Frivillig vern av skog

Transkript

1 Frivillig vern av skog Høring av verneforslag for: Veikulåsen (utvidelse), Gol Knipetjennåsen, Krødsherad Halvfaråsen, Sigdal Grønknuten (utvidelse), Modum Høgtidsåsen - Svartfjellet, Modum Askerudbekken, Modum Sønstebybekken, Modum Mastedalen, Modum Sandungåsen, Hurum Knipetjenn i Knipetjennåsen (foto: Rein Midteng) Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen Februar

2 Innhold 1. Bakgrunn Hjemmelsgrunnlag Saksgang Merknader til kunngjøring av verneplanen Verneforslag Veikulåsen Knipetjennåsen Halvfaråsen Grønknuten Høgtidsåsen Svartfjellet Askerudbekken Sønstebybekken Mastedalen Sandungåsen Litteratur Vedlegg: Sammendrag av merknader til oppstartsmelding og Fylkesmannen kommentarer 2

3 1. Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud legger nå ut på høring forslag om vern av ni skogområder i Buskerud. * Veikulåsen (utvidelse), Gol * Askerudbekken, Modum * Knipetjennåsen, Krødsherad * Sønstebybekken, Modum * Halvfaråsen, Sigdal * Mastedalen, Modum * Grønknuten (utvidelse), Modum * Sandungåsen, Hurum * Høgtidsåsen - Svartfjellet, Modum 3

4 Bakgrunnen for verneforslagene er tilbud fra grunneierne fremsatt gjennom Norges Skogeierforbund, Viken Skog BA eller Norskog, eller ved direkte kontakt med Fylkesmannen. Det er gjort biologiske undersøkelser i alle områdene, og de er vurdert som kvalifisert for vern etter naturmangfoldloven. Gjennom St. meld. nr 25 ( ) er vern av skog vurdert. I denne meldingen sammen med oppfølging i St. meld 21 ( ), legges det opp til at frivillig vern skal være en viktig strategi for vern av skog i tiden fremover. Samtidig sluttet Stortinget seg til Regjeringens innstilling om en kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Stortingsmeldingen trakk også opp viktige prinsipper om at et utvidet skogvern skulle følge de faglige anbefalingene fra rapporten Evaluering av skogvernet i Norge av NINA og Skogforsk. 2. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov av 16. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) jf I naturmangfoldloven er det hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Vernekategorien naturreservat er den strengeste verneformen, og denne blir normalt brukt for vern av skog. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av kongen i statsråd etter naturmangfoldloven 37, som lyder slik: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel. 4

5 3. Saksgang Generelt om vernesaker etter naturmangfoldloven I saker med frivillig vern av skog får normalt Fylkesmannen tilbud om vern fra grunneier(e) via skogeierforeningen. Dersom det ikke foreligger naturfaglige data, blir det gjort biologiske undersøkelser. Videre må det fremskaffes skogdata som grunnlag for forhandlinger om erstatning. Deretter forhandler grunneiere og staten om grense, vernebestemmelser og erstatning. Når det er oppnådd enighet og inngått avtale, skal saksgangen følge faste saksbehandlingsrutiner for naturvern. Melding om oppstart av verneplanarbeid ved brev til grunneiere og aktuelle etater og organisasjoner og kunngjøring i aviser. Offentlig høring av konkret verneforslag ved brev til grunneiere og andre høringsinstanser. Høringsforslaget skal beskrive verneverdier og andre verdier, samt de konsekvensene forslaget antas å få. Det skal følge med forslag til vernekart og verneforskrift, og frist for merknader skal være minst 2 måneder. Etter høringen skal Fylkesmannen vurdere innkomne merknader og eventuelt gjøre endringer i forslaget. Eventuelle større endringer må drøftes med grunneierne. Deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Direktoratet for naturforvaltning (DN). DN vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Miljøverndepartementet (MD) MD forbereder saken og legger forslag om vern frem for Kongen i statsråd. Vedtak av Kongen i statsråd (kongelig resolusjon). Etter vedtaket vil erstatningen bli utbetalt i tråd med avtalen. Fylkesmannen sender brev til grunneiere og andre høringsinstanser og kunngjør vedtaket i aktuelle aviser. Reservatet blir skiltet og merket. Grensemerkingen blir vanligvis gjort av jordskifteretten, som etter begjæring fra Fylkesmannen opptar sak om grensegang for det enkelte område. Saksgang for de enkelte verneforslagene Veikulåsen (utvidelse) i Gol kommune Den 22. desember 2006 ble det vedtatt vern av et dekar stort område på Statskog SF sin eiendom i Veikulåsen. Dette var resultat av verneplan for arealer på Statskog SFs grunn, og i den planprosessen ble ikke tilgrensende private arealer vurdert. Etter vernevedtaket tok noen av naboene kontakt med Fylkesmannen for å drøfte mulig frivillig vern. Det ble foretatt biologisk registrering på fire eiendommer i Etter dette ble ytterligere en grunneier med, og tilbudsarealet ble utvidet. I 2009 ble tilbudet formalisert gjennom et tilbudsbrev fra Viken Skog på vegne av grunneierne. Avtale om vern ble undertegnet i Knipetjennåsen i Krødsherad kommune I august 2009 fikk Fylkesmannen tilbud om frivillig vern i Knipetjennåsen. Tilbudet var fremsatt gjennom Viken Skog, på vegne av en grunneier, med mulighet for utvidelse på en naboeiendom. Det ble foretatt biologisk registrering i 2009 og 2010, og det ble enighet om å inkludere noe areal også på naboeiendommen. Avtale om vern ble undertegnet i

6 Halvfaråsen i Sigdal kommune Siden arbeidet med verneplan for barskog tok til på 1980-tallet, har området Nattjernåsen vært foreslått og vurdert for vern. I 2009 sendte fire grunneiere tilbud til Fylkesmannen om frivillig vern. I løpet av forhandlingsprosessen trakk tre av grunneierne seg, og det høyestliggende arealet opp mot Nattjernåsen ble tatt ut. Navnet ble derfor endret til Halvfaråsen, og avtale med en grunneier ble inngått i Grønknuten (utvidelse) i Modum kommune Grønknuten naturreservat ble fredet i 1993 gjennom verneplan for barskog. Fylkesmannen fikk i 2008 tilbud om frivillig utvidelse av reservatet fra to grunneiere, fremsatt gjennom Norskog. Avtale om vern ble undertegnet i Høgtidsåsen Svartfjellet i Modum kommune Fylkesmannen fikk tilbud om frivillig vern i 2010 fremsatt av Norges Skogeierforbund på vegne av tre grunneiere. Da var det allerede gjort naturfaglige undersøkelser som viste at området hadde store verneverdier. Avtale ble undertegnet i 2012/2013. Askerudbekken i Modum kommune Biologiske verdier i Askerudbekken ble kartlagt i 2008 gjennom bekkekløftprosjektet i regi av Direktoratet for naturforvaltning og Norges Vassdrags- og energidirektorat. Fylkesmannen fikk i 2010 tilbud om frivillig vern, fremsatt gjennom Viken Skog på vegne av fire grunneiere. Avtale ble undertegnet i Sønstebybekken i Modum kommune Fylkesmannen fikk uformelt tilbud om frivillig vern i Sønstebybekken i Lokaliteten ble undersøkt, og biologisk rapport forelå i Forhandlinger ble tatt opp og avtale undertegnet i Mastedalen i Modum kommune Tilbud om frivillig vern ble sendt Fylkesmannen via Norges Skogeierforbund i Biologisk rapport forelå i 2012, og avtale ble inngått i Sandungåsen i Hurum kommune Fylkesmannen fikk tilbud om frivillig vern av skog i Sandungåsen i Tilbudet var fremsatt av Viken Skog på vegne av to grunneiere. Det ble gjennomført biologisk registrering i I tiden som fulgte ble det vurdert ulike utvidelser både i Hurum og Røyken kommune. Areal på to naboeiendommer ble inkludert i tilbudet, og endelig avtale ble undertegnet i Oppstartsmelding Fylkesmannen meldte oppstart av verneplanarbeid for Høgtidsåsen Svartfjellet 15. januar 2013, for Mastedalen 5. november 2012 og for de syv andre områdene 9. juli Brev ble sendt til grunneiere og aktuelle lokale og regionale etater og organisasjoner, og oppstarten ble kunngjort i aktuelle aviser. 6

7 4. Merknader til kunngjøring av verneplanen Sammendrag av uttalelsene og Fylkesmannens vurdering ligger vedlagt. Fordi verneforslagene bygger på avtale mellom staten og grunneierne, må større endringer avklares med grunneierne. Der det er spilt inn ønske om utvidelse, er dette tatt opp med grunneierne. Det har ikke blitt gjort endringer i arealet etter oppstartsmelding for noen av områdene. Gjennom forhandlingsprosessen ble det imidlertid gjort endringer i flere av områdene, både utvidelser og reduksjoner. Fylkesmannen mener dette høringsforslaget i stor grad har inkludert de viktigste verneverdiene. Det er gjort enkelte mindre endringer i forskriftene etter avtaleinngåelsen, men ingen av vesentlig betydning. I hovedsak er det ikke endring i innhold, men i form og ordvalg for å få meningen tydeligere fram. 5. Verneforslag Fylkesmannen foreslår vern av ni områder med til sammen 23 berørte grunneiere. Forslaget omfatter til sammen dekar, derav dekar produktiv skog. Navn Kommune Totalareal dekar 7 Areal produktiv skog, dekar Antall berørte grunneiere Verneverdi Veikulåsen Gol ** utvidelse Knipetjennåsen Krødsherad ** Halvfaråsen Sigdal *** Grønknuten Modum ** utvidelse Høgtidsåsen - Modum **/*** Svartfjellet Askerudbekken Modum Sønstebybekken Modum ** Mastedalen Modum *** Sandungåsen Hurum ** Til sammen: Verdi-vurdering Alle lokalitetene er kartlagt etter en metodikk fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Askerudbekken ble kartlagt gjennom bekkekløftprosjektet, og der ble det gitt verdi på en skala fra 1 til 6, med 6 som høyeste verdi. 1-2 er lokalt verneverdig, 3-4 er regionalt verneverdig og 5-6 er nasjonalt verneverdige områder. De andre områdene er kartlagt som frivillig vern-områder. Her inndeles verneverdien i lokalt, regionalt og nasjonalt verdifulle områder, symbolisert ved 1-3 stjerner. Lokalt verdifullt Regionalt verdifullt Nasjonalt verdifullt Frivillig vern * ** *** Bekkekløftprosjektet

8 Tema i bestemmelsene Vernebestemmelsene består av følgende deler: 1 beskriver formålet med fredningen. 2 geografisk avgrensing. 3 spesifiserer tiltak som kan forringe verneverdiene, og som derfor ikke er tillatt. 4 er en presisering av tiltak som er generelt tillatt og som ikke rammes av forbudene i 3. 5 og 6 omhandler ferdsel i reservatene, både motorisert og umotorisert. 7 lister opp tiltak som forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etter søknad. 8 er en generell dispensasjonsbestemmelse som kan benyttes i spesielle tilfeller. 9 åpner for skjøtselstiltak som forvaltningsmyndigheten kan sette i verk. 10 sier at det kan utarbeides forvaltningsplan. 11 sier at Direktoratet for naturforvaltning bestemmer hvem som skal være forvaltningsmyndighet. Normalt er dette Fylkesmannen, men Modum kommuner har fått delegert forvaltningsmyndigheten for en del av sine verneområder. Etter vernevedtak kan kommunen søke om å få forvaltningsmyndigheten for de nye verneområdene. 12 angir når vernevedtaket trer i kraft. Normalt skjer det straks vedtaket er fattet. Høringen I det følgende er hvert av de åtte verneforslagene beskrevet med informasjon om området generelt, skogstruktur, verneverdier og andre interesser. Det er også konkret forslag til verneforskrift og kart med vernegrense. Foreliggende forslag til verneområder er utarbeidet på bakgrunn av de naturfaglige registreringene, drøftinger og forhandlinger med grunneierne og innspill ved melding om oppstart. Verneforskriftene bygger på en standard mal utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning, men de er tilpasset hvert enkelt område. I naturreservatene vil hele økosystemet bli fredet, dvs. både planter, dyr og økologiske prosesser. Alle inngrep i området, inkludert skogsdrift og motorferdsel vil i utgangspunktet være forbudt. Jakt, fiske, beiting og sanking av bær og sopp vil fortsatt være tillatt. Verneforskriften kan tilpasses ytterligere dersom høringsuttalelsene skulle tilsi det. Fylkesmannen ber spesielt om synspunkter på følgende: Eventuelle konflikter med andre interesser. Vi ber om at eventuelle konflikter beskrives konkret, og hvilke endringer som vil være nødvendig for å løse konflikten. Avgrensning Forskrifter Eventuelle feil i høringsforslaget. Frist for å komme med høringsuttalelse er 30. april Uttalelse sendes til: Pr post: Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen Pr e-post: postmottak@fmbu.no 8

9 5.1 Veikulåsen KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Gol Buskerud 1616 II Naturreservat daa (utvidelsen) moh 1/1, 2/3, 5/41, 6/12, 6/22 (utvidelsen) 22. desember 2006 ble dekar skog vernet som Veikulåsen naturreservat gjennom en verneplan for arealer på Statskog SFs grunn. I den planprosessen ble det kun vurdert arealer eid av Statskog. Etter vernevedtaket tok skogeiere på naboeiendommer kontakt med Fylkesmannen for å drøfte tilbud om frivillig vern av tilgrensende arealer vest for reservatet. Foreliggende forslag er et resultat av denne prosessen. OMRÅDEBESKRIVELSE Veikulåsen ligger noen kilometer sørøst for Gol sentrum i Hallingdal, i de bratte, vestvendte liene ned fra Veikulnatten. Verneforslaget grenser i sør og øst til gammelskogen i det eksisterende Veikulåsen naturreservat, og mot vest er det skarpt avgrenset mot hogstflater i nedre del av liene. Klimaet er stabilt med relativt lite nedbør, varme somre og kalde vintre. Noe høyere luftfuktighet i øvre del gir grunnlag for en særegen lavflora. Området er grunnlendt og dominert av tørre furuskogssamfunn. Det er noen mindre skar og brattskrenter med rasmark og bergframspring. Bærlyngfuruskog er vanligste vegetasjonstype, med kun fragmentarisk lågurtskog. I søndre del av lia er det litt tykkere jordsmonn som er mer produktivt. Her er det noe innslag av gran. Både i midtre og høyere deler av lia veksler furuskogen med mer eller mindre glissent tresatt ur og blokkmark. Lengst sør og lengst nord finnes noe sluttet granskog som helt lokalt kan være ganske rik med innslag av lågurtskog. Vårerteknapp er sett her på 750 moh. I denne granskogen inngår også ganske mye osp, og litt selje og gråor i fuktigere partier i bunnen av søkket. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Hele lia innenfor avgrensningen har gammelskog som ikke er berørt av inngrep i flatehogstepoken. Området har imidlertid vært til dels hardt gjennomhogd, trolig i flere omganger, noe som har ført til at egenskaper typiske for gammel naturskog er dårlig utviklet. Furuskogen har et ganske homogent preg med halvgammel furu på år. Partivis er den i selvtynningsfase med læger i tidlig nedbrytningsstadier. Furuskogen har potensial til å danne meget kraftige dimensjoner, og som følge av god produktivitet og bratt terreng vil dannelsen av død ved gå relativt raskt. Restaureringspotensialet er derfor bra. Her og der inngår også gran og litt osp, og det finnes en del læger i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Skogbrann har trolig vært vanlig tidligere, og spor etter brann kan ses på stubber, men det er lenge siden siste brann i dag. 9

10 I midtre del er det en bratt skrent som har hindret hogst på oversiden. Her er det mye gammel furu ( år), noe grov og gammel selje, samt holtvis en del osp og læger av osp i ulike nedbrytningsstadier. VERNEINTERESSER Øverst i tilbudsområdet finnes et kjerneområde med flere sjeldne og rødlistede arter av både lav og sopp/kjuker. Spesielt viktig er den rike og særegne lavfloraen på gamle løvtrær og berg. Området har også relativt viktige naturverdier knyttet til furuskog. Kjerneområdene lengst nord har kvaliteter som naturskogmiljø med gammel osp, en del liggende død ved og en middels rik lavflora. Området som en helhet kan ikke sies å ha spesielt høyt artsmangfold, men på grunn av den spesielle lavfloraen, kombinert med at eksisterende Veikulåsen naturreservat styrkes på flere måter, vurderes området likevel som regionalt verneverdig (**). FORMÅL Gjennom denne utvidelsen vil verdien i det eksisterende naturreservatet styrkes ved at det får en bedre avgrensing og blir mer helhetlig. I tillegg inkluderes arealer lenger ned i lia og områder med interessant og verneverdig lavflora. Lokaliteten har særskilt betydning som et regionalt stort skogområde med store topografiske variasjoner. Skogen vil på sikt kunne oppnå god kontinuitet ved en økende dødvedmengde, og området har betydning for sopparter knyttet til død ved. TEKNISKE INNGREP OG KULTURHISTORIE Nedre del av lia er sterkt påvirket av bestandsskogbruk, med store hogstflater og mye ungskog, men grensa for verneforslaget er lagt slik at disse arealene i all hovedsak blir liggende utenfor reservatet. Skogen innenfor verneforslaget bærer imidlertid preg av sterk gjennomhogst. I nord inkluderes Trollset der det var fast bosetning en periode på 1800-tallet. Her er det fortsatt hustufter og åpne grasvoller, omgitt av stor granskog. Trollset ligger i de bratte liene opp mot Veikulnatten, en times gange i vanlig gangfart fra øverste Skar-plassen. Hit flyttet Andreson Marken-Køllen-Rusten med kone og åtte barn i Han startet som husmann, men arbeidet seg opp til selveier og var en velholden og respektert mann ved sin bortgang i Han var ivrig jeger og fangstmann, og det er nok mye av bakgrunnen for at han bosatte seg slik ute i villmarka. (hentet fra Øystein Kjerulf Brenno «Ytringar» i Hallingdølen.) ANDRE INTERESSER Med utgangspunkt i Gol hyttegrend går en godt merket tursti forbi hustuftene på Trollset. Den fortsetter opp mot Veikulstølene og til Veikulnatten med vid utsikt. Innenfor området finnes noen traktorveier, disse er avmerket på vernekartet. Sykling og riding er kun tillatt på disse traseene. Det foregår ellers noe jakt, og traktorveiene kan brukes til uttransport av felt storvilt. PLANSTATUS Hele verneforslaget er LNFR-område. Deler av lia er i kommuneplankartet markert som faresone med ras- og skredfare. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Total-areal Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

11 Forskrift om verneplan for skog. Forslag om vern av Veikulåsen naturreservat i Gol kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med fredningen er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en særskilt betydning som et regionalt stort skogområde med store topografiske variasjoner. Området har betydning for sopparter knyttet til død ved, og skogen vil på sikt kunne oppnå god kontinuitet ved en økende dødvedmengde. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 1/1, 1/5, 3/3, 5/41, 6/12, 6/22 i Gol kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet.... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Modum kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av veier inntegnet på vernekartet. 6. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk. 7. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. 8. Rydding av eksisterende stier og veier inntegnet på vernekartet. 11

12 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom på traseer inntegnet på vernekartet. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på veger inntegnet på vernekartet. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Skjøtsel av vollen på Trollset. 4. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 5. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan. 6. Merking, utbedring og omlegging av eksisterende stier inntegnet på vernekartet. 7. Motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy. 8. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med formål nevnt i 4 nr. 5, 7 nr. 2 og 7 nr Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 22. desember 2006 nr om vern av Veikulåsen naturreservat, Gol kommune, Buskerud. 12

13 13

14 5.2 Knipetjennåsen KOMMUNE: Krødsherad FYLKE: Buskerud KARTBLAD M711: 1715 II Krøderen VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: daa HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: 186/1, 186/2 OMRÅDEBESKRIVELSE Verneforslaget for Knipetjennåsen ligger om lag 1,5 km vest for Noresund i Krødsherad kommune. Det består av et toppområde og hellinger ned mot sør og øst. Mot sør faller terrenget svært bratt ned mot et flatere myrparti. I den østvendte lia er det flere skar og forsenkninger med bekker. Berggrunnen består av fattige bergarter med lite løsmasser og stedvis bart fjell i dagen. Fattige skogtyper dominerer, med litt rikere samfunn nederst i lisidene. Nederst i sørhellingen er det et tynt lag med morenejord og noe torv i tilknytning til myrer og sumpskog. Lokalt er det små forekomster av rikere berggrunn. Furu og gran er dominerende treslag, med spredte innslag av bjørk og osp. Barblandingsskog av røsslyngblokkebær- og bærlyngtypen dominerer. Det er forholdsvis mye myr, og sumpgranskog finnes spredt. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Innenfor verneforslaget er det i hovedsak gammel skog, men den er til dels sterkt preget av tidligere plukkhogst. I tidligere tider må det ha vært omfattende plukkhogster i flere omganger. Dette gjør at det ikke finnes eldre, sterkt nedbrutt død ved. Stedvis er det en del eldre furu- og grangadd, men lite læger. Verneforslaget inkluderer også areal med skog i hogstklasse III som har kommet opp etter flatehogst. Fattige skogtyper dominerer totalt, med litt rikere innslag nederst i de sørvendte lisidene. Gran og furu er dominerende treslag, med spredte innslag av bjørk og osp. VERNEINTERESSER Knipetjennåsens naturverdier er i stor grad knyttet til gammel barblandingskog og mjuktjafs som området har temmelig rike forekomster av. I tillegg forekommer enkelte andre interessante arter, blant annet ulvelav. Med hensyn til prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002; Framstad m. fl. 2003) oppfyller området den generelle mangelen viktige forekomster av rødlistearter, om enn i middels grad. Området har en rik forekomst av den sårbare arten mjuktjafs og bestanden er livskraftig. Deler av den østvendte lisiden vil om ikke så lenge begynne å produsere mer død ved, mens mesteparten av området vil bruke lengre tid på å restaurere elementer og strukturer som er viktig for det biologiske mangfoldet. Områdets størrelse, topografisk variasjon, artsmangfold og forekomst av gamle bartrær gir middels score. Større forekomster av gammelskog rundt, samt nærhet til eksisterende Storås og Haverstingen naturreservater trekker verdien opp. Ved en eventuell utvidelse av området kan verdien økes ytterligere. Totalt sett vurderes Knipetjennåsen som regionalt verdifullt. **. 14

15 FORMÅL Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel barblandingsskog og med store forekomster av interessant lavflora. Særlig viktig er forekomsten av mjuktjafs. ANDRE INTERESSER Jakt er en viktig interesse. Knipetjennåsen brukes noe til friluftsliv. Det går enkelte stier gjennom området, men ingen oppkjørte skiløyper. Noen traktorveier går inn i verneforslaget i nord og sør. Sykling og riding er kun tillatt på disse traseene. Det foregår ellers noe jakt, og traktorveiene kan brukes motorferdsel for uttransport av felt storvilt. TEKNISKE INNGREP Det ligger to gapahuker innenfor verneforslaget. Disse kan vedlikeholdes på dagens nivå. Sollihytta ligger like utenfor verneforslaget i vest. Grensa for verneforslaget er trukket tett inntil hytta fordi det er viktige naturverdier i dette området. PLANSTATUS I kommuneplan for Krødsherad er berørt areal LNF-område. Bestemmelsene sier at spredt boligbygging, fritidsboliger for utleie med tilhørende servicebygg, samt bygg og anlegg av stor samfunnsmessig betydning kan tillates dersom kravene i punktene er oppfylt. Punkt 4.2 sier: Tomta og bygget må ikke være i konflikt med dyrka mark, naturvern, friluftsinteresser, kulturminner eller det generelle landskapsvern. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Total-areal Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

16 Forskrift om verneplan for skog. Vern av Knipetjennåsen naturreservat i Krødsherad kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Knipetjennåsen er et stort område med gammel barblandingsskog og forekomster av interessant lavflora. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 186/1, 186/2, i Krødsherad kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet 201*. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Krødsherad kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Utsetting av saltsteiner. 6. Vedlikehold av gapahuk inntegnet på vernekartet. 7. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk. 8. Rydding og vedlikehold av eksisterende ferdselsårer inntegnet på vernekartet. 5 Regulering av ferdsel 16

17 All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Bruk av sykkel, hest og kjerre, samt ridning er forbudt utenom på eksisterende veger og traseer inntegnet på vernekartet. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på veger inntegnet på vernekartet. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan. 5. Motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy. 6. Nødvendig motorferdsel for istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 17

18 18

19 5.3 Halvfaråsen KOMMUNE: Sigdal FYLKE: Buskerud KARTBLAD M711: 1715 II VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: daa HØYDE OVER HAVET: moh BERØRTE EIENDOMMER: 28/1,2 OMRÅDEBESKRIVELSE Dette verneforslaget ligger ca 6 km øst for Prestfoss, i åstraktene mellom Simoadalføret og Snarumselva. Det strekker seg fra Halvfardalen opp den bratte, vestvendt lia opp mot Nattjernåsen. Noen slakere, nordvendte baklier er inkludert i nord. Lokaliteten består av fattige gneisbergarter, med lokale innslag av rikere amfibolitt. Området er dominert av granskog, med noe furu og løvtær, også innslag av edelløvtrær. Den vestvendte lia har en mosaikkartet fordeling av vegetasjonstyper. Generelt er dette ei granskogli, men øverst er det innslag av barblandingsskog med lavfuruskog på de tørreste og skrinneste partiene og furumyrskog på fuktige partier. Nedover i lia blir det fuktigere og rikere jordsmonn, og grana overtar i stadig større grad, først i form av blåbærgranskog og videre nedover med lågurtgranskog og andre rike vegetasjonstyper. Forsenkninger og områder med grunnvannsig veksler med skrenter, rasmark og tørr og grunnlendt mark. Dette gir svært artsrik karplanteflora med innslag av sjeldne arter. Nede i Halvfardalen er det fuktig, kompakt og høyproduktiv granskog. Langs bekkedraget er det sumpskogområder med gran, gråor, bjørk og noe svartor. I de nordvendte hellingene dominerer kompakte, homogene granskoger som i hovedsak veksler mellom blåbærgranskog og småbregnegranskog. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Utviklingsmessig befinner skogen seg i optimalfase til aldersfase med mindre, lokale innslag av hogstpåvirkede områder. Det tilbudte området er nokså mosaikkpreget, dvs. det er en del svært verdifulle, men nokså avgrensete kjerneområder/nøkkelbiotoper som er omgitt av mer påvirket skog. På topplatået er det glissen furuskog med gamle, seintvoksende trær, og det finnes en del gamle trær på opptil 300 år. Av død furu finnes det noe gadd og læger, men tettheten er ganske lav. Furuskogen er brannpreget, og skogbrann har tydelig forekommet ofte tidligere. Det finnes parti der den påfølgende suksesjon i stor grad må ha foregått uten menneskelig påvirkning. Granskogen i nordhellingene er tett og kompakt med gammel, fuktig naturskog i aldersfase. Skogen har vært gjennomhogd for lenge siden, den er flersjiktet og det er en god del død ved med brukbar kontinuitet. Skogen i vesthellingen er gammel, i optimalfase/aldersfase. Det er en god del ferske og middels nedbrutte læger. I kjerneområder med langt fremskredet naturskogpreg finnes svært grov og storvokst gran. Mye av skogen er i oppløsnings- og bledningsfase, og har et markert glennepreg med innslag av en god del løvtrær, også gamle og døde trær. Nede i Halvfardalen er det noe mer hogstpåvirkning. 19

20 VERNEINTERESSER Verneforslaget omfatter arealer med stor variasjon i eksposisjon, løsmasse, rikhet og fuktighet, og dette gir opphav til tilsvarende stor økologisk variasjon og mange ulike skogsamfunn. Det meste av området bærer preg av tidligere plukkhogstpåvirkning, men størsteparten er likevel eldre naturskog med lite preg av inngrep. Det er rikelig med død ved, og selv om det er lite gamle og sterkt nedbrutte læger, er det en viss kontinuitet. Interessant er også de brannpåvirkede arealene som har fått utvikle seg uten menneskelig påvirkning etterpå. Det er en høy tetthet av kjerneområder og et svært rikt artsmangfold innen mange artsgrupper. En rekke rødlistede arter forekommer. Særlig verdifullt er området for vedboende sopp på gran, men også for jordboende sopp, karplanter og trolig også insekter. De biologiske registreringene som er gjort i dette området har omfattet større areal enn det som ligger i dagens verneforslag, og det ligger verneverdier også i tilgrensende arealer. Det er imidlertid ikke avgjørende viktig å inkludere disse, selv om de har verdier som kan styrke verneforslaget. Dagens verneforslag kvalifiserer til nasjonal verdi (***), Brandrud Det oppfyller mange høyt prioriterte mangler i mangelanalysen av skogvern (Framstad et al 2002). FORMÅL Formålet med naturreservatet er å bevare et område med stor variasjon i topografi, naturtyper, arter og økologiske prosesser. Naturreservatet har kjerneområder med gammel, grovvokst gran- og furuskog og innslag av gammel ospeskog og et betydelig innslag av død ved. Området utmerker seg med et stort antall truede og sjeldne arter særlig av vedboende sopper, og det har stor verdi for biologisk mangfold. ANDRE INTERESSER Halvfaråsen er et viktig jaktområde. Det går ei skiløype, Nattjernåsløypa, gjennom den nordlige delen av området. Enkelte stier krysser lokaliteten, og disse brukes noe til fotturer. Et viktig turmål er tårnet på Nattjernåsen litt vest for verneforslaget. I forskriften er det tatt inn at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til merking og rydding av stier og løyper, og til oppkjøring av skiløyper. Det ligger flere setre i åsen ovenfor verneforslaget. Navnet Halvfaråsen viser til at man har kommet halvveis til setra, og at området er velegnet for en liten hvil. TEKNISKE INNGREP På nordsiden av Trytetjenn ligger det en gapahuk like innenfor grensa for det foreslåtte verneområdet. Sør for tjernet ligger det ei hytte, men den ligger utenfor grensa. Fra vest, opp den bratte lisida fra Halvfardalen går en traktorveg og en gammel seterveg/hesteveg inn i verneforslaget. Sykling og riding er kun tillatt på disse traseene. Traseene kan også brukes motorferdsel for uttransport av felt storvilt. PLANSTATUS Arealet ligger i gjeldende kommuneplan som LNF-område med spredt boligbygging. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Total-areal Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

21 Forskrift om verneplan for skog. Vern av Halvfaråsen naturreservat i Sigdal kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 20* med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 28/1,2 i Sigdal kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet 20*. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Sigdal kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med stor variasjon i topografi, naturtyper, arter og økologiske prosesser. Naturreservatet har kjerneområder med gammel, grovvokst gran- og furuskog og innslag av gammel ospeskog og et betydelig innslag av død ved. Området utmerker seg med et stort antall truede og sjeldne arter særlig av vedboende sopper, og det har stor verdi for biologisk mangfold. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av gapahuk ved Trytetjenn, avmerket på vernekartet. 6. Oppsetting og bruk av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt og forsiktig rydding av kvist og småbusker i skuddfeltet. 7. Utsetting av saltsteiner. 21

22 8. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom på traseer som er avmerket på vernekartet. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med motorkjøretøy på traseer avmerket på vernekartet. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner og gamle ferdselsveier. 2. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i 3, pkt Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, herunder kalking av fiskevann og inn- og utløpsbekker mot forsuring. 4. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan. 5. Merking og rydding av eksisterende stier og løyper. 6. Motorferdsel for oppkjøring av skiløyper. 7. Motorferdsel for istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 8. Motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 22

23 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse og endring i andre forskrifter Denne forskriften trer i kraft straks. 23

24 24

25 5.4 Grønknuten KOMMUNE: Modum FYLKE: Buskerud KARTBLAD M711: 1715 II VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: daa (utvidelsen) HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: 75/10, 78/7, 84/3, 101/1, 105/2, 154/2, 157/1,6,8, 160/7 Grønknuten naturreservat ble vernet gjennom verneplan for barskog fase 1 i Reservatet ligger på grensen mellom Modum og Ringerike kommuner. Det er et stort, høyereliggende barskogområde med et urørt preg. I 2008 fikk Fylkesmannen tilbud fra to grunneiere om frivillig vern som en utvidelse av reservatet mot sør. Utvidelsen er på dekar, og totalt vil reservatet bli dekar. Det er etterpå (i 2011) gjort biologiske undersøkelser videre vestover i Modum og Krødsherad for å vurdere ytterligere vern. Undersøkelsene viser at det også her er arealer med store naturverdier. Imidlertid må det gjøres konkrete vurderinger og være enighet om grenser, bestemmelser og erstatning før det er aktuelt å starte verneplan. OMRÅDEBESKRIVELSE Utvidelsesforslaget er delt i fire separate områder som alle grenser til sørsiden av det eksisterende naturreservatet. Vegetasjonen varierer sterkt med eksposisjonen og topografien. I de tørre sør- til vestvendte lisidene dominerer en fattig til middels rik lågurt-vegetasjonstype. Marka er her til dels svært grunnlendt. I små forsenkninger i terrenget, på flatere partier og i områder med østlig eksposisjon dominerer mer fuktighetskrevende vegetasjon som moserik blåbærskog og småbregneskog. Helt vest i området er terrenget flatere og dominert av myrer og furuhauger. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Hele verneforslaget er påvirket av hogst i tidligere tider, men med noen få unntak er det ikke hogd i nyere tid. Noen mindre ungskogsfelt er inkludert av arronderingsmessige årsaker. Verneforslaget inkluderer alt av gammelskog som finnes i de sørlige randområdene til Grønknuten naturreservat, og det avgrenses mot sør i hovedsak mot hogstfelt og yngre skog. De tre østlige delområdene har ganske sammenfallende økologi. I fuktige og skyggefulle områder dominerer granskog som er middels godt sjiktet og har noe dødved i tidlige nedbrytningsfaser. I tørrere områder er granskog med innslag av osp det vanligste, men det forekommer også helt furudominerte områder. Disse områdene er mindre hogstpåvirkede, og dødved av gran og osp forekommer vanlig. Det tørre klimaet gjør at forekomst av vedboende sopp ikke er så stor. Furua ser ut til å ha vært vanligere tidligere, men har trolig hatt problemer med å forynge seg etter harde hogster. I den vestre delen av verneforslaget finnes det større områder med furudominerte rygger og hauger med myrarealer mellom. VERNEINTERESSER Tidligere tiders hogst har redusert artsmangfoldet og kontinuiteten i sentrale nøkkelelementer, men noen rødlistearter er likevel funnet. Restaureringspotensialet er imidlertid stort, og med vern vil sannsynligheten være stor for artsmangfoldet skal videreutvikles. 25

26 Utvidelsesforslaget omfatter i hovedsak sørboreal blandingsskog og fattigere, furudominerte skogtyper. Disse skogtypene er dårlig representert i det eksisterende naturreservatet og utvidelsen vil derfor være med å øke den økologiske variasjonen i området. Boreal løvskog med osp og selje er en skogtype som mangler i vernet skog i Norge, det samme gjelder granskog rik på dødved. Begge disse elementene er representert i verneforslaget, som dermed bidrar til å oppfylle mangler ved skogvernet i Norge i middels til stor grad. Total mangeloppfyllelse vurderes som høy. Selv om området er påvirket av tidligere hogst, vurderes verneforslaget å tilføre det eksisterende Grønknuten naturreservat nye verdier. På bakgrunn av rikhet, dødvedmengde, skogtype og urørthet vurderes verneforslaget å ha regional verdi (**). FORMÅL Verneformålet for Grønknuten naturreservat er å bevare et stort, høyereliggende barskogområde med et urørt preg. Området har et variert naturgrunnlag med variasjon i naturtyper, økosystemer og arter, og til å være et høyereliggende barskogområde utgjør relativt rik barskog en stor del av arealet. Dette gir området særlig betydning for biologisk mangfold. Med utvidelsen av reservatet tilføres eksisterende reservat nye verdier, særlig i form av sørboreal blandingsskog. ANDRE INTERESSER Det foregår noe jakt i området. En blåmerket sti går gjennom verneforslaget fra skogsbilvegen ved Granavollen og opp til Grønknutkoia som ligger i eksisterende reservat. Hytta og stiene driftes av Ringerikes Turistforening. De har behov for å frakte ved, propan og annet nødvendig utstyr til hytta med snøskuter. Eksisterende verneforskrift har ikke hjemmel for å gi tillatelse til dette, men Fylkesmannen har gitt tillatelse etter naturmangfoldloven 48. Det foreslås nå å ta inn i forskriften at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til slik motorferdsel. Det går noen gamle hesteveier inn i området, og disse ønsker grunneierne å kunne vedlikeholde som kulturminner. Sykling og riding er kun tillatt på disse traseene. TEKNISKE INNGREP På sørsiden av verneforslaget går det flere skogsbilveier og traktorveier, og det er hogstflater nær grensa. Innenfor den foreslåtte utvidelsen er det lite inngrep, men forekomst av traktorvei og gammel hestevei. PLANSTATUS Alt areal er i kommuneplanen avsatt som LNFR-område. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Total-areal Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

27 Forskrift om verneplan for skog. Vern av Grønknuten naturreservat i Modum og Ringerike kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 167/2, 169/3, 169/5,14, 169/7,30 169/8, 169/9, 169/11, 169/20,21, 169/24, 169/43, 169/45,79, 169/46, 170/2, 171/2, 171/9, 171/12,13, 171/17, 171/19, 172/1, 173/6, 174/1, 174/3, 175/5,6,9,14 i Ringerike kommune. 75/10, 78/7, 84/3, 101/1, 105/2, 154/2, 157/1,6,8, 160/7 i Modum kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk...datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Modum og Ringerike kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2 Formål Formålet med fredningen er å bevare et stort, høyereliggende barskogområde med et urørt preg. Området har et variert naturgrunnlag med variasjon i naturtyper, økosystemer og arter, og til å være et høyereliggende barskogområde utgjør relativt rik barskog en stor del av arealet. Dette gir området særlig betydning for biologiske mangfold. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, etablering av nye båtplasser, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 27

28 4. Beiting. 5. Vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 6. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved. 7. Rydding og vedlikehold av eksisterende ferdselsårer inntegnet på vernekartet. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Merking, rydding og omlegging av eksisterende stier og løyper. 5. Nødvendig motorferdsel for preparering av skiløyper. 6. Nødvendig motorferdsel på vinterføre for transport av varer, utstyr og ved til Grønknutkoia. 7. Nødvendig motorferdsel for aktiviteter nevnt i 4 nr. 5 og 7 nr Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 Forvaltningsplan Det kan/skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse 28

29 Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 9. juli 1993 nr. 681 om vern av Grønknuten naturreservat, Ringerike og Modum kommuner, Buskerud. 29

30 30

31 5.5 Høgtidsåsen Svartfjellet LOKALITET: HØGTIDSÅSEN-SVARTFJELLET KOMMUNE: Modum FYLKE: Buskerud KARTBLAD M711: 1715 II VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: daa HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: 147/2, 147/4 og 147/5 OMRÅDEBESKRIVELSE Høgtidsåsen og Svartfjellet ligger nordvest for Snarum i Modum kommune. Det er to markerte skogåser og tilhørende lisider med hellinger i alle retninger, og en forsenkning med et bekkesøkk mellom de to åsene. Variert topografi og lokalklima gir grunnlag for varierte vegetasjonstyper. Furudominert skog dekker mye av åsene, delvis ren furuskog og delvis barblandingsskog med varierende andel gran. Der det ligger litt tykkere løsmasser i bekkesøkkene er det tyngre granskog, hovedsakelig blåbær- og lågurtgranskog. I enkelte områder er det en del løvtrær isprengt barskogen. I den bratte østskråningen av Svartfjell er det berg, rasmark og ur hvor det står en heterogen blandingsskog med mye løvtrær (bjørk, selje, osp og rogn), og et lite felt med alm-lindeskog. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Mye av skogen er gammelskog som er upåvirket i nyere tid, men som er påvirket av tidligere plukkhogst og gjennomhogst. Andelen ungskog og hogstflater er likevel relativt høy, særlig i Tømmerdalen og nordvest på Svartfjellet. Furuskogen er godt sjiktet, men den er merkbart påvirket og fattig på død ved og gamle trær. Store deler av granskogen inngår i kjerneområdene og veksler mellom godt sjiktet aldersfase og sammenbruddsfase, men lokalt finnes også bledningsfase. Det er mye død ved av gran, men kontinuiteten er de fleste steder dårlig. Noen gamle og grove løvtrær finnes, men lite død ved av løvtrær. VERNEINTERESSER De viktigste naturverdiene er knyttet til gammel, fuktig lavlandsgranskog med velutviklet naturskogspreg og store mengder død ved. I forhold til totalarealet er areal av kjerneområder stort. Midt-Buskerud er en kjerneregion for sørboreal gammel granskog og rik blandingsskog. Lokaliteten kan ikke måle seg med de beste områdene i regionen, verken med tanke på areal, variasjonsbredde eller artsmangfold, spesielt ikke med tanke på rike skogtyper. Men lokaliteten oppfyller godt flere av manglene ved skogvernet. Artsmangfoldet er relativt rikt. På grunn av mye død gran er det særlig mange interessante vedlevende sopparter knyttet til gran. Potensialet for vedboende insekter er høyt. Området er trolig også viktig for fugl. 16 rødlistearter er påvist (3 EN, 4 VU, 9 NT). Høgtidsåsen-Svartfjellet har betydelige naturverdier som følge av en tett samling av mange kjerneområder med relativt store arealer gammel lavlands-naturskog med store mengder død ved. Det har vært noen hogster i nyere tid, og på grunn av disse er verdien redusert til regionalt til nasjonalt viktig (**-***). Uten disse hogstene ville området hatt klar nasjonal verdi (***). 31

32 FORMÅL Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har naturvitenskapelig betydning som referanseområde og er egenartet i form av lavlandsskog med store arealer gammel naturgranskog. En stor andel kjerneområder og store mengder død ved gjør at området har særlig betydning for biologisk mangfold. ANDRE INTERESSER I øst grenser verneforslaget mot fulldyrket mark. Ellers er det endel ungskog og hogstfelt rundt lokaliteten, og det er aktiv skogbruksdrift. I løpet av forhandlingsprosessen er det tatt ut noen arealer. Dette gjelder arealer med traktorveier og i hovedsak yngre skog. Selv om det er uheldig at verneområdet blir så smalt på midten, er det lagt vekt på å bevare naturverdiene ved at kjerneområdene fortsatt er inkludert. Ved denne grensejusteringen er det trolig ikke behov for å bruke veisystemet i verneområdet i forbindelse med skogsdrift på tilgrensende arealer. Jakt er en viktig interesse i området. Området blir noe brukt til friluftsliv, og det er laget en gapahuk og bålplass på Høgtidsåsen. Disse skal kunne benyttes som tidligere. TEKNISKE INNGREP Det er noen nyere hogstflater innenfor verneforslaget. Det går en eldre traktorvei opp gjennom Tømmerdalens nordside. Fra vest kommer en ny vei opp til topplatået av Høgtidsåsen. Det ligger en liten koie innenfor verneforslaget, denne skal fortsatt kunne brukes og vedlikeholdes. Her er det også en gapahuk. Den har behov for restaurering ut over vanlig vedlikehold. Fylkesmannen er positiv til dette, og har i forskriften tatt inn et punkt som åpner for istandsetting av gapahuken. Blaafarveværket i Modum produserte i perioden koboltblått. På vestsiden av Snarumselva lå det flere koboltgruver, og litt vest for toppen av Svartfjellet ligger de nordligste av disse gruvene. Dette er viktige kulturminner, og i forskriften er det tatt inn mulighet for å få tillatelse til vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. PLANSTATUS Hele arealet er LNFR-område. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Total-areal Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

33 Forskrift om verneplan for skog. Vern av Høgtidsåsen Svartfjellet naturreservat i Modum kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har naturvitenskapelig betydning som referanseområde og er egenartet i form av lavlandsskog med store arealer gammel naturgranskog. En stor andel kjerneområder og store mengder død ved gjør at området har særlig betydning for biologisk mangfold. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 147/2, 147/4 og 147/5 i Modum kommune Naturreservatet dekker et totalareal på dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk...datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Modum kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt utenom på avsatt plass på Høgtidsåsen. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 33

34 5. Utsetting av saltstein for beitedyr og hjortevilt. 6. Vedlikehold av eksisterende veier og andre anlegg, avmerket på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. 7. Vedlikehold av eksisterende koie inntegnet på vernekartet og forsiktig vegetasjonsrydding inntil 2 dekar rundt koia. 8. Vedlikehold av eksisterende gapahuk på Høgåsen. 9. Oppsetting og bruk av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. 10. Forsiktig rydding av kvist og mindre kratt i skuddfelt. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Motorisert ferdsel på eksisterende traktorveier som er avmerket på vernekartet, i forbindelse med drift av bakenforliggende skog. 4. Nødvendig motorferdsel på traktorveger avmerket på vernekartet i forbindelse med uttransport av felt storvilt. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan. 5. Istandsetting av gapahuk inntegnet på vernekartet. 6. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 nr. 6 og 7 nr Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan 34

35 Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 35

36 36

37 5.6 Askerudbekken KOMMUNE: Modum FYLKE: Buskerud KARTBLAD M711: 1815 III VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: 116 daa HØYDE OVER HAVET: moh BERØRTE EIENDOMMER: 6/1,2, 6/4, 7/2,9, 7/12 OMRÅDEBESKRIVELSE Askerudbekken ligger i den bratte, nordvendte lia på sørsiden av Tyrifjorden, ca 7-8 km nordøst for Vikersund. Elva har gravd ut ei ganske lita, men velutviklet, skarp og relativt dyp bekkekløft over en strekning på ca 1 km. Øverst er dette en rolig bekkedal, men brått danner elva en 30 meter høy foss, med et tilhørende innelukket og dramatisk amfi. Videre nedover faller elva i raske stryk ca 200 høydemeter ned til der dalen åpner seg ut mot riksveien og Tyrifjorden. Dalsidene er stort sett jevnt bratte, men det er også enkelte bergveggpartier. Kløfta er skarpt avgrenset mot lisidene på begge sider. Kløfta ligger dels på skifer, kalkstein og sandstein. Lagdelingen er vakkert og illustrativt synlig i fosse-amfiet. Berggrunnen er tydelig kalkrik, bl.a. med knollekalkbergvegger gjennom hele kløfta. Løsmassedekket er tynt, men jevnt avsatt i de bratte skråningene i form av finkornet jord, bortsett fra der skråningene brytes opp av bergskrenter. Området ligger i boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone. Kløfta har vært kjent for botanikere lenge. Per Størmer gjorde mange funn av karplanter og noen moser i , Torstein Engelskjøn besøkte området i 1962 og 1990, og i 2001 var området ekskursjonslokalitet under et slørsoppkurs og en rekke soppfunn ble da gjort. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Gran er helt dominerende treslag, men spredt hassel, spisslønn, bjørk og osp forekommer, langs elva også noe gråor. Forholdsvis rike skogsamfunn dominerer. Storparten er lågurtskog, og utformingene varierer fra moserikt i fuktige partier, til utpreget tørr og grunnlendt oppe i solhellingene på østsiden. En del arealer har en svært rik kalkskogsutforming med hasselkratt og rik flora. I våte sig og bergrøtter erstattes lågurtskogen av høgstaudeskog. Noen fattigere skogtyper som småbregneskog og blåbærskog finnes i øvre deler av skråningene. Mye av skogen er gammel, med grove dimensjoner, heterogent og sjiktet skogbilde, og rikelig med læger i de fleste nedbrytningsstadier. Spesielt midtpartiet har store konsentrasjoner av død ved. Andre steder er skogen mer homogen aldersfaseskog og fattigere på død ved. I hellingene i nedre del, særlig opp mot brekket på toppen av skråningene, har en partier med oppkvistet skog i sein optimalfase. Disse partiene virker skrantende og vil trolig relativt raskt gå over i oppløsningsfase. Artsmangfoldet er variert og svært rikt, med mange kravfulle og sjeldne arter innen flere artsgrupper. Karplantefloraen omfatter mange næringskrevende arter, særlig knyttet til lågurtskog, kalkskog og bekkekløfter. Særlig interessant er vedsoppfungaen på granlægrene og mosefloraen med interessante forekomster av råtevedarter og kalkbergarter. Lavfloraen er derimot relativt fattig, og generelt er skogen fattig på skjegglav. Av skorpelav på grovbarket gran kan potensialet være brukbart, men dette er dårlig undersøkt. 37

38 Avgrensingen gir seg i stor grad selv, siden kløfta er markant nedskåret med skarpt skille mot lisidene rundt. Dette er samtidig grense mot store arealer ungskog og hogstflater på begge sider og i overkant. Noe areal ungskog er lagt til i øvre del av skråningen på østsiden. Nederst er grensa satt mot ungskog der kløfta åpner seg mer opp ut mot Tyrifjorden. VERNEINTERESSER Dette er ei ganske lita, men velutviklet lavlandsbekkekløft med store naturverdier. Kvaliteten ligger spesielt i en velutviklet bekkekløfttopografi, variasjon fra ekstremfuktig bekkekløftskog med antydning til fosserøykmiljø til relativt tørt i vestvendt helling, kalkrik berggrunn, stor andel rike skogtyper, inkludert kalkskog, og gammel naturskog med mye død ved og god kontinuitet. Lokaliteten har et rikt og variert artsmangfold. I den biologiske undersøkelsen ble det registrert 17 rødlistearter. Kløfta tilhører kategorien fuktige kalk-lavlandskløfter i kambrosilurområdet i Oslofeltet, som er en sjelden og særegen bekkekløfttype. Askerudbekken tilhører toppsjiktet av slike kløfter. Her er også den kanskje høyeste fossen i distriktet, med et svært spesielt og imponerende fosseamfi. Området oppfyller i stor grad viktige mangler ved skogvernet. Variasjonsbredden er imidlertid mindre enn i mange andre bekkekløfter, som følge av nordvendt eksposisjon. Andelen løvtrær er beskjeden, edelløvskog er svært dårlig representert, gråor-heggeskog mangler, og bergveggskog er dårlig utviklet. Askerudbekken vurderes som nasjonalt verdifull (verdi 5). FORMÅL Formålet med vern av Askerudbekken naturreservat er å bevare en bekkekløft på kalkrik berggrunn, med kalkskog og gammel naturskog rik på død ved. Kløfta er artsrik med forekomst av flere truete og sjeldne arter. Av spesiell verdi er også det særegne fosse-amfiet. ANDRE INTERESSER Det går stier oppover lia på begge sider av kløfta, og noen turgåere legger fotturen til kløfta og fosse-amfiet. TEKNISKE INNGREP Området er i sin helhet uten nyere inngrep, men det grenser i stor grad mot ungskog og annen produksjonsskog. PLANSTATUS Hele arealet er LNFR-område. Nederst mot Gulsrud er en del av arealet definert som LNFområde med spesielle kulturlandskapsinteresser. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Total-areal Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

39 Forskrift om verneplan for skog. Vern av Askerudbekken naturreservat i Modum kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Viktige verdier er fuktig bekkemiljø på kalkrik berggrunn med kalkskog og gammel naturskog rik på død ved og god kontinuitet. Artsmangfoldet er rikt og variert med flere truete og sjeldne arter. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 6/1,2, 6/4, 7/2,9, 7/12 i Modum kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca 116 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet 201*. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Modum kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. 6. Utsetting av saltsteiner. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 39

40 I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, arrangementer mv) 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan. 5. Uttak av enkelttrær for å unngå trefall inn i produksjonsskog. 6. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 7 nr Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 40

41 41

42 5.7 Sønstebybekken KOMMUNE: Modum FYLKE: Buskerud KARTBLAD M711: 1814 IV Lier VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: 146 daa HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: 34/1 OMRÅDEBESKRIVELSE Sønstebybekken ligger i den vestvendte lisiden ned mot Bergsjø og Drammenselva ved Geithus i Modum kommune. Verneforslaget omfatter ei bekkekløft, og det inkluderes litt arealer oppe på brekket. Kjerneområdet ligger stort sett nede i bekkekløfta. Kløfta er opp til 80 meter dyp i midtre deler. Den slynger litt på seg, og bekken faller etappevis i små fosser og stryk nedover. Kløfta er stedvis svært trang og dekket av tett eldre skog, noe som gir et fuktig preg. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone og består av sedimentære bergarter fra kambrisk tid; kalkskifer, mergelskifer og kalkstein. Ut ifra geologien kunne man forvente at vegetasjonen skulle være rik. Det er den også stedvis, men særlig i øvre deler av kløfta dominerer fattige naturtyper og nøysomme arter. I nedre del kommer det inn en del kalkholdige bergvegger og rasmarker. Gran dominerer, men furu forekommer vanlig, særlig i tørre partier på nordsida av bekken. Bortsett fra noe bjørk er ikke løvinnslaget stort. Rogn, selje og gråor finnes spredt, særlig knyttet til de rike nedre delene av kløfta. I øvre del dominerer moserik blåbærskog og småbregneskog. Langs bekken finnes spredt noe høgstaudevegetasjon, særlig under bergvegger helt nede langs bekken. Nederst i verneforslaget blir berggrunnen tydelig rikere med blant annet rike bergvegger med mye putevrimose og labbmose. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Skogen i bekkekløfta er grandominert og fremstår som naturskog med god aldersspredning. Det finnes noe dødved, særlig i de aller fuktigste delene av kløfta. En liten sumpskog i østlige del har mye dødved der alle nedbrytningsstadier er representert. Ellers i kløfta er dødvedelementene hovedsakelig nydannet, og det er funnet få interessante dødvedarter. Mangel på kontinuitet i dødved tyder på at skogen har vært hardt påvirket fra gammelt av. Skikkelig gamle trær finnes kun spredt, og da i de mest utilgjengelige områdene helt nede ved bekken. Enkelte felt med nyere hogstinngrep er inkludert. I øvre del strekker et ungskogsfelt seg helt ned til bekken fra sør. Her har foryngelsen vært god, og skogen blir ganske raskt stor nok til å kunne bidra til å bevare et stabilt fuktig lokalklima nede i kløfta. I nedre del er det inkludert en hogstflate som strekker seg flere hundre meter langs sørsiden av bekken. Her er det langs nordsida av bekken intakt gammelskog med god aldersspredning og en del dødved. 42

43 VERNEINTERESSER Bekkekløft er en prioritert skogtype, og samtidig en naturtype som Norge har internasjonalt ansvar for. Bekkekløftene i kambrosilurområdet innen Oslo-feltet danner en svært særegen og verdifull kløftetype. Disse kløftene kombinerer kalkrike skogsamfunn, velutviklet bekkekløftmiljø og stedvis relativt gammel skog, og har derfor helt spesielle kvaliteter. De er samtidig naturlig sjeldne og begrenset til bratte lisider i de kalkrike delene av Oslo-feltet. Kalkelementet er imidlertid ikke like godt utviklet i denne som i mange andre kløfter i regionen, og verdiene knyttet til kalkelementet kan derfor ikke måle seg med det man for eksempel finner i bekkekløfter i Lierdalen og oppover langs Holsfjorden. Andre prioriterte skogtyper som høgstaudeskog og lavurt-/kalkskog er kun sparsomt representert. Total mangeloppfyllelse vurderes som middels. Totalt ble det funnet seks rødlistearter i kjerneområdet. Sønstebybekken vurderes som regionalt viktig (**). FORMÅL Formålet med vern av Sønstebybekken er å bevare et eksempel av en viktig naturtype, bekkekløft, og det biologiske mangfoldet i form av arter, økosystemer og naturtyper som finnes der. ANDRE INTERESSER: Det kan forekomme jakt i området. TEKNISKE INNGREP: Det er ingen veier, bygninger eller andre tekniske inngrep innenfor verneforslaget. Oppe på kanten, utenfor verneforslaget går det traktorveier og skogsbilvei, og en gjengrodd traktorvei går inn i verneforslaget nederst. Det går en sti langs bekken, men den er ikke merket og heller ikke så veldig tydelig. PLANSTATUS: Hele området er LNFR-område. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Total-areal Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

44 Forskrift om verneplan for skog. Forslag om vern av Sønstebybekken naturreservat i Modum kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde med naturskog med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Lokaliteten er en forholdsvis intakt bekkekløft i kambrosilurområdet innen Oslo-feltet med gammel skog, en del død ved og kalkrike vegetasjonssamfunn i nedre del. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi som en bekkekløft med gammel naturskog og forekomst av sjeldne og truede arter. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 34/1 i Modum kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca 146 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet 201*. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Modum kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp inkludert lav eller deler av disse fra naturreservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Utsetting av saltsteiner. 6. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. 44

45 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, arrangementer mv) 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan. 5. Merking, rydding, utbedring og omlegging av eksisterende stier. 6. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med formål nevnt i 7 nr Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 45

46 46

47 5.8 Mastedalen KOMMUNE: Modum FYLKE: Buskerud KARTBLAD M711: 1714 I VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: 135 daa HØYDE OVER HAVET: moh BERØRTE EIENDOMMER: 63/1 OMRÅDEBESKRIVELSE Verneforslaget er en bekkedal i østkanten av kulturlandskapet ved Vestre Spone kirke, Amundrud og Sandåker i Modum kommune. Lokaliteten ligger delvis på marine sedimenter og utgjør en vest-østgående bekkedal/ravinedal ut mot selve Mastedalen. Den er preget av bekkekløft-topografi med enkelte bergvegger og noen bratte, grunnlendte skråninger. Stedvis er det leirflater og leirskråninger og noe ravinepreg. Området er helt dominert av rike granskogtyper, i hovedsak lågurtgranskog. De rikeste utformingene ligger der det er et tynt lag av marine masser i skråningene. Her er det blåveisrik, grov granskog med stedvis mye hassel og innslag av spisslønn. Ved et bratt bergheng på nordsiden er det også fragmenter av åpen lågurtfuruskog og enkelte rike tørrberg/kantkratt, samt partier med tørr lågurtgranskog. Det er også innslag av fattigere småbregne- og blåbærgranskog, samt noe fattig skogsnelle-dominert sumpskog. Ned mot bekken er det ulike friskfuktige utforminger av rik granskog (høgstaudegranskog, storbregnegranskog og sumpgranskog). På leirflatene langs bekken er det noen steder ganske åpent med gråor, ask og spisslønn, inkludert områder med strutsevingdominans. Det er stedvis bekkekløft-preg med blant annet nordvendte, fuktige, halvrike bergvegger med artsrike mosesamfunn i den øvre delen. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Granskogen i bekkedalen/ravinedalen er høyproduktiv og fleraldret med mange grove trær på rundt 150 år. Det er stedvis rikelig med granlæger, mest lite til middels nedbrutte, men også stedvis noen som er sterkt nedbrutt, særlig i nedre del. Det som forekommer av spisslønn, ask og gråor er nokså småvokste og unge individer, og det er heller ikke registrert spesielt gammel og grov osp. Noe av hasselkrattet er derimot trolig svært gammelt. I nord grenser området til kulturlandskap og ungskog, i vest mot kulturlandskap, og i øst mot en bekk og en vei. Mot sør er det gammel skog, her avgrenses verneforslaget mot en traktorvei. Faglig sett vurderes dette som en god avgrensing. Det er et forholdsvis lite område i barskogsammenheng, men likevel verneverdig på grunn av de spesielle naturverdiene. VERNEINTERESSER Variasjonen i økologi og naturtyper er stor, og favner mange rike typer fra fuktig til helt tørre forhold, og det er også en rekke fattige typer representert. Lokaliteten har en rik karplanteflora knyttet til rik lågurtgranskog og rik gransumpskog og or-askeskog på marine sedimenter, med arter som mattestarr, skogsvingel, storklokke og strutseving. Det er artsrike samfunn av vedboende sopp med flere rødlistearter registrert. Videre er det en artsrik moseflora knyttet til fuktige, halvrike bergvegger. 47

48 Til tross for lite areal vurderes lokaliteten å være av nasjonal verdi (***) på grunn av den sjeldne kombinasjonen av mye rik, høyproduktiv granskog på marine sedimenter og høy grad av gammelskogspreg med store habitatkvaliteter knyttet til død ved. Verneforslaget vil også bidra til å styrke det nærliggende og lignende, men ikke så dødved-rike Dokkene naturreservat. FORMÅL Formålet med vern av Mastedalen er å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv. Området inneholder høyproduktive og rike naturtyper, har et stort artsmangfold og forekomst av flere sjeldne og trua vegetasjonstyper og arter. Mastedalen inneholder sjelden og sårbar natur, og området har særskilt naturvitenskapelig verdi som en bekkedal med preg av ravinedal og bekkekløft på marine sedimenter. Den gamle, grovvokste granskogen med en god del død ved i alle nedbrytningsstadier har særlig betydning for biologisk mangfold. ANDRE INTERESSER Det forekommer jakt i området. I nord grenser verneforslaget mot dyrket mark. I forskriften er det tatt inn mulighet for å vedlikeholde grøfter som munner ut i verneområdet, og felle enkelttrær for å hindre vesentlig skyggevirkning på dyrkamarka. TEKNISKE INNGREP Det er ingen bygninger eller veier inne i verneforslaget. Like utenfor grensa er det på nord- og vestsiden kulturlandskap og ungskog, på østsiden vei og bekk og på sørsiden traktorvei. PLANSTATUS Hele lokaliteten er LNFR-område. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER: Total-areal Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

49 Forskrift om verneplan for skog. Forslag om vern av Mastedalen naturreservat i Modum kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Reservatet er en ravinedal med høyproduktive og rike naturtyper, det har et stort artsmangfold og forekomst av flere sjeldne og trua vegetasjonstyper og arter. Området har særlig betydning for biologisk mangfold, og det har særskilt naturvitenskapelig verdi. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 63/1 i Modum kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca 135 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:4000 datert Miljøverndepartementet 201*. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Modum kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 5. Bålbrenning er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 4. Beiting. 5. Utsetting av saltsteiner. 6. Vedlikehold av grøfter fra innmarka som munner ut i reservatet. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 49

50 I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 4. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan. 5. Felling eller ringbarking av enkelttrær som ikke har spesiell verdi gjennom sitt særpreg eller for ivaretakelse av biologisk mangfold, for å unngå uakseptabel skyggevirkning på innmark. Dette gjelder inntil 10 meter fra eksisterende innmark der vernegrensa følger grense mot innmark. 6. Nødvendig motorferdsel for aktiviteter nevnt i 7 nr Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 50

51 51

52 5.9 Sandungåsen KOMMUNE: Hurum FYLKE: Buskerud KARTBLAD M711: 1814 II VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: daa HØYDE OVER HAVET: moh BERØRTE EIENDOMMER: 1/1, 8/2, 8/9,5, 8/13 OMRÅDEBESKRIVELSE Sandungåsen ligger helt nord i Hurum kommune og grenser i øst og nord mot Røyken kommune. Verneforslaget utgjør i hovedsak en vestvendt liside fra Sandungåsen ned mot Drammensfjorden, og en dal, Grauteruddalen i øst. Toppområdet er småkupert med høyeste punkt på 280 moh. Berggrunnen er fin til middelskornet granitt, med et tynt dekke av morenemateriale. Det er stor økologisk variasjon med forholdsvis mange vegetasjonstyper med forskjellige krav til næringsstoffer, fuktighet og topografi. Selv om vegetasjonstypene er varierte, er det overvekt av middels rik vegetasjon, i hovedsak blåbærmark. På skrinne koller kommer røsslyng-blokkebærfuruskogen. I de rikeste grandominerte områdene er det lågurtskog med innslag av grove osper. Edelløvskog med blant annet rike hasselkratt finnes også. På fuktig grunn finnes storbregneskog, sumpskog av gran med innslag av furu, og fattig sumpskog med svartor. Fattigmyrer og myrtjern forekommer også. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Området preges av store sammenhengende arealer med gammelskog. Yngre hogstklasser og nylige inngrep forekommer i liten grad, og furuskogen varierer mellom optimalfase og aldersfase. Det er lite død ved, men noen spredte læger og gadd. Granskogen er i typisk aldersfase, hvor dannelse av død ved har begynt. I flere sprekkedaler er skogen kompakt med grove, storvokste trær. Der er det ikke uvanlig med trær opp mot 70 cm brysthøydediameter. I kjerneområde 2 er skogen i oppløsningsfase med god naturlig foryngelse, og noen grove osper. Det er også inkludert et område med en nesten ren løvbestand og mye edelløvtrær. Det er dårlig kontinuitet i død gran i området pga omfattende gjennomhogst tidligere. Sannsynligvis er boniteten i sprekker så høy at skogen vil produsere store mengder død ved i løpet av noen få tiår. I den vestvendte dalen ned mot Drammensfjorden er det særlig mange ulike treslag, med yngre løvtrær som innslag i eldre barskog. VERNEINTERESSER Sandungåsen har få nye inngrep og store sammenhengende arealer med gammelskog. Området vurderes som godt variert med rik treslagssammensetning, mange vegetasjonstyper, og stor topografisk variasjon. Verneforslaget dekker enkelte mangler ved skogvernet slik som intakte forekomster av lavereliggende skog i boreonemoral sone, samt forekomster av rike skogtyper som edellauvskog og lågurtskog. Det er 5 kjerneområder, alle regionalt verdifulle. Verdien i disse ligger i forekomst av gammel granskog og rik blandingsskog med noe død ved, samt innslag av edelløvskog. I den biologiske undersøkelsen ble det registrert 10 rødlistede arter i området. Østgrensen for verneforslaget går langs kommunegrensa mot 52

53 Røyken, som følger bunnen av Grauteruddalen. Generelt vurderes område som regionalt verdifullt (**). FORMÅL Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med få nyere inngrep og med store areal gammelskog. Med sin store variasjon i topografi, naturtyper, arter og økologiske prosesser har området særlig betydning for naturmangfold. Sandungåsen har forholdsvis intakte forekomster av lavereliggende skog i boreonemoral sone, og forekomster av rike skogtyper som edellauvskog og lågurtskog. Potensialet for at det skal utvikle seg et rikt mangfold av krevende skoglevende arter er stort. TEKNISKE INNGREP Det er spor av grøfting på mindre myrer. Gransumpskogen på flata mellom Sandungåsen og toppen nord for denne er tidligere grøftet, men i ferd med å tettes. En myr rett vest for Sandungen er også grøftet. En gammel hestevei går gjennom dalen nord for Rørvikvannet og deler av Grauteruddalen. Denne kan betegnes som et kulturminne, og mulighet for vedlikehold av både kulturminner og stier er tatt inn i forskriften. Ved nordvestenden av Rørvikvannet ligger hytta Røykebu. Her er det hytte og et uthus samt båthus nede ved vannet. ANDRE INTERESSER Jakt er en viktig interesse i området, og det blir jaktet bl.a. elg og hjort. Det blir også leid ut skog til jakthundtrening. På Hurum kommunes sti- og løypekart er det traseer anlegg innenfor det foreslåtte verneområdet, men området er noe brukt til friluftsliv. Hytta Røykebu regnes som skogshusvære for jakt og eventuelt for skogbruk utenfor reservatet. Den har en grunnflate på 18 kvadratmeter, og grunneier har i lengre tid hatt planer om et tilbygg på hytta på 16 kvadratmeter. Landbruksmyndighetene i kommunen har fått forelagt planen og tilrår det skisserte tilbygget. Grunneier ønsker at også vernemyndigheten skal åpne for dette. I vedlagte forslag til forskrift er ikke dette tatt inn, men Fylkesmannen har forståelse for ønsket og vil gjennom høringsprosessen vurdere hvordan dette skal håndteres. PLANSTATUS Hele arealet er LNF-område i kommuneplan for Hurum. Arealet nederst mot Drammensfjorden, vest for Rørvikvannet, er LNF-område med spredt boligbebyggelse. Arealet lengst øst rundt Sandungen er restriksjonsområde med nedslagsfelt for drikkevann. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Total-areal Produktiv areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl Annet m³ m³

54 54