Forsiden ikke bestemt, trengs bare til trykk.

Transkript

1 Forsiden ikke bestemt, trengs bare til trykk. Reisebilag OSLO - The top of the world

2 OSLO - The top of the world

3 MED SKI PÅ BEINA Skiglede FOTO: ANNE LENE SKOTTERUD OG WENCHE ENGEBRETHSEN TEKST: ANN MARI BUGGE Vi har landet trygt, med ski på beina, i Norges hovedstad. Her, mellom Oslomarkas hvitkledde åser og den islagte Oslofjorden, ligger den lille byen. Det er mars måned, isende kaldt, og det ser ut som at kvikksølvet har slått seg til ro på dypfrysernivå. I dag ligger det an til både kulderekord og bakkerekord. Som amerikanere flest kom vi flyvende fra himmelen, ikke helt som Anette Sagen svev fra Holmenkollen, men med SAS. Veien fra flyplass til skiarena var overraskende kort. Europeerne kommer kanskje langs skinnegangene til hovedstaden, danskene kanskje med Norskebåten, fra Nordkalotten kanskje kjørende Europavei nummer 6. Mon tro om de går på ski over grensene til nabolandene Sverige og Finnland? Det skulle ikke forundre oss, for at vi er kommet til en skinasjon er vi ikke i tvil om. OL i Vancouver ga et riktig bilde av Norge i så måte. Det er ikke bare olympiske medaljevinnere som Marit Bjørgen, Aksel Svindal, Petter Nortug og Ole Einar Bjørndalen som har ski på beina. Vi ser skigåere overalt. Og har de ikke spent dem på beina, bærer de rundt på dem som skatter, selv midt i byen. Alder ser ikke ut til å være noen hindring. Vil vil anslå at gamlingen med topplue og anorakk på trikken var bortimot ett hundre år! Skiene likså. Og lille Ragnhild på skikurset var kanskje bare 4 år. - Jeg kan gå på ski, altså, utbrøt hun fornærmet på spørsmål hvorfor hun gikk på kurs. Dumme turister, klart hun kan! Nordmennene ser så klare ut til enhver tid; de er sporty antrukket i vindtøy, lue og votter. Og alle bærer sekk på ryggen. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. heter det i et norsk ordtak. Vi tar hintet, og er kledd i ull innerst, vindtøy ytterst og har lært at vi regulerer varmetapet gjennom hodet. Vi drar luene godt ned i pannen, og legger avgårde. Himmelen er bare blå, kinnene røde. Vi føler oss sunne og friske, og nesten litt norske. Anette Sagen innvier Holmenkollen med sitt 106,5 m lange hopp Fra Holmenkollen er det milevis med preparerte løyper, åpen for alle. Profesjonelle trener i kondomdressene sine her, og skøyter forbi i umenneskelig fart. Vi velger den rolige varianten, uten innblanding av skitrenere eller pulsklokke. Løypene er ikke fulle, her er det stille, med nok plass til alle. Vi ser ned på Oslo sentrum fra deler av løypa, og det slår oss for en mulighet for de urbane dette er. Oslo er litt sånn, det er by og land, hand i hand. På tur til hoppbakken får vi øye på statuen Skiglede. Billedhuggeren Annasif Døhlen laget skulpturen av Kong Olav V på ski med kongepuddelen sin Troll. Det var friluftsfolket som ville gi Kongen bursdagsgave. Skulpturen er ikledd noe som ligner på trikkehundreåringens anorakk. Sånn er det altså, selv de kongelige portretteres med ski på beina. Vi vet at Norges nåværende konge også er sportsinteressert. I kveld er det folkefest i Kollen. Vi ser Anette Sagen innvie det nye hopppanlegget med et hopp på 106,5 meter. Vi menger oss med minst osloborgere og sportsinteresserte som hyller den kvinnelige skihopperen. Det er gjenklang i tribunene når tilskuerne setter i med sitt Kollenbrøl. Vi brøler så godt vi kan fra tribunen vi også. Det danske designkontoret Julien de Smedt Architects har tegnet bakken. All ære til dem, for nå har den gamle bakken fra 1952 blitt erstattet av et av verdens mest moderne skianlegg, et fyrtårn. Kollenbrølet understreker det, oslofolket er stolt over sitt nye landemerke. Anette Sagen hoppet med dette seg inn i de norske historiebøkene. Og svevde inn i våre kalde, men glade norskamerikanske hjerter. FAKTA OM OSLO Beliggenhet: I Norge. 59,92 N Byen: Norges hovedstad (og største by) Innbyggere: Ca i Oslo, Oslo og omegn: ca. 1 mill Innsjøer: 343 (Maridalsvannet størst) Øyer i indre Oslofjord: 40 (Malmøya størst) Høyeste punkt: Kirkeberget, 629 m.o.h. Høyeste bygning: Radisson Plaza Hotel Gjennomsnittstemperatur: Sommer 20 C/ vinter -4 C. Flyplass: Oslo Lufthavn, Gardemoen. Torp, Sandefjord Nyttige lenker:

4 VELKOMMEN TIL GARDS! Skilt i butikken Moods of Norway Den sportsinteresserte kongen holder til på Det Kongelige Slott Bleke kaffetørste nordmenn myser mot sola Jeg kan gå på ski, altså, sier Ragnhild fornærmet Oslo by night Miljøvennligheten kommer i assorterte farger Oslo byr på mer enn bare sportsbutikker High five, Sinnataggen Operaen er som skrudd ut av isen Vi står utenfor hotellet vårt i Karl Johans gate 31. Vi er klar for dagens etappe, i dag uten ski på beina. Vi er i midt i sentrum av Oslo by. Vi tar til venstre og går to minutter. Her i Akersgata 18 støter vi på en traktor, og butikkskiltet ønsker Velkommen til gards!. For det er nettopp traktoren som er varemerket til et av Norges cooleste designerteam - Moods of Norway. For noen modige norske karer som tør satse på traktor! Moods selger nå klær over hele verden. Butikkens interiør er en opplevelse i seg selv, og bryter med de fleste interiørstandarder vi har sett i motebutikker for øvrig. Dette var nytt, overraskende og forfriskende. Interiøret er preget av traktorer, gammeldo, blomsterkasser og klokkestrenger av korssting. Vi vet ikke hva alt er, egentlig, men den nostalgiske stemningen forstår vi. Og viktigst - det er genuint, det er dyrt, vi handler og det er utrolig gøy. Med oss hjem har vi mormors vaffeloppskrift på innsiden av brilleetuiet, en silkekjole med rosemaling og undertøy med traktor. Vi har definitivt ingen behov for souvernirer utover dette, og håper på at firmaets slagord holder; Moods of Norway - spotless clothing since day one. Moods byr på utfordringer for budsjettet vårt, men vi er i siget og lar oss ikke stoppe selv om det gikk varmgang i magnetstripa. Vi har fått anbefalt Bogstadveien, og setter kursen vestover med den miljøvennlige trikken. Spør man en nordmann hva han helst vil gjøre, er svaret at han vil til fjells, til skogs eller til havs. Og kanskje til gards. Det tro ihvertfall vi. Basert på antallet sports- og utstyrsbutikker i Oslo, kan det nok stemme. Den første butikken vi ser, er Skandinavisk Høyfjellsutstyr. Her er det beste som finns på markedet av bekledning og utstyr for fjellsport og andre bratte aktiviteter. Nå er jo vi mer på boroverski i slake preparerte løyper, så vi står over for denne gang. Ikke langt unna holder spesialforetningen Bulls Ski&Kajakk opp. Vi forstår at dette er en nasjon som tar friluftsliv på alvor. Vi lar oss dog friste av andre butikker, og ender opp med både sko og bøker som kan nytes med langt lavere puls. No problem. Vi har ikke store problemer med å bli forstått her i Oslo, vi har knapt nok møtt et menneske som ikke snakker engelsk. På bokhandler som Tanum og Norli finns et imponerende utvalg av engelsk litteratur, det er engelsk skilting og menyer på utestedene. Vi ser med egne øyne det vi har lest om kaffe; nordmenn er det nest mest kaffedrikkende folkeslag i verden. Bare slått av sine naboer i øst, Finnland. Det er kaffebarer på hvert hjørne, bokstavelig talt. Det er kaldt ute, men likevel sitter de bleke kaffedrikkerne med ullteppe over fanget og myser mot sola. Vi finner kaffebarer av alle slag, også våre egen amerikanske Starbucks. Etter timer med innendørsaktiviteter, er vi mette. Nå er det tid for litt frisk luft og kultur. Vi har kjøpt et såkalt Oslo Pass som gir fri adgang til en rekke transportmidler, museer og arrangementer. Vi har meldt oss på en WinterWalk med engelsktalende guide, som viser oss den norske skulptøren Gustav Vigelands liv og verk. I V i g e l a n d s p a r k e n er det folksomt. Busslastene med turister tar sin plass, men vi ser også skigåere og joggere, mødre og fedre med barnevogner og hunder med sine eiere. Vi møter på noen tenåringer som prøver å muntre opp den lille frustrerte gutten, Sinnataggen. - High five, sier jenta og ler høyt sammen med kameratene sine. Sinnataggen er allemannseie, og det skapte furore da skulpturen ble stjålet for en tid tilbake. Heldigvis kom den tilrette, og fant sin plass på broen. Hvor mange som har håndhilst på guttongen, vet vi ikke. Hendene hans er glattpolert av alle hilsningene. Og vil hilser vi også. Sinnataggen er én av skulpturer i parken som til sammen danner et bilde av livets mange faser.

5 Det er grålysning og ikke en lyd i byen Og jeg er på vei hjem til en oppredd seng Lille Oslo er en egen planet Alle gatene er forskjellige land Hvert strøk en verdensdel Og vi suser avgårde, alle mann Yeeeah - Yeah Yeeeeeah - Yeah Delillos - Suser avgårde Winter Walk i Vigerlandsparken Vi er sultne og leter etter norsk mat Oslo kommune er mer enn bare Karl Johans gate og Holmenkollen. Kommunen er delt inn i femten bydeler. I dag krysser vi Akerselva, og dermed entrer vi bydelen som fra gammelt av var ensbetydende med arbeiderklasse og lavere sosial status. Elva markerer fortsatt skillet mellom øst og vest, men de siste årene er det gamle arbeiderstrøket forvandlet til en pulserende bydel med kafeer, parker og særpregede butikker. Vi er ute etter designerklær, konserter, mat & drikke - vi tar turen til Grünerløkka. Men selvfølgelig, vi er ikke i Oslo uten å se Den norske opera og ballett i Bjørvika - bygget som har satt Oslo på verdens arkitekturkart. Det er arkitektkontoret Snøhetta som har tegnet det. Det var mye storm rundt plasseringen av bygget. Men byplanleggerne i Oslo hadde store planer for den gamle containerkaia, og 12. april 2008 var den visuelle figuren bygget og plassert. Nær to millioner mennesker har vært innom Operaen allerede. Noen på forestilling, noen bare på taket. Bygget skinner i hvitt i dag. Hvit marmor, hvit sne, hvit is, hvit sol. Det ser ut som Operaen er skrudd ut av isen, som et av de norske polarheltenes ishavsskuter. Operaen er ikke bare et bygg, det er en del av det norske landskapet. Parkteateret på Løkka byr på improvisert ettermiddagskonsert. Bartenderen forteller at dette var Oslos første kinobygg. Noen av kinosetene tjener fortsatt som sitteplasser for gjestene. I sjokoladedisken hvor kinogjengerne kjøpte norsk Melkesjokolade før visningen, serverer nå bartenderen tørsteslukkere. Vi tar en slik, likesågreit. Parkteateret tjener forsåvidt filmkunsten ennå. Blått lerret arrangeres én gang i måneden, en arena hvor norske amatører og filmstudenter får vist sine filmsnutter. Vi er sultne, og leter etter norsk mat. Bondeheimen og Theatercafeen, hvor vi vet de serverer urnorske retter, er i en annen bydel. Vi finner ikke en eneste potet. Det blir indisk mat, servert av en pakistaner. Maten smaker oss godt, og på et vis oppleves det litt norsk. For bydelen vi er i har et multikulturelt preg, og det snakkes mange språk på gata her. På turen hjem går vi forbi Spikersuppa hvor det danses og flørtes på kunstisbanen. Vi leier oss skøyter og stabber utpå. Tenk her er vi, midt i Oslogryta med skøyter på beina. Det norske bandet Delillos synger det, og vi er enig; Oslo er en liten planet, y e e e a h, y e a h! Det danses og flørtes i Spikersuppa

6 Vi ser Løvebakken fra hotellsuiten

7 DET ER IKKE LUKSUS Å TA VARE PÅ SEG SELV, DET ER EN NØDVENDIGHET Artesia SPA, Grand Hotel - Velkommen til oss, sier resepsjonisten på norsk. Vi ser stolt på hverandre, setter skiene til sides og takker. Med røde roser i kinnene forklarer vi at vi tar det som et kompliment, men at vi nok bare er amerikanere som leker norsk. Halsen er sår, føttende hovne og hendene valne etter en dag ute i norsk vinterluft. Vi sjekker inn og er veldig klare for å nyte innendørslivet nå. Vi ønsket å bo standsmessig og valget falt på ærverdige Grand Hotel sentralt på Karl Johan, Oslos hovedgate. Vi booket på forhånd, noe som skulle vise seg å være et smart trekk, for her er det helt fullt. På hotellets hjemmeside sto det å lese at de var stolt vertskap for Nobelprisvinnere, rockestjerner og statsoverhoder. Vi innrømmer at det var en forlokkende tanke, kanskje det lå an til et celebert møte i hotellheisen. Selv kunne vi vanskelig plasseres i noen av kategoriene, men vi bestilte likevel. Grand hadde nemlig noen trøstende og inkluderende ord på nettstedet sitt; Gjesteboken vår har historisk verdi, men det er plass til ditt navn også.. Grand Hotel åpnet dørene helt tilbake i 1874 og har siden den gang vært assosiert med høy kvalitet. Norske verdensnavn som Henrik Ibsen og Fridtjof Nansen brukte Grand som sitt annet hjem får vi høre. Det er historisk sus over disse Frokosten serveres på hvite duker Artesia SPA, Grand Hotel norske skrivende og skigående helter. Men nylig var også amerikanske helter her. I forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris 10. desember i fjor, var den amerikanske presidenten gjest ved hotellet. Vi føler vi er på godfot med resepsjonisten og spør om vi kan få en omvisning - selvfølgelig damer! I Speilsalen og Nobelrommet henger portretter av prisvinnere som Desmond Tutu, Aung San Suu Kyi, Nelson Mandela og vår egen Barack Obama. For en ære. Vi bestemmer oss for å besøke Nobels Fredssenter på Aker Brygge neste dag. Men nå var det tid for å ta vare på seg selv, for som det står på skiltet til hotellets egen SPA-avdeling; Det er ikke luksus å ta vare på seg selv, det er en nødvendighet! Det mangler ikke på fasiliteter i Artesia SPA. Slitne etter dagens strabaser i snøen, går vi for den enkleste varianten med badstu og sprudlevann, og tusler etterhvert til hotellrommet ikledd hotellets badekåpe og tøfler. Fra suite 260 ser vi Stortinget som sto ferdig i De to løvene som vokter rampene opp til inngangsplatået, har gitt navn til Løvebakken. Løvene er formet av billedhuggeren Cristopher Borch og hugget i granitt av straffangen Gulbrand Eriksen Mørstad. Gulbran satt på Akershus festning i påvente av sin dødsstraff. Han hadde visstnok hugget hodet av en svikefull kamerat. Han ble benådet av Regjeringen, som takk for hjelpen. Etterpå utvandret han like greit til Amerika! Det er kveld nå, noen ivrige trubadurer holder fortsatt stand nedpå gateplanet, ellers er det stille i hovedstadens paradegate. Vi sover godt, og frokosten neste dag inntar vi i hotellets frokostsal på hvite duker. Det er ingen celebriteter å se i dag heller. Vi fortærer husets rekesmørbrød med majones og sitron med god apetitt. Så smetter vi oss ut av hotellets svingdører - vi skal utforske Oslos down town. Grand Hotel huser både nobelprisvinnere, rockestjerner og statsoverhoder. Og slitne amerikanske skientusiaster.

8