordringer det gjennom utredningene er pekt på. Med bakgrunn i vedtakets pkt. 3 er oppsummeringskapitlene i de fire delutredningene i kommunereformarbeidet Gran-Lunner gjengitt nedenfor. Utredningene ligger ved saken i sin helhet. Utredning Demografi og økonomi (oppsummering i utredning) Demografi: Det er ikke vesentlige forskjeller på befolkningssammensetningen eller befolkningsutviklingen i de to kommunene. Gran og Lunner vil begge får utfordringer med sterk vekst i de eldste årskullene fram mot Dette vil gjelde uavhengig av en kommunesammenslåing. Økonomi: Kommunene er relativt like hva gjelder skatteinntekter. Begge kommunene har lavere inntekter enn landsgjennomsnittet til å løse oppgavene som er pålagt kommunene. Kommunene har også dårligere netto driftsresultat enn sentrale anbefalinger tilsier, og begge kommunene har hatt en negativ utvikling i resultatet i perioden sett Side 9 av 43

10 under ett. Gran og Lunner har derfor den samme utfordringen knyttet til å gi gode tjenester innenfor tilgjengelige ressurser. Det er forskjeller mellom kommunene når det gjelder gjeld og egenkapital; Gran er mer solid enn Lunner per utgangen av Det er også forskjeller når det gjelder eiendomsskatt; Gran har en lavere eiendomsskattesats enn Lunner. Omfanget av interkommunale samarbeid mellom Gran og Lunner er i dag stort i forhold til hva som er vanlig i dagens kommunenorge. Regjeringen har varslet omlegging av kommunens inntektssystem fra Dette medfører usikkerhet i forhold til beregning av kommunens framtidige inntekter. Gitt dagens inntektssystem og befolkning har en ved bruk av beregninger fra Ny kommune kommet fram til at de årlige rammeoverføringene til en ny, sammenslått kommune vil være ca. 2 mill. kroner høyere enn i dag. En vil også kunne påregne innsparingspotensiala på administrasjonskostnader. En ny kommune vil bli plassert i KOSTRA-gruppe 13. Dersom dagens gjennomsnittlige utgiftsnivå for kommuner i denne gruppen legges til grunn vil innsparingspotensialet være ca. 6 mill kr per år. Ved en kommunesammenslåing vil det bli gitt et engangstilskudd på til sammen 45 mill. kroner og inndelingstilskudd over en periode på 20 år for å kompensere bortfall av basistilskuddet. Inndelingstilskuddet vil bli gradvis nedtrappet de siste 5 årene. Det understrekes at økonomien i en eventuelt sammenslått kommune vil være politisk styrt og avhenge av politiske prioriteringer, på samme måte som den er det i de to kommunene i dag. Utredning Demokrati (oppsummering i utredning) Utredningen tjener flere formål. Den skal inngå i grunnlaget for å si ja eller nei om Gran og Lunner sammen skal etablere en ny kommune. Dersom svaret på dette blir ja, skal utredningen være et grunnlag som kan brukes i det videre arbeidet. Kartlegging av organisering, politisk aktivitet, partienes arbeid og valgdeltakelse er redegjort for i rapporten og kommenteres ikke ytterligere her. Gran kommune og Lunner kommune er i dag det som betegnes som «mellomstore kommuner». Dersom vi går sammen og etablerer en felles kommune, vil vi bli en «stor kommune» (Kommuner med flere enn innbyggere). Som denne utredningen viser definerer ikke kommunestørrelse i seg selv om lokaldemokratiet oppleves som godt eller dårlig. Det er mulig å få til et godt lokaldemokrati uavhengig av kommunestørrelse. Hvordan lokaldemokratiet organiseres og utøves kan derimot ha en avgjørende effekt. Kommunestyrene i de to kommunene har til sammen 52 kommunestyrerepresentanter og 16 formannskapsmedlemmer. En sammenslått kommune skal etter loven ha minst 27 medlemmer i kommunestyret. Som utredningen viser er det ikke sammenheng mellom antall innbyggere per kommunestyrerepresentant og hvor godt lokaldemokratiet oppleves. Det anbefales derfor at det brukes mer ressurser på organisering, tilrettelegging og Side 10 av 43

11 gjennomføring av gode lokalpolitiske arenaer for involvering av innbyggere, da det kan gi større gevinster for lokaldemokratiet og ivaretakelse av ombudsrollen og innbyggerinvolvering, enn det økt antall kommunestyrerepresentanter i seg selv vil kunne gi. Det er usikkert om etablering av en ny og større kommune vil gi mer slagkraft ovenfor regionale og statlige myndigheter. Hvilke oppgaver staten overfører til kommunene vil kunne ha betydning for om en ny kommune vil styrke lokaldemokratiet. Når det gjelder interkommunalt samarbeid vil en mulig ny kommune selv kunne håndtere flere oppgaver som i dag utføres som interkommunale samarbeid. I en sammenslått kommune blir dagens interkommunale samarbeid mellom Lunner og Gran kommunale tjenester. Det vil gi en mer helhetlig og lokalpolitisk styring av disse. De folkevalgte i store kommuner er mer fornøyde med rollen enn det folkevalgte i mellomstore kommuner er, noe som kan ha en positiv effekt på rekrutteringen. En mulig ny kommune må ha som mål å gi bedre rammevilkår og betingelser for utøvelsen av den politiske virksomheten. Utredning Samfunnsutvikling (oppsummering i utredning) Lunner og Gran kommune utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde med korte geografiske avstander, stor innbyrdes pendling, lik struktur på boligmassen og et felles utfordringsbilde, samtidig som innbyggerne hovedsakelig har en felles historie og identitet. Dette taler for at Gran og Lunner bør bli en ny kommune. I utredningen er det fokusert på viktigheten av å lokalisere framtidig næringsetablering og boligbygging på rett plass i kommunene. En ny og større kommune bør ha bedre muligheter for å drive en god ressursforvaltning enn to separate, mindre kommuner. Dette handler både om å utvikle attraktive tettsteder med integrerte bolig- og forretningsområder og ikke minst å forvalte jord-, natur- og friluftsverdiene. For å kunne bli en sterkere og mer slagkraftig utviklingsaktør enn i dag, må kommunen ha en størrelse og et arbeidsfellesskap som gjør at den tiltrekker seg kompetente medarbeidere, tilføres oppgaver som gjør at man kan være en reell utviklingsaktør innenfor egne grenser, ha et framoverlent politisk lederskap og helst tilhøre en utviklingsorienter region bestående av kommuner som står overfor de samme utfordringer. En ny kommune på ca innbyggere har forutsetninger for å bli en mer slagkraftig aktør enn dagens to kommuner. Arbeidsgruppa mener det er flest tunge argumenter som taler for en regiontilknytning sørover. Disse er bl.a. knyttet til overordnet regional planlegging og realisering av samferdselsprosjekter med stor betydning for kommunene våre. Her vil vi også, i større grad enn ved å vende oss nordover, finne kommuner med samme utfordringer, drivkrefter og muligheter som en ny kommune på Hadeland. Vi mener imidlertid at det vil være klokt å utsette endelig avgjørelse i spørsmålet om regiontilhørighet til etter at Stortinget har behandlet melding om oppgavefordeling mellom stat og kommune (kommer våren 2015). Side 11 av 43

12 Det finnes gode eksempler i Gran på å imøtekomme lokale engasjement (Forum Bjoneroa, Fokus Vestre Gran, Landsbyen Brandbu 2020). Dersom man framover ønsker å stimulere til denne type engasjement, kan dette innarbeides i en intensjonsavtale for en ny kommune. Behovet for grensejusteringer er diskutert i styringsgruppa og tatt spesielt opp på folkemøte i Bjoneroa. Det framstår som vanskelig å ta stilling til dette spørsmålet når det ikke er klart hvilke kommunealternativer som finnes for de som bor i de aktuelle grenseområdene (Bjoneroa/Østre Jevnaker/Lunner sør). Vi mener imidlertid at grensejusteringer må vurderes dersom kommunestyrene i Gran og Lunner fatter vedtak om å opprette en ny kommune. At en slik prosess iverksettes bør innarbeides i et ev. vedtak. Utredning Tjenesteyting og myndighetsutøvelse (oppsummering i utredning) Et sentralt spørsmål i forbindelse med utredningen av en ny kommune er hvordan tjenestetilbudet vil bli for de som bor i kommunen. Vil det bli vesentlige endringer? Hvordan kan innbyggerne sikres at tjenesteytingen utvikles? Dette er noen av de sentrale spørsmålene vi har forsøkt å belyse. Generelt mener arbeidsgruppa at det er grunn til å tro at Gran og Lunner som egne kommuner fortsatt vil ha et godt tjenestetilbud fremover. Etablering av en ny kommune vurderes ikke som mest kritisk i forhold til tjenesteutviklingen. Kommunene er sårbare i forhold til utviklingen av rammevilkår generelt, spesielt økonomiske og eventuelle andre endringer fra statlig hold som påvirker kommunenes tjenester og rolle i stort. Utover dette er næring- og befolkningsutviklingen de faktorene som i størst grad er avgjørende for hvordan tjenesteytingen utvikler seg. I dette perspektivet er det arbeidsgruppas vurdering at etablering av ny kommune er den beste løsningen for å sikre fremtidsrettet tjenesteyting med tilstrekkelig kapasitet og nødvendig kompetanse. En ny kommune må videreutvikle dagens tjenesteyting, samtidig som vi skal være parat til å ta flere og mer spesialiserte oppgaver. Dette stiller krav til innovative løsninger og kontinuerlig jakt på bedre praksis for å møte fremtidens utfordringer. For de fleste tjenesteområdene er det ikke grunn til å forvente økonomiske innsparinger, men driftsmessige gevinster med mulighet for økt kapasitet og kvalitet. Med andre ord vil tjenestene kunne styrkes på en mer kostnadseffektiv måte enn det den enkelte kommune vil ha anledning til på egen hånd. Tjenestene skal ytes også i fremtiden, eventuelle effektivisering vil kunne ligge i rasjonalisering og samlokalisering av driften. Det vil kunne bety en vridning av ressursbruk mellom sektorer og/eller tjenesteutjevning. Først og fremst vil dette i en tidlig fase gjelde vridning av ressursbruk fra administrasjon til styrking av tjenestene. Med varslede innstramminger og forventninger om effektivisering av offentlig sektor må en ny kommune satse på tjenesteinnovasjon for å møte disse utfordringene. Det vil i fremtiden ikke være tilstrekkelig å organisere og spare seg ut av økonomiske utfordringer. Det er i dag ikke vesentlige rekrutteringsutfordringer innenfor noen av tjenesteområdene i kommunene. Generelt kan vi likevel forvente at det vil være lettere å rekruttere kompetent personell til større fagmiljø. Slik sett kan en forvente en viss positiv konsekvens ved etablering av en ny kommune. Samtidig er det slik at kommunene allerede i dag merker kamp om kompetent arbeidskraft innen noen områder, for eksempel ingeniører og sykepleiere. Det er all grunn til å tro at fremtidens arbeidsmarked vil være krevende gitt nærheten til Oslo, Ringerike og Gjøvik, og ikke minst den demografiske utviklingen med stadig lavere andel av befolkningen i yrkesaktiv alder. Ny kommune må derfor satse på å Side 12 av 43

13 videreutvikle seg som en attraktiv arbeidsgiver gjennom satsning på kompetansemiljøer og utviklingsmuligheter. Vil en ny kommune bety sentralisering? Tjenestene vil i all hovedsak videreføres og ytes i utgangspunktet etter samme struktur i en ny kommune, som de gjør i dag. Gevinster og endringer vil være spesielt tydelig på små fagområder, administrative funksjoner og der hvor det er grunn til å etablere større enheter, gjennom samlokalisering, for å lykkes med fremtidens utfordringer. Etablering av ny kommune er i en slik sammenheng viktig for å lykkes i etablering av robuste fagmiljøer, spesialiserte behov, nye oppgaver og økonomi. Overordnede vurderinger i grensesnittet mellom tjenesteyting og ny kommune: Enkelte deler av tjenestetilbudet vil få styrket fagmiljøer (bredde/spesialisering). Dette gjelder spesielt smale og vanskelige saksområder, som barnevern, planarbeid og PPT Styrkede fagmiljøer, med muligheter for økt kompetanse, vil gi større trygghet, smidighet og fleksibilitet i tjenesteytingen og øke kvaliteten i tjenestene Det vil bli positiv profesjonell distanse mellom innbyggerne og saksbehandler, noe som vil redusere eventuelle habilitetsutfordringer Det vil bli enklere å sikre rettigheter for innbyggerne ved myndighetsutøvelse, hvor det er krav til kapasitet, kompetanse og avstand mellom klager og saksbehandler Ny kommune vil også kunne gi kapasitet til ulike ombudsroller Ved samlokalisering av tjenester i ny kommune vil det være en mulig negativ konsekvens at tilgjengeligheten vil kunne oppleves som dårligere Tilsvarende vil avstanden mellom kommuneledelsen og innbyggerne kunne oppleves som større i en ny kommune Andre utredninger/prosjekter Kommunedelplanen Oppvekst beskriver både målbilde og tiltak for å realisere disse. Med bakgrunn i målbilde er det utarbeidet faglige tiltaksplaner eksempelvis: Plan for leseopplæring i Lunner kommune IKT-plan for skolene i Lunner under revisjon Kvalitetsplan i barnehage Effektivitetsnettverk for Integrering Er det behov for andre? Nasjonale forventninger for regional og kommunal planlegging Nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt i kongelig resolusjon Regjeringen har forventninger til kommunene på følgende områder: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Regional plan for Hadeland Regional plan for Hadeland ble vedtatt av fylkestinget i februar Fokusområdene i regional plan er; Bo-perspektivet Tettstedsutvikling Kompetanse Næringsutvikling arbeidsplasser Kommunikasjon og transport Arealbruk (inkludert egne retningslinjer for arealbruk) Side 13 av 43

14 Innen arealbrukstemaet er målet «En samordnet arealdisponering som muliggjør planlagt vekst innenfor en bærekraftig ramme. Dette vil regionen oppnå ved å: Det utarbeides felles avsnitt i kommunens planstrategi som gir tilstrekkelige føringer for videre felles overordnet planlegging slik at arbeidet med kommuneplanenes arealdel koordineres og samkjøres. Regionens arealbehov avstemmes på tvers av kommunegrensene. Målsettingen er et mer konsentrert utbyggingsmønster og rett virksomhet på rett plass. Planens retningslinjer for arealbruk skal følges opp av kommunene. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for Hadeland Gjeldende ROS-analyse er fra 2012 og er utarbeidet for de tre Hadelandskommunene. ROSanalysen har tatt for seg 32 ulike hendelser. Disse hendelsene er plassert i diagrammer ut fra den sannsynlighet og de konsekvenser hendelsen antas å få for mennesker (liv og helse), økonomi, miljø og drift (kommunens tjenesteproduksjon). De hendelsene som har høyest risiko (kombinasjon av høy sannsynlighet og store konsekvenser) er de som kommer i de feltene som er farget. I kap. 11 er det ført opp en rekke tiltak. Disse skal enten redusere sannsynligheten for at den uønskede hendelsen skal skje eller redusere konsekvensene av den uønskede hendelsen dersom den likevel skjer. ROS-analysen skal være et grunnlagsdokument for kommunes drift og planlegging, og denne må revideres i Folkehelseoversikt Kommunen skal etter Folkehelseloven 5 ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Plikten til å ha oversikt er videre forankret i smittevernloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre trådte Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kraft 1. juli 2012 (folkehelseforskriften). Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse I henhold til folkehelseforskriften skal oversikten gi opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert adferd og f) helsetilstand Lunner kommune har ikke utarbeidet en slik folkehelseoversikt, og fikk ved tilsyn i 2014 avvik på dette området. Det arbeides nå med folkehelseoversikten, og målet er at denne skal være utarbeidet innen utgangen av året. Side 14 av 43

15 2. Arbeid i Oppvekstkomiteen Med utgangspunkt i saksutredning og vedlagte dokumenter må Oppvekstkomiteen drøfte følgende: Er utfordringer og muligheter innenfor komiteens ansvarsfelt endret siden 2012? Hva bør være de 3 viktigste temaene som kommunen skal ha fokus på i perioden ? Hvilke planbehov skaper dette? Avklare prosess med felles avsnitt i kommunal planstrategi om føringer for felles overordnet planlegging, jfr. målsetting i regional plan for Hadeland 3. Videre arbeid med kommunal planstrategi Innspillene skal nedfelles i saken. Tilsvarende saker behandles i de øvrige komiteene. Oppvekstkomiteen er koordinerende organ i prosessen, skal styre prosessen og ha ansvaret for utarbeidelse av samlet ny kommunal planstrategi for Lunner. Kommunestyret offentliggjør forslaget i 30 dager. Det skal innhentes synspunkter fra statlige og regionale myndigheter og nabokommuner. Sluttbehandling hvor Oppvekstkomiteen innstiller overfor kommunestyret. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunal planstrategi for Lunner kommune Øvrige dokument: Boligpolitisk handlingsplan Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Nasjonale forventninger for regional og kommunal planlegging Forventninger til kommunal planlegging i Oppland Fylkesmannens kommunebilde for Lunner 2015 Regional plan for Hadeland Kommunereform, Utredning Samfunnsutvikling Kommunereform, Utredning Demokrati Kommunereform, Utredning Demografi og økonomi Kommunereform, Utredning Tjenesteyting og myndighetsutøvelse Risiko og sårbarhetsanalyse for Hadeland Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 15 av 43

16 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 10/15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Tore Molstad Andresen, rådmann RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST OG KOMMUNEDELPLAN KULTUR Rådmannens innstilling: Oppvekst og kulturkomiteen anbefaler formannskapet å vedta beskrevne endringer i mål, strategiske valg og tiltak i kommunedelplanen for Kultur og kommunedelplanen for Oppvekst med følgende endringer: Side 16 av 43

17 Sammendrag: Denne saken inviteres Oppvekst og Kulturkomiteen til å revidere målsetninger og tiltak knyttet til Kommundeledplanen for Oppvekst og Kommunedelplanen for Kultur slik rådmannen har innarbeidet det i forslag til Handlingsprogram/ Økonomiplan og årsbudsjett Formannskapet har lagt det ut på høring, slik at Lunners befolkning, organisasjoner og råd kan gi sine synspunkt. Formannskapet vil få Handlingsprogram/Økonomiplan og årsbudsjett 2016 til behandling på sitt møte 26. november med vedtakene fra komiteen og oppsummering av høringssvarene som er kommet inn. Nevnte oppsummering vil også bli lagt frem for komiteen i komiteens møte. Vesentlige endringer vil kunne medføre at formannskapet velger å legge revisjonen av kommunedelplanene ut på ny høring. Revisjonen av kommunedelplanen er gjort for å få samsvar mellom ambisjoner og tiltak på den ene siden og tiltak og gjennomføring av Varig Balanse 2015 på den andre. Det vil bli gjennomført en helhetlig revisjon av kommunedelplanene i 2016 som en del av den planlagte tjenesteoptimaliseringsprosessen i februar. Saksutredning: 1 KULTUR I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Kultur. 1.1 Tillegg/endringer mål og strategier Ingen endringer foreslås. 1.2 Tiltaksplaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år. Tiltaksplan drift (Beløp i hele kroner) Ansvar Tjeneste Tiltak Kode Type tiltak Tiltak 2015 Hele effekten Tiltak 2016 Hele effekten Tiltak 2017 Endring ift 2016 Tiltak 2018 Endring ift 2017 Tiltak 2019 Endring ift 2018 Tiltak kommentar Kultur 3831 Økt harmonisering av prisnivået i kulturskolen O Nytt For å kunne legge om prisstrukturen og kunne harmonisere prisnivået mellom salg av undervisningstjenester til lag og foreninger og andre, trengs en økning i rammen til kulturskolen. Side 17 av 43

18 1.2.1 Milepælsplan investeringer Tiltaksplan investering (Beløp i hele kroner) Tiltak Kode Plan KOMMENTAR P 208, Klemmaparken V KU Fra økonomiplan , og K-sak 16/15. Harestua skole, kultursal V KU Fra økonomiplan Rehabiliteringsprosjekter kirken O KU Fra økonomiplan P 207, Helhetlig Frøystad O KU Usikre tall, grovt estimat, P2-vedtak, p3 vedtak høst 2016 Grua gravplass O KU Kirkeverge mener beløpet er noe høyt, og det 0 kan trolig nedjusteres noe i 2017 Etablering av kunstgressbane på Grua - Granly V KU K-sak 79/15 Side 18 av 43

19 2 OPPVEKST I dette kapittelet foreslås endringer og tiltak i forbindelse med rulleringen av Kommunedelplan Oppvekst. 2.1 Endringer/tillegg til strategier I dette kapittelet er endringer/tillegg foreslått for følgende punkter: 2.4 Barnehage Strategier Endres fra: Barnehagenes åpningstider tilpasses foreldrenes behov Det skal legges til rette for at en barnehage sør og en nord i kommunen har utvidet åpningstid tilpasset pendlere. Endres til: Barnehagenes åpningstider tilpasses foreldrenes behov Det skal legges til rette for at en barnehage sør og en nord i kommunen har utvidet åpningstid tilpasset pendlere. Dette gjennomføres som et prøveprosjekt barnehageåret 2016/2017 i henholdsvis Harestua Arena (sør), og Roa barnehage (nord) Endres fra: Kompetansehevende tiltak for ansatte skal sikre ønsket utvikling av innholdet i barnehagetilbudet i kommunen Personalets kompetanse om barns trivsel økes gjennom deltakelse i Hadelandskommunenes samarbeid med Høgskolen i Hedmark i prosjektet «Barns trivsel ». Private barnehager inviteres med. Fokus på forebygging av mobbing fortsetter. Side 19 av 43

20 Endres til: Kompetansehevende tiltak for ansatte skal sikre ønsket utvikling av innholdet i barnehagetilbudet i kommunen Lunner kommune som arbeidsgiver skal legge til rette for at medarbeidere som ønsker det skal kunne gjennomføre arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Endres fra: Det gjennomføres systematisk kartlegging og oppfølging av barns språkferdigheter. Lese- og skriveopplæringsplanen for Lunner kommune følges opp i alle barnehager. Dette skal øke barnas språkforståelse. Det gjennomføres kartlegging med verktøyet «Alle med» to ganger pr år. Barnehagene aktiviseres på en positiv måte i klima- og energiarbeid Systematisk holdningsarbeid om temaet gjennom egnede programmer og aktiviteter Endres til: Det gjennomføres systematisk kartlegging og oppfølging av barns språkferdigheter. Lese- og skriveopplæringsplanen for Lunner kommune følges opp i alle barnehager. Dette skal øke barnas språkforståelse. Det gjennomføres kartlegging med verktøyet «Alle med» to ganger pr år. Endres fra: Kommunen deltar i satsingen «Trafikksikker kommune». Det utvikles felles tiltak innenfor dette området på barnehagesektoren. Endres til: Kommunen deltar i satsingen «Trafikksikker kommune». Det utvikles felles tiltak innenfor dette området på barnehagesektoren. De ikke-kommunale barnehagene inviteres til å være med. Side 20 av 43

21 Endres fra: Satsing på språkpedagog til minoritetsspråklige som et lavterskeltilbud. Endres til: Større fokus på tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Nye strategier: Kommunen legger til grunn en strategisk utvikling for bemanningstetthet, hvor bemanningen innen 2020 (alternativt tidspunkt for ikrafttredelse av ny lov) skal være på maksimalt 6 barn pr. voksen, I 2018 skal bemanningen være på maksimalt 6,2 barn pr voksen Fokus på kvalitet i barnehagen. Kommunen både som eier og barnehagemyndighet har som ansvar å hjelpe til med utvikling av kvalitet i barnehagene i samsvar med nasjonale føringer. Følgende strategi utgår: Endre organisering for støtteassistenter og spesialpedagogisk hjelp i barnehagene for å få en bedre ressursutnyttelse. 2.2 Barnevern Følgende strategi går ut: Sette i verk informasjonstiltak om vold i nære relasjoner overfor kommunens enheter - Bidra til kommunal kompetanseheving om tema på lederkonferanser ol - Gi informasjon om tema i FO to ganger pr år - Gi informasjon til skolene/vo to ganger pr år - Gi informasjon til barnehageansatte to ganger pr år Bemanningen styrkes, særlig i forhold til forebyggende arbeid, tverrfaglig arbeid og tiltaksarbeid Økt antall kompliserte saker betinger styrket bemanning i forhold til dagens nivå. Styrket fokus på forebyggende arbeid i barnevernstjenesten vil på sikt redusere antall barnevernssaker. Side 21 av 43

22 Ny strategi: Iverksette ulike informasjonstiltak om vold i nære relasjoner og annen omsorgssvikt overfor kommunens enheter. Tiltak evalueres kontinuerlig og endres ved behov. Informasjonsbehovet varierer og må derfor kartlegges og tilpasses behovet i organisasjonen. Kompetanseoverføringen må også evalueres. Kompetanseoverføring fra barnevern til andre oppveksttjenester har vært grundig beskrevet både som ambisjon og strategi, og oppleves som et mål i nåværende plan. Det foreslås derfor at det tas inn som eget mål og at ambisjoner endres i tråd med dette. Målsetting Ambisjon som utgår Ny Ambisjon Uendret mål: Avdekke omsorgssvikt med særlig vekt på vold i nære relasjoner Nytt mål: Ansatte som arbeider med barn og unge har kompetanse på omsorgssvikt og er trygge på å drøfte og melde dette til barnevernet Gi rett hjelp i rett tid. Informere instanser som jobber med barn og ungdom om konsekvenser av omsorgssvikt, med særlig vekt på vold i nære relasjoner ved å: - Bidra til kommunal kompetanseheving om tema - Gi informasjon om tema i FO to ganger pr år - Gi informasjon til skolene to ganger pr år - Gi informasjon til barnehageansatte to ganger pr år Antall meldte saker fra kommunale enheter øker - Klagesaker som får medhold = 0 - Brudd på statlige frister for saksbehandling = 0 - Ventetid fra vedtak er fattet til tiltaket er iverksatt skal være så kort som mulig Antallet meldinger som henlegges er lavere enn Kostragruppe 7. Antallet henvendelser i form av anonyme drøftinger og meldinger fra skoler og barnehager øker. Statistikk Avvik Årlig rapportering på ventetid innen gruppene førskolebarn, grunnskole og år Side 22 av 43

23 2.1 Helsestasjonstjeneste Følgende strategi går ut: Samarbeid med barnehagene om videreføring av VÅRS-kurs. Etablere et system som sikrer at det gjennomføres VÅRS-kurs i alle barnehager, sørge for at det utdannes kursholdere for VÅRS-kurs og videreutvikle kursene med tanke på barne- og ungdomsskolene. God tilgjengelighet til helsestasjonen og forutsigbarhet på oppfølging Det er personale til stede som svarer i telefonen 8-15 mandag til fredag. Alle brukere blir ved førstegangs kontakt informert muntlig og skriftlig om gjeldende helsestasjonsprogram. Sikre høyt faglig og etisk fokus hos de ansatte Gjennomføre jevnlig gjennomgang av rutiner og sørge for veiledning og relevante kurs Jevnlig vurdere ressursbehov i tjenesten i forhold til innbyggertall og behov, og ha en bred og variert kompetanse som dekker de utfordringene kommunen har Sette særlig fokus på kompetanse om konsekvenser av dårlig psykisk helse i oppveksten Ha god kontakt med legene i kommunen og andre faggrupper i kommunens systemer for å følge opp gravide med psykiske problemer Helsesøstrene har månedlige samarbeidsmøter med jordmor der psykisk helse hos de gravide er i fokus, samt jevnlige samarbeidsmøter med kontor for psykisk helse og barneverntjenesten med blant annet dette som tema. Legesamarbeidet videreutvikles med mål om å få til en mer fast/formell møtearena et par ganger i året. Det gis tilbud om deltakelse i PIS-grupper for elever med skilte foreldre Erfaringer med samtalegrupper for elever i barne- og ungdomsskolen som har skilte foreldre har vist seg å være til god støtte og bidratt til selvhjelp i situasjoner som kan være vanskelige. Ny strategi: Fokus på tidlig intervensjon Helsestasjonsprogrammet og tilbudet på helsestasjonen prioriteres. Implementere rutiner fra prosjektet «Tidlig inn - Med barnet i mente» som tar for seg behandlingslinjer for Gravide, spe- og småbarn i risikosonen, rus og psykiatri. Overføre kunnskapen fra prosjektet til eldre målgrupper, med fokus på tidlig kartlegging og igangsetting av helhetlige og tverrfaglige tiltak. Side 23 av 43

24 Tilby Vårs kurs og foreldreveiledning. Etablere et system som sikrer at det tilbys Vårs-kurs og foreldreveiledning til småbarnsforeldre med behov for dette. Vektlegge god informasjon om helsestasjonstjenesten, være tilgjengelig for brukerne av tjenesten og gi forutsigbar oppfølging. Gjennomføre helsestasjonsprogrammet med gruppesamtaler på 3. trinn, individuelle helsesirkelsamtaler på 5. og 8.trinn. Være tilgjengelig på skolene faste dager i uka Gjennomføre oppfølgingssamtaler med elever som trenger det. Fokus på etikk og høy faglig standard Gjennomføre jevnlig gjennomgang av rutiner og gjennomføre kollega veiledning og delta på relevante kurs. Det foreslås også endringer i ambisjonene som følge av forslag til endring i strategi. De nye ambisjonene som foreslåes er mer egnet som måleindikatorer. Målsetting uendret: Ambisjon som utgår: Ny Ambisjon: Styrke foreldrerollen gjennom foreldreveiledningstiltaket Trygge foreldre kan Ivareta og styrke barn og unges psykiske helse - Etablere system for å gjennomføre årlige VÅRSkurs i alle barnehager - Gjennomføre ett kurs pr barnehage pr. år - Videreutvikle kurset for barne- og ungdomsskole Gjennomføre: - gruppesamtaler i 3. trinn - individuell helsesirkelsamtale på 5. og 8. trinn - «Alle har en psykisk helse»- programmet på u-trinnet - PIS-programmet på alle skoler > 90 % av foreldrene som deltar på kurs eller mottar individuell foreldreveiledning opplever å ha fått styrket sin foreldrekompetanse. Alle elever som tar kontakt selv, gjennom lærer eller foresatt får tilbud om samtale og oppfølging. Side 24 av 43

25 2.7 Voksenopplæringen Eksamensordningen for elever i introduksjonsordningen er endret, og det er derfor nødvendig å gjøre endringer i målsettingen for tjenesten. Målsettingene endres fra Målsetting Ambisjon Målemetode Alle innvandrere registrert i Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) skal ta avsluttende nasjonale norskprøver for fremmedspråklige Gi tilbud om praktiske yrkesrettede kurs i samarbeid med interne/eksterne partnere(eks innen renhold, helse, barnehager, SFO) Etablere et opplegg som sikrer de svakeste(spor 1) et funksjonelt dagligspråk 70 % skal bestå skriftlig og 90 % muntlig norskprøve 2 eller 3 Etablere: - avtaler som sikrer et fast forutsigbart samarbeidssystem - 3 ulike yrkesrettede kurs Bestå den muntlige delen av språkprøve 2 Analyse av resultater av norskprøvene Gjennom årsrapportering Gjennom rapportering til NIR og årsrapportering Målsettingene endres til Målsetting Ambisjon Målemetode Alle elever registrert I NIR fullfører opplæringa og består en en nasjonal norskprøve Gi tilbud om praktiske yrkesrettede kurs i samarbeid med interne/eksterne partnere(eks innen renhold, helse, barnehager, SFO) Etablere et opplegg som sikrer de svakeste et funksjonelt dagligspråk, dvs A2-nivå muntlig 70 % av kandidatene skal til enhver tid bestå skriftlig prøve på A2 eller høyere 90 % skal bestå muntlig prøve på A2 eller høyere Etablere avtaler som sikrer et forutsigbart samarbeid om ulike yrkesrettede kurs Alle elever på spor 1 er i praksis så tidlig som mulig i intro-programmet Analyse av resultater av norskprøvene fra Vox.no/statistikk og Sammenligne med Oppland og hele landet Gjennom årsrapportering Telle antall spor 1- elever i språkpraksis og rapportere start-tidspunkt Side 25 av 43

26 Nye strategier: Personalet har, og videreutvikler, høy faglig kompetanse. Det skjer gjennom etter- og videreutdanning og deltakelse på kurs og seminarer. Målene for den enkelte, nedfelt i individuell plan, synliggjøres for elevene, slik at de vet hva som kreves for å bestå norskprøvene og kvalifisere til videre utdanning eller arbeid. 2.2 Tiltaksplaner Forklaring til tiltaksplanene: Investeringstiltak vises med beløp per år. Driftstiltak vises med beløp for endring i forhold til foregående år Milepælsplan investeringer Tiltaksplan investering (Beløp i hele kroner) Tiltak Kode Plan KOMMENTAR Utrede kapasitetsutvidelse Harestua skole V OP K-sak 50/15 Oppgraderingstiltak på skolene er å finne i Kommunedelplan Teknisk. Side 26 av 43

27 2.2.3 Tiltaksplan drift (Beløp i hele kroner) Ansvar Tjeneste Tiltak Kode K-sjef oppvekst K-sjef oppvekst Kutt i rammen til SFO Ekstra naturfagstime Type tiltak Tiltak 2015 Hele effekten Tiltak 2016 Hele effekten O Nytt F Statsbuds jett 2016 Tiltak 2017 Endring ift Tiltak 2018 Endring ift 2017 Tiltak 2019 Endring ift 2018 Tiltak kommentar Rammene til SFO er nesten på selvkostnivå. Det er satt av en pott sentralt som skal dekkes assistentutgifter til elever som har rett til SFO i trinn. Denne potten reduseres fra 550' til 350'. Konsekvensen kan bli at det er satt av for lite midler, som kan føre til at dekningen må tas av grunnskolerammen. Regjeringen foreslår å øke timtallet i grunnskolen med en uketime fra høsten 2016, noe som skal gi en ekstra time med undervisning i naturfag. Tjenesteomr åde barnehage 2011 Barnehage Harestua Arena V Nytt Harestua Arena; Forutsetter at modul Eventyrskogen legges ned, og at det høsten 2016 kun åpnes for utvidelse lik en avdeling store barn. Halvårseffekt 2016, helårseffekt 2017, ny utvidelse Knytter seg store usikkerhetsmomenter til tall og behov. Dette er under forutsetning av at modulvedtak blir stående, og at Harestua Bhg består inntil videre. Tjenesteomr åde barnehage 2011 Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagene, samt andre regelendringer og videreføringer fra V Statsbuds jett Gjelder kompensasjon for endringer innen barnehagefeltet: mer fleksibelt opptak/økt kapasitet, endret foreldrebetaling, gratis kjernetid mv. Tjenesteomr åde barnehage 2012 Endring i finansiering av ikke-kommunale barnehager F Statsbuds jett Det er fastsatt endringer i finansieringen av de private barnehagene fra Bl.a. påslag for pensjon på 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, og et differensiert kapitaltilskudd. Det er foreløpig usikkerhet rundt konsekvensen for Lunner kommune, fordi alle detaljene i hvordan regelendringene slår ut ikke er kjent ennå. FO Oppvekst 2321 Styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste n F Statsbuds jett Tiltaket vil primært gå til å styrke skolehelsetjenesten, men vil også bidra til et bedre helsetilbud til flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere. FO Oppvekst 2521 Redusert tiltak utenfor hjemmet O Nytt SUM Dette tiltaket handler om endret tiltaksbehov i barneverntjenesten. Det er stor sannsynlighet for at endringen faktisk finner sted, og risikoen ansees derfor som liten. Nærmere om tiltaket som gjelder styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste Tiltaket vil primært gå til å styrke skolehelsetjenesten. Dette vil gi mulighet for økt tilstedeværelsen av helsesøster på alle skoler som vil medføre bedrer tilgjengelighet og oppfølging av elever med psykososiale vansker. Det gir også rom for at to helsesøstre kan gjennomføre grupper sammen, f.eks. skillsmissegrupper. Side 27 av 43

28 Skilsmisseproblematikk oppgis fra barne- og ungdomspsykiatrien å være en av hovedgrunnene til barn og unges psykiske problemer. Økningen vil også frigjøre helsesøster-ressurser som kan brukes til tiltak overfor barn, unge og deres familier med ulike utfordringer for eksempel deltakelse i oppvekstteam og økt utnyttelse av helsesøstrenes kompetanse på ulike foreldreveiledningsprogrammer. Bedre helsetilbud til flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere. Smittevern blir en større oppgave etter som pågangen fra asylsøkere øker. Mindreårige asylsøkere krever en stor ressurs i form av organisering, smittevern og psykososial oppfølging. Denne finansieres delvis av vertskommunetilskuddet, men med økt ramme vil helsestasjonen kunne øke omfanget, spesielt når det gjelder den psykososiale oppfølgingen. Gjeninnføre tilbud om reisevaksine til befolkningen. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlige og regionale planer b. Kommuneplaner i. Kommuneplanens samfunnsdel ii. Kommuneplanens arealdel no.html c. Kommunedelplaner 0.no.html 2. Forholdet til befolkningsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi I forslag til rullering av kommunedelplanene er det sett hen til ventet befolkningsutvikling og befolkningsutvikling som satsningsområde. Det foreslås bl.a. midler til igangsetting av stedsutviklingsprosjekt på Roa. 3. Forhold til folkehelse, som satsingsområde i kommunal planstrategi I forslag til rullering av kommunedelplanene, er det sett hen til folkehelse som satsningsområde og tiltak knyttet til fremme av folkehelse er vurdert opp mot andre nødvendige tiltak. Det foreslås bl.a. styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten. 4. Forholdet til næringsutvikling, som satsingsområde i kommunal planstrategi Side 28 av 43

29 I forslag til rullering av kommunedelplanene, er det sett hen til næringsutvikling som satsningsområde og tiltak knyttet til næringsutvikling er vurdert opp mot andre nødvendige tiltak. Det foreslås bl.a. videreført støtte til Gjøvikregionen Hadeland og Ringerike reiseliv samt Etablererveileder. 5. Forhold til trafikksikkerhet, jfr. kommunen som Trafikksikker kommune I forslag til rullering av kommunedelplan teknisk er det et eget avsnitt om trafikksikkerhetstiltak der det foreslås prioritering av disse i tiden som kommer. 6. Personalmessige forhold I forslag til årsbudsjett og økonomiplan, samt i forslag til rullering av kommunedelplan ligger det ikke inn vesentlige kutt som skal medføre nedbemanning. Økonomiplanen indikerer at omstilling av driften kan bli nødvendig i perioden dersom ikke inntekter eller utgifter endrer seg fra det som er forutsatt. 7. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Denne saken representerer forslag til budsjett og økonomiplan for Budsjettet for 2016 bygger videre på budsjett Det foreslås en del nye driftstiltak i økonomiplanperioden. I tillegg er effekter vedr. pensjon, finansposter og frie inntekter forsøkt prognostisert og innarbeidet. Dette gir i sum rom for netto avsetning til fond i 2017, mens kommunen må bruke av tidligere avsetninger/fond i årene 2018 og 2019 for å saldere budsjettet, gitt de forutsetninger som er lagt til grunn for økonomiplanen. Denne virkeligheten vil være en vesentlig del av arbeidet med revisjon av kommunedelplanene i 2016 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Handlingsprogram Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 29 av 43

30 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 453 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 11/15 Oppvekst- og kulturkomiteen / Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder SPILLMIDLER TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2016 PRIORITERING AV SØKNADER Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende prioritering av innkomne søknader om spillemidler for 2016: Ordinære anlegg: 1. Hadeland O-lag - o-kart, Sølvtjern 2. Lunner kommune idrettshall, Klemmaparken 3. Lunner kommune basishall turn, Klemmaparken 4. Lunner kommune bordtennishall, Klemmaparken 5. Lunner kommune kunstgressbane m/lys, Granlybanen Nærmiljøanlegg: Lunner kommune aktivitetsområde m/turveg og aktivitetsløype, Klemmaparken Side 30 av 43

31 Sammendrag: Innkomne søknader om spillemidler i Lunner kommune må være prioritert gjennom politisk fattede vedtak for å kunne godkjennes. Søknadene må også være del av vedtatt kommunale plan, som omfatter idrett og fysisk aktivitet, og de må oppfylle kravene fra Kulturdepartementet. Det forutsettes også at Lunner idrettsråd gir sine innspill til prosessen. Lunner kommunes innstilling er i samsvar med idrettsrådet forslag til prioritering. Saksutredning: FAKTA: Det er registrert seks søknader om spillemidler for Av disse er fire fornyede søknader, dvs. at de har søkt tidligere, mens to er nye. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Kulturdepartementet setter krav til at anlegg det søkes spillemidler til må være del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Det betyr at Kommunedelplan for kultur er førende for anleggsutviklingen innenfor anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Lunner kommune. Sak om oppjustering av handlingsplanen behandles derfor parallelt. 2. Personalmessige forhold Ingen 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Finansiering av anleggene i Klemmaparken, idrettshall, basishall turn og bordtennishall, er vedtatt i K-sak 86/14. Etablering og finansiering av kunstgressbane Granly, Grua, er vedtatt gjennom K-sak 66/15. Søknaden fra Hadeland O-lag har i sin finansieringsplan forutsatt et kommunalt tilskudd, dette ivaretas gjennom kulturbudsjettet for 2015 og behandles administrativt. Annet Lunner idrettsråd hadde møte 22. oktober og behandlet de innkomne søknadene. Søknaden for kunstgressbane m/lys på Grua var da ikke formelt registrert, men det var kjent at det ville bli søkt om midler for 2016 til anlegget. Idrettsrådet har kommet med følgende prioritering: Ordinære anlegg: 1. Hadeland o-lag, o-kart over Sølvtjern 2. Lunner kommune, Klemmaparken flerbrukshall, idrettshall 3. Lunner kommune, Klemmaparken flerbrukshall, basishall turn 4. Lunner kommune, Klemmaparken flerbrukshall, bordtennishall 5. Lunner kommune/grua UIL, kunstgressbane Granlybanen Nærmiljøanlegg: 1. Lunner kommune, Klemmaparken aktivitetspark. Alternative løsningsforslag. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen har i sin vurdering og forslag til prioritering lagt til grunn de vedtatte føringene i Kommunedelplan for Kultur , statlige føringer og Lunner idrettsråd sin prioritering. Side 31 av 43

32 Følgende prioritering forslås for søknadene for 2016: Ordinære anlegg: 1. Hadeland O-lag - o-kart, Sølvtjern O-laget søker om spillemidler til rehabilitering av kart fra 1990 da gjeldende kart ikke lenger egner seg til bruk. Totale kostnader er beregnet til kr , med en spillemiddelandel på kr Foreslås prioritert som nr Lunner kommune, Klemmaparken flerbrukshall idrettshall Det søkes om kr 10 mill. i spillemidler til idrettshallen (25mx45m), dette er maksimal spillemiddelandel til denne type anlegg. Foreslås prioritert som nr Lunner kommune, Klemmaparken flerbrukshall, basishall turn Det søkes om kr 4 mill. i spillemiddelandel til basishall turn (23mx20m). Foreslås prioritert som nr Lunner kommune, Klemmaparken flerbrukshall, bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans Spillemiddelandelen til bordtennishallen, som også skal kunne benyttes til flerbruk/dans (12mx36m), er på kr 2,6 mill. Søknaden foreslås prioritert som nr Lunner kommune, kunstgressbane m/lys, Granly Grua. I samarbeid med Grua UIL planlegges en nødvendig oppgradering av eksisterende naturgressbane til kunstgressbane. Tilstanden på dagens bane er dårlig, dette resulterer i stengt bane og lite aktivitet. Ved å oppgradere til kunstgress vil anlegget kunne benyttes opp mot 9-10 måneder i året. Det søkes om 1/3 av totale kostnader, maks 2,5 mill. til anlegget. Foreslås prioritert som nr. 5 Nærmiljøanlegg: 1. Lunner kommune aktivitetsområde, Klemmaparken Planlagte aktivitetsområde ved Klemmaparken er kostnadsberegnet til kr og det søkes om inntil 50 % av kostnadene. Anlegget foreslås prioritert som nr. 1. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: Kommunedelplan Kultur Prioritert handlingsplan Innkomne søknader om spillemidler Lunner idrettsråds prioriteringsliste, jfr. referat fra møte Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kulturkontoret for Lunner og Gran, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 32 av 43

33 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 453 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 12/15 Oppvekst- og kulturkomiteen / Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å innrullere følgende anlegg i prioritert handlingsplan i Kommunedelplan for kultur : - Lunner kommune/grua UIL kunstgressbane m/lys, Granlybanen Side 33 av 43

34 Sammendrag: For å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planlagte anlegg og godkjenne innkomne søknader om spillemidler, må disse være «del av vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet». For anlegg i Lunner betyr dette at de må være inntatt i gjeldende Kommunedelplan for kultur (som også omfatter idrett). Anleggene er vurdert i.h.t. de føringene som ligger i bestemmelsene og kravene til spillemidler, kommunale føringer og idrettens egne prioriteringer. Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune har planer om rehabilitering/ombygging av naturgressbanen på Grua til kunstgressbane. Anlegget er pr. d.d. ikke inne i gjeldende plan for idrett og fysisk aktivitet og må derfor vurderes innrullert i prioritert handlingsplan i gjeldende Kommunedelplan for kultur. Kulturdepartementet stiller krav om at anlegg som søkes finansiert gjennom spillemidler, må være «en del av vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet». Et viktig mål i statens anleggspolitikk er å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlig har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivåer i alle lokale sammenhenger. Det forventes at det også foretas behovsvurdering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler er barn og unge (6-19 år). Gjeldende kommunedelplan for kultur er førende for utviklingen av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Lunner kommune og den legger premisser for hvilke anlegg som bør prioriteres. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til idrett og fysisk aktivitet 2015 og gjeldende Kommunedelplan for kultur Personalmessige forhold Ingen 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Økonomien i prosjektet er ivaretatt gjennom vedtak i K-sak 66/15 Etablering av kunstgressbane Granly - Grua Annet Lunner Idrettsråd har vurdert planene for kunstgressbane m/lys på Grua. De er positive til planene og innstiller på at anlegget skal innrulleres i prioritert handlingsplan. Alternative løsningsforslag. A Innrullere planene for rehabilitering/ombygging av naturgressbanen på Granly, Grua. B Ikke innrullere planene. Side 34 av 43

35 Konklusjon med begrunnelse Rådmannen har ut fra føringene som er gitt i Kommunedelplan for kultur , statlige signaler for anleggsutviklingen og ikke minst idrettens egne innspill, gjort følgende vurdering: - Lunner kommune/grua UIL kunstgressbane m/lys, Granlybanen Grua ungdoms og idrettslag (GUIL) ønsker å etablere en tidsmessig 11 er kunstgressbane på samme sted som dagens gressbane på Granly. Formålet er å legge til rette for at alle barn, ungdom og voksne som vil spille fotball, skal kunne gjøre det under gode forhold opp mot 9-10 måneder i året. Lunner kommune har vurdert anlegget, som vil ha stor positiv effekt for folkehelsa på Grua, og innstilt på at kommunen bør ta denne investeringen. Anlegget er kostnadsberegnet til 7,7 mill. og finansieres gjennom spillemidler, Grua UIL sin andel, momskompensasjon og kommunens egenandel. Anlegget foreslås derfor innrullert i planen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan for kultur Prioritert handlingsplan Øvrige dokument: Kommunedelplan for kultur Lunner idrettsråds innstilling, ref. fra møte Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Søkerne og Oppland fylkeskommune i forbindelse med overføring av søknader om spillemidler. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 35 av 43

36 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 000 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 13/15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver UTVIKLING AV ET DIALOGBASERT POLITISK STYRINGSSYSTEM FOR GRUNNSKOLEN I LUNNER KOMMUNE - DEN GODE SKOLEEIER Rådmannens innstilling: Det utvikles et politisk styringssystem for grunnskolen i Lunner slik arbeidsgruppa i prosjektet Den gode skoleeier har beskrevet. Systemet utprøves i 2016 og evalueres av Oppvekstkomiteen høsten Side 36 av 43

37 Sammendrag: Lunner kommune har skoleåret deltatt i prosjektet «Den gode skoleeier» i regis av KS Hedmark/Oppland og Fylkesmannen i Hedmark og Oppland. En lokal arbeidsgruppe har deltatt i prosjektet. Arbeidsgruppa valgte som lokalt fokusområde for Lunner kommune å arbeide med å utvikle et politisk styringssystem for grunnskolen. Arbeidet hadde som mål å: Utvikle en ny og bedre utgave av den lovpålagte «tilstandsrapport om skolen i Lunner» som årlig skal utarbeides og legges fram for kommunestyret til behandling Utvikle en dialogbasert prosess for framskaffelse av data til tilstandsrapporten. Prosessen skal involvere den enkelte skole og alle som er parter i skolen, den kommunale skoleadministrasjonen og politikerne Sikre at politikerne får gode og relevante data om lokal grunnskole som kan danne grunnlag for å fatte gode beslutninger om egen skolevirksomhet Sikre det politiske eierskapet til tilstandsrapporten Løsninger er foreløpig skissert slik: 1. Tilstandsrapporten utarbeides av oppvekstkomiteen i samarbeid med kommunal skoleadministrasjon og basert på innspill fra alle skolene. Tilstandsrapporten gis ny utforming. 2. Arena for dialog mellom oppvekstkomite og skolene er samarbeidsutvalget (SU) på hver skole. Politisk valgt representant i samarbeidsutvalget må sitte i oppvekstkomiteen og representerer kontaktpunktet mellom oppvekstkomite og skole. 3. Innspill fra skolene hentes inn gjennom en styrt prosess der samarbeidsutvalgene på alle skolene utfordres til å komme med kommentarer til utvalgte resultater og fokusområder innen skolen i Lunner. Prosessen drives fram gjennom et fast årshjul. 4. Tilstandsrapporten legges fram til drøfting i kommunestyret av leder av oppvekstkomiteen. Komiteen fremmer også forslag til endringer eller prioriteringer innen skolesektoren på bakgrunn av arbeidet med tilstandsrapporten. Side 37 av 43

38 Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune har skoleåret deltatt i prosjektet «Den gode skoleeier» i regis av KS Hedmark/Oppland og Fylkesmannen i Hedmark og Oppland. I prosjektet ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av: Ordfører Harald Tyrdal Leder oppvekst/kulturkomite Roger Tvenge Rådmann Tore M Andresen Skolefaglig rådgiver Jan Woie HTV Utdanningsforbundet Brita B. Mala/Øidis Hoel Kommunalsjef Idun Eid Barnehageleder Mette Grønmyr (i siste fase) Aktivitet i prosjektet: 1. 4 samlinger à to dager i løpet av høst 2014 til august 2015 med temaer som: * Fra internasjonale trender og nasjonale mål til lokal styring av utdanning * Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling får vi til dialog og helhet i styringen? * Et eierskap må ivareta helheten og sammenhengen læring og profesjonsutvikling i skoler og barnehager det 18-årige løpet. * Dialogbasert ledelse eksempler fra andre kommuner på strukturer og systemer hva virker for å utvikle lærende skoler - læring på arbeidsplassen. * Hva er klok ledelse om å kjenne de en leder og ha felles virkelighetsforståelse 2. Mellomarbeid i gruppen med drøfting av hva som skal være Lunners fokus og arbeidsform som en god skole-eier. 3. Felles status og forankringssamling 19. august med representanter fra foreldre, lærere, skoleledere, fagorganisasjoner, politikere, skoleadministrasjon og KS Mål med prosjektet Arbeidsgruppa utviklet tidlig høsten 2014 følgende lokale problemformulering for prosjektet: Hvordan etablere et dialogbasert politisk styringssystem for skolen i Lunner som gjennom hensiktsmessige arenaer, arbeidsformer og verktøy sikrer at 1. det gjøres lokale skolepolitiske vedtak basert på kunnskap om nasjonale styringssignaler, oppdatert skoleforskning og lokale kvalitetsdata 2. vedtakene formidles, oppfattes og effektueres av skoleadministrasjon og skolene 3. vedtakene er tydelig forankret i kommunens planverk og at det er etablert rutiner for oppfølging av dette planverket Side 38 av 43

39 Utgangspunkt for arbeidet Opplæringsloven har følgende formuleringer: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Lunner kommune er altså pålagt gjennom Opplæringslovens hvert år å utarbeide en tilstandsrapport som beskriver situasjonen i skolen innenfor områdene RESULTATER (hvor mye lærer elevene) LÆRINGSMILJØ (hvordan de trives og hva slags kultur det er rundt læringsarbeidet) GJENNOMFØRING (hvor stor andel av elevene gjennomfører videregående skole) Rapporten skal drøftes i kommunestyret. Til nå har tilstandsrapporten blitt framlagt som en del av statistikkgrunnlaget for Oppvekstplanen i heftet «Dette sier tall og statistikk». VURDERING/DRØFTING: En viktig del av det å være skoleeier er å ha eierskap til denne rapporten både til utarbeidelse og behandling. Det er derfor vesentlig å etablere et system for politisk eierskap og styring av skolene i Lunner som sikrer dette. Arbeidsgruppa foreslår at følgende legges til grunn for det politiske styringssystem for skolen i Lunner og utarbeidelse av den lokale tilstandsrapporten Side 39 av 43

40 1. Lunner kommune skal basere sitt skoleeierskap og arbeidet med tilstandsrapporten på møter og dialog mellom partene i skolen > politikerne, skoleadministrasjonen og skolen med ansatte, foreldre og elever. 2. Politikerne må være eiere av prosessen og tilstandsrapporten. Hvert år gjennomføres det en prosess der Oppvekstkomiteens medlemmer blir hovedansvarlig for å utarbeide rapporten. For å etablere en felles virkelighetsforståelse av situasjonen i skolen i Lunner deltar politikere fra Oppvekstkomiteen, som er valgt inn som representanter i skolenes SU, i lokale drøftinger på den enkelte skole rundt de resultatene som skal presenteres i tilstandsrapporten. De politiske representantene tar resultatet av de lokale drøftingene med seg tilbake til oppvekstkomiteen. Der sammenfattes de lokale tilbakemeldingene med komiteens egen analyse og vurdering av den totale situasjonen i Lunner skolen. I samarbeid med kommunal skoleadministrasjon utarbeides det så en tilstandsrapport. Leder av oppvekstkomiteen legger fram tilstandsrapporten i kommunestyret som Oppvekstkomiteens «Rapport om kvalitet og utvikling i skolen i Lunner». Rapporten inneholder også Oppvekstkomiteens vurderinger og evt forslag til tiltak basert på de analyser som er gjort. Kommunestyret behandler rapport og forslag til tiltak. Side 40 av 43

41 3. Møtene og dialogen knyttes opp mot eksisterende arenaer. Samarbeidsutvalget (SU) velges fordi det er et sted der alle parter møtes allerede i dag. Det skal for hver kommunestyreperiode velges en politisk representant til de fire skolenes samarbeidsutvalg. Det er helt vesentlig for prosessen at disse fire representantene velges fra Oppvekstkomiteen. De skal være bindeledd mellom komiteen og det drøftingsarbeidet som foregår i de lokale SU-ene. Det må være tid nok i årshjulet til at de ulike partene i SU får kjøre lokale involveringsprosesser på den enkelte skole. Side 41 av 43

42 Voksenopplæringen har ikke noe system med lovpålagt samarbeidsutvalg og omfattes heller ikke av opplæringslovens pålegg om oppfølging og tilstandsrapport. Det bør på sikt arbeides med å finne en prosess der en kan etablere et system for oppfølging av denne skolevirksomheten også. 4. Prosessen i SU og i Oppvekstkomiteen følger et fast årshjul. Dette må ta høyde for de tidspunktene de ulike skoledataene er klare og lede fram mot behandling av tilstandsrapporten i et fastsatt kommunestyremøte. F.eks.: 5. Resultatene av behandlingen i kommunestyret må «sluses» videre inn i det planverket som gjelder skolene i Lunner for tiden Kommunedelplan for Oppvekst og kultur. Konklusjon med begrunnelse: Arbeidsgruppa mener at et slikt system vil gi mulighet til å a. skape en felles virkelighetsforståelse av situasjonen i skolen i Lunner b. sikre at det gjøres lokale skolepolitiske vedtak basert på kunnskap om nasjonale styringssignaler, oppdatert skoleforskning og lokale kvalitetsdata c. sikre en god medvirkning av de parter som skolen angår 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlige og regionale planer/lovverk Opplæringsloven b. Kommunedelplaner Side 42 av 43