Verneplan for skog Høring av forslag til utvidelse av Brånakollene naturreservat og opprettelse av Fjærevardåsen naturreservat

Transkript

1 Verneplan for skog Høring av forslag til utvidelse av Brånakollene naturreservat og opprettelse av Fjærevardåsen naturreservat Svovelkjuke på grov eik i Brånakollane Foto: Linda Myhre Fylkesmannen i Vestfold Mai 2017 Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepost@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

2 Innhold 1. Bakgrunn Om verneplanarbeidet og frivillig vern Lovgrunnlag Saksgang - kommentarer til oppstartsmelding Videre saksbehandling Verneplanens omfang med beskrivelse og faktaark over tilbudt område Forslag til verneforskrifter og vernekart...6 Vedlegg Faktaark Brånakollene utvidelse...7 Faktaark Fjærevardåsen...8 Vedlegg 2 Forskrifter...10 Vedlegg 3 Vernekart

3 1. Bakgrunn Fylkesmannen i Vestfold sender med dette forslag til utvidelse av Brånakollene naturreservat og opprettelse av Fjærevardåsen naturreservat i Larvik kommune til lokal og sentral høring. Bakgrunnen for verneforslagene er tilbud om frivillig vern av skog som vi mottok den av en privat grunneier (gbnr. 2070/14, 2073/2, 2075/2, 2076/12, 2077/38). Det er gjennomført naturfaglige registreringer i områdene, som dokumenterer verdier som kvalifiserer til vern etter naturmangfoldloven. 2. Om verneplanarbeidet og frivillig vern Meld. St. 14 ( ) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Under behandlingen av meldingen ba Stortinget regjeringen sette mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 prosent av skogarealene i landet. Naturfaglige vurderinger som ligger til grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er «Evaluering av skogvernet i Norge», NINA rapport 54/2002 og «Naturfaglig evaluering av norske verneområder», NINA rapport 535/2010. Ved frivillig vern gir grunneierne fylkesmennene tilbud om vern av aktuelle områder. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og naturfaglige registreringer utarbeider Fylkesmannen forslag til avgrensning og verneforskrift for områdene. Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne eller grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Det vanlige er at når staten og grunneier er enige om disse punktene, vil området gjennomgå vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldlovens bestemmelser om opprettelse av naturreservater. Etter avtale med grunneier kan melding og høring av verneforslaget likevel gjennomføres før avtale er signert. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet. 3. Lovgrunnlag Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldlovens 33. Formålet med det enkelte verneområdet må beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den aktuelle vernekategori. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 37, som lyder slik: «Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt naturtype, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. 3

4 I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfoldet, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel.» 4. Saksgang - kommentarer til oppstartsmelding Formell oppstart av verneplanarbeidet ble meldt den med uttalefrist Det kom inn følgende merknader: Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene (Språkrådet) uttaler om Brånakollene naturreservat at de ikke har merknader til at navnet videreføres på det utvidede reservatområdet, men tilrår skrivemåten Brånakollane naturreservat i samsvar med uttalen /brå:`näkǫllänə/ i herredsregisteret. I SSR er Brånakollane tilrådd skrivemåte for navnet på åsen, og Brånakollane naturreservat er registrert som eneste godkjente skrivemåte for navnet på verneområdet. For Fjærevardåsen har Språkrådet ingen merknader. Språkrådet minner Fylkesmannen om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister v/kartverket, jf. 12 i stedsnavnloven. Melding skal også sendes til stedsnavntjenesten, jf. 9 i forskriften til stedsnavnloven. Hedrum O-lag orienterer om at de i området Fjærevardåsen har et av sine orienteringskart, Vardås. Orienteringskart er idrettsanlegg som O- laget har betalt for å få synfart og digitalisert. Årlig foretas synfaring og tegning for å oppdatere kart på dugnad. Kartene brukes både til turorientering, trening og løp. O-laget håper dette kan tas hensyn til i utforming av vernebestemmelsene. De ønsker samarbeid og god dialog med Fylkesmannen for fortsatt å kunne henge ut turorienteringsposter inne i området, og i begrenset omfang også kan legge ut poster innenfor området når det arrangeres vanlige løp. Det vil nok i begrenset omfang en sjelden gang være ønskelig å legge en løypetrase gjennom området. Direktoratet for mineralforvaltning gjør oppmerksom på at det ligger en undersøkelsesrett som grenser til ca. sørenden av Turrumvann. Direktoratet ber om at saken også sendes over til Kodal minerals for eventuell uttalelse. Selve undersøkelsesretten grenser ikke til utvidelsesforslaget, men det kan være behov for utplassering av anleggsmaskiner o.a. i området rundt. Forsvarsbygg har ingen merknader til planavgrensningen i forslagene men har en generell kommentar til verneforskriftene. Standardmalen for verneforskrifter inneholder et generelt ferdselsforbud for motorkjøretøy: Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Videre er det gitt en generell unntaksbestemmelse fra ferdselsforbudet: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 4

5 Militær operativ virksomhet i luften omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentlige av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter. For ikke å få motstrid mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaket for militær operativ virksomhet anmoder Forsvarsbygg om at forholdet mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaksbestemmelsene presiseres ved at det tas inn følgende bestemmelse i verneforskriften under de generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med forsvarets luftfartøy. Fylkesmannens kommentarer til de innkomne merknadene Språkrådet Bruk av navnet Brånakollane tas til etterretning og vil bli brukt som navn på det utvidete reservatet. Hedrum O-lag: Det er i forskriften under 7 a) åpnet for avgrenset bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer, derav utplassering av turorienteringsposter, etter søknad til Fylkesmannen. Direktoratet for mineralforvaltning: Oppstartsmeldingen ble sendt Kodal Minerals den , som anmodet. Det kom ingen tilbakemelding fra selskapet. Uttalelsen til Forsvarsbygg tas til etterretning. 5. Videre saksbehandling Verneforslaget med beskrivelse av områdene, forslag til vernekart og verneforskrifter er sendt ut på en felles sentral og lokal høring med frist for uttalelse innen 14. juli Formålet med høringa er å få fram opplysninger om interesser som kan bli berørt høringsforslagene. Etter høringa vil Fylkesmannen gå gjennom alle innkomne uttalelser, kommentere og innarbeide disse etter behov, og utarbeide en tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vil etter dette lage en innstilling til Klima- og miljødepartementet. Vedtak om vern blir gjort av Kongen i statsråd (kgl.res). 6. Verneplanens omfang med beskrivelse og faktaark over tilbudt område Naturfaglig registering med grundig beskrivelse av de tilbudte områdene ligger i narin databasen med link og Det er tidligere registrert nøkkelbiotoper innenfor de tilbudte områdene. Nøkkelbiotopene ligger ikke i naturbase, men samsvarer godt med arealet som er vurdert som verneverdig. 5

6 Ikke alt areal som er tilbudt er funnet verneverdig i de naturfaglige registreringene. Av ca. 320 dekar tilbudt areal for utvidelse av Brånakollene naturreservat er ca. 135 dekar funnet verneverdig (regionalt viktig), og av tilbudt ca. 202 dekar i Fjærevardåsen ble ca. 90 funnet verneverdig (regionalt viktig). Fylkesmannen har synfart områdene sammen med grunneiers skogforvalter, Kjell Lie, og gjort en vurdering av arealene som ikke ble funnet verneverdige i de naturfaglige registreringene. For Fjærevardåsen gjelder det mindre produktive areal med gammel furuskog, der bl.a. et bestand er satt i hogstklasse 2 på grunn av større oppslag av ungfuru. Furuområdene innehar bl.a. elementer av liggende og stående død ved, samt beitetrær for tiur og spillplass. I sørøst har en gammel eikeskog på ca. 30 dekar falt utenfor arealet som ble tilbudt, og området er tatt inn i verneforslaget. Samlet sett mener vi at området slik det nå er avgrenset gir en optimal avgrensning av gjenværende gammelskog, avgrenset mot hogstflater og plantet skog. Når det gjelder Brånakollene naturreservat har Fylkesmannen etter befaring valgt å ta med noe av det «ikke-verneverdige» arealet i nord. Skogen her er yngre enn den øvrige skogen, men er hovedsakelig bøkeskog med innslag av eik, svartor, osp og lind, som på sikt anses å ha potensial for større naturkvaliteter. Grensen er satt slik at de største arealene med uproduktiv eller plantet skog utelates. I sum innebærer dette at Fylkesmannen forslår vern av hhv. 253 dekar for Fjærevardåsen og ca. 208 dekar utvidelse av Brånakollene naturreservat. Fylkesmannen mener at områdenes verdi er tilstrekkelig for en etablering som naturreservat etter naturmangfoldloven. Faktaark for tilbudte områder, se vedlegg Forslag til verneforskrifter og vernekart Verneforskrifter Verneforskriften for Brånakollene naturreservat fra 1980 er oppdatert etter ny mal for utforming av forskrifter og supplert med enkelte nye bestemmelser. Verneforskriften for Fjærevardåsen bygger også på ny mal. Etter forskriften for Brånakollene fra 1980 er det tillatt med beiting. Muligheten til tradisjonell beiting er videreført i den reviderte forskriften, samt for Fjærevardåsen. Det er ikke beitedyr i områdene i dag og det er ikke satt opp gjerder. Eventuelt behov for oppsetting av gjerder innenfor de foreslåtte verneområdene, er søknadspliktig. Det er åpnet for forsiktig bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i forskriftene. Områdene har bl.a. enkelte utsiktspunkt som kan være aktuelle for dette. Omfanget av bålbrenning i områdene i dag er liten, og så lenge det gjennomføres på en skånsom og forsvarlig måte i tråd med forskriften og annet lovverk, bør det kunne tillates. Ved bålbrenning er det viktig at det tas hensyn til at verken vegetasjon eller fjelloverflater skades. Generelt gjelder at ingen må foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet, jf. 2 i den foreslåtte verneforskriften. Det betyr at hogst, grøfting og andre fysiske inngrep er forbudt, mens tradisjonelt friluftsliv og jakt er tillatt virksomhet. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene innenfor de rammer som settes av verneforskriften og naturmangfoldloven. Det går noen stier, hesteveier og traktorveier gjennom områdene som kan 6

7 ryddes og holdes åpne for turgåing, sykling og hesteridning. Enkel rydding av kvist og fjerning av greiner og nedfall i stier og veier som hindrer ferdselen, kan i så fall gjøres uten søknad. Vindfall som måtte bli liggende over stiene og veiene kan kappes og legges til side, normalt vil dette bli gjort av grunneier eller Statens naturoppsyn. Ridning med kjerre er kun tillatt på traktorvei. Det er ingen andre kjente anlegg og innretninger innenfor foreslåtte reservatgrenser. Vernekart Brånakollane naturreservat Det eksisterende naturreservatet er tidligere innmålt av kommunen eller grunneier i marka. Det gamle vernekartet stemmer ikke helt overens med merkene i marka, og Fylkesmannen vil måle inn grensemerkene med GPS og legge ny måling til grunn ved utforming av det endelige vernekartet før tilrådning. Eksisterende traktorveier og stier i tilbudte arealet er gått opp med GPS og markert i forslaget til vernekart. I det eksisterende reservatet er det ikke veier og ingen kjente stier foruten dyretråkk. Fjærevardåsen Yttergrensene i Fjærevardåsen er nøyere avgrenset i felt med GPS. Befaring med skogforvalter, i etterkant av naturfaglig registrering, medførte en utvidelse av tilbudt areal på ca. 50 dekar. Det er satt hensiktsmessige GPS punkt som avgrensning i nedkant av kollene rundt hele området. Traktorvei og hesteveier/stier er gått opp med GPS og markert i forslaget til vernekart. Forslag til verneforskrifter, se vedlegg 2 og forslag til vernekart, se vedlegg 3. Vedlegg 1. Faktaark Brånakollene utvidelse KOMMUNE: FYLKE: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: Larvik Vestfold Naturreservat Ca. 208 dekar meter OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger øst for Lågen og nord for Åsrumvannet i Larvik kommune. Landskapet preges av små koller og dalsenkninger. Berggrunnen består av monzonitt/larvikitt som forvitrer lett. Området ligger i boreonemoral sone. Svak lågurtskog dominert av bøk er den mest utbredte skogtypen innenfor avgrenset, verneverdig areal. Feltsjiktet i denne skogtypen mangler ofte eller er svakt utviklet pga. skyggefulle forhold. De rikeste partiene kan trolig defineres som «kalkrik bøkeskog». Fattigere blåbærskog veksler med de rikere typene. 7

8 SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Dominerende aldersklasse er under 100 år, men det inngår eik og bøk på år, samt et par relativt gamle og grovdimensjonerte eikelæger. Selv om alderen ikke er så høy er skogen innenfor kjerneområde 2, ganske storvokst, dels grunnet høy produktivitet, jf rapporten. VERNEINTERESSER Selv om utvidelsesarealet er beskjedent i areal, så anses området å ha så mange spesielle og viktige naturkvaliteter at de største delene av tilbudt område vurderes som regionalt verdifullt (**). Utvidelsen av Brånakollene naturreservat vil tilføre gammel og rik edelløvskog, som vil styrke naturverdiene innenfor reservatet. Det er figurert to kjerneområder med gammel bøkeskog og or- askeskog. Utvidelsen vil bidra til å oppfylle mangler i skogvernet knyttet til 1) rike skogtyper 2) rødlistearter 3) lavlandsskog. Av prioriterte skogtyper dekkes 1) edelløvskog og 2) rik sumpskog. Brånakollene naturreservat er tidligere vurdert som svært verneverdig og et område som det den gang ikke var funnet noe lignende av i norsk bøkeskognatur, både med hensyn til rik utforming og urørthet. Stor grad av urørthet preger kjernen av området og de stier og tråkk som går her er av dyr. En utvikling mot urskog er et sterkt ønske fra et vitenskapelig synspunkt ifølge Korsmo (1976). Alle landets spettearter er over tid registrert som hekkefugl i eller i umiddelbar nærhet til reservatet, og lokaliteten var ett av de siste sikre stedene for hekking av hvitryggspett i Vestfold. FORMÅL Formålet med utvidet Brånakollane naturreservat er å bevare et velutviklet og tilnærmet urørt bøkeskogbestand i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Utvidet areal vil tilføre området edelløvskog dominert av bøk. Det er innenfor området forekomster av rik og gammel bøkeskog og eikeskog, rik sumpskog, samt truede og sjeldne arter og naturtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. AVRENSNING Verneforslaget omfatter utvidelse av Brånakollene naturreservat mot vest, nord og nordøst. Området grenser i hovedsak til flatehogd og tilplantet skog. ANDRE INTERESSER Området brukes til jakt og friluftsliv. TEKNISKE INNGREP Det er ingen inngrep innenfor foreslåtte vernegrenser, bortsett fra enkelte traktorveier i nordøst. PLANSTATUS LNF-område. Faktaark Fjærevardåsen KOMMUNE: Larvik FYLKE: Vestfold VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: Ca. 253 dekar HØYDE OVER HAVET:

9 OMRÅDEBESKRIVELSE Fjærevardåsen ligger øst for Lågen og nord for Åsrumvannet i Larvik kommune. Området ligger ca. 350 meter sør for Brånakollene naturreservat, med mulighet for utveksling av arter mellom områdene. Landskapet preges av små koller og dalsenkninger. Berggrunnen består hovedsakelig av syenitt, men også litt larvikitt. Området ligger i boreonemoral sone. Det er to sprekkedaler dominert av svak lågurtpreget skog med bøk, gran, osp, bjørk og eik i treskjktet. Mindre deler av kjerneområdet kan føres til de rødlistede skogtypene kalkrik bøkeskog (VU) og lågurt- eikeskog (NT). På toppene er det generelt furuskog med der vegetasjonen består for det meste av blåbærskog, samt lyngskog. I sørøst forekommer eikeskog med innslag av lågurtvegetasjon. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Dalføret i sør består av høyproduktiv bøkeblandingsskog med en øvre alder på ca. 100 år, mens det innenfor kjerneområdet er relativ gammel skog med bøk, eik og spisslønn på inntil 150 (-200) år. Den eldre furuskogen mot vest er satt i hogstklasse 2 på grunn av stort oppslag av ungfuru, furuskogen mot øst er på uproduktive arealer med forekomst av gamle, grove furutrær. VERNEINTERESSER Fjærevardåsen representerer et lite, men verdifullt område, som inneholder et restfragment av gammel bøkeblandingsskog av rikere utforming. Videre har området tre koller med furuskog med kvaliteter for bl.a. storfugl, samt en kolle med lågurt- eikeskog. Sprekkedalen i midten av området med gammel bøkeblandingsskog er den mest interessante og er vurdert som regionalt verdifullt (**). Innenfor området er det påvist rødlistearter, med den truede skorpelaven Bacidia polychroa en ny art for Norge, som mest interessant. Området kan sees som et spesialområde, som har supplerende og utfyllende naturkvaliteter i forhold til Brånakollene naturreservat i nord. Utvidelsen vil bidra til å oppfylle mangler i skogvernet knyttet til 1) rike skogtyper 2) rødlistearter 3) lavlandsskog. Av prioriterte skogtyper dekkes 1) edelløvskog, herunder bøkeskog og lågurteikeskog. FORMÅL Formålet med Fjærevardåsen naturreservat er å bevare et område med gammel bøkeblandingsskog og eikeskog i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Det er innenfor området forekomster av rik bøkeskog og eikeskog, samt truede og sjeldne arter og naturtyper. Det er også koller med fattig, gammel furuskog med kvaliteter for blant annet storfugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. AVGRENSNING Verneforslaget har god arrondering, med grenser trukket i nedkant av åsryggene, mot flatehogd og tilplantet skog. 9

10 ANDRE INTERESSER Området brukes til jakt og friluftsliv, samt turorientering. TEKNISKE INNGREP Det er ingen inngrep innenfor foreslåtte vernegrenser, bortsett fra en traktorvei, hestevei og sti. PLANSTATUS LNF- område. Vedlegg 2 Forskrifter Forslag til forskrift om vern av Brånakollane naturreservat i Larvik kommune i Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et velutviklet og tilnærmet urørt bøkeskogbestand samt edelløvskog dominert av bøk i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Det er innenfor området forekomster av rik og gammel bøkeskog og eikeskog, rik sumpskog, samt truede og sjeldne arter og naturtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 2070/14 og 2077/38 i Larvik kommune Naturreservatet dekker et areal på ca. 400 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Klima- og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Larvik kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: 10

11 a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til teltleire, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Beiting. c) Utsetting av saltsteiner til vilt og beitedyr. d) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. e) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. f) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. g) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. h) Vedlikehold av eksisterende traktorveier og stier, andre anlegg og innretninger, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. i) Forsiktig bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Utenom eksisterende traktorveier og stier, er bruk av sykkel, hest og ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, og med traktor og ATV på eksisterende traktorveier inntegnet på vernekartet. b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 11

12 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet til aktiviteter nevnt i 3 d. b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. c) Oppsetting av gjerder for beiting. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Merking av traktorveier og stier. f) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. g) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i 6 a. h) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i 4 g 7 c og d. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av naturreservatet. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskriften FOR Forslag til forskrift om vern av Fjærevardåsen naturreservat i Larvik kommune i Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel bøkeblandingsskog og eikeskog i lavlandet, med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Det er innenfor området forekomster av rik bøkeskog og eikeskog, samt truede og sjeldne arter og naturtyper. Det er også koller med fattig, gammel furuskog som er leveområde for blant annet storfugl. 12

13 Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 2070/14, 2073/2, 2075/2, 2076/12, 2077/38 i Larvik kommune Naturreservatet dekker et areal på ca. 253 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Klima- og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Larvik kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til teltleire, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Beiting. c) Utsetting av saltsteiner til vilt og beitedyr. d) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. e) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. f) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. g) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. h) Vedlikehold av eksisterende traktorveier og stier, andre anlegg og innretninger, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. i) Forsiktig bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. 13

14 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Utenom eksisterende traktorveier og stier, er bruk av sykkel, hest og ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, og med traktor og ATV på eksisterende traktorveier inntegnet på vernekartet. b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet til aktiviteter nevnt i 3 d. b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. c) Oppsetting av gjerder for beiting. d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. e) Merking av traktorveier og stier. f) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. g) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i 6 a. h) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i 4 g, 7 c og d. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av naturreservatet. 14

15 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Vedlegg 3 Vernekart 15