Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse , og

Transkript

1 PEDAGOGIKK SIDE 213 PEDAGOGIKK Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse , og BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I PEDAGOGIKK EMNER I PEDAGOGIKK MASTER I PEDAGOGIKK ÅPNE EMNER I PEDAGOGIK INNLEDNING Hva er pedagogikk? Pedagogikk er vitenskapen om de sentrale samfunnsoppgavene oppdragelse, opplæring, undervisning og utdanning. Disse studeres både fra en filosofisk, historisk, psykologisk, statsvitenskapelig og sosiologisk synsvinkel. Pedagogikk er derfor et tverrfaglig studium som spenner over et bredt spekter av disipliner. Fordi utdanning og kompetanseoppbygging er sentralt i moderne samfunnsutvikling, har pedagogikk stor aktualitet både som kritisk element i samfunnsdebatten, som leverandør av forskningsbasert informasjon til samfunnsoppbygging og som bidragsyter til praktisk gjennomføring av oppdragelse, opplæring og undervisning. Formålet med studiet er å gjøre studentene kjent med fagets basisdisipliner og tenkemåter, slik at de blir i stand til å undersøke, analysere, forstå, vurdere og videreutvikle læring, oppdragelse og opplæringsprosesser, enten det er i familien og nærmiljøet, barnehage, skole eller arbeidsliv for øvrig. Ved Pedagogisk institutt, NTNU, er både forskning og undervisning bygget opp slik at studentene skal få innsikt i alle sider ved faget. Studiealternativer Pedagogisk institutt tilbyr utdanninger i ulike retninger og på flere nivå: Frie emner på bachelor- og masternivå* Bachelor Master Doktorgrad (PhD) *Det er anledning til å ta enkeltemner uten å ha full fordypning som mål, for eksempel som valgfrie emner i andre bachelorstudier. Husk å sjekke forkunnskapskrav og om emnet er adgangsbegrenset. Bachelorstudiet (180 studiepoeng) gir en grunnleggende innføring i pedagogisk filosofi, pedagogisk psykologi, didaktikk, pedagogisk sosiologi og utdanningshistorie. I tillegg legges det vekt på studentaktive arbeidsformer med samarbeid og prosjektrelaterte arbeidsoppgaver, og at studentene skal ha muligheter til selvstendige valg og spesialiseringer, blant annet mediepedagogikk. I masterstudiet i pedagogikk (120 studiepoeng) gis det tilbud om fire ulike spesialiseringer som studentene kan velge mellom: Skoleutvikling Rådgivning Spesialpedagogikk

2 SIDE 214 PEDAGOGIKK Førskolepedagogikk Samtlige masterretninger gir grunnlag for videre doktorgradsstudier (PhD). BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I PEDAGOGIKK Profesjons- og yrkesmål Bachelorstudiet tar sikte på å gi studentene en innføring i grunnleggende disipliner i faget pedagogikk slik at de får et grunnlag for videre studier på masternivå. Studiet gir grunnleggende kompetanse for arbeid i barne- og ungdomssektoren, særlig innen utdanningssektoren og for læreryrket, og gir viktig støttekompetanse for en rekke yrker i oppvekst-, helse- og sosialsektoren, i mediesektoren og i arbeidslivet for øvrig hvor opplæring og formidling inngår som en del av yrkesfunksjonene. Læringsmål Bachelorstudiet tar sikte på å gi studentene innsikt i hvordan barn og unges vekst og utvikling kan forstås fra ulike synsvinkler. De skal tilegne seg kunnskap om tenkning om barn, unge og opplæring gjennom tidene, hvordan ulike psykologiske betingelser gjør seg gjeldende i oppvekstsammenheng og i opplæring, hvordan systematisk utdanning i skole og andre opplæringsinstitusjoner har vært utformet historisk, hvordan opplæring og undervisning bør praktiseres i dagens samfunn og hvordan ulike sosiale og kulturelle forhold danner ulike betingelser for oppvekst og opplæring. Studier i utlandet Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett til to semester, fortrinnsvis i siste del av studiet. Det er viktig at de fagene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studenten. Studiets oppbygging Bachelor i samfunnsvitenskap med fordypning i pedagogikk (180 sp) er normert til 6 semester og består av en fordypning i pedagogikk (82,5 sp), en fordypning i et annet fag (82,5 sp), samt Innføringsemnene ex.phil. (7,5 sp) og perspektivemne (7,5 sp). 2. fordypning kan byttes ut med valgfrie emner i pedagogikk som ikke inngår i fordypningen og/eller andre fag. Velger man to fordypninger i bacheloren er man kvalifisert til å søke opptak til to mastre. Fordypningen i pedagogikk (82,5 studiepoeng) består av: Obligatoriske emner i pedagogikk på til sammen 67,5 studiepoeng som inkluderer PED1000 (ex.fac.), PED1001, PED1002, PED1003 og PED1004. De obligatoriske emnene gir til sammen en innføring i hoveddisiplinene i pedagogikk Valgfrie emner i pedagogikk på til sammen 15 studiepoeng som kan velges fra oversikten over valgfrie emner i pedagogikk under. Det er adgang til å ta enkelte emner på masternivå som valgemne i bacheloren, men disse vil da ikke telle som evt. masteremne senere i studieløpet. Modell av hvordan bachelor i pedagogikk kan bygges opp: Tabellen på neste side viser anbefalt studieplan/utdanningsplan for en student som følger studieprogrammet bachelor i samfunnsvitenskapelige fag og som har startet med pedagogikk som første fordypning. Studenten velger mellom å avlegge siste del av første fordypning enten høst eller vår. Studenten kan velge om hun vil gjøre ferdig fordypningen i pedagogikk før eller etter hun har begynt på 2. fordypning.

3 PEDAGOGIKK SIDE 215 Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne(7,5 sp) Emne (7,5 sp) Enten PED1091 eller PED1092 Valgfritt PED-emne eller (Selvstudiumsvarianter av 6. semester/vår 2. fordypning PED1001 og PED1002) eller 2. fordypning 5. semester/høst PED1001 eller PED1002 eller Valgfritt PED-emne eller 2. fordypning 2. fordypning 4. semester/vår 2. fordypning 2. fordypning 2. fordypning 2. fordypning 3. semester/høst Perspektivemne 2. fordypning 2. fordypning 2. fordypning 2. semester/vår PED1003 PED semester/høst Ex.phil. PED1000 (inkl. ex.fac.) PED1001 eller PED fordypning kan også erstattes av fritt valgte emner, men dette kan gi overlappende undervisning og eksamensdager og studieveileder bør i så fall kontaktes. Studiet forutsetter at studentene bruker kommunikasjonsplattformen "It's learning". Informasjon om tilgang til It's learning finnes på instituttets hjemmeside: EMNEOVERSIKT LAVERE GRAD På bachelornivå gis det tilbud om følgende emner. Kode Tittel Sp. Und. Adg.begr. Obligatoriske emner i fordypningen PED1000/(Ex.fac.) Pedagogikk og den moderne barndom 7,5 Høst Nei PED1001 Pedagogisk filosofi og idéhistorie 15 Høst Nei PED1002 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi 15 Høst Nei PED1003 Didaktikk 15 Vår Nei PED1004 Pedagogisk sosiologi og utdanningshistorie 15 Vår Nei PED1091 Pedagogisk filosofi og idéhistorie (Selvstudiumsvariant av PED1001) 15 Vår Nei PED1092 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi (Selvstudiumsvariant av PED1002) 15 Vår Nei Valgbare emner i fordypningen* PED1010 Prosjekt 15 Høst/vår Nei PED1011 Sosialpsykologiske perspektiver på undervisning og læring 7,5 Høst Nei PED1012 Pedagogikk i samfunnsperspektiv 7,5 Vår Nei PED1013 Mediepedagogikk og mediekompetanse 15 Vår Nei * Det kan også velges emner fra master i pedagogikk som valgbare emner i fordypningen. Se utfyllende liste under. Vi gjør oppmerksom på at samme emne ikke kan inngå i både en bachelorgrad og en mastergrad samtidig. Valgfrie emner kan avlyses dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Instituttet er forpliktet til å gi den undervisning som studieplanen krever (30 studiepoeng pr semester).

4 SIDE 216 PEDAGOGIKK Utfyllende oversikt over valgfrie emner i fordypningen i pedagogikk i bacheloren: Valgbare emner i høstsemesteret (sjekk forkunnskapskrav for hvert emne): PED1010 Prosjekt (15 sp) PED1011 Sosialpsykologiske perspektiver på undervisning og læring (7,5 sp) PED3510 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk (7,5 sp) PED3511 Læreplaner og utvikling i skolen (7,5 sp) PED3512 Kvalitetssikring og skolevurdering (7,5 sp) PED3513 Demokrati: deltakelse og marginalisering (7,5 sp) PED3031 Rådgivningsteorier og metoder (15 sp) PED3032 Rådgivning i et praktisk perspektiv: Kommunikasjon og karriererådgivning (7,5 sp adgangsbegrenset) PED3033 Systemorientert rådgivning I; Person i relasjon ut fra Psykosyntese- Gestaltperspektiv (7,5 sp) PED3582 Mediedannelse og mediepedagogikk (7,5 sp) Valgbare emner i vårsemesteret (sjekk forkunnskapskrav for hvert emne): PED1010 Prosjekt (15 sp) PED1012 Pedagogikk i samfunnsperspektiv (7,5 sp) PED1013 Mediepedagogikk og mediekompetanse (15 sp) PED3514 Pedagogisk grunnlagstenkning (7,5 sp) PED3515 Ledelse, forvaltning og utdanningsjus (7,5 sp) PED3516 Læring og læringsmiljø (7,5 sp), PED3517 Motivasjon og selvoppfatning i skolen (7,5 sp) PED3519 Holdninger, sosialt miljø og samspill i skolen (7,5 sp) PED3034 Grupperådgivning: Teori, prosess og ekstern praksis (15 sp adgangsbegrenset) PED3035 Systemorientert rådgivning II; Individ, organisasjon og innovasjon (7,5 sp) Mediepedagogikk Pedagogisk institutt tilbyr to emner innen feltet mediepedagogikk. Disse emnene inngår i det tverrfaglige studiet medievitenskap, men kan også velges av studenter ved Pedagogisk institutt som en del av bachelor- eller mastergraden i pedagogikk. De to emnene som tilbys er PED1013 Mediepedagogikk og mediekompetanse (15 sp) som kan tas som et valgfritt emne i bachelorfordypningen i pedagogikk, og PED3582 Mediedannelse og mediepedagogikk (7,5 sp), som kan tas som et valgfritt emne i Master i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling. Emnet Mediedannelse og mediepedagogikk bygger på emnet Mediepedagogikk og mediekompetanse, men kan også tas uavhengig av dette. Begge emnene kan tas som valgfrie emner i bacheloren. Se emnebeskrivelser for nærmere opplysninger.

5 PEDAGOGIKK SIDE 217 MÅL- OG EMNEBESKRIVELSER PED1000 Pedagogikk og den moderne barndom Education and the Modern Childhood Faglærer: Universitetslektor Hans Petter Ulleberg Koordinator: Professor Kjetil Steinsholt Undervisning: Høst: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Ingen Læringsmål: Målet med studiet er å gi studentene innsikt i hvilke samfunnsmessige og pedagogiske faktorer som spiller inn i forståelsen av den moderne barndom. Faglig innhold: Hva vil det si å være et barn? Et overflødig spørsmål? Vi vet da alle hva det vil si å være et barn. Vi har vært det selv! Vi kjenner barnebøkene og vi husker barndommens leker, tv-serier og musikk. Likevel opplever vi at barndommen forandres. Men på hvilken måte? Hva er det som gjør at barndommen alltid har vært en forestilling i forandring, og at endringene kanskje i vår tid har vært mer markerte enn noen gang tidligere. Emnet gir en pedagogisk innføring i sentrale spørsmål om barn og barndom, spørsmål som er viktige for alle som er opptatt av barn og unges oppvekst. Det vil bli benyttet eksempler fra hverdagen og samfunnslivet, fra nye medier, litteratur og musikk, fra opplæring i barnehage og skole, for å ta pulsen på dagens moderne barndom. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 t pr. uke, seminar 1 time pr. uke Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 PED1001 Pedagogisk filosofi og idéhistorie Educational Philosophy and the History of Ideas Faglærer: Professor Hansjørg Hohr Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: PED1091: 15.0 SP, SVPED107: 4.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Læringsmål: Målet med studiet er å gi studentene filosofiske redskaper i forståelsen av sentrale pedagogiske spørsmål. Faglig innhold: Emnet gir en bred innføring i hvordan den pedagogiske filosofi og idéhistorie har forholdt seg til og problematisert oppdragelsens mål og innhold, og hvordan spørsmål om oppvekst, oppdragelse og undervisning har endret seg opp gjennom tidene. Emnet vil diskutere ulike perspektiver på og forestillinger om oppdragelse, sosialisering, dannelse og undervisning, og hvordan ideer om makt, autoritet, frihet og rasjonalitet virker inn på pedagogisk tenkning og praksis. Målet er å gi studentene en mer inngående forståelse av den pågående debatten om undervisnings- og oppdragelsesspørsmål. Gjennom studiet tas det sikte på å få studentene til å se pedagogiske spørsmål i et filosofisk, etisk og samfunnsmessig perspektiv. Studiet vil også belyse sentrale problemstillinger i pedagogikken som f. eks. forholdet mellom individ og samfunn, og forholdet mellom skole og samfunn. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. Det er fullt overlapp mellom dette emnet og PED 1091.

6 SIDE 218 PEDAGOGIKK Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 t pr. uke, 2 timer seminar pr. uke Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 6.0 TIMER 1/1 PED1002 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi Educational and Developmental Psychology Faglærer: Førsteamanuensis Ragnheidur Karlsdottir Undervisning: Høst: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: PED1092: 15.0 SP, SVPED107: 5.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Læringsmål: Målet med studiet er å gi innsikt i temaer som er viktige for å forstå og kunne legge til rette for læring og utvikling hos barn, unge og voksne. Faglig innhold: Det vil bli lagt vekt på å forstå betingelsene for god læring og harmonisk utvikling. Spørsmål om hvordan en kan legge til rette for gode oppvekstmiljø og læringsmiljø blir derfor vektlagt. Det vil bli rettet særlig oppmerksomhet mot skolen; hvordan læringsarbeidet blir organisert, arbeids- og undervisningsformer og betydningen av ulike former for evaluering. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. Det er fullt overlapp mellom dette emnet og PED1092. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 t pr. uke, 2 timer seminar pr. uke Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 6.0 TIMER 1/1 PED1003 Didaktikk Curriculum Theory and Schooling Faglærer: Professor Gunn Imsen Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED sp Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Læringsmål: Gjennom forelesninger og aktivt arbeid i grupper skal studentene tilegne seg innsikt i hvordan kulturelle, politiske og økonomiske forhold bidrar til å forme skolens virksomhet, både når det gjelder dens oppgave, arbeidsformer, innhold og vurderingssystemer. Studentene skal vise innsikt i og evne til drøfting av spørsmål om styring av skolen, hvordan skolen utvikles, hva god skole er, hvordan det legges til rette for god læring, og hvilke funksjoner skolen har både i forhold til elever og til samfunnet som helhet. Faglig innhold: Didaktikk handler om systematisk opplæring og undervisning i skolen og andre institusjoner. Emnet gir en innføring i de viktigste begreper og modeller som er nødvendige for å beskrive, forstå og analysere opplæringsprosesser, og hvordan undervisning kan vurderes og utvikles. Det blir lagt vekt på å forstå undervisningens plass i en større samfunnsmessig og kulturell sammenheng, hvilke problemer som er forbundet med å styre opplæringen, spenningen mellom nasjonale læreplaner og hensynet til lokal frihet, og hvordan det utvikles lokale skolekulturer. Lærerens betydning i opplæringen og elevenes opplevelse av skolen vil også bli drøftet. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk.

7 PEDAGOGIKK SIDE 219 Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 t pr. uke, seminar 2 timer pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 6.0 TIMER 1/1 PED1004 Pedagogisk sosiologi og nyere utdanningshistorie Educational Sociology and the Recent History of Education Faglærer: Førsteamanuensis Nina Volckmar Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED sp Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Læringsmål: Emnet skal gi studentene en innføring i det norske utdanningssystemets utvikling med hovedvekt på tiden etter 1945 og en innføring i ulike utdanningssosiologiske perspektiv. Faglig innhold: Emnet legger særlig vekt på utviklingen av grunnskolen og den norske skolens særpreg i forhold til internasjonal utvikling. Innføringen betoner skolens samspill med samfunn og samfunnsdebatt, og analyserer den utdanningspolitiske tenkningen med hensyn til økonomiske så vel som politisk-demokratiske, kulturelle og sosiale motiver. Utdanningspolitiske problemstillinger og pedagogiske idébrytninger søkes ytterligere belyst gjennom sentrale aktører i utviklingen av den norske grunnskolen. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 t pr. uke, seminar 2 timer pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 6.0 TIMER 1/1 PED1010 Prosjekt Project Faglærer: Universitetslektor Hans Petter Ulleberg Undervisning: Både høst og vår: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Ingen Læringsmål: Gjennom et prosjektarbeid skal studentene vise evne til å gjennomføre et mindre forskningsarbeid ut fra en problemstilling og utvikle kompetanse i framstilling og formidling av sine forskningsresultater. Det er et mål at studentene skal lære samarbeid i prosjektgrupper, utvikle forståelse av hvordan teori og empiri kan knyttes sammen og få forståelse av grunnleggende vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske problemstillinger. Faglig innhold: Emnet gir mulighet til fordypning i et pedagogisk tema samt praktisering av aktive arbeidsformer gjennom prosjektarbeid. Emnet er organisert i to perioder. I periode 1 gis innføring i prosjektarbeid, forelesninger i vitenskapsteori og forskningsmetode og forelesninger knyttet opp mot ulike forskningsprosjekter på instituttet. Parallelt med forelesningene i periode 1 holdes seminarer. Seminarene skal legge til rette for gode gruppeprosesser, ulike øvinger knyttet til valg av tema, problemstilling og forskningsdesign for det enkelte prosjekt, slik at prosjektgruppene er best mulig rustet til å starte prosjektene. Her vil studentene få faglig veiledning og hjelp til valg av tema. I periode 2 arbeider studentene selvstendig i prosjektgrupper med innsamling og bearbeiding av forskningsdata. Prosjektarbeidet støttes av veiledning og to workshop-samlinger. Prosjektgruppene leverer til slutt inn en prosjektrapport. Studenter på samme gruppe får samme karakter. Der spesielle forhold tilsier det, kan studenter

8 SIDE 220 PEDAGOGIKK gis anledning til å gjennomføre et individuelt prosjektarbeid. Dette avtales med fagansvarlig i hvert enkelt tilfelle. Læringsformer og aktiviteter: Periode 1 (7 uker): Forelesninger 4 t pr. uke og seminar 3 t pr. uke. Periode 2 (7 uker): Gjennomføring av et prosjektarbeid med mulighet for veiledning, samt to workshop-samlinger. Vurderingsform: Innlevering av prosjektrapport på sider. Det vises for øvrig til egne retningslinjer for prosjektrapporten der innleveringsfrister og formelle krav presiseres. Vurderingsform: Rapport GODKJENT RAPPORT 1/1 PED1011 Sosialpsykologiske perspektiver på undervisning og læring Social-psychological Perspectives in Teaching and Learning Undervisning: Høst: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Ingen Læringsmål: Målet med studiet er å gi innsikt i sentrale sosialpsykologiske prosesser som har betydning for læring og undervisning. Faglig innhold: Dette emnet belyser undervisning og læring fra et sosialpsykologisk perspektiv. Viktige områder som vil bli belyst og analysert inkluderer selvoppfatning, forventninger, motivasjon, holdninger, normer, verdier og sosiale relasjoner. Det vil bli lagt vekt på å forstå disse begrepene, sammenhengen mellom dem og de prosessene som påvirker dem. Det vil dessuten bli lagt vekt på forhold i læringsmiljøet i skole og i samfunnet som har betydning for disse prosessene. Studiet vil også ta opp spørsmål om hvordan de sosiale, kognitive og emosjonelle prosessene er relatert til undervisnings- og læringsstrategier. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 t pr. uke, 1 time seminar pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 PED1012 Pedagogikk i samfunnsperspektiv Societal Perspectives in Education Faglærer: Professor Magnus Haavelsrud Undervisning: Vår: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED231: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Ingen Læringsmål: Utvikle teoretisk forståelse av vekselvirkning mellom samfunnsstrukturelle trekk og sosi-alisering/utdanning. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i forholdet mellom samfunn, sosialisering og opplæring. Hensikten er å stimulere til kritisk debatt om dette forholdet og hvordan skolen kan bidra som samfunnsbygger. Det gis en innføring i ulike teoretiske synsvinkler på hva som kjennetegner utviklingen av samfunnet i vår tid, og det skal arbeides med spørsmålet om hvilke utfordringer som samfunnsforandringene og de kulturskapende kreftene i samfunnet medfører i pedagogisk sammenheng. Eksempler på temaer som vil bli drøftet er hvordan utdanningssamfunnet forholder seg til ulike sosiale grupper, den flerkulturelle utfordringen, hvordan kjønnsidentiteten endres, hvordan barns og unges engasjement i samfunnet kan styrkes, forholdet

9 PEDAGOGIKK SIDE 221 mellom dannelse og den nye kunnskapsindustrien og hvordan vi kan arbeide for et verdifellesskap i et pluralistisk og fragmentert samfunn. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 t pr. uke, 1 time seminar pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 PED1013 Mediepedagogikk og mediekompetanse Media Education and Media Literacy Faglærer: Førsteamanuensis Soilikki Vettenranta Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED228: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Læringsmål: Målet er å gi en innføring i mediepedagogikk som fagdisiplin og gjøre studentene i stand til kritisk vurdering av mediesituasjonen for barn og unge. Faglig innhold: Mediepedagogikk og mediekompetanse gir en innføring i medienes funksjon i samfunnet, og drøfter barn og unges plass i krysningspunktet mellom mediekultur, skolekultur og barne- og ungdomskultur. Emnet presenterer i tillegg didaktiske problemstillinger knyttet til medieundervisning i skolen. Medienes utbredelse, anvendelse, uttrykksformer, innhold og virkninger vil bli presentert med basis i grunnleggende samfunnsvitenskapelige og humanvitenskapelige teorier. Videre vil en fokusere på hvordan medieundervisning og mediepedagogisk nytenkning kan dra nytte av de unges mediekompetanse. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 3 timer pr. uke, seminar med medieanalyse 2 time pr. uke. Godkjent deltakelse i obligatoriske seminarer og medieanalyse med en skriftlig emneoppgave (4-6 sider, Times New Roman 12 pkt., linjeavstand 1,5). Emnet, omfanget og formen skal være godkjent av fagansvarlig. Arbeidene må være godkjent før eksamen. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 6.0 TIMER 1/1 PED1091 Pedagogisk filosofi og idéhistorie Educational Philosophy and the History of Ideas Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: PED1001: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Læringsmål: Målet med studiet er å gi studentene filosofiske redskaper i forståelsen av sentrale pedagogiske spørsmål Faglig innhold: Emnet gir en bred innføring i hvordan den pedagogiske filosofi og idéhistorie har forholdt seg til og problematisert oppdragelsens mål og innhold, og hvordan spørsmål om oppvekst, oppdragelse og undervisning har endret seg opp gjennom tidene. Emnet vil diskutere ulike perspektiver på og forestillinger om oppdragelse, sosialisering, dannelse og undervisning, og hvordan ideer om makt, autoritet, frihet og rasjonalitet virker inn på pedagogisk tenkning og praksis. Målet er å gi studentene en mer inngående forståelse av den pågående debatten om undervisnings- og oppdragelsesspørsmål. Gjennom studiet tas det sikte på å få

10 SIDE 222 PEDAGOGIKK studentene til å se pedagogiske spørsmål i et filosofisk, etisk og samfunnsmessig perspektiv. Studiet vil også belyse sentrale problemstillinger i pedagogikken som f. eks. forholdet mellom individ og samfunn, og forholdet mellom skole og samfunn. Emnet er obligatorisk for å få godkjent full fordypning i pedagogikk. Det er fullt overlapp mellom dette emnet og PED Læringsformer og aktiviteter: Selvstudium med veiledning når det gjelder skriftlig innlevering (5 timer pr. student) Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 6.0 TIMER 1/1 PED1092 Pedagogisk psykologi og utviklingspsykologi Educational and Developmental Psychology Faglærer: NN Undervisning: Vår: 15.0 SP Studiepoengreduksjoner: PED1002: 15.0 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Læringsmål: Målet med studiet er å gi innsikt i temaer som er viktige for å forstå og kunne legge til rette for læring og utvikling hos barn, unge og voksne. Faglig innhold: Det vil bli lagt vekt på å forstå betingelsene for god læring og harmonisk utvikling. Spørsmål om hvordan en kan legge til rette for gode oppvekstmiljø og læringsmiljø blir derfor vektlagt. Det vil bli rettet særlig oppmerksomhet mot skolen; hvordan læringsarbeidet blir organisert, arbeids- og undervisningsformer og betydningen av ulike former for evaluering. Det er fullt overlapp mellom dette emnet og PED Læringsformer og aktiviteter: Selvstudium med veiledning når det gjelder skriftlig innlevering (5 timer pr. student) Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 6.0 TIMER 1/1 OVERGANGSORDNINGER - BACHELORNIVÅ Har tatt: Må ta for å få fordypning i pedagogikk i bacheloren: Grunnfag pedagogikk Avlegge 22,5 sp blant de valgfrie emnene i pedagogikk (20 vt/60 sp) SVPED107 Avlegge PED1003, PED1004, samt 30 sp blant de valgfrie emnene i pedagogikk. SVPED108 Avlegge PED1000, PED1001, PED1002, PED1003, PED1004 samt 7,5 blant de valgfrie emnene i pedagogikk (fordypningen i pedagogikk blir da 81 sp). SVPED107 og SVPED108 SVPED101 (01-planen) SVPED101 og SVPED107 SVPED101 og Avlegge PED1003, PED1004, samt 22,5 sp blant de valgfrie emnene i pedagogikk Avlegge PED1000, PED1001, PED1002, samt 15 sp blant de valgfrie emnene i pedagogikk. Avlegge 30 sp blant de valgfrie emnene i pedagogikk. Avlegge PED1000, PED1001, PED1002, samt 7,5 sp blant de valgfrie

11 PEDAGOGIKK SIDE 223 SVPED108 emnene i pedagogikk (fordypningen i pedagogikk blir da 81 sp). Studenter som har tatt SVPED107 og som må fylle opp med valgfrie emner i pedagogikk for å få fordypning i pedagogikk (jfr. tabellen over) kan erstatte 7,5 sp av disse med PED1000.

12 SIDE 224 PEDAGOGIKK MASTERSTUDIER I PEDAGOGIKK Profesjons- og yrkesmål Masterstudiet i pedagogikk gir en videreføring og fordyping innenfor en av fire spesialiseringer i pedagogikk: Skoleutvikling, rådgiving, spesialpedagogikk og førskolepedagogikk. I tillegg har instituttet et masteremne i mediepedagogikk. Studiet på dette nivået er derfor sterkere rettet mot bestemte funksjonsområder enn bacheloren (se beskrivelse av de enkelte masteralternativene). Samtidig skal masteren sette studentene i stand til å gjennomføre faglige analyser, utredninger, evalueringer og forsknings- og utviklingsarbeid samt gi grunnlag for videre doktorgradsstudier. Pedagogisk institutt tilbyr følgende studietilbud på høyere grad: Master i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling Master i pedagogikk med spesialisering i rådgivning Master i pedagogikk med spesialisering i spesialpedagogikk i samarbeid med høgskolene i Trøndelag og kompetansesentra Master i pedagogikk med spesialisering i førskolepedagogikk i samarbeid med DMMH 5-årig lærerutdanning med master i rådgivning (se egen studiehåndbk for lærerutdanning) Masteremne i mediepedagogikk OPPTAKSKRAV TIL DE ENKELTE EMNER Studenter som fyller forkunnskapskravene kan melde seg til vurdering (eksamen) i enkeltemner uten adgangsbegrensning. Til emner med adgangsbegrensning har studenter som er tatt opp til spesialiseringsretningen emnet tilhører førsteprioritet. Studenter som ikke er tatt opp til den aktuelle masterretningen kan søke opptak til adgangsbegrensede emner ved å semesterregistrere seg på Studentweb innen gjeldende frister (semesteret før emne avholdes). Masteroppgavene i pedagogikk (PED3901, PED3902, PED3903 og PED3905) er forbeholdt studenter som har søkt og fått opptak til de respektive masterretningene. EMNEOVERSIKT - MASTEGRADSNIVÅ Kode Tittel Sp. Und. Adgangsbegrensning Fellesemner i metode/statistikk: PED3006 Pedagogisk forskningsmetode 22,5 Høst og vår Nei PED3001 Statistikk 7,5 Høst og vår Nei Master i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling: PED3510 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk 7,5 Høst Nei PED3511 Læreplaner og utvikling i skolen 7,5 Høst Nei PED3512 Kvalitetssikring og skolevurdering 7,5 Høst Nei PED3513 Demokrati: deltakelse og marginalisering 7,5 Høst Nei PED3514 Pedagogisk grunnlagstenkning 7,5 Vår Nei PED3515 Ledelse, forvaltning og utdanningsjus 7,5 Vår Nei PED3516 Læring og læringsmiljø 7,5 Vår Nei PED3517 Motivasjon og selvoppfatning i skolen 7,5 Vår Nei PED3519 Holdninger, sosialt miljø og samspill i skolen 7,5 Vår Nei PED3901 Masteroppgave i skoleutvikling 30 Høst og vår Ja

13 PEDAGOGIKK SIDE 225 Kode Tittel Sp. Und. Adgangsbegrensning Masteremne i mediepedagogikk PED3582 Mediedannelse og mediepedagogikk 7,5 Høst Nei Master i pedagogikk med spesialisering i rådgivning: PED3031 Rådgivningsteorier/metoder 15 Høst Nei PED3032 Rådgivning i et praktisk perspektiv: Kommunikasjon og karriererådgivning 7,5 Høst Ja PED3033 Systemorientert rådgivning I: Person i relasjon ut fra Psykosyntese Gestaltperspektiv 7,5 Høst Ja PED3034 Grupperådgivning: Teori, prosess og ekstern praksis 15 Vår Ja PED3035 Systemorientert rådgivning II: Individ, organisasjon og innovasjon 7,5 Vår Nei PED3902 Masteroppgave i rådgivning 30 Høst og vår Ja Master i pedagogikk med spesialisering i spesialpedagogikk: PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger 30 Høst Ja PED3542 Lese- og skriveproblemer 15 vår Ja PED3543 Atferdsproblemer 15 vår Ja PED3544 Matematikkproblemer 15 vår Ja PED3903 Masteroppgave i spesialpedagogikk 30 Høst og vår Ja Master i pedagogikk med spesialisering i førskolepedagogikk: PED3905 Masteroppgave i førskolepedagogikk 30 Høst og vår Ja Valgfrie emner kan avlyses dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Instituttet er forpliktet til å gi den undervisning som studieplanen krever (30 studiepoeng pr semester). Ved eksamen der vurderingsform består av både gruppeeksamen og individuell skriftlig prøve, er det ikke anledning til å klage individuelt. Studenter som vil klage må klage på hele vurderingen, og dermed ha samtykke fra resten av gruppen. Det er ikke anledning til å ta individuell skriftlig prøve ett semester, og så gjennomføre gruppeeksamen et senere semester. FELLESEMNER I METODE FOR MASTER I PEDAGOGIKK Emne Tittel Sp. Und. Adgangsbegrensning PED3006 Pedagogisk forskningsmetode 22,5 Høst og vår Nei PED3001 Statistikk 7,5 Høst og vår Nei Metodekursene tar sikte på å gi studentene en bred innføring i pedagogiske forskningsmetoder. Målet med emnene er å gjøre studentene i stand til å vurdere vitenskapelig arbeid og å planlegge og gjennomføre egen forskning.

14 SIDE 226 PEDAGOGIKK Studentene må ta forskningsmetodiske emner i et omfang på til sammen 30 studiepoeng. Når det gjelder når i studiet de forskningsmetodiske emnene anbefales gjennomført, vises det til studieplanene for de enkelte spesialiseringsretningene. Studentene anbefales å ta PED3006 Pedagogisk forskningsmetode og PED3001 Statistikk i samme semester. MÅL OG EMNEBESKRIVELSE FOR METODE OG STATISTIKK PED3001 Statistikk Statistics Faglærer: Førsteamanuensis Per Frostad Undervisning: Både høst og vår: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED364: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig øving, Godkjent deltakelse på innføringskurs, Godkjent deltakelse på SPSS-kurs Forkunnskapskrav: Enten bachelorgrad med fordypning i pedagogikk (82,5 studiepoeng) som omfatter eksamen i emnene PED1000, PED1001, PED1002, PED1003, PED1004 (de obligatoriske emnene i bachelorgraden), eller gjennomført de tre første årene av allmennlærer-/førskolelærerutdanning eller 3-årig faglærerutdanning, eller bachelorgrad med 2-årig allmennlærer-/ førskolelærerutdanning, eller bachelorgrad og 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning, eller bachelorgrad med fordypning i psykologi, eller tilsvarende utdanning (f.eks. sosionom, vernepleier, ergoterapeut, sykepleier eller 3-årig barnevernsutdanning) i tillegg til 2 års praksis. Læringsmål: Målet med emnet er å gi studentene en innføring i grunnleggende statistiske begreper, notasjoner, metoder og resonnementer. Faglig innhold: Målet med dette studiet er å gi studentene en grunnleggende innføring i elementære statistiske begreper, notasjoner, metoder og resonnementer slik at de kan 1) lese og forstå kvantitativ forskningslitteratur, 2) få et grunnlag for å tilegne seg forståelse av mer avanserte statistiske metoder og 3) velge og anvende relevante analysemetoder på egne data. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, seminar og øvelser, herunder øvelser i bruk av SPSS. Forelesning 2 timer pr. uke og seminar 2 timer pr. uke. Det arrangeres et 5 dagers obligatorisk innføringskurs i starten av semesteret. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 PED3006 Pedagogisk forskningsmetode Educational Research Methods Faglærer: Førsteamanuensis May Britt Postholm, Professor Einar Melgren Skaalvik, Førsteamanuensis Nina Volckmar Koordinator: Professor Einar Melgren Skaalvik Undervisning: Både høst og vår: SP Studiepoengreduksjoner: PED3000: 15.0 SP, SVPED363: 21.0 SP

15 PEDAGOGIKK SIDE 227 Obl. aktiviteter: 80 % deltakelse på forelesninger og seminar/øvinger. Forkunnskapskrav: Enten bachelorgrad med fordypning i pedagogikk (82,5 studiepoeng) som omfatter eksamen i emnene PED1000, PED1001, PED1002, PED1003, PED1004 (de obligatoriske emnene i bachelorgraden), eller gjennomført de tre første årene av allmennlærer-/førskolelærerutdanning eller 3-årig faglærerutdanning, eller bachelorgrad med 2-årig allmennlærer-/ førskolelærerutdanning, eller bachelorgrad og 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning, eller bachelorgrad med fordypning i psykologi, eller tilsvarende utdanning (f.eks. sosionom, vernepleier, ergoterapeut, sykepleier eller 3-årig barnevernsutdanning) i tillegg til 2 års praksis. Læringsmål: Målet med dette studiet er å gjøre studentene i stand til å vurdere vitenskapelig arbeid og planlegge og gjennomføre egen forskning. Faglig innhold: Det blir gitt en innføring i kvantitative metoder, kvalitative metoder og historisk metode. Vitenskapsteoretiske problemer vil bli drøftet knyttet til hver av disse metodene. Undervisningen organiseres som forelesninger, seminar og øvelser. Studentene på mastergrad i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling anbefales å ta dette emnet i første semester. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: 8 t forelesning og seminar/øving pr. uke. Innenfor hvert av områdene kvantitativ metode, kvalitativ metode og historisk metode skal det leveres en større eller flere mindre emneoppgaver basert på øvelser. Emneoppgavene skrives av grupper på 3-5 studenter. Opplegget for øvelser og emneoppgave må være godkjent av faglærer. Den skriftlige prøven vil bestå av en eller flere oppgaver fra en eller flere flere av områdene kvantitativ metode, kvalitativ metode og historisk metode. Emneoppgavene teller samlet 40 % og den skriftlige prøven 60 % ved beregning av karakter. Studenter som går opp til ny skriftlig prøve i løpet av 2 neste studieår (4 semestre) kan benytte vurderingen av emneoppgaven og trenger ikke å få denne vurdert på nytt. Vurderingsform: Oppgave/Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 8.0 TIMER 6/10 GODKJENTE ØVINGER 4/10 OVERGANGSORDNINGER FELLESEMNER I METODE Har tatt: Må ta for å tilfredsstille metodekravet i master i pedagogikk: SVPED363 Avlegge PED3001. (Dette godkjennes som tilstrekkelig metodekurs, men masteren må fylles opp med et valgfritt masteremne i pedagogikk på 7,5 sp slik at studenten har avlagt minimum 90 sp masteremner når arbeidet med avhandlingen starter.) SVPED364 Avlegge PED3006 SVPED363 og ett av Avlegge PED3001 emnene i serien PED3002-PED3005 SVPED364 og ett av Avlegge PED3006 emnene i serien PED3002-PED3005 PED3000 Avlegge PED3001. (Dette godkjennes som tilstrekkelig meto-

16 SIDE 228 PEDAGOGIKK PED3001 PED3000 og PED3001 PED3001 og ett av emnene PED3002- PED3005 PED3006 og ett av emnene i serien PED3002- PED3005 dekurs, men masteren må fylles opp med et valgfritt masteremne i pedagogikk på 7,5 sp slik at studenten har avlagt 90 sp masteremner når arbeidet med avhandlingen starter.) PED3006 Godkjennes som tilstrekkelig metodekurs, men masteren må fylles opp med et valgritt masteremne i pedagogikk på 7,5 sp slik at studenten har avlagt 90 sp masteremner når arbeidet med avhandlingen starter.) PED3006 PED3001 SVPED363 og SVPED364 fra hovedfaget gir samlet uttelling på 30 sp og dekker metodekravet i masteren. PED3000 og PED3001, samt et av de praktiske metodekursene i serien PED3002-PED3005 gir samlet en uttelling på 30 sp og dekker metodekravet i masteren. Fra høsten 2004 er det ikke lenger krav til praktisk metodekurs (PED3002-PED3005) i master i pedagogikk. Studenter som har tatt emne i praktisk metode etter studieplan av 2003 kan bruke dette som valgfritt emne i metode (se tabellen over). Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved evt. gjentak av eksamen må du rette deg etter gjeldende studieplan.

17 MASTER I PEDAGOGIKK - SKOLEUTVIKLING SIDE 229 MASTER I PEDAGOGIKK MED SPESIALISERING I SKOLEUTVIKLING Adgangsbegrenset, 40 plasser. Høsten 2005 skiftet Master i pedagogikk med fordypning i utdanning: kvalitetsutvikling og styring navn til Master i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling. Profesjons- og yrkesmål Skoleutvikling omfatter kvalitetsutvikling i skolen i vid forstand, det vil si studium av nye former for og forståelser av læringsprosesser og læringsmiljø, endringer av skolekultur og organiseringsformer på skolenivå samt utdanningsreformer og styringsstrategier på nasjonalt nivå. Studieretningen favner om både makro- og mikroprosesser i skolen. Målet for studiet er å kvalifisere til utviklings- og lederoppgaver på ulike nivåer i utdanningssystemet og til tilrettelegging og gjennomføring av opplæringsprosesser og kvalitetsutvikling i og utenfor skolen. De aller fleste av studentene med høyere grads eksamen i pedagogikk går til stillinger innenfor det offentlige utdanningssystemet, enten i ulike stillinger i skolen eller andre utdanningsinstitusjoner, eller i faglig-administrative stillinger i kommunal, fylkeskommunal eller statlig utdanningsadministrasjon. Masteren vil også være relevant for arbeid med opplæring i arbeidslivet forøvrig. Læringsmål Studiet skal gi studentene kunnskap om samspillet mellom de ulike styringsfaktorene som virker inn på opplæringsprosesser i skolen nasjonalt, regionalt, lokalt og globalt og hvilke strategier som egner seg for utvikling og fornyelse av skolen. Studentene skal videre tilegne seg kunnskap om betingelser for barn og unges utvikling og læring, om sosialt samspill og hvordan sosialt miljø utvikles i skolen. Studentene skal utvikle kunnskap om hvordan ulike typer evaluerings- og kvalitetssikringsarbeid kan fungere, om utdanningssystemets samspill med andre sektorer i samfunnet og hvordan utdanning virker inn på samfunnsutviklingen. Studiet vil også gi studentene innsikt i forskningsmetodiske temaer og kunnskap om forskning på utdanningsområdet, slik at de får et grunnlag for forskeropplæring. Deltidsstudier Deler av studiet kan tas som deltidsstudium etter avtale med fakultetet. Studier i utlandet Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett til to semester. Det er viktig at de fagene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studenten. OPPTAKSKRAV Opptakskravet for Master i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling er som følger: Enten bachelor med fordypning i pedagogikk eller gjennomført de tre første årene av allmennlærerstudiet/ førskolelærerutdanning, eller bachelor og 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning eller 3-årig faglærerutdanning (180 sp) De fleste spesialiseringsemnene kan også tas som valgemner i bacheloren, men vil da ikke kunne telle som masteremne senere i studieløpet uten at bacheloren etterfylles med andre valgemner i pedagogikk. Det er også anledning til å ta en rekke emner som frie studiepoeng,

18 SIDE 230 MASTER I PEDAGOGIKK - SKOLEUTVIKLING f.eks. som videreutdanning, uten at en er formelt tatt opp på masterstudiet. En forutsetning er at forkunnskapskravet for emnet er oppfylt. Se forøvrig informasjon om "Opptakskrav til de enkelte emner" i begynnelsen av kapittelet om masterstudier i pedagogikk. STUDIETS OPPBYGGING Master i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling består av: Eksperter i Team (7,5 sp) som er obligatorisk for alle masterprogram (gjelder studenter som er tatt opp fra høsten 2006) En felles metodedel på til sammen 30 studiepoeng som omfatter de obligatoriske emnene PED3001 og PED3006 Spesialiseringsemner på til sammen 52,5 studiepoeng hentet fra serien PED PED3519. Inntil 7,5 studiepoeng i andre eller tredje semester kan erstattes med relevante emner fra andre spesialiseringer i pedagogikk, mediepedagogikkemne PED3582, fra andre institutter eller enheter ved NTNU eller fra eksterne institusjoner. Det må søkes Pedagogisk institutt i hvert enkelt tilfelle om slik innpassing. Minst 45 studiepoeng må velges blant de oppsatte spesialiseringsemnene. PED3901 Masteroppgave i skoleutvikling. Alle andre eksamener i masteren (90 studiepoeng) skal være fullført og bestått, og det obligatoriske prosjektforberedende seminaret i 3. semester skal være godkjent før en starter på masteroppgaven. Det kan søkes om dispensasjon fra kravet om 90 studiepoeng dersom dette vil føre til et mer effektivt studieløp. Forutsetningen er at emnene PED3006 og PED3001 er bestått, likeså de mest relevante studieretningsemnene for masteroppgaven. Masterens oppbygning og anbefalt studieprogresjon framgår av tabellen nedenfor. Masterstudiet utgjør i alt 120 sp som tilsvarer to års studietid. Modell av Master i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling kan se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester (vår) PED3901 Masteroppgave i skoleutvikling 3. semester (høst) Valgfrie emner i serien PED3510-PED3519 eller andre relevante emner som kan innpasses i graden (maksimum 7,5 av 52,5 sp). Prosjektforberedende seminar (obligatorisk aktivitet tilknyttet PED3901 Masteroppgave i skoleutvikling) 2. semester (vår) Valgfrie emner i serien PED3510-PED3519 eller andre relevante emner som kan innpasses i graden Eksperter i Team (maksimum 7,5 av 52,5 sp) 1. semester (høst) PED3006 PED3001 Det anbefales at studentene begynner med PED3006 Pedagogisk forskningsmetode (22,5 sp) og PED3001 Statistikk (7,5 sp). I andre og tredje semester velger studentene blant en rekke spesialiseringsemner på 7,5 sp. Det prosjektforeredende seminaret som er en obligatorisk del tilknyttet masteroppgaven tas i 3. semester. Masteroppgaven er siste eksamen i masterstudiet, og spesialiseringsdelen på 52,5 sp, metodestudiet på 30 sp og Eksperter i Team på 7,5 sp må være fullført og bestått, og det prosjektforberedende seminaret og prosjektbeskrivelse må

19 MASTER I PEDAGOGIKK - SKOLEUTVIKLING SIDE 231 være godkjent før veileder oppnevnes. Ut over dette er det ingen spesielle krav til rekkefølge av emnene. EMNEOVERSIKT Kode Tittel Sp. Und. Adg. begr. Obligatoriske fellesemner i metode/statistikk: PED3006 Pedagogisk forskningsmetode 22,5 Høst og vår Nei PED3001 Statistikk 7,5 Høst og vår Nei Spesialiseringsemner i skoleutvikling: PED3510 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk 7,5 Høst Nei PED3511 Læreplaner og utvikling i skolen 7,5 Høst Nei PED3512 Kvalitetssikring og skolevurdering 7,5 Høst Nei PED3513 Demokrati: deltakelse og marginalisering 7,5 Høst Nei PED3514 Pedagogisk grunnlagstenkning 7,5 Vår Nei PED3515 Ledelse, forvaltning og utdanningsjus 7,5 Vår Nei PED3516 Læring og læringsmiljø 7,5 Vår Nei PED3517 Motivasjon og selvoppfatning i skolen 7,5 Vår Nei PED3519 Holdninger, sosialt miljø og samspill i skolen 7,5 Vår Nei Eksperter i Team* 7,5 Vår Ja Masteroppgave: PED3901 Masteroppgave i skoleutvikling 30 Høst og vår Ja *Se egen beskrivelse av Eksperter i Team foran i studiehåndboka. Valgfrie emner kan avlyses dersom det melder seg mindre enn 10 studenter. Instituttet er forpliktet til å gi den undervisning som studieplanen krever (30 studiepoeng pr semester). Lavere grads emner kan ikke brukes som emner i masteren i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling. Emner som inngår i opptaksgrunnlaget til mastegraden kan ikke samtidig inngå i masteren. Dersom studenten flytter emner fra bacheloren over til masteren, må studenten etterfylle bacheloren slik at kravet til bachelor og opptaksgrunnlag til master er oppfylt før arbeidet med masteroppgaven påbegynnes. Veileder tildeles ikke før dette kravet er oppfylt. MÅL- OG EMNEBESKRIVELSER PED3510 Utdanningshistorie og utdanningspolitikk Educational History and Policy Faglærer: Førsteamanuensis Nina Volckmar Undervisning: Høst: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i 3 av emnene PED 1001, PED 1002, PED 1003 og PED 1004 (de 4 basisemnene i bachelorgraden),

20 SIDE 232 MASTER I PEDAGOGIKK - SKOLEUTVIKLING eller som for opptak til masterprogrammet i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling. Emnet kan også tas som valgemne i bachelorgraden. Læringsmål: Emnet skal gi kunnskap om og innsikt i hvordan det norske utdanningssystemet er blitt til i et historisk og internasjonalt komparativt perspektiv. Faglig innhold: Emnet går inn i viktige nasjonale utdanningsreformer etter krigen, deres ideologiske fundament, innhold og realisering. De nasjonale utdanningsreformene analyseres i en ideologisk, politisk og samfunnsmessig kontekst, både nasjonalt og internasjonalt. Det legges særlig vekt på skolens samspill med andre sektorer i samfunnet. Styring av utdanning vil stå sentralt. Det innebærer en identifisering og analyse av aktører, styringsprinsipp og styringsstrategier i det utdanningspolitiske reformarbeidet. Også internasjonale aktørers innflytelse på norsk utdanningspolitikk inngår i dette. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke og seminar 1 time pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 PED3511 Læreplaner og utvikling i skolen Curriculum and Educational Development Faglærer: Professor Gunn Imsen Undervisning: Høst: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i 3 av emnene PED 1001, PED 1002, PED 1003 og PED 1004 (de 4 basisemnene i bachelorgraden), eller som for opptak til masterprogrammet i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling. Emnet kan også tas som valgemne i bachelorgraden. Læringsmål: Etter endt studium skal studentene ha innsikt i sentrale læreplanteoretiske retninger, ulike styringsstrategier på utdanningsfeltet og hva som bidrar til utvikling og endring i skolen. Faglig innhold: Emnet tar opp forholdet mellom på den ene siden nasjonal styring av skolen gjennom læreplaner, og på den andre siden hvordan lokal frihet, lokalt utviklingsarbeid og lærernes profesjonelle frihet fungerer i praksis. I denne sammenhengen drøftes "lærernes pedagogiske handlingsrom", skolekultur, skolen som organisasjon og betydningen av skoleledelse. Markedsorienterte strategier med offentliggjøring av resultater og konkurranse mellom skoler vil også bli drøftet. Studiet består av forelesninger og seminarer, samt ekskursjoner til spesielt utviklingsorienterte skoler og analyse av deres virksomhet. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke og seminar 1 time pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 PED3512 Kvalitetssikring og skolevurdering Quality Development and School-based Evaluation Faglærer: Professor Gunn Imsen Undervisning: Høst: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED231 7,5 sp

21 MASTER I PEDAGOGIKK - SKOLEUTVIKLING SIDE 233 Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i 3 av emnene PED 1001, PED 1002, PED 1003 og PED 1004 (de 4 basisemnene i bachelorgraden), eller som for opptak til masterprogrammet i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling. Emnet kan også tas som valgemne i bachelorgraden. Læringsmål: Etter endt studium skal studentene ha innsikt i hva som kan ligge i begrepet utdanningskvalitet, ha systematisk kunnskap om ulike vurderingsmodeller og hvilke former for vurdering som er aktuelle i forbindelse med vurdering av skolens virksomhet samt ha innsikt i etiske spørsmål som knytter seg til skolevurdering. Faglig innhold: Emnet tar utgangspunkt i at alle skoler må gjennomføre vurdering av sin egen virksomhet som et ledd i utdanningssystemets strategi for kvalitetssikring og utvikling. Begrepet kvalitet i utdanning blir drøftet. Emnet gir videre en innføring i skolevurdering generelt, dens funksjoner, metoder for vurdering, den utdanningspolitiske konteksten og hvilke strategier og systemer for vurdering som benyttes både nasjonalt og internasjonalt. Begrepet regnskapsplikt ("accountability") vil bli drøftet. Evaluering med tanke på utvikling og forbedring vil stå sentralt. Videre blir ulike former for ekstern vurdering og skolebasert vurdering gjennomgått og drøftet, herunder vurdering av skolens miljø, vurdering av undervisning og elevvurdering, og hvordan ulike aktører i skolen kan delta i vurderingen. En vil arbeide med praktiske eksempler, gjennomføre ekskursjoner til skoler med gode erfaringer fra skolevurdering og drøfte ulike etiske og politiske problemer som er knyttet til skolevurdering. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke og seminar 1 time pr. uke. Vurderingsform: Skriftlig SKRIFTLIG EKSAMEN 4.0 TIMER 1/1 PED3513 Demokrati: Deltakelse og marginalisering Democracy: Participation and Marginalisation Faglærer: Professor Magnus Haavelsrud Undervisning: Høst: 7.50 SP Studiepoengreduksjoner: SVPED228 7,5 sp Obl. aktiviteter: Godkjent skriftlig innlevering (4-6 sider) Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i 3 av emnene PED 1001, PED 1002, PED 1003 og PED 1004 (de 4 basisemnene i bachelorgraden), eller som for opptak til masterprogrammet i pedagogikk med spesialisering i skoleutvikling. Emnet kan også tas som valgemne i bachelorgraden. Læringsmål: Målet er å sette seg inn i ulike demokratibegreper og undersøke pedagogiske forutset-ninger for utvikling av ulike typer demokrati. Faglig innhold: Emnet tar utgangspunkt i skolens og samfunnets ansvar for oppdragelse til demokrati. En vil ta for seg ulike demokratibegreper og drøfte pedagogiske forutsetninger for deltakelse i beslutningsprosesser. Sentralt er den enkeltes rett til å bidra som aktiv deltaker ut fra en forståelse og tolkning av verden i lys av egne erfaringer og oppfatninger. Betydningen av konstruktiv deltakelse i beslutningsprosesser om kontroversielle tema, som f.eks. skapende samfunnsbygging og endring av egne og andres oppfatninger og verdier, vil bli drøftet. Emnet vil problematisere skolens forhold til ulike elev- og foreldregruppers hverdagsliv og erfaringsverdener og hva slags følsomhet skolen har overfor ulike kulturelle verdier, livsstiler og sosiale posisjoner. Det diskuteres i hvilken grad skolen fungerer inkluderende og legger til rette for at innhold og arbeidsformer avspeiler elevenes og foreldrenes kulturelle mangfold.