Avtalehefte. Samhandlingsavtalar mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avtalehefte. Samhandlingsavtalar mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane"

Transkript

1 Avtalehefte Samhandlingsavtalar mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane V 1.0/april 2016

2 Det er inngått ei rekke samarbeidsavtalar mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane. Føremålet med desse avtalane er å fremme god samhandling og utvikling av dei samla helse- og omsorgstenestene. Partane har i dette arbeidet hatt eit felles pasient- og brukarfokus, og brukarrepresentantar har vore involverte i arbeidet. Dette dokumentet inneheld alle samarbeidsavtalar som er inngått mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane, og som i hovudsak er likelydande for alle kommunane i fylket. Ein del av avtalane er obligatoriske avtalar etter helse- og omsorgstenestelova 6-1 og spesialisthelsetenestelova 2-1. Dei fleste av dei øvrige delavtalane er heimla i den overordna rammeavtalen kap. 4. Heftet omfattar også prosedyrar som utfyller avtalane. Særavtalar med meir tilpassa føresegner for enkeltkommunar eller kommunegrupper er ikkje inntekne. Det same gjeld frittståande prosedyrar eller retningsliner som ikkje er ein del av ein forpliktande avtale. Tekst i avtalane som gir innleiande informasjon om bakgrunn, lovgrunnlag osv er ikkje teke med i teksten i dette heftet. Det same gjeld klausular som gir kobling til rammeavtalen og formelle reglar i høve til misleghald, handtering av usemje, innsending til Helsedirektoratet osv. Ved å gå inn på lenkene i dokumentet eller på Helse Førde si heimeside, vil ein finne dei forpliktande avtalane i full tekst. Føremålet med dette heftet der avtalane og prosedyrane er samla og teksten er noko nedkorta, er å gjere det mest mogeleg enkelt å gjere kjent, få tilgang til og bruke det som konkret er avtalt av ansvars-/oppgåvefordeling og samarbeidstiltak i dei enkelte avtalane. Det er likevel viktig å vere merksam på at det er dei underskrivne avtalane i full tekst som er gjeldande. Dette heftet inneber ikkje at nokon av desse avtalane blir erstatta. Ved revisjon av avtaleverket, som er planlagt gjennomført hausten 2016, vil ein ta sikte på å forenkle og samordne sjølve avtalane i større grad. Dette avtaleheftet vil vere tilgjengeleg i oppdatert versjon på samhandlingsbarometeret.no. For også å samle informasjon om den avtalte strukturen rundt avtalane, er det bakerst i heftet innteke oversyn over gjeldande samhandlingsorgan. 1

3 Innhald Rammeavtale. 3 Delavtale om partane sitt ansvar 10 Delavtale om koordinerte tenester 16 Delavtale om tilvising/innlegging og utskriving.. 19 Delavtale om pasienttransport 29 Delavtale om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod. 34 Delavtale om kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Delavtale om habilitering og rehabilitering møteplassen 42 Delavtale om nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling 44 Samarbeidsavtale om eldremedisin og eldreomsorg.. 48 Delavtale om gjensidig hospiteringsordning.. 52 Delavtale om forsking og utdanning. 57 Samarbeidsavtale om turnusteneste for legar. 59 Delavtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester. 64 Delavtale om IKT-løysingar lokalt.. 68 Delavtale om førebygging.. 71 Delavtale om den akuttmedisinske kjeda. 76 Delavtale om samarbeid om beredskap Delavtale om smittevern. 95 Delavtale om psykiske helsetenester og rusbehandling Delavtale om lærings- og meistringstilbod Gjeldande samarbeidsprosedyrar Oversikt over samarbeidsavtalar med lenker til avtalane i fulltekst. 126 Samhandlingsorgan

4 Rammeavtale mellom Helse Førde HF og xx kommune 2.2 Føremål Denne avtalen skal fremje kommunikasjonen mellom spesialisthelsetenesta og kommunane. Føremålet med avtalen er vidare å konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunen og helseføretaket, samt å etablere gode samarbeidsrutinar på sentrale samhandlingsområde. Avtalen skal medverke til at pasientar og brukarar mottek eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester. Rammeavtalen skal gi overordna føresegner om samarbeidsformer, generelle føresegner som gjeld uavhengig av tenesteområde mv, og fastsetje ein prosess for vedtak av delavtalar mellom partane og felles prosedyrar. Avtalane skal medverke til å sikre reell brukarmedverknad. Partane skal i delavtalar og prosedyrar gi meir detaljerte føresegner, m.a. om konkrete pasientforløp, ansvars- og rolledeling, partane sitt informasjons- og rettleiingsansvar, finansiering, organisering, eventuelt behov for avklaring av arbeidsgjevaransvar, mv. Delavtalane skal inngå som vedlegg til rammeavtalen, og er på same måte som rammeavtalen rettsleg bindande mellom partane med mindre anna går fram. I tilfelle motstrid mellom denne avtalen og delavtalar skal denne avtalen ha forrang. Pasientane/brukarane skal oppleve at tenestene: er fagleg gode er samordna og heilskaplege er prega av kontinuitet blir utført på ein god måte på tvers av kommunegrensene og forvaltningsnivåa byggjer på grunnprinsippet om myndiggjorde tenestemottakarar og deira medagering i tenesteytinga 2.3 Verkeområdet Kommunen og helseføretaket er gjennom lovverket tillagt kvar sine kompetanse- og ansvarsområde. Verkeområdet for samarbeidsavtalen er dei områda der lova pålegg partane å inngå samarbeidsavtale og område der partane sitt ansvar overlappar kvarandre eller der ein er i vekslingssonene for ansvarsoverføring mellom tenestenivåa og der det slik er behov for samordning mellom partane. 3. Samarbeidsformer og samhandlingsorgan Samarbeidet skal pregast av ei løysingsorientert haldning og prinsippet om at avgjerder skal takast så nær pasienten/brukaren som mogleg. For å kunne tilrettelegge for god samhandling, skal ein ha føremålstenlege organ der partane kan møtast. 3

5 3.1 Dialogmøte mellom styret i Helse Førde og politisk leiing i kommunane /fylkeskommunen Dialogmøtet skal vere ein arena for drøfting av strategisk utvikling av helsetenestene og samhandlinga. Deltakarar frå Helse Førde er styret og administrerande direktør. Frå kommunane deltek ein representant frå kvar kommune/fylkeskommunen, primært frå politisk leiing, og i tillegg møter leiaren i rådmannsutvalet i KS. Helse Førde ivaretek saman med KS sekretariatsfunksjonen. Forumet har møte minst to gonger i året. Partane skal samarbeide om førebuing og gjennomføring av dialogmøtet. Partane ber eigne kostnader. 3.2 Koordineringsrådet Koordineringsrådet er eit administrativt samarbeidsutval mellom Helse Førde HF og dei kommunane i Sogn og Fjordane som har inngått denne samarbeidsavtalen. Oppgåver Koordineringsrådet har ansvar for å følgje opp og vedlikehalde denne samarbeidsavtalen gi si vurdering i saker av prinsipiell administrativ, fagleg og økonomisk karakter som gjeld samhandling i høve pasientar/brukarar drøfte og tilrå løysing ved usemje som ikkje kan løysast på anna nivå tilrå delavtalar overfor partane og godkjenne prosedyrar som gjeld samhandling om felles pasientar etter framlegg frå fagrådet eller ein eller fleire av partane drøfte rapportar om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandlinga førebu dialogmøtet arrangere samhandlingskonferansen fokusere på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring og felles møteplassar bidra til utvikling og spreiing av gode modellar for samhandling ha eit oppdatert oversyn over ulike samhandlingsprosjekt i Sogn og Fjordane Samansetjing Koordineringsrådet er samansett av 5 representantar frå kommunane, 5 frå Helse Førde HF og to brukarrepresentantar. Ein av kommunerepresentantane og ein av representantane frå helseføretaket skal også vere medlemar i fagrådet (gjennomgåande representasjon). Det skal oppnemnast vararepresentantar. KS i fylket syter for oppnemning av dei kommunale representantane. Ved oppnemninga skal ein sikre at det er ein representant frå alle regionrådssamarbeida i fylket. Brukarutvalet oppnemner brukarrepresentantane. Medlemane er sjølve ansvarlege for kontakten med dei som dei representerer. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, KS Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune har møte- og talerett for ein utsending kvar. Representantane blir oppnemnde for to år. Arbeidsform Rådet konstituerer seg sjølv. Leiar- og nestleiarfunksjonen vekslar årleg mellom Helse Førde HF og kommunane. Funksjonsperioden for rådet er november - november. Saker blir fremja av partane gjennom representantane, som har eit sjølvstendig ansvar for å bringe fram tema/saker til handsaming. Vedtak føreset at alle 4

6 medlemane er samde og forpliktar partane. Helse Førde HF og den enkelte kommunen har ansvar for at vedtak blir gjennomførde. Koordineringsrådet skal ha møte minimum 4 gonger pr. år, og møteplan for funksjonsperioden blir avtalt. Utvalet legg fram årsrapport i 1. kvartal. Sekretariatsfunksjonen ligg til Helse Førde HF. Helse Førde HF og kommunane ber eigne kostnader. 3.3 Fagrådet Fagrådet er eit samarbeidsutval mellom Helse Førde HF og dei kommunane i Sogn og Fjordane som har inngått denne samarbeidsavtalen. Oppgåver Fagrådet har ansvar for å på oppdrag frå koordineringsrådet eller på eige initiativ førebu og utgreie dei faglege sidene og synleggjere pasientomsyna i saker som skal godkjennast i koordineringsrådet på oppdrag frå koordineringsrådet syte for gjennomføring av naudsynte prosessar i samband med utarbeiding av framlegg til delavtalar og prosedyrar, m.a. oppnemning av aktuelle kliniske arbeidsgrupper leggje til rette for andre samhandlingsmøte for fagpersonar og mellomleiarar på tvers av nivåa og leggje vekt på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring, kunnskaps- og kompetanseheving vurdere meldingar om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling med tanke på læring og systemforbetring bidra til å utvikle og spreie gode modellar for samhandling Samansetjing Fagrådet består av 5 faglege representantar frå kommunane og 5 faglege representantar frå Helse Førde HF. Rådet skal ha ei tverrfagleg samansetjing. Ein av kommunerepresentantane og ein av representantane frå helseføretaket skal også vere medlemar i koordineringsrådet (gjennomgåande representasjon). Det skal oppnemnast vararepresentantar. KS i fylket syter for oppnemning av dei kommunale representantane. Ved oppnemninga skal ein sikre at det er ein representant frå alle regionrådssamarbeida i fylket. Medlemane er sjølve ansvarlege for kontakten med dei ein representerer. Praksiskonsulentane ved Helse Førde skal ha møte- og talerett i fagrådet. Representantane blir oppnemnde for to år, samstundes med oppnemning av representantar til administrativt samarbeidsutval. Arbeidsform Rådet konstituerer seg sjølv. Leiar- og nestleiarfunksjonen vekslar årleg mellom Helse Førde HF og kommunane. Funksjonsperioden for rådet er november - november. Saker blir fremja av partane gjennom representantane, som har et sjølvstendig ansvar for å bringe fram tema/saker til handsaming. Saker som er av ein slik karakter at dei skal handsamast i koordineringsrådet og/eller dialogmøtet skal brukarutvalet på førehand ha til fråsegn. Rådet har møte minimum 4 gonger pr. år og møteplan for funksjonsperioden blir avtalt. Sekretariatsfunksjonen ligg til Helse Førde HF. Partane ber eigne kostnader. 5

7 3.4 Regionale samarbeidsråd Dersom kommunane og Helse Førde ønskjer det, kan koordineringsrådet etablere lokale samarbeidsråd knytt til lokalsjukehusområda eller andre aktuelle samarbeidsområde. Slike samarbeidsråd skal ha brukarrepresentantar. 4. Delavtalar og prosedyrar Det skal inngåast delavtalar på aktuelle område der det er naudsynt med nærare avklaringar i høve til samhandlinga. Alle delavtalar skal vere heimla i rammeavtalen. Det skal vidare vurderast avtale om felles prosedyrar der det er naudsynt med konkret avklaring av framgangsmåtar og oppgåvefordeling for å oppnå god samordning og pasientflyt. Alle prosedyrar skal vere heimla i ein delavtale. Det skal etablerast eigne delavtalar på følgjande område: Ansvars- og oppgåvefordeling Tilvising og innlegging Utskriving Beredskap (jfr pkt 5) Den akuttmedisinske kjeda Pasientar med behov for koordinerte tenester Tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp Kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Forsking, utdanning, praksis og læretid IKT Førebyggjing Svangerskaps-/barseloms.tenester, følgjeteneste Lindrande behandling Smittevern Psykisk helse Rus Pasienttransport Legemiddelhandtering og legemiddelbruk Gjensidig hospiteringsordning Lærings- og meistringstilbod Oppgåvefordeling/vekslingar i pasientforløp Delavtalane er ikkje sett opp i prioritert rekkjefølgje. På fleire av desse områda vil det vere behov for utfyllande prosedyrar. I høve til delavtale for oppgåvefordeling/vekslingar i pasientforløp, tek partane sikte på å fastlegge prosedyrar i høve pasientgrupper som KOLS, slag, diabetes, eldre med samansette lidingar, kreft og tenester til funksjonshemma. Etter kvart som delavtalane og prosedyrane blir utarbeidde skal dei takast inn som som vedlegg til rammeavtalen. I alle delavtalar skal desse elementa inngå: Partane Tilvising til rammeavtale som heimlar delavtalen, eventuelt ein (overordna) delavtale 6

8 Tilvising til reglar i rammeavtalen som og gjeld tilsvarande i høve til delavtalen Føremålet med delavtalen Avklaring av ansvarsfordeling Korleis ein skal sikre brukarmedverknad Innhald som er spesifikt for den enkelte delavtalen ut frå føremålet med den Partane er samde om å etablere felles prosjekt der dette er den beste arbeidsmåten for naudsynte utgreiingar i samband med nye delavtalar og prosedyrar, og vektleggje utvikling av ein god, felles prosjektmetodikk. Utgreiingsarbeidet må involvere aktuelt fagpersonale på begge nivå som har god innsikt i tenestene og skal vere prioritert av partane. Vidare må brukarmedverknaden i arbeidet avklarast med brukarutvalet. 5. Beredskap Partane er samde om at beredskapsplanar skal utarbeidast i samsvar med gjeldande lovverk i eit samarbeid mellom Helse Førde HF, fylkesmannen og kommunane. Vidare er partane samde om at beredskap blir sett på dagsorden årleg i koordineringsrådet. Partene er også samde om at beredskapsplanen har form som ein prosedyre og inneheld oversyn over aktuelle samarbeidsfora og ansvars- og oppgåveavklaring. I tillegg skal prosedyren innehalde tema som; Risiko- og sårbarhetsanalysar (ROS) som grunnlag for planar Øvingar Kompetanseutvikling og opplæring Samarbeid på skadestad Vertskommunar for flyplassar for mottak av nordmenn fra kriseområde i andre land Vertskommunar for store industrianlegg Forsyningstryggleik for materiell og legemiddel 6. Plikt til gjennomføring og forankring Partane forpliktar seg til å gjere avtalen kjent for eigne tilsette og brukarar. Partane skal også sette av nok ressursar til medverknad i dei avtalte formene for samarbeid. Partane forpliktar seg til å holde kvarandre informert og syte for gjensidig rettleiing innanfor det enkelte ansvarsområdet. Prosedyre for dette skal omtalast nærare i avtalar/prosedyrar innanfor det enkelte ansvarsområdet. Partane forpliktar seg til å: gjere innhaldet i avtalen og konsekvensar av den og avgjerder/vedtak kjent og syte for iverksetjing innanfor eige ansvarsområde orientere kvarandre om endringar i rutinar, organisering o.l. som kan ha innverknad på dei områda avtalen omfattar gjennomføre konsekvensutgreiingar ved planlegging av tiltak som vedkjem den andre parten involvere den andre parten før det blir gjort vedtak om tiltak som innverkar på den andre parten opprette éin klar adressat i eiga verksemd som har eit overordna ansvar for å rettleie og hjelpe ved samhandlingsbehov mellom tenesteytarane 7

9 Partane skal ha etablert ordningar for god forvaltning av avtalen. 7. Prinsipp for brukarmedverknad Etter helse og omsorgstenesteloven 6-1, 2 ledd skal pasient- og brukarerfaringar inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeiding av avtalen. Pasient- og brukarorganisasjonar skal også medverke i samband med utarbeiding, praktisering, oppfølgjing og endring av avtalen. Partane er samde om at kravet til brukarmedverknad normalt skal oppfyllast ved at synspunkt og tilbakemeldingar som kjem frem gjennom brukarundersøkingar, brukarutvalet, eldrerådet og rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i XX kommune skal tilleggjast vekt. Partane er vidare samde om at brukarutvalet ved Helse Førde får utvida sitt mandat til også å ivareta brukarrepresentasjon for kommunane i høve samhandlingsorgan, prosjekt og avtalar som gjeld samhandling og oppfølgjing av samhandlingsreforma. Nærare mandat, oppnemningsprosedyre og namn på utvalet må reflektere dette. Brukarutvalet skal normalt ikkje handsame saker som omfattar ein kommune, men skal sjå til at brukarmedverknaden vert ivareteken i høve samarbeidstiltak og -område som omfattar fleire kommunar og/eller Helse Førde HF. KS Sogn og Fjordane og Helse Førde utarbeider nærare retningsliner for oppnemning og mandat. Brukargruppene sine organisasjonar skal trekkast inn i dette arbeidet. KS skal syte for framlegg til representant som er brukarrepresentant i eit kommunalt råd for eldre/menneske med nedsett funksjonsevne og tilsvarande ein representant på fylkesnivå. 8. Prinsipp for tilsettemedverknad Partane har kvar for seg ansvar for å informere og involvere dei tillitsvalde i verksemda i tråd med lov- og avtaleverk. Etter hovudavtalen på kommunalt område skal arbeidsgjevar på eit tidlegast mogeleg tidspunkt informere, drøfte og ta dei tilsette med på råd ved endringar/omstillingar og ved oppfølgjing og implementering av nasjonale reformer som kan ha noko å seie for arbeidstakarane. Ein tilsvarande intensjon følgjer av hovudavtalen i Spekter. Partane skal vurdere korleis dette må ivaretakast i høve til felles samhandlingsorgan og utviklingsprosjekt etter denne rammeavtalen. Partane vil søke å følgje opp så langt det blir vurdert som rett og praktisk gjennomførbart intensjonane i Felleserklæring vedrørende samarbeid mellom partane i arbeidet med Samhandlingsreformen, underteikna av partane innanfor Spekter og KS sitt tariffområde. 9. System for rapportering og oppfølgjing av meldingar om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling For å tilretteleggje for gjennomføring av avtalen og kontinuerleg læring og forbetring, skal partane ha ei avklara ordning for melding av avvik og uønska hendingar i høve til samhandling. Det skal også vere eit avtalt system for oppfølging av avvika og dei 8

10 uønska hendingane i fagrådet og koordineringsrådet. Partane forpliktar seg til å implementere naudsynte rutinar i eigen organisasjon for å følgje opp dette systemet. 10. Handtering av usemje Partane er samde om følgjande prinsipp for handtering av usemje knytt til avtalen: Prinsipielle pasientrelaterte enkeltsaker: Partane sin intensjon er å løyse usemje så nær pasient/brukar som mogleg. Dersom det ikkje blir oppnådd semje, blir det oppretta ein usemjeprotokoll som skal sendast til fagrådet for drøfting og tilråding av løysing. Partane er samde om at reglane om teieplikt skal ivaretakast ved utforming av usemjeprotokollen. Prinsipielle saker knytt til delavtalar og prosedyrar eller øvrig tolkning av avtalen: Partane sin intensjon er å løyse usemje på lågast mogeleg tenestenivå. Dersom det ikkje blir oppnådd semje, skal det sendast ein usemjeprotokoll til koordineringsrådet for drøfting og tilråding av løysing. For øvrig: Dersom det ikkje blir oppnådd semje ved handsaming som nemnt ovanfor, skal saka sendast til nasjonalt organ for handtering av usemje for mekling og rådgjevande uttale med mindre partane er samde om at uttalen skal vere bindande. I saker der partane ikkje er samde om at uttalen frå nasjonalt tvisteløysingsorgan skal vere bindande, kan kvar av partane bringe saka inn for dei ordinære domstolane med Fjordane tingrett som verneting. 11. Misleghald Dersom ein av partane misligheld sin del av avtalen med vedlegg, og dette påfører den andre parten dokumenterte tap, kan tapet blir kravd dekka av den som mislegheld avtalen. 13. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 9

11 Delavtale om partene sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partene skal utføre 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å avklare ansvarsfordelinga mellom kommunen og helseføretaket på område der det er eit spesielt behov for ei slik klargjering. På desse områda skal ansvarsfordelinga i høve til lovverket og viktige, generelle prinsipp for ansvarsfordelinga tydeleggjerast. Vidare skal det i avtalen gjerast ei nærare avklaring der det er opplevde gråsoner, overlappingar eller utfordringar i vekslingspunkta mellom nivåa, dersom dette ikkje vert avklara i andre avtalar mellom partane. Partane kan ikkje ved denne eller andre avtalar innskrenke ansvar eller plikter som partane er tillagt etter lov og forskrifter. Ved etablering av ordningar der partane ev utfører oppgåver for kvarandre, eller etablerer særskilt samarbeid, må det inngåast særskilde avtalar. 4. Lovgrunnlaget Partene sitt ansvar for å yte helse- og omsorgstenester og tiltak knytt til dette er i hovedsak regulert i følgjande lovverk med tilhøyrande forskrifter: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. av 24. juni 2011 nr 30 Lov om spesialisthelsetenesta m.m. av 2. juli 1999 nr 61, Lov om pasientrettar av 2. juli 1999 nr 63, Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr 64, Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr 29 Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr 56 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999, Lov om vern mot smittsame sjukdomar av 5. august Lista er ikkje uttømmande, og også føresegner i anna lovverk legg rammer for partane si utføring av oppgåver etter nemnde lover. Dette gjeld m.a. føresegner om bruk av tvang i psykisk helsevern og overfor rusmiddelavhengige. Vidare viser ein til rapportar og rundskriv frå Helsedirektoratet vedkomande ansvarsforhold, m.a. IS-1947: «Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet» av desember Partane har ansvar for til ei kvar tid å ha oppdatert kunnskap om gjeldande lovverk i høve utføringa av helse- og omsorgsoppgåver. Partane har vidare ansvar for å informere og lære opp eigne tilsette, brukarar og pasientar i naudsynte føresegner og retningsliner frå overordna fagstyresmakt. Helse Førde skal syte for at personar med fast bustad eller opphaldsstad innan dekningsområdet får tilbod om tilfredsstillande og forsvarlege spesialisthelsetenester i og utanfor institusjon, jfr lov om spesialisthelsetenesta, m.a. sjukehustenester, psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling, medisinske laboratorietenester, radiologiske tenester, akuttmedisinsk beredskap, medisinsk naudmeldeteneste, ambulanseteneste (bil, båt, luft), transport til undersøking eller behandling i kommunane og Helse Førde HF og transport av behandlingspersonell. 10

12 Helse Førde har ei rettleiingsplikt overfor kommunehelsetenesta. Denne plikta gjeld i generelle spørsmål og i forhold til kvar enkelt pasient. Kommunen skal syte for at personar som oppheld seg i kommunen får tilbod om naudsynte helse- og omsorgstenester, jfr lov om kommunale helse- og omsorgstenester. Kommunen sitt ansvar omfattar alle pasient- og brukargrupper, m.a. personar med somatisk eller psykisk sjukdom, skade eller liding, rusmiddelproblem, sosiale problem eller nedsett funksjonsevne. Kommunen si helse- og omsorgsteneste omfattar offentleg organiserte helse- og omsorgstenester som ikkje høyrer under stat eller fylkeskommune. Helse Førde og kommunen er forplikta til å gje pasienten ei forsvarleg behandling når partane har ansvar for pasienten, og i overføringa mellom helseføretaket og kommunen. 5. Nærare avklaring av ansvar på aktuelle tenesteområde Rammeavtalen pkt 4 skisserer behov for ansvars- og oppgåveavklaring gjennom ei rekkje delavtalar. På områda nemnt i dette kapitlet ser partane eit særskilt behov for avklaring av ansvar, oppgåvefordelinga og prosedyrar for samhandlinga. 5.1 Individuell plan Kommunen si helse- og omsorgsteneste og helseføretaket har plikt til å utarbeide individuell plan for pasientar og brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester, jf. helseog omsorgstenestelova 7-1, spes.helsetenestelova 2-5 og psykisk helsevernlova 4-1. Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering både i Helse Førde og kommunen har eit overordna ansvar for individuell plan, jfr 6 og 11 i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Dersom ein pasient eller brukar har behov for tilbod både etter helse- og omsorgstenestelova og spesialisthelsetenestelova eller psykisk helsevernlova, skal kommunen syte for at det vert utarbeidd ein individuell plan, og at planarbeidet vert koordinert. Helseføretaket skal så snart som mogeleg varsle kommunen si koordinerande eining for habilitering og rehabilitering når det ser at det er behov for ein individuell plan som omfatter tenester både frå spesialist-helsetenesta og kommunen, og skal i slike tilfelle medverke i kommunane sitt arbeid med individuell plan, eventuelt starte planarbeidet i samråd med kommunane. Sjølv om helseføretaket startar planarbeidet, er det etter lovverket kommunen som har ansvaret for planen. Har pasienten eller brukaren behov for tenester frå andre tenesteytarar eller etatar, skal kommunen si helse- og omsorgsteneste og helseføretaket samarbeide med desse. Planarbeidet må koordinerast, og det skal berre utarbeidast ein individuell plan for kvar enkelt pasient eller brukar. Fordi det er kritisk viktig i høve til gode, koordinerte tenester for den enkelte brukar og pasient at ordningane med koordinerinande eining og individuell plan fungerer, og fordi erfaringar viser at dette kan vere krevjande, ser ein behov for å utvikle dette i eit samarbeid framover. 5.2 Rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gje naudsynt bistand til pasienten og brukaren 11

13 sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet. Kommunen skal i.h.t. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator planlegge si habiliterings- og rehabiliteringsverksemd og ha eit generelt oversyn over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Tenester som inngår i kommunen sitt helse- og omsorgstenestetilbod, skal integrerast i eit samla tverrfagleg re- /habiliteringstilbod. Kommunen skal syte for at alle som oppheld seg i kommunen får tilbod om naudsynt utgreiing og oppfølgjing ved behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Det skal finnast ei koordinerende eining for habiliterings- og rehabiliteringsverksemda i kommunen, jfr helse- og omsorgstenestelova 7-3. Den koordinerende eininga skal bidra til å sikre heilskapleg tilbod til pasientar og brukarar med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Koordinerande eining skal ha overordna ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnemning, opplæring og rettleiing av koordinator. Kommunen skal syte for naudsynt undersøking og utgreiing, og ved behov tilvise til spesialisthelsetenesta, før habilitering og rehabilitering vert sett i gang. Kommunen skal syte for formidling av naudsynte hjelpemiddel og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Helseføretaket skal syte for at personer med fast bustad eller opphald i helseregionen får tilbod om naudsynt habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetenesta i og utanfor institusjon, jf. 1 og 3. Det skal finnast ei koordinerande eining i kvart helseføretak som skal ha eit generelt oversyn over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen, jfr spesialisthelsetenestelova 2-5b. Den koordinerande eininga skal bidra til å sikre heilskapleg tilbod til pasientar med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Koordinerande eining skal ha oversyn over og naudsynt kontakt med habiliterings- og rehabiliteringsverksemda i kommunen si helse- og omsorgsteneste. Koordinerande eining skal ha overordna ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnemning, opplæring og rettleiing av koordinator. Helseføretaket skal syte for naudsynt undersøking og utgreiing av brukarar med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetenesta. Det skal vidare syte for tilbod om a) trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krev spesialisert tilrettelegging og rettleiing b) intensiv trening som inngår i individuell habiliterings-/rehabiliteringsplan, eller som eit naudsynt, spesialisert tilbod etter behandling c) tilrettelagt opplæring for pasientar som treng det, og tilrettelegge rammevilkår som kan bidra til auka meistring. Helseføretaket skal syte for a) råd og rettleiing til kommunen om opplegg for enkeltpasientar b) samarbeid med kommunen om opplegg for enkeltpasientar og utarbeiding av individuelle planar c) generelle råd og rettleiing til tilsette i kommunen d) samarbeid med andre etatar når det er naudsynt for utgreiing, tilrettelegging og gjennomføring av tilbodet til den enkelte. 12

14 Habiliterings- og rehabiliteringstenester i spesialisthelsetenesten skal gjevast ambulant dersom det ikkje er mest føremålstenleg å gje slike tenester i institusjon. Det er variasjon mellom kommunane når det gjeld re-/habiliteringstilbodet, og generelt er det samhandlingsreforma sin intensjon å utvikle og styrke den kommunale innsatsen på dette området. Partane vil samarbeide om å utvikle likeverdige kommunale tenester for innbyggjarane. Partane er samde om å utarbeide ein eigen delavtale i høve pasientar med behov for koordinerte tenester. I denne avtalen tek ein sikte på nærare avklaring av ansvars- og oppgåvefordelinga når det gjeld habilitering og rehabilitering og eit grunnlag for naudsynte prosedyrar. 5.3 Læring og meistring Lov om kommunale helse- og omsorgstenester har m.a. som føremål å førebygge, behandle og tilrettelegge for meistring av sjukdom, skade, liding og nedsett funksjonsevne. Kommunen har etter helse- og omsorgstenestelova eit ansvar for personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring, jfr 3-2. Vidare skal kommunen ved yting av helseog omsorgstenester fremme helse og søke å førebyggje sjukdom, skade og sosiale problem. Dette skal m.a. skje ved opplysning, råd og rettleiing. Sjukehus skal i.h.t. lov om spesialisthelsetenester ivareta opplæring av pasienter og pårørande ( 3-8). Partane er samde om å samarbeide om å utvikle likeverdige tenester og utarbeide ein eigen delavtale med nærare avklaring av ansvars- og oppgåvefordelinga når det gjeld lærings- og meistringstilbod og eit grunnlag for naudsynte prosedyrar. 5.4 Rus og psykisk helse Kommunen har etter helse- og omsorgstenesteloven 3-1 ansvar for å tilby naudsynte helse-og omsorgstenester for pasient- og brukargrupper som har psykisk sjukdom eller eit rusmiddelproblem. Helseføretaket har etter lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern ansvar for undersøking og behandling av menneske på grunn av psykisk liding, samt den pleien og den omsorga som dette krev. Helseføretaket har etter spesialisthelsetenestelovens 2-1a nr. 5 ansvar for å tilby tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, herunder plass i institusjon. Partane er samde om at det er behov for ei nærare avklaring av ansvars- og oppgåvefordelinga mellom spesialist- og kommunehelsetenesta på dette området, og at ein vil samarbeide om å utvikle tenestene innanfor psykisk helse og rus. Partane er vidare samde om at det skal utarbeidast ein ny delavtale for psykisk helsevern og ein eigen delavtale for rusfeltet med nærare avklaring av ansvars- og oppgåvefordelinga og eit grunnlag for naudsynte prosedyrar. 5.5 Lindrande behandling Lindrande behandling vert definert som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasientar med uhelbredeleg sjukdom og kort forventa levetid. Lindring av smerter og andre plagsomme symptom står sentralt, saman med tiltak retta mot psykiske, sosiale problem, og åndelege 13

15 /eksistensielle behov. Målet med all behandling, pleie og omsorg er at pasienten og den pårørande skal ha best mogeleg livskvalitet. Lindrande behandling inngår som ein naturleg del av både kommune- og spesialisthelsetenesta sitt ansvar for helse- og omsorgstenester. Partane ser det på dette området som svært viktig med ei individualisert og tverrfagleg tilnærming der ein ser heile situasjonen til mennesket det gjeld. Dette tilseier og at dette i stor grad må vere eit ansvar for kommunen, men med eit tett samarbeid med og rettleiing frå spesialistar i helseføretaket. Partane er samde om å samarbeide om å utvikle tenestene på dette området og at det skal utarbeidast ein eigen delavtale for lindrande behandling med nærare avklaring av ansvarsog oppgåvefordelinga og eit grunnlag for naudsynte prosedyrar. 5.6 Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Kommunen har det overordna ansvaret for å gje et forsvarleg tilbod innen svangerskaps- og barselomsorg. Ansvaret omfattar medisinskfagleg ansvar og systemansvar, og skal følge nasjonale og regionale lover, forskrifter, retningsliner og rettleiarar.. Helseføretaket har ansvar for å gi et forsvarleg tilbod innan fødselsomsorg. Det vert her m.a. vist til lov om kommunale helse- og omsorgsteneste, lov om spesialisthelsetenester og Helsedirektoratet sin rettleiar Kvalitetskrav til fødselsomsorgen (2010). Her vert kravet til kvalitet på områda svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga omtalt. Frå vart ansvaret for følgetenesta for gravide overført til helseføretaka. I dette inngår også ansvaret for beredskap for følgetenesta. Partane ser behov for ei nærare avklaring av ansvar og oppgåvefordeling på dette området og vil utarbeide ein eigen delavtale. 5.7 Øyeblikkeleg hjelp med døgntilbod Etter lov om helse- og omsorgstenester skal kommunane innan etablere tilbod om døgnopphald for helse- og omsorgstenester til pasientar og brukarar med behov for øyeblikkeleg hjelp. Dette vil gjelde pasientar og brukarar som kommunen kan utgreie, behandle eller yte omsorg til på ein forsvarleg måte. I hovudsak vil det vere tale om pasientar og brukarar med kjend diagnose og behandling og som allereie mottek kommunale helse- og omsorgstenester. Partane ser at det i utgangspunktet er uklart kor grensa skal trekkast for oppgåver som kommune- og spesialisthelsetenesta skal ha ansvar for. Ein tek sikte på å utarbeide ein eigen delavtale med nærare avklaring av dette. 5.8 Akuttmedisinske tenester Kommunen sitt ansvar for akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus går fram av lov om kommunale helse- og omsorgstenester ( 3-2, 3), forskrift om akuttmedisin utanfor sjukehus og forskrift om fastlegeordning i kommunane. Helseføretaket sitt ansvar for akuttmedisinske tenester går fram av lov om spesialisthelsetenester ( 2-1 a)) og forskrift om akuttmedisin utanfor sjukehus. 14

16 Partane er samde om at det her er område der ansvarsforholda kan vere uklare og område der ei god vekslinga mellom nivåa er kritisk. Det skal utarbeidast ein eigen delavtale for den akuttmedisinske kjeda. 6. Andre område med behov for nærare avklaringar På følgjande område skal partane vurdere tilsvarande avklaring av ansvar og samarbeid gjennom avtale om oppgåvefordeling og nærare prosedyrar: Tekniske hjelpemiddel og behandlingshjelpemiddel Respiratorbehandling der det ligg til rette for det Intravenøs behandling (væsketilførsel og antibiotikabehandling) Stell av sentralt venekateter, veneportar, stomiar, dren, sondar m.m. Smittesituasjonar Pasienttransport Telemedisin Geriatri/psykogeriatri Kroniske smertetilstandar Ambulante team Hud/lysbehandling Elektronisk meldingsutveksling Kartlegging av funksjonsnivå Dialyse Cytostatikabehandling 7. Framgangsmåte ved ansvarsavklaring Partane pliktar å søke å avklare uklare område på lågast mogeleg nivå med utgangspunkt i føringar i lov- og avtaleverk. Slike spørsmål kan føreleggjast fagrådet, og fagrådet kan i handsaminga av saka trekke inn aktuelt fagpersonale. 12. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 15

17 Delavtale om retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helseog omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å fastlegge retningsliner som kan bidra til å sikre heilskaplege og samanhengande tenester av god kvalitet til pasientar/brukarar med behov for koordinerte tenester. Dette vil i stor grad dreie seg om pasientar som har rett til individuell plan og koordinator, jfr helse- og omsorgstenestelova kap. 7 og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator av Informasjonsutveksling i samband med innleggjing, opphald i spesialisthelsetenesta og utskriving Prosedyrar for informasjonsutveksling i samband med innleggjing, opphald i spesialisthelsetenesta og utskriving er regulert i eigne delavtalar. For pasientar som har behov for komplekse, langvarige og koordinerte tenester, er partane i tillegg samde om følgjande føresegner: Helseføretaket skal så snart som mogeleg varsle kommunen si koordinerande eining for habilitering og rehabilitering når det ser at det er behov for ein individuell plan som omfatter tenester både frå spesialisthelsetenesta og kommunen, og skal i slike tilfelle medverke i kommunane sitt arbeid med individuell plan, eventuelt starte planarbeidet i samråd med kommunane. Partane skal samarbeide om å ivareta dei behova for informasjon og naudsynt oppfølgjing som mindreårige barn har som følgje av pårørande sin sjukdom. 5. Samhandling med fastlegen i kommunen Koordinerande eining i kommunen/koordinator skal syte for at fastlegen er informert og legge til rette for deltaking i oppfølginga av pasienten. Gjennom praksiskonsulentordninga skal ein arbeide med tiltak som kan systematisere samarbeidet med fastlegen på ein god måte. 6. Koordinerande einingar, koordinatorar og individuell plan Det vert vist til eigen delavtale om «Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre». Kommunen si helse- og omsorgsteneste og helseføretaket har plikt til å utarbeide individuell plan for pasientar og brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester, jf. helse- og omsorgstjenestelova 7-1, spesialisthelsetjenestelova 2-5 og psykisk helsevernlova 4-1. Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering både i Helse Førde og kommunen har eit overordna ansvar for individuell plan, jfr 6 og 11 i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Dersom ein pasient eller brukar har behov for tilbod både etter helse- og omsorgstenestelova og spesialisthelsetenestelova eller psykisk helsevernlova, skal kommunen 16

18 syte for at det vert utarbeidd ein individuell plan, og at planarbeidet vert koordinert. Helseføretaket skal så snart som mogeleg varsle kommunen si koordinerande eining for habilitering og rehabilitering når det ser at det er behov for ein individuell plan som omfatter tenester både frå spesialisthelsetenesta og kommunen, og skal i slike tilfelle medverke i kommunane sitt arbeid med individuell plan, eventuelt starte planarbeidet i samråd med kommunane. Sjølv om helseføretaket startar planarbeidet, er det etter lovverket kommunen som har ansvaret for planen. Har pasienten eller brukaren behov for tenester frå andre tenesteytarar eller etatar, skal kommunen si helse- og omsorgsteneste og helseføretaket samarbeide med desse. Planarbeidet må koordinerast, og det skal berre utarbeidast ein individuell plan for kvar enkelt pasient eller brukar. 7. Ambulant verksemd Partane skal søke å etablere desentraliserte, ambulante tenester for pasientgrupper der dette er mogeleg og der det vil vere det beste alternativet for pasientane. Ved langvarig ambulant oppfølgjing frå spesialisthelsetenesta skal partane etablere rutinar som sikrer informasjonsflyt mellom spesialisthelsetenesta, fastlegen og andre samarbeidande instansar. I komplekse enkeltsaker kan dette ivaretakast ved å inngå individuelle samarbeidsavtalar som omfattar ansvarsfordeling og tidsperspektiv. Koordinerande eining vil normalt ha ei viktig rolle i slike samanhengar. 8. Samarbeid om habiliterings- og rehabiliteringstilbod Delavtale om «Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre» avklarer utgangspunktet for ansvarsfordelinga mellom partane med utgangspunkt i lovverket. 8.1 Tilrettelegging av hjelpemiddel Behovet for tekniske hjelpemiddel og behandlingshjelpemiddel har helseføretaket ansvar for å avklare i ein dialog med pasient og kommune før utskriving frå spesialisthelsetenesta. Kommunen har ansvaret for å skaffe/dekke medisinsk-teknisk utstyr/tekniske hjelpemiddel dersom pasient har sjukeheimsplass. Helseføretaket har ansvaret dersom pasienten er heimebuande eller i omsorgsbustad. Utstyr og forbruksmateriell må sendast med pasienten for perioden frå utskriving og fram til kommunen kan skaffe dette utstyret. Dette føreset god tovegskommunikasjon mellom partane og samråd med pasient. Partane følgjer utover dette føresegnene i eigen delavtale om utskriving av pasientar. 8.2 Lærings- og meistringstilbod Partane skal samarbeide om å førebygge sjukdom og tilby lærings- og mestringstilbod som bidrag i individuelle rehabiliteringsprosesser for store pasientgrupper og brukarar/pasientar som har behov for endring av levevaner. Spesialisthelsetenesta skal tilby gruppebasert opplæring som ein del av pasientforløpa og nytte Lærings- og meistringsenteret som læringsarena. Partane skal vidare samarbeide om å utvikle 17

19 kommunale lærings- og meistringstilbod som kan gjevast lokalt. Dette skal fastleggjast nærare i ein eigen delavtale om læring og meistring. 9. Bruk av tvang Ved vurdering av bruk av tvang eller tilbakehald utan eige samtykke vil partane vektlegge oppfølgjing av gjeldande lovverk, t.d. for personar med utviklingshemming, rusmiddelproblem eller pasientar som ikkje har samtykkekompetanse. 14. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 18

20 Delavtale om tilvising og innlegging i sjukehus og utskriving frå sjukehus 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å bidra til at pasientar får helsetenester på rett nivå, gi kontinuitet og tryggleik i behandlingsforløpet og sikre ein informasjonsflyt mellom nivåa som gir gode og samordna tenester. 4. Omgrep - definisjonar Tilvising inneber at fastlege eller anna helsepersonell med tilvisingsrett ber om at ein annan instans i helsetenesta eller anna helsepersonell tek hand om eit helseproblem. Den som tek i mot tilvisinga pliktar å gjere ei vurdering og overtek mellombels ansvaret for helseproblemet. Innlegging inneber at pasient er sendt og teken i mot for opphald ved helseinstitusjon (både øyeblikkeleg hjelp og planlagd innlegging). Utskrivingsklar pasient: Pasient som etter individuell helsefagleg vurdering gjort i samsvar med gjeldande regelverk av lege/spesialist ved sjukehus ikkje har behov for ytterlegare behandling i spesialisthelsetenesta. Utskriving: Ferdigbehandla pasient blir utskriven frå spesialisthelsetenesta og får eventuelt etter individuell vurdering av medisinsk behov tilpassa transport til bustad eller kommunehelsetenesta. 5. Tilvising 5.1 Tiltak for å sikre einsarta tilvisingspraksis Den kommunale legetenesta skal gjennomføre tilvisingar til spesialisthelsetenesta i samsvar med god praksis. Kommunen og fastlegane skal systematisk legge til rette for vurdering av legetenesta sin tilvisingspraksis ut frå tilgjengeleg statistikk i m.a. Samhandlingsbarometeret, og tilbakemeldingar frå Helse Førde. Dersom legar sin tilvisingspraksis over tid har store avvik frå vanleg praksis som ikkje kan forklarast med forhold knytt til sjukdomsforhold og pasientar, skal kommunen dokumentere ei oppfølging saman med fastlegane. Dersom sjukehuslege si vurdering ut frå regelverket og vanleg praksis tilseier at pasienten ikkje har behov for eit spesialisthelsetenestetilbod, vil pasienten vere eit ansvar for den kommunale helse- og omsorgstenesta. Melding om dette går til tilvisar som i tilfelle må vurdere aktuelt kommunalt tilbod. Den kommunale legetenesta skal alltid i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma vurdere om det finst kommunale tilbod som kan vere eit fagleg godt nok alternativ for pasienten. Dersom kommunen kan gi eit slikt tilbod, støtta av allmenmedisinske tenester, vil pasienten vere eit ansvar for kommunen. 19

21 5.2 Sending av tilvisingar Tilvisingar skal sendast som elektroniske meldingar i fastsett system. Kommunen skal syte for at elektroniske løysingar fungerer etter føresetnadene og at den kommunale legetenesta nyttar desse. Det er sendar av tilvisingar som har ansvaret for å sikre at tilvisingane kjem fram og blir mottekne av rett teneste i spesialisthelsetenesta. Ved manglande kvittering for motteken melding skal tilvisar gjennomføre naudsynt kontroll og sende på nytt. Om naudsynt må tilvising sendast i papirform inntil feil er retta. Elektronisk interaktiv tilvising og rekvisisjon for laboratorietenester og radiologi skal takast i bruk når det er teknisk tilrettelagt for dette. Helse Førde skal ikkje stille krav om utfylling av særskilte skjema m.v. som inneber at tilvisingar ikkje kan sendast elektronisk, med unntak av særlege tilfelle der dette er lovpålagt/naudsynt ut frå omsynet til pasientane. Kommunal legeteneste skal halde seg orientert om og følgje fastsette retningsliner for øyeblikkeleg hjelp-innleggingar i Helse Førde. Ved øyeblikkeleg hjelp-innleggingar skal tilvisingane merkast med dette, og det skal i tillegg vere telefonkontakt med sjukehus og medsending av papirbasert informasjon om pasienten når det er praktisk mogeleg. 5.3 Innhaldet i tilvisinga Innhaldet i tilvisinga skal vere i samsvar med den nasjonale normen «den gode henvisning». Helsedirektoratet sin tilvisingsrettleiar (inklusive felles tilvisingskjema) skal leggjast til grunn når denne ligg føre. Tilvisinga skal vere korrekt, relevant og fullstendig utfylt med formalia om pasienten. Tilvisinga skal innehalde korrekt informasjon om medisinar som pasienten bruker og relevant medisinhistorikk. Ved tilvising skal det når det er mogeleg opplysast om pasienten har kommunale pleie- og omsorgstenester og kva som er pasienten si opphaldsadresse. Det skal gå fram kven som er pasienten sin fastlege. Tilvisingar må vere presist formulerte ut frå føremålet med tilvisinga. Lege ved sjukehus skal gi tilbakemelding til fastlegen om fastlegen sin tilvising dersom det blir vurdert at det er manglar knytt til denne, t.d. ved bruk av elektroniske dialogmeldingar. Der det er behov for tolk, må det gå fram av tilvisinga kva språk det er behov for tolk i høve til. Når pasienten har kommunale pleie- og omsorgstenester, forpliktar kommunen seg til at fastlegen og pleie- og omsorgstenestene har oppdaterte medisinlister. 5.4 Mottak og oppfølging av tilvisingar Helse Førde skal gjennomføre ei fortløpande vurdering av innkomne tilvisingar. Dersom tilvisinga inneheld for lite informasjon til at lege ved sjukehus kan vurdere pasienten, vil 20

22 helseføretaket i tråd med gjeldande regelverk vurdere om det skal innhentast supplerande informasjon eller om det eventuelt må sendast ny tilvising. Dersom det må sendast ny tilvising, skal helseføretaket sende melding tilbake til tilvisar/fastlege og pasient om dette. 5.5 Dialog i samband med tilvising til sjukehus og innlegging Elektroniske dialogmeldingar skal nyttast til utveksling av informasjon som er viktig for oppfølginga av pasienten, når denne meldingstypen er etablert. Dersom helseføretaket vurderer at pasienten har behov for følge av kommunalt personell under behandlinga, skal reglane i sjuketransportforskrifta og gjeldande retningsliner frå Helsedirektoratet følgjast. 6. Innleggingsrapport Innleggingsrapport frå kommunen si pleie- og omsorgsteneste skal sendast spesialisthelsetenesta så snart som mogeleg når det er kjent at pasienten blir innlagd og seinast innan 24 timar etter at det er sendt melding til kommunen om innlagd pasient. Innleggingsrapporten skal m.a. innehalde ei tekstleg vurdering av pasienten sine funksjonar basert på ei funksjonsregistrering (i dag IPLOS), og i tråd med fastsette retningsliner oppsummert i rapport frå Vestlandsløftet av Innleggingsrapporten skal også innehalde korrekt medisinliste som er samordna med fastlegen si medisinliste. 7. Transport av pasienten Behandlar med rekvisisjonsrett i kommunehelsetenesta har ansvar for å rekvirere drosje eller liknande transport, eventuelt ambulanse, når det er medisinske grunnar for at pasienten ikkje kan nytte rutegåande transport. Dette gjeld ved første gongs besøk (poliklinikk eller innlegging). Det same gjeld dersom tilstanden/funksjonsnivået til pasienten har endra seg frå siste kontakt. Ved vidare tilvisingar frå spesialisthelsetenesta, transport til kontrollar osv er dette Helse Førde sitt ansvar. Dersom det er trafikale årsaker (t.d. manglande rutegåande transport) er det Helse Førde (ved Pasientreiser) som alltid skal stå for rekvisisjonen. Bruk av ambulanse føreset at pasienten på grunn av sjukdom eller skade har behov for å bli transportert liggande eller har behov for medisinsk behandling eller tilgang på medisinsk utstyr under transport. Helse Førde har ansvaret for gjennomføring av transporten. Kommunal legeteneste har ved akuttinnleggingar det medisinsk-faglege ansvaret for pasienten under transport til sjukehus dersom ikkje annan lege er med på transporten. Tilvisar vurderer behovet for følgje og informerer spesialisthelsetenesta om dette, jfr pkt

23 Rekvisisjonar skal skje elektronisk gjennom Norsk helsenett med mindre anna er avtalt. Ved transport inn til Førde sentralsjukehus, skal transportør om naudsynt syte for at pasient kjem i kontakt med personell i ekspedisjonen for nødvendig råd og hjelp. Det vert utover dette vist til eigen delavtale om pasienttransport. 8. Mottak av pasienten ved sjukehuset Helse Førde har ansvar for å legge til rette for at pasienten kan kome fram til rett stad ved sjukehuset utan unødig opphald. Helseføretaket skal sikre at pasient og pårørande får nødvendig informasjon, og skal ta stilling til om føresette eller anna følgje bør vere til stades under behandlinga. Helseføretaket dekker i samsvar med regelverket og eigen avtale kostnadene med eventuelt følgje. 9. Vidare tilvising internt og til privat spesialist Når helsepersonell i helseføretaket tilviser pasienten vidare internt eller til privat avtalespesialist, er det Helse Førde som har ansvaret for at korrekt og relevant informasjon blir gitt og at det blir nytta ein transportmåte som dekker behovet. Når det er lagt til rette for det, skal slike tilvisingar skje elektronisk i tråd med fastsette retningsliner. Ved vidare formidling i samband med fritt behandlingsval, vert det vist til eigne reglar for dette. 10. Utskriving av pasientar som har behov for kommunale tenester etter utskriving Føresegnene i pkt i denne avtalen gjeld pasientar som vert vurdert å ha behov for kommunale tenester etter utskriving. 11. Kontaktpunkt hos partane 11.1 Elektronisk meldingsutveksling Gjennom oppretting av elektronisk meldingsutveksling er det definert adresser og kontaktpunkt hos partane. Partane skal bidra til at tenestene i NHN-adresseregisteret, også fastlegeregisteret, kan haldast oppdaterte og relevante til ei kvar tid Kontakttelefon og kontaktadresse Kommunen er ansvarleg for å oppgje eitt kontaktpunkt til Helse Førde med eitt telefonnummer og ei postadresse for å handtere varslingar frå Helse Førde om pasientar som har behov for kommunale tenester etter utskriving. Dette eine kontaktpunktet skal brukast av Helse Førde ved behov for kommunikasjon i høve utskriving av pasientar utover elektronisk meldingsutveksling. Føretaket skal frå dette kontaktpunktet i 22

24 kommunen bli sett i kontakt med rett kontaktpunkt i kommunen for relevant informasjonsutveksling vedrørande pasienten. Telefonnummeret skal kunne nyttast alle dagar heile døgeret. Kommunen sitt kontaktpunkt vil ligge på Helse Førde si internettside under samhandling. Det er etablert system for oppdatering av denne. Det er viktig at kommunen utarbeider interne dokumentasjonsrutinar når helsepersonell ved behandlingsansvarleg eining ved sjukehuset varslar kommunen om innlagt pasient og kva avdeling pasienten er innlagt på. Kommunen må då samstundes dokumentere telefonnummeret til behandlingsansvarleg eining, slik at denne kan kontaktast ved behov for ytterlegare informasjon omkring pasienten. 12. Vurderings- og varslingsrutinar 12.1 Vurdering av pasient som er lagt inn på sjukehus Når ein pasient vert innlagt på sjukehus, skal helsepersonell på sjukehuset gjere ei vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp frå den kommunale helse- og omsorgstenesta etter utskriving frå sjukehuset Varsel om innlagt pasient Dersom vurderinga i punkt 12.1 tilseier at pasienten kan ha behov for hjelp frå kommunal helse- og omsorgsteneste etter utskriving, skal sjukehuset straks sende varsel i form av elektronisk logistikkmelding, og deretter sende eit første varsel i tråd med kravet i forskrifta 8 innan 24 timar etter innlegging i sjukehus. Dette gjeld også for pasientar som alt mottek kommunale helse- og omsorgstenester, og som anten vert skrivne ut med uendra eller auka hjelpebehov. For pasientar som mottek kommunale helse- og omsorgstenester og vert vurdert til å kunne skrivast ut med uendra hjelpebehov, sjå kapittel Dersom vurderinga tilseier at pasienten ikkje har behov for hjelp etter utskriving, men dette endrar seg i løpet av sjukehusopphaldet, skal 24-timarsfristen løpe frå det tidspunktet det vert vurdert at pasienten vil ha eit slikt behov for hjelp frå kommunal helse-og omsorgsteneste etter utskriving. Eit første varsel skal som eit minimum innehalde informasjon om - pasienten sin status vurdert på tidspunkt for varslinga - forventa forløp vurdert på tidspunkt for varslinga - forventa utskrivingstidspunkt vurdert på tidspunkt for varslinga. Dersom det vert vurdert at pasienten vil ha behov for omfattande eller langvarig behandling på sjukehuset, eller det på grunn av pasienten sin helsetilstand ikkje er mogleg å gjere ei vurdering av pasienten sin status, forventa forløp og forventa utskrivingstidspunkt, skal desse vurderingane utførast og kommunen varslast så snart dette let seg gjere. 23

25 12.3 Undervegsvarsel ved endringar Dersom det oppstår endringar i pasienten sitt forventa utskrivingstidspunkt eller forventa hjelpebehov, som avviker frå informasjon gjeve til kommunen ved første varsel, pliktar sjukehuset å varsle kommunen om dette så snart som mogleg. Dersom det er uvisse knytt til pasienten sitt behov for helse-og omsorgstenester, har helsepersonell ved behandlingsansvarleg eining, i samråd med pasient, ansvar for å halde kommunen oppdatert om vurderingar av behov for tenester etter utskriving. For å avklare eventuelt hjelpebehov kan det i nokre tilfelle vere aktuelt å avtale samarbeidsmøte med kommunen, i samråd med pasient. Når pasientar som har motteke kommunale helsetenester døyr, skal det gjevast melding til kommunen om dette, så raskt som mogleg (elektronisk logistikkmelding) Søknad om kommunale helse- og omsorgstenester Dersom pasienten ønskjer eller vert vurdert å ha behov for tenester frå den kommunale helse- og omsorgstenesta etter utskriving, skal helseføretaket bistå pasienten i høve ein søknad om kommunale helse- og omsorgstenester til kommunen. Søknad vert sendt elektronisk ved å nytte skjemaet «helseopplysningar». I informasjonsrubrikken vert det presisert at søknad er sendt på vegner av pasienten. Søknaden skal innehalde ei funksjonsvurdering. Funksjonsvurderinga er vesentleg for at kommunen skal vurdere kva tenester pasienten har behov for ved utskriving frå sjukehus. Det er kommunen som skal vurdere og bestemme kva tenester/tiltak pasienten skal få tilbod om, og i kva omfang Varsel om utskrivingsklar pasient Når ein pasient er definert som utskrivingsklar, skal sjukehuset straks varsle kommunen om dette ved elektronisk melding. Slikt varsel skal normalt gjevast mellom kl og (alle dagar inkl. helg og høgtid). Når pasienten er vurdert som utskrivingsklar vert Melding om utskrivingsklar pasient i PAS/EPJ oppretta og pasienten vert registrert som utskrivingsklar i PAS/EPJ frå og med den gjeldande datoen. Melding om utskrivingsklare pasientar som ikkje har hatt tilbod før og som skal skrivast ut til helg (kl 15 fredag til måndag kl 8) skal skje pr telefon. Ein skal som hovudregel gje varsel på dagtid dagen før det er forventa at pasienten vert definert som utskrivingsklar. Kommunen bør alltid svare på dette varslet. Svaret bør om mogleg avklare om kommunen kan ta i mot pasienten dagen etter og kor pasienten skal transporterast. Sjukehuset vil då bestille transport og søke å gjennomføre ei overføring av dei pasientane som har behov for omfattande kommunale tenester tidleg på avreisedagen Melding til sjukehuset om mottak av pasient Partane skal etterleve forskrifta 11: Kommunen skal etter å ha mottatt varsel om en utskrivingsklar pasient, jf. 10, straks gi beskjed om kommunen kan ta imot pasienten. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll 24

26 som hindrer dette. Dersom kommunen ikke kan ta imot pasienten, skal sykehuset varsles om når et kommunalt tilbud antas å være klart. Kommunen skal straks gi beskjed når et kommunalt tilbud er klart for pasienten. Partane er samde om at kravet om å gi melding «straks» inneber at kommunen må gi melding så snart som mogleg og seinast innan 3 timar etter mottak av varsel. I tilfelle der utskrivingsklare pasientar ikkje får kommunalt tilbod frå og med første varsla utskrivingsklare døgn, skal kommunen informere sjukehuset om kva dato eit kommunalt tilbod er forventa å vere klart. Kommunen bør normalt gje sjukehuset denne informasjonen seinast dagen før kommunalt tilbod er klart. Dette for at Helse Førde kan bestille transport og planlegge ei forsvarleg overføring av pasienten til kommunen. Begge partar skal tilrettelegge for at det er mogleg å gjennomføre raskare tilbakeføring av pasientar med etablert kommunalt tenestetilbod som vert vurdert å ha uendra behov for kommunale helse-og omsorgstenester etter utskriving. Når opphaldet for desse pasientane innanfor spesialisthelsetenesta er på under 24 timar, kan første varsel utgå og helseføretaket sender berre varsel om utskrivingsklar pasient. Dersom situasjonen endrar seg slik at ein pasient ikkje lenger er å rekne som utskrivingsklar, skal kommunen varslast så snart som råd om dette. Lege ved behandlingsanvarleg eining må oppheve varsel om utskrivingsklar pasient ved AS/EPJ. Pasienten skal avregistrerast som utskrivingsklar i PAS/EPJ ved same dato. Grunngjeving for endring av utskrivingsklar dato må dokumenterast i PAS/EPJ. 13. Overføring av utskrivingsklar pasient frå sjukehus til kommunen Sjukehuset kan overføre den utskrivingsklare pasienten til kommunen, når kommunen har opplyst at eit kommunalt helse- og omsorgstenestetilbod er klart. Utskrivingar bør frå begge partar si side om mogeleg førebuast dagen før avreise, og avreisetidspunktet bør vere før kl 15. Sjukehuset vil søke å gjennomføre ei overføring av dei pasientane som har behov for omfattande kommunale tenester tidleg på avreisedagen Informasjonsutveksling ved overføring til kommunal helse- og omsorgsteneste Ved utskriving frå sjukehuset skal epikrise eller tilsvarande informasjon sendast elektronisk ved utreise til det helsepersonell som treng opplysningane for å kunne gje forsvarleg oppfølging. Sjukehuset skal rutinemessig opplyse pasienten (evt. pårørande) om at han/ho også kan få epikrisen. Det skal alltid sendast med oppdatert medikamentliste. Pasienten bør gjerast kjent med kven opplysningane skal sendast til. Dersom ikkje anna kjem fram, skal epikrise eller tilsvarande informasjon med oppdatert medikamentliste sendast til fastlege, tilvisande lege og pleie- og omsorgstenestene i kommunen. I epikrisen bør det vere informasjon om ansvarleg lege ved sjukehuset, informasjon om oppfølging i kommunen slik at pasienten blir informert om dette og høve til å ta kontakt ved behov i samband med vidare oppfølging. For pasientar som skriv seg ut sjølve, vil utskrivingsrapport bli sendt snarast råd og seinast dagen etter. 25

27 Helsepersonell ved behandlingsansvarleg eining avtalar med kommunen og dokumenterer i PAS/EPJ det avtalte utreisetidspunktet for pasienten. Sjukehuset er i samråd med pasienten ansvarleg for å informere pasienten sin hovudpårørande om avtalt utskriving. Ved dagbehandling kan pleie- og omsorgsmeldingar nyttast etter behov. Etter fullført teknisk tilrettelegging skal slike meldingar også nyttast i høve polikliniske pasientar Medikamentbehov ved utreise Sjukehuset skal snarast mogleg gje melding til kommunen om forventa medikamentbehov etter utreise, slik at kommunen kan bestille medikament i tide. Kommunen skal då gje beskjed om det er medisinar dei ikkje har tilgjengelege, og i kva grad det er naudsynt for sjukehuset å hjelpe pasienten med å løyse ut reseptar før avreise. Behandlingsansvarleg lege har ansvar for at reseptar på aktuell medisin vert skrivne, og sjukepleiar ved behandlingsansvarleg eining må i samråd med kommunen syte føre at apoteket leverer ut medisin før avreise. Dersom det ikkje er mogleg å få tak i medisinar i kommunen, eller frå apoteket før avreise, skal sjukepleiar ved behandlingsansvarleg eining sende med medisin som rekk inntil kommunen får tak i medisinane (normalt inntil tre dagar). Helseføretaket kan krevje refusjon frå kommunen for dette. Kriteringsgrunnlaget for nyordinerte blåresept-medikament må framgå av epikrise. Dersom det er ordinert medikament eller næringsmiddel som ikkje har førehandsgodkjenning etter 2 i blåreseptforskrifta, må naudsynt søknad frå spesialist om individuell refusjon etter 3 eller 6 vere sendt Tekniske hjelpemiddel, behandlingshjelpemiddel og medisinsk-teknisk utstyr Tekniske hjelpemiddel: Sjukehuset bør vurdere pasienten sitt behov for tekniske hjelpemiddel. Der den aktuelle sjukdomen eller skaden fører til behov for tekniske hjelpemiddel må avdelinga kartlegge behovet før utskriving, i samråd med pasient og kommune. Særleg er det viktig at det vert vurdert kva hjelpemiddel som må vere på plass før pasienten kan reise ut i kommunen. Den behandlingsansvarlege eininga ved sjukehuset har ansvar for å formidle behov om tekniske hjelpemiddel til kommunen. Når det under innlegging i spesialisthelsetenesta vert oppdaga nye behov for varige utlån av tekniske hjelpemiddel, skal sjukehuset sette i gong prosessen ved å søke om aktuelle hjelpemiddel til NAV Hjelpemiddelsentral Sogn og Fjordane, i samråd med pasient og evt. pårørande. Kommunen har ansvar for at hjelpemiddel vert utleverte til pasienten, og dette må skje i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral Sogn og Fjordane når det gjeld varige utlån og utlån av større hjelpemiddel. Kommunen er ansvarleg for å ha lager av og utlån av vanlege hjelpemiddel til korttidsbruk. Kommunen har ansvar for at pasienten, og pårørande når det er behov for det, får opplæring i bruk av aktuelle hjelpemiddel. Behandlingshjelpemiddel: Sjukehuset skal kartlegge pasienten sitt behov for behandlingshjelpemiddel før utskriving, i samråd med pasient og kommune. Den behandlingsansvarlege eininga ved sjukehuset har ansvar for å bestille 26

28 behandlingshjelpemiddel, og sjukehuset har ansvar for å levere ut behandlingshjelpemiddel. Dette skal leverast fraktfritt til heimen. Sjukehuset har ansvar for at det er gjeve opplæring i bruk av behandlingshjelpemiddel til helsepersonell i kommunen og til pasient, og til pårørande når det er behov for det. Medisinsk-teknisk utstyr: Kommunen har ansvaret for å skaffe/dekke medisinsk-teknisk utstyr dersom pasient har sjukeheimsplass. Sjukehuset har ansvaret dersom pasienten er heimebuande eller i omsorgsbustad. Utstyr og forbruksmateriell må sendast med pasienten for perioden frå utskriving og fram til kommunen kan framskaffe dette utstyret. Dette føreset god tovegskommunikasjon mellom partane og i samråd med pasient Transport Sjukehuset har ansvar for å rekvirere pasienttransport tilpassa pasienten sin medisinske tilstand. Ved ambulansetransport til kommunal institusjon/kommunal omsorgsteneste, vert ansvaret for pasienten overført til kommunen når pasienten er teken imot av personalet i kommunal helse- og omsorgsteneste. Ambulanse skal bestillast innan klokka dagen før avreise i den grad dette er mogleg. Bestilling av drosje bør skje innan klokka dagen før avreise. Sjåfør skal alltid forsikre seg om at personale frå mottakande eining har teke i mot pasient og overteke ansvaret for pasientar som treng særskilt assistanse før oppdraget kan sjåast som fullført. Sjåfør skal også sikre at desse pasientane kjem seg inn på bestemmelsestad, og ved heimreise, inn i eigen bustad. 14. Evaluering/erfaringskonferansar Partane er samde om behovet for eit system for felles oppfølging og evaluering av avtalen og samhandlinga om utskriving av pasientar, herunder vurdering av når pasientar er utskrivingsklare og kva tenester kommunane kan forventast å yte. 15. Avviksmeldingar Dersom det manglar viktig pasientinformasjon, og det er naudsynt å gi melding og få avklara dette raskt, kan partane nytte meldingstypen «avviksmelding» i systemet for elektroniske pleie- og omsorgsmeldingar, i samsvar med fastsette retningsliner for dette. Dette skal ikkje kome i staden for avviksmeldingar i den felles ordninga for melding om avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling, som partane er forplikta til å nytte. 27

29 16. Økonomisk oppgjer for utskrivingsklare pasientar Jmf 13 Betaling for utskrivingsklare pasienter på sykehus i påventa av et kommunalt tilbud Kommunen skal betale for utskrivingsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivingsklar og vilkårene i 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer også dersom kommunen ikke har svart på varselet etter 10 om utskrivingsklar pasient. Det vert krevd betaling for den perioden pasienten har vore utskrivingsklar i påvente av kommunalt tilbod. Det føreset at krava i forskrifta og forpliktingane i denne avtalen var oppfylte på dette tidspunktet. Det vert ikkje fakturert for utreisedatoen/døgeret. Fakturering av kommunen tek høgde for at det kan vere betalingsfrie periodar innskutt i ein faktureringsperiode. Det vil seie at dersom det finn stad ei endring i pasienten sin status som fører til ei midlertidig oppheving av pasienten sin status som utskrivingsklar, skal kommunen ikkje fakturerast for denne perioden. Dersom det vert varsla om utskrivingsklar pasient utan at det føreligg fullstendig varsling i høve til dei prosessuelle krava i forskrifta, skal det gå eitt døgn frå slikt varsel om utskrivingsklar pasient er gjeve, til kommunal betalingsplikt kan påløpe. 17. Eigne retningsliner for psykiske helsetenester og rusbehandling For pasientar i brukarstyrte senger innan psykisk helsevern gjeld eigne retningsliner i samband med inn- og utskriving. 21. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember annankvart år og syte for jamleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 28

30 Delavtale om pasienttransport 3. Føremål Delavtalen skal avklare det formelle grunnlaget og ansvarsfordelinga mellom partane, og har som føremål å sikre god og trygg pasienttransport samstundes som samfunnsbehovet for god ressursutnytting vert ivareteke. Delmål: Felles avklaring av rekvisisjonsrutinar Tilrettelegging for elektronisk rekvirering og kommunikasjon Felles forståing i oppfølging av samkøyring og soneinnkalling Avklaring av kommunikasjon i samband med utskriving av pasientar Kompetanseheving 4. Verkeområde Avtalen gjeld; All transport mellom kommunar og helseføretaket (interkommunal transport) All transport innan kommunen (kommunal transport) eller All transport til næraste stad der helsetenesta vert ytt i annan kommune 5. Samhandling - generelt Utfyllande og relevante opplysningar på reiserekvisisjonen er grunnlaget for at pasienten får den reisa vedkomande har rett på. Eventuelt redusert funksjonsnivå og anna nødvendig informasjon som kan ha innverknad på reisemåte og/eller hjelpebehov under reisa må kome fram av rekvisisjonen. Dette skal vere basert på kontakt med eller kjennskap til pasienten og ei fagleg vurdering ut frå dette. Partane har gjensidig ansvar for korrekt informasjon, slik at ein unngår avvik og uheldige situasjonar. Partane pliktar å samhandle for å løyse utfordringar og avvik gjennom å sikre; Gode rutinar for utfylling av rekvisisjonar Gode vurderingar av rett transporttype Korrekte opplysningar, til rett tid, som grunnlag for ei mest mogeleg kostnadseffektiv reise Innhente opplysningar og vidareformidle særskilde pasientbehov det må takast omsyn til under reisa. 6. Definisjonar Rekvisisjon - ei stadfesting på at pasienten får dekka reiseutgifter som følgje av helsemessige eller trafikale årsaker Trafikale årsaker - grunn for rekvisisjon når det ikkje eksisterer rutegåande transporttilbod til aktuell tid - på heile eller delar av strekninga Medisinske behov for dyrare transportmiddel o Helsemessig grunn til at pasient ikkje kan nytte rutegåande transport eller eigen bil o Helsemessig grunn til at pasienten ikkje kan gå til busshaldeplass eller vente på rutegåande transporttilbod Rekvisisjonspraksis - arbeidsdeling og ansvar for gjennomføring av pasientreiser med rekvisisjon 29

31 Rekvisisjonsrett - retten til å rekvirere transport for pasientar til og frå offentleg godkjent behandling. Desse behandlarane kan attestere behov for drosje og liknande; lege, tannlege, psykolog, jordmor, fysioterapeut, kiropraktor, logoped, audiopedagog og ortopediingeniør, oversjukepleiar og avdelingssjukepleiar på sjukehus, fagleg ansvarleg på røntgenavdeling og laboratorium Pasientens timebok - samordne konsultasjonar og behandlingsavtaler i primær- og spesialisthelsetenesta med mål om å redusere tal pasientreiser. Soneinnkalling - timetildeling etter standardisert skjema iht tidsintervall og soner/geografiske områder - som bidreg til auka samkøyring og effektiv ressursbruk. Samkøyring - fleire pasientar reiser saman i felles drosje/turvogn. Pasientreiser legg til rette for samkøyring der det er mogeleg og forsvarleg. Samkøyring kan medføre ventetid. Direktetransport transportør køyrer den aktuelle pasienten frå hentestad til leveringsstad «utan omvegar». Det kan vere fleire pasientar i same drosje. Ambulansetinging - rekvirering av planlagt ambulansetransport med bil, båt, fly eller helikopter. Berre lege og jordmor har rekvisisjonsrett, men kan delegere dette til andre. 7. Helse Førde sitt ansvar Helse Førde har overordna økonomisk ansvar for all pasienttransport til alle som bur og oppheld seg i helseføretaket sitt dekningsområde. Herunder også ansvar for ambulansetenester. Avdeling for pasientreiser organiserer pasientreiser på medisinsk og trafikalt grunnlag. Der helseføretaket har avtale med drosjenæringa vert denne lagt til grunn. Avdeling for akuttmedisin organiserer ambulansetransport gjennom AMK Førde og ambulansetenesta. Ressursane er fordelt på ulike lokasjonar i fylket. 7.1 Kriterium for bruk av bil- og båtambulanse Ambulansetenesta er reservert for pasientar som på grunn av sjukdom eller skade har behov for å bli transportert liggande, eller som har behov for medisinsk behandling eller tilgang på medisinsk utstyr under transport. Rekvirering av ambulanse føreset ei individuell vurdering av pasienten sitt transport- og behandlingsbehov. Planlagd ambulansetransport skal tingast via AMK Førde innan kl dagen før avreise. Om situasjonen tillet det, kan transport skje med tobåre-ambulanse. 7.2 Ansvarstilhøve under reisa Helseføretaket og aktuell transportør har ansvaret for pasienten under reisa, kommunal lege har det medisinsk-faglege ansvaret fram til annan lege tek over. Ved transport inn til Førde sentralsjukehus, skal transportør om naudsynt, syte for at pasient kjem i kontakt med personell i ekspedisjonen. Ved transport til kommunal institusjon/ kommunal omsorgsteneste, vert ansvaret for pasienten overført til kommunen når pasienten er teken imot av personell i den kommunale tenesta. Før oppdraget kan vurderast som fullført skal aktuell transportør alltid forsikre seg om at personale frå mottakande eining har overteke ansvaret for pasientar som treng særskilt assistanse. Transportør skal også sikre at desse pasientane kjem seg inn på bestemmelsestad, og ved heimreise - inn i eigen bustad. 30

32 7.3 Rekvisisjonsansvar Behandlarar i Helse Førde har ansvar for å rekvirere transport når det føreligg medisinsk behov for dyrare transportmiddel. Eit unntak gjeld ved første pasientbesøk - poliklinisk eller innlegging - då er dette ansvaret plassert hjå behandlarar i kommunen. Det same gjeld dersom tilstanden/funksjonsnivået til pasienten har endra seg frå siste kontakt. I tillegg har helseføretaket v/ Pasientreiser ansvaret for å rekvirere transport ved trafikale årsaker. Dette ansvaret er uavhengig om pasientbehandlinga finn stad i primær- eller spesialisthelsetenesta. Gjeldande regelverk, Pasient-og brukarrettslova 2-6 og sjuketransportforskrifta, definerer ikkje kva som er akseptabel ventetid på rutegåande transporttilbod. Kan pasienten nytte det tilgjengelege offentlege transporttilbodet, den aktuelle dagen, er det dette som gjeld. Kan pasienten, av medisinske årsaker ikkje vente på offentleg transport, er det behandlar sitt ansvar å vurdere rekvisisjon av alternativ transport. 8 Kommunane sitt ansvar Helsepersonell i kommunane har ansvaret for å rekvirere all medisinsk transport til og frå kommunal behandling. Vidare har dei også ansvaret for å rekvirere transport til poliklinisk førstegongsbehandling, og til innlegging i avdelingar i helseføretaket. 8.1 Felles avklaring av rekvisisjonsrutinar Tre ulike alternativ for rekvisisjon: Norsk Helsenett - Elektronisk rekvirering Telefonrekvisisjon Papirrekvisisjon 8.2 Tilrettelegging for elektronisk rekvirering og kommunikasjon Stadig fleire behandlarar er no knytt til Norsk Helsenett, og målet er at alle skal nytte denne plattforma for elektronisk rekvisisjon og samhandling slik at ein kan redusere omfanget av papirrekvisisjonar. Alternative rekvisisjonsmetodar skal berre nyttast når elektronisk rekvisisjon ikkje er mogeleg her gjeld papir og telefonrekvisisjon. Førebels er det berre sjukehusavdelingane i Helse Førde som kan bestille ambulanse elektronisk. All anna ambulansebestilling må skje via telefon til AMK. Bestilling må skje i god tid og seinast innan kl dagen før reisa. Rekvirerande lege skal alltid vere påført rekvisisjonen. 8.3 Rekvisisjon for reise til planlagd behandling/ konsultasjon: Drosjerekvisisjon skal skje i god tid og seinast kl dagen før reisa. Reise måndag må inn seinast fredag kl Utskrivingsklare pasientar skal meldast så snart det let seg gjere innanfor Pasientreiser sine opningstider. Pasientreiser planlegg «morgondagens turar» mellom Turane blir sendt over til transportør mellom kl Når transportør får melding om oppdraget skal pasienten kontaktast snarast, og innan kl skal alle pasientar som skal reise neste dag ha stadfesta tur og klokkeslett (ved interkommunale turar). 31

33 AMK Førde planlegg ambulansetransportane kvelden før reisa skal utførast. Uventa hendingar med høgre prioritet kan føre til endringar for planlagde ambulanseturar. AMK har ansvar for tilfredstillande kommunikasjon om nødvendige endringar med aktuelle partar. 8.4 Rekvisisjon for reise til akutt behandling i Pasientreiser sine opningstider Behandlar følgjer ordinære rekvisisjonsrutiner, men kontaktar Pasientreiser på tlf 05515, for å sikre turen og pasienten sine behov under reisa. 8.5 Rekvisisjon utanom kontortid Som over ansvarsforholda er dei same, men rekvisisjon må skje på papirrekvisisjon. Utanfor Pasientreiser sine opningstider er det behandlar sitt ansvar å avklare øyeblikkeleg transportbehov og rekvirerere transport. Behandlar nyttar raud naudrekvisisjon sjå eiga rutine. 9 Felles forståing i oppfølging av samkøyring og soneinnkalling Soneinnkalling og samkøyring bidreg til å realisere overordna mål om meir kostnadseffektive pasientreiser i Sogn og Fjordane. Gjennom fokus på kommunal og interkommunal samkøyring bidreg aktørane også til reduksjon i påverknader av det ytre miljø (ISO14001) Helseføretaket har utvikla soneinnkallingsskjema til bruk både kommunalt og ved kommunekryssande turar. Føremålet er å samordne pasientreiser på ein fornuftig måte, og samstundes ivareta omsynet både til pasient, miljø og økonomi. For å lukkast i dette arbeidet må alle som tildelar timeavtalar nytte soneinnkallingsskjema og tenkje samordning av tidspunkt for behandling av pasientar frå same geografiske område. Vidare må også alle behandlarar vurdere mogelegheita til å effektivisere turane som den einskilde pasienten tek til behandlingsinstitusjon. Pasientens timebok tek sikte på fleire undersøkingar/behandlingar på ein dag, dei gongane dette er aktuelt. 10 Kommunikasjon i samband med utskriving av pasientar I delavtale for utskriving heiter det; «Sjukehuset vil søke å gjennomføre ei overføring av dei pasientane som har behov for omfattande kommunale tenester tidleg på avreisedagen.» Årsaka til dette er at pasientar med stort hjelpebehov skal komme heim når dei kommunale omsorgstenestene har optimal personaldimensjonering. Dette fordrar at Pasientreiser vert informert om utskriving i god tid, og helst innan kl dagen i førevegen. Så langt det er mogeleg skal denne type transport gjennomførast som direktetransport. Ved heimreise skal den aktuelle avdeling i føretaket sikre kommunikasjon til pårørande eller kommunal mottakseining om tid og stad for pasienten sin heimkomst. 32

34 11 Kompetanseheving Partane skal gjensidig sikre at personalet til ei kvar tid har kunnskap om; Gode rutinar for utfylling av rekvisisjonar og tinging av reiser Korrekte opplysningar, til rett tid, som grunnlag for ei mest mogeleg kostnadseffektiv reise Innhente opplysningar og vidareformidle særskilde pasientbehov - evt. lyter og behov som må takast omsyn til under reisa 11.1 Helse Førde sitt ansvar Pasientreiser tilbyr: Opplæring i bruk av elektronisk rekvirering (Nissy) Opplæring i lov og forskrift Minimum 8 nyhendebrev pr år til transportørar og behandlarar Informasjon om Pasientreiser i møter med behandlarar, transportørar og brukargrupper Informasjon om Pasientreiser i møter med studentar ved sjukepleieskulen Oppdaterte rutiner for bestilling/ rekvisisjon av drosjer og ambulanse 11.2 Kommunane sitt ansvar Systematisk opplæring i lov og forskrift om pasienttransport til eige personell Systematisk oppdatering av gjeldande rutiner og elektronisk verktøy 12. Forholdet til rammeavtalen Føresegner i rammeavtalen gjeld tilsvarande for denne avtalen. Ved motstrid mellom denne avtalen og rammeavtalen, går rammeavtalen føre. 13. Handtering av usemje Ved usemje skal partane følgje reglane i rammeavtalen. 14. Misleghald Dersom ein av partane misligheld sin del av avtalen med vedlegg, og dette påfører den andre parten dokumenterte tap, kan tapet blir kravd dekka av den som mislegheld avtalen. 15. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember annakvart år og syte for jamleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 33

35 Delavtale om kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp med døgnopphald 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å legge til rette for - behandling på rett nivå, - betre pasientforløp - og tenester nærare der pasientane bur gjennom å tilrettelegge for kommunalt tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp innanfor rammene av helse- og omsorgstenestelova 3-5. Tilbodet skal vere betre eller like godt som alternativt tilbod i spesialisthelsetenesta og skal bidra til å redusere tal øyeblikkeleg hjelp-innleggingar i spesialisthelsetenesta. Avtalen skal bidra til å sikre at XX kommune etablerer tilbod om døgnopphald i samsvar med lovkravet at pasientane får ei fullverdig teneste medan det nye tilbodet vert planlagd og bygd opp koordinering og naudsynt samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetenesta koordinering med tenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeda mest mogeleg likeverdige tenester sjølv om val av løysingar kan variere 4. Verkeområde Verkeområdet for avtalen er kommunen si plikt til døgntilbod ved akutte behov for helsehjelp som ikkje krev den særskilte kompetansen til spesialisthelsetenesta. Avtalen omfattar dei pasientgruppene kommunen sjølv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I stor grad vil dette vere pasientar med frå før kjende sjukdomstilstandar. Desse vil gjerne få ei behandling som er kjent på førehand ved akutt forverring. Dette er pasientar som kommunen frå før har eit ansvar for, men der kommunen fram til ikkje har eit lovbestemt ansvar for døgnopphald når det oppstår behov for øyeblikkeleg helsehjelp utanom åpningstida. Ein pasient treng øyeblikkelig hjelp dersom vedkomande er i ein tilstand eller situasjon der utgreiing og behandling er påtrengjande naudsynt. Dette treng ikkje innebere at tilstanden er kritisk eller livstruande, men at pasienten har behov for utgreiing og behandling uten unødig venting. Plikta gjeld somatikk. Denne avtalen med vedlegg skal avklare nærare kva plikta består i. 5. Nærare om pasientgrupper og innhaldet i tenestetilbodet Aktuelle pasientgrupper er: - Pasientar med forverring av frå før kjende sjukdomstilstandar og med trong for t.d. smertebehandling, medikamentell behandling og lindrande behandling. - Kreftpasientar med forverring av smerte. - Pasienter med hjertesvikt. - Pasientar med infeksjonar, uttørring og ernæringssvikt med trong for behandling. - Pasientar som kan innleggjast for observasjon, utgreiing og evt. behandling ved mindre fallskader, febertilstandar, vannlatingsproblem, forstopping, og mindre alvorlege mage- og brystsmerter der ein ikkje forventar akutt forverring. 34

36 Oversynet ovanfor er ikkje uttømmande, men er retningsgivande i høve aktuelle pasientgrupper og tenester. Tilstanden bør vere avklara innan 3 døgn. Tilstandar som ikkje er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbod: - Pasientar med akutt forverring av kjent kronisk sykdom der ei legevurdering av alvorsgrad, tilleggssjukdomar og funksjonssvikt tilseier innlegging i sjukehus - Akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sjukdomar, der det kan vere vanskeleg å finne årsaksforhold og der det er fare for rask forverring - Traumer med uavklart alvorsgrad - Pasientar med definerte pasientforløp, som t.d. hjerneslag eller hjerteinfarkt, der prosedyrar seier at dei primært skal leggjast inn i sjukehus. Kommunalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbod er ikkje aktuelt dersom behandlinga ved det kan bli forringa eller pasienten blir påført vesentlig meir eller lengre liding. 6. Ansvarstilhøve, organisering og finansiering 6.1 Kommunen sitt ansvar og mogeleg organisering Kommunen har det ansvaret som følgjer av helse- og omsorgstenestelova 3-5. Kommunen står fritt med omsyn til korleis gjennomføringa av tilbodet skal organiserast, men kan ikkje gjennom avtale overlate ansvaret til andre. Ved gjennomføring av tilbodet, vil følgjande alternative modellar vere aktuelle: a) Kommunen etablerar eit tal døgnplassar for å ivareta det lovpålagde kommunale øyeblikkeleg hjelp-tilbodet lokalisert i kommunen b) Kommunen etablerar eit tal døgnplassar for å ivareta det lovpålagde kommunale øyeblikkeleg hjelp-tilbodet i eit interkommunalt samarbeid c) Kommunen etablerer, evt. i samarbeid med andre kommunar og helseføretaket, eit tal døgnplassar for å ivareta det lovpålagde kommunale øyeblikkeleg hjelp-tilbodet lokalisert i eller i tilknyting til sjukehus d) Kommunen kjøper tenester av helseføretaket Val av løysing og nærare planar og føresetnader for tilbodet vert avklara i eigen særavtale med kommunen. Denne særavtalen må vere inngått før søknad om tilskot i etableringsåret. Særavtalen skal innehalde føresegner om: - Innhald/tenestetilbod - Organisering, tal senger og lokalisering - Kompetansekrav/personell/tilgjenge - Sikring av fagleg kompetanse (opplæring, utdanning, hospitering, rettleiing, praktisk trening) - Undersøkingar som må kunne utførast/støttefunksjonar/utstyr - Dokumentasjonskrav (EPJ-system) - Elektronisk samhandling - Telekommunikasjon, naudnett - Kvalitetssikring/Internkontroll/rutiner/retningsliner - Økonomi/finansiering - Semje om evaluering av tilbodet og naudsynte indikatorar - Oppstartdato 35

37 Interkommunalt samarbeid må regulerast i eigen avtale mellom kommunane, herunder ansvarsforhold og økonomi. Kommunen skal tilrettelegge for rask avgjerd om døgnopphald, som ikkje krev enkeltvedtak (gjeld opphald inntil 14 dagar). Det skal skrivast tilvisingsskriv /innkomstjournal, inkludert plan for opphaldet og førast løpande elektronisk journal under opphaldet. Elektronisk meldingsutveksling skal nyttast når det er teknisk og organisatorisk tilrettelagt for det (jfr eigen avtale om IKT-løysingar lokalt). 6.2 Helse Førde HF sitt ansvar I tilknyting til kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp har Helse Førde HF plikt til å dekke kommunen sitt behov for råd og rettleiing i konkrete pasienttilfelle. Slik rettleiing skal vere tilgjengelig for kommunen sine allmenlegar på kort varsel, innan maksimalt ein time, og med adekvat kompetanse. Helseføretaket skal oppgi telefonnummer og evt. kontaktinformasjon i høve videokonferanse til kontakt for slik rettleiing. Det skal leggjast til rette for ordningar for strukturert samarbeid om pasientar innlagt i øyeblikkeleg hjelp-senger i kommunen. Dette må skje innanfor rammer som er eigna i praksis både for helseføretaket og kommunen. Helse Førde HF sine plikter og tilbod etter denne avtalen skal sjåast i samanheng med ordningane etter delavtalene om «kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling» og «forsking og utdanning». Helse Førde sine plikter når det gjeld IKT-støttefunksjonar er nærare omtalt i eigen delavtale om «Samarbeid om IKT-løysingar lokalt». Helse Førde HF forpliktar seg fra til å kunne tilby kommunane kliniske tenester over videokommunikasjon når kommunen ønskjer dette og er klar. Helse Førde HF forplikter seg til å delta i fagleg evaluering av drifta ved dei kommunale øyeblikkeleg hjelp-sengene. Dette kan gjerast i tilknyting til reforhandling av denne avtalen. 6.3 Finansiering Det skal utbetalast eit samla årleg tilskot til kommunen i samband med etablering av døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp som samsvarer med beløp som går fram av nasjonal rettleiar: Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Første halvdel av beløpet vert utbetalt av Helsedirektoratet etter at særavtale er inngått med Helse Førde HF og søknad er sendt innan fristen. Andre halvdel av beløpet vert utbetalt av helseføretaket når tilbodet er etablert, under følgjande føresetnader: 1. Det skal gå fram av avtalen når etablering og utbetaling skal skje. 2. Kommunen dokumenterer at det er utbetalt tilskot frå Helsedirektoratet. 3. Helseføretaket har kontrollert at tilbodet fullt ut er etablert og sett i drift i samsvar med avtalen. Helseføretaket avgjer sjølv korleis kontrollen skal skje. Partane er samde om at heile det planlagde øyeblikkelig hjelp-døgntilbodet skal etablerast det året kommunen søker Helsedirektoratet om tilskot. Frå 2016 vil tilskotet inngå i rammetilskotet til kommunen. Tilbodet har ikkje eigenbetaling jfr «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester», 1b. Alle kommunale tenester etter innleggjing (herunder legetilsyn) 36

38 vert dekka av kommunen. Takstane i normaltariffen kan nyttast, men det vert ikkje gjeve refusjon. Eigendel for tenester frå spesialisthelsetenesta utover rådgjeving i løpet av døgnopphald skal betalast av kommunen dersom ikkje pasienten har frikort. Helseføretaket sin bistand som omtalt i avtalen utløyser ikkje kommunal betaling. Helseføretaket skal journalføre og registrere sine kontaktar. Øvrige økonomiske føresetnader vert avklara i særavtalen. 7. Transport/ambulanseteneste Helseføretaket har ansvar for transport av pasientar til det kommunale øyeblikkeleg hjelp-tilbodet på same måte som ved transport til sjukehus. Partane tek sikte på å oppnemne ei felles arbeidsgruppe som skal vurdere naudsynte tilpassingar av ambulansetenesta og samarbeidet om pasienttransport i samband med at dei kommunale øyeblikkeleg hjelp-tilboda vert oppretta. Arbeidet skal omfatte økonomiske avklaringar. 8. Krav til kompetanse Pasienten skal alltid vurderast/undersøkast av lege før innlegging i kommunalt øyeblikkeleg hjelp-tilbod. Ved vidare observasjon og pleie av pasienten skal godkjende sjukepleiarar vere tilgjengeleg til ei kvar tid. Lege skal være tilgjengeleg telefonisk eller på videokonferanse døgnet rundt for rådgjeving til pleiepersonalet, og skal minst sjå til pasienten ein gong dagleg. Ved behov for tilsyn utover dette skal det være ei responstid på ein time eller mindre for lege. 9. Krav til støttefunksjonar og utstyr Støttefunksjonar og utstyr må vere tilpassa til dei pasientkategoriane som skal behandlast. Det må vere mogeleg å ta og vurdere naudsynte prøver (som t.d. EKG, glukose, Hb, CRP, INR, venøse prøver). Kommunen må vidare ha tilstrekkeleg utstyr til å gjennomføre undersøking, observasjon og adekvat behandling av pasientgruppa (t.d. intravenøs behandling, gi oksygen, innlegge urinkateter). Krav til støttefunksjonar og utstyr skal endeleg avklarast i særavtalen som skal inngåast før etablering av tilbodet. 10. Lokalisering av tilbodet Lokalisering av tilbodet skal avklarast i særavtalen som skal inngåast før etablering av tilbodet. 11. Utarbeiding av rutinar og retningsliner Plikta til forsvarleg organisering inneber at verksemda må ha eit internkontrollsystem. I systemet skal ansvarleg for verksemda m.a. gi eit oversyn over organisering av verksemda og fordeling av ansvar, oppgåver og mynde. Vidare skal den ansvarlege 37

39 utvikle prosedyrar og instruksar som er naudsynte for forsvarleg drift, og iverksette desse m.a. gjennom å lære opp dei tilsette. Internkontrollen skal og bidra til kontinuerleg forbetring av verksemda, og evaluering av prosedyrar og rutinar er ein viktig del av arbeidet. Kommunen skal syte for retningsliner som sikrar at eige personell og Helse Førde HF er oppdatert på tenestetilbodet, og elles utarbeide naudsynte retningsliner for drifta, oversyn over nøkkelpersonell, kontaktinformasjon o.l. Helse Førde HF skal på tilsvarande måte utarbeide rutinar og retningsliner og system for oppfølgjing av desse som sikrar ivaretaking av sine støttefunksjonar i høve det kommunale tilbodet. 12. Framdriftsplan og ivaretaking av tilbodet fram til etablering Kommunen har ansvar for at avtale om tilbodet er inngått med Helse Førde HF, og at tilbodet er etablert pr For å oppnå mest mogeleg føreseielege forhold og legge til rette for partane si planleggjng, skal kommunen søke å avklare sine planar og informere Helse Førde HF om desse så raskt som mogeleg. Dette må skje seinast innan , 6 mnd før siste frist for avtaleinngåing og søknad. Fram til kommunen har etablert eit tilbod i samsvar med helse- og omsorgstenestelova 3-5 skal Helse Førde HF ivareta tilbodet. Helse Førde HF skal ikkje redusere sitt tilbod før det kommunale tilbodet er oppretta. 13. Kommunikasjonsplan Partane skal samarbeide om informasjon til innbyggjarane om prosessen og planane for det nye tilbodet fram til etablering. Det skal utarbeidast ein eigen plan for dette innan i eit samarbeid mellom KS Sogn og Fjordane og Helse Førde v/kommunikasjonsavdelinga. Etter etablering av tilbodet vil informasjon til aktuell målgruppe primært vere kommunen sitt ansvar. 14. Indikatorar for måloppnåing Måloppnåinga skal vurderast i høve til det nasjonale måltalet, liggedøgn pr år frå 2016, og ut frå dette tilsvarande måltal for den enkelte kommunen. 19. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 38

40 Delavtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å bidra til god samhandling om tenester, utvikling av tenestene og koordinerte pasientforløp gjennom felles retningsliner for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og god dialog mellom partane. 4. Felles arenaer og ordningar for kompetanseheving, kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Partane skal nytte følgjande fora og arenaer, som er regulert i rammeavtalen, for kompetanseheving, kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling: - Dialogmøtet mellom styret i Helse Førde HF og politisk leiing i kommunane - Koordineringsrådet - Fagrådet Gjennom forum for helse, omsorg og folkehelse bør partane saman med KS, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane fylkeskommune, NAV, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, og evt. representantar frå frivillig sektor og brukarorganisasjonar, søke å avklare behov for kompetanseheving og kunnskapsoverføring og korleis kompetanseutviklingstilbodet skal innrettast. Det er og ønskjeleg å involvere Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane. Helse Førde HF skal vidareføre gjeldande praksiskonsulentordning. Partane har felles ansvar for at fagforum for legar i lokalsjukehusområda vert ein velfungerande arena. Det er ønskjeleg at ulike fagnettverk vert vidareutvikla og evt. vidareført. Eitt døme er «Nettverk for ressurssjukepleiarar innan kreftomsorga». Det er ønskje om utvikling av felles plan for område der partane skal samarbeide om å etablere tilsvarande nettverk. Gjennom eit eige, felles prosjekt skal det utviklast ei gjensidig hospiteringsordning. Ambulerande team skal nyttast til m.a. kompetanseheving og kunnskapsoverføring på område der det er mogeleg og tenleg. Partane har eit felles ansvar for å bidra til at Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester fungerer etter føresetnadene. «Samhandlingsbarometeret» bør nyttast som verktøy og kanal for deling av informasjon. 5. Informasjon og dialog om vesentlege endringar i organisering av tenestetilbod og planar for partane si framtidige verksemd Partane skal nytte følgjande fora og arenaer som er regulert i rammeavtalen for informasjon og dialog om vesentlege endringar i tenestetilbod og nye planar for partane si framtidige verksemd: - Dialogmøtet mellom styret i Helse Førde HF og politisk leiing i kommunane - Koordineringsrådet - Fagrådet 39

41 Dette er ikkje til hinder for at andre arenaer/fora vert nytta der dette ut frå sak er naturleg. 6. Informasjonsutveksling og kunnskapsoverføring knytt til innleggingar, utskrivingar, dagbehandling og polikliniske konsultasjonar i spesialisthelsetenesta Partane skal ha eigen avtale om gjensidig forpliktande rutinar i samband med tilvising av pasientar til spesialisthelsetenesta og ved innleggjing, dagbehandling og polikliniske konsultasjonar. Denne avtalen skal omfatte naudsynte rutinar for informasjonsutveksling Partane skal vidare ha eigen avtale om gjensidig forpliktande rutinar for varsling og annan informasjonsutveksling i samband med utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta. Partane skal i fellesskap utvikle «samhandlingsbarometeret» som ein portal og løysing for effektiv tilgang til styringsinformasjon som fremmer samhandling og kunnskapsbasert utvikling av helse- og omsorgstenestene. Samhandlingsbarometeret skal m.a. bidra til å sikre betre kunnskap om kva tenesteyting og behandling som vert ytt av dei ulike partane. xx kommune og Helse Førde HF skal prioritere eit aktivt arbeid med bruk av IKT i samband med kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling. Eit sentralt tiltak vil vere utvikling av elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og helseføretak, mellom legekontor og kommunale pleie- og omsorgstenester og mellom pleie- og omsorgstenester i kommunen og helseføretaket. Når felles arbeid med organisatorisk og teknisk tilrettelegging er gjennomført, skal all slik meldingsutveksling vere elektronisk. Partane skal syte for at dette blir følgt opp i den verksemda partane har ansvar for. Vidare skal det vere prioritert å tilrettelegge for bruk av telemedisinske løysingar for å tilretteleggje for kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling i samband med diagnostisering, behandling og kompetanseheving. Det skal utarbeidast ein felles plan for felles e-læringstiltak. 7. Evaluering og kvalitetsutvikling Partane skal i samsvar med rammeavtalen ha ei ordning for melding av avvik og uønska hendingar i høve til samhandling. Avtalt system for oppfølgjing av avvika og dei uønska hendingane i fagrådet og koordineringsrådet skal sikre evaluering og læring med tanke på systemforbetring og kvalitetsutvikling av tenestene og samhandlinga mellom partane. Eit viktig suksesskriterium vil vere korleis dette understøttar gode informasjonsrutinar og sikrer kontinuitet i den samla tenesteflyten slik tenestemottakarane opplever det. Partane forpliktar seg til å implementere naudsynte rutinar i eigen organisasjon for å følgje opp arbeidet. 40

42 12. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 41

43 Delavtale om habilitering og rehabilitering møteplassen 3.0 Føremål Møteplassen skal vere ein arena for å styrke arbeidet for utvikling av, samarbeid om, og synliggjering av tenestetilboda innan habilitering og rehabilitering i fylket. I retningslinja for Møteplassen har Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering lagt til grunn følgande mandat (Jfr. eiga retninglinje vedtatt i Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest). 1. Kontaktnettverket skal ha ein fast møteplass i kvart føretak/føretaks-område for dei som innehar koordinerande einingsfunksjon for habilitering og rehabilitering i kommunane og sjukehusa. 2. Møteplassen skal legge til rette for samhandling mellom koordinerande eining (KE) og aktuelle samarbeidspartnarar for utvikling innan habiliterings- og rehabiliteringsfelta. 3. Møteplassen skal legge til rette for erfarings- og informasjonsutveksling. 4. Møteplassen skal synliggjørast som ein del av samhandlingssystemet mellom kommunar, spesialisthelsetenesta, brukarorganisasjonar og andre relevante samarbeidspartnarar som har til oppgåve å styrke samanhengande tenestetilbod til pasientane.(sjå også under pkt Forankring side 3). 5. Møteplassen skal til en kvar tid være en aktiv part i det lokale og i det regionale arbeid for utvikling og synliggjøring av oppgåver innan fagområda. 6. Møteplassen vil være eit viktig utgangspunkt for å danne lokale og regionale fagnettverk. Regionalt kompetansesenter vil ta initiativ til etablering og drift av fagnettverk 4.0 Partane i avtalen Partane i avtalen er kommunane i Sogn og Fjordane, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter og Helse Førde HF. Møteplassen er meint for koórdinerande einingar eller personar som har koórdinerande funksjonar i kommunar og spesialisthelsetenesta og deira samarbeidspartnarar, både offentlege og private. 5.0 Innhaldet i samhandlinga a) Arbeidsutval Arbeidsutvalet har særskilt ansvar for å bidra til utarbeiding av program og møteplan for Møteplassen. Som utgangspunkt for arbeidet ligg sentrale utfordringar knytt til hab- og rehabiliteringstenestene i og mellom ulike forvaltningsnivå og dei private rehabiliteringsinstitusjonane. Arbeidsutval: Ein føreset at deltakarane i Arbeidsutvalget har ei relevant fagleg forankring i høve til habog rehabiliteringsarbeid. Eit medlem som representerar dei koórdinerande einingane i kommunane. Ein representant frå Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter. Ein representant frå fagområde/einingar i spesialisthelsetenesta som er sentrale tenesteytarar knytt til hab- og rehabiliteringstenester. Rådgjevar med bindeleddsfunksjon (Jfr. pkt. 1.0) er medlem, og leiar Arbeidsutvalet. 42

44 Representanten frå kommunane har ansvar for å søke råd for arbeidet i sin sektor. Rådgjevar med bindeleddsfunksjon har ansvar for å ta med Brukarutvalget i Helse Førde HF, føretaksleiinga og representantar frå ulike relevante kliniske einingar i planleggingsarbeidet. b) Møteverksemd/drift Alle deltakarar i kontaktnettverket (Jfr. pkt 1) kan foreslå tema og melde ønske om innhald i møteverksemda til arbeidsutvalet. Tema og problemstillingar på Møteplassen må vere av felles interesse. Arbeidsutvalet møtest 2 4 gongar pr. år. Kontaktnettverket samlast 1 2 gongar pr. år. Rådgivar med bindeleddsfunksjon har hovudansvar for drift av Møteplassen. c) Kommunikasjonsform Invitasjon til Møteplassen blir sendt elektronisk. Invitasjonar, referat og presentasjonar blir gjort tilgjengelig på Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest, og Helse Førde HF sine internettsider. d) Evaluering Arbeidet i, og samansetjinga av Arbeidsutvalget blir evaluert årleg ved: a) at ein ber om tilbakemeldingar frå deltakarane på Møteplassane (skriftleg eller munnleg). b) eiga evaluering internt i Arbeidsutvalget. c) at ein årleg orienterer i Koórdineringsrådet om arbeidet som har vore gjort. 43

45 Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling 2. Mål Målet med nettverket av ressurssjukepleiarar er å sikre kvalitet og kontinuitet i pleie- og omsorgstilbodet til kreftpasientar og pasientar med behov for lindrande behand-ling. Omsorgstilbodet skal også inkludere pårørande. Målet er at pasienten og familien skal oppleve god kvalitet, tryggleik og samhandling i alle nivå av helse-tenesta. 3. Partane i avtalen Partane i avtalen er Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane. 4. Driftsansvar for nettverket Nettverket vert drive av ei styringsgruppe og ei driftsgruppe. Driftsgruppa står for den daglege drifta av nettverket. Kreftavdelinga i Helse Førde representerer den faglege forankringa i føretaket. Det etablerte samarbeidet mellom Kreftforeningen seksjon Vest, Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest og Kreftavdelinga, Helse Førde er naudsynt for drifta av nettverket. Det er utarbeidd ein samarbeidsavtale mellom Kreft-foreningen seksjon Vest, Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB) og Kreftavdelinga, Helse Førde om drifta av nettverket. Desse tre partane er alle representerte i styringsgruppa for nettverket. Samarbeidsavtalen ligg som vedlegg til denne delavtalen. 5. Begrepsavklaring Ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling er i avtalen å forstå som sjukepleiarar med særleg kompetanse og interesse innan kreftomsorg og lindrande behandling som har eit definert ansvarsområde og funksjon innan desse felta på arbeidsplassen sin, og som deltek i felles nettverk. Funksjon som ressurssjukepleiar er ei personleg oppnemning knytt til arbeidsfelt og kompetanseområde. 6. Nettverket Nettverket består av ressurssjukepleiarar i kvar kommune/ sone, frå heimesjukepleien og/eller sjukeheim, og på kvar sjukehusavdeling (post) som behandlar kreftpasientar. Nettverket skal vera sentralt for å ivareta kontinuiteten i pleie- og omsorgstilbodet til kreftpasientane og for å spreie kompetanse om kreftomsorg og palliasjon i heile foretaksområdet. Dei praktiske oppgåvene til ressurssjukepleiarane er knytt til - Klinisk arbeid på arbeidsplassen - Samhandling og systemarbeid - Klinisk forbetringsarbeid og kompetanseoppbygging 44

46 7. Organisering Nettverket er organisert gjennom fire lokale nettverksgrupper. Nettverksgruppene rapporterer til driftsgruppa, som igjen skal forholde seg til styringsgruppa. Styringsgruppa skal ha minst to møter pr år og er samansett av: - Ein representant frå Helse Førde - Ein representant frå Kreftforeningen seksjon Vest - Ein representant frå Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB) - To representantar frå kommunane: ein fastlege og ein leiar frå pleie- og omsorgstenesta - Leiar i Driftsgruppa Driftsgruppa skal ha minimum tre møter pr år og er samansett av: - Ein representant frå Kreftavdelinga og/eller Team i lindrande behandling, Helse Førde - Ein representant frå KLB (regional medarbeider i Sogn og Fjordane) - Ein representant frå Kreftforeningen seksjon Vest - Ein representant frå Høgskulen i Sogn og Fjordane, helsefag - To representantar frå pleie- og omsorgstenesta: ein leiar og ein ressurssjukepleiar - Ein ressurssjukepleiar, Nordfjord eller Lærdal sjukehus - Ein leiar/ ressurssjukepleiar frå sengepost, Førde sentralsjukehus Oppnemning av representantar til styringsgruppa og driftsgruppe skjer for to (2) år om gangen. Gruppene vel leiar (og sekretær) for to (2) år om gangen. Leiar og sekretær skal førebu møta. Driftsgruppa står for den daglege drifta av nettverket, og skal drive det praktiske arbeidet med organisering av aktivitetane i nettverket. Partene bør tilstrebe kontinuitet og nyrekruttering i driftsgruppen ved oppnevning av nye representantar. KS oppnemner dei kommunale representantane til styringsgruppe og driftsgruppe. Dei lokale gruppene er inndelte som følgjer: - Indre Sogn - Nordfjord - Sunnfjord, Sogn I - Sunnfjord, Sogn II I alle gruppene skal det vere ressurssjukepleiarar frå både kommune- og spesialisthelsetenesta. Organisasjonskart for organiseringa av nettverket, sjå vedlegg. 8. Funksjon og ansvarsfordeling Denne delavtalen endrar ikkje ved det formelle ansvar for pasientbehandling, jfr pkt 1. Funksjon og ansvar for styringsgruppa: - Styringsgruppa har overordna ansvar for nettverket - Styringsgruppa har ansvar for å sikre ei heilskapleg organisering av nettverket gjennom forpliktande avtalar - Styringsgruppa skal bidra med evaluering og forslag til revisjon av samarbeidsavtalar som gjeld nettverket, herunder også evaluering av delavtalen kvart 2. år 45

47 - Styringsgruppa skal ha fokus på samhandling mellom lokale ressurssjukepleiarar og fastlegar/ sjukeheimslegar - Styringsgruppa skal følgje opp driftsgruppa sitt arbeid Funksjon og ansvar for driftsgruppa: - Driftsgruppa har ansvar for den praktiske drifta av nettverket og skal lage årsplan og årsrapport. - Saman med ressurssjukepleiarane har driftsgruppa ansvaret for samlingar for dei lokale gruppene minst x 2 per år. Ein del av kvar samling er rapport om status for nettverket i den einskilde kommune og sjukehusavdeling. - Driftsgruppa skal arrangere introduksjonskurs for nye ressurssjukepleiarar og leiarar ved behov. - Driftsgruppa bør arrangere ei årleg fellessamling for nettverket. - Driftsgruppa skal bidra til kompetanseutvikling i nettverket. Den skal bidra til at det vert utarbeidd og implementert kliniske retningslinjer, prosedyrar og kvalitetssystem innan fagområdet. - Driftsgruppa sine medlemmer skal samarbeide med og støtte ressurssjukepleiarane i undervisning og rettleiing på sin arbeidsplass, ut frå innmelde behov og etter kapasitet. - Leiar i driftsgruppa rapporterar til styringsgruppa Funksjon og ansvar for ressurssjukepleiar: Ressurssjukepleiar har ansvar for å - utvikle særleg kompetanse innan omsorg for pasientar med kreftsjukdom i alle fasar av sjukdomen - saman med sin leiar utarbeide gode rutinar for oppfølging og pleie til kreftpasientar og pasientar med behov for palliativ behandling og terminal pleie - saman med sin leiar innføre systematisk bruk av ESAS- kartlegging - saman med sin leiar innføre bruk og oppfølging av individuell plan - saman med sin leiar etablere rutinar for samarbeid og samhandling som sikrar pasienten kontinuitet og samanheng i behandlingstilbodet (bruk av sjekklister ved overføring av pasientar, retningslinjer for bruk av open retur m.m.) - ha oversikt over aktuelle pasientar i eiga sone / avdeling og pasienten sin fastlege /sjukeheimslege / pasientansvarleg lege - saman med sin leiar etablere rutiner for samarbeid mellom pasientansvarleg lege/ fastlege/ sjukeheimslege og ressurssjukepleiar - informerast og konsulterast om desse pasientane av pasientansvarleg sjukepleiar / lege gje rettleiing og rådgjeving til kollegaer som er pasientansvarleg sjukepleiar - ha oversikt over Helse Vest sine tilbod innan kurativ og palliativ kreftbehandling, samt rehabilitering - saman med sin leiar lage rutinar for og drive intern undervisning som sikrar god kompetanse innanfor kreftomsorga, samt arbeide for at denne kompetansen også kjem andre pasientgrupper til gode - delta på felles og lokale samlingar i nettverket - gje melding til sin leiar og til styringsgruppa for nettverket i god tid når funksjonen vert avslutta eller ved permisjon 46

48 Arbeidsgjevar sitt ansvar: Arbeidsgjevar forpliktar seg til å: - bidra til at målsettinga for nettverket vert realisert - utnemne ressurssjukepleiar i kreftomsorg på arbeidsplassen slik at funksjonen til ei kvar tid er ivareteken - identifisere verksemda sitt behov for kompetanse innan kreftomsorg og lindrande behandling - gje ressurssjukepleiaren tid og ressursar til å utøve sin funksjon - bidra til samarbeid mellom fastlege / sjukeheimslege/ pasientansvarleg lege, ressurssjukepleiar og nettverket - gje ressurssjukepleiaren høve til å delta på aktuelle samlingar og kurs arrangert for nettverket, samt delta i hospiteringsprogram - gje ressurssjukepleiar permisjon med løn og dekke kostnader til reise og kurs- / seminaravgift til samlingar arrangert for nettverket - bidra til evaluering av avtalen - delta i styrings- og driftsgruppa for nettverket 9. Finansiering Kvar av partane dekkjer sine eigne utgifter til deltaking i nettverket. Samlingane i nettverket skal arrangerast så rimelig som mogeleg. Driftsgruppa vil forsøke å skaffe økonomiske tilskot vidare. 10. Iverksetting, evaluering og revidering av avtalen Denne delavtalen vert iverksett etter vedtak i Koordineringsrådet 2. juni Avtalen skal evaluerast kvart 2. år. Framlegg til vidareføring av delavtalen skal leggast fram for Koordineringsrådet 47

49 Samarbeidsavtale om fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 2. Bakgrunn Avtalen er heimla i delavtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling mellom xx kommune og Helse Førde HF. Pkt. 4 i delavtalen omtalar felles arena og ordningar for kompetanseheving, kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og framhevar m.a. at det er ønskjeleg at ulike fagnettverk vert vidareutvikla og eventuelt vidareført. Partane er samde om at fagnettverk med sterkt brukarperspektiv er viktig for kompetanseheving og utvikling av tenestene og samhandlinga. 3. Føremål Denne avtalen har som føremål å vidareutvikle trygge, samordna og tverrfaglege helsetenester til brukarane fremje deling av beste kunnskap mellom tilsette i kommune- og spesialisthelsetenesta der tverrfaglege helse- og omsorgstenester til eldre er i fokus styrke engasjementet for arbeid med målgruppa sikre samordning av ressursbruk knytt til fagutvikling slik at desse instansane samarbeider om felles kompetansemål: o Kommunane/KS o Helse Førde o Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester (USHT) o Fylkesmannen i Sogn og Fjordane o Sogn og Fjordane fylkeskommune o Høgskulen i Sogn og Fjordane o Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane o Senter for omsorgsforsking o Senter for eldremedisin og samhandling (SESAM) o Sjukehusapoteka Vest HF ( SAV ) 4. Driftsansvar for nettverket Nettverket vert drive av ei styringsgruppe og ei driftsgruppe, etter modell for «Nettverk for ressurssjukepleiarar innan kreftomsorg og lindrande behandling». Driftsgruppa står for den daglege drifta av nettverket, medan styringsgruppa har overordna ansvar for nettverket. SESAM og USHT skal delta i drift av nettverket. Begge partar har definerte oppgåver knytt til fagnettverksbygging og kan sikre kontinuitet og samordning. Samarbeidspartane og brukarane skal vere representerte i styringsgruppa. Kvar av partane dekker eigne utgifter til deltaking i styrings- og driftsgruppa og til deltaking i nettverket. Det skal leggast vekt på å arrangere samlingane på ein måte som inneber avgrensa kostnadar for partane. 48

50 5. Innhald og representasjon i fagnettverket Området eldremedisin/eldreomsorg omfattar eit vidt spekter av sjukdomar, funksjonssvikt og konsekvensar av dette. Fysiske, psykiske og sosiale problemstillingar er ofte samanvevde, og dei faglege utfordringane ligg m.a. i å sjå brukaren sine heilskaplege behov. I strategi- og årsplanar vil det vere synleggjort kva tema som er i fokus til eikvar tid, - både utfrå nasjonale satsingsområde og lokale behov. I utvikling av tenestene vil det vere viktig å nyttiggjere seg brukarkompetansen, vere merksam på korleis ny teknologi kan takast inn i tenestene og sikre god kommunikasjon i overgangane mellom nivå og tenester. I spesialisthelsetenesta er det naturleg med representasjon i nettverket frå fagområda geriatri/indremedisin, nevrologi, psykiatri, rehabilitering og farmakologi. Kommunane peikar ut sine representantar frå helse- og omsorgstenesta knytt til både heim og institusjon. Medlemar i nettverket må ha kompetanse til å drive forbetringsarbeid på eigen arbeidsplass - gjennom klinisk arbeid, samhandling og systemarbeid. 6. Organisering Nettverket er organisert gjennom driftsgruppa som rapporterer til styringsgruppa. Medarbeidar frå USHT og lokal koordinator i SESAM leiar samlingane i nettverket. Styringsgruppa skal ha minst eitt møte pr. år og er samansett av - To representantar frå brukarutvalet i Sogn og Fjordane - Nettverkskoordinator frå SESAM/Helse Vest - Rådgjevar i Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering, Helse Førde/Helse Vest - Representant frå Lærings- og meistringssenteret (LMS)/koordinerande eining - Kommunalsjef i helse- og sosialtenesta i Førde kommune (med ansvar for USHT) - To representantar frå kommunane utpeikte av KS ; ein leiar for helse og omsorg eller tilsvarande og ein representant frå forum for sjukeheimslegar - Ein representant frå Helse Førde; Fag-og utviklingsavdelinga - Ein representant frå fylkesmannen - Ein representant frå fylkeskommunen - Ein representant frå Høgskulen i Sogn og Fjordane - Ein representant frå Senter for helseforsking - Ein representant frå SAV - Leiar i driftsgruppa Driftsgruppa skal ha minst to møte pr. år og er samansett av - Leiar for USHT lokalt - Lokal koordinator SESAM/Helse Førde - Tre representantar frå kommunane utpeikte av KS; førstelineleiarar eller fagutviklarar i heimeteneste, institusjon eller fysio- og ergoterapiteneste - Tre representantar frå Helse Førde; seksjonsleiarar/fagutviklarar i Medisinsk avd., Avd. for nevrologi, revmatologi og rehabilitering ( ANRR ) og Psykiatrisk klinikk - Ein representant frå SAV 49

51 Oppnemning av representantar til styringsgruppe og driftsgruppe skjer for to år om gongen. Styringsgruppa vel leiar og sekretær for to år om gongen. Leiar og sekretær skal førebu møta. Leiar- og sekretærfunksjonen i driftsgruppa bør tildelast representantane frå USHT og SESAM. Driftsgruppa står for den daglege drifta av nettverka, og skal drive det praktiske arbeidet med organisering av aktivitetane i nettverket. Partane bør syte for kontinuitet og nyrekruttering i driftsgruppa ved oppnemning av nye representantar. KS oppnemner dei kommunale representantane til styrings- og driftsgruppa. 7. Funksjon og ansvarsfordeling Styringsgruppa - Har det overordna ansvaret for nettverket - Skal følgje opp driftsgruppa sitt arbeid; godkjenne årsplan, årsrapport og vere aktiv i utarbeiding av strategiplanar - Har ansvar for å sikre ei heilskapleg organisering av nettverket gjennom oppfølging av avtalen - Skal bidra med evaluering av nettverket, driftsgruppa og styringsgruppa sitt arbeid kvart 2. år - Skal bidra med å formidle kunnskap om fagfeltet og nettverket sine aktivitetar - Skal årleg rapportere til koordineringsrådet Driftsgruppa - Har ansvar for årsplan, årsrapport og praktisk drift av nettverket. - Har ansvar for samlingar i nettverket, minst 2 pr. år - Tilpassar årsplanar til årleg samhandlingskonferanse arrangert av Helse Førde og KS, og til Fylkesmannen si samling for leiarar i helse- og sosialtenesta - Skal bidra med evaluering av nettverket og av driftsgruppa sitt arbeid kvart 2. år - Leiar i driftsgruppa rapporterer til styringsgruppa Funksjon til ressurspersonar i nettverksgruppa - Utvikle særleg kompetanse innan feltet og vere med i spreiing av denne i nettverksgruppa og på eigen arbeidsplass - Arbeide saman med næraste leiar om utvikling på eigen arbeidsplass - Bidra til konstruktivt tverrfagleg samarbeid og samhandling - Ha fokus på brukarmedverknad og på pårørandearbeid - Delta på samlingar i nettverket - Gje melding til leiar og styringsgruppa for nettverket i god tid ved permisjon eller avslutning av funksjonen Arbeidsgjevar sitt ansvar - Bidra til at målsetjinga for nettverket vert realisert - Utnemne ressurspersonar, ein eller fleire, til nettverksgruppa - Identifisere verksemda sitt behov for kompetanse innan eldremedisin/ eldreomsorg - Gje ressurspersonane tid og ressursar til å utøve funksjonen og til å delta på samlingar arrangert av nettverket - Gje ressurspersonane permisjon med løn og dekking av kostnadar til reise og kursavgift til samlingar arrangert av nettverket - Bidra til evaluering av nettverket - Delta i styrings- og driftsgruppa for nettverket 50

52 11. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 51

53 Delavtale om gjensidig hospiteringsordning 3. Føremål Denne særavtalen har som føremål å legge til rette for å sikre heilskapleg pasientforløp og god kvalitet i tenestetilbodet styrke systemfagleg kompetanse både i kommune- og spesialisthelsetenesta for å kunne gje pasientane/brukarane tenestetilbod på lågaste effektive omsorgsnivå betre samhandlinga mellom kommune- og spesialisthelsetenesta ved at tilsette og leiarar kan få auka kunnskap om kvarandre sine arbeidsfelt og kompetanse byggje nettverk mellom tilsette i kommunane og spesialisthelsetenesta 4. Avklaring av omgrep og definisjonar Hospitering er i avtalen å forstå som ein tidsavgrensa, målretta og strukturert praksis i ei avdeling i Helse Førde eller ved ei ved ei teneste i kommunehelsetenesta. Hospiteringa omfattar observasjonspraksis, undervisning og dokumentasjon i høve drift og organisering. I tillegg skal ein legge til rette for deling av relevant informasjon og kunnskap mellom vertsorganisasjonen og hospitanten. Dette skal til saman gje auka /betra samhandlingskompetanse i dei ulike organisasjonane. Kompetanse er i avtalen definert som haldningar, kunnskap og ferdigheter, samt erfaringsbasert innsikt for å styrke samhandlingskompetansen. 5. Verkeområde Målet er at ordninga skal gjelde for alle tilsette, inkl leiarar, innan helse- og omsorgstenestene i all dei 26 kommunane i Sogn og Fjordane i høve hospitering i Helse Førde. Tilsvarande er målet at ordninga skal gjelde for alle tilsette, inkl. leiarar, i Helse Førde i dei ulike klinikkane i høve hospitering i kommunane. 6. Ansvar, roller og arbeidsoppgåver Hospiteringsordninga føreset at partane har eit felles ansvar for å prioritere, samordne, utvikle og avklare følgjande: Økonomiske rammer Omfang av hospiteringa Målgrupper Einingar innan verksemda 7. Rammer for hospiteringa 7.1 Organisering Hospiteringsordninga skal gå over minimum 1 veke (5 verkedagar) i full stilling på dagtid, uavhengig av om den tilsette vanlegvis arbeider i redusert stilling. For leiarar kan det vere føremålstenleg med ein hospiteringsperiode på inntil 1 veke (5 verkedagar). 52

54 Etter samordna årleg avtale mellom koordinator og kontaktpersonar set både kommunane og Helse Førde av 1 veke kvar vår og haust for mottak av hospitantar. Søknadsfrist er og kvart år. 7.2 Finansiering Hospitant Arbeidstakaren sin faste arbeidsgjevar betaler løn til hospitanten under hospiteringa, og oppjusterer til heil stilling dersom arbeidstakar ikkje har full stilling på eigen arbeidsplass. Likeins dekker hospitanten sin faste arbeidsgjevar eventuelle vikarkostnader i eigen organisasjon. Arbeidsgjevar dekker òg kostnader knytt til reise, kostgodtgjering etter Staten sitt reiseregulativ, og eventuell overnatting for hospitanten Koordinator Stillingsomfanget er estimert til 10 % med fortetting opp mot hospiteringsvekene, og utgjer kring kr (rekna utfrå løn kring kr ) Kostnadene vert fodelt 50/50 mellom kommunane og Helse Førde under føresetnad av at alle kommunane er med på ordninga. Med utgangspunkt i avlønning på kr , vil dette vere kr på kvar av partane, samla sett Kostnadsdeling mellom kommunane, 25 % likt og 75 % etter folketal med grunngjeving i at større kommunar har fleire tilsette. Med utgangspunkt innbyggjartalet pr vil fordelinga mellom kommunane bli slik: Kommune Sum Kommune Sum Kommune Sum Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal 1238 r817 Gloppen Stryn Juridiske forhold Arbeidstakar opprettheld alle tariff-festa rettar (løn, ferie, yrkesskadeforsikring m.m.) hos eigen arbeidsgjevar i hospiteringsperioden. Den tilsette har ansvar for eigne handlingar ved grov aktløyse, utover dette har arbeidsgjevar det økonomiske ansvaret ved skade. Arbeidsgjevar ved tenestestad har ansvar dersom hospitanten påfører pasienten skader som ikkje vert rekna som grov aktløyse. Hospitantar med norsk godkjenning treng ikkje skrive under på ny teieplikterklæring om han/ho framleis er tilsett hos den faste arbeidsgjevaren sin, og i tillegg har profesjonsbestemt teieplikt, jf forvaltningslova Aktuelle dokument i ordninga Denne avtalen Evalueringsskjema hospitant Evalueringsskjema tilretteleggjar Søknadsskjema Informasjon til hospitant 53

55 Hospiteringsbevis Vekeplan ulike element o 1. dag. Oppstart med fellesinformasjon om vertseininga og omvising. Informasjon om hospitanten/hospitantane sin organisasjon, og hospitanten/hospitantane sine ønskje og forventningar. o Dag 1 5. Sikre informasjon om pasientflyt, dokumentasjon, inkl. prosessar, oppgåver og innhald knytt til mottak (gjeld ordninga i Helse Førde), vedtak, tverrfagleg samarbeid, epikrise m.v. Observasjon av praksis, inkl rutiner og prosedyrar. Vere med på heimebesøk, forflytting mellom ulike avdelingar m.v. o Dag 5. Avslutning med fellesevaluering. Skriftleg evaluering frå hospitant(ar) og tilretteleggjar(ar) skal leverast til kontaktperson. 8. Fordeling av funksjonar, roller, ansvar og forankring i ordninga 8.1 Ulike funksjonar og roller i ordninga 1. Koordinator for ordninga er felles for kommunane og Helse Førde. Ansvar og oppgåver o Overordna ansvar for drift, evaluering og vidareutvikling av hospiteringsordninga, inkl. organisering av samlingar for kontaktpersonane. I dette ligg det òg å avklare tidspunkta for dei årlege hospiteringsvekene. o Tek imot, fordeler og eventuelt prioriterer søknader frå kontaktpersonane. Det må årleg gjerast ei vurdering av tal hospitantar i samarbeid med kontaktpersonane. o Tek imot og samanstiller evalueringsskjema frå hospitantane både frå kommunane og frå Helse Førde, og har ansvar for å vidareformidle naudsynt informasjon både til kommunane og Helse Førde. 2. Kontaktperson er ein namngjeven person i kvar av kommunane som er med på ordninga, tilsvarande frå kvar av avdeling i Helse Førde som er med på ordninga. Ansvar og oppgåver o Skal gjere seg kjend med innhaldet i denne delavtalen, samt skjema og informasjon som gjeld i ordninga, jf pkt 7.4. o Prioriterer søknadar frå eigen organisasjon saman med aktuelle leiarar før vidaresending til koordinator. o Tek imot søknad frå koordinator og tildeler hospiteringsstad og tilretteleggjar. o Opprettar kontakt med hospitant. o Har ansvar for at vekeplan vert utarbeidd seinast 1 veke før hospiteringsperioden saman med tilretteleggjar. Vekeplanen skal sendast til hospitant på førehand. o Har ansvar for å orientere hospitant om vertsorganisasjonen, samarbeidsavtaler m.m. o Er med på sluttevalueringa for hospitant, og tek imot evalueringsskjema. Dette skal sendast til koordinator med kopi til leiar i vertseininga. o Signerer og deler ut hospiteringsbevis. o Deltek i felles årleg evaluering og revisjon av ordninga. 3. Tilretteleggjar er ein eller fleire namngjevne personar som vert utpeikt i dei tenestene/avdelingane som tek imot hospitantar. Ansvar og oppgåver 54

56 o Skal gjere seg kjend med innhaldet denne delavtalen samt skjema og informasjon som gjeld i ordninga, jf pkt 7.4. o Utarbeide vekeplan saman med kontaktperson. o Dagleg ansvar for oppfølging av hospitanten etter avtale med kontaktperson og næraste leiar. o Fylle ut Evalueringsskjema for tlretteleggjar etter endt hospitering i samband med fellesevaluering siste dag, og levere dette til kontaktperson i eigen organisasjon. 4. Hospitant er ein tilsett/leiar innan helse- og omsorgstenesta i kommunen eller i Helse Førde. Ansvar og oppgåver o Skal gjere seg kjend med denne delavtalen, i tillegg til skjema og informasjon som gjeld i ordninga, jf pkt 7.4. o Fylle ut søknadsskjema etter avklaring med nærast leiar. o Orienterer eigen leiar om svar på søknad. o Ved avslag må søkjar fylle ut ny søknad ved eventuell seinare søknad. o Orientere om eigen arbeidsplass på hospiteringsstaden. o Delta på fellesevaluering for hospiteringsperioden, og fylle ut evalueringsskjema. o Orientere eigen arbeidsplass om erfaringa frå hospiteringsperioden. 8.2 Overordna forankring og leiing 1. Administrativt ansvarlege i Helse Førde og i kommunane o Utpeikar koordinator (i Helse Førde eller eventuelt ein interkommunal funksjon). o Syte for at gjensidig hospiteringsordning vert ein del av organisasjonen sin kompetanseplan. o Utpeikar kontaktperson(ar) i eigen organisasjon, og har ansvar for oppdatert liste over kontaktperson(ar) i eigen organisasjon. o Syter for oppdatert presentasjon på intranett/internett av dei ulike einingane i organisasjonen. 2. Avdelingssjef i Helse Førde og einings-/tenesteleiar i kommunane o Gir innspel til tal hospitantar som kan takast imot i den enkelte eininga pr år. o Har plan for informasjon knytt til hospiteringsordninga til dei tilsette. o Har ansvar for at hospitering er ein del av eininga sin kompetanse- og utviklingsplan, og at utveljing av hospitantar skjer gjennom positivt styrt medverknad og involvering av dei tilsette. o Har ansvar for å prioritere mellom ulike aktuelle søkjarar og sende søknad om hospitering til kontaktperson i eigen organisasjon. o Utpeikar tilretteleggjar i aktuell avdeling/teneste i eigen organisasjon. o Legg til rette rammer og praktisk arbeidssituasjon for tilretteleggjar og hospitant. 9. Utarbeiding av rutinar og retningsliner Partane har ansvar for å avklare og følgje dei utarbeidde prosedyrane og retningslinjene som gjeld for ordninga, jf pkt 6, 7 og 8. 55

57 Partane er vidare ansvarlege for utarbeiding og vedlikehald av eigne, interne rutinar og prosedyrar. Avvik frå gjeldande prosedyrar og retningslinjer skal dokumenterast gjennom avviksmeldingar. Partane skal lukke avvik innan 4 veker etter gjeldande prosedyrar. 13. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå yy.yy.14, og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. Vedlegg: Skjema for søknad om hospitering Mal for informasjon til hospitant Evalueringsskjema for hospitant Evalueringsskjema for tilretteleggjar Kursbevis 56

58 Delavtale om forsking og utdanning 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å legge til rette for felles tiltak for å styrke kunnskap og kompetanseoppbygging hos helse- og omsorgspersonell, og vidare forsking og innovasjon som understøttar intensjonane i samhandlingsreforma. I tillegg er det eit overordna mål å vidareutvikle tenestene med utgangspunkt i at tenestene skal vere kunnskapsbaserte og av høg kvalitet. 4. Nettverk og samarbeidsfora for forsking og innovasjon På bakgrunn av at forskingsarbeid medfører kompetansekrav som det kan vere vanskeleg å møte for enkeltkommunar, og fordi det vil krevje eit vesentleg støtteapparat og nettverk, tek partane i denne avtalen sikte på å delta i eit fylkesomfattande samarbeid på dette området. Det skal i høve dette gjennomførast eit felles prosjekt for utgreiing av kor vidt, på kva måte og i kva omfang kommunane kan inkluderast i noverande Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane, som er eit samarbeidsprosjekt mellom Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane ved avd. for helsefag. Koordineringsrådet skal starte og legge rammene for prosjektet nemnt i 2. avsnitt. 5. Rapportering, formidling og implementering av forskingsresultat og ny kunnskap Begge partar skal aktivt nytte følgjande arenaer til rapportering, formidling og implementering av forskingsresultat og ny kunnskap: - Senter for helseforsking i Sogn og Fjordane - Regionale kommunale helse- og omsorgsnettverk - Helse- og omsorgsutvalet i KS - Forum for helse, omsorg og folkehelse - Fagforum for legar - Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane - Brukarutvalet Dialogmøtet, koordineringsrådet og fagrådet vil og vere aktuelle arenaer, jfr rammeavtalen pkt 3. Vidare skal partane nytte Samhandlingsbarometeret som felles portal for tilgang til relevante forskingsrapportar og legge ut ny kunnskap på helse- og omsorgsområdet på denne. 6. Avklaring av utdanningsbehov og utdanningstilbod Partane vil delta i eit felles arbeid med å avklare utdanningsbehov i kommune- og spesialisthelsetenesta på kort og lang sikt og kva utdanningstilbod som kan møte desse behova på ein god måte. Kommunane sine helse- og omsorgsnettverk og Forum for helse, omsorg og folkehelse vil vere viktige arenaer for slike avklaringar. Det skal utarbeidast ein felles strategiplan og eit årshjul som eit ledd i eit systematisk arbeid på dette området. 57

59 7. Praksisplassar og praksisopplæring Kommunen og Helse Førde skal fastsette eigne planar for praksisplassar og læreplassar og korleis ein vil styre og kvalitetssikre oppfølgjing av studentar og lærlingar. Delar av dette arbeidet vil skje i etablerte samarbeidsfora mellom partane og utdanningsintitusjonane. 12. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 58

60 Samarbeidsavtale om turnusteneste for legar 3. Føremål Legge til rette for at turnuslegen gjennom arbeid som lege under særskilt rettleiing, opplæring og observasjon skal få naudsynt erfaring og praktisk rutine for å sjølvstendig kunne utføre eiga legeverksemd på ein forsvarleg måte. Bidra til å sikre framtidig rekruttering av legar til helse- og omsorgstenestene i Sogn og Fjordane gjennom eit samarbeid mellom partane som kan danne grunnlag for ei god samla turnusteneste. 4. Ansvarsfordeling Helsedirektoratet Helsedirektoratet har det overordna ansvaret for den nye turnusordninga for legar. Helsedirektoratet har også det administrative og praktiske arbeidet med turnusportalen. Helsedirektoratet fastset kor mange turnusstillingar som skal opprettast i helseføretak og i kommunane. Direktoratet fordeler tal turnusstillingar i helseføretak til kvar av dei regionale helseforetaka. Dei regionale helseforetaka fordeler så det tildelte tal turnusstillingar innan helseregionen til helseføretaka. Fylkesmannen Det enkelte fylkesmannsembete har ansvaret for å opprette og godkjenne turnusstillingar i kommunehelsetenesta, og skal bistå helseføretak og kommunar i sitt fylke i arbeidet med kobling av turnusstillingane. Helseføretak og kommune Helseføretak og kommune har ansvaret for tilsetjing av turnuslegar. Forskrifta pålegg partane i samarbeid å lyse ut turnuslegestillingar kobla, slik at den som vert tilsett får anledning til å gjennomføre ei samla turnusteneste. Helseføretaket har arbeidsgjevaransvaret for turnuslegane når dei er tilsett i helseføretaket, og kommunane har arbeidsgjevaransvaret for turnuslegane når dei er tilsett i kommunen. Turnusteneste i kommunehelsetenesta kan ikkje startast før sjukehusturnus er godkjent. Dokumentasjon på godkjent sjukehusturnus skal framvisast til personleg rettleiar i kommunen før turnus i kommunen kan startast. 5. Kobling av stilling i Helse Førde og kommunar i Sogn og Fjordane Søkjarane blir først tilsett i ei stilling ved eitt av dei tre somatiske sjukehusa i Helse Førde. Søkjaren får deretter rett til tilsetjing i ein av kommunane i fylket som helseføretaket samarbeider med og som er knytt til sjukehuset ved utlysinga. Søkjaren skal få tilsetjing i kommune og melding om det totale løpet innan 6 månader før teneste i kommunen starter. 59

61 Helseføretaket har ikkje ansvar for at det vert tilgjengeleg turnuslege til alle samarbeidskommunane til eikvar tid. Årsaker kan her vere ikkje fullført/godkjent teneste, avbrot grunna graviditet/fødsel etc. Turnuslege som får permisjon på grunn av svangerskap, foreldreperiode eller langvarig sjukdom, skal få tilbod om turnusstilling i kommunen utan utlysing når stilling blir ledig. Dersom permisjon blir gitt før tilsetjing i kommune, avgjer felles arbeidsgruppe nedsett av partane kven av dei samarbeidande kommunane som skal tilby ledig stilling til turnuslegen. 6. Kriterium ved tilsetjing av turnuslegar Den best kvalifiserte søkjaren skal veljast, og dette skjer etter ei heilskapleg vurdering der utdanning, erfaring og personlege eigenskapar inngår. Følgjande vil bli vektlagt: Utdanning: Fagleg styrke (ut frå vurderingar i studiet og om studiet er fullført på normert tid) Tilleggsutdanning i andre relevante fag enn grunnutdanninga. Erfaring: Relevant yrkeserfaring før, under eller etter medisinstudiet. Innhald og lengd vil telje. Språkkrav: For framandspråklege søkjarar vil følgjande minimumskrav gjelde: a) Bestått norskeksamen trinn III ved norsk universitet eller høgskole med karakter B både munnleg og skriftleg. b) Bestått norsk språktest, høgare nivå (Bergenstesten) med minimum 500 poeng eller karakter bestått både munnleg og skriftleg. Dette gjeld ikkje søkjarar frå Sverige og Danmark. Søkjarane skal kunne forstå norsk og gjere seg forstått på norsk på ein god måte, både munnleg og skriftleg. Her vil det generelle intrykket av språkforståing ved intervju (telefonisk) telje med. Personlege eigenskapar: Vurdering av kor skikka kandidaten er for stillinga gjennom referansar, attestar og eventuelt intervju, eller ut frå tidlegare kjennskap til søkjaren. Andre forhold: Kjennskap til norsk helsevesen og norsk regelverk. Deltaking i relevante forskings- og kvalitetsprosjekt. 60

62 Aktuelle kriteria vil bli vekta slik i ei første vurdering av søkjarane der tre kandidatar blir utvalde for kvar stilling: Kriterium Vekt Fagleg styrke * 0,5 Relevant tilleggsutdanning 0,5 Relevant yrkeserfaring 0,5 Språkkunnskapar 0,5 Personlege eigenskapar 0,5 Kjennskap til norsk helsevesen og norsk regelverk 0,5 Forsking, kvalitetsprosjekt 0,5 Minimumskrav for utanlandske søkjarar: a) Bestått norskeksamen trinn III ved norsk universitet eller høgskole med karakter B både munnleg og skriftleg. a) Bestått norsk språktest, høgare nivå (Bergenstesten) med minimum 500 poeng eller karakter bestått både munnleg og skriftleg. Dette gjeld ikkje søkjarar frå Sverige og Danmark. * Ut frå vurderingar i studiet og om studiet er fullført på normert tid. Der kandidatane elles står likt, kan ein vektlegge kjennskap til lokale forhold og interesse for fag/fordjuping i fag der Helse Førde har særlege rekrutteringsbehov. 7. Rettleiing av turnuslegar og utdanning av rettleiarar Rettleiingsfunksjonen er ein viktig del av turnuslegeopplæringa. Alle turnuslegar får tildelt ein personleg rettleiar ved oppstart av tenesta på dei ulike avdelingane i helseføretaket. Føretaket tek også sikte på styrking av denne rettleiarkompetansen gjennom eigne kurs og tilleggsutdanning frå t.d. Høgskulen i Sogn og Fjordane, alternativt legeforeininga, eller i regi av Helse Vest. Turnuslegane får tilbod om eit introduksjonprogram i samband med oppstart i helseføretaket. Fylkesmannen tilbyr turnuslegane kurs i akuttmedisin. Alle turnuslegar vil ha ein personleg rettleiar i tenesta i kommunen. Fylkesmannen har ansvar for kurs i rettleiingspedagogikk for turnusrettleiarar i kommunane og for grupperettleiing av turnuslegar. I tillegg vil Fylkesmannen arrangere halvårlege kurs for turnuskandidatar (legar, fysioterapeutar og kiropraktorar) som tek opp samfunnsmedisinske emne og går over to dagar. 8. Prosess ved utlysing og tilsetjing av turnuslegar Helse Førde har frå starten av ordninga (2013) til saman 18 turnuslegestillingar kvart halvår i portalen. Endringar i dette talet må avtalast med Helse Vest. Modell for kobling og gjennomføring av utlysing skal skje etter drøfting mellom Helse Førde og oppnemnte representantar frå KS. Fylkesmannen kan etter avtale også medverke. Det blir gjennomført utlysing av stillingane med ei annonse som omtalar stillingar /tilsettingar i Helse Førde og dei aktuelle kommunane i fylket. 61

63 Stillingane i Helse Førde er i utgangspunktet fordelte slik (dette kan bli endra): a) Hovudteneste ved Nordfjord sjukehus (kirurgisk/ortopedisk del 6 mndr. ved Førde sentralsjukehus). 6 turnuslegestillingar. b) Hovudteneste ved Lærdal sjukehus (kirurgisk teneste 3 mndr. ved Førde sentralsjukehus). 4 turnuslegestillingar. c) Hovedteneste ved Førde sentralsjukehus: 8 turnuslegestillingar. Dersom det er fleire turnusplassar i kommunane enn det er turnuslegestilllingar i Helse Førde, skal dei overskytande få tildelt turnuslege etter avtale med Helse Møre og Romsdal. Kva kommunar som ikkje skal delta i utlysinga, men få tildelt turnuslege på denne måten, skal rullere etter alfabetet for kvar tilsettingsrunde. Dette med mindre kommunar ytrar ønskje om å få turnuslege frå Helse Møre og Romsdal. Søkjarane har høve til å gi melding om kva type teneste (2-delt eller 3-delt med psykiatri) dei ønskjer i Helse Førde og kva kommune dei ønskjer turnusplass i. Helse Førde gjennomfører ei første vurdering av søkjarane ut frå vanlege arbeidsrettslege prinsipp og fastsette kriterium, jfr pkt 6, og vel som eit utgangspunkt ut 3 søkjarar til kvar stilling. KS oppnemner ein representant frå kommunane til å delta i dei vidare vurderingane i samband med tilsetjing i helseføretaket. Ein tillitsvald i helseføretaket deltek i heile tilsetjingsprosessen relatert til føretaket. Ved fordeling av turnuslegar til dei aktuelle kommunane i området skal KS oppnemne 3 representantar for kommunane. Dersom turnuslege ønskjer å byte kommuneplass, må det skje ved at den tilsette seier opp sin plass i kommunen og søker ny stilling som er utlyst i samsvar med regelverket. Stillingar som ikkje er besette (heilt eller delvis), vil ved behov bli utlyste fortløpande som «restplass» i Turnusportalen. Det blir sendt ut tilbod til dei som står øvst på innstillingslista etter drøfting mellom Helse Førde og kommunane sine representantar. Tilboda skal utsendast koordinert same dag for alle stillingar i Turnusportalen, og alle kandidater har same frist til å svare. Kandidatar som får flere tilbod kan dermed vurdere desse opp mot kvarandre. Helse Førde peiker ut koordinator/kontaktperson for prosessane som Helse Førde skal ta ansvar for etter denne avtalen. Dette gjeld igangsetting av utlysings- og tilsettingsprosessane til rett tid gjennom året, tilsettingar i Helse Førde og naudsynt oppfølging og informasjon m.v. Helse Førde ivaretek sitt arbeidsgjevaransvar overfor turnuslegar tilsett i helseføretaket, og følgjer opp ved eventuelle permisjonar medan turnuslegane er tilsett der. Helse Førde varsler kommunal kontaktperson og lyser ut vikarstilling /restplass. Fylkesmannen ivaretek kontakten med SAK og gir melding til kommunal kontaktperson når det er avklart frå SAK om det er turnuslegar som har hatt permisjon og som har rettar ved tilsetting i kommunane. 62

64 Kommunal kontaktperson syter for innkalling til møte for fordeling av turnuslegar på kommunar, utsending av meldingar til kandidatane og oppfølgjing av spørsmål knytt til fordelinga. Den enkelte kommune har ansvar for tilsetjingsbrev til turnuslegen og ivaretaking av det vidare arbeidsgjevaransvaret. Dette gjeld og permisjonar og utlysing av restplassar på turnusportalen. Ved utlysing av restplassar kan Helse Førde bistå etter behov. Det har vore fastsett ein overgangsperiode frå 15. august til 1. september 2013, og frå 15. februar til 1. mars Helsedirektoratet har tilrådd at arbeidsgjevar inngår forlenga kontraktar for dei legane som er i overgangen sjukehus til kommune. Dette gjeld både for august/september 2013 og februar/mars Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra Dato xx kommune Helse Førde HF 63

65 Delavtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å understøtte intensjonane i samhandlingsreforma og i Stortingsmelding nr. 12 ( ) En gledeleg begivenhet, om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Vidare skal avtalen sikre at tilboda er i samsvar med Helsedirektoratet sine tilrådingar i rettleiaren Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Avtalen skal følgje opp områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga i Helse Førde. Avtalen skal gje naudsynt avklaring av ansvars- og oppgåvefordeling mellom spesialistog kommunehelsetenesta og tilrettelegge for samarbeid som sikrar forsvarlege tenester, herunder tilstrekkeleg tilgang på jordmorkompetanse. 4. Overordna ansvarsfordeling Kommunen har ansvar for svangerskapsomsorg og oppfølgjing etter fødsel (etter utskriving frå sjukehus). Helseføretaket har ansvar for tilbodet i samband med fødsel og følgjeteneste, inklusive beredskap. 5. Kvalitetssikring av tenestene For å sikre god kvalitet og kontinuerleg utvikling av tenestene, skal partane samarbeide om fagleg oppdatering, vedlikehold av kunnskap og fagutvikling. Partane skal i fellesskap utvikle eit sett med kvalitetsindikatorar som vert gjort tilgjengelege gjennom Samhandlingsbarometeret. Eit opplegg for brukarundersøkingar skal inngå som ein del av kvalitetsmålinga. Kommunen sitt ansvar 1. Kommunen skal syte for naudsynt samarbeid, arbeidsdeling og kommunikasjon mellom fastlege, jordmor og helsestasjon. 2. Kommunen skal ha retningsliner som er samordna med helseføretaket, slik at gravide med spesielle behov blir ivaretekne (t.d. gravide med rus-, psykiske- eller psykososiale problem og gravide med komplikasjonar i svangerskapet). 3. Jordmortenesta i kommunen skal kjenne til seleksjonskriteria for gravide. 4. Kommunen skal sikre informasjonsflyt inn til helseføretaket. Dette skal skje ved elektronisk kommunikasjon når det er tilrettelagt for det. Datatryggleik skal ivaretakast. Helseføretaket sitt ansvar 1. Helseføretaket må ha retningsliner som er samordna med kommunen, slik at gravide med spesielle behov blir ivaretekne (t.d. gravide med rus-, psykiske- eller psykososiale problem og gravide med komplikasjonar i svangerskapet). Helseføretaket tek initiativ i høve etablering av samordna rutinar. 2. Helseføretaket skal ivareta sitt ansvar for utdanning/vidareutdanning av personale for å sikre kvaliteten i tenestene. 3. Helseføretaket skal gi kommunane fagleg oppdatering, m.a. ved fagutviklingsjordmor. 4. Helseføretaket må sikre informasjonsflyt ut til kommunen. Dette skal skje ved elektronisk kommunikasjon når det er tilrettelagt for det. Datatryggleik skal ivaretakast. 64

66 6. Samhandling og informasjonsutveksling Kommunen og Helse Førde HF skal vektlegge utvikling av felles ordningar som sikrar naudsynt samhandling og informasjonsutveksling. Elektronisk helsekort, føde- og barseljournal er sentrale virkemiddel for god samhandling. Det er eit mål at både kommunane og helseføretaket er knytt til Norsk helsenett og utviklar elektronisk kommunikasjon. Kommunen må være tilgjengeleg for telefonkontakt frå helseføretaket. Kommunen sitt ansvar 1. Helsekortet er det viktigaste kommunikasjonsmiddelet mellom dei ulike omsorgsnivåa. Alle behandlarar pliktar å skrive funn og viktige meldingar på helsekortet. 2. Jordmor i kommunen og fastlege har ansvar for at helseføretaket får relevant informasjon om den gravide, dersom ho ikkje motset seg dette. 3. Kriteria for kven som skal tilvisast til helseføretak skal vere kjent av jordmor og fastlege. Jordmor i kommunen kan tilvise direkte til spesialisthelsetenesta. 4. Interne rutiner og retningsliner i kommunen skal vere tilgjengelege på internett. 5. Kommunen nyttar eige avvikssystem. Avvik som gjeld samhandlinga mellom partane skal meldast inn i felles avviksordning (jfr rammeavtalen). Helseføretaket sitt ansvar 1. Helsekortet er det viktigaste kommunikasjonsmiddelet mellom de ulike omsorgsnivåa. Alle behandlarar pliktar å skrive funn og viktige meldingar på helsekortet. 2. Tilvisande instans i kommunen og fastlege skal ha epikrise fra helseføretaket, med mindre kvinna set seg i mot dette. 3. Jordmor i kommunen skal ha epikrise i dei tilfella fastlege er tilvisande instans, dersom ikkje kvinna set seg i mot dette. 4. Helseføretaket skal syte for at helsestasjonstenesta og jordmortenesta så raskt som mogeleg etter fødsel får fødselsrapport. Rapporten skal sendast som A-post første virkedag etter utreise. 5. Helseføretaket skal ta telefonkontakt med jordmor og/eller helsestasjonen når det er viktig å overbringe informasjon raskt. 6. Interne rutiner og retningsliner i helseføretaket skal vere tilgjengeleg på internett. 7. Helseføretaket nyttar eige avvikssystem. Avvik som gjeld samhandlinga mellom partane skal meldast inn i felles avviksordning (jfr rammeavtalen). 7. Samarbeidsarenaer Partane er samde om følgjande samarbeidsarenaer: Det skal gjennomførast eitt fast fellesmøte per år mellom jordmødrene i kommunane og fødeavdelinga i Helse Førde. Begge partar har ansvar for å kome med innspel til agenda, helseføretaket har ansvar for å sende ut møteinnkalling og skrive referat. Det skal gjennomførast eitt fast fellesmøte per år mellom leiarar av helsestasjonstenesta og fødeavdelinga/overjordmor. Begge partar har ansvar for å komme med innspel til agenda, helseføretaket har ansvar for å sende ut møteinnkalling og skrive referat. 65

67 8. Kompetanseutvikling og hospitering Partane skal iverksette tiltak som skal bidra til kompetanseutvikling og kjennskap til kvarandre sine verksemder. Kommunen sitt ansvar 1. Kommunen skal ivareta sitt ansvar for utdanning/vidareutdanning av personale for å sikre kvaliteten i tenestene. 2. Jordmødrene i helseføretaket skal inviterast når det blir gjennomført fagleg relevante kurs i kommunen. 3. Alle jordmødrer i kommunen som ikkje er knytt til fødeavdeling skal hospitere minst ei veke kvart år ved fødeavdeling. 4. Det skal leggjast til rette for at jordmødrer i helseføretaket skal kunne hospitere i kommunen. Helseføretaket sitt ansvar 1. Helseføretaket skal ivareta sitt ansvar for utdanning/vidareutdanning av personale for å sikre kvaliteten i tenestene. 2. Jordmødrer i kommunen skal inviterast til fagleg relevante kurs i helseføretaket. 3. Fødeavdelinga skal ha eit fagleg program å tilby hospitanten. 4. Jordmødrer i føretaket skal ha høve til å hospitere i kommunen. 5. Perinatalkomitéen i Helse Vest Nord arrangerer tverrfagleg fagdag kvart år. 9. Desentraliserte og differensierte tenester Det skal leggjast til rette for å følgje opp intensjonane om desentraliserte tenester som er differensierte og tilpassa til behovet i regionar og enkeltkommunar. Det skal inngåast eigne særavtalar om lokale tenester knytt til svangerskap, fødsel og barsel i desse regionane: - Nordfjord Helseføretaket og kommunane inngår samarbeid og set i verk «God start»-eininga ved Nordfjord sjukehus. Kommunane bidreg med kjøp av jordmorstillingar i avtalt omfang. Der kommunane har jordmor i 100 % stilling bidreg kommunane med si tidlegare følgjeteneste inn i systemet. Eininga organiserer følgjetenesta for kommunane i Nordfjord. På vekedagar er det tilgjengeleg jordmor på Nordfjord sjukehus og anten ytre eller indre Nordfjord. I helgane er det jordmor stasjonert ved eininga på Nordfjord sjukehus. Det er då høve til innlegging ved eininga om det ligg føre behov for det. For delar av Bremanger kommune skal følgjetenesta organiserast gjennom etablert vaktordning i Flora kommune og helseføretaket vil dekke deler av beredskapskostnadene i denne ordninga. Ved Nordfjord sjukehus skal det vere tilbod om barselopphald og innlegging i påvente/avklaring av fødselstart. Det skal vidare vere poliklinisk tilbod med ammepoliklinikk og barselpoliklinikk. Barnepoliklinikk er knytta til tilbodet. Det samla tilbodet ved senteret er avhengig av at kommunane inngår skriftlig særavtale som inkluderer kjøp av jordmortjenester. 66

68 - Sogn Kommunane Luster, Sogndal og Leikanger har organisert følgjeteneste og har tilsett jordmødrer. Føretaket vil inngå skriftleg særavtale om dekking av kostnadene til beredskap i denne ordninga. Ved Lærdal sjukehus vert det oppretta ei «God start»-eining som organiserer følgjetenesta for kommunane Lærdal og Årdal. Årdal kommune bidreg med jordmor inn i ordninga, Lærdal kjøper jordmortjenesta frå Helse Førde. Begge disse jordmødrene inngår i vaktordninga. Ein organiserer da eininga med barselopphald og poliklinikkar i tillegg til følgetjenesta. Det må inngåast skriftlege særavtalar med kommunane om dette. - Sunnfjord og ytre Sogn Flora kommune har organisert følgjeteneste frå tidlegare, Helse Førde vil dekke den delen som tek i vare beredskap for delar av Bremanger kommune. Det må vurderast nærare om fødande i delar av Flora kommune vil ha slik avstand at føretaket har plikt til å opprette følgjeteneste. For resterende delar av Sunnfjord og for kommunane Hyllestad, Høyanger og Balestrand vil føretaket organisere ei beredskapsordning frå Førde sentralsjukehus, der jordmor kan imøtekøyre kvinnene i fødsel. Ein styrker såleis vaktordninga slik at ein alltid har jordmor tilgjengelig til følgjeteneste. Det er ikkje lokale jordmorressursar tilgjengelig for å organisere ei desentral vakt. For kommunane Gulen og Solund, der fødselstalet er lågt, vil ein ha tilbod om at dei gravide kan innleggjast i påvente av fødsel i Førde, forøvrig tilbod om imøtekøyring av jordmor frå FSS. 10. Følgjeteneste Helse Førde HF har ansvaret for beredskap og følgjeteneste for gravide og fødande. Behovet for følgjeteneste skal vurderast når reisetida mellom bustad og fødeinstitusjon er meir enn 1,5 time. Følgjeteneste kan utførast av jordmor og/eller lege med tilstrekkeleg oppdatert fødselskompetanse. Helseføretaket vil tilrettelegge beredskaps- og følgjetenesta i samarbeid med kommunen. Det skal inngåast eigen særavtale med kommunar der det kan vere aktuelt med følgjeteneste, som skal vere ein del av avtalane omtalt i pkt Kjøp av tenester For å etablere gode, forsvarlege løysingar skal det tilretteleggjast for at partane kan kjøpe tenester av kvarandre, dersom dette er føremålstenleg. 16. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 67

69 Delavtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 3. Føremål Samarbeid om utvikling og drift av IKT-løysingar lokalt skal legge til rette for nye arbeidsmåtar i helse- og omsorgstenestene og god samhandling. Avtalen skal danne grunnlag for arbeid med utvikling av standardiserte elektroniske meldingsutvekslingar mellom partane, relevante telemedisinske løysingar, organisatorisk tilretteleggjing og kompetanseutvikling og rutinar for drift, forvaltning og oppgraderingar. 4. Prinsipp for lokale IKT-løysingar IKT-løysingar skal vere eit verktøy for organisasjons- og tenesteutvikling. Gjennom IKT vil partane syte for ei rasjonell yting av dagens tenester med dagens arbeidsmetodar. Men viktigare er det at nye IKT-løysingar er tilpassa behovet for nye tenester og nye arbeidsmåtar og at løysingane understøtter utvikling av slike. Partane forpliktar seg til ikkje å ta eigne initiativ i høve innføring av nye IKT-løysingar som påvirker samhandlinga mellom partane utan å gje melding til den andre parten og omforeinte fora/instansar. Partane forpliktar seg vidare til å bidra til prosessar som kan sikre naudsynt standardisering og ei mest mogeleg felles plattform på IKT-området i helse- og omsorgstenestene. Det vil vere behov for å vere i felles, sikkert nett for å kunne utveksle naudsynt informasjon. Partene vil nytte Norsk Helsenett i høve til elektronisk meldingsutveksling, telemedisin og annen kommunikasjon seg i mellom med tilhøyrande kvalitets- og tryggleikskrav, så lenge dette er einaste godkjende kanal for helseføretaka. Dersom det skjer endringar i høve til dette, skal avtalen revurderast. 5. Elektronisk meldingsutveksling Partane skal delta aktivt i felles utviklingsprosjekt i Sogn og Fjordane for å etablere og implementere: - Elektronisk utveksling av tilvisingar og epikriser, røntgen- og laboratoriemeldingar og aktuelle dialogmeldingar m.v. mellom legekontor og helseføretaket. - Elektronisk utveksling av aktuelle meldingar mellom legekontor og øvrige aktuelle helse- og omsorgstenester i kommunen. - Elektronisk utveksling mellom helseføretaket og kommunen av aktuelle varsel i høve forskrift om betaling for utskrivingsklare pasientar/avtale om samarbeid om utskrivingsklare pasientar og andre aktuelle meldingar ved flytting av pasientar mellom helseføretak og kommunar. Aktuelle meldingar omfattar både administrative meldingar og fagmeldingar. Når det er organisatorisk og teknisk tilrettelagt for utveksling av elektroniske meldingar, pliktar partane å syte for at tenestene som partane har ansvar for nyttar denne formen for meldingsutveksling. 6. Telemedisin Partane skal delta aktivt i felles utviklingsprosjekt i Sogn og Fjordane for å etablere og implementere telemedisinske løysingar som kan legge til rette for betre tilbod til pasientar 68

70 og brukarar. Prosjektet skal avklare aktuelle bruksområde for telemedisin og naudsynt organisatorisk tilrettelegging, og det skal bidra til gode avtalar og rutinar. Prosjektet skal vidare støtte implementering og utprøving av nye løysingar. I tillegg til diagnostisering og behandling ved støtte frå spesialisthelsetenesta via telemedisinsk løysing, skal føremålet vere å bidra til naudsynt kommunikasjon og kunnskapsoverføring mellom helsepersonell. 7. Anna samarbeid knytt til ehelse Partane skal prioritere felles utvikling av ehelse-løysingar som kan bidra til å fremje føremålet med avtalen. Som eitt aktuelt prosjekt skal partane skal innan 2013 utgreie rasjonelle metodar for elæring. 8. Organisatorisk tilretteleggjing Partane legg til grunn at naudsynt organisatorisk tilretteleggjing er kritisk viktig for å kunne nytte aktuelle teknologiske løysingar. Partane har ansvar for å organisere eiga verksemd slik at elektroniske meldingar og telemedisinske løysingar kan nyttast som avtalt og føresett. XX kommune og Helse Førde HF skal inngå naudsynt samarbeid om IKT-løysingar seg i mellom og med andre for å kunne oppnå fastsette mål om gode og samanhengande tenester. Regionalt IKT-samarbeid som XX kommune deltek i skal ha ein eigen kontaktperson som kommunen og helseføretaket kan forhalde seg til. 9. Tilpassing til nasjonale mål og standardar Partane skal tilpasse sine IKT-løysingar til nasjonale mål og standardar. Partane har for sine system ansvar for at leverandørane oppfyller standardane. Det skal nyttast program for elektronisk pasientjournal (EPJ) som er godkjende. Partene skal vere knytt til Norsk Helsenett og nytte dette som elektronisk kommunikasjonsveg i samband med utveksling av meldingar og bruk av telemedisinske løysingar mellom partane. Tilknyting til Norsk Helsenett inneber at partane skal tilfredsstille krav gitt i Norm for informasjonssikkerhet i Helse og omsorgssektoren utgitt av Helsedirektoratet. Tilknyting til Norsk Helsenett inneber og at partane forpliktar seg til å følgje dei tilrådingane/rettleiingane som er knytt opp mot norma for informasjonstryggleik, m.a. «Krav til elektronisk meldingsutveksling. 10. Drift og forvaltning m.v. I samband med innføring og endring av IKT-løysingar som har innverknad på samhandlinga mellom partane, skal det gjennomførast utprøving og akseptansetestar etter nærare avtale. Partane skal gjennomføre ROS-analyse og utarbeide plan og prosedyrar for ivaretaking av sikker drift av IKT-system som har innverknad på samhandlinga mellom partane, herunder beredskap for hendingar som påverker drifta. Prosedyrane skal omfatte melding og handsaming av avvik. Dersom det ved oppgradering og endring av programvare oppstår problem i høve sikker sending av meldingar, herunder applikasjonskvitteringar, skal den aktuelle parten utan unødig opphald iverksette naudsynte tiltak for å overhalde standard og rutinar. Når systemet for applikasjonskvitteringar ikkje fungerer, skal det straks innførast papirbaserte meldingar 69

71 som tillegg. Dersom utbetring ikkje skjer innan 2 veker, skal elektronisk meldingsutveksling opphøyre inntil feilen er utbetra. 11. IKT-tryggleik Partane forpliktar seg til å følgje «Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren». 16. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 70

72 Delavtale om samarbeid om førebyggjing 3. Føremål Eit hovudmål i samhandlingsreforma er å fremje helse og førebyggje sjukdom og skader. Det skal leggjast sterkare vekt på førebyggjing framfor behandling i etterkant, også for å kunne behalde ei bærekraftig helseteneste i åra framover. Avtalen skal såleis bidra til å løyse framtidige helse- og omsorgsutfordringar gjennom meir førebyggjing. Spesielt skal systematisk folhelsearbeid og primærførbyggjing opprioriterast. Det er eit mål å utjamne sosiale ulikskapar. Både spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta har viktige roller i dette arbeidet. Avtalen skal legge til rette for naudsynt samarbeid og god ansvars- og oppgåvefordeling mellom partane. 4. Verkeområde Avtalen gjeld heile spekteret av tiltak som kan bidra til å fremje god folkehelse, hindre sjukdom og hindre forverring av sjukdom. Dette vert delt inn i helsefremjande verksemd, primærførebyggjing, sekundærførebyggjing og tertiærførebyggjing. Helsefremjande verksemd eller helsefremjing inneber ei brei og generell tilnærming, og tek ofte sikte på å påvirke flere ulike faktorer i samfunnet med tanke på å fremje både enkeltindivid og heile folkesetnaden sin samla helsetilstand, ressursar og motstandskraft mot sjukdom. Tiltak for å fremje ålmen trivsel, velvere og myndiggjering er sentrale element. Både planleggjing, lovgjeving og prispolitikk vil kunne inngå i dette. Primærførebyggjing rettar seg mot tidlege delar av prosessen mot sjukdom, og før uheldige tilstandar eller symptom viser seg hos målgruppa. Primærførebyggjinga har ofte ein generell karakter og er ofte retta mot mange ulike faktorar samstundes. Primærhelsetenesta og det tverrsektorielle folkehelsearbeidet er sentrale aktørar i dette. Ved sekundærførebyggjing har målgruppa utvikla og fått påvist uheldige, men ofte symptomfrie faktorar som t.d. høgt blodtrykk/høg kolesterol, og der tiltak vert sett inn mot desse. Medikamentbehandling inngår ofte her. Aktivitetane føregår ofte i regi av primær-helsetenesta, men er ofte igangsett i spesialisthelsetenesta. 71

73 Tertiærførebyggjing vert nytta om førebyggjing som tek sikte på å hindre tilbakefall av ei etablert kronisk liding eller vidare funksjonstap i samband med denne. Døme kan vere rusmisbruk eller KOLS. Aktivitetane har ofte vore konsentrert om spesialisthelsetenesta, men vil i akande grad bli flytt mot primærhelsetenesta som følgje av m.a. samhandlingsreforma. Massestrategiar kontra høgrisikostrategi Massestrategiane i helsefremjing/primærforebygging vere retta inn mot alle eller store grupper. Siktemålet her er ofte å oppnå små endringar hos den enkelte, men med stor samla effekt på folkehelsa.i høgrisikostrategiar set ein inn ressursane mot små grupper med kjent høg risiko med sikte på å få til større grader av risikoreduksjon. Vinsten for desse individa kan være betydeleg, men for innbyggjarane totalt sett (målt ved t.d. totaldødelighet) kan effekten likevel vere ganske moderat. 5. Helsefremjande verksemd Partane skal samarbeide om følgjande tiltak: Identifisere og tilgjengeleggjere informasjon om helsetilstand og skader/ulukker som kan bidra til å målrette folkehelsearbeidet. Primært skal Samhandlingsbarometeret nyttast som verktøy til dette. Partane vil samarbeide med andre aktuelle aktørar, som fylkeskommunen i dette arbeidet. Prioritere å samarbeide om tiltak på område der fylket eller kommunen syner seg å ha størst utfordringar utifrå tilgjengeleg data og statistikk Sikre god og forståeleg informasjon til innbyggjarane om faktorar som bidreg til god helse. Sikre at informasjon er tilgjengelig på naudsynte språk. Prioritere å legge til rette for utvikling av sunne levevaner hos innbyggjarane. Partane er samde om at dette må starte frå barna er små, alt frå barselomsorga. Samarbeide om prosjekt i høve auka fysisk aktivitet i grunnskulen. Kommunen sitt ansvar: Halde oversikt over helsetilstanden i kommunen (i eit samarbeid med fylkeskommunen og helseføretaket) og faktorar som kan fremje folkehelsa. Følgje opp ny kunnskap om helsetilstanden til innbyggjarane og kva som påverker helsetilstanden med effektive tiltak. Føre tilsyn med faktorar i miljøet som kan ha påverknad på folkehelsa og ivareta ansvaret for miljøretta helsevern. Syte for informasjon til innbyggjarane om faktorar som bidreg til god helse og gje tilbod om livsstilsrettleiing. Legge til rette for at innbyggjarane kan ha god eigenmestring og ivareta eiga helse. Helseføretaket sitt ansvar: Overvaking av sjukdom, skader og ulukker og identifisering av risikoforhold. Gi informasjon til kommunane om sjukdomsutvikling innanfor ulike diagnoser eller sjukdomsgrupper (epidemiologiske data, ulukkesstatistikk). Kunnskaps- og kompetanseutveksling med kommunar og andre samarbeidspartnarar. Bistå kommunane i høve livsstilsrettleiing. 72

74 6. Primærførebyggjande tiltak Partane skal samarbeide om følgjande tiltak: Sikre god og forståeleg informasjon om helsetilstand og helserisiko. Partane sitt felles verktøy for dette er primært Samhandlingsbarometeret. Sikre at informasjon om primærførebyggjande tiltak er tilgjengelig på naudsynte språk. System for å sikre tidleg identifikasjon og tidleg intervensjon i høve barn med vanskar innan autismespekteret og sosiale vanskar, for å førebyggje problem seinare i skuleløpet og fråfall frå vidaregåande opplæring. Kommunen sitt ansvar: Halde oversikt over helsetilstanden i kommunen (i eit samarbeid med fylkeskommunen og helseføretaket) og faktorar som kan innebere risiko for sjukdom. Følgje opp ny kunnskap om helsetilstanden til innbyggjarane og kva som påverker helsetilstanden med effektive tiltak. Informasjon om kommunen sine primærførebyggjande tiltak skal samlast og gjerast lett tilgjengeleg for innbyggjarar og helseføretaket. Syte for informasjon til innbyggjarane om faktorar som kan innebere risiko for sjukdom og gje tilbod om livsstilsrettleiing. Legge til rette for at innbyggjarane kan oppnå god eigenmestring og ivareta eiga helse. Helseføretaket sitt ansvar: Overvaking av sjukdom og identifisering av risikoforhold. Gi informasjon til helsetenestene i kommunane og helsestyresmaktene om sjukdomsutvikling innanfor ulike diagnoser eller sjukdomsgrupper (epidemiologiske data, ulukkesstatistikk). Kunnskaps- og kompetanseutveksling med kommunar og andre samarbeidspartnarar. Bistå kommunane i høve livsstilsrettleiing. Formidle informasjon til pasientar som kjem i kontakt med spesialisthelsetenesta om primærførebyggjande tiltak i kommunane. 7. Sekundærførebyggjande tiltak Partane skal samarbeide om følgjande tiltak: Oversikt over og utveksling av informasjon om tilbod som finst på begge nivå. Sikre at barn og unge som pårørande vert ivaretekne. Syte for eit tilbod om tidleg intervensjon ved avvikande utvikling og åtferd hos barn og unge. Psykisk førstehjelp (handtering av livskriser) og førebyggjng av sjølvmord. Sikre god minoritetshelse. Nokre folkegrupper kan ha auka risiko for definerte helseplager, t.d. diabetes. Det er viktig at desse gruppene får god og forståeleg informasjon om helsetilstand og helserisiko. Utvikle lærings- og meistringstilbod, m.a. ved eigen delavtale, herunder livsstilsrettleiing. Tiltak som gir ein betre ernæringssituasjon for eldre, herunder regelmessig vurdering, identifikasjon og dokumentering av ernæringsstatus og utarbeiding av ernæringsplan. 73

75 Kompetanseutvikling og system for tidleg identifikasjon av behov for sekundærførebyggjing hos aktuelle pasientgrupper. Kommunen sitt ansvar: Ha ei oversikt over tilgjengelege tilbod innan førebyggjande arbeid og formidle dette til innbyggjarar og helseføretaket. Utarbeide eigen plan for tidleg intervensjon for barn og unge. Sikre at kommunen kan tilby sekundærførebyggjande tiltak til pasientar og til grupper av innbyggjarar som har behov for det. Helseføretaket sitt ansvar: Ha tilbod om lærings- og mestringstenester. Informere pasienter som har behov for eit helsefremmende eller førebyggjande tilbod i kommunen om kva tilbod som finst i den enkelte kommune. Sikre eit godt kosthold og høve til fysisk aktivitet under innleggingar. Tilby sekundærførebyggjande tiltak til pasientar og til grupper av innbyggjarar som har behov for det. Bidra med rettleiing og kompetanseheving i kommunane. Etablere opplæringstilbod ved helseføretaket sitt Lærings- og mestringssenter på ulike språk, evt med tolk. 8. Tertiærførebyggjande tiltak Partane skal samarbeide om følgjande tiltak: Oversikt over og utveksling av informasjon om tilbod som finst på begge nivå. Sikre at barn og unge som pårørande vert ivaretekne. Utvikle lærings- og meistringstilbod, m.a. ved eigen delavtale. Kompetanseutvikling og system for tidleg identifikasjon av behov for tertiærførebyggjing hos aktuelle pasientgrupper Utvikle gode, standard pasientforløp som inkluderer tertiærførebyggjande tiltak for aktuelle pasientgrupper Utarbeide eigen delavtale om tiltak i høve til rusmisbrukarar. Kommunen sitt ansvar: Ha ei oversikt over tilgjengelege tilbod innan førebyggjande arbeid og formidle dette til innbyggjarar og helseføretaket. Sikre at kommunen kan tilby tertiærførebyggjande tiltak til pasientar og til grupper av innbyggjarar som har behov for det. Helseføretaket sitt ansvar: Ha tilbod om lærings- og mestringstenester. Informere pasienter som har behov for eit helsefremmende eller førebyggjande tilbod i kommunen om kva tilbod som finst i den enkelte kommune. Tilby tertiærførebyggjande tiltak til pasientar og til grupper av innbyggjarar som har behov for det. Bidra med rettleiing og kompetanseheving i kommunane. Vurdere opplæringstilbod ved helseføretaket sitt Lærings- og mestringssenter på ulike språk. 74

76 9. Område med behov for nærare prosedyrar Partane er samde om å utarbeide eigne prosedyrar for å sikre god samhandling og kvaliteten på tenestene på følgjande område: - Kosthald - Fysisk aktivitet - Rus - Tobakk - Skader/ulukker 10. Beredskap Partane skal samarbeide om beredskap for å verne liv og helse og bidra til at naudsynt helsehjelp, helse- og omsorgstenester og sosiale tenester kan gjevast ved kriser og katastrofer. Dette skal skje med utgangspunkt i lov om helsemessig og sosial beredskap og forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. Partane skal, jfr helse- og omsorgstenestelova og rammeavtalen pkt Smittevern Begge partar har etter lov om smittevern ansvar for å utarbeide ein plan for smittevern. Etter forskrift om smittevern i helsetenesta skal helseføretaket syte for at det det vert gitt tilbod om naudsynt smittevernbistand til kommunale institusjonar som er omfatta av forskrifta innan helseregionen, dersom kommunane ønskjer det. Gjennom ein eigen delavtale, jfr rammeavtalen pkt 4, tek partane sikte på tiltak for å sikre best mogeleg samarbeid og samanheng melllom planar og tiltak på smittevernområdet. Det er eit mål å vidareføre ordninga med sjukehushygienisk bistand frå helseføretaket til kommunane. 12. Lærings- og meistringsarenaer Partane er samde om å utarbeide ein eigen delavtale med nærare avklaring av ansvarsog oppgåvefordelinga når det gjeld lærings- og meistringstilbod og eit grunnlag for naudsynte prosedyrar, jfr rammeavtalen pkt 4. I tillegg til tilbodet ved Lærings- og meistringssenteret i Helse Førde skal det utviklast nye fellestiltak og kommunale tilbod som skal bidra til å fremme god folkehelse og førebyggje sjukdom og skader. 17. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember kvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen vert endra. 75

77 Delavtale om samarbeid om den akuttmedisinske kjeda 3. Føremål Denne delavtalen har som hovudføremål å sikre innbyggjarane god fagleg, samordna og effektiv innsats ved akutte situasjonar og behov for øyeblikkeleg hjelp. Dette gjeld og ved overgrep og vald i nære relasjonar. Delmål: Avklarte ansvarsforhold Oppdatert prosedyreverk Avklarte kriteria og rutinar for varsling, kommunikasjonskanalar og tilgjenge i naudnettet Etablere samhandlingsforum System for opplæring og øving 4. Virkeområde Delavtalen omfattar den akuttmedisinske kjeda utanfor sjukehus, dvs medisinsk naudmeldeteneste, kommunal døgnbasert legevaktordning, og ambulanseteneste. Delavtalen omfatter den akuttmedisinske kjeda i høve til heile helse- og omsorgstenesta, og skal i tillegg avklare ansvar og samhandling knytt til vald i nære relasjonar. Delavtalen gjeld den ordinære akuttmedisinske verksemda, og skal ikkje omfatte beredskap for ekstraordinære/store hendingar. Det vert vist til eigen delavtale om beredskap. Delavtalen omfatter ikkje akutt behov for tannhelsetenester, som er eit fylkeskommunalt ansvar. 5. Roller, oppgåver og aktørar i den akuttmedisinske kjeda 5.1 Medisinsk naudmeldeteneste Den medisinske naudmeldetenesta vert definert som eit organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og handtering av henvendingar om behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innan helsetenesta Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ivaretek spesialisthelsetenesta sitt ansvar i den medisinske naudmeldetenesta, jfr pkt 5.1. AMK tek i mot henvendingar til 113 og syter for naudsynte vurderingar, råd, varslingar, styring og koordinering av ambulansetenesta og annan oppfølging. Ved behov for utvarsling av kommunale helseressursar skal AMK varsle den aktuelle legevaktsentralen. Ved behov gjennomfører AMK trippelvarsling (varsling av alle dei tre naudetatane) og vidareformidling til hovudredningssentral og andre AMK som blir involverte Legevaktsentral Legevaktsentralen (LVS) ivaretek kommunen sitt ansvar i den medisinske naudmeldetenesta, jfr pkt 5.1. LVS har ansvar for mottak, prioritering og formidling av henvendingar til legevakt eller oppdrag til pleie og omsorgstenester, inkl. psykisk helsevern og rus, jordmor eller psykososialt kriseteam og eventuell kommunal 76

78 akutthjelparordning. LVS skal vidare gje råd til innringar og varsle kommunale legar ved behov for medisinsk naudhjelp. 5.2 Ambulanseteneste Ambulansetenesta, sett saman av bil-, båt- og luftambulanseteneste, inngår i den akuttmedisinske beredskapen utanfor sjukehus, og er eit ansvar for spesialisthelsetenesta. Ambulanseteneste omfattar: a) å bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt fram til alvorleg sjuke eller skadde pasientar b) å utføre naudsynte undersøkingar, prioriteringar, behandling og overvaking, anten åleine eller saman med andre delar av tenesta c) å bringe sjuke eller skadde pasientar med behov for overvaking og/eller behandling til forsvarleg behandlingsstad d) å ha beredskap for å kunne dekke behovet for ambulansetenester ved større ulukker og kriser innanfor eigen helseregion og på tvers av regions- og landegrensene e) å ha beredskap for naudsynt følgeteneste for gravide til fødestaden og f) å delta i enkle søk og redningsoperasjonar. Ambulanse skal ha personell, fasilitetar og utstyr som trengst for desse oppgåvene, og i tråd med aktuelt regelverk. Utover tenester knytt til akuttoppdrag har ambulansetenesta ansvar for annan pasienttransport der det er behov for å nytte ambulanse. 5.3 Allmenlegetenesta Allmenlegetenesta er den delen av primærhelsetenesta som yter helsehjelp ved allmenlegar og deira medarbeidarar. Denne delavtalen omhandlar primært legevakt som ein del av allmenlegetenesta. Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkninga sitt behov for øyeblikkeleg hjelp heile døgnet, mellom anna: a) vurdere, gi råd og rettleie ved henvendingar om øyeblikkelig hjelp b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstandar og ved behov tilvise til andre tenester i kommunen, mellom anna fastlege, og eventuelt til spesialisthelsetenesta og c) yte hjelp ved ulukker og andre akutte situasjonar, mellom anna å rykke ut umiddelbart når det er naudsynt. Legevakt skal tilfredsstille gjeldande kompetansekrav. 5.4 Andre tenester Psykisk helsearbeid/helsevern og rusbehandling Desse deltenestene vil på line med somatikk inngå i tenestene omtalt under pkt ovanfor. I tillegg vil det kunne vere eigne organiserte tenester for dette området, eventuelt bemanna med psykolog og/eller psykiatrisk sjukepleiar, herunder akutteam innan spesialisthelsetenesta. Pleie- og omsorgstenester Lokale pleie- og omsorgstenester vil kunne vere ein del av den akuttmedisinske kjeda utanfor sjukehus. Spesielt vil dette gjelde heimesjukepleie, som vil kunne bistå med sjukepleietenester på staden der den sjuke/skadde er og eventuelt under transport. Kommunalt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod (ØHD): Sengetilbod for pasientar som ikkje er kritisk eller livstruande sjuke eller skadde, men som treng behandling som ikkje kan vente, vil vere ein del av den akuttmedisinske kjeda. 77

79 Dette vil i hovudsak vere tenester for pasientar med forverring av kjent sjukdom som kan få behandling utan å måtte leggjast inn på sjukehus. Nærare omtale av slike tilbod er gitt i nasjonal rettleiar frå Helsedirektoratet. Øyeblikkeleg hjelp døgntilbod (ØHD-plassar) i.h.t. helse- og omsorgslova 3-5 (også omtalt som KAD), er eit kommunalt ansvar (der kommunal lege har kompetanse til innlegging), men helseføretaket skal samarbeide med kommunen slik at tilbodet har tilstrekkeleg kompetanse og kvalitet. Akutthjelp til gravide og fødande Akutthjelp i samband med transport av gravide og fødande når dette er naudsynt, ved personar med aktuell kompetanse (jordmor, lege) vil inngå i den akuttmedisinske kjeda. Tilbod ved vald i nære relasjonar/overgrepsmottak Å yte rask støtte, undersøking og behandling for personar som har vore utsett for overgrep og vald i nære relasjonar vil inngå i den akuttmedisinske kjeda. Etablering av overgrepsmottak med tilpassa kompetanse vil vere ein viktig del av dette. Dette er i dag ei teneste som kommunane er tillagt ansvaret for. Spesialisthelsetenesta har ansvaret for tilbod til barn som har opplevd overgrep og annan mishandling. Frå vil spesialisthelsetenesta og få ansvar for tilbod til menneske som har vore utsette for seksuelle overgrep. Psykososiale støttetenester Etter potensielt traumatiserande hendingar bør det iverksetjast målretta tiltak for å bistå enkeltpersonar eller grupper i å handtere akutte, psykologiske stressreaksjonar. Føremålet er å førebygge framtidige helseproblem. Tiltaka inneber også konkret informasjon, råd og støtte med omsyn til ulike former for praktisk hjelp til dei råka. Tilgrensande etatar Andre etatar som kan ha ei rolle ved akutte hendingar er politiet og brannvesenet, avhengig av kva art og omfang hendinga har. Partane er samde om å definere den akuttmedisinske kjeda med dei funksjonane som går fram av figuren 5.5 Lokal akuttberedskap Den lokale akuttberedskapen er førebudde tiltak lokalt for å sikre kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgjeving, behandling og/eller overvaking ved akutt oppstått/forverring av sjukdom eller skade, herunder akutte psykiske lidingar/rusproblem eller vald og overgrep, der rask medisinsk hjelp kan vere avgjerande for liv og helse. 78

80 Kommunen har ansvar for: Legevakt Døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp Pleie- og omsorgstenester Psykososiale kriseteam Akutthjelp til gravide og fødande Tilbod ved vald i nære relasjonar Evt annan akuttberedskap ut frå kommunen si ROS-vurdering Helse Førde har ansvar for: Ambulanseteneste Følgjeteneste med jordmor for gravide/fødande etter fastsette reglar og eigne avtalar med kommunane. Bidra med rådgjeving og kompetanseoverføring i samsvar med generelle rettleiingsplikta 5.6 Melding til barnevernet Aktørane i den akuttmedisinske kjede pliktar med heimel i helsepersonellova å sende bekymringsmelding til barnevernet, evt kontakte politi når det er grunn til mistanke om mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller vedvarende og alvorlige atferdsvansker i forhold til barn som pårørande, sjå eigen prosedyre. 6. Samhandlingsforum for akuttmedisinsk kjede Partane etablerer eit felles samhandlingsforum i høve den akuttmedisinske kjeda. Føremålet er å: Halde kvarandre oppdaterte på faktiske tilbod i dei ulike tenestene i behandlingskjeda, Sikre kvalitet og utvikling (inkl. vurdering av avviksmeldingar, tilsynsrapportar, nye retningsliner og opplæring), Drøfte og tilrå samhandlingsprosedyrar, Følgje opp nasjonale og regionale satsingar innanfor prehospital medisin, Drøfte praktisk samhandling. Lage plan for felles øvingsopplegg. Overordna samhandlingsforum skal bestå av: Ein representant frå kommunal legeteneste oppnemnt av KS Leiarar ved legevaktssentralane i Sogn, Nordfjord, Sunnfjord/ytre Sogn og medisinskfagleg ansvarleg ved legevaktssentralane Leiar for AMK i Helse Førde og medisinskfagleg rådgjevar ved AMK Leiar for ambulansetenesta i Helse Førde og medisinskfagleg rådgjevar ved ambulansetenesta Ein representant for Psykisk helsevern i Helse Førde To representantar frå brukarutvalet i Sogn og Fjordane Overordna samhandlingsforum held møte minimum ein gong pr år og elles etter behov. Møta blir primært avvikla som videomøte. Leiarfunksjon går på omgang mellom deltakande instansar. Fagrådet fastset nærare retningsliner om organisering, oppgåver og mynde på bakgrunn av framlegg frå forumet, og forumet rapporterer til fagrådet. Helse Førde tek initiativ til oppstart av forumet. 79

81 7. Rutinar for god kommunikasjon og samhandling 7.1 Varsling Partane pliktar å følgje fastsette prosedyrar for naudmeldetenesta si varsling. Samhandlingsforumet avklarer og formidlar gjeldande prosedyrar. Det vert elles vist til felles prosedyrar for bruk av naudnettet på nivå 3, godkjende av koordineringsrådet den Endringar i prosedyrane som ikkje er av prinsipiell art kan godkjennast av koordineringsrådet etter tilråding frå samhandlingsforumet. Varsling skal så langt det er mogleg skje gjennom naudnettet. Partane har ansvar for oppsett, tilgjengeleggjering og vedlikehald av varslingslister med kontaktinformasjon innan eigen organisasjon. 7.2 Rutinar for kommunikasjon mellom AMK, legevaktsentral, ambulanse, legevaktslege og andre kommunale ressursar AMK skal straks overføre samtalar til kommunal legevaktsentral når dei gjeld allmenmedisinske problemstillingar utan krav til utrykking frå spesialisthelsetenesta. Utvarsling av andre enn vakthavande lege som er definert som del av den akuttmedisinske kjeda i kommunen skal skje frå kommunal legevaktsentral. Det same gjeld varsling av kommunal kriseleiing og kommunalt psykososialt kriseteam. AMK skal ved behov for utrykking med ambulanse varsle kommunal legevaktsentral og kommunal legevakt. 7.3 Krav til partane (vaktordning, kompetanse, utstyr) Kommunen skal ivareta det lokale øyeblikkeleg hjelp-tilbodet på døgnbasis, og skal alltid kunne syte for utrykking med lege når det er naudsynt. Denne plikta gjeld uavhengig av korleis legevakta er organisert. Ved hendingar som utløyser behov for øyeblikkeleg hjelp har vakthavande lege ansvaret fram til annan lege tek over. Kommunen sine fastlegar skal delta i legevakt med mindre det er gitt fritak i samsvar med fastlegeforskrifta. Partane pliktar å syte for at tilsette har naudsynt kompetanse i akuttmedisin og til å nytte utstyr og kommunikasjonsløysingar som trengst for å kunne ivareta oppgåvene i den akuttmedisinske kjeda. Det vert utarbeidd eit samla oversyn over krav til kompetanse og utstyr hos partane for forsvarleg drift. Ansvaret for dette vert lagt til samhandlingsforumet for den akuttmedisinske kjeda. Partane har eit sjølvstendig ansvar for kompetanse og utstyr, men skal samarbeide om kompetanseutvikling/øvingar, og kan eventuelt samarbeide om innkjøp av utstyr. Samhandlingsforumet vurderer plan for øvingar og annan kompetanseoverføring. Det vert elles vist til plan for øvingar i høve beredskapssituasjonar i eigen delavtale. 80

82 7.4 Innlegging Avtaleføresegner og prosedyrar knytt til innlegging for øyeblikkeleg hjep er tekne inn i eigen delavtale om tilvising og innlegging. 7.5 Naudnettet Helsepersonell i vakt som inngår i den akuttmedisinske kjeda, pliktar å vere tilgjengelege i naudnettet. Partane skal definere talegrupper i naudnettet som legg til rette for kommunikasjon og samhandling mellom aktuelle aktørar i den akuttmedisinske kjeda. Samhandlingsforumet, jfr pkt 6, gir råd om etablering av talegrupper. Partane pliktar å nytte felles prosedyrar for bruk av naudnettet på nivå 3. Prosedyrane er godkjende av koordineringsrådet den og følgjer som vedlegg til avtalen, jfr pkt 7.1. Koordineringsrådet kan gjere endringar i prosedyrane etter tilråding frå samhandlingsforumet. 7.6 UMS-varsling Partane kan etablere UMS-varsling for varsling av ressursar internt i eigen organisasjon og mellom partane. Partane har ansvar for å gjere eigne varslingslister i UMS-systemet tilgjengelege og vedlikehalde desse. 8. Initial vurdering i møte med pasient, triagering og system for pasientobservasjon Kommunal legevaktteneste, ambulansetenesta og AMK nyttar «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp» og triageringssystemet SATS. Det skal nyttast eit felles gjennomgåande system for pasientobservasjon i den akuttmedisinske kjeda. Partane er samde om å basere dette på systemet ALERT. 9. Den lokale akuttberedskapen ansvar og samarbeid 9.1 Generelt Det ansvaret som ligg til kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta kvar for seg er omtalt i pkt 5 og 7 i denne avtalen. Det går fram av både helse- og omsorgstenestelova, spesialisthelsetenestelova og forskrift om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus at helseføretaket og kommunane pliktar å samarbeide for å sikre ein rasjonell og koordinert innsats i dei ulike ledda i den akuttmedisinske kjeda. 9.2 Lokal akutthjelparordning Kommunen skal gjennomføre ei ROS-vurdering av behovet for lokal akutthjelparordning. Dette kan m.a. skje ut frå følgjande kriterium: 81

83 - Ressurssituasjonen i kommunen - Avstandar (til sjukehus, legevakt, ambulanse) - Sårbarhet i høve til infrastruktur - Folketettleik i kommunen/området Dette er å sjå på døme og ikkje ei uttømmande liste over kriterium. ROS-analysen må baserast på lokale vurderingar. Dersom vurderinga tilseier det, tek ein sikte på å opprette lokal akutthjelparordning. Slik ordning kan anten inngå som ein del av kommunen sitt ansvar i den akuttmedisinske kjeda eller utgjere eit supplement til dette for å oppnå eit best mogleg tilbod. Spesialisthelsetenesta kan etter behov bidra med opplæring og rettleiing. 9.3 Kommunalt døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp Kommunalt døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp er ein del av den akuttmedisinske kjeda. Samarbeidet i høve dette tilbodet er regulert i eigen særavtale. Tilvising til det kommunale døgntilbodet for øyeblikkeleg hjelp kan berre gjerast av kommunal lege. 10. Helikopter- og båtlandingsplassar Kommunen avklarer i samråd med aktuelle operatørar moglege landingsplassar for helikopter og båt og har ansvar for å melde frå om status og endringar i høve til desse. Spørsmål relatert til landingsplassar vert teke opp i samhandlingsforum for akuttmedisinsk teneste. 11. Psykisk helse og rus Partane sine pliktar og aktuelle samarbeidstiltak i høve akutt-tenester går fram av eigen delavtale om psykiske helsetenester og rusbehandling. For akutt medisinsk avrusning er følgjande innteke i delavtalen om psykiske helsetenester og rusbehandling: «Medisinsk avdeling i Helse Førde har plikt til å ta imot pasientar med behov for akutt medisinsk avrusing (intensiv behandling). Syte for vidare oppfølging innan Psykisk helsevern og TSB når det er behov for det.» 12. Ansvar og samarbeid på skadestad Funksjonen som innsatsleiar ligg til politiet og funksjonen som fagleiar helse ligg til vakthavande kommunal lege. Partane skal følge gjeldande retningsliner for ansvarsfordeling og samarbeid på skadestad. 13. Kompetanse, opplæring og øvingar Akuttmedisinforskrifta fastset krav til kompetanse for aktørar i den akuttmedisinske kjeda. Partane har eit sjølvstendig ansvar for å sikre denne kompetansen i sine tenester. 82

84 Korleis partane kan samarbeide om tiltak for gode, rasjonelle kompetanseutviklingstiltak skal drøftast i Samhandlingsforum. Helse Førde skal tilby aktuell opplæring i akuttmedisin og tilpasse innholdet til kommunane sine behov. Opplæring som går utover spesialisthelsetenesta si allmene rettleiingsplikt kan Helse Førde krevje kostnadsdekning for. Det vert vist til Helse- og omsorgsdepartementet sin rettleiar om spesialisthelsetenesta si rettleiingsplikt. Kommunen skal delta i tilrettelagt opplæring og øvingar som blir arrangert i regi av Samhandlingsforum. Helse Førde og kommunane ber eigne kostnader i samband med øvingar. 17. Avtaletid, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå , og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eitt års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenestelova 6-5 andre ledd. Partane er samde om å gjennomgå avtalen innan desember annankvart år og syte for jamnleg rapportering og evaluering. Når behovet for ein samhandlingsstruktur regionalt eller andre endringar i samband med nytt naudnett blir avklara, skal avtalen tilpassast til dette. Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen blir endra. 18. Detaljering av samarbeidet Partane lagar eigne prosedyrer som skal vere i samsvar med denne avtalen. Samhandlingsforumet skal ha kjennskap til sentrale retningsliner og prosedyrar. Felles prosedyrar som følgjer som vedlegg til avtalen: Prosedyrar for bruk av naudnettet på nivå 3. 83

85 Delavtale - samarbeid om beredskap 3. Føremål Denne delavtalen har som føremål å styrke samhandlinga og samordninga av helseberedskapen mellom kommunane og Helse Førde, for samla sett å kunne handtere beredskapssituasjonar på ein så effektiv og god måte som mogleg. 4. Verkeområde Delavtalen skal sikre samordning av beredskapsplanar og andre tiltak for effektivisere og optimalisere helseberedskapen ved hendingar som truar liv, helse og som krev ekstraordinær innsats. Med «beredskapssituasjonar» er det her tenkt på uønskte hendingar som er meir omfattande og krevjande å handtere enn dei helsetenesta møter i det daglege, t.d. på grunn av omfanget eller typen skadar eller sjukdom, trongen for ressursar eller forholda elles. 5. Varsling, etablering av beredskapsleiing og informasjonsdeling Varsling mellom naudmeldesentralane Når ei naudmelding som gjeld ein beredskapssituasjon, jfr pkt 4, kjem inn til ein av naudmeldesentralane (AMK Førde, politiet sin operasjonssentral eller alarmsentralen), trippelvarslar denne til dei andre naudmeldesentralane slik at alle tre sentralane kan koordinere innsatsen sin. Ut frå omfanget av hendinga, typen skadar og trongen for ressursar og forholda elles, varslar naudmeldesentralane ut ressursar. Naudmeldesentralane si varsling av kommunale ressursar AMK Førde varslar vakthavande lege i kommunen og den aktuelle legevaktsentralen. Legevaktsentralen varslar eventuelt psykososialt kriseteam og ekstra legeressursar. Politiet sin operasjonssentral varslar kommuneleiinga i den kommunen hendinga skjer. Figur 1: Viser kven av naudmeldesentralane som har ansvaret for å varsle kommunale ressursar. 84

86 Etablering av beredskapsleiing I kommunen er det kommuneleiinga som vurderer om hendinga er av slikt omfang at kommunen si kriseleiing skal etablerast. I Helse Førde vil det normalt vere AMK sentralen som vurderer om hendinga er av slikt omfang at beredskapsleiinga i helseføretaket skal varslast. Administrerande direktør, Viseadministrerande direktør eller beredskapssjef avgjer om beredskapsleiinga skal etablerast. I politiet er det operasjonsleiar som vurderer om hendinga er av eit slikt omfang at stabssjefen skal varslast. Stabssjefen informerer politimeistaren som avgjer om stab skal etablerast. Sjølv om krise-/beredskapsleiing blir etablert, er partane samde om at det er eit viktig prinsipp at den eksisterande organisasjonen skal ivareta oppgåvene også i ein beredskapssituasjon. Informasjonsdeling mellom naudmeldesentralane, legevaktsentral og eventuelt kommuneleiing Å dele og vidareformidle informasjon under ei hending er med på å sikre god handtering og felles koordinering av innsatsen. Ved beredskapssituasjonar vil det normalt alltid vere behov for informasjonsdeling mellom naudmeldesentralane til situasjonen er under kontroll. Det er etablert rutinar for slik informasjonsdeling ved telefonkonferanse mellom naudmeldesentralane. Legevaktsentralen har ei viktig rolle i ein beredskapssituasjon, og skal delta i informasjonsdelinga mellom naudmeldesentralane. AMK Førde tek initiativ til å invitere med den aktuelle legevaktsentralen i telefonkonferansen. AMK Førde og legevaktsentralen må avtale kven som sikrar informasjon til legevaktslegen og må vurdere om han eller ho òg bør vere med i ein telefonkonferanse. Det kan vere situasjonar der naudmeldesentralane har trong for å dele informasjon direkte med kommuneleiinga / kriseleiinga i kommunen. Politiet sin operasjonssentral tek initiativ til å invitere med kommuneleiinga / kriseleiinga i telefonkonferansen. Figur 2: Viser ansvar for å sikre Informasjonsdeling under ei hending mellom naudmeldesentralane, legevaktsentral og kriseleiing i kommunen. 85

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre Framlegg, 08.02.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre 1 Avtale om partene sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Rammeavtale mellom Helse Førde HF . kommune

Rammeavtale mellom Helse Førde HF . kommune Rammeavtale mellom Helse Førde HF og. kommune 1. Partane Partane i denne avtalen er Helse Førde HF og xx kommune. 2. Bakgrunn, føremål og virkeområde 2.1 Bakgrunn Denne rammeavtalen byggjer på tidlegare

Detaljer

Samhandlingsstrukturen i Sogn og Fjordane

Samhandlingsstrukturen i Sogn og Fjordane Samhandlingsstrukturen i Sogn og Fjordane Stig Igland, samhandlingssjef - Helse Førde HF Frode Kyrkjebø, dagleg leiar - KS Sogn og Fjordane «Ein sjølvstendig og nyskapande kommunesektor» Samhandlingsstrukturen

Detaljer

Delavtale Samarbeid om kunnskap og kompetanse

Delavtale Samarbeid om kunnskap og kompetanse Delavtale Samarbeid om kunnskap og kompetanse 1. Partar... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Føremål... 3 4. Fora for kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling... 4 5. Bruk av nettverk... 4 6. Andre ordningar

Detaljer

Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet

Møteinnkalling for Eldrerådet Møteinnkalling for Eldrerådet Møtedato: Møtestad: Møtetid: 6.6.26 Einevarden 3. etg. på Rådhuset Kl. 8:3 Innkallinga vert send medlemmene og dei første varamedlemer i kvar gruppe. Varamedlemer skal ikkje

Detaljer

2. Kva helse- og omsorgsoppgåver forvaltningsnivåa er pålagt ansvar for, og felles oppfatning av kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføre

2. Kva helse- og omsorgsoppgåver forvaltningsnivåa er pålagt ansvar for, og felles oppfatning av kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføre 1. TENESTEAVTALE 1 2. Kva helse- og omsorgsoppgåver forvaltningsnivåa er pålagt ansvar for, og felles oppfatning av kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføre a. Partar i avtalen Avtalen gjeld mellom

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF

SAMARBEIDSAVTALE mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF 1. Innleiing SAMARBEIDSAVTALE mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF Partane er etter lov om kommunale helse- og omsorgstenester av 14. juni 2011 6-1 mflpålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne

Detaljer

Samarbeid om lærings- og meistringstilbod

Samarbeid om lærings- og meistringstilbod Delavtale mellom xx kommune og Helse Førde HF Samarbeid om lærings- og meistringstilbod Delavtale - samarbeid om lærings- og meistringstilbod 1. Partar Avtalen er inngått mellom xx kommune og Helse Førde

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Brukarutvalet i Sogn og Fjordane

Brukarutvalet i Sogn og Fjordane SOGN OG FJORDANE Brukarutvalet i Sogn og Fjordane Retningsliner for felles brukarutval for Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane Fastsett av koordineringsrådet, 04.10.12 1. Innleiing Dette dokumentet

Detaljer

Den akuttmedisinske kjeda

Den akuttmedisinske kjeda Framlegg, 08.02.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Den akuttmedisinske kjeda 1 Avtale om den akuttmedisinske kjeda i Helse Førde sitt føretaksområde 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX

Detaljer

Tenesteavtale 5. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF

Tenesteavtale 5. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF Tenesteavtale 5 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED OPPHALD I, OG UTSKRIVING AV PASIENTAR FRÅ SPESIALISTHELSETENESTA SOMATIKK 1 Partar Denne avtalen er inngått

Detaljer

Tenesteavtale 2 Partar Bakgrunn Føremål

Tenesteavtale 2 Partar Bakgrunn Føremål Retningsliner for samarbeid knytt til innlegging, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og meistringstilbod for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar

Detaljer

Avtale mellom. XX kommune og Helse Førde HF. Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg

Avtale mellom. XX kommune og Helse Førde HF. Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg Avtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg Avtale om fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde

Detaljer

Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr.

Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr. Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr.4) 1. Partar Helse Bergen HF, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 31.01.13 Særavtale mellom Sogndal kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 10.10.12 Særavtale mellom Vågsøy kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Tenesteavtale 5 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta

Tenesteavtale 5 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Tenesteavtale 5 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald 1 Partar... 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag...

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Sauda kommune og Helse Fonna HF Om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Sauda kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang

Detaljer

Delavtale tilvising-innlegging Utskriving av pasient. Inghild Espeland Mowatt Seksjonsleiar Medisinsk sengepost 2,FSS

Delavtale tilvising-innlegging Utskriving av pasient. Inghild Espeland Mowatt Seksjonsleiar Medisinsk sengepost 2,FSS Delavtale tilvising-innlegging Utskriving av pasient Inghild Espeland Mowatt Seksjonsleiar Medisinsk sengepost 2,FSS Bakgrunn Avtalen er heimla i helse- og omsorgstenestelova 6-1 og 6-2, pkt 3 og 5: «Retningslinjer

Detaljer

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal Hjelp Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal Innhald 1.1 Innleiing... 2 1.2 Hensikt... 2 1.3 Omfang... 2 1.3 Bakgrunn... 2 2.1 Ansvar

Detaljer

Den akuttmedisinske kjeda

Den akuttmedisinske kjeda Framlegg, 19.01.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Den akuttmedisinske kjeda 1 Avtale mellom XX kommune og Helse Førde HF om den akuttmedisinske kjeda i føretaksområdet 1. Partar Avtalen

Detaljer

BREMANGER KOMMUNE Formannskapet

BREMANGER KOMMUNE Formannskapet BREMANGER KOMMUNE Formannskapet Hovudutskrift Møtedato: 16.02.2012 Møtetid: Kl. 09:00 15.30 Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 018/12-045/12 Tilstades på møtet: Karl Vidar Førde Nina Klara Grotle Espen Gulliksen

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2012/26-7 Gunn Tove Petterteig Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for helse, omsorg, miljø Formannskapet Kommunestyret Tenesteavtalar mellom kommunen og Helse Fonna

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Samarbeid om førebyggjing

Samarbeid om førebyggjing Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om førebyggjing 1 Avtale om samarbeid om førebyggjing 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Samhandlingsreforma - status og planar for samarbeidsavtalar mellom Helse Førde og kommunane

Samhandlingsreforma - status og planar for samarbeidsavtalar mellom Helse Førde og kommunane Samhandlingsreforma - status og planar for samarbeidsavtalar mellom Helse Førde og kommunane Sogn regionråd 20.04.12 Vidar Roseth samhandlingssjef Helse Førde Helse- og omsorgstenestelova: «Avtalen skal

Detaljer

Tenesteavtale 3. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED INNLEGGING AV PASIENTAR SOM TRENG SOMATISK TILBOD OM BEHANDLING OG/ELLER VURDERING I SPESIALISTHELSETENESTA

Detaljer

Tenesteavtale 1. Mellom XXX Kommune og Helseføretaket. Semje om helse- og omsorgsoppgåver partane har ansvar for og tiltak partane skal utføre

Tenesteavtale 1. Mellom XXX Kommune og Helseføretaket. Semje om helse- og omsorgsoppgåver partane har ansvar for og tiltak partane skal utføre Tenesteavtale 1 Mellom XXX Kommune og Helseføretaket Semje om helse- og omsorgsoppgåver partane har ansvar for og tiltak partane skal utføre Innhald 1 Partar... 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 2.1 Avtalen

Detaljer

Tilvising og innlegging i sjukehus Utskriving frå sjukehus

Tilvising og innlegging i sjukehus Utskriving frå sjukehus Framlegg, 11.08.15 Delavtale mellom xx kommune og Helse Førde HF Tilvising og innlegging i sjukehus Utskriving frå sjukehus Innhald 1. Partar 3 2. Bakgrunn. 3 3. Føremål 3 4. Omgrep definisjonar.. 3 5.

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

colourbox FoU-eining for samhandling i samarbeidsavtalene

colourbox FoU-eining for samhandling i samarbeidsavtalene colourbox FoU-eining for samhandling i samarbeidsavtalene OVERORDNA SAMARBEIDSAVTALE 6.2 Samhandlingsutvalet Samansetning Utvalet består av fire representantar frå kommunane, fire representantar frå Helse

Detaljer

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF

HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF Arkivref: 2018/1494-10350/2018 Saksh.: Trygve Dahl Saksnr Utval Møtedato Formannskapet HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF Framlegg til vedtak: Stord formannskap vedtek høyringssvar til Utviklingsplan

Detaljer

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Tenesteavtale 6 Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål

Detaljer

Tenesteavtale 6 Retningsline for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering

Tenesteavtale 6 Retningsline for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering Retningsline for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering 1. Bakgrunn Avtalen er heimla i Lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. kap. 6, og Lov om

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane

Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane 1. Bakgrunn Hausten 2004 starta Kreftforeningen seksjon Vest,

Detaljer

Tenesteavtale 10. Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Tenesteavtale 10. Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Tenesteavtale 10 Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhold 1 Partar... 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 Avtalen byggjer på... 3 3 Formål og

Detaljer

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for

Tenesteavtale 8. Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for Tenesteavtale 8 Mellom Utsira kommune og Helse Fonna HF Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande InnhaId 1 Partar 3 2 Formål og virkeområde 3 3 Bakgrunn og lovgrunnlag

Detaljer

Forpliktande avtalar om samarbeid mellom Helse Fonna og kommunane, retur av to avtalar

Forpliktande avtalar om samarbeid mellom Helse Fonna og kommunane, retur av to avtalar - 1-6 ULLENSVANG * HERAD FoU-eining for Samhandling (FOUSAM) Bjornsongt. 39 5?)(1.1HAUGESUND, Dykkar ref. Var ref. J.post id. Arkiv Dato 12/545-13 15/2355 N-403/ 20.02.2015 Forpliktande avtalar om samarbeid

Detaljer

OVERORDNA SAMARBEIDSAVTALE

OVERORDNA SAMARBEIDSAVTALE OVERORDNA SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSE BERGEN HF, HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS AS, VOSS DISTRIKTSPSYKIATRISKE SENTER NKS BJØRKELI, NKS OLAVIKEN ALDERSPSYKIATRISKE SJUKEHUS AS, SOLLI DISTRIKTSPSYKIATRISKE

Detaljer

Styresak. Kari Ugland Nye tenesteavtalar mellom Helse Fonna og kommunane. Arkivsak Styresak 51/12 B 7 vedlegg Styremøte 21.06.2012

Styresak. Kari Ugland Nye tenesteavtalar mellom Helse Fonna og kommunane. Arkivsak Styresak 51/12 B 7 vedlegg Styremøte 21.06.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 12.06.12 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kari Ugland Nye tenesteavtalar mellom Helse Fonna og kommunane Arkivsak Styresak 51/12 B 7 vedlegg Styremøte

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

Delavtale. Kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod

Delavtale. Kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod Delavtale Kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod Innhold 1. Partar... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Føremål... 3 4. Virkeområde... 4 5. Nærare om pasientgrupper og innhaldet i tenestetilbodet... 5 6.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012 1 Utfordringane og målsettinga med arbeidet Det overordna

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om innovasjon, forsking og utdanning

Tenesteavtale 7. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om innovasjon, forsking og utdanning Tenesteavtale 7 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om innovasjon, forsking og utdanning Innhald 1 Partar... 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag... 2 2.1 Avtalen byggjer på... 2 3 Føremål og verknadsområde...

Detaljer

Overordna avtale om samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunane innanfor Helse Bergen sitt føretaksområde

Overordna avtale om samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunane innanfor Helse Bergen sitt føretaksområde Overordna avtale om samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunane innanfor Helse Bergen sitt føretaksområde 1. Bakgrunn Avtala er utarbeidd på bakgrunn av føringar gitt i: Nasjonal rammeavtale

Detaljer

EID KOMMUNE Helse-og sosialutval. Møteinnkalling

EID KOMMUNE Helse-og sosialutval. Møteinnkalling Helse-og sosialutval Møteinnkalling Møtedato: 13.04.2016 Møtestad: Hertugen, Operahuset Møtetid: Kl. 13:00 Sakliste Sak nr. Saktittel 014/16 Godkjenning av innkalling og saksliste 015/16 Godkjenning av

Detaljer

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Tenesteavtale 10 Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på Feil! Bokmerke er ikke

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 mellom Helse Fonna HF og Kvinnherad Kommune om kjøp av beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel

Særavtale til tenesteavtale 8 mellom Helse Fonna HF og Kvinnherad Kommune om kjøp av beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Særavtale til tenesteavtale 8 mellom Helse Fonna HF og Kvinnherad Kommune om kjøp av beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Innhold Særavtale til tenesteavtale 8... 1 mellom... 1 Helse Fonna

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2. Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2. Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: 024 G00 &01 Arkivsaksnr.: 11/808-2 Rammeavtale for samhandling mellom kommunane og Helse Førde TILRÅDING: Leikanger kommune har ikkje merknader til framlegget

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Tenesteavtale 11. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA

Tenesteavtale 11. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA Tenesteavtale 11 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA 1 Partar Avtalen er inngått mellom Kvinnherad kommune og Helse

Detaljer

Kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp med døgnopphald

Kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp med døgnopphald Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp med døgnopphald Avtale om kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp med døgnopphald 1. Partar

Detaljer

Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane. plan for vidare arbeid med avtalar mellom kommunane og Helse Førde HF 21.02.12

Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane. plan for vidare arbeid med avtalar mellom kommunane og Helse Førde HF 21.02.12 SOGN OG FJORDANE Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane plan for vidare arbeid med avtalar mellom kommunane og Helse Førde HF 21.02.12 Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane plan for vidare arbeid med

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad. Kommunal medfinanisering av samhandlingsprosjekt og felles ordningar

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad. Kommunal medfinanisering av samhandlingsprosjekt og felles ordningar Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 15/229-1 Arkiv: G20 Kommunal medfinanisering av samhandlingsprosjekt og felles ordningar * Tilråding: Sogndal kommune dekkar sin del av kostnadene

Detaljer

Hjelp til sjølvhjelp. Tid for læring & meistring. Stig Igland - Helse Førde HF

Hjelp til sjølvhjelp. Tid for læring & meistring. Stig Igland - Helse Førde HF Hjelp til sjølvhjelp Tid for læring & meistring Stig Igland - Helse Førde HF «Den medisinske gullalderen»! I mange år har helsetenesta vore prega av framgang ved at ein har klart å kurere stadig nye sjukdommar.

Detaljer

y Haugesund kommune Jondal kommune Karmøy kommune Kvinnherad kommune Odda kommune

y Haugesund kommune Jondal kommune Karmøy kommune Kvinnherad kommune Odda kommune Overordna samarbeidsavtale Helse Fonna Bokn kommune Bømlo kommune Eidfjord kommune Etne kommune Fitjar kommune 41* y Haugesund kommune Jondal kommune Karmøy kommune Kvinnherad kommune Odda kommune Sauda

Detaljer

Tenesteavtale 6. Mellom Haugesund kommune og Helseføretaket. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Tenesteavtale 6. Mellom Haugesund kommune og Helseføretaket. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Tenesteavtale 6 Mellom Haugesund kommune og Helseføretaket Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgmnnlag 2 3 Førernal og verknadsområde 2

Detaljer

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA Tenesteavtale 11 mellom XX kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA 1 1. Partar Avtalen er inngått mellom xx kommune og Helse Fonna HF. 2.

Detaljer

Overordnasamarbeidsavtale. Bemlo kommune Etne kommune Fitjar kommune Haugesund kommune

Overordnasamarbeidsavtale. Bemlo kommune Etne kommune Fitjar kommune Haugesund kommune Overordnasamarbeidsavtale Mellom Vindafjord kommune og Helse Fonna * * Helse Fonna Bokn kommune Bemlo kommune Etne kommune Fitjar kommune Haugesund kommune 11; Jondal kommune Karmey kommune Kvinnherad

Detaljer

Overordna samarbeidsavtale. mellom. Sykehuset Telemark Helseforetak og Kommunane i Telemark

Overordna samarbeidsavtale. mellom. Sykehuset Telemark Helseforetak og Kommunane i Telemark Overordna samarbeidsavtale mellom Sykehuset Telemark Helseforetak og Kommunane i Telemark 1 Innhald 1 AVTALEPARTAR 3 2 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 3 3 FØREMÅL OG VIRKEOMRÅDE 3 3.1 Føremål 3 3.2 Partanes ansvar

Detaljer

Møteinnkalling for Kommunestyre

Møteinnkalling for Kommunestyre Vågsøy kommune Møteinnkalling for Kommunestyre Møtedato: Møtested: Møtetid: onsdag14.03.2012 kommunestyresalen Kl. 16:00-19:00 Merk tiden!!! Innkallingen sendes medlemmene og de første varamedlemmer i

Detaljer

Tenesteavtale 11. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda

Tenesteavtale 11. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Tenesteavtale 11 Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer

Detaljer

Delavtale Samarbeid om folkehelse og førebygging

Delavtale Samarbeid om folkehelse og førebygging Delavtale Samarbeid om folkehelse og førebygging Innhold 1. Partar... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Føremål... 4 4. Virkeområde... 4 5. Helsefremjande verksemd... 5 5.1 Felles:... 5 5.2 Kommunen:... 6 5.3 Helseføretaket:...

Detaljer

EID KOMMUNE Eid Eldreråd HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Eid Eldreråd HOVUDUTSKRIFT Eid Eldreråd HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 26.08.2015 Møtetid: Kl. 14:00 Møtestad: Eid rådhus, kommunestyresalen Saksnr.: 017/15-021/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte Parti

Detaljer

Tenesteavtale9. Mellom Karmøy kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Tenesteavtale9. Mellom Karmøy kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Tenesteavtale9 Mellom Karmøy kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på 3 3 Føremål og virkeområde 3 4 Arenaer og

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/08 08/187 RAMMEAVTALE MELLOM HELSE FØRDE OG BALESTRAND KOMMUNE

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/08 08/187 RAMMEAVTALE MELLOM HELSE FØRDE OG BALESTRAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 31.01.2008 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/08 08/187

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Orientering om avtalen til Helsedirektoratet

Orientering om avtalen til Helsedirektoratet 2,01%, thetaq- Io 3c.)C ptte SamarbeidsavtalemellomHelseBergenHF,Vossdistriktspsykiatriske senter NKSBjørkeli,NKSOlavikenalderspsykiatriskesjukehusASog Eidfjordkommune. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Tenesteavtale 12. Mellom Tysnes kommune og Helse Fonna HF. om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

Tenesteavtale 12. Mellom Tysnes kommune og Helse Fonna HF. om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale 12 Mellom Tysnes kommune og Helse Fonna HF om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Innhold om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) I Partar 3 2 Bakgrunn

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Tenesteavtale 1. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Semje om helse- og omsorgsoppgåver partane har ansvar for og tiltak partane skal utføre

Tenesteavtale 1. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Semje om helse- og omsorgsoppgåver partane har ansvar for og tiltak partane skal utføre Tenesteavtale 1 Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF Semje om helse- og omsorgsoppgåver partane har ansvar for og tiltak partane skal utføre i Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen

Detaljer

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vadsø kommune og

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Prosedyre ved behov for følgje under opphald i spesialisthelsetenesta

Prosedyre ved behov for følgje under opphald i spesialisthelsetenesta Prosedyre ved behov for følgje under opphald i spesialisthelsetenesta 1. Partar Særavtalen med tilhøyrande prosedyrar gjeld for kommunane i Helse Bergen sitt føretaksområde og Helse Bergen HF, Haraldsplass

Detaljer

om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF med mål om læring og forbetring

om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF med mål om læring og forbetring Rapport om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 216 - med mål om læring og forbetring 1 Innhald 1. Innleiing... 2 2. Uønskte hendingar innan

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Tenesteavtale 10. Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og forebyggjande arbeid

Tenesteavtale 10. Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og forebyggjande arbeid Tenesteavtale 10 Mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og forebyggjande arbeid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på 3 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet

Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Utskriving innan psykisk helsevern/rus

Utskriving innan psykisk helsevern/rus Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Tilvising Utskriving innan psykisk helsevern/rus Avtale om tilvising utskriving innan psykisk helsevern/rus 1. Innleiing Delavtale om rutinar for tilvising

Detaljer

Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering

Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Bergen

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE BAKGRUNN FOR FORSKRIFTA Bakgrunnen for forskrifta er lovendringar i pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Tenesteavtale 12. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

Tenesteavtale 12. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale 12 Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Innhold om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) 1 Partar 3 2 Bakgrunn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/745-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/745-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/745-7 Kommunal medfinansiering av samhandlingsprosjekt og felles ordningar innan helseområdet. TILRÅDING: Leikanger kommune vedtek

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/Tom Guldhav SAKA GJELD: Plan for prehospitale tenester - arbeid med mandat for fase 2

DATO: SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/Tom Guldhav SAKA GJELD: Plan for prehospitale tenester - arbeid med mandat for fase 2 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 29.08.2018 SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/Tom Guldhav SAKA GJELD: Plan for prehospitale tenester - arbeid med mandat for fase 2 ARKIVSAK: 2013/2681

Detaljer

Tenesteavtale 8. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande

Tenesteavtale 8. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF. Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande Tenesteavtale 8 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande Innhald 1 Partar... 3 2 Formål og virkeområde... 3 3 Bakgrunn og lovgrunnlag...

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Samarbeidsavtale mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 2011/3205 Saksbehandlar: Karin Pedersen Dato: 22.12.2011 Samarbeidsavtale mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF Utval Møtedato Utvalssak

Detaljer

Psykiske helsetenester og rusbehandling

Psykiske helsetenester og rusbehandling Delavtale mellom xx kommune og Helse Førde HF Psykiske helsetenester og rusbehandling INNHALD: 1. Partar 3 2. Bakgrunn 3 3. Føremål 3 4. Samhandling 3 4.1 Generelt 3 4.2 Barn og unge 4 4.2.2 Akutthjelp

Detaljer