Miljø. rapport. Årsrapport alle sentrene. Energibruk Klimagassutslipp Avfall HMS

Transkript

1 Miljø rapport Årsrapport alle sentrene Energibruk Klimagassutslipp Avfall HMS

2 Innhold Sammendrag Sektor Gruppen Grønt lederskap og datagrunnlaget Grønt lederskap Datainnsamling og grunnlag for rapporteringen Om Sektor og sentrene Energibruk Energiledelse Enøkanalyser gjennomførte og planlagte tiltak Spesielle forhold i knyttet til perioden Energibruk totalt og pr m Energibruk fordelt på formål og energiforsyning fordelt på kilde Klimagassutslipp Utslipp fordelt på hovedkilder Utslipp per kvm bruksareal Utslipp per besøkende Utslipp fra transport fordelt på formål og kilde Avfall Mengder og sortering Tiltak avfall Vann HMS Friskhetsgrad Internkontrollsystem avvik og gjennomføringsgrad Gjennomført førstehjelpskurs og brannøvelser G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 2

3 Sammendrag Sektor Gruppen Sektor Gruppen AS eier og forvalter totalt 36 kjøpesentre og handelseiendommer, hvorav 13 er kjøpesentre under forvaltning for andre eiere. Denne rapporten omfatter 30 kjøpesentre, inklusive forvaltede, se figur på side 4 for oversikt. Nøkkeltall i 2013 på området energibruk, miljø og HMS fremgår i tabellen nedenfor. Tallene er temperaturkorrigert. I tillegg til variasjon i utetemperatur har endring i antall besøkende og omsetning innvirkning energibruk, avfallsproduksjon og transport. Sentrenes utvikling i miljøprestasjon er derfor også beregnet som utslippsendring per omsetning, kg CO 2 -ekv. pr NOK. Nøkkeltall Enhet Mål Utvikling kwh totalt ,1 % Energibruk (kwh) kwh totalt (temperaturkorrigert) kwh pr. m 2 (temp.korr) ,0 % 276,1 270,9-1,9 % Klimagassutslipp (CO2-ekv) Tonn totalt Kg pr. m 2 190,7 183,0-4,1 % Kg pr. omsetning (1000 kr) 7,0 6,8-3,0 % Vannforbruk (m3) m 3 totalt Ikke tall fra alle sentre m 3 pr. m 2 0,41 Avfall 1 (kg) Tonn totalt Kg pr. m 2 10,6 11,7 49,4 % Sorteringsgrad 75 % 60,9 % 66,6 % 5,7 % Internkontroll (%) Gjennomføringsgrad - Driftavdeling - Leietakere 100 % Ingen kvartalstall 78 % 71 % Friskhetsgrad Ikke fravær 97 % 96,6 % 97,2 % 0,6 % 1) Avfallsmengder har økt fra året før bl.a. som følge av at flere sentre registrerer og rapporterer. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 3

4 Energiforsyning og -bruk Samlet energibruk på Sektor Gruppens eide og forvaltede sentre var kwh (temperaturkorrigert) i Spesifikt energibruk er 271 kwh/m 2 og energibruken er redusert med 1,9 % fra Figuren nedenfor viser energibruk per m 2 på de enkelte sentrene i 2013 og for samme periode året før. Detaljer om utviklingen i energibruk og - forsyning gjennomgås fra side 17. kwh/m Energibruk i kwh per m 2 bruksareal Gjennomsnitt Buskerud Storsenter Glasshuspassasjen Heiane Storsenter Herkules Kilden Senter Kolbotn Torg Kongssenteret Kremmertorget Krokstad Senter Lade Liertoppen Lietorvet Linderud Magasinet Drammen Solsiden Stopp Storbyen Trekanten DownTown Oasen Sjøsiden Holmen Senter Tiller Torget City Syd Stadionparken Strandtorget Torget Vest Bryn Senter Kuben Stortorvet G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 4

5 Klimagassutslipp Samlet utslipp er fra Sektor Gruppens eide og forvaltede sentre var tonn CO 2 -ekv i Spesifikt utslipp var 183 CO 2 -ekv./m 2 og utslippene er redusert med 4,1 % fra samme periode i Figuren nedenfor viser utslipp per m 2 på de enkelte sentrene i 2013 og for samme periode året før. Detaljer om utviklingen i utslipp av klimagasser gjennomgås fra side 19. kg CO 2- ekv/m Klimagassutslipp, kg CO2-ekv. per m 2 bruksareal Buskerud Storsenter Glasshuspassasjen Heiane Storsenter Herkules Kilden Senter Kolbotn Torg Kongssenteret Kremmertorget Korkstad senter Lade Liertoppen Lietorvet Linderud Magasinet Drammen Solsiden Stopp Storbyen Trekanten DownTown Oasen Sjøsiden Holmen Senter Tiller Torget City Syd Stadionparken Strandtorget Torget Vest Bryn Senter Kuben Stortorvet G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 5

6 Stor reduksjon i Sektor Gruppens vannforbruk Sektor Gruppen har over lang tid hatt fokus på god drift og ENØK på sine sentre. Dette omhandler ikke bare energi, men også avfall og vann. Den langsiktige strategien har bidratt til at Sektor Gruppen kan vise til en reduksjon i vannforbruket med m 3 fra 2012 til Dette tilsvarer bøtter med vann, eller fylte badekar. Sentrene oppfordres til å opprettholde den gode trenden og begrense unødvendig vannforbruk. Brannøvelser og førstehjelpskurs Antall butikk ansatte som oppgir å ha gjennomført førstehjelpskurs siste12 månedene for 360. Det er gjennomført 379 brannøvelser og utstedt kursbevis i grunnleggende brannvern opplæring. Driftsmål for Sektor Gruppen God teknisk drift av kjøpesentre krever tilstedeværelse og kontinuerlig videreutvikling. Sektor Gruppens driftsselskap kjemper om å ligge i det øvre sjiktet av eiendomsdrift i Norge ved å gå veier ingen andre har gått. Blant annet så er driftsselskapene blant de første til å sertifisere byggene sine etter BREEAM NOR In-Use. Med fokus på miljø, energi, avfall og vann setter Sektor Gruppen tydelige mål for hvert enkelt driftsselskap. Dette vil begrense sentrenes fotavtrykk og bidra til en grønnere hverdag. Målene er kategorisert og er som følger: Miljø - Byggene skal kartlegges og/eller sertifiseres i henhold til miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM-NOR In-Use i løpet av Energi - Detektere to gode ENØK-tiltak som gjennomføres i Tiltakene finansieres over driftsbudsjettet. - Delta på kurs i reguleringsteknikk, mars De tekniske anleggene skal ikke gå på dager hvor det ikke er nødvendig. Avfall - Mål for sorteringsgrad for alle sentre samlet er 75%. Det er utarbeidet individuelle mål for hvert enkelt senter. De vil fremgå av egne miljørapporter for hvert senter. - Sentrene som har nådd sorteringsgraden, 75% eller høyere, skal opprettholde denne. - Matvarebutikkenes avfall hentes inn til Energinet. (Sendes direkte fra renovatør.) G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 6

7 Vann - Detektere et vannbesparende tiltak som gjennomføres i Tiltaket finansieres over driftsbudsjettet. Generelt om data Energibruk er beregnet per m 2 bruksareal (ekskl. parkering). Oppvarmet areal er lik bruksareal (BRA) som er beregnet til å være 97 % av oppmålt totalt bruttoareal (BTA). Energibruk per m 2 per kvartal må multipliseres med 3-4 for å stipulere årlig energibruk. System for innsamling, systematisering og kvalitetssikring av grunnlagsdata er under utvikling og har ikke funnet sin endelige form. Datagrunnlaget er dels innhentet av Sektor Gruppens egen stab, dels av AS Evotek og dels av Civitas AS på vegne av SG. Civitas har ikke hatt anledning til å gjennomføre full kvalitetssikring av alle innsamlede data. Det tas derfor forbehold om feil i mottatt datagrunnlaget. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 7

8 1. Grønt lederskap og datagrunnlaget 1.1 Grønt lederskap Sektor Gruppen har de siste årene innført Grønt lederskap i alle organisasjonsledd. Hovedmålene i sjekkpunkt grønt lederskap er å redusere CO 2 -avtrykket og å bedre arbeidsmiljø i alle ledd. Miljø- og samfunnsansvar som styrende faktorer løftes dermed inn i beslutningsprosessene ved investering, leieforhold, drift- og vedlikehold. Kvantifisering og resultatrapportering er sentralt hvis dette skal fungere godt som styringselementer. Klimagassutslipp fra transport og energibruk, avfallsproduksjon og sortering, vannforbruk og HMS er tidligere rapportert i ulike sammenhenger og publikasjoner, i all hovedsak samlet for alle sentre. I 2011 ble det blant annet utarbeidet en klimagassrapport som omfattet samtlige sentre (Civitas, 2011). Sektor har besluttet at det skal utarbeides kvartalsrapporter for det enkelte senter og samlet for de ulike eiere. Kvartalsrapportene skal gi en samlet oversikt over klimagassfotavtrykket fra drift av kjøpesenteret, mengder og håndtering av avfall, forbruk av vann, enkelte forhold innenfor HMS og hvilke forbedringstiltak som er iverksatt på de ulike temaene. Kvartalsrapportene skal inneholde detaljering og spesifikk informasjon for det enkelte senter som er tilstrekkelig til å måle endringer fra kvartal til kvartal, og effekter av iverksatte tiltak. Det er en rekke tiltaksmuligheter som kan bidra til å redusere blant annet klimagassfotavtrykket fra kjøpesentrene i framtiden. Kvartalsrapporteringen inneholder ikke analyser av disse mulighetene i det enkelte senter. Men ved å følge utviklingen fra år til år etter hvert som det gjennomføres effektiviseringer og tiltak i sentrene vil effekten av tiltakene kunne måles. Samlet sett vil dette gi verdifull kunnskap om energi- og klimaeffektiv drift og virkninger av ulike tiltak som kan iverksettes ved rehabiliteringer og etablering av nye sentra. 1.2 Datainnsamling og grunnlag for rapporteringen Sektor Gruppen måler, registrerer og kartlegger energibruk, persontransport, varetransport, avfallshåndtering, vannforbruk og HMS-forhold for alle sine kjøpesentre. Det er laget rutiner og programvare for nettbasert registrering (Evotek, 2011/12), og det er etablert en beregningsmodell for klimagassutslipp basert på disse aktivitetsdataene (Civitas, 2011). G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 8

9 2. Om Sektor og sentrene Sektor Gruppen AS eier og forvalter totalt 36 kjøpesentre og handelseiendommer, hvorav 13 er kjøpesentre under forvaltning for andre eiere. Denne rapporten omfatter alle 36 kjøpesentre. SG måler, registrerer og kartlegger energibruk, persontransport, varetransport, avfallshåndtering, vannforbruk og HMS-forhold for alle kjøpesentrene. Tall for det enkelte senter og tall i samlerapporter, er sammenlignet med gjennomsnittet for alle sentrene som inngår i rapportene. Buskerud Storsenter & Krokstad Senter er i sum et av Buskeruds ledende kjøpesentre med over 90 butikker fordelt på ca 32 ulike bransjer. Buskerud Storsenter er på ca kvm (ekskl. parkering) og Krokstad Senter er på ca kvm (ekskl. parkering). De ligger begge i Nedre Eiker langs med rv.283. Det er årlig ca besøkende. Sentrene står overfor et spennende og omfattende utbyggingsprosjekt. Glasshuspassasjen ligger midt i Bodø sentrum og består i dag av 12 butikker og kvm. Det ligger midt i gågaten som går igjennom Glasshuset. Omsetning er på ca 90 mill og årlig besøkende ca Heiane Storsenter er på kvm og åpnet høsten Heianekrysset er det sentrale handelspunktet på Stord. Omsetning er på ca 350 mill og årlige besøkende ca. 3.4 mill. Herkules i Skien er på kvm og et av to store i Telemark. Senteret ligger i randsonen av Skien sentrum i et godt etablert handelsområde. Senteret har tatt i bruk ny miljøteknologi for energisparing og avfallshåndtering. I løpet av 2010 styrket Herkules sin posisjon gjennom åpning av en egen storhandelspark. Omsetning er på ca mill og årlig besøkende er ca 2.8 mill. Kilden Kjøpesenter i Stavanger ligger i Hillevåg, som er en bydel i sterk vekst. Høsten 2007 gjenåpnet senteret etter en omfattende utbygging/rehabilitering med 60 butikker, kvadratmeter handelsareal og 350 p-plasser. Omsetning er på ca 730 mill og årlig besøkende ca 1.8 mill. Kolbotn Torg er på kvm og ligger i Oppegård kommune. Nærheten til Oslo gjør det lett å komme dit med tog og buss. Totalt har senteret 70 butikker, et bredt helsetilbud og gode parkeringsmuligheter. Omsetning er på ca 640 mill. Årlige besøkende er på ca 1,9 mill. Kongssenteret ligger midt i sentrum av Kongsvinger. Etter en større utvidelse og ombygging gjenåpnet senteret i april Kongssenteret er på kvm og har over 40 butikker på ett plan, og er et av de største i Hedmark fylke. Senteret trekker publikum fra et stort omland. Det planlegges en sammenføyning av Kongssenteret og Brusenteret. Omsetning er på ca 320 mill og årlig besøkende er ca. 1.3mill. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 9

10 Kremmertorget er på kvm og ligger i sentrum av Elverum som er regionssenter for Sør-Østerdal. Utviklingen av Kremmertorget har pågått gjennom flere år og senteret er en markedsleder i regionen. Utvidelsesog moderniseringsprosjektet ble endelig ferdigstilt våren Omsetning er på ca 390 mill og årlig besøkende er ca 1.5 mill. Lade er sentralt plassert langs Haakon VII s gate i Trondheim, og ligger i bydelen med samme navn. Eiendommen åpnet våren 2008 etter en omregulering til handel av ulike varegrupper. Totalt er Lade på 35 mål hvorav ca kvm er bebygd. Omsetning er på 230 mill og årlige besøkende er ca Liertoppen Kjøpesenter er godt eksponert langs E18 mellom Asker og Drammen. Daglig passerer biler forbi senteret som har parkeringsplasser. Senteret har mer enn 90 og er et av Buskeruds største kjøpesenter med kvm. Omsetning er på ca 970 mill og årlig besøkende er ca 1.8 mill. Lietorvet er nærsenteret for øvre del av Skien sentrum på kvm, med god parkeringsdekning. Senteret ble oppgradert og utvidet for noen år tilbake, og har nå om lag kvadratmeter med butikker og parkering. Omsetning er på ca 410 mill og årlig besøkende er ca 1.6 mill. Linderud ble bygget i 1967 og var Norges første bilbaserte kjøpesenter. Senteret ligger i Bjerke bydel i Oslo på sørsiden av Trondheimsveien, ca. 4 kilometer nord for Sinsenkrysset og sentralt i Groruddalen. Senteret har vært igjennom en omfattende ut- og ombyggingsfase med total rehabilitering. Senteret har i dag 60 butikker og 20 fordelt over 4 plan og kvm. Linderud har ca. 360 parkeringsplasser, men også god kollektivdekning. Omsetning er på ca 670 mill og årlig besøkende ca 2.3 mill. Magasinet Drammen ligger midt i Drammen sentrum. Senteret ble åpnet i 1992 og har siden slutten av 2006 vært gjennom en omfattende rehabilitering/ombygging av fellesarealer, bygningsmasse og butikker. Arbeidet ble ferdigstilt i september Senteret er på kvm. Omsetning er på ca 450 mill og årlig besøkende ca 3,4 mill. Solsiden Senter i Nedre Elvehavn i Trondheim er på kvm og ble bygget i Det ligger ved Nidelvens utløp. Senteret er et av de største i Trøndelag med nær 60 butikker og 650 p-plasser under tak. Omsetning er på ca 1020 mill og årlig besøkende er ca 2.7 mill. Stopp er på kvm og ligger sentralt midt i handelsområdet langs E6, like utenfor Sarpsborg sentrum. Flere større aktører har etablert seg i nærheten. Omsetning er på ca 350 mill og årlig besøkende er ca Storbyen i Sarpsborg regnes som regionssenter for Østfold på grunnlag av størrelse og tilbud. Senteret er en viktig pådriver for økt aktivitet i sentrum av byen med beliggenhet midt på torget og med busstasjonen som nærmeste nabo. Senteret er totalt på kvm og har totalt kvm med butikker og gode parkeringsforhold. Senteret har ca 2,9 mill besøkende i året. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 10

11 Trekanten er på kvm og fremstår nå som en naturlig forlengelse av gågaten og sentrumshandelen i Asker, og er delvis integrert med kulturhuset. Omsetning er på ca 830 mill og årlig besøkende er ca 5.5 mill. Oasen er på ca kvm og ligger ca 10 minutters kjøring fra Bergen og betjener vel innbyggerne i Fyllingsdalen. Senteret har mange innganger og godt med parkeringsplasser. I tillegg er Oasen knutepunkt for all busstrafikk for Bergen og omegn. Senteret oppleves derfor som svært tilgjengelig og effektivt. Oasen 4 er under utbygging og i 2013 utvides det nye bygget med 8000 kvm forretnings- og fellesareal i 2 etasjer. Det nye parkeringsanlegg er fordelt på 2 etasjer under bakken. Omsetning er på ca 850 mill og årlig besøkende er ca 4.0 mill. Sjøsiden er på ca kvm og har en omsetning er på ca 360 mill og årlig besøkende er ca 1.0 mill. Down Town er på ca kvm og ligger i Porsgrunn sentrum, i hjertet av Grenland. Senteret har 90 butikker og 1200 parkeringsplasser og bussforbindelse rett utenfor døren. Omsetning er på ca 900 mill og årlig besøkende er ca 3.0 mill. Kjøpesentre eid av Storebrand Kjøpesenter Holding: Holmen Senter ligger i Asker kommune like ved E18 og Slemmestadveien. Senteret består av en ny og en gammel del som henholdsvis er fra 1966 og Den nye delen er totalrehabilitert og nyåpnet i november Senteret omsetter for ca 600 mill og er på kvm, hvorav kvm er handelsareal fordelt på 50 butikker. Årlig besøkende er ca 2,2 mill. City Syd er Midt-Norges største kjøpesenter, og ligger ca 9 km sør for Trondheim sentrum. Senteret er sentralt beliggende i bydelen Tiller, og fyller rollen som både regionsenter og lokalsenter. Siden åpningen i 1987 har City Syd vært en av Trøndelags mest kjente merkevarer. Senteret har en mangfoldig butikkmiks med 70 butikker og 1000 gratis parkeringsplasser. Det er ny forbedret adkomst fra E6 og gode kollektivforbindelser i området. Årlig besøkende er ca 4,2 mill og det omsettes for ca 2 milliarder kroner og er på kvm. Tiller Torget åpnet dørene i 2004 og har siden den gang bidratt til å utvikle Tiller til et populært handelsområde i Trondheim. I dag består Tiller Torget av 17 butikker fordelt på kvadratmeter. Senteret har 200 p- plasser på p-dekke og 300 p-plasser i parkeringskjeller. Årlig besøkende er ca 0,5 mill. Ivar Lyches vei (XXL) driftes av Tillertorget og er på kvm Kjøpesentre eid av NIAM Fond V: Stadionparken butikksenter med sin 25 butikker er på ca m 2 og ligger i Hinna Park, i tilknytning til Viking Stadion og sentralt mellom Stavanger sentrum, Sola flyplass, Forus og Sandnes. Buss og togstasjon finner du 50 meter fra senteret. Senteret åpnet i oktober 2005 og omsetter for ca. 250 mill og har ca. 1 mill besøkende i året. Strandtorget er med sine ca m 2 og over 55 butikker det største kjøpesenteret i Lillehammer-regionen og en del av Strandtorget Handels- G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 11

12 park. Omsetningen er på ca 1200 mill kroner. Senteret ligger både nær sentrum og er godt eksponert langs E6 ved avkjøringen til Lillehammer. 18. november 2010 utvidet senteret med en ny etasje. Besøkende er ca i året. Torget Vest har et totalareal på kvadratmeter og 34, og omsetter for ca 275 millioner kroner i året. Besøkende i året er ca 1,1 mill. Kjøpesentre Eid av Salto Eiendom: Bryn Senter åpnet i 1992 og er på m 2 med 45 butikker. Senteret ble oppgradert innvendig i 2002 og i Senteret er både bydelssenter og regionssenter for Oslo øst og syd og omsetter for ca 760 mill og har ca 2,1 mill årlig besøkende. Kuben Hønefoss er en naturlig del av sentrum i byen, og det største i sitt markedsområde. Senteret har umiddelbar nærhet til gågate og kollektivtilbud, samt eget parkeringshus i 3 etasjer. Det er på kvm, har 60 butikker og trekker kunder fra et stort omland. Senteret har god tilgjengelighet og gode parkeringsforhold, gode avkjøringsmuligheter fra hovedvei, tilrettelegging for offentlig kommunikasjon. Omsetning er på ca 560 mill kr. og har ca 1,9 mill årlig besøkende. Stortorvet er på kvm ( BRA ekskl. parkering) og samler handelen i Kongsberg sentrum med nær 80 butikker etter utvidelsen i Kjøpesenteret er størst i Numedalsregionen og har en strategisk beliggenhet langs E134 med 400 p-plasser under tak og god offentlig kommunikasjon. Omsetning er på 600 mill og antall besøkende ca 2,1 mill i året. NB! Arealene i beskrivelsene over er totalareal inkl parkering under/over tak. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 12

13 3. Energibruk 3.1 Energiledelse Energi- og miljøoppfølgingssystem er innført i Sektor Kjøpesenter. Det vil si at formålsfordelt energimåling følges kontinuerlig. Oppstår det avvik fra forventet energibruksprofil oppdages dette tidlig, årsakene kartlegges og tiltak kan iverksettes umiddelbart. 3.2 Enøkanalyser gjennomførte og planlagte tiltak Det er utført Enøkanalyser ved alle sentre i Sektor Gruppens portefølje. Det er identifisert effektiviseringspotensial, foreslått mål og tiltak. Målene er ikke bindende per senter men har dannet grunnlaget for Sektors avtale om støtte fra Enova og de overordnede målsettingene om innen 2015 å oppnå: med 15 GWh og Redusert klimagassutslipp med 20 prosent Alle sentre rapporterer hvert kvartal på påbegynte eller gjennomførte tiltak siste kvartal og planlagte tiltak neste kvartal. Det gis en kort beskrivelse av tiltakene og konsekvensen av disse. I årsrapporteringen gjøres det en samlet effektberegning av de gjennomførte tiltak siste år. Gjennomførte tiltak i Sektor Gruppens 20 sentre 2013 samt påbegynte/planlagte tiltak for neste kvartal oppsummeres i tabell 1 og 2. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 13

14 Tabell 1: Påbegynt/gjennomførte tiltak i 2013 (Kilde: Driftsledere/Evotek) Senternavn Påbegynte og gjennomførte tiltak i 2013 Konsekvens av tiltaket Buskerud Storsenter Nytt tidsur på varmekabler. Fokus på lysstyring, også hos. Glasshuspassasjen Har glasset inn terrassen på "Mon Ami", for å begrense trekk og varmetap. Herkules Få kontroll på leietakerforbruket til den nye delen Få kontroll på hvor strømmen går Forbedret luftgjennomstrømning hos Elkjøp Heiane Storsenter Kilden Senter Kolbotn Torg Kongssenteret Kremmertorget Det ble montert en ny luft til luft-varmepumpe til treningssenteret Montert flere seriemålere på tekniske anlegg og timeslogging av dette Gjennomgang av målerstruktur og ombygging av tavle på Heiane Storsenter" Det skal gjennomføres en større utbygging av senteret, som også skal "Breeam"-sertifiseres. I den forbindelse vil det ikke bli utført noen tiltak før dette, da prosjektet vil ivareta store deler av senteret Gjennomgang av tekniske anlegg og vannbårent varme-kjøleanlegg. Byttet lys og lysstyring i p-hus, Tårnhuset (U1,U2 LED) Byttet lys i trapperommene til LED, Sameiet Tårnhuset" Installasjon av ny kjølemaskin, varmepumpe 60 kw og etablering av gjenvinning av overskuddsvarme fra Meny Bygge om ventilasjonsanlegg for å få bedre gjenvinning Kontinuerlig kontroll på ventilasjonsanleggene, tune inn automatikken. Utbedre varmluftsportene ved inngangspartiene. Få kontroll på dobbeltmåling av strøm, og det korrekte forbruket til senteret. Oppnå mål høyere enn standard myndighetskrav. Fokus på riktig byggeprosess, tekniske anlegg og hvordan senteret skal fungere i bruk Krokstad senter Tidsur på ventilasjonsanlegg. Nytt SD-anlegg" Lade Liertoppen Lietorvet Linderud Ingen tiltak Byttet til energibesparende belysning i foodcourten. Oppussing av toalettområder med lavenergibelysning. Monterte varmepumpeløsning for hele C-bygget som gir bedre inneklima. Nytt ventilasjonsanlegg for restaurantene, mer energieffektivt. Bytte alle lys i fellesareal 1 etg til mer energieffektiv og riktigere lysstyrke/type. Få kontroll på innetemperaturen. Gruppeskift på alle lyspærer i kjelleren. Fokus på grunnlaster og få kontroll på de Gjennomført innregulering og justering av vannbåren varme Ferdigstilt SD-anlegget og bedret inneklima Renere innemiljø Vite hva som benytter strøm til enhver tid, og muligheten for å redusere energibruken.. Magasinet Drammen Gjennomført kurs i energinet for å jobbe bedre med energioppfølgingen Solsiden Stopp Storbyen Trekanten DownTown Oasen Sjøsiden Programmering av SD-anlegg for å få kontroll på mindre tekniske installasjoner som varmevifter etc. Montere frekvensomformer på et ventilasjonsanlegg. Gjennomgang av målerfaktorer på leietakermålerne Byttet styring på fire ventilasjonsanlegg, får å optimalisere funksjonene i henhold til dagens drift. Konvertert 300 halogenspotter til LED. Etablere timesavlesning av flere målere. Fokus på senterets grunnlast, for å begrense denne. Montert 4 stk Led lamper på skilttårn. Montert bevegelsesdetektorer i bakganger. Monterer Ledlamper på plan 1. og fjerner 160 stk spotter plan 1. Nye elektriske varmtvannsberedere, som kan gå uavhengig av elkjelen. Ny frekvensstyrt pumpe for varmtvannet. Gjennomgang av leietakermålere for å finne ut hvilke målere ligger bak de forskjellige hovedmålerne til senteret. Fokus på drift og styring av SD-anlegget Gjennomført ENØK-analyse på senteret. Vurdere ny gjenvinningsløsning for å få bedre energiforbruk og inneklima. Utskiftning til LED-lys i fellesareal. Bedre inneklima og redusert energibruk Få kontroll på leietakerforbruket og fordele dette riktig Bedre inneklima og redusert energibruk Unngår å ha elkjelen på gjennom hele sommerhalvåret, lavere energiforbruk Justerer seg selv etter trykket som skal opprettholdes i anlegget, lavere energiforbruk Få kontroll på hvor strømmen går. og kontroll på hvor strømmen går. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 14

15 Holmen Senter Utbedre SD-anlegget med blant annet styring av gatevarme og panelovner i tak. Lagd komplett énlinjeskjema over det elektriske anlegget Forbedret driftstider med det nye SD-anlegget Tiller torget Ingen definerte tiltak - Gjennomføre ombygginger City Syd Bytte utendørs skilt til energivennlig type Gjennomgang av lyssensorer og tidsur koplet opp mot utebelysningen på parkeringsplassen Stadionparken Ingen definerte tiltak Strandtorget Optimalisert driftstider og temperaturer på Festningen Torget Vest Brynsenteret Kuben Stortorvet Nytt ventilasjonsanlegg i dagligvarebutikken med gjenvinning fra egne tørrkjølere. Montert effektbryter som begrenser to ventilasjonsanlegg ved angitt effekt Gjennomgang av fjernvarmeforbruket og optimalisere driftstidene for tekniske anlegg Nye og optimaliserte isvannsmaskiner Ingen Ingen Ingen Tabell 2: Planlagte/påbegynte tiltak 2014 (Kilde: Driftsledere/Evotek) Senternavn Påbegynt/planlagte tiltak som skal gjennomføres Konsekvens av tiltaket Buskerud Storsenter Det skal gjennomføres en større ombygging av senteret, som også skal "Breeam"-sertifiseres. Det vil ikke bli utført andre tiltak før utbygging ferdigstilles, da prosjektet vil omfatte store deler av senteret. Oppnå mål høyere enn standard myndighetskrav. Fokus på riktig byggeprosess, tekniske anlegg og hvordan senteret skal fungere i bruk Glasshuspassasjen Utskiftning av lysarmaturer i fellesareal og styring av dette. Herkules Gjennomgang av senterets strømforbruk for å finne umålte kurser Bedre kontroll på alle energilastene på bygget Heiane Storsenter Kilden Senter Kolbotn Torg Kongssenteret Kremmertorget Krokstad senter Lade Liertoppen Lietorvet Linderud Magasinet Drammen Skifte ut varmtvannsbereder på 300 l. Utskiftning av 90 vinduer i Heianegården. Bytte til LED i utvendig belysning. Det skal gjennomføres en større utbygging av senteret, som også skal"breeam"-sertifiseres. I den forbindelse vil det ikke bli utført noen tiltak før dette, da prosjektet vil ivareta store deler av senteret Ferdigstille gjennomgang av tekniske anlegg og vannbårent varme-kjøleanlegg. Definere en tiltaksplan for tekniske anlegg og styring av dette. Etablere lysstyring i fellesareal. Bytte ytterligere én kjølemaskin. Etablere rensing av vann på primær og sekundær side av kjølekrets. Kontinuerlig kontroll av ventilasjonsanleggene, tune inn automatikken. Oppfølging og optimalisering av gjenvinningsløsning fra Meny og kjølemaskiner. Det skal gjennomføres en større ombygging av senteret, som også skal "Breeam"-sertifiseres. Det vil ikke bli utført andre tiltak før utbygging ferdigstilles, da prosjektet vil omfatte store deler av senteret. Flytte avtrekkskanal for å kunne gjenvinne varmen som ligger latent under glassoverbygget. Vurdere å gjenvinne overskuddsvarme i bygg. Montere samme varmepumpeløsning i bygg B som i bygg C, dette vil gi bedre inne klima for butikkene. Bytte panoramaheisen i bygg B, får ny og mer energieffektiv heis. (vedlikehold). Etablere SD-anlegg for eksisterende tekniske anlegg. På denne måten vil man få optimalisert driften. Gjennomføre kurs i energinet, for å få enda bedre energioppfølging på senteret Bygge om fjernvarmesentral for å optimalisere driften Nytt SD-anlegg for å styre anleggene bedre" Oppnå mål høyere enn standard myndighetskrav. Fokus på riktig byggeprosess, tekniske anlegg og hvordan senteret skal fungere i bruk Oppnå mål høyere enn standard myndighetskrav. Fokus på riktig byggeprosess, tekniske anlegg og hvordan senteret skal fungere i bruk Redusert FV-bruk G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 15

16 Solsiden Stopp Storbyen Sjekke luftmengder Bassengtomta, og deretter vurdere et vindfang. Vurdere tiltak ved hovedinngangen ved Meny. Total fornyelse av tekniske anlegg: Nye ventilasjonsanlegg, varmepumper, elkjel og forbedret gjenvinning fra Meny Etablere SD-anlegg for god styring av de tekniske anleggene. Konvertert flere halogenspotter til LED. Optimalisere styringskurven fra fjernvarmeselskapet. Etablere energimåling på gjenvunnet varme fra dagligvare. Fokus på leietakernes grunnlast. Få kontroll på leietakerforbruket og fordele dette riktig Trekanten Etablere frekvensstyring av et ventilasjonsanlegg i bygg F. Bytte lysarmatur til LED i trappesjakter. DownTown Gjennomgang av leietakermålere for å finne ut hvilke målere ligger bak de forskjellige hovedmålerne til senteret. Få kontroll på hvor strømmen går. Oasen Utvidelse av et ventilasjonsanlegg, slik at det blir bedre inneklima i 2. etg syd. Bedre innemiljøet Ferdigstille utskiftning til LED-lys i fellesareal Sjøsiden Vurdere utskiftning av lys og styring i garasjen Ny kjølemaskin med varmegjenvinner og etablere høyere gjenvinning fra avkast på hovedventilasjonsanlegget Holmen Senter Skal bygge om hovedventilasjonen i ANS 2 Tiller torget Skal gjennomføre et prøveprosjekt med LED-lys i P-hus Skal styre lyset i parkeringshuset avhengig av tid på året (vinter/sommer)" Fordele lyset på flere kurser slik at det kan styres etter senterets drift uavhenig av serveringssteder. Vurdere utkobling av nattlys Styring av lys i p-hus Utbedre feil på måling av gjenvunnet energi fra Meny" City Syd Ingen tiltak Stadionparken Optimalisere driften av de tekniske anleggene Strandtorget Byttet til en roterende varmegjenvinner. Gjenvinningsgrad økes fra 55% til 80%. Torget Vest Brynsenteret Kuben Stortorvet Bytte ytterligere én roterende gjenvinner i løpet av 2014 Bytte én kjølemaskin Hente resterende overskuddsvarmen fra dagligvarebutikken Oppgradere noen ventilasjonsanlegg for optimalisert drift med nye installasjoner Innregulere varmtvannsanlegget Kartlegge FV-anlegget og splitte kurser Vurdere gjenvinning av varme fra Eurospar" Ingen Skal få leietaker - og fellesanleggsmålere automatisk avlest Ingen Kan følge med på forbruket time for time, bedre EOS og enklere utfakturering til G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 16

17 3.3 Spesielle forhold i knyttet til perioden Det omtales nedenfor spesielle forhold/endringer knyttet til hvert enkelt senter i den aktuelle perioden. Glasshuspassasjen: Det er montert nye vindfang og dører i inngangspartiene, fører til mindre trekk. Herkules: Økningen av energiforbruket skyldes åpningen av 3000 nye kvadratmeter. Økningen ligger utelukkende på fellesanleggdelen. Heiane senter: Økning i energiforbruk ligger hovedsaklig i leietakerforbruket. Kremmertorget: Senteret har nå vært i full drift et helt år etter nyåpning mars Innkjøringsproblemer synes løst. Kongssenteret; Hovedsakelig leietakerforbruket på energi som går ned. Krokstad: Nedgangen i leietakerforbruket skyldes at Meny stengte august/september Lade: Det energitemperaturkorrigerte forbruket vil være noe misvisende for fellesanlegget til Lade. Det er en veldig liten andel fellesanlegg. Linderud: Nedgang i leietakerforbruket. Oasen: Økningen i energiforbruk ligger i åpningen av to parkeringsanlegg den Dette har nå blitt koblet over på den nye trafoen i Oasen VI. Senteret er utvidet med ca 8000 m 2 i Storbyen: Økt forbruk etter en utvidelse på 3500 m 2, som åpnet i nov/des Energibruk totalt og pr m 2 Energibruken på Sektor Gruppens eide og forvaltede sentre var kwh i Spesifikt energibruk er 271 kwh/m 2 og energibruken er redusert med 1,9 % fra Figuren nedenfor viser energibruk per m 2 på de enkelte sentrene i 2013 og for samme periode året før. Tallene er temperaturkorrigert. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 17

18 kwh/m Energibruk i kwh per m 2 bruksareal Gjennomsnitt Buskerud Storsenter Glasshuspassasjen Heiane Storsenter Herkules Kilden Senter Kolbotn Torg Kongssenteret Kremmertorget Krokstad Senter Lade Liertoppen Lietorvet Linderud Magasinet Drammen Solsiden Stopp Storbyen Trekanten DownTown Oasen Sjøsiden Holmen Senter Tiller Torget City Syd Stadionparken Strandtorget Torget Vest Bryn Senter Kuben Stortorvet Figur 2: Energibruken pr m 2 (ekskl. park) for Sektor Gruppens eide og forvaltede sentre i 2013 G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 18

19 1000 kwh 3.5 Energibruk fordelt på formål og energiforsyning fordelt på kilde Energiforsyningen til Sektor Gruppens eide og forvaltede sentre i 2013 er 94 % elektrisitet og 5 % fjernvarme, 1 % fjernkjøling og under 0,5 % fossile energibærere og biobrensel, se figur 4. Kolbotn Torg, Linderud, Kremmertorget, Lade, Kongssenteret, Solsiden, Tiller Torget, City Syd, Torget Vest, Strandtorget og Kuben er tilknyttet og bruker fjernvarme. Solsiden og Stadionparken benytter fjernkjøling. Trekanten her egenprodusert nærkjøling. Kilden, Heiane, Kongssenteret, Oasen, Sjøsiden og Holmen senter har egne fossilbaserte (olje/gass) kjelanlegg. Energibruken i Sektor Gruppens eide og forvaltede sentre er ca 7 % oppvarming og ca 93 % el-spesifikke formål, dvs. belysning, kjøledisker, ventilasjon, PC er og annet elektrisk utstyr. Per i dag er ikke det elspesifikke forbruket formålsfordelt Figur 3: Fordelingen av energiforsyning på kilder i 2013 (1000 kwh). Energiforsyning Sektor (kwh fordelt på kilde) Energibruk Sektor (kwh fordelt på formål) Biobrensel 0 % Fossile energibærere (gass, olje) 0 % Fjernvarme 5 % Fjernkjøling 1 % Fjernkjøling Fjernvarme Fossile energibærere (gass, olje) Elektrisitet Oppvarming 7 % Elektrisitet 94 % Elspesifikke formål 93 % Figur 4: Fordelingen av energiforsyning i 2013 på kilder og energibruk på hovedformål. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 19

20 4. Klimagassutslipp Totale utslipp Sektor (CO2 fordelt på kilde) 4.1 Utslipp fordelt på hovedkilder Klimagassutslipp forårsakes av energibruk til drift av bygg og transport av ansatte, kunder, varer og tjenester. Sektor Gruppens eide og forvaltede sentre slapp samlet ut tonn CO 2 -ekv i 2013, herav tonn fra oppvarming og el-spesifikke formål (stasjonære utslipp) og tonn fra transport. Det er en nedgang på 4,1 % fra året før. Utslipp av klimagasser i 2013 fra person- og varetransport til og fra sentret utgjør 49 % og stasjonær energibruk i drift av senteret utgjør ca 51 %, se figur 5. De stasjonære utslippene er 97 % fra elektrisitet og 2 % fra fjernvarme, 0 % fra fjernkjøling og 1 % fra fossile energibærere. I beregninger av klimagassfotavtrykk legges det utslipp på elektrisitetsbruk i henhold til måten elektrisiteten produseres på. Alle beregninger er basert på at Norge er en del av et europeisk marked og el-produksjonsmiks med betydelig innslag av gass-, olje- og kullfyrt kraftverk. I denne rapporteringen er det ikke tatt hensyn til at Sektor Gruppen kjøper opprinnelsesgrantier for strøm som medgår til drift av sentrene. Fossile energibærere (gass, olje) 1 % Stasjonære utslipp Sektor (CO2 fordelt på kilde) Biobrensel 0 % Fjernvarme 2 % Fjernkjøling 0 % Transport 49 % Stasjonære utslipp 51 % Elektrisitet 97 % Figur 5: Utslipp fordelt på transport og stasjonær energi, og sist nevnte fordelt på energikilde. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 20

21 Kg CO 2 -ekv per besøkende 4.2 Utslipp per kvm bruksareal Utslipp per m I figur 6 er samlet utslipp per 2 2 bruksareal i 2013 forårsaket av Sektor Gruppens 2013 eide og forvaltede sammenlignet med utslipp året før. Sektor har for 2013 et lavere utslipp enn (Kg CO 2 -ekv) , , ,0 20,0 120,0 220,0 320,0 Kg CO 2 -ekv per m 2 Figur 6: Samlet utslipp CO 2 -ekv per m 2 bruksareal 4.3 Utslipp per besøkende I figur 7 sammenlignes utslipp per besøkende med året før. Sektor ligger for de to årene relativt likt utslipp per besøkende. Utslipp pr besøkende ,4 2,5 2,4 2,2 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Samlet året Figur 7: Utslipp per besøkende.(kg CO 2 -ekv) G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 21

22 4.4 Utslipp fra transport fordelt på formål og kilde Utslipp fra transport i tonn CO 2 -ekv. i 2013 fremgår av figur 8. Sektor sine utslipp er i all hovedsak forårsaket av de besøkende, 90 %. Varetransporten bidrar med 3 % og de ansattes arbeidsreiser med ca 7 % av utslippet. De besøkendes transport skjer i hovedsak med privatbil og utslippet utgjør 91 % av totale utslipp, mens kollektivreiser bidrar med 9 %. Ansatte 7 % Utslipp fra transport Sektor (CO2 fordelt på kilde) Varetransport 3 % Utslipp personreiser besøk Sektor (CO2 fordelt på kilde) Kollektivt 9 % Besøkende 90 % Bil 91 % Figur 8: Utslipp fra transport fordelt på besøkende, ansatte og varetransport samt fordeling av utslippet på de besøkendes transportmiddelvalg. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 22

23 Sortert 5. Avfall 5.1 Mengder og sortering Det ble levert tonn avfall fra Sektor Gruppens eide og forvaltede sentre i Det foreligger ikke rapporterte mengder ved to av sentrene. Sorteringsgraden er i gjennomsnitt på 67 %, som er en økning fra året før. 61 % Sorteringsgrad avfall 67 % Totalt 12 Totalt 13 Figur 9: Sorteringsgrad avfall for Sektor I figur 11 og 12 fremgår avfall fordelt på fraksjoner angitt som totalt antall kilo (kg) av hver fraksjon. De store gruppene er blandet næringsavfall og papir, papp, kartong. Sektor ligger i 2013 over gjennomsnittet for produksjon av avfall kg avfall per m 2 (figur 10), og 10 % høyere avfallsproduksjon enn i samme periode i fjor. Denne kan skyldes at registrering og sortering av avfall er bedre organisert i år enn i fjor. Det er gjennomført et betydelig arbeid i 2013 for å få registrert avfall på fraksjoner, samt å øke antall fraksjoner det sorteres på. For øvrig er det imidlertid få iverksatte nye tiltak for å øke sorteringsgraden og med sikte på å redusere avfallsmengden i 2013/14. Kun Buskerud storsenter og Linderud har registrert spesielle tiltak/fokus på avfallssortering, se tabell 3. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 23

24 Avfall per m 2 bruksareal (ekskl. parkering) Sektor Eiendomsutvikling Kg avfall per m 2 10,6 11,7 Totalt 12 Totalt 13 Figur 10: Avfall kg pr m 2 i 2012 og 2013 Avfall fordelt på fraksjoner (kg) SUM Annet avfall Blandet avfall (9900) Farlig avfall (7000) Plast (1700) Masser og uorganisk materiale (1600) EE-avfall (1500) Sektor 13 Sektor 12 Metall (1400) Glass (1300) Papir papp og kartong (1200) Bioavfall og slam (1100) Figur 11: Avfall 2013 fordelt på fraksjoner angitt i kg Kg G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 24

25 Bioavfall og slam (1100) Papir papp og kartong (1200) Glass (1300) Metall (1400) Buskerud S 13 Glasshusp. 13 Heiane 13 Herkules 13 Kg EE-avfall (1500) Kilden Masser og uorganisk materiale (1600) Kolbotn Torg 13 Plast (1700) Kongssenteret Farlig avfall (7000) Kremmertorget Blandet avfall (9900) Krokstad S 13 Annet avfall Liertoppen Lietorvet 13 Linderud Magasinet Solsiden Stopp Storbyen Trekanten Forts. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 25

26 Stortorvet 13 Kuben Bryn Senter Torget Vest 13 Strandtorget Stadionparken 13 City Syd Tiller Senter 13 Homen Senter Sjøsiden Oasen DownTown Figur 12: Avfall 2013 fordelt på sentre og fraksjoner (kg). 5.2 Tiltak avfall Generelle mål og tiltak for avfall: - Mål for sorteringsgrad for alle sentre samlet er 75%. Det er utarbeidet individuelle mål for hvert enkelt senter. De vil fremgå av egne miljørapporter for hvert senter. - Sentrene som har nådd sorteringsgraden, 75% eller høyere, skal opprettholde denne. - Matvarebutikkenes avfall hentes inn til Energinet. (Sendes direkte fra renovatør.) - Det er opp til det enkelte senter å iverksette tiltak Nedenfor gis en beskrivelse av tiltak på de enkelte sentre. G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 26

27 Tabell 3 : Tiltak for å øke sortering og redusere avfallsproduksjon Buskerud Storsenter Glasshuspassasjen Herkules Heiane Storsenter Kilden Senter Kolbotn Torg Kongssenteret Kremmertorget Krokstad senter Lade Liertoppen Lietorvet Linderud Magasinet Drammen Gjennomførte tiltak 2013 Planlagte tiltak 2014 Endring av logistikk i avfallsrommene for å få bedre organisering " Opprettet ny fraksjon for hardplast Registrere alle avfallsmengdene som tilhører senteret " Nye komprimatorer øker kapasiteten i miljørommet Endring av logistikk i avfallsrommene for å få bedre organisering Butikkene organiserer dette på egenhånd Tema på frokostmøtene på senteret Endring av logistikk i avfallsrommene for å få bedre organisering av " Gjennomføre opplæring og oppfølging av alle leietakerne Øke antallet fraksjoner i avfallsrommene av av av Det tilkommer et nytt kjølerom for håndtering av matavfall med det nye byggeprosjektet Vurdere å sette opp egen komprimator til papir Registrere alle avfallsmengder på senteret av " av Ny plastpresse for økt kapasitet Legge til rette for god merking av avfallsrom og fraksjoner av Endring av logistikk i avfallsrommene for å få bedre organisering av Butikkene organiserer dette på egenhånd 1/3 av miljørommene fornyes med bedre løsninger og organisering i forhold til eksisterende av av av Registrering av alle avfallsmengder på senteret for å få riktige tall" av Solsiden Det er satt opp to nye komprimatorer for restavfall og papp. Dette øker kapasiteten til senteret. Leietakerne skal engasjeres i arbeidet med å skille ut plast fra restav- G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 27

28 Stopp Storbyen Trekanten DownTown Oasen Sjøsiden Holmen Senter Tiller Torget City Syd Stadionparken Strandtorget Torget Vest Fokus på miljøstasjonen og organisere denne best mulig Rommet er pusset opp, merket og avfallsplan er på plass Ny avfallsinstruks i avfallsrommene (bilder og beskrivelser) Organiserte miljørommet bedre med flere fraksjoner og egen miljøkontainer Ny komprimator for plastemalasje, og delt opp i flere plastfraksjoner " Utvidet avfallsrommet med to fraksjoner: EE-avfall og hardplast Kartlagt avfallsrommets svakheter Har skiftet komprimator, for bedre kapasitet og håndtering av restavfall Endring av logistikk i avfallsrommene for å få bedre organisering Ny sorteringsveileder for miljørommet fallet. Brynsenteret Ingen Ingen Kuben Investering i plastpresse Ingen Stortorvet Ingen Ingen av av Skille ut hardplast som egne fraksjoner" Registrere avfallsmengdene for Meny i 2014 Registrere avfall som ligger utenfor renovasjonsavtale Dette er også tema på flere frokostmøter og leietakerne involveres Vurdere tiltak for å forbedre sorteringsgraden Etablere blant annet avfallsinstrukser og flere fraksjoner av " Oppdatere avfallsrommene med instrukser for sortering og informasjon av Etablert en sorteringsstasjon for spesialavfall: lyspærer, batteri, lysrør, frityrolje og maling, dette gjør det enklere for leietakerne å sortere av Skal bygge om miljørommet, slik at det blir mer brukervennlig for leietakerne Kartlegge leietakernes avfallsfraksjoner og tilpasse instrukser for dette av av Registrerehele senterets avfall for å få korrekte avfallsmengder og sorteringsgrad av av av av G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 28

29 6. Vann Det er i 2013 tilgjengelige data på vannforbruk for 30 av Sektor Gruppens eide og forvaltede sentre. Registrert forbruk er m 3, som er 0,41 m 3 per m 2 bruttoareal (ekskl. parkering). Tabell 4: Vannforbruk 1. kv kv kv kv 2013 Volum (m 3 ) Sektor m 3 per m 2 (bruttoareal ekskl. park) Totalt ,41 Generelle tiltak vann - Hvert senter detektere et vannbesparende tiltak som gjennomføres i Tiltaket finansieres over driftsbudsjettet. Tiltak for hver enkelt senter fremgår av tabell nedenfor. Tabell 5: Tiltak for å redusere vannforbruket Gjennomførte tiltak 2013 Planlagte tiltak 2014 Buskerud Storsenter Ingen definerte tiltak, det kommer Ingen definerte tiltak, det kommer med utbyggingen med utbyggingen Det har vært fokus på senterets Rutiner er skjerpet for kontroll av Glasshuspassasjen vannforbruk. Leietakerne har gjennomført tiltak på sine vannforbrunett mulige lekkasjer på senterets vannkende apparater. Herkules Ingen definerte tiltak Justert trykket på vannkurs Heiane Storsenter Ukentlig registrering av alle vannmålere i Energinet Timeslogging av flere vannmålere Kilden Senter Ingen definerte tiltak, det kommer Ingen definerte tiltak, det kommer med utbyggingen med utbyggingen Kolbotn Torg Montert vannreduserende ventiler på armatur i fellesarealene Arbeid med fontenen for å begrense vannforbruket Kongssenteret Ingen definerte tiltak Vannbesparende tiltak på toaletter Magnetventiler koblet til belysning i Ingen definerte tiltak Kremmertorget toalettområdet, vanntilførselen stopper automatisk når lyset slukker Bevegelsessensor på alle armaturer Krokstad senter Ingen definerte tiltak, det kommer Ingen definerte tiltak, det kommer med utbyggingen med utbyggingen Lade Oppfølging og synliggjøring av vannforbruket ovenfor leietakerne felles toalett Montere vannreduserende armatur i Liertoppen Pusset opp toalettområder med Vurdere timesavlesning på hovedvanninntakene berøringsfrie armaturer og vannbe- G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 29

30 Lietorvet Linderud sparende toaletter Montert vannreduserende armatur i fellesarealene" Montert vannreduserende armatur i fellesarealene Ingen definerte tiltak Montere vannreduserende armatur i resterende deler av senteret Timesavlesning på vannforbruket for å avdekke avvik ved normalt drift Bytte automatikken på akvariumet for å få bedre kontroll på vannforbruket" Magasinet Drammen Ingen definerte tiltak Ingen definerte tiltak Solsiden Ingen definerte tiltak Skille ut restaurantene med egne vannmålere for tettere oppfølging av dette Stopp Ingen definerte tiltak Vurdere timesavlesning på hovedvanninntakene Kartlegging av vannforbruket og tiltak for å begrense dette Etablert timesmåling av hovedinntakene Montert vannreduserende armatur i Storbyen fellesarealene Magnetventiler koblet til belysning i toalettområdet, dette stopper vannet når lyset slukkes Trekanten Montert sparedyser på 25 stk vasker Ingen definerte tiltak Down Town Ingen definerte tiltak Ingen definerte tiltak Oasen Ingen definerte tiltak Berøringsfrie og vannbesparende armatur i fellesareal Sjøsiden Ingen definerte tiltak Vurdere timesavlesning på hovedvanninntaket Holmen Senter Tiller Torget City Syd Månedlig kontroll av vannkraner og sisterner hos Oppfølging og opplæring av Ingen definerte tiltak Timesavlesning på vannforbruket for å avdekke avvik ved normalt drift Opprette rutiner for å sjekke serveringssteder og fellesareal for unødvendig vannforbruk Vurdere timesmåling av hovedvannmåler på bygget Vurdere timesavlesning på hovedvanninntaket Stadionparken Ingen definerte tiltak Ingen definerte tiltak Strandtorget Kontinuerlig oppfølging av vannforbruket, for å begrense mengdene Ingen definerte tiltak Torget Vest Montert vannreduserende armatur i fellesarealene Ingen definerte tiltak Brynsenteret Montere vannreduksjon ventiler på Ingen kranene på toalettanlegget Kuben Ingen Ingen Stortorvet Ingen Ingen G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 30

31 7.HMS 7.1 Friskhetsgrad Vanligvis rapporteres det prosent sykefravær. I kvartalsrapporteringene er det valgt å snu på dette og isteden rapportere prosent friskhetsgrad. Et vesentlig mer positivt begrep som angir de ansattes grad av oppmøte/tilstedeværelse. Oppnådd friskhetsgrad for ansatte i SG totalt var i 2013 på 97,2 %. Tilsvarende tall for senteransatte var 97, 1 %. Målet er at årsgjennomsnittet innen 2015 skal være bedre enn 97 %. 7.2 Internkontrollsystem avvik og gjennomføringsgrad Internkontrollsystemet er vesentlig i arbeidet med å forebygge uønskede hendelser og redusere risiko for alvorlige ulykker og skader. Sektor har et omfattende internkontrollsystem som krever opplæring og utførelse av kontrollrutiner. Det rapporteres på avvik og gjennomføringsgrad i hht. Planlagte antall kontroller og kontrollpunkter. Internkontrollen omfatter blant annet brann, bygg, VVS og andre installasjoner. Eksempler på kontrollpunkter er branndører, rømningsveier, brannslukningsapparat og -slanger, sprinklersignal, nødlys, mv. Tabell 6: Internkontroll Sektor 2013 Åpne avvik 200 Lukkede avvik Planlagte oppgaver Utførte oppgaver Gjennomføringsgrad driftsavdeling 78 % Egenkontroll 71 % 7.3 Gjennomført førstehjelpskurs og brannøvelser Det er gjennomført førstehjelpskurs siste12 månedene for 360 av de butikk ansatte i Sektor sine sentre. Det er i 2013 oppgitt gjennomført brannøvelser i løpet av de siste 12 månedene for ansatte, og utstedt kursbevis i grunnleggende brannvern opplæring. Tabell 7: Brannøvelser, førstehjelpkurs og kursbevis Sektor Butikk ansatte siste 12 mnd Brannøvelser Førstehjelp Kursbevis G R Ø N T L E D E R S K A P M I L J Ø R A P P O R T E R I N G S E K T O R G R U P P E N 31

32 For Sektor Gruppen er miljøarbeid en naturlig integrert del av måten vi jobber på, enten det er i et utviklingsprosjekt, eller den daglige driften av alle kjøpesentrene i vår portefølje. I dette arbeidet måles, registreres og kartlegges energibruk, persontransport, Miljøstrategi varetransport, Miljøstrategi Miljøstrategi avfallshåndtering, Miljøstrategi vannforbruk og IK/ HMS-forhold. Vi kaller det Grønt Lederskap. Sektor Gruppen har forpliktet seg til å jobbe etter internasjonale standarder som Breeam Nor, Breeam Nor In use og ISO Innledning Dermed Innledning starter Innledning arbeidene Innledning med miljøspørsmålene allerede i forbindelse med byggeprosessen, og som en naturlig del av den daglige driften. Målet er å oppnå kontinuerlig Miljøstrategi forbedring av egen miljøprestasjon. Sektor Eiendomsutvikling Sektor Eiendomsutvikling Sektor har Eiendomsutvikling ambisjon Sektor Eiendomsutvikling har ambisjon å bli har synlig ambisjon som å har bli en ambisjon synlig om ansvarlig å bli som synlig om en miljø å ansvarlig som bli -synlig og en samfunnsaktør. ansvarlig miljø som -en og miljø ansvarlig samfunnsaktør. - og miljø samfunnsaktør. - og samfunnsaktør. For Målsettingene å oppnå For dette å oppnå ønsker For i vår dette å selskapet oppnå miljøstrategiplan For ønsker dette å oppnå å selskapet integrere ønsker dette Innledning er selskapet miljø å ønsker tydelige integrere og selskapet å samfunnsansvar integrere og miljø følges å og integrere miljø opp samfunnsansvar av i og selskapets miljørapporter samfunnsansvar og i strategi selskapets samfunnsansvar hvert på i selskapets lik strategi kvartal. linje i med selskapets på strategi Her lik de linje andre synliggjør på strategi med lik linje de på vi andre med vårt lik linje de CO2 andre med avtrykk, de andre der vi strategiske har satt satsningsområdene. strategiske som målsetting strategiske satsningsområdene. strategiske å satsningsområdene. ha redusert satsningsområdene. vår påvirkning av Co2 utslipp med 20 prosent innen Grønt Lederskap Grønt er Lederskap Sektor Grønt Lederskap Eiendomsutviklings er Grønt Sektor Lederskap er Eiendomsutviklings Sektor Sektor eget er Eiendomsutviklings Sektor Eiendomsutvikling navn Eiendomsutviklings på eget strategi navn eget for på har strategi miljø navn ambisjon eget på og for strategi navn samfunnsansvar. om miljø å påbli for strategi og synlig miljø samfunnsansvar. som for og miljø samfunnsansvar. en ansvarlig og samfunnsansvar. miljø - og samfunnsaktør. Grønt I perioden Lederskap Grønt 2010 handler Lederskap Grønt til 2014 om Lederskap handler å Grønt har prioritere vi Lederskap om handler en å og målsetting prioritere For være om handler å oppnå å bevisst prioritere og om om være dette på å å redusere hva prioritere og bevisst ønsker være som på selskapet er bevisst energiforbruket og hva langsiktige være som på å bevisst hva integrere er mål langsiktige som på og med er hva miljø langsiktige 15,3 som mål og og er GWh. samfunnsansvar langsiktige kortsiktige hva mål som Videre og hva mål kortsiktige er som og for vårt i selskapets er hva åkortsiktige mål som mål å for kildesortere er strategi kortsiktige åmål for på lik å mål minimum linje for med å de andre sikre 12 ansvarlig fraksjoner sikre virksomhetsdrift. ansvarlig med sikre en ansvarlig virksomhetsdrift. sorteringsgrad sikre virksomhetsdrift. ansvarligstrategiske virksomhetsdrift. på 75 prosent satsningsområdene. innen Da skal vi også ha forbedret vår miljøsertifisering til Breeam Nor, Breeam Nor In use og ISO Grønt Lederskap er Sektor Eiendomsutviklings eget navn på strategi for miljø og samfunnsansvar. Visjon Visjon Visjon Visjon Grønt Lederskap handler om å prioritere og være bevisst på hva som er langsiktige mål og hva som er kortsiktige mål fo sikre ansvarlig virksomhetsdrift. Sektor Eiendomsutvikling Sektor Eiendomsutvikling Sektor skal Eiendomsutvikling Sektor ta ansvar Eiendomsutvikling skal for taegen ansvar skal miljøpåvirkning tafor ansvar egen skal ta for miljøpåvirkning ansvar egen ved å miljøpåvirkning for finne egen ved løsninger miljøpåvirkning å finne ved som løsninger å finne reduserer ved løsninger som å finne vår reduserer totale løsninger som reduserer vår som totale reduserer vår totalevår totale miljøbelastning, miljøbelastning, samtidig miljøbelastning, som samtidig miljøbelastning, vi utvikler samtidig som vår vi Visjon utvikler kommersielle som samtidig vår utvikler som kommersielle virksomhet. vår utvikler kommersielle virksomhet. vår kommersielle virksomhet. virksomhet. Kontaktpersoner KONTAKTPERSONER: Kontaktpersoner Kontaktpersoner Kontaktpersoner Sektor Eiendomsutvikling skal ta ansvar for egen miljøpåvirkning ved å finne løsninger som reduserer vår totale miljøbelastning, samtidig som vi utvikler vår kommersielle virksomhet. Kontaktpersoner f Paal Thoresen Paal Thoresen Paal BillThoresen engeness Paal Engeness Thoresen Bill Engeness Bill Engeness Magne Bill Engeness Eriksen Magne Eriksen Magne Eriksen Calle Magne Evenrud Eriksen Calle Evenrud evenrud Calle Evenrud Calle Evenrud Administrasjonsdirektør Administrasjonsdirektør Administrasjonsdirektør Teknisk Teknisk sjef Administrasjonsdirektør sjef Teknisk sjef Teknisk sjef Teknisk sjef sjef Teknisk sjef Teknisk sjef Teknisk sjef Teknisk sjef sjef Teknisk sjef Teknisk sjef Tlf.: 23 Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Mob: 91 Mob: Mob: Mob.: 98 Mob: Mob.: Paal Thoresen Mob.: Mob.: Mob.: Bill Engeness 53Mob.: Mob.: Mob.: Magne Mob.: 94 Eriksen Mob.: Calle 01 51Evenrud paal.thoresen@sektor.no paal.thoresen@sektor.no paal.thoresen@sektor.no bill.engeness@sektor.no paal.thoresen@sektor.no bill.engeness@sektor.no bill.engeness@sektor.no magne.eriksen@sektor.no bill.engeness@sektor.no Administrasjonsdirektør magne.eriksen@sektor.no magne.eriksen@sektor.no calle.evenrud@sektor.no magne.eriksen@sektor.no calle.evenrud@sektor.no Teknisk sjef calle.evenrud@sektor.no calle.evenrud@sektor.no Teknisk sjef Teknisk sjef Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: SEKTOR SEKTOR SEKTOR KJØPESENTEROVERSIKT Mob: Mob.: Mob.: Mob.: paal.thoresen@sektor.no bill.engeness@sektor.no magne.eriksen@sektor.no calle.evenrud@sektor.no SEKTOR KJØPESENTEROVERSIKT SEKTOR KJØPESENTEROVERSIKT Samarbeidspartnere: Samarbeidspartnere: Samarbeidspartnere: samarbeidspartnere: