Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 23. februar 2015

Transkript

1 Til medlemmane i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2015/01 RSR Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 23. februar 2015 Vi kallar med dette inn til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Tid: Mandag 23. februar, kl 10:00 Stad: Molde sjukehus, Sagbakken Hus 2 Saksliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, randi.spjelkavik.ramnefjell@helsemr.no. Vi ynskjer alle vel møtt! Karsten Aak Brukarutvalsleiar Sign Dag Hårstad Konst. adm. direktør Kopi: Varamedlemmane Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E-post: Postboks Ålesund postmottak@helse-mr.no Internett: Org.nr.:

2 BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SAKLISTE Mandag 23. februar 2015, kl Molde sjukehus Sagbakken, Hus 2 BU 2015/07 BU 2015/08 BU 2015/09 BU 2015/10 BU 2015/11 Godkjenning av innkalling og sakliste Underskrift av protokoll nr. 01/15 frå møte (utan saksframlegg) Orienteringssaker Orientering om saker til styremøte Barne- og ungdomsavdelinga i Kristiansund status vedrørende omlegging til 5-døgnsdrift (styresak 2015/09) Statusrapportering pr Aktivitet Økonomi og Kvalitet (styresak 2015/10) BU 2015/12 Styringsdokument HMR 2015 (styresak 2015/11) BU 2015/13 Forsknings- og utviklingsarbeid i Helse Møre og Romsdal HF (orienteringssak til styret) BU 2015/14 Årleg melding 2014 (styresak 2015/12) BU 2015/15 Eventuelt BU 2015/16 Godkjenning av protokoll 02/15 frå møte

3 Saksframlegg Orienteringssakar Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2015/08 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/563 Saksutgreiing: 1. Val av brukarrepresentant Prosjekt «Transport av psykisk syke» (vedlegg 01og 02) 2. Orientering om godtgjøring høyring (vedlegg 03) 3. «Ta vare på våre brukarrepresentantar» - planlegging 4. Ventetider og fristbrot rapportar for januar 2015 (vedlegg 04 og 05) 5. Aktivitetsplan for pasient- og pårørendeopplæring i HMR (vedlegg 06) 6. Invitasjon til fellesmøte for brukerutvalga i helseregion Midt-Norge (vedlegg 07) 7. Orientering om ringetider Hørselsentralen 8. Orientering frå møte i forhandlingsutvalet v/kåre Steinsvik (vedlegg 08) 9. Henvendelse fra Kreftpoliklinikk - val av brukarrepresentant til prosjekt (vedlegg 09) 10. Forskningsprisen 2014 (vedlegg 10) Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek orienteringssakane til vitande. Dag Hårstad

4 2 konstituert adm.direktør

5 Første gjennomgang, data fra Sunnmøre Politidistrikt. Diagrammet viser meldinger som politiets operasjonssentral prioriterte for oppdrag i 2013, fordelt på timer gjennom døgnet. Serie 1 viser de 307 meldingene fra fagfolk (vesentlig kommunehelse). Serie 2 viser summen av serie 1 og serie 3, 575 meldinger for oppdrag i Serie 3 viser de 268 meldingene fra sivile. Fra studiebesøket hos lokalt politi i januar -13 fikk vi et bilde av feltet og prosessen. Politiet sin operasjonssentral i Ålesund får omlag henvendelser per år. Litt over 2000 er om mental helse (12-13 %). Av disse vel 2000 blir ca. 900 ikke loggført, fordi samtalene kommer fra et lite antall kjente personer om bagatellmessige forhold, eller av ensomhet av samtalene blir loggført som psykiatri. Her utfører operasjonssentralen en betydelig innsats i form av støttesamtaler, systemveiledning og siling. Ca. 500 av disse samtalene blir til tiltak, i form av at operasjonssentralen sender en patrulje til stedet. Datasettet om 2013 ser ut til å vise at 575 bestillinger fra operasjonssentralen om patrulje ble til 395 tilfeller av «politiressurser på oppdrag». 1

6 Når en patrulje reiser ut så ser det for meg ut som de fleste tilfeller blir slik: To politifolk i bil møter frem, orienterer seg, forhandler med aktørene lokalt, og avslutter en mindre andel av sakene med dimittering på stedet. I flertallet av sakene ringer politiet til legevakt, varsler framstilling av pasient, transporterer pasient til legevakt, og avventer leges vurdering og vedtak. Det gjøres få valg underveis. Tiltaksrekken er utløst og kaskaden ruller fram til helsepersonell (her: lege i legevakt) gjør faglig vurdering. Patruljene opplever som regel å få god prioritet ved legevakten. Lege siler til to utfall: Enten dimittering til eget ansvar / familie (flertallet), eller henvisning til psykiatrisk avdeling som ø-hjelp (et mindretall). Av de som henvises til psykiatrisk avdeling blir flertallet gitt innleggelse i lukket sykehuspost. Samtaler tyder på at oppgaven "psykiatri" for politipatruljene kan være noenlunde todelt: Mandag til fredag er det mest pårørende og andre som kontakter politiet om at noe er galt og noe må skje. Fredag til mandag er det mer at psykisk sårbare/syke ruser seg og det oppstår ordensutfordringer. Fra studiebesøket til «Street triage»-pilotene i West Midlands juni -14 fikk vi med oss betydningen av opplæring i egne mindre samlinger med dialog, og den store verdi fagfolkene la på innhenting av allerede dokumentert informasjon fra begge systemer, på vei inn i pasientmøtet og vurderingene. Videre bruken av «places of safety» som alternativ til institusjon. Refleksjon januar -15. Politiets operasjonssentral får inn et stort antall meldinger om psykisk helse. Datagrunnlaget inneholder både det som er riktige og rimelige meldinger til politiet om forhold der politiets fullmakter og innsats er påkrevet; det som er forståelige men uriktige meldinger til denne etaten; og det som er urimelige og helt feilaktige henvendelser til etaten. Åpent spørsmål er om hvor mange av meldingene som er om nye, ukjente personer; og hvor mange som er om personer som er kjente for ett eller flere av samfunnets eksisterende systemer. Per i dag vet operatøren det vedkommende husker og finner frem fra eksisterende dokumentasjon i egen etat. Den første analysen av data fra politiet på Sunnmøre fant to klare forskjeller mellom sivile meldere og fagmeldere. Den ene forskjellen er i fordelingen av meldinger gjennom døgnet: Fagfolk er i klart flertall fra , og sivile er i klart flertall etter kontortidens slutt. 2

7 Den andre er i utfall av patruljevirksomheten: Meldinger fra fagfolk (politi og helse) ble til transport av pasient i 2/3 av tilfellene, meldinger fra sivile ble til transport i 1/3 av tilfellene. Tiltak for endret arbeidsmåte vil gjerne bli ulike for de to grupperingene av meldere. Fagmeldere er trolig påvirkelige for styring ved prosedyre. Sivile meldere trenger andre tiltak. Derfor virker det fornuftig å se på disse to undergruppene av meldere hver for seg, i det videre analysearbeid. Sivile meldere: Meldinger fra sivile kan sees som en form for selvhenvisning. Sivile melder når de gjør det på basis av egne valg. Vi vet lite om hva de trenger, og hvorfor de trenger det. I bruker / konsument-perspektiv vil det være viktig informasjon. For arbeid med prosesskartlegging, -måling og -forbedring er kunnskap om starten avgjørende. Mesteparten av meldingene kommer sent på dag, utover ettermiddagen og kvelden. En kan spørre seg om det er slik at mange sivile melder fra til politiet i mangel på troverdig alternativ. Hypotese: Utenom kontortiden bruker sivile politiet, fordi der ikke er tilgjengelige alternativ. Test: Er der forskjell mellom hva som blir brukt av tjenester mellom kontortiden og andre tider? Data: Diagram side 1, klar forskjell. Styrket hypotese: Alternativ til politiets operasjonssentral er lite tilgjengelig utenfor kontortid. 268 meldinger fikk prioritet for ressurs. Etter hvert ble flertallet, 165, til noe annet enn transport. Vi fant 77 ingen operative tiltak, 84 overtatt, og 147 sjekk av person. Fagmeldere: Meldinger fra fagfolk kan sees som en form for «silte» meldinger. Det store flertall av disse meldingene kommer i vanlig kontortid (fra leger? sykepleiere?). Denne betydelige meldingsmengden på formiddag ser jeg ikke umiddelbart igjen i lignende registreringer fra Street triage pilotene i West Midlands. Det kan skyldes ulik registreringspraksis, ulike kulturer, eller at samfunnet i Birmingham og Stoke-on- Trent disponerer alternative handlingsmåter, der vi per i dag bruker politi til transport av psykisk syke. Vi vet nå at fagmeldere i hovedsak er kommunale medarbeidere, men vi vet ikke hvorfor fagmeldere på Sunnmøre velger å bruke politiet. 307 slike meldinger fikk prioritet for ressurs. Majoriteten, 241 av disse, kom fra Psykisk helse kommune. Det ser ut som om flertallet av de 241 var om bistand til transport. Et ubesvart spørsmål er hvor stor andel av disse som var knyttet til den fremdeles gjeldende ordningen TUD. Om lag 2/3 av de som fikk ressurs ble til transport. 3

8 Vi fant noen kontroll på utagerende person, noen sak opprettet og noen videre oppfølgingstiltak ; men ingen av disse kategoriene var mer enn 30 tilfeller dette året. Utkast til ny arbeidsprosess: Oppgaven som utføres i dag er mottak av flere tusen meldinger; forsvarlig håndtering i form av støttesamtaler, systemveiledning og prioritering støttet av hukommelse og etatens dokumentasjon; og bestilling av 575 patruljer (i 2013). Videre utsendelse av 395 patruljer (i 2013). Over 200 ble til transport av person fra hjemmet til legevakten. De fleste av disse ble vurdert uten data fra journal i kommune, politi eller helseforetak; og sendt hjem. Noe under 100 personer ble henvist til innleggelse i sykehusets psykiatriske Mottaksseksjon. Vi vet lite om hvilke behov som utløser meldingene til politiets operasjonssentral. Muntlig har vi hørt at mandag til fredag er det mest pårørende og andre som kontakter politiet om at noe er galt og noe må skje. Fredag til mandag er det mer at psykisk sårbare/syke ruser seg og det oppstår ordensutfordringer. Vi vet ikke hvor mange av meldingene som er om nye, ukjente personer; og hvor mange som er om personer som er kjente for ett eller flere av samfunnets eksisterende systemer. Vi vet ikke hvor mange av meldingene som var om personer i TUD-ordningen. Prosjektets mål. Verdighet. Tilgang. Helseinfo til helsejournaler, politisaker til politijournaler. Framover: The view of strategy as action, is more flexible by definitions like the creation of a unique and valuable position, involving a different set of activities making trade-offs in competing.. creating fit among a company s activities. (Porter, 1996). For prosjektet Transport av psykisk syke blir da strategien å etablere en ny og verdifull sammenheng mellom aktiviteter i kommune, politi og helseforetak. Samarbeid mellom pasient og familie, kommuner, politi, frivillige og viktige andre Legevakt er et tilbud med svært stor variasjon, ikke journaltilgang, ikke effektiv portvakt. Hva er dette på formiddagen, fra fagmeldere? Det har vi ikke sett i England? 4

9 Litteratur: Piyanka Jain, Puneet Sharma: Behind Every Good Decision: How Anyone Can Use Business Analytics to Turn Data into Profitable Insight American Management Association

10 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge Versjon Stein Ove Raanes Godkjent av: Fagdirektør AMN Per Chr. Juvkam Dato:

11 Innhold Transport psykisk syke Midt-Norge INNLEDNING ENDRINGSHISTORIKK FORMÅLET MED DOKUMENTET DOKUMENTETS OMFANG OG AVGRENSNING VEDLIKEHOLD OG GODKJENNELSE AV DOKUMENTET DEFINISJONER OG TERMINLOLOGI KORTVERSJON BAKGRUNN MÅL OVERORDNET MÅL EFFEKTMÅL RESULTATMÅL AVGRENSNINGER OG FORUTSETNINGER DOKUMENTASJON OG EVALUERINGSGRUNNLAG KOMPETANSELØFT PILOTPROSJEKT STYRING OG ORGANISERING ROLLER OG ANSVAR I PROSJEKTORGANISASJONEN KONTAKTINFORMASJON ØKONOMI PROSJEKTBUDSJETT FORUTSETNINGER LØNNSOMHETSVURDERING FREMDRIFTSPLAN MILEPÆLSPLAN Aktivitetsoversikt (estimert oversikt, endringer kan forekomme) Ressursbehov AVVIKS- OG ENDRINGSHÅNDTERING DEFINISJONER PROSEDYRE FOR AVVIKSHÅNDTERING PROSEDYRE FOR ENDRINGSHÅNDTERING KOMMUNIKASJON MØTEAKTIVITETER RAPPORTERING INFORMASJON FRA PROSJEKTET PROSJEKTWEB BEGRENSNINGER, FORUTSETNINGER, UTFORDRINGER, RISIKO Side 2 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

12 1 Innledning 1.1 Endringshistorikk Versjon Endring Dato Forfatter 0.1 Første utkast Stein Ove Raanes 1.0 Første versjon Stein Ove Raanes/ Per Chr. Juvkam 2.0 Endringer etter behandling i direktørmøtet, Helse Midt-Norge RHF, Stein Ove Raanes/ Per Chr. Juvkam 1.2 Formålet med dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å beskrive prosjektoppdraget for transport av psykisk.syke. Målgruppen for dette dokumentet er styringsgruppen, prosjektleder, prosjektdeltakere og andre som er involvert i prosjektet eller har interesser i prosjektet. 1.3 Dokumentets omfang og avgrensning Dokumentet beskriver mandatet og rammene til prosjektet, prosjektorganisasjon, mål og avgrensninger. 1.4 Vedlikehold og godkjennelse av dokumentet Dokumentet utarbeides og vedlikeholdes av prosjektleder, og godkjennes av prosjekteier. 1.5 Definisjoner og terminlologi Ord/ uttrykk Forklaring HMN Helse Midt Norge AAT Ambulant Akutt-team AHT Ambulant Heimebehandlingsteam AMN Ambulanse Midt-Norge TAG Treshold Assessment Grid HF Helseforetak DPS Distriktpsykiatrisk senter AMK Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral LV-telefon Legevaktsentral, døgnbetjent telefonnummer til legevakt HOD Helse og- omsorgs departementet Side 3 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

13 2 Kortversjon Bakgrunn er oppdrag gitt i tillegg til Oppdragsdokument etter Prop 93S ( ). Målet for prosjektet er Redusert bruk av «uverdig transport», unngå stigmatisering, avlaste politiet» Datasamling og vurdering i pasientens livssituasjon, pluss gi pasienten et valg når det er mulig: Behandlingi pasientens hjemmemiljø om mulig-unngå unødvendig transport Tidlig involvering av «Akutt psykiatriske team» (akutte ambulante team (AAT), akutte hjemmebehandlingsteam (AHT) Økt kunnskap i ambulansetjenesten Bedret samarbeid psykiatri-ambulanse-primærhelsetjeneste/legevakt-amk, inkludert samarbeid om dokumentasjon Akutteam 24/7 i pilotområdet Sette spesialisten i front i triagearbeidet Dette vil en oppnå gjennom Kunnskapsløft ambulanse, der også politiet inkluderes Pilotprosjekt i utvalgt område i regionen, som deretter breddes regionalt Parallelt med piloten vil prosjektet bidra til at AAT Sør Trøndelag blir tilknyttet AMK og nødnett. Prosjektet vil bidra til økt samarbeid mellom psykiatrien, legevakt, AMK, ambulanse og politi i Sør trøndelag. Dette gjelder også i Nord Trøndelag. Elementer i pilot vil være Tidlig involvering av AHT i pasient forløp AMK som kommunikasjonssentral for AHT, og for formidling av akutte, psykiatriske problemstillinger via LV-telefon og 113 til AHT AHT tilgjengelig på nødnett, del av flåtestyring AMK Systematisk håndtering av henvendelser gjennom utvikling av rutiner i AMKsentraler og implementering av triageverktøy gjennom app PsykTools, bassert på Treshold Assessment Grid Samarbeid med politiet, spesielt politiets operasjonssentraler Kunnskapsløft i ambulansetjenesten skal føre til styrket vurderingskompetanse gjennom økt kunnskap om Psykiske lidelser Konflikthåndtering Kommunikasjon Trussel om suicid Bruk av tvang/makt Lovverk Rusmidler Det beskrives et prosjekt med inntil 3 års varighet fra medio Prosjektet registrerer at bevilgningene er foreslått økt i nytt statsbudsjett. Inntil videre forholder prosjektet seg til de økonomiske rammer beskrevet i oppdragsdokumentet. Side 4 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

14 3 Bakgrunn Bakgrunn for prosjektet er Oppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop.93 S ( ). Det tildeles midler for utvikling av transporttilbud for psykisk syke, dette for å avlaste politiet for transportoppdrag av denne pasient gruppen, og til å utvikle helsetjenesten slik at disse pasientene i størst mulig grad kan håndteres uten bistand fra politi. Det forutsettes at de prehospitale tjenestene sees i sammenheng. Basert på erfaringer fra interne undersøkelser fra Bergen og Trondheim, kan det antas at økt kunnskap og kompetanse hos ambulansearbeideren vil være med på å redusere antall innleggelser i akuttpsykiatriske avdelinger. Dette vil være i tråd med offentlige anbefalinger. Det er et overordnet mål å redusere behovet for innleggelser i akuttavdelinger/døgnavdelinger, og redusere bruken av tvang gjennom å tilby hjelp nærmere der pasienten bor, og på et tidlig tidspunkt (Helsedirektoratet 2014). Ambulansearbeideren har en viktig rolle i dette. Stadig flere legevaktsdistrikt blir sammenslått, og legevaktslegen blir mindre tilgjengelig for ambulansearbeideren. Dette gjelder spesielt distrikt. Ambulansearbeideren blir legens forlengede arm. Dette belyser viktigheten av kunnskap og kompetanse hos de som er nærmest pasienten. Pasientansvarlig lege har det medisinske ansvaret for pasienten. Ambulansetjenestens oppgave i møte med pasienter med psykiske lidelser er i første omgang å ta ivareta liv og helse. Ambulansetjenesten Ambulanseyrket er et operativt yrke. Tiltakene ambulansearbeideren skal iverksette er nedfelt i prosedyrer og tiltaksbøker, beskrevet ned til minste detalj. Tar vi for eksempel hjertestans, så har man oppskriften på hvordan man skal handle, i lomma. Dette er ikke like enkelt ved psykiske lidelser. Her er ikke fasiten alltid like tilgjengelig ut fra situasjonene. Det handler mye om forståelse, omsorg og skape en trygghet. For å skape trygghet for andre må man først skape trygghet hos seg selv. Høsten 2013 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til alle ansatte i ambulansetjenesten i Midt-Norge. Ett av spørsmålene gikk på dette med trygghet i møte med pasienter med psykiske lidelser. De skulle svare ut fra en skal fra 0-9, der 9 ga uttrykk for stor utrygghet og 0 var ingen utrygghet. Det er ca. 700 aktive ambulansearbeidere i Midt-Norge, 412 av disse svarte på undersøkelsen. 70 % av de som deltok svarte fra 4 til 6. Dette viser at det er betydelig grad av utrygghet blant ambulansearbeidere i møte med denne pasientgruppen (AMN HF, 2013) Kunnskap er en viktig faktor for å skape trygghet. Man kan anta at kunnskapen om håndtering av pasienter med psykiske lidelser er begrenset hos ambulansearbeideren. Dette støttes i de undersøkelsene som er gjort i Bergen og Trondheim. Økt kunnskap gir økt trygghet både for pasienter og helsepersonell. En masterstudie fra Rotterdam bekrefter det samme. Her ble det sett på ambulansetjenester i flere land. Erfaringer fra Trondheim og Bergen ble også tatt med i studien. Studien viser samme tendens som i Norge, mye bruk av politi og mangel på kunnskap om psykiske lidelser i ambulansetjenesten (Kuiper, 2012). Samarbeid på tvers av faglinjer Hvordan kan samarbeid på tvers av systemer være med på å øke kompetanse og kunnskap prehospitalt? DPS har et hovedansvar for å gi behandlingstilbud både i akuttsituasjoner og på bakgrunn av henvisning. DPS skal også ha akuttjenester tilgjengelig for vurdering og akuttbehandling gjennom døgnet. Dette kan løses med eventuelt samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig (Helsedirektoratet 2014). Et tettere samarbeid mellom AAT, legevakt og ambulansetjenesten kan være fruktbart. Det er en helsepolitisk føring å ha tilgjengelige akuttjenester ved DPS, for vurdering og akuttbehandling gjennom døgnet. Dette kan skje i samarbeid med andre enheter i spesialisthelsetjenesten. Det bør også være ETT telefonnummer for alle akutte henvendelser (Helsedirektoratet 2014). Side 5 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

15 Ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten og det er rimelig å anta at et samarbeid mellom DPS sine AAT og ambulansetjenesten kan ha fordeler. Mange av pasientene med psykiske lidelser som ambulansetjenesten transporterer er allerede i et behandlingsopplegg. Mange har utarbeidet en individuell plan for hvordan de skal forholde seg når tilstanden forverres. Dette er informasjon som ambulansetjenesten ikke har tilgang på. Ambulansearbeideren får beskrivelse av en «her og nå»-situasjon. En del av disse pasientene kan virke truende, og komme med verbale og fysiske trusler. Slike opplevelser virker skremmende på den som skal yte helsehjelp. Vurderinger og tiltak blir iverksatt på bakgrunn av det man opplever i situasjonen. En nærliggende hypotese er at dette kan føre til at både ambulanse og legevakt feilvurderer situasjonen på bakgrunn av for lite informasjon om pasienten. Dette kan føre til unødvendig innleggelse, med bruk av makt og tvang og bruk av politi. AAT kan i slike situasjoner være til stor hjelp da de har tilgang på mere informasjon, kanskje de kjenner pasienten, og ikke minst de har høykompetanse. Man kan anta at slike situasjoner da kan få et annet utfall, der situasjonen roes ned og pasienten følges opp via AAT og kommer i kontakt med sin behandler. En slik løsning vil kunne føre til færre innleggelser. Det er ikke diagnose som avgjør på hvilket nivå pasienten bør få et tilbud, men pasientens tilstand ut fra alvorlighetsgrad når det gjelder symptomer, funksjon og risiko (Helsedirektoratet 2014). AAT skal ikke fungere som erstatning til for innleggelse i akuttavdeling, der det er behov for det. Ut fra kunnskapsnivået til ambulansearbeideren, kan man anta at de ikke har god nok kunnskap til å foreta slike vurderinger. En legevaktslege har mere kunnskap, men også de mangler spesialkompetanse. Dette styrker påstanden om at et tettere samarbeid mellom AAT, ambulanse og legevakt er viktig slik at kravet til faglig forsvarlighet sikres. Helsedirektoratet sier at helseforetakene må dimensjonere de ulike tilbud slik at kravet til faglig forsvarlig behandling til en hver tid sikres. Det presiseres at dette prosjektet tar utgangspunkt i akutte problemstillinger der akutt innleggelse av pasienter med uavklarte, akutt oppståtte problemstillinger er aktuelt. Noen av disse er nok allerede underlagt tvungent psykisk helsevern. Det er ikke disse pasientene dette prosjektet omhandler, ut over at et kompetanseløft i ambulansetjenesten vil styrke ambulansetjenestens evne til også å utføre slike oppdrag uten politiets bistand, for eksempel gjennom gode dempende teknikker. Det understrekes videre at prosjektet har til hensikt å støtte - ikke erstatte - det pålagte ansvar for helsetjeneste og de funksjoner som er etablerte i kommunehelsetjenesten. Politi Politiet anslo i 2010 at de hadde oppdrag relatert til psykiatri. Dette var tall hentet ut fra loggdata til Politiet. I en reportasje i NRK vinter 2014 sier de at det er ingen grunn til å tro at antall oppdrag er blitt mindre. At politi skal bistå ved transport av psykisk syke på generell basis, utgjør en vesentlig utfordring for politiet med tanke på ivaretakelsen av politiets kjerneoppgaver (NOU, 2013). I samme reportasje sier helseminister Bent Høie at samarbeidet mellom politi og helsevesen når det gjelder psykisk syke, ikke er godt nok (NRK, 2014). Politianalysen beskriver prosjektet med psykiatriambulanse i Bergen som en suksess, der statistikk viser at bistand fra politi i forhold til pasienter med psykiske lidelser er nødvendig i svært få tilfeller. De mener dette er en meget god løsning og en modell som vil kunne brukes flere steder i landet. I Trondheim ble det gjort en undersøkelse hvor man så på hvor ofte politi var involvert i transport med psykisk syke i Undersøkelsen var relativt liten og strekte seg kun over en måned. Politiets operative logg ble gjennomgått og det ble funnet 21 oppdrag som var relatert til psykiatri (Zetterberg, 2012). I 12 av disse tilfellene var ambulanse ikke involvert. Datamaterialet var forholdsvis usikkert på grunn av loggføringen, og man kunne anta at politiet hadde andre definisjoner på psykiatri. Ut fra det materialet man hadde tilgjengelig, kunne det se ut som politiet hadde like Side 6 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

16 mange oppdrag med psykiatri som ambulansetjenesten. Dette er med og støtter opp om politiets påstand om at de ofte er involvert i slike oppdrag. 4 Mål 4.1 Overordnet mål Legge til rette for verdighet for brukere og pårørende Øke kunnskap om fagfeltet psykiatri og rus for ambulansearbeidere gjennom e-læring via NAKOS og fagdager. Legge til rette for effektiv ressursbruk Tydeligjøre ansvarsforhold: At helse har hovedansvaret for transport Endre fordeling av oppdragsmengde mellom helse og politi (redusere bruken av politi) Forebygge unødvendige innleggelser i akuttavdeling Legge til rette for at det gis tilbud om behandling i hjemmemiljø (styrket samarbeid AATambulansetjeneste-AMK-legevakt/fastlege/HBO) Etablere samarbeid med kommunale tjenester slik at helhetlig håndtering og behov for kompetanse ivaretas Nærmere vurdering av grunnlag/behov for egne psykiatriske ambulanser 4.2 Effektmål Bedre behandling og økt verdighet for pasient og pårørende i kriser Redusere antall innleggelser og transportoppdrag Redusere antall oppdrag med bistand fra politiet Økt kompetanse i ambulansetjenesten Bedre tilgang til spesialistkompetanse for 1. linjen og ambulansetjenesten Bidra til at kliniske medarbeidere har optimalisert tekniske hjelpemidler Bedre ressursutnyttelse Bidra til resultatmåling i akuttpsykiatrien Bidra til utvida bruk av systematiske verktøy i vurdering av akuttpsykiatriske situasjoner Gi kommune bedre tilgang til ekspertisen, når de står med psykiske kriser de ikke kan håndtere selv Rask kontakt mellom pasient og rett kompetanse Riktig vurdering i pasientens egen livssituasjon Unngå unødvendig transport og innleggelser Samarbeide med kommune slik at pas får tilbud om virksom behandling. Ikke bare å kupere krisen. Side 7 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

17 4.3 Resultatmål Pilotprosjekt i et bestemt område i regionen. AMK er kontaktpunktet opp mot AHT i pilotområdet og Sør Trøndelag Samarbeid mellom AMK, ambulansetjenesten og AAT sikrer bistand fra spesialutdannet personell før og under transport. Økt kompetanse for ambulansearbeidere på fagfeltet psykiatri og rus sikrer bedre triage og faglig kvalitet knyttet til transport Informasjonsflyt i arbeidet med prehospital psykiatri er bedret. Ved behov for politi blir dette koordinert av AMK, som til enhver tid har oversikt over AAT via flåtestyring Alle oppdrag er fyldestgjørende dokumenterte. Det er utarbeidet og tatt i bruk i pilotprosjektet felles datasett for dokumentasjon av aktivitet for psykiatrirelaterte oppdrag for politi, ambulanse, LV og AAT Antall transporter "psykiatri" utført av politiet er redusert En økt andel av brukerne kan velge alternativ til tradisjonell behandling i institusjon Det er utviklet og implementert i ambulansetjeneste og minst 1 legevakt i pilotområdet et standardisert terskel-verktøy på norsk for valg av rett behandlingsnivå, som app, etter mal av appen PsykTools. Erfaringene fra prosjektet publiseres i egnet tidsskrift og format 4.4 Avgrensninger og forutsetninger Pilotprosjektet kjøres i et bestemt geogfrafisk område i prosjektet. Området må ha en tilstrekkelig befolkningstetthet. Det forutsettes at valgte område har AAT med utvidet åpningstid, minimum dag/kveld på hverdager, og dag på helg. Teamet skal inneholde psykiater og psykologspesialist. Kommunehelsetjenesten i valgt område skal være representert i prosjektgruppen. Det finnes i dag lite dokumentasjon på effekt av ambulante akutteam i psykiatrien i Norge. Dette medfører at piloten har få eller ingen referansepunkter i forhold til effekt. AMN HF har dokumentert antall psykiatritransporter i Tall viser at det er mindre transporter i Ålesund. Dette kan tyde på en allerede effekt av tiltak iverksatt via AHT på Sunnmøre. Muligheten for en ytterligere reduksjon av ambulanseoppdrag på Nordre Sunnmøre er derfor usikker. Det er likevel ønskelig å bruke dette området som utviklingsområde for en helhetlig modell for samarbeid mellom psykiatri, ambulansetjeneste, legevakt og AMK. Det forutsettes at bestiller dokumentets krav om omstilling av tjenestene gjennomføres av de ansvarlige ledere parallelt med prosjektet. Uten dette kan prosjekteiers forventninger og mål ikke oppfylles fullt ut. Begrunnelse: Prosjektets ressursramme er tilstrekkelig til utviklingsarbeid, samhandlings- og integrasjonstiltak og opplæring; men utilstrekkelig til økning av ambulant innsats fra distriktspsykiatrisk senter. Målgruppen i piloten og referanseområdet avgrenser seg til akutt oppståtte hendelser som formidles til AMK og LV-sentral. Dette kan være akutt oppståtte livskriser og/eller trussel om suicid. Forutsetning for pilotprosjektet er at alle HF i regionen er involvert i utvikling av piloten. Det er i dag ulik organisering og tilbud innenfor psykiatrien i de forskjellige HF når det gjelder AAT. De AAT som prosjektet omhandler skal ha en akuttfunskjon med responstid på inntil 4 timer. HNT har ikke etablert AAT Side 8 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

18 St Olavs Hospital HF har 3 AAT kun tilgjengelig på dagtid HMR har etablert AHT på Sunnmøre med utvidet åpningstid dag/kveld/helg Kunnskapsløft for ambulansetjenesten blir formidlet gjennom fagdager og e-læring. Det forutsettes at fagdager er satt av i årsplanleggingen for ambulansetjenesten. E-læring vil bli formidlet via NAKOS. Innholdet i kunskapsløftet utarbeides av fagpersoner fra psykiatrien og ambulansetjenesten og. Politi inviteres til å delta i samme undervisnings. Fokus vil være akutt oppståtte livskriser, trussel om suicid, konflikthåndtering, rusmidler og en innføring i psykiske lidelser og lovverk. Bruk av tvang og makt vil vektlegges spesielt. Kommunehelsetjenesten må representeres.pilotprosjektet skal gi føringer til en felles modell for hele regionen. Det forutsettes at prosjektleder ansettes i 100 % stilling under prosjektets varighet, og at leder i aktuelle AHT i piloten (1 år samt forberedelse og etterarbeid) frikjøpes 50 %, av prosjektet. Prosjektet bør forankres i en fellesfunksjon for ambulansetjenesten etter 1/1-15. Prosjektet omfatter ikke innkjøp og installasjon av nytt fysisk utstyr utover det som er nødvendig for utviklingsarbeidet. En vurdering av grunnlaget for innføring av egne psykiatriambulanser skal foreligge. Prosjektet vil også berøre psykisk syke pasienter med rusproblematikk. Det er ikke hensiktsmessig å skille ut rus som eget område i dette prosjektet, men rus vil bli vektlagt i kunnskapsløftet til ambulansetjenesten. 5 Dokumentasjon og evalueringsgrunnlag 5.1 Kompetanseløft Kunnskapsløftet skal føre til økt trygghet og kompetanse til ambulansearbeideren. Måten prosjektet ønsker å måle dette på, er å gjenta spørreundersøkelsen som ble gjennomført i AMN HF høst Undersøkelsen vil bli starte etter endt kunnskapsløft i ambulansetjenesten. Den viste en betydelig grad av utrygghet i møte med pasienter med psykiske lidelser. 5.2 Pilotprosjekt Tidligere undersøkelser har vist mangelfull dokumentasjon fra både ambulanse og politi i forbindelse med transport av psykisk syke. Prosjektgruppen skal utvikle en felles forståelse av hvilke oppdrag som kan betegnes som «psykiatri». Videre hvilke dataelementer som må registreres for at prosjektet skal kunne evalueres, og for at det kan legges et kunnskapsbasert grunnlag for styrket samarbeid. De forskjellige aktører i piloten har ulike verktøy for dokumentasjon. Det må avklares hvordan en kan samordne registrering av de data ern blir enige om er nødvendige. Side 9 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

19 Piloten har som mål å dokumentere aktivitet. Antall oppdrag for AHT, ambulanse, legevakt og politi skal dokumenteres. Antall innleggelser i akuttspsykiatrisk avdeling skal også dokumenteres. Felles datasett for dokumentasjon utarbeides av prosjektgruppen før oppstart av piloten. 6 Styring og organisering Prosjektet eies av fagavdelingen i HMN RHF. Den operative delen av prosjektet er lagt til AMN HF frem til 31/ Fra 1/ blir den operative delen av prosjketet lagt til fellesfunksjon for ambulansetjenesten med tilholdsted St Olavs Hospital HF. Prosjektet vil ha en løpende orientering til fagavdelingen HMN RHF, som står ansvarlig for rapportering til oppdragsgiver HOD. Prosjektet organiseres på følgende måte: Prosjekteier Prosjektleder Referansegruppe Brukergruppe Prosjektgruppe Figur 1. Prosjektorganisering 6.1 Roller og ansvar i prosjektorganisasjonen Tabell 1. Prosjektorganisering med ansvarsavgrensning Rolle Ressurs Ansvar Prosjekteier Fagdirektør Per Christian Strategiske valg, prosess, struktur, resultat, Juvkam beslutningstaker, godkjenning av retningslinjer Prosjektleder Stein Ove Raanes Prosjektleder har ansvaret for utarbeidelse av prosjektplan, etablering av prosjektorganisasjon inkl. ressursallokering. Prosjektleder har ansvaret for at prosjektet utføres innenfor rammene mht. tid, ressurser, omfang og kvalitet Side 10 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

20 Prosjektgruppe Jo Volle, HMR Ålesund Kommune, Regina Steinberger av leveransen. Prosjektleder er ansvarlig for å følge opp prosjektets fremdrift, vurdere risiko og iverksette tiltak ved behov og rapporterer til styringsgruppen. Organisering av høring i referansegruppe og brukergruppe. Oppnevnes av prosjekteier. (avklares etter at prosjektet er etablert) Deltar i utforming av struktur og produksjon av innhold. Elisabeth Bratland Romuld, HNT Divisjon Psykisk Helse St Olav, Øyvind Watne Politi Sør-Trøndelag, Ove Sem Politi Sunnmøre Svein Harsjøen AMK Møre og Romsdal Medisinsk faglig leder Fagutvikler Ambulansetjenesten Sør Trøndelag Fagutvikler ambulansetjenesten Nord-Trøndelag Fagutvikler ambulansetjenesten Sunnmøre Brukergruppe Ambulansetjenesten AAT/AHT Legevakt Politi AMK Referansegruppe Fagekspertise innen det tema de enkelte retningslinjene omhandler. Test av funksjonalitet og innspill. Vurdere lesbarhet og funksjonalitet Vurdering av innhold Referansegruppen gir råd og veiledning i faglige spørsmål som gjelder planlegging, utførelse og resultatvurdering, herunder om viktige forhold utenom prosjektet som kan ha betydning for prosjektets gjennomføring og resultat. 6.2 Kontaktinformasjon Tabell 2. Kontaktinformasjon Rolle Navn Telefon E-post adresse Prosjekteier Per Chr Juvkam per.christian.juvkam@ambulanse- Side 11 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

21 Ålesund Kommune, Regina Steinberger Elisabeth Bratland Romuld, HNT Divisjon Psykisk Helse St Olav, Øyvind Watne midt.no Prosjektleder Stein Ove Raanes Prosjektgruppe Jo Volle, HMR Politi, Ove Sem, Sør Trøndelag Politi Sunnmøre Svein Harsjøen AMK Møre og Romsdal??PCJ Fagutvikler Ambulansetjenesten Sør Trøndelag Fagutvikler ambulansetjenesten NT Brukergruppe Referansegruppe Fagutvikler ambulansetjenesten Sunnmøre 7 Økonomi 7.1 Prosjektbudsjett Tabell 3. Oversikt over akkumulert prosjektbudsjett Kostnadstype 2014/år /år /år 3 Kommentarer Prosjekt leder Stein Ove Raanes 100% Frikjøp nøkkelpersoner stilling Jo Volle 50 % 1 år pluss for og etterarbeid pilot Side 12 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

22 Kostnader pilot/test område Dataverktøy, opplæring, oppstart Eksterne forelesere For AAT/AHT, fagutviklere Kurs ambulanse Hospitering Internt i regionen for prosjektgruppen Møter/reiser/IKT Prosjektgruppe hver 2. mnd Kunnskapsløft ambulanse/politi Fagdager og e-læring regi av ambulansetjenesten Flåtestyring AAT/AHT vises på kart i AMK, pilotområde og referanseområdet Bliksund Web (amb)/ registrering av aktivitet politi (annet verktøy) Registreringsskjema psykiatri oppdrag ambulanse Utvikle registrering for politi og psykiatri Psyk Tools Verktøy vurdering/triage psykiatri, AAT, ambulanse, LV, AMK Nødnett Tilgang til nødnett for AAT, pilotområde og referanseområdet. Sum Budsjett må justeres om forslag til økte overføringer i nytt statsbudsjett vedtas. 7.2 Forutsetninger Det forutsettes tverrfaglig prosjektdeltagelse. Det forutsettes utstrakt bruk av digitale medier for å redusere reisekostnader. 7.3 Lønnsomhetsvurdering Formålet med prosjektet er bedre utnyttelse av ressusrser som vil føre til mindre bruk av politi og et bedre tilbud til pasienter. Dette vil forhindre unødvendige transporter og innleggelser. Prosjektet antar at dette vil være lønnsomt for pasient, spesialisthelsetjenesten, kommune og politi, dette i form av økonomi og en bedre helsetjeneste for denne pasient gruppen. Prosjektet vil også tilføre økt prehospital kunnskap om mennesker med psykiske lidelser, samt bedret tverrfaglig samarbeid. Utarbeidelse av gode verktøy og hjelpemiddler vil effektivisere tjenesten og minske tidsbruk. Side 13 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

23 8 Fremdriftsplan 8.1 Milepælsplan Tabell 4. Planlagte milepæler Uke/år Milepæl 37/1 Prosjektplan godkjent 38/1 Prosjektgruppe operativ 50/1 Dokumentasjon og registrering 26/3 Opplæring/Undervisning 5/2 Oppstart pilot 50/3 Ferdigstille prosjekt, konklusjon Aktivitetsoversikt (estimert oversikt, endringer kan forekomme) X= aktivitet ferdigstilt, Blått= år 1 rødt år 2 gult år 3. Tall angir uke nummer. Tabell 5. Aktivitetsoversikt Aktiviteter Ansettelse av prosjektleder x Ferdig prosjektplan 37 X Informasjon til involverte instanser, spesialisthelsetjenesten, kommuner, politi. IKT løsninger dokumentering 50 Utarbeide skjema for dokumentering og oppdragsmengde for ambulansetjenesten,psykiatrien,politi og kommune Dokumentering av oppdragsmengde for politi, AHT, og ambulansetjenesten Kartlegging av dagens situasjon, oppdragsmengde og ressurser ved AAT/AHT Verktøy for triage, APP 1 Redegjørelse for bortvalg av egen psykiatriambulanse 37 X Rapportering 50 Kunnskapsløft psykiatri og rus i ambulansetjenesten via E-læring og fagdager Team bygging, felles undervisning for nøkkelpersoner Pilot Ålesund 50 X 38 X Side 14 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon X 50 X 50 X 50 X X X 26 X 50 X

24 Rapportering 26 X 50 X Milepæl 1 Prosjektplan godkjent Godkjenning prosjketplan direktørmøte 41 X Plan for bruk av økonomiske midler 42 X Milepæl 2 Prosjektgruppe Informasjon til involverte instanser 38 X Utvelgelse av deltakere i prosjektgruppe 41 X Utnevnelse av prosjketgruppe ved 42 prosjekteier X Milepæl 3 * Dokumentasjon registrering Utarbeide skjema for registrering 50 IKT løsninger for registrering og dokumentasjon Innsamling av data 50 X Milepæl 4 * Opplæring/Undervisning Kunnskapsløft Ambulansetjenesten 26 X Tverrfaglig teambuilding, Samhandling 50 X Opplæring i bruk av IKT 50 AMK som kontaktpunkt AAT Trondheim og AHT Ålesund AHT Sunnmøre og AAT Trondheim nødnett Milepæl 5 Pilotprosjekt Utvelgelse av hvilket Team 45 X Informasjon til innvolverte parter i 3 området. X Retningslinjer 3 X Bemanning/turnus AHT 2 X Oppstart pilot 4 5 X X 50 X X 50 X Milepæl 6 Side 15 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

25 Ferdigstille prosjekt Uke Sluttrapport X Ressursbehov Tabell 6. Planlagt og estimert ressursbehov Leveranser Ressurs Tilgjengelig ressurs Prosjektleder Stein Ove Raanes 100% Prosjektdeltakere Jo Volle, NMR 50 % Estimat av behov Estimat lav Estimat høy Kursdager Prosjektmøter Reisetid Sum Elisabet Bratland Romuld Ove Sem Øyvind Watne Ålesund Kommune Svein Harsjøen Wenche Burheim Fagutvikler Sunnmøre Fagutvikler Sør Trøndelag Side 16 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

26 9 Avviks- og endringshåndtering 9.1 Definisjoner Avvik betegner at det har oppstått en situasjon som gjør at prosjektet ikke kan gjennomføres innenfor avtalt fremdriftsplan, økonomiske rammer og/eller kvalitet. Endringer defineres som avtalte endringer i prosjektets rammer mht. fremdriftsplan, økonomi og/eller kvalitet. 9.2 Prosedyre for avvikshåndtering Prosjektdeltakere kan melde mulige avvik (pr. e-post eller lignende) til prosjektleder, som har ansvaret for å dokumentere avviket i eget skjema og håndtere disse. Alle meldte avvik skal loggføres av prosjektleder. 9.3 Prosedyre for endringshåndtering Forslag om endringer gjøres på tilsvarende måte som for avviksmeldinger, ved å fylle ut endringsskjema som prosjektleder har ansvaret for å håndtere. Alle endringsønsker skal loggføres av prosjektleder. Endringer som går utover prosjektets rammer skal behandles i styringsgruppen. 8 Kommunikasjon 8.1 Møteaktiviteter Innkalling til møter skal fortrinnsvis skje pr. e-post. Agenda skal framgå av innkallingen. Det skal skrives referater fra alle møter. Tabell 7. Møteoversikt Møtetype Frekvens Referent Prosjekteier Etter behov Prosjekteier Prosjektgruppemøter Måned Prosjektleder Samarbeidsforum Arbeidsmøter etter behov Etter avtale 8.2 Rapportering Type rapportering, rapporteringsveier og frekvenser for rapportering er beskrevet i tabellen nedenfor: Tabell 8. Rapporteringsfrekvens Rapporttype Frekvens Ansvarlig Mottaker Statusrapport Hvert år Prosjektleder Prosjekteier Sluttrapport Ved prosjektslutt Prosjektleder Prosjekteier Side 17 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

27 8.3 Informasjon fra prosjektet Prosjektet har identifisert følgende interessenter utenfor prosjektet og vil sørge for informasjon fra prosjektet til disse Hvem Interne Ansatte, ledere, kvalitetsutvalg, interessenter Eksterne interessenter Samarbeidende sykehusavdelinger Kommunehelsetjenesten Politi Hvor Intranett, samarbeidsrom, e-post, fagdager E-post, distribusjon av aktuelle retningslinjer E-post, distribusjon av aktuelle retningslinjer E-post, distribusjon av aktuelle retningslinjer E-post, distribusjon av aktuelle retningslinjer 8.4 Prosjektweb Det etableres et samarbeidsrom på intranettet til HMN(Samarbeidsrom- Prosjekt Transport psykisk syke). Der samles all dokumentasjon relatert til prosjektet og prosjektdeltakere oppdaterer fortløpende oppgaver og status. 9 Begrensninger, forutsetninger, utfordringer, risiko Nr Risikofaktor S K RF Tiltak 1 Eierskap ledelse Forankring og forpliktelse 2 Eierskap ansatte Forankring og forpliktelse 3 Eierskap sykehusledelse Forankring og forpliktelse 4 Deltagelse prosjektgruppe Tid 5 Mangelfull kompetanse innen Kurs evidensvurdering 6 Konkurs leverandør Valg av andre leverandører Forklaringer: S= sannsynlighet, K= konsekvens, RF= risikofaktor Side 18 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

28 Litteraturliste Ambulanse Midt-Norge HF (2013) Spørreundersøkelse Rus og Psykiatri Tilgjengelig fra: Internt AMN HF. Brattebø, G. & Johansen, J. Psykiatriambulansen Helse Bergen Tilgjengelig fra: [Lastet ned online: ] Helsedirektoratet Organisering og praksis i ambulante akutteam ved DPS Tilgjengelig fra: [ Lastet ned online: ] Kuiper, A.V. (2012) Psychiatric ambulance service for people with a mental illness. A prospective study comparing a psychiatric ambulance transportation model in Bergen with a standard ambulance transportation model in Trondheim for people with a mental illness, in order to providing recommendations to thestakeholders in Amsterdam.( Master, Erasmus University Rotterdam ) Rotterdam: Universitetet Rotterdam Norges offentlige utredninger NOU (2013) Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. Politianalysen. Tilgjengelig fra: [Lastet ned online ] (side 221) NRK (2014) Politiets ressurser på psykiatri Tilgjengelig fra: [Lastet ned online: Raanes, S.O (2014) Kan økt kunnskap hos ambulansearbeidere og et tettere samarbeid med DPS og AAT bidra til å forbeygge innleggelser i akuttspyikatrisk avdeling? (Fordypningsprosjekt Videreutdanning Psykisk helse og rusarbeid HIST) Trondheim: Høgskolen i Sør Trøndelag Tilgjengelig fra: Internt AMN HF Sundland, E. (2012) Psykiatritilbud i ambulansetjenesten. Evaluering Tilgjengelig fra: Internt AMN HF Zetterberg, S.(2012) Ambulansetjenestens innsats ved akutt psykiatri. (Masteroppgave Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim). Trondheim: NTNU Side 19 av 19 Prosjektbeskrivelse Transport psykisk syke Midt-Norge, versjon

29 (vedlegg 03) From: Sjoner, Einar Sent: Wednesday, January 28, :32 AM To: Nilsen, Kjell Åge Cc: Ramnefjell, Randi Spjelkavik; Skillingstad, Trond Gunnar Subject: Godtgjøring for brukerrepresentanter og medlemmer i brukerutvalg - høring. Brukerutvalget ved St.Olavs Hospital HF behandlet denne saken i møte og fattet slikt vedtak: «Brukerutvalget er av den formening at det bør være lik godtgjøring for alle brukerrepresentanter uansett størrelsen på foretakene. Begrunnelsen for dette er at vi mener at belastningen, ansvaret og kompetansen som etterspørres fra brukerne er like omfattende uansett foretakets oppgaver og størrelse. Brukerutvalget har ingen merknader til de foreliggende godtgjøringsregler utover dette.» Kopi av dette vedtaket sendes herved til brukerutvalgene i Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag. Einar Sjoner Spesialkonsulent St.Olavs Hospital HF Tlf: einar.sjoner@stolav.no

30 GJENNOMSNITTLIG VENTETID I DAGER HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 2015 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kristiansund Sjukehus 46 Molde Sjukehus 97 Volda Sjukehus 68 Ålesund Sjukehus 106 Helse Møre og Romsdal HF Ventetid alle pasienter Dager Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septembe r Oktober Novembe r Desember

31 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August r Oktober r Desember Kristiansund Sjukehus 46 Molde Sjukehus 97 Volda Sjukehus 68 Ålesund Sjukehus 106 Helse Møre og Romsdal HF 93

32

33

34 FRISTBRUDD ANTALL HMR 2015 Januar Februar Mars April Mai Juni Kristiansund Sjukehus 14 Molde Sjukehus 10 Volda Sjukehus 11 Ålesund Sjukehus 53 Helse Møre og Romsdal HF 88 Juli August September Oktober November Desember Fristbrudd Antall Septemb Novemb Desembe

35 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septemb er Oktober Novemb er Desembe r Kristiansund Sjukehus 14 Molde Sjukehus 10 Volda Sjukehus 11 Ålesund Sjukehus 53 Helse Møre og Romsdal HF 88

36

37

38 Opplæring av pasientar og pårørande kurs og grupper Aktivitetsplan 2015 Lærings- og meistringssenteret (LMS)

39 Aktivitetsplan 2015 Godt nyttår! Då er jubileumsfeiringa over og 2015 blir eit år der Lærings- og meistringssenteret (LMS) skal halde fram med å bistå seksjonane i utvikling av nye tilbod. I tillegg vil vi fortsette arbeidet med å få pasient- og pårørandeopplæring til å bli ein naturleg del av standardiserte pasientforløp. Skal kvaliteten på tilboda bli best mogleg, er brukarmedverknad ein føresetnad. LMS, koordinerande eining, FFO og fylkesmannen held fram med si satsing på individuell plan (IP), og innlemmar Sunnmøre i Våren 2015 skal det arrangerast ein fagdag for politikarar, leiarar, brukarorganisasjonar og dei som arbeider med IP i kommunar og andre etatar. Målet er at IP skal bli den gode reiskapen det er tenkt å være for dei som har behov for langvarige og koordinerte tenester. Avdeling for barn og unge har ei auka satsing på pasient- og pårørandeopplæring i år, og avdelinga skal mellom anna arbeide for at pasientar og pårørande skal få et meir likeverdig tilbod i heile fylket. Både brukarar og Lærings- og meistringssenteret er med på dette arbeidet. Hausten 2014 fekk Norsk cøliakiforeining (NCF) og LMS midlar frå Helse og rehabilitering til å lage en likepersonsfilm om glutenintoleranse. Målet med filmen er å auke kunnskapen til dei som nyleg har fått cøliaki eller er deira pårørande. Vi skal gjennomføre dette prosjektet i samarbeid med fagmiljøet og pasientar og pårørande knytt til Kristiansund sjukehus. For å oppnå eit heilskapleg tilbod for pasientar og pårørande, er samhandling mellom helseføretak og kommunar eit prioritert område også i år. LMS har starta arbeidet med å systematisere samarbeidet med kommunane innan læring og meisitring, og arbeider med å lage nettverk med fagpersonar og brukarrepresentantar rundt kvart sjukehus i Møre og Romsdal. Målet er at pasient og pårørande får gode lærings- og meistringstilbod på rett nivå ut frå faglege og geografiske føresetnader. Toril Kvisvik Seksjonsleiar Lærings- og meistringssenteret Biletet på framsida: v/anne-line Gausdal 2

40 Kurs og grupper for pasientar og pårørande i Helse Møre og Romsdal 2015 Tema og målgruppe Stad Dato Avdeling og kontaktperson/tlf ADHD Ålesund 5.,12.,19., og BUP Ålesund Foreldre 26.mars A. Sortevik ADHD Foreldre ADHD Foreldre ADHD Foreldre ADHD og ADD Vaksne Analytisk gruppe Pasientar Angelman syndrom nettverksgruppe Pårørande og tenesteytare Angst/depresjon kognitiv gruppe Pasientar år Volda 4.,11. og 18.mars BUP Volda G. Grønningsæter/l. Røssevold Molde 4. og 11.juni BUP Molde Åsa Rasmussen Kristiansund Oppstart 11.mars 6 onsdagar Kristiansund 24. og 25.mars Volda Oppstart haust -14 og avsluttast juni BUP bup.krsund@helse-mr.no LMS Bente B. Olsen Psyk.pol. Kr.sund Helena Havnen Volda DPS Finn Bjarne Mjaaseth Molde 25.mars Seksjon for vaksenhab. Marit Monsen Volda DPS Oppstart 5.feb. onsdagar siste 6.mai Volda DPS Arnstein Høydal Anette Moe