Kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivitet

Transkript

1 Kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivitet Høringsdokument i perioden 25. juni 25. august 2008

2 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett GRAN KOMMUNE 2 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

3 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn for planen Evaluering av tidligere plan Planprosess Forholdet til andre kommunale planer Begreper Sentrale utfordringer Generelle utviklingstrekk Statlige føringer Fylkeskommunale/regionale føringer Lokale føringer Utviklingstrekk i Gran kommune Utviklingstrekk Folkehelsefremmende arbeid Ung på Hadeland Status og utfordringer i Gran Fysisk aktivitet i regi av lag/foreninger m.v Kommunens tilbud innen fysisk aktivitet Egenorganisert fysisk aktivitet Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg Områder for friluftsliv Kommunale anlegg Økonomiske virkemidler og prinsipper i inneværende plan Utfordringer Mål og visjon Mål fra Kommuneplanens samfunnsdel Visjon og hovedmål Handlingsprogram for aktivitet Handlingsprogram for anlegg Handlingsprogram for områder/ arealer Handlingsprogram idrettsanlegg Prioritert handlingsplan Anlegg ved nye hadeland videregående skole Uprioritert handlingsplan (12 år) Handlingsprogram nærmiljøanlegg Prioritert handlingsplan ( ) Uprioritert handlingsplan (12 år) Kart GRAN KOMMUNE 3 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

4 13 Vedlegg GRAN KOMMUNE 4 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

5 2. INNLEDNING 2.1 BAKGRUNN FOR PLANEN Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk styringsdokument for anleggsutbygging og aktivitetsutvikling i kommunen. Planen skal utarbeides etter plan- og bygningslovens bestemmelser og den initieres og vedtas av kommunestyret. Gran kommune skal revidere gjeldende Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som ble vedtatt i Kultur- og kirkedepartementet har i sin veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (utgitt i 2007) satt følgende minstekrav til planens innhold: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder bør framgå av relevante kart For at planlagte anlegg skal kunne søke om statlige spillemidler, stiller Kultur- og kirkedepartementet krav om at tiltaket må være vedtatt i gjeldende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Anleggsutbyggingen skal forankres i behovsvurderinger og planen skal bidra til å unngå at prioriteringer blir foretatt ut fra kortsiktige behov og særinteresser. Kommunedelplanen vil dessuten redegjøre for kommunens investeringsbehov i perioden og dokumenterte behov skal ligge til grunn for denne satsingen. Planen skal bestå av en langsiktig del (12 års perspektiv) som revideres hvert 4. år og et kortsiktig handlingsprogram som rulleres hvert år. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er dessuten en tematisk plan uten juridisk binding når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som er gjort i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. 2.2 EVALUERING AV TIDLIGERE PLAN Gran kommunestyret vedtok høsten 2004 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Gran Idrettsråd har kommet med følgende evaluering av innværende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet: Gran Idrettsråd har våren 2008 gjort en vurdering av planen for 2004 til 2015 som en del av revideringen av denne og arbeidet frem mot en ny plan for år GRAN KOMMUNE 5 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

6 I hovedsak vurderer Gran Idrettsråd den aktuelle fremdriften i forhold til planen som bra i perioden. Det har ikke vært store avvik mellom planlagt aktivitet eller utbygging og faktisk utførte aktiviteter. Noen anmerkninger ønsker dog Idrettsrådet å komme med: Handlingsplan for aktivitet Det var lagt opp til en relativt ambisiøs målsetting for aktivitet i planen og det poengteres viktigheten av fysisk aktivitet både som organisert idrett og som element i andre sammenhenger. Dette er utrolig viktige momenter. Det gjøres mye i Gran kommune både av frivillig arbeid og som er betalt og organisert gjennom kommunen, men det er grunn til å anmerke at overføringene til idretten har nærmest stått stille de siste årene og andelen av midler brukt pr. innbygger i Gran ligger godt under gjennomsnittet i Norge. Vi mener dette er noe kommunen må endre på og som et minimum komme opp på landsgjennomsnittet i neste planperiode. Gran kommune er en FYSAK-kommune og det bør leges opp til en evaluering av dette tilbudet så raskt som mulig. Idrettsrådet er vel av den oppfattning at aktiviteten i dette tilbudet er lavere enn nødvendig for å kunne gi tilstrekkelig effekt. Kommunen har hatt en ambisjon om at det skal være mulig å drive aktivitet der du bor. Idrettrådet mener dette punktet bare delvis er oppfylt. Det er både grender og lokal skoler som har få eller ingen anlegg som er egnet for fysisk aktivitet lokalt. Det står i planen: Det skal være trafikksikker og lett atkomst til barn og unges aktivitetsområder Til enkelte anlegg og områder er det lett atkomst, men til andre er det svært vanskelig, og det kreves at foreldre kjører. Det må vektlegges at dette helt sikkert har betydning for frafallet i idretten for ungdom i den øvre aldergruppen. Vi kan ikke se at det er gjort nevneverdige forbedringer eller tiltak innenfor dette området i planperioden og er dermed ikke oppfylt. Anleggsbygging i perioden Prioritet på bygging av nærmiljøanlegg Etterfulgt i perioden Opprettholdelse av eksisterende anlegg og videreutvikling av anlegg Det skjer jo hele tiden dugnadsmessig vedlikehold av de anlegg som finnes i kommunen, men med unntak av Lygna Skisenter har det ikke blitt utbetalt tippemiddeler til noe annet anlegg i perioden. Dette synes kanskje å være noe svakt, selv om det er i henhold til opprinnelig plan. Friidrettsanlegg i Brandbu prioriteres i 4 års perioden Her har det på grunn av arealmessige problemer ikke været mulig å komme så langt som partene skulle ønske. Kunstgressbane i Gran arealavklares i 4 års perioden Under utvikling / vedtak om å anbefale bygging av 2 baner gitt på Idrettsrådets årsmøte GRAN KOMMUNE 6 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

7 Utbygginger ved Lygna Skisenter prioriteres i 4 års perioden, dette inkluderer utbygginger av Lygna Skytebane Lygna Skisenter følger nesten oppsatt plan, men har en forsinkles på ca.1 år i forhold til opprinnelig plan. Lygna Skytebane har også bygget ut i henhold til opprinnelig plan. Når det derimot gjelder plan- og arealavklaring for videre anleggsutvikling på Lygna så skal dette med i kommunedelplan for hele Lygnaområdet (jfr. FSK-vedtak i sak 0111/04). Her har ikke idrettsrådet registrert nevneverdig femdrift og i alle fall ingen synlige avklaringer. Dette er viktig at en kommer i gang slik at den høye aktiviteten i området kan fortsette å utvikles så positivt som den har gjort de siste årene. Lag og foreninger oppfordres til samarbeid Det har vært flere gode initiativ og vi kan fra alle hold bare fortsette å oppfordre til slik aktivitet. Prioritering av spillemiddelsøknadene for 2005 Vedtak og plan er fulgt i hele perioden. Ut over de kommentarer som Gran idrettsråd har kommet med kan følgende legges til: Det tverrsektorielle arbeidet med fysisk aktivitet har hevet seg i løpet av fireårsperioden. Prosjekter som Opplandsresepten er viktig for det forebyggende helsearbeidet. Tilbud mot enkelte grupper som av ulike grunner faller utenfor de tradisjonelle tilbudene er blitt forbedret, spesielt har kommunen selv tatt initiativet til ulike aktiviteter eller støttet lag/foreninger spesielt. 2.3 PLANPROSESS Kommunestyret vedtok oppstart, planprosess og framdrift av arbeidet 27. mars 2008 (K.sak 0030/08). Rådmannen fikk gjennom dette vedtaket i oppdrag å nedsette i tverrfaglig referansegruppe for revidering av gjeldende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Fagansvaret for planprosessen ligger hos Kulturkontoret for Lunner og Gran. Den tverrfaglig referansegruppe har bestått av representanter fra barnehage (Mona Mikkelsen), skole (Arne Hansen), helsetjenester (Tove Grinaker), tekniske tjenester/planavdelingen (Solveig Brekke), rådmann (Anders Paulsen) og kultur (Grete Øverlier og Else Hagen Lyngstad). I tillegg har to politikere (Odd Hovi og Roger Nyhus) samt Gran Idrettsråd (Torbjørn Hulbak) vært representert i referansegruppa. I løpet av april ble arbeidet med revideringen annonsert (både gjennom presse og internett), det har vært avholdt møte med Idrettsrådet samt åpent møte for alle interesserte. Oppfordring om å komme med innspill ble både annonsert og dessuten ble det sendt ut invitasjon til over 80 ulike lag/foreninger, virksomheter og lignende. Referansegruppa har avholdt to møter i løpet av mai. Planen utarbeides i samsvar med Plan- og bygningslovens bestemmelser 20.1 og 20.5, høringsdokumentet vil bli lagt ut på høring før sommeren 2008 med frist Endelig vedtak er i.h.t. til vedtatte framdriftsplan satt til Kommunestyrets møte 16. oktober GRAN KOMMUNE 7 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

8 2.4 FORHOLDET TIL ANDRE KOMMUNALE PLANER Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er underordnet kommuneplanen og det er viktig at Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet samordnes med Kommuneplanens samfunnsdel slik at vedtatte visjoner, mål og strategier i kommuneplanarbeidet gjenspeiles i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Arealbehov for idrettsformål, friluftsformål og nærmiljøanlegg som dokumenteres gjennom arbeidet med Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet, må innarbeides i kommuneplanens arealdel. Dessuten må den økonomiske delen av planen innarbeides i budsjett og økonomplaner. Gran kommune har dessuten mange andre vedtatte planer som må vektlegges i arbeidet med kommunedelplanen. Aktuelle plandokumenter som må tas med som grunnlag for arbeidet er: Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for Gran sentrum Barnehageplan for Gran kommune Plan for psykisk helsearbeid Plan for videreutvikling av kvalitet i skolene i Gran kommune Kommunal trafikksikkerhetsplan 2008 I forhold til avgrensninger mot Kommunedelplan for kultur , ble det i kulturplankomiteen konkludert med at målsettingene knyttet til hovedmål 1 i planen: Kultur for alle, harmonerer godt med mål og strategier i gjeldende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Kulturplankomiteen valgte derfor ikke å innarbeide nye og egne målsettinger for det idrettspolitiske fagområdet i kulturplanen. 2.5 BEGREPER Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Vi har i denne planen valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg I spillemiddelfordelingen opereres det med følgende klassifisering av idrettsanlegg: Nærmiljøanlegg, ordinære anlegg og nasjonale anlegg GRAN KOMMUNE 8 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

9 Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og/eller oppholdsområder. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet primært for barn og ungdom men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idrettsanlegg. Ved samlokalisering med idrettsanlegg skal anlegget være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet, eller ordinær konkurranseidrett. Ordinære anlegg Ordinære anlegg er de tilskuddsberettigede anlegg som framgår av publikasjoner fra Kultur- og kirkedepartementet. De ordinære tilskuddsberettigede anleggstypene er hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Nasjonalanlegg Nasjonalanlegg er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset og det er Kultur- og kirkedepartementet som etter uttalelse fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité gir et anlegg denne statusen. Friluftsområder Friluftsområder er store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanens arealdel er friluftsområdene oftest vist som landbruks, natur- og friluftsområder (LNF-områder). I reguleringsplansammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområder for friluftsliv. Friområder Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet/leid, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen eller av lag/foreninger med tilskudd fra kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. Inngrepsfrie naturområder i nærmiljøet, for eksempel koller, sletter og bakker kan også defineres som friområder. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da de betraktes som en del av dette formål. I reguleringsplansammenheng er friområder en egen kategori. Lavterskeltilbud Med begrepet lavterskeltilbud menes aktiviteter som egner seg for personer som i utgangspunktet er lite/ikke fysisk aktive, som ikke krever spesielle ferdigheter, som krever lite utstyr, har lav pris/er gratis og er lett tilgjengelige fysisk, sosialt og kulturelt.(handlingsplan for fysisk aktivitet 2004). GRAN KOMMUNE 9 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

10 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. 3. SENTRALE UTFORDRINGER 3.1 GENERELLE UTVIKLINGSTREKK Samfunnsutviklingen har medført at kravet til daglig fysisk aktivitet er redusert, og dette kan føre til økt fysisk passivitet. Fysisk aktivitet er et stadig viktigere virkemiddel i helsefremmende og forebyggende arbeid. Flere departement, foruten Kultur- og kirkedepartementet som er hovedaktøren innen idrett, bidrar til statens politikk innen idrett og fysisk aktivitet. Friluftsliv er en del av Miljøverndepartementets ansvarsområdet med vekt på verning av friluftslivets naturgrunnlag og sikring av allmennhetens rett til fri ferdsel og opphold i naturen. Her trekkes helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlige fritidsaktiviteter fram som viktig element. Dessuten har fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv stadig fått større oppmerksomhet, det snakkes om all form for fysisk aktivitet som bidrag til å redusere den helserisiko som inaktivitet innebærer. Det er et klart mål å stimulere til en samfunnsutvikling som kan bidra til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Fysisk inaktivitet fører til overvekt og sykdomsutvikling og dette er i ferd med å bli et stort helseproblem. Den største helsemessige gevinsten ved fysisk aktivitet ligger i den helsefremmende og forebyggende funksjonen. Undersøkelser, både nasjonale og internasjonale, viser en klar sammenheng mellom helsetilstand på den ene siden og utdanning, økonomi og sosial posisjon på den andre siden. Forskning peker på at sosiale ulikheter i helse har vært økende de siste tiårene. Å redusere helseforskjellene i befolkningen er derfor et viktig samfunnsanliggende. Regelsmessig, moderat fysisk aktivitet frammer livskvalitet og helse, og gir dokumentert positiv helseeffekt og redusert risiko for utvikling av en rekke helseplager. Undersøkelser viser at den store endringen i livsstil og mosjonsvaner skjer i alderen år. Livsstilen ser deretter ut til å feste seg og variere lite fram til pensjonsalderen. Den mest kritiske fasen er mellom år, da andelen fysisk inaktive øker med 24 % (Breivik & Vaagbø, 1999). 3.2 STATLIGE FØRINGER I St.meld. nr. 14: Idrettslivet i utvikling er Idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken. Dette innebærer at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet og bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud. Det er spesielt lagt vekt på at det er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) som er den viktigste målgruppen og at GRAN KOMMUNE 10 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

11 anlegg som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet både i organiserte og egenorganiserte former i lokalmiljøet - skal prioriteres. St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv En veg til høyere livskvalitet er grunnlaget for Miljøverndepartementets arbeid med friluftsliv. Her fokuseres det på å sikre og utvikle gode muligheter for friluftsliv i nærmiljøet og at kartlegging av grønnstruktur blir lagt til grunn i all kommunal planlegging og forvaltning og blir en premiss for videre tettstedsutvikling. Det må særlig legges vekt på å sikre sammenhengende grønne strukturer. Dessuten er følgende nasjonale mål for friluftslivet fastslått: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga, har som et av hovedmåla å øke innsatsen på forebyggende arbeid, for gjennom dette å bidra til å redusere innsatsen på reparasjon. Utfordringa framover blir å legge til rette for økt fysisk aktivitet i de gruppene i befolkningen som er minst aktive, og samtidig forhindre at dagens aktivitetsnivå ytterligere blir redusert. Det er helt avgjørende at man tilrettelegger for et samfunn som innebærer økt fysisk aktivitet og det må skapes aktivitets-fremmende nærmiljø. Tiltak kan være bevaring av flere grøntområder, sykkelstier, nærmiljø- og aktivitetsanlegg der folk bor, lavterskeltilbud, aktivitetstilbud organisert på nye måter osv. Helse i Plan (2005) som er oppfølging av St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldinga legges det føringer for hvordan Plan- og bygningsloven skal kunne benyttes som virkemiddel slik at folkehelsearbeidet får en tverrfaglig og tverrsektoriell forankring i kommunale plan- og beslutningsdokumenter. Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet har som hovedmål å øke andelen barn, ungdom, voksne og eldre som er moderat fysisk aktive og har fokusert på at fysisk aktivitet i det daglige og på fritiden skal ivaretas gjennom løpende planlegging og utforming av nærmiljøer og transportsystemer. St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Som det framgår av melding skal skolene i større grad legges til rette for daglig fysisk aktivitet for alle elever. Det vises til at gode tilbud for fysisk aktivitet stiller store krav til skoleanleggene både ute og inne og aktiv bruk av naturområder framheves. Av andre statlige føringer kan nevnes: Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, plan- og bygningsloven, krav om tilgjengelighet for alle/universell utforming m.v. GRAN KOMMUNE 11 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

12 3.3 FYLKESKOMMUNALE/REGIONALE FØRINGER Fylkestinget i Oppland vedtok i desember 2004 Mulighetenes Oppland - Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ). Også i Oppland er visjonen Fysisk aktivitet for alle og det skal best mulig legges til rette for Organisert idrett og friluftsliv Egenorganisert fysisk aktivitet Fysisk aktivitet som integrert del av offentlig helsearbeid (FYSAK) Også her er sentrale mål at alle gis anledning til å drive idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv der de bor. Regionrådet for Hadeland nedsatte i 2004 ei arbeidsgruppe med mandat å Utarbeide forslag til felles regionalt kapittel/en regional overbygging, som kan innarbeides i de enkelte kommunedelplaner for idrett og fysisk aktivitet. Forslaget skal angi regionale mål og utviklingsretning med formål å etablere felles regional anleggsstrategi og må bl.a. inneholde: - en oversikt over aktuelle anlegg som har regional interesse - forslag til tilskudds- og driftsordninger for denne type anlegg - forslag til finansieringsordninger for eventuelt nye anlegg Alle tre kommunene vedtok i løpet av 2006 arbeidsgruppas innstilling til Forslag til regional anleggsstrategi for idrettsanlegg på Hadeland som inneholder følgende hovedpunkter: Ut i fra foreliggende anlegg og nye anlegg under planlegging, anbefaler utvalget at følgende anlegg gis regional status: Lygna skisenter, Gran kommune (eksisterende anlegg) Kunstisbane, Jevnaker stadion, Jevnaker kommune (ny) Friidrettsanlegg m/fast dekke, Gran kommune, (Brandbu) (ny) Kunstgressbane m/undervarme, Lunner kommune, (Frøystad) (ny)* *Fellesanlegg Gran/Lunner Forslaget angir en fordelingsnøkkel for investeringskostnader ved at vertskommunen for anlegget dekker 70 % av den kommunale egenandelen og at 15 % finansieres av de to andre samarbeidskommunene. Tilsvarende fordeling for fotballanlegget som foreslås etablert i Lunner er 70 % for vertskommunen Lunner kommune og en finansieringsandel på 30 % fra Gran kommune. Utvalget foreslår også en konkret driftstilskuddordning som er skissert på følgende måte: Driftstilskudd til regionale anlegg fordeles med 50 % på vertskommunen og 25 % på hver av de andre kommunene. Anleggene deles inn i to kategorier, lav og høy, avhengig av kostnadene det er forbundet med å drive anleggene. For anlegg plassert i lav kategori, innføres en øvre grense på kr ,- første avtaleår, for kommunene som ikke er vertskommune. Det er et mål å øke denne grensen til ,- kr. i løpet av en 10-års periode. For anlegg plassert i høy kategori, innføres en øvre grense på kr ,- første avtaleår, for kommunene som ikke er vertskommune. Det er et mål å øke denne grensen til ,- kr. i løpet av en 10-års periode. GRAN KOMMUNE 12 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

13 Det må inngås egne avtaler mellom kommunene vedr. opptrapping av driftstilskuddet til disse anleggene. I forhold til de opplistede forslagene til anlegg som gis regional status, innebærer forslaget at Lygna skisenter gis støtte etter reglene for lav kategori mens avklaringen av kategoritilhørighet for de øvrige anleggene må avklares som del av planleggingsprosessen for det enkelte anlegget. 3.4 LOKALE FØRINGER Kommunestyret vedtok Kommuneplanens samfunnsdel i september Planen peker på viktige utviklingstrekk og strategier for videre utvikling i Gran kommune. I Kommuneplanens samfunnsdel presenteres fem viktige tema: bærekraftig utvikling og klimautfordringer befolkningsutvikling og bosettingsmønster utfordringer i folkehelsearbeidet samfunnssikkerhet og beredskap et inkluderende samfunn Alle disse temaene må også Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet ta inn over seg, da dette innebærer at behov for og krav til tilbud og anlegg, områder og fysisk aktivitet lokalt vil endre seg over tid. Samtidig med rulleringen av Kommunedelplanenen for idrett og fysisk aktivitet, er Kommuneplanens arealdel under revisjon. Vedtak om framtidig arealbruk i kommunen har stor betydning for utvikling av idrettsanlegg, friluftsområder, turstier og så videre. Gran kommune sluttet seg i november 2007 til Areal- og transportstrategi for Osloregionen, og kommunestyret har vedtatt at denne skal legges til grunn for videre arbeid med areal- og transportplanlegging i kommunen. 4. UTVIKLINGSTREKK I GRAN KOMMUNE 4.1 UTVIKLINGSTREKK Gran kommune opplever endring i befolkningen. Befolkningssammensetningen er i forandring. Om få år vil eldrebølgen gjøre seg gjeldende med større tyngde, og andelen eldre i befolkningen kommer til å øke betydelig over tid. På landsbasis vil det totale antallet eldre over 67 år fordobles i perioden De samme utviklingstrekkene vil påvirke Gran kommune. Bosettingsmønsteret er også i forandring. En jevnt økende andel av Grans befolkning bosetter seg i tettbygde områder og nærmere sentrumsområdene. Selv om Gran fortsatt har en relativt høy andel av befolkningen som bor spredtbygd, er tendensen tydelig over tid. Det forventes at sentrumsområdene i Gran og Brandbu, og boligområdene i Moen/Jaren, er de områdene som vil få den sterkeste veksten en tid framover. GRAN KOMMUNE 13 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

14 4.2 FOLKEHELSEFREMMENDE ARBEID I folkehelsearbeidet står kommunen overfor sammensatte utfordringer. Blandt mange faktorer som medfører at mange pådrar seg livsstilssykdommer eller rammes av andre sykdommer - er for lite fysisk aktivitet en. Befolkningen sitter selv med de viktigste nøklene for å påvirke egen helse, men fra kommunens side er det viktg å legg til rette for og informere godt om aktivitets- og rekreasjonsmuligheter og stimulere lag/foreninger, organisasjoner o.a. til å bli samarbeidspartnere i folkehelsearbeidet. For å øke trivsel og levekår, må det satses på et godt aktivitetstilbud og som FYSAK kommune skal det stimuleres til fysisk aktivitet for alle. Gran kommune er dessuten med i Helse i plan en av hovedmålsettingene er her å forankre folkehelseperspektiver i alle overordnede planer, slik at alle sektorer skal ta hensyn til helsekonsekvenser i sin planlegging. Målsettingen er at befolkningen skal få flere leveår med god helse, reduserte helseforskjeller i befolkningen og tilgjengelighet for alle. 4.3 UNG PÅ HADELAND Gjennom den nylig gjennomførte undersøkelsen Ung på Hadeland (Østlandsforskning) som er en kartlegging av ungdoms opplevelse av oppvekstmiljøet på Hadeland i forbindelse med prosjektet Barn og unge på Hadeland velger positiv livsstil - sier 8 av 10 ungdommer at de er godt fornøyd med å bo på Hadeland. Av de som var med i undersøkelsen sier dessuten 66 % at de ganske ofte/svært ofte trener, 24 % sier de går på tur i skog og mark, mens hele 80 % bruker PC/dataspill/ser på TV. I undersøkelsen finner en dessuten to store forskjeller når det gjelder aktivitet og alder Det er flere på 15 år og yngre som trener ofte sammenlignet med de som er over 16 år 72 % av de under 15 mot 59 % av de over. Det er også ganske store forskjeller i forhold til etnisk bakgrunn, norske ungdommer trener oftere sammenlignet med innvandrere 68 % mot 60 %. Undersøkelsen viser også at 27 % mener det er for mange med utenlandsk bakgrunn på Hadeland. Økt inkludering også i idretten kan bidra til å endre slike holdninger. 5. STATUS OG UTFORDRINGER I GRAN 5.1 FYSISK AKTIVITET I REGI AV LAG/FORENINGER M.V. Oppslutningen om idrettslag/foreninger i Gran kommune har tradisjonelt vært stor og det ser ut til at interessen er økende. Antall lag/foreninger og antall medlemmer har i perioden økt. Økningen av antall aktive under 19 år kan i denne perioden til dels skyldes registreringen, p.g.a. at registreringsskjemaet da var delt ved 17 år er de aktive fra år ikke er registrert i tabellen. Fra 2004 til 2008 er imidlertid antall aktive under 19 år gått noe ned. Pr. 1. mars (i forbindelse med søknad om kommunale driftsmidler til aktivitet og anlegg) er det 25 idrettslag/foreninger som driver aktivitet i Gran kommune. Aktiviteter/grupper disse lagene har - er langrenn, fotball, idrettskoler, karate, innebandy, trim, skyting, friidrett, helesport, skøyter, svømming, kajakk, turn, boksing, golf, turn, badminton, sykling, ridning, o-løp, håndball, motocross og skiskyting. Antall aktive kan være registrert flere ganger da hver GRAN KOMMUNE 14 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

15 aktivitet teller er på over 4300 av et samlet antall medlemmer i lagene på ca Det vil si at omtrent 50 % av Gran kommunes befolkning er medlemmer i et idrettslag/forening. (Oversikt over lagenes aktivitet og antall aktive i Se vedlegg). Tabell: Oversikt over utviklingen i idrettslagene Antall lag/foreninger Antall medlemmer Antall aktive under 19 år 1700* * Antall aktive under 17 år I tillegg til de tradisjonelle idrettslagene finnes et stort antall foreninger hvor fysisk aktivitet på forskjellig nivå og form er hel- eller delmål. For eksempel Hadeland Turlag, Jeger- og fiskerforeninger, Marsjklubben, danseringer, pensjonist/eldretreff og ikke minst aktiviteter i regi av Frivillighetssentralen. Spesielt kan nevnes Hadeland Turlag, som har over 800 medlemmer og som er meget aktivt. Det er også tilbud om fysisk aktivitet i egne anlegg på mer kommersielt grunnlag, som AVANCIA, Electric-feet, Innersvingen m.v. 5.2 KOMMUNENS TILBUD INNEN FYSISK AKTIVITET I Gran kommune er hovedansvaret for idrett og fysisk aktivitet tillagt kulturområdet dette gjelder for drift av de kommunale idrettsanleggene (Gran idrettshall og Rosendalsbanen), forvaltning av de kommunale tilskuddsordningene til drift og til investeringer, opparbeidelse og drift av områder for friluftsliv samt informasjon og bistand i forbindelse med statlige tilskuddsordninger (spillemidler). Friluftssentralen sammen med lavvo-leirene på Lygna er også en del av kommunens satsing på friluftsliv og fysisk aktivitet, hvor både skoler, lag/foreninger, familier og privatpersoner kan leie alt fra kanoer, kanohenger, lavvoer, reinsdyrskinn til steikeheller m.v. I tillegg til dette ytes det tilskudd over kulturbudsjettet til Idrettsskole for funksjonshemmede. Denne drives av Friidrettsgruppa i Brandbu I.F, Turngruppa i Gran I.L. og Hadeland Kvinnefotballklubb som ytes tilskudd for å drifte det ukentlige tilbudet. Det er også opprettet tilrettelagte grupper bl.a. Friluftslivgrupper både for ungdommer og for barn på mellomtrinnet - Kultur samarbeider med Helse om disse tilbudene. Svømmehallene Folkebadtilbudet i kommunen har åpent alle dager unntatt mandag og lørdag. Svømmebassenget på Gran ungdomsskole er åpen på tirsdag og onsdag, mens det på Brandbu er åpent torsdag, fredag og søndag. Samlet besøk i 2007 var på i overkant av besøk, i tillegg til dette kommer skolebading, utleie til lag/foreninger m.v. Bassenget på Brandbu er i stor grad utleid hver ettermiddag, med helsebading på lørdag med oppvarmet vann. Bassenget ved Bjoneroa Kulturbygg er åpent i vinterhalvåret. Gjennom St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge er det satt fokus på å styrke folkehelsearbeidet. Gran kommune samarbeider med Oppland fylkeskommune/fylkesmannen i Oppland om dette og det satses på videreføring av FYSAK, Opplandsresepten og helsefremmende aktiviteter til utsatte grupper. Følgende forebyggende og tilrettelagt helsearbeid med fokus på fysisk aktivitet er startet opp: GRAN KOMMUNE 15 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

16 - Holdningsskapende arbeid individuelt og i grupper, for barn og ungdom - Artig med fart i. Fysisk aktivitetstilbud for barn med overvekt - Opplandsresepten Innarbeide Fysiotek, trening på resept - Gruppetrening for hjemmeboende eldre - Svømmegruppe for barn med spesielle behov - Treningskontakter - Turgruppe gruppe for fysisk aktivitet Barnehagene har hatt et sterkt fokus på helse og kosthold de seinere år. Det er et sterkt fokus på temaet fra departementet og den nye rammeplanene har et eget fagområde som heter; Kropp, bevegelse og helse. Gran kommunes barnehageplan har et eget mål for fysisk aktivitet og helse; Alle barn skal være ute hver dag. Barnehagene skal bidra til at barna utvikler glede ved å bruke naturen, til utforskning og kroppslige aktiviteter. Barnehagene i kommunen har lang tradisjon rundt dette med grovmotorisk lek ute og friluftsliv. Alle barn er ute minst en periode om dagen, og uteområdet innbyr til fysisk aktivitet som eksempelvis, løping, sykling, balllek, lek i sandkassen, husking osv. I tillegg kommer regelleker som er en viktig del av barnekulturen, eksempelvis; sisten, boksen går stiv heks osv. De fleste barnehagene har en fast turdag i uka, mange har lavvoplasser som de bruker svært mye. I tillegg har vi barnehager med friluftsavdelinger, og naturbarnehager som har tilholdssted ute hele dagen. Plan for videreutvikling av kvalitet i skolene i Gran kommune har følgende fokus på fysisk aktivitet og kosthold: Alle elever skal være fysisk aktive minst 30 minutter hver dag. Kosthold skal ha økt fokus. De dagene det ikke er andre fysiske aktiviteter organiserer den enkelte skole tiltak som sikrer målsettingen. Dette sees også i sammenheng med kommunens aktive FYSAK-engasjement. Det skal i planperioden gjennomføres et prosjekt med gratis skolemåltid ved eller to skoler for å få erfaringer med slike ordninger. Dessuten har målsettingen de siste årene bl.a. fokusert på - Være aktive deltaker i FYSAK og fortsatt ha fokus på bruk av nær- og utemiljøet. - Gjennomgang av skoleskyssordningen med henblikk på trafikksikkerhet og fysisk aktivitet. Skolene er kommet noe forskjellig når det gjelder kvalitet og utforming av sine uteanlegg. Mye ble gjort i forbindelse med 6-åringenes skolestart og i nær ettertid. 5.3 EGENORGANISERT FYSISK AKTIVITET Det er ingen tvil om at egenorganisert fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen. Det meste av den fysiske aktiviteten som gjøres er egenorganisert gå tur, sykle, ski, skøyter, lek m.v. Gran kommune tilrettelegger for egenorganisert aktivitet gjennom gang- og sykkelstier, turstier, gutuer, skiløyper, nærmiljøanlegg o.a. som er åpent for allmennheten. Områder for friluftsliv (punkt 6.5) er også viktig for egenorganisert fysisk aktivitet. Det finnes badeplasser både ved Randsfjorden, Jarenvannet og på Øståsen, over 350 km skiløyper blir vinterhalvåret preparert for allmenn ferdsel, det er et stort nett med turstier (både i nærmiljøet og i utmark), det er fiskemuligheter og ikke minst har vi et unikt område på Fjorda hvor det er perfekt for kanopadling. GRAN KOMMUNE 16 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

17 Flere kart er utarbeidet, men det er fortsatt behov for mer merking og flere kart både over stier, gutuer, og lignende. 5.4 IDRETTSANLEGG OG NÆRMILJØANLEGG I Kultur- og kirkedepartementets anleggsregister er det registrert i underkant av 200 ulike idretts-, frilufts- og nærmiljøanlegg i Gran kommune. Dette omfatter imidlertid alt fra asfalterte håndballbaner, o-kart, gymnastikksaler, fotballbaner, badeplasser, turstier, fiskeplasser osv. Foruten Gran Idrettshall, Rosendalsbanen, skateanlegg i Brandbu, gymnastikksalene og svømmebassengene ved Gran og Brandbu ungdomsskoler samt nærmiljøanleggene ved skolene er de andre anleggene i privat eie, dvs. at lag/foreninger eier og drifter anleggene. Gran kommune yter driftstilskudd. Idrettshall - Gran Idrettshall er kommunens eneste tradisjonelle idrettshall. Leies ut til Oppland fylkeskommune på dagtid og til lag/foreninger på kveldstid først og fremst håndballaktiviteter. Men også fotball ønsker å trene inne, spesielt på vinterstid. Friidrettsanlegg - Friidrettsanlegget på Rosendalsbanen (kommunalt anlegg) er ikke tilfredsstillende stand i forhold til dagens krav. Stort og ekspanderende miljø i Brandbu I.F. Gymnastikksaler - Det er 12 gymsaler i kommunen. De aller fleste er opptatt store deler av uka (etter skoletid), hvor lag/foreninger leier lokalene gratis. Svømmehallene - Kommunen har tre 12,5 m basseng, Brandbu u. skole, Gran u. skole og Kulturhuset i Bjoneroa. Bassengene brukes av skolene både barne- og ungdomsskolen på dagtid, mens det er Folkebad og lag/foreninger som benytter de på kveldstid. Svømmehaller gir et fint tilbud til egenorganisert aktivitet og når alle aldersgrupper. Fotballbaner - Fotball er like populært, ikke minst blant jentene. Det er registrert 15 fotball grus- og grasbaner. Det finnes ingen baner for trening på vinterstid (kunstgress) og det er behov for flere baner for 7-er fotball. Håndballbaner, ute - Håndball har fortsatt mange utøvere. Trening og kamper foregår i stor grad i Gran idrettshall. Det er fortsatt registrert flere utendørs håndballbaner (asfalterte flater) i kommunen. Skateanlegg - Brandbu skateanlegg (kommunalt anlegg) er det eneste anlegget bygget for skating i Gran kommune. Anlegg for egenorganisert aktivitet. Skøytebaner - Brandbu har et lite og tradisjonsrikt skøytemiljø. Rosendalsbanen benyttes av svært mange på vinterstid, både organisert og egenorganisert aktivitet. Banen er en naturisbane og er svært væravhenging. Ellers blir noen mindre baner i bo- og skoleområdene islagt hver vinter. Ved lite snø er dette viktig fysisk aktivitet for store aldersgrupper både små og store. Hoppbakker - Hoppsporten i Gran er pr. d.d. ikke stort. Dette skyldes tildels lite snø samt dårlige hoppbakker. I de seinere åra har imidlertid noen av de mindre hoppbakkene blitt GRAN KOMMUNE 17 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

18 rehabilitert (Tingelstad). Flere av de eldre anleggene (stillasene) burde vært gjennomgått og evt. revet. Alpinanlegg - Dvergstenbakken er forsøkt holdt oppe de seinere åra, men er i stor grad blitt lidende p.g.a. snømangel. Noe rehabilitering er foretatt og med gode snøforhold er det aktivitet i anlegget. Golfbaner - Reguleringsplan for en enkel og midlertidig golfbane med maksimalt 8 hull ble godkjent av Gran kommunestyre i desember Orienteringskart - Det er et stort orienteringsmiljø på Hadeland. Det er stadig behov for nye supplerende kart, og de gamle må stadig oppjusteres da de til enhver tid må være à jour. Skytteranlegg - Eksisterende skytebaner er i de siste årene blitt oppgradert til elektroniske skiver, ellers er det ikke planlagt nye anlegg. Skiarenaer - Lygna Skisenter - består av arena med start/mål, tidtakerbu, rennkontor med kiosk og varmerom (garderobe), lysløyper og skiskytterarena. Løypene holder internasjonale mål, både for klassisk og fristil, og er nå sertifisert av NSF og NSSF (ski og skiskyting). Motorsportsanlegg Det er ikke eget motorsport anlegg i Gran, og klubbene benytter anleggene på Lunner og Jevnaker til sine aktiviteter. Trenings/helsestudioer - Det finnes trenings/helsestudioer i kommunen, disse er alle i privat regi. Rideanlegg - Det finnes et rideanlegg (Hadeland landbane), dessuten finnes noen private tilbud. Klubbhus/oppbevaringshus for utstyr - De fleste lag/foreninger har egne klubbhus, redskapsboder eller lignende. Lysløyper Det finnes noen kortere lysløypenett (nærmiljøanlegg) i enkelte bo-/skoleområder, ellers har det de siste årene - p.g.a. snøforholdene - kun blitt prioritert lysløyper på Lygna. Nærmiljøanlegg - Flere nærmiljøanlegg som ballbinger, leke/aktivitetsplasser etc. er bygd i bo eller skolemiljøene de seinere åra. Disse anleggene eller områdene er utformet for egenorganisert fysisk aktivitet primært for barn og unge - og skal være fritt allment tilgjengelige. 5.5 OMRÅDER FOR FRILUFTSLIV Det er det tradisjonelle friluftslivet som har størst oppslutning. Områder for fysisk aktivitet i nærmiljøet, dvs. muligheten til å gå på tur, sykle o.l. er derfor viktige og Gran kommune har varierte muligheter for friluftsaktiviteter. Badeplasser - Kommunen har tre kommunale badeplasser ved Randsfjorden (Eidsand, Ulsnestangen og Skutelandet). Utover forefinnes flere private badeplasser både ved GRAN KOMMUNE 18 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

19 Jarenvannet og på Øståsen. Det er opparbeidet sandvolleyball-bane på Ulsnestangen badeplass, noe som har blitt et meget populært anlegg. Småbåthavn Det finnes en småbåthavn i Røykenvik, denne eies/drives av Brandbu Småbåtforening. Gang- og sykkelstier - Det er gode muligheter for sykling i Gran både på ordinære gang/sykkelstier, men også på småveger, gutuer og lignende. Det mangler imidlertid gode sammenhengende sykkelvegnett, skilting og kart, se også turstier/turveger. Skiløyper - Det er gode muligheter for skigåing i Gran kommune. Over 350 km skiløyper blir vinterhalvåret preparert for allmenn ferdsel, store deler av dette arbeidet utføres med kommunalt tilskudd. Øståsen skiløyper er hovedaktøren i skiløypeprepareringen, men også andre lag/foreninger kjører løyper for allmenn ferdsel. Turstier - Gran kommune har et meget godt nett med turstier (både i nærmiljøet og i utmark). Av merkede og opparbeidede stier kan nevnes Hvalebykampen, Sølvsberget, Kultur- og naturstien på Tingelstad, Pilegrimsleden og Jotunheimstien. Dessuten har både Brandbukampen, Gammehaugen og andre områder blitt tilgjengeliggjort gjennom turene til Hadeland Turlag. Flere kart er utarbeidet, men fortsatt behov for merking og gode kart (gutuer, sykkelkart og lignende). Friluftsliv i utmark - Gran kommune har rikelig med utmarksområder med gode muligheter for sommer og vinteraktiviteter. Kommunen leier og drifter flere utfartsparkeringer Blokkhus, Lynnebakka og Lygna. Det er i samarbeid med Toten og Gjøvik utarbeidet turkart. Fiskeplasser - Det er tilrettelagt fire fiskeplasser med tilpasning til rullestolbrukere (Beitingstjern, Lygnavatn, Ognilsosen og Jarenvannet). Anleggene har vist seg svært attraktive, også for barn og barnefamilier i tillegg tilfunksjonshemmede. Fiskeplasser m/handicaptiltak er prioritert i den statlige ordningen for friluftsmidler. Fjorda - Fjorda er et regionalt/nasjonalt friluftsområde, med meget stor slitasje og stor andel utenbygds brukere. Kommunen har opparbeidet og drifter tre leirplasser i Fjorda samt opprettet oppsynsmannsordning og renovasjon i Storgrunnvika. 5.6 KOMMUNALE ANLEGG Gran kommune eier og drifter to idrettsanlegg - Gran Idrettshall og Rosendalsbanen. I tillegg til disse er gymsalene ved skolene, svømmebassengene ved Gran og Brandbu ungdomsskoler, skateanlegget i Brandbu samt nærmiljøanleggene ved skolene kommunale anlegg. For Gran Idrettshall og Rosendalsbanen er dette status pr. 2008: 2, 35 årsverk fordelt på 5 stillinger. Bruttoutgifter Netto drift GRAN KOMMUNE 19 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

20 Tabell: Priser Kommunale idrettsanlegg Gran Idrettshall Kommersiell virksomhet Utstillinger/messer/Salg 600,- Utenbygds leietakere skoler og institusjoner 350,- Stevner og liknende arrangement 300,- Treningsleie kommunale leietakere, grupper og lag, kulturelle aktiviteter Rosendalsbanen Trening Pris pr. time 125,- Pris pr. time Gratis Kamper pr. kamp 150,- Stevner, pr. stevnedag 350,- Større idrettsarrangement, inntil 3.100,- 5.7 ØKONOMISKE VIRKEMIDLER OG PRINSIPPER I INNEVÆRENDE PLAN I følgende oversikter vises hvilke økonomiske virkemidler og prinsipper som er gjeldende for området idrett og fysisk aktivitet ØKONOMISKE VIRKEMIDLER I INNEVÆRENDE PLAN Tabell: Driftsbudsjett for kommunale anlegg og områder Anlegg/anleggstype Brutto driftskostnader 2008 Kommunale andel til ordinære idrettsanlegg (Ordinært kr ,- men i perioden er det vedtatt en økning på kr ,-) ,- Kommunal andel til nærmiljøanlegg ,- Tilskudd til drift av idrettsanlegg ,- Tilskudd til drift av nærmiljøanlegg ,- Ordinært driftstilskudd tilskudd til aktivitet ,- Tilskudd Lygna Skisenter ,- Tilskudd skiløypepreparering ,- Friluftsområder, parker ,- Badeplasser ,- Idretts- og friluftslivtiltak inkl. friluftssentralen ,- Kommunale idrettsanlegg ,- I tillegg kommer drift av gymsaler/svømmehaller, skateanlegget, leke/aktivitetsanlegg på skoler/barnehager, drift av Pilegrimsleden, gang/sykkelstier m.v. GRAN KOMMUNE 20 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

21 5.7.2 KOSTRA (ureviderte tall pr Gran Gran Gran Lunner Jevnaker Gruppe Oppland Landet ) *) u/ Oslo Prioritering Netto driftsutgifter kultursektor i % av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter funksjon 3800 Idrett Netto driftsutgifter til idrett pr. innb. 2,9 3,29 3,2 2,9 3,4 3,8 4,0 4, ,9 19,9 22,1 13,7 33,0 25,2 27,0 27, *) Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. Som KOSTRA-tallene viser ligger Gran kommunes bevilgninger til både kultursektoren generelt og til idretten lavere enn sammenlignbare kommuner, kommuner i Oppland og i landet ellers PRINSIPPER I INNEVÆRENDE PLAN Skoler leies ut gratis til lag/foreninger på kveldstid. Lag/foreninger skal eie og drive anleggene. Søknad om spillemidler/kommunale midler til nærmiljøanlegg prioriteres og rulleres inn i planen hvert år. Videreføre grendestrukturen Ta utgangspunkt i skolestrukturen og legge til rette for fortsatt opprettholdelse og videreutvikling av varierte aktiviteter og anlegg i grendene. Rehabilitering av eksisterende anlegg og etablering av nærmiljøanlegg. Styrke sentrumsperspektivet Styrke anleggsutviklingen og anleggstettheten i Gran og Brandbu. Vektlegge sammenhengen mellom vekst/utbygging og anleggsbehov. Økt fokus og innsats egenorganiserte aktiviteter De egenorganiserte aktivitetene må inngå som premissleverandører i utvikling av framtidige arenaer/lokaler. Friluftsliv og fysisk aktivitet Videreføre og styrke arbeidet med aktiv tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet, dvs. turveger/gutuer, badeplasser, skiløyper etc. GRAN KOMMUNE 21 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

22 5.8 UTFORDRINGER Utfordringa framover blir å legge til rette for økt fysisk aktivitet i de gruppene av befolkningen som er minst aktive, samtidig forhindre at dagens aktivitetsnivå ytterligere blir redusert. I undersøkelsen Ung på Hadeland sier 66 % at de ganske ofte/svært ofte trener, 24 % sier de går på tur i skog og mark, mens hele 80 % bruker PC/dataspill/ser på TV. Dessuten kommer det fram at det er flere på 15 år og yngre som trener ofte sammenlignet med de som er over 16 år 72 % av de under 15 år sier de trener ofte, mens tallet for de over 16 er på 59 %. For å prøve å motvirke disse tendensene er det derfor viktig at det finnes gode anlegg og områder for både organisert (ordinære idrettsanlegg) og egenorganisert aktivitet (lek, sykkel, skøyter, skateboard etc.) i de områdene hvor barn og unge bor og oppholder seg. Det er de seinere åra bygd flere nærmiljøanlegg. Spesielt er små barns aksjonsradius begrenset og i tilknytning til nye boligområder må det legges til rette for og planlegges slike anlegg, f.eks. i forhold til planlagte sentrumsnære boliger i Brandbu og Gran. Barn/unge må også gis mulighet til å medvirke ved utformingen av anlegg/områder som bør fungere som gode sosiale møteplasser. En stor del av den aktive befolkningen over 15 år går på tur, sykler/ski og svømmer for å holde seg i form og det er derfor viktig med attraktive og tilgjengelige løype- og turvegnett, gang/sykkelveger, grønne korridorer, friluftsområder/badeplasser osv. Det bør også tilrettelegges for slik aktivitet i den mørke årstiden, brøytede/strødde gang/sykkelveger med belysning er derfor viktig. Det private engasjementet står sterkt når det gjelder utvikling og drift av idrettsanlegg i Gran. Tidligere ble det offentliges engasjement innen idrett og friluftsliv rettet mot anleggsutviklingen, etter hvert har det imidlertid blitt mer fokus på aktivitet. Gode områder og anlegg er bare et av virkemidlene for økt fysisk aktivitet, noe som kommunen må ta med seg i det videre arbeidet. Med stadig sterkere fokus på det helsefremmende i fysisk aktivitet - er satsing på forebyggende helsearbeid ved å stimulere og tilrettelegge for fysisk aktivitet en viktig oppgave. Innspill til nye anlegg, rehabilitering m.v. av anlegg og områder må vurderes ut fra grundige behovsvurderinger og kostnadene ved drift. Anleggssituasjonen for mange aktiviteter viser et behov for rehabilitering og fornyelse, for eksempel fotballbanene, men fortsatt er det også behov for nye anlegg. Gjennom spillemiddelordningen ytes midler til investeringene i anlegg, men behov for sikre inntekter for drift av store og kostnadskrevende anlegg, kan være en utfordring for lag/foreninger. Dette kan på sikt gå ut over aktiviteten, da det frivillige arbeidet som utføres (dugnad m.v.) må rettes mot å få nok midler til drift. GRAN KOMMUNE 22 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG

23 Gran Idrettsråd har ut fra sin evaluering av innværende plan kommet med følgende utfordringer: Eierskap av anlegg? Hva er ambisjonsnivået til Gran Kommune på vegne av sine anlegg? Rosendalsbanen. Kommunale anlegg eller klubber som eier selv? Barneskole med dårlig utearealer - Solvang Fordelingsnøkler bør vi be om at de endres? Få nyetablerte bevegelsesformer? Hadeland Volleyball og Badminton Gran IL Søknad om prosjekt midler? Organisert aktivitet i grunnskole/sfo Hva kan vi gjøre for å holde ungdom mellom 13 og 19 år inne i idretten/aktive? Økt driftstilskudd? Aktiviteter på tvers av klubbgrenser? Arrangementsstøtte GRAN KOMMUNE 23 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG