Nordmøre museum Storgata KRISTIANSUND N. Dykkar dato: Dykkar ref: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato:

Transkript

1 Nordmøre museum Storgata KRISTIANSUND N - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 8836/2016/C50 Silje Svinsaas Holiløkk, Kristiansund kommune - GNR 7, BNR 7, 8 og 9 - Mellemværftet. Forslag til vedtak om freding av Mellemværftet i heimel av Kulturminnelova 15 oh 19, jfr. 22. I medhald om lov om kulturminne av 9.juni 1978 nr. 59 (Kml) 15 og 19, jfr. 22, foreslår Møre og Romsdal fylkeskommune å frede Mellemværftet, gnr 7, bnr. 7, 8, 9 og 13 i Kristiansund kommune. Omfanget av fredinga: Fredinga etter 15 omfattar følgjande: Verkstadbygget, kontorbygget, bustadhuset (samanbygd) med tilhøyrande uthus. o Fredinga omfattar eksteriøret og interiøret, og inkluderar hovudelement som planløysing, materialbruk og overflatehandsaming, og detaljar som vindauge, dørar, gerikter, listverk, eldstadar og fast inventar. Materialbrygga Vinsjhuset Tre slippar o Litlhælingen o Mellomhælingen o Storhælingen o Fredinga omfattar alle eksisterande konstruksjonar, uavhengig av alder. To fortøyingspålar på mellomkaia Den gamle kaifronten av naturstein Rest av tømmerdokk To steamrenner Fortøyingspåle på bergknaus ved tomtegrense på smikaia Kran på smikaia Fredingsforslaget etter Kml 15 omfattar også følgjande laust og fast inventar. Sjå også vedlagt liste ved Sverre Johan Svendsen, konservator ved Nordmøre museum: Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

2 Side 2 Bygning nr. 1, Rom 2.4, Snekkerverksted 1 høvelbenk (laus) 76x236 med 2 skruestikker 1 høvelbenk (laus) 80x246 med 2 skruestikker Hoggestabbe av kjølemne Festeklemme for filing av handsag (storsag) Veggfast hylle i søraustre hjørne til treproppar (kapuner) av ulike dimensjoner. Knekt til støtte av lange emner/planker. Oppslag over dør til spisemesse. Bygning 2, Rom 1.2, Metallstøperiet Filbenk (fast) med skruestikke i sør. Veggfaste skap til høgre og venstre for filbenken, med inskripsjoner, navn/initialer osv. Støypeomn med avtrekk Arbeidsbenk (fast) V-vegg. Hyller (faste) til støypeformer på vestvegg Løpekatt i taket med vogn og kjettingtalje. Akslingbukkar og reimskiver i taket etter tidlegare reimsystem. Bygning nr. 2, Rom 1.1, Smia Fast filbenk mot austvegg (søraustre hjørne) med skuffer og skruestikke. Fast arbeidsbenk mot sørvegg (søraustre hjørne) med skuffer. Esse, mura, i nordvest, med løpekatt av tre og stål. Esse, mura, avlang, i sørvest. Bygning nr. 2, Rom 2.5, Maskinverksted Dreiebenk, 560 cm lang, midt i rommet. Reimdrift fra taket. Ukjent fabrikat. Med tilhøyrande utstyr/deler Dreiebenk, fra Storvik mek. Verksted. Søre enden av rommet. Plassert i Dreiebenk, ukjent fabrikat. Mot austvegg. Søylebor, ukjent fabrikat. Mot søyle i sør. Reimdrift fra taket. Med tilhøyrande utstyr/deler. Shaping, mot nord. Ukjent fabrikat. Reimdrift fra taket. Med tilhøyrande utstyr/deler. Kaldsag, egen motor. Produsert på Mellemværftet. Med tilhøyrande utstyr/deler. Veggfaste skap/benker mot alle søyler til utstyr for de ulike maskinene. Kompressor med tank over arbeidsbenk sørvegg. Løpekatt med vogn og kjettingtalje, søre enden av verkstedet. Stikker ut gjennom skyvedør i austveggen. Lagerbukker, akslinger, reimskiver, reimer, i taket. Til de ulike maskinene. Bygning nr. 2, Rom 2.8, Skruelager Hyller med dimensjoner avmerket på framkant, samt øvrige hyller. Luke til loftsetasjen. Rom 2.9, Trapperom Elektrisk motor, «ASEA Västerås», sleperingsmotor. Reimskive, aksling til reimdrifta i maskinverkstaden. Kompressor med tank og røropplegg.

3 Side 3 Fredingsforslaget etter 19 omfattar området som vist på kartet nedanfor, med tilhøyrande bygningar: Fredinga etter kml 19 omfattar eit område kring anlegget, markert med raudt på kart, for å sikre verknaden av miljøet. Føremålet med fredinga Verneverdien til Mellemværftet er knytt til fleire av dei mest omforeinte verneverdiane, og står solid som kjeld til kunnskap og oppleving, samt med høg bruksverdi. Relevante oppfylte vernekriterier knytt til kunnskapsverdien, er graden av representativiteten, som eit svært godt bevart skipsverft frå midta av 1800-talet i Kristiansund, verknad for samanheng og miljø i dette området i Kristiansund, samt høg materiell, prosessuell og visuell autentisitet. På grunnlag av dette kan anlegget vere kjeld til kunnskap både om bygningshistorie, verfts- og industrihistorie for Noreg generelt og Møre og Romsdal spesielt. Bruksverdien til anlegget,samt innsamla munnlege kjelder gjer anlegget også til ein svært viktig kjeld til kunnskap om driftsmåtar av eit verft frå og tidleg 1900-tal. Anlegget er også i det store og heile i god stand, noko som gjer det til ein særskilt god kandidat for freding. Knytt til opplevingsverdien har anlegget høg arkitektonisk, estetisk, og miljø- og identitetsskapande verdi. At verftet framleis er i bruk som verft av fartøyvernforeininga Foreningen Mellemværftet, styrker denne opplevingsverdien sterkt. Oppleving. Det at mange av Mellemværftets tekniske installasjonar framleis er operative, og at området stadig

4 Side 4 nyttast til reparasjon av mindre fartøy, bidrar til vesentleg auka forståing av anlegget, og til eit stort potensial i høve formidling. Anlegget er slik eit døme på handlingsboren kunnskap, eit tema som også er i fokus for Stiftinga Nordmøre Museum, som eig Mellemværftet. Det er vidare eit interessant trekk at verftet har hatt ein sentral posisjon i høve tidlegare reparasjonar og restaureringar av fleire av dei norske verneverdige fartya. Føremålet med fredinga er å bevare Mellemværftet som eit bygningshistorisk, kulturhistorisk og industrihistorisk viktig døme på eit skipsverft frå 1800-talet. Det er vidare vesentleg å ta vare på kulturhistorisk verdifulle uttrykk for anlegget si historiske utvikling. Fredinga skal sikre dei einskilde bygningane, samanheng mellom bygningane, samt kulturhistoriske verdiar knytt til anlegget som heile. Føremålet er vidare å bevare rominndeling, bygningsdelar og overflater i dei delar av interiøret som er kulturhistorisk interessant. Vidare skal fast og spesifisert laust inventar bevarast som ein integrert del av interiøret. Føremålet med fredinga av området etter Kml 19 er å vareta verknaden av det heilskaplege kulturmiljøet, og å oppretthalde anlegget sin karakter som skipsverft med ei lang historisk utvikling som framleis er i bruk. Det er vidare eit føremål at fredinga legg til rette for at verftet kan fortsette å vere i bruk som verft. For dei delar av anlegget som er direkte knytt til aktiviteten, som til dømes slippane, er det difor ein føresetnad at ein kan foreta løpande vedlikehald for å halde anlegget i gang. For desse delane av anlegget vil difor visuell og prosessuell autentisitet vere viktigare enn den materielle, og forvaltinga av anlegget må skje i balanse mellom omsyn til verneverdig og tryggleik. Forslag til fredingsføresegner Fredingsføresegnene er utforma i samsvar med fredinga sitt føremål, og gjeld i tillegg til Kulturminnelova sine føresegner om kulturminne freda ved enkeltvedtak etter Kml Det er ikkje tillate å rive eller flytte bygningane eller dei andre freda kulturminna eller delar av desse. 2. Det er ikkje tillate å bygge om bygningane sitt eksteriør eller den freda delen av interiøret. 3. Det er ikkje tillate å gjere endringar på freda bygningar eller installasjonar som er lista opp under Omfanget av fredinga. 4. Ved restaurering av slippane skal ein i særleg grad ta omsyn til tryggleik ved bruk av slippane. Det skal leggast vekt på slippane sin bruksverdi. 5. Alt vedlikehald og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialar og metodar i samsvar med bygningane sin eigenart og på ein måte som ikkje reduserer dei arkitektoniske og kulturhistoriske verdiane. 6. Tilbakeføring til opphavleg eller tidlegare utsjånad og/eller konstruksjonar kan tillatast i særlege tilfelle under føresetnad av at tiltaket kan gjerast på eit sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon frå forvaltingsmynda. 7. Fjerning av trær, buskar og opphavlege installasjonar eller andre tiltak som i vesentleg grad vil kunne endre karakteren til hageanlegget sør og vest for verftet, i vesentleg grad, er ikkje tillate. 8. Innanfor det området som er foreslått freda etter Kml 19, må det ikkje settast i verk tiltak eller bruksendringar som kan forandre området sin karakter eller på

5 Side 5 annan måte motverke føremålet med fredinga. Dette gjeld alle former for bebygging, anlegg og utviding av veg eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplanting eller belegg, planering, permanent lagring av private båtar, utfylling eller andre landskapsinngrep. Følger av fredinga Når det gjeld handsaming av freda hus, anlegg og områder vert det synt til Kulturminnelova 15a, 15, 17, 18, 19 og 21, samt ovanfor nemnte fredingsføresegner. Arbeid som krev løyve etter plan- og bygningslova må i tillegg leggast fram for kommunal mynde. Ein gjer merksam på at løyve etter Kulturminnelova, må liggje føre før arbeid i tråd med plan- og bygningslova kan setjast i verk. Vedlikehald Det er eigar som har ansvaret for det løpande vedlikehaldet av freda bygningar og anlegg. Det grunnleggjande prinsippet for vedlikehald av freda bygningar er å ta vare på mest mogleg av de opphavlege eller eldre bygningselementa og detaljar som kleding, vindauge, dører, listverk, geriktar og overflatehandsaming. Vedlikehald av freda bygningar og anlegg skal så langt som råd skje i samsvar med opphavleg utføring, teknikk og materialbruk og elles i samsvar med fredingsføresegnene. For meir informasjon vedlikehald og forvalting av freda bygnignar og anlegg, vert det vist til riksantikvaren sine informasjonsblad. Dispensasjon Fredinga medfører at det må søkjast om løyve/dispensasjon til å setje i gang alle typar tiltak som går ut over vanleg vedlikehald. Dette følger av kulturminnelova 15a, Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak frå vedtak om fredning og fredningsbestemmelser som ikkje medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminne, og KML 19 tredje ledd, Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak frå fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikkje medfører vesentlige inngrep i det fredete området. Mynde til å fatte dispensasjon er delegert til fylkeskommunen. Vilkåret vesentlege inngrep, skal forståast som inngrep som er eigna til å motverke føremålet med fredinga, eller som er i strid med fredingsføresegnene. Søknad om løyve skal sendast til fylkeskommunen, som avgjer om tiltaket kan setjast i verk, eventuelt på visse vilkår. Dersom det oppstår tvil om kva som kan reknast som vanleg vedlikehald, skal ein likeeins kontakte fylkeskommunen. Økonomiske tilskot Det er høve til å søke fylkeskommunen om tilskot til vedlikehald og istandsetjingsarbeid. Dersom det etter Kml 15a vert gitt dispensasjon med vilkår som verkar fordyrande for arbeidet, skal det bli gitt heilt eller delvis kompensasjon for utgiftsauken, jfr Kml 15a andre ledd. Fylkeskommunen kan gi opplysingar om frist for innsending av og krav til søknad.

6 Side 6 Bakgrunn for fredingssaka Arbeidet med freding av Mellemværftet vart første gang tatt opp kring Dette var etter initiativ frå Nordmøre Museum. Trass i at Mellemværftet var ein del av Nordmøre museum følte dei at det var behov for ei ekstra sikring av dette viktige maritime kulturminnet. Dette både for å ha ein klar styringsreiskap når dei måtte foreta naudsynt avveging mellom bruk og vern. Men også for å sikre mot ytre press, mellom anna utbyggingsinteresser og utbetring/utviding av Kranavegen. Det var og naturleg å gå til freding av Mellemværftet for å få til eit naudsynt supplement av maritime kulturminner på fredingslista, ein kulturminnekategori som framleis var mangelfullt representert trass i den forutgåande freding av fyrstasjonar. Lokalisering og eigedomstilhøve. Reguleringsmessig status Mellemværftet er plassert på vestsida av Vågen som det siste gjenverande av opphavlege 3 verft. Mellemværftet er ein del av Nordmøre Museum, som også står oppført som eigar. Mellemværftet inngår i «Reguleringsplan for Vågen», vedteke av Kristiansund kommune i I denne planen er Mellemværftet (frå og med eit område sør for verkstadbygget og Materialbrygga i nord) regulert til spesialområde bevaring/almennyttig/museum/mekanisk verkstad (SBA2). Eit område rett nord for sjølve Mellemværftet (SBI2) er regulert til spesialområde bevaring/industri/lager. I forklaring til reguleringa av dette arealet står at området er «tenkt vidareutvikla som utvida drift av Mellemværftet». Kort karakteristikk av kulturminnet Mellemværftet vart anlagt om lag midt på 1800-talet. Området verftet ligg på, er i eldre kjelder omtalt som oppsettingsstad for jekter. Slike stader skal det ha vore få av i Kristiansundsområdet, og dei var soleis ettertrakta. Verftet er da også plassert med utgangspunkt i eksisterande topografi i området, og ein kan seie at det ligg trengt mellom berget på eine sida og fjorden på andre sida. Det var drift på verftet i heile perioden frå oppstart og til den endelege nedlegginga i I dag er verftet i musealt eige og drift. For nærare skildring, sjå vedlagt fredingsdokumentasjon. Fylkeskommunen si vurdering av kulturminnet grunngjeving for fredingsforslaget Mellemværftet er eit godt bevart døme på eit skipsverft frå 1800-talet. Anlegget har høg dokumentasjons- og kunnskapsverdi, særleg i form av bygningshistorisk, kulturhistorisk og industrihistorisk verdi. Det har også høg opplevingsverdi, særskilt som eit kulturminne som framleis har sin opphavlege funksjon. Det er slik også viktig i høve handlingsboren kunnskap. Anlegget framstår som svært godt bevart. Korkje eksteriør eller interiør har gjennomgått vesentlege endringar sidan tidleg på 1900-talet. Saman med bruksverdien gjer dette historia til verftet, og Kristiansund som heile, godt lesbar. Anlegget er også stort sett i god stand, noko som gjer det til ein god kandidat for freding.

7 Side 7 Utgreiing for saksgang fram til fredingsforslaget Melding om oppstart av fredingssak vart, i samsvar med lov om kulturminne 22 nr. 2 første ledd, varsla i brev av Varsel om oppstart vart kunngjort i avisene Tidens krav og Adresseavisen, jf. Kml 22, nr.1 andre ledd. Kunngjering om utlegging til høyring/offentleg ettersyn blir gjort i avisene Tidens krav og Adresseavisen, jf. Kml 22, laurdag Den vidare handsaminga av fredingsforslaget Fylkeskommunen legg med dette fredingsforslaget ut til høyring og offentleg ettersyn i Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, jfr. KMl 22, nr. 2 første ledd. Frist for å kome med uttale er Med helsing Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Bjørn Ringstad Fylkeskonservator Dokumentet er elektronisk godkjent og krev derfor ikkje signatur Vedlegg: Dokumentasjonsvedlegg Liste over forslag til freda fast og laust inventar Kopi: Riksantikvaren Kristiansund kommune Fortidsminneforeininga avd Nordmøre Kopi: Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 Oslo Fortidsminneforeningen, Møre og Romsdal Fylkesavdeling, Romsdal lokallag Per Amdams veg MOLDE