HUSDRAMATIKERNE ER HER!

Transkript

1 HUSDRAMATIKERNE ER HER! MAGASIN HØSTEN 2013

2 PRAKTISK INFORMASJON Billetter: Dramatikkens hus billettsalg åpner en time før arrangementet begynner. Du kan forhåndsbestille billetter på følgende epostadresse: innen kl på hverdager. Billettbestillinger til arrangement i helgen må bestilles innen kl på fredag. Bestillingen er gyldig når den er bekreftet på mail fra billetter@dramatikkenshus.no, og må hentes senest en halv time før arrangementet begynner. Presiser i din bestilling hva slags type billetter du ønsker å reservere (scenekort, honnør etc.) for raskere behandling ved avhenting. Det gis rabatter til: Grupper over 6 personer, scenekort, studenter, honnør, vernepliktige. Handikappede: Ledsager gratis. Billettpriser: og Gjesteforestillinger: og Når noe annet gjelder vil det bli informert om på websiden.vi tar forbehold om endringer i programmet. Følg med dramatikkenshus.no for oppdatert informasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Redaksjon: Marit Solbu (redaktør), Trine Kleven, Ragnhild Mærli og Siv Svendsen. Layout/design, produksjon og diverse foto: Siv Svendsen. Takk til Aina Griffin for grafisk bistand og til alle som har bidratt med innhold til Magasinet! Trykkeri: GRØSET Trykk AS ANSATTE Marit Solbu Daglig leder tlf / marit@dramatikkenshus.no Siri Senje Utviklingskonsulent siri@dramatikkenshus.no Line Rosvoll Utviklingskonsulent line@dramatikkenshus.no Ragnhild Mærli Dramaturg tlf ragnhild@dramatikkenshus.no Ole Johan Skjelbred Dramaturg olejohan@dramatikkenshus.no Siv Svendsen Presse/informasjons- og webansvarlig tlf siv@dramatikkenshus.no Ann Catrin Bergan Administrator tlf anncatrin@dramatikkenshus.no Trine Kleven Administrasjonskonsulent/produsent tlf trine@dramatikkenshus.no Cathrine Kleivdal Produsent tlf cathrine@dramatikkenshus.no Kenneth Jordhøy (permisjon) Sceneteknisk ansvarlig kenneth@dramatikkenshus.no Ole Jørgen Løvås Sceneteknisk ansvarlig olejorgen@dramatikkenshus.no Kristjan Belgau (vikar) Sceneteknisk ansvarlig kristjan@dramatikkenshus.no Lars Christoffer Vikerødegården Husassistent lars@dramatikkenshus.no STYRET Monica Boracco Styreleder (oppnevnt av Norske Dramatikeres Forbund) Bente Erichsen Styremedlem (oppnevnt av Norsk Teater- og Orkesterforening) Hauk Heyerdahl Styremedlem (oppnevnt av Norsk Skuespillerforbund) Bjørn Sæter Styremedlem (oppnevnt av Norsk Sceneinstruktørforening) Siv Svendsen Styremedlem (ansattes representant Drh) Bente Andersen Varamedlem Audny Chris Holsen Varamedlem

3 INNHOLD: DRAMATIKKENS HUS MAGASIN HØST LEDER 4. MITT LIV MED D-ORDET 8. PRESENTASJON AV HUSDRAMATIKERNE 14. NEW DRAMATISTS 18. THE METHOD TO THE MANESS 22. HVA SKJER 32. PRESENTASJON AV HUSDRAMATIKERNE 42. FORANDRINGENS FRYDEFULLE UTFORDRING 48. ÅRETS FOTBALLSPILLER utdrag 54. BARE SE MEN IKKE LESE? 59. NORSK DRAMATISK KANON 62. STRIPA 3 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

4 HUSET DER VEGGENE TENKER AV MARIT SOLBU / FOTO SIV SVENDSEN Vi gratulerer Hanne Tømta med fire nye år i Nationaltheatrets sjefsstol! Vi ser frem til å fortsette det gode samarbeidet med National og Tømta! I Kristin Eriksens intervju med Hanne Tømta i dette magasinet sier hun bl.a. at planene om rehabilitering og midlertidig flytting av Nationaltheatret var en forutsetning for å si ja til en ny sjefsperiode. Det at vi må ut av dette bygget og finne nye spillesteder og nye måter å organisere oss på vil gi oss enormt mye, på måter vi ikke vet omfanget av. Jeg vet fra flytteprosessen på Rogaland Teater at en slik prosess kan virke fornyende og redefinerende for hele teatret. Den fysiske utformingen av bygget vi er i nå, hvordan scenene ser ut, legger store begrensninger og er absolutt med på å forme organiseringen og hvordan arbeidsprosessene foregår. I tillegg er det tradisjonen som kanskje er spesielt sterk her. Vi er i et hus der veggene tenker. Rehabilitering og videreutvikling av bygget hvor Dramatikkens hus har tilhold på Grønland i Oslo, opptar også styre og ledelse her i gården. Dramatikkens hus er lokalisert i Tøyenbekken 34, i et av bydelens få gjenværende gamle småindustri og verkstedbygg. Bygget ble reddet fra riving av entusiastiske kulturarbeidere som tok huset i bruk på 80-tallet. Etter 25 års bruk til kunst og kulturproduksjon med små driftsmidler og usikre framtidsutsikter er huset nå i faretruende dårlig forfatning. Skal det verneverdige bygget sikres for fremtiden, må omfattende tiltak iverksettes. Det ble gjennomført en teknisk tilstandsvurdering av huset høsten 2010 som dokumenterte et akutt behov for vedlikehold. Siden da har Dramatikkens hus arbeidet med å skaffe eksterne midler til å sette bygget i forsvarlig stand. Driftsmidler fra et allerede lavt budsjett, har imidlertid på tross av det medgått til akutte vedlikeholdstiltak. Når dette magasinet går i trykken, er det like før forslaget til statsbudsjett for 2014 legges frem og vi vil følge spesielt nøye med denne høsten. Etter tett dialog med Kulturdepartementet om den utfordrende situasjonen for huset i Tøyenbekken, er vi nå veldig spente på om departementet vil bidra til at et hus som danner den fysiske rammen for en nasjonal satsing på utvikling av ny dramatikk, får den nødvendige opprustning og ombygging. 2 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

5 Husets særpreg er verdifullt. Dramatikkens hus ble ikke etablert i et prangende nybygg til flere hundrede millioner kroner, men i et verneverdig bygg som har vært og er en del av Oslos nære og viktige småindustrihistorie. Fra å være et elektrisk sveiseverksted på begynnelsen av forrige århundre, og i nyere tid i en periode bl.a. bilhall, ble huset restaurert og bygget om til det helt spesielle teaterhuset det er i dag. Det er et sterkt ønske om å ta vare på dette særpreget uten at det går på bekostning av de faglig-/kunstneriske budsjettene. Kommer vi ikke i gang med dette arbeidet i løpet av våren 2014, må vi se oss om etter nye lokaler. Vi har nok også vegger som tenker, men de tenker nok på noe helt annet enn Nationaltheatrets vegger gjør! Midt i store utfordringer med husets fremtid gleder vi oss stort til Husdramatikerne inntar huset denne høsten. 16 Husdramatikere som i løpet av de neste to årene kan fordype og utvikle sitt kunstnerskap i samspill med huset og dets ansatte. I artikkelen «Mitt liv med D-ordet» forsøker utviklingskonsulent Siri Senje å finne ut hva som ligger bak det hun oppfatter som en vegring i det nære fagmiljøet mot å bruke betegnelsen dramatiker: Hvorfor skiftet masterstudiet på Kunsthøgskolen navn fra det feiende flotte Dramatisk skrivekunst til det fargeløse Scenetekst? Og hvorfor har Dramatikkens hus på sine nettsider inntil nylig omtalt brukerne med det knusktørre tekstprodusenter? Senje mener at et sted på veien har ordet drama og dets avledninger kommet i miskreditt. Husdramatikerne har hovedfokus i dette magasinet, og merk i den forbindelse det svært interessante innblikket i Kate Pendrys arbeidsmetodikk i utviklingen av figuren Johnny Johnsen. Vi har også satt fokus på utgivelse av samtidsdramatikk, arbeidet med et storverk om norsk dramatikks historie og prosjektet Norsk Dramatisk Kanon. Gunnar Totland og Elisabeth Skjervum Hole driver et stadig voksende, uavhengig forlagskonsern, de såkalte «BVT-forlagene». Bokvennen er forlaget for oversatt skjønnlitteratur. Vidarforlaget har blikket rettet mot filosofene og «obskure, profilerte forfatterskap på nynorsk», bl.a. Hulda Garborg, mens Transit sprer seg på flere felter, som barnelitteratur, sakprosa og dramatikk. Totland har som ambisjon å lære folk å lese dramatikk igjen! Ivo de Figueiredo er i innspurten med et storverk om norsk dramatikks historie, på oppdrag fra Norske Dramatikeres Forbund. Dramatikken er en sjanger under press, men fra bunnivået på 80-tallet har det bare gått oppover, mener Figueiredo. Samtidig med at Ivo de Figueiredo er i arbeid med et bokverk om norsk dramatikks historie, har Dramatikkens hus nedsatt en fagjury som skal kåre en «kanon» over norsk scenedramatikk mellom I Norsk Dramatisk Kanon får ikke Ibsen lov til å være med; her er hensikten å kaste nytt lys over de som har vansmektet i Sfinksens skygge. Norsk Dramatisk Kanon realiseres i samarbeid mellom Dramatikkens hus og Morgenbladet. Fagjuryen består av Ivo de Figueiredo, Ane Farsethås, Kai Johnsen, Tom Remlov og Siri Senje. Iscenesatte lesninger av utdrag fra hvert av skuespillene presenteres for publikum på en minifestival på Dramatikkens hus 14 desember. Leder i Norske Dramatikeres Forbund og fra august 2013 styreleder i Dramatikkens hus, Monica Boracco, besøkte i februar New Dramatist i New York og deler sin inspirasjon med magasinets lesere. Ellers finner du en oversikt over høstens publikumsrettede program, og sist, men ikke minst, så er tegneseriestripa vår tilbake! 3 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

6 Foto Nina Grünfeld Mitt liv med D-ordet av Siri Senje eeeee

7 HVA ER DET SOM PROVOSERER OG IRRITERER VED D-ORDET? DRAMATIKER STAMMER FRA DET GRESKE DRAMA, SOM BETYR HANDLING. EN SOM SKRIVER DRAMA SKAPER INDRE OG YTRE HANDLING VED Å SETTE SAMMEN ORD SOM SKAL BLI GESTALTET, UTAGERT, ELLER HANDLET PÅ EN SCENE. eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee «Dramatikkens hvaforno sa du?» Den 1. januar begynte jeg i jobben på Dramatikkens hus. Siden har jeg hatt litt større forklaringsproblemer i selskapslivet. Som svar til dem som spør over chablisen hva jeg bedriver på dagtid, har jeg derfor utviklet et mini-synopsis: Dramatikkens hus er et senter der dramatikere kan utvikle og utprøve tekster skrevet for fremføring på teaterscenen. «Dramatikere hva f er det?» Nå kan jeg saktens tilgi at mennesker uten tilknytning til scene- og lerret-bransjen, stusser ved D-ordet. Drama og dramatisk er tross alt hverdagsord man bruker om ulykker, terror og folks turbulente kjærlighetsliv. For en utenforstående kunne dramatiker fort peke hen på en personlighetsforstyrrelse. Ved lanseringen av den første Dramatikkfestivalen på Det Norske Teatret, avbildet Dagbladet meg i en haug med hodeskaller for å illustrere faget mitt. Men når dramatikkvegringen flytter inn i det faglige nærmiljøet må man se nærmere på saken. For hva ligger bak når en av våre nyslåtte husdiktere nekter å kalle seg dramatiker? Og hvorfor skiftet masterstudiet på Kunsthøgskolen navn fra det feiende flotte Dramatisk skrivekunst til det fargeløse Scenetekst? Hvorfor omtalte nettsidene på Dramatikkens hus inntil nylig brukerne med det knusktørre tekstprodusenter, og hva var grunnen til at strategiplanene våre unngikk å bruke D-ordet? Et sted på veien har ordet drama og dets avledninger kommet i miskreditt. «What s in a name?» spurte Julie, idet hun forelsket seg i en Montague. Ja, hva ligger egentlig i et navn? Som ungmøen konstaterte på en balkong i Verona, har navn en kraftfull symbolverdi. Det kan skille en kvinne fra kjærligheten; heve eller senke kredden hennes i selskapslivet, eller kløne til utbetaling av honorar. Hva vil vi så at barnet skal hete? Selv på et hus med dramatikk i navnet, vakler man mellom begreper som forfatter, scenetekstforfatter og tekstprodusent. Dramatiker lister man seg bluferdig omkring. I filmbransjen dominerer det nøytrale manusforfatter et ord som er i ferd med å snike seg inn i teatret bakveien. Hvert navn er fullastet med mening og ikke å forglemme status. På engelsk finnes det assosiasjonsrike og ærverdige playwright a writer of plays. I Norge snakker ingen lenger om at de skriver skuespill og dermed er enda et rikt og presist, norsk ord på vei inn i glemselen. Et spill man beskuer, kunne ikke det ha vært noe, da? Ord som play, scenario, og schauspiel lever fortsatt i europeiske teaterkulturer. 5 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

8 JA, HVA LIGGER EGENTLIG I ET NAVN? SOM UNGMØEN KONSTATERTE PÅ EN BALKONG I VERONA, HAR NAVN EN KRAFTFULL SYMBOLVERDI. DET KAN SKILLE EN KVINNE FRA KJÆRLIGHETEN; HEVE ELLER SENKE KREDDEN HENNES I SELSKAPSLIVET, ELLER KLØNE TIL UTBETALING AV HONORAR. eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeee Mye krutt bor i navnet. La oss se på det feteste først: Hamsun, Duun og Knausgård er uomtvistelig forfattere. At vi også kaller Shakespeare forfatter, selv om han «bare» skrev tekster for fremføring på teater, er en selvfølge. Ordet forfatter kommer fra det tyske vervaten bokstavelig; å legge på fat. Forbindelsen med eikefat og edle dråper kan vi like, selv om bruken lenge har vært knyttet tettere til ord enn til Bordeaux. Forfatter-ordet beskriver en kreativ og intellektuell person med fantasi, refleksjonsevne og potensial som bohem. Det er, med andre ord, omgitt av myter og mystikk. Forfattere unnfanger idéer og verk, de er skapere, og som sådan et mikrobilde av Gud. Litteraturteoretikere har forsøkt å erklære forfatterens død, men mot en så folkekjær romantisk myte har selv ikke Roland Barthes en sjanse. I filmverdenen er tittelen faktisk så ettertraktet at det har stått harde slag om retten til å kalle seg filmens fatlegger eller auteur. I teatret er forfatter et ord vi liker, men ofte vegrer litt for. Setter man derimot manus foran, er det litt mer beskjedent mer norskt, lissom. «Tis but thy name that is my enemy» hvisket Julie mykt. Vil man senke statusen til den som skriver for fremføring, er det bare å legge til en prefiks. Ord som manusforfatter eller scenetekstforfatter omgis knapt av noen romantisk aura. Tvertimot har de noe teknisk og håndverksaktig over seg; de maner frem bilder av en skriver, svettende over sjette manusversjon i dramaturgens eller teaterkollektivets favn. En forfatter er konge; en manusforfatter kan absolutt alle kødde med. Manus er en kortform for manuskript; av det latinske ordet manu hånd og betyr en håndskrevet original. Skribenter i alle sjangre produserer manus, nå riktignok på datamaskiner, og leverer bunker med ark til forleggere, redaktører eller produsenter. Det er over 2000 skjønnlitterære utgivelser årlig i Norge og noen hundre teaterproduksjoner, blant dem mellom 70 og 90 urpremièrer. Det lages omkring 20 fiksjonsfilmer. Drama er den mest utbredte fortellerformen i verden i dag. Men å få et originalt drama produsert på scene eller lerret er nærmest et mirakel. Hvorfor er det da ikke attraktivt å smykke seg med det stolte navnet dramatiker? At Shakespeare og Sofokles var forfattere, bestrides ikke. De eksellerte i dramafaget hundrevis av år før romanens fødsel. Begge skapte drama, det vil si handlinger ment for scenisk fremføring, men ingen av dem leverte manus på ark. I de greske tragediekonkurransene måtte Sofokles levere en skisse til en forestilling, ikke et dokument. Shakespeare leverte løse sider eller sitater direkte til skuespillerne han samarbeidet med; og det var ikke gitt at alle kunne lese. Det er sannsynlig at tekstene ble endret i prosessen mot forestilling. Sofokles tekster ble først i ettertid oversatt, skrevet ut av andre og levert biblioteket i Alexandria. Da noen fant ut at Shakespeares tekster kunne ha verdi utenfor teaterrommet, laget de «bootlegs» for salg. De første utgivelsene var altså piratprodukter. Shakespeare var hverken manus-eller scenetekstforfatter. Han skrev tekst for fremføring eller handling på scene. Kanskje var han rett og slett dramatiker, likevel? «My name, dear saint, is hateful to myself, because it is an enemy to thee.» Romeo kunne få sagt det. Lauget av folk som skriver for fremføring kalles Norske Dramatikeres Forbund et navn som de siste årene er blitt møtt med fiendtlighet av mange. Men er dramatikernavnet fienden? Kritikken er primært basert på at ordet springer ut fra en utrangert, aristotelisk forståelse av teater. Motstanderne mener de skriver scenetekst og er til og med villige til å bli kalt noe så industrielt som tekstprodusenter. NDF rekrutterer i dag aller flest medlemmer fra film og TVfaget, der 90% av det som skrives er drama, selv etter den smaleste definisjonen av ordet. Likevel tar de avstand fra navnet og den opplagte yrkesidentiteten. Hva er det som provoserer og irriterer ved D-ordet? Dramatiker stammer fra det greske drama, som betyr handling. En som skriver drama skaper indre og ytre handling ved å sette sammen ord som skal bli gestaltet, utagert, eller handlet på en scene. An actor = en handlende, en som gjør, i stedet for å skildre. Verre, eller mer aristotelisk, er det ikke. Forøvrig var Aristoteles først og fremst en forsvarer av kunstens og tragediens funksjon i menneskelivet; dernest beskriveren av en særegen måte å skru den sammen på som fremsto som overlegen der og da. Han var vitenskapsmann og filosof, ikke 6 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

9 Foto fra Franco Zefierllis «Romeo and Juliet» med Leonard Whiting og Olivia Hussey i rollene. dramaturg. Hans refleksjoner over sjangeren i Poetikken er blitt grundig forenklet og korrumpert av ettertiden. Aristoteles var opptatt av samfunnets og menneskets natur, ikke av bakeoppskrifter. «What s in a name? That which we call a rose, by any other name would smell as sweet.» Skal vi gjenreise dramatikerordet og gi det friskt innhold? Eller skal vi gjøre som Henrik Ibsen, som levde godt av salget av sine skuespill i bokform. Norges nasjonaldramatiker kalte seg rett og slett dikter. Tenk det, Hedda. ikke det enhver forfatter gjør, enten hun skriver for lesere eller for publikum? Finner på, koker i hop, tar noe ut av tomme lufta og lager noe der det ikke var noe før. Poiesis kalte grekerne den handlingen. De visste også godt at det er forskjell på å skape ut fra noe, og å skape ut fra ingenting. Og herved er det lansert: Scenedikter-ordet. En rose er en rose er en rose. En som koker scenisk handling er uansett en dikter. Deler av denne artikkelen har vært publisert i en annen form i filmmagasinet Rushprint. La oss gjøre et ordsmakingseksperiment: Tenk deg at du er i en vinkjeller, der fatleggingen foregår. Ta dikterordet i munnen, la det rulle over tunga, lukk øynene, trekk inn været og møt smaken. Et rundt og fyldig ord, spekket med tanniner, eik, og modne bær. Et ord fullt av faen og fantasi, med assosiasjon til skrøner, til eventyr, til det å finne på greier. Og er det kanskje 7 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

10 Husdramatikerne Husdramatikerprogrammet på Dramatikkens hus vil tilby kunstneriske, tekniske og økonomiske ressurser, og gi rom for utvikling av dramatiske forfatterskap over tid. Vårt nye «ensemble» av dramatikere vil få tilgang til teaterfaglige ressurspersoner som dramaturger, instruktører, skuespillere, teknikere og produsenter. De vil også kunne benytte husets lokaliteter og visningsmuligheter innenfor gitte rammer. Praktisk arbeid som tekstverksteder og lesninger vil inngå i tilbudet. Dramatikerne vil dessuten motta kroner pr. halvår i skrivestipend gjennom hele perioden. I første omgang er tidsrammen for samarbeidet mellom kunstnerne og Dramatikkens hus satt til to år. Programmet skal være fleksibelt, forfatterstyrt og skreddersydd etter den enkelte dramatikers behov. Vi vil også oppmuntre til samarbeid og utveksling mellom de involverte kunstnerne. Det forventes at dramatikerne bruker huset aktivt, initierer egne prosesser og medvirker til å generere aktivitet i scenerommene. Dramatikkens hus ønsker gjennom dette å gi et antall aktive dramatikere tilhørighet og eierskap til huset. Vi ønsker at programmet skal favne et bredt spektrum av forfattere med forskjellig arbeidsmetodikk og sjangertilhørighet. Vi samarbeider med ulike utviklingsmiljøer landet rundt, og deltakerne skal kunne bo og arbeide på forskjellige steder. Det vil fortsatt være mulig for dramatikere og andre kunstnere utenfor programmet å søke om midler til utvikling av sine prosjekter. 8 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

11 Husdramatikerne Rønnaug Kleiva Hvordan vil du karakterisere deg selv som scenisk forfatter/dikter? Lite snakkesalig og ikkje spesielt sentimental. Hvorfor har du valgt scenektest/teater som ditt uttrykksmedium? Fordi eg har noko å gi når det gjeld scenetekst. Fordi teatret har noko å gi tekstane mine. Fordi teatret har noko å gi folk. Du har nettopp sagt ja til Husdramatikerprogammet. Kan du fortelle om et prosjekt eller en oppgave du i løpet av din karrière har sagt nei til, og hvorfor? Eg seier konsekvent nei til det som eg trur andre kan gjere like bra eller betre enn eg, som til dømes å skrive småstykke i avisene der ein kommenterer livet og røynda. Foto Tove K. Breistein Hvordan vil du karakterisere deg selv som scenisk forfatter/dikter? Lite snakkesalig og ikkje spesielt sentimental. Hvorfor har du valgt scenektest/teater som ditt uttrykksmedium? Fordi eg har noko å gi når det gjeld scenetekst. Fordi teatret har noko å gi tekstane mine. Fordi teatret har noko å gi folk. Du har nettopp sagt ja til Husdramatikerprogammet. Kan du fortelle om et prosjekt eller en oppgave du i løpet av din karrière har sagt nei til, og hvorfor? Eg seier konsekvent nei til det som eg trur andre kan gjere like bra eller betre enn eg, som til dømes å skrive småstykke i avisene der ein kommenterer livet og røynda. Foto Tove K. Breistein 9 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

12 Husdramatikerne Bedre foto Fredrik Brattberg Foto Mads Brattberg Hvordan vil du karakterisere deg selv som scenisk forfatter/dikter? Min bakgrunn som komponist av klassisk musikk /samtidsmusikk karakteriserer meg som dramatiker, fordi jeg arbeider med manus som med et partitur. Musikk bygger på gjentakelser hvor de samme melodiene og temaene dukker opp. Et grunnprinsipp innen komposisjon er at et tema eller en melodi ikke bør spilles på samme måte to ganger, men må alltid utvikles. På samme vis bruker jeg gjentakelser i min dramatikk. De samme utsagnene og hendelsene ender opp med en helt annen betydning etter hvert som de gjentas og utvikles. Ofte lar jeg handlingen gå over i det absurde og komiske. Hvorfor har du valgt scenektest/teater som ditt uttrykksmedium? Å velge dramatikk som litterær genre har falt meg naturlig. Dramatikere og komponister er de eneste kunstnerne som tolkes to ganger, først av utøverne, så av publikum. Videre har både teater og musikk med lyd å gjøre, med tid å gjøre og med et publikum å gjøre, et publikum som sitter i salen og betrakter. Mye av det samme fasinerer meg med musikk som med teater. Mange av de samme egenskapene kreves. Du har nettopp sagt ja til Husdramatikerprogammet. Kan du fortelle om et prosjekt eller en oppgave du i løpet av din karrière har sagt nei til, og hvorfor? Jeg takket nylig nei til et oppdrag i anledning jubileet for kvinners stemmerett. Jeg hadde allerede da skrevet to monologer i anledning jubileet og inngått mitt andre grunnlovsprosjekt. At kunstnere hele tiden må forholde seg til disse evige jubileene viser politikernes fullstendige mangel på kunstforståelse. Shakespeare hadde ikke blitt Shakespeare hvis han hele tiden måtte feire jubileer. Hvilke andre yrkesgrupper får tredd slike jubileer rundt halsen? Det provoserer meg at politikerne hevder å vite bedre enn kunstnerne selv hvilke temaer som bør tas opp. 10 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

13 Husdramatikerne Hvordan vil du karakterisere deg selv som scenisk forfatter/dikter? Jeg får klaustrofobi av titler, og har ikke hatt tid til å filosofere så mye rundt min egen skrveprosess eller identitet som forfatter, men det kinesiske ordet for «dramatiker» er «teatervever», og det liker jeg veldig godt. En kompakt og forsøksvis logisk samling av tråder som i utgangspunktet har gått i tusen forskjellige retninger. Jeg tror jeg er litt sånn. Hvorfor har du valgt scenektest/teater som ditt uttrykksmedium? Jeg har aldri gjort noe bevisst valg i den forstand og jeg har valgt bort andre uttrykksmedier til fordel for teatret. Men det faller meg naturlig. Det er to ting ved teateret som jeg elsker: 1. Du er aldri alene om et verk. 2. Potensialet teateret har for å finne fram til det essensielle i ting i en samtid hvor vi drukner i informasjon. Du har nettopp sagt jat til Husdramatikerprogammet. Kan du fortelle om et prosjekt eller en oppgave du i løpet av din karrière har sagt ne til, og hvorfor? Kompaniet mitt i Beijing, «Elephant in the Room», satte i 2011 opp et stykke om sosiale medier og selvforståelse hvor vi framstilte blant annet Renren, Kinas da største facebooklignende plattform, i et ikke så veldig vakkert lys. Stykket ble opphav til en del debatt som i stor grad utspilte seg på nettopp sosiale medier, inkludert Renren. «Nå blir vi saksøkt og du blir deportert, tvitvi!» var det siste regissøren sa til meg før saldørene gikk igjen en kveld. Han hadde nettopp fått beskjed om at to representanter fra Renren hadde fått nyss om forestillingen og satt i salen. Først var de forbanna på oss. Så pratet vi sammen lenge. Så var de begeistret. Et par dager senere fikk vi forespørsel om å gjøre en ny og påkostet produksjon av stykket sponset av Renren. De skulle til og med stille med egen dramaturg for å hjelpe meg å rette opp alle feilene i manuset. Vi takket nei. Oda Fiskum Foto Ola Wong 11 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

14 Husdramatikerne Maria Tryti Vennerød Hvordan vil du karakterisere deg selv som scenisk forfatter/dikter? Eg tek ofte utgangspunkt i etiske dilemma når eg leitar etter plot, eller ein situasjon som rommar dette. Andre gonger er det sjølvmotseiingar eller menneskelege paradoks som triggar meg. Tematisk handlar tekstane stort sett om kor vanskeleg, nødvendig og umogleg det er å vera eit fullgodt ansvarleg menneske, i ei eller anna form. Herifrå rotar eg som regel rundt, gjerne lenge, medan eg produserer massevis av ubrukeleg materiale, stryk ned, og så flikkar og flikkar eg på setningane, ned til kvart ord. Eg leitar etter det tvitydige, pompøse, avslørande, forførande, pinlege eller musikalske i kvar formulering, og då er det nødvendig med flikking. Hvorfor har du valgt scenektest/teater som ditt uttrykksmedium? Eg har ein umiddelbar dragnad mot det situasjonistiske, som jo er det viktigaste i dramatisk diktning. Av same grunn trekkjest eg mot teatret. I tillegg har eg mykje på hjartet og stor glede i å formulera meg skriftleg, så då er sceneteksten nærliggande. Foto Fredrik Arff Foto Fredrik Arff Du har nettopp sagt ja til Husdramatikerprogammet. Kan du fortelle om et prosjekt eller en oppgave du i løpet av din karrière har sagt nei til, og hvorfor? Eg sa nei til DUS (Den Unge Scenen) ei stund, før eg sa ja. Det skuldast mest at eg som ungdom var så ekstremt kritisk til ungdomslitteratur. Eg var veldig usikker på om det var mogleg å lukkast, all den tid oppgåva var å skriva eit såkalt ungdomsstykke (som ungdom ville eg sjølv berre lesa bøker for vaksne, med minst mogleg narkotika og mensenproblematikk... ). Men så forstod eg at det var for dumt å sei nei. Til DUS 2011 skreiv eg Nasjonal Prøve, om ein skuleklasse som går i oppløysing på grunn av frykt for ei skulemassakre. Eg skreiv det utan å tenkja så mykje på at det var ungdommar eg skreiv om. Det fungerte. Nasjonal Prøve er eit av dei betre stykka eg har skrive. 12 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

15 Husdramatikerne Kate Pendry Foto Kate Pendry Foto Kate Pendry Hvordan vil du karakterisere deg selv som scenisk forfatter/dikter? Dramatiker. Jeg har ofte en fornemmelse av at jeg skriver i kaos med intellektuell dysleksi, nesten panisk. Som om det er krise og stoffet må ut, ellers kommer noe veldig fryktelig til å skje. Det har blitt sagt at jeg er en klønete billedhogger, jeg håndterer store klumper av rufsete materiale som jeg meisler på i panikk, for å finne formen, den sanne essensen av historien. Hvorfor har du valgt scenetekst/teater som ditt uttrykksmedium? Jeg har jobbet innenfor teater siden jeg var ti. Jeg kan ikke noe annet. Eller mer presist, det er lettere å få arbeidet ut til et publikum via teater enn hvis man er en ordentlig forfatter som må ha et forlag. Min store drøm var å være ordentlig forfatter og en ordentlig skuespillerinne. Jeg endte opp som dramatiker og performance artist. Dypt innerst drømmer jeg fremdeles om en Pulitzer og en BAFTA. Men når alt det er sagt, når jeg ser mitt arbeid spilles (spesielt av ungdommer)... tja, jeg mangler ord. Ydmyk. Du har nettopp sagt ja til Husdramatikerprogammet. Kan du fortelle om et prosjekt eller en oppgave du i løpet av din karrière har sagt nei til, og hvorfor? Hahaha... oh, where to begin: Jeg har takket nei til prostitusjon og stripping, nei til å være konferansier for et alkoholkonsern som ønsket å fange loyale kunder under 18 år, nei til flere intervjuer, som for eksempel: «kan du stille opp som Marilyn Monroe med fiskekroker i kroppen på TV-programmet God Morgen Norge?», nei til et mindre ulovlig prosjekt, tilbudt av en idiot jeg var forelska i for hundre år siden. Jeg har aldri takket nei til skrivearbeid. Når det er sagt, jeg har mer enn en gang takket ja til et prosjekt og deretter ikke klart å skrive. Oftest når det er noe som har en dyp, dyp betydning for meg. Det er noe jeg skammer meg over.

16 14 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

17 TEKST OG FOTO MONICA BORACCO Hvis du trasker gatelangs i New York og på et tidspunkt befinner deg på West 44th Street mellom niende og tiende avenue støter du snart på legendariske Actors Studio. Tenk Robert de Niro, tenk Marilyn Monroe, men fortsett å gå, du rekker ikke å tenke ferdig før du kommer til den gamle teglsteinskirken rett ved siden av. Stopp nå, og løft blikket: «DEDICATED TO THE PLAYWRIGHT» står det. Dedicated to the playwright i store gullbokstaver over porten. Du har ankommet nok et legendarisk hus for amerikansk teaterbransje. Du står utenfor inngangen til New Dramatists. New Dramatists ble stiftet i 1946 med et klart formål: «To provide playwrights with time, space and resources in the company of gifted peers to create work, realize their artistic potential, and make lasting contributions to the theatre.» Tid, rom, ressurser, fellesskap med begavede kolleger, realisere sitt kunstneriske potensiale og gi varige bidrag til teateret. Snakk om å løfte blikket, ja for dette er ikke flavour of the month og se så oppdaterte vi er. En kontrakt med The New Dramatist er på syv år! Ja, du leste riktig og det er ikke trykkfeil. I tillegg kan du når som helst komme tilbake senere i karrieren for inspirasjon og felleskap. Og det fungerer! Nåværende og tidligere tilknyttede dramatikere har vunnet 16 Pulitzerpriser, inkludert 8 av de siste 12! Dessuten 24 Tony Awards og 73 Obies. I 2001 fikk New Dramatists selveste Tony Honor for, som komitéen skriver så vakkert: «Blessing the theatre with new and exceptional works that have assured both a rich theatrical heritage and future for the American Theatre.» Hvert år knytter huset til seg syv nye dramatikere for syv år, slik at det til enhver tid er ca. 50 residerende dramatikere. Et ufravikelig prinsipp er at det er den enkelte dramatiker som er kunstnerisk ansvarlig for sitt eget opphold. Det er også dramatikerne som programmerer alle aktiviteter i huset. Det genererer ca. 120 workshops, lesninger, forelesninger osv. i løpet av et år. Dramatikeren kan når som helst i sin skriveprosess be om en lesning der de selv definerer hvem de vil skal se stykket på dette tidspunktet; to gamle tanter, hele husets mailingliste eller alle byens teatersjefer. For de kommer når det ringer fra New Dramatists! Hvis du har kommet over at det faktisk 15 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

18 HVORDAN HAR DE FÅTT SÅ HØY STATUS? IFØLGE LEDELSEN PÅ HUSET, ER DET VIKTIGSTE DRAMATIKERNE SELV. DERES TALENT. VIDERE AT DE ALDRI PRODUSERER NOE. DERES ERFARING ER AT TEATERSJEFER OG REGISSØRER IKKE VIL HA NOE SOM ER FERDIGTYGGET. finnes et gammelt kirkehus som er dedikert til dramatikeren, kan du åpne døren og gå rett inn. Den står åpen. Innenfor, i hallen, henger teaterplakater fra stykker skrevet av husdramatikere. Rommet innenfor er et stort bibliotek med langbord, sofagruppe og te-kjøkken. I de fulle bokhyllene langs veggene står permer med manuskripter skrevet «in residence». Noen av dem, store nasjonale og internasjonale suksesser, andre upublisert ferskvare. Rundt bordene sitter dramatikere og skuespillere og fra rommet innenfor høres kanskje pianomusikk, som det gjorde den dagen jeg var der. En gruppe dramatikere ville lære mer om å skrive musikkdramatikk og arrangerte en workshop der de inviterte komponister til å jobbe med dem. Selv om jeg kom rett inn fra gaten uten avtale, ble jeg tatt varmt imot. Kaffe og grand tour på huset av den kunstneriske lederen. Opp trappene, til ett av to store rom for lesninger og workshops, et kjøkken, skrivestuer, og til og med et par soverom for utenbys forfattere, eller i noen tilfeller dramatikere som ikke har råd til å betale husleie i dyre NYC for en periode. Til tross for at det var en mennesker på huset denne formiddagen, var det en påtagelig harmonisk atmosfære. Alle jobbet med sitt, noen leste, noen skrev, andre hadde møter, og en gjeng hadde altså musikal-workshop. Det følger ikke noe stipend i den forstand at dramatikeren får lønn som residerende hos New Dramatists. Det de får er tilknytningen, lesningene, og to workshops i året. Da får alle betalt. Dramatikeren også. Men det viktigste er at de får et kunstnerisk hjem. En arena der de kan komme og gå som de vil; skriveplass, tilgang til begavede kolleger og et uvurderlig nettverk av teatersjefer, skuespillere og regissører. De får mulighet til å teste ut tekstene sine og til å få dem presentert til de riktige menneskene som kan få dem opp på scenen når de er klare. Og i dette hjemmet bruker de hverandre som konsulenter, de bruker de kunstnerisk ansatte, eller om så sekretæren, hvis de klikker kunstnerisk med henne. De er i et dynamisk miljø, der prosessen, skapelsen av verkene og utviklingen av kunstnerskapet er det viktige. Et akademi for utforskning og utvikling av egne stemmer. Jeg har ingenting å sammenligne det med her hjemme. Det er en blanding av Dramatikkens hus og skriveloftet på Litteraturhuset, men med en helt annen kunstner- styring og et apparat som legger til rette for at aktivitetene som initieres kan gjennomføres. Og ikke minst en enorm kredibilitet i miljøet. Hvordan har de fått så høy status? Ifølge ledelsen på huset, er det viktigste dramatikerne selv. Deres talent. Videre at de aldri produserer noe. Deres erfaring er at teatersjefer og regissører ikke vil ha noe som er ferdigtygget. Det ødelegger magien ved å jobbe med ny dramatikk. De vil ha lesninger der de selv kan drømme og tolke teksten. Men det må være kvalitativt gode lesninger med profesjonelle skuespillere som gir akkurat så mye eller lite som skal til for å få teksten over på en god måte. Husets viktigste organ er rådet bestående av de til enhver tid tilknyttede dramatikere. Det er selvfølgelig et styre, men deres avgjørelser går sjelden om noen gang på tvers av dramatikernes ønsker for prioriteringer. Tvert i mot er deres viktigste funksjon, bortsett fra å sikre finansiering og ha overblikk over driften, å sørge for de beste forhold for de residerende. I motsetning til vårt statlig finansierte Dramatikkens hus, er New Dramatists avhengig av private midler. Ledelsen på huset har fått finansiører til å bevilge store summer til den tiden og det rommet som skal til for å utvikle særegne stemmer. Her er ingen sexy premierefester eller møter med stjerner å friste med til kapitalister som donerer penger. Det handler om tillit og forventning, og i neste omgang tilfredsstillelsen av at dramatikere som har vært igjennom syv-årsprogrammet blir viktige stemmer i amerikansk litteratur og teater. De gir altså penger til den usynlige prosessen det er å dyrke talent. Imponerende og ganske eksotisk. New Dramatists ble opprettet i I løpet av disse årene har over 600 dramatikere brukt huset. Flere norske forfattere har gjestet New Dramatists, deriblant Siri Senje i Senere gjestet daværende direktør for New Dramatists Norsk Dramatikkfestival. For mer informasjon om New Dramatists: 16 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

19 Leder for Dramatikerfobundet; Monica Boracco.

20 THE METHOD THE TO METHOD THE TO MANNESS THE MANESS

21 I begynnelsen er manuskriptet. Hos Kate Pendry er det motsatt. Vår venn Johnny Johnson har vært innom igjen. Vi har snakket med Pendry om tilblivelsen av karakteren og hennes særegne metode for å skrive dramatikk. TEKST CHRIS ERICHSEN / FOTO ANITA HILLESTAD Noen dager før valget dukket det opp et uunnseelig kopiert A4-ark på døra inn til doseksjonen på Dramatikkens hus, med et blekt, grått bilde av en triumferende Margaret Thatcher og påskriften: Johnny Johnson is back with A Dance Tribute To Margaret Thatcher. Det var valget det skulle dreie seg om denne gangen; og hverdagsprofeten fra pubene i øst-london stilte igjen opp, sammen med sine to tause Birgitter, for å gi oss nordmenn en leksjon fra sitt uuttømmelige reservoar av selfmade visdom. Og ikke minst, en advarsel om at det som nå har skjedd, kom til å skje: Margaret Thatchers fremste disippel i Norge har fått minst en hånd på rattet. Johnny har riktignok «gjennomsnittsmannens forhold til porno og fotball», men en ting er han likevel klar på vedrørende Margaret Thatcher: «That bastard broke England's heart.» Tegneserieversjon Kun én forestilling denne gangen, han ble tross alt hentet inn mer eller mindre mot sin vilje. Jeg møter skaperen og utøveren Kate Pendry på huset et par dager etterpå for å snakke om tilblivelsen av karakteren og hennes særegne metode for å skrive dramatikk. Det startet for ti år siden med en litt tegneserieaktig versjon, Leonard Johnson. Den gangen var det en reaksjon mot drag queen-bølgen, jeg ville skape et alternativ til den. Og så var jeg tiltrukket av det frigjørende potensialet, for meg som kvinne, i det å få lov å spille mann. Bare det å helt skamløst kunne sitte der med skrevende bein var vidunderlig, sier hun. Men så drepte jeg den eldre broren, det ble for vanskelig å gå i dybden på ham, og jeg gikk for alvor i gang med research-arbeidet. Jeg snakket med mange heteromenn som jeg har truffet. Fjerne, nære, venner, kjærester, ukjente. Fortell meg alt du aldri forteller til kvinner! sa jeg. Og de åpnet seg. Jeg spurte for eksempel: Hva er det verste en kvinne kan gjøre i soverommet? Og svaret var entydig: Å føre seg liksom teatralsk sexy og være veldig sminka. Den første forestillingen hadde jeg i Kunstbanken på Hamar. Jeg hadde huset til disposisjon i en hel dag. Det var antakelig en ganske masochistisk ting å gjøre. Jeg satt i fem timer på en stol midt i utstillingsrommet. Men mange satt der med meg nesten hele tida. Freudiansk mareritt En av de første tingene jeg måtte ta stilling til var: Hvor stor er kuken til Johnny? Jeg tenkte på forskjellige kuker jeg hadde sett. Jeg tenkte på faren min sin og gjennomgikk et freudiansk mareritt. Til slutt ble Johnny Johnson en mann som var seg be- visst at han hadde en gjennomsnittlig penis. Og da kunne jeg lese lettelsen i ansiktene til den mannlige delen av publikum. Johnny Johnson er i det hele tatt en ganske gjennomsnittlig mann og det gjør antakelig at han er elsket av alle; menn og kvinner i alle aldre. Hvordan startet prosessen med den nye forestillingen? Den startet med to ting: Jeg var blant de som ble valgt som husdramatiker på Dramatikkens hus. Da var det som om huset åpnet seg igjen, etter at det for meg har føltes symbolsk stengt i en periode. Den andre hovedinspirasjonen var angsten og uroen for valget. Når du kjenner at den eksistensielle balansen er truet, må du gjøre noe. Jeg ga dermed meg selv følgende oppgave: Beskriv Fremskrittspartiet sett fra Johnny Johnsons side. Men bakenfor alt dette ligger 22. juli som jo er et tabu i kunstneriske sammenhenger. Jeg skjønner hvorfor. En sånn hendelse egner seg ikke som springbrett for kunstnere som har behov for å vise seg fram som såkalt modige. Pendry var tilstede under hele rettssaken, og bet seg merke i kontrasten mellom det hun hørte og det hun så: Hvis du nøyer deg med å lese transskriptet, hvis du bare leser det massemorderen sa, så kan han virke fornuftig og balansert. Jeg tør si at jeg, i kraft av mitt yrke, er en 19 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

22 Jeg blir fornærmet når folk kaller meg performanceartist. Det er noe helt annet. Det kan hvem som helst være.jeg tar faget mitt på alvor, jeg er med i fagforeningen. Og jeg blir sint når jeg ser skuespillere som ikke tar faget sitt seriøst. ekspert på karakterer. Men det er først når du ser ham at du skjønner at han er sinnssyk. Retten som teater Jeg ville være et vitne og jeg prøvde å få andre også til å komme til tinghuset, men det viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Folk har problemer med å uttrykke noe nyansert rundt det. Et hederlig unntak her er Maria Tryti Vennerød. Jeg satt med mye informasjon etter hvert. Jeg kunne bl.a. overhøre hvordan alt som ble sagt ble simultanoversatt til andre språk. Det er ingenting rarere enn å høre en lys kvinnestemme oversette det Breivik sa. Det ga det hele en slags letthet. Retten er et teater, ingen tvil om det. Du ser aldri ellers en liknende, mer intens dramaturgi. Men det var påfallende, etter 22. juli, å se hvor raskt høyrefløyen kom til hektene igjen. Når man ser Kate Pendry på scenen er det én ting det ikke kan herske noen tvil om: Hun kan faget sitt. Kombinasjonen av kroppsspråk og ansiktsmimikk gir assosiasjoner til store deler av skuespillerfagets historie, fra klassikerne til Chaplin og nyere performancekunst. Du er en klassisk utdannet skuespiller? Ja, jeg har tre år på Mountview Theatre School i London. Jeg er flasket opp på Shakespeare og Ibsen. Jeg blir fornærmet når folk kaller meg performanceartist. Det er noe helt annet. Det kan hvem som helst være. Jeg tar faget mitt på alvor, jeg er med i fagforeningen. Og jeg blir sint når jeg ser skuespillere som ikke tar faget sitt seriøst. Mer sympatisk Hvordan har Johnny Johnson som type utviklet seg i løpet av disse ti årene? Det begynte ganske brutalt og usympatisk, med An Evening Of Rape by Johnny Johnson. Jeg hadde lyst til å spille en usympatisk mann og bruke ordet voldtekt. Jeg ville være slem og provoserende. Men jeg var egentlig ukomfortabel med det. Likevel virket det, rett og slett fordi jeg var kvinne! Men nå er Johnny blitt mer sympatisk, mer melankolsk, mer despressiv. Han har gitt opp å prøve å være suksessfull. De ti årene har rett og slett gitt han mer dybde. Han er en mann med et stort hjerte. The concept of love is huge to him. Han er ikke en pøbel, ikke en egoist. Han krever ikke noe av noen og han er følsom for reaksjoner. Hvis han merker at noen reagerer tar han seg i det. Ånei, hvordan kunne jeg si noe så dumt. Og så sier han bare noe som passer bedre. Men potensialet for kompleksitet har selvfølgelig alltid vært der. Hvordan går du fram, helt konkret? Først kommer ideen, gjerne tilsynelatende av seg selv, og alltid helt plutselig, i form av en frase, et ord, et uttrykk. Og når den først har satt seg så forlater den meg ikke. Så begynner jeg å filtrere ut, å plukke ut relevante ting. Da er det det som fyller tilværelsen. Alt jeg ser og hører vurderer jeg i forhold til grunnideen, og så sorterer jeg ut det som eventuelt kan brukes. I sånne faser er jeg vanskelig å ha med å gjøre. Jeg er en urolig sjel. For å få roen er jeg avhengig av å være mye aleine. Jeg drikker ikke alkohol og tar ikke dop. Og jeg har ingen time out, det er alltid noe som jobber i meg. I sånne perioder går jeg aldri på teater eller kino. Jeg er helt avhengig av å beskytte meg selv mot impulser som kan forstyrre prosessen. Hun gjør aldri notater, avslører hun. Nei. Etter mange års erfaring stoler jeg på at brønnen fylles opp. Det første jeg skriver er en tilfeldig liste på kanskje setninger. Etter hvert former det seg et landskap. Så tegner jeg opp det landskapet som et slags kart med farger og andre symboler. Bakvendt metode Det betyr at du ikke har noe manus? Ja. Alt er improvisert, bortsett fra de seks kortene med spørsmål, som inneholder enkelte setninger og stikkord, og de seks sangene som vi danser til. Det skal nevnes at jeg hver tirsdag i 12 år i RadiOrakel har hatt det 100 % improviserte programmet «Sister Ruby Tuesday», for lyttere. Det har gitt meg god trening og det har ikke minst gitt meg en stor usynlig fanbase. Etter ti år er jo karakteren der. Han blir fylt opp med alle disse ideene. Jeg sitter liksom i mitt eget bakhode og observerer han derfra mens jeg spiller. Også registrerer jeg av og til, særlig i denne siste forestillingen, at aj! Her er det mer Kate enn Johnny. Da må jeg jobbe med å hente meg inn igjen. Men jeg har sørget for å ta opp hele forestillingen, slik at jeg kan transkribere alt jeg har sagt. Du snur altså det hele på hodet. Der hvor manus ellers er det kompasset skuespillerne beveger seg etter, så er det i ditt tilfelle en dokumentasjon på noe som har skjedd? Det stemmer. Denne «bakvendte» metoden, har det vært et bevisst valg eller snublet du liksom inn i det? Jeg snublet helt klart inn i det. Jeg har alltid jobbet sånn, det passet til meg. Manus blir til etterpå. Jeg prøvde riktignok en gang med manus først, på Black Box i Men det funket ikke. Johnny ville ikke. Han sklei vekk fra det veldig fort. Men man ønsker jo å lage en hit som kan framføres av andre og det er faktisk blitt gjort, av Mungo Park Teater i Danmark, på dansk under navnet Johnny Jensen. Der var han ganske forskjellig fra min versjon. Men det fungerte. 20 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

23 Fra forestillingen A Dance Tribute to Margaret Thatcher med Mandy Churchill aka Mai Lise Rasmussen og Suzie Davies. Lengre enn planlagt A Dance Tribute To Margaret Thatcher ble lengre enn planlagt? Ja, mye lengre. Det er et syndrom hos meg: Jeg tror bestandig at jeg ikke har nok materiale. Planen var å la den vare i to timer og jeg var sikker på at jeg ikke hadde nok materiale til å fylle de to timene. Men så skjer det som vanlig et sted uti der at jeg konstaterer at nei, jeg er langt fra ferdig. 20 minutter før slutt merket jeg at folk var trøtte og slitne. Det var varmt; de hadde ikke fått noe å drikke, ingenting å spise, ingen hvile. Jeg hadde brutt kontrakten. Det er viktig at det eksisterer en sånn uskreven kontrakt, hvor folk blir gjort klar over rammeverket. Så du merket helt konkret at folk var slitne? Åja, jeg har en god radar. Jeg syntes spesielt synd på en som listet seg ut og pekte på klokka, han måtte tydeligvis rekke et tog. Da dette gikk opp for meg trådte rutinen i kraft, jeg måtte jobbe hardt for å hente meg inn, men jeg følte at publikum var med på laget, at vi var sammen om det. Folk var slitne men samtidig merket jeg at ingen var rastløse. Det var fantastisk. Jeg brøt kontrakten, men det gjorde ikke publikum! avslutter Kate Pendry før hun går inn i salen for å rigge ned. 21 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

24 HVA SKJER HØSTLANSERINGEN 16.8 KL Høstsesongen starter i år med en lansering av program samt presentasjon av våre helt ferske husdramatikere. Vi er stolte av å kunne ønske Hans Petter Blad, Fredrik Brattberg, Kristin Auestad Danielsen, Eirik Fauske, Oda Fiskum, Toril Goksøyr, Kristofer Grønskag, Liv Heløe, Rønnaug Kleiva, Lisa B Lie, Miriam Prestøy Lie, Camilla Martens, Kate Pendry, Kristian Lykkeslet Strømskag, Maria Tryti Vennerød og Demian Vitanza velkommen til samarbeid med oss de neste to årene! For mer informasjon se dramatikkenshus.no NORSK DRAMATIKKFESTIVAL Norsk Dramatikkfestival fremmer ny, norsk dramatikk og finner sted annethvert år. Det hele foregår som en konkurranse der vinnertekstene blir oppført enten som fulle oppsetninger med kort prøvetid eller «stunt.» På årets festival ble dramatikerne Kristian Lykkeslet Strømskag, Sonja Evang, Per Andreas Persson, Hans Petter Laberg, Kristofer Blindheim Grønskag, Ingeborg Eliassen og Lise Knudsen presentert. Årets festival var støttet av Norsk kulturråd, Dramatikkens hus, KHiO, Agder Teater, Østfold Teater, Teater Ibsen, Hordaland Teater, Haugesund Teater, Det Norske Teatret, Nordland Teater, Hålogaland Teater, Trøndelag Teater, Dramatikerforbundet og Norsk Skuespillersenter. 22 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

25 HVA SKJER A DANCE TRIBUTE TO MARGARET THATCHER AV KATE PENDRY 6.9. KL GJESTESPILL PRIS: 200/100 Johnny Johnson returns to Norwegian shores to navigate the pre-election political landscape, and wonders what Norway might look like with a right wing female Prime minister. With Johnny Johnson s Election Services in 2009, Johnson was invited to Oslo as one of Europe s most down-to-earth thinkers to give audiences a rough guide to the national election in Norway that year. As Johnson once elegantly said of Margaret Thatcher: «That bastard broke England s heart... Johnny Johnson s particular brand of human politics have delighted and outraged Norwegian audiences since He is the creation of award-winning dramatist and performer Kate Pendry. Pendry is one of Dramatikkens hus writers-in-residence Performed in English. Running time: 120 minutes With: Kate Pendry, Mai Lise Rasmussen, Suzie Davies Written by Kate Pendry Choreography: Suzie Davies, Mai Lise Rasmussen. MORTEN 11 ÅR AV TORIL SOLVANG 7.9 KL OG GJESTESPILL PRIS: 100/60 - PUBLIKUM 8-13 ÅR Morten på 11 år er syk og vet at han snart skal dø. Han skriver et usedvanlig ærlig brev til Simon Flem Devold om hvordan sykdommen har gjort at han har kommet nærmere foreldrene sine. Brevet kommer på trykk i Aftenpostens faste lørdagsspalte På Skråss med Simon under tittelen «Et rart brev» Dette brevet utløser et skred av brev fra barn om sorg, sykdom og død. Brevet inneholder en åpenhet om død som barn har savnet. Forfatter og journalist Devold møter Morten, og gjennom deres samtaler blir boken Morten 11 år til. Rimfrost Teaterensembles forestilling er basert på denne boken og følger Morten den siste tiden av hans korte liv, med med humor, alvor og filosofiske spørsmål. Idé: Rimfrost Teaterensemble, prosjektleder: Kristine Myhre Tunheim, produsent: Hanna Solberg Christoffersen, regi: Ensemblet, regikonsulent: Morten Røsrud, skuespillere: Kristine Myhre Tunheim, Alexander Rindestu og Jonas Delerud, scenograf: Lisa Hjalmarson, komponist: Benjamin Mørk, lysdesigner: Isak E. Bjørn, grafisk designer: Kine Yvonne Berntsen. 23 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

26 HVA SKJER VINDUER AV VERONICA SALINAS 13.9 KL TEKSTLAB# 3 VERKSTEDSVISNING PRIS: 100/60 Veronica Salinas har skrevet seks monologer som i korte øyeblikk gir glimt inn i unge menneskers liv. Det handler om språk, media, etnisitet, fremmedgjøring, identitet og makt og avmakt i en verden som som ikke lenger har klare grenser, men hvor de gamle grensene likevel er stengsler. Monologene er som et vindu. Vi ser ikke alt, bare litt, nok til å danne et bilde. Monologene gir stemme til de avmektige, de setter ord på hvordan de lever sine liv og hvem de vil være. Det skapes en vev om en global tid med flytende identiteter. Salinas fikk støtte fra Scenetekstutvikling i Norsk Kulturråd i Teksten er utviklet gjennom flere prosesser i TekstLab og hos Norsk barnebokinstitutt. Veiledere i verkstedet er Jon Tombre, Cecilie Lindemann Steen og Shanti Brahmachari. Vinduer vil om kort tid bli satt i produksjon. Utøvere er Hanna Mjåvatn, Taro Vestøl Cooper, Huy Le Vo, Sarah Ramin Osmundsen og Veronica Salinas. MAMELOSCHN MOTHER TONGUE AV MARIANNA SALZMANN 14.9 KL LESNING PRIS: 60 I høst introduserer vi Bold Readings som er «kalde» lesninger av internasjonale stykker. Lesningene vil foregå på engelsk. I «Mameloschn Mother Tongue» skildrer Marianna Salzmann komplekse og nære mor-og datter-relasjoner. Mormor, mor og datter/datterdatter har vokst opp under forskjellige samfunnsvilkår og tatt vidt forskjellige, personlige valg. Her møtes de i en følelsesladet dialog om nærhet, avstand og løsrivelse. Skuespillere: Kate Pendry, Thea Stabell og Sarah MacDondald Berge. Kurator: Hege Randi Tørresen. Marianna Salzmann er født i 1985 og oppvokst i Moskva. Hun studerte scenisk skrivekunst på Universität der Künste i Berlin, fikk den gjeve teaterprisen til Kleistförderung i 2012 og publikumsprisen for Muttersprache Mameloschn på Mühlheimer Theatertage i juni DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

27 HVA SKJER DE NYSGJERRIGE AV HANS PETTER BLAD KL ISCENESATT LESNING GRATIS De nysgjerrige er et filmmanus basert på Hans Petter Blads andre roman med samme tittel. Det er en dypt feministisk tekst, der han forsøker å se på den parisiske studenttilværelsen med et blikk for de små og store forskjellene mellom kvinnelige og mannlige studenter, der en voldtekt utgjør tragediens mørke kjerne. De nysgjerrige er et forsøk på å avdekke et system i disse forskjellene, og vise hvordan det påvirker essensen i studenttilværelsen, nemlig det å skaffe seg tilgang på viten, å studere, lese, og tre inn i samfunnets maktposisjoner. Handlingen utspiller seg i Paris, og i hovedsak, i den internasjonale studentbyen der. fre Dags ram Regi: Liv Joelle Barbosa Blad, skuespillere: Christina Mediaas, Jannicke Stendal-Hansen, Minni Katina Mertens, Sarah Francesca Reilly Brænne, Daniel Bianchini Rodriguez, Sverre Olav Trovik og Hans Petter Blad. VI FORLOT DEN STILLE SKOGEN AV JANNE-CAMILLA LYSTER 5. OG 6.10 KL FORESTILLINGSREKKE DANS PRIS: 200/100 Vi forlot den stille skog er en skjønnlitterær tekst, skrevet som utgangspunkt for en danseforestilling. På Dramatikkens hus har publikum muligheten til å oppleve tre av fire ulike tolkninger av teksten ved de norske koreografene Ingri Midgard Fiksdal, Janne Camilla Lyster, Steffi Lund og regissør Jonas Corell Petersen. Den fjerde vises på Galleri Vi forlot den stille skog lanseres også i bokform på premieredagen. Se dramatikkenshus.no for mer info om tider. Tolkning ved koreograf Ingri Midgard Fiksdal: Dansere: Ingeleiv Berstad, Kristin Helgebostad, Pernille Holden og Eivind Seljeseth, musikk: Camilla Barratt-Due Vatne, statister: Ane Marthe Sørlien Holen, Alma Bø Getachew, Sigrid Hirsch Kopperdal, Bente Alice Westgård, Venke Marie Sortland, Sara Christophersen, Åsne Storli, Maria Ulvestad og Linda Sofia Wardal. Tolkning ved koreograf Steffi Lund: Utøver: Ulf Nilseng, video-projeksjon: Sabina Jacobsson, komponist: Tov Ramstad og romansvarlig/scenograf: Turid Ousland Tolkning ved Janne-Camilla Lyster: Dansere: Ingrid Haakstad, Irene Theisen, Marie Male Kalstø, lydkunst/musikk: Jørn Tore Egseth, musiker: Gunhild Mathea Olaussen, kostyme: Janne-Camilla Lyster. OBS vises på Galleri Tolkning ved Jonas Corell Petersen: Informasjon kommer på web så snart den er klar. Søndag kl Danserisk samtale m/ine Therese Berg og koreografene i Hallen på Dramatikkens hus. Varer i 60 min. 25 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

28 HVA SKJER JEG ER IKKE SINT AV TROND ARNTZEN KL LESNING GRATIS «De sier jeg er selvstendig. Stakkars deg, du er så selvstendig, sier de og beundrer meg. Hva faen skal det bety?» Far er død, men han har satt regien på begravelsen til punkt og prikke. Lu gjør opp status. Femtifire elskerinner er på plass i sørgeslør. Fire av dem har far vært gift med. Mor var hans første kone. Lu ble hans niende barn av i alt tjueto. Trettien barnebarn og seks oldebarn er er også representert. Og arven er plassert i et fond for viljesterke, evnerike unge menn med et spesielt talent for å ville opp og frem. Men Lu får også så hun klarer seg. Hun klarer seg faktisk svært bra. Alene. Bare et svakt punkt har hun: Menn - dem som ligner Lus far. Men Dan er annerledes. Han diskuterer ikke på død og liv hver minste ting. Han sier faktisk ikke et kvekk. fre Dags ram Jeg er ikke sint er utviklet med tilskudd fra Kulturrådets scenetekstordning. Dette er første gang teksten møter et publikum. KRITIKERSALONG KJENN DEG SELV! KL. 19:00 GRATIS - ÅPENT FOR ALLE Ideen om en objektiv kritiker eller tilskuer eller leser, for den saks skyld er lagt død for en stund siden. De fleste er for eksempel klar over hvordan kunstpreferanser påvirkes av sosial bakgrunn og miljø. Men kan også allmenne psykologiske faktorer være årsaker til våre vurderinger av kunstuttrykk, mer eller mindre utenfor vår bevissthet? Kan andre faktorer enn kunstsyn påvirke om vi liker noe eller ikke? Kritikerlaget, seksjon for teater, musikk og dans, inviterer til et åpent foredrag med et psykologisk blikk på vår vurdering av kunst. Gjennom eksempler fra forskning på vurdering og beslutningstagning, gir professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo Karl Halvor Teigen oss et annerledes blikk på hvordan og hvorfor vi vurderer som vi gjør. Vi spår et underholdende foredrag med anledning til å fundere litt over våre egne beveggrunner. Arrangeres av Norsk Kritikerlag i samarbeid med Dramatikkens hus. Støttet av Norsk kulturråd og Fritt Ord. 26 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

29 HVA SKJER JEG ER DEN ENESTE SOM HAR VÆRT PÅ MÅNEN AV TORIL SOLVANG 1. OG 2.11 KL OG GJESTESPILL PRIS: 200/100 Gate på gate på gate i en by. Vi går forbi hverandre. Ser vi hverandre? Vil vi se hverandre? En mor leter etter sin sønn. En sønn leter etter friheten. Han drømmer om å kjøpe seg en båt. Han vil ut på sjøen, han vil bort fra alt, men han er narkoman og bundet i en bane han selv ikke har kontroll over. Han vil ikke ha noe med noen å gjøre, han tror ikke at det er de som styrer som styrer, han har sonet for det han har gjort, men kan han bli fri? Er valgene vi gjør frie? Finnes det et quick fix ut av avhengigheten? Regissør og dramaturg: Lene Therese Teigen, skuespillere: Sofia Knudsen Estifanos, Andreas Ven Langø, Inga Josefine I Lilleaas og Andrea Vik, scenograf og kostymedesigner: Ada Hesjevoll, lysdesigner: Cecilie Graven Engseth, lyddesigner: Tov Ramstad, produsent: Kristin Skiftun og Anita B. Bjørnstad. Høgskolen i Nord-Trøndelag. PRESENTASJON AV TEKSTER AV ODA FISKUM OG FREDRIK BRATTBERG 8.11 KL GRATIS Vi leser tekster av Husdramatikerne Oda Fiskum og Fredrik Brattberg. Deretter samtaler Husdramatiker Kate Pendry med Oda Fiskum om «Dramatikeren i spennet mellom to kulturer.» Til slutt byr vi på en spennende boklansering. Mer informasjon kommer på dramatikkenshus.no fre Dags ram 27 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

30 HVA SKJER ALTERNATIVE VEIER TIL OPERA SEMINAR VED KRISTIN NORDERVAL KL GRATIS - ÅPENT FOR ALLE Seminaret vil ta for seg utfordringene i forbindelse med å skape en relevant samtidsopera. Pauline Vaillancourt vil presentere noe av det nyskapende arbeidet som utføres ved hennes operaselskap, Chant Libres. Akademikere, komponister og artister fra Norden vil også dele sine erfaringer, spesielt med hensyn til den unike utfordringen som ligger i å skape politisk, dokumentarbasert arbeid. Camilla Eeg-Tverbakk vil ta for seg de etiske dilemmaene som kan oppstå i forbindelse med dokumentarbasert arbeid. Nordervals opera «The trials of Patricia Isasa» baserer seg på en virkelig historie fra diktaturets tid i Argentina. Hovedpersonen Patricia Isasa vil være til stede og fortelle om livet som en overlevende etter det argentinske diktaturet, og om arbeidet for menneskerettigheter som opptar henne nå. Line Tjørnhoj deltar også med presentasjon av prosjektet coope- RAtions. Påmelding til levangmoum@gmail.com. Lunsj er ikke inkludert og bestilles på samme mail hvis man ønsker det. DESIRING MACHINES AV ERIK DÆHLIN M.FL KL OG KL OG GJESTESPILL. PRIS: 200/100 Desiring Machines er et musikkteaterprosjekt med base i en krets av kvinneskikkelser som for hver visning utvides. I et visuelt og auditivt rom har med et knippe dramatikere og forfattere forsøkt å fremkalle og overeksponere ulike kvinneskikkelser. Både ved å la dem stå alene, men også la dem inngå forbindelser med hverandre. Slik portretteres en rekke historiske og mytiske kvinneskikkelser fra antikken frem til vår tid, gjennom narrative bruddstykker, realistiske bilder, surrealistiske glimt og lekkasjer. Alt som deler av den mangefasetterte begjærsmaskinen, historien eller kroppen, koblet sammen i en scenisk collage hvor publikum er en av kretsene. Idé, konsept, lys, regi og komposisjon: Erik Dæhlin, sang og stemme: Elisabeth Holmertz, scenografi og lys: Tormod Lindgreng, ytre øye: Jon Tombre, klaver og klavikord: Heloìsa Capelossi Amaral, slagverk og video: Amund Sjølie Sveen, cello: Gunnar Hauge, lydteknikk: Morten Pettersen, lydteknisk tilrettelegging: Thorolf Thuestad, Produsert av Produsentbyrået - Morten Kippe og Erik Dæhlin. Tekstmateriale av Edy Poppy, Hanne Ramsdal, Mette Karlsvik, Eirik Fauske, Demian Vitanza, Marilyn Monroe, Heine Müller, William Shakespeare og Pier Paolo Pasolini. 28 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013

31 HVA SKJER BOLD READINGS KL PRIS: 60 I høst introduserer vi Bold Readings som er «kalde» lesninger av internasjonale stykker. Kurator er Hege Randi Tørresen. Lesningene foregår på engelsk. Mer informasjon kommer på dramatikkenshus.no. UT-/NED-/OPP-/BE- STEMT! AV HOUSE OF STORIES 6. OG 7.12 KL. 19:00 GJESTESPILL - FOR UNGDOM PRIS: 100/60 MayGunnar, KåreLinda og RuthOla Ruud reiser rundt med Bevissthetsbussen for å rocke og koke hoder! Ruud-gjengen er frelst og vil gjerne dele budskapet med folket. Når vi blir født er vi blanke hvite ark. Det står ingenting der. Så blir vi kjapt til noe mer men hvordan skjer det? I løpet av dette sprudlende showet får vi vite at det finnes mekanismer som settes inn når vi skal bli til oss selv. I følge Ruud-gjengen styres vi av en rekke forventninger som gjør oss til dem vi er. Og hvis vi ikke er bevisste kan det gå riktig galt. ut-/ned-/opp-/be- STEMT! er et fakta-show om politikk, kjønn og historie. MayGunnar, KåreLinda og RuthOla ruller inn med Bevissthetsbussen og banker kunnskapen inn i deg! Manus/regi: Lene Therese Teigen, Medvirkende: Cecilie Lundsholt, Anders Rummelhoff og Elisabet Schjelderup Topp. Forestillingen er utviklet i tett samarbeide med ensemblet og scenograf. Scenografi/video/kostymedesign: Ada Hesjevoll, Musikk/lyddesign: Tov Ramstad. Lysdesign: Inger Johanne Byhring, Dramaturg: Halldis Hoaas. Produsert av House of Stories med Teater Innlandet, Turnéorganisasjonen for Hedmark og Likestillingssenteret på Hamar som coprodusenter. Støttet av Dramatikkens Hus, Fond for Utøvende Kunstnere, Fritt Ord og Hedmark Fylkeskommune. 29 DRAMATIKKENS HUS HØST 2013