Sluttsrapport for prosjektet: Forekomst av SAV2 hos vill laksefisk i Midt- Norge. ( referanse: 2013/ ).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttsrapport for prosjektet: Forekomst av SAV2 hos vill laksefisk i Midt- Norge. ( referanse: 2013/7835-25062013)."

Transkript

1 1 Til: Direktoratet for Naturforvaltning Sluttsrapport for prosjektet: Forekomst av SAV2 hos vill laksefisk i Midt- Norge. ( referanse: 2013/ ). Heidrun Plarre & Are Nylund Fiskesykdomsgruppen Institutt for biologi Universitetet i Bergen 5020 Bergen. Kontakt:

2 2 Forord Prosjektet er finansiert av flere bidragsytere. Direktoratet for Naturforvaltning (DN), nå Miljødirektoratet, (referanse: 2013/ ), SalmonCamera, Redd Villaksen, Elvene rundt Trondheimsfjorden (ERT), Hardanger Villfisklag og privatpersoner, har alle bidratt til finansieringen. DN har bevilget ,- (NOK) til analyser gjort ved UiB, mens SalmonCamera (Appendix A) og øvrige har finansiert logistikk rundt tilrettelegging, oppsett, opplæring og innsamling av materiale fra laks i fire elver i Trøndelag. Analysene av materialet er utført hos Fiskesykdomsgruppen ved UiB. Are Nylund Prosjektansvarlig Bergen 1. April 2014.

3 3 Bakgrunn Økt kunnskap om utbredelsen til smittestoffer kjent fra både ville laksefisk populasjoner og oppdrettlaks vil øke forståelsen av hvordan havbruksindustrien kan påvirke vill laksefisk. Smitte kan forekomme direkte mellom villfisk og oppdrettsfisk. I tillegg kan rømt oppdrettsfisk også være bærere av ulike patogener og dermed bidra til spredning av smitte. Både mengde og diversitet av potensielle laksefisk patogener kan endre seg over tid. Havbruksnæringen kan påvirke slike endringer med variasjoner i produksjonsvolum, samt avstander og plassering av oppdrettslokaliteter i fjordsystemer. I dette prosjektet vil hovedfokuset være rettet mot en nylig introdusert variant av SAV, dvs SAV2 (cf. Hjortaas et al 2013 Karlsen et al 2014), et virus som er vist å være årsak til pankreas sykdom (PD) hos laksefisker. SAV er, i Norge, hovedsakelig påvist hos oppdrettslaks på vestlandet og i Trøndelag, men viruset har også gitt sykdom hos oppdrettslaks i Nordland, Troms og Finnmark. Viruset har vært påvist hos ørret i enkelte elver på det sørlige vestlandet (pers. obs.). Den opprinnelige SAV varianten i Norge er SAV3 (Hodneland et al 2005) og har i hovedsak hatt en utbredelse på vestlandet med enkelte introduksjoner til Nord Norge (Karlsen et al 2006). SAV2 er nylig introdusert til Trøndelag/Nordvestlandet, og mest sannsynlig via transport av smolt/embryos fra Skottland til Norge. Dette gir en unik mulighet til å klarlegge smittepotensialet til SAV, dvs fra oppdrettslaks til vill-laks. I tillegg til at viruset kan spres over lengre distanser via transport av smolt (Karlsen et al 2006, 2014) så har det vært foreslått at spredning også kan skje fra oppdrettsanlegg til oppdrettsanlegg via havstrømmer (passiv horisontal spredning via sjø) (Kristoffersen et al 2009, Viljugrein et al 2009). Det kan derfor ikke utelukkes at utvandrende laksesmolt (og ørret) og tilbakevandrende laksefisk på vei til vassdrag i Trøndelag, i områdene med SAV2 i oppdrettspopulasjoner, vil kunne bli smittet med dette viruset. Hvis SAV-smittet rømt oppdrettslaks skulle gå opp i elvene vil dette øke nærheten mellom smittet oppdrettslaks og vill-laks og dermed også sjansene for spredning av SAV til vill-laks. Det er alt dokumentert at lakselus (Lepeophtheirus salmonis) produsert i lakseoppdrett spres til vill laksefisk (Krkosek et al 2012) og studier av Piscine reovirus, PRV (assosiert med hjerte -skjelettmuskel betennelse), tyder på at det er en betydelig spredning av dette viruset fra oppdrett til vill-laks langs norskekysten (Nylund 2013, Garseth et al 2013). Hovedmålet med dette studiet er derfor å undersøke om det introduserte viruset, SAV2, har smittet fra oppdrettslaks i Trøndelag til vill-laks i elvene Gaula, Orkla, Namsen og Stjørdalselva.

4 4 Material og metode Material Gjeller, og i noen tilfeller andre vev (hjerte), er innsamlet fra laks i elvene Gaula, Orkla, Namsen og Stjørdalselva. Innsamlingen har vært organisert av SalmonCamera, som også har samlet finansiering til prosjektet. Alt materialet ble tatt fra nylig avlivet laks og lagret på etanol ved temperaturer mellom 4 og 20 ºC frem til levering ved laboratoriet til Fiskesykdomsgruppen ved Universitetet i Bergen. Etter ankomst til UiB er materialet lagret ved 20 ºC. I utgangspunktet er hjertevev best egnet for påvisning av SAV hos laks, men forekomst (prevalens) av SAV i gjellevev er tilnærmet den samme som i hjertemuskulatur. Analysene er derfor i første omgang basert på gjellevev (som er tilgjengelig fra alle fiskene) og ved en eventuell positiv påvisning vil hjertevev bli benyttet til kontrollanalyse. RNA rensing og real time RT PCR RNA ble renset som beskrevet av Devold et al (2000) og lagret ved -20 ºC. RNAet ble benyttet til real time RT PCR påvisning av et utvalg av virus og parasitter; Salmonid alfavirus, SAV (Andersen et al 2007), Piscine reovirus, PRV (Tabell 1), Infeksiøs lakseanemi virus, ISAV (Plarre et al 2005), Infeksiøs pankreasnekrose virus, IPNV (Watanabe et al 2006), Ichthyobodo salmonis (Isaksen et al 2012), Parvicapsula pseudobranchicola (Nylund et al 2011), og Paranucleospora theridion (Nylund et al 2011). Elongeringsfaktor 1 alpha (EF1A) ble benyttet som intern kontroll (Olsvik et al. 2005). Hver kjøring bestod av 45 sykluser og prøvene ble ansett som positive når fluorescenssignalet oversteg en gitt terskel for det enkelte assayet. I tillegg er enkelte laks undersøkt for tilstedeværelse av Renibacterium salmoninarum (BKD), Candidatus Piscichlamydia salmonis (epitheliocystis), Candidatus Branchiomonas cysticola (Epitheliocystis), og Piscine myocarditis virus (PMCV). PMCV er assosiert med hjertesprekk (Cardiac myopathy syndrome, CMS) hos laks i oppdrett.

5 5 Tabell 1. Real time RT PCR assay for påvisning av Piscine reovirus, PRV. Assayet er rettet mot segmentet M2. Primer / Probe Sekvens PRV-M2-F 5`- CAA TCG CAA GGT CTG ATG CA -3` PRV-M2-probe FAM 5`- CTG GCT CAA CTC TC -3`MGB PRV-M2-R 5`- GGG TTC TGT GCT GGA GAT GAG 3`

6 6 Resultater Resultatene i denne rapporten inkluderer patogen analysedata (real time RT PCR påvisning av patogener) for laks (Salmo salar) samlet inn fra elvene Gaula, Orkla, Namsen og Stjørdal i Alle Ct-verdier er kvalitetssikret gjennom inkludering av negative kontroller og ved repetisjoner av kjøringer med verdier nært deteksjonsgrensene for de enkelte assays. Falske negative kan ikke utelukkes, men vil kun forekomme med lav frekvens siden real time RT PCR har høy sensitivitet. Vekt, lengde og kjønn er oppgitt for et utvalg av fiskene (Tabell 2). Tabell 2. Gjennomsnittlig vekt og lengde på et utvalg av laks fra de enkelte elvene. Elv Vekt gram Lengde mm Hann Hunn N Stjørdalselva / 74 Orkla /78 Gaula /77 Namsen /122 1 Kjønn ble ikke oppgitt for to av laksene fra Orkla. 2 Kjønn ble ikke oppgitt for 5 av laksene fra Gaula. 3 Kjønn ble ikke oppgitt for 39 av laksene fra Namsen. Stjørdalselva (Nord Trøndelag) Laksen (N = 74) i Stjørdalselva ble fisket på følgende steder: Hesthølen, Holmhølen, Heimhølen, Kleivhølen, Einang, Torehølen, Båtstø, Kongerike, Nord Kringen, og Nedre Berg. Kjønn, vekt og lengde ble oppgitt for 40,5 % av laksene i denne elven (Tabell 2). Gjelle fra alle individene ble undersøkt for følgende patogener; Virus (Piscine reovirus - PRV, Salmonid Alphaivrus - SAV, Infeksiøs lakseanemivirus - ILAV og Infeksiøs pankreasnekrose virus - IPNV) og parasitter (Paranucleospora theridion Pt, Ichthyobodo spp costia, og Parvicapsula pseudobranchicola - Pp). I tillegg ble enkelte fisk undersøkt for tilstedeværelse av utvalgte bakterier: Candidatus Branchiomonas cysticola, Candidatus Piscichlamydia salmonis og Renibacterium salmoninarum BKD. Det ble kjørt totalt 642 real time RT PCR analyser på fisken fra Stjørdalselva. I tillegg kommer negative og positive kontroller.

7 7 Ingen av fiskene var positive for virusene SAV (som er det viruset som er årsak til pankreas nekrose hos laks i oppdrett langs Norskekysten) og PMCV (Piscine myocarditis virus, -årsak til hjertesprekk hos laks) (Tabell ST3). Det ble heller ikke påvist BKD hos undersøkte fisk (N = 10). Tabell ST3. Resultater fra Stjørdalselven. Gjennomsnittlig Ct verdi for elongeringsfaktor 1 alfa (kontroll genet) er for fiskene fra denne elven = 15,3, hvilket indikerer god kvalitet på det innsendte materialet. Patogen N Pos Prevalens Ct-range Gj.sn. ct Virus SAV ILAV ,7 30,4-34,6 32,5 IPNV ,6 22,4 30,0 25,8 PRV ,4 24,1 32,2 28,7 PMCV Parasitter P. theridion ,8 22,0 36,5 29,0 P. pseudobranchicola ,3 20,5 37,0 31,2 Ichthyobodo spp ,6 17,3 32,6 23,7 Bakterier Ca. B. cysticola 10 6 (60,0) 19,5 27,7 24,0 Ca. P. salmonis 10 2 (20,0) 27,2 29,2 28,2 BKD PMCV = piscine reovirus (assosiert med hjertesprekk hos laks). Ca. Branchiomonas cysticola og Ca. Piscichlamydia salmonis er assosiert med epitheliocystis hos laks. BKD = bakteriell nyresyke (Renibacterium salmoninarum). Det ble påvist en lav prevalens av virusene ILAV, IPNV og PRV, hvor to av fiskene hadde henholdsvis ct = 22,4 og 24,9 for IPNV på gjellene. Prevalens og densitet for parasitten P. theridion var lav, mens prevalensen var noe høyere for parasittene P. pseudobranchicola (45,9) og Ichthyobodo spp. (78,4) (Tabell ST3).

8 8 Bakterier (Ca. B. cysticola og Ca. P. salmonis)) assosiert med epitheliocystis hos laks ble påvist i moderate mengder hos laksen fra Stjørdalselva. Orkla (Sør Trøndelag) Gjeller fra totalt 78 laks ble samlet inn i Orkla og 70 av disse ble undersøkt ved hjelp av real time RT PCR med henblikk på påvisning av et utvalg av patogener, inkludert SAV. Vekt og lengde ble oppgitt for 66,7 % av laksene i denne elven, mens kjønn ble oppgitt for 64,1 % (Tabell 2). Resultatene av real time RT PCR analysene er presentert i Tabell O3. Det ble kjørt totalt 560 real time RT PCR analyser på fisken fra Orkla. I tillegg kommer negative og positive kontroller. Tabell O3. Resultater fra Orkla. Gjennomsnittlig Ct verdi for elongeringsfaktor 1 alfa (kontroll genet) er for fiskene fra denne elven = 15,2, hvilket indikerer god kvalitet på det innsendte materialet. Patogen N Pos Prevalens Ct-range Gj.sn. ct Virus SAV ISAV ,7 29,8-35,9 33,6 IPNV PRV ,1 25,6-35,6 30,6 Parasitter P. theridion ,4 24,8-34,8 30,8 P. pseudobranchicola ,0 23,2-37,9 33,2 Ichthyobodo spp ,0 14,0-32,2 24,2 Det ble ikke påvist SAV eller IPNV hos noen av laksene fra Orkla. Det ble påvist en lav prevalens av virusene ILAV og PRV. Prevalens og densitet for parasitten P. theridion var lav, mens prevalensen var noe høyere for parasittene P. pseudobranchicola og Ichthyobodo spp. (Tabell O3).

9 9 Gaula (Sør Trøndelag) Gjeller fra totalt 77 laks ble samlet inn i Gaula og 75 av disse ble undersøkt ved hjelp av real time RT PCR med henblikk på påvisning av et utvalg av patogener, inkludert SAV. Vekt og lengde ble oppgitt for 80,5 % av laksene i denne elven, mens kjønn ble oppgitt for 72,7 % (Tabell 2). Resultatene av real time RT PCR analysene er presentert i Tabell G3. Det ble kjørt totalt 600 real time RT PCR analyser på fisken fra Gaula. I tillegg kommer negative og positive kontroller. Tabell G3. Resultater fra Gaula. Gjennomsnittlig Ct verdi for elongeringsfaktor 1 alfa (kontroll genet) er for fiskene fra denne elven = 15,9, hvilket indikerer god kvalitet på det innsendte materialet. Patogen N Pos Prevalens Ct-range Gj.sn. ct Virus SAV ISAV ,0 30,4-35,7 33,7 IPNV PRV ,0 23,2-35,7 28,3 Parasitter P. theridion ,0 23,7-29,1 26,4 P. pseudobranchicola ,3 19,2-37,4 31,0 Ichthyobodo spp ,3 15,5 38,1 28,0 Det ble ikke påvist SAV eller IPNV hos noen av laksene fra Gaula. Det ble påvist en lav prevalens av virusene ILAV og PRV. Prevalens og densitet for parasitten P. theridion var lav, mens prevalensen var moderat for parasittene P. pseudobranchicola og Ichthyobodo spp. (Tabell G3).

10 10 Namsen (Nord Trøndelag) Gjeller fra totalt 122 laks ble samlet inn i Namsen og 121 av disse ble undersøkt ved hjelp av real time RT PCR med henblikk på påvisning av et utvalg av patogener, inkludert SAV. Vekt og lengde ble oppgitt for 94,3 % av laksene i denne elven, mens kjønn ble oppgitt for 61,5 % (Tabell 1). Resultatene av real time RT PCR analysene er presentert i Tabell N3. Det ble kjørt totalt 984 real time RT PCR analyser på fisken fra Namsen. I tillegg kommer negative og positive kontroller. Tabell N3. Resultater fra Namsen. Gjennomsnittlig Ct verdi for elongeringsfaktor 1 alfa (kontroll genet) er for fiskene fra denne elven = 14,1, hvilket indikerer god kvalitet på det innsendte materialet. Patogen N Pos Prevalens Ct-range Gj.sn. ct Virus SAV ILAV IPNV PRV ,0 22,2-31,8 26,3 PMCV 4* Parasitter P. theridion ,6 19,9-36,3 29,4 P. pseudobranchicola ,8 20,0 37,0 29,5 I. salmonis ,3 12,6 31,7 23,8 Bakterier Ca. B. cysticola 4* 4 (100) 11,9 29,3 21,7 Ca. P. salmonis 4* 4 (100) 20,0 36,7 27,8 BKD 4* PMCV = piscine reovirus (assosiert med hjertesprekk hos laks). Ca. Branchiomonas cysticola og Ca. Piscichlamydia salmonis er assosiert med epitheliocystis hos laks. BKD = bakteriell nyresyke (Renibacterium salmoninarum). *Disse fire fiskene var svært avmagret (Figur 1).

11 11 Ingen av virusene SAV, ILAV eller IPNV ble påvist hos laks fra Namsen. Prevalens av PRV var lav, mens prevalens av P. theridion var betydelig høyere in Namsen sammenlignet med tilsvarende prevalenser fra de andre tre elvene. Det var også en relativt høy prevalens av Ichthyobodo spp. og P. pseudobranchicola. Fire hele lakser fra Namsen ble sendt til vårt laboratorium for videre undersøkelser. Alle fire var svært magre (Figur 1). Det ble ikke påvist noen sykdomsdagens som kunne forklare den lave kondisjonsfaktoren. Analyser av øresteinene (Figur 2a,b,c) fra disse fire individene ble foretatt av Professor Arild Folkvord, Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen. Disse analysene indikerer at det dreier seg om vill-laks (Appendix B). Figur 1. Avmagret laks fra Namsen. En av disse hadde store mengder Anisakis i bukhulen. Den gjennomsnittlige vekt og lengde for disse fire laksene var henholdsvis 498 gram og 42 cm.

12 Figure 2a. Øresteiner fra laks i Namsen. Foto: Prof. Arild Folkvord. 12

13 13 Figure 2b. Øresteiner fra laks i Namsen. Foto: Prof. Arild Folkvord. Figure 2c. Øresteiner fra laks i Namsen. Foto: Prof. Arild Folkvord.

14 14 Diskusjon Salmonid alphavirus 2 (SAV2) Det primære målet med dette studiet var å kartlegge om SAV2 var blitt etablert i noen av villlaks populasjonene i Trøndelag etter introduksjon av viruset fra Skottland til lakseoppdrett i dette området. Fiskehelserapporten for 2013 gir en oversikt over PD utbrudd i Trøndelag de siste fire årene (Figur 3). Figur 3. Denne firugren viser den offisielle forekomst av SAV i Trøndelag i perioden 2010 til 2013 (Fiskehelserapporten 2013). I 2013 ble det påvist 31 tilfeller med PD i Sør Trøndelag. Som det fremgår av oversikten over de offisielle PD utbrudd i Sør Trøndelag er det rimelig å anta at laks som skal til elvene; Orkla, Gaula og Stjørdal, vil passere i rimelig nærhet til anlegg med PD utbrudd. Det kan heller ikke utelukkes at laks som skal til Namsen vil passere anlegg med PD. Det må imidlertid påpekes at av de 31 påvisningene i dette fylket så var 19 av disse i perioden Oktober Desember, men fire utbrudd var i Januar-Mars. Kun åtte utbrudd forekom i perioden Mai September, dvs i perioden hvor det er rimelig å anta at villaksen

15 15 kommer inn til elvene. Det er også klart at ingen PD utbrudd forekom i nærheten av elvemunningen til de fire omtalte elver. Ingen av de 340 laks som ble analysert, 74 fra Stjørdalselva, 121 fra Namsen, 75 fra Gaula, og 70 fra Orkla, var positive for SAV. En generell regel er at analyse av 30 fisk vil fange opp en prevalens av SAV på 10 % med 95 % sikkerhet, og analyse av 60 fisk en prevalens på 5 %. I denne sammenheng ble det analysert mer enn 70 fisk fra hver av de fire elvene. Det totale antallet laks undersøkt i Trøndelag var over 300 individer hvilket skulle tilsi at det skulle være mulig å fange opp en prevalens på > 1,0 % i dette området. Tidligere analyser av vill-laks fra Vestlandet tilsier at prevalens av SAV hos laks, som er gått opp i elver, sannsynligvis er lavere en 2,0 % (pers. obs.). Prevalens kan selvfølgelig variere betydelig fra elv til elv. Erfaringene fra Vestlandet tilsier også at det vil være betydelig lettere å påvise SAV hos ørret, Salmo trutta, enn hos laks. Ved en eventuell oppfølging av denne undersøkelsen i 2014 bør en derfor, om mulig, også inkludere sjø-ørret i analysene. Konklusjonen er at det ikke foreligger indikasjoner på at SAV2 har smittet fra oppdrett til villaks i Trøndelag. Infeksiøs lakseanemi virus (ILAV) Enkeltindivider av laks fra tre av elvene, Stjørdal, Gaula og Orkla (alle med utløp i Trondheimsfjorden), var positive for ILA virus, lav-virulent variant (HPR0). Dette viruset er vanlig forekommende (med lav prevalens) i elver på Vestlandet (Tabell 3, Plarre et al 2005, Plarre 2012, se Tabell 5) og i lakseoppdrett (Nylund et al 2006). Det er vist at ILA virus kan smitte vertikalt, dvs fra stamfisk i oppdrett og til avkom via egg (Multiple Authors 2005, Nylund et al 2006, Vike et al 2009, Plarre 2012). I oppdrett er det vanlig å påvise ILA virus av lavvirulent type både i ferskvann og sjø. Analyser av både virulente og lav-virulente ILA virus viser at det er de lav-virulente ILA virus som muterer (rekombinasjon) og gir opphav til de virulente variantene (cf: Plarre 2012, Plarre et al 2012). Det er likevel rimelig å anta at de lav-virulente ILA virus ikke representerer noen fare for villlaks og ørret, men er tilpasset biologien til disse to artene som lever i små fragmenterte populasjoner.

16 16 Tabell 3. (fra Plarre 2012, dr. grad 2012). Infeksiøs pankreas nekrose virus (IPNV) IPNV kan forårsake sykdom hos oppdrettsyngel av laksefisk i ferskvann og hos postsmolt i oppdrett. Viruset er vanlig å påvise hos oppdrettslaks, men det er langt mindre vanlig å finne det hos vill-laks (i dette tilfellet hos tre laks i Stjørdalselva). Det er usikkert om dette viruset kan være av betydning for vill-laks.

17 17 Piscine reovirus (PRV) PRV er assosiert med hjerte skjelettmuskel betennelse (HSMB) og et av kjerneområdene for denne sykdommen er midt Norge i følge landsoversikten gitt i Fiskehelserapporten 2011 (Johannessen 2012). I en undersøkelse av prevalens av dette viruset i Namsen og Stjørdalselva i perioden 2007 til 2009 ble det påvist prevalenser på henholdsvis 6,3 og 16,2 % i disse to elvene (Garseth et al 2012). Videre synes det å fremgå klart av molekylærepizootiologiske studier at oppdrettslaks er en viktig spreder av dette viruset (Nylund 2013, Garseth et al 2013). Se figur 2 som viser slektskap mellom PRV fra forskjellige Norske elver. Rømt oppdrettslaks Rømt oppdrettslaks Figur 2. Slektskap mellom PRV fra Norsk vill-laks, og oppdrettslaks fra Norge, Canada og Chile. Analysen er baset på 1089 nukleotider i segmentet S2 hos PRV. Bokstavene AA, VA R, H, SF, MR, ST, NT, N, T og F refererer til fylkene langs Norskekysten (Aust Agder til Finnmark). Alle sekvensene ligger i GenBanken.

18 18 På denne bakgrunn er det noe underlig at det påvises relativt lave prevalenser (< 8,0 %) av PRV hos vill-laks i de fire undersøkte elvene i En mulig forklaring kan være at vill-laks som har utviklet HSMB ikke evner å gå opp i elvene, men vil oppholde seg i fjorden eller estuariene (eller er død på grunn av HSMB eller svekket predatorrespons på grunn av HSMB). Den lave prevalensen av PRV i 2013 kan også være en indikasjon på naturlige svingninger i prevalens av dette viruset. Forekomst av HSMB i oppdrettspopulasjoner i midt- Norge i 2013 er imidlertid ikke kjent og det er derfor usikkert om det foreligger støtte til en slik hypotese. Det bør også legges til at det ikke er fullt ut vist at PRV er årsak til HSMB. Paranucleospora theridion (mikrosporidie) Parasitten P. theridion forekommer i mindre mengder i alle fire elvene med høyest prevalens i Namsen (Ct = 25,6 %). P. theridion er assosiert med gjellebetennelse hos laks på Vestlandet ved temperaturer over 10 ºC (Nylund et al 2009abcdef, 2010, 2011, Sveen et al 2012). I smitteforsøk har parasitten gitt opp til 50 % dødelighet. Lakselus, Lepeophtheirus salmonis, er sluttverten for P. theridion og sporene som smitter laksen produseres i lakselusen (Nylund et al 2010). Spredningspotensialet til denne parasitten er betydelig, men sykdom som følge av smitte synes å være avhengig av temperaturer høyere enn 10 ºC over lengre tid og slike høye temperaturer over tid vil ikke laks ute i Norskehavet eksponeres for. Selv om parasitten ikke nødvendigvis er direkte årsak til dødelighet så vil den imidlertid kunne svekke verten (laks) da målcellene er leukocytter og blodkarendotel, dvs celler som utgjør en viktig del av fiskens immunforsvar. Parvicapsula pseudobranchicola Parasitten P. pseudobranchicola forekommer i moderate mengder i alle fire elvene (prevalenser varierer fra 40, 0 % i Orkla til 67,8 % i Namsen). P. pseudobranchicola er hovedsakelig et stort problem for oppdrettslaks i Troms og Finnmark selv om parasitten synes å være vanlig langs hele Norskekysten (Karlsbakk et al 2002). I oppdrett er det særlig hos høst-smolt en kan få betydelig dødelighet. Det kan se ut som om denne parasitten kun utgjør et problem for laks ved relativt lave temperaturer. Det er ukjent om denne parasitten er av betydning for vill-laks, men det er vanlig å påvise den hos vill-laks langs hele Norskekysten (pers.obs.).

19 19 Ichthyobodo spp. To arter Ichthyobodo er kjent fra laks i Norge, I. necator i ferskvann og I. salmonis som forekommer i både ferskvann og fullt sjøvann (Isaksen et al 2010, 2011, 2012). Store mengder av parasitten har vært assosiert med to tilfeller av dødelighet hos i laks elver i Hordaland og Rogaland (pers.obs). I disse to tilfellene var det store mengder med I. salmonis på hud og gjeller hos omtalte vill-laks med ct-verdier under 10. Prevalens av Ichthyobodo spp. i de fire elvene i Trøndelag varierer fra 55,8 % (Gaula) til 89,3 % i Namsen, mens ct-verdiene spenner fra 12,6 til 38,1. Enkelte fisk (4 individer i Namsen) har så lave ct-verdier at det ikke kan utelukkes at denne parasitten har en negativ innvirkning på disse. Oppsummering Resultatene fra dette prosjektet gir et godt utgangspunkt for fremtidig overvåking av ville laksefisker med henblikk på en eventuell spredning av det introduserte viruset, SAV2, fra lakseoppdrett til villfisk i Trøndelag. Undersøkelsen viser med stor sikkerhet, så langt, at dette viruset ikke er etablert i noen av laksepopulasjonene i de fire store elvene; Namsen, Stjørdal, Orkla og Gaula. Det må imidlertid tas forbehold om at det store flertall av laksen fra disse elvene ble samlet in i perioden Juni August, dvs i en periode med svært få PD utbrudd hos oppdrettslaks i området. I 2013 var hoveddelen av PD-utbruddene i perioden oktober desember. Videre, gir undersøkelsen også et godt utgangspunkt for overvåking av et utvalg av andre patogener som er knyttet til oppdrett av laks i Norge. I fremtidige studier vil det være mulig å kartlegge om svingninger i forekomst av disse hos oppdrettslaks korrelerer med tilsvarende svingninger hos villfisk. Ved hjelp av genotyping av de forskjellige agens vil det også være mulig, til en viss grad, og følge spredningen av disse patogener. I en videreføring av prosjektet bør en vurdere å inkludere både vill laks og ørret i patogenovervåkingen. Videre, bør innsamlingsperioden, hvis mulig, utvides.

20 20 Litteratur Andersen L., Bratland A., Hodneland K., Nylund A. (2007). Tissue tropism of salmonid alphaviruses(subtypes SAV1 and SAV3) in experimentally challenged Atlantic salmon (Salmo salar L.) Arch Virol 152(10): Devold, M., B. Krossoy, V. Aspehaug, and A. Nylund. (2000). Use of RT-PCR for diagnosis of infectious salmon anaemia virus (ISAV) in carrier sea trout Salmo trutta after experimental infection. Dis Aquat Org 40:9-18 Fiskehelserapporten Flere forfattere. ISSN Garseth ÅH, Fritsvold C, Opheim M, Skjerve E, Biering E (2012). Piscine reovirus (PRV) in wild Atlantic salmon, Salmo salar L., and sea-trout, Salmo trutta L., in Norway. J Fish Dis 36(5): Garseth AH, Ekrem T, Biering E (2013). Phylogenetic Evidence of Long Distance Dispersal and Transmission of Piscine Reovirus (PRV) between Farmed and Wild Atlantic Salmon. PLoS ONE 8(12): e doi: /journal.pone Hodneland K, Brattland A, Christie E, Endresen C, Nylund A (2005). A new subtype of salmonid Alphavirus, Togaviridae, from Atlantic salmon Salmo salar and rainbow trout Oncorhynchus mykiss in Norway. Dis Aquat Org 66: Hjortaas MJ, Skjelstad HR, Taksdal T, Olsen AB, Johansen R, Bang-Jensen B, Ørpetveit I, Sindre H. (2013). The first detections of subtype 2 related salmonid alphavirus (SAV2) in Atlantic salmon, Salmo salar L., in Norway. J Fish Dis 36(1): Isaksen TE, Karlsbakk E, Sundnes GA, Nylund A (2010). Patterns of Ichthyobodo necator sensu stricto infections on hatchery-reared Atlantic salmon Salmo salar in Norway. Dis Aquat Org 17;88(3): Isaksen T, Karlsbakk E, Watanabe K, Nylund A (2011). Ichthyobodo salmonis sp. n. (Ichthyobodonidae, Kinetoplastida) an euryhaline ectoparasite infecting Atlantic salmon (Salmo salar L.). Parasitology Aug;138(9): Epub 2011 Jul 15. Isaksen TE, Karlsbakk E, Repstad O, Nylund A (2012). Molecular tools for the detection and identification of Ichthyobodo spp. (Kinetoplastida), important fish parasites. Parasitol Int Dec;61(4): doi: /j.parint Epub 2012 Jul 21 Johansen R (2012) Fiskehelserapporten Oslo: Veterinærinstituttet; Karlsen M, Hodneland K, Endresen C, Nylund A (2006) Genetic stability within the Norwegian subtype of Salmonid Alphavirus (Togaviridae). Arch Virol 151:

21 21 Karlsen M, Gjerset B, Hansen T, Rambaut A. (2014). Multiple introductions of salmonid alphavirus from a wild reservoir have caused independent and self-sustainable epizootics in aquaculture. J Gen Virol. 95:52-59 (Epub: 2013) Karlsbakk E, Sæther PA, Høstlund C, Fjellsøy KR, Nylund A (2002). Parvicapsula pseudobranchicola n. sp. (Myxozoa), a myxosporidian infecting the pseudobranch of cultured Atlantic salmon (Salmo salar). Bull Eur Assoc Fish Pathol 22: Krkošek, M., Revie, C.W., Gargan, P.G., Skilbrei, O.T., Finstad, B., and Todd, C.D. (2012). Impact of parasites on salmon recruitment in the Northeast Atlantic Ocean. Proc R Soc B Kristoffersen AB, Viljugrein H, Kongtorp RT, Brun E, Jansen PA (2009) Risk factors for pancreas disease (PD) outbreaks in farmed Atlantic salmon and rainbow trout in Norway during Preventive Veterinary Medicine 90: Multiple authors (2005). Experiments with ISAV infected broodfish (Atlantic salmon). Can the ISAV be transmitted via gonadal products? (Report in Norwegian, Pp Nylund A, Plarre H, Karlsen M, Fridell F, Ottem KF, Bratland A, Sæther PA. (2006). Transmission of infectious salmon anaemia virus in farmed populations of Atlantic salmon (Salmo salar). Arch Virol 152 (2007): Nylund A, Watanabe K, Nylund S, Arnesen CE, Karlsbakk E (2009a). En mikrosporidie bak laksedødelighet. kyst.no 9 Feb (http://www.kyst.no/index.php?page_id=95&article_id=83982) Nylund A, Watanabe K, Nylund S, Sævareid I, Arnesen CE, Karlsbakk E (2009b) Mikrosporidie hos oppdrettslaks: Årsak til HSMB, CMS og PGD? Intervet Agenda 2009(6): 3 p.. Nylund A, Watanabe K, Nylund S, Arnesen CE, Karlsbakk E (2009c). Nytt patogen gammel sykdom. Norsk Fiskeoppdrett 2: Nylund A, Watanabe K, Nylund S, Sævareid I, Arnesen CE, Karlsbakk E (2009d) Lakselus. Biologisk vektor for lakseparasitt.. Naturen 133 (4): Nylund S, Nylund A, Watanabe K, Arnesen CE, Karlsbakk E (2009e). Paranucleospora theridion n.gen., n. sp. (Microsporidia, Enterocytozoonidae) with a life cycle in the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis, Copepoda) and Atlantic salmon (Salmo salar). Proceedings from the 14 th EAFP meeting in Parague September 14 19, p 35. Nylund A, Watanabe K, Nylund S, Sævareid I, Arnesen CE, Karlsbakk E (2009f). Lakselus er vektor for en ny art mikroporidie. Norsk Fiskeoppdrett 34(6a):20 33.

22 22 Nylund S, Nylund A, Watanabe K, Arnesen CE, Karlsbakk E (2010). Paranucleospora theridion n.gen., n.sp. (Microsporidia, Enterocytozoonidae) with a life cycle in the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis, Copepoda) and Atlantic salmon (Salmo salar). J Euk Micr 57(2): Nylund A (2013). Patogener hos Vossolaksen i perioden (I DN-utredning , B. Barlaup. Redningsaksjonen for Vossolaksen) side: Nylund S, Andersen L, Saevareid I, Plarre H, Watanabe K, Arnesen CE, Karlsbakk E, Nylund A (2011). Diseases of farmed Atlantic salmon Salmo salar associated with infections by the microsporidian Paranucleospora theridion. Dis Aquat Organ Mar 16;94(1): Olsvik, P. A., K. K. Lie, A. E. O. Jordal, T. O. Nilsen, and I. Hordvik. (2005). Evaluation of potential reference genes in real-time RT-PCR studies of Atlantic salmon. Bmc Mol Biol 17: 6-21 Plarre H, Devold M, Fridell F, Nylund A (2005). Prevalence of infectious salmon anaemi virus (ISAV) in wild salmonids collected in Western Norway. Dis Aquat Org. 66: Plarre H (2012). Infectious salmon anaemia virus (ISAV): Evolution, genotyping, reservoirs and transmission. Dr. Thesis, University of Bergen. Plarre H, Nylund A, Karlsen M, Brevik Ø, Sæther PA, Vike S. (2012). Evolution of Infectious Salmon Anaemia virus (ISAV). Arch Virol Sveen S, Øverland H, Karlsbakk E, Nylund A (2012). Paranucleospora theridion (Microsporidia) infection dynamics in farmed Atlantic salmon Salmo salar put to sea in spring and autumn. Dis Aquat Org 10(1): Vike S, Nylund S, Nylund A (2009). ISA virus in Chile: evidence of vertical transmission. Arch Virol 154: 1-8 (E.pub. 2008) Viljugrein H, Staalstrom A, Molvaer J, Urke HA, Jansen PA (2009) Integration of hydrodynamics into a statistical model on the spread of pancreas disease (PD) in salmon farming. Dis Aquat Org 88:35-44 Watanabe K, Karlsen M, Devold M, Isdal E, Litlabø A, Nylund A (2006) Virus-like particles associated with heart and skeletal muscle inflammation (HSMI). Dis Aquat Org. 70:

23 23 Appendix A Utgifter i forbindelse med innsamling av vevsprøver fra laks i elvene i Trøndelag ble dekket av SalmonCamera. Utdrag av Årsregnskap for SalmonCamera er gitt nedenfor:

24 24 APPENDIX B Rapport fra Professor Arild Folkvord. Bergen 31 mars, 2014 Beskrivelse av øresteinsanalyser Vi fikk tilsendt fire lakseøresteiner (otolitter) fra fisk som var fanget i tilknytning til Namsen vassdraget. Otolittene var dissekert ut fra prøvefiskene av prof. Are Nylund og var oppbevart tørt i små plastbeholdere. Det videre arbeidet med otolittene ble utført av tekniker Julie Skadal på fiskelaboratoriet ved BIO, UiB. Otolittene ble først forsiktig rengjort, og deretter fotografert hele mot svart bakgrunn. Det ble benyttet overlys, stereolupe og Nikon digital kamera. Tre av otolittene (fisk 1-3) var høyre otolitter, og den fjerde en venstre otolitt. En av otolittene (fra fisk 3) hadde tydelige tegn til krystallisering (sannsynligvis vateritt), mens en av otolittene (fra fisk 4) manglet en del av rostrum (sannsynligvis brukket av under dissekering). Man kunne se antydning til årssoner på noen av de hele otolittene, men vi valgte å støpe otolittene inn i hardplast og deretter lage snitt for å få frem mer tydelige strukturer (Panfili et al. 2002). Dette ble gjort med vanlig metode med et transversalt snitt gjennom kjernen, og påfølgende montering av snitt på objektglass. Snittene ble deretter fotografert under fluorescens mikroskop for deteksjon av eventuelle fluoriserende bånd innleiret etter en evt. antibiotikabehandling (f.eks. Oxytetracyclin). Snittene ble deretter fotografert med gjennomgående belysning ved ulike forstørrelser under vanlig mikroskop for deteksjon av årringer og andre makrostrukturer (Panfili et al. 2002, Wells et al. 2003). Vi fant ingen fluoriserende soner eller bånd i noen av øresteinene. Dette utelukker ikke et oppdrettsopphav, da bruk av Oxytetracyclin ikke er vanlig forekommende lenger. På den annen side kan forekomsten av en delvis krystallisert otolitt heller ikke brukes som et sikkert kjennetegn på oppdrettsopphav da dette også forekommer blant villfisk, om enn i mindre grad enn hos oppdrettsfisk. De vedlagte bildene fra snittene viser tydelige soneringer innerst mot kjerne som er typisk for ferskvannsfasen hos laks (Wells et al. 2003). For alle de fire fiskene var antallet årringer fra ferskvannsfasen tre, selv om den innerste soner for fisk 4 var noe mindre tydelig enn for de tre andre fiskene. Soneringen i otolittene i sjøvannsfasen (den ytre opake delen av øresteinene), er ikke like lett å bestemme, men består anslagsvis av en eller to soner. En

25 25 nærmere undersøkelse av primærsonene i denne delen av øresteinen ville bekrefte om det var snakk om en eller to soner (Wells et al. 2003). Det ble imidlertid ikke avsatt tid eller funnet nødvendig med nærmere analyser av denne delen av de innsendte otolittene i denne omgang. Vår konklusjon er at disse otolittene stammer fra fisk som har hatt tre sesonger i ferskvann, og deretter minst ett år i sjø. Det er derfor mye som tyder på at det er snakk om villfisk, evt. oppdrettsfisk som har rømt tidlig i ferskvannsfasen. For å være enda sikrere i vår konklusjon skulle vi gjerne ha hatt «sikker» oppdrettsfisk og villfisk fra området, slik at vi kunne sammenfatte strukturene i otolittene fra disse fiskene opp mot de otolittstrukturene vi allerede har analysert. Prof. Arild Folkvord BIO/UiB Referanser Panfili, J., Troadec, H., Pontual, H.d., Wright, P.J., Manual of fish sclerochronology. Ifremer-IRD coedition, Brest, France. Wells, B.K., Friedland, K.D., Clarke, L.M., Increment patterns in otoliths and scales from mature Atlantic salmon Salmo salar. Mar. Ecol. Prog. Ser. 262,

Patogener hos ville laksefisker

Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Are Nylund, Øystein Staveland, Oddvar Repstad, Endre Blindheim, Stian Nylund, Heidrun Plarre, Patricia Apablaza, Øivind Brevik Fiskesykdomsgruppen,

Detaljer

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett & Patogener hos ville laksefisker Are Nylund 2013 Virussykdommer i norsk lakseoppdrett 373 509 473 480-489 Virus i lakseoppdrett ISA Virus ISAV (ISA) SAV (PD) IPNV (IPN)

Detaljer

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Åse Helen Garseth 1*, Eirik Biering 1, Camilla Fritsvold 1 og Arnfinn Aunsmo 2 1. Veterinærinstituttet

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS PatoGen Analyse AS Kompetanse og genteknologiske analyser for biologisk sikkerhet

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Anne-Gerd Gjevre, Duncan Colquhoun, Terje Steinum, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie and Anne-Berit Olsen Disposisjon Betydningen av kronisk gjellebetennelse

Detaljer

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ +HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ

Detaljer

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi

ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger 16-18 april 2012 ILA virus HPR0 i norsk oppdrettslaks fylogeografi Trude M Lyngstad a, Anja B Kristoffersen a, Monika J Hjortaas a, Magnus Devold b, Vidar Aspehaug

Detaljer

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Infeksjoner og sykdommer hos villaks Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm 4. mai 2010 Infeksjoner og sykdommer hos villaks Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Noen infeksjoner og sykdommer hos vill laks Vi vet en god del

Detaljer

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon

Detaljer

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning

Detaljer

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB? Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB? Smitteforsøk for å avklare effekten av blodcelleinfeksjon med piscine orthoreovirus (PRV) på laksens robusthet for smoltifisering, oksygenforhold,

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte

Detaljer

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Aase B. Mikalsen Norges miljø og biovitenskapelige universitet CMS Introduksjon Kardiomyopatisyndrom/Cardiomyopathy syndrome (CMS) «Hjertesprekk» Rammer

Detaljer

ILA-virus i villfisk og oppdrettsfisk i Troms

ILA-virus i villfisk og oppdrettsfisk i Troms Rapport 28/2011 Utgitt juni 2011 ILA-virus i villfisk og oppdrettsfisk i Troms Øyvind Kileng, Lill-Heidi Johansen og Ingvill Jensen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-,

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER* Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 64 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP (OPPDRETTER) FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER / FISKEHELSETJENESTE (MOTTAR

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Piscine orthoreovirus (PRV) detektert i røde og svarte foci i hvit musklatur

Piscine orthoreovirus (PRV) detektert i røde og svarte foci i hvit musklatur Melanin-problematikken hos oppdrettslaks - Piscine orthoreovirus (PRV) detektert i røde og svarte foci i hvit musklatur Stud. med. vet / forskerlinjestudent Håvard Bjørgen FHFs Havbrukssamling 14. oktober

Detaljer

Betydning av Paranucleospora theridion og Salmonid Alfavirus (SAV) for utvikling av sykdom hos Atlantisk laks (Salmo salar L.)

Betydning av Paranucleospora theridion og Salmonid Alfavirus (SAV) for utvikling av sykdom hos Atlantisk laks (Salmo salar L.) Betydning av Paranucleospora theridion og Salmonid Alfavirus (SAV) for utvikling av sykdom hos Atlantisk laks (Salmo salar L.) - Dobbelsmitte av laks med P. theridion og SAV, og betydning av temperatur

Detaljer

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Sykdommer i villfisk, stamfisk og oppdrettsfisk Bakterielle Francisellose, Fransicella piscicida syn.

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 88 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER (MOTTAR OGSÅ RAPPORT) ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt

Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt Cardiomyopathy syndrome: A multi-task approach to reduce losses and improve knowledge (NFR: 187301) Britt Bang Jensen 1, Edgar Brun 1, Sven

Detaljer

VHSV Storfjord 2007-2008

VHSV Storfjord 2007-2008 VHSV Storfjord 2007-2008 Are Nylund Institutt for biologi Universitetet I Bergen 2008 VHS virus utbredelse Group I: European inland waters and northern marine coastal areas Group II: Marine isolates from

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 20 2015 Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015 Bjørn Florø-Larsen Ketil Skår Vegard

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 88 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP (OPPDRETTER) FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER / FISKEHELSETJENESTE (MOTTAR

Detaljer

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse.

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse. Veterinærinstituttet Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat Helse hos vill laksefisk Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse Våren 2011 Helse hos vill laksefisk Om Veterinærinstituttet Sjukdommer hos villfisk

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Fiskehelserapporten 2011

Fiskehelserapporten 2011 Fiskehelserapporten 2011 Det ble i 2011 produsert (slaktetall): 1 005 600 tonn laks, 54 100 tonn regnbueørret, 15 300 (estimat) tonn torsk, 2100 (estimat) tonn kveite og 800 (estimat) tonn andre arter

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2014

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2014 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 3 2015 Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Bjørn Florø-Larsen Ketil Skår Vegard

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Kevin Glover Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien og Geir Lasse Taranger (redaktører) 8 mai 2015 Hardangerfjordseminaret

Detaljer

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet

Detaljer

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune Tysfjord kommune Postboks 104 8591 KJØPSVIK postmottak@ tysfjord.kommune.no 11.03.14 Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune Norges Miljøvernforbund krever at all fremtidig

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Prosjektdeltagere Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen,

Detaljer

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016

Sjømatdagene 2016. Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Sjømatdagene 2016 Lusa i Hardanger (og andre steder) Rica Hell 20. januar 2016 Brennpunkt Hardanger Tilspisset motsetning mellom oppdrett og villfiskinteresser Hardangerfjordforskriften Stort tilfang av

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013 Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 17 2013 Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013 Bjørn

Detaljer

på laksesmoltfanget i Trondheimsfjorden

på laksesmoltfanget i Trondheimsfjorden r lakselus Registreringeav på laksesmoltfanget i Trondheimsfjorden BengtFinstad NilsArne Hvidsten BjørnOveJohnsen NORSK INSTITUTT FOR NATUR,FORSKNING Registreringer av lakselus på laksesmolt fanget i Trondheimsfjorden

Detaljer

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168 R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren

Detaljer

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011 Helsesituasjonen hos laksefisk 2011 Anne Berit Olsen (red) Marta Alarcon Eirik Biering Duncan Colquhoun Ole Bendik Dale Knut Falk Camilla Fritsvold Randi Grøntvedt Haakon Hansen Hege Hellberg Peter Andreas

Detaljer

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose - ikke bare Norge????? Francisellose. villfisk oppdrettsfisk Affiserte fiskearter Bekreftet Francisellose:

Detaljer

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Helsestatus hos oppdrettstorsk Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan

Detaljer

www.imr.no Fisken og havet, særnummer 3-2010 Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

www.imr.no Fisken og havet, særnummer 3-2010 Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Fisken og havet, særnummer 3-2010 Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Redaktører: Geir Lasse Taranger, Karin Kroon Boxaspen, Abdullah S. Madhun og Terje Svåsand Medforfattere ved Havforskningsinstituttet:

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Frisk Fisk 2009 20.-21. januar 2009, Scandic Bergen City

Frisk Fisk 2009 20.-21. januar 2009, Scandic Bergen City Frisk Fisk 2009 20.-21. januar 2009, Scandic Bergen City Tirsdag 20. januar 1300 Velkommen 1315 Fiskehelserapporten Brit Hjeltnes, Veterinærinstituttet 1345 Pause Hjertesesjon (parallell A) 1400 Hjertelidelser

Detaljer

AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014

AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014 AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014 Tor Atle Mo Sigurd Hytterød Anne Berit Olsen Henriette Kvalvik Oda Teige Kalsaas Torill Thoreby Jensen Saima N Mohammad Haakon Hansen Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014

Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014 Helsesituasjonen hos villaks - og kan den påvirkes av sykdom i lakseoppdrett? Miljødirektoratet,Trondheim, 5. mai 2015 Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014 Brit Hjeltnes

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Utvidelsessøknad Fjøsvika torskeoppdrett i Trondheimsfjorden, v/frengen havbruk:

Utvidelsessøknad Fjøsvika torskeoppdrett i Trondheimsfjorden, v/frengen havbruk: Fellesforvaltninga for verdalsvassdraget 01.01.2009 v/john Olav Oldren Tingvoll 7660 VUKU Mail: joolao@online.no Innherred samkommune v/åge Isaksen Servicekontoret Verdal 7650 Verdal Sak: Utvidelsessøknad

Detaljer

Anisakis i laks hva er nytt?

Anisakis i laks hva er nytt? Anisakis i laks hva er nytt? Arne Levsen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Bergen VI: Eliann Egaas, Christiane K. Fæste, Christin Plassen Hva er Anisakis? Anisakis er larver

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Overordnet målsetning FHF skal skape merverdier for sjømatnæringen gjennom næringsrettet

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Et longitudinelt studium av utvalgte gjellepatogener assosiert med gjellesykdom hos oppdrettslaks i Vest-Norge.

Et longitudinelt studium av utvalgte gjellepatogener assosiert med gjellesykdom hos oppdrettslaks i Vest-Norge. Et longitudinelt studium av utvalgte gjellepatogener assosiert med gjellesykdom hos oppdrettslaks i Vest-Norge. Master i Fiskehelse Helene Katrine Kvam Institutt for biologi Universitetet i Bergen Januar

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Prosent oppdrettslaks

Prosent oppdrettslaks Dato: 31. mai 2011 Til: Fiskeridirektoratet ved Vidar Baarøy og Terje Magnussen og DN ved Raoul Bierach, Heidi Hansen og Dagfinn Gausen Kopi til: Fra: Peder Fiske, NINA Emne: Rømt laks i prøver fra laksebestandene

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2014 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Helsesituasjonen hos laksefisk 2013

Helsesituasjonen hos laksefisk 2013 Helsesituasjonen hos laksefisk 2013 Redaktør Brit Hjeltnes Forfattere Anja B Kristoffersen Anne Berit Olsen Arve Nilsen Asle Moen Atle Lillehaug Camilla Fritsvold Cecilie Mejdell Daniel Jimenez Duncan

Detaljer

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen Kontroll med lakselus Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen 9 partners 4 academic and 5 from industry What is an SFI? SFI = Centre for

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006 Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006 Norsk fiskeoppdrett er i stadig vekst. I 2006 ble det produsert 598 000 tonn laks, 57 000 tonn regnbueørret og 9 500 tonn torsk. Selv om helsesituasjonen for oppdrettsfisk

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv

Detaljer

Fiskehelserapporten 2009

Fiskehelserapporten 2009 Fiskehelserapporten 2009 Det ble i 2009 produsert (slaktetall) 856 000 tonn laks, 81 000 tonn regnbueørret, 19 600 (estimat) tonn torsk, 1800 (estimat) tonn kveite og 1600 (estimat) andre arter (sei, røye,

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 FHF Havbrukssamling, Scandic Gardermoen 14. oktober Thomas Larsson, Magnus Åsli og Turid Mørkøre Andel fileter med flekker

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Fagseminar i Ålesund 10.september 2008 v/ Seniorrådgiver Rune T Knutzen Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre

Detaljer