Kommunestyret. Innkalling

Transkript

1 Finnøy kommune Kommunestyret Innkalling Møtedato: Møtestad: Biblioteksalen Møtetid: Kl. 16:30 Utvalsmedlemene vert med dette kalla inn til møte. Varamedlemene møter berre etter særskilt innkalling. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er på tlf eller på e-post: politisk.sekretariat@finnoy.kommune.no Sak om brannstasjon vert ettersendt. Finnøy Henrik Halleland ordførar Randi-Merete Lode politisk sekretær

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 001/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 002/17 Godkjenning av møteprotokoll 003/17 Delegeringsreglement for Finnøy kommune 004/17 Saksbehandlingsreglement - politikk 005/17 Godtgjersle til folkevalde - reglement 006/17 Budsjettregulering /17 Nye Stavanger - etableringstidspunkt 008/17 Nye Stavanger - tilleggsavtale til intensjonsavtalen 009/17 Opptak av ny deltager i Rogaland Revisjon IKS 010/17 Søknad om skjenkeløyve - Stykkjet på Nord-Hidle 011/17 GNR 4 BNR 63 - Søknad om dispensasjon frå reguleringsplan - fortetting, ny bustadeining - Kristian Reilstad Side 2 av 35

3 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Randi-Merete Lode K /1070 Saksnr Utval Dato 001/17 Kommunestyret Godkjenning av innkalling og sakliste Forslag til vedtak frå rådmannen: Innkalling og sakliste vert godkjend slik dei ligg føre. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Side 3 av 35

4 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Randi-Merete Lode K /9179 Saksnr Utval Dato 002/17 Kommunestyret Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg 1. Protokoll - Kommunestyret Forslag til vedtak frå rådmannen: Møteprotokollen vert godkjend slik den ligg føre. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Side 4 av 35

5 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Helene M. Ohm K /8184 Saksnr Utval Dato 089/16 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Delegeringsreglement for Finnøy kommune Vedlegg Forslag RM Delegeringsreglement v1.1 (revidert e. vedtak KS ) Forslag til vedtak frå rådmannen: Kommunestyret vedtek delegeringsreglement for Finnøy kommune, som i forslag frå rådmannen. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Kommunestyret : Saka vart utsett og sendt til formannskapet. Formannskapet skal fyrst handsama saka, etterpå vert den sendt til kommunestyret. KST- 089/16 VEDTAK: Formannskapet : Endringsforslag, foreslått av Ole Klingsheim, Venstre Som rådmannen sitt forslag, men behalde punkt 6.2 i kapittel 6 då ein ikkje ynskjer svekka politisk innflytelse. Side 5 av 35

6 Forslaget fremja av Ole Klingsheim (V) fekk 3 røyster (V og Trygve Hetland (H)) og falt. Innstillinga frå rådmannen fekk 6 røyster (KRF, SP, AP og Jan Terje Vignes (H)) og vart vedteke. FSK- 014/17 VEDTAK: Kommunestyret vedtek delegeringsreglement for Finnøy kommune, som i forslag frå rådmannen. Saksopplysningar Kommunelova 39 punkt 2 seier følgjande: 2. Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. Kommunestyret skal altså med jamne mellomrom ajourføre kommunen sitt delegeringsreglement. Vedtak om delegering skal gjerast innan utgangen av første heile året i ny periode. Kommunestyret skal gjennom vedtak av delegeringsreglement ta stilling til korleis kommunen sin myndighet skal fordelast internt i kommunen: mellom kommunestyret og politiske utval og mellom kommunestyret og rådmannen. Kommunelova legg til grunn at all myndighet gitt til kommunen i generell lov og særlov, i utgangspunktet er lagt til kommunestyret. Det betyr at kommunestyret fattar vedtak på vegne av kommunen så langt anna ikkje følgjer av lov eller delegeringsvedtak. Vedtak som utan formell delegering av myndighet vert tekne av andre enn kommunestyret enten politisk eller administrativt kan vere ugyldige. Delegeringsreglement er avgrensa til å vere delegering av myndighet til å avgjere saker. Saksbehandlingsregler for folkevalde organ, skal vere i eige reglement, jf. kommunelova 39, punkt 1. Gjeldande delegeringsreglement vart vedteke i 2013, vedtak KS-11/13 og vedtak KS-51/13. Rådmannen har gått gjennom gjeldande reglement, og legg i denne saka fram forslag til revidert delegeringsreglement. Forslag frå rådmannen er vedlagt. Endringar er markert som «merk endringar». Rådmannen foreslår å videraføre den form og struktur som ligg i gjeldande reglement. Men reglementet er oppdatert i forhold til endringar i lov- og regelverk, og det er foreteke nokre mindre språklege endringar og nokre mindre justeringar. Mindre justereringar og materielle endringar: Kapittel 4 Formannskapet. - punkt 4.15 om kommunalt næringsfond er foreslått sletta, fordi Finnøy kommune ikkje lenger har næringsfond Kapittel 6 Forvaltningsstyret. - språklege endringar/justeringar i punkt 6.2 (ikkje materielle ednringar) - punkt 6.2 følgjande avsnitt vert foreslått sletta: «Forvaltningsstyre skal avgjere enkeltsøknader med vesentlege og uttalte interessekonfliktar, dvs. med negative merknader frå nabo eller annen part inkludert regionale styresmakter, der merknaden ikkje er imøtekomen». Myndigheten vert foreslått overført til rådmannen, jf. kap. 9. Erfaringar viser at gjeldande delegering gjer saksbehandlingstida unødig lang, samstundes som saker med negative merknader ofte vert Side 6 av 35

7 klagesaker, og kjem då til behandling i forvaltningsstyret. Kapittel 9 Rådmannen - Punkt 1 i gjeldande reglement seier at rådmannen skal leggja fram saksutgreiingar med vurdering og tilråding til vedtak i alle folkevalde organ med unntak av kontrollutvalet og forhandlingsutvalet. Rådmannen foreslår å ta vekk forhandlingsutvalet frå unntaktsbestemmelsen. Rådmannens utgreiingsplikt gjeld alle faste utval, også forhandlingsutvalet. - I punkt 9 er tekst med eksemplar på ikkje-prinsippielle saker foreslått sletta. Vurdering Jf. over. Konklusjon Rådmannen tilrår at kommunestyret vedtek delegeringsreglement for Finnøy kommune, som i forslag frå rådmannen. Side 7 av 35

8 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Randi-Merete Lode K /8034 Saksnr Utval Dato 087/16 Kommunestyret /17 Ungdomsråd /17 Råd for funksjonshemma /17 Eldrerådet /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandlingsreglement - politikk Vedlegg 1. Gjeldande saksbehandlingsreglement for kommunestyret, formannskapet og forvaltningsstyret i Finnøy kommune Forslag til vedtak frå rådmannen: Saksbehandlingsreglement for kommunestyret, formannskapet og forvaltningsstyret i Finnøy kommune, vert vedteke med dei endringane som ligg føre. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Kommunestyret : Saka vart utsett og sendt til formannskapet. Formannskapet skal fyrst handsama saka, etterpå vert den sendt til kommunestyret. KST- 087/16 VEDTAK: Eldrerådet : Endringsframlegg, foreslått av, Dei får tilsendt sakspapira i papirformat og ønskjer relgementet slik det har vore med utsending Side 8 av 35

9 minst åtte dagar før møtet. Innstillinga frå rådmannen og endringsframlegget vart samrøystes vedteke. EDR- 005/17 VEDTAK: Dei får tilsendt sakspapira i papirformat og ønskjer relgementet slik det har vore med utsending minst åtte dagar før møtet. Formannskapet : Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FSK- 013/17 VEDTAK: Saksbehandlingsreglement for kommunestyret, formannskapet og forvaltningsstyret i Finnøy kommune, vert vedteke med dei endringane som ligg føre. Ungdomsråd : Samrøystes som forslaget frå rådmannen. UNG- 004/17 VEDTAK: Saksbehandlingsreglement for kommunestyret, formannskapet og forvaltningsstyret i Finnøy kommune, vert vedteke med dei endringane som ligg føre. Saksopplysningar Saksbehandlingsreglement for kommunestyret, formannskapet og forvaltningsstyret i Finnøy kommune vart sist revidert (KS 009/15). Finnøy kommune legg opp til ein prosess der ein minst ei gong i løpet av valperioden behandlar saksbehandlingsreglementet politisk. Reglementet vart utdelt til alle politikarar ved starten av noverande periode. Rådmannen legg med dette fram forslag til eit revidert saksbehandlingsreglement. Vurdering Saksbehandlingsreglementet er i tråd med dei lovar og reglar som ligg føre då det gjeld politiske møter. Rådmannen har likevel eit par endringar som det er ynskjeleg å inkorporere i reglementet. Forslag til endringar: Punkt 3 avsnitt 3: Innkalling til møtet skal sendast til medlemmene og varamedlemmene minst sju dagar før møtedag. Finnøy kommune har dei siste åra hatt utsending minst åtte dagar før møtet, rådmannen ynskjer nå å Side 9 av 35

10 gå tilbake til den tidlegare praksis som var i bruk fram til 2012 der ein sender ut sakspapira minst sju dagar før møtet. Sakspapira vert nå sende ut elektronisk og dei er tilgjengeleg for politikarar på ipad så snart dei er sende, samt på heimesida til Finnøy kommune. Punkt 3 avsnitt 5: Innkalling til møte i kommunestyret skal kunngjerast på heimesida til Finnøy kommune, til vanleg med ein frist på sju dagar, med mindre anna frist er fastsett ved lov. Finnøy kommune vil fortsetja med å annonsera i Øyposten som tidlegare, fredag før møtet skal vera, men det er på heimesida all informasjon ut frå kommunen vil verta publisert. Konklusjon Rådmannen føreslår følgjande endringar i saksbehandlingsreglementet: Punkt 3 avsnitt 3: Sakspapir vert offentleggjort for politikarane sju dagar i forkant av møtet. Punkt 3 avsnitt 5: Innkalling til møte i kommunestyret skal kunngjerast på heimesida til Finnøy kommune, til vanleg med ein frist på sju dagar, med mindre anna frist er fastsett ved lov. Side 10 av 35

11 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Randi-Merete Lode K /9 Saksnr Utval Dato 015/17 Formannskapet /17 Eldrerådet /17 Råd for funksjonshemma /17 Ungdomsråd /17 Kommunestyret Godtgjersle til folkevalde - reglement Vedlegg 1. Godtgjersle folkevalde - revidert januar 2017 Forslag til vedtak frå rådmannen: Reglement for godtgjersle til folkevalde vert vedteke med dei endringane som ligg føre. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Eldrerådet : Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteke. EDR- 006/17 VEDTAK: Reglement for godtgjersle til folkevalde vert vedteke med dei endringane som ligg føre. Formannskapet : Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FSK- 015/17 VEDTAK: Reglement for godtgjersle til folkevalde vert vedteke med dei endringane som ligg føre. Side 11 av 35

12 Ungdomsråd : Samrøystes som forslaget frå rådmannen. UNG- 005/17 VEDTAK: Reglement for godtgjersle til folkevalde vert vedteke med dei endringane som ligg føre. Saksopplysningar Reglement for godtgjersle til folkevalde i Finnøy kommune vart sist revidert (KS-004/14). Finnøy kommune legg opp til ein prosess der ein minst ei gong i løpet av valperioden behandlar reglementet for godtgjersle til folkevalde politisk. Reglementet vart utdelt til alle politikarar ved starten av noverande periode. Rådmannen legg med dette fram forslag til eit revidert reglement for godtgjersle til folkevalde. Vurdering Reglementet for godtgjersle til folkevalde er i tråd med dei lovar og reglar som ligg føre, rådmannen meiner reglementet som me har fungerer godt og framleis er brukande. Rådmannen har likevel nokre endringar og tillegg som det er ynskjeleg å inkorporere i reglementet: Nytt punkt 1 om møteplikt, dette vert teke inn for å presisere den plikta eit medlem av eit kommunalt folkevalt organ har teke på seg: Kommunelova 40 fastslår alminneleg møteplikt for den som er valt som medlem av eit kommunalt folkevalt organ. Kommunelova 40 nr. 1 omfattar møteplikt og krav på fri frå arbeidet i det omfang det er nødvendig på grunn av møteplikta i kommunale organ. Den som er valt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalt organ, pliktar å delta i organet sine møter, med mindre det føreligg gyldig forfall. Arbeidstakarar har òg rett til permisjon frå sitt arbeid i fire år eller for resten av valperioden for å utføre heiltid- eller deltid kommunalt eller fylkeskommunalt arbeid. Leiar og medlem i eldrerådet og råd for funksjonshemma har p.t. månadleg utbetaling av godtgjersle (uavhengig om det er møte eller ikkje). Rådmannen føreslår nå å leggje dei inn under andre faste eller tidsavgrensa nemnder og utval (ungdomsrådet ligg allereie under dette punktet). Årsaka til dette er blant anna at arbeidsmengden generelt er mindre i desse utvala samanlikna med andre faste utval, og at utvala bare har fem møter pr. år. P.t. får eit medlem i EDR utbetalt 1 % av ordførar si godtgjersle, dette utgjer nærare kr ,- i året. Ved ny modell vil eit medlem få nærare kr. 700,- for eit møte kortare enn tre timer og nærare kr ,- for møter lengre enn tre timer. Punkt 2k m går ut og fell nå inn under punkt 2o p.t., samt at det vert oppretta eit nytt punkt for leiar i andre faste eller tidsavgrensa nemnder og utval: Nytt punkt 2k: leiar i andre faste eller tidsavgrensa nemnder og utval skal ha møtegodtgjersle på 22,5 % av ordførar si godtgjersle pr. møte, for møte som varer lengre enn tre timar. For møte som varer tre timar, eller kortare er godtgjeringa 0,135 % av ordførar si godtgjersle pr. møte. Punkt 2o vert nå endra til punkt 2l: medlemmene i andre faste eller tidsavgrensa Side 12 av 35

13 nemnder og utval skal ha møtegodtgjersle på 0,15 % av ordførar sin godtgjersle per møte, for møte som varar lengre enn tre timar. For møte som varar tre timar, eller kortare er godtgjeringa 0,09 % av ordførar si godtgjering per møte. Erstatning for utgift og tapt arbeidsforteneste setje inn referanse til kommunelova 41 nr 2, ein frist for innlevering, samt eit nytt avsnitt om refusjon mellom kommunen og den folkevalde sin arbeidsgjevar. For å få dekka utgifter eller tapt arbeidsforteneste, jf. kommunelova 41 nr. 2, må møtedeltakaren setja fram krav om dette på eige skjema seinast tre månader etter møtet. Refusjon av tapt arbeidsforteneste kan skje direkte mellom kommunen og den folkevalde sin arbeidsgjevar på grunnlag av skriftleg dokumentasjon. Reise- og kostutgifter. Det vert lagt inn ein frist på tre månadar for å levere inn kravet. Det vert sett inn ein setning om utvalsmedlemmer som midlertidig bur utanfor kommunen. Tillegg til punkt 5a: Det må setjast fram krav om dette på eige skjema seinast tre månader etter møtet. Nytt punkt 5b: Folkevalde som midlertidig bur utanfor kommunen (utan å koma inn under kommunelova 15) kan få reisegodtgjering i samband med møtedeltaking etter avtale i kvart enkelt tilfelle. Ved ein feil er det i reglementet p.t. ein skrivefeil som nå vert fjerna i forslaget til nytt reglement: Ved særskilt høve der den folkevalde regelmessig har fråvær Konklusjon Rådmannen føreslår endringar og tillegg i reglementet for godtgjersle til folkevalde som dei kjem fram i vedlegget. Side 13 av 35

14 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Siv Ragnhild Bjerga K /164 Saksnr Utval Dato 012/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Budsjettregulering 2017 Forslag til vedtak frå rådmannen: Budsjett 2017 drift vert regulert i tråd med tabell 2 og 3. Rekneskapsmessig mindreforbruk vert med dette redusert med kr frå kr til kr Ikkje disponert netto driftsresultat vert kr Finnøy Helene M. Ohm rådmann Formannskapet : Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FSK- 012/17 VEDTAK: Budsjett 2017 drift vert regulert i tråd med tabell 2 og 3. Rekneskapsmessig mindreforbruk vert med dette redusert med kr frå kr til kr Ikkje disponert netto driftsresultat vert kr Saksopplysningar I vedtatt budsjett for 2017 (KS-086/16) er frie inntekter på 200,362 mill. kroner der skatt utgjer kr 86,916 mill. kroner og rammetilskot/inntektutjamning utgjer kr 113,446 mill. kroner. I kommunestyret sitt budsjettvedtak (KS-086/16) vart skatteanslaget auka med 0,8 mill. kroner og frie inntekter, i form av ufordelte midler i statsbudsjettet knytt til kommunereforma, auka med 0,3 mill. kroner i høve til rådmannen til budsjettforslag av 2. november Berekning av frie inntekter for 2017 er basert på Stortinget sitt vedtatte statsbudsjett for 2017 sett i samanheng med akkumulert skatteinngang for 2016 som ein med stor grad av sikkerhet nå kjenner. På det grunnlag finn rådmannen det naturleg å gjer ny berekning av frie inntekter for Kompensasjon for tap, knytt til overgangsordning 2017 for kommunar som har gjort vedtak om Side 14 av 35

15 samanslåing og som får redusert basistilskotet i perioden fram til samanslåinga, gradert basistilskot og småkommunetilskot utgjer kr for Finnøy kommune og inngår i resultatet av ny berekning av frie inntekter. Finnøy kommune yter driftstilskot til ikkje-kommunale barnehagar i kommunen basert på berekning av kostnader ved drift av kommunale barnehagar sett i høve til antal barn i kommunale barnehagar. Dette dannar grunnlag for storleiken på tilskotet kommunen yter til ikkje-kommunale barnehagar, då basert på det antal barn den ikkje-kommunale barnehagen har registret pr. 15. desember året før budsjettåret. Nye og endra opplysningar rapportert pr. 15. desember ligg føre, dette dannar grunnlag for at rådmannen føreslår ei budsjettregulering for tilskot til drift av ikkje-kommunale barnehagar. Vurdering Ei positiv utvikling i skatteinngangen for 2016 både for landet samla og for Finnøy kommune - gjer grunnlag for ny berekning av frie inntekter i form av skatt og rammetilskot/inntektsutjamning for Føresetnadane som vert lagt til grunn i forslaget til budsjettregulering er baserer på ein skattevekst i 2016 på 9,8 % for landet og 7,95 % for Finnøy kommune. Desse føresetnadene er lagt til grunn i «Prognose Rekneskap 2016» i tabell 1. For 2017 legg ein til grunn ein skattevekst for landet på 2,4 %, som er staten sitt anslag, same nivå legges også til grunn for skattevekst i Finnøy kommune. Dette er lagt til grunn i «Forslag budsjettregulering 2017» i tabell 1. Der er ingen grunn til å kunne forventa ein høgare skattevekst for Finnøy sin del enn landet. Ser ein hen til skatteveksten i 2016 ligg Finnøy bortimot 2 % lågare enn landet på skattevekst basert på førebels tal. Rådmannen vurderer det som viktig at budsjettet for frie inntekter byggjer på berekningar der nye og oppdaterte talgrunnlag ligg til grunn. Tabell 1: Frie inntekter 2017 Ny berekning av frie inntekter for Finnøy kommune syner då samla frie inntekter på 200,440 mill. kroner. Forslag til budsjettregulering av frie inntekter fører til ein auke på kr i høve til vedtatt budsjett for Tabell 2: Budsjettregulering frie inntekter Ikkje-kommunale barnehagar har frist 15. desember i året før budsjettåret til å rapportera om antal barn, barna sin alder og opphaldstid i barnehagen på skjema fastsett av departementet. Rapporteringa dannar grunnlag for utmåling av kommunalt tilskot året etter. Desse opplysningane Side 15 av 35

16 var ikkje kjent for kommunen då rådmannen framla sitt forslag til budsjett 2. november Dette er bakgrunnen for at rådmannen nå kjem med forslag om budsjettregulering då ny berekning, basert på opplysningar innrapportert frå ikkje-kommunal barnehage, fører til auke i tilskot til ikkjekommunal barnehage med kr i høve til vedtatt budsjett. Tabell 3: Budsjettregulering driftstilskot ikkje-kommunal barnehage Tabell 4 syner netto driftsresultat og ikkje disponert netto driftsresultat (rekneskapsmessig mindreforbruk) i forslag frå rådmannen, i vedtatt budsjett og etter forslag til budsjettregulering. Tabell 4: Netto driftsresultat i kroner og % og ikkje disponert netto driftsresultat (tal i heile tusen). Konklusjon Rådmannen rår til at budsjettregulering vert gjort i tråd med endringane i tabell 2 og 3. Side 16 av 35

17 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Helene M. Ohm K /145 Saksnr Utval Dato 019/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Nye Stavanger - etableringstidspunkt Forslag til vedtak frå rådmannen: Kommunestyret vedtar at en kommune bestående av Finnøy, Rennesøy og Stavanger, jf. Intensjonsavtale av , skal etableres fra Finnøy Helene M. Ohm rådmann Formannskapet : Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FSK- 019/17 VEDTAK: Kommunestyret vedtar at en kommune bestående av Finnøy, Rennesøy og Stavanger, jf. Intensjonsavtale av , skal etableres fra Saksopplysningar Saken gjelder valg av etableringstidspunkt for den nye kommunen som skal etableres gjennom sammenslåing av Finnøy, Rennesøy og Stavanger. Rådmennene i Finnøy, Rennesøy og Stavanger har i denne saken valgt å fremlegge likelydende saksfremlegg for sitt kommune- eller bystyre. Det er i intensjonsavtalen mellom Stavanger, Rennesøy og Finnøy lagt til grunn at Nye Stavanger skal etableres fra og med Reformen legger opp til at de nye kommunene skal etableres senest 2020, men det er anledning til innenfor rammene av kommunereformprosessen å etablere den nye kommunen også fra Etter rådmennenes vurdering er det mulig å gjennomføre en god og forsvarlig etableringsprosess Side 17 av 35

18 både med og som etableringstidspunkt, men fremstår som det mest fordelaktige etableringstidspunktet. Bakgrunn for saken I forbindelse med kommunereformen ble det våren 2016 gjennomført en rekke dialogmøter mellom Finnøy, Rennesøy og Stavanger. Møtene resulterte i at kommunestyrene i de tre kommunene i vedtak , og sluttet seg til en intensjonsavtale om etablering av en ny kommune bestående av Finnøy, Rennesøy og Stavanger. I saken her omtales den nye kommunen med arbeidsnavnet «Nye Stavanger». Nye Stavanger er med i det såkalte «hovedløpet» i kommunereformen, med lokale vedtak i 2016, nasjonale vedtak i 2017 og med etablering av nye sammenslåtte kommuner i fra senest Det er i intensjonsavtalen mellom Stavanger, Rennesøy og Finnøy lagt til grunn at Nye Stavanger skal etableres fra og med Dette etableringstidspunktet er valgt med utgangspunkt i et «standard» etableringstidspunkt som er satt i kommunereformens hovedløp, men 2019 er også et aktuelt etableringstidspunkt innenfor hovedløpet. Det ble ikke foretatt noen selvstendig realitetsvurdering av etableringstidspunktet i forhandlingsmøtene mellom de tre kommunene eller i forbindelse med kommunestyrenes etterfølgende behandling av intensjonsavtalen. Kommune- eller bystyrene har således ikke fått seg forelagt en helhetlig og grunngitt vurdering eller drøfting når det gjelder valg av etableringstidspunkt. Etableringen av nye Stavanger vil være i en forberedende fase fra lokale vedtak juni 2016 fram til kongelig resolusjon høsten 2017, og i en gjennomføringsfase fra høsten 2017 til Det betyr at Nye Stavanger får en etableringsperiode som er relativt lang, på 3,5 år. I tidligere kommunesammenslåinger har etableringsprosessen vanligvis tatt om lag 2 år. Styringsgruppen for sammenslåing av kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger drøftet en sak om etableringstidspunkt for Nye Stavanger i møte Styringsgruppen kom i møtet ikke til enighet om valg av etableringstidspunkt, men konkluderte med at kommunestyrene i de tre kommunene skulle få fremlagt likelydende sak om etableringstidspunktet for Nye Stavanger. Rådmennene i Finnøy, Rennesøy og Stavanger legger med dette frem likelydende sak med en redegjørelse og vurdering av etableringstidspunkt for Nye Stavanger. De formelle skrittene i sammenslåingsprosessen Kommunereformprosessen er lagt opp i to såkalte løp: Løp 1: Kommuner med vedtak om sammenslåing senest høsten Vedtak om sammenslåing på nasjonalt nivå våren 2016 gjennom kongelig resolusjon. Ny kommune i fra Løp 2 - Hovedløpet: Kommuner med vedtak om sammenslåing innen (frist utsatt til ) har følgende hovedmilepæler: Vedtak om sammenslåing i Stortinget juni 2017 (proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren 2017). Neste trinn i prosessen er at fylkesmannen i henhold til inndelingsloven 25 skal kalle inn til felles kommunestyremøte for å vedta navn på kommunen, antall kommunestyremedlemmer, sammensetting og funksjon for Fellesnemnd, valg av revisor for Fellesnemnd mm. Beslutningene fra felles kommunestyremøte skal Side 18 av 35

19 deretter godkjennes gjennom likelydende vedtak i det enkelte kommune- eller bystyre. Departementene vil deretter utarbeide og legge fram forslag til kongelig resolusjon som starter den formelle gjennomføringen av den enkelte sammenslåingsprosess (forventet å skje høsten 2017). Ny kommune etableres senest Nye Stavanger er i hovedløpet i kommunereformen. Kommuner i hovedløpet har to alternative sammenslåingstidspunkt, som også er ulike med hensyn til hvordan nytt kommunestyre kan velges: Ny kommune fra : Kommunene kan enten velge nytt kommunestyre av og blant sittende kommunestyrerepresentanter eller avholde ekstraordinært kommunestyrevalg høsten Ny kommune frå : Kommunene gjennomfører ordinært kommunestyrevalg til den nye kommunen høsten Forberedelsesfasen for kommuner i hovedløpet, altså perioden fra lokalt vedtak til nasjonalt vedtak, vil i kommunereformen være lenger enn hva som har vært vanlig i tidligere sammenslåingsprosesser. Dette fordi reformprosessen er lagt opp slik at Stortinget skal ha en samlet og helhetlig behandling av kommunesammenslåingene. Utfordringen med dette er at prosessen med å etablere den nye kommunen formelt først kan starte etter nasjonalt vedtak. Departementet skriver likevel i en av sine veiledere at «det er viktig å komme i gang tidlig» og «i påvente av det nasjonale vedtaket bør kommunene opprettholde dialogen, og ha oppmerksomhet rettet mot planlegging av prosessen.» Departementet understreker samtidig at alt arbeid før nasjonalt vedtak må gjøres med forbehold om endelig stortingsbehandling. De formelle skrittene i prosessen fremgår av figuren nedenfor: Valg av nytt kommunestyre og/eller 2020? Etableringen av en ny kommune krever valg av nytt kommunestyre. Departementet skriver flere steder at det mest praktiske er kommunesammenslåing 1. januar etter ordinært kommunestyrevalg. Dette vil være tilfellet for kommuner i hovedløpet som etablerer ny kommune fra Men nytt kommunestyre kan og velges gjennom ekstraordinært kommunestyrevalg eller velges av og blant sittende kommunestyrerepresentanter (indirekte valg). Kommuner i hovedløpet som etablerer ny kommune fra 2019, kan velge mellom disse to alternativene. Ulempen med ekstraordinært valg vil være at representantene i de eksisterende kommunene får avkortet perioden med ett år. Dette kan være et argument for å velge nytt Side 19 av 35

20 kommunestyre indirekte. Den nye kommunen kan eventuelt, i en overgangsperiode til og med høsten 2019, ha et kommunestyre med høyere antall representanter enn det som er forutsatt i intensjonsavtalen, for eksempel gjennom å samle og videreføre kommunestyrene frem til ordinært kommunevalg i Dette vil i så fall bety at den nye kommunen det første året ikke kan hente gevinster knyttet til politisk organisering, men kostnadene til «politikk» vil uansett ikke være høyere enn de tre kommunene ville hatt samlet. Vurdering Det er etter rådmennenes vurdering mulig å gjennomføre en god og forsvarlig etableringsprosess både med og som etableringstidspunkt. Rådmennene har vurdert de to alternativene opp mot hverandre og har kommet til at fremstår som det mest fordelaktige etableringstidspunktet ut fra følgende momenter: Etableringsperioden bør ikke vare lenger enn nødvendig. Erfaringer fra andre sammenslåingsprosesser tilsier at prosessen tar ca 2 år. 2020, med 3,5 år fra lokalt vedtak til oppstart, fremstår som unødvendig lang etableringsperiode. Omstillingsprosesser koster. Alle erfaringer viser at det koster å være i omstillingsprosess. Etableringsperioden bør derfor ikke være lenger enn det som er nødvendig. Med dette utgangspunkt og ut fra kost-nytte-betraktninger fremstår 2019 som det beste alternativ. Økt driftsrisiko. En lang etableringsperiode øker risikoen for utfordringer i kommunenes tjenesteproduksjon. Kortsiktig driftshorisont og usikkerhet om hva som skjer fremover kan medføre tap av nøkkelpersonell og i svikt i de mest sårbare tjenestene. Hensynet til medarbeiderne. Etableringsperioden kan være krevende for medarbeiderne både fordi den kan påvirke tjenesteutvikling- og produksjon og fordi den kan føre til usikkerhet med hensyn til hvilken stilling eller rolle man vil ha i den fremtidige organisasjonen. Hensynet til medarbeiderne tilsier at prosessen må være lang nok til å sikre involvering og en god prosess med forutsigbarhet, men som heller ikke løper lenger enn nødvendig. Risikoen for prosesstretthet. I etableringsperioden vil både folkevalgte og administrasjonene forholde seg til to ulike drifts- og planleggingsløp: Planlegging og drift av de eksisterende kommunene Planlegging og prosjektgjennomføring - Nye Stavanger Det å bygge en ny kommune vil kreve positiv vilje, involvering, godt samarbeid og evne og vilje til kompromisser og utholdenhet fra både innbyggere, næringsliv, politikk og administrasjon. Det vil kreve utholdenhet fra administrasjonene og de folkevalgte når man skal være fremoverlent og konstruktiv gjennom etableringsperioden. Det vil være stor grad av involvering og bruk av de samme ressursene og beslutningsaktørene i begge disse løpene. Dersom prosessen blir for lang er det en risiko for at det oppstår prosesstretthet. Styringsmessige utfordringer. Det er sannsynlig at det vil bli en gradvis utvikling der graden av samarbeid på tvers av kommunene vil øke frem mot etableringstidspunktet. Det vil bli tilsvarende gradvis mer krevende å koordinere og styre etter hvert som samarbeidet øker i omfang og karakter. Det er risiko for at man i en slik utvikling vil få lokale initiativ nedenfra og opp, noe som kan være utfordrende i et styringsperspektiv. Økonomiplanlegging. I etableringsperioden vil Finnøy, Rennesøy og Stavanger gradvis få kortere og kortere tidshorisont i handlings- og økonomiplanarbeidet. Allerede inneværende budsjett løper ett år lenger enn de tre kommunene vil eksistere. I neste budsjett vil man i realiteten bare planlegge for 2018 og Lokaldemokratiske effekter. Etablering fra 2019 vil kunne gi noen positive lokaldemokratiske effekter i perioden frem til kommunevalget Dersom man Side 20 av 35

21 etablerer det nye kommunestyret gjennom indirekte valg uten å avkorte antallet medlemmer, vil man i en overgangsperiode på ca ett år få et kommunestyre som er bredt sammensatt og med god forankring i alle tre kommuner. Kommunestyret vil med en slik ordning i perioden ha 109 medlemmer ( ). Selv om kommunestyret i denne overgangsperioden blir større en det som ligger til grunn i intensjonsavtalen vil kostnadene til «politikk» uansett ikke være høyere enn det de tre kommunene ville hatt samlet. Ved en slik løsning, bør det av hensynet til forutsigbarhet for de folkevalgte, legges opp til at eksisterende godtgjørelsesordninger for den enkelte folkevalgte blir videreført slik de er i dag frem til ordinært kommunestyrevalg høsten Videre bør ordførerne i de tre kommunene fortsette som heltidspolitikere også i Kommuneplanarbeid. Både Stavanger, Rennesøy og Finnøy har, eller er i ferd med, å vedta kommunal planstrategi for inneværende kommunestyreperiode. Alle kommunene skal også i denne perioden rullere sine kommuneplaner. Det vil være en styrke dersom det er gode og oppdaterte planer for de eksisterende kommunene ved etableringen av den nye kommunen. Det er ved gjennomføringen av planprosesser avgjørende at lokale medvirkningsprosesser blir gjennomført av og med de folkevalgte og interessegrupper som kjenner de ulike lokalmiljøenes ressurser og utfordringer best. Planprosessene i kommuneplanarbeidet legger også opp til bred involvering og forankring lokalt. I forbindelse med etableringen av den nye kommunen kan man eksempelvis ivareta dette behovet gjennom at kommunedelsutvalgene for Finnøy og Rennesøy i denne planprosessen har innstillingsrett overfor kommunestyret. Dette vil innebære at hele kommuneplanprosessen kjøres som planlagt med lokal forankring og medvirkning frem til endelig godkjenning. I perioden vil det være dagens kommunestyrer som gjennomfører prosessen, mens kommunedelsutvalget etter innstiller overfor kommunestyret for endelig godkjenning. En slik gjennomføring vil, slik rådmennene vurderer det, gi sterkere forankring og legitimitet for de gjeldende kommuneplanene ved at det er det nye kommunestyret som faktisk vedtar planene. Konklusjon Det er etter rådmennenes vurdering mulig å gjennomføre en god og forsvarlig etableringsprosess både med og som etableringstidspunkt. Rådmennene har vurdert de to alternativene opp mot hverandre og har kommet til at fremstår som det mest fordelaktige etableringstidspunktet. Side 21 av 35

22 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Helene M. Ohm K /144 Saksnr Utval Dato 020/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Nye Stavanger - tilleggsavtale til intensjonsavtalen Vedlegg 1. Intensjonsavtale av mellom Finnøy, Rennesøy og Stavanger 2. Prinsippdokument mellom Sola, Sandnes og Stavanger Forslag til vedtak frå rådmannen: Følgende tilleggsavtale til intensjonsavtale av godkjennes. Kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger har i møte inngått og signert en intensjonsavtale om etablering av en ny kommune. Dette er en tilleggsavtale til intensjonsavtale av Ved etableringen av den nye kommunen skal følgende dokumenter og avtalepunkter være styrende: 1. Signert intensjonsavtale av Tilleggsavtale til intensjonsavtale av mellom Finnøy, Rennesøy og Stavanger (dette dokument). 3. Prinsippdokument for Sola, Sandnes og Stavanger. Dette dokumentet skal gjelde så langt det passer og er relevant. 4. Den nye kommunen skal hete Stavanger og rådhuset skal ligge i Stavanger sentrum. 5. Det nye kommunestyret skal ha 67 representanter. 6. Det nye formannskapet skal ha 19 medlemmer. Ved eventuell motstrid eller uklarhet i avtaledokumentene skal intensjonsavtalen og tilleggsavtalen ha forrang foran prinsippdokumentet. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Side 22 av 35

23 Formannskapet : Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FSK- 020/17 VEDTAK: Følgende tilleggsavtale til intensjonsavtale av godkjennes. Kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger har i møte inngått og signert en intensjonsavtale om etablering av en ny kommune. Dette er en tilleggsavtale til intensjonsavtale av Ved etableringen av den nye kommunen skal følgende dokumenter og avtalepunkter være styrende: 1. Signert intensjonsavtale av Tilleggsavtale til intensjonsavtale av mellom Finnøy, Rennesøy og Stavanger (dette dokument). 3. Prinsippdokument for Sola, Sandnes og Stavanger. Dette dokumentet skal gjelde så langt det passer og er relevant. 4. Den nye kommunen skal hete Stavanger og rådhuset skal ligge i Stavanger sentrum. 5. Det nye kommunestyret skal ha 67 representanter. 6. Det nye formannskapet skal ha 19 medlemmer. Ved eventuell motstrid eller uklarhet i avtaledokumentene skal intensjonsavtalen og tilleggsavtalen ha forrang foran prinsippdokumentet. Saksopplysningar Saken gjelder oppfølging av vedtak om reforhandling av intensjonsavtale mellom Finnøy, Rennesøy og Stavanger. Rådmennene i de tre kommunene har i denne saken valgt å fremlegge likelydende saksfremlegg for sitt kommune- eller bystyre. I saken redegjøres det for arbeidet med oppfølgingen av intensjonsavtalen. Styringsgruppen for sammenslåing av kommunene anbefaler at forslag til tilleggsavtale til intensjonsavtale av mellom Finnøy, Rennesøy og Stavanger blir godkjent. Bakgrunn for saken Finnøy, Rennesøy og Stavanger signerte intensjonsavtale om etablering av en ny kommune bestående av Finnøy, Rennesøy og Stavanger. Avtalen ble etablert parallelt med at det pågikk en prosess mellom Sola, Sandnes og Stavanger om etablering av Nord-Jæren kommune. Etter at en folkeavstemming viste at et stort flertall i Sola og Sandnes sa nei en ny kommune, ble Nord-Jæren-alternativet skrinlagt. Kommunestyrene i Finnøy, Rennesøy og Stavanger sluttet seg i vedtak henholdsvis , og til intensjonsavtalen. Intensjonsavtalen bygger på prinsippdokumentet for Nord-Jæren kommune. I forhandlingene om intensjonsavtalen var det enighet mellom forhandlingsutvalgene fra Finnøy, Rennesøy og Stavanger Side 23 av 35

24 om at enkelte bestemmelser i prinsippdokumentet måtte korrigeres dersom det ikke ble noe av Nord-Jæren kommune. Det fremkommer derfor i intensjonsavtalens innledning at flere av punktene skulle bli revurdert dersom det ikke ble enighet mellom Stavanger, Sandnes og/eller Sola. Dette gjelder eksempelvis kommunenavn, plassering av rådhus og antall representanter i by-/kommunestyret. I alle tre kommunestyrer ble det med dette utgangspunkt besluttet at intensjonsavtalen skulle reforhandles/videreforhandles for å rette opp i disse forholdene. Alle tre kommuner har oppnevnt folkevalgte som skal delta i det videre kommunereformarbeidet. Disse folkevalgte har utgjort en styringsgruppe som i perioden etter signering av intensjonavtalen blant annet har gjennomført et arbeid med å følge opp intensjonsavtalen. I møte konkluderte Styringsgruppen med at intensjonsavtalen skulle sammenstilles med prinsippdokumentet for Stavanger, Sandnes og Sola. Arbeidet med revidering av intensjonsavtalen Styringsgruppen og rådmennene i de tre kommunene startet deretter et revisjonsarbeid for å sammenstille intensjonsavtalen og prinsippdokumentet. Når man skulle gjennomføre en slik revisjon var det nødvendig å ta stilling til hvilke og hvor omfattende endringer som kunne gjennomføres uten at det medførte vesentlige endringer i avtalen. Gjennom revisjonsarbeidet ble det tydelig at det var risiko for at enkeltendringer, eller summen av endringer, kunne være så vesentlige at man i realiteten sto med en ny avtale som måtte godkjennes av kommunestyrene før den kunne legges til grunn. En revisjon som medførte slike endringer ville være utfordrende i forhold til fremdriften, men kunne også føre til usikkerhet rundt det felles utgangspunkt og mål som var etablert gjennom intensjonsavtalen av mai I tillegg ville en revisjon være problematisk i forhold til saksgrunnlaget for kommunestyrevedtakene i juni 2016, folkeavstemmingen og dokumentasjonen som var oversendt fylkesmannen/departementet. Selv om det hadde vært praktisk med en revisjon/sammenfatning av intensjonsavtalen og prinsippdokumentet, ble det vurdert å være flere utfordringer enn fordeler med en revisjon og sammenstilling av dokumentene. Samtidig var utgangspunktet at de gjeldende avtaledokumentene uansett var egnet til å utgjøre en avtalemessig plattform for den videre prosess. Etter å ha vurdert saken konkluderte Styringsgruppen med at arbeidet med revidering av intensjonsavtalen skulle stanses og at det skulle lages en tilleggsavtale til intensjonsavtalen for å rydde opp i avtaledokumentene på punktene om kommunenavn, antallet folkevalgte i kommunestyret og formannskapet og plassering av rådhus. Forslag til tilleggsavtale ble behandlet og fikk tilslutning i Styringsgruppens møte Forslag til tilleggsavtale Rådmennene legger med dette frem likelydende saksfremlegg med forslag til tilleggsavtale for kommunestyrenes godkjenning. Punktene i tilleggsavtalen er rettelser til prinsippdokumentets bestemmelser om kommunenavn, plassering av rådhus og størrelsen på kommunestyret og formannskapet: Kommunenavn: Stavanger Side 24 av 35

25 Vurdering Plassering av rådhus: Stavanger sentrum Antall kommunestyrerepresentanter: 67 Antall formannskapsrepresentanter: 19 En beskrivelse av rangordenen/forholdet mellom avtaledokumentene. Konklusjon Rådmennene anbefaler at forslag til tilleggsavtale til intensjonsavtale av blir godkjent og lagt til grunn i det videre arbeidet med å etablere en ny kommune. Side 25 av 35

26 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Helene M. Ohm K /156 Saksnr Utval Dato 016/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Opptak av ny deltager i Rogaland Revisjon IKS Vedlegg 1. Samarbeidsavtale inkl. Suldal kommune 2. Selskapsavtale inkl. Suldal kommune Forslag til vedtak frå rådmannen: 1. Suldal kommune tas opp som ny deltaker i Rogaland Revisjon IKS med innbetaling av et kapitalinnskudd på kr Selskapsavtalen vedtas med justerte eierandeler. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Formannskapet : Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FSK- 016/17 VEDTAK: 1. Suldal kommune tas opp som ny deltaker i Rogaland Revisjon IKS med innbetaling av et kapitalinnskudd på kr Selskapsavtalen vedtas med justerte eierandeler. Saksopplysningar Det vises til enstemmig vedtak i Suldal kommune sitt kontrollutvalget den og kommunestyresak 37/15 hvor de vedtar å søke om opptak som deltaker i Rogaland Revisjon IKS. Kommunen ønsker at Rogaland Revisjon skal bli deres faste revisor. Siden selskapet var midt i en omstillingsprosess, ble denne søknad lagt inn i dette arbeidet. Selskapet har jevnlig vært i dialog med kommunen om utvikling i denne saken. Rådmennene i eierkommunenen i Rogaland Revisjon har i denne saken valgt å fremlegge likelydende Side 26 av 35

27 saksfremlegg. Det vises til representantskapsmøte den hvor styret orienterte om status i prosess med etablering av ny revisjonsenhet. I styremøte, sak 28/16 den drøftet og evaluerte styret saken etter møtet med rådmenn den , hvor status i prosess herunder ulike alternativer og forholdet til Vest ble drøftet. Styret anbefalte at prosessen knyttet til sammenslåing med Kommunerevisjonen Vest avsluttes. Styret ba om at det legges fram en sak for styret om følgende forhold: - selskapets kompetanseutvikling på kort sikt uten sammenslåing med andre selskap. - Vekststrategi på kort og lang sikt. Alternativer for vekst. - strategi for hvordan videre prosesser skal føres for å skape god forankring blant eierne. Styret er positive til å ta opp flere deltakere i selskapet og anbefaler at Suldal innlemmes i Rogaland Revisjon. Styreleder fikk fullmakt til å godkjenne sak slik at representantskapet kan godta den på sirkulasjon, og sak fremmes for de ulike kommunestyrer så snart som mulig. Styrets vedtak: Basert på tilbakemeldinger i møtet med rådmennene i eierkommunene den anbefaler styret at prosessen knyttet til etablering av ny revisjonsenhet organisert som samvirkeforetak, sammen med Kommunerevisjonen Vest, avsluttes. Styret finner det positivt at rådmennene slutter opp om selskapet og vil at det skal videreutvikles. Styret anbefaler at Suldal innlemmes i Rogaland Revisjon. Endring i selskapsavtale og samarbeidsavtale Vedlagt følger selskapets avtaler hvor endringer er markert med rødt. Det foreslås at Suldal tas opp som deltaker med et kapitalinnskudd på kr som utgjør en relativt lik eierandel som kommuner med tilsvarende innbyggertall. Selskapskapitalen øker dermed fra kr 4 mill. til kr 4, 050 mill. Opprinnelig eierandel er basert på innbyggertall på etableringstidspunkt. Endringene medfører følgende endringer i eierandel: Side 27 av 35

28 Vurdering Konklusjon Opptak av nye medlemmer er i tråd med selskapets strategi og nedsatt i eiernes strategi for Rogaland Revisjon IKS. Opptaket har liten konsekvens for eierne. Side 28 av 35

29 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Jonas Jørstad K2 - U60 17/342 Saksnr Utval Dato 006/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Søknad om skjenkeløyve - Stykkjet på Nord-Hidle Vedlegg 1. Skjenkeløyve Nord-Hidle 2. Søknadsskjema side 1 3. Arealtegning 4. Fasadetegninger 5. Søknadsskjema side 2 Forslag til vedtak frå rådmannen: Formannskapet rår kommunestyret til å vedta: Finnøy kommunestyre tildeler «Stykkjet», adresse Søre Hidle, 4173 Nord-Hidle skjenkeløyve frå vedtaket blir fatta t.o.m. 30. juni Skjenkeområdet er definert i den vedlagde søknaden med kartskisser. Skjenkeløyvet gjeld for øl og rusbrus inntil 4,75 % vol, øl og rusbrus over 4,75 % vol, vin og brennevin til slutta lag i serveringslokala inne og på det omsøkte utearealet. Thomas A. Aak (f ) blir godkjent som styrar av løyvet, med Hanne S. Aak (f ) som stedfortredar. Det er ein føresetnad at styraren og stedfortredaren har avlagt kunnskapsprøven for skjenking. Området på Aak sin eigedom (Stykkjet) inngår dermed ikkje lenger i området for Terjer Hidle sitt skjenkeløyve. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Side 29 av 35

30 Formannskapet : Innstillinga frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FSK- 006/17 VEDTAK: Formannskapet rår kommunestyret til å vedta: Finnøy kommunestyre tildeler «Stykkjet», adresse Søre Hidle, 4173 Nord-Hidle skjenkeløyve frå vedtaket blir fatta t.o.m. 30. juni Skjenkeområdet er definert i den vedlagde søknaden med kartskisser. Skjenkeløyvet gjeld for øl og rusbrus inntil 4,75 % vol, øl og rusbrus over 4,75 % vol, vin og brennevin til slutta lag i serveringslokala inne og på det omsøkte utearealet. Thomas A. Aak (f ) blir godkjent som styrar av løyvet, med Hanne S. Aak (f ) som stedfortredar. Det er ein føresetnad at styraren og stedfortredaren har avlagt kunnskapsprøven for skjenking. Området på Aak sin eigedom (Stykkjet) inngår dermed ikkje lenger i området for Terjer Hidle sitt skjenkeløyve. Saksopplysningar Thomas Aak har bygd om driftsbygningane på «Stykkjet» på Nord-Hidle til eit konferansesenter som opna i På naboeigedommen hadde Terjer Hidle gjennom fleire år hatt skjenkeløyve for slutta lag på eigedommen sin. Etter søknad har Terjer Hidle sitt skjenkeområde blitt utvida til også å omfatta «Stykkjet», slik at ho kunne leiga konferansesenteret og arrangera selskap der når det var behov for det. Thomas Aak og Terjer Hidle har kome fram til at det er meir praktisk at dei i framtida har har kvar sitt skjenkeløyve på kvar sin eigedom. Slik som det er nå, er det berre når Terjer Hidle arrangerer på Aak sin eigedom, at det kan skjenkast alkohol der. Dersom kommunestyret godtek denne søknaden, blir altså det samla skjenkeområdet på øya uendra. Skilnaden er at medan det tidlegare var eit skjenkeløyve som femna om begge eigedommane, blir det to ulike skjenkeløyve, der eigedomsgrensa er grensa mellom dei to godkjende skjenkeområda. To skjenkeløyve på ei øy med 20 innbyggjarar er mykje. Det er likevel slik at begge verksemdene rettar seg mot folk utanfrå, som kjem til Nord-Hidle for å vera med på kurs, konferanse, selskap eller liknande. Dei gongene alkohol blir skjenka, er dette berre ein liten del av ein større pakke. Skjenkekontrollen har aldri hatt noko å utsetja på drifta hjå Terjer Hidle. Rådmannen har kontakta henne på telefon, og ho opplyser at ho også synest det er positivt at Thomas Aak får eige skjenkeløyve på Stykkjet, sjølv om det altså reduserer skjenkeområdet hennar. Vurdering og konklusjon Rådmannen forstår vurderinga frå Thomas Aak og Terjer Hidle, om at det er lettare for dei å arrangera ting utan å involvera kvarandre, når dei to har kvart sitt løyve. Fordi Terjer Hidle allereie har skjenkeløyve frå kommunestyret, kan dette ordnast ved at kommunestyret også tildeler Thomas Ask løyve som omsøkt. Fordi to skjenkeområde ikkje kan overlappa einannan, må det framgå av vedtaket at Terjer Hidle sitt skjenkeløyve ikkje lenger gjeld på «Stykkjet», men berre på hennar eigen Side 30 av 35

31 eigedom. Lensmannen i Ryfylkeøyane og NAV Finnøy er tilskrivne om søknaden, og rådmannen si tilråding er lagt fram under føresetnad av at det ikkje er innvendingar frå deira side. Side 31 av 35

32 Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Linda Skartveit GBNR - 4/63 16/7990 Saksnr Utval Dato 146/16 Forvaltningsstyret /17 Kommunestyret GNR 4 BNR 63 - Søknad om dispensasjon frå reguleringsplan - fortetting, ny bustadeining - Kristian Reilstad Vedlegg 1. GNR 4 BNR 63 - søknad om dispensasjon - bustad - Bergeveien 30 - Finnøy - Kristian Reilstad 2. Gnr 4 bnr 63 - gjeldande kommuneplan 3. Kommuneplan - utsnitt 4. Kart Forslag til vedtak frå rådmannen: Søknaden vert avslått. Kommunen gjer ikkje dispensasjon frå rekkjefølgjekrav i føresegnene til kommuneplanen, pkt. i) og j), for etablering av ny bustadeining innafor gnr. 4, bnr. 63, på Reilstad. Vedtaket er fatta med heimel i gjeldande kommuneplan. Finnøy Helene M. Ohm rådmann Forvaltningsstyret : Endringsforslag, foreslått av Olav Halsne, Kristeleg folkeparti Hovudmålet med regulering av området på Reilstad var å sørge for at tidlegare bandlagt område kunne disponerast og regulerast til mellom anna bustadføremål. Konsekvensen av rekkjefølgjekrav stilt i plan er likevel at ytterlegare fortetting ikkje vil kunne skje, før andre tiltak i området som gangog sykkelveg og tursti er etablert.det er per i dag svært usikkert når gang- og sykkelveg fram til Reilstad vil kunne ferdigstillast. Forvaltningsstyret meiner at saka har prinsipiell betydning og at bygge og deleforbodet i realiteten framleis gjeld for Reilstadområdet. Finnøy er då i den situasjonen det i ukjent framtid bare kan etablerast nye bustader på Judaberg.P.g.a. av saka si prinsipiell betydning sender difor Forvaltningsstyret denne saka over til kommunestyret for behandling og Side 32 av 35

33 avgjerd. Forslaget frå Olav Halsne blei vedteke med 7 stemmer og blei vedteke. Innstillinga frå rådmannen fekk 2 stemmer (Bodil Nesvik H, og Arnt Olav Rødne H) og falt. FOR- 146/16 VEDTAK: Hovudmålet med regulering av området på Reilstad var å sørge for at tidlegare bandlagt område kunne disponerast og regulerast til mellom anna bustadføremål. Konsekvensen av rekkjefølgjekrav stilt i plan er likevel at ytterlegare fortetting ikkje vil kunne skje, før andre tiltak i området som gang- og sykkelveg og tursti er etablert.det er per i dag svært usikkert når gang- og sykkelveg fram til Reilstad vil kunne ferdigstillast. Forvaltningsstyret meiner at saka har prinsipiell betydning og at bygge og deleforbodet i realiteten framleis gjeld for Reilstadområdet. Finnøy er då i den situasjonen det i ukjent framtid bare kan etablerast nye bustader på Judaberg.P.g.a. av saka si prinsipiell betydning sender difor Forvaltningsstyret denne saka over til kommunestyret for behandling og avgjerd. Saksopplysningar Tiltak: Søknad om dispensasjon frå kommuneplanen Tiltakshavar/ansvarleg søkjar: Astrid og Kristian Reilstad Det ligg føre søknad om dispensasjon frå føresegner til gjeldande kommuneplan, for oppføring av ny livsløpsstandardbustad på gnr. 4, bnr. 63 på Reilstad. Gnr. 4, bnr. 63 ligg på oppsida av fylkesvegen. Eigedomen har ein storleik på vel 4 mål, og er i dag bebygd med ein einebustad. Det er vist til at forholda ligg godt til rette for ytterlegare fortetting med ein bueining, dette vurdert ut frå tomtestorleik, eksisterande bebyggelse, infrastruktur etc. Eigedomen ligg innafor område BU51-1 i gjeldande kommuneplanen, og er avsett til bustadføremål. Om lag 1,2 mål av eigedomen er regulert til grøntstruktur. Det vert søkt om dispensasjon frå gjeldande reguleringsføresegner; «Føresegner særskilt om BU51-1 BU51-11 Reilstad» spesifikt paragraf , punkt i og j (gang- og sykkelsti og tursti langs sjø). Som grunngjeving er det m.a. vist til følgjande: «Eksisterende bustad vil ved ferdigstillelse av ny livsløpsstandard bustad overtas av nære familiemedlemmer, og brukes som helårsbolig. Frå et personlig synspunkt vil en slik løsning gjøre det mulig for undertegnede å kunne leve en lettere pensjonsittilværelse på det som har vært hjemstedet i nesten 50 år, med familiemedlemmer på 3 nærliggende eiendommer. Fra et samfunnsmessig synspunkt vil en slik løsning åpenbart kunne komme til å underlette kommunens omsorgsoppgaver i fremtiden. Vi skulle gjerne vært tålmodige og ventet de 4 årene det sannsynligvis vil ta før alle rekkefølgekrav er ferdigstilt. Å bygge hus er et stort initiativ for oss pensjonister, og det virker vel optimistisk å tro at vi skulle klare å gjennomføre dette når vi da etter hvert nærmer oss de 80!» Vurdering Dispensasjon Føresegnene for område BU51-1, Føresegner om rekkjefølgje seier følgjande: i) Gang og sykkelveg til Judaberg, enten langs fv. 519 eller gjennom bustadområdet på Reilstad, skal vere etablert før innflyttingsløyve til nye bustadar vert gjeve. j) Før nye bustadar innafor BU51-1 BU51-11 vert tatt i bruk, må ein høveleg del av tursti langs sjø Side 33 av 35