Klar ferdig SPIS EU-prosjekt for trygg spiseklar mat se side 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klar ferdig SPIS EU-prosjekt for trygg spiseklar mat se side 7"

Transkript

1 Nr Årg. 04 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Søker svar på gjellesykdom Dyrker amøber Se side 4 6 Klar ferdig SPIS EU-prosjekt for trygg spiseklar mat se side 7

2 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Bladet Argus er et populærvitenskapelig magasin som skal gi innblikk i Veterinærinstituttets arbeid innen forskning, diagnostikk, overvåkning og beredskap og orientere om instituttets samfunnsoppdrag. Bladet sendes som B-abonnement og er gratis. Utgiver: Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo tlf.: Besøksadresse: Ullevålsveien 68 Lakselusgruppa ved Veterinærinstituttet: Ny kunnskap viktig for lusekontroll Lakselus er en enorm utfordring for oppdrettsnæringa og dagens lusebekjempelse gir store tap og økt resistensutvikling mot legemidler. Mer kunnskap og nye tiltak må til for å holde luseproblemene i sjakk. Ansvarlig redaktør: Anne Brit Haug Redaktør: Mari M. Press Design, repro og trykk: 07 Media Forsidefoto: Foto: Colourbox Utgave nr Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt med dyrehelse, dyrevelferd, fiskehelse og mat trygghet som kjerneområder. Veterinærinstituttet skal gjennom forskning, diagnostikk og rådgivning, bidra til god beredskap, helseog velferd hos fisk og dyr, fôr- og mattrygghet, og en etisk forsvarlig bioproduksjon og bærekraftig utvikling. Veterinærinstituttet har hovedlaboratorium og administrasjon i Oslo, og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Norwegian Veterinary Institute Én helse vår spesialitet Veterinærinstituttet jobber etter tre akser, henholdsvis fiskehelse, dyrehelse og mattrygghet. Vi er med andre ord involvert i arbeid med helse i hele økosystemet og har dermed også en viktig rolle i forhold til menneskers helse. Dette er vår styrke. Vi forstår sammenhenger mellom helse hos dyr og mennesker, og at endringer i sykdomsdynamikk hos en dyreart kan gi ringvirkninger på andre populasjoner. Vår kompetanse gjør oss i stand til å forstå hvordan sykdomsfremkallende mikroorganismer influerer på ulike arter i økosystemet, og ikke minst hvordan endringer i klima og miljø kan påvirke helse hos forskjellige arter. Dette er kompetanse som har høg relevans for framtida. Skal vi utvikle våre fagområder videre må vi søke samarbeid med andre. Erfaringer viser at den faglige utviklingen «tar av» når fagmiljøer menger seg med miljøer som er forskjellig fra sitt eget. En oppdager gjerne at andre miljø har kompetanse som utfyller det en mangler selv. Derfor er det viktig at vi er åpne og lydhøre for hva andre kan. Vi skal ha høye faglige ambisjoner for framtida, og for å materialisere disse må vi spille på lag med andre. Det gjelder både innen egen organisasjon og eksternt. Vi skal være faglig ambisiøse, samspillende og framtidsrettet. Veterinærinstituttet kommer i årene framover til å samarbeide tett med andre naturvitenskapelige fagmiljø, ikke minst innen medisinske og teknologiske områder. Men vi vil også ha behov for samfunnsvitenskapelige kompetanse dersom vi skal løse samfunnsoppdraget vårt. Det vil åpne for ny faglig utvikling. Havbruksnæringa står sterkt i Norge, og den kommer ganske sikkert til å øke i omfang i årene framover. Vi har en kompetanse som denne næringa trenger, og vi skal utvikle oss videre på dette området. Det er her vi vil få den sterkeste veksten i kompetanseutvikling i tiden som kommer. Samfunnet vil også ha behov for vår kompetanse i grønn sektor og innen mattrygghet. Kompetansen innen blått, grønt og rødt gir oss en spesiell rolle. Den gjør oss i stand til å forstå at vi ikke kan se på helse hos fisk, dyr og mennesker isolert. Alt henger sammen, derfor er «én helse»- begrepet så viktig. Det gir Veterinærinstituttet en unik rolle. Gudmund Holstad Administrerende direktør n Tekst: Mari M. Press Kontaktperson: For å håndtere lakselusproblematikken trenger vi en bedre organisert strategi og bedre forståelse av hva som påvirker smittepresset, sier Randi Nygaard Grøntvedt, koordinator for lakselusforskningen ved Veterinærinstituttet. Mange tiltak er under utvikling for å holde smittepresset nede, men utfordringen ligger i å bruke både dagens og fremtidens tiltak treffsikkert, tuftet på kunnskap om det reelle smitte presset av lakselus, sier hun Forskning på smittepress og -spredning viktig fundament De siste årene har Veterinær instituttet hatt en betydelig forskningsaktivitet på lakse lus. For å møte problemstillinger fra næring og forvaltning og samkjøre forskningen, er det etablert en egen forskergruppe på lakselus. Målet er å sikre god sammenheng, langsiktighet og målrettethet i forskningen, sier hun. Vår forskning bidrar med økt forståelse for hva som gir smittepress av lakselus og hvordan vi kan holde dette nede for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring. Grøntvedt forteller at satsningen er tverrfaglig, men at fundamentet for lakselusforskningen på instituttet er den epidemiologiske tilnærmingen. Vi jobber bl.a. med å forstå hvilke faktorer som påvirker smitte press, betydningen av et slikt smittepress og hvordan tiltak bør innrettes. Fisketetthet og naboavstand nøkkelfaktorer Grøntvedt mener lusesituasjonen kan bli et større problem dersom veksten i oppdrettsnæringa skjer gjennom at det åpnes for å øke produksjonstettheten. Økt produksjonstetthet gir risko for større smittepress. Forskningen vi har gjort med samarbeidspartnere, viser at lusesmitte fra eget anlegg og lusesmitte fra nærliggende naboanlegg er sentrale faktorer for smitte. Jo nærmere naboanlegget ligger, desto større blir smittepresset. Derfor er det viktig å forebygge og bekjempe smitten på disse feltene. Grøntvedt mener dette er kunnskap som i større grad må løftes inn i fremtidig plan legging og plassering av konsesjoner og anlegg. Hun viser til at forvaltningen benytter beregningsmetoder der tall fra alle anleggene blir slått sammen og vurdert fylkesvis. Dette kan maskere hvordan det reelle smittepresset er, sier hun. Vi ser at mangel på effektive tiltak gjør at flere anlegg har blitt tvunget til å slakte all fisken etter funn av store mengder lus. En ny beregningsmetode for smittepress som vi har utviklet gjør at vi kan vise reell utvikling langs kysten. Ved å bruke tallene fra oppdrettsnæringen, kan vi beregne reelt smittepress og belyse hvilken betydning dette vil ha for det enkelte anlegg og for vill laksefisk. Vi er nå godt i gang med å teste ut og kvalitetssikre denne bereregningsmetoden. Hun mener dette vil ha stor betydning for forvaltningens og næringens muligheter til å håndtere lakselus fremover, og vil være et viktig redskap for å planlegge for bærekraftig produksjon. Veterinærinstituttets lakselusforskning er organisert etter følgende tema: 1. Bærekraftsindikatorer og grenseverdier 2. Produksjonsstruktur og områdeforvaltning 3. Telling av lus og effekter av tiltak 4. Luseresistens mot medikamenter Koordinator: Randi Nygaard Grøntvedt Faglig leder: Peder A. Jansen Utvikling av nye tiltak mot lus Men vi trenger også nye tiltak. Veterinærinstituttet jobber med vaksineutvikling og er også involvert i utprøving og vurdering av flere ikke-medikamentelle tiltak mot lus, eksempelvis permaskjørt og planktonduk. Flere tiltak er under utvikling og vi forsker på effekten av både kontinuerlige tiltak og tiltak som skal ha en umiddelbar effekt. Resistens mot legemidler Vi er bekymret for lusas resistensutvikling mot legemidler, og det trengs både bedre oversikt og kunnskap om dette. På oppdrag fra Mattilsynet gjennomfører vi nå et overvåkningsprogram for resistens i samarbeid med fiskehelsetjenester og Norges veterinærhøgskole. Samtidig forsker vi på å forstå sammenheng mellom legemiddelbruk, strategier og resistensutvikling. 2 ARGUS nr ARGUS nr

3 Amøbedyrking skal gi svar på gjellesykdom Denne høsten har amøbegjellesykdom (AGD) hatt en eksplosiv spredning til norske oppdrettsanlegg. Dette er en ny situasjon. For å forstå hvorfor, dyrker Veterinærinstituttet amøber for å teste hva som får de til å spre seg så raskt. n Tekst og foto: Mari M. Press Kontaktperson: Avdelingsingeniør Saima Nasrin Mohammad tester og sammenligner gjelleamøbene i vann med ulikt saltinnhold. Det er uvisst hvorfor oppblomstringen skjer og hvorfor den skjer så raskt, men økt havtemperatur kan være en av årsakene. Erfaring fra tidligere utbrudd i Norge og i andre land viser at høy saltholdighet på vannet og høye temperatur går igjen som fellesnevnere forut for utbrudd, sier Sigurd Hytterød ved Veterinærinstituttet. Han er forsker og logistikkansvarlig for flere av forskningsprosjektene som instituttet har på amøbegjellesykdom. De store vannmassene i havet blir gradvis varmere utover høsten. Høyere gjennomsnittstemperatur kan gi gunstig vekstvilkår for amøben. I 2006, da vi hadde et mindre utbrudd, lå gjennomsnittstemperaturen i sjøen fire grader høyere enn vanlig. «Amøbegartneri» gir mange muligheter Veterinærinstituttet prøver å finne ut hva som er årsaken til at amøbegjellsykdommen har blomstret opp. Et av prosjektene innebærer amøbedyrking for å teste i hvilket miljø amøbene evner å overleve og formere seg. Det vi vet er at den er veldig sensitiv for svingninger i saltholdighet, forteller avdelingsingeniør Saima Nasrin Mohammad. Amøben må ha høy saltholdighet for å leve. Derfor tester vi nå ut hvilken saltholdighet den kan leve i kombinert med ulike temperaturer. Hun er ansvarlig «gartner» for amøbene og sørger hele tiden for at de stelles og sår de ukentlig over på nye vekstmedier. Amøbekulturene som stammer fra amøber funnet på laksegjeller, blir plassert på et vekstmedium og tilsatt vann med ulikt saltinnhold og temperatur i inkubatorskap. Hun forklarer at de allerede har testet hvordan amøbene vokser på 4, 10 og 15 grader C Amøbene antar forskjellige former. Bildet der amøben antar «fingre» er trolig amøbens spredningsstadium. Foto: Jannicke Wiik-Nielsen, Veterinærinstituttet med scanning elektronmikroskop (Imagingsenteret på Ås). i vann med 35 promilles saltholdighet. Vi så da at amøbene vokser kjempebra ved 15 C. Før trodde man at den måtte ha over ti grader for å leve, men vi har nå dyrket amøben ved fire grader, og til og med vist at den kan leve ved lavere temperaturer også. Men, om de leder til sykdomsutbrudd ved slike temperaturer, vet vi ikke ennå, legger hun til. Akkurat nå tester vi amøbene i vann med 10, 20 og 25 promilles saltholdighet med de samme temperaturene (4, 10 og 15 C) over en tre ukers tid for å se hvordan de vokser, forklarer Nasrin Mohammad. Vi tror at grensen for hvor amøben kan vokse ligger et sted mellom en promille, men det vet vi ikke før forsøket er over, sier hun. For å se hvordan det går, undersøker vi kulturene jevnlig under mikroskop for å se om de vokser og hvordan de vokser. Samtidig kjører vi en gruppe med 35 graders saltholdighet som en kontrollgruppe. Vi har også noen amøbekulturer gående på 35 promille som vi sår om hver uke for at vi hele tiden skal ha amøbekultur klare til andre forsøk. «Omsåingen» tar en hel dag, så det er ganske arbeidskrevende, forklarer Nasrin Mohammad. Skal teste alternative medikamenter på amøbene Sigurd Hytterød forteller at de etter hvert, når metodikken er ferdig utviklet og sitter, også skal teste ulike behandlingsmedikamenter på amøbene for å teste hvor effektive de er. Dette vil skje i samarbeid med ulike produsenter av veterinærmedisin. Dersom vi kan teste og finne andre medikamenter som er bedre en hydrogenperoksyd (H 2 O 2 ), vil det være svært positivt for næringa ettersom behandling med H 2 O 2 er ganske belastende for fisken. Vi er ennå bare i startfasen av å etablere metoden og vi har et samarbeid internasjonalt for å få til dette. Dette er ikke noen enkel «bollebakeroppskrift», men en titrinns metode der hvert trinn krever stor presisjon, god teknikk og øvelse, presiserer han. Når teknikken «sitter», får vi testet forskjellige kjemikalier uten at vi bruker fisk. Det gir både tids- og ressursbesparelser og vi sparer fisken for unødig lidelse, forklarer Hytterød. Forebygging, kontroll og behandling Vi kjenner ikke til om det er spesielle tiltak som kan forhindre AGD, men godt miljø og helse messig robust fisk vil alltid kunne redusere sykdomsproblemer generelt. Vi anbefaler at 4 ARGUS nr ARGUS nr

4 Amøbedyrking forts. Klar ferdig spis! Hvordan trygge spiseklar mat? det blir gjort regelmessig sjekk av gjellene for hvite flekker og direkte mikroskopi av gjelleslim for å se etter amøber. For å begrense konsekvensene av AGD er det er viktig med diagnose tidlig i sykdomsforløpet. Hytterød forteller at smitten ikke rammer alle anlegg like hardt. Noen opplever ikke så store problemer med smitten, mens andre rammes av høy dødelighet. Dette kan ha sammenheng med helsestatus hos fisken før den rammes. I noen anlegg der laksens immunforsvar allerede er hard svekket av virus, bakterier og parasitter, kan amøbene være nådestøtet som knekker laksen. Vi tror også at noen laksestammer kan være litt mer motstandsdyktig mot amøben enn andre, men dette gjenstår å undersøke, sier han. Smitteforsøk Ofte er det en sammensatt problemstilling bak amøbegjellesykdom og det er vanskelig å si om det er amøben alene som forårsaker dødelighet. Veterinærinstituttet har gjennomført flere smitteforsøk med ulike amøbeisolat og mottakelighet og dødelighet hos laks. Disse smitteforsøkene, som vi har gjort ved VESO Vikan, har vist at amøben i seg selv potensielt sett er dødelig, poengterer han. Studerer spredning og behandlingseffekt i anlegg Veterinærinstituttet leder også et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF). I dette prosjektet studeres utviklingen og spredningen av amøbegjellesykdom i tre anlegg som er blitt rammet. Spiseklar mat er blitt en nødvendighet for mange i en travel hverdag. Slik mat har iblant en «mikrobemiks» som utfordrer mattryggheten. EU-prosjektet STARTEC skal hjelpe industrien å gjøre trygge valg i produksjonen av slik mat. n Tekst: Mari M. Press Kontaktperson: Prosjektet ble planlagt med næringa før amøbepåvisningene kom og det ble antatt at sykdomsutviklingen ville skje sakte eller moderat. Den eksplosive utviklingen gjorde at vi måtte gjøre om på planene allerede før vi startet undersøkelsene, sier Hytterød. Vi ønsket i utgangspunktet å finne ut av hvor amøbene kommer fra. Vi har en mistanke om at de kan leve i sedimentene under merdene og at de blir transportert opp til merdene ved om røring i vann, strømningsforhold og temperatursvinger. En av arbeidspakkene i FHF-prosjektet består i å undersøke om villfisk som sei og bunnfisk som lever under merdene har en rolle i spredningen av amøbene. Hytterød forteller at amøbegjellesykdom nå har spredd seg raskt til mange anlegg, og at de derfor har måttet tone ned spredningsdelen ved prosjektet. Det er rett og slett vanskelig å si noe om spredning nå når smitten kan komme fra alle kanter. Eierne av to av anleggene vi undersøker har også sett seg nødt til å behandle mot amøbene for å begrense tap. Vi skal derfor heller studere situasjonen etter behandling. Da skal vi se hvordan fisken restituerer seg etter gjelleskade og sykdom, og om AGD kommer tilbake igjen eller om behandlingen fører til at fisken blir kvitt problemet, avslutter han. 6 ARGUS nr ARGUS nr

5 Enten vi reiser med fly, havner på sykehus eller er i ei tidsklemme; av og til er vi avhengig av ferdigpakket, spiseklar mat. Slike ferdige måltider består ofte av råvarer fra mange leverandører. Når ulike råvarer med ulik holdbarhet fra forskjellige leverandører kombineres og pakkes sammen kan diverse mikroorganismer virke sammen og utfordre mattryggheten. I tillegg er det slik at oppkuttet mat som blandes sammen lar mikrober og næringsstoffer fra innsiden av en ingrediens komme i kontakt med overflaten på maten. Dette fører i en del tilfeller til økt bakterievekst, forklarer seniorforsker Taran Skjerdal ved Veterinærinstituttet. Hun er koordinator for EU-prosjektet STARTEC*, et treårig prosjekt som startet opp i 2012 der åtte samarbeidspartnere fra fem land er involvert, deriblant produsenter av ferdigmat i Italia, Irland og Norge. Mattrygghet er viktig for alle, men spesielt for sårbare grupper som eldre, barn og sykehuspasienter som kan ha et dårligere immunforsvar og stiller svakere i å bekjempe uvelkomne mikroorganismer i kroppen. Eldre og syke er spesielt utsatt, ettersom de ofte ikke har andre alternativer å velge i. Derfor kan de heller ikke regulere hvor mye av slik mat de får i seg, sier Skjerdal. Hun forteller at målet med STARTEC er å ut vikle et brukervennlig verktøy for matvareindustrien som gjør det enklere og raskere for industrien å gjøre valg som sikrer at slik mat er trygg og sunn å spise. Spiseklar mat deles ofte opp i to grupper, «ready to-eat» og «ready-to-heat». Den første gruppen er mat som kan spises uten noen form for tilberedning, den andre må varmes opp før den spises. Skjerdal forteller at produsentene av slik mat må forholde seg til et nettverk av underleverandører og distributører. Dersom én ingrediens ikke blir levert eller det skjer et avvik i prosessen, for eksempel et strømbrudd, må produsentene ta raske beslutninger om hvorvidt de må gjøre endringer fra normal prose dyre eller ikke. Da er det viktig for produsentene å vite hvor store avvik som kan tåles uten at det går på bekostning av kvaliteten og mattryggheten til produktet. I STARTEC-prosjektet systematiserer vi data om ingredienser, produksjons- og konserveringsmetoder, slik at vi kan utvikle nye modeller som gjør det mulig for produsentene å vurdere og kalkulere risiko og kostnader assosiert ved å bytte ut med alternative ingredienser, konserveringsmetoder eller oppbevaringsformer. Dette gjør det mulig å vurdere smitterisiko og kvalitetsendring på en enklere, sikrere og mer konsekvent måte i hele linja, fra produksjon til transport- og distribusjon, sier Skjerdal. I dag er det listen over «sikre råvarer» som kan brukes i ready-to-eat produkter relativt kort, i alle fall dersom produktet må ha lang holdbarhetstid. Forhåpentligvis vil STARTEC bidra til å utvide listen over trygge ingredienser og prosesser. Slik kan produsentene få større spillerom for kreativitet og utvikling av nye produkter uten at det går på bekostning av mattryggheten, understreker hun. Ready to heat: Gryterett med kylling ble podet med Listeria monocytogenes og lagret ved 4 C for å se om listeriabakteriene som kan finnes overalt og vokse selv ved kjøletemperatur. Sirklene angir hvor listeriabakteriene ble plantet. Foto: Girum Tadesse Tessema Kartlegging ved «walk and talk» og litteratursanking Produsentene som deltar i prosjektet er Matbørsen, Kohinoor og Forno Romagnolo. Forskerteamene har besøkt disse produsentene for å snakke med dem og kartlegge hvordan produksjonen foregår «på huset». Slik har forskerteamene også fått oversikt over hvilke erfaringer produsentene har gjort tidligere, spillerommet produsentene har når det skjer avvik og hvordan beslutninger tas i dag. I tillegg har de har samlet og sammenstilt litteratur på området for å ha et best mulig utgangspunkt å utarbeide en modell som næringa kan bruke når de skal utvikle og produsere spiseklar mat. Utprøving En av arbeidspakkene i prosjektet har vært å prøve ut eksisterende konserveringsmetoder, eksempelvis varmebehandling og tilsetningsstoffer som laktat og acetat. Det siste er vanlige tilsetningsstoffer som ligner på melkesyre og eddik. Vi prøver også ut nye prosesser som bruk av høyt hydrostatisk trykk, (dvs. at maten legges i trykkammer slik at bakteriene dør, bruk av biokonservering (dvs. bruk av melkesyrebakterier) og ny pakketeknologi med antimikrobiell film. Dette er metoder som koster både innsats og penger, men i tilfeller der de vanlige konserveringsmetodene ikke er tilstrekkelig, kan nye metoder være nyttige, forteller Skjerdal. Noen av dem vil neppe bli lønnsomme å bruke i stor skala, men for et sykehus som skal servere mat til for eksempel ny opererte pasienter med nedsatt immunforsvar, kan metodene være svært nyttige. Noen nyttige resultater Allerede nå, halvveis i prosjektet, kan forskerne vise til flere nyttige resultater. En rekke smittestoff, bl.a. Staphylococcus aureus, Listeria monocytogenes og Salmonella spp. er blitt vurdert i flere produkter. Det viser seg eksempelvis at stafylokokker, som er en kjent problembakterie i koldtbordretter og matrester som lagres uten kjøling, ikke vokser så raskt i ready-to-eat produkter som man har trodd, mens listeriabakteriene, som kan finnes overalt og vokser selv ved kjøletemperatur, viser seg å vokse raskt i noen produkter, men ikke i andre. Når det gjelder konserveringsteknikker, har vi funnet at det å behandle produktet med høyt trykk fungerer godt i småskala-produksjon. Dette er lovende, mener Skjerdal. En enkel og effektiv måte å begrense vekst av overflatemugg under lagring, er å endre atmosfæren under pakkingen av produktet. Kombinerer man dette med å bruke råvarer som inneholder melkesyrebakterier, kan man i tillegg hemme vekst av Listeria selv når maten lagres ved høyere temperatur enn den egentlig bør. Det gir en ekstra sikkerhet for produkter man vet vil stå ved en pasientseng i lengre tid før den spises, eller ikke bli ryddet inn i kjøleskap etter innkjøp så raskt som den burde. Ready to heat Når det gjelder såkalt «ready-to-heat» produkter, pakkes de ofte for hånd, slik at de kan få tilført uønskede smittestoff som kan vokse før produktene når fram til forbruker. Vi testet ut ulike måter å varme opp slik mat på, og fant at noen produkter får en ujevn varmefordeling i mikroovn. Det var for så vidt kjent fra før, men vi var ikke klar over at så mange bakterier overlever i maten når oppvarmingen er ujevn. Man kan oppnå bedre effekt ved å varme maten lenger, men det fører i en del tilfeller til at maten mister tekstur og konsistens, dvs. at den koker i stykker. Resultatet har konsekvenser for hva som bør stå i tilberedningsanvisningen slik at produktet blir trygt å spise, ellers risikerer man at «readyto-heat» produkter i praksis blir utilsiktede «ready to-eat» produkter. Utfordringen fremover er mange. En er å finne et felles system å klassifisere denne typen matvarer etter. En annen er å finne ut hvordan denne maten kan gjøres så trygg som mulig uten at dette går på bekostning av kvaliteten. Dette forventer vi å vite mer om i løpet av prosjekttiden, sier Skjerdal. Den største utfordringen er kanskje å klare å holde fokus, for her dukker det opp interessante problemstillinger i hvert forsøk som det er fristende å følge opp. «STARTEC er kortnavn for Decision support tools for food producers to ensure safe, tasty and nutritious ready-to-eat products for healthy and vulnerable consumers» Ready to eat-produkt. Potetsalateksperiment ved Veterinærinstituttet. Foto: Girum Tadesse Tessema 8 ARGUS nr ARGUS nr

6 hva skjer på Veterinærinstituttet Internasjonalt seminar om gjellehelse i Oslo Gjellesykdommer er en medvirkende årsak til tap av norsk oppdrettslaks i sjøvannsfasen. Dette er et sykdomskompleks som har flere årsaker. Mikroorganismer i form av bakterier og encellede parasitter blir påvist i syke gjeller. Amøbegjellesykdom (AGD) er forårsaket av amøben Paramoeba perurans. Sykdommen har gitt store problemer i lakseoppdrett i Irland og Skottland de siste årene og er nå også en trussel for norsk oppdrettsnæring. Veterinærinstituttet inviterer til et internasjonalt seminar om gjellehelse i Oslo, mai Møtet arrangeres i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) og nettverket «Gill Health Initiative». Dette nettverket ble etablert i Stirling, Skottland i januar Invitasjon og informasjon om påmelding kommer senere. Gjellebue vill laks. Foto: Trygve Poppe doktorgrader utført ved Veterinærinstituttet juni-oktober Hjortelusflua sprer seg Hjortelusflua er en parasitt som suger blod og bruker hjortedyr som verter, men angriper også mennesker og andre husdyr. Knut Madslien har forsket på etableringen og spredningen av hjortelusflua i Norge; hvilke miljøfaktorer som er gunstige for parasitten; hvordan den påvirker elgen og om hjortelusflua bærer med seg smitte som er farlig for dyr og mennesker. Doktorgradsarbeidet viser at ekstraordinære store mengder hjortelusflue var sannsynlig årsaken til utbruddet av håravfall blant elg i 2006/07. Høy elgtetthet og en særdeles mild høst i 2006 er foreslått som viktige årsaker til masseforekomsten. En studie av 350 felte elg i Aurskog-Høland, Fet, Sørum, Nes, Sør-Odal, Eidskog og Kongsvinger viste at alle hadde hjortelusflue i pelsen, men mengden varierte mye. Jo mer furuskog det var i elgens hjemmeområde, dess mer hjortelusflue hadde de i pelsen. Dette mener Madslien har sammenheng med at elgen beiter mye i furuskog om vinteren, slik at mange hjortelusfluer klekkes i slike områder. I både hjortelusfluene og i blodet til angrepne elg ble det påvist en bakterie i Bartonella-slekten. Disse gir ofte kroniske, langvarige infeksjoner. Enkelte arter av Bartonella kan gi alvorlige infeksjoner hos mennesker, men man vet ennå ikke i hvilken grad de påviste bakteriene kan forårsake sykdom. Knut Madslien disputerte ved Norges veterinær høgskole 4. juni 2013 Bedre metode gir håp for rødlistet edelkreps Edelkrepsen er truet av den introduserte signalkrepsen som er bærer av krepsepest. David Strand har utviklet og testet metodikk for tidlig påvisning av krepsepestsmitte, selv ved lave nivåer i store ferskvannssystemer. Transport og innføring av fremmede arter kan få fatale konsekvenser for andre stedegne arter. Dette var også tilfelle da nordamerikans ke ferskvannskreps ble introdusert i Europa. Den nordamerikanske ferskvannskrepsen er bærer av en parasitt, eggsporesoppen Aphanomyces astaci, en parasitt som den selv tåler godt, men som er dødelig for de europeiske krepseartene. Spesielt edelkrepsen (Astacus astacus) er truet. Når europeisk kreps infiseres, går det ikke mange dager før krepsen dør, noe som leder til en massiv produksjon av nye sporer og slik smitte. I løpet av kort tid kan en hel populasjon med edelkreps utraderes. Smitteforebygging og eventuell tidlig påvisning kan imidlertid enten hindre, eller redusere konsekvensene av, et pestutbrudd. Metoden som Strand har utviklet er derfor viktig for å bekjempe krepse pest og bevare edelkrepsen. Verktøy som er utviklet gjennom prosjektet er raskere, mer pålitelige og mer kostnadseffektivt enn dagens standarder, kan bidra til bedret forvaltning av truet ferskvannskreps i Europa. David Strand disputerte 21. juni 2013 ved Universitetet i Oslo Kyststrømmer sentralt for spredning av PD hos laks Anne Stene har undersøkt hvordan miljøfaktorer påvirker utbrudd og spredning av PD hos oppdrettslaks. Både syk og død laks kan skille ut virus i sjøen og viruspartiklene kan spres ved hjelp av vind og strøm mellom oppdrettsanlegg langs kysten. Pankreassykdom (PD) er den alvorligste virusinfeksjonen hos norsk oppdrettslaks i dag, og PD-viruset har stort spredningspotensial langs norskekysten. Stene har ved hjelp av en hydrodynamisk modell som er utviklet ved SINTEF (www.sinmod.no) vist at spredning mellom oppdrettslokaliteter best lar seg forklare ved retningen på havstrømmene i overflaten. Resultatene viser også at lokaliteter med kort avstand til smittet/syk laks og anlegg som er eid av selskap med mange andre smitta anlegg, har økt risiko for å få PD. Stene har også fokusert på risikofaktorer for utbrudd og viser at laksen får PD når temperaturen i sjøen stiger over tid. Dette kan skyldes at temperaturøkningen fører til stress hos fisken som påvirker immunforsvaret negativt. Et sykdomsutbrudd opptrer gjerne når virusmengden i fisken blir høy. Dette kan gi stor utskillelse av virus og dermed høyt smittepress i sjøen. Et viktig funn er at fett i infisert død fisk på bunnen av merdene også inneholder virus. Noe av dette fettet vil flyte opp til overflaten og være smittsomt for laks som kommer i kontakt med det. I fettlaget kan viruset spre seg videre til andre oppdrettsanlegg påvirket av strømretningen ved overflaten. Dette underbygger nødvendigheten av å fjerne død fisk så raskt og effektivt som mulig. Anne Stene disputerte 23. oktober 2013 ved Norges veterinærhøgskole En type muggsoppgift mindre farlig enn antatt Muggsopparter i slekten Fusarium regnes som de farligste muggsoppene på norsk korn fordi de produserer giftstoffer som kan være en risiko for mattryggheten. Muggsoppen F. avenaceum som oftest forekommer på norsk korn, produserer en type giftstoff kalt enniatiner. De siste årene er det funnet store mengder av dette i nordisk korn. I hvilken grad stoffet tas opp i og distribueres i kroppen og hvordan det fordøyes og skilles ut fra kroppen, har betydning for hvor giftig stoffet faktisk er. Lada Ivanova har i sin avhandling arbeidet for å forutsi enniatinens risiko for mennesker og dyr. Ved å bruke leverenzymer fra forskjellige dyr og mennesker, har hun undersøkt hvordan disse kan forandre enniatinenes kjemiske struktur. Hun fant ut at enzymene fra alle de undersøkte artene kunne bryte ned enniatinene nokså raskt, og at molekylstrukturen forandret seg på forskjellig måte avhengig av art. doktorgradsarbeidet viser at toksiske effekter av enniatiner i korn reduseres fordi stoffet ikke tas opp fullstendig i tarmen og at stoffet brytes ned i leveren. Lada Ivanova disputerte 25. oktober ved Norges veterinærhøgskole på labben Øivind Øines demostrerer pyrosekvensering. Foto: Mari M Press FLÅTTBITT årsak til dødsfall hos ku Ei høydrektig ku ble funnet død på beite i Ålgård i høst. Kua hadde ikke vist tegn på sykdom og ble sendt til obduksjon til Veterinærinstituttet Sandnes for å finne dødsårsak. Det var tydelige blødninger i begge nyrer, mye blodig urin i urinblæren og milten var svært forstørret. Funn på milten kunne tyde på miltbrann, men dette utelukket vi ved såkalt blodutstryk hvor det tas litt blod og undersøkes for miltbrannbakterier under mikroskop, forteller patolog Michaela Falk som obduserte kua. For å fastslå sykdomsårsak, ble prøver fra kua sendt til videre til Veterinærinstituttet Oslo der molekylærbiologiske metoder avslørte at kua hadde babesiose, en parasittsykdom som overføres fra flått. Sykdommen kalles populært blodpiss og kan forårsakes av parasitten Babesia divergens, en parasitt som også kan gå på menneske og gi sykdom, forteller forsker Øivind Øines ved Veterinærinstituttet. Øines forklarer at Babesia-parasitter kan gi malarialiknende sykdom, og at det er flere ulike arter babesia her i Norge. Babesia divergens har tidligere blitt funnet sporadisk i flått her til lands, og vi har sett sykdom hos bl.a. hund og ku. Normalt vil kalver bli utsatt for noe smitte mens de er unge og ute på beite, og slik opp arbeide seg et naturlig immunforsvar mot parasitten. Hos denne kua ser det ut som immunforsvaret ikke var klar til å stå imot parasittens infeksjon. Oppdages blodpiss i tide, kan man sette i gang behandling og kurere sykdommen, sier han. 10 ARGUS nr ARGUS nr

7 Returadresse: Veterinærinstituttet, Postboks 750 Sentrum, 0106 Oslo Syk høne kan velte store lass Blir høner forkjølet? Veterinærinstituttet får ofte telefoner fra eiere av hobbyfjørfe om at fuglene deres har fått en forkjølelse, og de lurer på hvordan de kan behandles. Høner får ikke forkjølelse, men kan få luftveisinfeksjoner. n Tekst: Bruce David, fagansvarlig fjørfehelse Veterinærinstituttet Kontakt: Som oftest viser det seg at hønene er rammet av sykdommene Infeksiøs laryngotrakeitt (ILT) og Infeksiøs bronkitt (IB) Disse er såkalt A- og B- sjukdommer, der A-sjukdommer står for svært alvorlig smittsomme sykdommer, mens B-sjukdommer ansees som alvorlige sjukdommer hvor systematisk bekjempelse er påkrevd. Slike sjukdommer i hobbyfjørfe kan smitte de kommersielle fjørfeflokker og gi dramatiske konsekvenser ved at det blir nødvendig å slakte ned hele besetninger. Infeksiøs bronkitt er svært smittsomt og vi har sett minst to tilfeller i de siste fem årene hvor man har kunnet spore utbrudd av IB hos kommersielle verpehøner tilbake til en hobbyflokk lokalisert i nærheten. Har du mistanke om luftveisinfeksjon, kontakt Mattilsynet. Når en har sporet smittekilden ved ILT-utbrudd, har man sett at handel med smitte bærende høner uten synlige symptomer og deltakelse i utstillinger, er vanlige smitte årsaker. Av den grunn er det spesielt problematisk at vi mangler oversikt over importen av hobbyfjørfe fra andre land. I følge representanter fra hobbyfjørfeklubber, foregår det import av dyr og ruge egg fra både Sverige, Danmark og Tyskland. Import av fjørfe som er vaksinert mot ILT og IB kan, i motsetning til det mange tror, ta med seg slik smitte. Det er nemlig slik at vaksinen beskytter dyrene fra å utvikle sjukdommen, men de beskytter ikke mot smitte. Når det gjelder rugeegg fra vaksinerte dyr, bærer disse antistoffer for en stund som gjør det vanskelig å skille mellom dem og dyr som er blitt utsatt for smitte. Skal man importere dyr bør de derfor ikke være vaksinert, men heller ha en attest fra veterinær på at de smittefri. ILT-viruset er et herpesvirus, og i likhet med andre herpesvirusinfeksjoner - tenk munnsår hos mennesker oppstår det ofte latente infeksjoner. Det vil si at ei høne kan bli smittet, for så å bli frisk igjen, men at den fortsatt er bærer av viruset. Viruset gjemmer seg da i nerver. Blir høna utsatt for stress, f.eks. ved utstilling eller flytting, kan den begynner å skille ut viruset igjen. Vårt råd er derfor å tenke på å unngå smitte og få en veterinærattest når du kjøper eller selger dyr..

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute Norwegian Veterinary Institute FRISK fisk I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet Foto: Johan Wildhagen 1 Blå biosikkerhet gir bærekraftig havbruk Som gigantiske

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Strategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015

Strategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015 Strategiplan Veterinærinstituttet 2010 2015 Innhold Mange utfordringer mot 2015: Intervju med administrerende direktør Harald Gjein... s 3 Samfunnsoppdraget, visjon og hovedmål... s 4 Strategiområder:

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:

Detaljer

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon

Detaljer

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014

AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014 AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014 Tor Atle Mo Sigurd Hytterød Anne Berit Olsen Henriette Kvalvik Oda Teige Kalsaas Torill Thoreby Jensen Saima N Mohammad Haakon Hansen Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

AGD. Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013

AGD. Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013 AGD Rapport fra arbeidsmøtet 2013 7.2.2013 Tittel: AGD - Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013 Geografisk plassering: Dato Rogaland fylke 26. feb. 2013 Rapport nr. Sider: 1/2013 Sider 15 Emnegrupper: Distribusjon:

Detaljer

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet

Detaljer

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker Integrert lusekontroll Dr. Randi N Grøntvedt Forsker Integrert lusekontroll - tankegods fra landbruk og IPM (integrated pest management) Directive 2009/128/EC Article 14: IPM er obligatorisk for all EU

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Rapport 4-2011 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Skien 5. desember 2011 Side 2 av 5 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget

Detaljer

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet Koordinator FHF: Kristian

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa Esri norsk brukerkonferanse Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 06.02.14 Svein Andersland ...Akvator AS... Konsulentfirma på

Detaljer

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat) Ofte stilte spørsmål om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe R. Bruce David, Veterinærinstituttet Innhold Generelt... 2 Besetningsbesøk... 2 1. Innledende samtale med produsenten eller driftsansvarlig...

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Rapport 14 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Aksel Bernhoft Per Erik Clasen Veterinærinstituttets rapportserie

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

NRRs karantenereglement

NRRs karantenereglement NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder 5. Februar 2015 Mattilsynet ved seniorinspektør Merete Christiansen Dette skal jeg si noe om: Fokus på hvilke rutiner det er viktig

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel. Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS

Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel. Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS Felterfaringer og utfordringer -lus, en indirekte helsetrussel Kristin Ottesen, veterinær Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS 19ansatte FoU, Norges største private forskningsstasjon,

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2013 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Torill Malmstrøm, dyrevernorganisasjoner

Detaljer

Problemløsende forskning nye analysemetoder og dataverktøy for tryggere mat. Taran Skjerdal og partnere i EU prosjektene

Problemløsende forskning nye analysemetoder og dataverktøy for tryggere mat. Taran Skjerdal og partnere i EU prosjektene Problemløsende forskning nye analysemetoder og dataverktøy for tryggere mat Taran Skjerdal og partnere i EU prosjektene Utgangspunkt Gode ideer, trodde vi Kjennskap til behovet hos næring og myndigheter,

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning Kjell Maroni - FHF 25.November 2015 Ørland Kysthotell FHF havbruk FHF skal gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling sikre havbruksnæringen utviklingsmuligheter

Detaljer

Tema: MAT- OG FÔRTRYGGHET

Tema: MAT- OG FÔRTRYGGHET Nr. 03 2011 Årg. 02 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Tema: MAT- OG FÔRTRYGGHET Trygg spiseklar mat Global handel og matproduksjon Til kamp mot E.coli bakteriefestninger Aktuelt fra Veterinærinstituttet

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Helsestatus hos oppdrettstorsk Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan

Detaljer

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Fagseminar i Ålesund 10.september 2008 v/ Seniorrådgiver Rune T Knutzen Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria?

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria? Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria? FHF Havbruk: Samling 13. 14. oktober Scandic Hotell Gardermoen Even Heir, Nofima Listeria fra røkt laks årsak til sykdomstilfeller og dødsfall

Detaljer

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Rapport 5 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Kjell Handeland Irene Ørpetveit Torill

Detaljer

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ +HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Artikkel: Norsk Fiskeoppdrett April 2014 Knut Botngård Marked & Utviklingssjef Botngaard AS Valsneset, 7165 Oksvoll Tlf: 930 89460 knut@botngaard.no Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Historie Botngaard

Detaljer

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet -eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole (Nå AquaGen) Strategi (wikipedia) Ordet kommer fra gresk «strategia»

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg.

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. Retningslinjene gjelder for alle ansatte i BioMar AS, transportører

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Listeria i sushi. Januar 2008. Bjørn T. Lunestad 1) og Taran Skjerdal 2)

Listeria i sushi. Januar 2008. Bjørn T. Lunestad 1) og Taran Skjerdal 2) Listeria i sushi - sluttrapport fra prosjekt gjennomført av Veterinærinstituttet (Oslo) og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Bergen). Januar 2008 Bjørn T. Lunestad 1) og Taran Skjerdal

Detaljer