Spol fremover spol bakover finn pauseknappen

Transkript

1 Spol fremover spol bakover finn pauseknappen

2 6 Livet Hva er vitsen? Hvis livet mitt hadde vært en DVD, ville jeg nok ha holdt spoleknappen inne mesteparten av tiden. Da jeg var fire år ville jeg på skolen; som skoleelev ville jeg bare videre til college; mens jeg gikk på college, var det universitetet jeg ville til, og så fort jeg kom på universitetet, verket jeg etter å bli trygt plassert i fast jobb. Nå spoler jeg fremover for å få nedbetalt lånet, for deretter å bli førtidspensjonert. Fremtiden ser alltid mye bedre og morsommere ut enn nåtiden, og jeg kan knapt vente med å komme meg dit. Er slutten den beste delen av en DVD? Imidlertid, når jeg går på gaten med datteren min hoppende og sprettende ved siden av meg, er det alltid noen som stanser meg og sier: «Nyt hvert eneste øyeblikk så lenge det varer. Jeg skulle ønske mine barn var så små igjen» Det kan virke som om jo eldre vi blir, desto oftere er det bakover vi ønsker å spole. Besteforeldrene våre elsker å fortelle historier fra da de var unge. De forteller om den første gangen de møtte hverandre, om hva som skjedde på bryllupsdagen, og om hvordan det første huset deres så ut. De gjemmer på minnene som bilder i et album, og kjærlig og varsomt spiller de hvert enkelt øyeblikk om igjen i slow motion. Også jeg forteller mine barndomshistorier til ungene, og dveler ved de kjæreste minnene. Så når jeg tenker etter, lurer jeg på om ikke all moroa allerede har funnet sted. Kanskje den beste delen av DVD-en var selve åpningssekvensen. Uansett om vi er fremover- eller bakoverspolere, ønsker vi alle å få mest mulig ut av livet. Slik er det enten vi streber etter å komme oss opp og frem og prestere,

3 spol fremover spol bakover finn pauseknappen 7 prøver å etablere oss og finne oss til rette, eller om vi rett og slett bare prøver å huske og videreformidle alle minnene. Denne boken tar for seg noen av de vanligste spørsmålene vi strever med når vi prøver å få mest mulig ut av livet. Underveis vil vi følge motiver og innspill fra DVD-er jeg har sett, men også lytte til kristentroens store fortelling, og undersøke hvordan den kan gi oss forståelse for meningen med livet. Men ta det med ro! Jeg skal ikke ta for gitt at du har sett noen av filmene, eller lest noe som helst i Bibelen. I stedet trykker vi på livets pauseknapp mens vi vurderer det foreløpige plottet og skuer frem mot den store finalen. Sammen finner vi ut av hvordan vi kommer oss frem dit.

4 Hvem skal jeg være i dag?

5 1 0 Livet Hva er vitsen? Bevisstløs og nesten livløs fløt han i den opprørte sjøen. Da en fisketråler plukket ham opp, viste det seg at han hadde blitt skutt opptil flere ganger. Da han omsider kom til seg selv, var det som om hjernen hadde blitt omformatert. Ikke ett eneste minne var intakt, og det fantes kun én pekepinn til hvem han kunne være. Like under huden hans satt det nemlig en laserbrikke på størrelse med en fingernegl. Da den ble aktivert, dukket det opp et tisifret nummer rett under hudoverflaten. Dette nummeret ledet mannen frem til en bankboks i Sveits. Slik er scenariet som sparker i gang handlingen i det som både er en bestselgende romanserie, og så langt en av 2000-tallets beste spionfilmserier Hvem var Jason Bourne 1. Mannen uten minne kjemper for å få rede på hvem han er, og kanskje vi til en viss grad kan identifisere oss med ham. Vi er mange som strever med å finne ut av hvem vi er. I vår generasjon har minner mistet mye av sin betydning. Det er helt klart mange som ikke synes fortiden er relevant i jakten på egen identitet, og de fleste av oss søker verken råd hos foreldre eller besteforeldre for å finne svar på livets spørsmål. Vår families navn, tradisjon og tro har ikke særlig stor innflytelse på beslutningene vi tar. Vi ønsker helst å finne vår egen vei. Tilbake til Hvem var Jason Bourne. Mannen uten minne står overfor et dilemma. Han har omsider kommet seg frem til den sveitsiske banken, og åpner safen. Der finner han utallige pass, førerkort, falske ID-kort og diverse utskrifter fra 1 Originaltittel: The Bourne Identity (O.a.).

6 Hvem skal jeg være i dag? 1 1 ulike bankkonti. På dette tidspunktet i filmen kan altså hovedpersonen velge og vrake mellom identitetene han har foran seg. Ønsker han å være en amerikansk finansmegler, en engelsk journalist med hus og hage i en rolig forstad, eller en tysk kunstkritiker? Han holder sin egen identitet i sine to hender. Tiden vi lever i er preget av en enorm valgfrihet. Dette slo meg for fullt da jeg kom hjem etter å ha bodd i Albania en tid. Der var det lokale supermarkedet på størrelse med et lite skur. Og faktisk var supermarkedet et lite skur! Herr Rameses varelager var ikke videre stort, men til gjengjeld hadde han ett eksemplar av så godt som hver eneste varetype man kunne få tak i i landet. Han hadde én type brød, én sort ketsjup, ett syltetøyslag, og én type melk. Da jeg kom tilbake til England fikk jeg meg litt av et kultursjokk da jeg ganske enkelt skulle kjøpe meg noe varmt å drikke. Starbucks hadde kommet til landet. Jeg gikk inn og ba om en kopp kaffe. «Baristaen» redegjorde raskt for alle kaffevariantene og kombinasjonsmulighetene. Jeg kunne få espresso, latte eller mokka, jeg kunne få fingerbølkopp, bolle eller beger, enten i porselen eller papp. Dessuten kunne jeg velge mellom varm melk, lunken melk, steamet melk, helmelk, lettmelk og skummetmelk. Da baristaen ga seg til å tilby både det ene og det andre av tilbehør, begynte jeg å tro at hun flørtet med meg. Ville jeg ha en kake ved siden av? Kremklatt i kaffen? Marshmallows på toppen av det igjen? Og hva med et lite sjokoladedryss på marshmallowsen som prydet kremklatten som duppet omkring på den steamede melken som dekket kaffe latten som jeg hadde fått i et pappbeger i størrelse medium? Det var først da jeg fikk regningen at jeg innså at hun slett ikke hadde vært sjenerøs! Vår kultur elsker valgfrihet. Og den lar oss velge

7 1 2 Livet Hva er vitsen? nærmest hva det skal være. Vi kan til og med velge hvem vi har lyst til å være. Denne muligheten er unik. Ikke på noe tidspunkt i historien har vi hatt så stor grad av valgfrihet som vi har i dag. De som i tidligere generasjoner ble født inn i en bondefamilie, var og forble bønder. Identiteten var enkel og statisk, og ble bestemt av familiearv, klasse og geografiske forhold. Selv karrieren ble peilet ut før man ble født. Man dyrket den jorden som i flere generasjoner hadde vært i familiens eie, og slik videreførte man familievirksomheten og opprettholdt familietradisjonene. Nå vrimler det av muligheter til å velge hvem vi skal være. I likhet med kaffen, er identiteten vår utstyrt med et vell av kombinasjonsmuligheter. Vi kan velge å være en britisk-asiatisk, gotisk-marxistisk datatekniker, eller en selvstendig næringsdrivende, lesbisk, progressiv, neokonservativ miljøverner. Velg og vrak! Vi tar beslutninger om både utdannelse, karriere, materiell status, bosted og seksualitet. Erik Sprague vokste opp i en stabil familie. Han fulgte veien gjennom det amerikanske skolesystemet, studerte filosofi, og avla en eksamen med toppresultater. Deretter gikk han i gang med en doktorgrad. Omtrent på samme tid begynte hans lidenskap for visuell kunst å utvikle seg til en interesse for å eksperimentere med kroppskunst, tatoveringer og piercing. Sprauge mente at kroppen hans var den ultimate formen for lerret, og at den dermed kunne endres og modifiseres akkurat slik han ønsket. Erik valgte å skarpslipe tennene, endre ansiktet ved hjelp av plastisk kirurgi, og gjennomgå en omfattende operasjon for å kløvet tungen. Erik valgte hvem han ville være. Han valgte å bli en øgle! Ved å la seg forvandle til «øglemannen» fikk Erik virkelig gitt uttrykk for sin egen ekstreme valgfrihet.

8 Hvem skal jeg være i dag? 1 3 De fleste går ikke så langt som Sprague. Men alle prøver vi til en viss grad å konstruere våre egne identiteter. Reklameskapere vet å benytte seg av dette. De har sluttet å plage oss med informasjon om produktet de prøver å selge oss. I stedet spiller de simpelthen litt inspirerende musikk, viser oss en kjendis som bruker produktet, og dermed blir vi på en eller annen måte hekta. Reklameskaperne vet at de selger oss en identitet. De forteller oss at vi kan bli Brad Pitt kun ved å skifte barberbladmerke. De forteller oss at vi kan bli Kate Moss hvis vi bare skaffer oss en bestemt eyeliner. Vi kjøper oss inn i det. Ønsker vi for eksempel å signalisere en distingvert smak, kjøper vi en BMW med diskret eleganse. Hvis det er et gatesmart image vi vil ha, får vi oss en tatovering. Dersom vi vil fremstå som litt opprørske, går vi til anskaffelse av et par kule «anti-fit-jeans». Vi tar utgangspunkt i merkevarene når vi konstruerer vår identitet. Apples livsstilsanalytikere klekket ut en markedsføringsmessig genistrek da de laget ipod-en. Fordi den har hvite øretelefoner, vil alle kunne vite hva som er i den andre enden av ledningene som snor seg ned i ipod-brukeres jakkelommer. Politiet i London har rådet ipod-eiere til å bruke svarte øretelefoner, for slik å gjøre seg mindre sårbare for potensielle ranere. Men rådene kom forgjeves. Bare det å bli sett med ipod-ens umiskjennelige kjennetegn var tydeligvis verdt ransrisikoen. Forbrukeridentitet og merkevarelojalitet var altså viktigere enn personlig trygghet. Det er til og med skrevet en bok om dette fenomenet. Den heter ipod, therefore I am. 2 Merkevarebygging, såkalt branding, er et ironisk begrep. Opprinnelig viste «bran- 2 Uoversettelig ordspill. Betyr noe slikt som: «Jeg hører på ipod, altså er jeg.» Henspiller på filosofen Descartes berømte ord: «Jeg tenker, altså er jeg.» (O.a.).

9 1 4 Livet Hva er vitsen? ding» til måten slaver ble merket av sine eiere. Nå, derimot, er det å velge bestemte kles- og teknologimerkevarer blitt til ett av menneskets sterkeste uttrykk for frihet. Men det vi demonstrerer når vi bruker merkeklær, er ikke hva vi eier. I virkeligheten avslører vi hvem som eier oss. Selv om vi innbiller oss at vi sitter med forbrukermakten, er vi sterkt påvirket av mediakonstruerte virkeligheter. Vi er faktisk levende eksempler på markedsførernes store suksess. På sett og vis er til og med vår forestilling om suksess formet av multinasjonale selskapers driv etter å tjene stadig mer penger på vår bekostning. Men valgfrihet er ikke alt. Bourne, mannen uten minne, ransaker bankboksen sin, og er ikke interessert i hvem han kunne ha vært. Han er ikke tilfreds med simpelthen å ikle seg en av de mange personlighetene han har fått tilgang til. Det han ønsker å vite er hvem han egentlig er. Han spør ikke: «Hvem skal jeg være i dag?» Han spør: «Hvem er jeg egentlig?» Han vil vite sannheten. Han tror det eksisterer en sannhet som lar seg finne, og slår seg ikke til ro før han har funnet den. Det kan være morsomt å velge hvem vi vil være, men hvordan kan vi finne sannheten om hvem vi virkelig er? Dette spørsmålet må vi alle ta stilling til før eller siden. Bakenfor den mediastyrte image-byggingen og de flotte merkevarene, under fasaden jeg jobber så hardt for å opprettholde hvem er jeg egentlig? Er jeg noe mer enn en marionette i reklameguruenes hender? Er jeg noe mer enn suksessbildet jeg prøver å flagge gjennom jobben? Er jeg noe mer enn et pent anheng til kjæresten min? Skal vi klare å leve sant og ekte i en verden som hele tiden endrer seg, vil vi før eller siden måtte finne ut av hvem vi virkelig er. Gjør vi ikke det, vil andres planer og agendaer styre livene våre, enten vi innser det eller ei.

10 Hvem skal jeg være i dag? 1 5 I dag finnes det tre rådende syn på hva begrepet identitet innebærer. Det første synet bygger på en materialistisk identitetsdefinisjon, og handler om vår kjemiske sammensetning. Det andre synet tar utgangspunkt i en psykologisk definisjon, og dreier seg om minnene våre. Det tredje synet baserer seg på en sosiologisk definisjon, og har med menneskelige relasjoner å gjøre. La oss ta et kjapt overblikk på hvert av disse synene. Et høyst uvanlig liv 3 Du har kanskje hørt at en gjennomsnittlig menneskekropp inneholder nok jern til å lage en tretommers spiker, nok svovel til å kverke alle loppene på en alminnelig hund, nok karbon til å produsere 900 blyanter, nok kalium til å fyre av en lekepistol, nok fett til å lage syv såpestykker, nok fosfor til å lage 2200 fyrstikkhoder og nok vann til å fylle en tiliterstank? Med disse opplysningene kan du nok få deg noen sekunders oppmerksomhet i selskapslivet, men samtidig er de ganske deprimerende. For det er ikke akkurat verdens dyreste ting man kan få ut av en menneskekropp! Er vi virkelig ikke mer enn dette? Saker og ting fra redskapsboden? Enkelte mener at det er vår kjemiske sammensetning som definerer oss. Å definere mennesker på denne måten er imidlertid svært reduksjonistisk. Det er som å kalle en Shakespeare-sonette for en samling bokstaver, eller et mesterverk av van Gogh for en malingklatt. Det faktum at en bestemt skaperkraft med vilje har skapt skjønnhet, utgjør hele forskjellen. 3 Originaltittel: A Life Less Ordinary (O.a.).