Bilag B3 Krav til prosess og organisering

Transkript

1 Utbyggingsenheten Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Totalentreprise Bilag B3 Krav til prosess og organisering Miljøkrav i byggeprosjekt Bilag B3.1 Reguleringsbestemmelsene, detaljering mht støy - Byplankontoret Bilag B3.2 Prosjektadministrative rutiner (PA-bok) Bilag B3.3 SHA-plan Bilag B3.4 Avtale prosjekteringsgruppe Bilag B3.5 Versjon

2 Utbyggingsenheten Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Totalentreprise Bilag B3.1 Miljøkrav i byggeprosjekt

3 Trondheim eiendom / Utbyggingsenheten MILJØKRAV I BYGGEPROSJEKT - Krav relatert til påvirkning av ytre miljø Rev Dato Beskrivelse Sign Godkj Generell oppgradering HaB X Differensiert sorteringsgrad i kap 3.2 HaB X Bygningsavfall flyttet til byggteknisk forskrift. LMF, JL, X HaB Oppdatert energikapittel samt noe på materialer. Noe HaB X omredigering Alt innhold vedr SHA er flyttet til SHA-plan HaB X Oppdatert og samordnet med SHA-plan Yg X Oppdatert etter ny iverksatt byggherreforskrift Yg X Oppdatert etter flere interne innspill HaB X Oppdatert etter innspill fra Øivind Spjøtvold, klar for HaB X behandling i ledergruppa Te Oppdatert etter innspill fra SEB og ME HaB X Utkast HaB X

4 Trondheim kommune Side 2 av 9 MILJØKRAV I BYGGEPROSJEKT Ver 1.1 Dato: INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDING FORMÅL KOMMUNENS OVERORDNEDE MILJØMÅL MILJØMÅL RELATERT TIL BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER MILJØKRAV FORHOLD TIL LOVER OG FORSKRIFTER GENERELLE KRAV HOVEDPRINSIPP FOR MILJØARBEIDET STYRENDE DOKUMENTER I PROSJEKTENE FORHOLD TIL KONTRAKTSPARTNERS EGET STYRINGSSYSTEM FORHOLD TIL UNDERENTREPRENØRER OG LEVERANDØRER SANKSJONER STYRINGSSYSTEM FOR PROSJEKTET OG KONTRAKTEN RAPPORTERING KRAV KNYTTET TIL SPESIFIKKE MILJØASPEKT ENERGI Energi byggefasen Energi i driftsfase Energi- og inneklimaberegninger Tetthetsmålinger GENERELLE KRAV TIL AVFALLSHÅNDTERING Prosjektering og utførelse av riving og rehabilitering Utarbeiding av miljøsaneringsbeskrivelse Konkurransegrunnlag for miljøsanering og riving Gjennomføring av miljøsanering og riving Avslutning og rapportering RENT TØRT BYGG MATERIALER OG FREMSTILLINGSMETODER Klimagassregnskap TRAFIKK VEGETASJON, NATUR OG LANDSKAP FORURENSNING, UTSLIPP TIL VANN, JORD OG LUFT STØV STØY VIBRASJON LYS... 9

5 Trondheim kommune Side 3 av 9 MILJØKRAV I BYGGEPROSJEKT Ver 1.1 Dato: INNLEDING 1.1 Formål Dette dokumentet angir hvilke generelle miljøkrav som stilles ved byggeprosjekter i Trondheim kommune (TK). Med byggeprosjekter regnes her oppføring av bygninger med tilhørende anleggsarbeid samt rehabiliterings- og rivingsprosjekt. Kravene gjelder både prosjekterings- og byggefasen. Dokumentet angir likevel kun hvilke krav som minimum stilles for generelle byggeprosjekt. Det kan i den enkelte kontrakt bli stilt ytterligere krav dersom dette vurderes nødvendig i forhold til prosjektets art. 1.2 Kommunens overordnede miljømål Miljøambisjonene på alle områder er satt høyt i Trondheim kommune og kommunen, ved rådmannsnivået, ble som den første større by i Norden miljøsertifisert (NS-ISO 14001) i 2006 og har miljø integrert i alle lederavtaler. Kommunens generelle miljømålsetning formulert i kommuneplanen og Lian- erklæringen kan sammenfattes slik: Trondheim kommune skal generelt ha en høy miljøambisjon og vi skal tilstrebe å ta et spesielt samfunnsansvar på miljøsiden. Trondheim skal utvikles som miljøby med en bærekraftig forvaltning av ressursene. Trondheim skal være en pådriver for å redusere klimagassutslippene og sørge for en mer miljøvennlig utvikling. 1.3 Miljømål relatert til bygge- og anleggsarbeider Gjennom NS ISO er Trondheim kommune pålagt aktivt forbedringsarbeid for å redusere påvirkningen av det ytre miljø. Påvirkning av det ytre miljø omfatter alle konsekvenser for omgivelsene som følge av byggingen eller de valg som gjøres i prosjekteringsfasen: Energiforbruk i byggefasen og i det ferdige bygg Avfall i byggefasen Materialvalg, fremstillingsmetoder og utførelse som påvirker det ytre miljø i et livsløpsperspektiv Støv, støy og vibrasjoner Andre utslipp til jord, vann eller luft 1.4 Miljøkrav Med miljøkrav mener vi i dette dokumentet primært krav som beskriver hvordan prosjektet påvirker det ytre miljø. Dette er krav som er gitt gjennom Trondheim kommunes miljøstyringssystem (NS ISO 14001) samt politiske vedtak og administrative beslutninger. Kravene omfatter forhold som både påvirker det lokale miljø (byggeplassens omgivelser) og det globale miljø (gjennom utslipp som akkumuleres globalt). Andre viktige miljørelaterte hensyn fremkommer gjennom andre kravdokument/prosesser. Dette gjelder spesielt: Krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) på bygge- og anleggsplasser. Dette omfatter krav som er forankret i Arbeidsmiljølovgivningen samt tilleggskrav som er gitt gjennom politiske vedtak eller administrative beslutninger i Trondheim kommune. SHAkravsområdet er fullstendig beskrevet i eget dokument; SHA-PLAN. Krav til helse, miljø, sikkerhet i det ferdige bygg, jf blant annet NS ISO Dette ivaretas gjennom tekniske kravspesifikasjoner, prosjekteringsanvisninger og til medvirkningsprosesser med ansatte og verneombud.

6 Trondheim kommune Side 4 av 9 MILJØKRAV I BYGGEPROSJEKT Ver 1.1 Dato: Miljøkravene skal bidra til at involverte i byggeprosjektene i Trondheim kommune får tilstrekkelig og riktig informasjon om miljø. 1.5 Forhold til lover og forskrifter Dokumentet inneholder Trondheim kommunes viktigste krav innenfor miljøområdet. Dokumentet inneholder likevel ikke en uttømmende oversikt over alle relevante lover og forskrifter innenfor miljøområdet, noe det forutsettes at hver enkelt kontraktspart selv gjør en kartlegging av, så vidt gjelder hva som er relevant for eget arbeid. 2 GENERELLE KRAV 2.1 Hovedprinsipp for miljøarbeidet Følgende hovedprinsipper gjelder for miljøarbeidet generelt: Vektlegging av forebyggende arbeid. Dette gjøres gjennom tidlig kartlegging av risikofaktorer, enten det gjelder påvirkning av ytre miljø eller sikkerhet på arbeidsplassen. Fokus på lederansvaret. Miljø er et lederansvar, både i kommunen og hos våre kontraktspartnere. Vi skal være en lærende organisasjon. Dette krever samarbeid mellom aktørene, at miljøarbeidet skal dokumenteres og at det er åpenhet om suksesser og feil. 2.2 Styrende dokumenter i prosjektene Dette dokumentet legger føringer for de spesifikke styrende dokumenter som utarbeides i hvert enkelt prosjekt og for den enkelte kontrakt: Prosjektets mål for ytre miljø Prosjektets miljøoppfølgingsplan (der denne er utarbeidet) Kontraktsparters HMS-planer og miljøhandlingsplaner 2.3 Forhold til kontraktspartners eget styringssystem Det forutsettes at de enkelte prosjekterende, utførende og leverandører (kontraktspartnere) i størst mulig grad utfører miljøarbeid i henhold til firmaenes egne prosedyrer. Miljøkravene i dette dokumentet er likevel nødvendig for å oppfylle kommunens overordnede miljøkrav. Dette vil derfor i noen grad kreve at prosjekterende og utførende tilpasser egne styringssystem. 2.4 Forhold til underentreprenører og leverandører Kontraktspartner plikter å videreføre alle herværende krav til underentreprenører og leverandører i alle ledd for de enkelte prosjekt. 2.5 Sanksjoner Krav i dette dokumentet vil være en del av den enkelte kontraktsparts kontraktsforpliktelser. Mislighold av forpliktelser gitt i dette dokument kan sanksjoneres som angitt i kontraktsbestemmelsene. Ved mangelfull oppfyllelse av krav i dette dokument forbeholder Trondheim kommune seg retten til å utbedre forholdet for kontraktspartners regning. I tillegg varsles det om at oppfyllelse av miljøkrav kan bli vektlagt som tildelingskriterium ved senere konkurranser. 2.6 Styringssystem for prosjektet og kontrakten For større byggeprosjekt vil Trondheim kommune kunne utarbeide prosjektspesifikk miljøhandlingsplan som supplement til dette dokument.

7 Trondheim kommune Side 5 av 9 MILJØKRAV I BYGGEPROSJEKT Ver 1.1 Dato: For alle entreprenørkontrakter større enn 2 mill kr skal entreprenøren utarbeide en miljøhandlingsplan for sine arbeider. Denne skal tilpasses kontraktsarbeidets art og omfang, men som minimum omfatte en risikovurdering av arbeidet med hensyn på ytre miljø samt en liste over planlagte tiltak. Entreprenørens miljøarbeid i prosjektet skal være forankret i firmaets eget styringssystem. 2.7 Rapportering Spesielle utslipp og hendelser skal meldes omgående, jf punkt 3.7 nedenfor. For det enkelte prosjekt skal status for miljøarbeidet rapporteres som del av den ordinære månedsrapporteringen. 3 KRAV KNYTTET TIL SPESIFIKKE MILJØASPEKT 3.1 Energi Prosjektering og utførelse skal utføres med tanke på å redusere energiforbruket, både i byggefasen og i byggets driftsfase. Intensjonen i kommunens energi- og klimahandlingsplan er veiledende for energibruket Energi byggefasen For byggefasen innebærer dette spesielt at det skal velges miljøvennlig og energieffekttiv byggoppvarming. I alle byggeprosjekter dokumenteres/rapporteres brukt energi i byggefasen, dette gjelder alle energikilder. Bruk av fyringsolje til oppvarming/uttørking i byggefasen skal hvis mulig unngåes Energi i driftsfase For byggets driftsfase innebærer dette at energireduserende tiltak skal være et hovedfokus i prosjekteringen. Alle nye bygg skal generelt tilfredsstille minimumskravene i gjeldende forskrift. Utover forskriftskravene har TK et selvpålagt krav om et forbedret energinivå tilsvarende lavenergi klasse 1, jf NS 3700 (boliger) og SINTEF Byggforsk prosjektrapport nr 42 (yrkesbygg). Sist nevnte erstattes av NS-3701 når denne foreligger. TK kan avvike dette kravet dersom det for enkelte prosjekter viser seg at kravet har en svært lav økonomisk nytteverdi eller dersom tiltaket ikke blir berettiget til støtte fra Enova Energi- og inneklimaberegninger Kontraktspart med ansvar for prosjektering av bygget skal gjennomføre energiberegninger ved hjelp av Simien eller annet likeverdig verktøy, i samsvar med anerkjente standarder (NS 3031 Beregning av bygningers energiytelser). Beregningene skal dokumenteres i henhold til krav i SINTEF Byggforsk prosjektrapport nr 42 kapittel 5 (erstattes av NS-3701). Beregningen skal i tillegg omfatte inneklimaberegning. Ved ferdigstillelse av bygget skal det som del av FDV dokumentasjonen utarbeides en oppdatert energimodell som hensyntar bygde løsninger. Energimerke med dokumentasjonen skal overleveres med byggets FDV- dokumentasjon Tetthetsmålinger Kontraktspart med ansvar for bygging skal dokumentere tetthet ved hjelp av lufttrykkmålinger (i henhold til NS-EN Bygningers termiske egenskaper Bestemmelse av bygningers luftlekkasje Differansetrykkmetode) og eventuelt også termofotografering (i henhold til NS 13187). Tetthetsmåling skal gjøres både før og etter at veggene lukkes. 3.2 Generelle krav til avfallshåndtering Trondheim kommune har sammenlignet med TEK 10 et selvpålagt strengere krav til kildesortering i sine byggeprosjekter:

8 Trondheim kommune Side 6 av 9 MILJØKRAV I BYGGEPROSJEKT Ver 1.1 Dato: Nybygg skal ha en sorteringsgrad på minst 70 %. Rehabiliterings- og riveprosjekt skal ha en sorteringsgrad på minst 80 %. Større riveprosjekt skal ha en sorteringsgrad på 90 %. Kravene over gjelder i utgangspunktet sortering på byggeplass. For prosjekter på spesielt trange byggeplasser kan det avtales at kravet gjelder sortering på mottak. For enkelte prosjekt kan det stilles strengere krav til sortering. Det gjøres oppmerksom på at restavfall til forbrenning ikke inngår i beregningen av kildesortering Prosjektering og utførelse av riving og rehabilitering Alle rive- og rehabiliteringsprosjekter skal gjennomføres på en miljøvennlig måte og i tråd med Byggtekniskforskrift kapittel 9, Ytre miljø og Avfallsforskriften kapittel 11. Farlig avfall. Det skal legges til rette for optimalisering av ombruk, materialgjenvinning og energigjenvinning Utarbeiding av miljøsaneringsbeskrivelse En miljøsaneringsbeskrivelse skal utføres av kvalifisert personell og må inneholde opplysninger om følgende forhold (jfr 9-7 i Byggeteknisk forskrift): Hvem kartleggingen er utført av og dato for kartleggingen Byggeår, byggemetode og eventuelle ombygginger og rehabiliteringer Tidligere bruk av bygget Resultat av representative materialprøver og analyser Forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type Plasseringen av farlig avfall i bygget, angitt med bilder og/eller tegning Hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert Hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet og hvor det er planlagt levert All funn av farlig avfall sammenstilt i en tabell Det er viktig å ha med seg noen som kjenner bygget og byggets historie under kartleggingen. Videre er det viktig å få tilgang til alle deler av bygget, og spesielt tekniske rom og anlegg Konkurransegrunnlag for miljøsanering og riving Kravene gjelder uavhengig av om arbeidet utføres som en egen entreprise eller som en del av en større entreprise som også omfatter et nybyggeprosjekt. Konkurransegrunnlaget vil være basert på miljøsaneringsbeskrivelsen. Under rivearbeidet kan det dukke opp helse- og miljøfarlig avfall som ikke er blitt kartlagt. Konkurransegrunnlaget bør derfor også inkludere prisposter for sanering av stoffer som kan dukke opp under rivingen, og hvor disse gjøres opp etter virkelig utførte mengder/omfang. I konkurransegrunnlaget skal det fremgå at Gjenbrukssentralen vil gjennomføre befaring for kartlegging av inventar de ønsker å ta ut fra bygget før riveentreprenør tar over bygget. Der dette har vesentlig omfang skal konkurransegrunnlaget opplyse om dette, for eksempel i form av lister over inventar som blir tatt ut på forhånd. Fremdrift for rivearbeidene skal ta hensyn til demontering for ombruk Gjennomføring av miljøsanering og riving En generell beskrivelse av gjennomføring av et riveprosjekt vil være som følger: 1. Sikring, rigging og drift av anleggsområde 2. Avstenging av strøm, telefon, vann, avløp og eventuelt andre forsyningsledninger 3. Fjerning av inventar og etterlatte effekter 4. Miljøsanering, dvs. fjerning av materialer med miljøskadelige stoffer, som for eksempel asbest og annet farlig avfall

9 Trondheim kommune Side 7 av 9 MILJØKRAV I BYGGEPROSJEKT Ver 1.1 Dato: Fjerning av innvendige installasjoner, isolasjon og bygningsmaterialer 6. Demontering av takkonstruksjon 7. Nedriving av råbygg 8. Bortkjøring og håndtering av riveavfall (foregår hele tiden) 9. Fjerning av kjellervegger, fundamenter, bunnledninger og stikkledninger 10. Vurdering og eventuelt opprensking av forurenset grunn 11. Planering og overlevering Rivearbeidene deles opp i faser. Etter man er ferdig med en fase skal byggherrens representant varsles før man kan fortsette med neste fase. Arbeidene inndeles i følgende faser: Etter pkt. 3 (se ovenfor), dvs før oppstart miljøsanering Etter miljøsanering Etter innvendig stripping (før riving råbygg) Etter riving råbygg og fjerning av fundamenter etc Etter planering, overlevering Fasene over er et utgangspunkt for planlesgging, men det kan avtales alternative milepæler for det enkelte prosjekt Avslutning og rapportering Etter at arbeidene er avsluttet gjennomføres en ferdigbefaring. Alle avfallsleveranser skal rapporteres og dokumenteres i en sluttrapport i hht Det utarbeides et avfallsregnskap som viser hvor stor andel av avfallet som er gått til hhv ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og deponering. Sluttrapport, med dokumentasjon på levering av avfall, skal sendes til ansvarlig søker som videre sender den inn til kommunen sammen med søknad om ferdigstillelsesattest. Sluttrapport skal også sendes til byggherrens representant. 3.3 Rent Tørt Bygg For å begrense negativ påvirkning på det ytre miljø, samt å sikre et godt arbeidsmiljø, både i byggefasen og i det ferdige bygg, skal Trondheim kommunes bygninger oppføres etter prinsippene om Rent Tørt Bygg (RTB). Dersom ikke annet er avtalt har bygningsentreprenøren det overordnede ansvaret for avfallshåndtering og renhold på byggeplassen. Dette innebærer: Koordinere RTB-arbeidene med alle kontraktspartnere og gjennomføre avviksbehandling Interntransport og bortkjøring av avfall. Organisere ukentlig hovedrydding hvor alle entreprenører deltar Rigg av nødvendige rom og utstyr for RTB-funksjonen til bruk for alle entreprenører Hver enkelt entreprenør skal: Rydde etter egne arbeider. Dette skal gjøres ved forflytning til annet arbeidssted, før man tar pauser, ved endt arbeidsdag og ved avslutning av arbeidet. Tilrettelegge for at riveavfallet skal kunne ombrukes eller gjenvinnes Legge kapp og avfall i riktig avfallsvogn og sette avfallsvogner på anvist plass når de er fulle eller når arbeidet avsluttes. Delta på hovedbedrifts ukerydding. For øvrig tilrettelegge for god byggrengjøring, f.eks. ved å; - plassere materialer og utstyr på bukker, forhøyede paller e.l. for lett atkomst under med støvsuger, svaber e.l. - henge kabler opp på vegger eller i tak - fjerne kabler som ikke er i bruk

10 Trondheim kommune Side 8 av 9 MILJØKRAV I BYGGEPROSJEKT Ver 1.1 Dato: benytte utstyr med avsug eller særskilte arbeidsrom/-telt ved støvende arbeid - holde byggeplassen ryddig og oversiktlig - rydde stillaser, arbeidsplattformer og takkonstruksjoner/-overflater 3.4 Materialer og fremstillingsmetoder Prosjekterende og utførende skal: - Velge materialer og løsninger hvor det tas hensyn til miljøpåvirkning gjennom livsløpet fra utvinning til deponering. Det skal tas hensyn til levetid, tilgjengelighet, renhold og vedlikehold i hele byggets brukstid. Dette gjelder også materialers påvirkning av inneklima i byggefasen. - Generelt vurdere bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i henhold til substitusjonsplikten, jf blant annet Byggenæringens miljøsekretariat. - Velge materialer og produksjonsmetoder som reduserer faren for at fukt bygges inn i konstruksjonene. - Ikke benytte materialer fra regnskog eller fredet skog Valg av materialer eller løsninger med miljøkonsekvens skal dokumenteres gjennom prosjekteringsmøtereferat eller skriftlig på annen måte. Det skal i slike tilfeller forelegges miljødeklarasjoner som en del av byggets FDV- dokumentasjon Klimagassregnskap For større byggeprosjekter (over 50 mill) skal kontraktspartner føre klimagassregnskap. Regnskapet utføres i henhold til Statsbyggs klimagassregnskap.no. 3.5 Trafikk Det skal i utarbeidelse av riggplaner avsettes nødvendig plass for etablering av laste-/losse-soner for å unngå at kortere stans for lasting og lossing skjer tilfeldig og/eller i konflikt med andre interesser. Rygging ut fra byggeplass er ikke tillatt. Det er ikke tillatt med tomgangskjøring på eller i nærheten av byggeplassen. Bestemmelsen gjelder både biler og anleggsmaskiner/-utstyr og gjelder også i forbindelse med pauser, hviletid m.m. Det lokale veinettet skal settes i stand som følge av skader påført av anleggstrafikken og om nødvendig rengjøres. Entreprenøren skal iverksette nødvendige tiltak for å hindre støvutslipp til omgivelsene ved transport. 3.6 Vegetasjon, natur og landskap Det er ikke tillatt å felle eller skade trær som ikke er angitt for felling/fjerning. Hovedbedrift skal beskytte trær som kan komme til skade mot påkjørsler, destabilisering ved graving og skader på grener, blader og røtter. 3.7 Forurensning, utslipp til vann, jord og luft Ulovlig forurensning og utslipp skal umiddelbart meldes hovedbedrift og Trondheim kommune. For øvrig gjelder følgende krav: - Det er ikke tillatt å grave i forurenset masse eller gjøre disse mindre tilgjengelige for framtidige tiltak uten godkjenning etter forurensningsforskriftens kapittel 2. - Det er ikke tillatt å transportere forurenset masse til ikke-godkjent deponi. - Det er ikke tillatt å grave ned avfall - Det er ikke tillatt å spre forurensning

11 Trondheim kommune Side 9 av 9 MILJØKRAV I BYGGEPROSJEKT Ver 1.1 Dato: Der dette kan være til sjenanse for naboene er det ved tining av tele i bakken ikke tillatt å bruke parafinbrennere eller lignende som avgir eksos. - Ved akutte utslipp skal den som forurenser gjøre det som er nødvendig for å samle opp utslippet og begrense skadevirkningene av utslippet og melde fra til 110-sentralen 3.8 Støv Kontraktsparter skal unngå at det oppstår støvplager i byggeplassens omgivelser. Trafikkstøv og støv fra arbeider (graving, riving, bygging, montering m.m.) skal reduseres til et minimum. Gater, veier og fortau skal ikke tilsøles. Når det oppdages at gater, veier og fortau er tilsølt av rive-, bygg- eller anleggsaktiviteter plikter hovedbedrift å rengjøre disse uten ugrunnet opphold og for egen regning. Hovedbedrift skal gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre støvoppvirvling fra anleggsarbeidet, f.eks. miljøvennlig støvbinding, vanning av riveobjekt, vask av biler og utstyr, faste dekker i kjørebaner på byggeplassen m.m. Primært skal det benyttes vann for å binde støv, sekundært kan magnesiumklorid eller Lignin benyttes. Alternative miljøvennlige stoffer kan tillates etter søknad til Trondheim kommune. 3.9 Støy Gjeldende krav og grenseverdier vedrørende støy i Forurensningsloven, Forurensningsforskriften og reguleringsplan, samt Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 skal være oppfylt. Det skal særlig fokuseres på tiltak som reduserer støy som belaster nærliggende helseinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, boliger, barnehager og arbeidsplasser. Entreprenøren er ansvarlig for gjennomføring av risikovurdering, støymålinger, rapportering og tiltak knyttet til støy. Entreprenøren skal i sin miljøhandlingsplan beskrive hvordan egne arbeidsoperasjoner vil gjennomføres for å kunne oppfylle gjeldende forskriftskrav Vibrasjon Entreprenører som kan komme til å utføre arbeid som kan medføre vibrasjonsplage skal i sin HMS-plan beskrive hvordan slik arbeidsoperasjon vil bli gjennomført for å begrense ulempene for omgivelsene. Spunting og betongmeisling er av hensyn til omgivelsene kun tillatt mandag fredag mellom kl 0700 og Større spunte- og betongmeislingsarbeid skal varsles minst 4 dager før oppstart til alle berørte parter, inklusive naboer Lys Bruk av lys regnes som støy i de perioder hvor omgivelsene ikke forventer aktiviteter på byggeplassen. Utvendig lys i kraner, master og/eller montert på bygningene skal være slukket i tidsrom hvor det ikke pågår arbeid, unntatt sikkerhetslys, markeringslys o.l. I mørketiden tillates lys for å sikre trygg ferdsel i atkomster. Slike lys skal monteres og rettes slik at de ikke er til sjenanse for personer/bygninger utenfor byggeplassen.

12 Utbyggingsenheten Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Totalentreprise Bilag B3.2 Reguleringsbestemmelsene, detaljering mht støy Byplankontoret

13

14

15

16

17 Utbyggingsenheten Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Totalentreprise Bilag B3.3 Prosjektadministrative rutiner (PA-bok)

18 Utbyggingsenheten Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PROSJEKT- HÅNDBOK PROSJEKTADMINISTRATIVE KRAV (PA-BOK)

19 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 2 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: DISTRIBUSJONS- OG REVISJONSOVERSIKT Både førstegangsutsendelser og senere utsendelser av revisjoner og tillegg skal ledsages av følgebrev. Følgebrevet skal inneholde opplysninger om de suppleringer/endringer utsendelsen omfatter. Revisjon Revisjon Dato Utsendelsens omfang Førsteutgave - anbudsvedlegg Distribusjon Person Init. Funksjon Komplett utsendelse Revisjons utsendelse Dato Revisjon Dato Revisjon

20 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 3 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING MÅLSETNING PROSJEKTET HOVEDMÅL RESULTATMÅL Miljømål for prosjektet (Ytre Miljø) HMS mål Økonomisk mål Framdriftsmål Kvalitetsmål ORGANISERING ORGANISASJON FULLMAKTER KOMMUNIKASJON ADRESSELISTE GENERELT DOKUMENT Brev Notat Referat Rapporter Tegninger E-post MØTER RAPPORTERING FAKTURERING ARKIVERING EKSTERN KOMMUNIKASJON DOKUMENTSIKRING PROSJEKTSTYRING GENERELT KRAVSANALYSE SAMHANDLINGSFASE (DERSOM DET ER AKTUELT) PROSJEKTERINGSFASEN BYGGEFASEN RAPPORTERING OVERTAKELSE KVALITETSSIKRING GENERELT SLUTTDOKUMENTASJON ENDRINGSHÅNDTERING Helse, Miljø og Sikkerhet GENERELT FORHÅNDSMELDING TIL ARBEIDSTILSYNET SAMORDNING AV VERNE- OG MILJØARBEIDET INFORMASJON TIL NABOER RAPPORTERING... 13

21 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 4 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: INNLEDNING Prosjekthåndboken/PA-boken er en håndbok som inneholder de administrative regler for prosjektet. Formålet med Prosjekthåndboken/PA-Boken er å gi en oversikt over mål, styringskrav, administrasjon og informasjonsbehandling som byggherren har fastsatt. Alle entreprenører og rådgivere, med sine underleverandører, skal implementere disse krav og prosedyrer i sine styringssystem. PA-boken skal gjennom løpende supplering og revisjoner holdes oppdatert gjennom hele prosjekttiden. Det er Byggherrens prosjektleder som har ansvaret for PA-boken, men alle aktører i prosjektet skal aktivt bidra til at riktig informasjon er tilgjengelig rett-tidig. 1 MÅLSETNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter Osloveien 155 boliger for rusbelastede personer 1.2 Hovedmål Prosjektets hovedmål er å fremskaffe 8 nye boliger for personer med rusavhengighet på Stavne gård på oppdragsgivers eiendom Osloveien Resultatmål Miljømål for prosjektet (Ytre Miljø) Prosjektet skal utvikles med robuste løsninger innenfor rammebetingelsene i TEK HMS mål Prosjektet skal gjennomføres med null skader Økonomisk mål Gjennomføring av prosjektet skal skje innenfor avtalte kostnadsforutsetninger. Ved kontrahering skal alle grensesnitt analyseres slik at senere endringer og tillegg unngås. I samhandlingsfasen skal det utarbeides et endelig budsjett for prosjektet. Dette budsjettet skal fremlegges for formell behandling og godkjenning før neste fase kan påbegynnes Framdriftsmål Gitt en politisk godkjennelse, forutsettes prosjektet gjennomført innenfor en tilbudt tidsplan Kvalitetsmål Prosjektet skal gjennomføres med sikte på ferdigstilling med null feil. Detaljprosjektering skal være tilstrekkelig i forkant til at oppdragsgiver har tid til kontroll av prosjektdokumentene. Partene skal samarbeide om en beslutningsplan som sikrer dette. Dokument: Prosjekthåndbok Side: 4 av 14 Oppdragsgiver: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Dato / Sign.: PIP Oppdrag: Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Rev. / Dato:

22 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 5 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: Trondheim Kommunes bygninger skal oppføres etter prinsippene om rent, tørt bygg (RTB), jfr. Kontraktsbilag Miljøkrav i Byggeprosjekt. 2 ORGANISERING 2.1 Organisasjon Styringsgruppe utbyggingsprosjekter (rådmannens LG) Kommunaldirektør Rådmannens fagstab Delegert bestiller Gunn Sølvi Nyeggen Brukergruppe (plangruppe) Ikke aktuell Utbyggingsenheten Prosjektutvikler Utfører Paul Ivar Paulsen Teknisk brukergruppe/ FDV Byggherreombud/ Einar Stordahl (KKn) Leverandører møbler/inventar/ utstyr/ikt Prosjekterende: ARK Solem Arkitektur AS v/espen M. Andersen RIB Karl Knudsen AS v/bjørn E. Jakobsen RIV og RIE Sweco AS v/svein O Uv og Samir Bahor RIBr Teknoconsult AS v/jan Rønningen RIAkk COWI AS v/svein Strøm Totalentreprenør Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør Dokument: Prosjekthåndbok Side: 5 av 14 Oppdragsgiver: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Dato / Sign.: PIP Oppdrag: Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Rev. / Dato:

23 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 6 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: Fullmakter Trondheim kommune v/utbyggingsenheten innehar fullmakter i prosjektet. Bestillinger fra andre etater/brukere av området skal ikke godkjennes. 3 KOMMUNIKASJON 3.1 Adresseliste Adresseliste utformes som eget dokument for oppslag og som vedlegg til PA-bok. Adresselisten må oppdateres kontinuerlig. I prosjekteringsfasen er dette byggherrens prosjektleder som er ansvarlig for dette. Etter kontrahering av totalentreprenør er dette dennes prosjektleder som er ansvarlig. 3.2 Generelt Med kommunikasjon menes all forsendelse av dokumenter til og fra aktører i prosjektet, uavhengig av på hvilken måte dokumentene blir sendt: post via postverket elektronisk post dokumenter med bud Kommunikasjonen omfatter ikke dokumenter som ikke er arkivverdig. Hva som ikke er arkivverdig må avklares fortløpende. Eksempel på ikke arkivverdig er: reklamemateriell uten spesiell betydning for prosjektet rene oversendelser som for eksempel forside til telefaks, e-post-melding 3.3 Dokument Med dokument menes i denne sammenheng all form for tematisk samlet og avgrenset informasjon som kan distribueres, lagres og gjenfinnes. Dette er uavhengig av hva slags medium informasjonen er fremstilt i. All utgående dokumentasjon skal utføres på grunnlag av dokumentmaler så langt det lar seg gjøre. For prosjektet skal følgende hovedkategorier dokumenter benyttes: Brev Notat Referat Rapporter herunder utredninger, analyser, beregninger, beskrivelser Tegninger E-post Dokument: Prosjekthåndbok Side: 6 av 14 Oppdragsgiver: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Dato / Sign.: PIP Oppdrag: Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Rev. / Dato:

24 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 7 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: Brev Alle brev mellom kontraktspartnere skal adresseres til kontraktpartners representant og være underskrevet av kontraktpartners representant. All korrespondanse skal stiles til Trondheim kommune Utbyggingsenheten v/ Paul Ivar Paulsen. Et brev skal kun omtale en sak. Alle brev skal inneholde følgende henvisninger og data: Adresse til mottaker Hvem brevet er stilet til (deres ref.) Hvem som har skrevet brevet (vår ref.) Dato Tittelfelt som består av kontraktnummer og kontraktnavn med sakstittel som undertittel Undertegnet av kontraktpartners representant Hvem som har fått kopi med og uten vedlegg Elektronisk oversendelse av brev aksepteres dersom brevet er merket i henhold til ovennevnte krav og er adressert til kontraktpartners representant. Elektronisk oversendte brev skal i tillegg sendes originalt i posten. Brev oversendt til andre e-postadresser i prosjektorganisasjonen aksepteres ikke som formelt oversendt Notat Alle notater som utarbeides skal nummereres med kode for avsender, mottaker og løpenummer Referat Alle møtereferat skal tydelig angi møtetype og møtenummer Rapporter Alle rapporter som utarbeides skal tildeles er unikt rapportnummer. Ved utarbeidelse av rapporter skal det alltid følge med en dokumentforside som viser behandlingsprosedyre og dokumentstatus Tegninger Ved oppstart av prosjektering skal lages oversikt som viser struktur, nummerering og filnavn av alle tegninger for alle fag til prosjektet. Oversikten (tegnings- og distribusjonsliste) skal kontinuerlig holdes ajour av de respektive rådgivere (ARK, RIB osv.). Ved bruk av web-hotell for prosjektdokumenter skal foreligge tilsvarende oversikt. Byggherrens prosjektleder avgjør rettigheter i slikt arkiv. På byggeplass skal alltid foreligge lett tilgjengelig og komplett ajour tegningsarkiv med tilhørende tegningslister E-post Av hensyn til saksbehandling og arkivering skal en E-postsending kun omhandle en sak. Emnefeltet skal alltid inneholde prosjektnavn og hva saken gjelder.. Dokument: Prosjekthåndbok Side: 7 av 14 Oppdragsgiver: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Dato / Sign.: PIP Oppdrag: Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Rev. / Dato:

25 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 8 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: For at e-postsendingen skal være arkivverdig skal saken beskrives i eget filvedlegg. Filvedlegget arkiveres i henhold til den enkelte kontraktpartners arkivnøkkel. Øvrig e-posttekst er ikke arkivverdig. 3.4 Møter Referat skrives fra alle møter, ansvarlig for dette er møteleder/innkaller. Referat kan distribueres elektronisk. Referat fra alle møtetyper skal løpende sendes byggherrens prosjektansvarlig innen 3 dager etter avholdt møte. Møteplan Prosjekterings- / Gjennomføringsfase Møtetype Ansvarlig Deltagere Hyppighet Merknader Statusmøter TE TKU, TE, Månedlig Byggherremøter ENT ENT, TKU, Hver 14. dag Prosjekteringsmøter ENT ENT, TKU, Etter nærmere avtale Byggemøter ENT ENT Ihht rutiner Brukermøter TK v/ Rådmannen TE, TKU, Brukergruppe Månedlig 3.5 Rapportering Rapportering fra totalentreprenørene skal skje månedlig til byggherrens prosjektleder, innen EN uke etter kuttdato. Kuttdato for entreprenørens månedsrapport er den siste søndag i hver måned. Prosjekterende og entreprenører rapporterer etter avtalt mal for rapportering. Rapportenes omfang fremgår av kapitlet Prosjektstyring nedenfor. 3.6 Fakturering Faktura skal stiles til: TRONDHEIM KOMMUNE Fakturamottak Tkorg.kode: Postboks 2399, Sluppen 7004 Trondheim Merkes: Tkref: Bestillingsnr: Paul I. Paulsen Osloveien Rusboliger Faktura skal sendes til: Trondheim kommune Utbyggingsenheten v/paul I. Paulsen, Erling Skakkes gate 14, 7004 Trondheim Karl Knudsen AS v/einar Stordahl, Elvegata 5B, 7012 Trondheim Alle fakturaer skal i tillegg merkes med: Kontraktsarbeider / Avdragsnota nr Endringsordrekrav eller forslag nr. Rekvisisjonsnr. Prisstigning - tema Dokument: Prosjekthåndbok Side: 8 av 14 Oppdragsgiver: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Dato / Sign.: PIP Oppdrag: Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Rev. / Dato:

26 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 9 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: Arkivering All dokumentasjon fra/til kontraktspartnere skal arkiveres i henhold til system for dokumentstyring hos den enkelte kontraktspartner. Kontraktspartnere skal holde et komplett arkiv over all skriftlig kommunikasjon mellom aktørene, samt mellom kontraktspartner og dennes underkontraktspartner. Dette arkivet skal prosjektledelsen ha fri innsynsrett til. 3.8 Ekstern kommunikasjon Ekstern kommunikasjon skal forstås som all kommunikasjon utenfor prosjektorganisasjonen (inkl. underkontraktspartner). All kommunikasjon mellom Kontraktspartner og myndigheter, brukere og mellom deltakere i prosjekteringsgruppen, skal avklares med prosjektledelsen. 3.9 Dokumentsikring Kontraktspartner skal hver dag ta sikkerhetskopi av sitt elektroniske arkiv. Backup skal oppbevares utenfor kontraktpartners kontor eller i godkjent brannsafe. 4 PROSJEKTSTYRING 4.1 Generelt Entreprenør skal ha et prosjektstyringssystem for kontraktsarbeidet. Kontraktsarbeidet skal brytes ned til en egnet struktur (PNS) som skal være utgangspunktet for entreprenørens prosjektstyring, rapportering og fakturering. Endringer i kontraktsarbeidet skal løpende innarbeides i grunnlaget. 4.2 Kravsanalyse Tidligst mulig i planleggingsfasen skal entreprenøren analysere alle kontraktsdokument og identifisere prosjektets krav, og sammen med byggherren sørge for at det er sammenfallende oppfatning av kontraktsarbeidets omfang og utførelse. 4.2 Samhandlingsfase (dersom det er aktuelt) Prosjekteringsfasen starter når totalentreprenør er kontrahert og vil pågå delvis inn i byggefase. Prosjekteringen må ha som hovedmål å få avdekt alle avklaringsbehov, slik at byggherre (BH) har mulighet til å gjøre sine valg innen akseptabel frist for utførelse. Prosjekteringen skal utføres med 0-feil ved overlevering som overordnet mål. Samtidig skal det fokuseres på FDVU-kostnader på det ferdige produktet. 4.3 Prosjekteringsfasen Prosjekteringen skal ha som hovedmål å få avdekt alle avklaringsbehov, slik at byggherre (BH) har mulighet til å gjøre sine valg innen akseptabel frist for utførelse. Prosjekteringen skal utføres med 0-feil ved Dokument: Prosjekthåndbok Side: 9 av 14 Oppdragsgiver: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Dato / Sign.: PIP Oppdrag: Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Rev. / Dato:

27 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 10 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: overlevering og ingen mangler som overordnet mål. Samtidig skal det fokuseres på FDVU-kostnader på det ferdige produktet. Ved oppstart av prosjekteringsfasen skal Prosjekteringsleder utarbeide detaljplaner for prosjekteringsfasen. Grunnlaget for planene er rammeplanen etablert av prosjektleder og øvrig prosjektgrunnlag. Detaljplanene skal vise hvordan prosjekteringen er brutt ned i veldefinerte oppgaver og tidfestet. Det skal fremgå hvem som er ansvarlig for de enkelte aktiviteter. Planene skal inneholde planlagt ressursbruk. Følgende skal fremgå av planene: Når beslutninger må tas som er nødvendig for fremdriften i prosjekteringen (beslutningsplan) Når bestemt omfang av prosjektering skal være ferdig (tegningleveransesplan) Når spesielle leveranser må bestilles for at leveringstid ikke skal hindre ferdigstillelse. Planene skal gjennomgås nøye og ha en logisk sammenheng. For detaljplanlegging benyttes et egnet dataprogram som er kompatibelt med overordnede planer. Dersom planleggingen avslører misforhold mellom detaljene i prosjekteringsfasen og forutsetningene lagt i rammeplanen skal dette tas opp med prosjektleder umiddelbart. Prosjekterende skal hver måned rapportere status i forhold til overordnede planer og tegningsleveranseplaner. Rapporteringen skjer på Trondheim kommunes standardiserte rapporteringsskjema. 4.4 Byggefasen Detaljert beskrivelse av hvordan arbeidet planlegges gjennomført. - Tilkomst, rigging, byggeplasslogistikk - Utgraving, transport, tilfylling - Personell for koordinering og organisering av arbeidet - Totale kapasiteter og antatt ressursbehov for å gjennomføre arbeidet Innen 3o dager etter kontraktsinngåelse skal entreprenør etablere og oversende en detaljert aktivitetsplan for byggefasen (produksjonsplan/styringsplan). Grunnlaget for planen er rammeplanen etablert av prosjektleder og øvrig prosjektgrunnlag etablert på planleggingstidspunktet. Planen skal omfatte hele kontraktsarbeidet, og vise hvordan byggefasen er brutt ned i veldefinerte aktiviteter. Hver aktivitet skal vise start- og sluttdato, varighet og kritiske avhengigheter. Detaljeringsgraden skal gjøre det mulig å påvise fremdriftsavvik ned til en uke. Planen skal omfatte milepæler og aktiviteter for detaljprosjektering, arbeidstegninger, utførelse/installasjoner, funksjonsprøving, opplæring, kontroller og ferdigstillelse. Den skal også vise entreprenørens krav til eventuelle leveranser fra byggherren. Entreprenøren skal legge inn margin/slakk i planene, og synliggjøre kritiske aktiviteter/kritisk linje. Prosjekteringsplaner og Produksjonsplaner må sammenstilles for å sikre gjennomførbarhet. Leverandører og entreprenører forutsettes å etablere sine egne fremdriftsplaner på mer detaljert nivå og som gjør dem i stand til å koordinere sin egen produksjon. Slike planer må ta hensyn til bindinger i grensesnittet med andre fag, andre leverandører. Planene må også ta hensyn til hvordan arbeidet i praksis er tenkt gjennomført og de ressursbegrensninger som gjelder. Spesielt er det viktig å vise bruken av kritiske ressurser, Dokument: Prosjekthåndbok Side: 10 av 14 Oppdragsgiver: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Dato / Sign.: PIP Oppdrag: Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Rev. / Dato:

28 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 11 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: ikke minst de som skal brukes av flere (stillaser, kraner, heiser etc.). På forespørsel skal disse planene kunne forelegges prosjektleder/byggeleder. 4.5 Rapportering Den månedlige rapporten, jfr. punkt 3.5, skal minimum omfatte - økonomi - fremdrift - kvalitet - HMS Rapportering skal foretas med basis i det sist godkjente grunnlag (baseline revisjon), inklusive godkjente endringer. Bestillinger, endringspålegg og endringskrav skal spesifiseres og akkumuleres i rapportbilag. Fremdriftsstatus i prosjektet skal rapporteres som prosentvis ferdiggrad på aktivitetsnivå, med mindre annet er avtalt under kontrahering. Avvik fra planlagt fremdrift skal rapporteres. Oppfyllelse av prosjektets kvalitetskrav skal dokumenteres gjennom signerte kontrolldokumenter iht. aktørenes kontrollplaner, jfr. kap. 5 - Kvalitetessikring Rapportering på SHA-området skal skje på standard månedsrapport for SHA, vedlegg til byggherrens overordnede SHA-plan. Se også kontraktsbilag Miljøkrav i Byggeprosjekt. 4.6 Overtakelse Prosjektleder skal lage en plan for overtagelse som viser tidspunkter for overtagelse av de ulike deler av prosjektet. Dette skal skje i god tid slik at de involverte parter kan få varsel på riktig tidspunkt og være godt forberedt. Det er særlig viktig at det planlegges tid til funksjonsprøving og opplæring i nødvendig omfang. 5 KVALITETSSIKRING 5.1 Generelt Trondheim kommune forutsetter at entreprenøren har et oppdatert kvalitetsikringssystem som tilfredsstiller hovedprinsippene i ISO 9001:2000. Innen 30 dager etter kontrahering, skal entreprenøren dokumentere at KS-systemet er implementert i prosjektet/prosjektorganisasjonen, og at de føringer og krav som Trondheim kommune stiller gjennom kontraktsdokumentene for prosjektet er ivaretatt. Entreprenøren skal i god tid før byggestart i eget møte med byggherren redegjøre for prosjektets kvalitetssikring. Redegjørelsen skal minimum omfatte: - en plan som gir en oversikt over alle aktivitetene og hvordan kontrollarbeidet skal gjennomføres og dokumenteres - forholdet til underentreprenører og underleverandører mhp styring og kontroll - organisasjonsplan med beskrivelse av ansvarsforhold - avviksbehandling og prosedyrer for oppretting av feil og hindring av gjentagelse - ivaretakelse av kravsanalysen Dokument: Prosjekthåndbok Side: 11 av 14 Oppdragsgiver: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Dato / Sign.: PIP Oppdrag: Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Rev. / Dato:

29 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 12 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: Kvalitetsarbeidet skal sikre at byggherrens krav til kvalitet så vel som lovpålagte krav blir oppfylt, og at all forutsatt kontrolldokumentasjon blir utstedt rettidig. Utfylt kontrolldokumentasjon skal vedlegges månedlig rapportering. Det er viktig at entreprenøren også sikrer at alle underentreprenører og leverandører gjennomfører og dokumenterer kontroll, og slik at slutt-dokumentsjon fremskaffes før overlevering av kontraktsarbeidet. KS-systemet skal til enhver tid være oppdatert og underlagt revisjon iht. krav. 5.2 Sluttdokumentasjon Før avtaleavslutning skal kontraktspartner utarbeide en samlet sluttdokumentasjon inneholdende alle dokumenter som kontraktspartner under prosjektets gang er forpliktet til å utarbeide. Kfr. Kontraktsbilag KS00002 Kravspesifikasjon FDV dokumentasjon. Det skal utarbeides innholdsliste over sluttdokumentasjon som overleveres oppdragsgiver for godkjenning før overlevering av selve sluttdokumentasjonen. Sluttdokumentasjon skal overleveres oppdragsgiver i 3 stk komplette manualer for FDVU (2 papir- og 1 CDversjon). Kontraktspartnerne skal oppbevare utarbeidet prosjektmateriale 10 år, alternativt i det antall år som er angitt i kontrakten. Samtidig skal det medtas opplæring av tiltenkt driftsansarlig for rett bruk av anlegget. Disse permer skal inneholde opplysninger om framgangsmåte ved eventuelle reklamasjoner, og nok informasjon til å kunne drifte anlegget (vakttelefoner, bestillingsnr og kontaktpersoner ved bestilling av forbruksmateriell). 5.3 Endringshåndtering Endringshåndtering skal skje i samsvar med de standardene som er relevant for kontrakten. Alle endringsordrer, krav eller forslag bør ha følgende layout: 1. Forside med mulighet for signatur av byggherrens prosjektleder og byggherreombud 2. Dokumentasjon med spesifisering av kostnader (+ og -) etter bygningsdelstabell på 1-siffernivå 3. Eventuelt dokumentasjon av poster etter nærmere avtalt detaljeringsnivå Kontraktspartene skal ved kontrahering utforme endringsregime, begrepsavklaring og bruk av skjema. 6 Helse, Miljø og Sikkerhet 6.1 Generelt Kontraktsbilagene; Miljøkrav i Byggeprosjekt (generelt kravsdokument) og Plan for Sikkerhet, Helse og Arbeismiljø- HMS-PLAN (SHA plan) (spesielt kravsdokument) beskriver krav og retningslinjer for HMSarbeidet. I vedlegg til HMS-plan foreligger avtaleformularer, prosedyrer og sjekklister for HMS-koordinatorer for henholdsvis prosjekteringsfasen og gjennomføringsfasen Det er normalt representant for totalentreprenør/hovedbedrift i utførelsen som skal inneha koordinatorrollen under gjennomføring av prosjektet. Dokument: Prosjekthåndbok Side: 12 av 14 Oppdragsgiver: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Dato / Sign.: PIP Oppdrag: Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Rev. / Dato:

30 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 13 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: Forhåndsmelding til Arbeidstilsynet Prosjektet skal forhåndsmeldes til Arbeidstilsynet etter gjeldende krav på standard skjema. (finnes på Arbeidstilsynets hjemmesider). 6.3 Samordning av verne- og miljøarbeidet Plan for Sikkerhet, Helse- og Arbeidsmiljø SHA-PLAN, fastsetter ansvar og roller for henholdsvis: Samordning med eventuell eksisterende brukers vernetjeneste. Ansvar: Byggherrens Prosjektleder Fellestiltak på byggeplass. Ansvar: koordinator for utførelse SHA-PLAN beskriver i disse kapitlene viktige oppgaver som berører alle aktører ut over Hovedbedrift og koordinatorer, som må ivaretas av de respektive ved anbudsregning, planlegging og gjennomføring. 6.4 Informasjon til naboer Fortløpende informasjon til naboer og berørte parter blir ivaretatt av totalentreprenør. 6.5 Rapportering Rapportering skal skje månedlig, jfr. punkt 4.5 ovenfor. Skjema månedsrapport er vedlegg til SHA-plan fra byggherre. VEDLEGG - Adresseliste Dokument: Prosjekthåndbok Side: 13 av 14 Oppdragsgiver: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Dato / Sign.: PIP Oppdrag: Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Rev. / Dato:

31 Trondheim kommune - Utbyggingsenheten Side 14 av 14 Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer PA-bok Dato: Dokument: Prosjekthåndbok Side: 14 av 14 Oppdragsgiver: Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Dato / Sign.: PIP Oppdrag: Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Rev. / Dato:

32 Utbyggingsenheten Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer Totalentreprise Bilag B3.4 SHA-plan

33 BYGGHERRE: PROSJEKT: Trondheim kommune Osloveien 155 Boliger for rusbelastede personer SHA-plan SIKKERHET HELSE - ARBEIDSMILJØ Side 1 PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ - SHA Byggherreforskriften av 1. jan 2010 INNHOLD: 1. BYGGHERREFORSKRIFTEN 2. MÅL OG OMFANG 3. ORGANISERING 4. PRAKTISK GJENNOMFØRING AV HMS-ARBEIDET 5. FREMDRIFTSPLAN 6. RISIKOFORHOLD OG TILTAK 1. BYGGHERREFORSKRIFTEN Formålet i byggherreforskriften er å verne arbeidstakere mot farer ved at det tas hensyn til SHA i planlegging prosjektering og utførelse. Den gjelder for enhver arbeidsplass med midlertidig eller skiftende bygge-/anleggsarbeider 2. MÅL OG OMFANG Dette er Byggherrens SHA-plan for prosjektering og ombygging av Osloveien 155 Rektorboligen og Skolestua. SHA-planen tilfredsstiller Arbeidstilsynets krav til plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. SHA-planen skal fungere som dokumentasjon på at Byggherren oppfyller sine forpliktelser og krav som fremgår av Byggherreforskriften. Målsettingen er at byggeprosjektet skal gjennomføres uten alvorlige ulykker eller skade på personer og materiell. Alle på anleggsplassen plikter å overholde krav som fremgår av denne SHA-planen, samt relevante lover og forskrifter. Entreprenørene skal utarbeide HMS-plan for sine arbeider som dokumenterer at byggherrens krav ivaretas og som inneholder nødvendige prosedyrer og instrukser, samt risikovurderinger. Utarbeidet (dato og sign.): E.Stordahl SHA-plan Osloveien 155

34 SHA-plan SIKKERHET HELSE - ARBEIDSMILJØ Side 2 3. ORGANISERING For å sikre at krav og intensjoner i byggherreforskriften blir ivaretatt utarbeides en egen byggherrens SHA-plan (denne plan). SHA-planen skal legges til grunn for prosjekteringsarbeidet og bidra til at prosjektets risikoforhold avdekkes, og beskrives i planleggings-/prosjekteringsfasen, samt ivaretas videre gjennom byggeprosessen ved behov. Forhold som blir avdekket/beskrevet i prosjekteringsfasen medtas i oppdatert SHA-plan, og føringene i denne plan skal tas hensyn til i entreprenøren(e)s egen HMS-plan i utførelsesfasen. ORGANISAJONSKART SHA/HMS BYGGHERRE Trondheim kommune Utbyggingsenheten v/ Gunn Sølvi Nyeggen BYGGHERRENS REPRESENTANT Trondheim kommune - Utbyggingsenheten v/ Paul Ivar Paulsen KOORDINATOR PROSJEKTERING Karl Knudsen AS v/ Einar Stordahl KOORDINATOR UTFØRELSE v/ PROSJEKTERINGSGRUPPELEDER Karl Knudsen AS v/ Einar Stordahl HOVEDBEDRIFT ARKITEKT OG RÅDGIVERE Solem Arkitektur AS - ARK Karl Knudsen AS RIB Sweco Norge AS RIV & RIE Teknoconsult AS RIBr COWI AS RIAkk ENTREPRENØRER