Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Personvern i rike medier. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret 2011

Transkript

1 INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Personvern i rike medier Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret 2011 Bakgrunn Personvern i deltakerskapte, rike medier (kapittel): _personvern-i-deltakerskapte-rikemedier Personvernkommisjonen: Medieansvarsutvalget: html Web 2.0 Security and privacy workshop INF1500 Side #2 1

2 Konvergens Kommer av latin: con vergere = «å løpe sammen, nærme seg hverandre». Tett knyttet til den pågående digitaliseringen av ulike former for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Informasjons- og kommunikasjonsstrømmer som tidligere har eksistert innen relativt atskilte arenaer (private brev, aviser, bøker, fotografi, vinylplater, telefoni, televisjon, shopping, osv.) er i ferd med å bli «digitale» (dvs. tuftet på digital koding og overføring av informasjon). Dermed er vi i stand til å formidle en rekke ulike tjenester og informasjonsstrømmer som før har eksistert atskilt fra hverandre over de samme digitale nettene. INF1500 Side #3 Divergens De «nye» mediene er ofte langt mer komplekse og mangfoldige enn de «tradisjonelle» mediene, både når det gjelder sjanger, spredning, produksjon, fordeling av ansvar, roller og identitet. Dette mangfoldet er en berikelse, men det skaper også utfordringer i forhold til personvern og personopplysningsvern. INF1500 Side #4 2

3 Hva slags medier snakker jeg om De som kjennetegner de nye, nettbaserte mediene, og som skiller dem fra de fleste andre medier, er at store deler av innholdet skapes av brukerne eller deltagerene selv. De nye mediene er i tillegg rike. Det betyr at de ikke bare kan formidle tekst, men også multimedia (fotografier, lyd og video). INF1500 Side #5 Deltagerskapte, rike medier Den typen medier e som jeg i dag skal snakke om er unionen av nettsamfunn (f.eks. Facebook) og diverse rike, nettbaserte medier som styres av enkeltpersoner (f.eks. blogger). Det begrepet jeg velger å benytte om dette er: deltagerskapte, rike medier. INF1500 Side #6 3

4 Utgangspunkt «De nye tilbud som digitaliseringen har skapt, gir i tillegg den enkelte nye muligheter til selv å formidle deler av den private sfære ut i det offentlige rom. Det skjer gjennom såkalte nettsamfunn og gjennom privatpersoners egne kanaler av ulike slag, som blogger og fotoalbum.» (PVK, s. 96) INF1500 Side #7 Jürgen Habermas (1992) Offentligheten: ete Sfæren der forhold o som angår allmenne interesser diskuteres. Massemedienes arena er det offentlige rom. Privatlivet: Alle forhold som ikke angår allmenne interesser, og som ikke trenger å være gjenstand for offentlig undersøkelse og granskning. Dagbøker, private brev, private fotografier og lydopptak. INF1500 Side #8 4

5 Massemedier definert av McQuail (2000, s. 4) The term mass media is shorthand to describe means of communication i that operate on a large scale, reaching and involving virtually everyone in society to a greater or lesser degree. It refers to a number of media that are now longestablished and familiar, such as newspapers, magazines, film, radio, television and the phonograph (recorded music). It has an uncertain frontier with a number of new kinds of media that differ mainly in being more individual, diversified and interactive and of which the Internet is the leading example. INF1500 Side #9 Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 1999:27, s ): Den private sfære [ ] er sfæren der man omgås med dem man kjenner som personer. Den er, og bør være, en frihetssfære i den forstand at den i omfattende grad er beskyttet mot reguleringer og inngrep fra det offentlige. [ ] Privatsfæren er, og bør være, en frihetssfære også i den forstand at den er beskyttet mot innsyn så vel fra det offentlige som fra offentligheten. Disse to friheter, mot inngrep og innsyn, er en forutsetning for dannelsesprosessen og identitetsutviklingen frem mot det myndige menneske. [ ] Man kan bare utvikles som menneske ved at man har et rom der man kan føle seg fri fra å måtte stå til ansvar for hva man gjør eller sier overfor ytre, ukjente kontrollører. Den offentlige samtale i et fritt samfunn har sitt utgangspunkt i slike fri og utvungne prosesser, den springer frem fra den beskyttede privatsfære. [ ] Tendensen til utvisking av skillet mellom den private og den offentlige sfære innebærer på den ene side en offentliggjøring av det private, og på den annen en privatisering av det offentlige. Det første henspiller på den skade utviskingen kan få for dannelsesprosessene i privatsfæren, slik som antydet ovenfor. Det annet henspiller på den skade utviskingen kan få for den offentlige kommunikasjonen. [ ] Dette er skadelig ikke bare fordi det bryter med en rett til privatliv, men fordi den korrumperer den offentlige samtale slik at denne ikke kan fungere etter forutsetningen, men forfaller til sladder. INF1500 Side #10 5

6 Privatliv og ytringsfrihet. Begge vernet av EMK: EMK artikkel 8, 1. ledd: Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. EMK artikkel 10, 1. ledd: Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. I konkrete konfliktsaker må det gjøres en avveiing mellom disse to verdiene. INF1500 Side #11 Personopplysningsloven: 7: Forholdet til ytringsfriheten For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål gjelder bare bestemmelsene i 13-15, 26, 36-41, jf. kapittel VIII. (dvs. at loven i svært liten grad kommer til anvendelse for når det er snakk om slike formål). INF1500 Side #12 6

7 Redaktøransvaret i norsk rett I norsk rett finnes det en særlig bestemmelse om redaktøransvar i straffeloven 431. I straffelovens forstand er redaktøren den som treffer avgjørelser om skriftets innhold, uavhengig hva slags benevnelse vedkommende har, se straffeloven 436. Redaktøren er strafferettslig ansvarlig for det bladet trykker dersom innholdet er av en slik karakter at det ville ha pådratt redaktøren ansvar etter en annen lovbestemmelse om han hadde kjent innholdet. Eksempelvis er redaktøren ansvarlig for publisering av et ærekrenkende leserinnlegg på tross av at han ikke har lest det før offentliggjøring. Redaktøransvaret gjelder i utgangspunktet for «blad eller tidsskrift», if jf. straffeloven 431. Per i dag er det ikke avklart i hvilken grad det gjelder et redaktøransvar for publikasjoner på Internett, jf. Ot.prp. nr. 19 ( ) (Om lov om redaksjonell fridom i media), s. 9. INF1500 Side #13 Nettverts medvirkningsansvar for deltagerskapt innhold Reguleres av et EU-direktiv 2003/31/EF («ehandelsdirektivet») som er innarbeidet i norsk lov («ehandelsloven»). Svært kompleks juss, drøftes blant annet av Bing (2008, ss ) og Bainbridge (2007, s. 408). INF1500 Side #14 7

8 Nettverts medvirkningsansvar for deltagerens handlinger Ehandelsloven 18 slår fast at en tjenesteyter bare kan straffes for medvirkning til ulovlig virksomhet dersom han har utvist forsett. Det følger av rettspraksis og juridisk teori at forsett foreligger dersom handlingen er tilsiktet, eller dersom gjerningsmannen har regnet følgen som sikker eller overveiende sannsynlig. For erstatningsansvar er det krav om forsett eller grov uaktsomhet. Samme paragraf sier videre: «Tjenesteyteren er i alle tilfelle straffri eller fri fra erstatningsansvar dersom han uten ugrunnet opphold treffer nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til informasjonen etter at forsettet eller den grove uaktsomheten etter første ledd forelå.» INF1500 Side #15 Tradisjonelle og «nye» medier Tradisjonelle medier (som aviser, tidsskrifter, film, radio, fjernsyn og innspilt musikk) kjennetegnes av å være ensrettet (rollene «sender» og «mottaker» ligger fast), lukkede (tilgang til å sende er forbeholdt økonomiske og kulturelle eliter) og hierarkiske (en sender, mange mottakere). Gjennom den allmenne utbredelsen av Internett og fremveksten av mobile medieavspillere er en rekke «nye» medier i ferd med å oppstå. Disse skiller seg fra de «tradisjonelle» mediene ved at de kan være tosidige og likestilte (enhver mottaker er en potensiell sender), åpne (tilgang kan kjøpes svært rimelig) og rhizomatiske (Deleuze og Guattari 1988, ss. 7 14, 505 f.). (Filosofene Gilles Deleuze og Félix Guattari benytter begrepet rhizome for å betegne fenomener som er ikke-hierarkiske, heterogene, mangfoldige, ekstremt sammenkoplet og frikoplet fra territorium.) INF1500 Side #16 8

9 Nye, deltagerstyrte medier Eks: Blogger, Wikier, YouTube, nettdebatt. Ingen redaktør, og ikke noe «redaksjonelt» filter i tradisjonell forstand. «Alle» kan bli utgivere. Mulig å ytre seg med skjult identitet. Straffelovens redaktøransvar gjelder ikke på nett. Personopplysningsloven 7 avskjærer Datatilsynets kompetanse også i forhold til deltagerstyrte medier. INF1500 Side #17 Eks.: VGs Nettby (PFU 2008) «Innholdet er skapt av brukerne selv og følger ikke vanlige journalistiske kriterier [ ] Innholdet som vises på Nettbys forside har heller ikke vært gjenstand for journalistisk vurdering eller utvalg. Uttrekket er rent algoritmisk, dvs. at programvare automatisk legger inn populært og ferskt innhold på forsiden. [ ] Det fremsettes [ ] om lag 3 millioner skriftlige ytringer på Nettby hver eneste dag, men antallet borgere og ytringer øker stadig. [ ] Med et slikt omfang sier det seg selv at det ikke er praktisk mulig å drive tradisjonell forhåndsredigering eller kontinuerlig løpende kontroll med alle ytringer på Nettby.» INF1500 Side #18 9

10 Eks: Hegnar Online Redaktøren som har det formelle ansvaret for det norske nettstedet Hegnar Online, hevder at han ved ikke å forhåndsredigere debattsidene er fritatt fra det særlige redaktøransvaret (Bergens Tidene 2008). Dette medfører at både grove ærekrenkelser og andre ytringer som krenker personvernet jevnlig blir publisert på Hegnar Online. Resonnementet som redaktøren fremfører, er altså at bare dersom en nettbasert publikasjon rent faktisk forhåndsredigeres, har en slik publikasjon en redaktør og er følgelig også omfattet av det særlige redaktøransvaret. I fraværet av en slik forhåndsredigering finnes det ikke noe særlig redaktøransvar, og nettpublikasjonen har bare et alminnelig aktsomhetsansvar som innebærer at det rekker å fjerne ulovlige ytringer i etterkant, når staben blir gjort oppmerksom på dem av brukere og lesere. Dette resonnementet har imidlertid ikke vært prøvet for norsk rett. I et forsøk på å få dette spørsmålet rettslig prøvet har statsviter Bernt Hagtvet anmeldt Hegnar Online og dets redaktør for rasisme (ibid.) på bakgrunn av konkrete ytringer som har blitt publisert på nettstedet. Saken ble henlagt av politiet som intet straffbart forhold. Jeg er ikke kjent med om dette er begrunnet i en vurdering av hva som ligger i redaktørbegrepet eller om det er begrunnet i usikkerheten med hensyn til om nettpublikasjoner omfattes av straffelovens bestemmelser om «blader og tidsskrifter». På strafferettens område vil imidlertid legalitetsprinsippet stille krav til klarheten i ordlyden og hindre en utvidende tolkning av denne. INF1500 Side #19 Eks.: E-mobbing (cyberbullying) Barn og unge som bryter jevnaldrenes personvern: Krenkende omtaler av andre ungdommer. Bilder, filmer osv. spres på nett og kan ikke slettes. Happy slapping, sexting. Det finnes dessverre eksempler på saker der e-mobbing har resultert i selvmord. INF1500 Side #20 10

11 INF1500 Side #21 Eks.: Misbruk av egne barns opplysninger og sjikane mot andre Utlevering av egne barn i forbindelse med barnevernssaker (eks: Stopp barnevernet) og saker med utgangspunkt i omsorgstvister, Foreldre antas å ha samtykkekompetanse på vegne av eget barn, inkl. rett til å krenke barnets personvern. Uthenging g av ansatte og i barnevernet. Publisering av sakkyndigrapporter fra psykiatre på nett. INF1500 Side #22 11

12 INF1500 Side #23 INF1500 Side #24 12

13 INF1500 Side #25 Kan man kreve slike sider slettet? Orientering om vedtak knyttet til sletting av personopplysninger på Deres hjemmeside: Datatilsynet viser til telefonsamtale i oktober 2007 angående lydbandopptak publisert på Deres hjemmeside. Datatilsynet kontaktet Dem etter at vi mottok en klage fra advokatene xxx og xxx. Datatilsynet har vurdert spørsmålet om hvorvidt advokatene kan kreve slettet lydbåndopptakene i medhold av personopplysningsloven, og konkludert med at de ikke har en slik rett. Det gjøres oppmerksom på at publisering av lydbåndopptak likevel kan være i strid med annen lovgivning. INF1500 Side #26 13

14 Ingen lovhjemmel men Når det gjelder publisering av personopplysninger og bilder av Deres barn, vil Datatilsynet anmode om at De utviser varsomhet i forhold til hva som publiseres med identitet. Slik tilsynet vurderer det, kan kritikken og søkelyset mot barnevernstjenesten og andre offentlig instanser gis uten at barnet identifiseres med fullt navn. Dette er svært sensitive opplysninger, og etter Datatilsynets oppfatning tilsier barnets rett til integritet og privatliv at man anonymiserer forholdet. INF1500 Side #27 Skjæringsflatene: offentlig og privat Skjæringsflatene mellom en privat og offentlig sfære, og en privat og offentlig gperson kan illustreres med nedstående firefelts-skjema (gjengitt etter innspill til personvernkommisjonen fra presseforskeren Svein Brurås): Privat sfære Offentlig sfære Privat person «Sjalusien ødela ekteskapet vårt» Hvordan skal mediene forholde seg til privatpersoner som ønsker oppmerksomhet om sitt privatliv? «Mann skadet i bussulykke» Hvor nærgående kan ulykkes- og kriminaljournalistikk være uten å krenke privatlivet til de som er involvert? Offentlig person «Statssekretær havnet i fyllearresten» Også offentlige personer ruser seg, rammes av sykdom, inngår og bryter relasjoner, etc. «Ministeren åpnet ny vei» Uproblematisk. INF1500 Side #28 14

15 INF1500 Side #29 Offentlig og privat? Syretest: allmenn interesse Hva er det som definerer hva slags forhold i den private sfære som er av «allmenn interesse» og dermed legitimt kan publiseres i mediene? Ifølge Kyrre Eggen (2002 avsnitt ) er det når forholdet tilfredsstiller minst ett av disse fire kriteriene: 1. Når det belyser habilitet. 2. Når det belyser eller begrunner maktutøvelse. 3. Når det belyser manglende samsvar (diskrepans) mellom utøvelse av makt og egen atferd («diskutabel» ifølge Eggen). 4. Når det belyser personlig egnethet til å utøve makt («mer diskutabel» ifølge Eggen). INF1500 Side #30 15

16 Rettstilstanden mht. ansvar for brukeres ulovlige nettytringer i dag Uavklarte ansvarsforhold Uavklart i hvilken grad redaktørbestemmelsen i straffeloven «gjelder» på nett. Personopplysningsloven gjelder i svært begrenset grad, jf 7. Ehandelsloven pålegger sannsynligvis nettverter et visst aktsomhetsansvar i forhold til ulovlige ytringer som brukerne står bak, men kun til å «rydde opp» i etterkant. Medieansvarsutvalgets utredning (NOU 2011:12) gir ingen videre avklaring. INF1500 Side #31 16