1. Sakens bakgrunn. Voldgiftsnemndens mandat.

Transkript

1 U:\FHR\PRIHRET\FELLES_PRIHRET\Nemndsavgjørelser\ Oslo.rtf LEGESENTER: VOLDGIFTSNEMND 1. Sakens bakgrunn. Voldgiftsnemndens mandat. Etter at partene - selgerne A og B - og kjøperne - C og D - ikke kunne bli enige om pris ved overdragelse av legesenter, har partene i fellesskap og i henhold til pkt 5.6 i Rammeavtale mellom Oslo kommune og Den norske lægeforening oppnevnt voldgiftsnemnd med mandat å fastsette prisen. Partene har oppnevnt følgende medlemmer av voldgiftsnemnden: 1. Professor dr juris Geir Woxholth (formann) 2. Revisor Per Michelsen 3. Lege Holger Dahl 4. Statsautorisert revisor Ragnar Lund 5. Lege Audun Olav Brandal Nemndens mandat lyder in extenso: "Nemndas oppgave er å fastsette pris på inventar, utstyr og opparbeidet praksis, i henhold til punkt 5.6 i Rammeavtale mellom Oslo kommune og Den norske lægeforening om allmennpraksis i fastlegeordningen i Oslo kommune. Nemnda bes om å fremlegge sin avgjørelse innen Nemnda står fritt til å innhente nødvendig bakgrunnsinformasjon om selgers praksis, samt øvrig informasjon som nemnda måtte finne relevant. Selger og kjøper plikter å fremlegge den informasjon nemnda ønsker. Overtakelse av inventar og utstyr skjer , klokken Kjøper starter da sin virksomhet i henhold til avtale mellom kjøper og Oslo kommune. Det bør avholdes en befaring før overtagelse. Omkostningene for partsoppnevnte nemndsmedlemmer dekkes av parten som har oppnevnt medlemmet, mens omkostningen knyttet til nemndens oppmann deles mellom partene. Nemndens avgjørelse er bindende for partene, og oppgjøret for legesenter skal overføres selgernes konto innen 7 dager etter at nemnden har fattet sin beslutning." 1

2 2. Saksbehandlingen Nemndens enkelte medlemmer har besiktiget allmennpraksisen i. Nemnden har hatt to møter - 23 august 2002 og 27 august Partene har gjennom sine respektive advokater fremlagt dokumentasjon vedrørende praksisen og fått anledning til å imøtegå hverandres synspunkter. Nemnden har også gjennom revisorene som medlemmer av nemnden blitt tilført dokumentasjon om praksisen og dens økonomiske verdi. Den forannevnte dokumentasjonen er blitt diskutert under møtebehandlingen. Det har etter møtet vært utvekslet en del s og fakser mellom nemndsmedlemmene, og det har vært kontakt med partenes advokater. Nemnden har også mottatt materiale fra kjøperne om det som er påberopt å være bevis for diskontinuitet i driften. Dette materiale er tatt med i betraktning ved bedømmelsen før endelig standpunkt er inntatt. 3. Nemndens avgjørelse - forutsetninger og konsekvenser Nemndens kompetanse bygger på pkt 5.6 i rammeavtale mellom Oslo kommune og Den norske lægeforening om allmennpraksis i fastlegeordningen i Oslo kommune. Siden nemndens avgjørelse etter de forutsetningene som følger av avtalen og mandatet ikke kan påklages eller bringes inn for domstolene, har nemnden i realiteten funksjon som voldgiftsrett, jfr tvml 452, jfr 464 annet ledd. I dette ligger forutsetningsvis etter fast praksis at medlemmene ikke skal være partsrepresentanter i den forstand at de ukritisk skal formidle og arbeide for å realisere partenes ønskemål - i dette tilfelle om høyest mulig/lavest mulig pris for henholdsvis selgerne og kjøperne. Nemnden skal så objektivt som mulig fastsette prisen i samsvar med de premisser som er hjemlet i den nevnte avtale pkt 5.6 og mandatet. En annen sak er at partsoppnevnte medlemmer har et eget ansvar for at alle synspunkter som er relevante i forhold til avgjørelsesgrunnlaget - og som er viktige for den part som har oppnevnt ham/henne - blir formidlet til og diskutert i nemnden. Såvidt nemnden er kjent med etter undersøkelser blant annet hos Den norske lægeforening foreligger det ikke offentlig tilgjengelig nemndspraksis fra lignende overdragelser. Nemnden er seg derfor bevisst at den avgjørelse som treffes kan danne presedens i forhold til prinsipielle spørsmål, særlig vedrørende fastsettelsen av verdiene for de offentlige tilskuddsordningene. Likevel er nemndens primære oppgave å foreta verdifastsettelsen i relasjon til praksisen i Legesenter. Nemnden vil bestrebe seg på at det i det følgende vil fremgå klart hva nemnden mener er prinsipielle spørsmål som har relevans ved alle overdragelser av allmennpraksis og hva som er spørsmål med spesiell relevans til beregningen i dette konkrete tilfellet. 4. Rettskildegrunnlaget Rettskildegrunnlaget for nemndens avgjørelse er som påpekt å finne i Rammeavtale mellom Oslo kommune og Den norske lægeforening, pkt 5.6, om allmennpraksis i fastlegeordningen i Oslo. Bestemmelsen lyder: 2

3 "Ved overdragelse av praksis avtales overdragelsesbetingelsene mellom overdragende og overtagende lege. Kommunen er ikke part i denne avtalen. Blir overdragende og overtagende lege ikke enige om overdragelsesbeløpet innen 5 uker etter at kommunens tilbud er mottatt, fastsettes prisen av nemnd. Utgifter og tilrettelegging i denne forbindelse er kommunen uvedkommende. Dersom kommunens tilbud ikke aksepteres innen 5 uker etter at tilbudet er gitt, kan kommunen trekke tilbudet tilbake og behandle saken på nytt. Frist for oppstart av praksis avtales mellom legen og kommunen. Dette skal ikke ha konsekvenser for tidligere avtaleinnehaverers rett til oppgjør for inventar, utstyr og kompensasjon for opparbeidet praksis. Ved flytting og nyetablering kan kommunen bestemme at praksisen skal drives fra velegnede lokaler som er tilgjengelige for funksjonshemmede." Den siterte bestemmelse inneholder både regler om saksbehandlingen og om verdsetteisen. Reglene om verdsettelse tar utgangspunkt i at det er fritt opp til partene å avtale pris. Det innebærer at partene selv kan bestemme hvilke kriterier som skal danne grunnlaget for prisfastsettelsen, herunder om det skal tas hensyn til de offentlige tilskudd som er tildelt praksisen i henhold til fastlegeordningen, og som kjøperne kan bygge videre drift på. Hvis partene ikke kommer frem til en avtale om pris, fremgår det av det siterte, jfr pkt 5.6 nest siste punktum, at tidligere avtaleinnehaver skal ha rett til "oppgjør for inventar, utstyr og kompensasjon for opparbeidet praksis." Etter avtalen er det således bare disse tre elementene som er relevante ved verdibedømmelsen - inventar, utstyr og kompensasjon for opparbeidet praksis." Noen ytterligere presisering i form av forarbeider til avtalen e l har nemnden ikke fått forelagt seg. Den har heller ikke fått forelagt seg avgjørelser fra nemnd(er) som har hatt tilsvarende mandat ved andre overdragelser av allmennpraksis, jfr foran. Derimot er det blitt fremlagt en oversikt over avtaler som er inngått mellom selgere og kjøpere av allmennpraksis, med angivelse av prisnivå. Voldgiftsnemnden anser imidlertid at dette materialet har helt begrenset betydning - om noen - ved nemndens verdivurdering, fordi nemnden ikke har noen opplysninger om hvilke kriterier som ble lagt til grunn ved disse frivillige overdragelsene, spesielt om og i hvilken grad man har verdsatt verdien av offentlige tilskudd. Nemnden vil også påpeke at den ikke har mottatt opplysninger om oppgjørsformen, f eks om det er avtalt noen fordeling av fremtidig overskudd i tillegg til den faste prisen fastsatt ved overdragelsen. Det ligger i forannevnte at nemnden er henvist til å bygge sin avgjørelse på en tolkning av ordlyden i den siterte passuss i Rammeavtalens pkt 5.6, og bedømme verdien av inventar, utstyr og opparbeidet praksis. 3

4 6. Verdifastsettelse for utstyr og inventar Partene er overfor nemnden enige om at den kan legge til grunn at verdien av utstyr og inventar er NOK Partene har hatt ulik oppfatning om verdiene, men har for å unngå tvist om "mindre" summer, blitt enige om å legge NOK til grunn. Voldgiftsnemnden tar dette til etterretning. 7. Kriterier for verdsettelse av "opparbeidet praksis" Rammeavtalens pkt 5.6 gir ingen nærmere presisering av hva som menes med "opparbeidet praksis". Voldgiftsnemnden legger for sin del til grunn at man med praksis her sikter til den aktuelle allmennpraksisen som sådan, idet virksomheten i denne er en allmennpraksis fra dag en av. Begrepet opparbeidet praksis tilsier at det skal fastsettes en eventuell merverdi ut over verdien av inventar og utstyr, som har sammenheng med virksomheten i allmennpraksisen fra dag en av og frem til salgstidspunktet. Det innebærer at det skal tas hensyn til om praksisen nyter godt renn omme pga legenes dyktighet, hvor veldrevet den er mv. Motsatt skal det eventuelt kunne komme til fradrag om så ikke er tilfellet. En eventuell merverdi som ligger i praksisens renn omme vil det normalt ta noen tid å opparbeide. Inn under begrepet "opparbeidet praksis" faller etter nemndens oppfatning også verdien av offentlige tilskudd som tilfaller den etter vedtak av det offentlige som følge av at praksisen inngår i fastlegeordningen. Nemnden vil i den forbindelse peke på at det må være praksisens reelle verdi for kjøperen man har siktet til når begrepet "opparbeidet praksis" nyttes på den heit generelle måte det her er tale om. Hvis meningen skulle ha vært at de offentlige tilskudd som fastlegeordningen gir allmennpraksisen krav på etter tildeling nærmest på grunn av tilskuddenes art skulle falle utenom i verdifastsettelsen, måtte dette ha fremkommet klart av avtalens kriterier for verdsettelse. Tilskuddene er ikke personlige, men tilkommer den eller de som til enhver tid driver praksisen (og som er godkjente som kjøpere). I dette ligger at verdien av tilskuddene blir tilgjengelige for kjøper, helt uavhengig av hvordan overdragelsen skjer mer formelt. At tilskuddene kommer fra det offentlige, er utvilsomt ikke noe argument av juridisk relevans som kan være til hinder for at de inngår i verdsetteisen av praksisen. Det er de reelle verdier som overføres som kjøperen skal betale for - ytelse mot ytelse - uavhengig av hvor disse kommer fra og hvordan de er skapt. Nemnden vil tilføye at offentlige tilskudd under fastlegeordningen for mange allmennpraksiser helt eller for det vesentlige dekker driften. Har man et pasientgrunnlag gjennom fastlegeordningen og (krav på) tilskudd i henhold til avtale med kommunen bygget på dette grunnlaget, vil man som fastlege i prinsippet kunne tilordne øvrige inntekter som praksisen genererer direkte til eierne. Nemnden vil understreke at dette er et generelt synspunkt og at tilskuddenes betydning nok kan variere fra praksis til praksis. Det som her er fremholdt har utelukkende til formål å illustrere at tilskuddene reelt vil være av vesentlig verdi for en 4

5 almennpraksis. Det samme synliggjøres dersom man sammenligner en nystartet praksis uten avtale under fastlegeordningen og et "going" concern, der praksisen har slik avtale. Det må antas at sistnevnte praksis har en reell økonomisk fordel vis a vis førstnevnte, og at det vil kunne ta lang tid, kanskje ett til to år eller mer, for en nystartet praksis å arbeide seg opp til fastlegepraksisen hva gjelder pasientgrunnlag og inntekter. Nemnden mener at det etter dette ikke uten lovhjemmel eller hjemmel i Rammeavtalen er mulig å ekskludere de offentlige tilskuddene når den økonomiske verdien av en "opparbeidet praksis" skal bestemmes. De offentlige tilskuddene som-fastlegepraksisen i gata legesenter har krav på er per-capita tilskudd beregnet på grunnlag av antall tildelte pasienter samt refusjoner. Dette sammen med egenandeler utgjør senterets inntektspotensiale og inngår som senterets inntekter. Det vises til beregningen under pkt 8 nedenfor. Voldgiftnemndens utgangspunkt når det gjelder beregningen av verdien av tilskuddene er at gata legesenters regnskapstall og øvrige opplysninger om omsetning legges til grunn. Det er riktignok ikke fremlagt regnskapstall for inneværende periode, noe som er blitt begrunnet med at det ikke har vært mulig. Av denne grunn har nemnden vært nødsaget til å gjøre enkelte korreksjoner, jfr nedenfor. Det er etter flertallets oppfatning ikke fremkommet noe substansielt som kan tyde på at de av selgernes oppgitte omsetningsforhold er for høye, jfr pkt 8 nedenfor. Et mindretall (Ragnar Lund og Audun O Brandal) mener at det må gjøres fradrag i forhold til de historiske tall, fordi det ikke kan legges til grunn at legene arbeider 52 uker, altså 12 måneder, som gir en inntekt på NOK Mindretallet viser til at kjøperne opplyser at 44 uker må legges til grunn for fastsettelse av inntektspotensiale, fordi legene må avvikle ferie. Deres dissens er inntatt nedenfor, jfr pkt 9. Nemndens flertall (Woxholth, Dahl og Michelsen) er ikke enige i at det skal gjøres slikt fradrag. Det som skal verdsettes er verdien av den "opparbeidede praksisen" slik den foreligger. Om kjøperne velger å drive den på annen måte, får bli deres privilegium. Men det kan ikke retrospektivt påvirke verdien av et inntektsgrunnlag som for beregningsformål allerede er fastsatt, jfr regnskapstallene. Til Brandals bemerkning, jfr pkt 9 nedenfor, om at det gjelder standarder for forsvarlig legevirksomhet, vil flertallet bemerke at det såvidt vites er adgang til å drive med vikar og på denne måten sikre seg ferie og etterutdanning. Det er således fullt mulig å drive både effektivt og forsvarlig. For verdsetteisen er nemnden henvist til å bygge på de verdier som faktisk er skapt i denne virksomheten, jfr foran. 5

6 Også vedrørende kostnadene vil nemnden legge opplysningene fra selgerne til grunn. Flertallet vil bemerke at man ikke kan se at det er bevist at det er grunnlag for vesentlige justeringer. Det vil imidlertid bli gjort korreksjoner for medisinsk forbruksmateriell, medisinsk utstyr og legesekretær. Dette er nærmere begrunnet under pkt 8. Regnskapstallene vil ikke ubetinget gi grunnlag for en verdi vurdering av senterets "opparbeidede praksis." Det er et spørsmål om det skal gjøres korreksjoner i form av tillegg eller fradrag for immaterielle verdier. Dette kan være en eventuell merverdi som ikke fremgår av regnskapene, f eks fordi senteret er spesielt godt innarbeidet blant pasientgruppen, eller et verdiminus fordi det motsatte eventuelt er tilfellet. Tankegangen er at dette vil ha betydning i den ene eller annen retning for de kjøpende leger, selv om det nok må påregnes at det er de overtagende legers kompetanse og dyktighet som på noen sikt vil være avgjørende for den fremtidige drift. Nemnden vil betone at immaterielt verdi tillegg/minus som dette ikke nødvendigvis er det samme som begrepene "goodwill/badwill". Disse begrepene er uklare både i teori og praksis, og åpner for flere forskjellige beregningsmetoder, der den ene kan være like "riktig" som den andre, men der de likevel kan lede til helt forskjellige resultater avhengig av hvilke parametere som legges inn i beregningsmodellen. Det er således ikke noe rettslig grunnlag for å likestille begrepet "opparbeidet praksis" med goodwill/badwill, og dermed ureflektert benytte eller flere metoder for beregning av goodwill/badwill for å finne verdien av praksisen. Hva angår mulig tillegg for at senteret er spesielt godt drevet, kan nemnden ikke se at det er sannsynliggjort at det er grunnlag for dette. Flertallet vil understreke at dette ikke er det samme som at det har vært dårlig drift, jfr om dette like nedenfor. Når det gjelder mulig fradrag for at praksisen er dårlig opparbeidet, har nemnden delt seg i et flertall og et mindretall. Mindretallet - Lund og Brandal - har gjort et fradrag på NOK på grunn av"diskontinuitet". Det vises til deres begrunnelse som er inntatt nedenfor under pkt 9. Flertallet er enig i at det kan være forhold knyttet til senterets drift som kan reise spørsmål om fradrag for "diskontinuitet". Formannen vil bemerke at det kan synes påfallende at senteret etter kjøpernes opplysninger har hatt lite tilfang av nye pasienter etter at de har overtatt. Flertallet anser imidlertid at dette er naturlig i en overgangsperiode etter at senteret en tid har vært drevet av vikarer. Det kan selvfølgelig ikke utelukkes at denne utviklingen vil kunne fortsette. Flertallet mener likevel at det må mer håndfaste bevis til enn de som er fremlagt, for å kunne legge til grunn at dette vil fortsette over tid og dermed gi grunnlag for fradrag for diskontinuitet. Det vesentlige for flertallet er således at det ikke på tilstrekkelig måte er dokumentert at det er grunnlag for å gjøre slikt fradrag. Flertallet benekter således ikke at det prinsipielt kan være 6

7 grunnlag for fradrag for diskontinuitet, hvis det hadde vært bevist at dette vil kunne få betydning for mulighetene til å opprettholde eller forbedre driftsgrunnlaget. Flertallet vil i denne forbindelse også vise til at nemndens avgjørelse prinsipielt er bygget over historiske tall for å etablere et så sikkert grunnlag for verdsetteisen som mulig, jfr foran. Nemnden har, slik flertallet ser det, med overlegg unnlatt å gjøre bruk av mer eller mindre skjønnmessige vurderinger i form av korreksjoner den ene eller andre vei og å trekke inn omstridte begreper som goodwill/badwill mv, jf foran. (Se likevel nedenfor om om visse korreksjoner i forhold til regnskapet som flertallet anser sannsynliggjort). For å begrense skjønn har nemnden - fortsatt slik flertallet ser det - også lagt til grunn legenes egen "utnyttelse" av pasienttall og tilskudd i tilknytning til fastlegeordningen. Dette har nemnden gjort, selv om det ikke kan utelukkes at tilskuddene kunne ha vært utnyttet mer effektivt med den følge at de eventuelt kunne ha vært større i sum. Dette ville i tilfellet ha kommet kjøperne til gode ved at også disse kunne gjøre en mer effektiv utnyttelse av tilskuddene. På denne bakgrunn er det etter flertallets oppfatning ikke grunnlag for å gjøre skjønnsmessig fradrag basert på antagelser om "diskontinuitet". Mindretallet (Lund og Brandal) har også gjort fradrag for estimering av verdi av den opparbeidede praksis. Det vises til begrunnelsen nedenfor, jfr pkt 9. Flertallet kan ikke se at det er noe grunnlag for å gjøre slikt fradrag, selv om det neppe er uvanlig ved overdragelse av virksomheter. Flertallet er enig i at det kan ligge usikkerhet bak de enkelte historiske tall, men mener at dette prinsipielt kan slå begge veier, jfr det som er sagt foran om at det inntektspotensiale som ligger i tilskuddene kunne ha vært mer effektivt utnyttet. Nemnden viser også til at man allerede har kompensert for det man forventer er større bruk av medisinsk utstyr og forbruksmateriell, fordi man ikke har regnskapstall for inneværende periode, men må bygge på historiske tall, jfr nedenfor i pkt 8. Ytterligere korrigeringer vil måtte bygges på mer eller mindre slumpskjønn, noe flertallet ikke kan se at det er grunnlag for, hverken i form av fradrag eller tillegg. Formannen kan være enig med mindretallet i at det hadde vært en fordel om selgerne kunne ha fremlagt regnskapstall for siste periode, slik at nemnden i mindre grad hadde vært henvist til å bygge på tallmateriale i form av (andre) historiske tall. Formannen kan imidlertid ikke se at dette i seg selv skal kunne gi grunnlag for fradrag for mulig risiko for feil i beregningsgrunnlaget. 8. Konkret verdsettelse av "opparbeidet praksis" De historiske tall, jfr regnskapet og oppgavene over inntekter/utgifter, viser følgende: 7

8 Verdsettelse av opparbeidet praksis i Legesenter Inntekter Refusjoner, egenandel og tilskudd 2400 Kostnader Lønn og sosiale kosnader-iegesekretær- 1,5 stilling 480 Andre sosiale kostnader 30 Kontorleie 180 Strøm 15 Renovasjon 7 Kontorkostnader 120 Regnskap 6 Leie av utstyr 30 Forsikring 10 Medisinsk forbruksmateriell 200 Medisinsk utstyr 60 Kontingenter Overskudd/godtgjørelse til kjøpende leger 1252 ==== Det generelle grunnlaget for beregningen av inntekter og utgifter er det redegjort for under pkt 7. Her skal det bare gis noen supplerende kommentarer som mer direkte gir innblikk i hvordan den konkrete verdsettelsen har foregått. Regnskapstallene er alle i henhold til avlagte regnskap som inngår som vedlegg for nemndens saksbehandling. Det er imidlertid gjort følgende korrigeringer: 1) Nemnden har funnet grunnlag for å oppføre som kostnad 1,5 legesekretær. Dette er basert på en bedømmelse av hva som må antas å være nødvendig og hensiktsmessig for at praksisen skal drives effektivt. Av praksisens egne tall fremgår det at det er anvendt NOK pr måned til sekretær, noe som tilsvarer ca 1 stilling. 2) Medisinsk forbruksmateriell er korrigert til NOK Det må antas at de regnskapstall som er fremlagt for nemnden reflekterer senteret i en periode med lavere aktivitet enn i perioden før salget. En praksis under opparbeidelse vil bruke stadig mer av medisinsk forbruksmateriell. Det er ikke fremlagt regnskapstall for inneværende regnskapsperiode som viser nøyaktige tall. Nemnda har skjønnsmessig fastsatt medisinsk forbruksmateriell i perioden frem mot salgstidspunktet til NOK ) En tilsvarende korrigering er gjort for medisinsk utstyr, som skjønnsmessig er oppført med NOK 8

9 Begrunnelsen er den samme. Flertallet vil bemerke at det anser det sannsynliggjort at en slik økning må antas å ha funnet sted, fordi dette er helt påregnelige utslag i en ordinært drevet praksis som har økende aktivitet. (Dette nevnes spesielt med referanse til de forhold der flertallet, jfr pkt 7 foran, ikke anser det sannsynliggjort at det skal gjøres fradrag i forhold til regnskapets angivelser). Regnskapstallene foran viser at det foreligger et overskudd/godtgjørelse til kjøpende leger på NOK Hertil kommer et tillegg for inventar på NOK , jfr foran. Det er overfor formannen - av adv Børresen og adv Fasting - opplyst at det er enighet om at et depositum stort NOK er innbetalt av selgerne vedrørende leiekontrakten. Det er enighet om at dette er en verdi som tilfaller kjøperne ved opphør av leiekontrakten, og at nemnden i samsvar med partenes felles forståelse legger til grunn at dette skal tillegges det forannevnte verdianslaget. Den samlede overdragelsessum settes dermed til NOK Dissens ved Ragnar Lund og Audun Olav Brandal Vi anmoder om at følgende formulering tas inn som dissens ved nemndas fastsettelse av verdien av opparbeidet praksis i legesenter. Nemndas flertall har fastsatt verdien av opparbeidet praksis i Legesenter til kr Denne verdsettelsen er basert på opplysninger om inntekter og kostnader gitt av partene i saken i tillegge til skjønnsansettelse av kostnader foretatt i nemnda. Det er enighet om at den modell som er lagt til grunn, på generelt grunnlag, kan anvendes til å fastsette verdien av opparbeidede legepraksiser. Vi har følgende innvendinger til verdsettelsen: 1. Nemda har lagt til grunn en gjennomsnittsinntekt på i legesenteret kr : Opplysningen er basert på statistikkmateriale fra legesenterets pasientjournalsystem. Det er lagt til grunn at legene arbeider i 52 uker, altså 12 måneder, som gir en antatt inntekt på kr Kjøper hevder i sitt innlegg, side 3 2. avsnitt at 44 uker må legges til grunn ved fastsettelse av inntektspotensial. Dette har sammenheng med at legene må avvikle ferie på 4 uker og at 4 uker må anvendes til faglig oppdatering. Det er rimelig grunn til å anta at perioden for inntektspotensialet må reduseres med ferie og at det må brukes noe tid på faglig oppdatering, anslagsvis 2 uker. Dette vil redusere opptjeningsperioden med 1,5 måned og antatt inntekt med kr ( x 1,5). 9

10 Brandal vil særskilt tilføye at det i følge hans profesjonelle oppfatning er uriktig når flertallet legger til grunn at det er legenes privilegium å velge å jobbe uten ferie og ikke ta ut tid til etterutdanning/faglig kvalitetssikring. Det er oppstilt standarder fra legeforeningen i ansettelseskontrakter om hva som er oppfattet som normal tid til ferie og etterutdanning/faglig kvalitetssikring som er nødvendig for å sikre forsvarlig legevirke. Arbeidsårets tid til almennpraksisvirke blir da satt til 44 uker. legesenters omsetning blir da ekstrapolert til kr for år Det synes derfor rimelig å legge til grunn er prisreduksjon på kr Det er sannsynlig at inntektspotensialet er redusert på grunn av diskontinuitet ved overføring av opparbeidet praksis. Praksisen har vært drevet av vikarer i de siste 6 måneder. I samtale med en av dem 11. juni opplyste han at en stor del av pasientene hadde innvandrerbakgrunn og de var til behandling hos ham på grunn av hans etniske bakgrunn og språkkunnskaper. Han opplyste at det var grunn til å anta at disse pasientene ikke ville fortsette ved senteret når han sluttet. Jeg mener også at det er risiko for at en eller begge vikarer har benyttet den mulighet de hadde da de arbeidet ved senteret til å sikre seg disse pasienter for egen regning når de opphørte sin tilknytning til legesenteret. De selgende leger har ikke drevet noen virksomhet for å knytte de kjøpende leger til legesenterets pasienter. Det har heller ikke vært drevet noen informasjonsvirksomhet i form av annonser og dircet mail for å informere pasientene om at de kan henvende seg til de kjøpende leger, fordi de selv skal fratre. Senteret hadde vært avstengt en lengre periode før de kjøpende leger overtok praksisen. Det er fjernet mye utstyr som har vært anvendt til pasientbehandling. Senteret hadde heller ikke medisinsk forbruksmateriell og rekvisita ved overtagelsen som medførte at det kunne drives som "going concern" ved overtagelsen 15. august Det er opplyst fra kjøperne at de første uke av etablering hadde 5 pasienter. Uken deretter hadde de gjort 10 pasientavtaler. Det foreligger dokumentasjon som de kjøpende leger har tatt ut av legesenterets pasientjournaler for perioden Dette viser at lege D har hatt inntekter på kr og lege C på kr Dette gir en gjennomsnittlig dagsinntekt for begge leger for egenandel og refusjoner på ca. kr Dette er på langt nær tilstrekkelig til drive økonomisk virksomhet. Hvis det legges til grunn at dette danner grunnlag for anslag av inntekt fra egenandel og refusjoner på den overtatte praksis, vil begge legene ha som inntekt mellom kr (2.180 x 5 x 44) og (2.180 x 5 x 52). Sistnevnte tall er basert på selgernes påstand om 52 ukers arbeid. Legges til verdien av fastlege listen kr (2743 x 296). Dette gir en total inntekt av "den overdratte praksis" på mellom kr og , som utgjør ca halvparten av de kr som nemnda har basert sine anslag på. Det er risiko for at diskontinuitet har påført de kjøpende leger et betydelig tap som selgerne kunne medvirket til å redusere, ved å opptre lojalt i forhold til overføring av pasienter og uttak av utstyr. 10

11 Dette vil vi fastsette som følger. Det vil ta to måneder å gjenopprette tillit og få kontakt med pasienter. Det verst tenkelige vil være kr (2 x ). Dette antas ikke å være tilfelle, men vi mener verdien bør reduseres med 25 % - 50 % av dette, anslagsvis kr Risiko for feil ved estimering av verdi av den opparbeide praksis. Nemda har lagt til grunn at opparbeidet praksis verdsettes til et års godtgjørelse til de kjøpende leger. Det er ikke tatt høyde for risiko i beregningen. VerdsetteIsen er basert på estimat, bl. av inntektstrømmen fra pasienter i den opparbeide praksis. Kilden for dette er statistikkopplysninger fra pasientjoumalene i legesenteret. Ragnar Lund har anmodet selgerne om å få fremlagt regnskap og fått opplyst at dette ikke er mulig. Selgerne er regnskapspliktige og det er ikke akseptabelt at det ikke kan fremlegges regnskap. Dette har også medført at de økonomiske er basert på antagelser dels på basis av historiske data, der virksomheten ikke kan sammenliknes med hva den er i beregningsperioden. Andre kostnadselementer er basert på skjønn, etter en veiing av partenes oppfatning i nemnda. Det er ikke lagt inn noen risikofaktor i beregningene for feil. Selgerne her hatt alle muligheter til å fremlegge pålitelig økonomisk informasjon, som ville medføre større presisjon for nemndas medlemmer i verdi beregningen. Risiko elementet er vanskelig å fastsette men vi vil forslå at verdien reduseres med 10 % - 15 % på grunn av muligheter for feil i anslaget. Etter vår oppfatning må selger hefte for denne risikoen da det ikke er fremlagt pålitelig økonomisk informasjon, som beløper seg til kr Oppsummering: Etter vår oppfatning må den beregnede verdi av opparbeidet praksis i Legesenter reduseres med: Feil inntektsestimat pkt Diskontinuitet pkt Risiko for feil i beregningen pkt Sum

12 10. Slutning: Det ble avsagt vedtak i samsvar med flertallets standpunkt: Verdien av legesenter fastsettes til NOK Nemnden vil sende særskilt honoraroppgave Oslo, 30. august 2002 Geir Woxholth Ragnar Lund Holger Dahl Per Michelsen Audun O Brandal (formann) (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) 12