Mnemosynesommerfuglen. Vestlandets hvite juvel
|
|
- Aase Jørgensen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mnemosynesommerfuglen Vestlandets hvite juvel
2 Fakta om mnemosynesommerfugl Første gang oppdaget i Norge i 1936 i Norddal kommune Senere funnet i kommunene Sunndal, Nesset, Stranda, Luster, Aurland og Oppdal Lever i frodige sørvendte rasmarker Larvene er helt avhengige av planten lerkespore Et av de insektene vi vet mest om i Norge når det gjelder bestandsutvikling og genetikk 2
3 Bakgrunn Mnemosynesommerfuglen er en av våre største og vakreste dagsommerfugler og finnes i Norge bare på noen få og adskilte områder på Vestlandet. Arten er vurdert som nær truet (NT) i norsk rødliste for arter Mnemosynesommerfugl er i Norge kun kjent fra sørvendte rasmarker på Vestlandet fra Gudvangen i Sogn og Fjordane til Sunndalen i Møre og Romsdal. Mnemosynesommerfuglen er truet og i tilbakegang i flere land i Europa. Den er utryddet i Danmark og i sterk tilbakegang i Finland og Sverige. De største nordiske bestandene lever derfor i Norge, hvor den er fredet mot alle typer skader og ødeleggelser. Det er nå laget en handlingsplan for å sikre langsiktig overlevelse av arten i Norge. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ansvaret for å følge opp denne planen. Foto: Agne Ødegaard 3
4 O Navnet mnemosynesommerfugl Mnemosynesommerfuglen (Parnassius mnemosyne) ble vitenskapelig beskrevet av Carl von Linné i Navnet henviser til gudinnen for hukommelse, eller minne, i gresk mytologi, Mnemosyne. I Norge har vi valgt å beholde dette navnet som det offisielle norske navnet slik det også er gjort på dansk og svensk. 4
5 Utseende Den voksne sommerfuglen er hvitaktig, og de ytre delene av framvingene er gjennomskinnelige. Den har tydelige svarte ribber og to svarte flekker på hver framvinge. Vingespennet er mm og vingeformen er avrundet med en innsvingt indre kant på bakvingen, noe som er typisk for familien svalestjerter (Papilionidae), som mnemosynesommerfuglen tilhører. Antennene er relativt korte og klubbeformete. Hannens kropp er hvithårig, mens hunnen er betraktelig mørkere og mindre behåret. Hunnens kropp har også en karakteristisk gul lengdestripe på hver side. Hunnens vinger er mer gjennomsiktige enn hannens, og er lett fettglinsende med færre hvite skjell. Egget er mindre enn 1 mm i diameter. Det er blekt gulhvitt av farge, flatt og med kornete overflate. Larven er svart med orangerøde flekker på hver side. Som fullvoksen blir larven opp til 4 cm lang. Puppen er blekt gulbrun med lysegule flekker langs sidene, tilsvarende de flekkene som er på larven. O Foto: Agne Ødegaard Foto: Kaare Aagaard 5
6 Utbredelse Utbredelsen til mnemosynesommerfugl i Norge er begrenset til Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I de senere år har det også blitt gjort flere nye funn, blant annet i Aurland. Et enkeltfunn ble òg gjort ved Gråura i Oppdal 2009, rett innenfor fylkesgrensen til Sør-Trøndelag. Totalt er den registrert på nærmere 30 funnsteder i Norge. Levevis og leveområde Foto: Åslaug Viken Mnemosynesommerfuglen legger egg som overvintrer og klekker i mars-april påfølgende år. Hunnene legger eggene sine på eller ved sine nedvisnede næringsplanter, som de lokaliserer ved hjelp av lukt. Her i Norge lever larvene bare på vanlig lerkespore, Corydalis intermedia. De nyklekkete larvene oppsøker ferske skudd av lerkespore, som er en av de tidligste vårplantene. Larvene forpupper seg i mai og klekkes mot slutten av måneden eller i juni, avhengig av temperaturforholdene. 6 Arten er avhengig av leveområder som både har lerkespore og blomsterplanter som tilbyr næring til de voksne sommerfuglene, og som samtidig har et varmt mikroklima. På grunn av regelmessige snøskred har rasmarkene på Vestlandet bestått av kontinuerlig åpen engvegetasjon i svært lang tid. Dette, kombinert med et gunstig mikroklima i de sørvendte skråningene, gjør rasmarkene til optimale leveområder for denne arten.
7 I Norge lever mnemosynesommerfuglen hovedsakelig i sørvendte, bratte rasmarker på Vestlandet, hvor jevnlige snøras holder trevegetasjonen nede. Den kan også finnes i blomsterrike veikanter, kraftgater og slåttemark i nærheten av rasmarkene. Øyeskreaene, Tafjord. Finnset. Eikesdalen. Foto: Oddvar Hanssen Foto: Oddvar Hanssen 7
8 Merkinggjenfangststudier I perioden 1988 til 2001 ble det hvert år gjennomført merkinggjenfangststudier for mnemosynesommerfugl i Sunndalen for å øke kunnskapen om arten. Mer enn 4000 individer ble merket i disse årene. Disse studiene ble gjenopptatt i 2010 som et ledd i oppfølging av handlingsplanen. Merkingen foregår ved at en unik kode blir skrevet på vingene til sommerfuglene før de blir sluppet løs igjen. Ved å se forholdet mellom merkete og umerkete individer, kan man beregne bestandsstørrelser for arten. Gjenfangst av merkete individer har også gitt mye nyttig informasjon om levevis. Merking har vist at arten kan leve opp til fire uker som voksne. Det er godt samsvar mellom antall individer og værsituasjonen i juni måned. Bestandsstørrelse Arten er en av de insektartene vi vet mest om i Norge når det gjelder utbredelse, bestandstørrelse og genetikk, men det vurderes fremdeles som mulig å oppdage nye lokaliteter for arten i varme, sørvendte rasmarker på Vestlandet. Totalt i Norge regner vi med at det kan finnes opp mot individer i en god sesong. Foto: Agne Ødegaard Antall merkete individer Merkingsdata fra Sunndalen 500 hanner 450 hunner 400 middeltemperatur i juni dager over 12 C Antall dager / C 8
9 Påvirkninger I Norge er rasmarkene hvor man finner mnemosynesommerfugl i liten grad påvirket av menneskelig aktivitet. Samtidig er sommerfuglen helt avhengig av at områdene holdes åpne av jevnlige snøskred. Rassikring i disse områdene kan derfor føre til at områdene gror igjen. Beiting kan imidlertid føre til at skog og kratt holdes nede, men kan samtidig føre til at blomstene som sommerfuglene henter nektar fra og vertsplanten som larvene lever av, lerkespore, forsvinner. Det finnes eksempler på at leveområder for mnemosynesommerfugl har blitt lagt under vann på grunn av kraftproduksjon. Langtransportert forurensing og utslipp fra lokal industri er også potensielle trusler, men dette er ikke dokumentert. Sommerfugler er populære samleobjekter, og innsamling av mnemosynesommerfuglen til samling eller salg kan være en trussel. Siden arten er lett å oppdage, er det mulig å gjøre betydelige innhogg i bestanden gjennom bevisst innsamling. Arten har imidlertid vært fredet mot innsamling i Norge siden I lett tilgjengelige områder i tilknytning til rasmarkene, er arten svært utsatt for ulike typer arealinngrep, endret arealbruk og gjengroing. Zakariasdammen, Tafjord. Foto: Oddvar Hanssen 9
10 Tiltak Handlingsplanen for mnemosynesommerfugl varer fra 2010 til Direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for planen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har utarbeidet planen på vegne av direktoratet, og skal følge den opp. Veikant ved Hoelsanden i Sunndalen med forekomster av mnemosynesommerfugl. Dette er typiske menneskeskapte leveområder som på sikt trolig er avhengig av påfyll fra primærlokalitetene i rasmarka lenger oppe i dalsida. Slike kulturbetingete lokaliteter kan bidra positivt til å opprettholde bestandene. Foto: Kaare Aagaard Første fase av handlingsplanen består i å vurdere skjøtselsbehov på lokaliteter der sommerfuglen er kjent og starte informasjonsarbeid. I tillegg skal bestandsstudiene på de kjente lokalitetene i Sunndalen gjenopptas. Neste fase har fokus på kartlegging av mulige nye lokaliteter og gjennomføring av skjøtselstiltak, samt utførelse av bestandsestimater på utvalgte lokaliteter utenfor Sunndalen. Til sist vil tiltakene og bestandssituasjonen evalueres, sammen med forslag til videre oppfølging. Foto: Oddvar Hanssen 10
11 Her kan du lese mer: Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne. DN-rapport Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Gärdenfors, U., Holmer, M. og Jilg, K Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar: Hesperiidae Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 407 s. Elven, H Mnemosynesommerfugl (Parnassius mnemosyne). Faktaark. Artsdatabanken. Trondheim. www2.artsdatabanken. no/faktaark/faktaark125.pdf Gärdenfors, U., Aagaard, K., Biström, O. (red) & Holmer, M. (ill.) Hundraelva nordiske evertebrater. Handledning för overvakning av rödlistade småkryp. Parnassius mnemosyne, s Nord 2002:3. Nordiska Ministerrådet och ArtDatabanken. Hansen, L. O., Heibo, E. & Lønnve, O Augustflygende mnemosynesommerfugler i Sogn og Fjordane! Insekt-Nytt 18(2): Holtan, D. & Grimstad, K. J Funn av mnemosynesommarfugl Parnassius mnemosyne L i Stranda, Møre og Romsdal. Fauna (Oslo) 53: Aagaard, K., Hindar, K., Hanssen, O., Balstad, T. & Fjellstad, W Bestandstruktur og genetisk mangfold i norske bestander av Parnassius mnemosyne og Parnassius apollo (Lepidoptera). NINA Oppdragsmelding 462, 20 s. Aarvik, L., Hansen, L.O. & Kononenko, V Norges Sommerfugler: Handbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk Entomologisk Forening. Oslo. På hjemmesidene til Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil du også kunne finne aktuelt om mnemosynesommerfuglen og arbeidet med handlingsplanen for arten. Foto: Agne Ødegaard 11
12 Kontaktinformasjon: Norsk institutt for naturforskning v/ Frode Ødegaard (prosjektleder) Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Asbjørn Børset Redaksjon: Frode Ødegaard (prosjektleder) og Kristina Jones. Tekst er basert på: Aagaard, S. M., Ødegaard, F., Hanssen, O. & Aagaard, K. (i trykk). Faglige grunnlag for handlingsplan for mnemosynesommerfugl (Parnassius mnemosyne). NINA Rapport. Foto side 1: Agne Ødegaard, Foto side 12: Oddvar Hanssen, Grafisk utforming: Kari Sivertsen/NINA Utgitt: 2010, ISBN Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger r
Mnemosynesommarfuglen. Vestlandet sin kvite juvel
Mnemosynesommarfuglen Vestlandet sin kvite juvel Fakta om mnemosynesommarfugl Først funne i Norge i 1936 i Norddal kommune Seinare funne i kommunane Sunndal, Nesset, Stranda, Luster, Aurland og Oppdal
Elvesandjegeren. Vassdragenes viking
Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som
DN-rapport 2010-3. Handlingsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne
DN-rapport 2010-3 Handlingsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne Handlingsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne DN-rapport 2010-3 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato:
Bestandsovervåking og skjøtselsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne. Frode Ødegaard, Oddvar Hanssen og Kaare Aagaard
676 Bestandsovervåking og skjøtselsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne Frode Ødegaard, Oddvar Hanssen og Kaare Aagaard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektroni sk serie fra
Frode Ødegaard, NINA
Frode Ødegaard, NINA Kaffe (Costa Rica) Pollineres av bier fra skogen 20 % mer kaffe 1 km fra skogen bedre kvalitet (27 % færre dårlige bær) pollineringsverdien av skog (A og B) = $60,000/år (7% av gårdens
Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern
- Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer
Elvesandjegeren. Vassdragenes viking
Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever i Norge nesten utelukkende på sandflater ved større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
Fjellreven tilbake på Finse
Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet
Fjellreven tilbake i Junkeren
Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet
Faglig grunnlag for handlingsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne
678 Faglig grunnlag for handlingsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne Sunniva M. D. Aagaard, Frode Ødegaard, Oddvar Hanssen og Kaare Aagaard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk
WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig
Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.
r\jvvll V C_ 20V NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL 2014-- : It/t.>" Innledning Ecofact ble i begynnelsen av april 2011 engasjert av Kvithei Utbyggingsselskap KS for å gjøre undersøkelser
Humler imponerende og trivelige bier
Humler imponerende og trivelige bier Foredrag på FORSKERFRØ 2015 i Oslo 2. februar Roald Bengtson (La Humla Suse) Litt om foreningen La Humla Suse (LHS) Stiftet formelt i 2013. Jobber for å spre kunnskap
NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011
DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for
Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp
Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +
Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi
Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
Bestandsstruktur og genetisk mangfold i norske bestander av Parnassius mnemosyneog Parnassius. apollo (Lepidoptera)
Bestandsstruktur og genetisk mangfold i norske bestander av Parnassius mnemosyneog Parnassius apollo (Lepidoptera) Kaare Aagaard Kjetil Hindar Oddvar Hanssen Torveig Balstad Wendy Fjellstad NINA NIKU NINA
Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.
Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter
Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye
1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor
Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751
Saksframlegg Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om truede
Forvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus
Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Østfold 3. mars og Akershus 5. mars 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse) Humlers forekomst og biologi/økologi Rundt 250 arter av
Utvalde naturtypar. Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre
Utvalde naturtypar Utvalde naturtypar pr. november 2014 Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre Tilskotsordning for utvalde naturtypar, 2014 Slåttemark inkludert lauveng Slåttemyr Kalksjøar
«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
Flaggermusarter i Norge
Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco
Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype
Fetörtsblåvinge på svenske side av Iddefjorden Scolitantides orion (fetörtsblåvinge) funnet på svensk side av Iddefjorden i 2009
Scolitantides orion (fetörtsblåvinge) funnet på svensk side av Iddefjorden i 2009 Roald Bengtson & Kjell Magne Olsen Bengtson, R. & Olsen, K.M.: Scolitantides orion (fetörtsblåvinge) funnet på svensk side
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte
Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
Eplevikler feller og overvåking
Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne
Humler i Norge. Roald Bengtson (La Humla Suse)
Humler i Norge Roald Bengtson (La Humla Suse) Kunnskap er viktig Rundt 250 arter av humler i verden, og 35 av dem er påvist i Norge Robuste organismer, men flere arter er truet Humlers situasjon i moderne
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres
Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud
Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010 Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplaner for trua arter Trondheim 11. og 12. februar 2009 2006 15. mai oppstart i Drammen DN Fylkesmennene Kommuner SABIMA/Botanisk
Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004
Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes
Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene
På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
Den lille håndboka om HULE EIKER
Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær
SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 0 1. N O V E M B E R 2017 RAPPORT 2017:11
Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
Klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 6 i faglig tilråding
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16271 ART-VI-JPB 11.01.2013 Arkivkode: 444.6 Klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 6
Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark
194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie
Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle
SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat
A Overvåking av kongeørn i intensivområder
A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september
BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad
Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-24 Ekstrakt En reguleringsplan er under utarbeidelse
Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.
Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge
Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige
Frode Ødegaard, NINA
Frode Ødegaard, NINA Bier og humler er storpolitikk 25. mai 2015 13. mai 2013 7. mai 2014 Humleregistreringer i Norge 12000 Antall registreringer av humler i Artskart 2000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1880-89
Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging
Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det
Ny stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
Hule eiker som utvalgt naturtype
Hule eiker som utvalgt naturtype Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Grønn galla 2013 Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte arter Utvalgte
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen
Beitemarkssoppene fra fortid til framtid
Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene omtales også av Tanaquil Enzensberger i en annen artikkel i bladet, hvor metoder for skjøtsel m.m. beskrives nærmere. Hvordan er disse artenes
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
Dei flinke kommunane:
Dei flinke kommunane: Art Kommune Beskrivelse (frå Direktoratet for naturforvaltning) Sumpjordtunge Per Fadnes Fræna Sumpjordtunge (Geoglossum uliginosum) er ein liten mørk, fingeraktig sopp som veks i
Insektfangst med lysfelle og feromoner på Helgeland i 2014
SABIMA kartleggingsnotat 13-2014 Insektfangst med lysfelle og feromoner på Helgeland i 2014 Av Atle Ivar Olsen Linjelundmåler Mesotype parallelolineata fra Silvalen, Herøy, 3.8.2014. Side 1 av 6 Kartleggingsnotat
Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag
WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu
Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Feltmetodikk tilfeldig utvalgte flater 6 flater i Vestfold, 12 flater i Østfold (LUCAS nettverk) Opplegg
Kurs i arealrepresentativ overvåking av humler og dagsommerfugler 5.-6. mai 2012, Ås Kursledere: Arnstein Staverløkk og Jan Ove Gjershaug Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Overvåking er første
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
Stortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor
- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger
Direktoratet for naturforvaltning Viltseksjonen Tungasletta 2 NO-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 643/09-642.31/HBr Trondheim 24. juni 2009 Endret status for antall familiegrupper av gaupe
NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre
Humler. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components. Side 1 / 7
Humler Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/humler/ Side 1 / 7 Humler Publisert 19.05.2015 av Miljødirektoratet Humlene spiller en nøkkelrolle i økosystemene, fordi de
Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune
Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes
Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen
Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger
Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.
Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over
4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de
Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på www.miljovedtak.no
PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag kommunehus Dato: Mandag 20. april 2015 Tidspunkt: Kl. 12.00-14.00 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien, Tore
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 23.05.2014 Vår ref.: 2014/283 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for lisensfelling av jerv i lisensfellingsperioden
Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet
Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur
Samordningsoppdraget for jerv i Sør-Norge
14/2s--3 Fylkesmannen i Adresseliste Deres referanse Vår referanse2010/4645-5 433.52 HKL SaksbehandlerHarald Klæbo, tlf. 61 26 60 56 AvdelingMiljøvernavdelingen Dato28.10.2014 Samordningsoppdraget for
Deres ref Vår ref Dato
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1989-16.07.2015 Klage på vedtak om betingede skadefellingstillatelser på gaupe i region 6 i 2015/2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Naturvernforbundet
Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet
Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2016 - anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,
Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras
Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,
Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen
Gardermoen, 10. oktober 2012. Snorre Henriksen Disposisjon Rødlista for arter Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger Rødlista
Rapport fra kartlegging og overvåking av elvesandjeger, Cicindela maritima 2010
Rapport fra kartlegging og overvåking av elvesandjeger, Cicindela maritima 2010 Vassdragene Gaula, Folla og Gudbrandsdalslågen Firma Ulf Hansen Gylland 7236 Hovin Telefon: 72879425 Mobiltlf: 45607989 E-post:
Klager på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 6 i faglig tilrådning
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 10.12.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/12077 Saksbehandler: Anders Braa Klager på vedtak om kvotejakt
Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005
Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt 24-25 Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig