Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 13/13 Etablering av bachelorprogram i barnehagelærerutdanning etter ny nasjonal rammeplan ephortesak: 2013/655 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Oversendelsesbrev fra fakultetet Søknad om godkjenning av bachelorprogram i barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Utrykte vedlegg: Programplan og emnebeskrivelser. Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning Saken gjelder: Det humanistiske fakultet (HUM) søker i brev av om godkjenning av programplan for bachelorprogram i barnehagelærerutdanning med oppstart høsten Til grunn for revisjonen ligger ny nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Forskriften ble fastsatt , trådde i kraft , og gjelder for studenter som tas opp fra og med studieåret Søknaden omfatter etablering av bachelorprogram i barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), samt endring av navn på studiet fra bachelorprogram i førskolelærerutdanning til bachelorprogram i barnehagelærerutdanning. Ved fakultet og institutt har arbeidet med omleggingen av bachelorprogrammet i henhold til nasjonale krav fremmet i den nye forskriften om rammeplan for barnehagelærerutdanningen pågått over lang tid, og arbeidet forankres i instituttets handlingsplan for perioden Programplanen har gjennomgått en omfattende behandling både på institutt- og fakultetsnivå. Ny programplan for barnehagelærerutdanningen ble behandlet i fakultetets kvalitetsutvalg , der programplanen med tilhørende emnebeskrivelser ble godkjent. Utdanningsutvalget akkrediterte bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning i møte Universitetsdirektørens vurdering: Til grunn for fakultetets søknad om godkjenning av bachelorprogram i barnehagelærerutdanning ligger ny forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning der de nasjonale rammene for barnehagelærerutdanningen defineres, samt nye nasjonale retningslinjer for utdanningen. Universitetsdirektøren understreker at disse nasjonale rammene har lagt føringer for saksbehandling og framdrift ved UiS, og at saken derfor ikke følger de tidsfrister som universitetet selv har fastsatt. Ved fakultetet har arbeidet med omleggingen pågått over lang tid, og den foreslåtte etableringen synes godt forankret i instituttets handlingsplan for perioden der arbeidet med ny fagplan for studiet, basert på ny rammeplan, og nye nasjonale retningslinjer står sentralt. Utdanningsutvalgets vedtak om å akkreditere programlanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning bygger på en vurdering av at programlanen både oppfyller kravene i forskriften, og videre, at de er i tråd med kjennetegnene ved ny barnehagelærerutdanning. Universitetsdirektøren vurderer det slik at kjennetegnene ved ny barnehagelærerutdanning slik disse presenteres i forskrift og nasjonale retningslinjer kommuniserer godt med UiS sine egne strategiske målsetninger for utdanning i perioden Fakultetet presiserer i søknaden at dette ikke dreier seg om en nyetablering av et studieprogram, men en nasjonal revisjon av rammeplanen for utdanningen. Universitetsdirektøren tar til etterretning fakultetets syn om at det totale ressursbehovet i den nye studiemodellen vil være det samme som i gjeldende studiemodell, men vil komme tilbake til saken. Med utgangspunkt i rekruttering til dagens førskolelærerutdanning, stort regionalt behov for førskolelærere, samt nasjonale tiltak for rekruttering, støtter universitetsdirektøren fakultetets forventning om god rekruttering til studiet. 1/6

2 Forslag til vedtak: Styret etablerer bachelorstudium i barnehagelærerutdanning for oppstart høsten Bachelorstudiet i førskolelærerutdanning fases ut. Styret ber fakultetet sørge for nødvendige overgangsordninger. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 2/6

3 US 13/13 Etablering av bachelorprogram i barnehagelærerutdanning etter ny nasjonal rammeplan Bakgrunn Det humanistiske fakultet (HUM) søker i brev av om godkjenning av programplan for bachelorprogram i barnehagelærerutdanning med oppstart høsten Til grunn for revisjonen ligger ny nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, samt nye nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen. Forskriften ble fastsatt , trådde i kraft , og gjelder for studenter som tas opp fra og med studieåret Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning erstatter forskrift om rammeplan for førskolelærerutdanning. Ny forskrift innebærer at navnet på studiet bachelorprogram i førskolelærerutdanning endres til bachelorprogram i barnehagelærerutdanning. For at instituttet som tilbyr utdanningen skal ha et navn som samsvarer med utdanningen, endrer Institutt for førskolelærerutdanning (IFU) fra navn til Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) (RF 7/13). IFU tilbyr i dag bachelor i førskolelærerutdanning. Arbeidet med ny programplan for barnehagelærerutdanning har sin bakgrunn i NOKUTS evaluering av norsk førskolelærerutdanning i 2010, offentlige utredninger og stortingsmeldinger, samt innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). Forslag til ny rammeplan for barnehagelærerutdanning og tilhørende nasjonale retningslinjer, ble fremmet av et rammeplanutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Den nye forskriften ble fastsatt De nasjonale retningslinjene ble fastsatt I søknaden vises det til at det etter en periode med sterk vekst i antall barnehageplasser, innføring av maksimalpris for foreldrebetalingen og rett til barnehageplass, nå fra regjeringens side rettes et særlig fokus mot kvalitet og innhold i barnehagen. Den nye rammeplanen definerer de nasjonale rammene for barnehagelærerutdanningen og målsetningen er, ifølge nyhetsnotat fra KD ( ) «en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ og krevende og som har høy kvalitet. Utdanningen skal «svare på barnehagens behov for god og grunnleggende kompetanse og danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen, eventuelt også for videre studier på høyere gradsnivå». Forskriften skal, ifølge KDs nyhetsnotat, «bidra til en enhetlig nasjonal oppbygging uten at alle detaljene i denne skal nedfelles i den overordnede forskriften». Rammeplanutvalget fikk derfor også i oppdrag å organisere og styre arbeidet med å utvikle nasjonale retningslinjer til institusjonene om bestemmelser på nivået under den nasjonale rammeplanen, samt utarbeide forslag til indikatorer som skal kjennetegne den nye utdanningen. På bakgrunn av den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen søker Det humanistiske fakultet om godkjenning av programplan for bachelorprogram i barnehagelærerutdanning. Bachelor i barnehagelærerutdanning er et treårig studium med et omfang på 180 studiepoeng. Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng, og en valgbar fordypning på 30 studiepoeng. I Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning angis formål, kandidatenes forventede læringsutbytte og utdanningenes oppbygging. Av forskriftens formålsparagraf fremgår det som en målsetning at utdanningsinstitusjonene skal tilby integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet der det legges til rette for et «forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt». Det presiseres videre at utdanningen skal «sikre samspill mellom høy faglig, didaktisk og sosial kompetanse samt evne til profesjonsetisk refleksjon i pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. Sentralt i utdanningen står barnehagens rolle for barns danning, det økte mangfoldet i barnehagen, barn under tre år, barn med særskilte behov og flerspråklige barn. Pedagogisk ledelse skal vektlegges i utdanningen, i tillegg til samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Internasjonale perspektiver skal integreres i utdanningen. Behandling ved fakultet og i utdanningsutvalget Av søknaden fremgår det at programplanen for bachelorprogram i barnehagelærerutdanningen har gjennomgått en omfattende behandling både på institutt- og fakultetsnivå. Ved IFU ble det høsten 2011 etablert et programplanutvalg som utarbeidet forslag til nye studiemodeller for barnehagelærerutdanningen, i tillegg til å koordinere og kvalitetssikre arbeidet med emneplaner og samlet programplan for studiet. Dette utvalget besto av representanter for hvert kunnskapsområde, en ekstern representant fra barnehagefeltet, to studenter, samt studiekoordinator og praksiskoordinator. 3/6

4 I tillegg til at programplanutvalget har hatt jevnlige møter frem til endelig programplan forelå høsten 2012, har instituttets personale vært involvert i arbeidet med utviklingen av ny programplan og nye emneplaner ved at det fra mars 2012 ble etablert arbeidsgrupper innenfor hvert kunnskapsområde. Temaet har også vært behandlet i forbindelse med et to dagers seminar for hele instituttet høsten 2011, i tillegg til at saken jevnlig har vært drøftet på instituttmøtene. Ny programplan for barnehagelærerutdanningen ble behandlet i fakultetets kvalitetsutvalg , der følgende vedtak ble fattet: Kvalitetsutvalget fastsetter programplanen med de endringer som kom frem under møte og gir sin anbefaling at dekan godkjenner og oversender til Utdanningsutvalget for videre behandling. Utdanningsutvalget behandlet søknad om godkjenning av bachelorprogram i barnehagelærerutdanning i møte , og fattet følgende vedtak: Utdanningsutvalget akkrediterer bachelorstudium i barnehagelærerutdanning med oppstart høsten Utdanningsutvalget ber fakultetet følge opp kommentarer som fremkom i møtet. Utdanningsutvalget anbefaler universitetsstyret å etablere bachelorstudium i barnehagelærerutdanning for oppstart høsten Økonomi Førskolelærerutdanningen er i dag et vel etablert studie ved UiS, og i søknaden presiseres det at dette ikke dreier seg om en nyetablering av et studieprogram, men en nasjonal revisjon av rammeplanen for utdanningen. I den nye barnehagelærerutdanningen er utdanningens innhold strukturert i seks kunnskapsområder hvor også pedagogikk og praksis er en integrert del, samt fordypning og bacheloroppgave. Strukturen i utdanningen er dermed endret fra førskolelærerutdanningens oppbygging rundt ti ulike fag. I den nye utdanningen vil de ti fagene dagens utdanning består av inngå i kunnskapsområdene. I tillegg styrkes ledelseskompetansen i den nye utdanningen gjennom innføring av «Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid» som et eget kunnskapsområde. På bakgrunn av at den nye barnehagelærerutdanningen vil inneholde de samme 10 fagene som tidligere, opplyses det i søknaden at det totale ressursbehovet i den nye studiemodellen vil være det samme som i gjeldende studiemodell. Det informeres om at det i en overgangsperiode vil være kostnader knyttet til utfasing av den gamle studiemodellen. Instituttet vil måtte tilby dobbel undervisning i enkelte fag i perioden Det vil imidlertid også bli noe reduserte kostnader i denne perioden ved at enkelte fag går ut. Når det gjelder rekruttering til barnehagelærerutdanningen tas det i søknaden utgangspunkt i søkningen til dagens førskolelærerutdanning. Denne er god. Gjennomføringsgraden ved dagens studie er høy. På bakgrunn av barnehagesektorens sterke vekst de siste årene, har KD sett et behov for, og igangsatt, særskilte tiltak for å rekruttere og beholde kompetent personale i barnehagene. Rekrutteringsgrunnlaget til barnehagelærerutdanningen er godt blant annet på bakgrunn av Rogalandsregionens store mangel på utdannede førskolelærere, nasjonale tiltak for rekruttering, samt en allerede relativt god søkning til førskolelærerutdanningen. Ifølge søknaden er de fleste av instituttets 42 ansatte i faglige stillinger involvert i bachelorprogrammet for barnehagelærerutdanning. Vedlagt søknaden følger en oversikt over ansatte og årsverk ved instituttet. Av denne oversikten fremgår det at det høsten 2012 var knyttet i overkant av 36 årsverk til instituttet. 19 av disse ansatte har førstekompetanse, og NOKUTs krav til bemanning og fagmiljøets kompetanse er oppfylt. Strategi Omleggingen av bachelorprogrammet i førskolelærerutdanning har sin bakgrunn i nasjonale krav fremmet i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Ved IFU har arbeidet med denne omleggingen pågått over lang tid, og arbeidet forankres i instituttets handlingsplan for perioden ( ) nye emneplaner som skal inn i ny fagplan for studiet, basert på ny rammeplan, og nye nasjonale retningslinjer ( ) er viktig i handlingsplanen. Målet for den nye utdanningen er, ifølge KDs nyhetsnotat, at den skal være «en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ og krevende, som har høy kvalitet, og svarer på barnehagens behov for kompetanse». I den nye barnehagelærerutdanningen styrkes kunnskap om små barn, pedagogikk og ledelse. I KDs kampanje «Verdens fineste stilling ledig» hevdes det at den nye oppbyggingen av utdanningen i større grad vil «svare på barnehagens kompetansebehov og på den tverrfaglige arbeidsmåten som 4/6

5 preger barnehagen». Kjennetegnene ved ny barnehagelærerutdanning, slik disse fremgår i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, samt nasjonale retningslinjer, synes godt forenelig med Universitetet i Stavangers strategiske målsetninger når det gjelder utdanning. Ifølge UiS sin strategi, er det en målsetning å tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet med et læringsutbytte som møter studentenes, arbeidsmarkedets og samfunnets behov for livslang læring. Kreativitet og nyskaping skal prege studier og undervisning og universitetet skal tilby fremragende undervisning gjennom satsing på ulike og tidsmessige undervisningsmetoder. Universitetsledelsens ønske om økt fokus på internasjonalisering blant annet angitt i brev vedrørende utredning av nye studier og endringer i studieporteføljen med virkning fra høsten 2014 datert , gjenspeiles først og fremst i utdanningens tilrettelegging for et internasjonalt semester i tredje studieår. Universitetsdirektørens vurdering Til grunn for fakultetets søknad om godkjenning av bachelorprogram i barnehagelærerutdanning ligger ny forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning der de nasjonale rammene for barnehagelærerutdanningen defineres, samt nye nasjonale retningslinjer for utdanningen. Universitetsdirektøren understreker at disse nasjonale rammene har lagt føringer for saksbehandling og framdrift ved UiS, og at saken derfor ikke følger de tidsfrister som universitetet selv har fastsatt. Ved fakultetet har arbeidet med omleggingen pågått over lang tid, og den foreslåtte etableringen synes godt forankret i instituttets handlingsplan for perioden der arbeidet med ny fagplan for studiet, basert på ny rammeplan, og nye nasjonale retningslinjer står sentralt. Utdanningsutvalgets vedtak om å akkreditere programlanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning bygger på en vurdering av at programlanen både oppfyller kravene i forskriften, og videre, at de er i tråd med kjennetegnene ved ny barnehagelærerutdanning. Universitetsdirektøren vurderer det slik at kjennetegnene ved ny barnehagelærerutdanning slik disse presenteres i forskrift og nasjonale retningslinjer kommuniserer godt med UiS sine egne strategiske målsetninger for utdanning i perioden Fakultetet presiserer i søknaden at dette ikke dreier seg om en nyetablering av et studieprogram, men en nasjonal revisjon av rammeplanen for utdanningen. Universitetsdirektøren tar til etterretning fakultetets syn om at det totale ressursbehovet i den nye studiemodellen vil være det samme som i gjeldende studiemodell, men vil komme tilbake til saken. Med utgangspunkt i rekruttering til dagens førskolelærerutdanning, stort regionalt behov for førskolelærere, samt nasjonale tiltak for rekruttering, støtter universitetsdirektøren fakultetets forventning om god rekruttering til studiet. Forslag til vedtak: Styret etablerer bachelorstudium i barnehagelærerutdanning for oppstart høsten Bachelorstudiet i førskolelærerutdanning fases ut. Styret ber fakultetet sørge for nødvendige overgangsordninger. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Inger Thorshaug rådgiver 5/6

6 6/6

7

8 Vedlegg 2 Søknad om godkjenning av bachelorprogram i barnehagelærerutdanning Bakgrunn Institutt for førskolelærerutdanning tilbyr i dag bachelor i førskolelærerutdanning. Kunnskapsdepartementet vedtok en ny nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskriften gjelder for 3-årig barnehagelærerutdanning på bachelornivå. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31. desember Fra dette tidspunkt oppheves forskrift av 13. desember 2005 til rammeplan for førskolelærerutdanning. Det søkes om godkjenning av programplan for bachelorprogram i barnehagelærerutdanning. Studieprogrammet er utarbeidet på basis av ny rammeplan for barnehagelærerutdanning. Betegnelsen på studieprogrammet er endret fra «Førskolelærerutdanning» til «Barnehagelærerutdanning», i samsvar med den nye rammeplanen. Del 1: Rammer og strategisk del Lokale krav 1.Nasjonalt og regionalt behov for studiet: Etter en periode med sterk vekst i antall barnehageplasser, innføring av maksimalpris for foreldrebetalingen og rett til barnehageplass, retter regjeringen nå en særlig innsats mot kvalitet og innhold i barnehagen. Regjeringens hovedmål i barnehagepolitikken er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. Utbyggingen av barnehagesektoren har ført til et stort behov for førskolelærere. Generelt er det et stort udekket behov i hele landet. Rogalandsregionen er et av de områdene i landet som har størst mangel på utdannede førskolelærere. Det er derfor stort behov for å opprettholde og øke utdanningskapasiteten på dette området. 2. Strategisk begrunnelse: Barnehagesektoren har stor nasjonal betydning og barnehagelærerutdanning er et politisk prioritert område. Utdanningskapasiteten har blitt betydelig utvidet de siste årene. Departementet iverksatte kampanjen «Glød» i Denne kampanjen har bl.a. som mål å øke rekrutteringen til utdanning og til yrket og å heve status til yrket. Videre er det overordnede formålet med den nye rammeplanen å øke kvaliteten i utdanningen. Det forventes at dette er tiltak som vil bidra positivt til en økt søkning til utdanningen. Ved UiS har det i lengre tid vært en relativt god søkning til førskolelærerutdanningen slik at kapasiteten har vært godt utnyttet. 3. Finansiering: Den nye barnehagelærerutdanningen inneholder de samme 10 fagene som tidligere. I den nye studiemodellen vil det totale ressursbehovet være det samme som i gjeldende studiemodell. Den nye programplanen medfører slik sett ingen ekstra kostnader. I en overgangsperiode vil det imidlertid bli kostnader knyttet til utfasing av den gamle studiemodellen. Instituttet vil måtte tilby undervisning etter den gamle modellen til og med studieåret 2014/15 for heltidsutdanningen og til 2015/16 for deltidsutdanningen. I denne perioden vil det bli dobbel undervisning i enkelte fag. Dette vil medføre 1

9 Vedlegg 2 noe ekstra kostnader. Samtidig vil det bli noe reduserte kostnader ved at enkelte fag går ut i en overgangsperiode. 4. Risikovurdering: Førskolelærerutdanningen er et godt etablert studium ved UiS. Den nye programplanen medfører ingen nye risikovurderinger. 5. Intern behandling i fakultetet Instituttet etablerte et programplanutvalg høsten Programplanutvalget utarbeidet forslag til nye studiemodeller for barnehagelærerutdanningen og har koordinert og kvalitetssikret arbeidet med emneplaner og samlet programplan for studiet. Utvalget har hatt representanter for hvert kunnskapsområde og en ekstern representant fra barnehagefeltet. Det var også 2 studenter i utvalget, samt studiekoordinator og praksiskoordinator. Utvalget startet sitt arbeid i oktober 2011 og har hatt jevnlige møter frem til endelig programplan forelå høsten I november 2011 ble det holdt et to dagers seminar for hele instituttet der temaet var utvikling av ny programplan. Fra mars 2012 ble det etablert arbeidsgrupper innenfor hvert kunnskapsområdet, noe som har involvert hele personalet i utviklingen av nye emneplaner. Saken har også blitt jevnlig drøftet på instituttmøtene. Endelig programplan ble behandlet av instituttstyret 6. november Instituttstyret behandlet ny studiemodell for heltidsutdanningen 13. mars 2012 og studiemodell for deltidsutdanningen 6. november Heltid- og deltidsutdanning Barnehagelærerutdanningen blir tilbudt både som heltids- og deltidsstudium. Innholdsmessig er disse utdanningene like. Kunnskapsområdene går i samme rekkefølge, men er fordelt på 4 år i deltidsutdanningen (45 sp pr. år). I deltidsutdanningen går kunnskapsområdene Kunst, kultur og kreativitet (KKK) og Språk, tekst og matematikk (STM) parallelt over 2. og 3. år. Prøvingen blir delt, slik at man tar deleksamen tilsvarende 15 sp hvert av disse årene. For STM er en arbeidsmengde tilsvarende 5 studiepoeng lagt til 1. studieår i deltidsutdanningen. Eksamenene i kunnskapsområdet er imidlertid lagt til 2. og 3. studieår. Dette innebærer at studentene avlegger eksamen i 40 sp 1. år, 50 sp 3. år og 45 sp 3. og 4. studieår. Se oversikt over studiemodeller, vedlegg 1. Del 2: Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften Tilsynsforskriftens 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 1. Vitnemål og Diploma Supplement Tittel på vitnemål og Diploma supplement til kandidater som har fullført Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning vil være: Vitnemål: Bachelor barnehagelærerutdanning Diploma supplement: Bachelor barnehagelærerutdanning 2

10 Vedlegg 2 2. Det skal redegjøres for forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet Det forventes at den forholdsvis gode søkningen til studiet fortsetter. Studiet har en høy gjennomføringsgrad og det forventes at denne blir opprettholdt. 3. Det skal redegjøres for forventet arbeidsomfang for studentene Utdanningen forutsetter aktiv studentdeltakelse. Fulltidsstudium forutsetter 40 timers arbeidsuke. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse i deler av undervisningen. Krav om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i læringsutbytte i barnehagelærerutdanningen der læringen utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere. Der det er obligatorisk deltakelse stilles det krav om 80 % tilstedeværelse for at studenten skal få endelig karakter i kunnskapsområdet. Hvilke deler av studiet som er obligatorisk, framkommer i beskrivelsen av kunnskapsområdene og tilhørende semesterplaner. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse, selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner. Instituttleder vil kunne vurdere søknader i forbindelse med avvik fra krav om tilstedeværelse ved obligatoriske undervisning. 4. Der deler av studiet foregår utenfor UiS (vitnemålsutstedende institusjon), skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Hele studiet gjennomføres ved UiS. Ved utvekslingsopphold i utlandet i siste semester, jfr. pkt. 4 side. 6, skal det foreligge forhåndsgodkjenning av oppholdet. Tilsynsforskriftens 4-2 Plan for studiet 1. Studiet skal ha et dekkende navn Norsk: Barnehagelærerutdanning bachelorstudium Engelsk: Bachelor's Degree Programme in Early Childhood Education 2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse a. Etter Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning skal studentene etter fullført barnehagelærerutdanning ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten: har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter. har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser. har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold. 3

11 Vedlegg 2 har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter. har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø. kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet. Ferdigheter Studenten: kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring og utvikling og til å begrunne sine valg. kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser. kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling. kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger. kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring. kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser. kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak. kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning. kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. Generell kompetanse Studenten: har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver. kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid. har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage. kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer b. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig Utdanningen tar utgangspunkt i arbeidsområdene til barnehagelæreren og til gjeldende lovverk og planverk. Utdanningen skal bidra til at den fremtidige barnehagelæreren kan delta aktivt i debatten om og utviklingen av gode barnehager for alle barn i dagens og morgendagens samfunn. 4

12 Vedlegg 2 Fullført bachelorgrad danner grunnlag for studier på høyere grads nivå. Ved UiS kvalifiserer utdanningen til master i barnehagevitenskap, master i utdanningsvitenskap fagprofil spesialpedagogikk og master i endringsledelse. c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen Gjennomgående tema i utdanningen er barnehagens rolle for barns danning, det økte mangfoldet i barnehagen, barn under tre år, barn med særskilte behov og flerspråklige barn. Utdanningen vil videre vektlegge barnehagelærerens rolle som leder samt betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Utdanningen skal ha en integrert og helhetlig profil ved at faglige, pedagogiske og praksisrelaterte relasjoner blir sett i sammenheng. Utdanningen skal danne grunnlag for profesjonsutøvelse og bidra til kritisk refleksjon samt profesjonsforståelse. Helhet og sammenheng i utdanningen forutsetter at faglærere, pedagogikklærere, praksislærere, barnehageledere og studentene deltar i utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis. Hvert kunnskapsområde er bygd opp av flere lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk og pedagogiske tema integreres i undervisningen for å styrke profesjonsperspektivet og praksistilknytningen. Pedagogikk vil være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting. Praksis inngår som en integrert del i alle kunnskapsområdene og fordypningen. Studenten vil møte progresjon i praksis fra å være observatør til å ha lederansvar. Om fordypning 3o studiepoeng tredje studieår Instituttet tilbyr 6 7 fordypningsfag hvert år. De fleste fordypningene er basert i enkelt-fag, men instituttet har også flerfaglige fordypninger. Instituttet har flere faste fordypningsfag, men i tillegg blir det hvert år bestemt ekstra fordypningsfag for å dekke opp hele studentgruppen. Faste fordypningsfag sikrer kontinuitet i personalet og mulighet til faglig utvikling. Inneværende studieår tilbyr instituttet 6 fordypningsfag. Emnebeskrivelsene for disse er vedlagt (organisasjon og ledelse går for både heltid- og deltidsutdanningen). Fordypningen «Barn i landskap» tilbys ikke i år, men emnebeskrivelsen legges ved som et eksempel på en flerfaglig fordypning. Denne ble sist tilbudt studieåret 2010/11 og har ikke blitt revidert etter dette. Fordypningsemnet er plassert i siste studieår. I den nye studiemodellen vil fordypningen starte i høstsemesteret og gå et stykke ut i vårsemesteret. Dette gjelder både heltids- og deltidsutdanningen. For de som velger et internasjonalt semester som fordypning vil fordypningsperioden være hele vårsemesteret. Innføringen av ny programplan er en anledning til å foreta en gjennomgang av fordypningstilbudet. Instituttet legger opp til en slik gjennomgang innen studieåret 2015/16, da første kull etter ny rammeplan skal ha fordypning. Evt. endringer vil bli lagt frem for dekan i den ordinære emnerevisjonsprosessen studieåret 2014/15. Vedlegg: emnebeskrivelser for: Organisasjon og ledelse Drama 5

13 Vedlegg 2 Barn i landskap Komparativ pedagogikk Musikk Småbarnspedagogikk d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen I hvert kunnskapsområde vil studenten møte varierte arbeidsformer. Studenten får god trening i å arbeide selvstendig og sammen med andre i gruppe. Undervisningen vil bli organisert som seminararbeid, laboratoriearbeid, forelesninger, nettstøttet undervisning og deltakelse i prosjekt og utviklingsarbeid. Arbeidsformene gir studenten erfaringer i muntlig, skriftlig og praktisk fremstilling. Praksis inngår i hvert kunnskapsområde. Generell progresjon i studiet vil gå fra å gi studieveiledning som innebærer rådgiving og refleksjon, til å legge til rette for selvstendiggjøring av studentene. Det betyr både at studentene blir seg bevisst sitt eget faglige ståsted, at de er i stand til å korrigere seg selv, og at de tar ansvar for tilegnelse og bearbeiding av kunnskaper. e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. Vurderingsformene skal integrere praktiske, didaktiske og teoretiske perspektiv. Vurderingen skal hjelpe studentene til å se sammenheng mellom praksis og teori, sammenheng mellom de ulike kunnskapsområdene og fagene som inngår i disse, samt bidra til læring og personlig vekst. Studenten vil få erfaringer med både muntlig, skriftlig og praktisk prøving. 15 studiepoeng er minste studiepoenggivende enhet. Karakterskala: A-F (A = fremragende og F = ikke bestått) Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått, med en avsluttende vurdering i hvert studieår. Prøving og vurdering bygger på de prinsipper, og omfatter de områder, som går frem av Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen, fastsatt 4.juni 2012 av Kunnskapsdepartementet. 3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Institutt for barnehagelærerutdanning har aktive forskningsmiljø hvor en stor del av faglærerne deltar. Dette gjelder både teoretiske fagområder og kunstfaglige områder. Studentene vil derfor møte faglærere som presenterer egne forskningsresultater og utviklingsarbeid som del av sin undervisning og annen forskning. I tredje studieår vil studentene få innføring i vitenskapsteori og metode som innledning til arbeid med bacheloroppgaven. Forsknings- og utviklingsbasert undervisning har som mål å fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon. 4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering, relevant for studiets nivå, omfang og egenart 6

14 Vedlegg 2 Lærerutdanningene ved UiS har etablert et nært samarbeid med flere institusjoner som gir lærerutdanning (hovedsakelig i Europa) og tegnet bilaterale avtaler om studentutveksling. Studentene kan reise på utveksling i sjette semester og velge ulike studieemner fra et barnehagelærerprogram tilsvarende 30 studiepoeng hos en av UiS sine partnere. Disse studentene fullfører sin bacheloroppgave i høstsemesteret. Prosedyre for å søke om delstudium ved en partnerinstitusjon: 1. Studenten fyller ut og sender en elektronisk søknad til internasjonalt kontor innen 15. september: For informasjon om frister og skjema, klikk her. Internasjonalt kontor veileder studentene i forhold til opptaksprosessen og andre praktiske forhold i forbindelse med utenlandsoppholdet. Ta gjerne kontakt via e-post: utveksling@uis.no 2. Søknad om forhåndsgodkjenning av fag ved utenlandsopphold sendes til koordinator ved fakultetet. Instituttet vil veilede studenten i prosessen med å finne relevante emner ved partnerinstitusjonene, og studenten fyller ut en Learning Agreement, som er en oversikt over de emnene man ønsker å studere ved den aktuelle institusjonen. Learning Agreement fungerer som en del av søknaden til det aktuelle lærestedet i utlandet. Vedlegg: engelsk versjon av karakterutskrift fra UiS. Det er også mulig å ta praksis i utlandet. Søknad om å gjennomføre praksis i 3. eller 4. studieår (for deltidsstudiet) i utlandet sendes innen 1. juni til instituttets praksisadministrasjon. Utfyllende informasjon om prosedyren finnes på prosjektsidene Praksisnettverk på `it s learning`. Retningslinjer ved UiS for å søke om delstudium i utlandet: studenter må ha fullført minst 60 studiepoeng før utenlandsoppholdet. Studenten må oppfylle kravene til vertsuniversitet/høyskole. Studiet i utlandet må være forhåndsgodkjent av instituttet. Utenlandsoppholdet skal ikke gå på bekostning av godkjent utdanningsplan. Oversikten over gjeldende partneravtaler justeres jevnlig og er tilgjengelig på studentsidene: Artevelde Hogeschool, Gent, Belgia (engelskspråklig studietilbud) Thomas Moore, Mechelen, Belgia (engelskspråklig studietilbud) Oxford Brookes University, Oxford, Storbritannia (engelskspråklig studietilbud) Linneuniversitetet, Kalmar, Sverige (svenskspråklig studietilbud) University College South Denmark, Esbjerg, Danmark (danskspråklig studietilbud) University Ramon Llull, Barcelona, Spania (spanskspråklig studietilbud) 7

15 Vedlegg 2 Haute Ecole Libre Mosane HELMo, Liege, Belgia (franskspråklig studietilbud) Innreisende studenter Innreisende studenter tilbys Comparative Educational Studies (emnekode EiS ) i sjette semester i Bachelor for barnehagelærerutdanning. Denne studentgruppen har engelsk som arbeidsspråk og tar deler av sitt studium sammen med de norske studentene. Det fremgår av emneplanen hvilke tema på fordypningsemner som vil bli undervist på engelsk. Vedlegg: emnebeskrivelse Comparative Educational Studies Det vil også være mulighet for å ta kortere kurs- eller praksisopphold i utlandet. Tilsynsforskriftens 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse Instituttet har ca 42 ansatte i faglige stillinger. De fleste av disse er involvert i bachelorprogrammet. Høsten 2012 har ca 45 % av fagpersonalet førstestillingskompetanse. Se personaloversikt, vedlegg For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet Instituttet har avtale med 53 praksisbarnehager. Det er totalt 159 praksislærere tilknyttet utdanningen. For å være praksislærer må man være utdannet førskolelærer og ha minst 3 års praksis som pedagogisk leder. Det er relativt stor interesse for å være praksisbarnehage og IFU har god tilgang til kompetente praksislærere. Mange av de ansatte ved IFU har tidligere arbeidet i barnehage. Fra studieåret 2012/13 har instituttet innført en ordning med observasjonsperiode i barnehage. Ordningen innebærer at de ansatte ved instituttet skal ha en ukes praksis i barnehage hvert 5. år for å ha oppdatert kunnskap om dagens barnehagevirksomhet. Tilsynsforskriftens 4-4 Støttefunksjon og infrastruktur Det eksisterende studieprogrammet for førskolelærerutdanning har hatt tilfredsstillende støttefunksjoner og infrastruktur. Det nye studieprogrammet vil ikke innebære ytterligere behov av denne type. Stavanger Rudy Garred instituttleder 8

16

17

18

19

20