Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Transkript

1 PEDAGOGIKK SIDE 215 PEDAGOGIKK Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I PEDAGOGIKK EMNER I PEDAGOGIKK MASTER I PEDAGOGIKK INNLEDNING Hva er pedagogikk? Pedagogikk er vitenskapen om de sentrale samfunnsoppgavene oppdragelse, opplæring, undervisning og utdanning. Disse studeres både fra en filosofisk, historisk, psykologisk, statsvitenskapelig og sosiologisk synsvinkel. Pedagogikk er derfor et tverrfaglig studium som spenner over et bredt spekter av disipliner. Fordi utdanning og kompetanseoppbygging er sentralt i moderne samfunnsutvikling, har pedagogikk stor aktualitet både som kritisk element i samfunnsdebatten, som leverandør av forskningsbasert informasjon til samfunnsoppbygging og som bidragsyter til praktisk gjennomføring av oppdragelse, opplæring og undervisning. Formålet med studiet er å gjøre studentene kjent med fagets basisdisipliner og tenkemåter, slik at de blir i stand til å undersøke, analysere, forstå, vurdere og videreutvikle læring, oppdragelse og opplæringsprosesser, enten det er i familien og nærmiljøet, barnehage, skole eller arbeidsliv for øvrig. Ved Pedagogisk institutt, NTNU, er både forskning og undervisning bygget opp slik at studentene skal få innsikt i alle sider ved faget. Studiealternativer Pedagogisk institutt tilbyr utdanninger i ulike retninger og på flere nivå: Frie emner på bachelor- og masternivå* Bachelor Master Doktorgrad (PhD) *Det er anledning til å ta enkeltemner uten å ha full fordypning som mål, for eksempel som valgfrie emner i andre bachelorstudier. Husk å sjekke forkunnskapskrav og om emnet er adgangsbegrenset. Bachelorstudiet (180 studiepoeng) gir en grunnleggende innføring i pedagogisk filosofi, pedagogisk psykologi, didaktikk, pedagogisk sosiologi og utdanningshistorie. I tillegg legges det vekt på studentaktive arbeidsformer med samarbeid og prosjektrelaterte arbeidsoppgaver, og at studentene skal ha muligheter til selvstendige valg og studieretninger, blant annet mediepedagogikk. I masterstudiet i pedagogikk (120 studiepoeng) gis det tilbud om fire ulike studieretninger som studentene kan velge mellom: Utdanning og oppvekst Rådgivning Spesialpedagogikk

2 SIDE 216 PEDAGOGIKK Førskolepedagogikk Samtlige masterretninger gir grunnlag for videre doktorgradsstudier (PhD). BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I PEDAGOGIKK Profesjons- og yrkesmål Bachelorstudiet tar sikte på å gi studentene en innføring i grunnleggende disipliner i faget pedagogikk slik at de får et grunnlag for videre studier på masternivå. Studiet gir grunnleggende kompetanse for arbeid i barne- og ungdomssektoren, særlig innen utdanningssektoren og for læreryrket, og gir viktig støttekompetanse for en rekke yrker i oppvekst-, helse- og sosialsektoren, i mediesektoren og i arbeidslivet for øvrig hvor opplæring og formidling inngår som en del av yrkesfunksjonene. Læringsmål Bachelorstudiet tar sikte på å gi studentene innsikt i hvordan barn og unges vekst og utvikling kan forstås fra ulike synsvinkler. De skal tilegne seg kunnskap om tenkning om barn, unge og opplæring gjennom tidene, hvordan ulike psykologiske betingelser gjør seg gjeldende i oppvekstsammenheng og i opplæring, hvordan systematisk utdanning i skole og andre opplæringsinstitusjoner har vært utformet historisk, hvordan opplæring og undervisning bør praktiseres i dagens samfunn og hvordan ulike sosiale og kulturelle forhold danner ulike betingelser for oppvekst og opplæring. Studier i utlandet Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett til to semester, fortrinnsvis i siste del av studiet. Det er viktig at de fagene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studenten. Studiets oppbygging Bachelor i samfunnsvitenskap med fordypning i pedagogikk (180 sp) er normert til 6 semester og består av en fordypning i pedagogikk (82,5 sp), en fordypning i et annet fag (82,5 sp), samt innføringsemnene ex.phil. (7,5 sp) og perspektivemne (7,5 sp). 2. fordypning kan byttes ut med valgfrie emner i pedagogikk som ikke inngår i fordypningen og/eller andre fag. Velger man to fordypninger i bacheloren er man kvalifisert til å søke opptak til to mastere. Fordypningen i pedagogikk (82,5 studiepoeng) består av: Obligatoriske emner i pedagogikk på til sammen 67,5 studiepoeng som inkluderer PED1000 (ex.fac.), PED1001, PED1002, PED1003 og PED1004. De obligatoriske emnene gir til sammen en innføring i hoveddisiplinene i pedagogikk Valgfrie emner i pedagogikk på til sammen 15 studiepoeng som kan velges fra oversikten over valgfrie emner i pedagogikk under. Det er adgang til å ta enkelte emner på masternivå som valgemne i bacheloren, men disse vil da ikke telle som evt. masteremne senere i studieløpet. Modell av hvordan bachelor i pedagogikk kan bygges opp: Tabellen på neste side viser anbefalt studieplan/utdanningsplan for en student som følger studieprogrammet bachelor i samfunnsvitenskapelige fag og som har startet med pedagogikk som første fordypning. Studenten velger mellom å avlegge siste del av første fordypning enten høst eller vår. Studenten kan velge om hun vil gjøre ferdig fordypningen i pedagogikk før eller etter hun har begynt på 2. fordypning.

3 PEDAGOGIKK SIDE 217 Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne(7,5 sp) Emne (7,5 sp) 6. semester/vår PED1001 eller PED1002 * Valgfritt PED-emne eller eller 2. fordypning 2. fordypning 5. semester/høst PED1001 eller PED1002 eller Valgfritt PED-emne eller 2. fordypning 2. fordypning 4. semester/vår 2. fordypning 2. fordypning 2. fordypning 2. fordypning 3. semester/høst Perspektivemne 2. fordypning 2. fordypning 2. fordypning 2. semester/vår PED1003 PED semester/høst Ex.phil. PED1000 (inkl. ex.fac.) PED1001 eller PED1002 * Det gis ingen undervisning i PED1001 og PED1002 i vårsemesteret, men instituttet gir veiledning på den obligatoriske emneoppgaven, 2. fordypning kan også erstattes av fritt valgte emner, men dette kan gi overlappende undervisning og eksamensdager og studieveileder bør i så fall kontaktes. Studiet forutsetter at studentene bruker kommunikasjonsplattformen "It's learning". EMNEOVERSIKT LAVERE GRAD På bachelornivå gis det tilbud om følgende emner. Kode Tittel Sp. Und. Adg.begr. Obligatoriske emner i fordypningen PED1000/(Ex.fac.) Pedagogikk og den moderne barndom 7,5 Høst Nei PED1001 Pedagogisk filosofi og idéhistorie 15 Høst Nei PED1002 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi 15 Høst Nei PED1003 Didaktikk 15 Vår Nei PED1004 Pedagogisk sosiologi og utdanningshistorie 15 Vår Nei Valgbare emner i fordypningen* PED1020 Bachelorprosjekt i pedagogikk 15 Høst Nei PED1011 Sosialpsykologiske perspektiver på undervisning og læring 7,5 Høst Nei PED1012 Pedagogikk i samfunnsperspektiv 7,5 Vår Nei PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse 7,5 Vår Nei * Det kan også velges emner fra master i pedagogikk som valgbare emner i fordypningen. Se utfyllende liste under. Vi gjør oppmerksom på at samme emne ikke kan inngå i både en bachelorgrad og en mastergrad samtidig. Det utstedes vitnemål for bachelorgraden normalt bare én gang. Før vitnemål utstedes må det derfor være avklart hvilke emner som inngår. Valgfrie emner kan avlyses dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Instituttet er forpliktet til å gi den undervisning som studieplanen krever (30 studiepoeng pr semester). Utfyllende oversikt over valgfrie emner i fordypningen i pedagogikk i bacheloren: Valgbare emner i høstsemesteret (sjekk forkunnskapskrav for hvert emne): PED1011 Sosialpsykologiske perspektiver på undervisning og læring (7,5 sp)

4 SIDE 218 PEDAGOGIKK PED1020 Bachelorprosjekt i pedagogikk(15 sp) PED3510 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk (7,5 sp) PED3513 Demokrati: deltakelse og marginalisering (7,5 sp) PED3521 Utdanningsledelse (15 sp) PED3582 Mediedannelse og mediepedagogikk (7,5 sp) Valgbare emner i vårsemesteret (sjekk forkunnskapskrav for hvert emne): PED1012 Pedagogikk i samfunnsperspektiv (7,5 sp) PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse (7,5 sp) PED3514 Pedagogisk grunnlagstenkning (7,5 sp) PED3520 Democracy and Education (7,5 sp) PED3522 Læring og motivasjon (15 sp), PED3523 Sosialt miljø og samspill blant barn og unge (7,5 sp) EMNEBESKRIVELSER OBLIGATORISKE EMNER PED1000 Pedagogikk og den moderne barndom Education and the Modern Childhood Undervisning: Høst: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Læringsmål: Målet med studiet er å gi studentene innsikt i hvilke samfunnsmessige og pedagogiske faktorer som spiller inn i forståelsen av den moderne barndom. Faglig innhold: Hva vil det si å være et barn? Et overflødig spørsmål? Vi vet da alle hva det vil si å være et barn. Vi har vært det selv! Vi kjenner barnebøkene og vi husker barndommens leker, tv-serier og musikk. Likevel opplever vi at barndommen forandres. Men på hvilken måte? Hva er det som gjør at barndommen alltid har vært en forestilling i forandring, og at endringene kanskje i vår tid har vært mer markerte enn noen gang tidligere. Emnet gir en pedagogisk innføring i sentrale spørsmål om barn og barndom, spørsmål som er viktige for alle som er opptatt av barn og unges oppvekst. Det vil bli benyttet eksempler fra hverdagen og samfunnslivet, fra nye medier, litteratur og musikk, fra opplæring i barnehage og skole, for å ta pulsen på dagens moderne barndom. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 t pr. uke, seminar 1 time pr. uke Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN4.0 Timer 1/1 PED1001 Pedagogisk filosofi og idéhistorie Educational Philosophy and the History of Ideas Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: PED1091: 15.0 SP, SVPED107: 4.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Læringsmål: Målet med studiet er å gi studentene filosofiske redskaper i forståelsen av sentrale pedagogiske spørsmål.

5 PEDAGOGIKK SIDE 219 Faglig innhold: Emnet gir en bred innføring i hvordan den pedagogiske filosofi og idéhistorie har forholdt seg til og problematisert oppdragelsens mål og innhold, og hvordan spørsmål om oppvekst, oppdragelse og undervisning har endret seg opp gjennom tidene. Emnet vil diskutere ulike perspektiver på og forestillinger om oppdragelse, sosialisering, dannelse og undervisning, og hvordan ideer om makt, autoritet, frihet og rasjonalitet virker inn på pedagogisk tenkning og praksis. Målet er å gi studentene en mer inngående forståelse av den pågående debatten om undervisnings- og oppdragelsesspørsmål. Gjennom studiet tas det sikte på å få studentene til å se pedagogiske spørsmål i et filosofisk, etisk og samfunnsmessig perspektiv. Studiet vil også belyse sentrale problemstillinger i pedagogikken som f. eks. forholdet mellom individ og samfunn, og forholdet mellom skole og samfunn. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. For de studentene som velger å ta emnet i vårsemesteret, gis det veiledning på emneoppgaven. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 t pr. uke, 2 timer seminar pr. uke Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN6.0 Timer 1/1 PED1002 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi Educational and Developmental Psychology Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: PED1092: 15.0 SP, SVPED107: 5.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Læringsmål: Målet med studiet er å gi innsikt i teorier og prinsipper som er viktige for å forstå og kunne legge til rette for læring og utvikling hos barn, unge og voksne. Faglig innhold: Det vil bli lagt vekt på å forstå, gjennom sentrale teorier om læring og utvikling, betingelsene for god læring og utvikling hos barn og voksne. Spørsmål om hvordan en kan legge til rette for gode oppvekstmiljø og læringsmiljø blir derfor vektlagt, hvordan læringsarbeidet kan organiseres og arbeids- og undervisningsformer. Det vil bli rettet særlig oppmerksomhet mot skolen og andre formelle læringsarenaer. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. For de studentene som velger å ta emnet i vårsemesteret, gis det veiledning på emneoppgaven. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 t pr. uke, 2 timer seminar pr. uke Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN6.0 Timer 1/1 PED1003 Didaktikk Curriculum Theory and Schooling Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED101: 15.0 SP, PED106: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Læringsmål: Gjennom forelesninger og aktivt arbeid i grupper skal studentene tilegne seg innsikt i hvordan kulturelle, politiske og økonomiske forhold bidrar til å forme skolens virksomhet, både når det gjelder dens oppgave, arbeidsformer, innhold og vurderingssystemer. Studentene skal vise innsikt i og evne til drøfting av spørsmål om styring av skolen, hvordan skolen utvikles, hva god skole er, hvordan det legges til rette for god læring, og hvilke funksjoner skolen har både i forhold til elever og til samfunnet som helhet. Faglig innhold: Didaktikk handler om systematisk opplæring og undervisning i skolen og andre institusjoner. Emnet gir en innføring i de viktigste begreper og modeller som er nødvendige for å beskrive, forstå og analysere opplæringsprosesser, og hvordan undervisning kan vurderes og utvikles. Det blir

6 SIDE 220 PEDAGOGIKK lagt vekt på å forstå undervisningens plass i en større samfunnsmessig og kulturell sammenheng, hvilke problemer som er forbundet med å styre opplæringen, spenningen mellom nasjonale læreplaner og hensynet til lokal frihet, og hvordan det utvikles lokale skolekulturer. Lærerens betydning i opplæringen og elevenes opplevelse av skolen vil også bli drøftet. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 t pr. uke, seminar 2 timer pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN6.0 Timer 1/1 PED1004 Pedagogisk sosiologi og nyere utdanningshistorie Educational Sociology and the Recent History of Education Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED101: 15.0 SP, PED106: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Læringsmål: Emnet skal gi studentene en innføring i det norske utdanningssystemets utvikling med hovedvekt på tiden etter 1945 og en innføring i ulike utdanningssosiologiske perspektiv. Faglig innhold: Emnet legger særlig vekt på utviklingen av grunnskolen og den norske skolens særpreg i forhold til internasjonal utvikling. Innføringen betoner skolens samspill med samfunn og samfunnsdebatt, og analyserer den utdanningspolitiske tenkningen med hensyn til økonomiske så vel som politisk-demokratiske, kulturelle og sosiale motiver. Utdanningspolitiske problemstillinger og pedagogiske idébrytninger søkes ytterligere belyst gjennom sentrale aktører i utviklingen av den norske grunnskolen. Idealet om at alle skal ha lik rett til utdanning står sentralt i skolepolitikken både i Norge og i andre land. Til tross for dette oppstår ulikheter i utdanningsatferd mellom gutter og jenter, mellom ulike etniske grupper og mellom barn og unge med ulike sosial bakgrunn. Emnet vil belyse hvilke ulikheter som finnes og hvordan ulike sosiologiske teoriperspektiver kan belyse hvorfor det oppstår ulikheter i utdanningsatferd mellom ulike grupper i samfunnet. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 t pr. uke, seminar 2 timer pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN6.0 Timer 1/1 VALGBARE EMNER PED1011 Sosialpsykologiske perspektiver på undervisning og læring Social-psychological Perspectives in Teaching and Learning Undervisning: Høst: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Læringsmål: Målet med studiet er å gi innsikt i sentrale sosialpsykologiske prosesser som har betydning for læring og undervisning. Faglig innhold: Dette emnet belyser undervisning og læring fra et sosialpsykologisk perspektiv. Viktige områder som vil bli belyst og analysert inkluderer selvoppfatning, forventninger, motivasjon, holdninger, normer, verdier og sosiale relasjoner. Det vil bli lagt vekt på å forstå disse begrepene, sammenhengen mellom dem og de prosessene som påvirker dem. Det vil dessuten bli lagt vekt på forhold i læringsmiljøet i skole og i samfunnet som har betydning for disse prosessene. Studiet vil også ta opp spørsmål om hvordan de sosiale, kognitive og emosjonelle prosessene er relatert til undervisnings- og læringsstrategier. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 t pr. uke, 1 time seminar pr. uke.

7 PEDAGOGIKK SIDE 221 Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN4.0 Timer 1/1 PED1012 Pedagogikk i samfunnsperspektiv Societal Perspectives in Education Undervisning: Vår: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED231: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Læringsmål: Utvikle teoretisk forståelse av vekselvirkning mellom samfunnsstrukturelle trekk og sosialisering/utdanning. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i forholdet mellom samfunn, sosialisering og opplæring. Hensikten er å stimulere til kritisk debatt om dette forholdet og hvordan skolen kan bidra som samfunnsbygger. Det gis en innføring i ulike teoretiske synsvinkler på hva som kjennetegner utviklingen av samfunnet i vår tid, og det skal arbeides med spørsmålet om hvilke utfordringer som samfunnsforandringene og de kulturskapende kreftene i samfunnet medfører i pedagogisk sammenheng. Eksempler på temaer som vil bli drøftet er hvordan utdanningssamfunnet forholder seg til ulike sosiale grupper, den flerkulturelle utfordringen, hvordan kjønnsidentiteten endres, hvordan barns og unges engasjement i samfunnet kan styrkes, forholdet mellom dannelse og den nye kunnskapsindustrien og hvordan vi kan arbeide for et verdifellesskap i et pluralistisk og fragmentert samfunn. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 t pr. uke, 1 time seminar pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 1/1 PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse Media Education and Media Literacy Undervisning: Vår: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED228: 7.5 SP, PED1013: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Ingen Læringsmål: Målet er å gi en innføring i mediepedagogikk som fagdisiplin og gjøre studentene i stand til kritisk vurdering av mediesituasjonen for barn og unge. Faglig innhold: Mediepedagogikk og mediekompetanse gir en innføring i medienes funksjon i samfunnet, og drøfter barn og unges plass i krysningspunktet mellom mediekultur, skolekultur og barneog ungdomskultur. Emnet presenterer i tillegg didaktiske problemstillinger knyttet til medieundervisning i skolen. Medienes utbredelse, anvendelse, uttrykksformer, innhold og virkninger vil bli presentert med basis i grunnleggende samfunnsvitenskapelige og humanvitenskapelige teorier. Videre vil en fokusere på hvordan medieundervisning og mediepedagogisk nytenkning kan dra nytte av de unges mediekompetanse. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke, 1 time seminar pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 1/1 PED1020 Bachelorprosjekt i pedagogikk Bachelor Project Undervisning: Høst: 15.0 SP

8 SIDE 222 PEDAGOGIKK Studiepoengreduksjoner: PED1010: 15 sp Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (prosjektbeskrivelse) Læringsmål: Gjennom et prosjektarbeid skal studentene: - gjennomføre et mindre forskningsarbeid ut fra en pedagogisk problemstilling - utvikle kompetanse i framstilling og formidling av sine forskningsresultater - lære samarbeid i prosjektgrupper - få forståelse av hvordan teori og empiri kan knyttes sammen - få forståelse av grunnleggende vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske problemstillinger Faglig innhold: Emnet gir mulighet til fordypning i sentrale pedagogiske emner og perspektiver, samt praktisering av aktive arbeidsformer gjennom prosjektarbeid. Emnet er organisert i to perioder. I periode 1 gis forelesninger i prosjektarbeid, vitenskapsteori og forskningsmetode. Parallelt med forelesningene holdes seminarer. Seminarene skal legge til rette for gode gruppeprosesser, ulike øvinger knyttet til valg av tema, problemstilling og forskningsdesign for prosjektarbeidet, slik at prosjektgruppene er best mulig rustet til å starte prosjektene. På seminar vil studentene få faglig veiledning og hjelp til valg av tema. I periode 2 arbeider studentene selvstendig i prosjektgrupper med innsamling og bearbeiding av forskningsdata. Prosjektarbeidet støttes i periode 2 av veiledning. Prosjektgruppene leverer til slutt inn en prosjektrapport som dokumenterer prosjektarbeidet. Studenter på samme gruppe får samme karakter. Der spesielle forhold tilsier det, kan studenter gis anledning til å gjennomføre et individuelt bachelorprosjekt. Dette avtales med fagansvarlig i hvert enkelt tilfelle. Tema og problemstilling for bachelorprosjektet må godkjennes av fagansvarlig. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Periode 1 (6 uker): Forelesninger 4 t/uke og seminarer 2 t/uke, samt skriftlig innlevering av prosjektbeskrivelse. Periode 2 (8 uker): Gjennomføring av et prosjektarbeid med mulighet for veiledning. Det vises for øvrig til egne retningslinjer for prosjektrapporten (deles ut ved semesterstart) der innleveringsfrister og formelle krav presiseres. Prosjektrapporten skal være på sider. Vurderingsform: Rapport GODKJENT RAPPORT OVERGANGSORDNINGER BACHELORNIVÅ Har tatt: Må ta for å få fordypning i pedagogikk i bacheloren: Grunnfag pedagogikk Avlegge 22,5 sp blant de valgfrie emnene i pedagogikk (20 vt/60 sp) SVPED107 Avlegge PED1003, PED1004, samt 30 sp blant de valgfrie emnene i pedagogikk. SVPED108 Avlegge PED1000, PED1001, PED1002, PED1003, PED1004 samt 7,5 blant de valgfrie emnene i pedagogikk (fordypningen i pedagogikk blir da 81 sp). SVPED107 og SVPED108 SVPED101 (01-planen) SVPED101 og SVPED107 SVPED101 og SVPED108 Avlegge PED1003, PED1004, samt 22,5 sp blant de valgfrie emnene i pedagogikk Avlegge PED1000, PED1001, PED1002, samt 15 sp blant de valgfrie emnene i pedagogikk. Avlegge 30 sp blant de valgfrie emnene i pedagogikk. Avlegge PED1000, PED1001, PED1002, samt 7,5 sp blant de valgfrie emnene i pedagogikk (fordypningen i pedagogikk blir da 81 sp). Studenter som har tatt SVPED107 og som må fylle opp med valgfrie emner i pedagogikk for å få fordypning i pedagogikk (jfr. tabellen over) kan erstatte 7,5 sp av disse med PED1000.

9 PEDAGOGIKK SIDE 223 MASTERSTUDIER I PEDAGOGIKK Profesjons- og yrkesmål Masterstudiet i pedagogikk gir en videreføring og fordypning innenfor en av fire studieretninger i pedagogikk: Utdanning og oppvekst, rådgivning, spesialpedagogikk og førskolepedagogikk. Studiet på dette nivået er derfor sterkere rettet mot bestemte funksjonsområder enn bacheloren (se beskrivelse av de enkelte masteralternativene). Samtidig skal masteren sette studentene i stand til å gjennomføre faglige analyser, utredninger, evalueringer og forskningsog utviklingsarbeid samt gi grunnlag for videre doktorgradsstudier. Pedagogisk institutt tilbyr følgende studietilbud på høyere grad: Master i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst Master i pedagogikk, studieretning rådgivning Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk i samarbeid med høgskolene i Trøndelag og kompetansesentra Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk i samarbeid med DMMH 5-årig lærerutdanning med master i rådgivning (se egen studiehåndbok for lærerutdanning) Opptakskrav til de enkelte emner Studenter som fyller forkunnskapskravene kan melde seg til vurdering (eksamen) i enkeltemner uten adgangsbegrensning. Til emner med adgangsbegrensning har de studenter førstepriorietet som er tatt opp til studieretningen emnet tilhører. Studenter som ikke er tatt opp til den aktuelle masterretningen kan søke opptak til adgangsbegrensede emner ved å semesterregistrere seg på Studentweb innen gjeldende frister (semesteret før emnet avholdes). Masteroppgavene i pedagogikk (PED3901, PED3902, PED3903, PED3905 og PED3906), samt adgangsbegrensede emner i rådgivning er forbeholdt studenter som har søkt og fått opptak til de respektive masterretningene. EMNEOVERSIKT MASTEGRADSNIVÅ Kode Tittel Sp. Und. Adgangsbegrensning Fellesemner i metode/statistikk: PED3006 Pedagogisk forskningsmetode 22,5 Høst Nei PED3001 Statistikk 7,5 Høst Nei Master i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst: PED3510 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk 7,5 Høst Nei PED3513 Demokrati: deltakelse og marginalisering 7,5 Høst Nei PED3521 Utdanningsledelse 15 Høst Nei PED3582 Mediedannelse og mediepedagogikk 7,5 Høst Nei PED3514 Pedagogisk grunnlagstenkning 7,5 Vår Nei PED3520 Democracy and Education 7,5 Vår Nei PED3523 Sosialt miljø og samspill blant barn og unge 7,5 Vår Nei

10 SIDE 224 PEDAGOGIKK Kode Tittel Sp. Und. Adgangsbegrensning PED3901 Masteroppgave i skoleutvikling 30 Høst og Ja 1) vår PED3906 Masteroppgave i utdanning og oppvekst 30 Høst og vår Ja 1) Master i pedagogikk, studieretning rådgivning: PED3031 Rådgivningsteorier/metoder 15 Høst Nei PED3032 Rådgivning i et praktisk perspektiv: Kommunikasjon og karriererådgivning 7,5 Høst Ja 1) PED3033 Systemorientert rådgivning I: Person i relasjon ut fra Psykosyntese Gestaltperspektiv 7,5 Høst Ja 1) PED3034 Grupperådgivning: Teori, prosess og ekstern praksis 15 Vår Ja 1) PED3039 Counseling in Organizations: Process and Development in Coaching, Consulting and Leadership 7,5 Vår Ja 1) PED3902 Masteroppgave i rådgivning Høst og 30 vår Ja 1) Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk: PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger 30 Høst Ja 1) PED3542 Lese- og skriveproblemer 15 Vår Ja 2) PED3543 Atferdsproblemer 15 Vår Ja 2) PED3544 Matematikkproblemer 15 Vår Ja 2) PED3903 Masteroppgave i spesialpedagogikk Høst og 30 vår Ja 1) Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk: PED3905 Masteroppgave i førskolepedagogikk Høst og 30 vår Ja 1) 1) Forutsetter opptak til programmet (s.k. studierettskrav) 2) I tillegg til opptak til programmet, må du søke eget opptak til emnet (s.k. emneopptak). Frist for emneopptaket er 1. juni og 1. desember hvert år. Valgfrie emner kan avlyses dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Instituttet er forpliktet til å gi den undervisning som studieplanen krever (30 studiepoeng pr semester). I emner som har vurderingsform som består av både individuell eksamen og gruppeeksamen, er det ikke anledning til å ta individuell skriftlig prøve ett semester, og så gjennomføre gruppeeksamen et senere semester.

11 PEDAGOGIKK SIDE 225 FELLESEMNER I METODE FOR MASTER I PEDAGOGIKK Emne Tittel Sp. Und. Adgangsbegrensning PED3006 Pedagogisk forskningsmetode 22,5 Høst Nei PED3001 Statistikk 7,5 Høst Nei Metodekursene tar sikte på å gi studentene en bred innføring i pedagogiske forskningsmetoder. Målet med emnene er å gjøre studentene i stand til å vurdere vitenskapelig arbeid og å planlegge og gjennomføre egen forskning. Studentene må ta forskningsmetodiske emner i et omfang på til sammen 30 studiepoeng. Når det gjelder når i studiet de forskningsmetodiske emnene anbefales gjennomført, vises det til studieplanene for de enkelte studieretningene. Studentene anbefales å ta PED3006 Pedagogisk forskningsmetode og PED3001 Statistikk i samme semester. MÅL OG EMNEBESKRIVELSE FOR METODE OG STATISTIKK PED3001 Statistikk Statistics Undervisning: Høst: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED364: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig øving, godkjent deltakelse på innføringskurs, godkjent deltakelse på SPSS-kurs Forkunnskapskrav: Enten bachelorgrad med fordypning i pedagogikk (82,5 studiepoeng) som omfatter eksamen i emnene PED1000, PED1001, PED1002, PED1003, PED1004 (de obligatoriske emnene i bachelorgraden), eller gjennomført de tre første årene av allmennlærer-/førskolelærerutdanning eller 3-årig faglærerutdanning, eller bachelorgrad med 2-årig allmennlærer-/ førskolelærerutdanning, eller bachelorgrad og 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning, eller bachelorgrad med fordypning i psykologi, eller tilsvarende utdanning (f.eks. sosionom, vernepleier, ergoterapeut, sykepleier eller 3-årig barnevernsutdanning) i tillegg til 2 års praksis. Læringsmål: Målet med emnet er å gi studentene en innføring i grunnleggende statistiske begreper, notasjoner, metoder og resonnementer. Faglig innhold: Målet med studiet er å gi studentene en grunnleggende innføring i elementære statistiske begreper, notasjoner, metoder og resonnementer slik at de kan 1) lese og forstå kvantitativ forskningslitteratur, 2) få et grunnlag for å tilegne seg forståelse av mer avanserte statistiske metoder og 3) velge og anvende relevante analysemetoder på egne data. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminar og øvelser, herunder øvelser i bruk av SPSS. Forelesning 2 timer pr. uke og seminar 2 timer pr. uke. Det arrangeres et 5 dagers obligatorisk innføringskurs i starten av semesteret. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 Timer 1/1 PED3006 Pedagogisk forskningsmetode Educational Research Methods Undervisning: Høst: 22.5 SP Studiepoengreduksjoner: PED3000: 15.0 SP, SVPED363: 21.0 SP

12 SIDE 226 PEDAGOGIKK Obl. aktiviteter: 80 % deltakelse på forelesninger og seminar/øvinger Forkunnskapskrav: Enten bachelorgrad med fordypning i pedagogikk (82,5 studiepoeng) som omfatter eksamen i emnene PED1000, PED1001, PED1002, PED1003, PED1004 (de obligatoriske emnene i bachelorgraden), eller gjennomført de tre første årene av allmennlærer-/førskolelærerutdanning eller 3-årig faglærerutdanning, eller bachelorgrad med 2-årig allmennlærer-/ førskolelærerutdanning, eller bachelorgrad og 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning, eller bachelorgrad med fordypning i psykologi, eller tilsvarende utdanning (f.eks. sosionom, vernepleier, ergoterapeut, sykepleier eller 3-årig barnevernsutdanning) i tillegg til 2 års praksis. Læringsmål: Målet med studiet er å gjøre studentene i stand til å vurdere vitenskapelig arbeid og planlegge og gjennomføre egen forskning. Faglig innhold: Det blir gitt en innføring i kvantitative metoder, kvalitative metoder og historisk metode. Vitenskapsteoretiske problemer vil bli drøftet knyttet til hver av disse metodene. Undervisningen organiseres som forelesninger, seminar og øvelser. Studentene på mastergrad i pedagogikk med spesialisering i utdanning og oppvekst anbefales å ta dette emnet i første semester. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: 8 t forelesning og seminar/øving pr. uke. Innenfor hvert av områdene kvantitativ metode, kvalitativ metode og historisk metode skal det leveres en større eller flere mindre emneoppgaver basert på øvelser. Emneoppgavene skrives av grupper på 3-5 studenter. Opplegget for øvelser og emneoppgave må være godkjent av faglærer. Den skriftlige prøven vil bestå av en eller flere oppgaver fra en eller flere flere av områdene kvantitativ metode, kvalitativ metode og historisk metode. Emneoppgavene teller samlet 40 % og den skriftlige prøven 60 % ved beregning av karakter. Studenter som går opp til ny skriftlig prøve i løpet av 2 neste studieår (4 semestre) kan benytte vurderingen av emneoppgaven og trenger ikke å få denne vurdert på nytt. Vurderingsform: Oppgave/Skriftlig GODKJENTE ØVINGER 4/10 SKRIFTLIG EKSAMEN8.0 Timer 6/10 OVERGANGSORDNINGER FELLESEMNER I METODE Har tatt: Må ta for å tilfredsstille metodekravet i master i pedagogikk: PED3001 PED3006 PED3000 og PED3001 Godkjennes som tilstrekkelig metodekurs, men masteren må fylles opp med et valgritt masteremne i pedagogikk på 7,5 sp slik at studenten har avlagt 90 sp masteremner når arbeidet med avhandlingen starter.) PED3001 og ett av emnene PED3002- PED3006 PED3005 PED3006 og ett av emnene i serien PED3002- PED3001 PED3005 SVPED363 og SVPED364 fra hovedfaget gir samlet uttelling på 30 sp og dekker metodekravet i masteren.

13 MASTER I PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST SIDE 227 MASTER I PEDAGOGIKK, STUDIERETNING UTDANNING OG OPPVEKST Adgangsbegrenset, 25 plasser. Målet med studiet er å gi studentene forskningsbasert kunnskap om utdanning og oppvekst, og gi grunnlag for reflektert yrkeskunnskap i et lengre tidsperspektiv. Studiet skal videre oppøve studentene i selvstendig vitenskapelig utrednings- og forkningsarbeid. Studiet har relevans for alle som skal arbeide med barn og unge, i utdanningssektoren eller med pedagogisk virksomhet i arbeidsliv, hjem og fritid. Studiet har også relevans for studenter som sikter mot yrker i skjæringsfeltet mellom utdanning, oppvekstvilkår og individuell tilpasning. Mastergraden bygger på bachelorgrad med fordypning i pedagogikk, eller tilsvarende. Den er også velegnet for studenter som har fullført 3 år i allmennlærerutdanning eller 1-årig praktiskpedagogisk utdanning og som ønsker en mastergrad som gir et noe bredere perspektiv. En tredje gruppe er studenter med andre profesjonsutdanninger som arbeider med undervisning og opplæring, og som ønsker en mastergrad som gir perspektiv til deres pedagogiske virke. Læringsmål Studiet skal gi studentene kunnskap om og innsikt i pedagogisk grunnlagstenkning den historiske utviklingen av det norske utdanningssystemet, sett både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv sosiale forskjeller i utdanningssystemet ulike styringsfaktorer som virker i utdanningssystemet og samspillet mellom dem hva utdanningskvalitet er og hvordan endring og utvikling kan styres og ledes læring, selvoppfatning og motivasjon tilrettelegging av gode læringsmiljø barn og unges oppvekst i et moderne og pluralistisk samfunn forskningsmetodiske tilnærminger til utdanning og oppvekst mediedannelse og mediepedagogikk Deltidsstudier Deler av studiet kan tas som deltidsstudium etter avtale med fakultetet. Studier i utlandet Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett til to semester. Det er viktig at de fagene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studenten. OPPTAKSKRAV Ved opptak til mastergraden i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst, er det innført karaktergrense. Alle som tas opp, må minst ha en gjennomsnittskarakter på C (eller tilsvarende) i fordypningen (eventuelt annet opptaksgrunnlag). Mastergraden er adgangsbegrenset og

14 SIDE 228 MASTER I PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST tar opp et begrenset antall studenter. Enkelte mastergrader har mange søkere og en gjennomsnittskarakter på C er derfor ingen garanti for opptak. Opptakskravet for Master i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst er som følger: Enten bachelor med fordypning i pedagogikk eller gjennomført de tre første årene av allmennlærerstudiet/ førskolelærerutdanning, eller bachelor og 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning eller 3-årig faglærerutdanning (180 sp) eller annen 3-årig profesjonsutdanning med minimum 30 studiepoeng pedagogikk De fleste spesialiseringsemnene kan også tas som valgemner i bacheloren, men vil da ikke kunne telle som masteremne senere i studieløpet uten at bacheloren etterfylles med andre valgemner i pedagogikk. Det er også anledning til å ta en rekke emner som frie studiepoeng, for øvrig som videreutdanning, uten at en er formelt tatt opp på masterstudiet. En forutsetning er at forkunnskapskravet for emnet er oppfylt. Se forøvrig informasjon om "Opptakskrav til de enkelte emner" i begynnelsen av kapittelet om masterstudier i pedagogikk. STUDIETS OPPBYGGING Master i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst består av: Eksperter i Team (7,5 sp) som er obligatorisk for alle masterprogram. En felles metodedel på til sammen 30 studiepoeng som omfatter de obligatoriske emnene PED3001 og PED3006 Studieretningsemner på til sammen 52,5 studiepoeng hentet fra serien PED PED3523, samt PED3582. Inntil 7,5 studiepoeng i andre eller tredje semester kan erstattes med relevante emner fra andre studieretninger i pedagogikk, fra andre institutter eller enheter ved NTNU eller fra eksterne institusjoner. Det må søkes Pedagogisk institutt i hvert enkelt tilfelle om slik innpassing. Minst 45 studiepoeng må velges blant de oppsatte studieretningsemnene. 30 sp som består av arbeid med masteroppgaven (PED3906). Veileder oppnevnes normalt ikke før eksamen i metode (30 sp) og studieretningsemner (60 sp) er bestått, og det prosjektforberedende seminaret i 3. semester er gjennomført og godkjent. For nærmere informasjon se nedenfor under Masteroppgave. Masterens oppbygning og anbefalt studieprogresjon framgår av tabellen nedenfor. Masterstudiet utgjør i alt 120 sp som tilsvarer to års studietid. Modell av Master i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst kan se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester (vår) PED3906 Masteroppgave i utdanning og oppvekst 3. semester (høst) Valgfrie emner i serien PED3510-PED3523 og PED3582 eller andre relevante emner som kan innpasses i graden (maksimum 7,5 av 52,5 sp). Prosjektforberedende seminar (obligatorisk aktivitet tilknyttet PED3906 Masteroppgave i utdanning og oppvekst) 2. semester (vår) Valgfrie emner i serien PED3510-PED3523 og PED3582 eller andre relevante emner som kan innpasses i graden (maksimum 7,5 av 52,5 sp) Eksperter i Team

15 MASTER I PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST SIDE semester (høst) PED3006 PED3001 EMNEOVERSIKT Kode Tittel Sp. Und. Adg. Begr. Obligatoriske fellesemner i metode/statistikk: PED3006 Pedagogisk forskningsmetode 22,5 Høst Nei PED3001 Statistikk 7,5 Høst Nei Studieretningsemner i utdanning og oppvekst: PED3510 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk 7,5 Høst Nei PED3513 Demokrati: deltakelse og marginalisering 7,5 Høst Nei PED3521 Utdanningsledelse 15 Høst Nei PED3582 Mediedannelse og mediepedagogikk 7,5 Høst Nei PED3514 Pedagogisk grunnlagstenkning 7,5 Vår Nei PED3520 Democracy and Education 7,5 Vår Nei PED3522 Læring og motivasjon 15 Vår Nei PED3523 Sosialt miljø og samspill blant barn og 7,5 Vår Nei unge Eksperter i Team* 7,5 Vår Ja Masteroppgave: PED3906 Masteroppgave i utdanning og oppvekst 30 Høst og vår Ja 1) 1) Forutsetter opptak til programmet (s.k. studierettskrav) *Se egen beskrivelse av Eksperter i Team foran i studiehåndboka. Eksperter i Team skal tas som intensivlandsby i dette masterprogrammet. Valgfrie emner kan avlyses dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Instituttet er forpliktet til å gi den undervisning som studieplanen krever (30 studiepoeng pr semester). Lavere grads emner kan ikke brukes som emner i masteren i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst. Emner som inngår i opptaksgrunnlaget til mastegraden kan ikke samtidig inngå i mastergraden. Dersom studenten flytter emner fra bachelorgraden over til mastergraden, må studenten etterfylle bachelorgraden slik at kravet til bachelor og opptaksgrunnlag til master er oppfylt før arbeidet med masteroppgaven påbegynnes. Veileder tildeles normalt ikke før dette kravet er oppfylt. Det utstedes vitnemål for bachelorgraden normalt bare én gang. Før vitnemål utstedes må det derfor være avklart hvilke emner som inngår.

16 SIDE 230 MASTER I PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST EMNEBESKRIVELSER PED3510 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk Educational History and Policy Undervisning: Høst: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Skriftlig innlevering. Deltakelse på 8 timers oppgaveseminar over 2 dager. Forkunnskapskrav: Som for opptak til masterprogrammet i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst. Emnet kan tas som valgemne i bachelorgraden forutsatt bestått eksamen i PED1004. Læringsmål: Emnet skal gi kunnskap om og innsikt i hvordan det norske utdanningssystemet er blitt til i et historisk og internasjonalt komparativt perspektiv. Faglig innhold: Emnet går inn i viktige nasjonale utdanningsreformer etter krigen, deres ideologiske fundament, innhold og realisering. De nasjonale utdanningsreformene analyseres i en ideologisk, politisk og samfunnsmessig kontekst, både nasjonalt og internasjonalt. Styring av utdanning vil stå sentralt. Det innebærer en identifisering og analyse av aktører, styringsprinsipp og styringsstrategier i det utdanningspolitiske reformarbeidet. Også internasjonale aktørers innflytelse på norsk utdanningspolitikk inngår i dette. Kursmateriell: Faget har et kjernepensum på ca. 400 sider og i tillegg et valgfritt pensum ut fra en spesifisert liste på ca. 100 sider. E-læringssystemet It s learning brukes aktivt. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke i 8 uker og et todagers oppgaveseminar (tilsammen 8 timer). Retningslinjer for og krav til semesteroppgaven oppgis ved semesterstart. Emnet for oppgaven skal være godkjent av fagansvarlig innen 15. oktober. Semesteroppgaven skal ha et omfang på sider (Times New Roman 12 pkt., linjeavstand 1,5) Frist for innlevering er 25. november. Vurderingsform: Oppgave SEMESTEROPPGAVE 1/1 PED3513 Demokrati: Deltakelse og marginalisering Democracy: Participation and Marginalisation Undervisning: Høst: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED228: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Framlegg på seminar (nærmere informasjon ved kursstart) Forkunnskapskrav: Som for opptak til masterprogrammet i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst. Emnet kan tas som valgemne i bachelorgraden forutsatt bestått eksamen i PED1004. Læringsmål: Målet er å sette seg inn i ulike demokratibegreper og undersøke pedagogiske forutsetninger for utvikling av ulike typer demokrati. Faglig innhold: Emnet tar utgangspunkt i skolens og samfunnets ansvar for oppdragelse til demokrati. En vil ta for seg ulike demokratibegreper og drøfte pedagogiske forutsetninger for deltakelse i beslutningsprosesser. Sentralt er den enkeltes rett til å bidra som aktiv deltaker ut fra en forståelse og tolkning av verden i lys av egne erfaringer og oppfatninger. Betydningen av konstruktiv deltakelse i beslutningsprosesser om kontroversielle tema, som f.eks. skapende samfunnsbygging og endring av egne og andres oppfatninger og verdier, vil bli drøftet. Emnet vil problematisere skolens forhold til ulike elev- og foreldregruppers hverdagsliv og erfaringsverdener og hva slags følsomhet skolen har overfor ulike kulturelle verdier, livsstiler og sosiale posisjoner. Det diskuteres i hvilken grad skolen fungerer inkluderende og legger til rette for at innhold og arbeidsformer avspeiler elevenes og foreldrenes kulturelle mangfold. Videre vil en drøfte marginalisering, avmakt og motmakt som en mulig konsekvens av at skolen ikke tar de kulturpolitiske utfordringene på alvor, og hvilke følger dette vil kunne ha for oppdragelse til en demokratisk deltakerrolle i samfunnet. Kursmateriell: Til emnet er knyttet et pensum på ca.500 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke og seminar 1 time pr. uke.

17 MASTER I PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST SIDE 231 Undervisningen kan gjennomføres som blokkundervisning/ helgesamlinger. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN4.0 Timer 1/1 PED3514 Pedagogisk grunnlagstenkning Fundamental Issues in Education Undervisning: Vår: 7.5 SP Obl. aktiviteter: Skriftlig innlevering Forkunnskapskrav: Som for opptak til masterprogrammet i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst. Emnet kan tas som valgemne i bachelorgraden forutsatt bestått eksamen i PED1001. Læringsmål: Målet med emnet er å gi studentene innsyn i sentrale grunnlagsspørsmål som har vært og er sentrale for utviklingen av pedagogisk teori og praksis. Faglig innhold: Emnet gir en idehistorisk innføring i grunnleggende spørsmål om hva praksis og praktisk handling er. Emnet vil vektlegge den praktiske kunnskap og praktisk klokskap. Hvilken type kompetanse eller repertoar er det som kreves for å kunne lese ulike pedagogiske situasjoner og ta avgjørelser og handle hurtig og innovativt? Hvorfor mestrer pedagoger ulike praktiske situasjoner ulikt, selv om de har den samme utdanningen? Begreper som erfaring, intuisjon, improvisasjon, lek og kreativitet vil stå sentralt i kurset. Kursmateriell: Til emnet er det knyttet et pensum på ca 500 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke og seminar 1 time pr. uke. Den obligatoriske skriftlige oppgaven skal ha et omfang på 4-6 sider (Times New Roman 12 pkt., linjeavstand 1,5). Emnet for oppgaven skal være godkjent av fagansvarlig før innlevering, og oppgaven må være godkjent før eksamen. Frist for innlevering av emneoppgave: 15. april Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN4.0 Timer 1/1 PED3520 Democracy and Education: Perspectives in Educational Sociology Democracy and Education: Perspectives in Educational Sociology Teaching: Spring: 7.5 Cr Language of instruction: English Grade: Letter grade Compulsory assignments: Contribution in one seminar, or compulsary written asignment 4-6 pages, (Times New Roman font size 12, line space 1.5) Required previous knowledge: Completed the first three years of teacher training-/pre-school teacher training, or Bachelor Degree and 1 year teacher training. Learning objectives: The aim is to attain theoretical perspectives on the relationships between micro interactions in pedagogical practices (formal, informal and non-formal) and contextual conditions at macro levels related to political, economic, social and cultural realities and trends. Academic content: Micro interactions in pedagogical practices will highlight the preferred contents, methods and organizational or institutional characteristics within which the pedagogic practice takes place. Pedagogic practices in formal, informal and non-formal education will be considered as well as the relationships between them in an attempt to develop a holistic understanding of sources of orientation contributing to the formation of a consciousness for participation or marginalization. Micro pedagogic practices are embedded in macro contextual conditions of specific social, political, economic and cultural realities and trends. These macro conditions are in constant interplay with micro realities - including pedagogic practices making change possible both on the micro as well as the macro levels. This change will be partly influenced by the degree of participation and marginalization occurring in pedagogic practices ranging from reproduction of dominant contents to conscientization and praxis fundamental to participative democracy. Teaching methods and activities: Teaching method and activities: 2 hours of lectures per week, 1

18 SIDE 232 MASTER I PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST hour seminar per week. Teaching may be concentrated in specific periods during the term. Form of assessment: 4-hour individual written exam. Students can choose to write their examination in the English or Norwegian language. Assessment: Written examination Forms of assessment Time Percentage Deadline WRITTEN 4.0 Hours 1/1 PED3521 Utdanningsledelse Educational Management Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: PED3511: 7,5 sp, PED3512: 7,5 sp Obl. aktiviteter: Skriftlig innlevering av emneoppgave på 5-7 sider Forkunnskapskrav: Som for opptak til masterprogrammet i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst. Emnet kan tas som valgemne i bachelorgraden forutsatt bestått eksamen i PED Læringsmål: Målet for studiet er at studentene skal tilegne seg kunnskap om og forståelse av samspillet mellom samfunnets forventninger til skolen, hvordan skolen styres og ledes, hvordan læreplaner og vurderingssystemer fungerer i praksis og hvordan skoler endres over tid. Etter endt studium skal studentene ha innsikt i - hva god skoleledelse innebærer, og hvordan den nye skolelederrollen kan utformes - hvilke styringsstrategier som gjelder i utdanningsfeltet, spesielt for grunnopplæringen - hvilke funksjoner læreplaner har på ulike nivåer og hvordan læreplanideologiske diskurser skapes og forvaltes - ulike forståelser av utdanningskvalitet og dannelse - hva som bidrar til utvikling og endring i skolen, - kjennetegn ved den nye lærerrollen og - grunnleggende prinsipper for kvalitetsvurdering og hvordan ulike systemer for kvalitetssikring og vurdering praktiseres i utdanningssystemet. Faglig innhold: Emnet retter søkelyset mot den nye skolelederrollen, og hva pedagogisk ledelse innebærer. Videre belyses ulike former for styring i utdanningssystemet, med spesiell vekt på læreplaner, målstyring og vurderingssystemer på nasjonalt og lokalt nivå. Forholdet mellom nasjonal og kommunal styring og lokal frihet blir diskutert, hvordan lærerens "pedagogiske handlingsrom" utformes, hva skolekultur er og hvordan "skolen som lærende organisasjon" danner ramme for undervisningen, for lærerrollen og for utvikling av skolen. Spørsmålet om utdanningskvalitet blir belyst fra ulike synsvinkler, og hvilke vilkår dannelse som utdanningsideal har i dagens utdanningssystem. Vurderingssystemer, blant annet nasjonale prøver, blir drøftet, både som et ledd i skoleutvikling og som et redskap for kontroll og kvalitetssikring. Studentene får innsikt i hvordan forskning innen skoleutvikling, skolevurdering og utdanningsledelse kan gjennomføres, og det legges til rette forskningsprosjekter som egner seg for mastergradsoppgaver. Studiet er organisert som forelesninger og seminarer, med ekskursjoner til spesielt utviklingsorienterte skoler. Kursmateriell: Til emnet er det knyttet et pensum på ca sider. E-læringssystemet It s learning brukes aktivt. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke og seminar 2 timer pr. uke. Den obligatoriske emneoppgaven skal ha et omfang på 5-7 sider (Times New Roman 12pkt, linjeavstand 1,5). Det er utarbeidet retningslinger for oppgaven. Oppgaven må være godkjent før eksamen. Frist for innlevering av emneoppgaven: 3. november Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN6.0 Timer 1/1

19 MASTER I PEDAGOGIKK UTDANNING OG OPPVEKST SIDE 233 PED3522 Læring og motivasjon Learning and Motivation Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: PED3516: 7,5 sp, PED3517: 7,5 sp Obl. aktiviteter: Skriftlig innlevering av emneoppgave på 5-7 sider Forkunnskapskrav: Som for opptak til masterprogrammet i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst. Emnet kan tas som valgemne i bachelorgraden forutsatt bestått eksamen i PED1002. Læringsmål: Målet med emnet er å gi innsikt i hvordan læring og motivasjon utvikles i ulike situasjoner og å forstå sammenhengen mellom disse begrepene. Etter kurset skal studentene ha kunnskap om: - sentrale læringsteorier og det læringsmiljø de foreskriver - sentrale teorier om motivasjon og selvoppfatning - motivasjon og selvoppfatning som forutsetning for og resultat av læring. Faglig innhold: Emnet gir en fordypning i spørsmål knyttet til læring, motivasjon og selvoppfatning og gir en oversikt over teorier som belyser disse. Læring og motivasjon vil bli drøftet i relasjon til ulike kontekster med særlig vekt på skole og arbeidsliv. En vil videre se på hva som kjennetegner læringskontekster hvor kunnskap og ferdigheter forventes å bli utviklet. Undervisningen og litteraturen er forskningsbasert og det vil bli lagt vekt på å vise hvordan læring, motivasjon og selvoppfatning studeres i empirisk forskning. Emnet vil derfor gi et godt grunnlag for egen forskning og for utviklingsarbeid på området. Det vil bli lagt vekt på forskning som viser relasjoner mellom læringsmiljø, selvoppfatning og motivasjon, hvordan selvoppfatning og motivasjon påvirkes og hvilken betydning de har for den enkeltes læringsutbytte. Kursmateriell: Til emnet er knyttet et pensum på ca 1000 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke og seminar 2 timer pr. uke. Den obligatoriske emneoppgaven skal ha et omfang på 5-7 sider (Times New Roman 12 pkt. pkt., linjeavstand 1,5). Det er utarbeidet retningslinger for oppgaven. Oppgaven må være godkjent før eksamen. Frist skriftlig innlevering: 15. april Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN6.0 Timer 1/1 PED3523 Sosial miljø og samspill blant barn og unge Social Environment and Social Relations among Children and Youth Undervisning: Vår: 7.5 SP Studiepoengreduksjoner: PED3519: 7,5 sp Obl. aktiviteter: Skriftlig innlevering knyttet til semesteroppgaven Forkunnskapskrav: Som for opptak til masterprogrammet i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst. Emnet kan tas som valgemne i bachelorgraden forutsatt bestått eksamen i PED1000 og PED1002. Læringsmål: Målet med emnet er å gi studentene innsikt i ulike forhold som kan ha betydning for sosialt miljø og samspill blant barn og unge. Faglig innhold: Emnet gir en fordypning i spørsmål knyttet til barn og unges sosiale miljø og samspill i ulike kontekster (skole, hjem, nærmiljø og fritid). Det vil bli lagt særlig vekt på å diskutere forutsetninger for sosialt miljø og sosialt samspill i lys av forskning og teori om oppvekstmiljø, sosialisering, fysiske omgivelser, holdninger, stereotypier, selvoppfatning, sosial kompetanse og kjønn. Kursmateriell: Til emnet er knyttet et pensum på ca.500 sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 7 uker og 4 oppgaveseminar à 2 timer. Emnet for oppgaven skal være godkjent av fagansvarlig. Semesteroppgaven skal ha et omfang på sider (Times New Roman 12 pkt., linjeavstand 1,5). Retningslinjer og krav til semesteroppgaven oppgis ved semesterstart.