Pålegg om å gi opplysninger

Transkript

1 Dag Bjarne Waardal Oslo, Deres ref.: Dag Bjarne Waardal Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1212 Saksbehandler: Sandrine Benard Pålegg om å gi opplysninger Med hjemmel i forurensningsloven 49 pålegger Miljødirektoratet Dag Bjarne Waardal å redegjøre for opprydningsarbeidet som ble utført på eiendommen Gnr. 12 Bnr. 125 før overtagelse av ny eier. Vi pålegger også en redegjørelse for all industri- og næringsvirksomhet som har foregått ved eiendommen fram til Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 23. september Pålegget kan påklages innen tre dager etter at dette brevet er mottatt. Miljødirektoratet viser til Miljøteknisk undersøkelse av sjøsediment, jord og bygninger gnr/bnr 12/125 Marikoven, COWI rapport av 12. juni 2015 Kartlegging av tungmetaller og PCB i betong Gnr/bnr 12/125, Marikoven, COWI rapport av 21. juli Estimerte merkostnader ved håndtering av påvist forurensning i betong, gnr/bnr 12/125, Marikoven, COWI rapport av 13. august 2015 Oppdatert miljøplan for avvikling av Waardals AS i epost av 15. oktober 2015 Overflatebehandling av forurenset betong gnr/bnr 12/125, Marikoven, COWI rapport av 9. november 2015 Oppsummering av miljøundersøkelser av sjøsedimenter, jord og betong GNR/BNR 12/125, Marikoven, COWI rapport av 20. november 2015 Kopi av deklarasjonsskjemaer for farlig avfall vedlagt i epost av 8. januar 2016 Øvrig korrespondanse i saken 1. Bakgrunn i saken Eiendommen Gnr. 12 Bnr. 125 i Askøy kommune har vært brukt til industrivirksomhet i mange år. Waardals AS (tidligere Waardals Kjemiske Fabrikker AS) etablerte seg på eiendommen i 1971, og fabrikken produserte sinkkromat og sinkfosfat til bruk i maling fram til fabrikken ble lagt ned i Produksjon av sinkkromat opphørte i 2003 og resten av produksjonen ble gradvis avviklet fra 2008 til Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 2010. Dessuten har Marikoven Eiendom AS, som eier eiendommen, leid ut deler av eiendommen til andre industri- og næringsvirksomheter i flere år. Miljødirektoratet gjennomførte tilsyn ved det nedlagte anlegget til Waardals AS den 29. januar Det ble avdekket to avvik som gjaldt manglende merking og levering av farlig avfall i flere år. Den 30. juni 2015 og 3. juli 2015 mottok vi dokumentasjon som bekreftet at alt avfall hadde blitt levert til godkjent mottak og at tankene på eiendommen hadde blitt tømt og rengjort av et firma. Vi anså med dette oppfølgingen av inspeksjonen som avsluttet. På våren 2015 kjøpte Chemco AS samtlige aksjer i Marikoven Eiendom AS og Waardals AS. Deretter endret Waardals AS navn til Askøy Kjemiproduksjon AS. Miljødirektoratet fikk vite i forbindelse med en naboklage på støy i september 2015 at du, som tidligere daglig leder av Marikoven Eiendom AS og Waardals AS og på vegne av disse virksomhetene, drev med noe oppryddingsarbeid som var påkrevd av ny eier før overtagelse av eiendommen kunne finne sted. I kjøpsprosessen ønsket nemlig Chemco AS å kartlegge forurensningen knyttet til eiendommen. COWI gjennomførte dermed på oppdrag fra Chemco AS en miljøkartlegging av jord- og bygningsmasser på eiendommen og sedimenter i sjø utenfor eiendommen. Miljøkartleggingen ble utført i flere trinn i perioden mai november Oppsummering av miljøkartlegging 2.1 Bygningsmasser og kaier COWI opplyser at hovedbygningen består primært av betong og er inndelt i produksjonshall, lagerhall, råvarelager, fyrrom og administrasjonsbygg. Sør på eiendommen finnes det i tillegg et mindre verkstedbygg i betong og et noteloft oppført i tre. Eiendommen har et kaianlegg av betong som består av en hovedkai utenfor hovedbygg og verksted, samt en mindre kai nord på området og en ny kai i sør utenfor noteloftet. Figur 1 i vedlegg 1 gir en oversikt over bygg og kaier på eiendommen. Bygningsmaterialet på eiendommen primært betongkonstruksjonene ble undersøkt med 59 prøver i tillegg til XRF-målinger i felt. Resultatene viste at nesten alle prøvelokalitetene hadde konsentrasjoner av sink og/eller krom over normverdier i forurensningsforskriften kapittel 2 vedlegg 1. Analyser av betongprøver i forskjellige dybder viste at store deler av forurensningen var lokalisert i det ytre laget av betongen, og det ble observert et gulfarget sinkkromat belegg på betongoverflatene som smittet av ved berøring. Den påviste forurensningen i betongmaterialet ble vurdert til å være relatert til den tidligere produksjonen av sinkkromat og sinkfosfat på eiendommen. I enkelte prøver ble det også påvist konsentrasjoner av andre miljøgifter (bly, kadmium, kobber, kvikksølv, nikkel og PCB) over normverdi. Hovedbygget I hovedbygget ble de høyeste konsentrasjonene av sink og krom påvist i betongen i vegger og gulv i produksjons- og lagerhallen, samt i leca-veggen mellom produksjons- og lagerhallen. Betongen var også til dels forurenset av kadmium. Det ble dessuten påvist en konsentrasjon av krom VI over grenseverdien for farlig avfall i en prøve fra leca-veggen. Sink og kadmium over normverdi er kun påvist i det ytre laget, mens kromverdier over normverdi er påvist inntil 3 cm i vegger og i alle 2

3 dybder i gulvet i produksjonshallen. Det ble ikke påvist PCB verdier over normverdi i prøvene. Det ble i tillegg observert støv med gul-grønn farge og isolasjon med et sterkt gulfarget støvlag både rundt kantene og inni utbygget på produksjonshall. Det ble ikke tatt prøver av betongen i veggene i administrasjonsbygget. Det ble imidlertid påvist konsentrasjoner av sink, krom, bly, kvikksølv og PCB i malingen på både yttersiden og innsiden av betongveggene i bygget. En stikkprøve av gulvbelegget i administrasjonsbygget viste også konsentrasjoner av sink, krom, bly, kvikksølv og PCB over normverdi. I tillegg ble det observert vinduer som trolig inneholder PCB. Under rehabiliteringsarbeidet i administrasjonsbygget falt det et lag med støv ned fra taket. XRF-målinger på støvet viste en høy konsentrasjon av sink og en litt lavere konsentrasjon av krom. COWI opplyser at det sink- og kromholdig støv skal ha blitt samlet opp. COWI opplyste videre at ny eier hadde på befaringstidspunkt ikke noen bestemte planer for hovedbygget. COWI fikk imidlertid opplyst om at du skulle rive den forurensede leca-veggen og levere den til et godkjent mottak. Verkstedbygget Analyseresultatene fra verkstedbygget viste konsentrasjoner av sink og krom over normverdi i maling, puss og betong. Det ble også påvist konsentrasjoner av andre tungmetaller og PCB over normverdi i malingen. COWI opplyser at kjøperen planlegger å rive verkstedbygget. Analyseresultatene viser at bygningsmaterialet må håndteres som forurenset. Sjøboden/Nottørke Det ble ikke påvist konsentrasjoner av miljøgifter over normverdi i malingen på noteloftet. Hovedkai Det ble kun tatt kjerneprøver av hovedkaien. Analyseresultatene viste høye konsentrasjoner av sink og krom i prøvene fra områdene rundt hovedbygget. Det ble imidlertid ikke påvist konsentrasjoner av miljøgifter over normverdi i prøven fra kaiområdet utenfor verkstedbygget. Overflatebehandling Siden mesteparten av forurensningen ble påvist i overflaten av betongen i form av et gulfarget sinkkromat støvlag som kunne smitte av ved berøring og potensielt virvles opp og ut i arbeidsatmosfæren, anbefalte COWI å gjennomføre en overflatebehandling av vegger og gulv inne i hovedbygget, samt overflaten av hovedkaien på eiendommen. COWI opplyser at du i september og oktober 2015 gjennomførte overflatebehandling av størstedelen av hovedkaien, samt vegger og gulv i hovedbygget med fokus på produksjons- og lagerhallen. COWI hadde imidlertid fått opplyst at en miljøsaneringsbeskrivelse ble utarbeidet av et annet firma før arbeidet ble iverksatt. Overflatebehandlingen ble gjennomført ved hjelp av sandblåsing og blastring. COWI vurderte at overflatebehandling hadde vært effektiv og medførte en betydelig reduksjon av den påviste sink- og kromforurensningen i betongen. COWI har vurdert videre at det vil være lite sannsynlig at den gjenværende forurensningen i betongen vil skape problemer for arbeidsmiljøet. 3

4 2.2 Forurensede løsmasser og grunnforurensning COWI opplyser at det er lite jord og løsmasser på eiendommen. Kaiareal og dekke i bygg er av betong. Deler av kaien står på peler i sjø eller på grov sprengsteinfylling. En del av eiendommen består videre av enten bart fjell eller med et tynt dekke av løsmasser/jordmasser. Miljøkartleggingen av løsmasser på eiendommen ble utført i tre deler. Prøvelokalitetene er merket på figur 2 i vedlegg 1 og fargelagt etter høyeste tilstandsklasse ved hver lokalitet. Analyseresultatene viser konsentrasjoner av miljøgifter over tilstandsklasse 3 ved 7 områder utendørs på eiendommen. Konsentrasjon av sink, krom og alifater i tilstandsklasse 4 eller 5 ble først påvist i en grøft langs tilkomstvei (merket WD-I), i blomsterbedet utenfor administrasjonsbygget (WD-H), i området rett sør for hovedbygget ved enden av lagerhallen (WD-N) og ved en oljeflekk på et lite område på den sand- og grusdekkede plassen (WD-A). COWI opplyser at du har fjernet disse forurensede massene. COWI konsulenten var til stede for å utføre en supplerende prøvetaking av bygg og kai i juni/juli 2015 mens arbeidet med å fjerne de overnevnte forurensede massene var i sluttfasen. Rapporten av 21. juli 2015 inneholder dermed noen bilder som viser områdene der forurensede masser ble fjernet, altså i grøften (WD-I), i blomsterbedet (WD-H) og langs bergveggen ved siden av lagerhallen (WD-N). Det er imidlertid ingen bilde av området ved påvist oljeflekk (WD-A), men et bilde av tidligere lagerplass på gammel kai. Vi antar at dette tilsvarer området som ble merket som WD-C, der det ble påvist forurensede masser i tilstandsklasse 3. COWI opplyser videre at stein og pukk som ikke var tydelig tilgriset ble regnet som rene masser og ble dessuten sortert ut og lagt tilbake. Konsentrasjoner av sink eller krom tilsvarende tilstandsklasse 4 ble ytterligere påvist i et område med et tynt løsmassedekke ved tank C (J6) og langs gjerdet mellom industritomten og nabotomtene i vest (J10 og J11). COWI vurderte det som sannsynlig at tilsvarende forurensningsnivå finnes rett på andre siden av gjerdet inne på nabotomtene. Basert på det eksisterende datagrunnlaget var det likevel ikke mulig for COWI å vurdere videre omfanget av en eventuell spredning av forurensning fra den tidligere industrivirksomheten til andre eiendommer. I tillegg til forurensede masser påvist utendørs, ble det påvist forurensede masser i hovedbygget: Konsentrasjoner av sink, krom og alifater tilsvarende tilstandsklasse 4 ble påvist i masser fra spylerennene (WD-O). COWI opplyser at du har fjernet og levert disse massene til godkjent mottak. COWI rapporten av 21. juli 2015 inneholder også bilder av rennene i produksjonshallen som er tømt, og rennene i lagerhallen som var nesten ferdig rensket opp. Svært høye konsentrasjoner av sink og krom ble påvist i gulfargede masser som ble gravd opp fra en kum ved hovedkrannen (H1) og under gulv rundt tekniske installasjon (H2) i hovedbygget. Konsentrasjoner av sink og krom overstiger til og med den øvre grensen for tilstandsklasse 5 i enkelte prøver. COWI anbefalte å fjerne og levere disse massene til godkjent mottak. 2.3 Tanker og vannprøver COWI opplyser at det finnes 5 tanker på eiendommen; 2 tanker under kaien under produksjonshallen som består av betong (tank 1 og 2) og 3 store tanker nordvest for hovedbygget (TA, TB og TC). COWI opplyser videre om et vannbasseng på toppen av knausen nord på eiendommen som er brukt som 4

5 vannforsyning til eneboligen nord på eiendommen. Figur 3 i vedlegg 1 viser plasseringen av disse tankene, samt lokaliseringen av vannbassenget. COWI undersøkte miljøtilstanden til tankene i oktober/november 2015 og observerte et gult belegg på veggene og rundt lokkene til tank 1 og 2 under kai. XRF-målinger bekreftet høye verdier av sink og krom. COWI opplyser dessuten at regnvann renner ned i tankene og samler seg i bunnen. Vannprøver fra tankene hadde en sterk gulfarge. Analyse av vannprøvene påviste svært høye konsentrasjoner av sink og krom tilsvarende tilstandsklasse 5 (svært dårlig) i henhold til Miljødirektoratets veileder «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann» - TA-229/2007, i tillegg til konsentrasjoner av kadmium og kobber tilsvarende tildstandsklasse 4 (dårlig). COWI opplyser at tank B og C har henholdsvis inneholdt saltsyre og fyringsolje, og så vidt konsulenten kunne observere var disse blitt tømt og rengjort. Det ble imidlertid observert gult sinkkromat støv rundt åpningen, inni rør og på vegger og gulv av tank A. I sikringsbassenget rundt tank A ble det dessuten observert et tykt lag av jordmasser der høye konsentrasjoner av krom og sink ble påvist ved XRF-målinger. COWI opplyser at du har fjernet disse forurensede massene. Det er videre tatt en prøve av vannet fra vannbassenget som forsyner eneboligen med drikkevann. Konsentrasjonen av krom som ble målt la godt under grenseverdien gitt i drikkevannsforskriften. Sinkkonsentrasjonen var derimot relativt høyt i forhold til det sinkinnholdet i norske vannkilder, som generelt er lavt. Det er imidlertid ikke gitt noen grenseverdi for sink i drikkevannsforskriften. 2.4 Forurensende sedimenter i sjø Analyseresultatene viser høye konsentrasjoner av PAH og TBT tilsvarende tilstandsklasse 4 og 5, samt konsentrasjoner av kobber, kvikksølv og bly tilsvarende tilstandsklasse 4. Det ble imidlertid ikke påvist konsentrasjoner av sink og krom over tilstandsklasse 2, med unntak av en prøve som viser en konsentrasjon av sink tilsvarende tilstandsklasse 3. Figur 4 i vedlegg 1 viser COWI sin skisse av prøvetakingslokaliteter og forurensningstilstand i sjøsedimenter utenfor eiendommen. COWI opplyser at det har foregått industrivirksomhet i området i lang tid og det trolig er flere kilder til den påviste forurensningen. De mest forurensede sedimentene ble påvist nærmest nabotomten i nordvest der Askøy Slipp og Motorverksted Marikoven holdt til fram til Der er det fremdeles en slipp i bruk per i dag. COWI vurderer at de påviste miljøgiftene i sedimentene er typiske for denne typen virksomhet og antar derfor at denne virksomheten kan være en av kildene til den påviste forurensningen. På slutten av 80-tallet ble det påvist store mengder sinkkromat på sjøbunnen utenfor utslippspunktet til Waardals Kjemiske Fabrikker. En opprydding av sjøbunnen ble gjennomført i Miljøtilstanden i sjøsedimentene ble kartlagt på nytt i 2004 i området utenfor utslippspunktet og viste lite til moderat forurensning av sink og krom. Undersøkelsene utført i 2015 viser omtrent det samme forurensningsnivået som undersøkelsen utført i Undersøkelsene kan imidlertid ikke sammenlignes direkte på grunn av ulike prøvetakingsdybder- og plassering. 5

6 3. Miljødirektoratets vurdering 3.1 Kravene i regelverk er ikke oppfylt Etter forurensningsloven 20 skulle du ha gitt oss beskjed om at det ble påvist forurensning på eiendommen i mai Dette fikk vi først kunnskap om i oktober 2015 da vi spurte etter hva slags arbeid den nye eieren hadde krevd utført før overtagelse av eiendommen, og fikk tilsendt rapporter om miljøkartleggingen utført av COWI. Det kommer fram av COWI-rapporten av 21. juli 2015 at påviste forurensede masser i grunnen ble fjernet ved flere områder på eiendommen. Dette anses som tiltak som kan medføre fare for forurensning og i henhold til forurensningsloven 7 første ledd ikke kan iverksettes uten at det er lovlig etter 8 og 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Du har ikke søkt om tillatelse til dette i henhold til forurensningsloven Redegjørelse for utført tiltak og oversikt over sanerte områder Etter vår anmodning i epost av 14. oktober 2015 om å få tilsendt en redegjørelse for alt arbeid som hadde blitt gjennomført, har du sendt oss en oppdatert miljøplan for avvikling av Waardals AS, rapportene fra COWI og kopi av deklarasjonsskjemaer for farlig avfall. Det er imidlertid uklart for oss om disse deklarasjonene for levert farlig avfall gjaldt forurensede masser som ble gravd opp eller andre forurensede masser som for eksempel kan ha oppstått fra fjerning og overflatebehandling av bygningsmasser og kai. Det er videre uklart for oss om de svært forurensede massene som ble gravd opp i hovedbygget fra en kum ved hovedkranen under gulvet (H1) og under gulv rundt tekniske installasjoner (H2) ble fjernet og levert til godkjent mottak. I rapporten av 21. juli 2015 fra COWI er det dokumentert med bilder at stein og pukk, som ble regnet med som rene masser, ble lagt tilbake i områdene der forurensede masser ble fjernet. Det er imidlertid ingen bilde som tydelig viser at området ved påvist oljeflekk (WD-A) ble sanert. Derimot er det et bilde som viser at lagerplassen på gammel kai (WD-C) ble ryddet opp, uten at dette ble redegjort nærmere for i rapporten. I vedlegget 1 til oppdatert miljøplan fremstår det at de påviste forurensede massene bak et bygg skulle fjernes og leveres. Vi antar at dette gjelder området som ble merket av COWI som B3 (se figur 2 i vedlegg 1). Det kommer ikke fram av COWI rapportene at dette området ble sanert. Dessuten er ingen av figurene i COWI rapportene oppdatert i henhold til opprydningen som har blitt utført og viser fortsatt forurensningstilstanden som ble påvist før flere områder ble sanert. Vi vurderer at rapportene fra COWI ikke gir tilstrekkelig informasjon om oppryddingen som ha vært gjort i forurenset grunn og om forurensningstilstand etter oppryddingen ble ferdigstilt. Rapportene kan dermed ikke anses som tilstrekkelig sluttdokumentasjon for opprydningsarbeidet som ble utført. Vi mener videre at opplysninger som du sendte oss etter at arbeidet ble ferdigstilt heller ikke er tilstrekkelige. 6

7 Det er uklart for oss hvor omfattende denne oppryddingen har vært, samt hvor og hvor mye gjenværende forurensede masser finnes på eiendommen. Vi vurderer derfor at det er behov for ytterligere opplysninger for å kunne fastslå om og i hvilken grad grunnforurensningen som ble kartlagt fortsatt representerer en fare og hvordan denne eventuelt kan motvirkes. Vi pålegger deg om å oversende oss følgende opplysninger: En redegjørelse for hvilke opprydningstiltak som ble gjennomført, samt tiltak som ble iverksatt for å sikre at anleggsarbeidet ikke medførte spredning av forurensning En oversikt over sanerte områder med utgangspunkt i figur 2 i vedlegg 1 En oversikt over mengde forurensede masser som ble gravd opp og hvor de har blitt levert 3.3 Oversikt over levert avfall fra rehabilitering av bygningsmasser COWI opplyser at du har fjernet diverse forurensede bygningsmasser fra eiendommen, samt gjennomført en overflatebehandling av vegg og gulv, samt deler av kai. I rapporten av 9. november 2015 har COWI redegjort for arbeidet som ble utført. Det mangler imidlertid noen opplysninger om håndtering av avfallet som fremsto av saneringsarbeidet. Vi viser videre til side 7 av rapporten der den totale mengden forurenset masse som skal ha blitt levert til godkjent mottak er manglende. COWI viser også til et vedlegg om forurensede masser som ble levert til godkjent mottak. Dette vedlegget var ikke vedlagt rapporten som vi fikk tilsendt 3. desember Vi pålegger deg om å sende oss en oversikt over mengde avfall som oppsto fra overflatebehandlingen og hvor det har blitt levert, samt mengde og levering av andre forurensede masser som ble fjernet under rehabiliteringen av bygningsmassene. Vi forutsetter imidlertid at avfall fra saneringsarbeidet ble håndtert på en forsvarlig måte. 3.4 Redegjørelse for all industri- og næringsvirksomhet ved eiendommen Den moderate forurensningen av sink og krom påvist i sedimenter i sjø utenfor eiendommen kan knyttes direkte til den tidligere produksjon av sinkkromat og sinkfosfat ved Waardals AS. Det er imidlertid uklart hva som skyldes de høye konsentrasjonene av PAH, TBT, kobber, kvikksølv og bly også påvist i sedimenter i sjø utenfor eiendommen. COWI vurderte at det trolig har vært flere virksomheter i nærheten av eiendommen som kan ha medført denne påviste forurensningen. Du opplyste i tidligere korrespondanse at deler av eiendommen også ble leid ut til andre industri- og næringsvirksomheter. Vi mener at det ikke kan utelukkes at disse virksomhetene også kan ha bidratt til den påviste forurensningen i sedimenter i sjø utenfor eiendommen. Vi mener videre at disse virksomhetene, inkludert den tidligere kjemiske industrivirksomheten ved Waardals AS, også kan ha bidratt til spredning av inntrådt forurensning, blant annet ved oppvirvling av forurensede sedimenter som følge av båttrafikk til og fra kai. Vi pålegger derfor deg om å redegjøre for hva slags industri- og næringsvirksomhet som har pågått ved eiendommen fram til 2015, og om og hvor ofte disse kan ha medført noe båttrafikk til og fra kaiområdene. Vi pålegger dessuten om at det lages et eller flere kart som viser kaiområdene som 7

8 har blitt benyttet til båttrafikk og hvilke arealer av eiendommen som ble benyttet av ulike virksomheter over tid. Vi vil deretter vurdere om det er behov for å avklare om disse virksomhetene kan ha bidratt til den påviste forurensningen enten direkte eller ved spredning av inntrådt forurensning. 4. Konklusjon Dokumentasjon og opplysninger vi har fått tilsendt er ikke tilstrekkelige for å få kunne fastslå om og i hvilken grad eiendommen Gnr. 12 Bnr. 125 fortsatt representerer en forurensningsfare. Vi pålegger derfor deg om å sende oss en redegjørelse som inneholder: en oversikt over opprydningstiltak som ble gjennomført, samt tiltak som ble iverksatt for å sikre at anleggsarbeidet ikke medførte spredning av forurensning. en oversikt over sanerte områder med utgangspunkt i figur 2 i vedlegg 1 en oversikt over mengde forurensede masser som ble gravd opp og hvor de har blitt levert en oversikt over mengde avfall som oppsto fra overflatebehandlingen og hvor det har blitt levert, samt mengde og levering av andre forurensede masser som ble fjernet under rehabiliteringen av bygningsmassene en oversikt over all industri- og næringsvirksomhet som fram til 2015 har foregått på eiendommen, samt opplysninger om båttrafikk fra disse virksomhetene. Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 23. september Vedtak Med hjemmel i forurensningsloven 49 første ledd pålegger Miljødirektoratet Dag Bjarne Waardal, som utførte oppryddingsarbeid på eiendommen på vegne av Marikoven Eiendom AS og Waardals AS, å sende oss overnevnte opplysninger innen 23. september Tidligere korrespondanse viser at det har vært vanskelig å få tilstrekkelige og tydelige opplysninger fra deg. Vi mener dessuten at opplysninger som skal sammenstilles er av en art som krever stor faglig kompetanse. Vi pålegger derfor at redegjørelsen utarbeides av en uavhengig aktør med relevant faglig kompetanse på området, jf. forurensningsloven 49 og Klageadgang Klagefristen på pålegg om opplysninger er tre dager fra dere mottar brevet, jf. forvaltningsloven 14. En klage bør begrunnes og skal sendes Miljødirektoratet. Klagen kan fremsettes både skriftlig og muntlig. 8

9 Hilsen Miljødirektoratet Harald Sørby seksjonsleder Sandrine Benard seniorrådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Kopi til: Askøy kommune Boks Kleppestø Fylkesmannen i Hordaland Postboks Bergen Chemco AS Marikovvegen Strusshamn Vedlegg 1 Vedlegg 1 9