Møteinnkalling for Eldrerådet

Transkript

1 Møteinnkalling for Eldrerådet Møtedato: Møtestad: Møtetid: Einevarden 3. etg. på Rådhuset Kl. 8:3 Innkallinga vert send medlemmene og dei første varamedlemer i kvar gruppe. Varamedlemer skal ikkje møte utan nærare varsel. Forfall må meldast til tlf eller e-post til post@vagsoy.kommune.no snarast. Forfallsgrunn må oppgjevast. Sakliste Sak nr. Sakstittel 7/6 Godkjenning av møteprotokoll 8/6 Referatsaker 9/6 Årsavslutning regnskap og Årsmelding 25 for Vågsøy kommune /6 Drøftingssak - Dagsenter for eldre/demente /6 Økonomimelding I 26 Dokumentet vil bli utlevert i møtet Måøy Dagny-Ann Gangeskar konsulent Side av2

2 Side 2 av2

3 Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Eldrerådet Endelig vedtak i: Eldrerådet Møtedato Arkivsaknr.: 6/839 Saksnummer 7/6 Saksansvarlig: Dagny-Ann Gangeskar Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens innstilling Møteboken godkjennes som den foreligger. Møteprotokoll er sendt ut tidlegare og ligg på kommunen si heimeside.

4 Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Eldrerådet Endelig vedtak i: Eldrerådet Møtedato Arkivsaknr.: 6/838 Saksnummer 8/6 Saksansvarlig: Dagny-Ann Gangeskar Referatsaker Rådmannens innstilling Meldingene tas til etterretning som de foreligger. Liste over dokumenter til orientering: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker sosial- og helsetjenestene Helsetilsynet - tilsyn med barnevern 6/355 I /545 I /4842 I /6365 X /574 X /58 X /588 X /567 X /577 X Helse Førde HF Administrasjon Fagavdeling Helse Førde HF Administrasjon Fagavdeling Tittel Vedrørende rapport -26 fra landsomfattende tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen Avtalehefte med samarbeidsavtalar mellom kommunen og Helse Førde Samhandlingsnytt for april 26 Årsrapport 25 Fagteam helse og omsorg Årsrapport 25 - Ansvar 366 Årsrapport 25 - Ansvar 345 Årsrapport 25 - Ansvar 36 Årsrapport 25 - Ansvar 39 - Velferd Årsrapport 25 - Ansvar 4

5

6

7 Avtalehefte Samhandlingsavtalar mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane V./april 26

8 Det er inngått ei rekke samarbeidsavtalar mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane. Føremålet med desse avtalane er å fremme god samhandling og utvikling av dei samla helse- og omsorgstenestene. Partane har i dette arbeidet hatt eit felles pasient- og brukarfokus, og brukarrepresentantar har vore involverte i arbeidet. Dette dokumentet inneheld alle samarbeidsavtalar som er inngått mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane, og som i hovudsak er likelydande for alle kommunane i fylket. Ein del av avtalane er obligatoriske avtalar etter helse- og omsorgstenestelova 6- og spesialisthelsetenestelova 2-. Dei fleste av dei øvrige delavtalane er heimla i den overordna rammeavtalen kap. 4. Heftet omfattar også prosedyrar som utfyller avtalane. Særavtalar med meir tilpassa føresegner for enkeltkommunar eller kommunegrupper er ikkje inntekne. Det same gjeld frittståande prosedyrar eller retningsliner som ikkje er ein del av ein forpliktande avtale. Tekst i avtalane som gir innleiande informasjon om bakgrunn, lovgrunnlag osv er ikkje teke med i teksten i dette heftet. Det same gjeld klausular som gir kobling til rammeavtalen og formelle reglar i høve til misleghald, handtering av usemje, innsending til Helsedirektoratet osv. Ved å gå inn på lenkene i dokumentet eller på Helse Førde si heimeside, vil ein finne dei forpliktande avtalane i full tekst. Føremålet med dette heftet der avtalane og prosedyrane er samla og teksten er noko nedkorta, er å gjere det mest mogeleg enkelt å gjere kjent, få tilgang til og bruke det som konkret er avtalt av ansvars-/oppgåvefordeling og samarbeidstiltak i dei enkelte avtalane. Det er likevel viktig å vere merksam på at det er dei underskrivne avtalane i full tekst som er gjeldande. Dette heftet inneber ikkje at nokon av desse avtalane blir erstatta. Ved revisjon av avtaleverket, som er planlagt gjennomført hausten 26, vil ein ta sikte på å forenkle og samordne sjølve avtalane i større grad. Dette avtaleheftet vil vere tilgjengeleg i oppdatert versjon på samhandlingsbarometeret.no. For også å samle informasjon om den avtalte strukturen rundt avtalane, er det bakerst i heftet innteke oversyn over gjeldande samhandlingsorgan.

9 Innhald Rammeavtale. Delavtale om partane sitt ansvar Delavtale om koordinerte tenester Delavtale om tilvising/innlegging og utskriving.. Delavtale om pasienttransport Delavtale om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod. Delavtale om kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling.... Delavtale om habilitering og rehabilitering møteplassen Delavtale om nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling Samarbeidsavtale om eldremedisin og eldreomsorg.. Delavtale om gjensidig hospiteringsordning.. Delavtale om forsking og utdanning. Samarbeidsavtale om turnusteneste for legar. Delavtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester. Delavtale om IKT-løysingar lokalt.. Delavtale om førebygging.. Delavtale om den akuttmedisinske kjeda. Delavtale om samarbeid om beredskap.... Delavtale om smittevern. Delavtale om psykiske helsetenester og rusbehandling.. Delavtale om lærings- og meistringstilbod... Gjeldande samarbeidsprosedyrar.. Oversikt over samarbeidsavtalar med lenker til avtalane i fulltekst. Samhandlingsorgan

10 Rammeavtale mellom Helse Førde HF og xx kommune 2.2 Føremål Denne avtalen skal fremje kommunikasjonen mellom spesialisthelsetenesta og kommunane. Føremålet med avtalen er vidare å konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunen og helseføretaket, samt å etablere gode samarbeidsrutinar på sentrale samhandlingsområde. Avtalen skal medverke til at pasientar og brukarar mottek eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester. Rammeavtalen skal gi overordna føresegner om samarbeidsformer, generelle føresegner som gjeld uavhengig av tenesteområde mv, og fastsetje ein prosess for vedtak av delavtalar mellom partane og felles prosedyrar. Avtalane skal medverke til å sikre reell brukarmedverknad. Partane skal i delavtalar og prosedyrar gi meir detaljerte føresegner, m.a. om konkrete pasientforløp, ansvars- og rolledeling, partane sitt informasjons- og rettleiingsansvar, finansiering, organisering, eventuelt behov for avklaring av arbeidsgjevaransvar, mv. Delavtalane skal inngå som vedlegg til rammeavtalen, og er på same måte som rammeavtalen rettsleg bindande mellom partane med mindre anna går fram. I tilfelle motstrid mellom denne avtalen og delavtalar skal denne avtalen ha forrang. Pasientane/brukarane skal oppleve at tenestene: er fagleg gode er samordna og heilskaplege er prega av kontinuitet blir utført på ein god måte på tvers av kommunegrensene og forvaltningsnivåa byggjer på grunnprinsippet om myndiggjorde tenestemottakarar og deira medagering i tenesteytinga 2.3 Verkeområdet Kommunen og helseføretaket er gjennom lovverket tillagt kvar sine kompetanse- og ansvarsområde. Verkeområdet for samarbeidsavtalen er dei områda der lova pålegg partane å inngå samarbeidsavtale og område der partane sitt ansvar overlappar kvarandre eller der ein er i vekslingssonene for ansvarsoverføring mellom tenestenivåa og der det slik er behov for samordning mellom partane. 3. Samarbeidsformer og samhandlingsorgan Samarbeidet skal pregast av ei løysingsorientert haldning og prinsippet om at avgjerder skal takast så nær pasienten/brukaren som mogleg. For å kunne tilrettelegge for god samhandling, skal ein ha føremålstenlege organ der partane kan møtast. 3

11 3. Dialogmøte mellom styret i Helse Førde og politisk leiing i kommunane /fylkeskommunen Dialogmøtet skal vere ein arena for drøfting av strategisk utvikling av helsetenestene og samhandlinga. Deltakarar frå Helse Førde er styret og administrerande direktør. Frå kommunane deltek ein representant frå kvar kommune/fylkeskommunen, primært frå politisk leiing, og i tillegg møter leiaren i rådmannsutvalet i KS. Helse Førde ivaretek saman med KS sekretariatsfunksjonen. Forumet har møte minst to gonger i året. Partane skal samarbeide om førebuing og gjennomføring av dialogmøtet. Partane ber eigne kostnader. 3.2 Koordineringsrådet Koordineringsrådet er eit administrativt samarbeidsutval mellom Helse Førde HF og dei kommunane i Sogn og Fjordane som har inngått denne samarbeidsavtalen. Oppgåver Koordineringsrådet har ansvar for å følgje opp og vedlikehalde denne samarbeidsavtalen gi si vurdering i saker av prinsipiell administrativ, fagleg og økonomisk karakter som gjeld samhandling i høve pasientar/brukarar drøfte og tilrå løysing ved usemje som ikkje kan løysast på anna nivå tilrå delavtalar overfor partane og godkjenne prosedyrar som gjeld samhandling om felles pasientar etter framlegg frå fagrådet eller ein eller fleire av partane drøfte rapportar om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandlinga førebu dialogmøtet arrangere samhandlingskonferansen fokusere på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring og felles møteplassar bidra til utvikling og spreiing av gode modellar for samhandling ha eit oppdatert oversyn over ulike samhandlingsprosjekt i Sogn og Fjordane Samansetjing Koordineringsrådet er samansett av 5 representantar frå kommunane, 5 frå Helse Førde HF og to brukarrepresentantar. Ein av kommunerepresentantane og ein av representantane frå helseføretaket skal også vere medlemar i fagrådet (gjennomgåande representasjon). Det skal oppnemnast vararepresentantar. KS i fylket syter for oppnemning av dei kommunale representantane. Ved oppnemninga skal ein sikre at det er ein representant frå alle regionrådssamarbeida i fylket. Brukarutvalet oppnemner brukarrepresentantane. Medlemane er sjølve ansvarlege for kontakten med dei som dei representerer. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, KS Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune har møte- og talerett for ein utsending kvar. Representantane blir oppnemnde for to år. Arbeidsform Rådet konstituerer seg sjølv. Leiar- og nestleiarfunksjonen vekslar årleg mellom Helse Førde HF og kommunane. Funksjonsperioden for rådet er november - november. Saker blir fremja av partane gjennom representantane, som har eit sjølvstendig ansvar for å bringe fram tema/saker til handsaming. Vedtak føreset at alle 4

12 medlemane er samde og forpliktar partane. Helse Førde HF og den enkelte kommunen har ansvar for at vedtak blir gjennomførde. Koordineringsrådet skal ha møte minimum 4 gonger pr. år, og møteplan for funksjonsperioden blir avtalt. Utvalet legg fram årsrapport i. kvartal. Sekretariatsfunksjonen ligg til Helse Førde HF. Helse Førde HF og kommunane ber eigne kostnader. 3.3 Fagrådet Fagrådet er eit samarbeidsutval mellom Helse Førde HF og dei kommunane i Sogn og Fjordane som har inngått denne samarbeidsavtalen. Oppgåver Fagrådet har ansvar for å på oppdrag frå koordineringsrådet eller på eige initiativ førebu og utgreie dei faglege sidene og synleggjere pasientomsyna i saker som skal godkjennast i koordineringsrådet på oppdrag frå koordineringsrådet syte for gjennomføring av naudsynte prosessar i samband med utarbeiding av framlegg til delavtalar og prosedyrar, m.a. oppnemning av aktuelle kliniske arbeidsgrupper leggje til rette for andre samhandlingsmøte for fagpersonar og mellomleiarar på tvers av nivåa og leggje vekt på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring, kunnskaps- og kompetanseheving vurdere meldingar om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling med tanke på læring og systemforbetring bidra til å utvikle og spreie gode modellar for samhandling Samansetjing Fagrådet består av 5 faglege representantar frå kommunane og 5 faglege representantar frå Helse Førde HF. Rådet skal ha ei tverrfagleg samansetjing. Ein av kommunerepresentantane og ein av representantane frå helseføretaket skal også vere medlemar i koordineringsrådet (gjennomgåande representasjon). Det skal oppnemnast vararepresentantar. KS i fylket syter for oppnemning av dei kommunale representantane. Ved oppnemninga skal ein sikre at det er ein representant frå alle regionrådssamarbeida i fylket. Medlemane er sjølve ansvarlege for kontakten med dei ein representerer. Praksiskonsulentane ved Helse Førde skal ha møte- og talerett i fagrådet. Representantane blir oppnemnde for to år, samstundes med oppnemning av representantar til administrativt samarbeidsutval. Arbeidsform Rådet konstituerer seg sjølv. Leiar- og nestleiarfunksjonen vekslar årleg mellom Helse Førde HF og kommunane. Funksjonsperioden for rådet er november - november. Saker blir fremja av partane gjennom representantane, som har et sjølvstendig ansvar for å bringe fram tema/saker til handsaming. Saker som er av ein slik karakter at dei skal handsamast i koordineringsrådet og/eller dialogmøtet skal brukarutvalet på førehand ha til fråsegn. Rådet har møte minimum 4 gonger pr. år og møteplan for funksjonsperioden blir avtalt. Sekretariatsfunksjonen ligg til Helse Førde HF. Partane ber eigne kostnader. 5

13 3.4 Regionale samarbeidsråd Dersom kommunane og Helse Førde ønskjer det, kan koordineringsrådet etablere lokale samarbeidsråd knytt til lokalsjukehusområda eller andre aktuelle samarbeidsområde. Slike samarbeidsråd skal ha brukarrepresentantar. 4. Delavtalar og prosedyrar Det skal inngåast delavtalar på aktuelle område der det er naudsynt med nærare avklaringar i høve til samhandlinga. Alle delavtalar skal vere heimla i rammeavtalen. Det skal vidare vurderast avtale om felles prosedyrar der det er naudsynt med konkret avklaring av framgangsmåtar og oppgåvefordeling for å oppnå god samordning og pasientflyt. Alle prosedyrar skal vere heimla i ein delavtale. Det skal etablerast eigne delavtalar på følgjande område: Ansvars- og oppgåvefordeling Tilvising og innlegging Utskriving Beredskap (jfr pkt 5) Den akuttmedisinske kjeda Pasientar med behov for koordinerte tenester Tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp Kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Forsking, utdanning, praksis og læretid IKT Førebyggjing Svangerskaps-/barseloms.tenester, følgjeteneste Lindrande behandling Smittevern Psykisk helse Rus Pasienttransport Legemiddelhandtering og legemiddelbruk Gjensidig hospiteringsordning Lærings- og meistringstilbod Oppgåvefordeling/vekslingar i pasientforløp Delavtalane er ikkje sett opp i prioritert rekkjefølgje. På fleire av desse områda vil det vere behov for utfyllande prosedyrar. I høve til delavtale for oppgåvefordeling/vekslingar i pasientforløp, tek partane sikte på å fastlegge prosedyrar i høve pasientgrupper som KOLS, slag, diabetes, eldre med samansette lidingar, kreft og tenester til funksjonshemma. Etter kvart som delavtalane og prosedyrane blir utarbeidde skal dei takast inn som som vedlegg til rammeavtalen. I alle delavtalar skal desse elementa inngå: Partane Tilvising til rammeavtale som heimlar delavtalen, eventuelt ein (overordna) delavtale 6

14 Tilvising til reglar i rammeavtalen som og gjeld tilsvarande i høve til delavtalen Føremålet med delavtalen Avklaring av ansvarsfordeling Korleis ein skal sikre brukarmedverknad Innhald som er spesifikt for den enkelte delavtalen ut frå føremålet med den Partane er samde om å etablere felles prosjekt der dette er den beste arbeidsmåten for naudsynte utgreiingar i samband med nye delavtalar og prosedyrar, og vektleggje utvikling av ein god, felles prosjektmetodikk. Utgreiingsarbeidet må involvere aktuelt fagpersonale på begge nivå som har god innsikt i tenestene og skal vere prioritert av partane. Vidare må brukarmedverknaden i arbeidet avklarast med brukarutvalet. 5. Beredskap Partane er samde om at beredskapsplanar skal utarbeidast i samsvar med gjeldande lovverk i eit samarbeid mellom Helse Førde HF, fylkesmannen og kommunane. Vidare er partane samde om at beredskap blir sett på dagsorden årleg i koordineringsrådet. Partene er også samde om at beredskapsplanen har form som ein prosedyre og inneheld oversyn over aktuelle samarbeidsfora og ansvars- og oppgåveavklaring. I tillegg skal prosedyren innehalde tema som; 6. Risiko- og sårbarhetsanalysar (ROS) som grunnlag for planar Øvingar Kompetanseutvikling og opplæring Samarbeid på skadestad Vertskommunar for flyplassar for mottak av nordmenn fra kriseområde i andre land Vertskommunar for store industrianlegg Forsyningstryggleik for materiell og legemiddel Plikt til gjennomføring og forankring Partane forpliktar seg til å gjere avtalen kjent for eigne tilsette og brukarar. Partane skal også sette av nok ressursar til medverknad i dei avtalte formene for samarbeid. Partane forpliktar seg til å holde kvarandre informert og syte for gjensidig rettleiing innanfor det enkelte ansvarsområdet. Prosedyre for dette skal omtalast nærare i avtalar/prosedyrar innanfor det enkelte ansvarsområdet. Partane forpliktar seg til å: gjere innhaldet i avtalen og konsekvensar av den og avgjerder/vedtak kjent og syte for iverksetjing innanfor eige ansvarsområde orientere kvarandre om endringar i rutinar, organisering o.l. som kan ha innverknad på dei områda avtalen omfattar gjennomføre konsekvensutgreiingar ved planlegging av tiltak som vedkjem den andre parten involvere den andre parten før det blir gjort vedtak om tiltak som innverkar på den andre parten opprette éin klar adressat i eiga verksemd som har eit overordna ansvar for å rettleie og hjelpe ved samhandlingsbehov mellom tenesteytarane 7

15 Partane skal ha etablert ordningar for god forvaltning av avtalen. 7. Prinsipp for brukarmedverknad Etter helse og omsorgstenesteloven 6-, 2 ledd skal pasient- og brukarerfaringar inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeiding av avtalen. Pasient- og brukarorganisasjonar skal også medverke i samband med utarbeiding, praktisering, oppfølgjing og endring av avtalen. Partane er samde om at kravet til brukarmedverknad normalt skal oppfyllast ved at synspunkt og tilbakemeldingar som kjem frem gjennom brukarundersøkingar, brukarutvalet, eldrerådet og rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i XX kommune skal tilleggjast vekt. Partane er vidare samde om at brukarutvalet ved Helse Førde får utvida sitt mandat til også å ivareta brukarrepresentasjon for kommunane i høve samhandlingsorgan, prosjekt og avtalar som gjeld samhandling og oppfølgjing av samhandlingsreforma. Nærare mandat, oppnemningsprosedyre og namn på utvalet må reflektere dette. Brukarutvalet skal normalt ikkje handsame saker som omfattar ein kommune, men skal sjå til at brukarmedverknaden vert ivareteken i høve samarbeidstiltak og -område som omfattar fleire kommunar og/eller Helse Førde HF. KS Sogn og Fjordane og Helse Førde utarbeider nærare retningsliner for oppnemning og mandat. Brukargruppene sine organisasjonar skal trekkast inn i dette arbeidet. KS skal syte for framlegg til representant som er brukarrepresentant i eit kommunalt råd for eldre/menneske med nedsett funksjonsevne og tilsvarande ein representant på fylkesnivå. 8. Prinsipp for tilsettemedverknad Partane har kvar for seg ansvar for å informere og involvere dei tillitsvalde i verksemda i tråd med lov- og avtaleverk. Etter hovudavtalen på kommunalt område skal arbeidsgjevar på eit tidlegast mogeleg tidspunkt informere, drøfte og ta dei tilsette med på råd ved endringar/omstillingar og ved oppfølgjing og implementering av nasjonale reformer som kan ha noko å seie for arbeidstakarane. Ein tilsvarande intensjon følgjer av hovudavtalen i Spekter. Partane skal vurdere korleis dette må ivaretakast i høve til felles samhandlingsorgan og utviklingsprosjekt etter denne rammeavtalen. Partane vil søke å følgje opp så langt det blir vurdert som rett og praktisk gjennomførbart intensjonane i Felleserklæring vedrørende samarbeid mellom partane i arbeidet med Samhandlingsreformen, underteikna av partane innanfor Spekter og KS sitt tariffområde. 9. System for rapportering og oppfølgjing av meldingar om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling For å tilretteleggje for gjennomføring av avtalen og kontinuerleg læring og forbetring, skal partane ha ei avklara ordning for melding av avvik og uønska hendingar i høve til samhandling. Det skal også vere eit avtalt system for oppfølging av avvika og dei 8

16 uønska hendingane i fagrådet og koordineringsrådet. Partane forpliktar seg til å implementere naudsynte rutinar i eigen organisasjon for å følgje opp dette systemet.. Handtering av usemje Partane er samde om følgjande prinsipp for handtering av usemje knytt til avtalen: Prinsipielle pasientrelaterte enkeltsaker: Partane sin intensjon er å løyse usemje så nær pasient/brukar som mogleg. Dersom det ikkje blir oppnådd semje, blir det oppretta ein usemjeprotokoll som skal sendast til fagrådet for drøfting og tilråding av løysing. Partane er samde om at reglane om teieplikt skal ivaretakast ved utforming av usemjeprotokollen. Prinsipielle saker knytt til delavtalar og prosedyrar eller øvrig tolkning av avtalen: Partane sin intensjon er å løyse usemje på lågast mogeleg tenestenivå. Dersom det ikkje blir oppnådd semje, skal det sendast ein usemjeprotokoll til koordineringsrådet for drøfting og tilråding av løysing. For øvrig: Dersom det ikkje blir oppnådd semje ved handsaming som nemnt ovanfor, skal saka sendast til nasjonalt organ for handtering av usemje for mekling og rådgjevande uttale med mindre partane er samde om at uttalen skal vere bindande. I saker der partane ikkje er samde om at uttalen frå nasjonalt tvisteløysingsorgan skal vere bindande, kan kvar av partane bringe saka inn for dei ordinære domstolane med Fjordane tingrett som verneting.. Misleghald Dersom ein av partane misligheld sin del av avtalen med vedlegg, og dette påfører den andre parten dokumenterte tap, kan tapet blir kravd dekka av den som mislegheld avtalen. 3. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.2.2, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 9

17 Delavtale om partene sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partene skal utføre 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å avklare ansvarsfordelinga mellom kommunen og helseføretaket på område der det er eit spesielt behov for ei slik klargjering. På desse områda skal ansvarsfordelinga i høve til lovverket og viktige, generelle prinsipp for ansvarsfordelinga tydeleggjerast. Vidare skal det i avtalen gjerast ei nærare avklaring der det er opplevde gråsoner, overlappingar eller utfordringar i vekslingspunkta mellom nivåa, dersom dette ikkje vert avklara i andre avtalar mellom partane. Partane kan ikkje ved denne eller andre avtalar innskrenke ansvar eller plikter som partane er tillagt etter lov og forskrifter. Ved etablering av ordningar der partane ev utfører oppgåver for kvarandre, eller etablerer særskilt samarbeid, må det inngåast særskilde avtalar. 4. Lovgrunnlaget Partene sitt ansvar for å yte helse- og omsorgstenester og tiltak knytt til dette er i hovedsak regulert i følgjande lovverk med tilhøyrande forskrifter: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. av 24. juni 2 nr 3 Lov om spesialisthelsetenesta m.m. av 2. juli 999 nr 6, Lov om pasientrettar av 2. juli 999 nr 63, Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 999 nr 64, Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2 nr 29 Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2 nr 56 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 999, Lov om vern mot smittsame sjukdomar av 5. august 994. Lista er ikkje uttømmande, og også føresegner i anna lovverk legg rammer for partane si utføring av oppgåver etter nemnde lover. Dette gjeld m.a. føresegner om bruk av tvang i psykisk helsevern og overfor rusmiddelavhengige. Vidare viser ein til rapportar og rundskriv frå Helsedirektoratet vedkomande ansvarsforhold, m.a. IS-947: «Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet» av desember 2. Partane har ansvar for til ei kvar tid å ha oppdatert kunnskap om gjeldande lovverk i høve utføringa av helse- og omsorgsoppgåver. Partane har vidare ansvar for å informere og lære opp eigne tilsette, brukarar og pasientar i naudsynte føresegner og retningsliner frå overordna fagstyresmakt. Helse Førde skal syte for at personar med fast bustad eller opphaldsstad innan dekningsområdet får tilbod om tilfredsstillande og forsvarlege spesialisthelsetenester i og utanfor institusjon, jfr lov om spesialisthelsetenesta, m.a. sjukehustenester, psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling, medisinske laboratorietenester, radiologiske tenester, akuttmedisinsk beredskap, medisinsk naudmeldeteneste, ambulanseteneste (bil, båt, luft), transport til undersøking eller behandling i kommunane og Helse Førde HF og transport av behandlingspersonell.

18 Helse Førde har ei rettleiingsplikt overfor kommunehelsetenesta. Denne plikta gjeld i generelle spørsmål og i forhold til kvar enkelt pasient. Kommunen skal syte for at personar som oppheld seg i kommunen får tilbod om naudsynte helse- og omsorgstenester, jfr lov om kommunale helse- og omsorgstenester. Kommunen sitt ansvar omfattar alle pasient- og brukargrupper, m.a. personar med somatisk eller psykisk sjukdom, skade eller liding, rusmiddelproblem, sosiale problem eller nedsett funksjonsevne. Kommunen si helse- og omsorgsteneste omfattar offentleg organiserte helse- og omsorgstenester som ikkje høyrer under stat eller fylkeskommune. Helse Førde og kommunen er forplikta til å gje pasienten ei forsvarleg behandling når partane har ansvar for pasienten, og i overføringa mellom helseføretaket og kommunen. 5. Nærare avklaring av ansvar på aktuelle tenesteområde Rammeavtalen pkt 4 skisserer behov for ansvars- og oppgåveavklaring gjennom ei rekkje delavtalar. På områda nemnt i dette kapitlet ser partane eit særskilt behov for avklaring av ansvar, oppgåvefordelinga og prosedyrar for samhandlinga. 5. Individuell plan Kommunen si helse- og omsorgsteneste og helseføretaket har plikt til å utarbeide individuell plan for pasientar og brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester, jf. helseog omsorgstenestelova 7-, spes.helsetenestelova 2-5 og psykisk helsevernlova 4-. Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering både i Helse Førde og kommunen har eit overordna ansvar for individuell plan, jfr 6 og i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Dersom ein pasient eller brukar har behov for tilbod både etter helse- og omsorgstenestelova og spesialisthelsetenestelova eller psykisk helsevernlova, skal kommunen syte for at det vert utarbeidd ein individuell plan, og at planarbeidet vert koordinert. Helseføretaket skal så snart som mogeleg varsle kommunen si koordinerande eining for habilitering og rehabilitering når det ser at det er behov for ein individuell plan som omfatter tenester både frå spesialist-helsetenesta og kommunen, og skal i slike tilfelle medverke i kommunane sitt arbeid med individuell plan, eventuelt starte planarbeidet i samråd med kommunane. Sjølv om helseføretaket startar planarbeidet, er det etter lovverket kommunen som har ansvaret for planen. Har pasienten eller brukaren behov for tenester frå andre tenesteytarar eller etatar, skal kommunen si helse- og omsorgsteneste og helseføretaket samarbeide med desse. Planarbeidet må koordinerast, og det skal berre utarbeidast ein individuell plan for kvar enkelt pasient eller brukar. Fordi det er kritisk viktig i høve til gode, koordinerte tenester for den enkelte brukar og pasient at ordningane med koordinerinande eining og individuell plan fungerer, og fordi erfaringar viser at dette kan vere krevjande, ser ein behov for å utvikle dette i eit samarbeid framover. 5.2 Rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gje naudsynt bistand til pasienten og brukaren

19 sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet. Kommunen skal i.h.t. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator planlegge si habiliterings- og rehabiliteringsverksemd og ha eit generelt oversyn over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Tenester som inngår i kommunen sitt helse- og omsorgstenestetilbod, skal integrerast i eit samla tverrfagleg re/habiliteringstilbod. Kommunen skal syte for at alle som oppheld seg i kommunen får tilbod om naudsynt utgreiing og oppfølgjing ved behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Det skal finnast ei koordinerende eining for habiliterings- og rehabiliteringsverksemda i kommunen, jfr helse- og omsorgstenestelova 7-3. Den koordinerende eininga skal bidra til å sikre heilskapleg tilbod til pasientar og brukarar med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Koordinerande eining skal ha overordna ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnemning, opplæring og rettleiing av koordinator. Kommunen skal syte for naudsynt undersøking og utgreiing, og ved behov tilvise til spesialisthelsetenesta, før habilitering og rehabilitering vert sett i gang. Kommunen skal syte for formidling av naudsynte hjelpemiddel og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Helseføretaket skal syte for at personer med fast bustad eller opphald i helseregionen får tilbod om naudsynt habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetenesta i og utanfor institusjon, jf. og 3. Det skal finnast ei koordinerande eining i kvart helseføretak som skal ha eit generelt oversyn over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen, jfr spesialisthelsetenestelova 25b. Den koordinerande eininga skal bidra til å sikre heilskapleg tilbod til pasientar med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Koordinerande eining skal ha oversyn over og naudsynt kontakt med habiliterings- og rehabiliteringsverksemda i kommunen si helse- og omsorgsteneste. Koordinerande eining skal ha overordna ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnemning, opplæring og rettleiing av koordinator. Helseføretaket skal syte for naudsynt undersøking og utgreiing av brukarar med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetenesta. Det skal vidare syte for tilbod om a) trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krev spesialisert tilrettelegging og rettleiing b) intensiv trening som inngår i individuell habiliterings-/rehabiliteringsplan, eller som eit naudsynt, spesialisert tilbod etter behandling c) tilrettelagt opplæring for pasientar som treng det, og tilrettelegge rammevilkår som kan bidra til auka meistring. Helseføretaket skal syte for a) råd og rettleiing til kommunen om opplegg for enkeltpasientar b) samarbeid med kommunen om opplegg for enkeltpasientar og utarbeiding av individuelle planar c) generelle råd og rettleiing til tilsette i kommunen d) samarbeid med andre etatar når det er naudsynt for utgreiing, tilrettelegging og gjennomføring av tilbodet til den enkelte. 2

20 Habiliterings- og rehabiliteringstenester i spesialisthelsetenesten skal gjevast ambulant dersom det ikkje er mest føremålstenleg å gje slike tenester i institusjon. Det er variasjon mellom kommunane når det gjeld re-/habiliteringstilbodet, og generelt er det samhandlingsreforma sin intensjon å utvikle og styrke den kommunale innsatsen på dette området. Partane vil samarbeide om å utvikle likeverdige kommunale tenester for innbyggjarane. Partane er samde om å utarbeide ein eigen delavtale i høve pasientar med behov for koordinerte tenester. I denne avtalen tek ein sikte på nærare avklaring av ansvars- og oppgåvefordelinga når det gjeld habilitering og rehabilitering og eit grunnlag for naudsynte prosedyrar. 5.3 Læring og meistring Lov om kommunale helse- og omsorgstenester har m.a. som føremål å førebygge, behandle og tilrettelegge for meistring av sjukdom, skade, liding og nedsett funksjonsevne. Kommunen har etter helse- og omsorgstenestelova eit ansvar for personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring, jfr 3-2. Vidare skal kommunen ved yting av helseog omsorgstenester fremme helse og søke å førebyggje sjukdom, skade og sosiale problem. Dette skal m.a. skje ved opplysning, råd og rettleiing. Sjukehus skal i.h.t. lov om spesialisthelsetenester ivareta opplæring av pasienter og pårørande ( 3-8). Partane er samde om å samarbeide om å utvikle likeverdige tenester og utarbeide ein eigen delavtale med nærare avklaring av ansvars- og oppgåvefordelinga når det gjeld lærings- og meistringstilbod og eit grunnlag for naudsynte prosedyrar. 5.4 Rus og psykisk helse Kommunen har etter helse- og omsorgstenesteloven 3- ansvar for å tilby naudsynte helse-og omsorgstenester for pasient- og brukargrupper som har psykisk sjukdom eller eit rusmiddelproblem. Helseføretaket har etter lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern ansvar for undersøking og behandling av menneske på grunn av psykisk liding, samt den pleien og den omsorga som dette krev. Helseføretaket har etter spesialisthelsetenestelovens 2-a nr. 5 ansvar for å tilby tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, herunder plass i institusjon. Partane er samde om at det er behov for ei nærare avklaring av ansvars- og oppgåvefordelinga mellom spesialist- og kommunehelsetenesta på dette området, og at ein vil samarbeide om å utvikle tenestene innanfor psykisk helse og rus. Partane er vidare samde om at det skal utarbeidast ein ny delavtale for psykisk helsevern og ein eigen delavtale for rusfeltet med nærare avklaring av ansvars- og oppgåvefordelinga og eit grunnlag for naudsynte prosedyrar. 5.5 Lindrande behandling Lindrande behandling vert definert som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasientar med uhelbredeleg sjukdom og kort forventa levetid. Lindring av smerter og andre plagsomme symptom står sentralt, saman med tiltak retta mot psykiske, sosiale problem, og åndelege 3

21 /eksistensielle behov. Målet med all behandling, pleie og omsorg er at pasienten og den pårørande skal ha best mogeleg livskvalitet. Lindrande behandling inngår som ein naturleg del av både kommune- og spesialisthelsetenesta sitt ansvar for helse- og omsorgstenester. Partane ser det på dette området som svært viktig med ei individualisert og tverrfagleg tilnærming der ein ser heile situasjonen til mennesket det gjeld. Dette tilseier og at dette i stor grad må vere eit ansvar for kommunen, men med eit tett samarbeid med og rettleiing frå spesialistar i helseføretaket. Partane er samde om å samarbeide om å utvikle tenestene på dette området og at det skal utarbeidast ein eigen delavtale for lindrande behandling med nærare avklaring av ansvarsog oppgåvefordelinga og eit grunnlag for naudsynte prosedyrar. 5.6 Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Kommunen har det overordna ansvaret for å gje et forsvarleg tilbod innen svangerskaps- og barselomsorg. Ansvaret omfattar medisinskfagleg ansvar og systemansvar, og skal følge nasjonale og regionale lover, forskrifter, retningsliner og rettleiarar.. Helseføretaket har ansvar for å gi et forsvarleg tilbod innan fødselsomsorg. Det vert her m.a. vist til lov om kommunale helse- og omsorgsteneste, lov om spesialisthelsetenester og Helsedirektoratet sin rettleiar Kvalitetskrav til fødselsomsorgen (2). Her vert kravet til kvalitet på områda svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga omtalt. Frå.. vart ansvaret for følgetenesta for gravide overført til helseføretaka. I dette inngår også ansvaret for beredskap for følgetenesta. Partane ser behov for ei nærare avklaring av ansvar og oppgåvefordeling på dette området og vil utarbeide ein eigen delavtale. 5.7 Øyeblikkeleg hjelp med døgntilbod Etter lov om helse- og omsorgstenester skal kommunane innan..6 etablere tilbod om døgnopphald for helse- og omsorgstenester til pasientar og brukarar med behov for øyeblikkeleg hjelp. Dette vil gjelde pasientar og brukarar som kommunen kan utgreie, behandle eller yte omsorg til på ein forsvarleg måte. I hovudsak vil det vere tale om pasientar og brukarar med kjend diagnose og behandling og som allereie mottek kommunale helse- og omsorgstenester. Partane ser at det i utgangspunktet er uklart kor grensa skal trekkast for oppgåver som kommune- og spesialisthelsetenesta skal ha ansvar for. Ein tek sikte på å utarbeide ein eigen delavtale med nærare avklaring av dette. 5.8 Akuttmedisinske tenester Kommunen sitt ansvar for akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus går fram av lov om kommunale helse- og omsorgstenester ( 3-2, 3), forskrift om akuttmedisin utanfor sjukehus og forskrift om fastlegeordning i kommunane. Helseføretaket sitt ansvar for akuttmedisinske tenester går fram av lov om spesialisthelsetenester ( 2- a)) og forskrift om akuttmedisin utanfor sjukehus. 4

22 Partane er samde om at det her er område der ansvarsforholda kan vere uklare og område der ei god vekslinga mellom nivåa er kritisk. Det skal utarbeidast ein eigen delavtale for den akuttmedisinske kjeda. 6. Andre område med behov for nærare avklaringar På følgjande område skal partane vurdere tilsvarande avklaring av ansvar og samarbeid gjennom avtale om oppgåvefordeling og nærare prosedyrar: Tekniske hjelpemiddel og behandlingshjelpemiddel Respiratorbehandling der det ligg til rette for det Intravenøs behandling (væsketilførsel og antibiotikabehandling) Stell av sentralt venekateter, veneportar, stomiar, dren, sondar m.m. Smittesituasjonar Pasienttransport Telemedisin Geriatri/psykogeriatri Kroniske smertetilstandar Ambulante team Hud/lysbehandling Elektronisk meldingsutveksling Kartlegging av funksjonsnivå Dialyse Cytostatikabehandling 7. Framgangsmåte ved ansvarsavklaring Partane pliktar å søke å avklare uklare område på lågast mogeleg nivå med utgangspunkt i føringar i lov- og avtaleverk. Slike spørsmål kan føreleggjast fagrådet, og fagrådet kan i handsaminga av saka trekke inn aktuelt fagpersonale. 2. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.3.2, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 5

23 Delavtale om retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helseog omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å fastlegge retningsliner som kan bidra til å sikre heilskaplege og samanhengande tenester av god kvalitet til pasientar/brukarar med behov for koordinerte tenester. Dette vil i stor grad dreie seg om pasientar som har rett til individuell plan og koordinator, jfr helse- og omsorgstenestelova kap. 7 og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator av Informasjonsutveksling i samband med innleggjing, opphald i spesialisthelsetenesta og utskriving Prosedyrar for informasjonsutveksling i samband med innleggjing, opphald i spesialisthelsetenesta og utskriving er regulert i eigne delavtalar. For pasientar som har behov for komplekse, langvarige og koordinerte tenester, er partane i tillegg samde om følgjande føresegner: Helseføretaket skal så snart som mogeleg varsle kommunen si koordinerande eining for habilitering og rehabilitering når det ser at det er behov for ein individuell plan som omfatter tenester både frå spesialisthelsetenesta og kommunen, og skal i slike tilfelle medverke i kommunane sitt arbeid med individuell plan, eventuelt starte planarbeidet i samråd med kommunane. Partane skal samarbeide om å ivareta dei behova for informasjon og naudsynt oppfølgjing som mindreårige barn har som følgje av pårørande sin sjukdom. 5. Samhandling med fastlegen i kommunen Koordinerande eining i kommunen/koordinator skal syte for at fastlegen er informert og legge til rette for deltaking i oppfølginga av pasienten. Gjennom praksiskonsulentordninga skal ein arbeide med tiltak som kan systematisere samarbeidet med fastlegen på ein god måte. 6. Koordinerande einingar, koordinatorar og individuell plan Det vert vist til eigen delavtale om «Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre». Kommunen si helse- og omsorgsteneste og helseføretaket har plikt til å utarbeide individuell plan for pasientar og brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester, jf. helse- og omsorgstjenestelova 7-, spesialisthelsetjenestelova 2-5 og psykisk helsevernlova 4-. Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering både i Helse Førde og kommunen har eit overordna ansvar for individuell plan, jfr 6 og i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Dersom ein pasient eller brukar har behov for tilbod både etter helse- og omsorgstenestelova og spesialisthelsetenestelova eller psykisk helsevernlova, skal kommunen 6

24 syte for at det vert utarbeidd ein individuell plan, og at planarbeidet vert koordinert. Helseføretaket skal så snart som mogeleg varsle kommunen si koordinerande eining for habilitering og rehabilitering når det ser at det er behov for ein individuell plan som omfatter tenester både frå spesialisthelsetenesta og kommunen, og skal i slike tilfelle medverke i kommunane sitt arbeid med individuell plan, eventuelt starte planarbeidet i samråd med kommunane. Sjølv om helseføretaket startar planarbeidet, er det etter lovverket kommunen som har ansvaret for planen. Har pasienten eller brukaren behov for tenester frå andre tenesteytarar eller etatar, skal kommunen si helse- og omsorgsteneste og helseføretaket samarbeide med desse. Planarbeidet må koordinerast, og det skal berre utarbeidast ein individuell plan for kvar enkelt pasient eller brukar. 7. Ambulant verksemd Partane skal søke å etablere desentraliserte, ambulante tenester for pasientgrupper der dette er mogeleg og der det vil vere det beste alternativet for pasientane. Ved langvarig ambulant oppfølgjing frå spesialisthelsetenesta skal partane etablere rutinar som sikrer informasjonsflyt mellom spesialisthelsetenesta, fastlegen og andre samarbeidande instansar. I komplekse enkeltsaker kan dette ivaretakast ved å inngå individuelle samarbeidsavtalar som omfattar ansvarsfordeling og tidsperspektiv. Koordinerande eining vil normalt ha ei viktig rolle i slike samanhengar. 8. Samarbeid om habiliterings- og rehabiliteringstilbod Delavtale om «Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre» avklarer utgangspunktet for ansvarsfordelinga mellom partane med utgangspunkt i lovverket. 8. Tilrettelegging av hjelpemiddel Behovet for tekniske hjelpemiddel og behandlingshjelpemiddel har helseføretaket ansvar for å avklare i ein dialog med pasient og kommune før utskriving frå spesialisthelsetenesta. Kommunen har ansvaret for å skaffe/dekke medisinsk-teknisk utstyr/tekniske hjelpemiddel dersom pasient har sjukeheimsplass. Helseføretaket har ansvaret dersom pasienten er heimebuande eller i omsorgsbustad. Utstyr og forbruksmateriell må sendast med pasienten for perioden frå utskriving og fram til kommunen kan skaffe dette utstyret. Dette føreset god tovegskommunikasjon mellom partane og samråd med pasient. Partane følgjer utover dette føresegnene i eigen delavtale om utskriving av pasientar. 8.2 Lærings- og meistringstilbod Partane skal samarbeide om å førebygge sjukdom og tilby lærings- og mestringstilbod som bidrag i individuelle rehabiliteringsprosesser for store pasientgrupper og brukarar/pasientar som har behov for endring av levevaner. Spesialisthelsetenesta skal tilby gruppebasert opplæring som ein del av pasientforløpa og nytte Lærings- og meistringsenteret som læringsarena. Partane skal vidare samarbeide om å utvikle 7

25 kommunale lærings- og meistringstilbod som kan gjevast lokalt. Dette skal fastleggjast nærare i ein eigen delavtale om læring og meistring. 9. Bruk av tvang Ved vurdering av bruk av tvang eller tilbakehald utan eige samtykke vil partane vektlegge oppfølgjing av gjeldande lovverk, t.d. for personar med utviklingshemming, rusmiddelproblem eller pasientar som ikkje har samtykkekompetanse. 4. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.7.2, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 8

26 Delavtale om tilvising og innlegging i sjukehus og utskriving frå sjukehus 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å bidra til at pasientar får helsetenester på rett nivå, gi kontinuitet og tryggleik i behandlingsforløpet og sikre ein informasjonsflyt mellom nivåa som gir gode og samordna tenester. 4. Omgrep - definisjonar Tilvising inneber at fastlege eller anna helsepersonell med tilvisingsrett ber om at ein annan instans i helsetenesta eller anna helsepersonell tek hand om eit helseproblem. Den som tek i mot tilvisinga pliktar å gjere ei vurdering og overtek mellombels ansvaret for helseproblemet. Innlegging inneber at pasient er sendt og teken i mot for opphald ved helseinstitusjon (både øyeblikkeleg hjelp og planlagd innlegging). Utskrivingsklar pasient: Pasient som etter individuell helsefagleg vurdering gjort i samsvar med gjeldande regelverk av lege/spesialist ved sjukehus ikkje har behov for ytterlegare behandling i spesialisthelsetenesta. Utskriving: Ferdigbehandla pasient blir utskriven frå spesialisthelsetenesta og får eventuelt etter individuell vurdering av medisinsk behov tilpassa transport til bustad eller kommunehelsetenesta. 5. Tilvising 5. Tiltak for å sikre einsarta tilvisingspraksis Den kommunale legetenesta skal gjennomføre tilvisingar til spesialisthelsetenesta i samsvar med god praksis. Kommunen og fastlegane skal systematisk legge til rette for vurdering av legetenesta sin tilvisingspraksis ut frå tilgjengeleg statistikk i m.a. Samhandlingsbarometeret, og tilbakemeldingar frå Helse Førde. Dersom legar sin tilvisingspraksis over tid har store avvik frå vanleg praksis som ikkje kan forklarast med forhold knytt til sjukdomsforhold og pasientar, skal kommunen dokumentere ei oppfølging saman med fastlegane. Dersom sjukehuslege si vurdering ut frå regelverket og vanleg praksis tilseier at pasienten ikkje har behov for eit spesialisthelsetenestetilbod, vil pasienten vere eit ansvar for den kommunale helse- og omsorgstenesta. Melding om dette går til tilvisar som i tilfelle må vurdere aktuelt kommunalt tilbod. Den kommunale legetenesta skal alltid i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma vurdere om det finst kommunale tilbod som kan vere eit fagleg godt nok alternativ for pasienten. Dersom kommunen kan gi eit slikt tilbod, støtta av allmenmedisinske tenester, vil pasienten vere eit ansvar for kommunen. 9

27 5.2 Sending av tilvisingar Tilvisingar skal sendast som elektroniske meldingar i fastsett system. Kommunen skal syte for at elektroniske løysingar fungerer etter føresetnadene og at den kommunale legetenesta nyttar desse. Det er sendar av tilvisingar som har ansvaret for å sikre at tilvisingane kjem fram og blir mottekne av rett teneste i spesialisthelsetenesta. Ved manglande kvittering for motteken melding skal tilvisar gjennomføre naudsynt kontroll og sende på nytt. Om naudsynt må tilvising sendast i papirform inntil feil er retta. Elektronisk interaktiv tilvising og rekvisisjon for laboratorietenester og radiologi skal takast i bruk når det er teknisk tilrettelagt for dette. Helse Førde skal ikkje stille krav om utfylling av særskilte skjema m.v. som inneber at tilvisingar ikkje kan sendast elektronisk, med unntak av særlege tilfelle der dette er lovpålagt/naudsynt ut frå omsynet til pasientane. Kommunal legeteneste skal halde seg orientert om og følgje fastsette retningsliner for øyeblikkeleg hjelp-innleggingar i Helse Førde. Ved øyeblikkeleg hjelp-innleggingar skal tilvisingane merkast med dette, og det skal i tillegg vere telefonkontakt med sjukehus og medsending av papirbasert informasjon om pasienten når det er praktisk mogeleg. 5.3 Innhaldet i tilvisinga Innhaldet i tilvisinga skal vere i samsvar med den nasjonale normen «den gode henvisning». Helsedirektoratet sin tilvisingsrettleiar (inklusive felles tilvisingskjema) skal leggjast til grunn når denne ligg føre. Tilvisinga skal vere korrekt, relevant og fullstendig utfylt med formalia om pasienten. Tilvisinga skal innehalde korrekt informasjon om medisinar som pasienten bruker og relevant medisinhistorikk. Ved tilvising skal det når det er mogeleg opplysast om pasienten har kommunale pleie- og omsorgstenester og kva som er pasienten si opphaldsadresse. Det skal gå fram kven som er pasienten sin fastlege. Tilvisingar må vere presist formulerte ut frå føremålet med tilvisinga. Lege ved sjukehus skal gi tilbakemelding til fastlegen om fastlegen sin tilvising dersom det blir vurdert at det er manglar knytt til denne, t.d. ved bruk av elektroniske dialogmeldingar. Der det er behov for tolk, må det gå fram av tilvisinga kva språk det er behov for tolk i høve til. Når pasienten har kommunale pleie- og omsorgstenester, forpliktar kommunen seg til at fastlegen og pleie- og omsorgstenestene har oppdaterte medisinlister. 5.4 Mottak og oppfølging av tilvisingar Helse Førde skal gjennomføre ei fortløpande vurdering av innkomne tilvisingar. Dersom tilvisinga inneheld for lite informasjon til at lege ved sjukehus kan vurdere pasienten, vil 2

28 helseføretaket i tråd med gjeldande regelverk vurdere om det skal innhentast supplerande informasjon eller om det eventuelt må sendast ny tilvising. Dersom det må sendast ny tilvising, skal helseføretaket sende melding tilbake til tilvisar/fastlege og pasient om dette. 5.5 Dialog i samband med tilvising til sjukehus og innlegging Elektroniske dialogmeldingar skal nyttast til utveksling av informasjon som er viktig for oppfølginga av pasienten, når denne meldingstypen er etablert. Dersom helseføretaket vurderer at pasienten har behov for følge av kommunalt personell under behandlinga, skal reglane i sjuketransportforskrifta og gjeldande retningsliner frå Helsedirektoratet følgjast. 6. Innleggingsrapport Innleggingsrapport frå kommunen si pleie- og omsorgsteneste skal sendast spesialisthelsetenesta så snart som mogeleg når det er kjent at pasienten blir innlagd og seinast innan 24 timar etter at det er sendt melding til kommunen om innlagd pasient. Innleggingsrapporten skal m.a. innehalde ei tekstleg vurdering av pasienten sine funksjonar basert på ei funksjonsregistrering (i dag IPLOS), og i tråd med fastsette retningsliner oppsummert i rapport frå Vestlandsløftet av Innleggingsrapporten skal også innehalde korrekt medisinliste som er samordna med fastlegen si medisinliste. 7. Transport av pasienten Behandlar med rekvisisjonsrett i kommunehelsetenesta har ansvar for å rekvirere drosje eller liknande transport, eventuelt ambulanse, når det er medisinske grunnar for at pasienten ikkje kan nytte rutegåande transport. Dette gjeld ved første gongs besøk (poliklinikk eller innlegging). Det same gjeld dersom tilstanden/funksjonsnivået til pasienten har endra seg frå siste kontakt. Ved vidare tilvisingar frå spesialisthelsetenesta, transport til kontrollar osv er dette Helse Førde sitt ansvar. Dersom det er trafikale årsaker (t.d. manglande rutegåande transport) er det Helse Førde (ved Pasientreiser) som alltid skal stå for rekvisisjonen. Bruk av ambulanse føreset at pasienten på grunn av sjukdom eller skade har behov for å bli transportert liggande eller har behov for medisinsk behandling eller tilgang på medisinsk utstyr under transport. Helse Førde har ansvaret for gjennomføring av transporten. Kommunal legeteneste har ved akuttinnleggingar det medisinsk-faglege ansvaret for pasienten under transport til sjukehus dersom ikkje annan lege er med på transporten. Tilvisar vurderer behovet for følgje og informerer spesialisthelsetenesta om dette, jfr pkt

29 Rekvisisjonar skal skje elektronisk gjennom Norsk helsenett med mindre anna er avtalt. Ved transport inn til Førde sentralsjukehus, skal transportør om naudsynt syte for at pasient kjem i kontakt med personell i ekspedisjonen for nødvendig råd og hjelp. Det vert utover dette vist til eigen delavtale om pasienttransport. 8. Mottak av pasienten ved sjukehuset Helse Førde har ansvar for å legge til rette for at pasienten kan kome fram til rett stad ved sjukehuset utan unødig opphald. Helseføretaket skal sikre at pasient og pårørande får nødvendig informasjon, og skal ta stilling til om føresette eller anna følgje bør vere til stades under behandlinga. Helseføretaket dekker i samsvar med regelverket og eigen avtale kostnadene med eventuelt følgje. 9. Vidare tilvising internt og til privat spesialist Når helsepersonell i helseføretaket tilviser pasienten vidare internt eller til privat avtalespesialist, er det Helse Førde som har ansvaret for at korrekt og relevant informasjon blir gitt og at det blir nytta ein transportmåte som dekker behovet. Når det er lagt til rette for det, skal slike tilvisingar skje elektronisk i tråd med fastsette retningsliner. Ved vidare formidling i samband med fritt behandlingsval, vert det vist til eigne reglar for dette.. Utskriving av pasientar som har behov for kommunale tenester etter utskriving Føresegnene i pkt 5 i denne avtalen gjeld pasientar som vert vurdert å ha behov for kommunale tenester etter utskriving.. Kontaktpunkt hos partane. Elektronisk meldingsutveksling Gjennom oppretting av elektronisk meldingsutveksling er det definert adresser og kontaktpunkt hos partane. Partane skal bidra til at tenestene i NHN-adresseregisteret, også fastlegeregisteret, kan haldast oppdaterte og relevante til ei kvar tid..2 Kontakttelefon og kontaktadresse Kommunen er ansvarleg for å oppgje eitt kontaktpunkt til Helse Førde med eitt telefonnummer og ei postadresse for å handtere varslingar frå Helse Førde om pasientar som har behov for kommunale tenester etter utskriving. Dette eine kontaktpunktet skal brukast av Helse Førde ved behov for kommunikasjon i høve utskriving av pasientar utover elektronisk meldingsutveksling. Føretaket skal frå dette kontaktpunktet i 22

30 kommunen bli sett i kontakt med rett kontaktpunkt i kommunen for relevant informasjonsutveksling vedrørande pasienten. Telefonnummeret skal kunne nyttast alle dagar heile døgeret. Kommunen sitt kontaktpunkt vil ligge på Helse Førde si internettside under samhandling. Det er etablert system for oppdatering av denne. Det er viktig at kommunen utarbeider interne dokumentasjonsrutinar når helsepersonell ved behandlingsansvarleg eining ved sjukehuset varslar kommunen om innlagt pasient og kva avdeling pasienten er innlagt på. Kommunen må då samstundes dokumentere telefonnummeret til behandlingsansvarleg eining, slik at denne kan kontaktast ved behov for ytterlegare informasjon omkring pasienten. 2. Vurderings- og varslingsrutinar 2. Vurdering av pasient som er lagt inn på sjukehus Når ein pasient vert innlagt på sjukehus, skal helsepersonell på sjukehuset gjere ei vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp frå den kommunale helse- og omsorgstenesta etter utskriving frå sjukehuset. 2.2 Varsel om innlagt pasient Dersom vurderinga i punkt 2. tilseier at pasienten kan ha behov for hjelp frå kommunal helse- og omsorgsteneste etter utskriving, skal sjukehuset straks sende varsel i form av elektronisk logistikkmelding, og deretter sende eit første varsel i tråd med kravet i forskrifta 8 innan 24 timar etter innlegging i sjukehus. Dette gjeld også for pasientar som alt mottek kommunale helse- og omsorgstenester, og som anten vert skrivne ut med uendra eller auka hjelpebehov. For pasientar som mottek kommunale helse- og omsorgstenester og vert vurdert til å kunne skrivast ut med uendra hjelpebehov, sjå kapittel 2.6. Dersom vurderinga tilseier at pasienten ikkje har behov for hjelp etter utskriving, men dette endrar seg i løpet av sjukehusopphaldet, skal 24-timarsfristen løpe frå det tidspunktet det vert vurdert at pasienten vil ha eit slikt behov for hjelp frå kommunal helse-og omsorgsteneste etter utskriving. Eit første varsel skal som eit minimum innehalde informasjon om - pasienten sin status vurdert på tidspunkt for varslinga - forventa forløp vurdert på tidspunkt for varslinga - forventa utskrivingstidspunkt vurdert på tidspunkt for varslinga. Dersom det vert vurdert at pasienten vil ha behov for omfattande eller langvarig behandling på sjukehuset, eller det på grunn av pasienten sin helsetilstand ikkje er mogleg å gjere ei vurdering av pasienten sin status, forventa forløp og forventa utskrivingstidspunkt, skal desse vurderingane utførast og kommunen varslast så snart dette let seg gjere. 23

31 2.3 Undervegsvarsel ved endringar Dersom det oppstår endringar i pasienten sitt forventa utskrivingstidspunkt eller forventa hjelpebehov, som avviker frå informasjon gjeve til kommunen ved første varsel, pliktar sjukehuset å varsle kommunen om dette så snart som mogleg. Dersom det er uvisse knytt til pasienten sitt behov for helse-og omsorgstenester, har helsepersonell ved behandlingsansvarleg eining, i samråd med pasient, ansvar for å halde kommunen oppdatert om vurderingar av behov for tenester etter utskriving. For å avklare eventuelt hjelpebehov kan det i nokre tilfelle vere aktuelt å avtale samarbeidsmøte med kommunen, i samråd med pasient. Når pasientar som har motteke kommunale helsetenester døyr, skal det gjevast melding til kommunen om dette, så raskt som mogleg (elektronisk logistikkmelding). 2.4 Søknad om kommunale helse- og omsorgstenester Dersom pasienten ønskjer eller vert vurdert å ha behov for tenester frå den kommunale helse- og omsorgstenesta etter utskriving, skal helseføretaket bistå pasienten i høve ein søknad om kommunale helse- og omsorgstenester til kommunen. Søknad vert sendt elektronisk ved å nytte skjemaet «helseopplysningar». I informasjonsrubrikken vert det presisert at søknad er sendt på vegner av pasienten. Søknaden skal innehalde ei funksjonsvurdering. Funksjonsvurderinga er vesentleg for at kommunen skal vurdere kva tenester pasienten har behov for ved utskriving frå sjukehus. Det er kommunen som skal vurdere og bestemme kva tenester/tiltak pasienten skal få tilbod om, og i kva omfang. 2.5 Varsel om utskrivingsklar pasient Når ein pasient er definert som utskrivingsklar, skal sjukehuset straks varsle kommunen om dette ved elektronisk melding. Slikt varsel skal normalt gjevast mellom kl 8. og 5. (alle dagar inkl. helg og høgtid). Når pasienten er vurdert som utskrivingsklar vert Melding om utskrivingsklar pasient i PAS/EPJ oppretta og pasienten vert registrert som utskrivingsklar i PAS/EPJ frå og med den gjeldande datoen. Melding om utskrivingsklare pasientar som ikkje har hatt tilbod før og som skal skrivast ut til helg (kl 5 fredag til måndag kl 8) skal skje pr telefon. Ein skal som hovudregel gje varsel på dagtid dagen før det er forventa at pasienten vert definert som utskrivingsklar. Kommunen bør alltid svare på dette varslet. Svaret bør om mogleg avklare om kommunen kan ta i mot pasienten dagen etter og kor pasienten skal transporterast. Sjukehuset vil då bestille transport og søke å gjennomføre ei overføring av dei pasientane som har behov for omfattande kommunale tenester tidleg på avreisedagen. 2.6 Melding til sjukehuset om mottak av pasient Partane skal etterleve forskrifta : Kommunen skal etter å ha mottatt varsel om en utskrivingsklar pasient, jf., straks gi beskjed om kommunen kan ta imot pasienten. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll 24

32 som hindrer dette. Dersom kommunen ikke kan ta imot pasienten, skal sykehuset varsles om når et kommunalt tilbud antas å være klart. Kommunen skal straks gi beskjed når et kommunalt tilbud er klart for pasienten. Partane er samde om at kravet om å gi melding «straks» inneber at kommunen må gi melding så snart som mogleg og seinast innan 3 timar etter mottak av varsel. I tilfelle der utskrivingsklare pasientar ikkje får kommunalt tilbod frå og med første varsla utskrivingsklare døgn, skal kommunen informere sjukehuset om kva dato eit kommunalt tilbod er forventa å vere klart. Kommunen bør normalt gje sjukehuset denne informasjonen seinast dagen før kommunalt tilbod er klart. Dette for at Helse Førde kan bestille transport og planlegge ei forsvarleg overføring av pasienten til kommunen. Begge partar skal tilrettelegge for at det er mogleg å gjennomføre raskare tilbakeføring av pasientar med etablert kommunalt tenestetilbod som vert vurdert å ha uendra behov for kommunale helse-og omsorgstenester etter utskriving. Når opphaldet for desse pasientane innanfor spesialisthelsetenesta er på under 24 timar, kan første varsel utgå og helseføretaket sender berre varsel om utskrivingsklar pasient. Dersom situasjonen endrar seg slik at ein pasient ikkje lenger er å rekne som utskrivingsklar, skal kommunen varslast så snart som råd om dette. Lege ved behandlingsanvarleg eining må oppheve varsel om utskrivingsklar pasient ved AS/EPJ. Pasienten skal avregistrerast som utskrivingsklar i PAS/EPJ ved same dato. Grunngjeving for endring av utskrivingsklar dato må dokumenterast i PAS/EPJ. 3. Overføring av utskrivingsklar pasient frå sjukehus til kommunen Sjukehuset kan overføre den utskrivingsklare pasienten til kommunen, når kommunen har opplyst at eit kommunalt helse- og omsorgstenestetilbod er klart. Utskrivingar bør frå begge partar si side om mogeleg førebuast dagen før avreise, og avreisetidspunktet bør vere før kl 5. Sjukehuset vil søke å gjennomføre ei overføring av dei pasientane som har behov for omfattande kommunale tenester tidleg på avreisedagen. 3. Informasjonsutveksling ved overføring til kommunal helse- og omsorgsteneste Ved utskriving frå sjukehuset skal epikrise eller tilsvarande informasjon sendast elektronisk ved utreise til det helsepersonell som treng opplysningane for å kunne gje forsvarleg oppfølging. Sjukehuset skal rutinemessig opplyse pasienten (evt. pårørande) om at han/ho også kan få epikrisen. Det skal alltid sendast med oppdatert medikamentliste. Pasienten bør gjerast kjent med kven opplysningane skal sendast til. Dersom ikkje anna kjem fram, skal epikrise eller tilsvarande informasjon med oppdatert medikamentliste sendast til fastlege, tilvisande lege og pleie- og omsorgstenestene i kommunen. I epikrisen bør det vere informasjon om ansvarleg lege ved sjukehuset, informasjon om oppfølging i kommunen slik at pasienten blir informert om dette og høve til å ta kontakt ved behov i samband med vidare oppfølging. For pasientar som skriv seg ut sjølve, vil utskrivingsrapport bli sendt snarast råd og seinast dagen etter. 25

33 Helsepersonell ved behandlingsansvarleg eining avtalar med kommunen og dokumenterer i PAS/EPJ det avtalte utreisetidspunktet for pasienten. Sjukehuset er i samråd med pasienten ansvarleg for å informere pasienten sin hovudpårørande om avtalt utskriving. Ved dagbehandling kan pleie- og omsorgsmeldingar nyttast etter behov. Etter fullført teknisk tilrettelegging skal slike meldingar også nyttast i høve polikliniske pasientar. 3.2 Medikamentbehov ved utreise Sjukehuset skal snarast mogleg gje melding til kommunen om forventa medikamentbehov etter utreise, slik at kommunen kan bestille medikament i tide. Kommunen skal då gje beskjed om det er medisinar dei ikkje har tilgjengelege, og i kva grad det er naudsynt for sjukehuset å hjelpe pasienten med å løyse ut reseptar før avreise. Behandlingsansvarleg lege har ansvar for at reseptar på aktuell medisin vert skrivne, og sjukepleiar ved behandlingsansvarleg eining må i samråd med kommunen syte føre at apoteket leverer ut medisin før avreise. Dersom det ikkje er mogleg å få tak i medisinar i kommunen, eller frå apoteket før avreise, skal sjukepleiar ved behandlingsansvarleg eining sende med medisin som rekk inntil kommunen får tak i medisinane (normalt inntil tre dagar). Helseføretaket kan krevje refusjon frå kommunen for dette. Kriteringsgrunnlaget for nyordinerte blåresept-medikament må framgå av epikrise. Dersom det er ordinert medikament eller næringsmiddel som ikkje har førehandsgodkjenning etter 2 i blåreseptforskrifta, må naudsynt søknad frå spesialist om individuell refusjon etter 3 eller 6 vere sendt. 3.3 Tekniske hjelpemiddel, behandlingshjelpemiddel og medisinsk-teknisk utstyr Tekniske hjelpemiddel: Sjukehuset bør vurdere pasienten sitt behov for tekniske hjelpemiddel. Der den aktuelle sjukdomen eller skaden fører til behov for tekniske hjelpemiddel må avdelinga kartlegge behovet før utskriving, i samråd med pasient og kommune. Særleg er det viktig at det vert vurdert kva hjelpemiddel som må vere på plass før pasienten kan reise ut i kommunen. Den behandlingsansvarlege eininga ved sjukehuset har ansvar for å formidle behov om tekniske hjelpemiddel til kommunen. Når det under innlegging i spesialisthelsetenesta vert oppdaga nye behov for varige utlån av tekniske hjelpemiddel, skal sjukehuset sette i gong prosessen ved å søke om aktuelle hjelpemiddel til NAV Hjelpemiddelsentral Sogn og Fjordane, i samråd med pasient og evt. pårørande. Kommunen har ansvar for at hjelpemiddel vert utleverte til pasienten, og dette må skje i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral Sogn og Fjordane når det gjeld varige utlån og utlån av større hjelpemiddel. Kommunen er ansvarleg for å ha lager av og utlån av vanlege hjelpemiddel til korttidsbruk. Kommunen har ansvar for at pasienten, og pårørande når det er behov for det, får opplæring i bruk av aktuelle hjelpemiddel. Behandlingshjelpemiddel: Sjukehuset skal kartlegge pasienten sitt behov for behandlingshjelpemiddel før utskriving, i samråd med pasient og kommune. Den behandlingsansvarlege eininga ved sjukehuset har ansvar for å bestille 26

34 behandlingshjelpemiddel, og sjukehuset har ansvar for å levere ut behandlingshjelpemiddel. Dette skal leverast fraktfritt til heimen. Sjukehuset har ansvar for at det er gjeve opplæring i bruk av behandlingshjelpemiddel til helsepersonell i kommunen og til pasient, og til pårørande når det er behov for det. Medisinsk-teknisk utstyr: Kommunen har ansvaret for å skaffe/dekke medisinsk-teknisk utstyr dersom pasient har sjukeheimsplass. Sjukehuset har ansvaret dersom pasienten er heimebuande eller i omsorgsbustad. Utstyr og forbruksmateriell må sendast med pasienten for perioden frå utskriving og fram til kommunen kan framskaffe dette utstyret. Dette føreset god tovegskommunikasjon mellom partane og i samråd med pasient. 3.4 Transport Sjukehuset har ansvar for å rekvirere pasienttransport tilpassa pasienten sin medisinske tilstand. Ved ambulansetransport til kommunal institusjon/kommunal omsorgsteneste, vert ansvaret for pasienten overført til kommunen når pasienten er teken imot av personalet i kommunal helse- og omsorgsteneste. Ambulanse skal bestillast innan klokka 9. dagen før avreise i den grad dette er mogleg. Bestilling av drosje bør skje innan klokka 3. dagen før avreise. Sjåfør skal alltid forsikre seg om at personale frå mottakande eining har teke i mot pasient og overteke ansvaret for pasientar som treng særskilt assistanse før oppdraget kan sjåast som fullført. Sjåfør skal også sikre at desse pasientane kjem seg inn på bestemmelsestad, og ved heimreise, inn i eigen bustad. 4. Evaluering/erfaringskonferansar Partane er samde om behovet for eit system for felles oppfølging og evaluering av avtalen og samhandlinga om utskriving av pasientar, herunder vurdering av når pasientar er utskrivingsklare og kva tenester kommunane kan forventast å yte. 5. Avviksmeldingar Dersom det manglar viktig pasientinformasjon, og det er naudsynt å gi melding og få avklara dette raskt, kan partane nytte meldingstypen «avviksmelding» i systemet for elektroniske pleie- og omsorgsmeldingar, i samsvar med fastsette retningsliner for dette. Dette skal ikkje kome i staden for avviksmeldingar i den felles ordninga for melding om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling, som partane er forplikta til å nytte. 27

35 6. Økonomisk oppgjer for utskrivingsklare pasientar Jmf 3 Betaling for utskrivingsklare pasienter på sykehus i påventa av et kommunalt tilbud Kommunen skal betale for utskrivingsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivingsklar og vilkårene i 8 til er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer også dersom kommunen ikke har svart på varselet etter om utskrivingsklar pasient. Det vert krevd betaling for den perioden pasienten har vore utskrivingsklar i påvente av kommunalt tilbod. Det føreset at krava i forskrifta og forpliktingane i denne avtalen var oppfylte på dette tidspunktet. Det vert ikkje fakturert for utreisedatoen/døgeret. Fakturering av kommunen tek høgde for at det kan vere betalingsfrie periodar innskutt i ein faktureringsperiode. Det vil seie at dersom det finn stad ei endring i pasienten sin status som fører til ei midlertidig oppheving av pasienten sin status som utskrivingsklar, skal kommunen ikkje fakturerast for denne perioden. Dersom det vert varsla om utskrivingsklar pasient utan at det føreligg fullstendig varsling i høve til dei prosessuelle krava i forskrifta, skal det gå eitt døgn frå slikt varsel om utskrivingsklar pasient er gjeve, til kommunal betalingsplikt kan påløpe. 7. Eigne retningsliner for psykiske helsetenester og rusbehandling For pasientar i brukarstyrte senger innan psykisk helsevern gjeld eigne retningsliner i samband med inn- og utskriving. 2. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.4.6, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember annankvart år og syte for jamleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 28

36 Delavtale om pasienttransport 3. Føremål Delavtalen skal avklare det formelle grunnlaget og ansvarsfordelinga mellom partane, og har som føremål å sikre god og trygg pasienttransport samstundes som samfunnsbehovet for god ressursutnytting vert ivareteke. Delmål: Felles avklaring av rekvisisjonsrutinar Tilrettelegging for elektronisk rekvirering og kommunikasjon Felles forståing i oppfølging av samkøyring og soneinnkalling Avklaring av kommunikasjon i samband med utskriving av pasientar Kompetanseheving 4. Verkeområde Avtalen gjeld; All transport mellom kommunar og helseføretaket (interkommunal transport) All transport innan kommunen (kommunal transport) eller All transport til næraste stad der helsetenesta vert ytt i annan kommune 5. Samhandling - generelt Utfyllande og relevante opplysningar på reiserekvisisjonen er grunnlaget for at pasienten får den reisa vedkomande har rett på. Eventuelt redusert funksjonsnivå og anna nødvendig informasjon som kan ha innverknad på reisemåte og/eller hjelpebehov under reisa må kome fram av rekvisisjonen. Dette skal vere basert på kontakt med eller kjennskap til pasienten og ei fagleg vurdering ut frå dette. Partane har gjensidig ansvar for korrekt informasjon, slik at ein unngår avvik og uheldige situasjonar. Partane pliktar å samhandle for å løyse utfordringar og avvik gjennom å sikre; Gode rutinar for utfylling av rekvisisjonar Gode vurderingar av rett transporttype Korrekte opplysningar, til rett tid, som grunnlag for ei mest mogeleg kostnadseffektiv reise Innhente opplysningar og vidareformidle særskilde pasientbehov det må takast omsyn til under reisa. 6. Definisjonar Rekvisisjon - ei stadfesting på at pasienten får dekka reiseutgifter som følgje av helsemessige eller trafikale årsaker Trafikale årsaker - grunn for rekvisisjon når det ikkje eksisterer rutegåande transporttilbod til aktuell tid - på heile eller delar av strekninga Medisinske behov for dyrare transportmiddel o Helsemessig grunn til at pasient ikkje kan nytte rutegåande transport eller eigen bil o Helsemessig grunn til at pasienten ikkje kan gå til busshaldeplass eller vente på rutegåande transporttilbod Rekvisisjonspraksis - arbeidsdeling og ansvar for gjennomføring av pasientreiser med rekvisisjon 29

37 Rekvisisjonsrett - retten til å rekvirere transport for pasientar til og frå offentleg godkjent behandling. Desse behandlarane kan attestere behov for drosje og liknande; lege, tannlege, psykolog, jordmor, fysioterapeut, kiropraktor, logoped, audiopedagog og ortopediingeniør, oversjukepleiar og avdelingssjukepleiar på sjukehus, fagleg ansvarleg på røntgenavdeling og laboratorium Pasientens timebok - samordne konsultasjonar og behandlingsavtaler i primær- og spesialisthelsetenesta med mål om å redusere tal pasientreiser. Soneinnkalling - timetildeling etter standardisert skjema iht tidsintervall og soner/geografiske områder - som bidreg til auka samkøyring og effektiv ressursbruk. Samkøyring - fleire pasientar reiser saman i felles drosje/turvogn. Pasientreiser legg til rette for samkøyring der det er mogeleg og forsvarleg. Samkøyring kan medføre ventetid. Direktetransport transportør køyrer den aktuelle pasienten frå hentestad til leveringsstad «utan omvegar». Det kan vere fleire pasientar i same drosje. Ambulansetinging - rekvirering av planlagt ambulansetransport med bil, båt, fly eller helikopter. Berre lege og jordmor har rekvisisjonsrett, men kan delegere dette til andre. 7. Helse Førde sitt ansvar Helse Førde har overordna økonomisk ansvar for all pasienttransport til alle som bur og oppheld seg i helseføretaket sitt dekningsområde. Herunder også ansvar for ambulansetenester. Avdeling for pasientreiser organiserer pasientreiser på medisinsk og trafikalt grunnlag. Der helseføretaket har avtale med drosjenæringa vert denne lagt til grunn. Avdeling for akuttmedisin organiserer ambulansetransport gjennom AMK Førde og ambulansetenesta. Ressursane er fordelt på ulike lokasjonar i fylket. 7. Kriterium for bruk av bil- og båtambulanse Ambulansetenesta er reservert for pasientar som på grunn av sjukdom eller skade har behov for å bli transportert liggande, eller som har behov for medisinsk behandling eller tilgang på medisinsk utstyr under transport. Rekvirering av ambulanse føreset ei individuell vurdering av pasienten sitt transport- og behandlingsbehov. Planlagd ambulansetransport skal tingast via AMK Førde innan kl. 3. dagen før avreise. Om situasjonen tillet det, kan transport skje med tobåre-ambulanse. 7.2 Ansvarstilhøve under reisa Helseføretaket og aktuell transportør har ansvaret for pasienten under reisa, kommunal lege har det medisinsk-faglege ansvaret fram til annan lege tek over. Ved transport inn til Førde sentralsjukehus, skal transportør om naudsynt, syte for at pasient kjem i kontakt med personell i ekspedisjonen. Ved transport til kommunal institusjon/ kommunal omsorgsteneste, vert ansvaret for pasienten overført til kommunen når pasienten er teken imot av personell i den kommunale tenesta. Før oppdraget kan vurderast som fullført skal aktuell transportør alltid forsikre seg om at personale frå mottakande eining har overteke ansvaret for pasientar som treng særskilt assistanse. Transportør skal også sikre at desse pasientane kjem seg inn på bestemmelsestad, og ved heimreise - inn i eigen bustad. 3

38 7.3 Rekvisisjonsansvar Behandlarar i Helse Førde har ansvar for å rekvirere transport når det føreligg medisinsk behov for dyrare transportmiddel. Eit unntak gjeld ved første pasientbesøk - poliklinisk eller innlegging - då er dette ansvaret plassert hjå behandlarar i kommunen. Det same gjeld dersom tilstanden/funksjonsnivået til pasienten har endra seg frå siste kontakt. I tillegg har helseføretaket v/ Pasientreiser ansvaret for å rekvirere transport ved trafikale årsaker. Dette ansvaret er uavhengig om pasientbehandlinga finn stad i primær- eller spesialisthelsetenesta. Gjeldande regelverk, Pasient-og brukarrettslova 2-6 og sjuketransportforskrifta, definerer ikkje kva som er akseptabel ventetid på rutegåande transporttilbod. Kan pasienten nytte det tilgjengelege offentlege transporttilbodet, den aktuelle dagen, er det dette som gjeld. Kan pasienten, av medisinske årsaker ikkje vente på offentleg transport, er det behandlar sitt ansvar å vurdere rekvisisjon av alternativ transport. 8 Kommunane sitt ansvar Helsepersonell i kommunane har ansvaret for å rekvirere all medisinsk transport til og frå kommunal behandling. Vidare har dei også ansvaret for å rekvirere transport til poliklinisk førstegongsbehandling, og til innlegging i avdelingar i helseføretaket. 8. Felles avklaring av rekvisisjonsrutinar Tre ulike alternativ for rekvisisjon: Norsk Helsenett - Elektronisk rekvirering Telefonrekvisisjon Papirrekvisisjon 8.2 Tilrettelegging for elektronisk rekvirering og kommunikasjon Stadig fleire behandlarar er no knytt til Norsk Helsenett, og målet er at alle skal nytte denne plattforma for elektronisk rekvisisjon og samhandling slik at ein kan redusere omfanget av papirrekvisisjonar. Alternative rekvisisjonsmetodar skal berre nyttast når elektronisk rekvisisjon ikkje er mogeleg her gjeld papir og telefonrekvisisjon. Førebels er det berre sjukehusavdelingane i Helse Førde som kan bestille ambulanse elektronisk. All anna ambulansebestilling må skje via telefon til AMK. Bestilling må skje i god tid og seinast innan kl 3. dagen før reisa. Rekvirerande lege skal alltid vere påført rekvisisjonen. 8.3 Rekvisisjon for reise til planlagd behandling/ konsultasjon: Drosjerekvisisjon skal skje i god tid og seinast kl 3. dagen før reisa. Reise måndag må inn seinast fredag kl 3. Utskrivingsklare pasientar skal meldast så snart det let seg gjere innanfor Pasientreiser sine opningstider. Pasientreiser planlegg «morgondagens turar» mellom Turane blir sendt over til transportør mellom kl Når transportør får melding om oppdraget skal pasienten kontaktast snarast, og innan kl 9. skal alle pasientar som skal reise neste dag ha stadfesta tur og klokkeslett (ved interkommunale turar). 3

39 AMK Førde planlegg ambulansetransportane kvelden før reisa skal utførast. Uventa hendingar med høgre prioritet kan føre til endringar for planlagde ambulanseturar. AMK har ansvar for tilfredstillande kommunikasjon om nødvendige endringar med aktuelle partar. 8.4 Rekvisisjon for reise til akutt behandling i Pasientreiser sine opningstider Behandlar følgjer ordinære rekvisisjonsrutiner, men kontaktar Pasientreiser på tlf 555, for å sikre turen og pasienten sine behov under reisa. 8.5 Rekvisisjon utanom kontortid Som over ansvarsforholda er dei same, men rekvisisjon må skje på papirrekvisisjon. Utanfor Pasientreiser sine opningstider er det behandlar sitt ansvar å avklare øyeblikkeleg transportbehov og rekvirerere transport. Behandlar nyttar raud naudrekvisisjon sjå eiga rutine. 9 Felles forståing i oppfølging av samkøyring og soneinnkalling Soneinnkalling og samkøyring bidreg til å realisere overordna mål om meir kostnadseffektive pasientreiser i Sogn og Fjordane. Gjennom fokus på kommunal og interkommunal samkøyring bidreg aktørane også til reduksjon i påverknader av det ytre miljø (ISO4) Helseføretaket har utvikla soneinnkallingsskjema til bruk både kommunalt og ved kommunekryssande turar. Føremålet er å samordne pasientreiser på ein fornuftig måte, og samstundes ivareta omsynet både til pasient, miljø og økonomi. For å lukkast i dette arbeidet må alle som tildelar timeavtalar nytte soneinnkallingsskjema og tenkje samordning av tidspunkt for behandling av pasientar frå same geografiske område. Vidare må også alle behandlarar vurdere mogelegheita til å effektivisere turane som den einskilde pasienten tek til behandlingsinstitusjon. Pasientens timebok tek sikte på fleire undersøkingar/behandlingar på ein dag, dei gongane dette er aktuelt. Kommunikasjon i samband med utskriving av pasientar I delavtale for utskriving heiter det; «Sjukehuset vil søke å gjennomføre ei overføring av dei pasientane som har behov for omfattande kommunale tenester tidleg på avreisedagen.» Årsaka til dette er at pasientar med stort hjelpebehov skal komme heim når dei kommunale omsorgstenestene har optimal personaldimensjonering. Dette fordrar at Pasientreiser vert informert om utskriving i god tid, og helst innan kl 3. dagen i førevegen. Så langt det er mogeleg skal denne type transport gjennomførast som direktetransport. Ved heimreise skal den aktuelle avdeling i føretaket sikre kommunikasjon til pårørande eller kommunal mottakseining om tid og stad for pasienten sin heimkomst. 32

40 Kompetanseheving Partane skal gjensidig sikre at personalet til ei kvar tid har kunnskap om; Gode rutinar for utfylling av rekvisisjonar og tinging av reiser Korrekte opplysningar, til rett tid, som grunnlag for ei mest mogeleg kostnadseffektiv reise Innhente opplysningar og vidareformidle særskilde pasientbehov - evt. lyter og behov som må takast omsyn til under reisa. Helse Førde sitt ansvar Pasientreiser tilbyr: Opplæring i bruk av elektronisk rekvirering (Nissy) Opplæring i lov og forskrift Minimum 8 nyhendebrev pr år til transportørar og behandlarar Informasjon om Pasientreiser i møter med behandlarar, transportørar og brukargrupper Informasjon om Pasientreiser i møter med studentar ved sjukepleieskulen Oppdaterte rutiner for bestilling/ rekvisisjon av drosjer og ambulanse.2 Kommunane sitt ansvar Systematisk opplæring i lov og forskrift om pasienttransport til eige personell Systematisk oppdatering av gjeldande rutiner og elektronisk verktøy 2. Forholdet til rammeavtalen Føresegner i rammeavtalen gjeld tilsvarande for denne avtalen. Ved motstrid mellom denne avtalen og rammeavtalen, går rammeavtalen føre. 3. Handtering av usemje Ved usemje skal partane følgje reglane i rammeavtalen. 4. Misleghald Dersom ein av partane misligheld sin del av avtalen med vedlegg, og dette påfører den andre parten dokumenterte tap, kan tapet blir kravd dekka av den som mislegheld avtalen. 5. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.4.6, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember annakvart år og syte for jamleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 33

41 Delavtale om kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp med døgnopphald 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å legge til rette for - behandling på rett nivå, - betre pasientforløp - og tenester nærare der pasientane bur gjennom å tilrettelegge for kommunalt tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp innanfor rammene av helse- og omsorgstenestelova 3-5. Tilbodet skal vere betre eller like godt som alternativt tilbod i spesialisthelsetenesta og skal bidra til å redusere tal øyeblikkeleg hjelp-innleggingar i spesialisthelsetenesta. Avtalen skal bidra til å sikre at XX kommune etablerer tilbod om døgnopphald i samsvar med lovkravet at pasientane får ei fullverdig teneste medan det nye tilbodet vert planlagd og bygd opp koordinering og naudsynt samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetenesta koordinering med tenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeda mest mogeleg likeverdige tenester sjølv om val av løysingar kan variere 4. Verkeområde Verkeområdet for avtalen er kommunen si plikt til døgntilbod ved akutte behov for helsehjelp som ikkje krev den særskilte kompetansen til spesialisthelsetenesta. Avtalen omfattar dei pasientgruppene kommunen sjølv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I stor grad vil dette vere pasientar med frå før kjende sjukdomstilstandar. Desse vil gjerne få ei behandling som er kjent på førehand ved akutt forverring. Dette er pasientar som kommunen frå før har eit ansvar for, men der kommunen fram til..6 ikkje har eit lovbestemt ansvar for døgnopphald når det oppstår behov for øyeblikkeleg helsehjelp utanom åpningstida. Ein pasient treng øyeblikkelig hjelp dersom vedkomande er i ein tilstand eller situasjon der utgreiing og behandling er påtrengjande naudsynt. Dette treng ikkje innebere at tilstanden er kritisk eller livstruande, men at pasienten har behov for utgreiing og behandling uten unødig venting. Plikta gjeld somatikk. Denne avtalen med vedlegg skal avklare nærare kva plikta består i. 5. Nærare om pasientgrupper og innhaldet i tenestetilbodet Aktuelle pasientgrupper er: - Pasientar med forverring av frå før kjende sjukdomstilstandar og med trong for t.d. smertebehandling, medikamentell behandling og lindrande behandling. Kreftpasientar med forverring av smerte. Pasienter med hjertesvikt. Pasientar med infeksjonar, uttørring og ernæringssvikt med trong for behandling. Pasientar som kan innleggjast for observasjon, utgreiing og evt. behandling ved mindre fallskader, febertilstandar, vannlatingsproblem, forstopping, og mindre alvorlege mage- og brystsmerter der ein ikkje forventar akutt forverring. 34

42 Oversynet ovanfor er ikkje uttømmande, men er retningsgivande i høve aktuelle pasientgrupper og tenester. Tilstanden bør vere avklara innan 3 døgn. Tilstandar som ikkje er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbod: - Pasientar med akutt forverring av kjent kronisk sykdom der ei legevurdering av alvorsgrad, tilleggssjukdomar og funksjonssvikt tilseier innlegging i sjukehus - Akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sjukdomar, der det kan vere vanskeleg å finne årsaksforhold og der det er fare for rask forverring - Traumer med uavklart alvorsgrad - Pasientar med definerte pasientforløp, som t.d. hjerneslag eller hjerteinfarkt, der prosedyrar seier at dei primært skal leggjast inn i sjukehus. Kommunalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbod er ikkje aktuelt dersom behandlinga ved det kan bli forringa eller pasienten blir påført vesentlig meir eller lengre liding. 6. Ansvarstilhøve, organisering og finansiering 6. Kommunen sitt ansvar og mogeleg organisering Kommunen har det ansvaret som følgjer av helse- og omsorgstenestelova 3-5. Kommunen står fritt med omsyn til korleis gjennomføringa av tilbodet skal organiserast, men kan ikkje gjennom avtale overlate ansvaret til andre. Ved gjennomføring av tilbodet, vil følgjande alternative modellar vere aktuelle: a) Kommunen etablerar eit tal døgnplassar for å ivareta det lovpålagde kommunale øyeblikkeleg hjelp-tilbodet lokalisert i kommunen b) Kommunen etablerar eit tal døgnplassar for å ivareta det lovpålagde kommunale øyeblikkeleg hjelp-tilbodet i eit interkommunalt samarbeid c) Kommunen etablerer, evt. i samarbeid med andre kommunar og helseføretaket, eit tal døgnplassar for å ivareta det lovpålagde kommunale øyeblikkeleg hjelp-tilbodet lokalisert i eller i tilknyting til sjukehus d) Kommunen kjøper tenester av helseføretaket Val av løysing og nærare planar og føresetnader for tilbodet vert avklara i eigen særavtale med kommunen. Denne særavtalen må vere inngått før søknad om tilskot i etableringsåret. Særavtalen skal innehalde føresegner om: - Innhald/tenestetilbod Organisering, tal senger og lokalisering Kompetansekrav/personell/tilgjenge Sikring av fagleg kompetanse (opplæring, utdanning, hospitering, rettleiing, praktisk trening) Undersøkingar som må kunne utførast/støttefunksjonar/utstyr Dokumentasjonskrav (EPJ-system) Elektronisk samhandling Telekommunikasjon, naudnett Kvalitetssikring/Internkontroll/rutiner/retningsliner Økonomi/finansiering Semje om evaluering av tilbodet og naudsynte indikatorar Oppstartdato 35

43 Interkommunalt samarbeid må regulerast i eigen avtale mellom kommunane, herunder ansvarsforhold og økonomi. Kommunen skal tilrettelegge for rask avgjerd om døgnopphald, som ikkje krev enkeltvedtak (gjeld opphald inntil 4 dagar). Det skal skrivast tilvisingsskriv /innkomstjournal, inkludert plan for opphaldet og førast løpande elektronisk journal under opphaldet. Elektronisk meldingsutveksling skal nyttast når det er teknisk og organisatorisk tilrettelagt for det (jfr eigen avtale om IKT-løysingar lokalt). 6.2 Helse Førde HF sitt ansvar I tilknyting til kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp har Helse Førde HF plikt til å dekke kommunen sitt behov for råd og rettleiing i konkrete pasienttilfelle. Slik rettleiing skal vere tilgjengelig for kommunen sine allmenlegar på kort varsel, innan maksimalt ein time, og med adekvat kompetanse. Helseføretaket skal oppgi telefonnummer og evt. kontaktinformasjon i høve videokonferanse til kontakt for slik rettleiing. Det skal leggjast til rette for ordningar for strukturert samarbeid om pasientar innlagt i øyeblikkeleg hjelp-senger i kommunen. Dette må skje innanfor rammer som er eigna i praksis både for helseføretaket og kommunen. Helse Førde HF sine plikter og tilbod etter denne avtalen skal sjåast i samanheng med ordningane etter delavtalene om «kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling» og «forsking og utdanning». Helse Førde sine plikter når det gjeld IKT-støttefunksjonar er nærare omtalt i eigen delavtale om «Samarbeid om IKT-løysingar lokalt». Helse Førde HF forpliktar seg fra..3 til å kunne tilby kommunane kliniske tenester over videokommunikasjon når kommunen ønskjer dette og er klar. Helse Førde HF forplikter seg til å delta i fagleg evaluering av drifta ved dei kommunale øyeblikkeleg hjelp-sengene. Dette kan gjerast i tilknyting til reforhandling av denne avtalen. 6.3 Finansiering Det skal utbetalast eit samla årleg tilskot til kommunen i samband med etablering av døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp som samsvarer med beløp som går fram av nasjonal rettleiar: Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Første halvdel av beløpet vert utbetalt av Helsedirektoratet etter at særavtale er inngått med Helse Førde HF og søknad er sendt innan fristen. Andre halvdel av beløpet vert utbetalt av helseføretaket når tilbodet er etablert, under følgjande føresetnader:. Det skal gå fram av avtalen når etablering og utbetaling skal skje. 2. Kommunen dokumenterer at det er utbetalt tilskot frå Helsedirektoratet. 3. Helseføretaket har kontrollert at tilbodet fullt ut er etablert og sett i drift i samsvar med avtalen. Helseføretaket avgjer sjølv korleis kontrollen skal skje. Partane er samde om at heile det planlagde øyeblikkelig hjelp-døgntilbodet skal etablerast det året kommunen søker Helsedirektoratet om tilskot. Frå 26 vil tilskotet inngå i rammetilskotet til kommunen. Tilbodet har ikkje eigenbetaling jfr «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester», b. Alle kommunale tenester etter innleggjing (herunder legetilsyn) 36

44 vert dekka av kommunen. Takstane i normaltariffen kan nyttast, men det vert ikkje gjeve refusjon. Eigendel for tenester frå spesialisthelsetenesta utover rådgjeving i løpet av døgnopphald skal betalast av kommunen dersom ikkje pasienten har frikort. Helseføretaket sin bistand som omtalt i avtalen utløyser ikkje kommunal betaling. Helseføretaket skal journalføre og registrere sine kontaktar. Øvrige økonomiske føresetnader vert avklara i særavtalen. 7. Transport/ambulanseteneste Helseføretaket har ansvar for transport av pasientar til det kommunale øyeblikkeleg hjelp-tilbodet på same måte som ved transport til sjukehus. Partane tek sikte på å oppnemne ei felles arbeidsgruppe som skal vurdere naudsynte tilpassingar av ambulansetenesta og samarbeidet om pasienttransport i samband med at dei kommunale øyeblikkeleg hjelp-tilboda vert oppretta. Arbeidet skal omfatte økonomiske avklaringar. 8. Krav til kompetanse Pasienten skal alltid vurderast/undersøkast av lege før innlegging i kommunalt øyeblikkeleg hjelp-tilbod. Ved vidare observasjon og pleie av pasienten skal godkjende sjukepleiarar vere tilgjengeleg til ei kvar tid. Lege skal være tilgjengeleg telefonisk eller på videokonferanse døgnet rundt for rådgjeving til pleiepersonalet, og skal minst sjå til pasienten ein gong dagleg. Ved behov for tilsyn utover dette skal det være ei responstid på ein time eller mindre for lege. 9. Krav til støttefunksjonar og utstyr Støttefunksjonar og utstyr må vere tilpassa til dei pasientkategoriane som skal behandlast. Det må vere mogeleg å ta og vurdere naudsynte prøver (som t.d. EKG, glukose, Hb, CRP, INR, venøse prøver). Kommunen må vidare ha tilstrekkeleg utstyr til å gjennomføre undersøking, observasjon og adekvat behandling av pasientgruppa (t.d. intravenøs behandling, gi oksygen, innlegge urinkateter). Krav til støttefunksjonar og utstyr skal endeleg avklarast i særavtalen som skal inngåast før etablering av tilbodet.. Lokalisering av tilbodet Lokalisering av tilbodet skal avklarast i særavtalen som skal inngåast før etablering av tilbodet.. Utarbeiding av rutinar og retningsliner Plikta til forsvarleg organisering inneber at verksemda må ha eit internkontrollsystem. I systemet skal ansvarleg for verksemda m.a. gi eit oversyn over organisering av verksemda og fordeling av ansvar, oppgåver og mynde. Vidare skal den ansvarlege 37

45 utvikle prosedyrar og instruksar som er naudsynte for forsvarleg drift, og iverksette desse m.a. gjennom å lære opp dei tilsette. Internkontrollen skal og bidra til kontinuerleg forbetring av verksemda, og evaluering av prosedyrar og rutinar er ein viktig del av arbeidet. Kommunen skal syte for retningsliner som sikrar at eige personell og Helse Førde HF er oppdatert på tenestetilbodet, og elles utarbeide naudsynte retningsliner for drifta, oversyn over nøkkelpersonell, kontaktinformasjon o.l. Helse Førde HF skal på tilsvarande måte utarbeide rutinar og retningsliner og system for oppfølgjing av desse som sikrar ivaretaking av sine støttefunksjonar i høve det kommunale tilbodet. 2. Framdriftsplan og ivaretaking av tilbodet fram til etablering Kommunen har ansvar for at avtale om tilbodet er inngått med Helse Førde HF, og at tilbodet er etablert pr..6. For å oppnå mest mogeleg føreseielege forhold og legge til rette for partane si planleggjng, skal kommunen søke å avklare sine planar og informere Helse Førde HF om desse så raskt som mogeleg. Dette må skje seinast innan.9.4, 6 mnd før siste frist for avtaleinngåing og søknad. Fram til kommunen har etablert eit tilbod i samsvar med helse- og omsorgstenestelova 3-5 skal Helse Førde HF ivareta tilbodet. Helse Førde HF skal ikkje redusere sitt tilbod før det kommunale tilbodet er oppretta. 3. Kommunikasjonsplan Partane skal samarbeide om informasjon til innbyggjarane om prosessen og planane for det nye tilbodet fram til etablering. Det skal utarbeidast ein eigen plan for dette innan.7.2 i eit samarbeid mellom KS Sogn og Fjordane og Helse Førde v/kommunikasjonsavdelinga. Etter etablering av tilbodet vil informasjon til aktuell målgruppe primært vere kommunen sitt ansvar. 4. Indikatorar for måloppnåing Måloppnåinga skal vurderast i høve til det nasjonale måltalet, 24 liggedøgn pr år frå 26, og ut frå dette tilsvarande måltal for den enkelte kommunen. 9. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.7.2, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 38

46 Delavtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å bidra til god samhandling om tenester, utvikling av tenestene og koordinerte pasientforløp gjennom felles retningsliner for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og god dialog mellom partane. 4. Felles arenaer og ordningar for kompetanseheving, kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Partane skal nytte følgjande fora og arenaer, som er regulert i rammeavtalen, for kompetanseheving, kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling: - Dialogmøtet mellom styret i Helse Førde HF og politisk leiing i kommunane Koordineringsrådet Fagrådet Gjennom forum for helse, omsorg og folkehelse bør partane saman med KS, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune, NAV, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, og evt. representantar frå frivillig sektor og brukarorganisasjonar, søke å avklare behov for kompetanseheving og kunnskapsoverføring og korleis kompetanseutviklingstilbodet skal innrettast. Det er og ønskjeleg å involvere Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane. Helse Førde HF skal vidareføre gjeldande praksiskonsulentordning. Partane har felles ansvar for at fagforum for legar i lokalsjukehusområda vert ein velfungerande arena. Det er ønskjeleg at ulike fagnettverk vert vidareutvikla og evt. vidareført. Eitt døme er «Nettverk for ressurssjukepleiarar innan kreftomsorga». Det er ønskje om utvikling av felles plan for område der partane skal samarbeide om å etablere tilsvarande nettverk. Gjennom eit eige, felles prosjekt skal det utviklast ei gjensidig hospiteringsordning. Ambulerande team skal nyttast til m.a. kompetanseheving og kunnskapsoverføring på område der det er mogeleg og tenleg. Partane har eit felles ansvar for å bidra til at Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester fungerer etter føresetnadene. «Samhandlingsbarometeret» bør nyttast som verktøy og kanal for deling av informasjon. 5. Informasjon og dialog om vesentlege endringar i organisering av tenestetilbod og planar for partane si framtidige verksemd Partane skal nytte følgjande fora og arenaer som er regulert i rammeavtalen for informasjon og dialog om vesentlege endringar i tenestetilbod og nye planar for partane si framtidige verksemd: - Dialogmøtet mellom styret i Helse Førde HF og politisk leiing i kommunane Koordineringsrådet Fagrådet 39

47 Dette er ikkje til hinder for at andre arenaer/fora vert nytta der dette ut frå sak er naturleg. 6. Informasjonsutveksling og kunnskapsoverføring knytt til innleggingar, utskrivingar, dagbehandling og polikliniske konsultasjonar i spesialisthelsetenesta Partane skal ha eigen avtale om gjensidig forpliktande rutinar i samband med tilvising av pasientar til spesialisthelsetenesta og ved innleggjing, dagbehandling og polikliniske konsultasjonar. Denne avtalen skal omfatte naudsynte rutinar for informasjonsutveksling Partane skal vidare ha eigen avtale om gjensidig forpliktande rutinar for varsling og annan informasjonsutveksling i samband med utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta. Partane skal i fellesskap utvikle «samhandlingsbarometeret» som ein portal og løysing for effektiv tilgang til styringsinformasjon som fremmer samhandling og kunnskapsbasert utvikling av helse- og omsorgstenestene. Samhandlingsbarometeret skal m.a. bidra til å sikre betre kunnskap om kva tenesteyting og behandling som vert ytt av dei ulike partane. xx kommune og Helse Førde HF skal prioritere eit aktivt arbeid med bruk av IKT i samband med kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling. Eit sentralt tiltak vil vere utvikling av elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og helseføretak, mellom legekontor og kommunale pleie- og omsorgstenester og mellom pleie- og omsorgstenester i kommunen og helseføretaket. Når felles arbeid med organisatorisk og teknisk tilrettelegging er gjennomført, skal all slik meldingsutveksling vere elektronisk. Partane skal syte for at dette blir følgt opp i den verksemda partane har ansvar for. Vidare skal det vere prioritert å tilrettelegge for bruk av telemedisinske løysingar for å tilretteleggje for kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling i samband med diagnostisering, behandling og kompetanseheving. Det skal utarbeidast ein felles plan for felles e-læringstiltak. 7. Evaluering og kvalitetsutvikling Partane skal i samsvar med rammeavtalen ha ei ordning for melding av avvik og uønska hendingar i høve til samhandling. Avtalt system for oppfølgjing av avvika og dei uønska hendingane i fagrådet og koordineringsrådet skal sikre evaluering og læring med tanke på systemforbetring og kvalitetsutvikling av tenestene og samhandlinga mellom partane. Eit viktig suksesskriterium vil vere korleis dette understøttar gode informasjonsrutinar og sikrer kontinuitet i den samla tenesteflyten slik tenestemottakarane opplever det. Partane forpliktar seg til å implementere naudsynte rutinar i eigen organisasjon for å følgje opp arbeidet. 4

48 2. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.7.2, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 4

49 Delavtale om habilitering og rehabilitering møteplassen 3. Føremål Møteplassen skal vere ein arena for å styrke arbeidet for utvikling av, samarbeid om, og synliggjering av tenestetilboda innan habilitering og rehabilitering i fylket. I retningslinja for Møteplassen har Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering lagt til grunn følgande mandat (Jfr. eiga retninglinje vedtatt i Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest).. Kontaktnettverket skal ha ein fast møteplass i kvart føretak/føretaks-område for dei som innehar koordinerande einingsfunksjon for habilitering og rehabilitering i kommunane og sjukehusa. 2. Møteplassen skal legge til rette for samhandling mellom koordinerande eining (KE) og aktuelle samarbeidspartnarar for utvikling innan habiliterings- og rehabiliteringsfelta. 3. Møteplassen skal legge til rette for erfarings- og informasjonsutveksling. 4. Møteplassen skal synliggjørast som ein del av samhandlingssystemet mellom kommunar, spesialisthelsetenesta, brukarorganisasjonar og andre relevante samarbeidspartnarar som har til oppgåve å styrke samanhengande tenestetilbod til pasientane.(sjå også under pkt Forankring side 3). 5. Møteplassen skal til en kvar tid være en aktiv part i det lokale og i det regionale arbeid for utvikling og synliggjøring av oppgåver innan fagområda. 6. Møteplassen vil være eit viktig utgangspunkt for å danne lokale og regionale fagnettverk. Regionalt kompetansesenter vil ta initiativ til etablering og drift av fagnettverk 4. Partane i avtalen Partane i avtalen er kommunane i Sogn og Fjordane, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter og Helse Førde HF. Møteplassen er meint for koórdinerande einingar eller personar som har koórdinerande funksjonar i kommunar og spesialisthelsetenesta og deira samarbeidspartnarar, både offentlege og private. 5. Innhaldet i samhandlinga a) Arbeidsutval Arbeidsutvalet har særskilt ansvar for å bidra til utarbeiding av program og møteplan for Møteplassen. Som utgangspunkt for arbeidet ligg sentrale utfordringar knytt til hab- og rehabiliteringstenestene i og mellom ulike forvaltningsnivå og dei private rehabiliteringsinstitusjonane. Arbeidsutval: Ein føreset at deltakarane i Arbeidsutvalget har ei relevant fagleg forankring i høve til habog rehabiliteringsarbeid. Eit medlem som representerar dei koórdinerande einingane i kommunane. Ein representant frå Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter. Ein representant frå fagområde/einingar i spesialisthelsetenesta som er sentrale tenesteytarar knytt til hab- og rehabiliteringstenester. Rådgjevar med bindeleddsfunksjon (Jfr. pkt..) er medlem, og leiar Arbeidsutvalet. 42

50 Representanten frå kommunane har ansvar for å søke råd for arbeidet i sin sektor. Rådgjevar med bindeleddsfunksjon har ansvar for å ta med Brukarutvalget i Helse Førde HF, føretaksleiinga og representantar frå ulike relevante kliniske einingar i planleggingsarbeidet. b) Møteverksemd/drift Alle deltakarar i kontaktnettverket (Jfr. pkt ) kan foreslå tema og melde ønske om innhald i møteverksemda til arbeidsutvalet. Tema og problemstillingar på Møteplassen må vere av felles interesse. Arbeidsutvalet møtest 2 4 gongar pr. år. Kontaktnettverket samlast 2 gongar pr. år. Rådgivar med bindeleddsfunksjon har hovudansvar for drift av Møteplassen. c) Kommunikasjonsform Invitasjon til Møteplassen blir sendt elektronisk. Invitasjonar, referat og presentasjonar blir gjort tilgjengelig på Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest, og Helse Førde HF sine internettsider. d) Evaluering Arbeidet i, og samansetjinga av Arbeidsutvalget blir evaluert årleg ved: a) at ein ber om tilbakemeldingar frå deltakarane på Møteplassane (skriftleg eller munnleg). b) eiga evaluering internt i Arbeidsutvalget. c) at ein årleg orienterer i Koórdineringsrådet om arbeidet som har vore gjort. 43

51 Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling 2. Mål Målet med nettverket av ressurssjukepleiarar er å sikre kvalitet og kontinuitet i pleie- og omsorgstilbodet til kreftpasientar og pasientar med behov for lindrande behand-ling. Omsorgstilbodet skal også inkludere pårørande. Målet er at pasienten og familien skal oppleve god kvalitet, tryggleik og samhandling i alle nivå av helse-tenesta. 3. Partane i avtalen Partane i avtalen er Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane. 4. Driftsansvar for nettverket Nettverket vert drive av ei styringsgruppe og ei driftsgruppe. Driftsgruppa står for den daglege drifta av nettverket. Kreftavdelinga i Helse Førde representerer den faglege forankringa i føretaket. Det etablerte samarbeidet mellom Kreftforeningen seksjon Vest, Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest og Kreftavdelinga, Helse Førde er naudsynt for drifta av nettverket. Det er utarbeidd ein samarbeidsavtale mellom Kreft-foreningen seksjon Vest, Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB) og Kreftavdelinga, Helse Førde om drifta av nettverket. Desse tre partane er alle representerte i styringsgruppa for nettverket. Samarbeidsavtalen ligg som vedlegg til denne delavtalen. 5. Begrepsavklaring Ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling er i avtalen å forstå som sjukepleiarar med særleg kompetanse og interesse innan kreftomsorg og lindrande behandling som har eit definert ansvarsområde og funksjon innan desse felta på arbeidsplassen sin, og som deltek i felles nettverk. Funksjon som ressurssjukepleiar er ei personleg oppnemning knytt til arbeidsfelt og kompetanseområde. 6. Nettverket Nettverket består av ressurssjukepleiarar i kvar kommune/ sone, frå heimesjukepleien og/eller sjukeheim, og på kvar sjukehusavdeling (post) som behandlar kreftpasientar. Nettverket skal vera sentralt for å ivareta kontinuiteten i pleie- og omsorgstilbodet til kreftpasientane og for å spreie kompetanse om kreftomsorg og palliasjon i heile foretaksområdet. Dei praktiske oppgåvene til ressurssjukepleiarane er knytt til - Klinisk arbeid på arbeidsplassen - Samhandling og systemarbeid - Klinisk forbetringsarbeid og kompetanseoppbygging 44

52 7. Organisering Nettverket er organisert gjennom fire lokale nettverksgrupper. Nettverksgruppene rapporterer til driftsgruppa, som igjen skal forholde seg til styringsgruppa. Styringsgruppa skal ha minst to møter pr år og er samansett av: - Ein representant frå Helse Førde - Ein representant frå Kreftforeningen seksjon Vest - Ein representant frå Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB) - To representantar frå kommunane: ein fastlege og ein leiar frå pleie- og omsorgstenesta - Leiar i Driftsgruppa Driftsgruppa skal ha minimum tre møter pr år og er samansett av: - Ein representant frå Kreftavdelinga og/eller Team i lindrande behandling, Helse Førde - Ein representant frå KLB (regional medarbeider i Sogn og Fjordane) - Ein representant frå Kreftforeningen seksjon Vest - Ein representant frå Høgskulen i Sogn og Fjordane, helsefag - To representantar frå pleie- og omsorgstenesta: ein leiar og ein ressurssjukepleiar - Ein ressurssjukepleiar, Nordfjord eller Lærdal sjukehus - Ein leiar/ ressurssjukepleiar frå sengepost, Førde sentralsjukehus Oppnemning av representantar til styringsgruppa og driftsgruppe skjer for to (2) år om gangen. Gruppene vel leiar (og sekretær) for to (2) år om gangen. Leiar og sekretær skal førebu møta. Driftsgruppa står for den daglege drifta av nettverket, og skal drive det praktiske arbeidet med organisering av aktivitetane i nettverket. Partene bør tilstrebe kontinuitet og nyrekruttering i driftsgruppen ved oppnevning av nye representantar. KS oppnemner dei kommunale representantane til styringsgruppe og driftsgruppe. Dei lokale gruppene er inndelte som følgjer: - Indre Sogn - Nordfjord - Sunnfjord, Sogn I - Sunnfjord, Sogn II I alle gruppene skal det vere ressurssjukepleiarar frå både kommune- og spesialisthelsetenesta. Organisasjonskart for organiseringa av nettverket, sjå vedlegg. 8. Funksjon og ansvarsfordeling Denne delavtalen endrar ikkje ved det formelle ansvar for pasientbehandling, jfr pkt. Funksjon og ansvar for styringsgruppa: - Styringsgruppa har overordna ansvar for nettverket - Styringsgruppa har ansvar for å sikre ei heilskapleg organisering av nettverket gjennom forpliktande avtalar - Styringsgruppa skal bidra med evaluering og forslag til revisjon av samarbeidsavtalar som gjeld nettverket, herunder også evaluering av delavtalen kvart 2. år 45

53 - Styringsgruppa skal ha fokus på samhandling mellom lokale ressurssjukepleiarar og fastlegar/ sjukeheimslegar - Styringsgruppa skal følgje opp driftsgruppa sitt arbeid Funksjon og ansvar for driftsgruppa: - Driftsgruppa har ansvar for den praktiske drifta av nettverket og skal lage årsplan og årsrapport. - Saman med ressurssjukepleiarane har driftsgruppa ansvaret for samlingar for dei lokale gruppene minst x 2 per år. Ein del av kvar samling er rapport om status for nettverket i den einskilde kommune og sjukehusavdeling. - Driftsgruppa skal arrangere introduksjonskurs for nye ressurssjukepleiarar og leiarar ved behov. - Driftsgruppa bør arrangere ei årleg fellessamling for nettverket. - Driftsgruppa skal bidra til kompetanseutvikling i nettverket. Den skal bidra til at det vert utarbeidd og implementert kliniske retningslinjer, prosedyrar og kvalitetssystem innan fagområdet. - Driftsgruppa sine medlemmer skal samarbeide med og støtte ressurssjukepleiarane i undervisning og rettleiing på sin arbeidsplass, ut frå innmelde behov og etter kapasitet. - Leiar i driftsgruppa rapporterar til styringsgruppa Funksjon og ansvar for ressurssjukepleiar: Ressurssjukepleiar har ansvar for å - utvikle særleg kompetanse innan omsorg for pasientar med kreftsjukdom i alle fasar av sjukdomen - saman med sin leiar utarbeide gode rutinar for oppfølging og pleie til kreftpasientar og pasientar med behov for palliativ behandling og terminal pleie - saman med sin leiar innføre systematisk bruk av ESAS- kartlegging - saman med sin leiar innføre bruk og oppfølging av individuell plan - saman med sin leiar etablere rutinar for samarbeid og samhandling som sikrar pasienten kontinuitet og samanheng i behandlingstilbodet (bruk av sjekklister ved overføring av pasientar, retningslinjer for bruk av open retur m.m.) - ha oversikt over aktuelle pasientar i eiga sone / avdeling og pasienten sin fastlege /sjukeheimslege / pasientansvarleg lege - saman med sin leiar etablere rutiner for samarbeid mellom pasientansvarleg lege/ fastlege/ sjukeheimslege og ressurssjukepleiar - informerast og konsulterast om desse pasientane av pasientansvarleg sjukepleiar / lege gje rettleiing og rådgjeving til kollegaer som er pasientansvarleg sjukepleiar - ha oversikt over Helse Vest sine tilbod innan kurativ og palliativ kreftbehandling, samt rehabilitering - saman med sin leiar lage rutinar for og drive intern undervisning som sikrar god kompetanse innanfor kreftomsorga, samt arbeide for at denne kompetansen også kjem andre pasientgrupper til gode - delta på felles og lokale samlingar i nettverket - gje melding til sin leiar og til styringsgruppa for nettverket i god tid når funksjonen vert avslutta eller ved permisjon 46

54 Arbeidsgjevar sitt ansvar: Arbeidsgjevar forpliktar seg til å: - bidra til at målsettinga for nettverket vert realisert - utnemne ressurssjukepleiar i kreftomsorg på arbeidsplassen slik at funksjonen til ei kvar tid er ivareteken - identifisere verksemda sitt behov for kompetanse innan kreftomsorg og lindrande behandling - gje ressurssjukepleiaren tid og ressursar til å utøve sin funksjon - bidra til samarbeid mellom fastlege / sjukeheimslege/ pasientansvarleg lege, ressurssjukepleiar og nettverket - gje ressurssjukepleiaren høve til å delta på aktuelle samlingar og kurs arrangert for nettverket, samt delta i hospiteringsprogram - gje ressurssjukepleiar permisjon med løn og dekke kostnader til reise og kurs- / seminaravgift til samlingar arrangert for nettverket - bidra til evaluering av avtalen - delta i styrings- og driftsgruppa for nettverket 9. Finansiering Kvar av partane dekkjer sine eigne utgifter til deltaking i nettverket. Samlingane i nettverket skal arrangerast så rimelig som mogeleg. Driftsgruppa vil forsøke å skaffe økonomiske tilskot vidare.. Iverksetting, evaluering og revidering av avtalen Denne delavtalen vert iverksett etter vedtak i Koordineringsrådet 2. juni 28. Avtalen skal evaluerast kvart 2. år. Framlegg til vidareføring av delavtalen skal leggast fram for Koordineringsrådet 47

55 Samarbeidsavtale om fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 2. Bakgrunn Avtalen er heimla i delavtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling mellom xx kommune og Helse Førde HF. Pkt. 4 i delavtalen omtalar felles arena og ordningar for kompetanseheving, kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og framhevar m.a. at det er ønskjeleg at ulike fagnettverk vert vidareutvikla og eventuelt vidareført. Partane er samde om at fagnettverk med sterkt brukarperspektiv er viktig for kompetanseheving og utvikling av tenestene og samhandlinga. 3. Føremål Denne avtalen har som føremål å vidareutvikle trygge, samordna og tverrfaglege helsetenester til brukarane fremje deling av beste kunnskap mellom tilsette i kommune- og spesialisthelsetenesta der tverrfaglege helse- og omsorgstenester til eldre er i fokus styrke engasjementet for arbeid med målgruppa sikre samordning av ressursbruk knytt til fagutvikling slik at desse instansane samarbeider om felles kompetansemål: o Kommunane/KS o Helse Førde o Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester (USHT) o Fylkesmannen i Sogn og Fjordane o Sogn og Fjordane fylkeskommune o Høgskulen i Sogn og Fjordane o Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane o Senter for omsorgsforsking o Senter for eldremedisin og samhandling (SESAM) o Sjukehusapoteka Vest HF ( SAV ) 4. Driftsansvar for nettverket Nettverket vert drive av ei styringsgruppe og ei driftsgruppe, etter modell for «Nettverk for ressurssjukepleiarar innan kreftomsorg og lindrande behandling». Driftsgruppa står for den daglege drifta av nettverket, medan styringsgruppa har overordna ansvar for nettverket. SESAM og USHT skal delta i drift av nettverket. Begge partar har definerte oppgåver knytt til fagnettverksbygging og kan sikre kontinuitet og samordning. Samarbeidspartane og brukarane skal vere representerte i styringsgruppa. Kvar av partane dekker eigne utgifter til deltaking i styrings- og driftsgruppa og til deltaking i nettverket. Det skal leggast vekt på å arrangere samlingane på ein måte som inneber avgrensa kostnadar for partane. 48

56 5. Innhald og representasjon i fagnettverket Området eldremedisin/eldreomsorg omfattar eit vidt spekter av sjukdomar, funksjonssvikt og konsekvensar av dette. Fysiske, psykiske og sosiale problemstillingar er ofte samanvevde, og dei faglege utfordringane ligg m.a. i å sjå brukaren sine heilskaplege behov. I strategi- og årsplanar vil det vere synleggjort kva tema som er i fokus til eikvar tid, - både utfrå nasjonale satsingsområde og lokale behov. I utvikling av tenestene vil det vere viktig å nyttiggjere seg brukarkompetansen, vere merksam på korleis ny teknologi kan takast inn i tenestene og sikre god kommunikasjon i overgangane mellom nivå og tenester. I spesialisthelsetenesta er det naturleg med representasjon i nettverket frå fagområda geriatri/indremedisin, nevrologi, psykiatri, rehabilitering og farmakologi. Kommunane peikar ut sine representantar frå helse- og omsorgstenesta knytt til både heim og institusjon. Medlemar i nettverket må ha kompetanse til å drive forbetringsarbeid på eigen arbeidsplass - gjennom klinisk arbeid, samhandling og systemarbeid. 6. Organisering Nettverket er organisert gjennom driftsgruppa som rapporterer til styringsgruppa. Medarbeidar frå USHT og lokal koordinator i SESAM leiar samlingane i nettverket. Styringsgruppa skal ha minst eitt møte pr. år og er samansett av - To representantar frå brukarutvalet i Sogn og Fjordane - Nettverkskoordinator frå SESAM/Helse Vest - Rådgjevar i Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering, Helse Førde/Helse Vest - Representant frå Lærings- og meistringssenteret (LMS)/koordinerande eining - Kommunalsjef i helse- og sosialtenesta i Førde kommune (med ansvar for USHT) - To representantar frå kommunane utpeikte av KS ; ein leiar for helse og omsorg eller tilsvarande og ein representant frå forum for sjukeheimslegar - Ein representant frå Helse Førde; Fag-og utviklingsavdelinga - Ein representant frå fylkesmannen - Ein representant frå fylkeskommunen - Ein representant frå Høgskulen i Sogn og Fjordane - Ein representant frå Senter for helseforsking - Ein representant frå SAV - Leiar i driftsgruppa Driftsgruppa skal ha minst to møte pr. år og er samansett av - Leiar for USHT lokalt - Lokal koordinator SESAM/Helse Førde - Tre representantar frå kommunane utpeikte av KS; førstelineleiarar eller fagutviklarar i heimeteneste, institusjon eller fysio- og ergoterapiteneste - Tre representantar frå Helse Førde; seksjonsleiarar/fagutviklarar i Medisinsk avd., Avd. for nevrologi, revmatologi og rehabilitering ( ANRR ) og Psykiatrisk klinikk - Ein representant frå SAV 49

57 Oppnemning av representantar til styringsgruppe og driftsgruppe skjer for to år om gongen. Styringsgruppa vel leiar og sekretær for to år om gongen. Leiar og sekretær skal førebu møta. Leiar- og sekretærfunksjonen i driftsgruppa bør tildelast representantane frå USHT og SESAM. Driftsgruppa står for den daglege drifta av nettverka, og skal drive det praktiske arbeidet med organisering av aktivitetane i nettverket. Partane bør syte for kontinuitet og nyrekruttering i driftsgruppa ved oppnemning av nye representantar. KS oppnemner dei kommunale representantane til styrings- og driftsgruppa. 7. Funksjon og ansvarsfordeling Styringsgruppa - Har det overordna ansvaret for nettverket - Skal følgje opp driftsgruppa sitt arbeid; godkjenne årsplan, årsrapport og vere aktiv i utarbeiding av strategiplanar - Har ansvar for å sikre ei heilskapleg organisering av nettverket gjennom oppfølging av avtalen - Skal bidra med evaluering av nettverket, driftsgruppa og styringsgruppa sitt arbeid kvart 2. år - Skal bidra med å formidle kunnskap om fagfeltet og nettverket sine aktivitetar - Skal årleg rapportere til koordineringsrådet Driftsgruppa - Har ansvar for årsplan, årsrapport og praktisk drift av nettverket. - Har ansvar for samlingar i nettverket, minst 2 pr. år - Tilpassar årsplanar til årleg samhandlingskonferanse arrangert av Helse Førde og KS, og til Fylkesmannen si samling for leiarar i helse- og sosialtenesta - Skal bidra med evaluering av nettverket og av driftsgruppa sitt arbeid kvart 2. år - Leiar i driftsgruppa rapporterer til styringsgruppa Funksjon til ressurspersonar i nettverksgruppa - Utvikle særleg kompetanse innan feltet og vere med i spreiing av denne i nettverksgruppa og på eigen arbeidsplass - Arbeide saman med næraste leiar om utvikling på eigen arbeidsplass - Bidra til konstruktivt tverrfagleg samarbeid og samhandling - Ha fokus på brukarmedverknad og på pårørandearbeid - Delta på samlingar i nettverket - Gje melding til leiar og styringsgruppa for nettverket i god tid ved permisjon eller avslutning av funksjonen Arbeidsgjevar sitt ansvar - - Bidra til at målsetjinga for nettverket vert realisert Utnemne ressurspersonar, ein eller fleire, til nettverksgruppa Identifisere verksemda sitt behov for kompetanse innan eldremedisin/ eldreomsorg Gje ressurspersonane tid og ressursar til å utøve funksjonen og til å delta på samlingar arrangert av nettverket Gje ressurspersonane permisjon med løn og dekking av kostnadar til reise og kursavgift til samlingar arrangert av nettverket Bidra til evaluering av nettverket - Delta i styrings- og driftsgruppa for nettverket - 5

58 . Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå..4, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 5

59 Delavtale om gjensidig hospiteringsordning 3. Føremål Denne særavtalen har som føremål å legge til rette for å sikre heilskapleg pasientforløp og god kvalitet i tenestetilbodet styrke systemfagleg kompetanse både i kommune- og spesialisthelsetenesta for å kunne gje pasientane/brukarane tenestetilbod på lågaste effektive omsorgsnivå betre samhandlinga mellom kommune- og spesialisthelsetenesta ved at tilsette og leiarar kan få auka kunnskap om kvarandre sine arbeidsfelt og kompetanse byggje nettverk mellom tilsette i kommunane og spesialisthelsetenesta 4. Avklaring av omgrep og definisjonar Hospitering er i avtalen å forstå som ein tidsavgrensa, målretta og strukturert praksis i ei avdeling i Helse Førde eller ved ei ved ei teneste i kommunehelsetenesta. Hospiteringa omfattar observasjonspraksis, undervisning og dokumentasjon i høve drift og organisering. I tillegg skal ein legge til rette for deling av relevant informasjon og kunnskap mellom vertsorganisasjonen og hospitanten. Dette skal til saman gje auka /betra samhandlingskompetanse i dei ulike organisasjonane. Kompetanse er i avtalen definert som haldningar, kunnskap og ferdigheter, samt erfaringsbasert innsikt for å styrke samhandlingskompetansen. 5. Verkeområde Målet er at ordninga skal gjelde for alle tilsette, inkl leiarar, innan helse- og omsorgstenestene i all dei 26 kommunane i Sogn og Fjordane i høve hospitering i Helse Førde. Tilsvarande er målet at ordninga skal gjelde for alle tilsette, inkl. leiarar, i Helse Førde i dei ulike klinikkane i høve hospitering i kommunane. 6. Ansvar, roller og arbeidsoppgåver Hospiteringsordninga føreset at partane har eit felles ansvar for å prioritere, samordne, utvikle og avklare følgjande: Økonomiske rammer Omfang av hospiteringa Målgrupper Einingar innan verksemda 7. Rammer for hospiteringa 7. Organisering Hospiteringsordninga skal gå over minimum veke (5 verkedagar) i full stilling på dagtid, uavhengig av om den tilsette vanlegvis arbeider i redusert stilling. For leiarar kan det vere føremålstenleg med ein hospiteringsperiode på inntil veke (5 verkedagar). 52

60 Etter samordna årleg avtale mellom koordinator og kontaktpersonar set både kommunane og Helse Førde av veke kvar vår og haust for mottak av hospitantar. Søknadsfrist er 5.5. og 5.. kvart år. 7.2 Finansiering 7.2. Hospitant Arbeidstakaren sin faste arbeidsgjevar betaler løn til hospitanten under hospiteringa, og oppjusterer til heil stilling dersom arbeidstakar ikkje har full stilling på eigen arbeidsplass. Likeins dekker hospitanten sin faste arbeidsgjevar eventuelle vikarkostnader i eigen organisasjon. Arbeidsgjevar dekker òg kostnader knytt til reise, kostgodtgjering etter Staten sitt reiseregulativ, og eventuell overnatting for hospitanten Koordinator Stillingsomfanget er estimert til % med fortetting opp mot hospiteringsvekene, og utgjer kring kr 9 (rekna utfrå løn kring kr 6 ) Kostnadene vert fodelt 5/5 mellom kommunane og Helse Førde under føresetnad av at alle kommunane er med på ordninga. Med utgangspunkt i avlønning på kr 6, vil dette vere kr 45 på kvar av partane, samla sett Kostnadsdeling mellom kommunane, 25 % likt og 75 % etter folketal med grunngjeving i at større kommunar har fleire tilsette. Med utgangspunkt innbyggjartalet pr..3 vil fordelinga mellom kommunane bli slik: Kommune Flora 697 Hyllestad 428 Balestrand 337 Aurland 74 Luster 54 Gaular 2923 Naustdal 273 Selje 2789 Gloppen 5676 Sum Kommune Gulen 235 Høyanger 4222 Leikanger 2255 Lærdal 276 Askvoll 38 Jølster 378 Bremanger 3945 Eid 592 Stryn 75 Sum Kommune Solund 842 Vik 273 Sogndal 7477 Årdal 552 Fjaler 287 Førde 2559 Vågsøy 69 Hornindal 238 Sum r Juridiske forhold Arbeidstakar opprettheld alle tariff-festa rettar (løn, ferie, yrkesskadeforsikring m.m.) hos eigen arbeidsgjevar i hospiteringsperioden. Den tilsette har ansvar for eigne handlingar ved grov aktløyse, utover dette har arbeidsgjevar det økonomiske ansvaret ved skade. Arbeidsgjevar ved tenestestad har ansvar dersom hospitanten påfører pasienten skader som ikkje vert rekna som grov aktløyse. Hospitantar med norsk godkjenning treng ikkje skrive under på ny teieplikterklæring om han/ho framleis er tilsett hos den faste arbeidsgjevaren sin, og i tillegg har profesjonsbestemt teieplikt, jf forvaltningslova Aktuelle dokument i ordninga Denne avtalen Evalueringsskjema hospitant Evalueringsskjema tilretteleggjar Søknadsskjema Informasjon til hospitant 53

61 Hospiteringsbevis Vekeplan ulike element o. dag. Oppstart med fellesinformasjon om vertseininga og omvising. Informasjon om hospitanten/hospitantane sin organisasjon, og hospitanten/hospitantane sine ønskje og forventningar. o Dag 5. Sikre informasjon om pasientflyt, dokumentasjon, inkl. prosessar, oppgåver og innhald knytt til mottak (gjeld ordninga i Helse Førde), vedtak, tverrfagleg samarbeid, epikrise m.v. Observasjon av praksis, inkl rutiner og prosedyrar. Vere med på heimebesøk, forflytting mellom ulike avdelingar m.v. o Dag 5. Avslutning med fellesevaluering. Skriftleg evaluering frå hospitant(ar) og tilretteleggjar(ar) skal leverast til kontaktperson. 8. Fordeling av funksjonar, roller, ansvar og forankring i ordninga 8. Ulike funksjonar og roller i ordninga. Koordinator for ordninga er felles for kommunane og Helse Førde. Ansvar og oppgåver o Overordna ansvar for drift, evaluering og vidareutvikling av hospiteringsordninga, inkl. organisering av samlingar for kontaktpersonane. I dette ligg det òg å avklare tidspunkta for dei årlege hospiteringsvekene. o Tek imot, fordeler og eventuelt prioriterer søknader frå kontaktpersonane. Det må årleg gjerast ei vurdering av tal hospitantar i samarbeid med kontaktpersonane. o Tek imot og samanstiller evalueringsskjema frå hospitantane både frå kommunane og frå Helse Førde, og har ansvar for å vidareformidle naudsynt informasjon både til kommunane og Helse Førde. 2. Kontaktperson er ein namngjeven person i kvar av kommunane som er med på ordninga, tilsvarande frå kvar av avdeling i Helse Førde som er med på ordninga. Ansvar og oppgåver o Skal gjere seg kjend med innhaldet i denne delavtalen, samt skjema og informasjon som gjeld i ordninga, jf pkt 7.4. o Prioriterer søknadar frå eigen organisasjon saman med aktuelle leiarar før vidaresending til koordinator. o Tek imot søknad frå koordinator og tildeler hospiteringsstad og tilretteleggjar. o Opprettar kontakt med hospitant. o Har ansvar for at vekeplan vert utarbeidd seinast veke før hospiteringsperioden saman med tilretteleggjar. Vekeplanen skal sendast til hospitant på førehand. o Har ansvar for å orientere hospitant om vertsorganisasjonen, samarbeidsavtaler m.m. o Er med på sluttevalueringa for hospitant, og tek imot evalueringsskjema. Dette skal sendast til koordinator med kopi til leiar i vertseininga. o Signerer og deler ut hospiteringsbevis. o Deltek i felles årleg evaluering og revisjon av ordninga. 3. Tilretteleggjar er ein eller fleire namngjevne personar som vert utpeikt i dei tenestene/avdelingane som tek imot hospitantar. Ansvar og oppgåver 54

62 o Skal gjere seg kjend med innhaldet denne delavtalen samt skjema og informasjon som gjeld i ordninga, jf pkt 7.4. o Utarbeide vekeplan saman med kontaktperson. o Dagleg ansvar for oppfølging av hospitanten etter avtale med kontaktperson og næraste leiar. o Fylle ut Evalueringsskjema for tlretteleggjar etter endt hospitering i samband med fellesevaluering siste dag, og levere dette til kontaktperson i eigen organisasjon. 4. Hospitant er ein tilsett/leiar innan helse- og omsorgstenesta i kommunen eller i Helse Førde. Ansvar og oppgåver o Skal gjere seg kjend med denne delavtalen, i tillegg til skjema og informasjon som gjeld i ordninga, jf pkt 7.4. o Fylle ut søknadsskjema etter avklaring med nærast leiar. o Orienterer eigen leiar om svar på søknad. o Ved avslag må søkjar fylle ut ny søknad ved eventuell seinare søknad. o Orientere om eigen arbeidsplass på hospiteringsstaden. o Delta på fellesevaluering for hospiteringsperioden, og fylle ut evalueringsskjema. o Orientere eigen arbeidsplass om erfaringa frå hospiteringsperioden. 8.2 Overordna forankring og leiing. Administrativt ansvarlege i Helse Førde og i kommunane o Utpeikar koordinator (i Helse Førde eller eventuelt ein interkommunal funksjon). o Syte for at gjensidig hospiteringsordning vert ein del av organisasjonen sin kompetanseplan. o Utpeikar kontaktperson(ar) i eigen organisasjon, og har ansvar for oppdatert liste over kontaktperson(ar) i eigen organisasjon. o Syter for oppdatert presentasjon på intranett/internett av dei ulike einingane i organisasjonen. 2. Avdelingssjef i Helse Førde og einings-/tenesteleiar i kommunane o Gir innspel til tal hospitantar som kan takast imot i den enkelte eininga pr år. o Har plan for informasjon knytt til hospiteringsordninga til dei tilsette. o Har ansvar for at hospitering er ein del av eininga sin kompetanse- og utviklingsplan, og at utveljing av hospitantar skjer gjennom positivt styrt medverknad og involvering av dei tilsette. o Har ansvar for å prioritere mellom ulike aktuelle søkjarar og sende søknad om hospitering til kontaktperson i eigen organisasjon. o Utpeikar tilretteleggjar i aktuell avdeling/teneste i eigen organisasjon. o Legg til rette rammer og praktisk arbeidssituasjon for tilretteleggjar og hospitant. 9. Utarbeiding av rutinar og retningsliner Partane har ansvar for å avklare og følgje dei utarbeidde prosedyrane og retningslinjene som gjeld for ordninga, jf pkt 6, 7 og 8. 55

63 Partane er vidare ansvarlege for utarbeiding og vedlikehald av eigne, interne rutinar og prosedyrar. Avvik frå gjeldande prosedyrar og retningslinjer skal dokumenterast gjennom avviksmeldingar. Partane skal lukke avvik innan 4 veker etter gjeldande prosedyrar. 3. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå yy.yy.4, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. Vedlegg: Skjema for søknad om hospitering Mal for informasjon til hospitant Evalueringsskjema for hospitant Evalueringsskjema for tilretteleggjar Kursbevis 56

64 Delavtale om forsking og utdanning 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å legge til rette for felles tiltak for å styrke kunnskap og kompetanseoppbygging hos helse- og omsorgspersonell, og vidare forsking og innovasjon som understøttar intensjonane i samhandlingsreforma. I tillegg er det eit overordna mål å vidareutvikle tenestene med utgangspunkt i at tenestene skal vere kunnskapsbaserte og av høg kvalitet. 4. Nettverk og samarbeidsfora for forsking og innovasjon På bakgrunn av at forskingsarbeid medfører kompetansekrav som det kan vere vanskeleg å møte for enkeltkommunar, og fordi det vil krevje eit vesentleg støtteapparat og nettverk, tek partane i denne avtalen sikte på å delta i eit fylkesomfattande samarbeid på dette området. Det skal i høve dette gjennomførast eit felles prosjekt for utgreiing av kor vidt, på kva måte og i kva omfang kommunane kan inkluderast i noverande Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane, som er eit samarbeidsprosjekt mellom Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane ved avd. for helsefag. Koordineringsrådet skal starte og legge rammene for prosjektet nemnt i 2. avsnitt. 5. Rapportering, formidling og implementering av forskingsresultat og ny kunnskap Begge partar skal aktivt nytte følgjande arenaer til rapportering, formidling og implementering av forskingsresultat og ny kunnskap: - Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane Regionale kommunale helse- og omsorgsnettverk Helse- og omsorgsutvalet i KS Forum for helse, omsorg og folkehelse Fagforum for legar Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane Brukarutvalet Dialogmøtet, koordineringsrådet og fagrådet vil og vere aktuelle arenaer, jfr rammeavtalen pkt 3. Vidare skal partane nytte Samhandlingsbarometeret som felles portal for tilgang til relevante forskingsrapportar og legge ut ny kunnskap på helse- og omsorgsområdet på denne. 6. Avklaring av utdanningsbehov og utdanningstilbod Partane vil delta i eit felles arbeid med å avklare utdanningsbehov i kommune- og spesialisthelsetenesta på kort og lang sikt og kva utdanningstilbod som kan møte desse behova på ein god måte. Kommunane sine helse- og omsorgsnettverk og Forum for helse, omsorg og folkehelse vil vere viktige arenaer for slike avklaringar. Det skal utarbeidast ein felles strategiplan og eit årshjul som eit ledd i eit systematisk arbeid på dette området. 57

65 7. Praksisplassar og praksisopplæring Kommunen og Helse Førde skal fastsette eigne planar for praksisplassar og læreplassar og korleis ein vil styre og kvalitetssikre oppfølgjing av studentar og lærlingar. Delar av dette arbeidet vil skje i etablerte samarbeidsfora mellom partane og utdanningsintitusjonane. 2. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.7.2, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 58

66 Samarbeidsavtale om turnusteneste for legar 3. Føremål Legge til rette for at turnuslegen gjennom arbeid som lege under særskilt rettleiing, opplæring og observasjon skal få naudsynt erfaring og praktisk rutine for å sjølvstendig kunne utføre eiga legeverksemd på ein forsvarleg måte. Bidra til å sikre framtidig rekruttering av legar til helse- og omsorgstenestene i Sogn og Fjordane gjennom eit samarbeid mellom partane som kan danne grunnlag for ei god samla turnusteneste. 4. Ansvarsfordeling Helsedirektoratet Helsedirektoratet har det overordna ansvaret for den nye turnusordninga for legar. Helsedirektoratet har også det administrative og praktiske arbeidet med turnusportalen. Helsedirektoratet fastset kor mange turnusstillingar som skal opprettast i helseføretak og i kommunane. Direktoratet fordeler tal turnusstillingar i helseføretak til kvar av dei regionale helseforetaka. Dei regionale helseforetaka fordeler så det tildelte tal turnusstillingar innan helseregionen til helseføretaka. Fylkesmannen Det enkelte fylkesmannsembete har ansvaret for å opprette og godkjenne turnusstillingar i kommunehelsetenesta, og skal bistå helseføretak og kommunar i sitt fylke i arbeidet med kobling av turnusstillingane. Helseføretak og kommune Helseføretak og kommune har ansvaret for tilsetjing av turnuslegar. Forskrifta pålegg partane i samarbeid å lyse ut turnuslegestillingar kobla, slik at den som vert tilsett får anledning til å gjennomføre ei samla turnusteneste. Helseføretaket har arbeidsgjevaransvaret for turnuslegane når dei er tilsett i helseføretaket, og kommunane har arbeidsgjevaransvaret for turnuslegane når dei er tilsett i kommunen. Turnusteneste i kommunehelsetenesta kan ikkje startast før sjukehusturnus er godkjent. Dokumentasjon på godkjent sjukehusturnus skal framvisast til personleg rettleiar i kommunen før turnus i kommunen kan startast. 5. Kobling av stilling i Helse Førde og kommunar i Sogn og Fjordane Søkjarane blir først tilsett i ei stilling ved eitt av dei tre somatiske sjukehusa i Helse Førde. Søkjaren får deretter rett til tilsetjing i ein av kommunane i fylket som helseføretaket samarbeider med og som er knytt til sjukehuset ved utlysinga. Søkjaren skal få tilsetjing i kommune og melding om det totale løpet innan 6 månader før teneste i kommunen starter. 59

67 Helseføretaket har ikkje ansvar for at det vert tilgjengeleg turnuslege til alle samarbeidskommunane til eikvar tid. Årsaker kan her vere ikkje fullført/godkjent teneste, avbrot grunna graviditet/fødsel etc. Turnuslege som får permisjon på grunn av svangerskap, foreldreperiode eller langvarig sjukdom, skal få tilbod om turnusstilling i kommunen utan utlysing når stilling blir ledig. Dersom permisjon blir gitt før tilsetjing i kommune, avgjer felles arbeidsgruppe nedsett av partane kven av dei samarbeidande kommunane som skal tilby ledig stilling til turnuslegen. 6. Kriterium ved tilsetjing av turnuslegar Den best kvalifiserte søkjaren skal veljast, og dette skjer etter ei heilskapleg vurdering der utdanning, erfaring og personlege eigenskapar inngår. Følgjande vil bli vektlagt: Utdanning: Fagleg styrke (ut frå vurderingar i studiet og om studiet er fullført på normert tid) Tilleggsutdanning i andre relevante fag enn grunnutdanninga. Erfaring: Relevant yrkeserfaring før, under eller etter medisinstudiet. Innhald og lengd vil telje. Språkkrav: For framandspråklege søkjarar vil følgjande minimumskrav gjelde: a) Bestått norskeksamen trinn III ved norsk universitet eller høgskole med karakter B både munnleg og skriftleg. b) Bestått norsk språktest, høgare nivå (Bergenstesten) med minimum 5 poeng eller karakter bestått både munnleg og skriftleg. Dette gjeld ikkje søkjarar frå Sverige og Danmark. Søkjarane skal kunne forstå norsk og gjere seg forstått på norsk på ein god måte, både munnleg og skriftleg. Her vil det generelle intrykket av språkforståing ved intervju (telefonisk) telje med. Personlege eigenskapar: Vurdering av kor skikka kandidaten er for stillinga gjennom referansar, attestar og eventuelt intervju, eller ut frå tidlegare kjennskap til søkjaren. Andre forhold: Kjennskap til norsk helsevesen og norsk regelverk. Deltaking i relevante forskings- og kvalitetsprosjekt. 6

68 Aktuelle kriteria vil bli vekta slik i ei første vurdering av søkjarane der tre kandidatar blir utvalde for kvar stilling: Kriterium Fagleg styrke * Relevant tilleggsutdanning Relevant yrkeserfaring Språkkunnskapar Personlege eigenskapar Kjennskap til norsk helsevesen og norsk regelverk Forsking, kvalitetsprosjekt Vekt,5,5,5,5,5,5,5 Minimumskrav for utanlandske søkjarar: a) Bestått norskeksamen trinn III ved norsk universitet eller høgskole med karakter B både munnleg og skriftleg. a) Bestått norsk språktest, høgare nivå (Bergenstesten) med minimum 5 poeng eller karakter bestått både munnleg og skriftleg. Dette gjeld ikkje søkjarar frå Sverige og Danmark. * Ut frå vurderingar i studiet og om studiet er fullført på normert tid. Der kandidatane elles står likt, kan ein vektlegge kjennskap til lokale forhold og interesse for fag/fordjuping i fag der Helse Førde har særlege rekrutteringsbehov. 7. Rettleiing av turnuslegar og utdanning av rettleiarar Rettleiingsfunksjonen er ein viktig del av turnuslegeopplæringa. Alle turnuslegar får tildelt ein personleg rettleiar ved oppstart av tenesta på dei ulike avdelingane i helseføretaket. Føretaket tek også sikte på styrking av denne rettleiarkompetansen gjennom eigne kurs og tilleggsutdanning frå t.d. Høgskulen i Sogn og Fjordane, alternativt legeforeininga, eller i regi av Helse Vest. Turnuslegane får tilbod om eit introduksjonprogram i samband med oppstart i helseføretaket. Fylkesmannen tilbyr turnuslegane kurs i akuttmedisin. Alle turnuslegar vil ha ein personleg rettleiar i tenesta i kommunen. Fylkesmannen har ansvar for kurs i rettleiingspedagogikk for turnusrettleiarar i kommunane og for grupperettleiing av turnuslegar. I tillegg vil Fylkesmannen arrangere halvårlege kurs for turnuskandidatar (legar, fysioterapeutar og kiropraktorar) som tek opp samfunnsmedisinske emne og går over to dagar. 8. Prosess ved utlysing og tilsetjing av turnuslegar Helse Førde har frå starten av ordninga (23) til saman 8 turnuslegestillingar kvart halvår i portalen. Endringar i dette talet må avtalast med Helse Vest. Modell for kobling og gjennomføring av utlysing skal skje etter drøfting mellom Helse Førde og oppnemnte representantar frå KS. Fylkesmannen kan etter avtale også medverke. Det blir gjennomført utlysing av stillingane med ei annonse som omtalar stillingar /tilsettingar i Helse Førde og dei aktuelle kommunane i fylket. 6

69 Stillingane i Helse Førde er i utgangspunktet fordelte slik (dette kan bli endra): a) Hovudteneste ved Nordfjord sjukehus (kirurgisk/ortopedisk del 6 mndr. ved Førde sentralsjukehus). 6 turnuslegestillingar. b) Hovudteneste ved Lærdal sjukehus (kirurgisk teneste 3 mndr. ved Førde sentralsjukehus). 4 turnuslegestillingar. c) Hovedteneste ved Førde sentralsjukehus: 8 turnuslegestillingar. Dersom det er fleire turnusplassar i kommunane enn det er turnuslegestilllingar i Helse Førde, skal dei overskytande få tildelt turnuslege etter avtale med Helse Møre og Romsdal. Kva kommunar som ikkje skal delta i utlysinga, men få tildelt turnuslege på denne måten, skal rullere etter alfabetet for kvar tilsettingsrunde. Dette med mindre kommunar ytrar ønskje om å få turnuslege frå Helse Møre og Romsdal. Søkjarane har høve til å gi melding om kva type teneste (2-delt eller 3-delt med psykiatri) dei ønskjer i Helse Førde og kva kommune dei ønskjer turnusplass i. Helse Førde gjennomfører ei første vurdering av søkjarane ut frå vanlege arbeidsrettslege prinsipp og fastsette kriterium, jfr pkt 6, og vel som eit utgangspunkt ut 3 søkjarar til kvar stilling. KS oppnemner ein representant frå kommunane til å delta i dei vidare vurderingane i samband med tilsetjing i helseføretaket. Ein tillitsvald i helseføretaket deltek i heile tilsetjingsprosessen relatert til føretaket. Ved fordeling av turnuslegar til dei aktuelle kommunane i området skal KS oppnemne 3 representantar for kommunane. Dersom turnuslege ønskjer å byte kommuneplass, må det skje ved at den tilsette seier opp sin plass i kommunen og søker ny stilling som er utlyst i samsvar med regelverket. Stillingar som ikkje er besette (heilt eller delvis), vil ved behov bli utlyste fortløpande som «restplass» i Turnusportalen. Det blir sendt ut tilbod til dei som står øvst på innstillingslista etter drøfting mellom Helse Førde og kommunane sine representantar. Tilboda skal utsendast koordinert same dag for alle stillingar i Turnusportalen, og alle kandidater har same frist til å svare. Kandidatar som får flere tilbod kan dermed vurdere desse opp mot kvarandre. Helse Førde peiker ut koordinator/kontaktperson for prosessane som Helse Førde skal ta ansvar for etter denne avtalen. Dette gjeld igangsetting av utlysings- og tilsettingsprosessane til rett tid gjennom året, tilsettingar i Helse Førde og naudsynt oppfølging og informasjon m.v. Helse Førde ivaretek sitt arbeidsgjevaransvar overfor turnuslegar tilsett i helseføretaket, og følgjer opp ved eventuelle permisjonar medan turnuslegane er tilsett der. Helse Førde varsler kommunal kontaktperson og lyser ut vikarstilling /restplass. Fylkesmannen ivaretek kontakten med SAK og gir melding til kommunal kontaktperson når det er avklart frå SAK om det er turnuslegar som har hatt permisjon og som har rettar ved tilsetting i kommunane. 62

70 Kommunal kontaktperson syter for innkalling til møte for fordeling av turnuslegar på kommunar, utsending av meldingar til kandidatane og oppfølgjing av spørsmål knytt til fordelinga. Den enkelte kommune har ansvar for tilsetjingsbrev til turnuslegen og ivaretaking av det vidare arbeidsgjevaransvaret. Dette gjeld og permisjonar og utlysing av restplassar på turnusportalen. Ved utlysing av restplassar kan Helse Førde bistå etter behov. Det har vore fastsett ein overgangsperiode frå 5. august til. september 23, og frå 5. februar til. mars 24. Helsedirektoratet har tilrådd at arbeidsgjevar inngår forlenga kontraktar for dei legane som er i overgangen sjukehus til kommune. Dette gjeld både for august/september 23 og februar/mars Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå..4, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra Dato xx kommune Helse Førde HF 63

71 Delavtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å understøtte intensjonane i samhandlingsreforma og i Stortingsmelding nr. 2 (28-29) En gledeleg begivenhet, om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Vidare skal avtalen sikre at tilboda er i samsvar med Helsedirektoratet sine tilrådingar i rettleiaren Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Avtalen skal følgje opp områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga i Helse Førde. Avtalen skal gje naudsynt avklaring av ansvars- og oppgåvefordeling mellom spesialistog kommunehelsetenesta og tilrettelegge for samarbeid som sikrar forsvarlege tenester, herunder tilstrekkeleg tilgang på jordmorkompetanse. 4. Overordna ansvarsfordeling Kommunen har ansvar for svangerskapsomsorg og oppfølgjing etter fødsel (etter utskriving frå sjukehus). Helseføretaket har ansvar for tilbodet i samband med fødsel og følgjeteneste, inklusive beredskap. 5. Kvalitetssikring av tenestene For å sikre god kvalitet og kontinuerleg utvikling av tenestene, skal partane samarbeide om fagleg oppdatering, vedlikehold av kunnskap og fagutvikling. Partane skal i fellesskap utvikle eit sett med kvalitetsindikatorar som vert gjort tilgjengelege gjennom Samhandlingsbarometeret. Eit opplegg for brukarundersøkingar skal inngå som ein del av kvalitetsmålinga. Kommunen sitt ansvar. Kommunen skal syte for naudsynt samarbeid, arbeidsdeling og kommunikasjon mellom fastlege, jordmor og helsestasjon. 2. Kommunen skal ha retningsliner som er samordna med helseføretaket, slik at gravide med spesielle behov blir ivaretekne (t.d. gravide med rus-, psykiske- eller psykososiale problem og gravide med komplikasjonar i svangerskapet). 3. Jordmortenesta i kommunen skal kjenne til seleksjonskriteria for gravide. 4. Kommunen skal sikre informasjonsflyt inn til helseføretaket. Dette skal skje ved elektronisk kommunikasjon når det er tilrettelagt for det. Datatryggleik skal ivaretakast. Helseføretaket sitt ansvar. Helseføretaket må ha retningsliner som er samordna med kommunen, slik at gravide med spesielle behov blir ivaretekne (t.d. gravide med rus-, psykiske- eller psykososiale problem og gravide med komplikasjonar i svangerskapet). Helseføretaket tek initiativ i høve etablering av samordna rutinar. 2. Helseføretaket skal ivareta sitt ansvar for utdanning/vidareutdanning av personale for å sikre kvaliteten i tenestene. 3. Helseføretaket skal gi kommunane fagleg oppdatering, m.a. ved fagutviklingsjordmor. 4. Helseføretaket må sikre informasjonsflyt ut til kommunen. Dette skal skje ved elektronisk kommunikasjon når det er tilrettelagt for det. Datatryggleik skal ivaretakast. 64

72 6. Samhandling og informasjonsutveksling Kommunen og Helse Førde HF skal vektlegge utvikling av felles ordningar som sikrar naudsynt samhandling og informasjonsutveksling. Elektronisk helsekort, føde- og barseljournal er sentrale virkemiddel for god samhandling. Det er eit mål at både kommunane og helseføretaket er knytt til Norsk helsenett og utviklar elektronisk kommunikasjon. Kommunen må være tilgjengeleg for telefonkontakt frå helseføretaket. Kommunen sitt ansvar. Helsekortet er det viktigaste kommunikasjonsmiddelet mellom dei ulike omsorgsnivåa. Alle behandlarar pliktar å skrive funn og viktige meldingar på helsekortet. 2. Jordmor i kommunen og fastlege har ansvar for at helseføretaket får relevant informasjon om den gravide, dersom ho ikkje motset seg dette. 3. Kriteria for kven som skal tilvisast til helseføretak skal vere kjent av jordmor og fastlege. Jordmor i kommunen kan tilvise direkte til spesialisthelsetenesta. 4. Interne rutiner og retningsliner i kommunen skal vere tilgjengelege på internett. 5. Kommunen nyttar eige avvikssystem. Avvik som gjeld samhandlinga mellom partane skal meldast inn i felles avviksordning (jfr rammeavtalen). Helseføretaket sitt ansvar. Helsekortet er det viktigaste kommunikasjonsmiddelet mellom de ulike omsorgsnivåa. Alle behandlarar pliktar å skrive funn og viktige meldingar på helsekortet. 2. Tilvisande instans i kommunen og fastlege skal ha epikrise fra helseføretaket, med mindre kvinna set seg i mot dette. 3. Jordmor i kommunen skal ha epikrise i dei tilfella fastlege er tilvisande instans, dersom ikkje kvinna set seg i mot dette. 4. Helseføretaket skal syte for at helsestasjonstenesta og jordmortenesta så raskt som mogeleg etter fødsel får fødselsrapport. Rapporten skal sendast som A-post første virkedag etter utreise. 5. Helseføretaket skal ta telefonkontakt med jordmor og/eller helsestasjonen når det er viktig å overbringe informasjon raskt. 6. Interne rutiner og retningsliner i helseføretaket skal vere tilgjengeleg på internett. 7. Helseføretaket nyttar eige avvikssystem. Avvik som gjeld samhandlinga mellom partane skal meldast inn i felles avviksordning (jfr rammeavtalen). 7. Samarbeidsarenaer Partane er samde om følgjande samarbeidsarenaer: Det skal gjennomførast eitt fast fellesmøte per år mellom jordmødrene i kommunane og fødeavdelinga i Helse Førde. Begge partar har ansvar for å kome med innspel til agenda, helseføretaket har ansvar for å sende ut møteinnkalling og skrive referat. Det skal gjennomførast eitt fast fellesmøte per år mellom leiarar av helsestasjonstenesta og fødeavdelinga/overjordmor. Begge partar har ansvar for å komme med innspel til agenda, helseføretaket har ansvar for å sende ut møteinnkalling og skrive referat. 65

73 8. Kompetanseutvikling og hospitering Partane skal iverksette tiltak som skal bidra til kompetanseutvikling og kjennskap til kvarandre sine verksemder. Kommunen sitt ansvar. Kommunen skal ivareta sitt ansvar for utdanning/vidareutdanning av personale for å sikre kvaliteten i tenestene. 2. Jordmødrene i helseføretaket skal inviterast når det blir gjennomført fagleg relevante kurs i kommunen. 3. Alle jordmødrer i kommunen som ikkje er knytt til fødeavdeling skal hospitere minst ei veke kvart år ved fødeavdeling. 4. Det skal leggjast til rette for at jordmødrer i helseføretaket skal kunne hospitere i kommunen. Helseføretaket sitt ansvar. Helseføretaket skal ivareta sitt ansvar for utdanning/vidareutdanning av personale for å sikre kvaliteten i tenestene. 2. Jordmødrer i kommunen skal inviterast til fagleg relevante kurs i helseføretaket. 3. Fødeavdelinga skal ha eit fagleg program å tilby hospitanten. 4. Jordmødrer i føretaket skal ha høve til å hospitere i kommunen. 5. Perinatalkomitéen i Helse Vest Nord arrangerer tverrfagleg fagdag kvart år. 9. Desentraliserte og differensierte tenester Det skal leggjast til rette for å følgje opp intensjonane om desentraliserte tenester som er differensierte og tilpassa til behovet i regionar og enkeltkommunar. Det skal inngåast eigne særavtalar om lokale tenester knytt til svangerskap, fødsel og barsel i desse regionane: - Nordfjord Helseføretaket og kommunane inngår samarbeid og set i verk «God start»-eininga ved Nordfjord sjukehus. Kommunane bidreg med kjøp av jordmorstillingar i avtalt omfang. Der kommunane har jordmor i % stilling bidreg kommunane med si tidlegare følgjeteneste inn i systemet. Eininga organiserer følgjetenesta for kommunane i Nordfjord. På vekedagar er det tilgjengeleg jordmor på Nordfjord sjukehus og anten ytre eller indre Nordfjord. I helgane er det jordmor stasjonert ved eininga på Nordfjord sjukehus. Det er då høve til innlegging ved eininga om det ligg føre behov for det. For delar av Bremanger kommune skal følgjetenesta organiserast gjennom etablert vaktordning i Flora kommune og helseføretaket vil dekke deler av beredskapskostnadene i denne ordninga. Ved Nordfjord sjukehus skal det vere tilbod om barselopphald og innlegging i påvente/avklaring av fødselstart. Det skal vidare vere poliklinisk tilbod med ammepoliklinikk og barselpoliklinikk. Barnepoliklinikk er knytta til tilbodet. Det samla tilbodet ved senteret er avhengig av at kommunane inngår skriftlig særavtale som inkluderer kjøp av jordmortjenester. 66

74 - Sogn Kommunane Luster, Sogndal og Leikanger har organisert følgjeteneste og har tilsett jordmødrer. Føretaket vil inngå skriftleg særavtale om dekking av kostnadene til beredskap i denne ordninga. Ved Lærdal sjukehus vert det oppretta ei «God start»-eining som organiserer følgjetenesta for kommunane Lærdal og Årdal. Årdal kommune bidreg med jordmor inn i ordninga, Lærdal kjøper jordmortjenesta frå Helse Førde. Begge disse jordmødrene inngår i vaktordninga. Ein organiserer da eininga med barselopphald og poliklinikkar i tillegg til følgetjenesta. Det må inngåast skriftlege særavtalar med kommunane om dette. - Sunnfjord og ytre Sogn Flora kommune har organisert følgjeteneste frå tidlegare, Helse Førde vil dekke den delen som tek i vare beredskap for delar av Bremanger kommune. Det må vurderast nærare om fødande i delar av Flora kommune vil ha slik avstand at føretaket har plikt til å opprette følgjeteneste. For resterende delar av Sunnfjord og for kommunane Hyllestad, Høyanger og Balestrand vil føretaket organisere ei beredskapsordning frå Førde sentralsjukehus, der jordmor kan imøtekøyre kvinnene i fødsel. Ein styrker såleis vaktordninga slik at ein alltid har jordmor tilgjengelig til følgjeteneste. Det er ikkje lokale jordmorressursar tilgjengelig for å organisere ei desentral vakt. For kommunane Gulen og Solund, der fødselstalet er lågt, vil ein ha tilbod om at dei gravide kan innleggjast i påvente av fødsel i Førde, forøvrig tilbod om imøtekøyring av jordmor frå FSS.. Følgjeteneste Helse Førde HF har ansvaret for beredskap og følgjeteneste for gravide og fødande. Behovet for følgjeteneste skal vurderast når reisetida mellom bustad og fødeinstitusjon er meir enn,5 time. Følgjeteneste kan utførast av jordmor og/eller lege med tilstrekkeleg oppdatert fødselskompetanse. Helseføretaket vil tilrettelegge beredskaps- og følgjetenesta i samarbeid med kommunen. Det skal inngåast eigen særavtale med kommunar der det kan vere aktuelt med følgjeteneste, som skal vere ein del av avtalane omtalt i pkt 9.. Kjøp av tenester For å etablere gode, forsvarlege løysingar skal det tilretteleggjast for at partane kan kjøpe tenester av kvarandre, dersom dette er føremålstenleg. 6. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.7.2, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 67

75 Delavtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 3. Føremål Samarbeid om utvikling og drift av IKT-løysingar lokalt skal legge til rette for nye arbeidsmåtar i helse- og omsorgstenestene og god samhandling. Avtalen skal danne grunnlag for arbeid med utvikling av standardiserte elektroniske meldingsutvekslingar mellom partane, relevante telemedisinske løysingar, organisatorisk tilretteleggjing og kompetanseutvikling og rutinar for drift, forvaltning og oppgraderingar. 4. Prinsipp for lokale IKT-løysingar IKT-løysingar skal vere eit verktøy for organisasjons- og tenesteutvikling. Gjennom IKT vil partane syte for ei rasjonell yting av dagens tenester med dagens arbeidsmetodar. Men viktigare er det at nye IKT-løysingar er tilpassa behovet for nye tenester og nye arbeidsmåtar og at løysingane understøtter utvikling av slike. Partane forpliktar seg til ikkje å ta eigne initiativ i høve innføring av nye IKT-løysingar som påvirker samhandlinga mellom partane utan å gje melding til den andre parten og omforeinte fora/instansar. Partane forpliktar seg vidare til å bidra til prosessar som kan sikre naudsynt standardisering og ei mest mogeleg felles plattform på IKT-området i helse- og omsorgstenestene. Det vil vere behov for å vere i felles, sikkert nett for å kunne utveksle naudsynt informasjon. Partene vil nytte Norsk Helsenett i høve til elektronisk meldingsutveksling, telemedisin og annen kommunikasjon seg i mellom med tilhøyrande kvalitets- og tryggleikskrav, så lenge dette er einaste godkjende kanal for helseføretaka. Dersom det skjer endringar i høve til dette, skal avtalen revurderast. 5. Elektronisk meldingsutveksling Partane skal delta aktivt i felles utviklingsprosjekt i Sogn og Fjordane for å etablere og implementere: - Elektronisk utveksling av tilvisingar og epikriser, røntgen- og laboratoriemeldingar og aktuelle dialogmeldingar m.v. mellom legekontor og helseføretaket. - Elektronisk utveksling av aktuelle meldingar mellom legekontor og øvrige aktuelle helse- og omsorgstenester i kommunen. - Elektronisk utveksling mellom helseføretaket og kommunen av aktuelle varsel i høve forskrift om betaling for utskrivingsklare pasientar/avtale om samarbeid om utskrivingsklare pasientar og andre aktuelle meldingar ved flytting av pasientar mellom helseføretak og kommunar. Aktuelle meldingar omfattar både administrative meldingar og fagmeldingar. Når det er organisatorisk og teknisk tilrettelagt for utveksling av elektroniske meldingar, pliktar partane å syte for at tenestene som partane har ansvar for nyttar denne formen for meldingsutveksling. 6. Telemedisin Partane skal delta aktivt i felles utviklingsprosjekt i Sogn og Fjordane for å etablere og implementere telemedisinske løysingar som kan legge til rette for betre tilbod til pasientar 68

76 og brukarar. Prosjektet skal avklare aktuelle bruksområde for telemedisin og naudsynt organisatorisk tilrettelegging, og det skal bidra til gode avtalar og rutinar. Prosjektet skal vidare støtte implementering og utprøving av nye løysingar. I tillegg til diagnostisering og behandling ved støtte frå spesialisthelsetenesta via telemedisinsk løysing, skal føremålet vere å bidra til naudsynt kommunikasjon og kunnskapsoverføring mellom helsepersonell. 7. Anna samarbeid knytt til ehelse Partane skal prioritere felles utvikling av ehelse-løysingar som kan bidra til å fremje føremålet med avtalen. Som eitt aktuelt prosjekt skal partane skal innan 23 utgreie rasjonelle metodar for elæring. 8. Organisatorisk tilretteleggjing Partane legg til grunn at naudsynt organisatorisk tilretteleggjing er kritisk viktig for å kunne nytte aktuelle teknologiske løysingar. Partane har ansvar for å organisere eiga verksemd slik at elektroniske meldingar og telemedisinske løysingar kan nyttast som avtalt og føresett. XX kommune og Helse Førde HF skal inngå naudsynt samarbeid om IKT-løysingar seg i mellom og med andre for å kunne oppnå fastsette mål om gode og samanhengande tenester. Regionalt IKT-samarbeid som XX kommune deltek i skal ha ein eigen kontaktperson som kommunen og helseføretaket kan forhalde seg til. 9. Tilpassing til nasjonale mål og standardar Partane skal tilpasse sine IKT-løysingar til nasjonale mål og standardar. Partane har for sine system ansvar for at leverandørane oppfyller standardane. Det skal nyttast program for elektronisk pasientjournal (EPJ) som er godkjende. Partene skal vere knytt til Norsk Helsenett og nytte dette som elektronisk kommunikasjonsveg i samband med utveksling av meldingar og bruk av telemedisinske løysingar mellom partane. Tilknyting til Norsk Helsenett inneber at partane skal tilfredsstille krav gitt i Norm for informasjonssikkerhet i Helse og omsorgssektoren utgitt av Helsedirektoratet. Tilknyting til Norsk Helsenett inneber og at partane forpliktar seg til å følgje dei tilrådingane/rettleiingane som er knytt opp mot norma for informasjonstryggleik, m.a. «Krav til elektronisk meldingsutveksling.. Drift og forvaltning m.v. I samband med innføring og endring av IKT-løysingar som har innverknad på samhandlinga mellom partane, skal det gjennomførast utprøving og akseptansetestar etter nærare avtale. Partane skal gjennomføre ROS-analyse og utarbeide plan og prosedyrar for ivaretaking av sikker drift av IKT-system som har innverknad på samhandlinga mellom partane, herunder beredskap for hendingar som påverker drifta. Prosedyrane skal omfatte melding og handsaming av avvik. Dersom det ved oppgradering og endring av programvare oppstår problem i høve sikker sending av meldingar, herunder applikasjonskvitteringar, skal den aktuelle parten utan unødig opphald iverksette naudsynte tiltak for å overhalde standard og rutinar. Når systemet for applikasjonskvitteringar ikkje fungerer, skal det straks innførast papirbaserte meldingar 69

77 som tillegg. Dersom utbetring ikkje skjer innan 2 veker, skal elektronisk meldingsutveksling opphøyre inntil feilen er utbetra.. IKT-tryggleik Partane forpliktar seg til å følgje «Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren». 6. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.7.2, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 7

78 Delavtale om samarbeid om førebyggjing 3. Føremål Eit hovudmål i samhandlingsreforma er å fremje helse og førebyggje sjukdom og skader. Det skal leggjast sterkare vekt på førebyggjing framfor behandling i etterkant, også for å kunne behalde ei bærekraftig helseteneste i åra framover. Avtalen skal såleis bidra til å løyse framtidige helse- og omsorgsutfordringar gjennom meir førebyggjing. Spesielt skal systematisk folhelsearbeid og primærførbyggjing opprioriterast. Det er eit mål å utjamne sosiale ulikskapar. Både spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta har viktige roller i dette arbeidet. Avtalen skal legge til rette for naudsynt samarbeid og god ansvars- og oppgåvefordeling mellom partane. 4. Verkeområde Avtalen gjeld heile spekteret av tiltak som kan bidra til å fremje god folkehelse, hindre sjukdom og hindre forverring av sjukdom. Dette vert delt inn i helsefremjande verksemd, primærførebyggjing, sekundærførebyggjing og tertiærførebyggjing. Helsefremjande verksemd eller helsefremjing inneber ei brei og generell tilnærming, og tek ofte sikte på å påvirke flere ulike faktorer i samfunnet med tanke på å fremje både enkeltindivid og heile folkesetnaden sin samla helsetilstand, ressursar og motstandskraft mot sjukdom. Tiltak for å fremje ålmen trivsel, velvere og myndiggjering er sentrale element. Både planleggjing, lovgjeving og prispolitikk vil kunne inngå i dette. Primærførebyggjing rettar seg mot tidlege delar av prosessen mot sjukdom, og før uheldige tilstandar eller symptom viser seg hos målgruppa. Primærførebyggjinga har ofte ein generell karakter og er ofte retta mot mange ulike faktorar samstundes. Primærhelsetenesta og det tverrsektorielle folkehelsearbeidet er sentrale aktørar i dette. Ved sekundærførebyggjing har målgruppa utvikla og fått påvist uheldige, men ofte symptomfrie faktorar som t.d. høgt blodtrykk/høg kolesterol, og der tiltak vert sett inn mot desse. Medikamentbehandling inngår ofte her. Aktivitetane føregår ofte i regi av primær-helsetenesta, men er ofte igangsett i spesialisthelsetenesta. 7

79 Tertiærførebyggjing vert nytta om førebyggjing som tek sikte på å hindre tilbakefall av ei etablert kronisk liding eller vidare funksjonstap i samband med denne. Døme kan vere rusmisbruk eller KOLS. Aktivitetane har ofte vore konsentrert om spesialisthelsetenesta, men vil i akande grad bli flytt mot primærhelsetenesta som følgje av m.a. samhandlingsreforma. Massestrategiar kontra høgrisikostrategi Massestrategiane i helsefremjing/primærforebygging vere retta inn mot alle eller store grupper. Siktemålet her er ofte å oppnå små endringar hos den enkelte, men med stor samla effekt på folkehelsa.i høgrisikostrategiar set ein inn ressursane mot små grupper med kjent høg risiko med sikte på å få til større grader av risikoreduksjon. Vinsten for desse individa kan være betydeleg, men for innbyggjarane totalt sett (målt ved t.d. totaldødelighet) kan effekten likevel vere ganske moderat. 5. Helsefremjande verksemd Partane skal samarbeide om følgjande tiltak: Identifisere og tilgjengeleggjere informasjon om helsetilstand og skader/ulukker som kan bidra til å målrette folkehelsearbeidet. Primært skal Samhandlingsbarometeret nyttast som verktøy til dette. Partane vil samarbeide med andre aktuelle aktørar, som fylkeskommunen i dette arbeidet. Prioritere å samarbeide om tiltak på område der fylket eller kommunen syner seg å ha størst utfordringar utifrå tilgjengeleg data og statistikk Sikre god og forståeleg informasjon til innbyggjarane om faktorar som bidreg til god helse. Sikre at informasjon er tilgjengelig på naudsynte språk. Prioritere å legge til rette for utvikling av sunne levevaner hos innbyggjarane. Partane er samde om at dette må starte frå barna er små, alt frå barselomsorga. Samarbeide om prosjekt i høve auka fysisk aktivitet i grunnskulen. Kommunen sitt ansvar: Halde oversikt over helsetilstanden i kommunen (i eit samarbeid med fylkeskommunen og helseføretaket) og faktorar som kan fremje folkehelsa. Følgje opp ny kunnskap om helsetilstanden til innbyggjarane og kva som påverker helsetilstanden med effektive tiltak. Føre tilsyn med faktorar i miljøet som kan ha påverknad på folkehelsa og ivareta ansvaret for miljøretta helsevern. Syte for informasjon til innbyggjarane om faktorar som bidreg til god helse og gje tilbod om livsstilsrettleiing. Legge til rette for at innbyggjarane kan ha god eigenmestring og ivareta eiga helse. Helseføretaket sitt ansvar: Overvaking av sjukdom, skader og ulukker og identifisering av risikoforhold. Gi informasjon til kommunane om sjukdomsutvikling innanfor ulike diagnoser eller sjukdomsgrupper (epidemiologiske data, ulukkesstatistikk). Kunnskaps- og kompetanseutveksling med kommunar og andre samarbeidspartnarar. Bistå kommunane i høve livsstilsrettleiing. 72

80 6. Primærførebyggjande tiltak Partane skal samarbeide om følgjande tiltak: Sikre god og forståeleg informasjon om helsetilstand og helserisiko. Partane sitt felles verktøy for dette er primært Samhandlingsbarometeret. Sikre at informasjon om primærførebyggjande tiltak er tilgjengelig på naudsynte språk. System for å sikre tidleg identifikasjon og tidleg intervensjon i høve barn med vanskar innan autismespekteret og sosiale vanskar, for å førebyggje problem seinare i skuleløpet og fråfall frå vidaregåande opplæring. Kommunen sitt ansvar: Halde oversikt over helsetilstanden i kommunen (i eit samarbeid med fylkeskommunen og helseføretaket) og faktorar som kan innebere risiko for sjukdom. Følgje opp ny kunnskap om helsetilstanden til innbyggjarane og kva som påverker helsetilstanden med effektive tiltak. Informasjon om kommunen sine primærførebyggjande tiltak skal samlast og gjerast lett tilgjengeleg for innbyggjarar og helseføretaket. Syte for informasjon til innbyggjarane om faktorar som kan innebere risiko for sjukdom og gje tilbod om livsstilsrettleiing. Legge til rette for at innbyggjarane kan oppnå god eigenmestring og ivareta eiga helse. Helseføretaket sitt ansvar: Overvaking av sjukdom og identifisering av risikoforhold. Gi informasjon til helsetenestene i kommunane og helsestyresmaktene om sjukdomsutvikling innanfor ulike diagnoser eller sjukdomsgrupper (epidemiologiske data, ulukkesstatistikk). Kunnskaps- og kompetanseutveksling med kommunar og andre samarbeidspartnarar. Bistå kommunane i høve livsstilsrettleiing. Formidle informasjon til pasientar som kjem i kontakt med spesialisthelsetenesta om primærførebyggjande tiltak i kommunane. 7. Sekundærførebyggjande tiltak Partane skal samarbeide om følgjande tiltak: Oversikt over og utveksling av informasjon om tilbod som finst på begge nivå. Sikre at barn og unge som pårørande vert ivaretekne. Syte for eit tilbod om tidleg intervensjon ved avvikande utvikling og åtferd hos barn og unge. Psykisk førstehjelp (handtering av livskriser) og førebyggjng av sjølvmord. Sikre god minoritetshelse. Nokre folkegrupper kan ha auka risiko for definerte helseplager, t.d. diabetes. Det er viktig at desse gruppene får god og forståeleg informasjon om helsetilstand og helserisiko. Utvikle lærings- og meistringstilbod, m.a. ved eigen delavtale, herunder livsstilsrettleiing. Tiltak som gir ein betre ernæringssituasjon for eldre, herunder regelmessig vurdering, identifikasjon og dokumentering av ernæringsstatus og utarbeiding av ernæringsplan. 73

81 Kompetanseutvikling og system for tidleg identifikasjon av behov for sekundærførebyggjing hos aktuelle pasientgrupper. Kommunen sitt ansvar: Ha ei oversikt over tilgjengelege tilbod innan førebyggjande arbeid og formidle dette til innbyggjarar og helseføretaket. Utarbeide eigen plan for tidleg intervensjon for barn og unge. Sikre at kommunen kan tilby sekundærførebyggjande tiltak til pasientar og til grupper av innbyggjarar som har behov for det. Helseføretaket sitt ansvar: Ha tilbod om lærings- og mestringstenester. Informere pasienter som har behov for eit helsefremmende eller førebyggjande tilbod i kommunen om kva tilbod som finst i den enkelte kommune. Sikre eit godt kosthold og høve til fysisk aktivitet under innleggingar. Tilby sekundærførebyggjande tiltak til pasientar og til grupper av innbyggjarar som har behov for det. Bidra med rettleiing og kompetanseheving i kommunane. Etablere opplæringstilbod ved helseføretaket sitt Lærings- og mestringssenter på ulike språk, evt med tolk. 8. Tertiærførebyggjande tiltak Partane skal samarbeide om følgjande tiltak: Oversikt over og utveksling av informasjon om tilbod som finst på begge nivå. Sikre at barn og unge som pårørande vert ivaretekne. Utvikle lærings- og meistringstilbod, m.a. ved eigen delavtale. Kompetanseutvikling og system for tidleg identifikasjon av behov for tertiærførebyggjing hos aktuelle pasientgrupper Utvikle gode, standard pasientforløp som inkluderer tertiærførebyggjande tiltak for aktuelle pasientgrupper Utarbeide eigen delavtale om tiltak i høve til rusmisbrukarar. Kommunen sitt ansvar: Ha ei oversikt over tilgjengelege tilbod innan førebyggjande arbeid og formidle dette til innbyggjarar og helseføretaket. Sikre at kommunen kan tilby tertiærførebyggjande tiltak til pasientar og til grupper av innbyggjarar som har behov for det. Helseføretaket sitt ansvar: Ha tilbod om lærings- og mestringstenester. Informere pasienter som har behov for eit helsefremmende eller førebyggjande tilbod i kommunen om kva tilbod som finst i den enkelte kommune. Tilby tertiærførebyggjande tiltak til pasientar og til grupper av innbyggjarar som har behov for det. Bidra med rettleiing og kompetanseheving i kommunane. Vurdere opplæringstilbod ved helseføretaket sitt Lærings- og mestringssenter på ulike språk. 74

82 9. Område med behov for nærare prosedyrar Partane er samde om å utarbeide eigne prosedyrar for å sikre god samhandling og kvaliteten på tenestene på følgjande område: - Kosthald - Fysisk aktivitet - Rus - Tobakk - Skader/ulukker. Beredskap Partane skal samarbeide om beredskap for å verne liv og helse og bidra til at naudsynt helsehjelp, helse- og omsorgstenester og sosiale tenester kan gjevast ved kriser og katastrofer. Dette skal skje med utgangspunkt i lov om helsemessig og sosial beredskap og forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. Partane skal, jfr helse- og omsorgstenestelova 6-2. og rammeavtalen pkt 5.. Smittevern Begge partar har etter lov om smittevern ansvar for å utarbeide ein plan for smittevern. Etter forskrift om smittevern i helsetenesta skal helseføretaket syte for at det det vert gitt tilbod om naudsynt smittevernbistand til kommunale institusjonar som er omfatta av forskrifta innan helseregionen, dersom kommunane ønskjer det. Gjennom ein eigen delavtale, jfr rammeavtalen pkt 4, tek partane sikte på tiltak for å sikre best mogeleg samarbeid og samanheng melllom planar og tiltak på smittevernområdet. Det er eit mål å vidareføre ordninga med sjukehushygienisk bistand frå helseføretaket til kommunane. 2. Lærings- og meistringsarenaer Partane er samde om å utarbeide ein eigen delavtale med nærare avklaring av ansvarsog oppgåvefordelinga når det gjeld lærings- og meistringstilbod og eit grunnlag for naudsynte prosedyrar, jfr rammeavtalen pkt 4. I tillegg til tilbodet ved Lærings- og meistringssenteret i Helse Førde skal det utviklast nye fellestiltak og kommunale tilbod som skal bidra til å fremme god folkehelse og førebyggje sjukdom og skader. 7. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.7.2, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen vert endra. 75

83 Delavtale om samarbeid om den akuttmedisinske kjeda 3. Føremål Denne delavtalen har som hovudføremål å sikre innbyggjarane god fagleg, samordna og effektiv innsats ved akutte situasjonar og behov for øyeblikkeleg hjelp. Dette gjeld og ved overgrep og vald i nære relasjonar. Delmål: Avklarte ansvarsforhold Oppdatert prosedyreverk Avklarte kriteria og rutinar for varsling, kommunikasjonskanalar og tilgjenge i naudnettet Etablere samhandlingsforum System for opplæring og øving 4. Virkeområde Delavtalen omfattar den akuttmedisinske kjeda utanfor sjukehus, dvs medisinsk naudmeldeteneste, kommunal døgnbasert legevaktordning, og ambulanseteneste. Delavtalen omfatter den akuttmedisinske kjeda i høve til heile helse- og omsorgstenesta, og skal i tillegg avklare ansvar og samhandling knytt til vald i nære relasjonar. Delavtalen gjeld den ordinære akuttmedisinske verksemda, og skal ikkje omfatte beredskap for ekstraordinære/store hendingar. Det vert vist til eigen delavtale om beredskap. Delavtalen omfatter ikkje akutt behov for tannhelsetenester, som er eit fylkeskommunalt ansvar. 5. Roller, oppgåver og aktørar i den akuttmedisinske kjeda 5. Medisinsk naudmeldeteneste Den medisinske naudmeldetenesta vert definert som eit organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og handtering av henvendingar om behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innan helsetenesta. 5.. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ivaretek spesialisthelsetenesta sitt ansvar i den medisinske naudmeldetenesta, jfr pkt 5.. AMK tek i mot henvendingar til 3 og syter for naudsynte vurderingar, råd, varslingar, styring og koordinering av ambulansetenesta og annan oppfølging. Ved behov for utvarsling av kommunale helseressursar skal AMK varsle den aktuelle legevaktsentralen. Ved behov gjennomfører AMK trippelvarsling (varsling av alle dei tre naudetatane) og vidareformidling til hovudredningssentral og andre AMK som blir involverte Legevaktsentral Legevaktsentralen (LVS) ivaretek kommunen sitt ansvar i den medisinske naudmeldetenesta, jfr pkt 5.. LVS har ansvar for mottak, prioritering og formidling av henvendingar til legevakt eller oppdrag til pleie og omsorgstenester, inkl. psykisk helsevern og rus, jordmor eller psykososialt kriseteam og eventuell kommunal 76

84 akutthjelparordning. LVS skal vidare gje råd til innringar og varsle kommunale legar ved behov for medisinsk naudhjelp. 5.2 Ambulanseteneste Ambulansetenesta, sett saman av bil-, båt- og luftambulanseteneste, inngår i den akuttmedisinske beredskapen utanfor sjukehus, og er eit ansvar for spesialisthelsetenesta. Ambulanseteneste omfattar: a) å bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt fram til alvorleg sjuke eller skadde pasientar b) å utføre naudsynte undersøkingar, prioriteringar, behandling og overvaking, anten åleine eller saman med andre delar av tenesta c) å bringe sjuke eller skadde pasientar med behov for overvaking og/eller behandling til forsvarleg behandlingsstad d) å ha beredskap for å kunne dekke behovet for ambulansetenester ved større ulukker og kriser innanfor eigen helseregion og på tvers av regions- og landegrensene e) å ha beredskap for naudsynt følgeteneste for gravide til fødestaden og f) å delta i enkle søk og redningsoperasjonar. Ambulanse skal ha personell, fasilitetar og utstyr som trengst for desse oppgåvene, og i tråd med aktuelt regelverk. Utover tenester knytt til akuttoppdrag har ambulansetenesta ansvar for annan pasienttransport der det er behov for å nytte ambulanse. 5.3 Allmenlegetenesta Allmenlegetenesta er den delen av primærhelsetenesta som yter helsehjelp ved allmenlegar og deira medarbeidarar. Denne delavtalen omhandlar primært legevakt som ein del av allmenlegetenesta. Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkninga sitt behov for øyeblikkeleg hjelp heile døgnet, mellom anna: a) vurdere, gi råd og rettleie ved henvendingar om øyeblikkelig hjelp b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstandar og ved behov tilvise til andre tenester i kommunen, mellom anna fastlege, og eventuelt til spesialisthelsetenesta og c) yte hjelp ved ulukker og andre akutte situasjonar, mellom anna å rykke ut umiddelbart når det er naudsynt. Legevakt skal tilfredsstille gjeldande kompetansekrav. 5.4 Andre tenester Psykisk helsearbeid/helsevern og rusbehandling Desse deltenestene vil på line med somatikk inngå i tenestene omtalt under pkt ovanfor. I tillegg vil det kunne vere eigne organiserte tenester for dette området, eventuelt bemanna med psykolog og/eller psykiatrisk sjukepleiar, herunder akutteam innan spesialisthelsetenesta. Pleie- og omsorgstenester Lokale pleie- og omsorgstenester vil kunne vere ein del av den akuttmedisinske kjeda utanfor sjukehus. Spesielt vil dette gjelde heimesjukepleie, som vil kunne bistå med sjukepleietenester på staden der den sjuke/skadde er og eventuelt under transport. Kommunalt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod (ØHD): Sengetilbod for pasientar som ikkje er kritisk eller livstruande sjuke eller skadde, men som treng behandling som ikkje kan vente, vil vere ein del av den akuttmedisinske kjeda. 77

85 Dette vil i hovudsak vere tenester for pasientar med forverring av kjent sjukdom som kan få behandling utan å måtte leggjast inn på sjukehus. Nærare omtale av slike tilbod er gitt i nasjonal rettleiar frå Helsedirektoratet. Øyeblikkeleg hjelp døgntilbod (ØHD-plassar) i.h.t. helse- og omsorgslova 3-5 (også omtalt som KAD), er eit kommunalt ansvar (der kommunal lege har kompetanse til innlegging), men helseføretaket skal samarbeide med kommunen slik at tilbodet har tilstrekkeleg kompetanse og kvalitet. Akutthjelp til gravide og fødande Akutthjelp i samband med transport av gravide og fødande når dette er naudsynt, ved personar med aktuell kompetanse (jordmor, lege) vil inngå i den akuttmedisinske kjeda. Tilbod ved vald i nære relasjonar/overgrepsmottak Å yte rask støtte, undersøking og behandling for personar som har vore utsett for overgrep og vald i nære relasjonar vil inngå i den akuttmedisinske kjeda. Etablering av overgrepsmottak med tilpassa kompetanse vil vere ein viktig del av dette. Dette er i dag ei teneste som kommunane er tillagt ansvaret for. Spesialisthelsetenesta har ansvaret for tilbod til barn som har opplevd overgrep og annan mishandling. Frå..6 vil spesialisthelsetenesta og få ansvar for tilbod til menneske som har vore utsette for seksuelle overgrep. Psykososiale støttetenester Etter potensielt traumatiserande hendingar bør det iverksetjast målretta tiltak for å bistå enkeltpersonar eller grupper i å handtere akutte, psykologiske stressreaksjonar. Føremålet er å førebygge framtidige helseproblem. Tiltaka inneber også konkret informasjon, råd og støtte med omsyn til ulike former for praktisk hjelp til dei råka. Tilgrensande etatar Andre etatar som kan ha ei rolle ved akutte hendingar er politiet og brannvesenet, avhengig av kva art og omfang hendinga har. Partane er samde om å definere den akuttmedisinske kjeda med dei funksjonane som går fram av figuren 5.5 Lokal akuttberedskap Den lokale akuttberedskapen er førebudde tiltak lokalt for å sikre kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgjeving, behandling og/eller overvaking ved akutt oppstått/forverring av sjukdom eller skade, herunder akutte psykiske lidingar/rusproblem eller vald og overgrep, der rask medisinsk hjelp kan vere avgjerande for liv og helse. 78

86 Kommunen har ansvar for: Legevakt Døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp Pleie- og omsorgstenester Psykososiale kriseteam Akutthjelp til gravide og fødande Tilbod ved vald i nære relasjonar Evt annan akuttberedskap ut frå kommunen si ROS-vurdering Helse Førde har ansvar for: Ambulanseteneste Følgjeteneste med jordmor for gravide/fødande etter fastsette reglar og eigne avtalar med kommunane. Bidra med rådgjeving og kompetanseoverføring i samsvar med generelle rettleiingsplikta 5.6 Melding til barnevernet Aktørane i den akuttmedisinske kjede pliktar med heimel i helsepersonellova å sende bekymringsmelding til barnevernet, evt kontakte politi når det er grunn til mistanke om mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller vedvarende og alvorlige atferdsvansker i forhold til barn som pårørande, sjå eigen prosedyre. 6. Samhandlingsforum for akuttmedisinsk kjede Partane etablerer eit felles samhandlingsforum i høve den akuttmedisinske kjeda. Føremålet er å: Halde kvarandre oppdaterte på faktiske tilbod i dei ulike tenestene i behandlingskjeda, Sikre kvalitet og utvikling (inkl. vurdering av avviksmeldingar, tilsynsrapportar, nye retningsliner og opplæring), Drøfte og tilrå samhandlingsprosedyrar, Følgje opp nasjonale og regionale satsingar innanfor prehospital medisin, Drøfte praktisk samhandling. Lage plan for felles øvingsopplegg. Overordna samhandlingsforum skal bestå av: Ein representant frå kommunal legeteneste oppnemnt av KS Leiarar ved legevaktssentralane i Sogn, Nordfjord, Sunnfjord/ytre Sogn og medisinskfagleg ansvarleg ved legevaktssentralane Leiar for AMK i Helse Førde og medisinskfagleg rådgjevar ved AMK Leiar for ambulansetenesta i Helse Førde og medisinskfagleg rådgjevar ved ambulansetenesta Ein representant for Psykisk helsevern i Helse Førde To representantar frå brukarutvalet i Sogn og Fjordane Overordna samhandlingsforum held møte minimum ein gong pr år og elles etter behov. Møta blir primært avvikla som videomøte. Leiarfunksjon går på omgang mellom deltakande instansar. Fagrådet fastset nærare retningsliner om organisering, oppgåver og mynde på bakgrunn av framlegg frå forumet, og forumet rapporterer til fagrådet. Helse Førde tek initiativ til oppstart av forumet. 79

87 7. Rutinar for god kommunikasjon og samhandling 7. Varsling Partane pliktar å følgje fastsette prosedyrar for naudmeldetenesta si varsling. Samhandlingsforumet avklarer og formidlar gjeldande prosedyrar. Det vert elles vist til felles prosedyrar for bruk av naudnettet på nivå 3, godkjende av koordineringsrådet den Endringar i prosedyrane som ikkje er av prinsipiell art kan godkjennast av koordineringsrådet etter tilråding frå samhandlingsforumet. Varsling skal så langt det er mogleg skje gjennom naudnettet. Partane har ansvar for oppsett, tilgjengeleggjering og vedlikehald av varslingslister med kontaktinformasjon innan eigen organisasjon. 7.2 Rutinar for kommunikasjon mellom AMK, legevaktsentral, ambulanse, legevaktslege og andre kommunale ressursar AMK skal straks overføre samtalar til kommunal legevaktsentral når dei gjeld allmenmedisinske problemstillingar utan krav til utrykking frå spesialisthelsetenesta. Utvarsling av andre enn vakthavande lege som er definert som del av den akuttmedisinske kjeda i kommunen skal skje frå kommunal legevaktsentral. Det same gjeld varsling av kommunal kriseleiing og kommunalt psykososialt kriseteam. AMK skal ved behov for utrykking med ambulanse varsle kommunal legevaktsentral og kommunal legevakt. 7.3 Krav til partane (vaktordning, kompetanse, utstyr) Kommunen skal ivareta det lokale øyeblikkeleg hjelp-tilbodet på døgnbasis, og skal alltid kunne syte for utrykking med lege når det er naudsynt. Denne plikta gjeld uavhengig av korleis legevakta er organisert. Ved hendingar som utløyser behov for øyeblikkeleg hjelp har vakthavande lege ansvaret fram til annan lege tek over. Kommunen sine fastlegar skal delta i legevakt med mindre det er gitt fritak i samsvar med fastlegeforskrifta. Partane pliktar å syte for at tilsette har naudsynt kompetanse i akuttmedisin og til å nytte utstyr og kommunikasjonsløysingar som trengst for å kunne ivareta oppgåvene i den akuttmedisinske kjeda. Det vert utarbeidd eit samla oversyn over krav til kompetanse og utstyr hos partane for forsvarleg drift. Ansvaret for dette vert lagt til samhandlingsforumet for den akuttmedisinske kjeda. Partane har eit sjølvstendig ansvar for kompetanse og utstyr, men skal samarbeide om kompetanseutvikling/øvingar, og kan eventuelt samarbeide om innkjøp av utstyr. Samhandlingsforumet vurderer plan for øvingar og annan kompetanseoverføring. Det vert elles vist til plan for øvingar i høve beredskapssituasjonar i eigen delavtale. 8

88 7.4 Innlegging Avtaleføresegner og prosedyrar knytt til innlegging for øyeblikkeleg hjep er tekne inn i eigen delavtale om tilvising og innlegging. 7.5 Naudnettet Helsepersonell i vakt som inngår i den akuttmedisinske kjeda, pliktar å vere tilgjengelege i naudnettet. Partane skal definere talegrupper i naudnettet som legg til rette for kommunikasjon og samhandling mellom aktuelle aktørar i den akuttmedisinske kjeda. Samhandlingsforumet, jfr pkt 6, gir råd om etablering av talegrupper. Partane pliktar å nytte felles prosedyrar for bruk av naudnettet på nivå 3. Prosedyrane er godkjende av koordineringsrådet den og følgjer som vedlegg til avtalen, jfr pkt 7.. Koordineringsrådet kan gjere endringar i prosedyrane etter tilråding frå samhandlingsforumet. 7.6 UMS-varsling Partane kan etablere UMS-varsling for varsling av ressursar internt i eigen organisasjon og mellom partane. Partane har ansvar for å gjere eigne varslingslister i UMS-systemet tilgjengelege og vedlikehalde desse. 8. Initial vurdering i møte med pasient, triagering og system for pasientobservasjon Kommunal legevaktteneste, ambulansetenesta og AMK nyttar «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp» og triageringssystemet SATS. Det skal nyttast eit felles gjennomgåande system for pasientobservasjon i den akuttmedisinske kjeda. Partane er samde om å basere dette på systemet ALERT. 9. Den lokale akuttberedskapen ansvar og samarbeid 9. Generelt Det ansvaret som ligg til kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta kvar for seg er omtalt i pkt 5 og 7 i denne avtalen. Det går fram av både helse- og omsorgstenestelova, spesialisthelsetenestelova og forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus at helseføretaket og kommunane pliktar å samarbeide for å sikre ein rasjonell og koordinert innsats i dei ulike ledda i den akuttmedisinske kjeda. 9.2 Lokal akutthjelparordning Kommunen skal gjennomføre ei ROS-vurdering av behovet for lokal akutthjelparordning. Dette kan m.a. skje ut frå følgjande kriterium: 8

89 - Ressurssituasjonen i kommunen Avstandar (til sjukehus, legevakt, ambulanse) Sårbarhet i høve til infrastruktur Folketettleik i kommunen/området Dette er å sjå på døme og ikkje ei uttømmande liste over kriterium. ROS-analysen må baserast på lokale vurderingar. Dersom vurderinga tilseier det, tek ein sikte på å opprette lokal akutthjelparordning. Slik ordning kan anten inngå som ein del av kommunen sitt ansvar i den akuttmedisinske kjeda eller utgjere eit supplement til dette for å oppnå eit best mogleg tilbod. Spesialisthelsetenesta kan etter behov bidra med opplæring og rettleiing. 9.3 Kommunalt døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp Kommunalt døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp er ein del av den akuttmedisinske kjeda. Samarbeidet i høve dette tilbodet er regulert i eigen særavtale. Tilvising til det kommunale døgntilbodet for øyeblikkeleg hjelp kan berre gjerast av kommunal lege.. Helikopter- og båtlandingsplassar Kommunen avklarer i samråd med aktuelle operatørar moglege landingsplassar for helikopter og båt og har ansvar for å melde frå om status og endringar i høve til desse. Spørsmål relatert til landingsplassar vert teke opp i samhandlingsforum for akuttmedisinsk teneste.. Psykisk helse og rus Partane sine pliktar og aktuelle samarbeidstiltak i høve akutt-tenester går fram av eigen delavtale om psykiske helsetenester og rusbehandling. For akutt medisinsk avrusning er følgjande innteke i delavtalen om psykiske helsetenester og rusbehandling: «Medisinsk avdeling i Helse Førde har plikt til å ta imot pasientar med behov for akutt medisinsk avrusing (intensiv behandling). Syte for vidare oppfølging innan Psykisk helsevern og TSB når det er behov for det.» 2. Ansvar og samarbeid på skadestad Funksjonen som innsatsleiar ligg til politiet og funksjonen som fagleiar helse ligg til vakthavande kommunal lege. Partane skal følge gjeldande retningsliner for ansvarsfordeling og samarbeid på skadestad. 3. Kompetanse, opplæring og øvingar Akuttmedisinforskrifta fastset krav til kompetanse for aktørar i den akuttmedisinske kjeda. Partane har eit sjølvstendig ansvar for å sikre denne kompetansen i sine tenester. 82

90 Korleis partane kan samarbeide om tiltak for gode, rasjonelle kompetanseutviklingstiltak skal drøftast i Samhandlingsforum. Helse Førde skal tilby aktuell opplæring i akuttmedisin og tilpasse innholdet til kommunane sine behov. Opplæring som går utover spesialisthelsetenesta si allmene rettleiingsplikt kan Helse Førde krevje kostnadsdekning for. Det vert vist til Helse- og omsorgsdepartementet sin rettleiar om spesialisthelsetenesta si rettleiingsplikt. Kommunen skal delta i tilrettelagt opplæring og øvingar som blir arrangert i regi av Samhandlingsforum. Helse Førde og kommunane ber eigne kostnader i samband med øvingar. 7. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå.4.6, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember annankvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Når behovet for ein samhandlingsstruktur regionalt eller andre endringar i samband med nytt naudnett blir avklara, skal avtalen tilpassast til dette. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 8. Detaljering av samarbeidet Partane lagar eigne prosedyrer som skal vere i samsvar med denne avtalen. Samhandlingsforumet skal ha kjennskap til sentrale retningsliner og prosedyrar. Felles prosedyrar som følgjer som vedlegg til avtalen: Prosedyrar for bruk av naudnettet på nivå 3. 83

91 Delavtale - samarbeid om beredskap 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å styrke samhandlinga og samordninga av helseberedskapen mellom kommunane og Helse Førde, for samla sett å kunne handtere beredskapssituasjonar på ein så effektiv og god måte som mogleg. 4. Verkeområde Delavtalen skal sikre samordning av beredskapsplanar og andre tiltak for effektivisere og optimalisere helseberedskapen ved hendingar som truar liv, helse og som krev ekstraordinær innsats. Med «beredskapssituasjonar» er det her tenkt på uønskte hendingar som er meir omfattande og krevjande å handtere enn dei helsetenesta møter i det daglege, t.d. på grunn av omfanget eller typen skadar eller sjukdom, trongen for ressursar eller forholda elles. 5. Varsling, etablering av beredskapsleiing og informasjonsdeling Varsling mellom naudmeldesentralane Når ei naudmelding som gjeld ein beredskapssituasjon, jfr pkt 4, kjem inn til ein av naudmeldesentralane (AMK Førde, politiet sin operasjonssentral eller alarmsentralen), trippelvarslar denne til dei andre naudmeldesentralane slik at alle tre sentralane kan koordinere innsatsen sin. Ut frå omfanget av hendinga, typen skadar og trongen for ressursar og forholda elles, varslar naudmeldesentralane ut ressursar. Naudmeldesentralane si varsling av kommunale ressursar AMK Førde varslar vakthavande lege i kommunen og den aktuelle legevaktsentralen. Legevaktsentralen varslar eventuelt psykososialt kriseteam og ekstra legeressursar. Politiet sin operasjonssentral varslar kommuneleiinga i den kommunen hendinga skjer. Figur : Viser kven av naudmeldesentralane som har ansvaret for å varsle kommunale ressursar. 84

92 Etablering av beredskapsleiing I kommunen er det kommuneleiinga som vurderer om hendinga er av slikt omfang at kommunen si kriseleiing skal etablerast. I Helse Førde vil det normalt vere AMK sentralen som vurderer om hendinga er av slikt omfang at beredskapsleiinga i helseføretaket skal varslast. Administrerande direktør, Viseadministrerande direktør eller beredskapssjef avgjer om beredskapsleiinga skal etablerast. I politiet er det operasjonsleiar som vurderer om hendinga er av eit slikt omfang at stabssjefen skal varslast. Stabssjefen informerer politimeistaren som avgjer om stab skal etablerast. Sjølv om krise-/beredskapsleiing blir etablert, er partane samde om at det er eit viktig prinsipp at den eksisterande organisasjonen skal ivareta oppgåvene også i ein beredskapssituasjon. Informasjonsdeling mellom naudmeldesentralane, legevaktsentral og eventuelt kommuneleiing Å dele og vidareformidle informasjon under ei hending er med på å sikre god handtering og felles koordinering av innsatsen. Ved beredskapssituasjonar vil det normalt alltid vere behov for informasjonsdeling mellom naudmeldesentralane til situasjonen er under kontroll. Det er etablert rutinar for slik informasjonsdeling ved telefonkonferanse mellom naudmeldesentralane. Legevaktsentralen har ei viktig rolle i ein beredskapssituasjon, og skal delta i informasjonsdelinga mellom naudmeldesentralane. AMK Førde tek initiativ til å invitere med den aktuelle legevaktsentralen i telefonkonferansen. AMK Førde og legevaktsentralen må avtale kven som sikrar informasjon til legevaktslegen og må vurdere om han eller ho òg bør vere med i ein telefonkonferanse. Det kan vere situasjonar der naudmeldesentralane har trong for å dele informasjon direkte med kommuneleiinga / kriseleiinga i kommunen. Politiet sin operasjonssentral tek initiativ til å invitere med kommuneleiinga / kriseleiinga i telefonkonferansen. Figur 2: Viser ansvar for å sikre Informasjonsdeling under ei hending mellom naudmeldesentralane, legevaktsentral og kriseleiing i kommunen. 85

93 Informasjonsdeling på leiarnivå mellom politi, helseføretak og kommunen Når kriseleiinga i kommunen er etablert, politimeisteren har sett stab og Helse Førde har etablert beredskapsleiing, vil det vere behov å dele informasjon på leiarnivå. Beredskapsleiinga i Helse Førde tek initiativ til telefonkonferanse med kriseleiinga i kommunen og politiet sin stab. Figur 3: Viser ansvar for å sikre Informasjonsdeling på leiarnivå mellom kommune, helseføretak og politi Felles logg og rapporteringssystem Fylkesmannen, kommunane, Helse Førde og fleire andre beredskapsaktørar brukar i dag CIM som logg og rapporteringsverktøy under beredskapshendingar. Å bruke felles logg mellom dei viktigaste aktørane som er involvert i handteringa, kan vere ein føremålstenleg måte å dele informasjon på under ei uønskt hending. Fylkesmannen, Helse Førde og KS vil i samarbeid sjå på kva tekniske høve det er til å få dette til, og kva formelle eller praktiske tiltak som eventuelt må gjerast. Varslingslister Kommunane sitt ansvar Kommunane har ansvar for å utarbeide og halde oppdatert varslingsliste til kommunal kriseleiing, kommunale psykososiale kriseteam og legevaktsentral. Det gjeld og eventuelle satellittelefonar i kommunen. Kommunane skal sende oppdaterte varslingslister til fylkesmannen den.6 og.2 kvart år, eller når det skjer endringar som gir grunn til det. Helse Førde sitt ansvar Helse Førde har ansvar for å utarbeide og halde oppdatert varslingsliste over beredskapsleiinga i helseføretaket og satellittelefonar. Helse Førde skal sende oppdaterte varslingslister til fylkesmannen den.6 og.2 kvart år, eller når det skjer endringar som gir grunn til det. Fylkesmannen sitt ansvar Fylkesmannen har teke på seg å halde ajour og distribuere varslingslister til politidistriktet, kommunane, legevaktsentralar, alarmsentralen og Statens Vegvesen. Dette skal skje seinast 5.6 og 5.2 kvart år, eller når det skjer endringar som gir grunn til det. 6. Medisinsk naudmeldeteneste Medisinsk naudmeldeteneste skal sikre direkte kontakt med helsetenesta, (via medisinsk naudnummer 3 eller fast legevaktnummer 67), og behovet for eit kommunikasjonsteknisk system for varsling og handtering av naudmeldingar internt i helsetenesta. Etter forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus, har Helse Førde ansvar for; 86

94 a) å etablere og drifte det til ei kvar tid gjeldande telefonnummer for medisinsk naudhjelp i helseregionen b) å etablere og drifte AMK-sentralar c) å ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for AMKsentralar, sjukehus med akuttfunksjon, ambulansetenesta og andre delar av spesialisthelsetenesta som inngår i det regionale helseforetaket sin akuttmedisinske beredskap d) å samarbeide med relevante partar for å sikre nødvendig samordning med den kommunale legevaktordninga, legevaktsentralane, brannvesen, politi, hovudredningssentralane og andre samarbeidspartnarar og e) å fastsette kva AMK-sentral som skal ha overordna koordineringsansvar i regionen. Kommunen har ansvar for; a) å etablere eit døgnbemanna telefonnummer med nødvendig linjekapasitet for kobling til eit nasjonalt legevaktnummer b) å etablere eit fast og offentleg kjent 8-sifra direktenummer til legevaktsentralen c) å etablere og drifte døgnbemanna legevaktsentral d) å legge til rette for sikker drift av nasjonalt legevaktnummer, mellom anna å syte for alternative svarstader e) å ha eit system for sporing/posisjonering av samtalar f) å ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knytt til eit felles, lukka, einskapleg og landsdekkande kommunikasjonsnett for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen og g) å samarbeide med helseføretaket for å samordne kommunikasjonen mellom legevaktsentralen, den kommunale legevaktordninga, AMK-sentralane og øvrige akuttmedisinske tenester. Øvrige krav til partane i samband med naudmeldetenesta går fram av akuttmedisinforskrifta. Helse Førde og kommunane skal jamleg gjennomføre testing av utstyr for å sikre at kommunikasjonsteknisk system for varsling fungerer som føresett. Helse Førde skal éin gong i veka gjennomføre varslingstest på helseradionettet/naudnett til vakthavande lege i kommunane. Helseføretaket og kommunane har ei gjensidig plikt til å syte for rasjonell og koordinert innsats i dei ulike ledda i den akuttmedisinske tenesta, og for at tenestene er samordna med naudetatane og andre samarbeidsaktørar. 7. Ansvars- og oppgåvefordeling mellom legevaktsentral (LVS) og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Legevaktsentralen (LVS) sine primæroppgåver: a) ta imot og handtere telefonar via eit fast legevaktsnummer innafor eit fastsett geografisk område b) prioritere og setje i verk og følgje opp kontakt til lege i vaktberedskap, ev. heimesjukepleie, jordmor, psykososialt kriseteam og andre relevante instansar. c) skal kunne kommunisere direkte og vidareformidle telefonar om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen d) må ha eit forsvarleg system for dokumentasjon av kommunikasjon, og skal ha lydopptak av viktig trafikk 87

95 Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) sine primæroppgåver: a) ta imot og handtere telefonar om akuttmedisinsk bistand via medisinsk naudnummer b) prioritere og setje i verk, gi medisinsk faglege råd og rettleiing og følgje opp akuttmedisinske oppdrag. Som ein del av dette skal AMK - varsle legevakt og ambulanse i kommunen der hendinga har skjedd, vidareformidle tilrop til andre naudetatar eventuelt til Hovudredningssentralen eller andre AMK sentralar som er involverte. c) styre og koordinere ambulanseoppdrag AMK-sentralen har ansvar for å koordinere dei samla helseressursane knytt til handteringa av hendinga og sikre oppfølging og støtte til fagleiar helse, for m.a. å sikre at det er tilstrekkelege helseressursar på staden. Øvrige føresegner om ansvarsfordelinga går fram av akuttmedisinforskrifta. 8. Psykososial omsorg og støtte ved kriser, ulykker og katastrofar Kommunane har ansvar for å yte psykososial omsorg og støtte til enkeltpersonar, familiar eller lokalsamfunn og oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofar. Kommunane har ei gjensidig bistandsplikt på tvers av kommunegrensene ved beredskapssituasjonar, og denne omfattar òg psykososial støtte. Helse Førde har ansvar for å gi psykososial omsorg og støtte til pasientar ved sjukehus og deira pårørande, og skal yte hjelp til kommunar ved kriser, ulykker og katastrofar. Helseføretaket har etablert ei tverrfagleg psykososial støttegruppe som kan kontaktast av kommunane for konsultasjon og drøfting. Ved behov kan gruppa òg kallast ut. Førespurnad om bistand frå psykososial støttegruppe i Helse Førde skal rettast til AMK Førde. 9. Beredskap og forsyning av legemiddel, materiell og medisinsk utstyr Legemiddel Helseføretaket har i samarbeid med sjukehusapoteket ein oversikt over lagerhald av legemiddel. Det er avtalt informasjon- og kommunikasjonslinjer mellom helseføretaket og sjukehusapoteket for å kunne rekvirere legemiddel ved uventa auka behov heile døgnet. Kommunane skal ha avtale med lokale apotek som sikrar forsyning av legemiddel i ein beredskapssituasjon. Materiell og medisinsk utstyr Ved sjukehusa i Førde, Lærdal og Nordfjord er det etablert lager av kritisk helsemateriell.. Deling av ROS-analyser og beredskapsplanar Fylket har med jamne mellomrom vorte råka av ekstremvêr og utfall av teletenester og anna kritisk infrastruktur. Klimaendringar gjer at vi i framtida må vi forventa at dette skjer oftare enn før. 88

96 Analysar av risiko og sårbarheit for uønskte hendingar, som t.d. ekstremnedbør, flaum, skred og bortfall av kritisk infrastruktur (kraft, tele- og datatenester, vegar mv.), vil kunne gi kunnskap om særlege risikoområde. Slike ROS-analysar vil òg gi kunnskap om korleis det kan planleggjast tiltak for å redusere konsekvensane når de skjer uønskte hendingar Det er viktig at kommunane har oversyn over aktuelle alternative sambandssystem (t.d. VHF-radionett), og utarbeidar planar for korleis desse kan nyttast av kommunane sjølve og naudetatane i situasjonar når ordinære sambandssystem ikkje fungerer. Kommunane bør ha planar for å sikre helsehjelp, transport av pasientar, personell og forsyningar til/frå dei stadene som er mest sårbare for langvarig vegstenging. Beredskapsplanane skal ha oversyn over moglege alternative transportvegar og ressursar. Tilsvarande må helseføretaket ha planar for å sikre transport av pasientar til sjukehus. For at ROS-analysane skal gje eit mest mogeleg rett og heilskapleg bilde over kva uønskte hendingar som kan inntreffe og korleis desse kan påverke samhandlinga og samordninga mellom partane, skal kommunane og helseføretaket dele risikobilde ut frå eigen ståstad/bakgrunn. Dette kan skje ved revisjon/utarbeiding av ROS-analyser i kommunane der helseføretaket blir invitert/teke med i dette arbeidet.. Beredskap i høve pandemisituasjonar Partane er samde om å utarbeide ein eigen samarbeidsavtale for beredskap i høve til pandemiar. 2. Evaluering og oppfølging etter beredskapshendingar Ein viktig del av beredskapen er å lære av erfaringar frå beredskapshendingar slik at ein kan bli endå betre til å møte framtidige hendingar. Så raskt som mogeleg etter ei beredskapshending skal den aktuelle kommunen, i samarbeid med Helse Førde, brann, politiet og Fylkesmannen, invitere til eit møte for gjennomgang av fyrsteinntrykk med dei som har delteke i hendinga. I dette møtet må det òg avtalast korleis den vidare evalueringsprosessen skal vere. Utgangspunktet for ei slik felles evaluering er samhandling og samordning mellom kommune, helseføretak Politi, brann og ev. frivillige organisasjonar og andre beredskapsaktørarar. Evalueringa bør leggje hovudvekta på lærings- og forbetringspunkt, og etterfølgjast av ein forpliktande oppfølgingsplan. Følgjande område bør inngå i evalueringa; varsling, informasjon og kommunikasjon, leiing, ansvar og roller, handtering av skadde, pårørande og innsatspersonell, mediehandtering. 89

97 3. Øvingar - Systematisk læring og kvalitetsforbetring Øvingar mellom kommune(ar) og Helse Førde er eit viktig virkemiddel for å teste ut forventa beredskap, planverk i eigen organisasjon og sikre læring og kvalitetsforbetring både i eiga verksemd og mellom verksemder. Det er fleire typar øvingsformar som kan nyttast. Figur 4: Viser ulike typar øvingsformer fram mot ei fullskalaøving Val av øvingar skal byggje på: Planverk (beredskapsplanar, verksemdplanar) ROS- og beredskapsanalyser som dokumenterer behovet for øvingar Krav i lov og regleverk Erfaringar/læringspunkt frå tidligare øvingar og hendingar Den teknologiplattforma ein nyttar, herunder gjere seg kjent med varslingsteknologi og verktøy (m.a. CIM). Det er ikkje mogeleg at alle kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde skal øve samtidig. Det er derfor utarbeidd ein plan der målsetjinga er at helseføretaket og alle kommunane innanfor ein 5 års periode har øvd saman, sjå vedlegg. I planen er fleire kommunar sett opp å øve saman med helseføretaket. Når det er føremålstenleg kan både tal kommunar og deltakande kommunar endrast. Dei aktuelle kommunane og helseføretaket må møtast for å gå igjennom ramma for øvinga, dvs. utforme mål, avklare målsetningar/forventningar og øvingsform. Det må og avklarast om det er andre etatar/organisasjonar som bør inviterast inn til å delta i øvinga. Øvingsutvalet og Fylkesmannen skal vere informert og bør inviterast til å delta. Helse Førde tek initiativ til første møte (seminar/workshop) mellom helseføretaket og kommunane, jf. vedlegg - øvingsplan. Evaluering av øvingar På same måte som reelle hendingar må òg øvingar evaluerast for å sikre best mogeleg læring. Evalueringsarbeidet bør fokusere på samhandlinga og samordninga mellom aktørane som har delteke i øvinga. Det bør leggjast opp til ein gjennomgang rett etter øvinga, og dei lærings- og forbetringspunkt som kjem fram må takast med i ein evalueringsrapport. Korleis evalueringa skal gjennomførast skal vera ein del av øvingsplanlegginga. Dei lærings- og oppfølgingspunkt som kjem fram frå øvingar bør gjerast tilgjengeleg for alle kommunane og eventuelt andre aktørar. 4. Særavtalar Denne delavtalen skal i hovudsak vere lik for alle kommunane i Sogn og Fjordane. Forhold som er spesifikke for ein kommune eller ei gruppe av kommunar skal regulerast i eigen særavtale. Dette vil i første rekke vere aktuelt for kommunar som er vertskommune for sjukehus. Særavtalar med desse kommunane vil vere viktige m.a. ut frå infrastruktur og ressursar ved sjukehusa som kan nyttast i ein krisesituasjon. 9

98 7. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå..5, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember annankvart år og syte for jamleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 8. Vedlegg til avtalen Vedlegg : Øvingsplan mellom kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde Vedlegg 2: Omgrep og forkortingar 9

99 Vedlegg Øvingsplan mellom kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde År Kommunar Helse Førde Helse Førde Seminar/ workshop Q Øving gjennomført Q3 26 Selje, Vågsøy, 26 Eid, Gloppen Helse Førde Q2 Q4 27 Bremanger, Flora Helse Førde Q Q3 27 Hornindal, Stryn Helse Førde Q2 Q4 28 Luster, Årdal Helse Førde Q Q3 28 Lærdal, Aurland Helse Førde Q2 Q4 29 Sogndal, Leikanger Helse Førde Q Q3 29 Balestrand, Vik Helse Førde Q2 Q4 22 Førde, Jølster, Gaular, Naustdal Helse Førde Q Q3 22 Fjaler, Askvoll, Solund, Hyllestad Helse Førde Q2 Q4 22 Høyanger, Gulen Helse Førde Q Q3 Helse Førde tek initiativ til det første møte ovanfor kommunane i samsvar med planen. Vedlegg 2 Omgrep og forkortingar: Omgrep Definisjon AMK Førde Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral i Helse Førde AMK sentral Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Spesialisthelsetenesta sin akuttmedisinske fagsentral for mottak og handtering av hendingar om behov for medisinsk naudhjelp og ambulanseoppdrag Bordøvingar (tabletop) Diskusjonsbasert øving der deltakarane er samla (rundt eit bord) og arbeidar med problemstillingar etter innspel frå øvingsleiar. Beredskapsleiing Dei som har leiinga i ein beredskapssituasjon. 92

100 Beredskapsplan Eit dokument som gir ei beskriving av ansvar, mynde, leiing- og kommunikasjonslinjer der det og går fram kven som gjer kva, når og korleis i ein beredskapssituasjon. Beredskapssituasjon Med «beredskapssituasjon» er det her tenkt på uønskte hendingar som er meir omfattande og krevjande å handtere enn dei helsetenesta møter i det daglege, t.d. på grunn av omfanget eller typen skadar eller sjukdom, trongen for ressursar eller forholda elles. Ferdigheitstrening Øving avgrensa til trening på konkrete ferdigheiter. Funksjonsøving Funksjonsbaserte øvingar er praktiske øvingar der bestemte funksjonar vert trena, aleine eller i samvirke med andre. Fullskalaøvingar Involverer fleire etatar i samvirke for å løyse større og meir komplekse oppgåver. Kriseleiing Den som har leiinga i ein beredskapssituasjon. Legevaktsentral (LVS) Kommunal eller internkommunal sentral for formidling av legevakt og andre kommunale helsetenester. Forkorta LVS. Naudetatar Med naudetatar meiner ein brann-, helse-, og politietaten. Naudmeldesentral Med naudmeldesentral meiner ein; Brann -sentral, Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentralen) 3 og politiets operasjonssentral 2. Naudnett Naudnett er eit nytt digitalt radiosamband for politi, brannvesen, helsetenesta og andre viktige samfunnsfunksjonar, der kvar etat kan kommunisere internt i eigne talegrupper, samt med andre etatar i dedikerte talegrupper. Nødnett kan nyttast til varsling og utalarmering av ressursar ved hendingar. Samhandling Med samhandling siktar vi her til eit forpliktande samarbeid med ei norm for handlingane ein «måte» å organisere arbeidet på /å handle saman i fellesskap. Samordning Med samordning siktar vi her til ein prosess der ulike mål, verdiar, aktivitetar, ressursar eller andre premissar blir sett i samanheng, prioritert, vege mot og tilpassa til kvarandre. Behovet for samordning kan variere, og det kan vere ulike grader av samordning. Dette kan framstillast i ein «samordningsstige» med aukande grad av gjensidig avhengigheit og påverknad.. Eit lågt ambisjonsnivå vil vere å avgrensa seg til gjensidig informasjon-, erfarings- og kunnskapsdeling. 2. På grunnlag av informasjonsdeling og dialog kan ein samla seg om å utvikle felles problem forståing. 3. På grunnlag av dialog/forhandlingar endrar ein sine planar for ikkje å svekke andre si måloppnåing. 4. Ein samarbeider om å utvikle felles strategi/planar/tiltak på tvers av etatar, blant anna for å oppnå synergieffektar. 93

101 Samvirke Samvirke er systematisk informasjonsdeling og samhandling mellom beredskapsaktørar i den hensikt å oppnå størst mogleg utnytting av kvarandre sin kapasitet og kompetanse ved handtering av hendingar. Seminar/workshop Aktuelle deltakarar/aktørar møtast for å gå igjennom ramma for øvinga, avstemme planverk, målsetningar og forventningar. Vidare identifisere om andre aktørar bør inviterast til å delta i øvinga. Speløvingar Speløvingar er øvingar der det vert lagt opp til at deltakarane spelar sine roller og løyser oppgåvene så nært opp til reelle situasjonar/scenario som mogeleg. Trippelvarsling Intern akuttvarsling mellom naudmeldesentralane i naudetatane. Trippelvarsling skal brukast mellom naudetatane sine sentralar for å sikre rask og korrekt innsats ved fare for liv, helse, miljø eller materielle verdiar. Det er den sentralen som mottar meldinga som har ansvaret for å setje i verk trippelvarsling. Trippelvarsling skal primært vere ein konferansekopla telefonsamtale der operatørane på alle tre sentralane samtidig kan koordinere innsatsen sin. Den enkelte etat responderer på hendinga etter ei fagkunnig vurdering. Uønskt hending Felles nemnar for ulykker, truslar, farar eller avvik frå det normale og som har ført til eller kan føre til tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdiar. Varslingsliste Liste over rollar, funksjonar eller personar som skal ta imot varsling ved ein uønskt hending. Øvingsutval Eit politioppnemnd utval i politidistriktet der naudetatane og andre samvirkeaktørar er representert. 94

102 Delavtale om smittevern 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å tilrettelegge for eit godt smitteførebyggande arbeid i kommunen gjennom faglig kunnskap og samhandling. Avtalen skil mellom dei delane av smittevern arbeidet som helseføretaket er forplikta til å yte vederlagsfritt og det kommunane må betale for. 4. Omfang 4. Helse Førde 4.. Dei vederlagsfrie tenestene Tenestene følgjer av spesialisthelsetenesta si plikt til rettleiing jf. spesialisttenestelova Mikrobiologi: Mikrobiologisk avdeling yter bistand til alle kommunar i Sogn og Fjordane. Dette omfattar diagnostikk og rådgjeving ved infeksjonssjukdommar, bruk av antibiotika og undervisning. Det same gjeld epidemiologisk oversikt over antibiotikaresistente mikrobar. Tuberkulosekontroll: Helse Førde HF, medisinsk klinikk er gjennom forskrift om tuberkulosekontroll forplikta til å ha en tuberkulosekoordinator. Tuberkulosekoordinator skal koordinere alt tuberkulosearbeidet i kommunane i Sogn og Fjordane og sjå til at nasjonale føringar blir følgt og etterlevd. Kommunen skal ha eit tuberkulosekontrollprogram som en del av den kommunale smittevernplan Betalingspliktige tenester Helse Førde HF vil bistå ovannemnde kommune til å oppfylle dei krava som er nedfelt i Forskrift om smittevern i helseinstitusjonar med heimel i lov av 5. august 994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernlova). Ein syner her til -2, 2-4, og 3-2, i nemnde forskrifter. Hygienesjukepleiar tilsett ved Helse Førde HF, knytt til fag og utviklingsavdeling ved Førde Sentralsjukehus har kommunalt smittevern som sitt arbeidsområde, og er kommunen sin kontakt og medarbeidar. Hygienesjukepleiar vil i samarbeid med smittevernlege i Helse Førde stå inne for det faglege innhaldet i tenestene som blir ytt, jfr pkt 6. Medisinsk sett er formålet med bistanden å førebygge helsetenesteassorierte infeksjonar hos bebuar og tilsette ved helseinstitusjonane/avdelingar, så langt dette er mogleg ut frå fagleg oppdatert kunnskap og dei ressursane kommunen rår over. Når det er føremålstenleg vil bistanden frå Helse Førde bli gitt ved videokommunikasjon. 95

103 Den ansvarlege utpeikt av kommunen skal ha melding om avvik som hygienesjukepleiar avdekker ved internrevisjon. Dette gjeld og årsrapporter og faktura. Mikrobiologisk/resistensovervaking: Om ønskjeleg kan tilsynslegen be mikrobiologisk avdeling ved Førde Sentralsjukehus om oversyn over isolerte mikroorganismar i definert prøvemateriale frå bebuar ved helseinstitusjon/avdeling. Førespurnaden kan omfatte oversyn over resistensforhold for vanleg isolerte mikroorganismar i definert prøvemateriale. 4.2 Kommunen Det er kommunen sjølv som er ansvarleg for utforming, gjennomføring og vedlikehald av infeksjonskontrollprogrammet. Den faglege bistanden frå Helse Førde HF fritek såleis ikkje kommunen for noko juridisk ansvar på dette området. Kommunen må løpande halde Helse Førde orientert om kven som er kontaktperson/ansvarleg i kommunen. Infeksjonskontrollprogrammet skal være en del av kommunen sin internkontroll og inngå i kommunen sin virksomhetsplan. Å arbeide etter kunnskapsbasert metodikk er en del av kommunen sitt kvalitetsarbeid og ansvar. Kommunen har ansvar for å opprette hygienekontaktar i eit omfang som er tilpassa dei einskilde tenestene sin storleik. 5 Samhandling For å kunne drive førebyggande smittevernarbeide skal det etablerast ein smittevernkomité der føremålet er å arbeide med overordna satsningsområde for kommunane. Medlemar: Smittevernlegar, hygienekontaktar i utvalde kommunar og hygienesjukepleiar med kommunale oppgåver. Det skal være årlege møte og partane ber eigne kostnader. Sekretariatsansvaret ligg til Helse Førde. I tillegg skal kommunen sin ansvarlege og hygienekontakt saman med hygienesjukepleiar frå Helse Førde lager årlige planar for gjennomføring av smittevernarbeide i gjeldande eining. Hygienesjukepleiar, samt anna personell som arbeider med smittevern i Helse Førde har i samsvar med gjeldande lov teieplikt om det dei får kjennskap til om pasientane sin livs- eller sjukdomstilstand under utøving av sitt arbeid etter denne avtalen. 6 Innhald i betalte tenester: 6. Fagleg innhald A. Kartleggje helseinstitusjonens/avdelinga sitt behov for smittevern og utarbeide ein rapport. Rapporten er meint å være ein byggestein for eit tilpassa infeksjonskontrollprogram. 96

104 B. Bistå med utarbeiding, etablering og revisjon av eit infeksjonskontrollprogram tilpassa kvar helseinstitusjon/avdeling som leiinga og ansvarleg lege ved gjeldane eining skal godkjenne. C. Ved større endringar i helseinstitusjonen/avdelinga gjennomføre ny kartlegging og revidere infeksjonskontrollprogrammet D. Yte bistand til institusjonane vedr. infeksjonsregistrering, slik at krav i lov og forskrift vert ivaretekne. Ut frå resultata vil det bli gitt tilbod om bistand med ulike tiltak for å redusere førekomsten av infeksjonar. E. Etter avtale å gjennomføre internrevisjon og utarbeide rapport. F. Undervisning i institusjonane etter ein målretta plan for alle tilsette, og etter individuelle behov for den enkelte helseinstitusjon/avdeling. G. Hygienekontaktane får tilbod om undervisning og opplæring innan smittevern som omfattar minst to årlege kurs innan smittevern. Det er ein føresetnad at hygienekontaktane skal føre vidare sin kunnskap innan deira eining. H. Hygienekontaktene og anna personell ved helseinstitusjonane/avdelingane har innanfor vanleg arbeidstid uavgrensa høve til telefonkontakt til hygienesjukepleiar. I. Yte bistand ved utbrot av infeksjonar og andre uventa forhold innan smittevernet ved helseinstitusjonane/avdelingane J. Smittevern ansvarleg lege/ tilsynslege i kommunen kan søkje faglege råd hos smittevernlege i Helse Førde om saker som vedkjem dei aktuelle institusjonane. 6.2 Omfang Kommunane skal som eit minimum ha tilgang til følgjande tenester kvart år: Vedlikehald/revisjon av infeksjonskontrollprogram/undervisning To kursdagar for smittevernkontaktane Infeksjonsregistrering 2 timar 2 timar 3 timar Tal timar blir dimensjonert ut frå storleiken på kommunen og tal sjukeheimar i kommunen. Øvrige tenester vert utført etter behov i den enkelte kommunen, m.a. ved smitteutbrot. Direkte tenesteyting til kommunane er samla vurdert til 2 timar pr år for 26 kommunar. Avsette ressursar ( årsverk, 75 timar) er utover dette samla stipulert å skulle dekke reisetid (2 timar), for- og etterarbeid (3 timar), utvikling av faget i kommunane (5 timar). Det skal årleg utarbeidast eit oversyn over tidsbruk samla og relatert til den enkelte kommunen. Dette skal inngå i grunnlaget for evaluering av avtalen. Det skal årleg utarbeidast eit oversyn over tidsbruk samla og relatert til den enkelte kommunen. Dette skal inngå i grunnlaget for evaluering av avtalen. 97

105 7 Økonomi Med referanse til forskrift om Smittevern i helseinstitusjonar 3-6 skal den enkelte helseinstitusjonen dekke utgifter til smittevern over eige budsjett. Helse Førde HF tilbyr denne tenesta etter ei ordning med refusjon frå avtalekommunane til sjølvkost, som omfattar: a) b) c) d) e) f) Løn, sosiale utgifter for % stilling som hygienesjukepleiar Opphalds- og reiseutgifter for hygienesjukepleiaren Smittevernarbeid etter avtalen Undervisningsmateriell og porto for utsending av materiell Telefonutgifter Legeinnsats Refusjonen omfattar ikkje reise- og evt. opphaldsutgifter for kommunalt tilsette kursdeltakarar. Heller ikkje utgifter til materiell inkl. datastøtte for lokal implementering av infeksjonskontrollprogram i kommunane. Dei samla kostnadene er i 23 ca 87 kr. Kostnadene vert fordelt på kommunane etter innbyggjartal, og utgjer 8 kr pr innbyggjar. Refusjonsbeløpet skal justerast årleg ut frå dokumenterte faktiske utgifter inkl. regulering av lønn føregåande år, med varslingsfrist innan.. året før. Telefon- og e-postkontakt er kostnadsfritt. Helse Førde sitt arbeid relatert til føredrag og undervisning overfor andre (herunder Høgskulen i Sogn og Fjordane), kjøp og gjennomgang av faglitteratur, kurs/ oppdatering av hygienesjukepleiar m.v. og interne planleggings- og samordningsmøte (tilsvarande om lag,4 årsverk i 23) er ikkje inkludert i kostnadene som skal refunderast av kommunane. 8 Forholdet til rammeavtalen Føresegner i rammeavtalen gjeld tilsvarande for denne avtalen. Ved motstrid mellom denne avtalen og rammeavtalen, går rammeavtalen føre. 9 Handtering av usemje Ved usemje skal partane følgje reglane i rammeavtalen. Misleghald Dersom ein av partane misligheld sin del av avtalen med vedlegg, og dette påfører den andre parten dokumenterte tap, kan tapet blir kravd dekka av den som mislegheld avtalen. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå xx.xx.3, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. 98

106 Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. Dato: Dato: XX kommune Helse Førde HF 99

107 Delavtale om psykiske helsetenester og rusbehandling 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å sikre eit godt samarbeid mellom psykiske helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling og kommunane, slik at brukarane får eit heilskapleg tilbod med best mogleg fagleg og brukaropplevd kvalitet. Avtalen skal bidra til at innbyggarane i Sogn og Fjordane får lik tilgang til tenestetilboda innan psykiske helsetenester og rusbehandling/-omsorg. Avtalen skal også styrke kunnskapen om tilboda, definere ansvarsområde, avklare gråsoner og fremje rasjonell ressursbruk. 4. Samhandling 4. Generelt Helse Førde sitt ansvar: Tilby utgreiing, handsaming og rehabilitering på kvalifisert spesialistnivå for psykiske lidingar og ruslidingar. Barneansvarleg personell har ansvar for å fremje og koordinere oppfølging av mindreårige barn av psykisk sjuke og rusmiddelavhengige. I organisering og drift av tilboda skal brukarmedverknad vere integrert i tenesta. Kommunen sitt ansvar: Søkje å fange opp signal om psykisk sjukdom og rusmisbruk/-avhengighet tidleg og gjennomføre vurdering, behandling og oppfølging. Helse- og omsorgspersonell skal innhente informasjon om brukaren har mindreårige barn og få oversikt over omsorgssituasjonen. Kontakte spesialisthelsetenesta for råd og rettleiing. I organisering og drift av tilboda skal brukarmedverknad vere integrert i tenesta. Kommunane og Helse Førde må arbeide for å redusere fordommar/stigmatisering og auke kunnskap om psykisk sjukdom og rusavhengighet. Partane skal halde kvarandre orienterte om samarbeid med andre instansar, som t.d. kompetansesenter. Partane skal samarbeide om å utvikle tiltak for informasjon og undervisning til pasientar og pårørande. Dette skal skje ved opplæring individuelt og i grupper. Ein må vere særleg merksam på oppfølging av familien/pårørande i akutte situasjonar. Partane skal vere merksame på pliktene til å varsle barnevernet m.v. i samsvar med lovverket. 4.. Rettleiing Helse Førde sitt ansvar Planlagde og regelmessige konsultasjonsdagar lokalt, disponert av kommunen Planlagde, tverrfaglege og regelmessige samarbeidsmøte mellom BUP og tenesteområde i kommunen med fagansvar for barn og unge Helse Førde vil vidare følgje opp si rettleiingsplikt m.a. på følgjande måtar: - Deltaking på kurs og internundervisning i regi av DPS eller psykiatrisk klinikk - Grupperettleiing til tilsette i helse- og sosialtenesta

108 - Rådgjeving og rettleiing ved spesialkonsulent for rus Rådgjeving og rettleiing ved videokonferanser/telemedisin Undervisning i tema som kommunen ynskjer Vurdering og rådgjeving i kommunale institusjonar Arrangere årlege samhandlingsmøte på fagleg nivå i lokalsjukehusområda innan psykisk helsevern Kommunen sitt ansvar Ta på seg organisering av planlagde konsultasjonsdagar Prioritere faste samarbeidsmøte Stimulere til og legge til rette for deltaking på kurs og undervisning i relevante tema Prioritere tilsette for deltaking i grupperettleiing og anna rådgjeving Bruke spesialisthelsetenesta aktivt for kompetansebygging lokalt Prioritere deltaking på årlege samhandlingsmøte for psykiske helsetenester Begge partane skal aktivt legge til rette for erfaringsutveksling, kompetanseheving og kunnskapsdeling, m.a. gjennom gjensidig hospitering. 4.2 Barn og unge 4.2. Akutthjelp Helse Førde sitt ansvar: Ungdomsposten for psykisk helsevern (UPH) i Førde har plikt til å ta i mot pasientar under 8 år tilvist til akuttvurdering frå allmennlege. Endeleg avgjerd om innlegging vert teke av Helse Førde sin ansvarlege lege. Born under 2 år får som hovudregel tilbod om poliklinisk eller ambulant behandling. Kommunen sitt ansvar: Tilby akutthjelp hos lege (fastlege i kontortida, legevakt på andre tidspunkt), og andre helse- og omsorgstenester Skal ta tidleg kontakt ved trong for innlegging Døgnbehandling Helse Førde sitt ansvar: UPH skal gje tilbod om døgnbehandling for ungdom mellom 2 og 8 år med alvorlege psykiske lidingar. Planlagd innlegging bør alltid skje via lokal poliklinikk UPH skal aktivt samarbeide med lokal poliklinikk og relevante faginstansar i kommunane under opphaldet og ved utskriving.uph skal varsle fastlege og kommunale tenester om utskriving så tidleg det let seg gjere. UPH skal tilby oppfølging etter utskriving når det er naudsynt Ved trong for langvarig og/eller koordinerte tenester skal UPH ta initiativ til og/eller bidra til utarbeiding av individuell plan. Kommunen sitt ansvar: Delta i eit større samarbeid medan barnet/ungdommen er innlagt for å sikre at kommunen tek medansvar for eit godt pasientforløp, og for å førebu naudsynt hjelp etter utskrivinga.

109 4.2.3 Polikliniske tenester Helse Førde sitt ansvar: Ha god oversikt over behandlingsbehova i opptaksområdet. Ha tilbod om øyeblikkeleg hjelp-vurderingar på dagtid. Syte for at utgreiing og behandling er tilpassa pasientar og føresette sine behov for tenester. Sikre at barn og unge som ikkje kan møte opp ved poliklinikken får nødvendig utgreiing. Poliklinikken skal, når det er tenleg og mogleg, utgreie barn og unge der dei bur. Dette gjeld også der innlegging i sjukehus har vist seg vanskeleg å få til. Dersom poliklinikken vert kjent med at barnet/den unge treng oppfølging av dei kommunale hjelpetenestene, må dei hjelpe foreldre/fastlege/barnehage/skule slik at barnet vert tilvist rett instans. Tilby rettleiing til kommunale hjelpetenester vedkomande barn/unge som er i behandling ved poliklinikken. Innhald og omfang av rettleiinga må avklarast gjennom drøfting. Ved trong for langvarig og/eller koordinerte tenester skal poliklinikken ta initiativ til og/eller bidra til utarbeiding av individuell plan. Bidra til at oppfølginga av barnet/den unge i størst mogleg grad kan gjerast lokalt. Gje tilvisar/fastlege tilbakemelding så fort vurdering /diagnose er klar. Tilbakemeldinga skal og innehalde plan for vidare behandling. Ved lengre forløp skal tilvisande instans vere orientert om status for behandlinga minimum kvar 6. månad. Tilbakemelding kan mellom anna skje gjennom felles samarbeidsmøte. Om fleire instansar i spesialisthelsetenesta er involverte, må kommunikasjonslina ut til dei kommunale tenestene vere klar. Yte tenester også i bustadkommunen når det er naudsynt. Vere pådrivarar for eit godt samarbeid med fastlegar, kommunale tenester for barn og unge samt Bufetat. Varsle tilvisar om at pasientar ikkje møter til avtalar ut frå ei individuell vurdering. Bruk av ambulante tenester kan vere aktuelt i høve der barn og unge ikkje klarar å nyttiggjere ordinær poliklinisk kontakt. Prioritere deltaking på ansvarsgruppemøte når det er behov for spesialistar i barn og ungdomspsykiatri. Kommunen sitt ansvar: Leggje til rette for at barn og unge som er i risiko for å utvikle psykiske lidingar vert identifiserte så tidleg som mogleg. Sikre god kunnskap om tidleg symptom på psykiske vanskar både i barnehage og skule. Sikre tilstrekkeleg kapasitet ved helsestasjon, skulehelsetenesta, PPT og barnevern for å følgje opp barn og unge i risiko. Sikre at helsestasjon, barnevern og PPT prioriterer faste samarbeidsmøte med BUP. Sikre at tilvisingane frå dei kommunale tenestene er samordna og har med informasjon om barnet og familien. Bidra til at kommunal koordinator vert oppnemnt ved behov. Den kommunale koordinatoren har ansvar for å oppretthalda kontakt mellom barnet/den unge/familien/venner og nettverk og hjelpetenestene i ventetida og under behandlinga i spesialisthelsetenesta. Syte for at Helse Førde er kjend med kva som er mogeleg av tiltak og strategiar i aktuell sak innan det kommunale tenestetilbodet. 2

110 Utarbeide individuell plan når barnet/den unge har behov for omfattande langvarige og /eller samansette tenester. Som hovudregel skal det vera kommunen som har ansvaret for koordinering av arbeidet med individuell plan. Informere psykisk helsevern om kven som er koordinator i dei kommunale tenestene. Sikre tilgjengeleg informasjon om dei kommunale tenestene ved oppdaterte heimesider på internett. 4.3 Vaksne 4.3. Akutthjelp Helse Førde sitt ansvar: Akuttposten ved Psykiatrisk klinikk, Førde sentralsjukehus har plikt til å yte øyeblikkeleg hjelp for heile føretaksområdet. DPS har døgnåpne akuttenester innan..6. Kommunen sitt ansvar: Tilby akutthjelp hos lege (fastlege i kontortida, legevakt på andre tidspunkt). Med akutthjelp forstår partane diagnostisering, kartlegging av funksjonsnivå og vurdering av behov for tenester og rett omsorgsnivå. Fatte vedtak om tildeling av tenester. Gå via DPS når dei treng hjelp frå spesialisthelsetenesta Ved spørsmål om akuttinnleggingar bør det vurderast om innlegging kan unngåast gjennom dialog med lokalt DPS Personell som kan fatte vedtak om tvungen legeundersøking etter 3-. Involvere pårørende bør så langt råd er Døgnbehandling Helse Førde sitt ansvar: Gi døgnbehandling ved lukka akuttpost ved Førde sentralsjukehus og ved døgnpostar ved DPS som ml.a. har kriseplassar, brukarstyrte plassar og dekker trongen for elektive opphald. Jobbe for at opphalda i psykisk helsevern vert kortast mogleg. Varsle kommunane om pasientar som er innlagde og som kjem til å trenge kommunale tenester etter utskriving. Varsle om utskrivingsklare pasientar snøggast råd og byrje arbeidet med individuell plan når det er nødvendig. Tilby kriseplan for personar med fare for brå og alvorlege tilbakefall. Oppnemne koordinator i spesialisthelsetenesta, som mellom anna er ansvarleg for kommunikasjonen med dei kommunale tenestene, for personar med trong for koordinerte tenester. Ved behov for sjukmelding der pasient er ukjent for fastlege skal Helse Førde skrive sjukmelding i inntil 2 veker etter utskriving. Ved behov for vidareføring av sjukmelding etter to veker, bør pasienten oppmodast om å bestille time hos fastlegen eller få hjelp til dette. Kommunen sitt ansvar: Ha ei koordinerande eining som formidlar vidare kontakt i det kommunale hjelpeapparatet. 3

111 Legge til rette for grunnleggjande velferdsgode som eigna husvære og høveleg sysselsetjing. Tilby naudsynt støtte til utskrivne pasientar, mellom anna buoppfølging. Delta i samarbeidsmøte om pasientar, både ved innlegging og før utskriving ved behov. Ta i mot utskrivingsklare pasientar så snart som råd etter varsling frå spesialisthelsetenesta. Peike ut koordinator for personar som ønskjer individuell plan. Koordinator har ansvar for å halde kontakt med institusjonen under opphaldet Polikliniske tenester Helse Førde sitt ansvar: Halde god oversikt over behandlingsbehov i opptaksområdet, og tilby spesialiserte behandlingstilbod og -tilnærmingar tilpassa pasientane sine behov for tenester. Gje raskt tilbod om første vurdering og ha som mål at ingen skal vente meir enn fire veker frå tilvising er motteke til tilbod om vurderingssamtale. Ha tilbod om øyeblikkelig hjelp-vurderingar Gje tilvisar/fastlege tilbakemelding så fort vurdering /diagnose er klar. Tilbakemeldinga skal og innehalde plan for vidare behandling. Ved lengre forløp skal tilvisande instans vere orientert om status for behandlinga minimum kvar 6. månad. Tilbakemelding kan mellom anna skje gjennom felles samarbeidsmøte. Tilby polikliniske tenester der det, etter faglege vurderingar eller praktiske årsaker, er mest føremålstenleg for pasienten. Varsle tilvisar om at pasientar ikkje møter til avtalar. Ved behov for sjukmelding der pasient er ukjent for fastlege skal Helse Førde skrive sjukmelding i inntil 2 veker etter utskriving. Ved behov for vidareføring av sjukmelding etter to veker, bør pasienten oppmodast om å bestille time hos fastlegen eller få hjelp til dette. Kommunen sitt ansvar: Ha ei koordinerande eining som formidlar vidare kontakt i det kommunale hjelpeapparatet. Fastlege/ legevakt gjør ei god kartlegging av symptom og funksjonsnivå, og ut frå det vurdere rett omsorgsnivå, behov og nytte av poliklinisk behandling. Delta på samarbeidsmøte for brukarar som har behov for det. Peike ut koordinator for brukar som ynskjer individuell plan. Legge til rette for grunnleggjande velferdsgode som eigna husvære og høveleg sysselsetjing. Fastlegen har ansvar for undersøkingar før tilvising og evt. vidare undersøkingar og oppfølging når brukar er i behandling. Sjukemeldingar er primært fastlegen sitt ansvar. Helse- og omsorgspersonell skal innhente informasjon om korvidt brukaren har mindreårige barn og få oversikt over omsorgssituasjonen Ambulante tenester Helse Førde sitt ansvar: Føresegnene i avtalen om polikliniske tenester gjeld og ambulante tenester. Vere eit alternativ til innlegging eller gjere naudsynte innleggingar så korte som råd. Vere eit tilbod ved trong for snarleg hjelp. Vere eit tilbod til personar som treng langvarig og koordinert behandling 4

112 4.4. Rusbehandling 4.4. Akutt behandling av rusmiddelmisbruk Helse Førde sitt ansvar: Medisinsk avdeling i Helse Førde har plikt til å ta imot pasientar med behov for akutt medisinsk avrusing (intensiv behandling). Syte for vidare oppfølging innan Psykisk helsevern og TSB når det er behov for det Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Helse Førde sitt ansvar: Tilby tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) innan dei fire avdelingane i Klinikk Psykisk helsevern Ha TSB vurderingseiningar ved Indre Sogn psykiatrisenter, Nordfjord psykiatrisenter og ved Psykiatrisk klinikk. TSB vurderingseining vurderer rett og frist for ulike typar rusbehandling I tillegg til lukka akuttpost i Førde og sengepostane ved DPS vert det gjeve tilbod om døgnbehandling ved eigne ruspostar på Kyrkjebø og Eid. Henvise til TSB-døgnbehandling ved institusjonar Helse Vest har avtale med eller institusjonar innen fritt sjukehusval. Ambulant og poliklinisk behandling for pasientar med ruslidingar blir gjeve ved poliklinikkane ved DPS og BUP. Tilby LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) oppfølging/ behandling Kommunen sitt ansvar Tilvise til TSB vurderingseining når pasient har trong for TSB (Tverrfagleg spesialisert rusbehandling) Fastlege og NAV skal delta i trepartsamarbeidet knytt til LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) Samhandlinga mellom Helse Førde og kommunane når det gjeld rus vert utover punkt 4.4 regulert etter punkta 4., 4.2 og 4.3 i avtalen. 8. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå..5, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 5

113 Delavtale - samarbeid om lærings- og meistringstilbod 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å avklare helseføretaket og kommunen sine ansvarsområde for lærings- og meistringstilbod, for å bidra til å førebygge og meistre og lære å leve med sjukdom/nedsett funksjonsevne. Avtalen skal gjennom dette bidra til å avklare ansvarsfordeling og samarbeid innan ein viktig del av den samla rehabiliteringsverksemda. Utvikling av tilbod i tråd med samhandlingsreforma der kommunane skal ta eit større ansvar for pasienten si helseteneste, vil over tid kreve overføring og utveksling av kompetanse innan fag og metode. I denne samanhengen må bruken av telemedisinske løysingar fortløpande vurderast. Partane er samde om å bygge vidare på det som allereie er etablert av godt samarbeid og felles tiltak mellom helseføretaket og kommunane. Delavtalen omtalar, og tar utgangspunkt i korleis: partane kan få auka kunnskap knytt til helsepedagogikk. ein kan regulere bruken av fagpersonar på tvers av forvaltningsnivåa. likemannsarbeid i organisasjonane kan vere ressursar i lærings- og meistringstilbod. 4. Auka kunnskap knytt til helsepedagogikk Med helsepedagogikk forstår vi pedagogisk verksemd basert på fag- og erfaringskunnskap og kjennskap til endringsfokusert arbeid der undervisning har som føremål å auke graden av meistring, styrke trua på eigne evner, bevare og /eller fremje helse og velvere hos individet, i familien, i miljøet eller i samfunnet. Felles ansvar: Kommunane og helseføretaket skal samhandle om gjensidig kompetansebygging og kompetanseoverføring i høve helsepedagogikk, samt legge til rette for at tilsette kan delta og bidra i ulike opplæringstilbod. Helseføretaket har ansvar for: at Lærings- og meistringssenteret arrangerer minimum ei årleg nettverkssamling med fokus på helsepedagogiske tema. å opprette eit arbeidsutval med brukarrepresentantar og kontaktpersonar frå førsteog andrelinjetenesta som planlegg nettverkssamlingane. at ressurspersonar står til disposisjon i høve til å rettleie kommunehelsetenesta, slik at helsepersonell får styrka kompetansen sin til å handtere nye oppgåver i samband med lærings- og meistringstilbod. at oversikta over kommunale kontaktpersonar er ajourført, og gjort tilgjengeleg på føretaket sine internettsider (sjå pkt. under: «Kommunen har ansvar for»). 6

114 Kommunen har ansvar for: at lærings- og meistringsarbeid blir implementert i kommunale planar. å definere og plassere ansvar for lærings- og meistringsarbeid i eigen organisasjon, og oppnemne ein kontaktperson for nettverksarbeidet. å legge til rette for at ressurspersonar kan bidra til å dele kunnskap og erfaring. 5. Bruk av fagpersonar på tvers av forvaltningsnivåa Felles ansvar: Partane skal samarbeide slik at ein kan tilby eit breitt spekter av lærings- og meistringstilbod i eit heilskapleg pasientforløp innan både somatikk og psykiske helsetenester. Partane må synleggjere lærings- og meistringstilboda på eigne internettsider, og eventuelt i andre informasjonskanalar. Partane i denne avtalen, xx kommune og Helse Førde, dekkjer eigne kostnader. Begge partar skal komme med innspel i samband med revisjon av delavtalen. Helseføretaket har ansvar for: å etablere lærings- og meistringstilbod som er korte, intensive og diagnosespesifikke. Tilboda skal rette seg mot brukargrupper der det er behov for spesialkompetanse utover det førstelinetenesta kan bidra med. å bidra med rettleiing og direkte deltaking frå fagpersonar når det er føremålstenleg og praktisk mogleg. Kommunen har ansvar for: å tilby generelle meistringskurs med fokus på helsefremming, førebygging og utfordringar knytt til det å leve med sjukdom og/eller nedsett funksjonsevne. å arbeide for å få tettare oppfølging av brukarar og deira nærpersonar i dei store diagnosegruppene. Grupper som bør vurderast er diabetes, overvekt, hjarte- og lungesjukdom, angst og depresjon, demens, kreft, muskel-/skjelettlidingar, nevrologiske lidingar og rus- og avhengighetsproblematikk. å vurdere tilbod i samarbeid mellom fleire kommunar, og eventuelt helseføretaket. 6. Likemannsarbeid i organisasjonane som ressurs i lærings- og meistringstilbod. Felles ansvar: Det skal vere brukarmedverknad i planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av alle lærings- og meistringstilbod. Arbeidsmåten er basert på dialog, og er forankra i verdiane om sidestilling av brukarerfaring og fagkunnskap. På dei områda der det er brukarorganisasjonar i fylket/kommunen som organiserer ulike diagnosegrupper bør desse kontaktast for eventuelt samarbeid. 7

115 Helseføretaket har ansvar for: o å utarbeide forslag til felles retningsliner for honorering av brukarrepresentantar, både i første og andrelinetenesta. Kommunen har ansvar for: at eldrerådet og råd for menneske med nedsett funksjonsevne i kommunane og aktuelle lag og organisasjonar, skal kontaktast når det er føremålstenleg i høve til kartlegging av behov, utvikling og evaluering av tilboda.. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå..5, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember annankvart år og syte for jamleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 8

116 Gjeldande samarbeidsprosedyrar Prosedyre for individuell plan Dato Revisjon 2.. Føremål Sikre at menneske med behov for langvarige og koordinerte tenester får tilbod om individuell plan, i samsvar med gjeldande regelverk. 2. Omfang Prosedyren gjeld for alle einingar med klinisk verksemd i Helse Førde HF, både dag-, døgn-, poliklinisk og ambulant behandling. 3. Oversikt over planprosessen a. Vurdere behov for langvarige og koordinerte tenester. b. Sjekke om vedkomande allereie har ein individuell plan og/eller koordinator /kontaktperson i spesialisthelsetenesta. c. Informere om retten til, og målet med, individuell plan og koordinator /kontaktperson. d. Tilby, og eventuelt peike ut, koordinator/kontaktperson i spesialisthelsetenesta. Sjå oppnemning av koordinator/kontaktperson. e. Innhente og dokumentere informert samtykkje til oppstart av arbeid med individuell plan i pasientjournal. f. Varsle koordinerande eining for habilitering og rehabilitering i kommunen. Sjå vedlegg brevmal i DIPS g. Medverke til at det vert tilbydd og oppnemnt ein koordinator/kontaktperson i kommunen. h. Delta i samarbeidsmøte mellom spesialisthelsetenesta og kommunen. i. Medverke med informasjon til koordinator/kontaktperson i kommunen om pasienten sin helsetilstand og funksjonsnivå. j. Ved behov skal koordinator/kontaktperson i spesialisthelsetenesta medverke til utforming av planen saman med pasient og koordinator frå kommunen. 3. Når pasienten allereie har individuell plan: a. Innhente individuell plan. b. Ha jamleg dialog med koordinator/kontaktperson i kommunen. c. Medverke med informasjon og dokumentasjon knytt til helsetilstand og funksjonsnivå, særleg ved vesentlege endringar. d. Så langt som mogleg skal ein ta omsyn til pasienten sin individuelle plan ved planlegging/ tilrettelegging av det vidare tenestetilbodet. Det skal sikrast optimal grad av brukarmedverknad gjennom heile prosessen. I den grad pasienten ønskjer det, skal også pårørande trekkast inn i arbeidet. 9

117 4. Avklaring av omgrep 4. Individuell plan Helsedirektoratet omtalar individuell plan slik: «Planen skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne». «Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan». «Individuell plan er brukerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og ønsker skal være utgangspunktet for prosessen. Denne har rett til, og skal oppfordres til, å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv i dag og i fremtiden». 4.2 Koordinator/kontaktperson i spesialisthelsetenesta Det finst eigen prosedyre for oppnemning av koordinator/kontaktperson i Helse Førde HF, som omtalar denne rolla og oppnemninga nærare. 4.3 Langvarige og koordinerte tenester a. Langvarige: Ei viss lengde, men ikkje noko minstetid. Vert vurdert i sammenheng med punkt b). b. Koordinerte: To eller fleire tenester der det er behov for koordinering. c. Omgrepa bør tolkast slik at ein fangar opp dei pasientane som har eit reelt behov for individuell plan. Jfr; Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator og Prop. 9 L 2-2 (forarbeid til helse- og omsorgtjenesteloven). 5. Innhald i individuell plan I Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 9 står det at individuell plan skal innehalde følgjande hovudpunkt: a. ei oversikt over pasienten og brukaren sine mål, ressursar og behov for tenester b. ei oversikt over kven som deltek i arbeidet med planen c. ei opplysing om kven som er koordinator d. ei oversikt over kva pasient og brukar, teneste- og bidragsyterar og eventuelt pårørande vil medverke med i planarbeidet e. ei oversikt over kva for tiltak som er aktuelle og omfanget av dei, og kven som skal ha ansvaret for desse f. ei skildring av korleis tiltaka skal gjennomførast g. ei opplysing om planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringar og revisjonar av planen h. pasienten og brukaren sitt samtykkje til at planen vert utarbeidd, og eventuelt samtykkje til at deltakarar i planlegginga vert gjeve tilgang til sensitive opplysingar i. ei oversikt over naudsynte eller ønskjeleg samarbeid med andre tenesteyterar, institusjonar og etatar 6. Oppgåver og ansvar 6. Spesialisthelsetenesta Spesialisthelsetenesta4 har plikt til å sørgje for at individuell plan vert utarbeidd for pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester, viss pasienten ønskjer og samtykkjer til utarbeiding av individuell plan.

118 Når spesialisthelsetenesta ser at det er behov for ein individuell plan, som omfattar tenester - både frå spesialisthelsetenesta og kommunen si helse- og omsorgsteneste (dvs. pasienten har behov for tenester både etter helse- og omsorgstenestelova og spesialisthelsetenestelova eller psykisk helsevernlova), og pasienten samtykkjer til dette, skal spesialisthelsetenesta snarast mogleg varsle kommunen si koordinerande eining for habilitering og rehabilitering. Kommunen skal i slike tilfelle sørgje for at det vert utarbeidd ein individuell plan, og at planarbeidet vert koordinert. Spesialisthelsetenesta skal medverke i kommunen sitt arbeid med individuell plan. 6.2 Helsepersonell i spesialisthelsetenesta Helsepersonell som avdekkar behovet for individuell plan, skal undersøke om pasienten/den som kan samtykkje på vegne av pasienten, samtykkjer til at det skal utarbeidast individuell plan. Viss pasienten ønskjer ein individuell plan skal helsepersonellet snarast mogleg gje melding om dette til einingsleiar. Jfr; Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator og Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). 6.3 Avdelingssjef i spesialisthelsetenesta a. Avdelingssjef i den einskilde kliniske eining har ansvar for å utarbeide naudsynte interne rutinar, for å sikre at krava om varsel til kommunen, dokumentasjon med vidare, vert følgt opp. Til dømes er det avdelingssjef sitt ansvar at det vert gjeve melding om behov for individuell plan til kommunen, i dei tilfelle der det ikkje er/vert oppnemnt koordinator. b. Det er avdelingssjef sitt ansvar å utpeike koordinator/kontaktperson for individuell plan i spesialisthelsetenesta. Sjå Oppnemning av koordinator/kontaktperson. 6.4 Koordinator/kontaktperson i spesialisthelsetenesta a. Koordinator/kontaktperson skal undersøke om pasienten har behov for, og samtykkjer til, å få utarbeidd individuell plan, og eventuelt informere pasient /pårørande om retten til og føremålet med denne. b. Viss pasienten har individuell plan, kan koordinator/kontaktperson i Helse Førde ta direkte kontakt med pasienten sin koordinator/kontaktperson i kommunen. c. Viss pasienten har behov for individuell plan, som omfattar tenester både frå spesialisthelsetenesta og kommunen si helse- og omsorgsteneste, skal koordinator/ kontaktperson snarast mogleg varsle den koordinerande eininga for habilitering og d. rehabilitering i pasienten si heimkommune6. (Samhandlingsbarometeret - Delavtale koordinerte tenester, punkt 4 og 6). Brevmal i DIPS skal nyttast. e. Ved behov, skal koordinator/kontaktperson frå Helse Førde bistå kommunen sin koordinator i arbeidet med individuell plan, og medverke med naudsynt dokumentasjon av helsetilstand og funksjonsnivå. Dette er spesielt viktig ved endringar av helsetilstanden til pasienten. f. For dei pasientane som berre har behov for koordinerte spesialisthelsetenester, og ikkje oppfølgjing frå kommunen si helse- og omsorgsteneste (til dømes ved langvarig sjukehusopphald), har koordinator ansvar for å sikre/medverke til framdrift i arbeidet med individuell plan. g. Koordinator/kontaktperson i Helse Førde skal journalføre opplysingar om individuell plan i pasientjournal. (DIPS, F5-bildet: Pasientopplysninger):

119 6.5 Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetenesta Helseføretaket skal ha ei koordinerande eining for habilitering og rehabilitering, som skal ha det overordna ansvaret for arbeidet med individuell plan. Jfr; Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven) og Rundskriv IS-5/23 Spesialisthelsetjenesteloven med kommentarer Koordinerande eining i Helse Førde er organisert under Lærings- og meistringssenteret i Medisinsk klinikk, og skal - ha oversikt over meldingar om behov for individuell plan. - sørgje for at det vert utarbeidd rutinar og retningslinjer for individuell plan i helseføretaket. - arrangere Dialogforum for koordinatorar/kontaktpersonar, som ein del av opplæringsansvaret. Koordinerande eining i helseføretaket kan i tillegg kontaktast av den enkelte eining, om det er behov for opplæring, rettleiing, oppdatering, erfaringsutveksling. 6.6 Om koordinerande eining i kommune/koordinator/kontaktperson i kommune Koordinerande eining i kommunen/koordinator/kontaktperson skal saman med pasient/brukar ta initiativ til samarbeidsmøte med relevante aktørar frå begge nivå, for planlegging og oppfølgjing av pasient/brukar. Møtet kan haldast før, under eller etter opphald i spesialisthelsetenesta, jfr. Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven). Sjå elles Samhandlingsbarometeret - Delavtale koordinerte tenester, punkt 6, og Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. 6.7 Plikt til samarbeid Viss pasienten har behov for tenester både frå spesialist- og kommunehelsetenesta, eller andre tenesteyterar, skal kommunen si helse- og omsorgsteneste og spesialisthelsetenesta samarbeide med desse7. Reglane om teieplikt skal leggast til grunn8. 7. Rett til å klage Helsepersonell har ansvar for å orientere pasienten, eller den som representerar pasienten, om retten til å klage på at individuell plan ikkje vert utarbeidd. Klageinstans er Fylkesmannen i Sogn og fjordane. Klagen må vere skriftleg. Klageretten er heimla i Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven), 7-2 jfr Interne referansar i Helse Førde: I.2-SAM.4-3 Mal for Individuell plan I.5.-7 Oppnemning av koordinator/kontaktperson Eksterne referansar: Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Psykisk helsevernloven 4-. Individuell plan Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 2

120 Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven) Rundskriv IS-5/23 Spesialisthelsetjenesteloven med kommentarer Helsedirektoratet - Individuell plan og koordinator Prop. 9 L 2-2 (forarbeid til helse- og omsorgtjenesteloven) Samhandlingsbarometeret 8. Vedlegg Brevmal i DIPS Til [Koordinerande eining i kommune] [Stad, dato] MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN For: [ NAMN ], FØDT [.] [ADRESSE] Pasientar som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstenester har rett til å få utarbeida individuell plan etter pasient- og brukarrettslova 2-5. I tilfelle der pasienten har behov for tenester både etter helse- og omsorgstenestelova og spesialisthelsetenestelova eller psykisk helsevernlova, skal kommunen sørgje for at det blir utarbeidd individuell plan, og at planarbeidet blir koordinert. Dette går fram av 8 i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Spesialisthelsetenesta har plikt til å varsle kommunen når pasienten ønskjer individuell plan som omfattar tenester frå begge nivå. Spesialisthelsetenesta meiner at pasienten har behov for individuell plan og koordinerte tenester. Pasienten / pårørande har mottatt informasjon om kva individuell plan er, og om retten til å få utarbeida ein slik plan. Pasienten / pårørande samtykker til at spesialisthelsetenesta ber kommunen organisere og koordinere planarbeidet. Spesialisthelsetenesta ser fram til vidare samarbeid. Vennleg helsing, [Namn] Koordinator i spesialisthelsetenesta / behandlar [Tittel] {Avdeling] Mal for individuell plan Rettleiar for individuell plan Evalueringsskjema ved gjennomgang av individuell plan 3

121 Innleige av følgjepersonale frå kommunen Dato Revisjon 3.6 Formål Tryggje oppfølginga av pasienten ved innlegging i Helse Førde. Han/ho skal, om nødvendig, ha høve til å ha med kjent personale frå kommunen. Sikre god samhandling mellom nivåa i slike tilfelle. 2 Omfang/Verkeområde Ved bruk av følgjepersonale i alle avdelingar i Helse Førde. 3 Definisjon Følgjepersonal: Ein kommunalt tilsett person, som er kjent for pasienten, og følgjer med ved innlegging i Helse Førde. 4 Ansvarspresisering Arbeidsgjevaransvaret ligg hjå heimekommunen til følgjepersonale. Avdelingssjefen, evt. seksjonsleiar, vurderer behovet for, og godkjenner bruken av følgjepersonale. Dette ansvaret kan delegerast til pasientansvarleg lege og sjukepleiar. Avdelingssjukepleiar attesterer på timeliste til følgjepersonale. 5 Framgangsmåte Pasientansvarleg lege og sjukepleiar ved avdelinga i Helse Førde vurderer, i samråd med kommunen, om eige personale kan gje pasienten tilstrekkeleg omsorg og behandling, eller om det er behov for følgjepersonal. Ved behov for følgjepersonal frå kommunen: - Avdelinga i Helse Førde betalar for timane som overstig den vaktplanen, som vedkomande er sett opp på i kommunen. Det betyr at når personen går i turnus i kommunen, men gjer arbeidet i foretaket, får han/ho si ordinære løn frå kommunen, og løn som går utover dette frå Helse Førde. Unntak: Dersom kommunen må leige inn vikar for følgjepersonalet, må Helse Førde betale heile løna til følgjepersonalet. - Avdelingssjukepleiar attesterer på timeliste til følgjepersonal på at han/ho har vore på avdelinga den tida som er oppført. - Følgjepersonal får dekka reisekostnader til og frå sjukehus, og får kost av sjukehuset. Kommunen sender krav om utbetaling i etterkant, merka med avdelinga vedkomande har arbeidd ved i Helse Førde. 6 Referansar Forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse og behandling (syketransportforskriften) Spesialisthelsetjenesteloven 5-5. Pasienters egenbetaling 4

122 Utskriving av pasientar til kommunehelsetenesta Dato.8.25 Revisjon. Føremål Syte for ei tydeleg ansvars-og oppgåveavklaring kring pasientar med behov/forventa behov for kommunale helse-og omsorgstenester tenester etter utskriving frå sjukehus. 2 Omfang Prosedyra gjeld alle somatiske einingar i verksemda som har innlagde pasientar med behov/forventa behov for kommunale helse-og omsorgstenester etter utskriving. Gjeld ikkje dagbehandling/poliklinisk behandling. 3 Definisjonar Utskrivingsklar pasient (definert i 9 i Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter): «En pasient er utskrivingsklar når lege på sjukehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen a) Problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart b) Øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart c) Dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for d) Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert» 4 Ansvarspresisering Avdelingssjef har det overordna ansvaret for at prosedyra vert fulgt. Det er ei sjukepleieoppgåve ved behandlingsansvarleg eining å syte for varslingar til kommunehelsetenesta og å planlegge og koordinere ei forsvarleg overføring av pasient til kommunal helse-og omsorgsteneste. Det er lege som har ansvar for å definere pasienten utskrivingsklar i tråd med definisjon over. 5 Framgangsmåte Når pasient med tenestilbod frå kommunehelsetenesta eller pasient med forventa behov for tenestetilbod frå kommunelsetenesta vert innlagt i somatisk sjukehusavdeling skal følgande utførast: - Opprett dokumenttype «Spl sjekkliste for utskriving av pasientar» i Dips - Følg veiledninga i sjekklista som skildrar sjukehuset sine varslings/dokumentasjonsplikter. - For kvar oppdatering i sjekklista skal sjukepleiar/pleiar skrive dato og fullt namn eller godkjende initialer. - Dokumentet skal lagrast og godkjennast for kvar oppdatering. - Neste gong sjukepleiar/pleiar skriv i dokumentet skal det opprettast «ny versjon» og dokumentet skal på ny lagrast og godkjennast. - Sjå eiga EK-prosedyre for «Varsel om utskrivingsklar pasient/oppheving av (..)» 5

123 - Ved varslingar til kommunehelsetenesta skal ein bruke kontaktpunktlista som ligg på intranett Ein skal som hovudregel gje telefonisk varsling på dagtid mellom 8. og 5.3 (alle dagar inkludert helg og høgtid). Kartlegg pasienten sitt behov for å søke om kommunale helse-og omsorgstenester og evt. bistå pasienten med dette så raskt som råd. Søknadsskjema ligg i Dips. Dette skal fyllast ut saman med funksjonsvurderinga, skrivast ut,signerast av rette partar og sendast til avtalt kontaktpunkt i kommunen. - Medikamentbehov ved utreise: Sjukepleiar ved behandlingsansvarleg eining må i høveleg tid før avreise gje telefonisk beskjed til kommunen om forventa medikamentbehov etter utreise. Sjukepleiar må (evt.i samråd med kommunen) syte føre at det vert henta ut medisin frå apoteket før avreise. Dersom det ikkje er mogleg å få tak i rette medisinar før avreise, skal sjukepleiar ved behandlingsansvarleg eining sende med medisin som rekk inntil kommunen får tak i medisinane (normalt inntil tre dagar). - Dokument ved utskriving: Epikrise eller tilsvarande informasjon med oppdatert medikamentliste skal sendast til det helsepersonell som treng opplysningane for å kunne gje forsvarleg oppfølging. Sjukepleiesamanfatning og andre relevante fagrapportar skal som hovudregel sendast med pasienten ved utreise. Det skal alltid sendast med ei oppdatert medikamentliste. Utskrivingskonvolutten skal brukast ved utreise for å kvalitetssikre at dei naudsynte dokumenta vert sendt med ved utreise (desse kan bestillast på sentrallager). - Behandlingshjelpemiddel: Sjukehuset ved behandlingsansvarleg eining skal kartlegge pasienten sitt behov for behandlingshjelpemiddel før utskriving, i samråd med pasient og kommune. Den behandlingsansvarlege eininga har ansvar for å bestille utstyret, og sjukehuset har ansvar for å levere det ut, samt gje opplæring i bruken av det til helsepersonell i kommunen, til pasient og eventuelt til pårørande. - Tekniske hjelpemiddel: Der den aktuelle sjukdomen eller skaden fører til behov for tekniske hjelpemiddel må behandlingsansvarleg lege kartlegge behovet før utskriving, i samråd med pasient og kommune. - Medisinsk-teknisk utstyr: Sjukehuset har ansvar for å skaffe og dekke slikt utstyr dersom pasienten er heimebuande eller i omsorgsbustad. - Utstyr og forbruksmateriell: Må sendast med pasienten for perioden fram til kommunen kan framskaffe dette utstyret. - Sjå EK prosedyre for «Handsaming av klage på faktura for utskrivingsklare pasientar» Interne referansar i Helse Førde Delavtale: Tilvising, innlegging og utskriving Eksterne referansar Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. 6

124 Varsel om utskrivingsklar pasient/oppheving av varsel om utskrivingsklar pasient Dato.8.25 Revisjon. Føremål Syte for ei tydeleg ansvars-og oppgåveavklaring vedrørande varsel om utskrivingsklar pasient/oppheving av varsel om utskrivingsklar pasient. 2 Omfang Prosedyra gjeld alle somatiske einingar i verksemda som har innlagde pasientar med behov/forventa behov for kommunale helse-og omsorgstenester etter utskriving. Gjeld ikkje dagbehandling/poliklinisk behandling. 3 Definisjonar Utskrivingsklar pasient (definert i 9 i Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter): «En pasient er utskrivingsklar når lege på sjukehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen a) Problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart b) Øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart c) Dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for d) Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert» 4 Ansvarspresisering Avdelingssjef har det overordna ansvaret for at prosedyra vert fulgt. Det er ei sjukepleieoppgåve i behandlingsansvarleg eining å syte for at varslingar til kommunehelsetenesta vert utført i tråd med prosedyra. 5 Framgangsmåte Når pasient er definert som utskrivingsklar skal sjukepleiar følgje veiledninga i sjekklista i Dips(sjå vedlegg). Det inneber at ein må: - Ringe kommunen sitt kontaktpunkt og gje eit telefonisk «varsel om utskrivingsklar pasient» om at pasient er utskrivingsklar frå frå og med neste dag/eventuelt same dag. Ein skal som hovudregel gje eit slikt telefonisk «varsel om utskrivingsklar pasient» dagen før det er forventa at pasienten er utskrivingsklar dersom mogleg (Skriftleg «varsel om utskrivingsklar pasient» skal alltid opprettast på same dato som pasienten reelt er utskrivingsklar). - Ved varslingar til kommunehelsetenesta skal ein bruke kontaktpunktlista på internett. - Ein skal som hovudregel gje alle telefoniske varslingar på dagtid mellom 8. og 5.3 (alle dagar inkludert helg og høgtid). 7

125 Dersom kommunen tek imot pasienten frå den dato pasienten er erklært utskrivingsklar: - Lege skriv i journalnotat at pasienten er definert utskrivingsklar frå spesialisthelsetenesta etter kriterier gitt i definisjon av «utskrivingsklar pasient» ovanfor. - Sjukepleiar dokumenterar i sjekklista at telefonisk «varsel om utskrivingsklar pasient» er gitt i tråd med veiledning i sjekklista. - Sjukepleiar dokumenterar kommunen si tilbakemelding i sjekklista. Dersom kommunen ikkje tek imot pasienten frå den dato pasienten er erklært utskrivingsklar: - Lege opprettar dokumenttype «varsel om utskrivingsklar pasient» i Dips, og skriv frå kva dato pasienten er definert som utskrivingsklar (dvs.dagens dato ettersom slikt varsel skal kun opprettast på den datoen pasienten reelt er utskrivingsklar) - Lege må samstundes syte for at det vert haka av for «utskrivingsklar pasient» i Dips ettersom dette gir grunnlag for rapporten som økonomiavdelinga hentar ut. Interne referansar i Helse Førde: Delavtale: Tilvising, innlegging og utskriving Eksterne referansar Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter 8

126 Handsaming av klage på faktura utskrivingsklar pasient Dato.8.25 Revisjon. Føremål Syte for ei tydeleg ansvars-og oppgåveavklaring ved handsaming av klager frå kommunen vedrørande faktura for utskrivingsklar pasient. 2 Omfang Prosedyra gjeld rekneskapsavdelinga, samhandlingssjef Helse Førde og alle somatiske einingar i verksemda som har innlagde pasientar med behov/forventa behov for kommunale helse-og omsorgstenester etter utskriving. 3 Definisjonar Utskrivingsklar pasient (definert i 9 i Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter): «En pasient er utskrivingsklar når lege på sjukehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen a) Problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart b) Øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart c) Dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for d) Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert» 4 Ansvarspresisering Rekneskap har ansvar for å fakturere utskrivingsklare pasientar basert på grunnlag som kjem frå pasientsystemet Dips. Dette vert gjort kvar månad i samband med periodeavslutning, så framt grunnlaget er klart i Dips. - Rekneskap har ansvar for å handsame saker som relaterer seg til rekneskapsmessige problemstillingar. - Aktuell avdeling ved avdelingssjef har ansvar for å handsame saker som vert oversendt frå rekneskap når grunnlaget blir stilt i tvil. - Samhandlingssjef har ansvar for å handsame saker som går på avtaleverk. 5 Framgangsmåte Alle klager framsett frå kommunen skal vere skriftlege, og adresserast til rekneskap. Saker som skal vidare frå rekneskap går i ephorte etter rutine for saksarkivverdige dokument. Rekneskap handsamer saker som relaterer seg til rekneskapsmessige problemstillingar. I saker der grunnlaget blir stilt i tvil, skal reknskap sende saka vidare til aktuell avdeling ved avdelingssjef. Avdelinga må svare innan 7 dagar til kommunen, med kopi til rekneskap. Svar skal gjevast etter fastsett mal «Tilbakemelding på krav om redegjørelse» (sjå vedlegg). Saker som går på avtaleverket skal sendast til Samhandlingssjef for Helse Førde. Svar må vere avklara innan 7 dagar. 9

127 Klager som er sendt vidare for intern handsaming vil bli purra frå rekneskap etter veke og etter 2 veker dersom rekneskap ikkje har motteke svar på klagen. Dersom rekneskap ikkje har motteke svar på klage med konklusjon frå aktuell avdeling/samhandlingssjef innan 3 veker etter at klagen vart sendt til avdelinga, vil Helse Førde gje klagar medhald og gjennomføre naudsynte krediteringar (obs. at dette gjeld nye saker og ikkje saker som alt er under handsaming/tvist). Interne referansar i Helse Førde Delavtale: Tilvising, innlegging og utskriving Eksterne referansar Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter Vedlegg Mal for «Tilbakemelding på krav om redegjørelse» 2

128 Framgangsmåte ved bestilling av supplerande undersøkingar/prosedyrar i Helse Førde Dato Revisjon. Føremål og omfang Prosedyra skal avklare ansvarsforhold og oppgåvefordeling mellom spesialisthelsetenesta og fastlege/kommunehelseteneste knytt til utgreiing/behandling av pasientar i Helse Førde der supplerande undersøkingar er naudsynte (t.d. klinisk-kjemisk lab, mikrobiologi, biletdiagnostikk, endoskopiske us, patologiske). Prosedyra er tverrgåande og gjeld for alle kliniske avdeingar/seksjonar i Helse Førde, og gjeld for alle behandlingsansvarlege legar i desse. Framgangsmåte. Tilstandar der opplysningar i tilvising og spesialisten/lis-legen si initiale vurdering tilseier at tilfellet ligg innanfor den aktuelle avdelinga sitt fagområde, og der vidare utgreiing/behandling medfører at det må/bør gjerast supplerande undersøkingar. Her skal legen i Helse Førde alltid være ansvarleg for både bestilling og utfylling av rekvisisjonar/bestillingar/tilvisingar til dei aktuelle supplerande undersøkingane. Oppfølgjing av resultata frå dei supplerande undersøkingane ligg også til den same legen med mindre ansvarleg leiar for avdeinga/seksjonen bestemmer noko anna. Oppfølgjing omfattar også melding tilbake til fastlege (evt. også til andre legar som pasienten måtte ønskje). Dersom prosedyrar knytt til 2-dagarsregelen for kreft/kreftmistanke tilseier anna framgangsmåte, skal sistnevnde gå føre denne prosedyra. 2. Tilstandar der undersøkelse/vurdering av spesialisten/lis-legen tilseier at pasienten har behov for vurdering/utgreiing/behandling innanfor ei annan avdeling sitt fagområde. a) Som hovudregel skal spesialisten/lis-legen sjølv skrive dei naudsynte tilvisingar og evt. andre bestillingar til den andre avdelingen. Mottakande avdeling må vurdere om slik tilvising skal behandlast som ny primærtilvising og rettigheitsvurderast på nytt. Det skal alltid gå melding tilbake til fastlege (evt. også til andre legar som pasienten måtte ønskje) om dette. Dersom det sparar pasientar for reisetid utover 3 minutt og spesialisten/lis-legen ber om at blodprøve/andre prøvar vert teke hjå fastlegen, skal Helse Førde sin lege fylle ut dei naudsynte rekvisisjonane/bestillingane for dette og sende desse med pasienten eller sende desse til fastlegekontoret. b) Alternativt kan det være tilfelle der det vil være mest hensiktsmessig å be fastlege (evt. også til andre legar som pasienten måtte ønskje) om å stå for naudsynte vidare tilvisingar rekvisisjonar/bestillingar. Eksempel på dette kan være funn og observasjoner der vidare observasjon/kontroll i kommunehelsetenesta er tilrådeleg før ein ein evt. bør bestille supplerande undersøkingar. Bakgrunnen for dette skal då finnast i pasienten sin journal, og den vidare framgangsmåten skal beskrivast i epikrisa til fastlegen (evt. også til andre legar som pasienten måtte ønskje). Pasienten eller representant for denne må også få beskjed. 2

129 3. Vidare kontroll og oppfølgjing av pasienten der dette skal/bør skje hos fastlegen (evt. også andre legar som pasienten måtte ønskje). Bestilling av supplerande undersøkingar kan då overlatast til fastlegen si eiga vurdering eller det blir gjeve råd frå sjukehuslegen om slike. Fastlegen blir i slike tilfelle ansvarleg for å bestille og følgje opp dei aktuelle undersøkingane, evt. etter å ha konferert med spesialist. Pasienten eller den som representerer denne må få informasjon om at det må bestillast time hos fastlege. Der supplerande undersøkingar skal skje innan eit tidsrom på mindre enn 3 månader etter konsultasjonen/behandlinga/innlegginga i spesialisthelsetenesta skal også sjukehuslegen som hovudregel bestille desse for pasienten og fastlegen få informasjon om dette. 4. For pasienttilfelle der fastlege/anna ekstern lege har hevnendt seg til sjukehuslege for å be om råd (telefonisk/via videokonferanse/o.a.) knytt til utgreiing, og i dei tilfelle der tilvising er vurdert med rådgjeving utan at pasienten har møtt personleg hjå spesialisthelsetenesta, skal fastlege/anna ekstern lege sjølv bestille/rekvirere /fylle ut dei nødvendige skjema, og også ha ansvaret for oppfølgjinga av resultata i etterkant. Avdelingssjef har alltid det overordna ansvaret for at denne prosedyra vert informert om og etterlevd på den aktuelle avdelinga. Det skal skrivast avviksmelding (Synergi) ved brot på prosedyra. 22

130 Førarkortvurdering Dato Revisjon 2. Føremål Retningsline for vurdering av ein person si evne til framleis å køyre bil, samt presisering av helsepersonell si plikt til å gjere slike vurderingar. Dette gjeld helsepersonell både i og utanfor sjukehuset. 2 Omfang Utgreiing av pasientar for vurdering av evne til bilkøyring. Lover og retningsliner som regulerer retten til å ha sertifikat er heimla i Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) og Lov om helsepersonell m.v. 34.Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat, sjå elles detaljar i Forskrift om førerkort m.m. Vedlegg - Helsekrav. Skjema for legeerklæring: NA22: Helseattest ved søknad om førarrett, kompetansebevis eller køyresetel NA22b Tilleggsattest om helse for personar med diabetes ved søknad om førarrett, kompetansebevis eller køyresetel 3 Ansvarspresisering Lov om helsepersonell m.v. 34.Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat. Lov om helsepersonell m.v. Kap 6 Opplysningsplikt: Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkort eller sertifikat. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.. 4 Framgangsmåte Gyldigheitstid for førarkort etter m.a. alder og helse Sjå Forskrift om førerkort m.m. Kap. 4. Gyldighetstid, begrensninger. Det er m.a. viktig å merke seg forskrift frå 2 om førarkort for personar med diabetes, der det går fram at «Førerkortet skal ha varighet på maksimalt fem år dersom innehaveren har diabetes mellitus som behandles med insulin eller andre antidiabetika». Spesielt når det gjeld helseattast for eldre bilførarar Alle bilførarar over 75 år med førarkort i gruppe lette køyretøy - må ifølgje lovgjevinga ha ny legeattest med som er gyldig -3 år (gjeldande frå 9. januar 23). Tidsperiode for attesten bør settast på grunnlag av pasienten sin helsetilstand og forventa progresjon av eventuelle sjukdomar. Retningsliner vedrørande inndraging av førarkort - Legar, optikarar og psykologar har meldeplikt dersom dei oppdagar at ein person ikkje oppfyller dei medisinske krava til å ha førarkort. - Ved reversible lidingar som varer mindre enn seks månader, er det nok å gje munnleg beskjed til pasienten. Det er ikkje naudsynt å sende melding til fylkesmannen, (men det må journalførast at munnleg melding er gjeve). 23

131 - - Melding om inndraging av førarkort går til fylkesmannen som vurderer og sender saka vidare til politiet etter tilråding. Pasienten får 4 dagars frist til anten å levere inn førarkortet, eller anke vedtaket. Evt praktisk køyreprøve for å vurdere om pasienten er skikka for bilkøyring. Søknad om praktisk køyreprøve må sendast via fylkeslegen som så gjer avtale med vegtrafikkstasjonen. Politiet kan etter Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 34 krevje førarprøve når det er skjellig grunn til å tru at innehavaren ikkje fyller helsekrava, eller manglar tilstrekkeleg kunnskap og kvalifikasjonar. Referansar Forskrift om førerkort m.m. Kap. 4. Gyldighetstid, begrensninger Forskrift om førerkort m.m. Vedlegg - Helsekrav Lov om helsepersonell m.v. 34.Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat Lov om helsepersonell m.v. Kap. 6. Opplysningsplikt m.v. Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) Helseattest ved søknad om førarrett, kompetansebevis eller køyresetel Tilleggsattest om helse for personar med diabetes ved søknad om førarrett, kompetansebevis eller køyresetel Statens vegvesen - Nytt førerkort etter fylte 75 år 24

132 Ansvarsfordeling ved sjukmelding av pasientar Dato Revisjon. Føremål og omfang Føremålet er å sikre at pasientar får naudsynt sjukmelding ved utskrivning frå spesialisthelsetenesta, gjeld for alle delar av spesialisthelsetenesta. Prosedyra gjeld for lege med behandlingsansvar. Framgangsmåte Lege i spesialisthelsetenesta skal sørge for sjukmelding så lenge pasienten er under aktiv behandling der. Naudsynte opplysingar til NAV skal fyllast ut ved sjukmelding utover 8 veker. Ved avslutta behandling skal pasienten få med seg naudsyn sjukmelding, i inntil 4 dagar framover. Vidare vurdering skal skje hjå fastlege. Dersom behandlar ikkje har sjukmeldingsrett, skal dette ordnast av lege i behandlingsteamet ved avdelinga, berre unntaksvis bør denne oppgåva overlatast til fastlegen. Ved eit klart delt oppfølgingsansvar mellom lege i spesialisthelsetenesta og fastlegen, må dette vere avklara i epikrise eller ved telefon, slik at pasienten ikkje står utan naudsyn sjukmelding. Ved langvarig sjukmelding er fastlegane viktige aktørar, dei kjenner pasient og arbeidstilhøva best, og kan vurdere sjukmeldingslengde og grad. Dei må då få informasjon om behandlingsopplegg, forventa forløp og arbeidsevnevurdering, før pasienten kjem inn til oppfølgingstime hjå fastlegen. Det er ikkje føremålstenleg å be pasient oppsøke fastlegen for sjukmelding utan at fastlegen har fått epikrise. Epikrise skal normalt være sendt fastlege før sjukmeldingsperioden utgår. 25

133 Oversyn over samarbeidsavtalar mellom Helse Førde HF og kommunane i Sogn og Fjordane Rammeavtale Delavtale om partene sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partene skal utføre Delavtale om retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Delavtale om tilvising/innlegging og utskriving Delavtale om kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp med døgnopphald Delavtale om kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Delavtale om habilitering og rehabilitering møteplassen Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling Samarbeidsavtale om fagnettverk innan eldremedisin og eldreomsorg Delavtale om gjensidig hospiteringsordning Delavtale om forsking og utdanning Delavtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Delavtale om IKT-løysingar lokalt Delavtale om førebygging Delavtale om den akuttmedisinske kjeda Delavtale om beredskap Delavtale om pasienttransport Delavtale om psykiske helsetenester og rusbehandling Delavtale om lærings- og meistringstilbod Delavtale om smittevern Samarbeidsavtale om turnusteneste for legar Rammeavtalen, dei første delavtalane og særavtalen om øyeblikkeleg hjelp med døgnopphald i oversynet ovanfor er å sjå på som obligatoriske etter helse- og omsorgstenestelova 6- og spesialisthelsetenestelova 2-e. Oversynet omfattar ikkje særavtalar som er meir konkrete avtalar for enkeltkommunar/kommunegrupper og heimla i delavtale. 26

134 Samhandlingsorgan Samhandlingsorgan for kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde november 25 november 27 Dette dokumentet gir eit oversyn over samansetning og mandat for samhandlingsorgana koordineringsrådet, fagrådet og avtaleutvalet i perioden november 25 november 27.. Koordineringsrådet Namn Tittel Alf Olsen jr Ola Hovland Øvind Bang-Olsen Ørnulf Lillestøl Jan Helge Dale Jon Bolstad Anne Kristin Kleiven Olav Hesjedal Helge Robert Midtbø Hans Johan Breidablik Gerd Bjørkedal Svein Lundevall Per Stensland (Ikkje avklara) Jan Ryste Varamedlemar: Tom Joensen Håkon Loftheim Terje Heggheim Oddbjørn Ese Øystein Furnes Vidar Vie Svein Ove Alisøy Vidar Roseth (Kan variere) (Ikkje avklara) Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Kommuneoverlege Administrerande direktør Utviklingsdirektør Direktør Medisinsk klinikk Direktør Kirurgisk klinikk Fagdirektør Brukarrepresentant Brukarrepresentant Fylkeslege Dagleg leiar Rådmann Rådmann Rådmann Rådmann Kommuneoverlege Viseadministrerande direktør Konst. dir. Psykisk helsevern Samhandlingssjef Eining Lærdal kommune/sogn Fjaler kommune/hafs Naustdal kommune/sunnfjord Selje kommune/nordfjord Flora kommune/fagrådet Helse Førde Helse Førde Helse Førde Helse Førde Helse Førde/fagrådet Brukarutvalet, psykisk helse Brukarutvalet, somatikk Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (observatør) Sogn og Fjordane fylkeskommune (observatør) KS Sogn og Fjordane (observatør) Bremanger kommune/nordfjord Askvoll kommune/hafs Flora kommune/sunnfjord Vik kommune/sogn Førde kommune Helse Førde (for Jon Bolstad) Helse Førde (for Olav Hesjedal og Helge Robert Midtbø) Helse Førde (for Anne Kr. Kleiven og Hans Johan Breidablik) Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (observatør Sogn og Fjordane fylkeskommune (observatør) 2. Fagrådet Namn Tittel Jan Helge Dale Kirstin Bruland Kjersti Valvik Kari Krogh Toril Varden Hans Johan Breidablik Signe Nordvik Hildur Thingnes Lasse Lesto Kommuneoverlege Kommunalsjef Tenesteleiar bistand og omsorg Kommunalsjef Helse- og omsorgssjef Fagdirektør Avdelingssjef ANRR Stabsrådgjevar Medisinsk avdeling Avdelingssjef Ortopedisk avdeling Normund Svoen Anne Stubdal Praksiskonsulent Praksiskonsulent 27 Eining Flora kommune/sunnfjord/koordineringsrådet Jølster kommune/sunnfjord Fjaler kommune/hafs Eid kommune/nordfjord Høyanger kommune/sogn Helse Førde/koordineringsrådet Helse Førde Helse Førde Helse Førde Helse Førde Flora kommune/helse Førde (observatør) Stryn kommune/helse Førde (observatør)

135 Jan Ove Tryti Varamedlemar: Øystein Furnes Kjell Idar Dvergsdal Jens Chr Lundeland Jeanette Jensen Elise Åsen Olav Hesjedal Praksiskonsulent Sogndal kommune/helse Førde (observatør) Kommuneoverlege Helse- og sosialsjef Helse- og omsorgsleiar Kommunalsjef Kommunefysioterapeut Direktør Medisinsk klinikk Robert Brennersted Toril Taklo Avd.sjef Avdeling for akuttmedisin Avdelingssjef PBU Førde kommune/sunnfjord Gaular kommune/sunnfjord Hyllestad kommune/hafs /Nordfjord Sogndal kommune/sogn Helse Førde Helse Førde Helse Førde Helse Førde Helse Førde 3. Avtaleutvalet Odd Arve Rakstad, rådmann Leikanger kommune (leiar) Kjell Idar Dvergsdal, helse- og sosialsjef Gaular kommune Jan Ove Tryti, kommuneoverlege/praksiskonsulent Sogndal kommune/helse Førde Hans-Johan Breidablik, fagdirektør Helse Førde Laila Vilnes Helgheim, seksjonsleiar Helse Førde Vidar Roseth, samhandlingssjef Helse Førde Svein Lundevall, brukarrepresentant Møtande varamedlem: Børge Tvedt, rådmann Jølster kommune Det vil vere rom for ein medlem til frå Helse Førde om ein ønskjer det. Medlem frå Helse Førde vert i tillegg seksjonsleiar Laila Vilnes Helgheim. 28

136 Vedlegg mandat for samhandlingsorgana Mandata for dialogmøtet, koordineringsrådet og fagrådet byggjer på føresegnene i vedteken rammeavtale. Dialogmøtet Dialogmøte mellom styret i Helse Førde og politisk leiing i kommunane/fylkeskommunen skal vere ein arena for drøfting av strategisk utvikling av helsetenestene og samhandlinga. Deltakarar frå Helse Førde er styret og administrerande direktør. Frå kommunane deltek ein representant frå kvar kommune/fylkeskommunen, primært frå politisk leiing, og i tillegg møter leiaren i rådmannsutvalet i KS. Helse Førde ivaretek saman med KS sekretariatsfunksjonen. Forumet har møte minst to gonger i året. Partane skal samarbeide om førebuing og gjennomføring av dialogmøtet. Partane ber eigne kostnader. Koordineringsrådet Koordineringsrådet er eit administrativt samarbeidsutval for Helse Førde HF og kommunane i Sogn og Fjordane. Partane har gjennom inngått rammeavtale forplikta seg til å etablere og nytte koordineringsrådet i tråd med føresetnadene i dette mandatet. Oppgåver Koordineringsrådet har ansvar for å følgje opp og vedlikehalde rammeavtalen gi si vurdering i saker av prinsipiell administrativ, fagleg og økonomisk karakter som gjeld samhandling i høve pasientar/brukarar drøfte og tilrå løysing ved usemje som ikkje kan løysast på anna nivå tilrå delavtalar overfor partane og godkjenne prosedyrar som gjeld samhandling om felles pasientar etter framlegg frå fagrådet eller ein eller fleire av partane drøfte rapportar om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandlinga førebu dialogmøtet arrangere samhandlingskonferansen fokusere på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring og felles møteplassar bidra til utvikling og spreiing av gode modellar for samhandling ha eit oppdatert oversyn over ulike samhandlingsprosjekt i Sogn og Fjordane Samansetting Koordineringsrådet skal vere samansett av 5 representantar frå kommunane, 5 frå Helse Førde HF og to brukarrepresentantar. Ein av kommunerepresentantane og ein av representantane frå helseføretaket skal også vere medlemar i fagrådet (gjennomgåande representasjon). Det skal oppnemnast vararepresentantar. KS i fylket syter for oppnemning av dei kommunale representantane. Ved oppnemninga skal ein sikre at det er ein representant frå alle regionrådssamarbeida i fylket. Brukarutvalet oppnemner brukarrepresentantane. Medlemane er sjølve ansvarlege for kontakten med dei som dei representerer. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, KS Sogn og Fjordane og Sogn og 29

137 Fjordane fylkeskommune har møte- og talerett for ein utsending kvar. Representantane blir oppnemnde for to år. Arbeidsform Rådet konstituerer seg sjølv. Leiar- og nestleiarfunksjonen vekslar årleg mellom Helse Førde HF og kommunane. Funksjonsperioden for rådet er november - november. Saker blir fremja av partane gjennom representantane, som har eit sjølvstendig ansvar for å bringe fram tema/saker til handsaming. Vedtak føreset at alle medlemane er samde og forpliktar partane. Helse Førde HF og den enkelte kommunen har ansvar for at vedtak blir gjennomførde. Koordineringsrådet skal ha møte minimum 4 gonger pr. år, og møteplan for funksjonsperioden blir avtalt. Utvalet legg fram årsrapport i. kvartal. Sekretariatsfunksjonen ligg til Helse Førde HF. Helse Førde HF og kommunane ber eigne kostnader. Fagrådet Fagrådet er eit fagleg samarbeidsutval for Helse Førde HF og kommunane i Sogn og Fjordane. Partane har gjennom inngått rammeavtale forplikta seg til å etablere og nytte fagrådet i tråd med føresetnadene i dette mandatet. Oppgåver Fagrådet har ansvar for å på oppdrag frå koordineringsrådet eller på eige initiativ førebu og utgreie dei faglege sidene og synleggjere pasientomsyna i saker som skal godkjennast i koordineringsrådet på oppdrag frå koordineringsrådet syte for gjennomføring av naudsynte prosessar i samband med utarbeiding av framlegg til delavtalar og prosedyrar, m.a. oppnemning av aktuelle kliniske arbeidsgrupper leggje til rette for andre samhandlingsmøte for fagpersonar og mellomleiarar på tvers av nivåa og leggje vekt på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring, kunnskaps- og kompetanseheving vurdere meldingar om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling med tanke på læring og systemforbetring bidra til å utvikle og spreie gode modellar for samhandling drøfte prinsipielle pasientrelaterte enkeltsaker der partane har skrive usemjeprotokoll, jfr rammeavtalen pkt Samansetting Fagrådet består av 5 faglege representantar frå kommunane og 5 faglege representantar frå Helse Førde HF. Rådet skal ha ei tverrfagleg samansetjing. Ein av kommunerepresentantane og ein av representantane frå helseføretaket skal også vere medlemar i koordineringsrådet (gjennomgåande representasjon). Det skal oppnemnast vararepresentantar. KS i fylket syter for oppnemning av dei kommunale representantane. Ved oppnemninga skal ein sikre at det er ein representant frå alle regionrådssamarbeida i fylket. Medlemane er sjølve ansvarlege 3

138 for kontakten med dei ein representerer. Praksiskonsulentane ved Helse Førde skal ha møteog talerett i fagrådet. Representantane blir oppnemnde for to år, samstundes med oppnemning av representantar til koordineringsrådet. Arbeidsform Rådet konstituerer seg sjølv. Leiar- og nestleiarfunksjonen vekslar årleg mellom Helse Førde HF og kommunane. Funksjonsperioden for rådet er november - november. Saker blir fremja av partane gjennom representantane, som har et sjølvstendig ansvar for å bringe fram tema/saker til handsaming. Saker som er av ein slik karakter at dei skal handsamast i koordineringsrådet og/eller dialogmøtet skal brukarutvalet på førehand ha til fråsegn. Rådet har møte minimum 4 gonger pr. år og møteplan for funksjonsperioden blir avtalt. Sekretariatsfunksjonen ligg til Helse Førde HF. Partane ber eigne kostnader. Avtaleutvalet Avtaleutvalet skal syte for utarbeiding av framlegg til samarbeidsavtalar mellom Helse Førde og kommunane i tråd med føresetnadene i fastsett rammeavtale og etter oppdrag frå koordineringsrådet og fagrådet. Avtaleutvalet kan etter behov og i samråd med fagrådet opprette arbeidsgrupper med representantar frå partane. Framlegg frå avtaleutvalet går til fagrådet som gir si innstilling til koordineringsrådet. 3

139 Samhandlingsnytt april 26 Nok ein vellukka samhandlingskonferanse Dei om lag 5 deltakarane var godt nøgde med årets samhandlingskonferanse, etter evauleringar og tilbakemeldingar å døme. NRK-profilen Eldgrim Fossheim leia konferansen og bandt den godt saman. Dag omhandla ein del refleksjonar over korleis asylantar og flyktningar kan takast i mot og følgjast opp på ein god måte, med vekt på barn og unge. Korleis ein kan samhandle om å gi barn og unge ein god start i livet prega siste del av dagen. Dag 2 var også via kva som vil vere viktig «inn i framtida». Å skape pasientens helseteneste saman, bruk av nye metodar, kva som kan bidra til reell pasient- og brukarmedverknad, frivillig arbeid og korleis få hjelp til å meistre eige liv sto på agendaen. Ved å trykke på lenkene over (dag og dag 2), vil ein få tilgang til opptak av konferansen på Youtube. Presentasjonar er lagt ut på KS si heimeside og vil snart også kome på Helse Førde si samhandlingsside. Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikken som er lagt ut på Helsedirektoratet sine nettsider kan vere kjelde til interessant og nyttig informasjon. Mykje av det same (men ikkje alt enno) vil ein finne på Samhandlingsbarometeret. Statistikk over liggedøgn for utskrivingsklare pasientar stadfester måloppnåinga i Sogn og Fjordane. Figuren nedanfor viser prosentvis reduksjon frå 2, samanlikna med Helse Vest og landet. St. Olavs hospital er og teke med, fordi dette området er blant dei som har hatt ei litt anna utvikling. Vi operer med enno litt lågare tal for Sogn og Fjordane i Samhandlingsbarometeret. Dette kjem an på registreringsmåten. Tala i barometeret er betre kvalitetssikra. Dersom ein ser på andel reinnleggingar innan 3 dagar i dei regionale føretaka for pasientar som vart meldt utskrivingsklare og tekne i mot av kommunen same eller neste dag, ser ein følgjande (figur til venstre): Av statistikkmaterialet går det og fram at fleire liggedøgn for utskrivingsklare pasientar gir mindre andel reinnleggingar. Det kjem elles fram ein nokså eintydig samanheng mellom kommunestorleik og tal liggedøgn for utskrivingsklare pasientar.

140 Erfaringskonferanse For å drøfte tilgjengeleg styringsinformasjon, erfaringar og forbetringspunkt, er det no starta eit arbeid med å planlegge ein ny erfaringskonferanse. Denne vil vere knytt til praksis relatert til vekslinga mellom spesialist- og kommunehelsetenesta og korleis gjeldande samarbeidsavtalar og -rutinar fungerer. Dette er ikkje endeleg bestemt, men mogeleg tidspunkt er Sett av desse dagane for sikkerhets skuld. Sjå omtale og rapport m.v. frå siste erfaringskonferanse. Kommunereforma Det pågår viktige prosessar for å finne ut av kva som kan vere ein tenleg kommunestruktur inn i framtida. I dessee prosessane er det kommunar som vurderer samanslåing på tvers av gjeldande fylkesgrense. I nord gjeld dette Vågsøy, Selje og Vanylven, og det gjeld Volda, Hornindal og Stryn. I denne samanhengen er Helse Førde spurt om å bidra til å vurdere mogelege konsekvensar. Dersom endringar skulle føre til ein reduksjon i opptaksområde og befolkningsgrunnlag for Helse Førde, kan det innebære at helseføretaket må sjå på om det er grunnlag for å vidareføre alle dei funksjonane og tenestene føretaket har i dag. Det kan også bli konsekvensar for kommunale samarbeidsstrukturar i Nordfjord, som Helse Førde igjen samarbeider med. Fylkesmannen har reist spørsmål om endring av føretaksgrense ved endring av fylkesgrensa overfor departementet. Endringar i systemet for melding av avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling Skjemaet som kommunane er oppmoda om å nytte ved melding av avvik og uønska hending som gjeld samhandling er no forbetra etter gjennomgang i koordineringsrådet. Endringane går m.a. ut på at det skal gå fram dersom hendinga inneber brot på ein samarbeidsavtale eller ein prosedyre. Vidare er det lagt opp til at det skal følgje med ei vurdering frå leiar når meldinga blir sendt. Same retningsliner vil gjelde for Helse Førde. Malane for innhald i oversendingsbrev er også justerte. Sjå aktuelle retningsliner og skjema m.v. på Helse Førde si samhandlingsside. Det blir elles arbeidd med retningsliner for årsaksanalyse og eit e-læringskurs knytt til samhandlingsavvik. E-læringskurset (nanokurset) som no ligg på nettsida er ikkje heilt tilpassa denne ordninga. Helse Førde prosjektet «Pasientens helseteneste» Arbeidet med å følgje opp Helse Førde sin utviklingsplan og utvikle pasientens helseteneste går framover som planlagt. Det blir no m.a. arbeidd med å konkretisere dei strategiane og prinsippa som er fastlagt i utviklingsplanen. Dette er tenkt å danne grunnlag for det utviklingsarbeidet som skal skje i åra framover, og utgjere ein kortversjon av planen. Det skal og vere med og gi grunnlag for oppstart av forprosjekt for arealplanen ved Førde sentralsjukehus i oktober 26. Brukarrepresentantar og praksiskonsulentane er direkte involverte i dette, og det er føresett at eksisterande samarbeidsfora som dialogmøtet og koordineringsrådet skal vere blant arenaene for kommunikasjon med representantar for kommunane. Vidare vil ein legge opp til kommunikasjon med KS sine fora og regionråda i tida framover. Aktuelle møte og konferansar Brukarutvalet har sitt neste møte den Det er møte i koordineringsrådet den Neste møte i fagrådet er den Dialogmøte mellom Helse Førde og politisk leiing i kommunane/ fylkeskommunen er beramma til

141 Årsrapport 25 Fagteamet i helse og omsorg Anne-Lin Kvalheim, Berit M. Skavøypoll og Anne T. Færestrand Fagteamet er samansett av to sjukepleiarar og ein vernepleiar. Fagteamet er redusert frå 2.8 stillingar til 2,5 stilling på grunn av at ein tilsett fekk frikjøpt tid som HTV for Norsk Sykepleierforbund med % stilling og ein tilsett fekk innvilga permisjon i 2 % stilling. Hovudarbeidsoppgåver i teamet: Fagutvikling, kvalitetsutvikling og sakshandsaming i helse og omsorg. SAKSHANDSAMING Sakshandsamar innhentar nødvendig data/informasjon (heimebesøk, eller kontakt per telefon, tverrfagleg samarbeid/fagmøter), skriv saksutgreiing, legg saka fram i tildelingsnemnda (møte ein gong kvar veke), etterarbeid i form av skrive enkeltvedtak og sende enkeltvedtak ut, melding ut til tenesteytarane om enkeltvedtak. Førebu sakliste til møte i tildelingsnemnda og skrive ut protokoll etter kvart tildelingsmøte (fullverdig sakshandsaming). Tal på handsama saker: Per 3.2.5, 66 saker (664 saker i 24). Transportteneste for funksjonshemma, 34 saker (32 saker i 24). Til saman 694 saker som utgjer ca. 58 saker per månad. Tal på saker som er handsama utan behandling: ca. 6 saker per år. Behandling/avslutning av desse sakene tek noko mindre tid. Avslag på søknad: 26 stk. Av desse er 2 stk avslag på transportteneste for for funksjonshemma. Klagesaker: 2 stk. Ved heimebesøk til brukarar med stort hjelpebehov har vi prøvd å få til at ergoterapeut er med på fyrste kartleggingsbesøk. Dette opplever vi som svært positivt og nyttig, der tverrfagleg kompetanse gjev ei heilskapleg kartlegging og eit betre tilpassa tenestetilbod. I følgje kompetanseplana for pleie og omsorg er det planlagt sakshandsamingskurs for fagteamet kvart tredje år. Sist delteke på kurs i sakshandsaming BPA november 25 (nytt lovverk). Utfordringar: Oppdatering av IPLOS i samband med endring av hjelpebehov (brukar er blitt betre og klarer å utføre oppgåva sjølv/blitt dårlegare og treng auka teneste) Utarbeide betre kartleggingsskjema Få tatt i bruk skjema for kartlegging i heimen(arbeidsmijlø) i heile PRO Gjennomføre heimebesøk til nye brukarar med behov for få/lite tenester (Oftast heimetenesta som innhentar nødvendig informasjon ved behov for personleg hjelp (t.d. dosett, dusj, sårstell) og tryggleiksalarm Det å få til at ergoterapeut og sakshandsamar er saman på kartlegginsbesøk

142 FAGUTVIKLING OG KVALITETSARBEID Fagteamet har i samarbeid med tenesteleiarane teke ansvar for at tilsette i helse og omsorg har fått fagleg oppdatering og utdanning, både grunnutdanning og vidareutdanning. Utdanning: Elever i praksis Planlagt og organisert praksisplassar og kontaktpersonar til praksiselevar frå ungdomsskulen 9. og. årstrinn ( elevar). Planlagt og følgt opp praksiselevar frå Vg, Vg 2, - Helse og oppvekst (6 elevar), Oppfølging av utdanning helsefagarbeidar: TAF-elevar. og 2. år, TAF-lærlingar 3. og 4. år, lærlingar, praksiskandidatar og instruktørar/kontaktpersonar Planlagt studiegrupper og fagseminar i Demensomsorgens ABC (starta opp i 23), Eldreomsorgens ABC (starta opp i 24) Fullført studiegrupper: Demensomsorgens ABC ( perm I - 3 stk, perm I og II - 9 stk) Eldreomsorgens ABC ( 6 stk ) Under utdanning 25 Helsefagarbeidar lærling vår og lærling haust 3 TAF lærlingar vår og 3 TAF lærlingar haust 3 TAF elevar vår og 6 TAF elevar haust 9 deltakarar på «Helsefagarbeidar med ABC til fagbrev» 4 har teke fagbrev Grunnutdanning sjukepleiar, desentralisert 5 stk. Vidareutdanning for sjukepleiar: Kreftsjukepleie stk. Vidareutdanning for helsefagarbeider: Rehabilitering 2 stk. Lindrande behandling 2 stk. Administrasjon og leiing 4 stk. Gjennomført intern- og eksternundervisning: ALERT Forflytting Grunnleggande palliasjon, ESAS og individuel plan, LCP Hygiene Koordinator/Individuell plan Kurs for instruktørar Medikamentkurs nettbasert Opplæring ferievikarar PPS Rahabilitering, kvardagsrehabilitering Tannhygiene, munnstell Tysdagsundervisning (interkommunalt samarbeid ulike fagtema) Vald og truslar, konflikthandtering

143 Anna: Organisert at tilsette har fått interne og eksterne fagkurs Søkt om og fått tilskudd samt rapportert om bruken av tildelte midlar Revidert opplæringsperm for nytilsette Planlagt opplæringsdagar for ferievikane Utfordringar: Det tar lang tid å få opparbeide praksis for «ABC deltakarane» som går i små stillingsprosentar. Dermed tar det mange år frå dei er ferdig med teoridelen til dei kan gå opp til fagprøve. Kommunen bør opprette faste praksis -stillingar på dei ulike område innan pleie og omsorg Få personalet til å møte på tysdagsundervisninga som inneheld fagleg gode tema KVALITETSARBEID Ein av konsulentane i fagtemaet er superbrukar i Compilo og leiar i kvalitetsutvalet i PRO. Ansvar for produksjon av ulike prosedyrar gjennom kvalitetsutvalet i PRO. Leiar i kvalitetsutvalet har ansvar for revisjon av alle dokument i PRO og at dokument som skal godkjennast/reviderast i PRO følgjer fristar. Kvalitetsutvalet er redusert frå 7 til 5 medlemmar, alle områda er fortsett representert. Hovudoppgåva til utvalet er no revisjon av prosedyrer og ein har redusert møtefrekvensen frå kvar 3.veke til kvar 4.veke. Prosedyrer til revisjon i PRO som leiar har ansvar for har i stor grad blitt revidert innan akseptable fristar, ca. 7 dokument. Superbrukarane i Compilo har intern revisjon av heile KvalitetSikringsSystem. Anna: Hjelpt mange leiarar med å få endra revisjonsansvarlege til ei rolle slik at det ikkje ligg på person. Internkontroll av heile KvalitetsSikringsSystemet viser at dette fortsett ikkje er innarbeida Prosjekt Implementering av Kvalitetslosen avslutta augst 25 Utfordringar: At tilsette i heile organisasjonen brukar Compilo aktivt i arbeidet som eit verktøy for avvikshandtering og hjelpemiddel i utføring av dagleg arbeid(kvalitetssikring) samt melder tilbake kva vi kan bli bedre på, kva vi treng nye prosedyrer og retningsliner på At leiarane i PRO har prosedyrer og avvik på agendaen på gruppemøter og sjukepleie- /vernepleiemøter samt generell opplæring av tilsette i bruken av Compilo Få retta opp og minne dei som er ansvarleg for godkjenning av dokument i heile organisasjonen på at revisjonsansvarleg kun skal ligge på rolle og ikkje enkeltperson Få bedre oppmøte på kvalitetsutvalsmøta i PRO At tilsette får jamleg opplæring/oppfriskning i bruken av Compilo frå leiaren sin etter at prosjektet Implementering av Kvalitetslosen er avslutta Nokre av kvalitetsutvalsmøta har framleis lite deltaking grunna at medlemmane har fått andre oppgåver/oppdrag på desse tidspunkta på tross av at møta er lagt inn i turnus samt at fleire av deltakarane har vore i permisjon

144 Faste møter: Med leiar for fagteamet kvar veke Mellom kommunalsjef, tenesteleiarane og fagteam kvar 4. veke Sjukepleie-/vernepleiemøte på dei tre områda i PRO kvar 6. veke (ein frå fagtemaet møter) Koordinerande eining (KE) kvar 4. veke ( Berit ) Kvalitetsutvalet i PRO kvar 4. veke ( Anne Lin ) Superbrukarane i Compilo kvar 4.veke ( Anne Lin ) Kontaktforum for tysdagsundervisning kvar veke ( Anne) Fagsjukepleiar 4 gongar i året ( Alle ) Utfordringar: Møte mellom kommunalsjef, tenesteleiarane og fagteam kvar 4. veke vert ofte utsett/avlyst Prosjekt/utviklingsarbeid: Effektiviseringsnettverk i regi av KS Informasjonskveld «Framtidas moglegheitar». Tilbod til alle som fylte 7 år i 25, ca. 7 personar Planlegging av avlastningsbustad/barnebustad Prosjekt Teneste. Eit prosjekt/samarbeid med deltakarar frå alle kommunane i Nordfjord Heimebuande med demens, arbeidsgruppe med tverrfagleg kompetanse Ressursgruppe Profil Kompetanseplan for PRO

145 Årsrapport ÅRSRAPPORT År: Ansvarsområde: Tjenesteleder: Oppdatert: Margreet Maijer Formålet med årsmeldingen Tjenesteområdene skal vurdere sin egen virksomhet og bruken av ressursene i forhold til de vedtatte mål/planer/budsjett. Gi grunnlag for å vurdere endringer, nye tiltak og omprioriteringer (innspill til rullering av målsettinger i handlingsprogrammet). Gi grunnlag for å vurdere effekten/resultatene av de ulike tiltak samlet for kommunen.. Beskrivelse av området Rammeområdet PRO er inndelt i tre ansvarsområder: område Fastlandet, område Vågsøy og Kulatoppen institusjon. Kulatoppen institusjon har 43 rom (+ lindrende rom) fordelt over 6 tun. Kulatoppen Institusjon har 2 gruppeledere. Området institusjon omfatter også sentralkjøkkenet i Vågsøy omsorgssenter med 6 kokker og kjøkkensjef..2 Handlingsprogram, måloppnåelse og utfordringer har valgt å satse på en modell som innebærer færre institusjonsplasser og flere omsorgsboliger. Tanken er at brukerne skal kunne bo hjemme eller i omsorgsboliger så lenge de lever, med hjelp fra hjemmetjenesten. Langtidsplassene på institusjon er for de mest pleie- og omsorgstrengende i kommunen. I tillegg gis her tilbud til utskrivningsklare pasienter fra sykehuset og til personer som har behov for korttidsopphold, avlastningsopphold eller rehabiliteringsopphold for å kunne klare seg hjemme lenger. Det er nødvendig at institusjonen har nok personell til å utføre en forsvarlig tjeneste.

146 Årsrapport Måloppnåelse satsingsområder 25 Samarbeid demensavdelinger. I 25 ble antall demensavdelinger redusert igjen fra 4 til 3. Slik at begge gruppeledere hadde ansvar igjen for 3 tun hver. Det ble laget nye turnuser og samarbeid mellom tunene. Korttidsavdeling Institusjonen har 43 rom, en sykehjemsdekning på,5 % (det vil si at det er plass til,5 % av antall innbyggere over 8 år) Gjennomsnitt i landet er 8,5 % (kostra-tall 25). Den lave sykehjemsdekning medfører at behovet for institusjonsplasser i kommunen som vanlig er større enn antallet tilgjengelige plasser. I 22 og 23 var behovet likevel mindre enn før. I 24 ble det derfor gjennomført endringer i pasientgrupper per tun for å drive institusjonen mer effektivt og spare 3 årsverk. I 24 var etterspørsel etter korttidsplasser og medfølgende overbelegg på korttidsavdelingen mye større enn i 23 (24: 3,47 % belegg, i 23: 6,7 %) og endringer som var startet i februar 24 ble delvis omgjort igjen høsten 24. Første halvdel av 25 var overbelegget fortsatt stor, men ble noe mindre etter sommerferie. Planlagt rekruttering. Det har startet VG3-lærling og en lærling kokk. TAF-elever.år og 3.år fikk praksisplasser. Det ble startet tiltak for mer koordinert rekruttering av fagpersoner i 22. I februar 23 ble dett startet en helsefagutdannelse i kommunen, i regi av kompetansesenteret for Aldring og Helse, med 27 deltakere. Flere av disse har nå fagbrev som helsefagarbeider og ca.5 gjennomfører praksiskrav. Vi har og en rekrutteringspatrulje som har besøkt ungdomsskole, videregående skole og sykepleierskolen. Elever fra MVS og ungdomsskole fikk praksisplasser. 3 ansatte går på sykepleierutdannelse. En av disse har fått stipend på kr. per semester fra kommunen mot bindingstid. 2

147 Årsrapport Fagutvikling/kvalitetssikring I august 25 ble en av sykepleiere ansatt i 2 % som fagutviklingssykepleier. Hun jobber med kvalitetsutvikling på institusjon og i PRO ellers. Bruk av e-meldingen i kommunikasjon mellom institusjon og spesialisthelsetjenester har kommet godt i gang. Høsten 25 ble det er startet opp en arbeidsgruppe som jobber med forbedring av rutiner i oppfølging av hjemmeboende demente. Mange ansatte har deltatt på intern undervisning og fagdag om lindrende behandling. 2 hjelpepleiere tar videreutdannelse i lindrende behandling og 2 andre tar videreutdannelse i rehabilitering. Ergoterapiressurser ble økt med % på Aktivitetstunet i 25. Ansatte fikk opplæring i bruk av Kvalitetslosen på gruppemøter. Tysdagsundervisning på video kom i gang i 24. Ansatte i PRO i kommunene i Nordfjord og Helse Førde får/og medvirker til undervisning på video hver tirsdag kl. 4 og 4.3. Det er lav deltakelse. Avtalen med Helse Førde om tjenester fra hygienesykepleier ble videreført i 25. Samarbeid med NOKLUS (laboratorietjenesten) ble videreført. Det har også i 24 vært felles intern opplæring på flere områder i PRO (detaljer finnes i årsrapport område Vågsøy). Informasjon til pårørende er et område som trenger forbedring. Informasjonsbrosjyren ble derfor oppdatert og nye rutiner for samarbeid med pårørende ble diskutert på gruppemøter og satt i verk. Pårørende til nye langtidspasienter blir invitert til et planlagt innkomstmøte, 3

148 Årsrapport der de bl.a. får informasjon om langtidsopphold på institusjon og også om krav som stilles til styring av beboernes økonomi. Behov for verge blir meldt til Fylkesmannen. Sentralkjøkkenet Sentralkjøkkenet er lokalisert til Vågsøy omsorgssenter, lokaler med utfordringer, der det er behov for bedre varme, ventilasjon og plass. I 25 ble golvbelegget fornyet, i tillegg til en del arbeidsbenker, sluker. Produksjonen har økt støtt de siste årene. Det er levert ca middager fra kjøkkenet i 25, et snitt på 46, 43 middager pr dag. Ca middager leveres per måned til hjemmeboende, inkludert dagsenterbrukere. Kjøkkenet baker stort sett all brødog kaffemat og har ansvar for distribusjon av tørrvarer til omsorgssentra. Det ble ansatt en lærling august 25. Avvik fra målsettinger Arbeidstidsordninger En arbeidsgruppe bestående av tjenesteledere i Helse og Omsorg, personalkonsulent, kommunalsjef og hovedtillitsvalgte har forhandlet om oppstart av årsturnus med timebank. Prokollene ble skrevet under i september 25 men avtalen ble sagt opp av organisasjonene 3 uker senere. Arbeidstid organiseres derfor fremdeles som 6 ukers turnus og flexiplan. Velferdsteknologi Tjenesteledere og ressurspersoner følger med i utviklingen men det har ikke vært noe videre satsing i 25. Ressursbruk i forhold til planlagt På grunn av ekstra bemanning til ressurskrevende beboere har vi i perioder økt bemanningen. Dette har økt lønnsutgifter, men lave pensjonsutgifter medførte at ressursbruk likevel ble lavere enn planlagt. 4

149 Årsrapport Videre utfordringer Kommunen var med i prosjektet Bedre praksis for legemiddelbehandling ved Nordfjord sjukehus og i kommunene Vågsøy, Selje, Hornindal, Eid og Stryn, der sykepleiere fikk undervisning om medikamenthåndtering av en farmasøyt. I tillegg ble medisinering av sykehjemspasienter gått gjennom av en farmasøyt, sammen med tilsynslege og sykepleier. Prosjektets avsluttende rapport blir levert i 25 og viste at det er behov for forbedringer, som må følges opp. Kapasitet institusjonsplasser: korttids- og langtidsplasser til alle som har behov for det, er fortsatt en utfordring. Stor behov for institusjonsplasser medfører også et større behov for ressurser og kompetanse. Jobbe videre med tjenesteanalyse i effektiviseringsnettverk. Følge opp og koordinere praksis til deltakere desentralisert helsefagutdannelse i regi av Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og Helse. Nye regler i forhold til rett på fast ansettelse har ført til at mange ufaglærte har fått økt fast stilling. PRO ønsker å ansette fagpersoner, men behovet for vikarer på kort varsel har medført at mye ressurser brukes til ekstravakter. Det er behov for ny organisering av ekstravakter. Følge opp satsing på pleieplan og dokumentasjon. Avlysning av årsturnus medfører at problemstillinger rundt kompetanse på helg og mindre deltidsstillinger fortsatt er aktuelle. Det er behov for å finne nye løsninger..3 Økonomisk resultat Sum utgifter herav lønn og sosiale utgifter () andre driftsutgifter (-4) finansutg./finansieringstransaksjoner (5) Sum inntekter herav salgsinntekter (6) fordelte utgifter (69) refusjoner og overføringer (7-8) finansinnt./finansieringstransaksjoner (9) Netto driftsutgifter , % 8, %,4 %, % 3,6 %, % 54,9 % 32,3 %, % 98,4 %

150 Årsrapport Lønn og sosiale utgifter Totale lønnsutgifter er ca. 2,5 % mer enn i 24. Av de totale lønnsutgifter er pensjonsutgifter kr , nesten million lavere enn budsjettet på kr 4 25 og pensjonsutgiftene i 24 på kr Utgifter til vikar utenfor arbeidsgiverperiode og svangerskap på kr gjenspeiler høyt sykefravær og fertilitet, mens refusjoner for dette er kr Dette viser at vi forsøker å la være å leie inn vikarer der dette er mulig. Det er brukt lite overtid, kr 79 48, ca. halvparten så mye som i 24. Andre driftsutgifter Beløpet på kr til reise-opphold-konferanser + andre driftsutgifter skylles deltakelse av tjenesteledere, kommunalsjef og saksbehandler i KS sitt effektiviseringsnettverk for å lage en tjenesteanalyse av helse og omsorgstjenester (prosjekt 922 på kr 2 ). Driftsutgiftene ellers er ca. kr 3 mer enn i 24. det skylles bl.a. noe mer utgifter til vaskeri, transport eldre og inventar til sentralkjøkkenet. Finansutgifter og finansieringstransaksjoner Salgsinntekter Brukerbetalingen er noe lavere enn i 24 på grunn av litt mindre overbelegg. Betaling for salg av mat er litt høyere enn i 24. Fordelte utgifter Refusjoner og overføringer Refusjoner for sykefravær og svangerskap er høyere enn i 24 pga høyere sykefravær og flere svangerskap. Vi har mottatt refusjon for lærlinger og for kompetansehevende tiltak. 6

151 Årsrapport Finansinntekter og finansieringstransaksjoner.4 KOSTRA Nøkkeltall tjenesteproduksjon Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgtjenester ligger på kr Dette er lavere enn kostragruppe, gjennomsnittet i Sogn og Fjordane, og alle kommuner vi sammenligner oss med. Personell Andel brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra videregående/ høyskole: tallene for 25 er ikke tilgjengelig. har i mange år hatt et lavt andel ansatte med fagutdanning, sammenlignet med kostragruppen, landet utenom Oslo, Sogn og Fjordane og nabokommunene. Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Vågsøy 65, % 68, % 68, %, % Eid 7, % 75, % 74, %, % Flora 68, % 67, % 68, %, % Gloppen 76, % 77, % 77, %, % Stryn 69, % 7, % 7, %, % Landet uten Oslo 74, % 75, % 75, %, % Sogn og Fjordane 7, % 7, % 73, %, % Kostragruppe 73, % 75, % 76, %, % Dekningsgrad plasser institusjon i prosent av innbyggere 8 år og over:,5. Dette er betydelig lavere enn både Kostragruppen, og gjennomsnittet i Sogn og Fjordane og landet for øvrig. 7

152 Årsrapport Produktivitet Utgifter per beboerdøgn på institusjon ligger på kr Lavere enn både kostragruppen, gjennomsnittet i Sogn og Fjordane og landet for øvrig. Også korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, per kommunal plass, er lavere enn alle andre grupper. Disse utgifter (kr 999 9) er faktisk også lavere for i 25 enn i 24 (kr.24 ). Kommuner Flora og Stryn har lavere kostnader, men disse kommuner har mange flere institusjonsplasser(9,4 og 22,8 %), slik at pleietyngde per beboer vil være lavere. I Gloppen, der det er få institusjonsplasser (6,9 %), koster en sykehjemsplass mye mer, kr Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter ligger på 3,4. Dette er også gjennomsnittet i kostragruppe, men lavere enn gjennomsnittet i Sogn og Fjordane og landet for øvrig. Brukerbetaling består for langtidspasienter av en prosentdel av deres inntekt (75 og 85 %). For korttidspasienter er betalingen ca. kr 5 per døgn..5 Brukerne Antall brukere, utviklingstrekk og utfordringer Aktivitetstun har 8 rom som blir brukt til korttidsopphold for bl.a. utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Helse Førde sin statistikk viser at pasienter har mye kortere liggetid på sykehus nå enn før. Antall reinnleggelser har økt de siste årene. Denne pasientgruppen opptar en større del institusjonsplasser i kommunen og har mer behov for medisinsk behandling og sykepleiefaglig oppfølging av fagpersoner. 24 hadde vist en sterk økning i antall korttidspasienten. Denne trenden fortsatt til første halvdel av 25. Andre halvdel av 25 har overbelegget vært litt mindre. Liggedøgnstatistikk: For hele institusjon: 3,36 % (første halvår 25: 5,%, 24: 5,67 %) For Aktivitetstunet: 23,9 % (første halvår 25: 33,58, 24: 3,47 %), ca./3 av tjenester på Aktivitetstunet var rehabiliteringsopphold. Brukertilfredshet, egenvurdering og gjennomførte spørreundersøkelser Det er gjennomført en medarbeiderundersøkelse og en pårørendeundersøkelse på institusjon som del av arbeid med tjenesteanalysen. Deltagelse var på ca. 4 % og resultatene var stort sett positive. Pårørende etterlyser fortsatt bedre informasjon. Medarbeidere opplever arbeidspress, men også godt samarbeid med kolleger. 8

153 .6 Årsrapport Personale Utfordringer Det har i mange år vært en utfordring å rekruttere nok fagpersoner, særlig sykepleiere. På institusjon er det i 25 9 fagpersoner som er 58 eller mer. Det betyr at 6,5 årsverk skal erstattes de nærmeste årene. Det er behov for ansettelse av lærlinger, både TAF og VG3 Helse, og tilrettelegging av praksisplasser for praktikanter. Rekruttering krever langsiktig tenkning og medfører kostnader, i forhold til lærlinger, praktikanter og utdannelse av ansatte, som bare på lengre sikt vil gi gevinst. Å unnlate å investere i lærlinger, praktikanter og utdannelse av ansatte vil på lengre sikt fører til stor mangel på fagpersoner som vil være svært vanskelig å løse. Nærvær Utvikling og utfordringer Sykefraværet i 25 har, som vanlig, lagt på 2,6 %. 72 personer har hatt fravær. 24 av disse har hatt fravær over %. Av disse har 7 en kronisk sykdom, 3 var sykmeldt i forbindelse med graviditet, 3 var operert, 2 har en alvorlig sykdom, 3 ble etter hvert uføretrygdet, 6 har andre grunner til sykefraværet. Tiltak som er satt i gang for å øke nærvær. Institusjonen følger retningslinjer for oppfølging av fravær. Arbeid blir lagt til rette der dette er aktuelt. Det blir søkt tilskudd fra Arbeidslivssenteret der det er mulig. Noe av fraværet skyldes antagelig muskel-skjelettplager. Arbeid på institusjon/kjøkkenet er belastende for muskler og skjelettet. For å forhindre plager er det opplæring forflytningsteknikk ved fysio- og ergoterapeut og forflytningskontakter. BHT har tidligere gitt opplæring i løfteteknikk på kjøkkenet og har vurdert arbeidsplassen. Gruppeledere har vært på diverse kurs fra NAV i forhold til oppfølging av (gradert) sykmeldte. 9

154 Årsrapport Vikarbruk og annen organisering ved fravær. På grunn av lav grunnbemanning er det nødvendig å leie inn vikarer ved fravær. Ved lite overbelegg eller redusert antall beboere blir det ikke leidd inn vikarer ved fravær. Fravær i % for ansvarsområdet -6 dager >= 6 dager 25. kv 2. kv 3. kv 4. kv 3,2,9,3 2,4,9 2,8 8,3 Til sammen 5, 3,7 9, ,8 2,3,9 2, 9,,6 9,3,4,9,5 3,4,6 3,3 2,9 Annet som er viktig å synliggjøre I forhold til drift og investeringer i 25.

155 Årsrapport <25 tjenesteområde> 345 ÅRSRAPPORT År: Ansvarsområde: Tjenesteleder: Oppdatert: ansvarsområde Anita Solberg Beskrivelse av området Rammeområdet PRO er inndelt i tre ansvarsområde etter geografi: område Vågsøy, område Fastlandet og område Kulatoppen institusjon Område Vågsøy utfører tenestene personleg og praktisk hjelp /opplæring i heimen, individuell plan, omsorgslønn tryggleiksalarmar, middagsombringing og dagsenter. Vi har og: 8 bustader på Skaretun II med bemanning, 9 omsorgsbustader knytt til miljøtenesta med bemanning, 35 omsorgsbustader og 4 kommunale bustader som får tenester frå heimetenesta etter behov. Av områdeovergripande tenester har området Vågsøy følgjekort til brukarar med ulike funksjonshemmingar i alle aldersgrupper i kommunen. Dagsenter for demente, dagsenter for psykisk utviklingshemma..2 Handlingsprogram, måloppnåelse og utfordringar Vågsøy Kommune har valt og satse på ein modell som inneber færre institusjonsplassa og fleire omsorgsbustader. Langtidsplassane på institusjon er for dei mest pleie og omsorgstrengande i kommunen. I tillegg vert her gjeve tilbod til dei som har trong for korttidsopphald, avlastingsopphald eller rehabilitertingsopphald for å kunne klare seg heime lenger. Det er ei utfordring å ha nok kvalifisert personale til å kunne gi eit forsvarleg tenestetilbod. Det er spesielt sårbart på helg. satsar på utdanning av fleire helsefagarbeidere og vidareutdanning av sjukepleiarar og leiarar.

156 Årsrapport <25 tjenesteområde> 345 Satsingsområde 25 Heiltidskultur- høgare stillingsprosentar og mest mogleg planlagt arbeid for dei tilsette Gode interne rutinar/prosedyrar i forhold til elektroniske meldingar med helseføretak og fastlegar Starte med arbeidslister i mobil omsorg i heimetenesten Satsing på velferdsteknologi Videreføre prosjekt kvardagsrehablitering/rehabilitering i heimen Framtidsretta tenestetildeling God oppfølging av deltakarane i «helsefagarbeidar med ABC til fagbrev» Utsette/førebygge behov for helse- og omsorgstenester og kommunal bustad Auke kvaliteten på dokumentasjon i profil Auke kompetansen på lindrande behandling Auka fokus på demensomsorg og systematisk oppfølging av demente Starte med multidose i heimetenesten Kompetanseheve personalet i miljøtenesta Vidareføre arbeidet som vart starta i nettverket Miljøbehandling i eldreomsorga Samordninga av heimetenesten Måloppnåing Det ble i 25 jobba med å utarbeide protokollar for årsturnus der dei tilsette kunne få økt stillingsprosent og planlagt turnus gjennom hele året. Protokollane vart underskrivne i sept.-5, men avtalen vart sagt opp av organisasjonane 3 veker seinare. Arbeidstid vert difor framleis organisert som 6 vekers turnus og flexiplan. Elektronoske meldingar med helseføretak og legar Arbeidslister er tatt i bruk på nokon av gruppene, det vert framleis arbeida med å få dette på plass i miljøtenesta Satsing på velferdsteknologi. Det er i 25 ikkje innført ny velferdsteknologi på området. GPS prøves ut på institusjon. Det har vore diskutert korleis og kva slags velferdsteknologi som bør implementeras i virksomheita. Arbeidet med å finne gode og brukertilpassa løysingar samt prosessen med kultur- og holdningsarbeid blant personale må man jobbe vidare med framover. Vidareføre prosjekt kvardagsrehabilitering. Dette prosjektet ble starta opp igjen okt.-5 kor det ble gjort endringar på deltagarane i prosjektet. Det ble lagt inn forslag i nytt budsjett om å tilsette en fysioterapeut og søke om prosjektmidlar. Man fikk ikkje gjennomslag for å opprette ei fysioterapeutstilling til dette i budsjettet. Arbeidet med å utarbeide flytskjema er i gang, definisjon på rehabiliteringsbruker er klart og det er avsett faste møter i prosjektgruppa som skal arbeide med holdningsendring hos personale, valg av kartleggingsskjema, søke om prosjektmidlar m.m. Framtidsretta tenestetildeling. Har deltatt på effektiviseringsnettverk i regi av KS. Tildeling av tenester som er meir tidsavgrensa og vurdere terskelen for tildeling av tenester i kvart enkelt tilfelle. Oppfølging av deltagera i «helsefagarbeider med ABC til fagbrev». Det har vore vanskelig å få til god oppfølging pga. ressursmangel. Man ser at det er behov for å tilsette en person som kan følge opp både elevar, lærlinger, studenter og samtidig ha kontakt med opplæringskontor, instruktørar og utarbeide prosedyrer/rutiner. Dette planlegges for 26. Fordeling av praksis og sikre variasjon i praksis fungerer tilfredsstillende. Utsette/forebygge behov for helse- og omsorgstjenester og kommunal bustad. Hjemmetjenesten har økt fokus på rehabilitering og innføring av velferdsteknologi, men det må arbeides videre med holdnings- og 2

157 Årsrapport <25 tjenesteområde> 345 kulturendring i personalgruppene. Forebygging er tidkrevende og med mangel på personalressurser har det vore vanskelig å arbeide systematisk og målrettet med dette. Auke kvaliteten på dokumentasjon i profil. Det har vært pålagt kurs i dokumentasjon for alle ansatte i 25. Dette blir fulgt opp på personal- og brukermøter på de ulike områdene fremover for å ansvarliggjære primærkontaktene. Auke kompetansen på lindrande behandling. Det er oppretta ei ressursgruppe i lindrande behandling. Dei har i 25 hatt 3 undervisningsdager for personale med tema grunnleggende palliasjon, ESAS, individuell plan og LCP. Arbeidet videreføres i 26. Har starta opp med ei eiga gruppe som skal arbeide med å tiltak som skal gjere slik at demente og deira pårørande kan få ein bedre kvardag og utsette institusjonsinnlegging. Ein starta opp med anbodsrunden på multidose, ein kom i mål med å velje apotek men det vil ikkje bli oppstart før 26 Personalet i miljøtenesta har gjennom heile året hatt fokus på kompetanse, dei har gjennomført fleire elæringskurs gjennom stiftelsen SOR På dagsenteret har man gjennom heile året hatt fokus på at dei skal få opp pulsen ei økt kvar dag og dei sørger for varierte aktivitetar Samorganisering av hjemmetjeneste. Tjenestelederne på de ulike områdene har sett på ressursbruk og muligheter for bedre fordeling. Gruppelederne på området har hatt godt samarbeid i forhold til vikarer og personalet har vist fleksibilitet. Avvik fra målsettinger Ikkje starta opp med arbeidslister på alle grupper Årsturnus ikkje innført Ikkje starta opp med multidose Ressursbruk i forhold til planlagt Gjennom heile 25 vises ei teneste som er fleksibel og personale som er løysingsorientert. Ein er vand med sparetiltak og til tross for endringar i organisasjonen, sparer vi ved å flytte på ressursane der det er behov for dei. Har brukt vikarbyrå mest heile 25 Har auka opp med 2: bemanning på dagtid til ein brukar, planlegg oppauking til 2: dag/kveld 26 Videre utfordringer Det er ei utfordring å rekruttere personell og kompetanse inn i tenestene. God planlegging i høve rekrutterings og kompetanseplanar er avgjørande for å møte dei utfordringane vi får med fleire eldre med samansette behov og nye brukargruppe. Dette er uavhengig av om tilbodet vert kalla institusjonsplass, omsorgsbustad, servicebustad eller heimeteneste. Auke kompetanse i vernepleietenesta slik at dei får auka forståing av korleis man skal klare å arbeide i «to leirar» 3

158 Årsrapport <25 tjenesteområde> 345 I kommunen bur det fleire unge psykisk funksjonshemma som er i etableringsfasen og skal flytte i eigen heim. Denne gruppa har trong for tett oppfølging og teneste frå PRO i ei startfase. Dei vil og ha behov for oppfølging og tilrettelegging med omsyn til arbeid/aktivitet. Det er no viktig at ein aukar kompetansen til dei tilsette slik at dei får auka kunnskap om korleis ein skal handtere denne type brukarar. Finne tiltak for å redusere sjukefråvær I samarbeid med organisasjonane finne løysingar som kan dekke forsvarlig bemanning på helg Følge opp kvalitetsarbeidet på dokumentasjon og oppdatering av pleieplaner Synlige ledere og samarbeid i personalgruppene. Fokus på arbeidsmiljø. Gjennomføre medarbeidersamtaler regelmessig Få ansatte til å bruke kvalitetslosen aktivt som arbeidsverktøy og bedre avvikshåndtering Forebygge behov for helse- og omsorgstjenester samt kommunale boliger Samhandlingsreformen er ein reform for økt satsing på helsefremjande og forebyggande arbeid, og helsetenester som byggast opp rundt pasientens behov. Målet er å forebygge meir, behandle tidligare og samhandle betre. Tidleg intervensjon, informasjon, ansvar for eiga helse og forebyggande helsearbeid er essensielle faktorar i planlegging og utøving av tenestene. Tanken er at brukarane skal kunne bu heime eller i omsorgsbustader så lenge dei lever, med hjelp frå heimetenestene ved behov.3 Økonomisk resultat Tabell som viser regnskapsresultatet for ansvarsområdet. (tall i kroner) Sum utgifter herav lønn og sosiale utgifter () andre driftsutgifter (-4) finansutg./finansieringstransaksjoner (5) Sum inntekter herav salgsinntekter (6) fordelte utgifter (69) refusjoner og overføringer (7-8) finansinnt./finansieringstransaksjoner (9) Netto driftsutgifter Rekneskap Justert bud Opr. vedt. bud Forbruk i % justert bud , % ,5 % ,6 %, % ,4 % ,4 %, % ,7 % ,9 % , % Rekneskap * Under punktene vurderes også potensialet for å øke inntekter og reduserte utgifter Lønn og sosiale utgifter Resultat for 25 viser et mindreforbruk på lønn (inkl.sykelønns- og svangerskapsrefusjoner) på ca kr,- 4

159 Årsrapport <25 tjenesteområde> 345 Budsjett justert ned frå kr til kr Har brukt vikarbyrå nesten heile 25, utgifter her er ført på drift Høgt sjukefråvær,9% for heile 25 Har brukt mykje overtid, problem med å få tak i kvalifisert personale I vakante stillingar/permisjonar/langtidsfråvær der ein ikkje har tilsett i faste stillingar/vikariat har det i kvart enkelt tilfelle blitt vurdert behovet for vikar, evt leigd inn deler av vakta. Det er ikkje mange muligheiter til å redusere bemanning ytterligare, grunnbemanninga er så lav som mulig. Kan i enkelte høve være mulig å spare på enkelttimar ved innleige av vikar Andre driftsutgifter Driftsbudsjettet har eit meirforbruk på kr 35 Budsjett justert opp frå kr til kr 6 7 «lite» skade på kommunale biler, hadde teorikurs med kjøreskule Har kjøpt del nødvendige kontormøbler og utstyr både til heimesjukepleien og miljøtenesta Kr 2 - utskrivningsklare pasientar frå helseforetaka Kr 9 brukt på vikarbyrå Ikkje satt i gang mulidose i 25 Finansutgifter og finansieringstransaksjoner Forsinkelsesrente Salsinntekter Som budsjettert Fordelte utgifter Refusjonar og overføringar Refusjonar og overføringar (eks. sjukeløns- og svangerskapsrefusjoner) over budsjett med kr 835. Økte tenester for særlig ressurskrevande bruker, ca 3 meir i tilskot enn budsjettert (justert budsjett) Kr 5 i tilskot til lærlinger Kr i tilskot til kompetanseheving Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Bruk av fond avsett i 24 til transporttenester Bruk av gåvepengar satt i fond Konklusjon 5

160 Årsrapport <25 tjenesteområde> 345 Lønn (inkl. sjukeløns- og svangerskapsref.) ca - Andre driftsutgifter ca 35 Finansutgifter ca 4 Salgsinntekter Fordelte utgifter ca -24 Refusjoner og overføringer(eks. sykelønns- og sv.sk.ref.) ca - 47 Sum mindreforbruk Nøkkeltall tenesteproduksjon Prioritering Når ein ser på Kostra-tal for perioden har i alle år lagt under landsgjennomsnitt for pleie- og omsorgsteneste samla framstilt som kroner pr. innbyggjar over 67 år. har valt å ha låg prioritering på institusjonsteneste og i staden satsa på heimeteneste Flora Gloppen Stryn Landet uten Oslo Sogn og Fjordane Kostragruppe Vågsøy Eid 6

161 Årsrapport <25 tjenesteområde> 345 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter har hatt ein liten auke i Vågsøy frå år 22 til 25. Talet for 25 er 33,2 % (kostragruppe 33,% og landet uten Oslo 3,8%) Vågsøy 32,7 % 32, % 33, % 33,2 % Eid 27,9 % 27,8 % 27,8 % 28, % Flora 29,7 % 27,7 % 3,5 % 3,6 % Gloppen 36,7 % 34,6 % 35,8 % 34, % Stryn 32,9 % 3,7 % 33,8 % 3, % Landet uten Oslo 3,6 % 3,7 % 3,5 % 3,8 % Sogn og Fjordane 34,2 % 33, % 33,8 % 32,9 % Kostragruppe 34, % 32,8 % 33,9 % 33, % Utgifter til heimetenester i forhold til hele befolkninga er høgare enn landsgjennomsnitt. Dette er på grunn av at har ein høg andel eldre. Utgiftene til institusjon i forhold til tal innbyggarar over 8 år er lave, det er fordi kommunen har få institusjonsplasser. har de siste år prioritert heimetenesta. Bebuarane i de 47 omsorgsbustader med bemanning hele døgnet får sin hjelp frå heimetenesta. Dekningsgrad Vågsøy har framleis høg dekningsgrad på heimetenester til innbyggjarar 8 år og over. Kostratal viser at dekningsgraden har gradvis auka frå 22 til 24 før vi fikk ein reduksjon i (42,5%) 23 (43,7%) 24 (44,7%) og 25 (43%). Dette kan komme av at dei som er over 8 år bur i bemanna bustader og mottek tenester frå heimetenesta 7

162 Årsrapport <25 tjenesteområde> 345 Vågsøy Eid Flora Gloppen Stryn Landet uten Oslo Sogn og Fjordane Kostragruppe Vågsøy har i alle aldersgrupper høgare dekningsgrader på mottakarar av heimetenester enn landsgjennomsnittet. Men dekningsgraden for heimetenester til innbyggjarar år har gått ned frå 9 % i 22 til 8 % i 23 8% i 24 og opp igjen til 9% i 25 8

163 Årsrapport <25 tjenesteområde> 345 Vågsøy Eid Flora Stryn Landet uten Oslo Sogn og Fjordane Kostragruppe Gloppen Høge dekningsgrader er ei utfordring i høve befolkningsutviklinga. Når andel eldre 8 år og over aukar klarer ein ikkje å gje tenester til like mange som i dag. Produktivitet ligg framleis godt under landsgjennomsnittet for indikatoren korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottakar av plo-tenester Vågsøy Eid Flora Gloppen Stryn Landet uten Oslo

164 Årsrapport <25 tjenesteområde> Sogn og Fjordane Kostragruppe Det same gjeld for korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottakar av heimeteneste. Vågsøy Eid Flora Gloppen Stryn Landet uten Oslo Sogn og Fjordane Kostragruppe Det er en sammenheng mellom lav dekningsgrad og lav ressursinnsats på institusjonstjenester og det er sammenheng mellom høy dekningsgrad og høy ressursinnsats i hjemmetjenestene. Det betyr ikke at vi bruker lite ressurser per insitusjonsbeboer, men at det er færre personer i som får tilbud om institusjonsplass enn andre steder i landet. Dette er en faglig og politisk prioritering som er gjort for at brukerne skal få bo lengst mulig i eget hjem. Eget hjem inkluderer i denne sammenheng de kommunale boliger med og uten heldøgnsbemanning. Her får brukere med omfattende bistandbehov hjelp fra hjemmetjenesten. Denne prioriteringen medfører at de totale utgifter til pleie og omsorgstjenestene(plo) per innbygger over 67 år er lavere enn gjennomsnittet i landet. Det fører til at flere brukere får hjelp med samme ressursinnsats. Netto driftsutgifter til PLO- i forhold til kommunen sin totale netto utgifter er likevel høyere enn gjennomsnittet p.g.a. at andelen innbyggere over 67 år i kommunen er høyere enn landsgjennomsnittet.

165 Årsrapport <25 tjenesteområde> Brukerne Antall brukarar har ein liten auke frå 24 til 25. Det er 429 brukarar pr som fekk alt frå berre tekniske hjelpemiddel eller tryggleiksalarm til samansatte tenester med mange tilbod Samla tildelte timar heimebaserte tenester (pleietyngde) var på 377 timar per veke. På Område Vågsøy var dette redusert med 9 timar til 287 timar per veke. Antall personar som har praktisk og personleg hjelp pr er 252 stk (kostratall) Dette har per auka til 259 brukarar. Område Vågsøy hadde i 25 brukarar med teneste over 35,5 timar pr. veke i minst samanhengande veker. (kostra) Tal tryggleiksalarmar har vorte auka frå 92 til 3 alarmar utplassert på Område Vågsøy fra til Totalt i Vågsøy Kommune er det 33 alarmar. På dagsentera er det ein reduksjon med 6 brukarar frå 24 til 25. Pr er det 6 brukarar på dagsentera. Middagsombringing Område Vågsøy har auka med 3 personar frå 24 til personar. Det er ei utfordring at vi ikkje klarar å motivere dei brukarane som kvalifiserar til det å nytte dagsenteret for demente. Vi veit at ved å få desse brukarane på dagsenter er det mulig å kunne bremse sjukdomsutvikling og dei vil kunnne bu i eigen heim lenger. Pårørande vil og kunne få nødvendig avlastning for å kunne halde ut lenger. Det er framleis trong for å vri opphald på institusjon meir over til korttidsopphald for å kunne avlaste den private omsorgsressursen i kommunen og halde brukarane lenger i eigen heim. Det er og eit stort behov for rehabilitering av brukarar som treng det for at dei skal kunne bu lenger heime. Kommunen har ein stor utfordring i det at vi stadig får fleire eldre. Liggetida på sjukehusa går stadig nedover. Dette fører til auka krav til dei kommunale pleie- og omsorgstenestene. Brukarar som blir skreve ut fra sjukehusa i dag har meir enn tidlegare behov for omfattande medisinsk og sjukepleiefagleg behandling. Det er trong for å satse på rehabilitering og tilrettelegging med hjelpemiddel eller tilpassing av bustad for at eldre skal kunne klare seg lenger i eigen heim. Dette vil vere med på å lette presset på omsorgsbustadar og institusjonsplassar Frå 6 til Brukertilfredshet, egenvurdering og gjennomførte spørreundersøkelser gjennomførte våren 25 ein brukarundersøking i pleie, rehabilitering og omsorg. Målet med undersøkinga var å få svar på korleis brukarar og pårørande i opplever kvaliteten på dei tenestene som vi gjev. Dei som har delteke i undersøkinga var: Brukar av heimetenesta i område Vågsøy og område Fastlandet, inkludert vernepleietenesta.

166 Årsrapport <25 tjenesteområde> 345 Pårørande til bebuar i institusjon, bemanna bustader og pårørande til brukarar i vernepleietenesta. Tabell Brukara heimetenesten og pårørande institusjon Brukarundersøkinga i heimetenesta syner at brukarane i stor grad er fornøgde med dei tenestane som dei får (5, av 6 poeng), men nokre av brukarane gjev tilbakemelding om at kommunen ikkje alltid er god nok på informasjon. Dette gjeld blant anna korleis kommunen informerer om moglegheit for å klage, innhald i tenestane og kven brukaren har som sin primærkontakt. Sjølv om vi utifrå tabellen scorar 5, av 6 poeng på informasjon ynskjer kommunen å gjere eit forbetringsarbeid på dette feltet. Tabell 2. Brukar og pårørande i miljøtenesta I undersøkinga til brukar og pårørande i vernepleietenesta syner resultata at ein i hovudsak er fornøgd (4,7 og 4, av 6 poeng). Eit av områda i undersøkinga der ein ser eit forbetringspotensiale er aktivitetar på ettermiddag/kveld og i helgar (3,3 og 4,4 av 6 poeng). Der svarer mange at dei ynskjer noko meir aktivitet saman med andre og at det vil gje ein auke i trivsel. Ei heilskapsvurdering av undersøkinga syner at pleie, rehabilitering og omsorg i gjev teneste som brukarane våre er godt nøgde med. 2

167 Årsrapport <25 tjenesteområde> 345 Brukarane opplever tryggleik og respektfull behandling både i heimetenesta og på institusjon. Samstundes ser vi at pårørande opplever at brukarane blir møtt med respekt, dei trivast og har det trygt..6 Personale 345 ansvarsområde < >67 Sum ansvarsområde Antall årsverk Antall stillinger Antall menn Antall kvinner , ,2 2 29, , ,3 2 2, , Utfordringer Høgt arbeidspress Ringvirkningar ved at arbeidstakarane er sjukemelde, større press på dei andre som får større arbeidsbelastning. Har hatt problem med å få tak i vikarar Ved bruk at vikarbyrå sikrar ein fagkompetansen men mistar litt av kontinuiteten med kjent personale, større belastning på dei faste. Nærvær Utvikling nedgang i sjukefråvær på frå 24 til 25 Det har vore ein Tiltak som er satt i gang for å auke nærvær Der det er forflytningskurs og vi har forflytningskontakter på arbeidsplassane for å unngå belastningsskader. Vikarbruk og annen organisering ved fråvær Tenesta klarer ikkje å gje dei tenestene brukarane har krav på utan bruk av vikarar ved fråvær 3

168 Fråvær i % for ansvarsområde dager >=7 dager.kv 3,,5,5 2.kv 2,4,9,5 Årsrapport <25 tjenesteområde> kv 4.kv Samla 8,3,4,9 2,9 6,4 9, 9,3,7,3,3,7 6,7 9, 9,5,2 Kommentar til tabellen: Ein starta året med eit høgt sjukefravær, vi leigde inn vikarar i frå vikarbyrå og det kan ha hatt ein effekt på sjukefråværet resten av året. Korttidsafråværet er stabilt lavt. Utfordringar Finne årsakane til det høge fråværet og finne tiltak for å redusere det. gammal tenkemåte ang det å være sjukemeldt, informere godt om IA til alle tilsette. Snu Kompetanse 345 ansvarsområde Leder kap 3.4 Høgskole Faglærte Ufaglært Sum ansvarsområde Antall årsverk Antall stillinger Anna som er viktig å synliggjøre I forhold til drift og investeringar i 25 Bemanningssituasjon, bruk av dyrt bemanningsbyrå I forhold til framtidig planlegging Viktig å arbeide med sjukefravær Psykososialt arbeidsmiljø Kompetasnseheving 4

169 Årsrapport 25 område 36 ÅRSRAPPORT År: Ansvarsområde: Tjenesteleder: Oppdatert: Område Fastlandet Tone Husevåg Formålet med årsmeldingen Tjenesteområdene skal vurdere sin egen virksomhet og bruken av ressursene i forhold til de vedtatte mål/planer/budsjett. Gi grunnlag for å vurdere endringer, nye tiltak og omprioriteringer (innspill til rullering av målsettinger i handlingsprogrammet). Gi grunnlag for å vurdere effekten/resultatene av de ulike tiltak samlet for kommunen.. Beskrivelse av området Rammeområdet pleie, rehabilitering og omsorg (PRO) er inndelt i tre ansvarsområder: område Fastlandet, område Vågsøy og Kulatoppen institusjon. Område Fastlandet yter hjemmetjenester og har totalt 4 omsorgsboliger med bemanning tilgjengelig gjennom døgnet. Kulatoppen omsorgssenter har 24 boliger inkludert barnebolig og bolig til lindrende behandling. Bryggja omsorgssenter har 6 omsorgsboliger. I tillegg har Bryggja 6 omsorgsboliger uten bemanning. Beboerne på omsorgssentrene krever mest ressurser på området. Område Fastlandet hadde frem til sept. 25 tre gruppeledere med følgende ansvarfordeling; ) område Fastlandet Kulatoppen. 2) område Fastlandet Bryggja. 3) område Fastlandet team og natt. Gruppeleder som hadde ansvar for omr.fastlandet, Bryggja, sa opp stillingen sin og dette medførte en omorganisering sept.-5 hvor ansvaret ble fordelt på de to resterende gruppelederne. De har kun dagarbeidstid uten helg med følgende ansvarsfordeling: ) område Fastlandet Kulatoppen og natt (hjemmetjeneste og institusjon).% administrasjon. 2) område Fastlandet Bryggja og team. 6% administrasjon. Område Fastlandet har idag: o fire ressurskrevende brukere (får fastlønnstilskudd for desse i 25) o to brukere med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) o 2 % RS-stilling o 2 % demenskoordinator o 2 % stilling fra.3.26 til oppfølging av lærlinger, studenter, elever på alle områdene i pro.

170 Årsrapport 25 område 36 Tjenesteleder for område Fastlandet sa opp stillingen sin og sluttet i april -5. Det var ingen som overtok stillingen før august -5 og området var derfor uten aktiv tjenesteleder i perioden april-aug.25. Tjenesteleder har hatt ansvar for ung bruker med BPA som fra har hatt behov for bemanning gjennom døgnet. BPA-tjenesten ble da satt på midlertidig opphør og bruker fikk tildelt personlig hjelp fra hjemmetjenesten..2 Handlingsprogram, måloppnåelse og utfordringer satser på en styrking av hjemmebaserte tjenester og få institusjonsplasser. Målet er at brukerne skal kunne bo hjemme eller i omsorgsbolig så lenge man kan gi forsvarlig og nødvendig helsehjelp fra hjemmetjenesten. Langtidsplassene på institusjon er for de mest pleie- og omsorgstrengende i kommunen. I tillegg får de som har behov tilbud om korttidsopphold, avlastningsopphold eller rehabiliteringsopphold for å kunne bo lenger hjemme. Det er en utfordring å ha nok kvalifisert personale til å kunne gi et forsvarlig tjenestetilbud. Det er spesielt sårbart på helg. satser på utdanning av flere helsefagarbeidere og videreutdanning av sykepleiere og ledere. Lindrende behandling har i 25 vært et vellykket prosjekt hvor man har opprettet lindrende rom for brukere som trenger tett oppfølging og lindring ved livets sluttfase. Videreføring av dette prosjektet vil bidra til å gi brukerne økt trygghet og nærhet til kvalifisert personale. Utfordring å ha nok kvalifisert personale tilgjengelig til enhver tid. Satsingsområde 25 Heltidskultur- høyere stillingsprosenter og mest mulig planlagt arbeidstid for alle tilsette. Gode interne rutiner/prosedyrer i forhold til elektroniske meldinger med helseforetak og fastleger. Starte med arbeidslister i mobil omsorg for hjemmetjenesten Satsing på velferdsteknologi Videreføre prosjekt hverdagsrehabilitering/rehabilitering i hjemmet Fremtidsrettet tjenestetildeling God oppfølging av deltagere i «helsefagarbeider med ABC til fagbrev» Utsette/forebygge behov for helse- og omsorgstjenester og kommunal bolig. Samorganisering av hjemmetjeneste Øke kvaliteten på dokumentasjon i profil Øke kompetansen på lindrende behandling 2

171 Årsrapport 25 område 36 Måloppnåelse Det ble i 25 jobbet med å utarbeide protokoller for årsturnus der de ansatte kunne få økt stillingsprosent og planlagt turnus gjennom hele året. Protokollene ble underskrevet i sept.-5, men avtalen ble sagt opp av organisasjonene 3 uker senere. Arbeidstid organiseres derfor fremdeles som 6 ukers turnus og flexiplan. Elektroniske meldinger med helseforetak og leger Arbeidslister i mobil omsorg for hjemmetjenesten omr. Fastlandet ble ikke startet opp i 25 grunnet omorganisering av gruppelederne og ny tjenesteleder. Dette arbeidet krever en god del ressurser/tid og tjenestebildene viste seg å ikke være oppdaterte. Forberedelse til arbeidslister ble startet opp høsten 25 med mål for gjennomføring våren 26. Satsing på velferdsteknologi. Det er i 25 ikke innført ny velferdsteknologi på området. GPS prøves ut på institusjon. Det har vært diskutert hvordan og hvilken velferdsteknologi som bør implementeres i virksomhetene. Arbeidet med å finne gode og brukertilpassede løsninger samt prosessen med kultur- og holdningsarbeid blant personale må man jobbe videre med fremover. Videreføre prosjekt hverdagsrehabilitering. Dette prosjektet ble startet opp igjen okt.-5 hvor det ble gjort endringer på deltagere i prosjektet. Det ble lagt inn forslag i nytt budsjett om å ansette en fysioterapeut og søke om prosjektmidler. Man fikk ikke gjennomslag for å opprette en fysioterapeutstilling til dette i budsjettet. Arbeidet med å utarbeide flytskjema er i gang, definisjon på rehabiliteringsbruker er klart og det er avsatt faste møter i prosjektgruppa som skal jobbe med holdningsendring hos personale, valg av kartleggingsskjema, søke om prosjektmidler m.m. Fremtidsrettet tjenestetildeling. Har deltatt på effektiviseringsnettverk i regi av KS. Tildeling av tjenester er mer tidsavgrensede og terskelen for tildeling av tjenester vurderes i hvert enkelt tilfelle. Oppfølging av deltagere i «helsefagarbeider med ABC til fagbrev». Det har vært vanskelig å få til god oppfølging pga. ressursmangel. Man ser at det er behov for å ansette en person som kan følge opp både elever, lærlinger, studenter og samtidig ha kontakt med opplæringskontor, instruktører og utarbeide prosedyrer/rutiner. Dette planlegges for 26. Fordeling av praksis og sikre variasjon i praksis fungerer tilfredsstillende. Utsette/forebygge behov for helse- og omsorgstjenester og kommunal bolig. Hjemmetjenesten har økt fokus på rehabilitering og innføring av velferdsteknologi, men det må jobbes videre med holdnings- og kulturendring i personalgruppene. Forebygging er tidkrevende og med mangel på personalressurser har det vært vanskelig å jobbe systematisk og målrettet med dette. 3

172 Årsrapport 25 område 36 Samorganisering av hjemmetjeneste. Tjenestelederne på de ulike områdene har sett på ressursbruk og muligheter for bedre fordeling. Gruppelederne på området har hatt godt samarbeid i forhold til vikarer og personalet har vist fleksibilitet. Øke kvaliteten på dokumentasjon i profil. Det har vært pålagt kurs i dokumentasjon for alle ansatte i 25. Dette blir fulgt opp på personal- og brukermøter på de ulike områdene fremover for å ansvarliggjøre primærkontaktene. Øke kompetansen på lindrende behandling. Det er opprettet en ressursgruppe i lindrende behandling. De har i 25 hatt 3 undervisningsdager for personale med tema grunnleggende palliasjon, ESAS, individuell plan og LCP. Arbeidet videreføres i 26. Avvik fra målsettinger Arbeidslister er ikke innført Årsturnus er ikke innført Ressursbruk i forhold til planlagt Grunnet sykefravær og mangel på nok kvalifisert personale har det i perioder vært behov for innleie av vikar fra bemanningsbyrå Fra september 25 har det vært en økning i antall hjemmeboende brukere på Bryggja omsorgssenter og beboerne på omsorgssenteret har hatt behov for tettere oppfølging. På dagtid har det derfor vært behov for å øke bemanningen fra 3,5 til 4 personer alle dager og i perioder ekstra innleie på kveld. Videre har sykepleierne gått mye overtid for å komme ajour med dosetter, dette gjelder for hele område Fastlandet. Ressurskrevende brukere er blitt dårligere og krever mer oppfølging. Ny ressurskrevende bruker fra des.-5 hadde behov for /-bemanning i tillegg til sykepleieoppdrag flere ganger i døgnet. Tjenesteleder har ifht. denne brukeren hatt ansvar for innleige av personale gjennom døgnet, turnus og sykefraværsoppfølging. Dette har vært tidkrevende. Fastlønnstilskuddet ble større enn det man hadde stipulert med. Det lindrende rom ble tatt i bruk aug.-5 og behovet for bemanning har vært varierende. I perioder har det vært stort behov for sykepleieressurser. Omorganisering av gruppelederne fra 3 til 2 med omfordeling av ansvarsområder. Gruppelederne har siden sept.-5 hatt dagarbeidstid og fritatt fra helg. I tillegg har gruppelederne fått økt administrasjonstid grunnet større ansvarsområder. Gruppeleder på Kulatoppen omsorgssenter har fra høsten -5 overlatt ansvar for innleige av vakter til en annen ansatt på området for å kunne komme i mål med de andre arbeidsoppgavene. 4

173 Årsrapport 25 område 36 Videre utfordringer Tiltak for å redusere sykefraværet. Opprettholde forsvarlig kompetanse i henhold til bemanningsplan og kompetanseplan. Rekruttere fagpersoner I samarbeid med organisasjonene finne løsninger som kan dekke forsvarlig bemanning på helg Følge opp kvalitetsarbeidet på dokumentasjon og oppdatering av pleieplaner Synlige ledere og samarbeid i personalgruppene. Fokus på arbeidsmiljø. Innføre hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Kultur- og holdningsendring. Tiltak for at Bryggja omsorgssenter skal bli en attraktiv bolig. Flere beboere ønsker å flytte fra Bryggja omsorgssenter. Mange av beboerne er demente og trenger systematisk oppfølging med bl.a. miljøterapi og aktivisering. Gjennomføre medarbeidersamtaler regelmessig Motivere ufaglærte til å ta utdanning og tilrettelegge for videreutdanning for fagarbeidere og sykepleiere. Tverrfaglig samarbeid Få ansatte til å bruke kvalitetslosen aktivt som arbeidsverktøy og bedre avvikshåndtering Implementere arbeidslister Forebygge behov for helse- og omsorgstjenester samt kommunale boliger 5

174 Årsrapport 25 område 36.3 Økonomisk resultat Tabell som viser regnskapsresultatet for ansvarsområdet. (tall i kroner) Sum utgifter herav lønn og sosiale utgifter () andre driftsutgifter (-4) finansutg./finansieringstransaksjoner (5) Sum inntekter herav salgsinntekter (6) fordelte utgifter (69) refusjoner og overføringer (7-8) finansinnt./finansieringstransaksjoner (9) Netto driftsutgifter Rekneskap Justert bud Opr. vedt. bud Forbruk i % justert bud ,6 % ,8 % ,2 % 2 7,9 % ,8 % ,9 % ,2 % ,5 % -2-2, % ,8 % Rekneskap * Under punktene vurderes også potensialet for å øke inntekter og reduserte utgifter Lønn og sosiale utgifter Resultat for 25 viser et merforbruk på lønn på i henhold til justert budsjett. Fra september 25 har vært behov for å øke grunnbemanningen på område Fastlandet Bryggja til 4 personer på dag og kveld hele uka grunnet økning av tjenester og antall brukere. Fra desember 25 har det vært behov for /-bemanning til bruker som har behov for overvåkning gjennom døgnet. Fra desember 25 fikk område Fastlandet en ressurskrevende bruker som hadde behov for personlig hjelp fra hjemmetjenesten i tillegg til /-bemanning gjennom døgnet. Det har vært et overforbruk på overtid på ca kr. 27,- i henhold til justert budsjett. Andre driftsutgifter Det har i 25 vært behov for innleie fra bemanningsbyrå. Kostnad totalt kr. 5,- Finansutgifter og finansieringstransaksjoner Prosjekt lindrende behandling avsatt i bundne driftsfond kr. 66,- Gaver til beboere og personale avsatt i bundne driftsfond kr. 4. Salgsinntekter Salgsinntektene er kr. 44.,- høyere enn budsjettert. Dette er inntekter for praktisk hjelp og vask av privattøy samt leie av sengetøy/handkle i omsorgsbolig med bemanning. Fordelte utgifter Uten anmerkning Refusjoner og overføringer Fastlønnstilskudd over justert budsjett med kr.296,- Tilskudd særskilt tiltak, lindrende behandling kr. 4,- 6

175 Årsrapport 25 område 36 Sykelønnsrefusjoner på kr. 6,- Statstilskudd kr. 22.6,- mer enn beregnet. Ingen refusjon fra fylkeskommunen, var budsjettert med kr. 65,- Refusjon svangerskapspermisjon kr. 86 7,- som ikke var budsjettert med. Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Ingen anmerkning Konklusjon Lønn (inkl. sjukeløns- og svangerskapsref.) ca Andre driftsutgifter ca 6 Finansutgifter ca 7 Salgsinntekter ca - 44 Fordelte utgifter ca 2 Refusjoner og overføringer(eks. sykelønns- og sv.sk.ref.) ca Finansinntekt/finanstransaksjoner Sum mindreforbruk 36 ca 2 ca Nøkkeltall tjenesteproduksjon Prioritet Når en ser på Kostra-tall for perioden har i alle år lagt under landsgjennomsnitt for pleie- og omsorgstjeneste samlet fremstilt som kroner pr. innbygger over 67 år. har valgt å ha lav prioritering på institusjonstjeneste og i stedet satse på hjemmetjeneste..4. Prioritet - Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gruppert per år Vågsøy 7,2 5,6 6, 6,3 Eid 6, 4,8 5,6 5,2 Flora 2,6 2, 2, 2, Gloppen 9,6 9,2 8,2 7,7 Stryn 3, 3,2 3,4 3,8 Landet uten Oslo 4,7 4,7 4,7 4,7 Sogn og Fjordane 5, 4,8 4,9 4,7 Kostragruppe 4,9 4,7 4,8 4,8 7

176 .4.2 Årsrapport 25 område 36 Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 22 32,7 % Eid 27,9 % Flora 29,7 % Gloppen 36,7 % Stryn 32,9 % Landet uten Oslo 3,6 % Sogn og 34,2 Fjordane % Kostragruppe 34, % Vågsøy Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter har hatt en liten økning i Vågsøy fra år 22 til 25. Tallet for 25 er 33,2 %. (kostragruppe 33, % og landet uten Oslo - 3,8%) 23 32, % 27,8 % 27,7 % 34,6 % 3,7 % 3,7 % 33, % 32,8 % , 33,2 % % 27,8 28, % % 3,5 3,6 % % 35,8 34, % % 33,8 3, % % 3,5 3,8 % % 33,8 32,9 % % 33,9 33, % % Produktivitet ligger fremdeles godt under landsgjennomsnittet for indikatoren korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottakar av plo-tenester Vågsøy Eid Flora Gloppen Stryn Landet uten Oslo Sogn og Fjordane Kostragruppe Det samme gjelder for «korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottakere av hjemmetjeneste» Vågsøy Eid Flora Gloppen Stryn Landet uten Oslo Sogn og Fjordane Kostragruppe

177 Årsrapport 25 område 36 Det er en sammenheng mellom lav dekningsgrad og lav ressursinnsats på institusjonstjenester og det er sammenheng mellom høy dekningsgrad og høy ressursinnsats i hjemmetjenestene. Det betyr ikke at vi bruker lite ressurser per insitusjonsbeboer, men at det er færre personer i som får tilbud om institusjonsplass enn andre steder i landet. Dette er en faglig og politisk prioritering som er gjort for at brukerne skal få bo lengst mulig i eget hjem. Eget hjem inkluderer i denne sammenheng de kommunale boliger med og uten heldøgnsbemanning. Her får brukere med omfattende bistandbehov hjelp fra hjemmetjenesten. Denne prioriteringen medfører at de totale utgifter til pleie og omsorgstjenestene(plo) per innbygger over 67 år er lavere enn gjennomsnittet i landet. Det fører til at flere brukere får hjelp med samme ressursinnsats. Netto driftsutgifter til PLO- i forhold til kommunen sin totale netto utgifter er likevel høyere enn gjennomsnittet p.g.a. at andelen innbyggere over 67 år i kommunen er høyere enn landsgjennomsnittet. Dekningsgrad Vågsøy har fremdeles høy dekningsgrad på hjemmetjenester 8 år og over. Kostratall viser at dekningsgraden har økt gradvis frå 23 til 24 før vi fikk en reduksjon i ,5% i 22, 43,7% i 23, 44,7% i 24 og 43% i 25. Bakgrunnen for dette kan være at de som er over 8 år bor i bemannede omsorgsboliger og mottar tjenester fra hjemmetjenesten Vågsøy Eid Flora Gloppen Stryn Landet uten Oslo Sogn og Fjordane Kostragruppe Vågsøy har i alle aldersgrupper høyere dekningsgrader på mottakere av hjemmetjenester enn landsgjennomsnittet, men dekningsgraden for hjemmetjenester til innbyggere år har gått ned frå 9% i 22 til 8% i 23 og 24 og opp igjen til 9% i Vågsøy Eid Flora Stryn Landet uten Oslo Sogn og Fjordane Kostragruppe Gloppen 9

178 Årsrapport 25 område 36 Høye dekningsgrader er en utfording i forhold til befolkningsutviklingen. Når andel 8 år og over øker, klarer man ikkje gi tjenester til like mange som i dag..5 Brukerne Antall brukere, utviklingstrekk og utfordringer I området var det totalt 25 bruker pr som fikk ulike tjenester som personlig hjelp, praktisk hjelp, trygghetsalarm, tekniske hjelpemiddel o.l. Av disse var det 6 brukere som mottok personlig og/eller praktisk hjelp. Samme tall for var 27 og av disse 9 brukere som mottok personlig og /eller praktisk hjelp. Samlet pleietyngde uke 52 for 25 var.59 t. for område Fastlandet, mens tilsvarende tall i 24 var.39 t. Dette viser en økning på 9 timer og samsvarer med at brukerne har økt behov for tjenester og er mer ressurskrevende. Det var 28 brukere som hadde trygghetsalarm på området pr Dette er en økning på 4 alarmer fra Det var 7 brukere som fikk middagsombringing pr Dette er en økning på 6 middager fra Utfordringene fremover blir å ha tilstrekkelig kvalifisert personale som kan imøtekomme brukernes behov på en forsvarlig måte. Brukerne blir sendt tidlig ut fra sykehus og har behov for omfattende medisinsk og sykepleiefaglig behandling. Samtidig ser vi en økning i antall demente som krever systematisk oppfølging av kvalifisert personale. Kommunens satsning på hjemmebasert omsorg vil kreve forebyggende arbeid og tidlig innsats med tilrettelegging for å kunne gi et forsvarlig tilbud i hjemmet. Brukertilfredshet, egenvurdering og gjennomførte spørreundersøkelser Det er i 25 gjennomført bruker- og pårørendeundersøkelse som viser stor tilfredshet blant brukerne. Resultatet av bruker- og pårørendeundersøkelsen har vært lagt frem for personalet og blir i tillegg lagt frem for brukere og pårørende, kommunens hjemmeside og lokalavis. Svarprosenten var: Brukerundersøkelse bemannede boliger, forenklet 63 % Pårørende Bemannede boliger 43 % Brukerundersøkelse hjemmetjenesten 69% Brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten viser at vi i all hovedsak har fornøyde brukere. I 2 viste resultatene at vi hadde utfordringer på flere områder. Brukeren opplevde at vi ikke kom til avtalt tid og at vi ikke ga beskjed ved endringer. Brukeren oppledvde at de ikke hadde stor påvirkning på hva type hjelp de fikk og når de skulle få hjelpa. Vi ser nå i 25 at vi på desse områdene har forbedret oss. Resultatet fra brukerundersøkelsen fra 25 viser at hjemmetjenesten i Vågsøy Kommune yter tjenester som brukerne er jevnt over godt fornøyd med. Brukerne opplever trygghet og respektfull behandling. Vi skårer jevt høyt på alle spørsmål. Området har et forbedringspotensiale på informasjon til brukere og pårørende.

179 Årsrapport 25 område 36 6 Vågsøy 5 5, 4,6 4 4,8 5, 5, 4,7 4,5 4,4 4,4 4,4 4,7 4, 4, 3 3,3 2 Informasjon Struktur Trygghet Brukermedvirkning Respektfull behandling Prosess Selvbestemmelse Trivsel Pårørende Brukere Pårørende Brukere Pårørende Brukere Pårørende Brukere Pårørende Brukere Pårørende Brukere Pårørende Brukere Helhetsvurdering Resultat.6 Personale Det er i 25 gjennomført medarbeiderundersøkelse. Tilbakemeldinger fra medarbeidere ved gjennomgang av resultatet var at de i den aktuelle perioden undersøkelsen ble tatt, hadde stort arbeidspress, lite eller ingen kontakt med leder (lang periode uten tjenesteleder) og at arbeidsmiljøet dermed bar preg av dette. Det var ingen som hadde fått tilbud om medarbeidersamtale. Utfordringer Rekruttere og beholde fagkompetanse Følge opp og gi helsefagarbeidere under utdanning relevant praksis slik at de blir raskere ferdig Få rutiner for medarbeidersamtaler årlig med alle ansatte Legge til rett for videreutdanning av helsefagarbeidere og sykepleiere i henhold til kompetanseplan Personale med primæransvar følger opp og oppdaterer pleieplaner Tjenestebildene er oppdatert til enhver tid Finne gode tilretteleggingsmuligheter for sykmeldte når fraværsprosenten er stor Nærvær og tiltak satt i gang for å øke nærvær Tilbakemeldinger fra personale om at de ønsker mer synlige ledere. Gruppeleder og tjenesteleder har byttet kontor slik at gruppeleder sitter nærmest vaktrom/personalrom og er lettere tilgjengelig. Tjenesteleder kommer enkelte dager tidligere på jobb for kontakt med nattevaktene. Gruppeledere har fokus på samarbeid med NAV, bedriftshelsetjeneste og lege for å finne gode tilretteleggingsmuligheter på arbeidsplassen ved sykmelding. Ved behov søkes det om tilretteleggingstilskudd via Arbeidslivssenteret. Ellers følges retningslinjene for fraværsoppfølging og kontakten med den sykmeldte blir dermed opprettholdt. Grunnbemanningen har i perioder med stort arbeidspress blitt økt for å forebygge at ansatte blir sykmeldt. Fokus på arbeidsmiljø og åpen dialog, god kommunikasjon med de ansatte. Sosiale tilstelninger.

180 Fravær i % for ansvarsområdet -6 dager 6 dager Årsrapport 25 område kv 2. kv 3. kv 4. kv 2,4 9,7,3 9,4 2,2 4, 3, 7, ,8,9 2, 7,2 2,4 6,7 2, 6,7 Sykefraværet har på området Fastlandet gått ned med 3,6 % fra 24 til 25. Det har vært fokus på tilrettelegging av arbeid og tett oppfølging av sykmeldte. God dialog med de ansatte og riktig arbeidsfordeling har en positiv effekt på arbeidsmiljøet. Stort arbeidspress spesielt 4. kvartal i 25 kan være en årsak til sykefraværet på,2 % i motsetning til 3.kvartal med 6,3%. Vikarbruk og annen organisering ved fravær Ved langtidsfravær og stort arbeidspress blir det leid inn vikar fra bemanningsbyrå i tillegg til at personale jobber ekstra og får arbeidsavtale i vikarperioden. Kompetanse Antall årsverk 36 ansvarsområde Leder kap 3.4 Høgskole Faglærte Ufaglært Sum ansvarsområde 22 2 Antall stillinger 23 2,8 24 2,5 25 2, ,8 2 23,5 23, ,9 4,3 2,2 3, ,7 49, 49,2 49, Annet som er viktig å synliggjøre I forhold til drift og investeringer i 25 Innleie fra bemanningsbyrå kommer inn under driftsbudsjettet. Det har i 25 ikke vært store investeringer på området. I forhold til fremtidig planlegging Omsorgsboligene på Bryggja og utearealet rundt trenger et løft slik at de blir mer attraktive for beboerne. Flere demente vil kreve økt kompetanse hos personale og økt bemanning for å kunne jobbe systematisk og målretta miljøarbeid. Plan om å starte et prosjekt på dette. Videre fokus og arbeid med innføring av hverdagsrehabilitering. Fysioterapeutstilling er ikke lagt inn i budsjett for 26, men planlegges igjen fra 27. Arbeidet i prosjektgruppen fortsetter med fokus på holdnings- og kulturendring. Innføring og bruk av velferdsteknologi må gjøres i samarbeid mellom organisasjonene slik at vi får samme system og at de har nasjonal standard. Det er behov for å skifte ut alarmsystem i omsorgsboligene med digitale system i tillegg til innføring av ny velferdsteknologi som kan bidra til økt trygghet og gjøre brukerne mer selvhjulpne. Dette 2

181 Årsrapport 25 område 36 er nødvendig for at kommunen skal kunne gi forsvarlig tilbud til fremtidige brukere med den kompetansen og de ressursene man har tilgjengelig når utsiktene fremover tilsier en økning i antall eldre med flere og mer sammensatte behov. Videre satsning for å redusere sykefravær. Krever tett oppfølging og planlegging, vurdering av tilretteleggingstiltak og godt samarbeid mellom lege, NAV, bedriftshelsetjeneste og arbeidsplass. Videre fokus på arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Kvalitetsarbeid. Det er behov for bedre rutiner som sikrer at fagpersoner dokumenterer riktig og oppdaterer pleieplaner m.m. Innføring av multidose fra mai 26 vil frigjøre spesielt sykepleiere til å kunne jobbe mer med kvalitetsarbeid. I 26 ansettes en person som skal ha ansvar for innleige av vakter for hjemmetjenesten. Dette vil frigjøre tid for gruppelederne som da må prioritere andre viktige oppgaver som medarbeidersamtaler, oppfølging av sykmeldte, følge opp arbeidslister/tjenestebilde osv. Rekruttere og beholde fagpersoner. Fokus på å finne løsninger slik at fagpersoner blir værende i kommunen og finner arbeidsplassen attraktiv. Videreutdanning og økt kompetanse. Legge til rette for at flere kan bli helsefagarbeidere og at fagpersoner kan videreutdanne seg i henhold til kompetansebehovet i pleie og omsorg. Kompetanseplan for pro skal ferdigstilles i løpet av 26. Grunnet ressurskrevende brukere og behov for innleige fra bemanningsbyrå vil det påløpe ekstra kostnader i henhold til lønnsutgifter og driftsutgifter. 3

182 ÅRSMELDING 25 Ansvar 39 - Velferd

183 Årsrapport tjenesteområde ÅRSRAPPORT År: Ansvarsområde: Tjenesteleder: Oppdatert: Heidi Alice Vederhus Formålet med årsmeldingen Tjenesteområdene skal vurdere sin egen virksomhet og bruken av ressursene i forhold til de vedtatte mål/planer/budsjett. Gi grunnlag for å vurdere endringer, nye tiltak og omprioriteringer (innspill til rullering av målsettinger i handlingsprogrammet). Gi grunnlag for å vurdere effekten/resultatene av de ulike tiltak samlet for kommunen.. Beskrivelse av området Velferd består av følgende tjenester: barnevern helsestasjon inkl. jordmortjeneste, skolelege og helsestasjonslege koordinator for funksjonshemma inkl. støttekontakt og avlastningstiltak barnebolig (t.o.m ) psykisk helsetjeneste kommunal ergo- og fysioterapitjeneste inkl. hjelpemiddel kommunal del av legetjenesten I tillegg ligger hjelpepersonell legekontor, privatpraktiserende leger og fysioterapeuter innunder budsjettet for Velferd, men har kommunalsjef som leder. Videre ligger kjøp av helse- og omsorgstjenester innunder Velferds budsjett, her kan nevnes Krisesenter, Overgrepsmottaket (t.o.m ), legevakt, legevaktstelefon, nødmeldetjeneste, kreftkoordinator, KAD (kommunale akutt døgneining) og skjenkekontroll. Det samme gjelder kjøp av tjenester fra fylkeskommunen for pedagogisk- psykologis tjeneste. Koordinerende enhet er ledet av tjenesteleder for Velferd. Velferd er fordelt med personale over 3 steder; rådhuset, Kulatoppen omsorgssenter og Vågsøy omsorgssenter. I tillegg organiserte Velferd 2 tiltak som var lokalisert henholdsvis på Holvik skule og kommunal bolig i gt. 7.

184 Årsrapport tjenesteområde Handlingsprogram, måloppnåelse og utfordringer Tjenesten innenfor Velferd skal ses i sammenheng og fremstå som et helhetlig tilbud Tjenestene skal være tilgjengelige og koordinerte med hverandre Brukerne av tjenesten skal oppleve å få riktig veiledning og hjelp til rett tid. Brukerne av tjenesten skal tas på alvor, bli respektert og ha reell medvirkning..2. Måloppnåelse.2.. Helsestasjonen Følger fastsatt helse- og vaksinasjonsprogram Jordmortjeneste til gravide i kommunen fungerer godt. Det er arrangert 3 svangerskapskurs i 25 Som et forebyggende og nettverkskapende tiltak har helsestasjonen tilbud om barselgrupper. Videre får foreldrene invitasjon til 2 samlinger i løpet av barnets første leveår til informasjon /veiledning med fysioterapeut og tannpleier Helsesamtale for alle 3. og 8. klassingene, samt veging, måling og oppfølging Helsestasjonen har i løpet av 25 omprioritert resursene for å øke tilgjengeligheten på barneskolene. Der er faste dager med drop in, og helsestasjonen deltar i større grad med undervisning og veiledning til personalet ved skolene Ungdommens helsestasjon har åpent 2 t pr. uke Ungdom fra 6 år får tilbud om meningokokkvaksine. Det er kun russ som har benyttet seg av dette, og stadig større andel av russen velger å vaksinere seg Flyktningarbeid: igangsetting av tverrfaglige samarbeidsmøter, og oppfølging av enkeltsaker Revidering av tuberkuloseplan etter at Sunnfjord medisinske senter overtok deler av miljøretta helsevern i skoler og barnehage, samt deler av smittevern Sjumilssteget mange samarbeidsmøter for å drøfte og komme med forslag til viktige tema i foreldreveiledning til de ulike aldersgruppene Faste samarbeidsmøter med BUP, skolene, barnehagene, barnevern. Det er meldt tilbake fra BUP at det tverrfaglige samarbeidet i Vågsøy fungerer svært godt. Videre har helsestasjonen faste samarbeidsmøter med tannpleier, fysioterapeut, PPT, apoteket, familiekontoret og fastlegene. 2 helsesøstre har i 25 fått Circle of security-sertifisering (COS), og har deltatt på foreldrekurs/ kurs for ansatte i barnehager. Helsestasjonen har vært arrangør for flere COS kurs i 25, og har fått prosjektmidler for å implementere COS i det kommunale tjenesteapparatet Tema søvn har stått på virksomhetsplanen. Dette er et tema som blir fokusert på ved konsultasjoner. Helsestasjonen deltok på kurs med helsesøstre og skoleleger på Skei for å fordype oss mer i søvnvansker Helsesøster deltar på opplæring/sertifisering for å bli PMTO-terapeut (Parent Management Training Oregon). Dette som et ledd i å implementere TIBIR (tidlig intervensjon for barn i risiko) i Vågsøy Utarbeidet/oppdatert brosjyrer, hjemmeside og Facebook Aktivt arbeid med kvalitet og internkontroll Helsestasjonen har hatt helsesøsterstudent fra Høgskulen i Ålesund, norsk legestudent fra Tjekkoslovakia og sykepleierstudent fra Høyskolen i Bergen 2

185 Årsrapport tjenesteområde Økning i helsesøsterressurs med 5% stilling fra april 25. Diverse: o Deltagelse i arbeidet rundt verdensdagen for psykisk helse o Organisert besøk av SMISO (Senter mot incest og overgrep) på skolene o Temadag om Seksualitet for. klasse o Deltagelse på barselkafe o Deltagelse på kursdagene Tidlig Inn i Selje o Det har vært ustabil skolelegesituasjon høsten 25 o Deltagelse i kriseteam. Fagleder på helsestasjonen kaller inn til 2 årlige møter og er sekretær i Vågsøy Kriseteam o Oppstart av skanning av alle innkomne epikriser, innkallinger m.m. o Lederopplæring av fagleder o Revidert kostholdsplan i barnehagene / folkehelseplan o Helsestasjonen er koordinator til mange av ansvarsgruppene i Vågsøy Videre utfordringer: o Aktiv jobbing med avviksmelding o Gjennomføre samarbeidsmøter med fastlegene o Gjenoppta pre- og post møter med helsestasjon- og skolelegene o Finne gode tiltak i forhold til undervekt/overvekt/fedme o Lage statistikker på overvekt, antall økte konsultasjoner o Gjennomføre brukerundersøkelser o Kapasitet til å tilby barnehagene en helsesøster som kontaktperson 3

186 Årsrapport tjenesteområde Barnevern Det ble ansatt ny barnevernsleder f.o.m..8.5, og delegasjonsreglementet ble endret fra samme dato. Det ble flyttet 2% stilling fra psykisk helsetjeneste til barnevernstjenesten høsten 25. En ansatt er under sertifisering av PMTO-terapeut (Parent Management Training Oregon) Barnevernstjenesten har faste samarbeidsmøter med barnehager, skule, PPT, helsestasjon, psykisk helsetjeneste, Nav, PRO (Pleie- rehabilitering og omsorg), BUP, politi Barnevern har også i 25 hatt fokus på journalskriving Barneverntjenesten har iverksatt nye evalueringsrutiner, og rutiner for oppfølging av arbeid med tiltaksplaner Nøkkeltall knyttet til evaluering, tiltaksplan, omsorgsplaner, undersøkelsesfrister og oppfølgingsbesøk i fosterhjem blir ukentlig gjennomgått i tjenesten. Barneverntjenesten deltar i sjumilsstegsprosjektet, og har deltatt på ressursgruppemøter Barneverntjenesten har laget intern rutine for arbeid med saker knyttet til vold i nære relasjoner, og er representert i arbeidsgruppe som jobber med nasjonale føringer på området Gjennomført faste internkontrollmøter hver 4. uke Gjennomført Cos-kurs i samarbeid med helsestasjonen Det ble i 25 gjennomført 2 dagers kurs i fagprogrammet Familia. Det blir gjennomført kvalitativt gode, systematiske undersøkelser med vekt på vurderinger, med særlig fokus på de minste barna. For å oppnå dette følger barnevernstjenesten metodikken i Kvello-malen ved undersøkelser. Avvik fra måloppnåelse: o Der ble ikke gjennomført ny brukerundersøkelse i barneverntjenesten innen frist på november 25. Den nye brukerundersøkelsen ble gjennomført april 26. Videre utfordringer: o Tall viser en økning i antallet barnevernssaker fra 24 til 25. Økning utfordrer den bemanningsmessige og kapasitetsmessige situasjonen ved kontoret o Barneverntjenesten har i forhold til tiltaksstilling hatt perioder med venteliste i forhold til iverksetting av foreldreveiledende tiltak o Aktiv jobbing med avviksbehandling o Der ligger ute forslag til høring fra departementet om å overføre statens sitt ansvar for å skaffe til veie fosterhjem ved plassering av barn utenfor hjemmet (med visse unntak). Hvis dette blir en realitet vil dette bli en utfordring for. 4

187 Årsrapport tjenesteområde Psykisk helsetjeneste Organisering av psykisk helsetjeneste sitt tilbud til barn og unge, ble definert til å være en del av skolehelsetjenesten ved ungdomsskolen. Dette tilbudet har blitt gitt til ungdommene i nært samarbeid med helsestasjonen/helsesøster. Akuttsaker: Det ble avklart at psykisk helsetjeneste er en del av det kommunale kriseteamet, og det er i hovedsak denne akuttfunksjonen tjenesten har. Endring med å yte veiledning til andre deler av organisasjonen, framfor å gå aktivt inn i arbeid med brukar, er komt langt på vei, men dette må videreutvikles. Psykisk helsetjeneste yter tilbud til pårørende som trenger enten kortvarig eller langvarig oppfølging. Oppfølging av pårørende blir ytt etter vedtak, med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven, dersom behovet for oppfølging er langvarig. Dersom behovet er kortvarig eller knytt til en spesiell situasjon, blir det kun ytt rettleiing til pårørende. Barn som pårørande er fokusområde i kartleggingssamtaler med nye brukere. I 25 ble e-meldinger (PLO meldinger) til legekontoret og spesialisthelsetjenesten tatt i bruk. Dette er nå en naturlig del av den nødvendige kommunikasjonen i et tverrfaglig samarbeid rundt bruker Faste møter med Nav, PRO (pleie, rehab.,omsorg), barnevern, helsestasjon, BUP Diverse: o Navnet til tjenesten ble endret fra psykisk helseteam til psykisk helsetjeneste o Psykisk helsetjeneste tok over saksbehandling av støttekontaktordninga ved søknad om dette fra brukere som allerede har vedtak om psykisk helsetjeneste o Ny organisering av tverrfaglige samarbeidsmøter med PRO, RUS og PSHE. Flere deltagere enn tidligere, og større utfordringer knyttet til administrering av innkalling, referat ol. o Psykisk helsetjeneste har blitt redusert fra 4, stillinger til 3,8 stillinger. o Det ble i 25 jobbet aktivt for å få på plass veiledning til kommunen fra Helse Førde i saker med psykiatri/rus. Psykisk helsetjeneste har i lenger perioder av 25 stått uten ekstern veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Avvik fra måloppnåelse: o Det har ikke blitt jobbet systematisk og godt nok med internkontroll. Det var planlagt å forfatte flere nye prosedyrer, noe som ikke ble gjort. o Underveis i 25 gikk en fra å drifte en støttegruppe, til å legge ned tilbudet. Grunnen til dette var at den ansatte som drifta gruppa slutta i stillingen, og brukerne av gruppa ville ikke starte opp med en annen behandler o Nettverksgruppe i regi av Nordfjord Psykiatrisenter er ikke i drift. Psykisk helsetjeneste har etterspurt tilbudet. Videre utfordringer: o Økning i antall brukere med alvorlige, langvarige psykiske lidelser med behov for oppfølging i kommunen. o Kommunen får i større grad ansvar for behandling og oppfølging av personer med psykiske lidelser, da behandlingstida i spesialisthelsetjenesten blir redusert. 5

188 Årsrapport tjenesteområde o Tilføre kompetanse i form av terapeutiske verktøy for ansatte i kommunal psykisk helsetjeneste, slik at en blir i stand til å møte nye utfordringer. o Finne en måte å kartlegge tidsbruk/ressursbruk knyttet til ulike arbeidsoppgaver som ikke blir synliggjort i Profil. Saksbehandling av støttekontaktordninga, arbeid med IP, arbeid som koordinator i ansvarsgrupper, deltaking i ulike tverrfaglige fora osv. o Gjennomføre brukerundersøkelse, slik at en kan kartlegge brukerne sin opplevelse av tjenestene de mottar fra psykisk helsetjeneste. o Aktiv jobbing med avviksbehandling.2..4 Koordinator funksjonshemmet Arrangerte møteplass for støttekontakter mars 25, i lag med tjenesteleder for kultur. Kartlegging/spørreundersøkelse av fritidsaktiviteter for funksjonshemma i alderen 8-35 år. Arbeid med ny avlastningsbolig Etablering av avlastningssted Asvo, med innkjøp av utstyr og leker, for avlastningstiltak Tett av personalet i avlastningstiltak Koordinator for 3 brukere med individuell plan Aktiv deltaking i arbeidet i koordinerende enhet med ansvar for opplæringsdag.2..5 Ergo- og fysioterapitjenesten Hovedaktivitet: o møte med barn og pårørende i forhold til kartlegging og behandlinger av barn. Gruppetrening, besøk i barnehager og skoler, samarbeid med PRO, lege, helsestasjon, BUP, habiliteringen, lærere og barnehageansatte. o møte med brukere/pasienter i forhold til undersøkelser og behandlinger av brukere med behov for opptrening og rehabilitering. Samarbeid med PRO, lege, habilitring m.fl. Hjelpemidler: o Innlevering av hjelpemiddel: Tar mye tid for henting, mottak, registrering og sending. (til kortidsutlån- kommunalt ansvar) o I tillegg til hjelpemidlene fra Hjelpemiddelsentralen utleverer vi et stort antall hjelpemiddel fra kommunalt lager. o Nye brukere: Vi hadde over 6 nye brukere i fjor. Det kan være en som bare trenger en rullator for eksempel, men nye brukere krever mer enn kjente brukere fra før, både med hensyn til kartlegging og søking på hjelpemiddel. Må påregne 2 hjemmebesøk for hver søknad og utlevering. Institusjon: o De fleste av pasientene som har vært innlagt på Aktivitetstunet og som er planlagt å reise hjem, har hatt et hjemmebesøk i forkant før utreise for utredning av bolig og 6

189 Årsrapport tjenesteområde behov for hjelpemiddel. Utført som regel av ergoterapeut og fysioterapeut i lag, eventuell med kun en til stede. Forflytningsopplæring: o Det er gjennomført 4 møter med forflytningskontaktene, og det er gitt opplæring til sommervikarer. I tillegg er det ytt opplæring på forflytning og bruk av hjelpemiddel på enkeltbrukere både på institusjon og i hjemmene. Tverrfaglige møter på institusjon m/lege og sykepleier: o målmøter, utskrivningsmøter, fagmøter og ansvarsgruppemøter. Bolig: o Møter i boligteamet, deltagelse på samling med Husbanken og NAV Hjelpemiddelsentralen sin årlige samling på Skei. Det er jobbet med flere boligsaker. Deltakelse i koordinerende enhet, demesteam, boligteam Gjennomført samling med tema om bolig og forebygging i hjemmet til 7 åringer Barnebolig.2..6 Heldøgnsdrift i barnebolig, lokalisert på Kulatoppen omsorgssenter (KOS) Primærsykepleier ansatt i % stilling i august -4 sluttet mai 25. Sykepleier i Pleie, rehabilitering og omsorg tok over ansvaret tilsvarende 2% Koordineringsansvar for bruker lagt til sykepleierstilling Aktivt arbeid med utarbeidelse av ny barnebolig (omsorgsbolig), beliggende ved Asvo, Deknepollen. Barnebolig ble overflyttet til område Vågsøy, miljøtjenesten, fra november 25. Endelig overflytting av ansvar Koordinerende enhet Fast møtestruktur i teamet Gjennomført opplæring til organisasjonen På begynt arbeid med implementering av elektronisk verktøy, SamPro, for individuell plan.2..8 Tverrfaglig samarbeid og prosjekt Vågsøy har fått midler til Sjumilsstegsprosjekt i lag med kommunene Selje og Eid. Vågsøy er vertskommune for prosjektet. Det ble ansatt prosjektleder i prosjektet Foreldrerettleiing i juni -4. Prosjektet kom raskt i gang, og har gjort mye arbeid ved utgangen av året 25. Alle avdelingene innen barn og unge, inkl. oppvekst i Vågsøy har vært delaktige i prosjektet så langt. Målet er å lage en rutine for målrettet foreldreveiledning gjennom hele barneforløpet, helt fra foreldrenes møte med jordmor og frem til ungdomsskolen. Prosjektet blir ferdigstilt juni 26. TIBIR tidlig innsats for barn i risiko. Vågsøy har valgt å bli TIBIR-kommune, og har meldt opp 2 ansatte til å bli PMTO- terapeuter Paren Management Training Oregon gjennom Atferdssenteret (BUF-etat). Terapeutene skal jobbe med opplærings- og behandlingsmetoden i familier med barn i 7

190 Årsrapport tjenesteområde alderen 3-2 år som har utviklet eller står i fare for å utvikle alvorlige atferdsvansker. Videre skal terapeutene jobbe med å implementere moduler som skal nyttes i for eksempel i barnehage og skole, og til foreldregrupper. COS Circle of Security. Dette er en metode for å styrke relasjon mellom barn og foreldre, mest med fokus på barn i alderen -3 år. Vågsøy har pr COS-veiledere. Det er arrangert grupper for ulike foreldre. 6 ansatte fra Vågsøy og jordmor har deltatt i kursrekke Tidlig inn i Selje 24 og 25. Dette er en kursrekke med fokus på forbyggende arbeid med barn og unge. Gruppen som har deltatt har hatt oppgaver mellom kursene, for å se på egen kommune og rutiner innen dette arbeidet. Systemmøte. Det er satt ned gruppe der ledende helsesøster, ansatt i psykisk helsetjeneste med videreutdanning innen barn og unge, representant fra barnevernstjenestens team A (melding og undersøkelse) og tjenesteleder Velferd er med. Denne gruppen har månedlige møter der system, rutiner, utfordringer m.m. innen tjenestene barn og unge blir drøftet. Prosjekt velferdsteknologi. Vågsøy har deltatt i delprosjekt om velferdsteknologi i kommunale utbyggingsprosjekt i lag med Eid, Stryn og Sogndal. Utgangpunktet for Vågsøy har vært velferdsteknologi i ny avlastningsbolig. Det har vært gjennomført faste prosjektmøter både internt i kommunen, i lag med samarbeidskommunene og to fylkessamlinger i løpet av Avvik fra målsettinger som gjelder hele tjenesteenheten Avvik i målsettingene er videreført i virksomhetsplan for Ressursbruk i forhold til planlagt Ressursbruk i forhold til ansatte som planlagt.2.4 Videre utfordringer som gjelder hele tjenesteenheten: Ikke tilstrekkelig arbeid med Kvalitetslosen Mer aktiv bruk av heimeside og facebook Skulle gjennomført flere brukerundersøkelse m.m. i kvalitetsarbeidet, og for å sikre brukermedvirkning Mer samarbeid med frivillige organisasjoner 8

191 Årsrapport tjenesteområde Økonomisk resultat Tabell som viser regnskapsresultatet for ansvarsområdet. (tall i kroner) Sum utgifter herav lønn og sosiale utgifter () andre driftsutgifter (-4) finansutg./finansieringstransaksjoner (5) Sum inntekter herav salgsinntekter (6) fordelte utgifter (69) refusjoner og overføringer (7-8) finansinnt./finansieringstransaksjoner (9) Netto driftsutgifter Rekneskap Justert bud Opr. vedt. bud Forbruk i % justert bud ,6 % ,3 % ,4 % 2,4 % ,6 % ,4 % , % ,4 % ,4 % ,6 % Rekneskap Lønn og sosiale utgifter Lønn og sosiale utgifter overstiger budsjett med kr. 924.,-. Etter justering av sykelønnsrefusjon, er overbruket på kr. 24.,-. Dette skyldes primært større vikarbruk ved sykefravær i arbeidsgiverperioden enn budsjettert, samt høyere utbetaling av godtgjørelse til støttekontakter enn forventet. Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter overstiger budsjett med kr..372.,-. Hovedårsakene til dette er kjøp av tjenester fra statlig barnevern i forbindelse med bruk av beredskapshjem, kjøp av tjenester fra private aktører i forhold til barnevernstjenester som avlastning, veiledning, frikjøp av fosterforeldre m.m., og høyere kostnad enn forventet for kjøp av legevaktstjeneste fra annen kommune. Finansutgifter og finansieringstransaksjoner Som budsjettert Salgsinntekter Salgsinntekter er kr. 8.,- mindre enn budsjettert. Dette gjelder primært budsjettert husleie for utleie til leger. Det har i 25 ikke vært utleie til leger som har inngått i den kommunale forvaltningen. Fordelte utgifter Ikke noe å bemerke Refusjoner og overføringer Det er mottatt.385.,- mer i refusjon enn budsjettert. Hovedårsak til dette er sykelønnsrefusjon. Finansinntekter og finansieringstransaksjoner Som budsjettert 9

192 Årsrapport tjenesteområde Nøkkeltall tjenesteproduksjon Se vedlegg I.5 Brukerne.5. Statistikk:.5... Helsestasjon: Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll Antall gravide som fullførte fødselsforberedende kurs Antall fødsler Antall fullførte helseundersøkelser helsestasjon Antall fullførte helseundersøkelser skolehelsetjenesten Barnevern: Antall fagpersoner 5 5,3 5,3 5,8 6, Antall meldinger Antall undersøkelser Antall barn i tiltak i heim Antall barn i fosterhjem og institusjon Antall barn til Fylkesnemnd (6 saker i Tingretten) 4

193 Årsrapport tjenesteområde Tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven Barn med avlastningstilbud Barn med støttekontakt Voksne med støttekontakt Brukere med oppfølging psykisk helsetjeneste Brukere med vedtak om individuell plan Hjelpemiddel Se vedlegg II.5.2 Brukertilfredshet, egenvurdering og gjennomførte spørreundersøkelser Helsestasjon: o Ingen formell brukerundersøkelser ved helsestasjonen i 25 Barnevern: o Ingen formell brukerundersøkelser i barnevern. o Erfaringer har vist at brukere stort sette virker å være fornøyd med den hjelp de får av barneverntjenesten. Nye brukerundersøkelse i 26 vil avdekke om fosterforeldre er fornøyd med den oppfølgingen de får av barneverntjenesten Psykisk helse: o Det ble i 25 ikke gjennomført spørreundersøkelse av psykisk helsetjeneste. o Kontinuerleg drøfting og egenvurdering rundt kvaliteten på ytte tjenester i enkeltsaker o Ingen formel dokumentasjon av brukartilfredshet i 25 Ergo/fysio o Ingen formell brukerundersøkelse i denne tjenesten Koordinator funksjonshemmet o Kartlegging/spørreundersøkelse av fritidsaktiviteter for funksjonshemma i alderen 8-35 år.

194 Årsrapport tjenesteområde Personale Alle tillingene på helsestasjon, barnevern, koordinator funksjonshemmet, psykisk helsetjeneste, og ergo- og fysioterapitjeneste er fagstillinger, med krav om høyskoleutdanning. Alle fagstillingene er besatt av høyskoleutdannet personale. Oversikt over personale, alderssammensetting og kjønnsfordeling 39 ansvarsområde < >67 Sum ansvarsområde Antall årsverk 23 3, Antall stillinger Antall menn Antall kvinner ,6 2, , 7, 6, ,8 3, 5, ,5 2,3 4,8 2,9,6, ,6 3,4 29, kommentar til tabellen: Leger som kommer innunder kommunale tjenester er regnet med i tabellen Det er overvekt av kvinner i Velferd. For uten legene som utfører kommunale tjenester, var det i 24 ingen menn ansatt i tjenesteområdet. Det ble ansatt mann i 25. Det ligger inne % stilling på lege i alder 63-65, denne utfører kommunale tjenester ved institusjon Vikarer er ikke med i tabellen, men ett engasjement er tatt med..6. Utfordringer Ved ulystet stillinger med høyskoleutdannelse har det vært noen søkere, tilstrekkelig mange til å kunne ansette personer med rett kompetanse. Det har vist seg noe vanskelig å få fagutdannede i barnebolig og avlastningstiltak..6.2 Nærvær Fravær i % for ansvarsområdet 25. kv 2. kv 3. kv 4. kv 6, 7,5 3,5 5, , 7,9 7,7 4,2 Kommentar til tabellen Det er relativ lavt sjukefravær i Velferd. I noen av avdelingene har det vært lite eller ikke noe sjukefravær i store deler av året. 2

195 Årsrapport tjenesteområde Det ble arrangert fellessamling for Velferd i februar -5 med besøk fra Nav arbeidslivssenter, med team sjukefraværsoppfølging..6.3 Vikarbruk o Det blir nyttet vikar i barnebustad og på legekontor ved sykefravær. Elles blir det satt inn vika kun ved langtidssykmelding. Det har ikke vært denne type sykmelding i løpet av Kompetanseutvikling 25. o ansatt i psykisk helsetjeneste har fullført videreutdanning innen psykisk helsearbeid o ansatt i ergoterapitjenesten har fullført videreutdanning innen velferdsteknologi o Tjenesteleder for Velferd har fullført videreutdanning innen offentlig rett og arbeidsrett o 2 ansatte er under PMTO-sertifisering o 3 ansatte sertifisert som COS-veiledere o ansatt tatt ART-kurs o Ulik deltagelse i kurs og komferanser.7 Annet som er viktig å synliggjøre.7. I forhold til drift og investeringer i 26 Oppstart av drift av avlastningsbolig i november 26. Dette vil kreve ressurser i forhold til utstyr og personale Ved å vere TIBIR-kommune (tidlig innsats bant barn i risiko), vil det bli ressurskrevende for PMTOterapeutene å gjennomføre opplæring i modulene til resten av organisasjonen..7.2 I forhold til fremtidig planlegging Kommunen vil f.o.m. 27 få et større ansvar i forhold til utskrivningsklare pasienter innen psykiatri. Dersom kommuner får overført flere oppgaver fra statlig barnevern, som for eksempel opprettelse av fosterhjem og institusjonsplasser, vil dette kreve større ressurser. Det vil bli behov for interkommunalt samarbeid/kommunesammenslåing. 3

196 Årsrapport 4 tjenesteområde 25 ÅRSRAPPORT År: Ansvarsområde: Tjenesteleder: Oppdatert: 25 4 ansvarsområde Aasta Hamre Formålet med årsmeldingen Tjenesteområdene skal vurdere sin egen virksomhet og bruken av ressursene i forhold til de vedtatte mål/planer/budsjett. Gi grunnlag for å vurdere endringer, nye tiltak og omprioriteringer (innspill til rullering av målsettinger i handlingsprogrammet). Gi grunnlag for å vurdere effekten/resultatene av de ulike tiltak samlet for kommunen.. Beskrivelse av området NAV Vågsøy har 3 tilsette derav 5 stillingar kommunalt tilsetjingsforhold. NAV leiar er statleg tilsett og kommunen betaler 5% av utgiftene som refusjon kvartalsvis. 2 rådgivarar a % stilling rådgiver i 5% stilling rådgiver i 5% stilling + 5% stilling som ruskonsulent avgrensa tom 376. ruskonsulent, % stilling. Alle driftsutgifter knytt til NAV-kontoret vert belasta NAV stat og kommunen betalar refusjon per kvartal. Ihht. partnerskapsavtalen betaler 36% av driftsutgiftene. Tenester som inngår i NAV Vågsøy: Kontoret har ansvaret for Arbeids- og velferdsetaten sine tenester i. Tenester: Dei statlege tenestene som til ei kvar tid er lagt til NAV-kontoret. Ut over kommunen sitt ansvar for økonomisk stønad etter lov om sosiale tenester, råd og rettleiing, gjeldsrådgiving, individuelle planar, kvalifiseringsprogram, midlertidig butilbod, skal kontoret dekke fylgjande tenester: Husbanken sine låne og tilskotsordningar Rusomsorg NAV-kontoret har eiga utviklingsavtale med direktør NAV fylke og i tillegg partnerskapsavtale mellom NAV fylke og som omfattar både statlege og kommunale oppgåver. Kontoret vert drifta i tråd med dette og har regelmessig oppfølging av direktør (NAV fylke) og kommunalleiar, Jensen. Årsrapporten omtalar alle tenester som ligg i tenestemenyen.

197 Årsrapport 4 tjenesteområde 25.2 Handlingsprogram, måloppnåelse og utfordringer NAV Vågsøy si utviklingsavtale er bygd på nasjonale mål og prioriteringar, fylket sine overordna prioriteringar og lokale utfordringar som er dokumentert i oppsummering av 25. Viktige områder for 25 var: - Kvalitet i brukarmøtet - Tett på arbeidsmarknaden - Intern samhandling, arbeidsmiljø og kompetanse Måloppnåing/status 25: Utviklingsavtalen er eit godt verktøy for utviklinga av kontoret. I styringsdialogane med NAV fylke er samtalane/dialogane opp mot avtalen, resultat på målekort og korleis eininga jobber med dei ulike tenesteområda i kontoret. Innføring av rettleiarplattform og kollegarettleiing har hatt stor merksemd i 25. Det er ikkje lagt inn kommunale måleindikatorar i målekortet. Innsatsen vår er retta inn mot å gi brukarane muligheit til å vere i arbeid, delta i samfunnet og sikre dei inntekt. NAV sin strategi mot 22 er «arbeid først». Vågsøy har over tid hatt mange personar som står utanfor arbeidslivet. Det vere seg personar som er arbeidsledige, er sjukmelde, personar med nedsett arbeidsevne og personar med rus/og eller psykiske vanskar. Samla sett har Vågsøy eit høgt sjukefråvær og mange brukarar på arbeidsavklaringspengar samanlikna med andre målbare kommunar. I 25 har vi oppnådd å få til betre kontakt med bedriftene i Måløy og områda rundt. Marknadsarbeidet vårt er stabilt og forutsigbart. Hausten 25 oppretta NAV eige rekrutteringsteam som omfattar alle kommunane i Nordfjord. Arbeidsgivarane nyttar i mykje større grad NAV i samband med rekruttering. NAV brukar i stor grad lokale arbeidsgivarar som tiltaksarrangørar for brukarar som har behov for å prøve ut arbeidsevna si. I 25 nytta vi ca 8 tiltaksplassar. Gjennom 25 er det jobba mykje med å auke kvaliteten på alle tenestene i NAV-kontoret og score på brukarundersøkelsen hausten 25 viser at brukarane er jamt over tilfredse med den servicen dei får. Gjeldsrådgiving ei viktig arbeidsoppgåve. I Nordfjord har vi nettverksgruppe gjeldsrådgiving som bygg og delar kompetanse gjennom fagleg oppdatering og ved å diskutere case. I 22 blei det felles gjeldsrådgivar for kommunane Selje, Vågsøy, Bremanger, Stryn, Hornindal og Eid. Vi fekk midlar til stillinga ut 25. Vågsøy er ute av samarbeidet i 26 pga manglande midlar på budsjettet. Rus det er,5 stilling i kontoret til arbeid med rusrelaterte oppgåver. stilling er fast og lønna over NAV Vågsøy sitt budsjett. For 24 fekk vi tilskot frå fylkesmannen til,5 stilling. Vi har midlar frå fylkesmannen til å lønne ein person, 5 % tom 376. Det er om lag 5 personar som får oppfølging og hjelp frå ruskonsulentane. Prosedyrar for oppfølging er sikra og forankra hos dei tilsette. Jfr. Kvalitetslosen. Økonomisk stønad Sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett. Utbetalingar av økonomisk stønad viser 2.7 mill. Budsjett på kr 2.6 mill. Det er vanskeleg å planlegge kor store utgiftene til økonomisk sosialhjelp vil bli i løpet av eit år, då det er mange faktorar og utvikling i samfunnet som spelar inn. Vi er nøgd med at vi ikkje har stort overforbruk og det kan vere fordi vi har betre plan og prosess for oppfølging av brukarane, betre på kartlegging, auka intern samhandling, bruk av vilkår, bruk av statlege tiltak og overgang til andre ytingar. I 25 fatta vi 335 vedtak om økonomisk sos.stønad. 2

198 Årsrapport 4 tjenesteområde 25 Kvalifiseringsprogrammet er regjeringa si viktigaste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å fremje overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet ved hjelp av tettare og meir forpliktande bistand og oppfølging. Pr. utgangen av desember 25 var det 5 brukarar i programmet. Det var ingen Startlån gitt i 25. Antall tilskudd 9 (Panorama Bryggen) Reglane om sffartlån ble «innskjerpa» frå Husbanken og ny forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig f.o.m gjorde til at etterspurnaden etter startlån gjekk drastisk ned. Forskrifta går bl.a. ut på at bankane skal sjå på at samla lån ikkje overstig 85% av verdi av bolig, og vi må vurdere også «spareevna» til lånesøkjarane. Dette innebærer at det er vanskeligere å få lån i bankar som igjen påvirker etterspørsel på startlån. Avvik frå målsettingar: Planen i 25 var å få bedra dei fysiske arbeidstilhøva for tilsette. Det har lenge vore eit ønske om fleire cellekontor/samtalekontor. Eitt teamrom på ca 35-4 kvm innehar 7 arbeidsplasser. Rådgivarane sit tett på kvarandre og opplever dette som stressande og lite tilfredsstillande. Ein vert stadig forstyrra i form av telefonsamtaler og andre samtalar internt, tastaturlyder, støy frå kopiering og makuleringsmaskin, gjennomgangskontor for mottak og postrom m.m. Vi har mange til dels krevjande saker som gjer at arbeidsbelastninga i periodar set sine spor både fysisk og psykisk på dei tilsette. Leiar er tett på og prøver ut frå gitte rammer å gjere arbeidsdagen til den enkelte tilfredsstillande. Leiar meinar at betre kontortilhøve vil vere positivt for å redusere den belastninga dei tilsette har. Ressursbruk i forhold til planlagt: NAV har klart å holde seg innenfor tildelte budsjettrammer. Vidare utfordringar: Planprosess for 26 starta august 25. God involvering av alle tilsette. Prosessen har munna ut i utviklingsavtale for 26 med hovudfokus på: - kvalitet i brukarmøtet kollegarettleiing/reflekterande team. Tett på arbeidsmarknaden bedriftsbesøk, rekruttering Kommunale tenester opplæring/ kurs i økonomisk rådgiving NAV Vågsøy/ Selje. Framleis behov for endring i kontorlokalane. Behov for fleire samtalekontor og cellekontor..3 Økonomisk resultat Tabell som viser regnskapsresultatet for ansvarsområdet. {høgreklikk på tabellen under og velg regneark åpne fyll inn i nederste tabellen i kvite celler } 3

199 Årsrapport 4 tjenesteområde 25 Sum utgifter herav lønn og sosiale utgifter () andre driftsutgifter (-4) finansutg./finansieringstransaksjoner (5) Sum inntekter herav salgsinntekter (6) fordelte utgifter (69) refusjoner og overføringer (7-8) finansinnt./finansieringstransaksjoner (9) Netto driftsutgifter 6 755, 3 594, 3 529, 9 632, - 677, - 568, -9, 6 78, ,5 %,2 % 97, % 98,4 % 99,6 %, %,5 % 35,7 % 96,5 % * Under punktene vurderes også potensialet for å øke inntekter og reduserte utgifter Lønn og sosiale utgifter Forbruk 25 er på,22% - i tråd med budsjett. Andre driftsutgifter Under teneste 28 øk.sosialhjelp viser rekneskap i 25 kr. 2,7 mill.budsjett 2,6 mill. Overskriding på kr.. Økonomisk sosialhjelp er vanskeleg å då det er mange faktorar som kan bidra til ei auke. T.d fleire brukarar med økonomiske vanskar redusert betalingsevne/stor gjeld, busetting av flyktningar (utbetaling av stønad til livsopphold) Finansutgifter og finansieringstransaksjoner Ingen merknad Salgsinntekter Ingen merknad Fordelte utgifter Ingen merknad Refusjoner og overføringer Tilskudd til ruskonsulent, 5% stilling. Avsett midlar frå 24. Har midlar tom 376. Tilskot frå Husbanken. Forbeholdt til boligane på Panorama Brygge. Finansinntekter og finansieringstransaksjoner.3 Nøkkeltall tjenesteproduksjon Under eit utdrag av hovudområde det er utbetalt i form av økonomisk sosialhjelp: Tall for 25: Type Husleie/kommunale avgifter/supplerende boutgift , 948, , - 75, - 538, 5 86,

200 Strøm Midlertidig bolig Livsopphold inkl nødhjelp Egenandeler (medisiner/lege) Totalt utvalgte kategorier Årsrapport 4 tjenesteområde 25 I 25 blei det fatta 335 vedtak vedr., økonomisk sosialhjelp. I 24 blei det fatta 262 vedtak. Antall gjeldssaker. Det er i kategori 2 og 3 Økonomi og gjeldsrådgiving deles i 3 kategorier. Kategori er Veiledningsplikt i forhold til Forvaltningslovens. Kontinuerlig arbeid. Kategori 2 er i.h.h.t. lov om sosiale tjenester 7. Kategori 3 som er den «tyngste». Det er bistand til personer med alvorlige gjeldsproblemer. Tilrettelegging/utarbeidelse av forslag gjeldsordning. Utbetalt til flyktninger i 25 er kr. 29,-. Dette er bl.a. med bakgrunn i at flyktningane ikkje startar i introprogrammet med ein gang dei kjem til Vågsøy, men etter månad og nokre etter 2 månadar. Nokre personar har permisjon fra programmet pga omsorg for barn, (Foreldrepermsjon)og mottek økonomisk sosialhjelp. Personane får då ikkje intro stønad, men øk. sosialhjelp..4 Brukerne Antall brukere, utviklingstrekk og utfordringer Ektepar/samboere m/forsørgeransvar Ektepar/samboere u/ forsørgeransvar Enslig forsørgere Enslig ungdom mellom 8 25 år Over 26 år Totalt antall brukere med ytelser Pr mars 26 er det 35 personar som har registrert seg på NAV og som får bistand/oppfølging frå NAV Vågsøy. I tillegg er det legemeldt sjukefråvær på 9 personar. Brukertilfredshet, egenvurdering og gjennomførte spørreundersøkelser 5

201 Årsrapport 4 tjenesteområde 25 Hausten 25 gjennomførte NAV Vågsøy brukarundersøkelse der NAV gir brukarane høve til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon som brukast i utviklinga av NAV-kontoret. Det er ikkje gjennomført brukarundersøkelse som berre omfattar sosiale tenester i NAV..5 Personale Utfordringer Nærvær Utvikling og utfordringer: Tiltak som er satt i gang for å øke nærvær: Arbeidsmiljøspørsmål oppe til drøfting på kontormøter. Møter med tillitsvald og verneombud (MBA) kvar 6 veke. Sosiale arrangement utanom arbeidsplassen 2 gonger pr.år. Medarbeidarsamtalar gong pr. år. Ved sjukefråvær blir rutinen for fråværssamtale brukt som mal for ei oppfølgingssamtale mellom leiar og tilsett. Fokus på å komme i forkant og tilrettelegge for at tilsett skal vere i arbeid. Tilsette skal ved sjukefråvær egenmeldt og legemeldt ringe til leiar(el stedfortreder) før kl. 9 første fråværsdag. SMS vert ikkje godteke som fråværsmelding åleine. Vikarbruk og annen organisering ved fråvær: Det er leiar som er ansvar for å organisere, fordele og prioritere arbeidsoppgåver i eininga. Vi har ikkje hatt vikar for statleg tilsette i 25.Dette pga reduserte budsjettrammer. Ved sjukefråvær kommunalt tilsett så står leiar fritt til å ta inn vikar innanfor gitte budsjettrammer. Fravær i % for ansvarsområdet 25. kv 2. kv 3. kv Kommunalt tilsette, sjukefråvær Statleg tilsette, sjukefråvær 4. kv ,6% 4,5% 9,7% 2,2%,%,9% 22 Kommentar til tabellen Sjukefråvær skyldast ikkje forhold på arbeidsplassen. Leiar nyttar gjeldande prosedyrer/ rutiner ved oppfølging av sjukmeld tilsett. I samtalane er det fokus på kva den enkelte kan bidra med på arbeidsplassen og kva behov det er for tilrettelegging ut frå funksjonsevne. Kompetanse Tilsette i NAV-kontoret har lang arbeidserfaring i NAV. Aukar og fornyar kompetansen sin i form av fagdagar/samlingar, etterutdanning, eigenlæring, interne opplæringar og kollegarettleiing. Kompetansen er ulik og vi utfyller kvarandre på ein god måte. Alle har som mål å gi innbyggjarane av Vågsøy ei best mulig teneste..6 Annet som er viktig å synliggjøre I forhold til fremtidig planlegging for 26: 6

202 Årsrapport 4 tjenesteområde 25 I 25 har busett fleire flykningar. Flyktningane har hatt behov for oppfølging også frå NAV-kontoret. Det er i hovudsak samtalar som omfattar søknader om økonomisk sosialhjelp. Samtalar med flyktningane har i hovudsak blitt utført av rådgivarar saman med tolkar. Hovudmålet med den kommunale to-årige introduksjonsordninga er at deltakarane skal integrerast i samfunn- og arbeidsliv og bli uavhengige av offentlege ytingar. Jobb for flyktningane i løpet av intro.programmet er særs viktig. Om ikkje vil NAV bli instansen som må følgje opp personane i høve til arbeid og aktivitet i tillegg til å ta ansvar for at den enkelte har midlar til sitt livsopphold. Vi ser føre oss at NAV må styrkast med fleire tilsette stilling for å ta hånd om framtidige utfordringar knytt opp med enkelte brukargrupper som har behov for omfattande bistand. Kan vere arbeid, økonomisk råd og rettleiing, gjeldsrådgiving. 7

203 Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Oppvekst- og kulturutvalg Helse-og omsorgsutvalg Formannskap Kommunestyre Endelig vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 6/538 Saksnummer 9/6 Saksansvarlig: Norvall Bakke Årsavslutning regnskap og Årsmelding 25 for Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner årsregnskap 25 for og tar årsmelding 25 til vitende. Mindreforbruk 25 avsettes til ubundet driftsfond «Disposisjonsfondet» i 26 med kroner 9,757 mnok, og innarbeides i årsbudsjett i økonomimelding I 26. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Kommunelova Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) nr 424 Økonomireglementet for av Finansreglementet for Bakgrunn for saken I henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning skal årsregnskapet og årsberetningen vedtas av kommunestyret selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. For regnskapet og årsberetningen for 25 vil det si innen utgangen av juni 26. Saksopplysninger / fakta Årsregnskapet for 25 er ferdig revidert og legges frem for politisk behandling.

204 Det er ingen merknader i revisjonsberetningen til årsregnskapet. Revisjonsmelding er vedlagt i dokumentet "Årsmelding og Årsregnskap 25 for ". Med bakgrunn i vakante stillinger og derigjennom begrenset kapasitet ved økonomiavdelingen siste året er ferdigstilling av regnskap 25 noe forsinket. Årsregnskap drift for 25 legges frem med et mindreforbruk på kroner Det har gjennom 25 vært utvist god økonomistyring i tjenesteområdene. Regnskapet viser et positivt netto driftsresultat på 9,7 mnok, som utgjør 4, % av driftsinntektene. Justert for budsjettert bruk av tidligere års mindreforbruk på, mnok og budsjettert bruk av ubundet driftsfond med,6 mnok er reelt regnskapsmessig mindreforbruk 25 på 8, mnok. har ved utgangen av 25 ubundne driftsfond tilsvarende 4, mnok. I perioden var utgiftsveksten sterkere enn inntektsveksten. Ser en på perioden samlet har driftsinntektene prosentvis økt mer enn utgiftene i perioden. I 25 og 24 er tilsynelatende utgiftsveksten noe lavere enn inntektsveksten. I 25 påvirkes forholdet mellom inntekter og utgifter av ekstraordinært tilskudd til videreformidling (videre utbetales i 26) og et positivt premieavvik. I 24 påvirkes forholdet mellom inntekter og utgifter av et positivt netto premieavvik i 24 på 4,5 mnok. I 25 er det brukt 5,54 mnok av premiefond pensjon. I perioden ble det brukt 2,32 mnok av premiefond. Netto pensjonsutgifter i regnskapsåret blir ikke påvirket av bruk av premiefond da årets premieavvik blir redusert med tilsvarende beløp. Gjennom at årets premieavvik er redusert vil premieavviket som skal utgifts-/inntektsføres året etter bli lavere. budsjetterer ikke utgifter til vikar ved sykefravær utenfor arbeidsgiverperioden og heller ikke med sykelønns- og svangerskapsrefusjoner. I 25 utgjorde sykelønns- og svangerskapsrefusjonene 6,7 mnok. Ved mellom annet sammenligning av posten «Overføring med krav til motytelser» i regnskapets «Økonomisk oversikt - drift» opp mot budsjett må det tas hensyn til dette. Det er i henhold til budsjett 25 tatt opp lån til investering på 99,9 mnok hvorav 2 mnok er forsinket låneopptak fra 24. Med bakgrunn i fremdriften i planlagte investeringsprosjekt er det ved utgangen av 25 ubrukte lånemidler på 26,2 mnok. Samlet budsjettert investeringsramme i 25 var på 98,9 mnok. Regnskapet viser investeringer på 65,3 mnok. Det har vært aktivitet i 38 investeringsprosjekt i 25. Det største investeringsprosjektet var oppstarten av prosjektet ny ungdomsskole på 25,4 mnok. I forhold til vedtatt kostnadsramme for investeringsprosjektene er det merforbruk på 2 investeringsprosjekt. Det gjelder investeringsprosjektene «5 Backup-lokasjon Nordfjordnett» (6 tnok) og «684 Rehabilitering gatelys - utskifting av lamper og kabler» (2 tnok). Prosjektregnskap for investeringsprosjekt ligger i vedlagt dokument: "Årsmelding og Årsregnskap 25 for ". Det er 5 investeringsprosjekt med ramme ut over 2, mnok som avsluttet i 25, og hvor det vil bli fremlagt for særskilt godkjenning høsten 26. Vurdering / konsekvenser For øvrig informasjon og vurderinger av regnskap og årsmelding vises det til vedlagt dokument: "Årsmelding og Årsregnskap 25 for ". Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner årsregnskap 25 for og tar årsmelding 25 til vitende. Mindreforbruk 25 avsettes til ubundet driftsfond «Disposisjonsfondet» i 26 med kroner 9,757 mnok, og innarbeides i årsbudsjett i økonomimelding I 26.

205 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg VÅGSØY KOMMUNE - Årsmelding - årsregnskap 25 (26426).pdf Revisjonsmelding Vågsøy Kommune 25 Uttale Kontrollutvalet - Kommunerekneskapen med årsmelding 25 (VÅ 2-6 SAK 6-6).pdf

206 VÅGSØY KOMMUNE ÅRSMELDING ÅRSREGNSKAP 25 Foto: L.L. 26. april 26 Rådmannen

207 Årsmelding, årsregnskap 25 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 Rådmannens kommentarer... 4 Organisering... 6 Politisk organisering Administrativ organisering... 6 Selskaper... 6 Medarbeidere og organisasjon... 8 Organisasjon... 8 Kompetanse... 9 Arbeidsmiljø... Likestilling... Personalpolitiske satsinger... Økonomi... 3 Oppsummering... 3 Driftsinntekter... 7 Driftsutgifter... 8 Utvikling driftsutgifter og driftsinntekter... 2 Finans Fond Investering Regnskap Side 2

208 Årsmelding, årsregnskap 25 VÅGSØY KOMMUNE Vågsøy ligger lengst ute i Nordfjord på nordsida av fjorden. Kommunen består av Vågsøya, Fastlandet, Bryggja og øyene Husevågøy, Risøy, Gangsøy, Grindøy og Silda. Kommunen er bare på 66 km2 og har i underkant av 6 innbyggere. Måløy by er sentrum i kommunen med ca. 3 innbyggere og ligger på Vågsøya som blir bundet sammen med fastlandet med Måløybrua som ble åpnet i 974. Vågsøy scorer høgt blant landets beste gründerkommuner. Vågsøy er en kommune med mange gründere og kapitalsterke investorer. Næringslivet i Vågsøy har alltid vert internasjonalt orientert. Bedriftene kjøper og selger sjømat over hele verden. Basert på dette har det også vokst frem et variert næringslivsmiljø elles, med alt fra hovedkontor for salgsselskap, møbelindustri og ITbedrifter. Foto: O.G. utvalgte nøkkeltall 2 Folketall Antall fødte i året Netto innflytting Antall sysselsatte Arbeidsledighet 5-74 år pr 3.2 Kommunal virksomhet konsern avtalte årsverk eks. lange fravær Side 3

209 Årsmelding, årsregnskap 25 RÅDMANNENS KOMMENTARER Gjennom hele året har det vært en kollektiv innsats i organisasjonen for å holde utgiftene nede. Regnskapet viser et positivt netto driftsresultat på 9,7 mnok, som utgjør 4, % av driftsinntektene. Samlet viser regnskapet et regnskapsmessig mindreforbruk på 9,7 mnok. Justert for budsjettert bruk av tidligere års mindreforbruk på, mnok og budsjettert bruk av ubundet driftsfond med,6 mnok er reelt regnskapsmessig mindreforbruk 25 på 8, mnok. har ved utgangen av 25 ubundne driftsfond tilsvarende 4, mnok. I perioden var utgiftsveksten sterkere enn inntektsveksten. Ser en på perioden samlet har driftsinntektene prosentvis økt mer enn utgiftene. Selv om det er god økonomistyring og økonomien er relativt god pr i dag står kommunen overfor store utfordringer fremover med prognose om reduserte frie inntekter, økning i pensjonsutgifter, et stort etterslep på vedlikehold av kommunens bygningsmasse og økte kapitalkostnader med bakgrunn i vedtatte store investeringsprosjekt. ØKONOMISK DRIFT Det har over flere år blitt påpekt at det trengs store tiltak for å få langsiktig balanse i økonomien i. Det må skapes grunnlag for et budsjett i langsiktig balanse som vil gi kommunen handlingsrom for valg og prioriteringer. Kommunen må vurdere alle muligheter for å øke sine inntekter, og samtidig vurdere alle mulige tiltak som kan gi effektivisering og langsiktige gevinster. Arbeidet med bygging av ny ungdomsskole og utbygging av Raudeberg vassverk er startet opp i 25. Kommunen har små reserver i form av ubundne driftsfond pr..26. Det er da i liten grad buffer for å møte utfordringene i årene fremover. Ut fra økonomiplan vedtatt i desember 25 brukes det ubundne fondsmidler hvert år for å finansiere driften, og fondene forventes å være oppbrukt ved utløp av gjeldende økonomiplanperiode. Kommunen har i tillegg relativt høy gjeld uten å ha større midler i balansen som gir avkastning. Bak regnskapstallene skjuler det seg et etterslep på vedlikehold av kommunale veier og bygg bygningsmasse samt økt risiko for uttak av AFP blant ansatte i alderen år. UTFORDRINGER FOR KOMMUNEN Den største utfordringen framover blir utviklinga av folketallet. Distriktskommunene er under press og reduksjon i innbyggere gir reduserte statlige overføringer. Samtidig øker behovet på kommunale tjenester fordi befolkningen eldes og tjenesteproduksjonen kan ikke reduseres som konsekvens av redusert folketall. Side 4

210 Årsmelding, årsregnskap 25 Utviklingen er heller ikke gunstig i forhold til rekruttering. Kommunen er avhengig av å ha god tilgang på kvalifisert arbeidskraft for å kunne løse de mange oppgaver en er satt til å løse. Det blir flere over 9 år. Dette fører til at den gjennomsnittlige pleietyngden øker, og presset på antall sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger øker. I tillegg gir samhandlingsreformen betydelige utfordringer både når det gjelder folkehelse, forebygging og behandling. har i sammenligning med andre kommuner høye utgifter knyttet til flere tjenester. Det vil være av vesentlig betydning for den fremtidige utviklingen at kommunene evner å ta tak i strukturendringer og gjøre prioriteringer som gir langsiktige gevinster. I tillegg vil kommuneøkonomien i sterk grad påvirkes av utvikling av folketall, rentenivå, lønnsvekst og pensjonskostnader. UTVIKLING Det er mange positive krefter som viser skapervilje og entusiasme i, sammen må vi kunne snu dette tilbake til positive tall. Kommunen har en særlig gunstig lokalisering med tanke på den positive utvikling som er nasjonalt innen maritim og marin sektor. Det er en god utvikling i Nordfjord Havn med årsak i det som er av aktivitet i Vågsøy Kommunen jobber aktivt innen alle områder med utvikling og effektivisering av tjenesteapparatet for å skape handlingsrom for videre utvikling og nye tiltak, samt en bedre utnyttelse av ressursene på alle nivå i hele organisasjonen. Prosesser i samband med kommunereformen pågår, og dialogen med omliggende kommuner er god. REDUKSJON I SYKEFRAVÆR I 25. ble fra..5 IA-bedrift. Dette hjelper oss til å arbeide positivt og systematisk med tiltak for å øke nærværet. Nærværet gikk opp i fra 24 til 25. I 25 var nærværet på 92,2 % mens det i 24 var på 9,9 %. I vedtatte mål for IA-arbeidet skal kommunen ha et nærvær på 93 %. Måløy, 26. april 26 Knut Ove Leite Rådmann Side 5

211 Årsmelding, årsregnskap 25 ORGANISERING POLITISK ORGANISERING Kommunestyret Kristin Maurstad (Ap) Ordfører Kontrollutvalg Inger Grete Dalehamn utvalgsleder Formannskap Helse- og omsorgsutvalg Oppvekst og kulturutvalg Kristin Maurstad (Ap) Ørjan Kvalheim (H) Olav Horn (Sp) utvalgsleder utvalgsleder Ordfører ADMINISTRATIV ORGANISERING Rådmann/ rådmannsteam Stabsmedarbeidere Stabsavdelinger Service Tjenesteleder Tjenesteleder Tjenesteleder Personal Tjenesteleder Økonomi Tjenesteleder Ikt Tjenesteleder SELSKAPER Noe av kommunens virksomhet er organisert i selskaper. De viktigste er: Vågsøy parkering as Nordfjordhallen drift as ASVO Måløy as Nordfjord hamn IKS Kystvegen Måløy Florø as Nordfjord vekst as Nordfjord Miljøverk IKS - eierandel % - eierandel % - eierandel % - eierandel 48 % - eierandel 33,33 % - eierandel 3,23 % - eierandel 8,7 % Side 6

212 Årsmelding, årsregnskap 25 Medarbeidere og organisasjon Side 7

213 Årsmelding, årsregnskap 25 MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON ORGANISASJON STILLINGSSTØRRELSE OG DELTID er organisert med flat struktur. Toppledelsen er teamorientert, og oppgaver løses i fellesskap og på tvers av tjenesteområder. Rådmannsteamet består av rådmann og to kommunalsjefer. I tillegg er det 22 tjenesteledere som har ansvar for hvert sitt område. Personalansvar skal være entydig. Rådmannen er ansvarlig overfor ordfører og kommunestyre. Fordeling heltid/deltid % vis av alle ansatte heltid % vis av alle ansatte deltid Alle Kvinne Menn Alle Kvinne Menn 47,4 4,7 76, ,6 58,3 23, (82) kvinner og 73 (79) menn av i alt 56 (55) faste ansatte har % stilling. Gjennomsnittlig stillingsprosent Kommunal fast 7,7 75,5 75,8 Tallene som vises i årsmeldingen er et bilde på tilstanden pr 3.2 og kan variere gjennom året. Lærer fast 9,4 93,3 96 Samla 75,8 78,8 8 Fast ansatte Undervisningspersonalet har for det meste hele stillinger om de selv ønsker det. Andre kommunale ansatte har lavere gjennomsnittlig stillingsprosent ut fra at det i PRO er mange helgestillinger. Når faste ansatte i PRO får økt stilling betyr det at vi får flere helger som må dekkes av andre. STILLINGER OG ÅRSVERK Årsverk Lønna årsverk Antall Årsverk viser hvor mange faste ansettelser vi har. Lønna årsverk vil si hvor mange av årsverkene de fast ansatte går i/får lønn i. Det er mindre enn årsverk fordi noen har komprimerte årsverk, andre går deltid eller har permisjoner uten lønn og så videre. Det er noe økning i antall årsverk knyttet til særlige tiltak inn PRO og skole. Gjennomsnitt stillingsprosent PRO Kvinner 66,7 65, 66 Menn 75, 7, 76 Alle 66,5 65,5 67 Lønna personale Årsverk Antall Lønna personale viser antall årsverk og hvor mange vi betaler lønn for. Det inkluderer stillingsprosent for faste ansatte, vikarer og engasjement. Side 8

214 Årsmelding, årsregnskap 25 REKRUTTERING KOMPETANSE I årene fremover vil vi ha en stor utfordring med å erstatte alle de som vil gå av med pensjon innen kort tid. Tabellen nedenfor viser en oversikt over årsverk og ansatte som er 58 år eller mer i 25, og som må erstattes i årene fremover. Figuren nedenfor antyder hvilken hvilke utdanningsbakgrunn ansatte har. Alder Årsverk Ansatte 58 6, , 6, , , ,7 8 68,25 69 Sum 87,25 9 De fleste av disse er ansatte i pleie og omsorg. Det er flere helsefagarbeidere og pleiemedhjelpere. Det er stort behov for å øke graden av fagpersonale i pleie og omsorg. Ufaglærte ansatte har tatt teori helsefag og fått tilrettelagt praksis slik at de kan ta fagbrev. har nettbasert helsefagarbeiderutdanning i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Tjenesteledere 4 % Arb.ledere 8 % Høgere utd. 34 % Lavare utd. 34 % Ufaglærte 23 % Tjenesteledere og rådmannsteamet har ulik utdanningsbakgrunn. Noen har høyskoleutdanning, noen har fagutdanning, mens andre har deleksamener. Høgskoleutdanna er grupper der det er satt krav om slik utdanning, mellom anna undervisningspersonale, førskolelærere, sykepleiere, sosionomer med mer. Det vil si at denne gruppa har alt fra bachelor til master. Arbeidsledere er ledere under tjenesteledere som har ansvar for en del av driften. De fleste her har høyskoleutdanning. Lavere utdanning er ansatte som har lavere grad enn bachelor. Dette er alt fra fagarbeidere, sekretærer, konsulenter og så videre. Noen har videregående skole, andre har høgskole og andre igjen har deleksamener fra høgskole. Det kommer her klart frem at det er under /3 av de ansatte som er ufaglærte. Det har vist seg vanskelig å få rekruttert helsefagarbeidere og sykepleiere. Tallet på ufaglærte i pleie og omsorg er derfor høyt. Side 9

215 Årsmelding, årsregnskap 25 ARBEIDSMILJØ LIKESTILLING NÆRVÆR I vedtatte mål for IA-arbeidet skal kommunen ha et nærvær på 93 %. I 25 var nærværet på 92,2 % mens det i 24 var på 9,9 %. Sjå fordeling i tabell under. Fordelt sjukefravær i prosent <6 >6 Egenmeldt i prosent.kvt. 2,3 6,5,2 2.kvt,5 6,9,9 3.kvt, 4,7,6 4.kvt,9 6,9, Totalt 25,6 6,2,9 Totalt 24,6 6,6,8 Nærvær i prosent 25 92,2 24 9, ,6 22 9,8 2 9,6 2 92,5 29 9, ,2 De ulike tjenesteområdene jobber godt med flere tiltak som skal opprettholde og styrke en høy nærværsprosent. Det er i den forbindelse god kontakt med bedriftshelsetjenesten og NAV Arbeidslivssenter. De ansatte har tilbud om fysisk aktivitet i Nordfjordhallen en gang i uken. Kommunens planer har ikke likestilling som eget tema, men både kommuneplan og handlingsprogram har mål og strategier som fremmer likestilling. Det er bare plan- og utviklingsavdelingen, drifts- og anleggsavdelingen og brann og feiing som har et flertall av mannlige ansatte. I alle andre avdelinger er det flere kvinner enn menn. Kjønnsfordeling prosentvis Kvinner Menn Kvinner Menn Alle Toppledelse Tjenesteledere Arbeids- og gruppeledere Ut fra at det er overvekt av kvinner i de fleste avdelinger er det også naturlig at kvinner dominerer i lederstillingene. Årslønn ( % stilling) fordelt på kjønn: Årslønn (i tusen kr) Alle Tjenesteledere Arbeidsledere Undervisning Andre 25 Alle Kvinner Menn Kommunen må følge tariffavtaler for ansatte. Det betyr at en har samme lønn hvis en har samme stillingskode enten du er kvinne eller mann forutsatt samme ansiennitet. At menn har høyere lønn kommer i all hovedsak av at menn har noe høyere gjennomsnittsalder og dermed høyere ansiennitet.. Tjenesteledere er plassert i kap. 3 i HTA og det vil si at det er forhandling om lønn hvert år. Men arbeidsgiver legger vekt på at ledere med samme ansvarsnivå har samme lønn. Side

216 PERSONALPOLITISKE SATSINGER Det har i 25 vært flere tilsyn av Arbeidstilsynet. Det har i den forbindelse vært gjort arbeid med oppdatering og utarbeidelse av rutiner og prosedyrer. har en mål og handlingsplan for inkluderende arbeidsliv som er vedtatt av AMU. I forhold til denne planen er det tatt ut tjenesteområder med høyt fravær som skal lage sin egen handlingsplan i IA arbeidet. Dette er med på å sette et større fokus på nærværs-arbeidet. Årsmelding, årsregnskap 25 ser at vi framover vi mangle kompetanse, spesielt innen PRO. Vernerunder skal være gjennomført på alle områder, der det i etterkant skal lages en handlingsplan som viser hvem som han ansvar for eventuelle utbedringer og når det skal være gjennomført. Alle ansatte skal ha tilbud om medarbeidersamtaler i løpet av året. I samtaler med ansatte over 6 år skal det være fokus på hva de ansatte tenker om framtiden og hva som kan gjøres for at de skal stå lenger i arbeid. Det blir jobba godt med kompetanseplaner og videreutdanning i hele kommunen. Dette fordi vi Side

217 Årsmelding, årsregnskap 25 Økonomi Side 2

218 Årsmelding, årsregnskap 25 ØKONOMI OPPSUMMERING Det har gjennom 25 vært utvist god økonomistyring i tjenesteområdene. Regnskapet viser et positivt netto driftsresultat på 9,7 mnok, som utgjør 4, % av driftsinntektene. Samlet viser regnskapet et regnskapsmessig mindreforbruk på 9,7 mnok. Justert for budsjettert bruk av tidligere års mindreforbruk på, mnok og budsjettert bruk av ubundet driftsfond med,6 mnok er reelt regnskapsmessig mindreforbruk 25 på 8, mnok. har ved utgangen av 25 ubundne driftsfond tilsvarende 4, mnok. I perioden var utgiftsveksten sterkere enn inntektsveksten. Ser en på perioden samlet har driftsinntektene prosentvis økt mer enn utgiftene i perioden. I 25 og 24 er tilsynelatende utgiftsveksten noe lavere enn inntektsveksten. I 25 påvirkes forholdet mellom inntekter og utgifter av ekstraordinært tilskudd til videreformidling (videre utbetales i 26) og et positivt premieavvik. I 24 påvirkes forholdet mellom inntekter og utgifter av et positivt netto premieavvik i 24 på 4,5 mnok. I 25 er det brukt 5,54 mnok av premiefond pensjon. I perioden ble det brukt 2,32 mnok av premiefond. Netto pensjonsutgifter i regnskapsåret blir ikke påvirket av bruk av premiefond da årets premieavvik blir redusert med tilsvarende beløp. Gjennom at årets premieavvik er redusert vil premieavviket som skal utgifts/inntektsføres året etter bli lavere. Det er i henhold til budsjett 25 tatt opp lån til investering på 99,9 mnok hvorav 2 mnok er forsinket låneopptak fra 24. Med bakgrunn i fremdriften i planlagte investeringsprosjekt er det ved utgangen av 25 ubrukte lånemidler på 26,2 mnok. Kommunen har middels renterisiko som følge av at om lag en tredel av lånene er direkte eksponert for rentesvingninger. Rommet som skapes ved lav rente de senere år er ikke blitt brukt til å øke nedbetaling av gjeld. Kommunen har forholdsvis lav plasseringsrisiko på likvide midler. INTERNKONTROLL I følge Kommuneloven 23.2 skal administrasjonssjefen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. har etablerte rutiner for internkontroll for å ivareta en sikker økonomiforvaltning og fremlegging av regnskap. Det er en kontinuerlig prosess med forbedring og utvikling av rutiner som innarbeides i kommunens kvalitetssystem «KvalitetsLosen». UTVALGTE NØKKELTALL 25 Regnskap 25 Justert budsjett 25 Regnskap 24 Regnskap 23 Regnskap 22 Regnskap Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 4, % 75,6 % 2, % 2,5 % -, % -,5 %, % 65,6 % 7,5 % 7,4 % 72, % Side 3

219 Årsmelding, årsregnskap 25 Utdrag fra driftsregnskapet Regnskap 25 DRIFTSREGNSKAP Skatteinntekter Rammetilskudd Sum rammetilskudd og skatt eks. eiendomskatt Eiendomsskatt Sum rammetilskudd og skatt innkl. eiendomskatt Øvrige statstilsk. (bl.a. komp.tilskudd) Integreringstilskudd, flyktninger Sum driftsinntekter Driftsrammer netto: Sentraladministrasjonen Barnehager Skoler Kultur (innkl. Kulturskolen fra 29) PRO - pleie,rehabilitering og omsorg Velferd (fom 22) NAV lokalkontor (fom 29) Nordfjordnett - IKT-driftssenter (fom 23) Nordfjord IUA (fom 22) Drift og anleggsavdelingen Plan og utvikling (Teknisk servicekontor tom 22) Brann (fom 23) Eiendomsavdelingen VAR Netto driftsutg., driftsområder Netto rentekostnader Årets avkstning fondsplassering Kalkulatoriske renter og avskr. VAR Avskriving eks. VAR (fra 2) Netto avdrag Netto kapitalutgifter Utgifts-/inntektsført tidligere års premieavvik Inntekts-/utgiftsført årets Premieavvik Tilbakeføring pensjonsutg. ved bruk premiefond pensjon Motpost netto avsetning bundne driftsfond driftsområder Netto driftsresultat Disponering av netto driftsresultat: Netto avsetning til bundne fond driftsområder Avsetning til Ubundne driftsfond (Disposisjonsfondet) Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av Ubundne driftsfond (Disposisjonsfondet) Årets mer-/mindreforbruk Budsjett opprinnelig 25 Budsjett justert 25 Regnskap 25 Avvik justert budsjett -44,6-82,4-327, -2,8-339,8-3,5-3, -346,3-42,5-83, -325,6-2,8-338,4-3,5-3,6-345,5-43,6-84,8-327,78-2,78-34,56-3,43-3,76-347,75 -, -,8-2,8,2-2,6,7 -,6-2,25 36,7 37,5 74, 5,2 98, 39,2 6,2,4 6, 2,7 5,8 2, 332,54 9,8 -,2-5,5 3,9 8, 5,6-5,6-6,8 -,8 36,7 37,5 74, 5,2 96,5 38,2 6,3,4 6, 2, 5,8 2,7 33,4 8,8 -,2-5,5 2,6 5,7 2,43-5,6-6,8 -,77 35,7 36,37 7,5 4,72 94,8 39,9 6,8,3 5,57,4 5,52 2,6 -,9 32,5 7,27 -,3-5,5 2,6 4,24 2,43 -,97-6,2 -,66 -,63 -,3-2,5 -,48-2,32,99 -,22 -, -,53 -,7 -,28 -,9 -,9-9,9 -,53,7 -,46 3,9 -,4 -,89-2,37-9,4-9,78 -,64,8,29,77 -,5 -,58,66 -,5 -,58,89 9,75 9,75 Side 4

220 Driftsinntekter: Skatteinngangen til kommunen viser en økning på 2,8 % fra 24 til 25 mot budsjettert vekst på 2, %. Skatteinngangen for landet var satt til 4,6 % i RNB mens resultat for året ble 6, %. Økt skatteinngang lokalt gir lavere inntektsutjevning i rammetilskuddet, men siden skatteinngangen for landet samtidig ble høyre ble inntektsutjevningen likevel høyere. I forhold til justert budsjett 25 gir samlet effekt av endringene i lokal og nasjonal skatteinngang sammen med inntektsutjevningen i rammetilskuddet høyre inntekt skatt og rammetilskudd med om lag 2,8 mnok. I samband med et bosetter flyktninger fra og med høsten 24 mottar kommunen 3,76 mnok i tilskudd i 25. Dette er,6 mnok over justert budsjett. Pensjonsutgifter: Prognose pensjonsutgifter ble nedjustert i samband med økonomimeldingene i løpet av regnskapsåret. Samlet pensjonsutgift ble noe lavere enn prognose ved utarbeiding av økonomimelding II i september 25. Sentraladministrasjon: Mindreforbruk i forhold til budsjett kommer i hovedsak av lavere utgifter enn budsjettert til introduksjonsstønad flyktninger, vakante stillinger deler av året og at fellesutgifter ikt (Nordfjordnett) ble lavere enn budsjettert. Barnehage: Mindreforbruk i forhold til budsjett kommer i hovedsak av lavere utgifter enn budsjettert til lønn justert for sykelønns- og svangerskapsrefusjon. Lønnsbudsjett noe høyt budsjettert og løser den løpende driften med begrenset bruk av vikarer. Det kan være utfordrende å skaffe tilkallingsvikarer. Skole: Mindreforbruk knytter seg i stor grad til merinntekter i form av mellom annet ikke budsjetterte fastlønnstilskudd og refusjoner for elever fra andre kommuner. Videre er forbruk lønn noe lavere enn budsjettert gjennom blant annet begrenset vikarbruk. Kultur: Mindreforbruk i forhold til budsjett kommer i hovedsak av lavere utgifter enn budsjettert til lønn justert for sykelønns- og Årsmelding, årsregnskap 25 svangerskapsrefusjon innen Kulturskulen. Videre er billettinntektene kino høyere enn budsjettert. Pleie rehabilitering og omsorg: Budsjettrammen ble redusert i løpet av året pga økte refusjoner. Mindreforbruk i forhold til budsjett kommer i hovedsak av lavere utgifter enn budsjettert til lønn justert for sykelønns- og svangerskapsrefusjon, og merinntekt refusjoner særlig ressurskrevende brukere. Velferd: Budsjettrammen ble redusert i løpet av året pga økte refusjoner. Merforbruk i forhold til opprinnelig budsjett knytter seg i stor grad til tjenester innen barnevern med mellom annet kjøp av tjenester til beredskapshjem, avlastning, støttekontakt og frikjøp fosterforeldre. Videre er utgiftene til legevakttjenester over budsjett. Nav Vågsøy: Mindreforbruk i forhold til budsjett knytter seg i hovedsak til merinntekt refusjoner og mindreutgift lønn gjennom begrenset bruk av vikarer. Nordfjord IUA (Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensing): Nettoresultat som budsjett. Nordfjordnett (IKT driftssenter): Driftssenteret startet opp i oktober 23. Nordfjordnett finansieres ved refusjon fra de 7 deltagende Nordfjord kommunene. s andel finansieres innenfor ramme for Sentraladministrasjonen. I forhold til bruttobudsjett er det et mindreforbruk på 2,8 mnok, hvorav i underkant av,5 mnok er Vågsøy kommunes andel. Mindreforbruket skyldes i hovedsak vakante stillinger og lavere lisensutgifter enn forutsatt i budsjett. Drift og anleggsavdelingen: Mindreforbruk i forhold til budsjett kommer i hovedsak av lavere utgifter til vintervedlikehold enn budsjett pga lite snø i året som gikk. Plan og utvikling: Budsjettrammen ble redusert i løpet av året. Mindreforbruk i forhold til budsjett knytter seg i hovedsak til mindreutgifter tjenestekjøp kommuneplan, områdeplan Måløy sentrum da gjennomføringen av prosjektene tar lenger tid enn planlagt. Side 5

221 Årsmelding, årsregnskap 25 Brann: Mindreforbruk i forhold til budsjett knytter seg i hovedsak til mindreutgifter til det nye kommunikasjonsnettet og til opplæring av brannmanskap. Innen selvkostområdet feiing ble det et mindreforbruk som går til inndekking av tidligere års merforbruk. VAR: Merforbruk innen renovasjon da tilleggsavgiften som mellom annet skal dekke etterdrift avfallsplass var satt for lavt i 24. Kapitalutgifter: Netto mindreforbruk knytter seg til mindreutgifter renter med bakgrunn i redusert låneopptak og at låneopptak ble gjort på slutten av året. Eiendomsavdelingen: Budsjettrammen ble økt i løpet av året for å finansiere nødvendig vedlikehold. Forbruk tilnærmet som justert budsjett. 25 Gj.snitt kom.gr. 25 Gj.snitt S. og Fj. 25 Gj.snitt landet ex. Oslo 24 Gj.snitt kom.gr. 24 Gj.snitt S. og Fj. 24 Gj.snitt landet ex. Oslo 3,6 2, 2, 2,5 2,3,7,3,5 4, 2,2 3,7 2,7 2,5,8,, 25,7 229,3 22,3 26,9 96,4 29,6 26,4 29,6 4,9 4,3 5,4 7,7 -, 8,4 2, 4, Vågsøy Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Premieavvik og bruk av premiefond: Netto premieavvik 25 er 3, mnok under budsjett. Det er i henhold til budsjett brukt 5,5 mnok fra premiefond pensjon i 25.. Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til å dekke utgifter utover ordinær drift, dvs. utgifter til renter og avdrag, avsetninger og eventuell egenfinansiering av investeringer. hadde negativt brutto driftsresultat både i 22 og i 23. I 24 og 25 er brutto driftsresultat positivt, og ligger over sammenlignbare kommuner. Netto driftsresultat fremkommer etter at eksterne finanstransaksjoner er dekket, men før bruk- og avsetninger til fond. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. hadde negativt netto driftsresultat både i 22 og i 23. I 24 og 25 er netto driftsresultat positivt, og ligger over sammenlignbare kommuner. Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene viser kommunens langsiktige gjeldsbelastning (inklusiv 24 Vågsøy pensjonsforpliktelser). ligger i 24 og 25 under landsgjennomsnittet når det gjelder langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Likviditeten i Vågsøy ligger i 25 om lag som sammenlignbare kommuner og noe under landsgjennomsnittet. Netto lånegjeld i kroner per innbygger er langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Vågsøy kommune har en netto lånegjeld pr innbygger som ligger noe over landsgjennomsnittet, men under sammenlignbare kommuner. Side 6

222 Årsmelding, årsregnskap 25 Hovedinntektskilden til kommunen er skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er de såkalte frie inntektene som kommunene selv står fritt til å prioritere bruken av. Pros entvi s Pros entvi s Pros entvi s økni ng fra økni ng fra økni ng fra Vå gs øy 3,4 %,9 % 9,4 % Kommunegruppe,9 % 2,4 % 8,2 % Sogn og Fjorda ne 2,3 % 3,5 % 9,6 % La ndet utenom Os l o 2,4 % 2,5 % 8,9 % Fri e i nntekter pr i nnbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Inntektsutviklingen pr innbygger for Vågsøy kommune fra 24 til 25 er over landsgjennomsnittet. Ser en på inntektsutviklingen sammenlignet med kommunegruppe og landet utenom Oslo over de 3 siste årene har Vågsøy en noe bedre utvikling i frie inntekter pr innbygger. Vågsøy Gj.snitt kom.gr. Gj.snitt S. og Fj. Gj.snitt landet ex. Oslo DRIFTSINNTEKTER Totale driftsinntekter for kommunen utgjorde i 25 48,5 mnok. Tilsvarende tall i 24 var 458,3 mnok, i 23 43,7 mnok og i 22 42,3 mnok. Økningen i driftsinntekter fra 23 utgjør 22,2 mnok, dvs. en økning på 4,8 %. Fordeling driftsinntekter 25 i prosent Eiendomsskatt 3% Brukerbetalinger 3% Andre salgs- og leieinntekter 8% Skatt på inntekt og formue 3 % Andre overføringer % Overføringer med krav til motytelser 4 % Rammetilskudd fra staten 38 % Andre statlige overføringer 4% Side 7

223 Årsmelding, årsregnskap 25 DRIFTSUTGIFTER Totale driftsutgifter for kommunen utgjorde i ,3 mnok. Tilsvarende tall var i ,8 mnok, i , mnok, og i 22 43,5 mnok. Økningen i driftsutgifter fra 24 utgjør 5,5 mnok, dvs. en økning på 3,5 %. Totalt utgjør lønn- og sosiale utgifter 67 % av driftsutgiftene i 25. Tilsvarende tall i 24 var 64 %. Største postene innenfor kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon består blant annet av tilskudd private barnehager, driftstilskudd leger, tjenestekjøp innen renovasjonsordningen, tjenestekjøp barnevern, kjøp av tjenester i andre kommuner innenfor skole med mer. Største postene innenfor overføringer er overføringer til kirker og gravplasser, diverse tilskudd til mellom annet ASVO, Nordfjord vekst m.fl. Her ligger også økonomisk sosialhjelp. Fordeling driftsutgifter 25 i prosent Kjøp av tjenester som erstatter komm. tjenesteprod % Overføringer 5% Avskrivninger 5% Lønnsutgifter 53 % Sosiale utgifter 4 % Kjøp av varer/tjenester til/i komm. tjenesteproduk 3 % Til figuren: Fordelte utgifter er inkludert i «Kjøp av varer/tjenster til/i komm. tjenesteproduksjon». Side 8

224 Årsmelding, årsregnskap 25 DRIFTSUTGIFTER FORDELT PR DRIFTSOMRÅDE Fordeling netto driftsutgifter i 25 pr driftsområde i prosent Drifts- og Plan og utvikling anleggsavdelingen,4 %,7 % Nordfjord IUA Nordfjordnett, %, % NAV - lokalkontor Vågsøy,9 % VAR (Vann, Avløp og Renovasjon) -, % Eiendomsavdelingen Brann 6,7 %,7 % Sentraladministrasjon,9 % Barnehager,3 % Velferd 2,2 % Skoler 22,2 % Pleie, rehabilitering og omsorg 29,3 % Kultur,5 % Når en ser på netto driftsutgifter fordelt pr driftsområde fremstår områdene pleie rehabilitering og omsorg og skole som de to klart største med til sammen mer enn 5% av samlet netto driftsramme. Tar en med øvrige områder knyttet til helse og barn er andelen av netto driftsramme oppe i nærmere 8 %. Til sammenligning utgjør netto ramme samlet for tekniske tjenester eks. drift av bygg 4 %. Innen sentraladministrasjonen ligger mellom annet kommuneledelsen, politisk organisasjon, interntjenester for hele organisasjonen og størstedelen av tilskuddene kommunen yter. Side 9

225 Årsmelding, årsregnskap 25 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER I perioden 29 tom 25 øker lønnsutgiftene utenom sosiale omkostninger med 32 %. I samme perioden øker pensjonsutgiftene med 37 %. Økningen i pensjonsutgifter i perioden er påvirket av bruk av premiefond pensjon i 23 som gir positivt premieavvik i 24. I sum øker lønnsutgiftene med i overkant av 32 % i perioden. Lønn og sosiale utgifter drift Lønn * Pensjon * Arb.g.avgift * Sum: *Lønn inkl. sykelønns- og svangerskapsrefusjoner. Pensjon og arb.gj.avg. inkl. premieavvik Arb.g.avgift * 5 Pensjon * Lønn * Netto Pensjonsutgifter (Tall i hele tusen) Pensjonsutgifter beregnet Bruk av premiefond i regnskap Årets premieavvik Tidligere års premieavvik Netto pensjonsutgifter R-25 R-24 R-23 R-22 R-2 R-2 R Fra og med regnskapsåret 23 er bruk av premiefond i pensjonsordning ført som egen post i regnskapet. I 25 er det brukt 5,54 mnok av premiefond pensjon i KLP fellesordning og sykepleierordning. I perioden ble det brukt 2,32 mnok av premiefond. Netto pensjonsutgifter i regnskapsåret blir ikke påvirket av bruk av premiefond da årets premieavvik blir redusert med tilsvarende beløp. Gjennom at årets premieavvik er redusert vil premieavviket som skal utgifts-/inntektsføres året etter bli lavere. Dette ser en tydelig effekten av i kolonnen for 24 i tabellen over. Side 2

226 Årsmelding, årsregnskap 25 Millioner UTVIKLING DRIFTSUTGIFTER OG DRIFTSINNTEKTER Driftsinntekter: Driftsutgifter: I perioden har driftsinntektene økt med 28,8 mnok (76,8 %) mens driftsutgiftene i tilsvarende periode har økt med 99, mnok (75,4 %). Det vi si at driftsinntektene prosentvis har økt mer enn utgiftene i perioden. I perioden var utgiftsveksten sterkere enn inntektsveksten. Ser en på perioden samlet har driftsinntektene prosentvis økt mer enn utgiftene i perioden. Driftsinntektene har økt med 28,8 mnok (76,8 %) mens driftsutgiftene i tilsvarende periode har økt med 99, mnok (75,4 %). I 25 påvirkes forholdet mellom inntekter og utgifter av ekstraordinært tilskudd til videreformidling (videre utbetales i 26) og et positivt premieavvik. I 24 er tilsynelatende utgiftsveksten noe lavere enn inntektsveksten, men dette er sterkt påvirket av et positivt netto premieavvik i 24 på 4,5 mnok. Hovedårsaken til det positive premieavviket er at det i regnskapet for 23 ble hentet ut,24 mnok fra premiefond pensjon. Side 2

227 Årsmelding, årsregnskap 25 FINANS RENTE (INKLUDERT AVKASTNING) OG AVDRAGSBELASTNING (tall i ) Netto renter og avdrag Brutto driftsresultat Renter og avdrag i % av bto. driftsresultat R-24 R-23 R-22 R-2 R-2 R-29 R-28 R-27 R % -% Rente- og avdragsbelastning forteller hvor stor andel av brutto driftsresultat som går med til å finansiere netto rente og avdragsutgifter og hvor mye som eventuelt gjenstår til for eksempel inndekking av tidligere års underskudd, hel eller delvis driftsfinansiering av investeringer, og/eller avsetninger til fonds. Prosentsatsen bør ligge vesentlig under % for at kommunen skal ha en god og sunn økonomi. I 28 var brutto driftsresultat negativt, og i 29 var driftsresultatet -% 58 % 342 % -% -% 658 % nærmere null, og det er derfor ikke noe til finansiering av netto rente og avdragsutgifter. I 2 er bildet noe bedre enn i de to foregående årene, men i 2 forverres situasjonen ved at prosentsatsen er oppe i 58 %. I 22 og 23 er brutto driftsresultat negativt og det er derfor ikke noe til finansiering av netto rente og avdragsutgifter. I 24 er brutto driftsresultat igjen positivt. Utvikling rente og avdrag 9, % 8, % 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % Netto renter og avdrag i % av driftsinntekter Netto avdrag i % av driftsinntekter, %, % Figuren over viser utviklingen i rente og avdrag i prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto rente og avdrag i prosent av driftsinntektene sammenfaller i stor grad med fallende rente parallelt med en relativt stabil gjeld frem til 2 (jfr. tabell/figur under). I 2 økes gjelden med 46 mnok samtidig som netto avdrag ytterligere reduseres. Rommet som skapes ved lav rente i perioden blir ikke brukt til å øke nedbetaling av gjeld. Side %

228 Årsmelding, årsregnskap 25 OVERSIKT GJELD (tall i ) Rene kommunale lån Finansiell leasing Lån m/komp. tilskudd VAR lån Formidlingslån Sum lånegjeld R R R R R R R R R Utvikling lånegjeld Formidlingslån 25 VAR lån 2 5 Lån m/komp. tilskudd Finansiell leasing 5 R-27 R-28 R-29 R-2 R-2 R-22 R-23 R-24 Rene kommunale lån R-25 Tabellen/figuren ovenfor viser sammensetningen av kommunens gjeld og hvem som reelt tar rentebelastningen ved lånene. For formidlingslånene er det den som lånene blir formidlet til som betaler rentene. For VAR-lån er det VAR-området som får rentebelastningen. Lån med kompensasjonstilskudd innebærer at Husbanken kompenserer for betalte rentekostnader gjelder lån skolebygg, og renteog avdragskostnad gjelder utbygginger som er gjort innen pleie og omsorg. Driftsregnskapet belastes dermed reelt med de renteutgifter som er knyttet til posten «rene kommunale lån» og «finansiell leasing» ovenfor. Av kommunens lån er ca 5 mnok med bundet rente. Samlet vil det da si at kommunen har direkte renteeksponering for ca en tredel av lånene. Hovedgrunnen til økningen i gjelden fra 2 til 2 knytter seg til kjøp av 3. og 4. etasje i rådhus. Grunnen til at lånegjelden går litt ned fra 23 til 24 er at det i 24 ikke ble tatt opp lån. Låneopptak på 2 mnok ble først gjort i 25. Lånegjelden øker i 25 i på grunn av store investeringer i form av bygging av ny ungdomsskole og investeringer innen VAR området. Side 23

229 Årsmelding, årsregnskap 25 FOND I regnskapet for 23 ble det hentet ut i overkant av mnok fra premiefond pensjon. Dette fikk ikke effekt på resultatet for 23, men frigjorde midler i regnskapet for 24 gjennom et positivt premieavvik. Dette har gitt rom i regnskapet for 24 til å nedbetale akkumulert merforbruk fra 23, og sette av i overkant av 5 mnok til ubunde fond «Disposisjonsfondet». Videre viste regnskapet for 24 et mindreforbruk på i overkant av, mnok. Ubundne kapitalfond ble redusert i 25 pga innbetaling av egenkapital til KLP i samband med flytting av fellesordning pensjon fra DNB til KLP i fra..25. Samlede frie fond i drift og investering er da på 25,2 mnok. Dette er en svært liten buffer til å møte fremtidige/planlagte behov for investeringer og utfordringer med balanse i drift. Fondsmidlene fordeler seg slik ved utgangen av 25: Ved utgangen av 24 var det frie driftsfond på i overkant av 6, mnok. Gjennom et positivt driftsresultat i 25 er frie driftsfond økt til 4, mnok ved utgangen av 25. Fond Regnskap 3.2. Bundne driftsfond Vannfond Avløpsfond Slamfond (negativt lån kom.ord.drift tom 2) Renovasjonsfond (negativt lån kom.ord.drift) Feiefond (negativt lån kom.ord.drift) Fond Tilfluktsrom Andre bundne driftsfond Bundne investeringsfond Formidlingslån Andre bundne kapitalfond Plasseringsfondet 545 Avsatt Måløy torg - etappe II Eiendomsfondet Grunninnløsning (Rådmannens disposisjon) Utbet. EK tilsk. KLP Andre ubundne kapitalfond Disposisjonsfond Disposisjonsfondet Rentesikringsfondet Udisponert mindreforbruk tidligere år Udekket merforbruk tidliger år (negativt fond) Udisponert årets mindreforbruk Udekket årets merforbruk (negativt fond) Regnskap Regnskap Regnskap Ubundne investeringsfond Regnskap FONDSPLASSERINGER Kommunens fond ble per. i regnskapsåret forvaltet av forvalter: DnB Investor AS (, mnok). Avkastning fondsplasseringer var i 25,3 mnok. Side 24

230 Årsmelding, årsregnskap 25 INVESTERING Det har vært aktivitet i 38 investeringsprosjekt i 25. Det største investeringsprosjektet var oppstarten av prosjektet ny ungdomsskole på 25,4 mnok. I forhold til vedtatt kostnadsramme for investeringsprosjektene er det merforbruk på 2 investeringsprosjekt. Det gjelder investeringsprosjektene «5 Backup-lokasjon Nordfjordnett» (6 tnok) og «684 Rehabilitering gatelys - utskifting av lamper og kabler» (2 tnok). Samlet budsjettert investeringsramme i 25 var på 98,9 mnok. Regnskapet viser investeringer på 65,3 mnok. SELVFINANSIERINGSGRAD (tall i ) Selvfinansiering Finansieringsbehov Selvfinansieringsgrad R-25 R-24 R-23 R-22 R-2 R-2 R-29 R-28 R % 9% 9 % 5 % % 37 % 48 % 37 % 39 % Selvfinansieringsgrad 5% 45% 4% 35% 3% 25% 2% 5% % 5% % Selvfinansieringsgraden viser hvor stor del av finansieringsbehovet innen investering som Selvfinansieringsgrad finansieres med egne midler, ikke finansieres ved lån. Side 25