Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested:, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Sign. Støren, den Erling Lenvik ordfører

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 27/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 14/10 Budal-, Singsås-, Soknedal fjellstyrer - regnskap for /1265 RS 15/10 RS 16/10 RS 17/10 RS 18/10 RS 19/10 Behovsvurdering i forbindelse med eventuell opprettelse av flere selskapsvognløyver i Sør-Trøndelag Høring - NOU 2010: 2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser Høringsnotat - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid - samkommunemodellen Høring av nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor Inn på tunet - løftet - Nye tiltak NAV, helse og familie og hjemmetjenesten - søknad om midler 2010/ / / / /1350 RS 20/10 Aksjon skoleveg invitasjon til å søke om midler 2010/1376 RS 21/10 Utkast til nye Retningslinjer for koordinert hjelp til barn og unge 2010/1435 RS 22/10 Høring om endringer i valgloven 2010/1385 RS 23/10 DIFI rapport om sentral valgenhet - høring 2010/1564 RS 24/10 RS 25/10 Høringsnotat - Evaluering av valget i Forslag til endringer i valgloven. Høring utvidet bruk av politiattester i barnevernet (forslag om endringer i barnevernloven 6-10) 2010/ /1505 RS 26/10 Godtgjørelse til medlemmer i representantskapet i IKS 2010/1463 RS 27/10 Høring om endringer i tilbudstrukturen for yrkesfaglige utdanningsprogram 2010/1437 PS 28/10 TV-aksjonen - oppnevning av kommunekomite 2010/1355 PS 29/10 Trafikksikkerhet: Forslag til trafikksikkerhetsplan i Midtre Gauldal kommune /3353 PS 30/10 Revidering av pleie- og omsorgsplan 2010/1489 PS 31/10 1. tertial rapport 2010/1552 PS 32/10 Årsmelding /1177 PS 33/10 Regnskap /1592 PS 34/10 Søknad om medlemsskap i organisasjonen Film & Kino 2010/1566 PS 35/10 Fylkesveg 30 - dag. Valg av medlem til arbeidsgruppe. 2008/3013 Mulig ettersendelse av sak om finansforvaltning Mulige andre saker

4

5 PS 27/10 Referatsaker

6 BUDAL-,SINGSÅS-, OG SOKNEDAL FJELLSTYRER 7290 Støren T1f Mob E-post; f elist ene st.enitel.no Hjemmesider; ellst rene.no/busiso Til Midtre Gauldal kommune Formannskapet 7290 Støren. Støren den BUDAL-, SINGSÅS-, SOKNEDAL FJELLSTYRER REGNSKAP FOR 2009 I henhold til lov av 6. juni 1975 oversendes med dette utskrift/kopi av regnskapet for fjellstyrene. Samtlige regnskap er revidert og godkjent. Regnskapene som oversendes gjelder for; Budal fjellstyre Singsås fjellstyre Soknedal fjellstyre Med hilsen _'(21Lfiellstyre e rge Fjelloppsyn/Daglig leder

7 Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Transportbedriftenes Landsforening Trøndelag Næringsforeningen i Trondheim Kommunene i Sør-Trøndelag NHO Trøndelag VisitTrondheim AS Trøndelag Reiseliv AS Sør-Trøndelag Tai AS Norges Taiforbund, Avd. Sør-Trøndelag Norgestai Trondheim AS Trøndertai As Vår saksbehandler: Marit Synnøve Sætre Tlf E-post: marit.satre@stkno Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: Vår ref.: Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Behovsvurdering i forbindelse med eventuell opprettelse av flere selskapsvognløyver i Sør-Trøndelag Den behandlet Fylkesutvalget to saker om selskapsvognløyver. Den ene om opprettelse av selskapsvognløyver i Trondheim kommune og den andre om opprettelse av selskapsvognløyve i Meldal kommune. Saken om opprettelse av selskapsvognløyve i Trondheim kommune, FU-sak nr. 87/2010 hadde følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget vedtar å ikke opprette nye selskapsvognløyver i Trondheim kommune på nåværende tidspunkt. 2. Fylkesutvalget ber om at det fremmes en egen sak for SAM-komitegylkesting for vurdering av behov m.v. for selskapsvogner i Sør-Trøndelag." Saken om selskapsvognløyve i Meldal kommune, FU-sak nr. 88/2010 hadde følgende vedtak: "Fylkesutvalget vedtar å ikke opprette selskapsvognløyve i Meldal kommune. Som det framgår av ovennevnte har Fylkesutvalget bedt administrasjonen om å fremme en egen sak for SAM-komite/fylkesting om behov m.v. for selskapsvognløyver i Sør-Trøndelag. Vedlagt følger saksfremleggene som ble behandlet av Fylkesutvalget om opprettelse av selskapsvognløyver i Meldal- og Trondheim kommune. Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Bank: Erling Skakkes gate 14 Postboks 2350 Telefaks: Org.nr: Sluppen 7004 Trondheim EVTIVE TRaNtELAG

8 Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Vi ønsker høringsinstansen sin mening om det er behov for opprettelse av selskapsvognløyver i Sør-Trøndelag. Frist for uttalelse er Ta kontakt dersom det er behov for utvidet frist. Med hilsen h cu,a- 5 Gare, Marit Sætre Rådgiver Dato: Side 2 av 3

9 Sør-Trøndelag fyikeskommune Enhet for regional utvikling Dato: Side 3 av 3

10

11

12

13

14

15

16

17

18 Høringsnotat om forslag til lovfesting av samkommunemodellen 1

19

20 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 10/ ORN Høringsnotat - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen Vedlagt følger høringsnotat med forslag til mulige endringer i kommuneloven. Vi ber om at høringsuttalelsene er departementet i hende senest 2. august I dette høringsnotatet beskrives en ny mulig modell for interkommunalt samarbeid i form av en samkommune. Samkommunemodellen er tiltenkt interkommunale samarbeid mellom flere kommuner, om et bredt spekter av oppgaver/tjenester innenfor kommunenes lovpålagte oppgaver. Samkommunemodellen har tidligere vært på høring sammen med forslag til lovfesting av vertskommunemodellen (2005). Forslag til lovfesting av vertskommunemodellen ble fremmet i Ot.prp. nr. 95 ( ). Departementet fulgte i samme dokument ikke opp forslaget om å lovfeste en samkommunemodell. Hovedbegrunnelsen for dette var at departementet, etter en samlet vurdering, mente at det var grunn til å vinne noe mer erfaring med samkommunemodellen før en slik samarbeidsform eventuelt ble lovfestet. Det har skjedd mye i perioden etter at forslag til samkommunemodell første gang ble sendt på høring. Kommunene befinner seg nå i annen situasjon med hensyn til oppgaver, jf. her spesielt samhandlingsreformen, enn for noen få år tilbake. Mange kommuner ser behov for å samarbeide på stadig flere områder. Dessuten er samkommunemodellen videreutviklet og endret på flere punkter i forhold til den som ble hørt i Det er derfor viktig at kommunene får anledning til å være med å påvirke modellen ved at det gjennomføres en ny høring. I dette høringsforslaget er det noen særlige punkter departementet er opptatt av at høringsinstansene skal gi sitt syn på. Postadresse: Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon * / Org. nr.: Kommunalavdelingen Telefaks: Saksbehandler: Oddny Ruud Nordvik

21

22 Høringsinstanser Sametinget Departementene Interne avdelinger i Kommunal- og regionaldepartementet Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Registrerte politiske partier Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Norges Bank Statistisk sentralbyrå Riksarkivet Riksrevisjonen Riksantikvaren Rikstrygdeverket NAV Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Skattedirektoratet Sosial- og helsedirektoratet Toll- og avgiftsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Vegdirektoratet Kystverket Barneombudet Forbrukerombudet Diskriminerings- og likestillingsombudet Sivilombudsmannen Datatilsynet Konkurransetilsynet Kredittilsynet Mattilsynet Statens forurensningstilsyn Statens helsetilsyn Forbrukerrådet Kommunal landspensjonskasse Kommunalbanken Statens pensjonskasse

23 Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Innovasjon Norge SIVA Selskapet for industrivekst Norges forskningsråd Handelshøyskolen BI Høgskolen i Bodø Høgskolen i Oslo Norges handelshøyskole NHH NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Agder KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Næringslivets hovedorganisasjon Finansnæringens hovedorganisasjon Verdipapirfondenes forening Sparebankforeningen Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Arbeidsgiverforeningen Spekter Finansnæringens arbeidsgiverforening Landsorganisasjonen i Norge Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Akademikerne Unio Fagforbundet Fellesforbundet Kommunalansattes fellesorganisasjon NITO Norsk sykepleierforbund Utdanningsforbundet Finansforbundet Norsk journalistlag Norsk presseforbund Norsk redaktørforening Den norske advokatforening Den norske dommerforening Den norske lægeforening Den norske revisorforening Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Den norske tannlegeforening Norsk psykologiforening Friluftsrådenes landsforbund Kulturminnevernets fellesorganisasjon

24 Norges autoriserte regnskapsføreres forening Norges idrettsforbund Norges juristforbund Norges kommunerevisorforbund Norges velforbund Norsk kommunalteknisk forening Norsk pensjonistforbund Norsk rådmannsforum NORVAR Norsk Va-verk forening Private barnehagers landsforbund Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges handikapforbund Norsk pasientforening Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes organisasjoner c/o Norges Handikapforbund Statens råd for funksjonshemmede Elevorganisasjonen Foreldreutvalget for grunnskolen Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Norsk forening for bolig- og byplanlegging Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

25 Innhold 1 Bakgrunn for departementets lovforslag Innledning Behov for ny høring Hovedinnholdet i høringsnotatet Omfang og erfaringer med interkommunalt samarbeid Ulike modeller for interkommunalt samarbeid Innledning Modeller Kartlegginger og evalueringer av interkommunalt samarbeid Forsøk og erfaringer med samkommuner Utenlandsk rett Innledning Finland Sverige Prinsipielle vurderinger for utforming av en forpliktende og demokratisk samkommunemodell Behovet for en ny modell for interkommunalt samarbeid Innledning Behovet for samkommunemodellen Samkommunens organisatoriske oppbygging Samkommunen - en demokratisk, beslutningseffektiv og robust interkommunal samarbeidsmodell Generelt En avveining mellom ulike hensyn demokrati, effektivitet og rettssikkerhet Avgrensning mot å kunne delta i flere samkommuner Overføring av oppgaver og myndighet fra deltakerkommunene til samkommunen Samkommunen som vertskommune Samarbeidsmodell for kommuner og fylkeskommuner

26 3.8 Særlige krav til vedtak om å delta i en samkommune Samkommunen som selvstendig enhet - ansvarsforhold Innledning Samkommunen er et eget rettssubjekt Økonomisk ansvar Frivillig samarbeidsmodell Nærmere regulering av samkommunen Forholdet til kommuneloven Samkommunens organer Nærmere om samkommunestyrets sammensetning. Valg av leder og nestleder Samkommunestyrets valgperiode Administrative funksjoner - administrativ leder Samarbeidsavtalen Saksbehandlingsregler. Møte- og talerett for ordfører, administrasjonssjef og ansatte i samkommunens organer Saksbehandlingsregler Melding til fylkesmannen Uttreden Vurderinger og forslag i høringsnotatet Oppløsning Nærmere om samkommunens økonomi mv Innledning Økonomisk planlegging og rapportering Økonomiplan og årsbudsjett Budsjettprosess, økonomistyring mv Alminnelig ettersyn Årsregnskap Rapportering til statlige myndigheter Balansekrav, inndekningskrav og statlig budsjettkontroll Balansekrav

27 5.3.2 Deltakerkommunenes ansvar for å finansiere inndekning Utforming av ordningen for deltakernes ansvar for å dekke underskudd Gjeldsforpliktelser mv Låneopptak Godkjenning av låneopptak Garantiforpliktelser Finansforvaltning Betalingsvansker, utlegg og arrest mv Klage, kontroll og tilsyn med samkommunens vedtak og virksomhet Innledning Generelt om forvaltningsklage Intern klageordning forvaltningsloven Innledning Intern klage på samkommunens vedtak Statlig klageinstans klageordning regulert i særlov Klage over samkommunens vedtak til statlige klageorgan hvem er klageorgan? Klage over samkommunens vedtak til statlige klageorgan hvem er underinstans? Lovlighetskontroll Lovlighetskontroll av kommunale vedtak Lovlighetskontroll av avgjørelser truffet av samkommunen Domstolskontroll med samkommunens vedtak Generelt om domstolskontrollen Er deltakerkommunen(e) eller samkommunen rett saksøkt? Sivilombudsmannen Statlig tilsyn med samkommunens virksomhet Generelt om statlig tilsyn med kommunesektoren Statlig tilsyn med samkommuner departementets vurdering Hvem er rett statlig klage-, kontroll- og tilsynsinstans?

28 7 Om forholdet til enkelte andre rettsområder Om forholdet til EØS-avtalen enkelte konkurranserettslige spørsmål Innledning Rettsgrunnlagene lov om offentlige anskaffelser og regelverket om offentlig støtte Departementets vurdering av konkurranseregelverkets betydning for samkommunen Samkommunen og forholdet til de ansatte Samkommunen og arkivbestemmelser Enhetsregisteret Personopplysningsloven og helseregisterloven Økonomiske og administrative konsekvenser Lovforslag Vedlegg 1 Illustrasjon av reglene for finansiering av inndekning 117 5

29 1 Bakgrunn for departementets lovforslag 1.1 Innledning I dette høringsnotatet fremmer Kommunal- og regionaldepartementet forslag til endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Det foreslås å lovfeste en ny modell for interkommunalt samarbeid i form av en samkommune. Et høringsnotat med forslag om å regulere nærmere interkommunalt samarbeid om tradisjonelle kommunale forvaltningsoppgaver, innbyggerrettede tjenester og offentlig myndighetsutøvelse, ble sendt på høring 4. juli Notatet inneholdt forslag til to varianter av en vertskommunemodell og en samkommunemodell. Forslag til lovfesting av vertskommunemodellene ble fremmet i Ot.prp. nr. 95 ( ). Departementet fulgte i samme dokument ikke opp forslaget om å lovfeste en samkommunemodell. Hovedbegrunnelsen for dette var at departementet etter en samlet vurdering mente at det var grunn til å vinne noe mer erfaring med interkommunalt samarbeid i form av en samkommunemodell før en slik samarbeidsform eventuelt ble lovfestet. Det ble i den forbindelse blant annet vist til forsøket med Innherred samkommune og evalueringen av dette forsøket. I kapittel 1.2 redegjøres det for bakgrunnen for at departementet på ny sender ut et høringsnotat med forslag til lovfesting av en samkommunemodell. Det er videre i kapittel 1.3 tatt inn et sammendrag av høringsnotatet. Notatet baserer seg i stor grad på de forslag som ble sendt på høring i Der ikke annet framgår uttrykkelig, vil i det følgende begrepet kommune blir brukt som fellesbetegnelse på kommune og fylkeskommune. 1.2 Behov for ny høring Mange av de spørsmål som ble omtalt i høringen av samkommunemodellen i 2005, ble bare i liten grad berørt av høringsinstansene. Dette kan ha sammenheng med at samkommunemodellen var uaktuell å ta i bruk for de fleste kommuner på den tiden. Det har imidlertid skjedd mye i perioden etter at forslag til ny samkommunemodell ble sendt på høring. Kommunene befinner seg nå i annen situasjon med hensyn til oppgaver, jf. her spesielt samhandlingsreformen, enn for noen få år tilbake. Mange kommuner ser behov for å samarbeide på stadig flere områder. Det er på denne bakgrunn grunn til å tro at flere kommuner enn tidligere vil se behovet for og være interessert i å ta i bruk en samkommunemodell. Videre er forsøket med Innherred samkommune blitt evaluert. Det er også blitt godkjent et 6

30 nytt forsøk med samkommunemodellen, Midtre Namdal samkommune. Etter departementets vurdering er det derfor grunn til å anta at flere kommuner vil være interessert i å avgi grundige høringsuttalelser om forslaget til samkommunemodell nå enn det som var tilfellet i Departementet mener det videre er viktig at samkommunemodellen forankres godt i kommunene som er de som skal bruke den. Det er likeledes viktig at kommunene får anledning til å være med å påvirke modellen i større grad enn om departementet kun skulle legge høringen i 2005 til grunn. Det vil legge til rette for å få vedtatt en hensiktsmessig samkommunemodell. 1.3 Hovedinnholdet i høringsnotatet Kapittel 2 Omfang og erfaringer med interkommunalt samarbeid Innledningsvis gis det i kapittel 2 en oversikt over ulike lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid. Et hovedskille når det gjelder valg av samarbeidsform, går mellom oppgaver som kommunene påtar seg frivillig, og som ofte bærer preg av å være ren forretningsdrift, og lovpålagte oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet. Aktuelle modeller for interkommunalt samarbeid om ikkelovpålagte oppgaver er: Aksjeselskap etter aksjeloven Interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper Interkommunalt samarbeid med eget styre etter kommuneloven 27. Fra 1. januar 2007 ble det innført en generell hjemmel i kommuneloven 28 a-k (vertskommunemodellen) som åpner for samarbeid mellom kommuner også på områder med mer individrettet tjenesteyting, det vil ofte si lovpålagte oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet, jf. Ot.prp. nr. 95 ( ). Det gis videre under punkt 2.2 en oversikt over omfanget av interkommunalt samarbeid og hvilke oppgaver kommunene samarbeider om. Det blir under punkt 2.3 gitt en omtale av de to forsøkene med samkommunemodellen i Innherred og i Midtre Namdal, og deretter en oppsummering av hva evalueringen av disse forsøkene viser. Under punkt 2.4 gjøres det nærmere rede for interkommunalt samarbeid i Finland og Sverige, med hovedvekt på den finske samkommunemodellen og den svenske kommunalförbundsmodellen, som er organisasjonsmodeller som har mange fellestrekk med samkommunemodellen som drøftes i dette høringsnotatet. I tillegg gjøres det kort rede for den finske kommune- og servicestrukturreformen, som blant annet har til formål å få til en mer effektiv bruk av ressursene i kommunene og dempe utgiftsveksten. 7

31 Kapittel 3 Prinsipielle vurderinger for utforming av en forpliktende og demokratisk samkommunemodell Kapittel tre drøfter de grunnleggende premissene for utforming av samkommunemodellen, og hvordan disse bør vektlegges i den nærmere reguleringen av samkommunen. I tillegg drøftes og konkluderes det på noen vesentlige veivalg for modellen. Når det i dette høringsnotatet foreslås å lovfeste en samkommunemodell, er dette ment som et tilbud til kommunene om en ny samarbeidsmodell, på lik linje med andre modeller for interkommunalt samarbeid. Kommunene kan gjennom modellen etablere en interkommunal enhet som underlegges felles styring fra kommunestyrene i deltakerkommunene. I dag er situasjonen at mange kommuner står overfor kompetanseutfordringer på ulike tjenesteområder. Flere kommuner har vanskeligheter med å tiltrekke seg kompetent personell for å løse de oppgaver de er tillagt i lovverket. Mange kommuner vil, gjennom å opprette gode og effektive interkommunale ordninger, kunne løse større og mer omfattende oppgaver som krever særlig fagkompetanse. For å ivareta folkevalgt styring og innflytelse, bygger forslaget til samkommunemodell på de samme organisatoriske grunntrekk som man finner i en kommune. Det er i forslaget lagt vekt på å komme fram til en robust samkommunemodell som gjør det demokratisk og rettssikkerhetsmessig forsvarlig å overføre utførelsen av lovpålagte oppgaver med innslag av myndighetsutøvelse fra deltakerkommunene til samkommunen, også oppgaver og myndighet som må kunne sies å være av mer prinsipiell politisk karakter. Dette innebærer at når de enkelte regler for samkommunen skal utformes, må det foretas en avveining mellom at modellen skal være forpliktende og ha et langsiktig perspektiv, og hensynet til de enkelte deltakerkommunenes behov for innflytelse og innbyggernes rettssikkerhet. Dette har vært bærende hensyn som det legges vekt på i de enkelte vurderingene og drøftelsene av hvilke regler som bør gjelde både ved inngåelse, under et samarbeid og ved en eventuell oppløsning eller uttreden fra samkommunen. Det blir i høringsnotatet lagt opp til følgende regulering av samkommunen: En samkommune skal være en egen juridisk person utgjøre et eget rettssubjekt med de rettsvirkninger dette vil ha. Det legges ikke opp til at det skal stilles noe særskilt krav til kommunestyrets vedtak om å delta i en samkommune Å kreve kvalifisert flertall for vedtaket vil kunne gjøre at et lite mindretall i kommunestyret kan hindre inngåelse av nødvendige samarbeid. Det kreves således etter forslaget kun alminnelig flertall i det enkelte kommunestyre for deltakelse i en samkommune. 8

32 Kvalifisert flertall kan imidlertid være viktig for å få kontinuitet og ro i planlegging og utførelse av tjenester i samkommunen. Departementet ber derfor spesielt om høringsinstansenes syn på om det bør gjelde særskilte krav til kommunestyrets vedtak om å delta i en samkommune. Deltakelse i en samkommune bygger på en forutsetning om frivillig tilslutning fra den enkelte kommune. Samarbeid skal således ikke kunne pålegges av staten. De krav som stilles til organisering av samkommunen, vil gjøre modellen lite egnet til å opprette flere samkommunesamarbeid på ulike sektorområder og mellom ulike deltakerkommuner. Det foreslås derfor at det ikke bør åpnes for deltakelse i flere samkommuner. Som utgangspunkt er samkommunemodellen tilpasset samarbeid om lovpålagte oppgaver og myndighetsutøvelse mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Dette har sin begrunnelse i at kommuner og fylkeskommuner er tillagt ulike lovpålagte oppgaver. Det kan likevel foreligge et behov for samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner på enkelte områder. Det er imidlertid usikkert hvor stort dette behovet er. Det legges i høringsnotatet opp til at vurderingen av om det bør åpnes for et felles samkommunesamarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner, bør foretas i forhold til den enkelte særlov. Departementet ber spesielt om høringsinstansenes vurdering av behovet for slikt samarbeid. En samkommune kan opptre som vertskommune for andre kommuner enn deltakerkommunene, men kun organisert som et såkalt administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 b. Deltakerkommunene hefter proratarisk for sin andel av samkommunens forpliktelser. Kapittel 4 Nærmere regulering av samkommunen Kapittel 4 inneholder forslag til nærmere regulering av samkommunemodellen. Samkommunen er strukturelt bygd opp som en kommune. Det er derfor naturlig at kommunelovens regler gjelder tilsvarende så langt de passer. Det foreslås derfor å regulere samkommunemodellen i et eget kapittel i kommuneloven. Det er likevel ikke alle bestemmelsene i kommuneloven som er aktuelle for samkommunen. Det foreslås på den bakgrunn å ta inn en bestemmelse om at kommuneloven skal gjelde for samkommunen, med mindre det motsatte framgår av kommunelovens kapittel om samkommunen. Departementet foreslår at en samkommunes øverste besluttende organ skal være samkommunestyret. Dette organet skal ha myndighet til å treffe avgjørelse i alle 9

33 saker som er lagt til samkommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Samkommunestyret skal kunne opprette underliggende folkevalgte organer. Dette kan særlig være hensiktsmessig dersom deltakerkommunene overlater mange og tunge oppgaver til samkommunen. Departementet foreslår imidlertid at bestemmelsen om formannskap ikke skal gjelde for samkommunen. Hver deltakerkommune skal etter forslaget være representert med minst tre medlemmer i samkommunestyret. Dette sikrer et visst minstemål av representasjon fra hver av deltakerne. Representanter til samkommunestyret skal velges av og blant deltakerkommunestyrenes medlemmer, noe som vil sørge for forankring i deltakerkommunestyrene. Videre skal de alminnelige reglene i kommuneloven 36, 37 og 38 a om valg av medlemmer til folkevalgte organer gjelde ved valg til samkommunestyret og eventuelt underliggende organer. Av hensyn til samkommunestyrets funksjoner vil det være nødvendig at det velges en leder for samkommunestyret. Reglene i kommuneloven 9 om ordfører og varaordfører skal derfor komme tilsvarende til anvendelse når det gjelder leder og nestleder for samkommunestyret. Departementet finner at det er behov for å sikre en tilfredsstillende helhetlig administrativ ledelse med klare instruksjonslinjer samt saksforberedelsesfunksjon. Dette kan best ivaretas ved at det i en samkommune ansettes en egen administrativ leder. Dette er også en naturlig følge av at samkommunen er et eget rettssubjekt med egne ansatte. Vedkommende skal ansettes av samkommunestyret selv, og kan ansettes på åremål etter kommuneloven 24 nr. 2. Det er imidlertid etter forslaget ikke noe krav om at administrativ leder skal ansettes i 100 prosent stilling. Det foreslås også at stillingen skal kunne gå på omgang mellom administrasjonssjefene i deltakerkommunene. Deltakerkommunenes ordførere og administrasjonssjefer skal ha en generell møteog talerett i samkommunens organer etter bestemmelsene i kommuneloven 9 og 23. Det er en forutsetning for samarbeid i form av samkommuner at det etableres tilfredsstillende kontrollordninger for de enkelte deltakerkommunene overfor samkommunens interne virksomhet. Dette ivaretas gjennom at det etableres et eget kontrollutvalg underlagt samkommunestyret. Hver deltakerkommune skal være representert med minst ett medlem i kontrollutvalget. Medlemmene av kontrollutvalget i samkommunen skal velges blant kommunestyremedlemmene i deltakerkommunene. Det vil etter lovforslaget gjelde visse grunnregler for hvordan en samkommune kan organiseres. Det er i tillegg behov for at enkelte andre sider ved samkommunens virksomhet blir fastsatt i en samarbeidsavtale. Hovedpunktene i 10

34 hva som foreslås regulert i samarbeidsavtalen er: samkommunens navn, hvilke kommuner som deltar i samkommunen, antall representanter deltakerne skal ha i samkommunestyret, hvilke oppgaver og avgjørelsesmyndighet som overføres til samkommunen, tidspunkt for overføring av oppgavene og myndigheten, deltakerkommunenes innskuddsplikt og deltakerkommunenes eierandel i samkommunen. Det foreslås videre at det i loven fastsettes en oppsigelsestid på ett år for kommunene for å kunne tre ut av samarbeidet. Dette fordi en uttreden presumptivt vil kunne medføre betydelige konsekvenser både for samkommunen selv, for deltakerkommunene, for de ansatte i samkommunen og innbyggerne i deltakerkommunene. Det er for eksempel grunn til å anta at det vil ta noe tid for den kommunen som trer ut av samarbeidet å etablere et tilfredsstillende tilbud i egen regi på de områder som ligger til samkommunen. Det kan være gode grunner for å avtale bindingstid utover oppsigelsestiden på ett år, jf. at samarbeidet bør være forpliktende. Deltakerne bør derfor vurdere om det kan være hensiktsmessig med en lenger frist for å varsle uttreden enn den lovbestemte minimumsfristen. Om oppsigelsesfristen er satt til et lenger tidsrom enn ett år, skal dette framgå av samarbeidsavtalen. De foreslås videre at deltakerkommunene skal kunne oppløse samkommunen dersom de er enige om dette. Kapittel 5 Nærmere om samkommunens økonomi mv. Kapittel 5 tar for seg den nærmere reguleringen av samkommunens økonomi mv. En samkommune vil bli finansiert indirekte gjennom overføringer fra deltakerkommunene, eventuelt supplert med egne inntekter knyttet til samarbeidets virksomhet. Samkommuner vil få sitt økonomiske fundament fastlagt i samarbeidsavtalen. Det legges til grunn at kommuner som ønsker å samarbeide i form av en samkommune, skal ha frihet til selv å vurdere hvordan det økonomiske mellomværendet i et slikt samarbeid skal avtales nærmere. Siden en samkommune i hovedsak vil være finansiert ved overføringer fra deltakerkommunene, og at samkommunens økonomi og virksomhet vil kunne ha betydning for deltakerkommunenes økonomi, vil det som regel være nødvendig at den økonomiske planleggingen for samkommunen skjer i et samspill mellom deltakerkommunene og samkommunen. Samkommunens organisering, det ubegrensede deltakeransvaret og de oppgaver som samkommunen først og fremst er innrettet for, innebærer at de samme hensyn som knytter seg til økonomiforvaltningen i kommuner, også gjør seg gjeldende for økonomiforvaltningen i en samkommune. Reglene i kommunelovens kapittel 8 og 9 om økonomiplan, årsbudsjett (realisme, balansekrav mv.), årsregnskap, rapportering og gjeldsforpliktelser m.m., bør derfor som et utgangspunkt også 11

35 gjelde for samkommunen. Samtidig knytter det seg enkelte spesielle forhold ved samkommunemodellen som bør reguleres særskilt. Det foreslås derfor enkelte regler for samkommuner som kommer i tillegg til og som gjør unntak fra reglene i kommuneloven kapittel 8 og 9. Dette gjelder i hovedsak forslaget om at samkommunen ikke skal ha adgang til å ta opp lån med mindre dette er særskilt fastsatt i samarbeidsavtalen, og et generelt forbud mot at samkommunen stiller garanti for andres forpliktelser. Herunder foreslås det at samkommunens låneopptak skal godkjennes av departementet, dersom en av deltakerkommunene er registrert i ROBEK og selv er underlagt ordningen med statlig lånegodkjenning. I tillegg foreslås det en lovfestet plikt for deltakerkommunene til å dekke underskudd i samkommunen. Kapittel 6 Klage, kontroll og tilsyn med samkommunens vedtak og virksomhet Kapittel 6 omhandler klage, kontroll og tilsyn med samkommunens vedtak og virksomhet. Når samkommuner tildeles kompetanse til å utøve myndighet som normalt ligger til kommunene, må innbyggernes rettssikkerhet ivaretas. De foreslåtte klageordningene følger derfor stort sett klagesystemet i kommunene. Det foreslås likevel enkelte tilpasninger i klagereglene for vedtak som er truffet av samkommunen. Dette gjelder blant annet nærmere regulering av hvilket organ som skal være klageinstans dersom samkommunen faller inn under det geografiske kompetanseområdet til flere klageorganer (typisk ulike fylkesmannsembeter). I kommuneloven 59 er det bestemmelser om lovlighetskontroll av avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjonen. Etter bestemmelsen kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret bringe kommunale avgjørelser inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Tilsvarende foreslås for samkommunen. I tillegg foreslås det at minst tre eller flere medlemmer av deltakerkommunestyrene skal kunne sette fram en lovlighetsklage. Vedtak fattet av samkommuner kan bringes inn for domstolene eller påklages til sivilombudsmannen dersom de alminnelige vilkårene for å få et vedtak behandlet av disse instansene er oppfylt. Det redegjøres også nærmere for tilpasninger til reglene om statlig tilsyn med samkommuner. Når det gjelder lovpålagte oppgaver som er overført til samkommunen, skal etter forslaget statlige tilsynsetater rette pålegg eller andre sanksjoner mot samkommunen. Kapittel 7 Om forholdet til enkelte andre rettsområder Kapittel 7 drøfter forholdet til EØS-avtalen og regelverket for offentlige anskaffelser og offentlig støtte. Videre omtales samkommunens forhold til enkelte andre rettsområder. Dette er arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse og andre regler om ansattes rettigheter, arkivloven, registrering av samkommunen i Enhetsregisteret, og personopplysningsloven. 12

36 Kapittel 8 Økonomiske og administrative konsekvenser Det blir i dette kapitlet lagt til grunn at lovforslaget i seg selv ikke har noen økonomiske eller administrative konsekvenser. 13

37 2 Omfang og erfaringer med interkommunalt samarbeid 2.1 Ulike modeller for interkommunalt samarbeid Innledning I praksis samarbeider kommuner på mange ulike måter, fra det helt formløse samarbeid til samarbeid innenfor en definert organisasjonsform. Kommunen kan i dag inngå samarbeid med andre kommuner innenfor alle typer virksomhet; både forretningsmessig drift/næringsvirksomhet og lovpålagte kjerneoppgaver. Når det gjelder virksomhet som kommunen frivillig driver, er det svært stor organisasjonsfrihet. Kommunen regnes i den sammenheng som ethvert annet privat rettssubjekt. For samarbeid der kommuner kjøper og selger forretningsbaserte tjenester av hverandre, behøves det ingen hjemmel eller spesiell lovbestemt organisasjonsform. Dette gjelder for eksempel tjenester som regnskap, lønn, kantine, renhold, IKT mv. Denne type samarbeid bygger på privatrettslig grunnlag, og forholdet mellom partene reguleres fullt ut av den avtale som er inngått. Dersom kommunene ønsker å samarbeide om lovpålagte oppgaver som innebærer myndighetsutøvelse, stiller lovgivningen strengere krav til organisatoriske løsninger. Begrunnelsen for dette er at når kommunene opptrer som myndighetsorgan, er det nødvendig å ivareta hensynet til innbyggernes rettssikkerhet og demokratisk kontroll på en helt annen måte enn når kommunene driver forretningsdrift Modeller Innledning Et hovedskille når det gjelder valg av samarbeidsform går mellom oppgaver som kommunene påtar seg frivillig og som ofte bærer preg av å være ren forretningsdrift, og lovpålagte oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet. Aktuelle modeller for interkommunalt samarbeid om ikke-lovpålagte oppgaver er: Aksjeselskap etter aksjeloven Interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper Interkommunalt samarbeid med eget styre etter kommuneloven

38 I det følgende vil det kun bli gitt en svært kort omtale av de selskapsmodellene som er nevnt over, siden interkommunalt samarbeid om den type oppgaver disse selskapsformene er utviklet for, ikke er tema i dette høringsnotatet. Også andre privatrettslige modeller kan være aktuelle, som for eksempel stiftelser, samvirkeforetak, foreninger mv. Disse vil ikke bli omtalt nærmere i dette høringsnotatet. For en mer fyldig gjennomgang av ulike privatrettslige organisasjonsformer, vises det til Ot prp nr 53 ( ) Om lov om interkommunale selskaper og lov om endringer i kommuneloven m m (kommunalt og fylkeskommunalt foretak) kapittel 3, samt Ot.prp. nr. 95 ( ) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt samarbeid). Når det gjelder interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver som innebærer offentlig myndighetsutøvelse, må kommunen som hovedregel benytte vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 a-k. Det finnes imidlertid enkelte unntak i særlovgivningen. I tillegg pågår nå to forsøk med samkommunemodell etter forsøksloven. Departementets gjennomgang av erfaringer fra forsøk med samkommunemodell er nærmere beskrevet i kapittel 2.3. Aksjeselskap etter aksjeloven Aksjeselskapsformen er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Denne organisasjonsformen er i utgangspunktet myntet på private aktører og er utviklet for virksomhet med økonomisk formål, men også kommuner kan ta den i bruk. Kommuner kan delta i aksjeselskaper sammen med andre kommuner, andre offentlige rettssubjekter (staten) eller private. Det kan også etableres aksjeselskaper hvor kommunen er eneste aksjonær. Det som er spesielt for aksjeselskapsformen, er at deltakerne (det vil si aksjeeierne) har et begrenset økonomisk ansvar for selskapets forpliktelser. Selskapets kreditorer kan bare rette sine krav mot selskapet, og aksjeeierne kan ikke gjøres ansvarlig for mer enn aksjeinnskuddet. Aksjeselskaper skal ha generalforsamling, styre og daglig leder. Generalforsamlingen er det øverste organet for aksjeselskapet, mens styret er underordnet generalforsamlingen og daglig leder er underordnet styret. Styret og daglig leder utgjør den daglige ledelsen av aksjeselskapet. Det er således generalforsamlingen som er eiernes organ, og det er først og fremst gjennom vedtak i dette organet at deltakerkommunene kan utøve sin eierkompetanse. Interkommunale selskaper etter lov om interkommunale selskaper Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6 (IKS-loven) trådte i kraft 1. januar Denne organisasjonsformen er også utviklet for virksomhet med forretningsmessig preg/næringsvirksomhet. Loven setter imidlertid ikke selv 15

39 noen begrensninger for hvilken type virksomhet som kan organiseres etter denne selskapsformen, såfremt ikke lovgivningen som regulerer den aktuelle virksomheten selv setter slike begrensninger. Både kommuner og andre interkommunale selskaper kan være deltakere i interkommunale selskaper som er regulert etter denne loven. På samme måte som for interkommunale samarbeid med felles styre etter 27 i kommuneloven, kan ikke staten, private eller aksjeselskaper være deltakere i slike selskaper. Et interkommunalt selskap kan derimot være deltaker i et aksjeselskap. Selskaper med deltakelse av både kommuner og private må derfor organiseres som aksjeselskaper. IKS-loven er i dag den eneste selskapsformen for interkommunalt samarbeid hvor deltakerne har ubegrenset ansvar. Det er selskapsavtalen som er det rettslige grunnlaget for samarbeidet mellom kommunene etter denne loven. Kommunene utøver sitt eierskap og dermed eierstyring gjennom representantskapet. Representantskapet er det øverste organet i selskapet og skal ha minst en representant fra hver kommune, som velges av kommunestyrene selv. Det enkelte kommunestyre har instruksjonsrett overfor sine egne medlemmer i representantskapet. Interkommunalt styre etter kommuneloven 27 Bestemmelsene i kommuneloven 27 regulerer en samarbeidsordning hvor det opprettes et eget felles styre mellom flere kommuner for å løse felles oppgaver. Det er begrenset hvilken myndighet som kan legges til styret, jf. lovens uttrykk drift og organisering. Bestemmelsen er svært gammel. Den ble utformet med sikte på driftsmessig og administrativt samarbeid om for eksempel bygging og drift av anlegg for strøm- eller vannforsyning, kloakk og renovasjon. Samarbeid etter den rettslige ramme som kommuneloven 27 gir, kan være et alternativ til en selskapsrettslig organisering, herunder interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper. 27-samarbeid er også blitt benyttet som organisasjonsmodell for mange regionråd. Styret er det øverste organet for samarbeidet og får delegert beslutningsmyndighet over de felles oppgavene. Det enkelte kommunestyre kan ikke instruere styret, men må styre gjennom sine representanter. Vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 a-k Før 2007 inneholdt lovverket ingen generell adgang til å samarbeide om lovpålagte oppgaver som i større eller mindre grad innebærer offentlig myndighetsutøvelse. Adgangen til denne type samarbeid var fram til dette tidspunktet avhengig av om det fantes hjemmel for det i de særlovene som legger vedtakskompetanse til kommunen. 16

40 Fra 1. januar 2007 ble det innført en generell hjemmel i kommuneloven 28 a-k som åpner for samarbeid mellom kommuner om lovpålagte oppgaver, jf. Ot.prp. nr. 95 ( ) Om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt samarbeid). Et hovedsiktemål med de nye bestemmelsene er å gjøre det forsvarlig å etablere interkommunalt samarbeid når det gjelder oppgaver som innebærer offentlig myndighetsutøvelse. Bakgrunnen for innføringen av modellene har særlig vært å gjøre det mulig å bygge opp velfungerende fagmiljøer i områder av landet der den enkelte kommune hver for seg kan ha vansker med å etablere den type kompetanse som kreves for å utføre hele registeret av oppgaver som er pålagt. Når det gjelder omfanget av og erfaringer med vertskommunemodellen, vises det til kapittel 2.2. Vertskommunesamarbeid innebærer at beslutningsmyndighet blir delegert fra en eller flere kommuner til vertskommunen. Til grunn for samarbeidet skal det ligge en samarbeidsavtale. Loven skiller mellom administrativt vertskommunesamarbeid og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Der det ikke blir overført beslutningsmyndighet av prinsipiell karakter, kan kommunene opprette et administrativt vertskommunesamarbeid. De ulike deltakerkommunene kan delegere ulik kompetanse til vertskommunens administrasjon innenfor et slikt administrativt vertskommunesamarbeid. Beslutningene treffes da av administrasjonen i vertskommunen. Det kan også overføres beslutningsmyndighet i prinsipielle saker. I så fall må kommunene inngå et vertskommunesamarbeid med en felles folkevalgt nemnd som treffer avgjørelser i slike saker. Øvrige saker kan delegeres til vertskommunens administrasjon å avgjøre. Hver av deltakerne skal være representert med to eller flere representanter i nemnda. Der kommunene etablerer en felles folkevalgt nemnd som skal ta prinsipielle beslutninger, må alle deltakerkommunene delegere samme myndighet til den felles politiske nemnda. Vertskommunemodellen er en svært fleksibel modell. Dersom for eksempel fire kommuner ønsker å samarbeide om fire ulike oppgaver, kan dette gjøres på ulike måter innen vertskommunemodellen. Et alternativ er å legge alle oppgavene inn i ett felles vertskommunesamarbeid med eller uten felles folkevalgt nemnd. Et annet alternativ er å etablere fire ulike vertskommunesamarbeid, hvor hver av deltakerkommunene er vertskommune for én av oppgavene det samarbeides om, og hvor hvert samarbeid eventuelt har sin egen nemnd. Politisk koordinering av oppgavene kan sikres ved å oppnevne de samme personene til alle fire nemndene. For begge vertskommunemodellene er det lagt vekt på å ivareta rettssikkerheten gjennom å klargjøre systemet for forvaltningsklage og lovlighetskontroll. Det er 17

41 også lagt vekt på å sikre den enkelte deltakerkommunes mulighet til å påvirke/treffe avgjørelse i enkeltsaker som er delegert til vertskommunen. Den enkelte deltakerkommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten i saker som alene gjelder deltakerkommunen eller dennes innbyggere. Plan- og bygningslovens bestemmelser om interkommunalt samarbeid Plan- og bygningsloven av 2008 har egne bestemmelser om interkommunalt plansamarbeid. Formålet med bestemmelsene er å legge til rette for mer interkommunalt plansamarbeid gjennom et sett «normalregler» for slikt samarbeid og regler om hvordan uenighet skal håndteres for at planarbeidet ikke stopper opp. Bestemmelsene gir de deltakende kommuner stor grad av frihet til å organisere slikt samarbeid på den måten de finner mest hensiktsmessig. Planarbeidet skal alltid ledes av et eget styre. Hovedregelen er at dette styret skal ha samme antall representanter fra hver kommune. Styret selv bestemmer reglene for styrets arbeid og hvordan planarbeidet skal organiseres. Dette er en parallell til det som gjelder for interkommunalt samarbeid generelt etter kommuneloven. Det er det enkelte kommunestyre som treffer det endelige planvedtak for sitt område. Partene i et interkommunalt plansamarbeid bør inngå avtale om gjennomføring av planer som er vedtatt på grunnlag av slikt samarbeid, når det er behov for samordning av bruk av virkemidler for gjennomføring. Det er også gitt bestemmelser som skal gjøre det mulig å løse uenighet mellom kommunene slik at planarbeidet ikke kjører seg fast, og å føre interkommunalt plansamarbeid over til regional plan. Reglene gjelder tilsvarende for plansamarbeid mellom fylker og kommuner, se kapittel 3.7) 2.2 Kartlegginger og evalueringer av interkommunalt samarbeid Innledning På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) kartlagt hovedtrekkene ved ulike organisasjons- og arbeidsformer i kommuner og fylkeskommuner, både i 2004 og i Disse kartleggingene inneholder også opplysninger om omfang av interkommunalt samarbeid og hvilke type oppgaver det samarbeides om. Oppgaver og omfang Hva det samarbeides om og hvor mange kommuner som samarbeider om de ulike typer oppgaver, varierer mye. Tabell 2.1 gir en oversikt over andelen kommuner som ivaretar ulike typer oppgaver i samarbeid med andre kommuner. 18

42 Tabell 2.1 Tabell 2.1 Andel kommuner som samarbeider med andre kommuner om følgende oppgaver i 2004 og i : N= (265,341). 2008: N= (270,320). Type oppgave Andel med interkommunalt samarbeid i 2004 Andel med interkommunalt samarbeid i 2008 Revisjon - 88,0 Renovasjon 88,7 74,7 Innkjøp 63,5 46,2 Brannvesen 48, IT-oppgaver 34,3 42,1 Vannforsyning 20,8 15,0 Avløp 15,9 12,9 Regnskap 6,3 10,7 Grunnskole - 8,1 Barnehage 1,3 5,0 Institusjonsbaserte omsorgstjenester 3,3 1,6 Kartleggingen (Hovik og Stigen 2008 s. 132) baserer seg på et standardisert spørreskjema der oppgavetypen det spørres om er satt opp på forhånd. Her er tatt med de elleve oppgavene som det rapporteres mest samarbeid om i disse kartleggingene fra Norsk institutt for by- og regionforskning. Ikke alle oppgaver som kommunene har ansvar for, og som de kan samarbeide med andre kommuner om etter kommuneloven eller andre lover, er med i det standardiserte skjemaet som er brukt til å kartlegge interkommunalt samarbeid. For eksempel er ikke kraftforsyning eller barnevern inkludert i skjemaet. Kartleggingen gir likevel en god pekepinn på at relativt mange kommuner samarbeider med andre kommuner når det gjelder administrative støttetjenester som revisjon, innkjøp, IT og regnskap. Mange samarbeider også om renovasjon, vann og avløp. Samarbeid om lovpålagte oppgaver gjennom vertskommunemodellen Fra 1. januar 2007 ble det også mulig å samarbeide med andre kommuner om lovpålagte oppgaver som krever myndighetsutøvelse gjennom den såkalte vertskommunemodellen, jf. kommuneloven 28 a-k. Kommunal- og regionaldepartementet fikk høsten 2009 gjennomført en kartlegging av bruken av 19

43 vertskommunemodellen, knappe ett og ett halvt år etter at det ble åpnet for å samarbeide om lovpålagte oppgaver i kommuneloven. I tabell 2.2 er resultatene fra denne kartleggingen gjengitt. Tabell 2.2 Tabell 2.2 Andel kommuner som har inngått vertskommunemodell etter kommuneloven 28 a-k. Prosent, antall i parentes. Har inngått vertskommunesamarbeid Prosent (antall) Ja 74 (193) Nei 24 (62) Vet ikke 3 (7) N 262 Det er overraskende at så mange kommuner (193) rapporterer at de har inngått vertskommunesamarbeid såpass kort tid etter innføringen. Av disse rapporterer de aller fleste, 163 kommuner, at de har inngått et rent administrativt vertskommunesamarbeid (jf. Tjerbo 2010 s. 11). I tillegg til å svare på spørsmål, ble kommunene bedt om å sende inn avtalene som skal ligge til grunn for et vertskommunesamarbeid etter kommuneloven. Ved å legge sammen antallet kommuner i disse avtalene, kommer en fram til at 112 kommuner deltar i vertskommunesamarbeid etter kommuneloven. Det er en del færre enn antallet kommuner som har rapportert om at de har inngått vertskommunesamarbeid som svar på spørreskjemaet. Forskerne tolker dette slik at det kan være en viss overapportering i forhold til at mange kommuner bruker begrepet vertskommunesamarbeid på en bredere måte enn det som kommuneloven 28 a- k åpner for. I Ot.prp. nr. 95 ( ) blir det også pekt på at begrepet vertskommunemodell blir brukt på en rekke ulike samarbeidstiltak. Avtalene viser at barnevern er en oppgave kommunene samarbeider til dels mye om. Legevakt og PP-tjeneste er andre oppgaver det blir samarbeidet om (se Tjerbo 2009 s ). 2.3 Forsøk og erfaringer med samkommuner Per i dag pågår det forsøk med to samkommuner Innherred samkommune og Midtre Namdal samkommune, begge i Nord-Trøndelag fylke. I dette kapitlet vil vi presentere nærmere forsøkene med samkommune, og hovedpunktene fra evalueringene av Innherred samkommune som er det forsøket som har pågått lengst. 20

44 Forsøksloven Det er lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr. 87 som gir hjemmel til å drive denne typen forsøk. Dette skjer ved at forsøkskommuner, med visse begrensninger, gis anledning til å avvike fra gjeldende regelverk gjennom å lage erstatningsbestemmelser i egen lokal forskrift, jf. forsøksloven 5. Forskriftene skal godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Godkjenning av forskrifter for forsøk kan gis for en periode på inntil 4 år, med mulighet for inntil 2 års forlengelse. Dersom det er planlagt eller besluttet å gjennomføre reformer i samsvar med det forsøket gjelder, kan forsøksperioden forlenges videre fram til reformen trer i kraft, jf. forsøksloven 3 siste avsnitt. Innherred samkommune Innherred samkommune er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger og Verdal i Nord-Trøndelag fylke. Formålet med forsøket er blant annet å legge til rette for bedre og mer effektive tjenester til innbyggerne, og å bidra til utvikling av et sterkere lokalsamfunn og en mer robust region. Samarbeidsprosjektet har inntil nylig vært organisert med utgangspunkt i kommuneloven 27 om interkommunalt samarbeid, men med et tillegg om at samarbeidsorganet (samkommunen) kan utøve forvaltningsmyndighet innen bestemte områder. Forsøksmodellen avviker således på en del punkter i forhold til den samkommunemodellen som var på høring i 2005, og som høringsnotatet bygger på. Forsøket har likevel bidratt til erfaring med et felles politisk styringssystem som beskrevet i høringsnotatet. Forsøket med Innherred samkommune startet opp , og samkommunen fikk ansvar for næringsutvikling, markedsføring av regionen og følgende oppgaveportefølje: De interne enhetene: økonomi, organisasjon og IKT Skatteoppkrever/kemner Landbruk og miljøforvaltning Plan, byggesak, oppmåling og miljø Helse og rehabilitering fra til Barn og familie fra til Servicekontor og dokumentsenter fra Forsøksperioden ble høsten 2007 forlenget med 2 år. Våren 2009 mottok departementet en ny søknad fra Innherred samkommune, hvor det ble søkt om et nytt forsøk med samkommune for fire nye år. Det er noen endringer i søknaden, blant annet vil samkommunen ha egne ansatte, og samkommunestyret kan opprette 21

45 underutvalg. Departementet har forlenget forsøket, med de omsøkte endringene til Evaluering av Innherred samkommune Trøndelag Forskning og Utvikling AS (tidligere Nord-Trøndelagsforskning) gjennomførte en evaluering av forsøket Innherred samkommune i perioden , og presenterte sine funn og analyser underveis i forsøksperioden 1. I sluttevalueringen fra 2007 er konklusjonen at det overordnede resultat er at samkommune gir god politisk kontroll og er egnet til styring av omfattende kommunalt samarbeid. Rapporten konkluderer med at samarbeid om interne støttefunksjoner og plan, byggesak, oppmåling, landbruk og kemner ser ut til å ha gitt store gevinster. Samarbeidet om enhetene barn og familie og helse og rehabilitering varte bare i to og et halvt år før de ble tilbakeført til deltakerkommunene. Undersøkelsen viser at samarbeidet om regional utvikling gjennom samkommunen har vært preget av en langsiktig nettverksbygging. Det pekes også på at lokaldemokratiet har blitt styrket i betydning av at politikerne har fått økt makt og innflytelse som følge av samkommuneforsøket. Rapporten gir uttrykk for at samkommunen blir sett på som en suksess, da den har bidratt til at to tidligere rivaliserende nabokommuner på kort tid har etablert et omfattende samarbeid og oppnådd effektiviseringsgevinster. De generelle ankepunktene mot forsøket i Innherred er det noe begrensede geografiske nedslagsfelt, samt en relativt liten oppgaveportefølje. Forarbeidet til og etableringen av forsøket var preget av at kommuneledelsen ville ha raske resultater. Den første evalueringen peker spesielt på at dette førte til god framdrift, men dårlig ansattemedvirkning. Dette gjaldt særlig resultatenhetene barn og familie og helse og rehabilitering. Midtveisevalueringen fra 2006 viser at utfordringene som ble avdekket tidligere fortsatt var gjeldende, spesielt innen enheten barn og familie. I tillegg bidro ulik organisering av sosialkontoret og NAV-pilot i Verdal til å forsterke utfordringene i helse og rehabiliteringsenheten. Samkommunens administrasjon anbefalte på denne bakgrunnen at helse og rehabilitering skulle tilbakeføres til deltakerkommunene. I samkommunestyrets behandlingen av saken ble det stilt et benkeforslag om at også barn og familie 1 Sand, Roar et al.(2007): Evaluering av Innherred samkommune. TFU-rapport 2007:1. Sand, Roar (2006): Evaluering av Innherred samkommune. Resultater vel halvveis i forsøket. TFU-notat 2006:6. Sand, Roar (2004): Innherred samkommune. 1. milepelsevaluering av forsøket. NTF-notat 2004:5. 22

46 skulle tilbakeføres til deltakerkommunene. Samtidig vedtok samkommunestyret å søke om å utvide samkommunens ansvar innenfor plan og bygg. I midtveisevalueringen blir det også pekt på at det er en svakhet i samkommunen i forhold til planarbeid, og det er en utfordring å få regionale plansaker til politisk behandling slik at samkommunen kan bli en sentral regionalpolitisk aktør. Midtre Namdal samkommune Siden 2005 har kommunene i Midtre Namdal regionråd, dvs. Namsos, Namdalseid, Fosnes, Overhalla og Flatanger, vært med i et nasjonalt forvaltningsforsøk med felles miljø- og landbruksforvaltning og felles barneverntjeneste. Forsøket var hjemlet i forsøksloven. Samarbeidet tok utgangspunkt i interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27, men fikk i tillegg overført utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegert myndighet til å treffe vedtak som innebar offentlig myndighetsutøvelse, på de områdene de samarbeidet. Evalueringene fra Trøndelag Forskning og Utvikling AS var positive. Departementet mottok i slutten av 2008 en søknad fra fire av kommunene om å inngå et tettere samarbeid i form av en samkommune. Flatanger kommune ønsket ikke å delta i dette samarbeidet, men de ønsket å inngå et vertskommunesamarbeid med samkommunen. Forsøket ble godkjent høsten Oppgaveporteføljen til Midtre Namdal samkommune er innenfor barnevernstjenesten, miljø- og landbruksforvaltning, utviklingskontor, skatteoppkrever, kommuneoverlege, legevakttjeneste og IT. 2.4 Utenlandsk rett Innledning Det gjøres i kapittel og nærmere rede for interkommunalt samarbeid i Finland og Sverige, med hovedvekt på den finske samkommunemodellen og den svenske kommunalförbundsmodellen, som er organisasjonsmodeller som har mange fellestrekk med samkommunemodellen som drøftes i dette høringsnotatet. I tillegg gjøres det kort rede for den finske kommune- og servicestrukturreformen som blant annet har til formål å få til en mer effektiv bruk av ressursene i kommunene og dempe utgiftsveksten Finland Generelt om finsk kommuneforvaltning Finland har 348 kommuner. Det er store variasjoner i størrelsen på kommunene, både med hensyn til antall innbyggere og areal. Hovedstaden Helsingfors har over 23

47 en halv million innbyggere mens de minste skjærgårdskommunene har mindre enn 200 innbyggere. Halvparten av kommunene har mindre enn 6000 innbyggere. Siden 1990-årene har det pågått et reformarbeid med sikte på å styrke det lokale selvstyret. I 1993 reformerte man overføringssystemet fra stat til kommune ved å gå fra et system med refusjon av utgifter til en modell med generelle tilskudd basert på objektive kriterier. Den resterende andelen av kommunenes inntekter kommer fra skatt, avgifter, gebyrer, egenbetaling og lignende. Finske kommuner har fritt skatteøre. Helt siden starten av kommunesystemet på slutten av 1800-tallet, har det vært mulig å samarbeide mellom kommuner. Bestemmelsen om samarbeid mellom kommuner ble revidert siste gang i 1993 da samkommunesystemet i sin nåværende form ble innført. Muligheten til å samarbeide ble da utvidet gjennom bestemmelser i kommuneloven, og det ble i hovedsak mulig å samarbeide også om lovpålagte oppgaver som innebærer myndighetsutøvelse. Bare der en særlov utrykkelig forutsetter at kommunen selv utfører en oppgave, kan kommuner ikke samarbeide om løsningen av slike. Samkommuner utgjør den vanligste samarbeidsformen mellom kommuner. Det finnes over 200 samkommuner. Finske kommuner har stort sett ansvar for de samme oppgavene som norske kommuner har. I tillegg har de også ansvar for videregående opplæring, spesialisthelsetjeneste, tannhelsetjeneste samt regional planlegging. Dette må ses i sammenheng med at Finland ikke har et direkte folkevalgt regionnivå som i Norge. Oppgaver med et regionalt nedslagsfelt løses isteden gjennom interkommunalt samarbeid, fortrinnsvis gjennom samkommuner. Mange av kommunenes oppgaver blir utført gjennom interkommunalt samarbeid, for eksempel drives sykehus og mange undervisningsinstitusjoner av samkommuner. Spesialisthelsetjeneste, yrkesopplæring og regional planlegging er obligatoriske samkommuner. Disse samkommunene har regional utstrekning. Andre samkommuner er lokale i utstrekning, for eksempel samarbeid om primærhelsetjeneste, aldershjem, barnehjem, familierådgiving, omsorg for rusmisbrukere. Samkommuner En finsk samkommune er en egen juridisk enhet, med en egen organisasjon og med indirekte valgte representanter fra deltakerkommunene og finansiert av disse. Et unntak er yrkesutdanningen som er finansiert i fellesskap av staten og kommunene. Samarbeidet mellom kommunene kan være frivillig eller obligatorisk. Deltakerkommunene bestemmer som en hovedregel form og innhold for samarbeidet i en grunnavtale som må godkjennes av de respektive kommunestyrene. 24

48 Grunnavtalen er den formelle basisen for en samkommune. Den skal inneholde bestemmelser om organisering, beslutningsregler, finansiering og kompetansen til samkommunen. Det er tatt inn en formulering i kommuneloven 78 om mulighet for å bruke kvalifisert flertall for beslutninger som gjelder grunnavtalen. Gjennom å kreve at beslutninger skal tas med kvalifisert flertall, vil man kunne forsikre seg om at kommuner med ulik størrelse har mulighet til å påvirke utfallet i viktige spørsmål. Kravet om kvalifisert flertall kan for eksempel gjelde beslutninger om viktige investeringer. Grunnavtalen skal også inneholde bestemmelser om stillingen for en deltakerkommune som trer ut av fra samkommunen og for de deltakerkommunene som fortsetter samarbeidet. Etter 84 i kommuneloven må en kommune som ønsker å trekke seg ut av samkommunen gjøre det ved å gi varsel innen utgangen av kalenderåret før kommunevalget (altså før mandatperioden går ut), men de kan også bli enige om en annen tidsfrist som da må nedfelles i grunnavtalen. Grunnavtalen kan endres dersom minst totredeler av medlemskommunene støtter en endring og deres innbyggertall til sammen utgjør halvparten av det totale antallet innbyggere i alle medlemskommunene ( 79). Grunnavtalen skal også inneholde bestemmelser om hvordan oppgjøret ved en oppløsning av en samkommune skal ordnes og om likviditeten. Kommuneloven angir at det øverste organet for en samkommune, representantskapet, skal ha minst en representant fra hver kommune i samarbeidet. De enkelte kommunestyrene kan peke ut representanter til hvert møte i representantskapet spesielt, eller de kan velge faste medlemmer til representantskapet. Ofte er kommunene representert etter innbyggertall. Det øverste organet skal ha møte minst to ganger i året og godkjenne budsjett og regnskap samt velge et styre for samkommunen. De øvrige organene i samkommunen skal avspeile de partipolitiske styrkeforholdene i deltakerkommunene. Typisk for det finske systemet er at samkommunene bare samarbeider innen én sektor og at de innenfor de ulike sektorene fungerer relativt uavhengig av hverandre. En kommune kan delta i flere samkommuner. Det har vært vanskelig å få til samarbeid som omfatter flere ulike sektorer. Samarbeidet mellom kommunene har hele tiden økt og blitt mer mangesidig. Spesielt i små kommuner har samarbeidet gjort det mulig å utføre de lovpålagde tjenestene, slik at utgiftene er mindre enn deltakerkommunenes gjennomsnittlige kostnader per innbyggere. Det har vist seg lettere å bli enig om å samarbeide på nye områder, og om oppgaver som krever spesialistkompetanse. Siden 2005 har staten gitt støtte til kommuner som vil drive sektorovergripende samarbeid. Slik støtte kan fås med bakgrunn i søknad. Kriteriene for å oppnå slik 25

49 støtte er at samarbeidet er sektorovergripende, har betydning for organiseringen av tjenester samt økonomi og utvikling i de involverte kommunene. Kommune- og servicestrukturreformen Våren 2005 initierte regjeringen en kommune- og servicestrukturreform med formål å få til en mer effektiv bruk av ressursene i kommunene, dempe utgiftsveksten samt skape forutsetninger for en mer utviklingsrettet styring av de kommunale tjenestene. I juni 2006 ble det oppnådd et politisk kompromiss om en rammelov som styrer gjennomføringen av reformen som skal pågå i perioden Reformen innebærer at kommunene skal stimuleres økonomisk til sammenslåinger på frivillig grunnlag. Rammeloven pålegger også kommunene mer samarbeid. I tillegg endrer den finansieringssystemet for å lette gjennomføringen av kommunesammenslåinger, samt at oppgavefordelingen mellom stat og kommune blir justert. Ifølge rammeloven skal et samarbeidsområde eller en kommune bestå av en pendlingsregion eller en annen funksjonell helhet som har økonomiske og personellmessige ressurser til å ha ansvar for å utføre tjenester og for finansieringen av disse. Det blir i 5 i rammeloven satt et minimumstall for hvor mange innbyggere en kommune eller et samarbeidsområde kan ha for å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Innenfor primærhelsetjenesten og nært tilknyttede oppgaver innenfor sosialområdet, ble minstetallet satt til innbyggere, og for yrkesopplæring med grunnlag i yrkesopplæringsloven til innbyggere. Unntak fra bestemmelser som pålegger kommunene å ha et bestemt antall innbyggere for å løse oppgaver, kan gis på grunnlag av a) skjærgård eller lange avstander (mer enn 40 km mellom rådhusene), b) at det er nødvendig for å trygge innbyggernes svenskspråklige eller finskspråklige rettigheter eller c) det er nødvendig for å sikre rettighetene samene har til sin kultur og sitt språk. De mest detaljerte bestemmelsene gjelder helse- og sykehusområdet. Spesialiserte helsetjenester som forutsetter et større befolkningsgrunnlag, skal deles inn i de samkommuner som blir nevnt i lov om spesialisthelsetjeneste. Disse samkommunene skal også ta seg av oppgaver som pålegges i lov om spesialomsorg for utviklingshemmede. Kommunene kan også gi disse samkommunene andre oppgaver. Noen av de oppgavene som hører til den høyspesialiserte helsetjenesten, skal sentraliseres til sentralt nivå. Videre skal kommunene i hovedstadsområdet og andre navngitte storbykommuner med omegnskommuner, utarbeide planer for hvordan samordningen av arealspørsmål, boligsspørsmål, transport og kollektivtrafikk samt andre oppgaver som går ut over kommunegrensene, skal ordnes. 26

50 Innen utgangen av 2007 skulle kommunene melde tilbake til regjeringen om hvordan de ville møte kravene til større kommuner eller samarbeidsområder. For å bistå kommune- og servicestrukturreformen ble det igangsatt et såkalt Gode kommunale tjenester prosjekt for å få fram gode praksiser og eksempler på hvordan kommuner har organisert innovative og effektive tjenester. Gjennomføringen og resultatet av reformen blir løpende evaluert på dimensjoner som lokaldemokrati og ledelse, økonomi, tjenester og servicedekning, personell, lokalsamfunnsutvikling mv Sverige Det finnes 290 kommuner og 20 landsting. De svenske kommunene har de samme lovpålagte oppgavene som de norske, men i tillegg har de ansvar for videregående utdanning og spesialskoler. I Sverige kan kommunene samarbeide gjennom to kommunalrettslige organisasjonsformer; gemensamma nemnder eller kommunalförbund. Gemensamma nemnder likner mye på vår vertskommunemodell, og vil ikke bli omtalt nærmere i høringsnotatet. Kommunalförbund har imidlertid klare likhetstrekk med samkommunemodellen som blir omtalt i dette høringsnotatet. Fra og med 1. januar 1998 ble reglene om kommunalförbund tatt inn i den svenske kommuneloven. Kommunalförbund som samarbeidsform mellom kommuner er ikke nytt og ble allerede innført i en egen lov i Da reglene ble tatt inn i kommuneloven, ble de samtidig forenklet og modernisert. I 2006 fantes det 94 kommunalforbund og 70 felles nemnder. De fleste samarbeidene er om redningstjeneste, men det blir også samarbeidet en del om utdanning. Kommunalförbund er i utgangpunktet et frivillig samarbeid som kommunene kan opprette for et bestemt tidsrom eller på ubestemt tid. Kommunalförbund er en egen juridisk person. Kommuner eller landsting kan overføre både frivillige og pålagte oppgaver til kommunalförbund som de selv er deltakere i. Fra 1998 er det mulig for kommuner å samarbeide om så å si alle kommunale oppgaver. Deltakerkommunene overlater avgjørelseretten til de folkevalgte representantene i kommunalförbundet. Ved lovendringen i 1997 ble det åpnet for at kommuner og landsting ikke behøver å legge de samme oppgavene til kommunalforbundet. På denne måten er det lagt til rette for at kommuner og landsting kan delta i samme kommunalforbund også om lovpålagte oppgaver. Der finnes eksempler i to landsting der landstinget 27

51 samarbeider med en kommune for å skape en felles organisasjon som omfatter landstingets helse- og sykehustjenester og kommunens helse- og omsorgstjenester. Kommunalforbundet kan enten organiseres som et besluttende organ, et utøvende organ eller som förbundsdirektion med begge funksjoner. Deltakerne i det besluttende organet skal hentes fra medlemmer eller varamedlemmer i de respektive kommunestyrene som er deltakere. Hver kommune skal være representert med minst ett medlem. Kommuneloven stiller nærmere krav til blant annet innholdet i samarbeidsavtalen, om styret og om innsyn i økonomien og virksomheten. En viktig del av avtalen er hvilken kompetanse som blir overført til kommunalförbundet. Dette skal tydelig angis slik at det går klart fram hva deltakerkommunene og deltakerlandstingene har ansvar for og hva kommunalförbundet har ansvar for. Dette innebærer at hver endring av kompetansefordelingen skal skje gjennom at avtalen blir behandlet på nytt i hver av deltakerkommunene. En kommune kan trekke seg fra samarbeidet. Oppsigelsetiden er på tre år dersom ikke en kortere oppsigelsefrist er avtalt i forbundsavtalen. 28

52 3 Prinsipielle vurderinger for utforming av en forpliktende og demokratisk samkommunemodell 3.1 Behovet for en ny modell for interkommunalt samarbeid Innledning Lokalforvaltningen er delt inn i kommuner og fylkeskommuner. Innenfor de geografiske grensene for hver kommune og fylkeskommune forvaltes kommunesektorens oppgaver av representanter som er valgt av innbyggerne i kommunen eller fylkeskommunen. Alle interkommunale organer får således sin myndighet fra kommunestyrene som inngår i samarbeidet. Kommunestyrene vurderer selv om de ønsker å opprette interkommunale samarbeid, og hvilke oppgaver det er mest hensiktsmessig å overføre til samarbeidet å utføre. Samarbeidene vil utøve sin virksomhet innenfor det ansvarsområdet og de rammer for beslutningsmyndighet som er gitt fra deltakernes kommunestyrer. Et interkommunalt samarbeid skal derfor ikke få oppgaver og beslutningsmyndighet tillagt direkte i lov. Norske kommuner utfører et bredt spekter av oppgaver, både frivillige og lovpålagte. For de frivillige oppgavene og oppgaver av mer forretnings- og driftsmessig preg, har det i mange år vært gode samarbeidsmodeller å velge mellom, både aksjeselskaper, interkommunale selskaper og interkommunale styrer etter kommuneloven 27. For lovpålagte oppgaver på de mer individrettede tjenesteområdene er organisasjonsfriheten mer innskrenket. Før vertskommunemodellen ble lovfestet i 2007, var det ikke noen generell åpning i lovgivningen for samarbeid om denne typen oppgaver. Kommunene har således tradisjonelt ikke drevet interkommunalt samarbeid om felles tjenesteproduksjon på disse områdene. Når det i dette høringsnotatet foreslås å lovfeste en samkommunemodellen, er dette ment som et tilbud til kommunene om en ny samarbeidsmodell, på lik linje med andre modeller for interkommunalt samarbeid. De kan gjennom modellen etablere en interkommunal enhet som underlegges felles styring fra kommunestyrene i deltakerkommunene. Alle modeller for interkommunalt samarbeid er utviklet med henblikk på en viss type virksomhet. Lov om interkommunale selskaper er tilpasset oppgaver av mer forretningsmessig art, mens samkommunemodellen på sin side er tilpasset kommunenes mer individrettede tjenesteyting. Mens det i lovverket for interkommunale selskaper er lagt en viss vekt på avstand mellom den daglige 29

53 ledelse av selskapet og kommunene som eiere for å oppnå effektiv forretningsdrift, er det i samkommunemodellen lagt vekt på rettssikkerhet, politisk styring og kontroll. Samkommunemodellen skal være et frivillig supplement til eksisterende modeller. Intensjonen med samkommunemodellen er at deltakerkommunene, i større grad enn i de øvrige modellene for samarbeid, skal kunne ivareta en helhetlig og samordnet politisk ledelse av oppgavene det samarbeides om Behovet for samkommunemodellen Kommunene er viktige leverandører av velferdsstatens tjenester og ytelser. Det er gjennom særlovgivningen at kommunene blir tildelt de vesentligste av sine oppgaver. For eksempel opplæringsloven som tildeler kommunen oppgaven med og tilhørende kompetanse til å forestå grunnskoleutdanning i sin kommune. Alle oppgaver som særlovene tildeler kommuner, bygger på det såkalte generalistkommuneprinsippet. Det vil si at alle kommuner, uavhengig av størrelse, blir tildelt de samme oppgavene fra staten gjennom særlovene. Med et mangfold av krevende oppgaver vil det alltid, uavhengig av gjeldende kommunestruktur, være behov for interkommunalt samarbeid. Det lar seg ikke gjøre å finne en kommunestruktur som vil være optimal for alle typer oppgaver som kommunene er pålagt å utføre. I dag er situasjonen at mange kommuner står overfor kompetanseutfordringer på ulike tjenesteområder. Flere kommuner har vanskeligheter med å tiltrekke seg kompetent personell for å løse de oppgaver de er tillagt i lovverket. I St.meld. 57 ( ) foreslås det at kommunene skal få større ansvar for helseoppgaver, bl.a. innenfor det forebyggende helsearbeidet. I tillegg foreslås det at kommunene skal få ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Gjennom å opprette gode og effektive interkommunale ordninger vil mange kommuner kunne løse større og mer omfattende oppgaver som krever særlig fagkompetanse. Dette vil også gjelde for den forestående samhandlingsreformen. Dette har vi i dag gode eksempler på innenfor barnevern, sosialtjeneste og landbruks- og miljøområdet. Ved å inngå i velfungerende interkommunale samarbeid, vil den enkelte kommune kunne bestå, og nærdemokratiet opprettholdes, samtidig som kommunen kan tilby kvalitativt gode tjenester til innbyggerne sine. Før endringen i kommuneloven i 2007, der vertskommunemodellene ble lovfestet, hadde ikke regelverket en generell hjemmel som åpnet for samarbeid om kommunenes kjerneoppgaver. Vertskommunemodellen er utformet med tanke på samarbeid på et eller noen sektorområder for å løse lovpålagte oppgaver. Når det i dette høringsnotatet foreslås å lovfeste en samkommunemodell, er også denne utformet med sikte på å gjøre det forsvarlig for kommuner å løse utførelsen av kommunale kjerneoppgaver, herunder innbyggerrettet tjenesteyting og myndighetsutøvelse, i samarbeid med andre. Det er således et visst overlapp i 30

54 formålet med de ulike modellene. Samkommunemodellen er imidlertid i større grad enn vertskommunemodellen, tilpasset samarbeid på et bredere og mer sektorovergripende oppgavefelt, der det i betydelig grad overføres beslutningsmyndighet til samkommunestyret fra den enkelte deltakerkommune. Det er derfor et viktig mål at samkommunemodellen sikrer folkevalgt deltakelse og styring fra kommunestyrene i deltakerkommunene. Samkommunemodellen er ment å kunne fungere som et samordnende organ for mange ulike typer samarbeid. Evalueringen av forsøket med Innherred samkommune, jf. kapittel 2 konkluderer med at lokaldemokratiet ble styrket ved at politikerne fikk økt makt og innflytelse som følge av samkommuneforsøket, sammenliknet med alternative samarbeidsformer. 2 Departementet mener at det prinsipielt er riktig at kommunene tilbys flere modeller for samarbeid om myndighetsoppgaver. Fra et lokaldemokratisk perspektiv er det viktig å legge til rette for at kommunene har ulike samarbeidsmodeller å velge mellom ut fra hva den enkelte kommune anser å være mest hensiktsmessig. Samkommunemodellen er, som vertskommunemodellen, særlig utformet med henblikk på innbyggerrettet tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Dette er selve kjernen i kommunenes virksomhet. Dersom kommunene finner det nødvendig å samarbeide på disse områdene, er det etter departementets vurdering ekstra viktig at det finnes samarbeidsmodeller som kommunene finner hensiktsmessige, og direkte tilpasset disse oppgavene. En lovfesting av samkommunen vil bety at kommunene tilbys en samarbeidsmodell som i stor grad ivaretar politisk styring, samordning og prioritering fra deltakerkommunene. Departementet ser det som særlig viktig der kommunene ønsker å samarbeide på mange områder eller ønsker å få til en mer helhetlig styring av allerede eksisterende samarbeid på lovpålagte områder. Departementet har på denne bakgrunnen kommet til at en samkommunemodell bør lovfestes. 3.2 Samkommunens organisatoriske oppbygging I dette avsnittet gis det en kort oversikt over samkommunens organisatoriske oppbygning. For å ivareta folkevalgt styring og innflytelse, bygger forslaget til samkommunemodell på de samme organisatoriske grunntrekkene som man finner i en kommune, se figur 3.1. Samkommunemodellen kan oppsummeres slik: 2 Forsøket med Innherred samkommune ble iverksatt før lovfestingen av vertskommunemodellen. 31

55 En frivillig samarbeidsmodell som bygger på avtale mellom deltakerkommunene. Samkommunen er et nytt felles interkommunalt forvaltningsorgan som får sin myndighet overført fra deltakerkommunene. Samkommunen er en egen juridisk person. Samkommunen har et felles overordnet styringsorgan (samkommunestyret) valgt av og blant kommunestyrene i deltakerkommunene (minimum tre fra hver kommune). Samkommunen kan opprette underliggende organer. Samkommunen skal ha egen administrasjonssjef og egne ansatte. Samkommunen er indirekte finansiert av deltakerkommunene. Deltakerkommunene hefter proratarisk for sin andel av samkommunens forpliktelser. Figur 3.1 Samkommune 32

56 3.3 Samkommunen - en demokratisk, beslutningseffektiv og robust interkommunal samarbeidsmodell Generelt Når kommunene overlater beslutningsmyndighet til andre enten andre kommuner eller interkommunale styringsorganer vil blant annet ansvars-, styrings- og kontrollinjene bli lengre og mer indirekte, enn det som er tilfelle innenfor den enkelte kommunes organisasjon. Der det overlates beslutningsmyndighet til interkommunale enheter, kommer i tillegg at den enkelte kommune i utgangspunktet kan være i mindretallsposisjon når det gjelder innflytelse over de beslutninger som tas. Dessuten kan interkommunale samarbeidsløsninger innebære at det blir vanskeligere for den enkelte kommune å se de kommunale tjenester til egne innbyggere i sammenheng. De folkevalgte organene i kommunen står i et politisk ansvarsforhold til sine innbyggere. Etter omstendighetene kan også kommunen stå i et rettslig ansvarsforhold til innbyggerne. Dette kan være tilfelle dersom innbyggerne har et rettskrav på en bestemt tjeneste for eksempel grunnskoleopplæring og ikke får ytelsen i det omfang og med den kvalitet som de etter lovens minimumskrav har rett til. På denne bakgrunn står derfor ikke kommuner like fritt som private rettssubjekter til å danne selskaper og andre sammenslutninger og overlate beslutningsmyndighet til disse. Dette er bakgrunnen for at om kommunene skal samarbeide om lovpålagte oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet, er det bare vertskommunemodellen som tillates brukt etter gjeldende rett, se nærmere omtale av modellen under punkt 2.1. Denne modellen har innebygd de nødvendige mekanismer for å ivareta hensyn til rettssikkerhet og demokrati på en god måte. Når det i dette høringsnotatet foreslås å lovfeste en samkommunemodell, blir det på samme måte som for vertskommunemodellen, lagt betydelig vekt på hensynene til demokrati og rettssikkerhet ved utformingen av modellen En avveining mellom ulike hensyn demokrati, effektivitet og rettssikkerhet Tradisjonelt har interkommunalt samarbeid vært kritisert for både å være lite beslutningseffektivt og for å mangle politisk styring og åpenhet. Det har fra flere hold også fra kommunene selv - vært etterlyst mer forpliktende samarbeid. I St. prp. nr. 64 ( ) (kommuneproposisjonen for 2003) heter det om dette bl.a. (s. 91): 33

57 Når det gjelder interkommunalt samarbeid, ønsker departementet en utvikling mot en mer forpliktende form på samarbeidet enn det man ser mellom kommunene i dag. Mangelen på intern beslutningskraft er et viktig ankepunkt mot frivillig interkommunalt samarbeid. Så lenge alle involverte kommuner har vetorett i alle interkommunale samarbeidsorganer, har kommunene en stor utfordring i å få dette til å fungere effektivt. Samtidig er det også grunnleggende viktig at vi har et velfungerende lokalt demokrati der innbyggerne kan stille politikerne til ansvar for de prioriteringer som foretas. Når det er ønskelig å overføre beslutningsmyndighet til interkommunale samarbeidsmodeller, må hensynet til demokratisk innflytelse og hensynet til beslutningseffektivitet avveies mot hverandre. I vurderingene må det legges vekt på å finne en hensiktsmessig balanse mellom disse hensyn. Det blir, innenfor gitte forutsetninger, i dette høringsnotatet foreslått å gi en helt generell mulighet til å overføre offentlig myndighetsutøvelse og kommunale forvaltningsoppgaver fra den enkelte deltakerkommune til en samkommune, i den utstrekning ikke annen lovgivning er til hinder for det. Dette innebærer at samkommunemodellen kan brukes til å samarbeide om et bredt spekter av oppgaver innen individrettet tjenesteyting. Myndighet på disse områdene blir overført fra kommunestyrene til samkommunestyret. Viktige spørsmål er derfor knyttet til folkevalgt innflytelse og graden av legitimitet i samarbeidsmodellen som sådan. Det er også vesentlig å se hen til graden av den enkelte deltakerkommunes styringsrett på vegne av egne innbyggere. For å ivareta folkevalgt styring og innflytelse, bygger forslaget til samkommunemodell på de samme organisatoriske grunntrekk som man finner i en kommune, med ett samkommunestyre som felles ansvarlig folkevalgt organ. Det er i dette forslaget tilstrebet å komme fram til en robust samkommunemodell, som gjør det demokratisk og rettssikkerhetsmessig forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet fra deltakerkommunene til samkommunen. Dette innebærer at når de enkelte reglene for samkommunen skal utformes, må det foretas en avveining mellom at modellen skal være forpliktende og ha et langsiktig perspektiv, og hensynet til de enkelte deltakerkommunenes behov for innflytelse og innbyggernes rettssikkerhet. Dette har vært bærende hensyn som det legges vekt på i de enkelte vurderingene og drøftelsene av hvilke regler som bør gjelde både ved inngåelse, under et samarbeid og ved en eventuell oppløsning eller uttreden fra samkommunen. Når det i dette høringsforslaget er lagt vekt på å gjøre samkommunen til en forpliktende samarbeidsmodell, refererer dette seg både til varighet av samarbeidet, omfang av samarbeidsområder og en effektiv og beslutningsdyktig organisasjon. 34

58 Når det gjelder beslutningseffektivitet, er det nærliggende å vurdere hvorvidt deltakerne skal ha vetorett eller om alle saker, også de som kun dreier seg om en av deltakerkommunene, skal avgjøres ved alminnelig flertall. Det foreslås at de kommunene som har flertallet i samkommunestyret, kan drive sin beslutning gjennom, og at mindretallet må forholde seg til dette uten at det bringer samarbeidet i fare. Det vil si at kommunelovens alminnelige regel for flertallsbeslutning i 35 skal gjelde, og at det ikke kan fravikes i avtalen mellom deltakerkommunene. Et annet aspekt ved et forpliktende samarbeid, kan være forpliktelse i tid det vil si at deltakerne er bundet til å delta i samarbeidet i et visst tidsrom. Samkommunen kan være en stor organisasjon og det ligger til grunn at den skal ha en viss varighet. Lovforslaget legger vekt på dette aspektet ved at det foreslås særlige reguleringer av uttreden fra og avvikling av en samkommune. Et ytterligere aspekt ved forpliktelse kan ligge i at samarbeidet har et visst geografisk omfang, eller at samarbeidsmodellen er egnet til et bredt samarbeid mellom mange kommuner. Samkommunemodellen er, i motsetning til vertskommunemodellen, nettopp påtenkt de omfattende samarbeidene mellom mange kommuner på et bredt saksfelt. Et felles folkevalgt organ som består av kommunestyrerepresentanter, vil ha mulighet til å samordne og prioritere mellom flere kommunale ansvarsområder. Det vil rett og slett være lite hensiktmessig å bygge opp en så stor organisasjon som en samkommune vil være, for å samarbeide om ett felt mellom to kommuner. Da vil i de fleste tilfeller vertskommunemodellen egne seg bedre. 3.4 Avgrensning mot å kunne delta i flere samkommuner Departementet ser både fordeler og ulemper ved å åpne for deltakelse i flere samkommuner. Frihet til å kunne delta i flere samkommuner vil innebære en svært fleksibel ordning. Et argument for at kommunen skal stå fritt til å delta i så mange samkommuner den selv finner hensiktsmessig, kan være et ønske om å delta i samkommuner som har ulike oppgaver. Dette kan for eksempel være samkommuner som først og fremst utfører driftsoppgaver innenfor tjenesteyting og administrasjon, og samkommuner som omfatter et større samarbeid om myndighetsoppgaver. Dersom det ikke skal være adgang til å delta i flere samkommuner, vil kommunene måtte velge andre organisasjonsformer enn en samkommune, hvis de ønsker å samarbeide om andre oppgaver enn det er enighet om å legge inn i samkommunen. Dette selv om de skulle mene at samarbeid i form av flere samkommuner vil være mest hensiktsmessig. Departementet foreslår likevel at det ikke bør åpnes for deltakelse i flere samkommuner. Dette vil kunne føre til sektoriserte samkommuner, det vil si en 35

59 samkommune for ulike sektorer med ulik geografisk utstrekning, hvilket etter departementets syn vil være uheldig. Dette vil i betydelig grad svekke samkommunen som en forpliktende, samordnende og systematiserende modell for flere politikkområder. Departementet vil særlig understreke forutsetningen om at samkommunemodellen er tenkt for de mer omfattende samarbeid om myndighetsoppgaver, der en rekke samarbeidsområder samles under ett og samme interkommunale styre. Deltakelse i flere samkommuner vil kunne medføre at det legges færre oppgaver til den enkelte samkommune. Departementet er videre av den oppfatning at de kravene som stilles til organisering av samkommunen, vil gjøre modellen lite egnet til å opprette flere samkommunesamarbeid på ulike sektorområder, mellom ulike deltakerkommuner. Det legges også vekt på at en begrensing i adgangen til å delta i flere samkommuner bør gjelde av hensyn til innbyggerne. En samkommune vil kunne innebære et svært omfattende samarbeid, og deltakelse i flere samkommuner vil kunne skape en lite oversiktlig situasjon for kommunenes innbyggere i forhold til hvem som yter de ulike kommunale tjenestene og hvor de skal henvende seg for å kunne øve innflytelse overfor de aktuelle beslutningsorganer. Dette kan utgjøre både et rettssikkerhetsmessig og demokratisk problem. Departementet viser også til den fleksibilitet som ligger i at det ikke vil være noen begrensninger for kommuner til å inngå andre samarbeidsformer i tillegg til samkommunen, både med de samme kommunene som deltar i samkommunen og med andre kommuner. Dessuten åpnes det for at samkommunen kan være vertskommune for andre kommuner enn deltakerne i den aktuelle samkommunen, se nærmere om dette under punkt Overføring av oppgaver og myndighet fra deltakerkommunene til samkommunen Generalistkommuneprinsippet deltakerkommunenes ansvar Departementet vil innledningsvis slå fast at samkommunen ikke skal tillegges myndighet direkte i lov, det vil si legalkompetanse. Det er med andre ord ikke som i selskaper, der selskapets styre etter loven har myndighet til å forvalte virksomheten innenfor rammen av et forholdsvis generelt angitt formål. Det betyr at generalistkommuneprinsippet fortsatt skal legges til grunn når staten tildeler kommunene oppgaver. Det vil si at alle kommuner tildeles de samme oppgavene fra staten. Etablering av en samkommune innebærer ikke et brudd med at det er kommunene som er den folkevalgte grunnenheten i lokalforvaltningen. Det er opp til kommunene om de ønsker å løse oppgaven i et samarbeid med andre 36

60 kommuner, innenfor de rammene lovgiveren setter for samarbeid. Et eventuelt samarbeid i form av en samkommune vil således få sine oppgaver med tilhørende myndighet overført fra deltakerkommunene ved detaljerte opptegnelser i avtalen, jf. punkt 4.6 krav til samarbeidsavtalen. Kommunestyret i deltakerkommunen må således, gjennom sin deltakelse i samkommunen, sørge for å ha tilstrekkelig informasjon om samarbeidet til at de kan vurdere om egne innbyggere får de tjenestene de har krav på fra samkommunen. Om så ikke er tilfelle, påhviler det kommunestyret i deltakerkommunen å bruke de påvirkningsmulighetene som tilligger deltakerne for å få til forbedringer, eller i ytterste konsekvens å vurdere om det er hensiktsmessig at oppgaven fortsatt blir utført av samkommunen. Rammene for overføring av oppgaver og myndighet til samkommunen Etter departementets syn vil samkommunemodellen ivareta hensynet til demokratisk styring slik at det er forsvarlig for deltakerkommunene å overføre en hver art av oppgaver til samkommunen, også de som må kunne sies å være av mer politisk prinsipiell karakter.. På denne bakgrunn foreslår departementet at det tas inn en generell hjemmel i kommuneloven som åpner for at deltakerkommunene kan overføre myndighet til å fatte bindende beslutning i alle typer saker til en samkommune. Dette vil gjelde så langt den enkelte lov ikke avskjærer denne muligheten, for eksempel ved å legge kompetansen til kommunestyret selv, bl.a. vil dette gjelde vedtakelse av kommuneplan og reguleringsplan (med enkelte unntak). Dette lovforslaget vil bety at i tillegg til vertskommunemodellen, vil samkommunemodellen være den organiseringen lovgiver peker på som eneste alternative samarbeidsmodeller når kommunene vil samarbeide om myndighetsoppgaver de har ansvar for i lov. Modellen er således tiltenkt samarbeid på kommunenes lovpålagte kjerneområder og den mer individrettet tjenesteyting. I samkommuneforsøkene er bl.a. barneverntjenesten, miljø- og landbruksforvaltningen, skatteoppkreveren, voksenopplæring, felles kommuneoverlege og legevakttjeneste eksempel på oppgaver som er overført til samkommunen. For vertskommunemodellen er det lagt til grunn at den beslutningsmyndigheten som skal overføres til vertskommunen, skal bygge på delegering. Den alminnelige delegasjonslære i forvaltningsretten har som grunnleggende utgangspunkt at det å delegere er å tildele den kompetansen eller myndigheten du selv har til et organ man har organisasjons- og instruksjonsmyndighet over. At man delegerer betyr ikke at man gir fra seg egen myndigheten. I vertskommunemodellen er det gitt en viss grad av instruksjons- og omgjøringsrett til deltakerkommunene, dessuten kan de når som helst trekke myndigheten de har delegert tilbake (ment som en sikkerhetsventil). Det er derfor naturlig å bruke begrepet delegasjon. 37

61 For samkommunemodellen er det etter departementets syn imidlertid viktig at modellen rendyrkes, og det må legges vekt på at den blir effektiv og styringsdyktig organisasjon. Det foreslås derfor ikke at deltakerkommunene skal ha noen form for instruksjons- eller omgjøringsrett på de lovområdene som de legger inn i samkommunesamarbeidet. Vertskommunemodellen og samkommunemodellen vil derfor skille seg fra hverandre på dette punktet. Departementet har på denne bakgrunnen kommet til at det blir en mer korrekt beskrivelse av den faktiske situasjonen for deltakerkommunene å bruke begrepet overføring av oppgaver, framfor delegering av oppgaver, i og med at modellen ikke legger opp til at den enkelte deltakerkommune får noe instruksjons- eller omgjøringsrett for saker fra egen kommune. Det å bruke begrepet overføring av oppgaver til samkommunen fra deltakerne, vil også gjenspeile det reelle ansvarsforholdet mellom deltakerkommunene og samkommunen. Det vil være samkommunen som eget rettssubjekt som har ansvaret for den daglige utførelsen av de ulike oppgavene som er lagt inn i samkommunen. Det vil blant annet bety at det er samkommunen som vil være rettslig ansvarlig ovenfor den enkelte innbygger i deltakerkommunene. Den enkelte deltakerkommune må gjennom sin deltakelse i samkommunen, sørge for å få tilstrekkelig informasjon til å ta det politiske ansvaret det vil være å vurdere om egne innbyggere får de tjenestene de har krav på fra samkommunen. For at samkommunestyret skal bli et praktisk og beslutningseffektivt organ, er det avgjørende at alle deltakerkommunene overfører samme type kompetanse, både i art og omfang, til styret. Det kan tenkes forhold som vil kunne gjøre det praktisk for kommunene å overføre ulik kompetanse til samkommunestyret. Departementet ser det likevel slik at for å kunne få til et effektivt organ, uten tvil rundt møterett og stemmeregler, bør kommunene i samarbeidet overføre samme kompetanse. Ønsker de for eksempel å overlate myndighet innenfor landbruksområdet, må alle deltakerkommunene være enige om hvilken kompetanse de legger til samkommunestyret på dette feltet. Blir de ikke det, lar det seg ikke gjør å legge oppgaven inn i samkommunen. Det vil også rent prinsipielt være betenkelig om man åpnet for differensiering av kompetanse. Da vil man kunne havne i en situasjon der et flertall i styret vil kunne ta beslutninger i en type sak der den kommunen de selv representerer, ikke har overlatt slik kompetanse til styret. Det kan stilles spørsmål ved om kravet til felles oppgaver likevel bare skal gjelde for de lovpålagte oppgavene. Oppgaver som faller utenfor vil typisk være ulike former for støttetjenester som ikke er regulert av lov. Dette er oppgaver som kommunene i utgangspunktet har full frihet til å organisere som de selv måtte finne hensiktmessig, herunder å la private stå for utførelsen. Departementet mener likevel at de samme hensynene som gjør seg gjeldende for de lovpålagte oppgavene, også gjør seg gjeldende for de frivillige oppgavene. Selv om oppgaven 38

62 er frivillig vil det være prinsipielt betenkelig om man i et interkommunalt folkevalgt organ treffer beslutninger på et område som ikke alle deltakerne har lagt inn i samarbeidet. Departementet har derfor konkludert med at kravet om at deltakerkommunene må overføre samme kompetanse, både i art og omfang, bør gjelde for alle typer oppgaver som overføres til samkommunen. Selv om modellen, i sin oppbygging, er tilpasset kommunenes lovpålagte kjerneoppgaver, avgrenses som sagt ikke modellen mot samarbeid om andre typer oppgaver, heller ikke mot oppgaver av mer administrativt preg. Dette kan typisk være drifts- og støttetjenester og utøvende tjenestefunksjoner, som ikke forutsetter utøvelse av offentlig myndighet. Dersom en samkommune utfører slike oppgaver, og også tilbyr disse tjenestene til andre rettssubjekter, for eksempel en deltakerkommune, er det viktig å være oppmerksom på at oppgaveutførelsen må vurderes opp mot regelverket om offentlige anskaffelser. Se nærmere om departementets vurdering av forholdet til regelverket om offentlige anskaffelser i kapittel 7. I enkelte tilfeller kan det være ønske og behov for en modell for interkommunalt samarbeid om oppgaver som har karakter av å være ren forretningsdrift. I slike tilfeller vil oppgaveutførelsen, potensielt eller reelt, være eksponert for konkurranse i et marked. Departementet mener derfor at det er andre samarbeidsmodeller som er mer egnet enn samkommunen for dette formålet, for eksempel interkommunalt selskap eller aksjeselskap. Departementet påpeker i denne sammenhengen at dersom en samkommune driver egen forretningsdrift, må denne virksomheten også vurderes opp mot rekkevidden av EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Se nærmere omtale av denne problemstillingen i kapittel Samkommunen som vertskommune Kommuneloven gjelder for samkommunen så langt den passer, og om ikke annet er regulert i lov. Et sentralt spørsmål i denne sammenhengen er om samkommunen bør kunne opptre som vertskommune etter reglene i kommuneloven 28 a flg. Det er et grunnleggende premiss for samkommunemodellen at alle deltakerne overfører de samme oppgavene og den samme kompetansen til å fatte beslutninger. Dette gjelder både i art og omfang, se nærmere om dette under punkt 3.5. Det skal i avtalen mellom deltakerkommunene framkomme klart hvilke oppgaver, med tilhørende myndighet samkommunen har kompetanse til å utøve. En konsekvens av dette er at samkommunen ikke kan ta på seg andre oppgaver (som vertskommune) for deltakerne. Dersom man åpnet for at en av deltakerkommunene skal kunne inngå et separat vertskommunesamarbeid med samkommunen, vil samkommunen utføre ulike oppgaver på vegne av deltakerne. Etter departementets syn taler dette for å avgrense samkommunens mulighet til å 39

63 opptre som vertskommune for en av deltakerkommunene. Departementet mener at for deltakeren i en samkommune må samarbeid om nye oppgaver foregå som en del av samkommunen, og ikke som separate vertskommunesamarbeid mellom samkommunen og enkeltdeltakere. Når det gjelder en ordning der samkommunen opptrer som vertskommune for andre kommuner enn deltakerkommunene, mener departementet at saken stiller seg noe annerledes. Man kan tenke seg en kommune som står utenfor samkommunen i en naturlig samarbeidsregion, og som derfor står helt uten andre praktiske samarbeidsmuligheter. Et eksempel kan være tre kommuner som har samarbeidet på ett område, og to av dem går inn i en samkommunen. Dette vil framtvinge en avslutning av samarbeidet med den tredje kommunen. Dette har vist seg å være en reell problemstilling for begge de to forsøkene med samkommune. Det vil etter departementets syn ikke være en ønsket konsekvens av lovfesting av samkommunemodellen at mulighetene for interkommunalt samarbeid innskrenkes. Dette argumentet slår imidlertid bare igjennom for de kommunene som står utenfor et etablert samkommunesamarbeid. Departementet er derfor kommet til at en samkommune kun skal kunne være vertskommune for andre kommuner enn deltakerkommunene. En samkommune skal også bare kunne utføre oppgaver som vertskommune innenfor et eller flere av de områder som deltakerkommunene har overført til samkommunen. Når det åpnes for at samkommunen skal kunne opptre som vertskommune, bør det etter departementets syn kun åpnes for såkalt administrativt vertskommunesamarbeidet etter kommuneloven 28 b. Dette vil da være en avtale som kun gjelder i forholdet mellom samkommunen og den aktuelle kommunen, på samme måte som etter de alminnelige vertskommuneavtalene, jf. kommuneloven 28 e. Det å åpne for vertskommunesamarbeid med politisk nemnd vil innebære at oppgavene samkommunen har fått fra deltakerkommunene, må løftes ut av samkommunen og inn i en felles folkevalgt nemnd for samkommunen og den utenforstående kommunen. Dette vil ikke være i tråd med forutsetningen for etableringen av samkommunemodellen, og kan således etter departementets syn ikke være aktuelt. Dersom den utenforstående kommunen og samkommunen ønsker vertskommunesamarbeid om oppgaver av prinsipiell karakter (dvs. saker som må behandles av et folkevalgt organ), kan dette løses ved at den utenforstående kommunen får nødvendig saksforberedelse og utredning utført av administrasjonen i samkommunen (som i dette tilfelle vil være vertskommunen), og at dette legges fram til politisk behandling i kommunen. 3.7 Samarbeidsmodell for kommuner og fylkeskommuner Modell for samarbeid mellom kommuner og mellom fylkeskommuner 40

64 Som utgangspunkt er samkommunemodellen tilpasset samarbeid om lovpålagte oppgaver mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. I dette ligger en avgrensning mot å opprette samkommuner som har deltakere fra både kommuner og fylkeskommuner. Det vises i denne sammenhengen til den foreslåtte begrensing om at deltakerne i en samkommune skal overføre like oppgaver både i art og omfang til en samkommune. Dette er ikke mulig når forvaltningsorganer med ulike lovpålagte oppgaver går sammen i en samkommune. Dette vil likevel ikke være til hinder for at kommuner og fylkeskommuner kan samarbeide om mange oppgaver, for eksempel bygging og drift av skolebygg. Lovverket har da andre tilgjengelige samarbeidsformer, for eksempel interkommunale selskaper, aksjeselskaper eller samarbeid organisert som en felles styre etter kommuneloven 27. Dette er samarbeidsmodeller for drifts- og forretningspregede områder, hvor kommuner og fylkeskommuner kan delta sammen. Som for andre interkommunale samarbeidsmodeller, åpnes det ikke for statlig eller privat deltakelse i en samkommune. Samkommune med deltakere fra kommuner og fylkeskommuner Departementet ser likevel at det på enkelte sektorer kan være hensiktmessig at kommuner og fylkeskommuner løser lovpålagte oppgaver i et samarbeid. Det kan derfor være grunner som tilsier at kommuner og fylkeskommuner gis muligheter til å løse oppgaver i fellesskap i en samkommunemodell. Enkelte oppgaver vil kunne tjene på å bli sett i sammenheng, eksempelvis lovpålagte oppgaver innenfor opplæringsfeltet og innenfor samferdselsområdet. Departementet er derfor kommet til at man bør utrede nærmere om det på enkelte sektorområder likevel bør åpnes for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne etablere en felles samkommune. Det vises i denne sammenheng til den foreslåtte begrensingen om at deltakerne i en samkommune skal legge like oppgaver, både i art og omfang til en samkommune, jf. punkt 3.5 over. Dette er et gjennomgående argument som er en viktig forutsetning for samkommunen. Begrunnelsen for dette er at det kan være problematisk at en kommune som har unnlatt å legge oppgave inn i samkommunen, skal kunne være med å bestemme hvordan samkommunen skal løse oppgave på vegne av de andre kommunene i samkommunen. Om kommuneloven generelt skulle åpne for en samkommune mellom kommuner og fylkeskommuner, vil jo nettopp kommunene være med å beslutte hvordan fylkeskommunen skal løse sine lovpålagte oppgaver og omvendt. Departementet ber om at høringsinstansene særlig gir tilbakemelding på om det innenfor enkelte sektorer kan være behov for samarbeid organisert som samkommune der både kommuner og fylkeskommuner deltar. En ordning som åpner for dette bør i tilfelle utredes nærmere i samarbeid med de aktuelle fagdepartementene, og bør vurderes konkret i forhold til den enkelte sektor. Det 41

65 kan videre etter departementets syn, være hensiktsmessig at et samarbeid mellom både kommuner og fylkeskommuner prøves ut som forsøksordninger på noen sektorområder. Det kan da være aktuelt å prøve ut både vertskommunemodellen etter kommuneloven 28 a flg., og samkommunemodellen, før man konkluderer i forhold til å åpne for slikt samarbeid i de aktuelle særlovene. 3.8 Særlige krav til vedtak om å delta i en samkommune Alminnelig flertall er et bærende prinsipp for gyldige beslutninger i kommunen, jf. kommuneloven 35. Dette taler for at et alminnelig flertall også bør være tilstrekkelig for å fatte vedtak om å delta i en samkommune. Departementet er i tvil om dette spørsmålet, og ser at det er gode argumenter for et regelverk som stiller særlig krav til vedtak om å delta i en samkommune. Det kan derfor være et alternativ at loven krever kvalifisert flertall, det vil si 2/3 flertall. Dette vil gi et særlig mindretallsvern i en sak som innebærer etablering av et såpass forpliktende og omfattende samarbeid som en samkommune er ment å være. Det kan videre argumenteres for viktigheten av at en beslutning om å opprette en samkommune bygger på en høy grad av oppslutning blant de folkevalgt. Dette er et strategisk valg som bør stå seg over tid i deltakerkommunen. Avgjørelsen bør således bygge på en solid politisk konsensus for å ha legitimitet og bærekraft til å stå seg over tid. Dersom det innføres et krav om kvalifisert flertall for å delta i en samkommune, vil antakeligvis et forholdsvis stort flertall i den enkelte kommune føle en forpliktelse til å videreføre samarbeidet. Dette vil kunne bidra til å hindre en eventuell uttreden av en samkommune fordi et knapt flertall i en kommune skifter etter et valg. Kravet til kvalifisert flertall vil med andre ord kunne gjøre modellen mer robust. Kommuneloven har i dag noen særlige avstemningsregler på enkelte områder, for eksempel ved innføring av parlamentarisk styreform, men ingen regel som krever kvalifisert flertall. En mellomløsning kan være å fastsette særskilte saksbehandlingsreglene. I de tilfeller der et forslag om å delta i en samkommune ikke får et flertall på 2/3 ved første gangs behandling, utsettes saken og ved annen gangs behandling er alminnelig flertall tilstrekkelig for at vedtaket er bindende. En ordning med et slikt utsettende veto er i praksis det samme som å kreve alminnelig flertall, bare at en i første omgang ser om det er mulig å oppnå kvalifisert flertall for vedtaket. En slik ordning vil således gjøre det enklere å få etablert en samkommune enn om det er krav om 2/3 flertall i kommunestyrene. En slik ordning vil gi mindretallet et verktøy for å få saken ytterligere belyst og utredet, og dette kan selvsagt være betydningsfullt. 42

66 Departementet har valgt å falle ned på et forslag om å stå ved kommunelovens hovedregel i dette høringsforslaget, og finner ikke at det er tunge nok argumenter som skulle tilsi en særregel som fraviker kommunelovens hovedregel om at alminnelig flertall er tilstrekkelig for å fatte gyldige beslutninger. Departementet ser at et krav til kvalifisert flertall vil kunne skape en uforholdsmessig høy terskel for å inngå denne typen samarbeid. Det vil kunne bli for enkelt for et mindretall å trenere etableringen av nødvendig samarbeid der samkommunemodellen vil kunne være en egnet samarbeidsmodell. Departementet er i tvil om denne løsningen, og ber høringsinstansene om at de særskilt uttaler seg om dette spørsmålet. Departementet vil i denne sammenhengen også vise til muligheten som finnes for kommunene til å avholde rådgivende lokale folkeavstemninger, i de tilfeller der lokalpolitikerne finner dette hensiktsmessig, jf. kommuneloven 39 b. Det er lang tradisjon i norsk lokalforvaltning å gjennomføre lokale rådgivende folkeavstemninger. 3.9 Samkommunen som selvstendig enhet - ansvarsforhold Innledning Et eget rettssubjekt, eller egen juridisk person har rettigheter og plikter som sådan. I norsk og nordisk formuesrett regnes begrepet egen juridisk person som et uttrykk for at det for en slik enhet gjelder en del rettsregler på lik linje med fysiske personer. En juridisk person vil således kunne være et eget rettighetssubjekt og forpliktelsessubjekt etter formuesrettens regler. Den vil også kunne ha sivilprosessuell partsstilling (partsevne) og kunne ha stilling som part i forhold til offentlig forvaltning (for eksempel i forhold til tinglysingsreglene, skattereglene og i forhold til rettigheter og plikter etter forvaltningsloven). Posisjonen som egen juridisk person opptrer normalt som en konsekvens av at sammenslutningsformen er stiftet, og opphører ved dens avvikling. I praksis blir selskaper gjennomgående behandlet som et eget rettssubjekt (juridisk person). I lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6 er det uttrykkelig slått fast i 2 at et interkommunalt selskap kan ha rettigheter, forpliktelser og partsstilling overfor domstol og andre myndigheter. Bestemmelsen svarer til 2-1 første ledd i selskapsloven og innebærer at et slikt selskap vil være et eget rettssubjekt atskilt fra de deltakende kommuner og fylkeskommuner. At det interkommunale selskapet regnes som eget rettssubjekt innebærer at selskapet selv er part i avtaler med private og offentlige instanser. Der selskapet er involvert i rettssaker eller forvaltningssaker, er det selskapet som har partsstilling. Kommunelovens regler vil ikke gjelde for selskapet. Rettigheter og plikter tilordnes selskapet som sådan, og ikke de enkelte eierkommuner. 43

67 Hvorvidt et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 er et eget rettssubjekt, beror på en konkret vurdering av den enkelte type virksomhet, jf. NOU 1995:17 side 71. Momenter i vurderingen kan være virksomhetens formuesmasse og grad av selvstendighet for styret i forhold til deltakerne. I denne vurderingen vil det være av sentral betydning om styret er tildelt budsjettmyndighet, myndighet til å ta opp lån, til å fatte vedtak i personalsaker og til eventuelt å binde virksomheten utad uten å måtte innhente samtykke fra deltakerne. En høyesterettsdom, gjengitt i Norsk Retstidende 1997 s. 623, gir veiledning i spørsmålet om når et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 er å anse som et eget rettssubjekt eller ikke Samkommunen er et eget rettssubjekt Departementet foreslår å lovfeste at en samkommune skal være en egen juridisk person utgjøre et eget rettssubjekt med de rettsvirkninger dette vil ha. Om et interkommunalt samarbeid er et eget rettssubjekt eller ikke, vil bl.a. ha betydning for hvem som er å regne som arbeidsgiver for den som utfører oppgaver for samarbeidet. Det vil være en lite ønsket situasjon om det kan reises tvil omkring slike forhold i en samkommunemodell. En samkommune vil, som eget rettssubjekt, ha sivilprosessuell partsstilling (partsevne). Den vil også kunne ha stilling som part i forhold til offentlig forvaltning, for eksempel i forhold til tinglysingsreglene og i forhold til rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Dersom et samarbeidsorgan utgjør et eget rettssubjekt, innebærer det at organet kan inngå avtaler med tredjeperson som selvstendig part, uten at de deltakende kommuner selv blir direkte part i avtalen. Det innebærer også at i prosesser som går for domstolene, vil samkommunen ha partsstilling. Også overfor andre myndigheter vil samarbeidsorganet ha egen partsstilling, og kan som sådant selv søke om tillatelser osv., og offentlige vedtak kan være rettet mot samarbeidsorganet. 3 Saken gjaldt oppsigelser av åtte ansatte ved et interkommunalt pedagogiskpsykologisk distriktssenter (PPT-samarbeid) etter at senterets skole- og boavdelinger var blitt nedlagt. Hovedspørsmålet var om senteret var å anse som et eget rettssubjekt i forhold til deltakerkommunene, og dermed å regne som arbeidsgiver for sine ansatte. Høyesterett kom til at senteret var et eget rettssubjekt. Det ble i dommen lagt vekt på at senteret opptrådte i eget navn utad, at det hadde fullmakt til å inngå avtaler, til å ansette folk uten å innhente samtykke fra deltakerkommunene, og at styret fattet vedtak med alminnelig flertall. Det ble også lagt vekt på at senteret disponerte egne midler, førte eget regnskap og hadde selvstendig budsjettansvar. Videre mente Høyesterett at det at det var snakk om et samarbeid mellom forholdsvis mange kommuner talte for at senteret måtte regnes som et eget rettssubjekt. 44

68 Departementet har videre under tvil kommet til at samkommunens rettslig handleevne bør avgrenses ved at den ikke skal kunne delta i andre sammenslutninger, eller etablere stiftelser. Dette innebærer at samkommunen ikke kan delta i selskaper. Dette gjelder både selskaper med begrenset ansvar og selskaper med ubegrenset ansvar. Samkommunen kan heller ikke delta i andre privatrettslige sammenslutninger, som foreninger og samvirkeforetak mv. Samkommunemodellen legger ikke opp til noen avgrensinger med hensyn til hvilke oppgaver deltakerkommunene kan legge til samkommunen, men modellen er utviklet for samarbeid mellom kommuner for å løse lovpålagte oppgaver. For mange av disse oppgavene kan det ikke sies å være full organisasjonsfrihet for kommunene i den forstand at virksomheten kan organiseres i selskaper. Det har sin begrunnelse i at selskapsformene bl.a. ikke ivaretar rettssikkerhet og folkevalgt styring i tiltrekkelig grad. Det kan selvfølgelig tenkes at de oppgaver som deltakerkommunene velger å legge til samkommunen er av mer drifts- og forretningsmessig preg, og at det av den grunn kan være hensiktsmessig at samkommunen kan eie selskaper sammen med private eller staten for å løse disse oppgavene. Departementet har likevel kommet til at det å åpne for at samkommunen skal kunne eie selskaper mv. bør avgrenses, og legger vekt på modellens formål og de demokratiske betenkelighetene dette kan reise. Det siktes da særlig til utfordringene med å utøve god selskapsstyring og selskapskontroll gjennom indirekte eierskap via en samkommune. Departementet ser imidlertid at det på enkelte sektorer kan være behov for en slik løsning. Spørsmålet blir da om dette bør løses i den enkelte særlov, slik at man åpner for samkommunen som eier av selskaper innenfor enkelte sektorer, og ikke som en generell ordning i kommuneloven. Dette kan for eksempel være aktuelt innenfor helsesektoren i forbindelse med oppfølging av samhandlingsreformen. Departementet ber om at høringsinstansene uttaler seg spesielt om behovet for en slik organisering på ulike områder. For at søksmål skal kunne fremmes, er det et vilkår at både den søksmålet er anlagt av (saksøker) og den søksmålet er rettet mot (saksøkt) har partsevne og er prosessdyktig. For interkommunale sammenslutninger er det dermed sentralt å kunne fastslå om samarbeidsorganet har alminnelig partsevne, i tilfelle det blir møtt av et søksmål. Departementet foreslår at det fastslås i loven at samkommunen er et eget rettssubjekt, slik at det ikke reises tvil om samkommunens rettslige handleevne, forpliktelser og partsstilling overfor domstol og andre myndigheter. 45

69 3.9.3 Økonomisk ansvar Samkommunen vil som et eget rettssubjekt være rettslig ansvarlig for sine forpliktelser. Spørsmålet om et ansvar for deltakerkommunene ved siden av samarbeidsorganets eget ansvar, vil være aktuelt hvor kreditor ikke får oppfyllelse fra en samkommune. Departementet mener at ansvaret mellom deltakerne i en samkommune ikke bør være solidarisk. Et slikt ansvar vil i realiteten innebære at deltakerne påtar seg en garantiforpliktelse overfor hverandre, noe som vil kunne være i strid med kommunelovens bestemmelser om garantier. Det foreslås derfor at deltakeransvaret skal være pro rata, noe som innebærer at hver deltaker er ansvarlig for en prosentdel eller brøkdel av samkommunens forpliktelser.. Det skal i samarbeidsavtalen fastsettes hvilken andel de ulike deltakerne hefter for av samkommunens forpliktelser. Departementet legger til grunn at dette deltakeransvaret ikke vil være å anse som en garanti etter kommuneloven Frivillig samarbeidsmodell Deltakelse i interkommunale ordninger er etter gjeldende rett bygd på en forutsetning om frivillig tilslutning fra den enkelte kommune eller fylkeskommune. Etter gjeldende kommunelov 27 nr. 1 annet ledd er det likevel gitt en hjemmel for Kongen til å gi pålegg om opprettelse av interkommunalt styre. Denne hjemmelen omfatter også en rett til å gripe inn overfor allerede etablerte samarbeidsløsninger. Denne adgangen er ment som en sikkerhetsventil for at et minimum av tjenestetilbud og andre viktige samfunnsfunksjoner fortsatt skal opprettholdes i forhold til innbyggerne. Bestemmelsen er svært lite brukt. Det er imidlertid ingen hjemmel i kommuneloven for at staten kan pålegge samarbeid etter vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Dette heter følgende i Ot.prp. nr. 95 ( ) s. 63: Sjølv om eit eventuelt statleg pålegg om å etablere vertskommunesamarbeid ville vere motivert ut frå at det vart sett på som nødvendig for å sikre eit tilfredsstillande tenestetilbod til innbyggjarane, reiser det prinsipielle spørsmål om forholdet mellom staten og kommunesektoren. Eit statleg pålegg om samarbeid om oppgåver og myndigheitsutøving der det er kvar enkelt kommune som står politisk og rettsleg ansvarleg overfor innbyggjarane, vil mellom anna kunne gjere ansvarsfordelinga mellom stat og kommune utydeleg. På bakgrunn av at det i det konkrete tilfellet ville kunne bli oppfatta som eit svært sterkt inngrep i autonomien til ein kommune, vil det også kunne vere eit lite tenleg utgangspunkt for eit samarbeidsforhold. Eit slikt samarbeidsforhold ville nødvendigvis måtte innebere at det vart teke stilling til mellom anna ei rekkje praktiske, administrative og økonomiske forhold. I eit frivillig samarbeidsforhold vil slike forhold finne si løysing i ein avtale mellom kommunane. Ved statleg pålegg ville det kunne bli behov for at staten 46

70 måtte gå inn og forme desse elementa i eit relativt detaljert pålegg. Dette ville kunne tilsløre ansvarsforholda enda meir. Etter ei samla vurdering av dei prinsipielle og praktiske utfordringane ein heimel for statleg pålegg ville innebere, føreslår departementet at det ikkje blir teke inn ein heimel for statleg pålegg om vertskommunesamarbeid. De samme betraktningene vil også stå seg ovenfor samkommunemodellen. Samkommunen skal være et samarbeid som initieres av kommunene selv, og hvor samarbeidet fungerer innenfor de rammer kommunene selv har bestemt og forpliktet seg til. Samarbeidet kan også i utgangspunktet avsluttes når kommunene finner dette for godt, jf. likevel punkt 4.9 og 4.10 om uttreden fra og oppløsning av en samkommune. Denne handlefriheten er etter departementets syn en viktig del av det lokale selvstyret. Departementet er av den oppfatning at et slikt samarbeid som kan omfatte myndighetsoppgaver vil ha en vesentlig annen karakter enn et samarbeid om oppgaver som begrenser seg til drift og organisering, jf. gjeldende 27 i kommuneloven. Et pålegg om samarbeid vil heller ikke passe godt i forhold til at samarbeid i form av en samkommune vil kunne innebære en betydelig avgivelse av påvirkningsmulighet i forhold til beslutninger som kan få virkning både for kommunen som sådan og dens innbyggere. Dette er så tungtveiende grunner at staten ikke bør kunne gi pålegg om å opprette samarbeid om myndighetsoppgaver. Departementet forslår derfor ikke at staten gis hjemmel til å pålegge kommunene å inngå interkommunalt samarbeid etter samkommunemodellen. Kommunene må selv vurdere om de ønsker å delta i interkommunale samarbeidsløsninger organisert som en samkommunemodell. 47

71 4 Nærmere regulering av samkommunen 4.1 Forholdet til kommuneloven Kommuneloven gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet, herunder kommunal og fylkeskommunal virksomhet i medhold av andre lover, jf. kommuneloven 2. At samkommunen har status som egen juridisk person innebærer at kommuneloven ikke direkte kommer til anvendelse for samkommunens virksomhet. Samkommunen er imidlertid strukturelt bygd opp som en kommune. Det er derfor naturlig at kommunelovens regler gjelder tilsvarende så langt de passer, dersom ikke annet er bestemt i lov. Et lovteknisk spørsmål er om reglene om samkommunen bør reguleres i en egen lov eller tas inn som et eget kapittel i kommuneloven. Et forhold som kan tilsi at bestemmelsene tas inn i en egen lov, er at samkommunen etter departementets forslag vil være en egen juridisk person, og dermed ikke en del av deltakerkommunenes organisasjon. På den annen side foreslår departementet at kommunelovens regler i stor utstrekning skal komme til anvendelse på samkommunen. Samkommunemodellen er dessuten, på samme måte som vertskommunemodellen, tiltenkt samarbeid om sentrale lovpålagte, innbyggerrettede tjenester. Departementet mener at det er hensiktsmessig at denne type regler om interkommunalt samarbeid blir samlet i en og samme lov, og mener derfor at samkommunen bør bli regulert i kommuneloven. Selv om departementet foreslår å regulere samkommunemodellen i et eget kapittel i kommuneloven, er det ikke alle bestemmelsene i kommuneloven som er aktuelle for samkommunen. Det foreslås på den bakgrunn å ta inn en bestemmelse om at kommuneloven skal gjelde for samkommunen, med mindre det motsatte framgår av loven. Der reglene i kommuneloven omtaler kommunestyret, vil det samme gjelde for samkommunestyret i samkommunen. Samkommunestyret vil således ha den samme myndighet og de samme oppgaver i samkommunen som kommunestyret har i kommunen, med mindre annet framgår av loven. Tilsvarende vil gjelde der kommuneloven omtaler administrasjonssjefen. I forhold til samkommunen må dette forstås som samkommunens øverste administrative leder, og denne vil derfor ha den samme myndighet og de samme oppgaver som administrasjonssjefen i kommunen vil ha på området. Dersom andre regler skal gjelde for samkommunen, må dette reguleres spesielt i kapitlet om samkommunen. Forskrifter gitt med hjemmel i kommuneloven bør etter departementets vurdering gjelde tilsvarende for samkommunen. Det kan likevel på enkelte områder være behov for å fastsette tillegg til eller unntak fra disse forskriftene for samkommunen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det tas inn en 48

72 bestemmelse i kommuneloven om at forskrifter gitt med hjemmel i kommuneloven skal gjelde tilsvarende for samkommunen, men at departementet i forskrift kan fastsette avvikende bestemmelser for samkommunen. Forslag til forskriftsendringer vil bli sendt på egen høring. 4.2 Samkommunens organer Samkommunestyre som øverste organ Departementet foreslår at en samkommunes øverste besluttende organ skal være samkommunestyret. Dette organet skal ha myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som er lagt til samkommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. All myndighet som gjennom samarbeidsavtalen legges til en samkommune, ligger således til dette organet. Opprettelse av underliggende politiske organer Jo flere oppgaver og mer myndighet som legges til en samkommune ved samkommunestyret, dess større behov vil det kunne være for samkommunestyret til å kunne delegere oppgaver til underliggende organer og til administrasjonen. Departementet mener det ikke bør gjelde begrensninger for samkommunestyrets frihet til å gjøre dette. I forhold til å kunne opprette underliggende politiske organer (utvalg og komiteer), foreslås det derfor at kommuneloven 10 skal komme tilsvarende til anvendelse for samkommunen. De faste utvalgene vil på vanlig måte kunne opprette arbeidsutvalg innenfor rammen av det som følger av 10. Departementet foreslår imidlertid at bestemmelsen om formannskap ikke skal gjelde for samkommunen. Etter departementets oppfatning vil det ikke være behov for å lovfeste formannskapet som et obligatorisk organ i samkommunen. Dersom det likevel er ønskelig med et eget økonomiutvalg med de oppgavene formannskapet har etter kommuneloven, kan samkommunestyret oppnevne et slikt utvalg med hjemmel i kommuneloven 10. For valgbarhet for representanter til eventuelle underliggende organer, blir det foreslått at kommunelovens alminnelige valgbarhetsregler skal gjelde. Dette innebærer at også andre enn de som er valgt som representant i samkommunestyret, vil kunne velges som medlem til et eventuelt underliggende organ, under forutsetning av at de er valgbare til tilsvarende organer i deltakerkommunene. Departementet ser også behov for at kommuneloven 13 om utvidet myndighet i hastesaker for eventuelle faste utvalg som opprettes, skal gjelde. Kontrollutvalg og revisjon 49

73 Departementet har på bakgrunn av gjeldende regler om internt tilsyn og kontroll i kommuneloven kapittel 12, vurdert om det er behov for særlige regler for å ivareta kommuners tilsyns- og kontrollbehov overfor en samkommune. Det ligger til kommunestyret gjennom kontrollutvalget å føre tilsyn med kommunens forvaltning, jf. kommuneloven 76 og 77 nr. 1. Kontrollutvalget skal føre tilsyn og kontroll med hele kommunens virksomhet. Med kommunens virksomhet menes den virksomhet som utgjør en del av kommunen som rettssubjekt. Det er således ikke adgang for kontrollutvalget å gjennomføre kontroll med den interne drift i virksomheter som ikke er en del av kommunen. Det ligger likevel til kontrollutvalget å føre kontroll med kommunens forbindelser med tjenesteprodusenter som utfører lovpålagte eller andre oppgaver på vegne av kommunen, eller som er leverandør av varer og tjenester til kommunen. Etter endringen i kommuneloven i 2004 påligger det en plikt for kontrollutvalget i den enkelte kommune til å påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m., dvs. at det gjennomføres selskapskontroll jf. kommuneloven 77 nr. 5. Det er i kommuneloven 80 gitt en hjemmel for en kommunes kontrollutvalg og revisor til å kreve de opplysninger som er nødvendig for gjennomføring av slik kontroll. En samkommune vil ikke være omfattet av reglene om selskapskontroll, ettersom samkommunen er et forvaltningsorgan, ikke et selskap. Departementet mener det er en forutsetning for samarbeid i form av samkommuner, at det kan etableres tilfredsstillende kontrollordninger for de enkelte deltakere overfor samkommunens interne virksomhet. Dette henger sammen med at de oppgaver som kan legges til et slikt samarbeidsorgan vil kunne innebære omfattende beslutningsmyndighet, også når det gjelder offentlig myndighetsutøvelse. Slike beslutninger vil i større grad enn beslutninger knyttet til drift og organisering (gjeldende 27) kunne ha stor betydning for kommunens/fylkeskommunens innbyggere. Når kommuner legger deler av sin virksomhet til en samkommune, vil det kunne hevdes at de hensyn som ligger bak nødvendigheten av et kontrollutvalg i kommuner også vil gjøre seg gjeldende i samkommunens virksomhet. Det at virksomheten ikke lenger ligger til kommunen som sådan men utføres av en forvaltning med egen politisk ledelse og administrasjon vil imidlertid tale for at kommunenes egne kontroll- og tilsynsfunksjoner ikke bør omfatte samkommunen, men at samkommunen selv bør sørge for å etablere en intern kontrollordning underlagt samkommunestyret. En ordning hvor de enkelte kommuners kontrollutvalg gis anledning til å gjennomføre kontroll- og tilsynstiltak på samme måte som i kommunens egen virksomhet eller på linje med reglene om selskapskontroll vil etter departementets oppfatning være en lite hensiktsmessig løsning. En ser det som mest formålstjenelig at når oppgaver 50

74 legges til en samkommune, bør også tilsyns- og kontrollfunksjoner ha sitt utspring i denne enheten. Departementet mener således at deltakerkommunenes kontroll- og tilsynsbehov overfor en samkommunes virksomhet, vil måtte ivaretas gjennom at det etableres et eget kontrollutvalg underlagt samkommunestyret. Samtlige deltakerkommuner bør være representert i kontrollutvalget. Departementet anser dette som viktig for å styrke den enkelte deltakerkommunes innsyn i og kontroll med den virksomhet som foregår i samkommunen. Departementet fremmer derfor forslag om at hver deltakerkommune skal være representert med minst ett medlem i kontrollutvalget. Det følger videre av kommuneloven 77 nr. 1 at utvalget skal ha minst tre medlemmer. Et spørsmål som kan reises er om medlemmene av samkommunens kontrollutvalg bør velges blant medlemmene av kontrollutvalgene i deltakerkommunene. Departementet ser at en slik gjennomgående representasjon i kommunenes og samkommunens kontrollutvalg kan bidra til å styrke deltakerkommunenes kontrollmuligheter med samkommunens virksomhet. Departementet er likevel skeptisk til å gjøre dette til lovens pålagte ordning. En slik valgbarhetsregel vil føre til at samkommunestyret får et svært begrenset antall kandidater å velge mellom. Etter departementets syn vil en regel om at medlemmene av samkommunens kontrollutvalg skal velges blant kommunestyremedlemmene i deltakerkommunene, i tilstrekkelig grad sikre deltakerkommunenes kontroll med samkommunen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at medlemmene av kontrollutvalget i samkommunen skal velges blant kommunestyremedlemmene i deltakerkommunene. Det at kommuneloven gjelder tilsvarende for samkommunen, innebærer imidlertid at minst ett medlem av samkommunens kontrollutvalg skal velges blant samkommunestyrets medlemmer, jf. kommuneloven 77 nr. 1, og at visse verv i samkommunen ikke lar seg kombinere med verv som medlem av samkommunens kontrollutvalg, jf. kommuneloven 77 nr. 2. Når det gjelder forholdet til reglene om revisjon i kommuneloven, foreslås det at disse skal gjelde tilsvarende for samkommunen. Dette innebærer blant annet at på samme måte som kommunestyret har plikt til å etablere en revisjonsordning for kommunen, vil samkommunestyret ha plikt til å påse at samkommunen blir gjenstand for revisjon i henhold til de krav kommuneloven med forskrifter stiller. 4.3 Nærmere om samkommunestyrets sammensetning. Valg av leder og nestleder Samkommunestyrets sammensetning 51

75 Departementet kan ikke se at det foreligger vektige grunner for å sette noen øvre grense for hvor mange medlemmer samkommunestyret kan bestå av. Et høyt antall representanter vil bidra til god representativitet fra deltakerkommunene i samkommunestyret. På den annen side kan et høyt antall representanter medføre at organet blir for stort til å bli et effektivt og beslutningsdyktig organ. Eventuelle ulemper ved et høyt antall representanter vil således måtte avveies mot ønsket om at deltakerkommunestyrenes sammensetning blir gjenspeilt i sammensetningen av samkommunestyret. Etter departementets oppfatning er utfordringer knyttet til kommunenes grad av representasjon i samkommunestyret et forhold som kommunene selv vil måtte løse uten at det i lov gis detaljerte regler om antallet representanter. Lovforslaget om minst tre representanter fra hver deltaker vil sikre et visst minstemål av representasjon, se nærmere omtale nedenfor. Samkommunestyret kan videre, på lik linje med kommunestyret, opprette og overføre sin myndighet til underliggende organer for å effektivisere sine beslutningsprosesser, så fremt det ikke framgår av lov at den aktuelle myndigheten skal utføres av samkommunestyret selv. Når det gjelder deltakerkommunenes representasjon i samkommunestyret, mener departementet at ettersom samkommunestyret kan ta beslutninger som innebærer myndighetsutøvelse, skaper dette behov for en sterk tilknytningsform mellom samkommunen og deltakerkommunestyrene. Det bør derfor etter departementets vurdering være en forutsetning for deltakelse i en samkommune at hver enkelt kommune er representert i det overordnede organet samkommunestyret. Det blir derfor foreslått at representanter til samkommunestyret skal velges av og blant deltakerkommunestyrenes medlemmer. Departementet har vurdert om det bør gjelde et minstekrav til antall representanter fra hver deltakerkommune ved deltakelse i en samkommune. En løsning er at kommunene står fritt til selv å vurdere hvor mange representanter som skal velges fra hver deltakerkommune. Dersom deltakerkommunene beslutter å legge et større omfang oppgaver til en samkommune, kan imidlertid dette tilsi at et visst minstemål av representativitet bør sikres. Departementet mener derfor at det er hensiktsmessig å sette som et minstekrav at hver deltakerkommune skal være representert i samkommunestyret med minst tre representanter. En slik minsterepresentasjon vil etter departementets oppfatning sikre en viss partimessig representativitet fra de enkelte deltakerkommuner. Av forslaget til krav til samarbeidsavtale framgår det at avtalen skal angi hvor mange representanter de enkelte kommuner skal ha i samkommunestyret. Departementet mener videre at de alminnelige reglene i kommuneloven 36, 37 og 38 a om valg av medlemmer til folkevalgte organer bør gjelde ved valg til samkommunestyret og eventuelt underliggende organer. Disse reglene skal bl.a. sikre en kjønnsmessig balansert sammensetning av organene. Resultatet av de valg 52

76 som blir gjennomført i de deltakende kommuner, kan likevel medføre at samkommunestyret blir kjønnsmessig skjevt sammensatt. Selv om det er mulig å lage regler som vil innebære strengere krav til kjønnsmessig balanse i organet, mener departementet at slike regler vil bli svært kompliserte og vil kunne oppfattes som vilkårlige med hensyn til hvilke partier som da ikke får valgt inn sine prioriterte kandidater. Etter departementets syn bør de samme regler gjelde for valg av medlemmer til samkommunestyret, som det som gjelder for valg av medlemmer til underordnede folkevalgte organer i kommunen. Det er ikke naturlig å lage spesielle og strengere regler for kjønnsmessig balanse for samkommunens organer, enn de som gjelder for andre folkevalgte organer etter kommuneloven. Departementet viser her til tilsvarende vurdering ved innføring av vertskommunemodellen i Ot.prp. nr. 95 ( ). Valg av leder og nestleder Av hensyn til samkommunestyrets funksjoner vil være nødvendig at det velges en leder av samkommunestyret. Departementet ser det som hensiktsmessig at reglene i kommuneloven 9 om ordfører og varaordfører kommer tilsvarende til anvendelse når det gjelder leder og nestleder for samkommunestyret. Leder av samkommunestyret vil være samkommunens rettslige representant, dvs. at vedkommende underskriver på samkommunens vegne og opptrer i rettssaker hvor samkommunen er part. På samme måte som etter kommuneloven 9 nr. 2, bør det være slik at dersom leder trer midlertidig ut av sitt verv, rykker nestleder opp som leder og det velges en ny midlertidig nestleder. Valgbar til vervet som leder og nestleder er de som er valgt som representanter til samkommunestyret. Departementet ser det som naturlig at valg av leder og nestleder foretas av samkommunestyret selv. Departementet mener valgperioden for leder og nestleder i utgangspunktet bør fastsettes til den samme som for samkommunestyrets medlemmer, dvs. at de velges for fire år. Departementet mener likevel at det bør kunne avtales at lederog nestledervervet i samkommunestyret skal gå på omgang mellom deltakerkommunene. Dette er i tråd med ordningen som er blitt praktisert i forsøket med Innherred samkommune. Kommunene vil selv måtte vurdere hvilken lederordning som er mest hensiktsmessig for sin del. Det følger av lovforslaget at det må framgå av samarbeidsavtalen dersom lovens ordning skal fravikes. Retten til å stille liste etter kommuneloven 36 nr. 1 om forholdsvalg av medlemmer til folkevalgte organer er knyttet til partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ. Hvert parti eller gruppering kan bare stille et listeforslag hver. I kommunestyret er denne regelen å forstå slik at hvert parti eller 53

77 gruppering som er valgt inn i kommunestyret, har rett til å stille sitt eget listeforslag ved valg av medlemmer til underordnede organer. Når det gjelder valg som skal foretas av samkommunestyret, er det ikke like åpenbart hvordan denne regelen skal tolkes. Det kan tenkes ulike tolkningsalternativer. En tolkning kan være at alle medlemmene fra en deltakerkommune er å anse som en gruppering. En annen tolkning kan være at alle representanter fra det samme partiet, uavhengig av hvilken kommune de representerer i samkommunestyret, er å anse som den samme grupperingen. En tredje tolkning kan være at hvert enkelt parti fra hver enkel kommune er å anse som en gruppering. Det følger av lovforslaget at kommuneloven skal gjelde tilsvarende så langt den passer for samkommunen. Etter departementets vurdering er det på den bakgrunn mest nærliggende å legge til grunn at den enkelte deltakerkommunes representanter i samkommunestyret samlet sett er å anse som en gruppering i forhold til reglene i kommuneloven 36. De er alle valgt av deltakerkommunens kommunestyre for å representere kommunen i samkommunestyret. 4.4 Samkommunestyrets valgperiode Den direkte tilknytningen til de enkelte deltakeres kommunestyrer medfører etter departementets syn at valgperioden for samkommunestyrets representanter bør være sammenfallende med kommunestyrevalgperioden. Dette nødvendiggjør nyvalg av medlemmer til samkommunestyret etter at det er gjennomført kommunestyrevalg. Det skal formelt foretas nyvalg av hele samkommunestyret. Dette innebærer at selv om sittende representanter i samkommunestyret fortsatt er representert i kommunestyret, og kommunen ønsker å gjenvelge disse, skal det likevel gjennomføres et formelt nyvalg. Et spørsmål er når valg av medlemmer til samkommunestyret må være foretatt. I perioden etter kommunestyrevalget er det normalt å sette ned en valgkomité i kommunene som har til oppgave å komme med innstilling/forslag til fordeling av ulike verv i kommunene mellom de ulike partiene i kommunestyret. Departementet legger til grunn at valg av medlemmer til en samkommune vil være en viktig del av fordelingen av verv i kommunene. Departementet mener det derfor vil være hensiktsmessig at valg av medlemmer til samkommunestyret skjer i forbindelse med konstitueringen av det enkelte kommunestyre, altså i løpet av oktober måned. Det følger av kommuneloven 17 nr. 1 at så snart valgoppgjøret er avsluttet, skal det innkalles til møte i det nyvalgte kommunestyret. Møtet skal innkalles med 14 dagers varsel, og det skal holdes innen utgangen av oktober måned. Disse reglene passer ikke helt for samkommunestyret. Kommunestyrene skal velge medlemmer til samkommunestyret i det konstituerende møtet. Det vil da kunne bli praktisk 54

78 umulig å avholde det konstituerende møtet i samkommunestyret med minst 14 dagers varsel innen utløpet av oktober. Det følger av lovforslaget at kommuneloven skal gjelde tilsvarende så langt den passer for samkommunen. I forhold til regelverket om konstituering av samkommunestyret, innebærer dette etter departementets vurdering at det konstituerende møtet i samkommunestyret må innkalles til og avholdes så snart som mulig etter at alle deltakerkommunene har valgt medlemmer til samkommunestyret. 4.5 Administrative funksjoner - administrativ leder Den samkommunemodell som foreslås i dette høringsnotatet, vil som nevnt særlig være aktuell for de mer omfattende samarbeid hvor det legges (betydelige) myndighetsoppgaver til samkommunen. Samkommunestyret vil etter sine fullmakter etter samarbeidsavtalen, få tilsvarende rolle som kommunestyret i den enkelte kommune. Samkommunestyret eventuelt underliggende organer som er gitt beslutningsmyndighet på vegne av samkommunestyret vil for sine beslutninger være underlagt de samme krav til forsvarlig saksforberedelse som gjelder for kommunestyret og folkevalgte organer, jf. forvaltningsloven 17. Departementet finner at det er behov for å sikre en tilfredsstillende helhetlig administrativ ledelse med klare instruksjonslinjer samt saksforberedelsesfunksjon, og at dette best kan ivaretas ved at det i en samkommune skal ansettes en egen administrativ leder. Dette er også en naturlig følge av at samkommunen er et eget rettssubjekt med egne ansatte. Vedkommende skal ansettes av samkommunestyret selv, og kan ansettes på åremål etter kommuneloven 24 nr. 2. Det er imidlertid etter forslaget ikke er noe krav om at administrativ leder skal ansettes i 100 prosent stilling. I forsøket med Innherred samkommune går stillingen som administrasjonssjef på omgang mellom administrasjonssjefene i deltakerkommunene. Departementet mener dette vil kunne være hensiktsmessig blant annet for å styrke hver enkelt deltakerkommunes innsyn i og kontroll med samkommunen. Departementet fremmer derfor forslag om at det i samarbeidsavtalen skal kunne avtales at stillingen som administrativ leder i samkommunen skal kunne deles mellom administrasjonssjefene i deltakerkommunene. Disse må da ansettes i samkommunen i den stillingsandelen de skal arbeide i samkommunen. Hvor hensiktsmessig en slik ordning vil være, vil imidlertid kunne avhenge av hvor omfattende oppgaver som blir lagt til samkommunen. Dersom samkommunen får mange og tunge oppgaver, kan det være at det er mer hensiktsmessig med en egen administrativ leder. 55

79 4.6 Samarbeidsavtalen Innledning Det følger av lovforslaget at kommuneloven gjelder for samkommunen med mindre annet framgår av forslaget til nytt kapittel i kommuneloven om samkommunen. På enkelte punkter åpner imidlertid lovforslaget for at deltakerkommunene kan avtalefeste løsninger som avviker fra kommuneloven. I så fall skal det tas inn bestemmelser om dette i samarbeidsavtalen. Ut over de tilfeller hvor loven inneholder en egen hjemmel for å fravike reglene i kommuneloven, kan deltakerkommunene således ikke avtale ordninger som avviker fra reglene i kommuneloven. Minstekrav til samarbeidsavtale Som det framgår av forslaget til bestemmelser om en samkommune, vil det gjelde visse grunnregler for hvordan en samkommune kan organiseres. Departementet mener at det i tillegg er behov for at enkelte andre sider ved samkommunens virksomhet blir fastsatt i en samarbeidsavtale. Departementet legger imidlertid opp til at regelverket for samkommuner skal være fleksibelt, innenfor en ramme. Det er lagt vekt på ikke å etablere flere reguleringer enn det som er nødvendig for å sikre at et slikt interkommunalt samarbeid tilfredsstiller visse minstekrav til organisering og funksjoner. Reglene om deltakerrepresentasjon og valgbarhet er eksempler på slike. Det behovet deltakerne måtte ha for å fastsette nærmere regler for samarbeidets innhold utover det som foreslås som minstekrav vil således være opp til kommunene selv å ivareta i samarbeidsavtalen. Dersom det skal gjelde spesielle prosedyrer for behandling av bestemte saker i samkommunen, for eksempel en ordning med rett til uttalelse fra deltakerkommunene i bestemte saker, må dette nedfelles i samarbeidsavtalen. Det foreslås at kommunene plikter å opprette en samarbeidsavtale ved opprettelsen av en samkommune. Ved at et samkommunestyre ikke er underlagt de enkelte deltakerkommuners direkte instruksjonsmyndighet, vil styret i utgangspunktet ha stor grad av selvstendighet. Gjennom samarbeidsavtalen kan det imidlertid gis mer eller mindre utførlige bestemmelser om samarbeidsorganets myndighet og eventuelle begrensninger i denne. Oversikt over hvilke forhold som skal angis i samarbeidsavtalen Det er flere forhold som må være avklart mellom deltakerne i et samkommunesamarbeid for at en slik samarbeidsordning skal være forsvarlig i forhold til måten lovpålagte oppgaver løses. Et visst minstemål av innhold i en samarbeidsavtale er også påkrevet for å skape nødvendig avklaring mellom deltakerne. Dette gjelder for eksempel hvilke fullmakter som legges til samarbeidet, hvordan organisering skal skje, sammensetningen av organer, 56

80 ansvarsforhold mv. Departementet finner det nødvendig at samarbeidsavtalen minst skal inneholde bestemmelser om: a. Samkommunens navn Det skal i samarbeidsavtalen fastsettes et navn for samkommunen. Et slikt navn skal inneholde ordet samkommune. Dette vil bidra til å identifisere samkommunen overfor så vel innbyggerne som offentlige registre. b. Deltakerne i samkommunen og antall representanter i samkommunestyret fra den enkelte deltaker Med deltaker menes de kommuner eller fylkeskommuner som er deltakere i samkommunen. Samarbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om hvor mange representanter hver enkelt kommune eller fylkeskommune skal ha i samkommunestyret. Minstekrav til antall representanter er tre. c. Adressen samkommunen skal registreres på i Enhetsregisteret Samkommunen skal registreres i Enhetsregisteret. Det skal framgå av avtalen hvilken adresse samkommunen skal benytte i Enhetsregisteret. d. Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til samkommunen Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som ligger til et samkommunestyre vil bero på det nærmere innhold i samarbeidsavtalen. Det vil derfor være særlig viktig at avtalen på dette punkt er tydelig. Det skal i samarbeidsavtalen benevnes konkret hvilke oppgaver og hvilken myndighet etter hvilken lov (eventuelt enkeltparagrafer dersom ikke hele myndighetsområdet skal omfattes) som skal legges til samkommunestyret. Myndighet som etter kommuneloven eller andre lover ligger til kommunestyret/fylkestinget selv, vil ikke kunne legges til en samkommune. Samkommunen har ingen myndighet direkte i loven (legalkompetanse). Det er med andre ord ikke som i selskaper, der selskapets styre etter loven har myndighet til å forvalte virksomheten innenfor rammen av et forholdsvis generelt angitt formål. Dette innebærer at all myndighet som samkommunen skal ha, positivt må delegeres til samkommunen. Den myndighet som i samarbeidsavtalen legges til samkommunen, må være likelydende for alle deltakerne. Det vil si at samkommunen etter samarbeidsavtalen utøver samme beslutningsmyndighet for alle deltakerne. e. Tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet Alle oppgaver og all avgjørelsesmyndighet trenger ikke overføres til samkommunen på samme tid. Det kan for eksempel avtales at oppgaver og myndighet skal fases inn etter en nærmere oppsatt tidsplan. Alle deltakerkommunene må imidlertid overføre de samme oppgavene og den samme myndigheten fra det samme tidspunktet. 57

81 f. Deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor samkommunen Finansiering av samkommunen vil være et sentralt punkt i avtalen. Det kan være aktuelt å fastsette at deltakerne skal ha plikt til å gjøre innskudd til virksomheten. Det gjelder ikke etter loven noen plikt til å gjøre innskudd. g. Den enkelte deltakers eierandel i samkommunen og den enkelte deltakers ansvarsandel for samkommunens forpliktelser dersom denne avviker fra eierandelen Eierandelen for den enkelte deltaker i samkommunen må angis ved en brøk eller i prosenter. Ved opptak av nye deltakere vil eierandelen i selskapet endres, og samarbeidsavtalen må endres på dette punkt. Deltakerne kan avtale at den enkelte deltakers ansvarsandel for samkommunens forpliktelser skal avvike fra eierandelen i samkommunen. Dette må i så fall framgå av samarbeidsavtalen. h. Hvordan plikten til å dekke samkommunens underskudd skal fordeles mellom deltakerne dersom den skal avvike fra deltakernes ansvarsandel for samkommunens forpliktelser Det følger av denne bestemmelsen at dersom deltakerne ønsker å avtale at deltakernes ansvar for å dekke samkommunens underskudd skal avvike fra deltakernes ansvarsandel for samkommunens forpliktelser, så skal dette framgå av samarbeidsavtalen. i. Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i samkommunen Avtalen skal inneholde opplysninger om i hvilke tilfeller og hvordan samkommunen skal underrette deltakerne om vedtak som treffes i samkommunen, og som har betydning for deltakerne. j. Samkommunens informasjonsplikt til deltakerne for at disse skal kunne oppfylle sin rapporteringsplikt etter 49. Deltakerkommunene har rapporteringsplikt etter kommuneloven 49. Etter lovforslaget er det deltakerkommunene som også skal rapportere om den virksomhet som foregår i samkommunen. For at de skal kunne gjøre dette, er de avhengig av å motta informasjon fra samkommunen. Avtalen skal derfor inneholde nærmere bestemmelser om samkommunens informasjonsplikt for dette formålet. k. Uttreden og oppløsning av samkommunen Her bør det blant annet fastsettes regler for det økonomiske oppgjøret ved uttreden og oppløsning. Et annet eksempel kan for eksempel være regler for oppnevning av et avviklingsstyre ved oppløsning av samkommunen. l. Annet som etter lov skal fastsettes i avtalen Avtalen skal inneholde bestemmelser om annet som etter lov skal inn i avtalen. Eksempler på dette er at det må tas inn i avtalen dersom 58

82 samkommunen skal kunne ta opp lån eller at det skal gjelde en særskilt funksjonsperiode for leder og nestleder i samkommunen. Andre forhold som det kan være hensiktsmessig å regulere i samarbeidsavtalen Det kan være hensiktsmessig å regulere flere forhold i samarbeidsavtalen ut over de lovfestede kravene til innhold i avtalen. Deltakerne i en samkommune vil imidlertid selv måtte vurdere omfanget av samarbeidsavtalen ut over minstekravene. Hvilke forhold som kan være aktuelt å vurdere i tillegg, vil naturlig nok variere. En styrke ved en gjennomregulert og detaljert samarbeidsavtale vil være at en vil kunne unngå uklarheter om samarbeidsorganets myndighet mv. Det vil imidlertid ikke være anledning til å avtale ordninger som avviker fra lov i samarbeidsavtalen, unntatt i tilfeller hvor loven selv gir hjemmel for dette. Ut over de lovpålagte forhold som skal reguleres i samarbeidsavtale, kan det etter departementets vurdering være hensiktsmessig å regulere for eksempel: organiseringen av samkommunen, særlige saksbehandlingsregler, for eksempel regler om rett til uttalelse fra de enkelte kommuner i bestemte eller prinsipielle saker før samkommunestyret treffer sin avgjørelse, regler om møte- og talerett i samkommunens organer for andre enn de som er gitt slik rett i loven, regler for hvordan økonomiplan- og budsjettprosessen og økonomistyringen i samarbeidskommunen skal gjennomføres og konsekvenser av mislighold. Det følger av lovforslaget at samkommunestyret med to tredeler av de avgitte stemmene kan gjøre endringer i samarbeidsavtalen på andre punkter enn de som er påkrevd etter loven, med mindre det er avtalt at også slike endringer skal skje på samme måte som for vedtakelse av samarbeidsavtalen. Dersom en samarbeidsavtale ikke er i samsvar med lovens minstekrav, vil konsekvensen av dette kunne være at et vedtak om slikt samarbeid i ytterste tilfelle ikke er gyldig. Selv om det ikke foreslås en godkjenningsordning av vedtak om oppretting av samkommune, vil et slikt vedtak på vanlig måte kunne være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommuneloven

83 4.7 Saksbehandlingsregler. Møte- og talerett for ordfører, administrasjonssjef og ansatte i samkommunens organer Saksbehandlingsregler Forvaltningsloven En samkommune vil være et «organ for stat eller kommune» i forvaltningslovens forstand. Forvaltningslovens regler om saksbehandling, inhabilitet, taushetsplikt osv. vil derfor gjelde for samkommunens virksomhet. Offentleglova Det følger av offentleglova 2 at den vil gjelde for samkommunen. Dette innebærer at dokumentene er offentlige i den utstrekning de ikke kan eller skal unntas etter bestemmelsene i offentleglova. Siden samkommunen er et eget rettssubjekt, vil ikke korrespondanse mellom en deltakerkommune og en samkommune anses som organinterne dokumenter etter offentleglova 14. Deltakerkommunen og samkommunen vil heller ikke stå i et over-/underordningsforhold i offentleglova 15 første ledd sin forstand, jf. Ot.prp. nr. 102 ( ) om ny offentleglov s Kommuneloven Det følger av forslaget at kommuneloven skal gjelde for samkommunen med mindre annet framgår av loven, hvilket innebærer at saksbehandlingsreglene i kommuneloven kapittel 6 også vil gjelde for samkommunens organer. Dette betyr at for eksempel kommuneloven 31 om møteoffentlighet vil gjelde for samkommunens organer. Møter i samkommunestyret og eventuelle underliggende organer skal således på samme måte som møter i kommunestyret og dets underliggende organer holdes for åpne dører, med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller i medhold av de øvrige regler i kommuneloven 31. Møte- og talerett for ordfører, administrasjonssjef og ansatte i samkommunens organer Ordfører og administrasjonssjef har etter kommuneloven møte- og talerett i alle kommunale organer. Disse rettighetene er ikke antatt å gjelde i styret for en interkommunal virksomhet etter kommuneloven 27 som kommunen er med i. Spørsmålet om møterett i et slikt styre kan imidlertid reguleres i vedtektene for samarbeidet. Ut fra den karakteren et samarbeid som vil kunne omfatte myndighetsoppgaver har, mener departementet at det er viktig at deltakerkommunenes ordførere og administrasjonssjefer sikres en mulighet til å kunne få tilstrekkelig informasjon om samkommunens virksomhet og kunne fremføre sine synspunkter i samkommunens organer. Departementet foreslår 60

84 derfor at den enkelte deltakerkommunes ordfører og administrasjonssjef skal ha en generell møte- og talerett i samkommunens organer etter bestemmelsene i kommuneloven 9 og 23. Når det gjelder møte- og talerett for kommunalt ansatte i kommunens organer, gir kommuneloven som utgangspunkt ikke slik møte- og talerett, jf. folkestyreprinsippet. Representanter for de ansatte er imidlertid etter kommuneloven 26 gitt møterett i alle kommunale nemnder når disse behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. I forhold til interkommunale virksomheter er det antatt at det er de ansatte i den interkommunale virksomheten som eventuelt har møterett etter denne bestemmelsen, og ikke de ansatte i deltakerkommunene. Departementet mener det samme bør gjelde i forhold til møte- og talerett for representanter for de ansatte i samkommunens organer. De ansatte i samkommunen vil således etter lovforslaget ha møte- og talerett etter reglene i kommuneloven 26 i samkommunens nemnder når disse behandler saker som gjelde forholdet mellom samkommunen som arbeidsgiver og de ansatte i samkommunen. Dette følger av at kommuneloven skal gjelde tilsvarende for samkommunen. 4.8 Melding til fylkesmannen Departementet foreslår at fylkesmannen skal orienteres om etableringen av en samkommune mellom kommuner. Tilsvarende skal departementet orienteres om etablering av samkommuner mellom fylkeskommuner. Det foreslås ingen formkrav til slik melding utover at den vedtatte samarbeidsavtalen for samkommunen skal vedlegges. Det at fylkesmannen eller departementet får melding om opprettelsen av samkommunen og tilsendt samarbeidsavtalen, innebærer ikke at fylkesmannen eller departementet skal godkjenne opprettelsen av samkommunen og innholdet i samarbeidsavtalen. Deltakerkommunene er selv ansvarlige for at samarbeidet er etablert i tråd med lovgivningen. Fylkesmannen eller departementet vil imidlertid ha anledning til å lovlighetskontrollere vedtakene på vanlig måte etter kommuneloven 59. Dersom det skjer senere endringer i samarbeidsavtalen, eller en kommune trer ut av samarbeidet, eller samkommunen blir oppløst, skal også dette meldes til fylkesmannen/departementet. Etter departementets vurdering bør melding om etablering av en samkommune komme fra samkommunen selv. Samkommunen bør også ha ansvar for å oversende eventuelle senere endringer i samarbeidsavtalen eller vedtak om uttreden eller oppløsning. 61

85 En meldeplikt er blant annet begrunnet i fylkesmannens/departementets funksjon som klageinstans, samt etter reglene om lovlighetskontroll etter kommuneloven 59. Fylkesmannen/departementet vil også ha behov for informasjon om slikt samarbeid på grunn av de statlige tilsynsordninger som vil kunne rettes direkte mot en samkommune. 4.9 Uttreden Vurderinger og forslag i høringsnotatet Innledning Kommuneloven 27 og 28 og lov om interkommunale selskaper 30 har regler om uttreden av henholdsvis interkommunale styrer, vertskommuner og interkommunale selskaper. Det er på tilsvarende måte nødvendig med bestemmelser som regulerer uttreden av en samkommune. Frist for varsling av uttreden Samkommunen får sine oppgaver med tilhørende myndighet fra kommunene. Selv om oppgavene er overført til samkommunen, er det deltakerkommunene som sitter med det politiske ansvaret for at innbyggerne får de tjenester de etter loven har krav på. Deltakerkommunene må således påse at innbyggerne i egen kommune får tjenester som er innenfor de krav loven setter til tjenesteområdet. Kommunene vil måtte sørge for at en uttreden ikke går utover de rettigheter innbyggerne har. For å kunne oppfylle sine forpliktelser, må således kommunene ha et alternativt tilbud klart før de trer ut av samkommunen. Dette kan tale for at kommunene skal kunne tre ut av samarbeidet uten at det løper noen oppsigelsestid. Samkommunemodellen er imidlertid beregnet på de tunge, omfattende, sektorovergripende samarbeidene. Dette taler etter departementets oppfatning for å fastsette en minimumsfrist for kommunene til å kunne tre ut av samarbeidet. Dette fordi en uttreden presumptivt vil medføre betydelige konsekvenser både for samkommunen selv, for deltakerkommunene, for de ansatte i samkommunen og muligens også innbyggerne i deltakerkommunene. Det er for eksempel grunn til å anta at det vil ta noe tid for den kommunen som trer ut av samarbeidet, å etablere et tilfredsstillende tilbud i egen regi på de områder som tidligere lå til samkommunen. En uttreden vil også påvirke det videre samarbeidet mellom de gjenværende deltakerkommunene. De vil derfor også ha behov for å kunne tilpasse seg til den nye situasjonen. Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag om at det skal gjelde en oppsigelsestid på ett år, og at den begynner å løpe fra det tidspunkt samkommunen og de øvrige deltakerne er varslet om uttredenen. Vedtak om å tre ut av samkommunen treffes med alminnelig flertall i kommunestyrene i deltakerkommunene. 62

86 Etter departementets vurdering kan det være gode grunner for å avtale bindingstid utover oppsigelsestiden på ett år, jf. vurderingene knyttet til prinsippet om at samarbeidet bør være forpliktende. Deltakerne bør derfor vurdere om det kan være hensiktsmessig med en lenger frist for å varsle uttreden enn den lovbestemte minimumsfristen. Om oppsigelsesfristen er satt til et lenger tidsrom enn ett år, skal dette framgå av samarbeidsavtalen. Adgang til å bringe et spørsmål om uttreden inn for departementet Kommuneloven 27 og lov om interkommunale selskaper 30 inneholder bestemmelser om adgang til å bringe et spørsmål om uttreden inn for departementet. En slik bestemmelse vil innebære en viss inngripen i kommunenes kompetanse til selv å bestemme hvordan de skal organisere sin virksomhet. Samkommunemodellen er imidlertid ment for tunge, innbyggerrettede tjenester, hvor kommunene samarbeider på flere sektorer, i motsetning til de andre samarbeidsformene som mer er ment for drifts-/forretningsmessige oppgaver. Etter departementets oppfatning er det derfor større grunn til å ha en slik regel for uttreden fra samkommunen enn uttreden fra et 27-samarbeid eller et interkommunalt selskap. Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag om at deltakerkommunene skal kunne bringe en sak om uttreden inn for departementet. Dette må skje senest innen en måned etter at samkommunen og øvrige deltakerkommuner har mottatt melding om uttreden. Departementets kompetanse bør likevel begrenses til å kunne pålegge videre samarbeid i et nærmere bestemt tidsrom, hvor lengden på samarbeidet må vurderes konkret på bakgrunn av de påberopte forhold. Det bør ikke åpnes for å pålegge kommunene å fortsette samarbeidet inntil videre. Et slikt pålegg vil ikke være basert på konkrete forhold i samarbeidet, og det vil derfor etter departementets syn gripe for mye inn i kommunenes rett til selv å velge hvordan de ønsker å organisere virksomheten sin. Videre bør departementets overprøvingsadgang kun gjelde hvor hensynet til deltakerkommunene tilsier dette. Det vil særlig være hensynet til deltakerkommunenes økonomi eller at de ikke klarer å etablere et tilfredsstillende tilbud til innbyggerne i løpet av oppsigelsestiden som vil kunne begrunne at departementet kan pålegge uttredende kommune å fortsette samarbeidet i et nærmere bestemt tidsrom. Departementet har vurdert om også samkommunestyret bør kunne bringe vedtaket om uttreden inn for departementet. Departementet har imidlertid kommet til at denne retten bør forbeholdes deltakerkommunene. Dersom ingen av deltakerkommunene ønsker å bringe oppsigelsen av deltakerforholdet inn for departementet, mener departementet det vil være demokratisk problematisk å skulle gi representantene for deltakerkommunene i samkommunestyret denne 63

87 retten. Dette fordi de da i realiteten gis en mulighet til å overprøve vurderingen til kommunestyrene i de kommunene de representerer. Plikt til å fortsette samarbeidet i oppsigelsestiden I Ot.prp. nr. 95 ( ) om vertskommunemodellen ble det pekt på at en bør skille mellom opphør av samarbeidet og opphør av plikten til å betale vederlag. Dette innebærer at en deltakerkommune vil kunne trekke seg ut av vertskommunesamarbeidet med en gang, men at vertskommunen vil ha krav på det vederlag samarbeidskommunen skulle ha betalt til vertskommunen i oppsigelsestiden. Samkommunen er imidlertid som nevnt over beregnet på de tunge, omfattende, sektorovergripende samarbeidene. En uttreden vil således kunne ha til dels betydelige konsekvenser for blant annet samkommunen selv og deltakerkommunene. Departementet mener dette taler for at samarbeidet i utgangspunktet bør fortsette i oppsigelsesperioden, og ikke bare bli redusert til en betalingsforpliktelse. En oppsigelse vil kunne komme brått på. Deltakerne vil således kunne trenge tid til å områ seg, og tilpasse seg den nye situasjonen. Det kan likevel ikke utelukkes at det vil kunne oppstå forhold som mer eller mindre gjør det umulig å fortsette samarbeidet. Deltakerkommunene bør derfor kunne bringe spørsmålet om umiddelbar uttreden inn for departementet. I særlige tilfeller bør departementet kunne bestemme at samarbeidet skal opphøre for den deltakerkommunen som ønsker seg ut av samarbeidet, men at plikten til å betale vederlag etter avtalen løper ut oppsigelsestiden. Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag om at departementet i særlige tilfeller skal kunne godkjenne at en kommune trekker seg ut av samarbeidet før utløpet av oppsigelsestiden. En slik godkjennelse vil imidlertid ikke påvirke kommunens betalingsforpliktelse etter samarbeidsavtalen. Endringer av avtalen Departementet vil vise til at eventuelle endringer for eksempel om hvilken myndighet samkommunestyret skal ha vil måtte gjøres i samtlige deltakerkommuner, jf. forutsetningen om at samkommunen skal ha lik myndighet i forhold til sine deltakere. Departementet mener det er lite naturlig å betrakte slike og andre endringer av samarbeidsavtalen som en oppsigelse. Bare et eksplisitt vedtak om oppsigelse vil utløse de rettsvirkninger dette vil ha etter forslaget til bestemmelser om oppsigelse av deltakerforholdet. Reglene om oppsigelse kommer således bare til anvendelse når en deltakerkommune ønsker å tre ut av samarbeidet helt og holdent. Mislighold av samarbeidsavtalen Lov om interkommunale selskaper 30 annet ledd regulerer virkningen av en deltakers mislighold av selskapsforholdet. Her heter det at Den enkelte deltaker kan 64

88 tre ut med øyeblikkelig virkning når deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet. I Ot.prp. nr. 53 ( ) s. 108 heter det i spesialmotivene til bestemmelsen: Hvorvidt vilkåret etter annet ledd er oppfylt, vil i det enkelte tilfelle måtte bero på en konkret vurdering. Således vil hva som er vesentlig mislighold ha sammenheng med hvilken skade selskapet eller deltakerne er påført ved misligholdet, hvilken betydning skaden har for den som ønsker uttreden, misligholders subjektive forhold, i hvilken utstrekning skaden kan rettes opp osv. Ikke et hvert mislighold av selskapsavtalen eller loven her vil kunne føre til rett til uttreden etter annet ledd. Departementet mener det kan være gode grunner for at en tilsvarende bestemmelse om uttreden ved vesentlig mislighold også skal gjelde ved deltakelse i en samkommune. Dersom det forekommer et vesentlig brudd på de forutsetninger som ligger i avtalen mellom deltakerne, bør det finnes muligheter for den som er blitt skadelidende av et slikt mislighold å slippe å måtte forholde seg til minstefristen for oppsigelse som er foreslått å være ett år. Departementet mener imidlertid at et samarbeid om samkommune vil ha en rekke særtrekk som ikke gjør det naturlig å sidestille samarbeidet i denne sammenhengen med deltakelse i et interkommunalt selskap. De konsekvenser en øyeblikkelig uttreden ville få for de gjenværende parter (dersom det er flere enn to deltakere) vil kunne være relativt omfattende, herunder at de felles folkevalgte organer må omorganiseres, felles ansatte omplasseres mv. Dette taler for at det bør være et visst tidsrom fra en oppsigelse på grunnlag av vesentlig mislighold og virketidspunktet for slik uttreden. Departementet foreslår på denne bakgrunn at en deltaker kan si opp sitt deltakerforhold dersom deltakerens rett etter samarbeidsavtalen er blitt krenket ved vesentlig mislighold av deltakerforholdet, med virkning fra seks måneder etter varsel om uttreden på dette grunnlag Oppløsning Departementet mener at kommunene i utgangspunktet bør ha frihet til å foreta egne valg, og bli stilt til ansvar for dem i valg. En pålagt frist for oppløsning av samkommunen vil være en innskrenkning i kommunenes adgang til selv å bestemme over egen virksomhet. Dersom deltakerkommunene er enige om det, bør derfor etter departementets vurdering samkommunen kunne oppløses. Det er likevel slik at en del av de argumentene som taler for at det skal være en oppsigelsestid ved uttreden, også gjelder ved oppløsning av samkommunen. Særlig sentralt her er hensynet til at innbyggerne også etter en eventuell oppløsning skal ha et forsvarlig tjenestetilbud. Dette taler for at samkommunen først skal kunne oppløses en viss tid etter at deltakerne er blitt enige om å oppløse samarbeidet. På den annen side vil det å oppløse en samkommune være en forholdsvis omfattende prosess som vil ta tid. Deltakerkommunene må for det 65

89 første bli enige om å oppløse samkommunen. For det andre må det for eksempel gjennomføres drøftinger med de ansatte i samkommunen og det må planlegges hvordan overføringen av oppgaver og myndighet tilbake til deltakerkommunene skal skje mv. Dette innebærer at deltakerkommunene normalt sett vil ha mulighet til å planlegge og innrette seg etter den nye situasjonen som vil oppstå etter at samkommunen er oppløst. Kommunene vil således befinne seg i en helt annen situasjon enn hvor en av deltakerkommunene kanskje uten varsel ønsker å tre ut av samarbeidet. Departementet er etter en totalvurdering derfor kommet til at det ikke bør gjelde noen oppløsningstid ved oppløsning av samkommunen. Etter departementets oppfatning vil det imidlertid kunne være fornuftig å ta inn nærmere bestemmelser om oppløsning i samarbeidsavtalen. Departementet har videre kommet til at det ikke er noen grunn til å lovfeste at et vedtak om oppløsning av samkommunen skal kunne bringes inn for departementet. Oppløsning forutsetter tilslutning fra kommunestyrene i deltakerkommunene. Det er da ingen grunn til at noen av kommunestyrene skal bringe saken inn for departementet. Det er mulig å tenke seg at samkommunestyret ikke er enig med deltakerkommunene i at samkommunen bør oppløses. Som anført over under drøftelsen av uttreden av samkommunen, finner departementet det imidlertid demokratisk problematisk å skulle gi representantene for deltakerkommunene i samkommunestyret mulighet til å overprøve vedtak truffet i kommunestyrene i de kommunene de representerer. Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag om at samkommunen kan oppløses dersom deltakerne er enige om det. Dersom en samkommune består av to kommuner, vil én kommunes uttreden innebære at samkommunen må oppløses. Reglene om oppløsning av samkommunen kommer imidlertid bare til anvendelse hvor deltakerne er enige om å oppløse samkommunen. I tilfeller hvor kun én av deltakerne ønsker å tre ut av samkommunen, vil derfor reglene om uttreden komme til anvendelse, selv om samkommunen bare har to deltakere. 66

90 5 Nærmere om samkommunens økonomi mv. 5.1 Innledning Finansiering av samkommunen Finansieringen av kommunene skjer blant annet ved overføringer fra staten til kommunene, som igjen finansierer den aktiviteten som foregår lokalt. I høringsnotatet legges dette også til grunn for finansieringen av interkommunalt samarbeid i form av en samkommune. En samkommune vil ut fra dette bli finansiert indirekte gjennom overføringer fra deltakerkommunene, eventuelt supplert med egne inntekter knyttet til samarbeidets virksomhet. Samkommuner vil således måtte få sitt økonomiske fundament fastlagt i samarbeidsavtalen. Departementet legger til grunn at kommuner som ønsker å samarbeide i form av en samkommune, skal ha frihet til selv å vurdere hvordan det økonomiske mellomværendet i et slikt samarbeid skal avtales nærmere. Regulering av samkommunens økonomiforvaltning mv. Samkommunens organisering, det ubegrensete deltakeransvaret og de oppgaver som samkommunen først og fremst er innrettet for, tilsier etter departementets vurdering at de samme hensyn som knytter seg til økonomiforvaltningen i kommuner og fylkeskommuner, også gjør seg gjeldende for økonomiforvaltningen i en samkommune. Dette innebærer at reglene i kommuneloven som skal bidra til god økonomiforvaltning, også bør gjelde for samkommuner. Dette er regler som blant annet skal bidra til sunn økonomi, sikre folkevalgt styring av ressursbruk og prioriteringer samt legge til rette for åpenhet og dialog med innbyggerne. Departementet mener derfor at reglene i kommunelovens kapittel 8 og 9 om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap, rapportering og gjeldsforpliktelser m.m., som et utgangspunkt bør gjelde for samkommunen. Samtidig knytter det seg enkelte spesielle forhold ved samkommunemodellen som departementet finner riktig å regulere særskilt. Departementet foreslår derfor enkelte regler for samkommuner som kommer i tillegg til og som gjør unntak fra reglene i kommuneloven kapittel 8 og 9. Det nærmere innholdet i departementets forslag omtales nedenfor. 67

91 5.2 Økonomisk planlegging og rapportering Økonomiplan og årsbudsjett Departementet foreslår at samkommuner skal utarbeide både fireårige rullerende økonomiplaner og årlige budsjetter. God økonomisk planlegging både for kort og lang sikt legger grunnlag for en bedre ressursutnyttelse. Det følger videre av lovforslaget at samkommunen skal utarbeide økonomiplan og årsbudsjett i tråd med kravene som følger av kommuneloven og forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner (budsjettforskriften). Dermed vil en samkommune blant annet bli underlagt frister for å fatte vedtak, krav til realisme, fullstendighet, oversiktlighet og balanse, plikt til å foreta nødvendige endringer i årsbudsjettet, og budsjettforskriftens krav til innholdet i budsjettet mv. Årsbudsjettet til en samkommune vil eksempelvis ha tilsvarende bindende virkning som årsbudsjettet til en kommune. Økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap er sentrale styringsdokumenter for samkommunen som bør være gjenstand for behandling i samkommunens øverste organ. Dette sikrer folkevalgt behandling av samkommunens ressursbruk og prioriteringer på øverste nivå i samkommunen, og bidrar til å ansvarliggjøre samkommunestyret. Det følger av lovforslaget at det vil være samkommunestyret selv, som det øverste folkevalgte organ i samkommunen, som skal fatte vedtak i nevnte saker. Samkommunestyret skal selv også vedta endringer i årsbudsjettet. Samkommunestyret vil ikke kunne delegere dette til underliggende organer, slik et kommunestyre heller ikke kan delegere myndigheten til å fatte slike vedtak til underordnet organ. Forslaget innebærer imidlertid at samkommunestyret kan delegere myndighet i budsjettsaker til andre organer i samkommunen innenfor rammen av det årsbudsjett samkommunestyret har fastsatt, og innenfor de begrensninger som følger av budsjettforskriftens regler om budsjettmyndighet, fordelingsfullmakt og disponeringsfullmakt. Departementet viser til at samkommunen er ment å legge til rette for mer omfattende interkommunale samarbeid. Derfor mener departementet at det vil være formålstjenlig at departementet skal holdes orientert om samkommunens virksomhet. Det foreslås derfor at samkommuner på samme måte som kommuner og fylkeskommuner skal ha en plikt til å oversende vedtak om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning til departementet til orientering (forutsetningsvis fylkesmannen etter delegering) Budsjettprosess, økonomistyring mv. Siden en samkommune i hovedsak vil være finansiert ved overføringer fra deltakerkommunene, og at samkommunens økonomi og virksomhet vil kunne ha 68

92 betydning for deltakerkommunenes økonomi, vil det som regel være nødvendig at den økonomiske planleggingen for samkommunen skjer i et samspill mellom deltakerkommunene og samkommunen. Dette høringsnotatet legger opp til at deltakerkommunene i samarbeidsavtalen innenfor lovens rammer kan fastsette nærmere regler for økonomiplan- og budsjettprosessen og økonomistyringen i samkommunen. Hvis slike regler ikke er fastsatt i avtalen, vil det være opp til samkommunestyret å fastsette dette. Samkommunestyret vil derfor som øverste beslutningsorgan treffe vedtak om budsjettprosessen og økonomistyringen i samkommunen, innenfor den myndighet samkommunestyret er gitt i samarbeidsavtalen. Departementet legger til grunn at rammene for samkommunens økonomi i utgangspunktet vil være gitt av de midlene som deltakerkommunene har avtalt å overføre til samkommunen. Kommunestyret i den enkelte deltakerkommune må videre vedta de overføringer av midler som skal skje til samkommunen, og innarbeide dette i årsbudsjettet til deltakerkommunen. Deltakerkommunene vil dermed ha kontroll med de økonomiske rammene for samkommunens virksomhet. Samkommunen vil etter forslaget ha en plikt til å vedta et årsbudsjett som er realistisk, herunder at samkommunen budsjetterer med inntekter som er i tråd med hva som kan påregnes. Dersom samkommunen vedtar et årsbudsjett som senere viser seg likevel ikke å være i tråd med overføringene fra deltakerkommunene, vil samkommunen etter forslaget ha plikt til å foreta de nødvendige endringene i årsbudsjettet. Det er således ikke slik at overføringer fra deltakerkommunene til samkommunen vedtas endelig av samkommunestyret ved behandlingen av samkommunens budsjett. Samkommunen vil imidlertid kunne foreslå størrelsen på overføringene fra deltakerkommunene i sitt budsjett. Departementet finner det derfor ikke nødvendig å lovfeste at samkommunens årsbudsjett ikke er endelig før årsbudsjettet i de enkelte deltakerkommunene er vedtatt Alminnelig ettersyn Departementet legger vekt på å ivareta hensynet til innbyggernes mulighet til å påvirke samkommunens prioriteringer og ressursbruk. Lovforslaget innebærer derfor at samkommunen må utarbeide en helhetlig og saldert innstilling til vedtak om økonomiplan og årsbudsjett som skal legges ut til alminnelig ettersyn. Innstillingen skal legges ut til ettersyn etter de samme reglene som gjelder for kommuner før samkommunestyret skal behandle saken, jf. kommuneloven 44 og 45. Etter disse reglene skal formannskapet utarbeide en innstilling til årsbudsjett. Reglene om formannskap gjelder ikke for samkommunen. Det følger imidlertid av forslaget at kommuneloven gjelder tilsvarende for samkommunen så langt den passer. Departementet legger til grunn at dette innebærer at 69

93 samkommunestyret må delegere til et annet organ å utarbeide en innstilling til økonomiplan og årsbudsjett. Dette kan enten være et underordnet folkevalgt organ, samkommunestyrets leder eller administrativ leder i samkommunen Årsregnskap Forslaget innebærer at samkommuner skal ha regnskapsplikt og føre regnskap etter reglene i kommuneloven 48 og forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner (regnskapsforskriften). En samkommune vil blant annet bli underlagt frister for å avlegge regnskapet og fatte vedtak, og regnskapsforskriftens krav til innholdet i årsregnskapet mv. Lovforslaget innebærer at samkommunestyret selv skal vedta regnskapet Rapportering til statlige myndigheter Departementet foreslår ingen selvstendig rapporteringsplikt for samkommunen til nasjonale informasjonssystemer slik som kommuner er rapporteringspliktige etter kommuneloven 49. Forslaget innebærer at plikten til å rapportere data om ressursbruk og tjenester i det interkommunale samarbeidet til staten vil hvile på den enkelte deltakerkommune, selv om den faktiske virksomhet skjer i en samkommune. Det er viktig at KOSTRA ikke svekkes som informasjonskilde for kommunene og staten. Så lenge samkommuner ikke er pålagt rapportering til staten, vil imidlertid deltakerkommunene ha behov for informasjon fra samkommunen for å oppfylle sine forpliktelser om rapportering til statlige myndigheter. Det foreslås derfor at deltakerkommunene gjennom samarbeidsavtalen må sikre seg at samkommunen systematisk registrerer informasjon om ressursbruk og tjenesteyting på slik måte at deltakerkommunene kan oppfylle sine forpliktelser om rapportering til staten. Departementet mener samtidig at det er grunn til å ta høyde for at det med tiden kan vise seg hensiktsmessig å pålegge samkommuner egen rapporteringsplikt. Departementet foreslår derfor at det lovfestes en hjemmel for departementet til i forskrift eventuelt å fastsette en slik rapporteringsplikt for samkommuner, samt nærmere regler om slik rapportering. Dette vil ivareta eventuelle framtidige behov for rapportering direkte fra samkommunen til nasjonale informasjonssystemer tilsvarende rapporteringen fra kommuner. 70

94 5.3 Balansekrav, inndekningskrav og statlig budsjettkontroll Balansekrav Kommuner er pålagt å drive med økonomisk balanse. Kommuneloven stiller krav om at årsbudsjettet skal settes opp i balanse og at eventuelle regnskapsunderskudd skal dekkes inn senest i løpet av fire år. Departementet er i tillegg gitt myndighet til å godkjenne vedtak om inndekning over inntil 10 år. Denne myndigheten gjelder i spesielle tilfeller dersom de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen skal dekke underskudd innenfor fire år vil bli uforholdsmessig store. Departementet ser det som naturlig å lovfeste regler som bidrar til at samkommuner ikke etablerer et utgiftsnivå som på varig basis går utover samkommunens inntekter. Et krav om balanse og inndekning av underskudd bidrar til god økonomiforvaltning, blant annet hva gjelder effektiv ressursbruk og at utgifter dekkes når de påløper og ikke overveltes til framtiden. Departementet foreslår derfor at samkommuner skal være underlagt krav om budsjettbalanse og en plikt til inndekning av regnskapsmessig underskudd. Forslaget om inndekningsplikt innebærer at et underskudd i samkommunens årsregnskap som ikke kan dekkes på budsjettet i det året regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i samkommunens årsbudsjett for det påfølgende år. Dette tilsvarer kommunelovens hovedregel om at inndekning av underskudd skal skje innen to år. Forslaget innebærer at det ikke vil være anledning for samkommunen til å vedta inndekning utover to år, og at det heller ikke kan gis dispensasjon fra kravet om at samkommuner skal foreta inndekning innen to år. Inndekningskravet vil i utgangspunktet være en selvstendig plikt for samkommunen til å dekke inn tidligere års ubalanse. Inndekning vil kunne skje gjennom tilpasning av utgiftene til eksisterende inntektsrammer og inndekningskrav, bruk av avsetninger fra tidligere år, og/eller ved ekstra overføringer av midler fra deltakerkommunene til samkommunen. Som et utgangspunkt vil det være opp til samkommunen selv å velge hvordan inndekningen skal skje, men i den grad inndekningen baserer seg på overføringer fra deltakerkommunene, forutsetter dette tilslutning fra disse. En eventuell ubalanse i samkommunens regnskap vil således kunne påvirke deltakerkommunenes økonomi gjennom et eventuelt behov for økte overføringer til samkommunen fra deltakerkommunene Deltakerkommunenes ansvar for å finansiere inndekning Departementet ser det som viktig å etablere virkemidler som sikrer inndekning av en økonomisk ubalanse i en samkommune. At samkommunen underlegges et 71

95 balansekrav og inndekningskrav, er det grunnleggende elementet i dette. Departementets vurdering er imidlertid at disse kravene alene ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for at en økonomisk ubalanse i samkommunen, som samkommunen eventuelt selv ikke evner å gjenopprette selv, blir dekket inn. Departementet har på denne bakgrunn vurdert om det for eksempel bør etableres en ordning med statlig betinget kontroll og godkjenning overfor samkommuner, tilsvarende ordningen for kommuner som er i økonomisk ubalanse (ROBEK). Sett i sammenheng med kommunenes deltakeransvar, og at deltakerkommunene typisk vil ha finansieringsansvaret for oppgavene som er overført til en samkommune, anser departementet det som mer naturlig at deltakerkommunene selv får et direkte ansvar for samkommunens økonomi enn at staten skal føre (betinget) kontroll med samkommuners vedtak om årsbudsjett (herunder kontroll med at inndekningsplikten etterleves). Departementet foreslår derfor at det lovfestes et særskilt ansvar for deltakerkommunene til å finansiere inndekning av underskudd i samkommunens årsregnskap, og at de nærmere reglene for dette gis i forskrift i medhold av kommuneloven. Dette finansieringsansvaret vil ligge på deltakerkommunene i den utstrekning samkommunen selv ikke dekker inn underskudd på annen måte. Forslaget innebærer at deltakerkommunene i større grad må se sin egen og samkommunens økonomi under ett. Det nærmere innholdet i dette omtales nedenfor. Det er deltakerkommunene som har finansieringsansvar for samkommunen, herunder en plikt til å sikre inndekning av underskudd i samkommunen, jf. også punkt 4.6 om deltakerkommunenes innskuddsplikt m.m. På denne bakgrunn er det etter departementets vurdering mindre behov for statlig kontroll med samkommunens budsjetter. Det foreslås derfor ikke et eget ROBEK-register for samkommuner. Med hjemmel i kommuneloven 60 vil staten fortsatt føre betinget kontroll med deltakerkommunenes økonomi, herunder kontroll med at deltakerkommunene bidrar med finansiering av inndekning av underskudd i samkommunen. Forslaget innebærer således at staten ikke skal føre kontroll med samkommuners vedtak om årsbudsjett, heller ikke dersom en av deltakerkommunene er underlagt ordningen med statlig betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) Utforming av ordningen for deltakernes ansvar for å dekke underskudd En plikt for deltakerkommunene til å finansiere inndekning av underskudd i samkommunen må reguleres nærmere med tanke på klarhet om tidspunktet for når deltakernes plikt skal tre inn. Departementets vurdering er at deltakerkommunens ansvar for å bidra til gjenoppretting av ubalanse i en samkommunes økonomi bør inntre etter to år. En deltakerkommunes ansvar for å bidra til inndekning av underskudd i en samkommune, vil dermed tilsvare en kommunes ansvar for å 72

96 dekke inn et underskudd i egen kommune etter kommunelovens hovedregel om inndekning av merforbruk innen to år. Departementet vil peke på at dersom en deltakerkommune må overføre midler til en samkommune for å oppfylle sin plikt til å bidra til inndekning av underskudd, og dette medfører et regnskapsunderskudd i deltakerkommunen, har deltakerkommunen anledning til å dekke dette underskuddet inn etter kommunelovens ordinære regler om dette (det vil si over de neste to år, eventuelt innenfor fire år). Nærmere bestemt foreslår departementet at deltakerkommunenes ansvar for å sikre inndekning av underskudd i samkommunens årsregnskap utformes etter samme mønster som gjelder for kommuners plikt til å dekke underskudd i kommunale foretak, jf. budsjettforskriften 7, og at reglene om dette også tas inn i budsjettforskriften. Dette innebærer at dersom et regnskapsmessig merforbruk i en samkommune (i år t) ikke blir dekket inn i samkommunens årsregnskap i løpet av det år regnskapet med regnskapsmessig merforbruk blir lagt fram (i år t+1), skal dette merforbruket føres opp til dekning ved en særskilt bevilgning til samkommunen på deltakerkommunenes budsjetter for det påfølgende år (år t+2). I vedlegg 1til høringsnotatet er dette illustrert nærmere. Forslaget innebærer videre at dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i samkommunens årsregnskap i det påfølgende år (år t+2) på grunn av at det har oppstått et nytt underskudd i samkommunen, skal underskuddet (fra år t), eventuelt resterende uinndekket del, føres opp til dekning ved ny særskilt bevilgning på deltakerkommunenes årsbudsjett i de påfølgende år inntil underskuddet er dekket inn. Det ligger til grunn for forslaget at deltakerkommunenes bevilgninger som skal dekke underskudd i en samkommune, kommer i tillegg til de ordinære bevilgninger som skal finansiere samkommunens årlige drift. Forslaget forutsetter således tett kommunikasjon om samkommunens økonomi mellom deltakerkommunene og samkommunen, og at den økonomiske planleggingen skjer i et samspill mellom disse. Videre er det spørsmål hvordan ansvaret for å dekke et underskudd i samkommunen skal fordeles på deltakerkommunene. Samkommunemodellen skal legge til rette for et langvarig og forpliktende interkommunalt samarbeid. En forutsetning for dette er at den enkelte deltakerkommunes ytelser overfor samkommunen, herunder tilskudd for inndekning av underskudd, over tid står i et rimelig forhold til den enkelte deltakerkommunes nytte og interesser i samarbeidet. Inndekning av underskudd i samkommunen er et spørsmål om finansieringen av samkommunen, og den nærmere vurdering av hva som er en rimelig fordeling av dette ansvaret på deltakerkommunene, vil best skje lokalt med tanke på å sikre samsvar mellom den enkelte deltakerkommunes utgifter til samkommunen og samkommunens tjenester. Dette tilsier at deltakerkommunene 73

97 skal kunne avtale nærmere hvordan ansvaret for å finansiere underskudd i samkommunens årsregnskap skal fordeles på deltakerkommune. På den annen side vil interkommunalt samarbeid innenfor enkelte områder kunne tenkes å ha som formål å utjevne de enkelte deltakerkommunenes utgifter fra år til år, slik at den økonomiske belastningen for den enkelte blir mer stabil. Dette kan tilsi at ansvaret for å dekke underskudd i samkommunens årsregnskap fordeles på deltakerkommunene etter den enkelte kommunes andel av deltakeransvaret, uavhengig av omfanget av tjenestene som er ytt til hver av deltakerkommunene i det året underskuddet oppsto. Departementet antar at det i utgangspunktet vil være formålstjenlig for interkommunalt samarbeid i form av en samkommune, at ansvaret for å dekke inn underskudd i samkommunen fordeles mellom deltakerkommunene på samme måte som ansvaret for samkommunens forpliktelser overfor tredjepart er fordelt. Departementet foreslår på denne bakgrunn at ansvaret for å dekke et underskudd i samkommunen skal fordeles på deltakerkommunene etter deltakeransvaret, med mindre annet er avtalt. 5.4 Gjeldsforpliktelser mv Låneopptak Om låneadgang Departementet legger til grunn at samkommuner vil kunne bli tildelt oppgaver fra deltakerkommune hvor det også vil være naturlig å foreta investeringer i samkommunens regi. Departementet foreslår derfor at samkommuner bør ha adgang til å ta opp lån til å finansiere egne investeringer. Adgangen til å ta opp lån må vurderes opp mot den oppgaveportefølje som blir lagt til den enkelte samkommune. Det må også vurderes hvor økonomisk fristilt samkommunen skal kunne være i forhold til deltakerkommunene. Hvor langt det er hensiktsmessig å gå med hensyn til samkommunens låneadgang, er derfor en avveining mellom deltakerkommunenes kontroll med samkommunens økonomi og samkommunens stilling som selvstendig forvaltningsorgan. Departementets vurdering er at den nærmere avgrensningen av samkommunens låneadgang innenfor lovens rammer, er et grunnleggende spørsmål om samkommunens økonomiske selvstendighet som bør avklares mellom deltakerkommunene i samarbeidsavtalen. Det foreslås derfor at det skal være fastsatt i samarbeidsavtalen dersom samkommunen skal kunne ta opp lån. Departementet foreslår videre at det i samarbeidsavtalen skal fastsettes en øvre låneramme for samkommunens låneopptak. Departementet anser dette som mer 74

98 hensiktsmessig enn at samkommunens låneopptak må være gjenstand for årlige forhandlinger og godkjenning i den enkelte deltakerkommune. Departementet legger til grunn at størrelsen på lånerammen må fastsettes på et nivå som er forsvarlig i forhold til samkommunens og deltakerkommunes økonomi. En god økonomiforvaltning vil uansett kreve at samkommunens låneopptak det enkelte år vurderes opp mot samkommunens økonomiske evne til å betale renter og avdrag, herunder om nivået på overføringene av midler fra deltakerkommunene gir rom for ytterligere låneopptak innenfor den rammen som er fastsatt i samarbeidsavtalen. Departementets forslag innebærer at dersom det er behov for å redusere eller øke lånerammene, må samarbeidsavtalen endres. Om låneformål Med tanke på hvilke formål en samkommune skal kunne ta opp lån til, legger departementet til grunn at de samme hensyn som gjør seg gjeldende for å begrense kommuners låneopptak også gjør seg gjeldende for samkommuner. Videre må lovens adgang for samkommuner til å ta opp lån ses i sammenheng med deltakeransvaret og reglene i kommuneloven. Departementet foreslår derfor at samkommuners låneadgang skal være begrenset på samme måte som den er for kommuner etter kommuneloven 50. Det følger av forslaget at samkommuner kan ta opp lån til alle de formål som er nevnt i kommuneloven 50, blant annet lån til finansiering av investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler, likviditetslån, lån til videre utlån, lån til forskutteringer mv. Det følger også av forslaget at reglene i kommuneloven om avdrag på gjeld og lånefond gjelder tilsvarende for samkommuner Godkjenning av låneopptak Det foreslås ikke statlig godkjenning av samarbeidsavtalen og den lånerammen for samkommunen som eventuelt er fastsatt der. Et spørsmål som kan stilles er om staten på annen måte bør godkjenne samkommuners vedtak om å ta opp lån, på tilsvarende vis som staten skal godkjenne vedtak om å ta opp lån i ROBEKkommuner. Spørsmålet om statlig godkjenning av låneopptak må ses i sammenheng med at deltakerkommunene forutsettes å ha et grunnleggende ansvar for finansiering av samkommunen, og at det vil være påkrevd at deltakerkommunene ser sin egen økonomi under ett med samkommunens økonomi. Deltakerkommunene vil på den ene side selv måtte ta stilling til hvilken låneadgang samkommunen skal ha. Departementet legger til grunn at det vil være naturlig for deltakerkommunene, ut fra den enkelte kommunes egen økonomiske situasjon, å vurdere hvordan en samkommunens låneopptak vil påvirke behovet for overføringer fra deltakerkommunene, slik at det fastsettes en forsvarlig låneramme i 75

99 samarbeidsavtalen. Dessuten vil deltakerkommunenes ansvar for å finansiere eventuelle merforbruk i samkommunen gi deltakerkommunene grunn til å revurdere om samkommunens låneramme er forsvarlig, både sett i forhold til samkommunens og deltakerkommunenes egen økonomi. Isolert sett tilsier dette etter departementets vurdering at det ikke vil være behov for statlig godkjenning av en samkommunes låneopptak. Departementet finner det på den annen side riktig å ta hensyn til at deltakerkommuner har et ubegrenset ansvar for samkommunens forpliktelser, og det forhold at låneopptak innebærer langsiktige forpliktelser for samkommunen som må dekkes. Det bør videre tas høyde for at en samkommunes eller deltakerkommunenes økonomi kan utvikle seg slik at den låneadgangen som er avtalt for samkommunen i utgangspunktet, senere vil kunne anses å ikke lenger være forsvarlig. Departementet mener derfor at det i en viss utstrekning vil kunne være behov for å begrense samkommunens låneopptak, for derigjennom å begrense størrelsen på deltakerkommunenes økonomiske ansvar overfor samkommunen og behovet for overføringer til samkommunen. Departementet legger til grunn at dette typisk kan være tilfelle der en eller flere av deltakerkommunene selv har en svekket økonomisk balanse. Departementet foreslår på denne bakgrunn en betinget godkjenningsordning for samkommunens låneopptak, der ordningen knyttes til om en eller flere av deltakerkommunene er registrert for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) etter reglene i kommuneloven 60. Dette innebærer at dersom en eller flere av deltakerkommunene er registrert i ROBEK, skal samkommunens vedtak om låneopptak godkjennes av fylkesmannen etter delegert myndighet fra departementet. Innholdet i godkjenningsordningen for samkommunen vil for øvrig tilsvare det som følger av kommunelovens regler Garantiforpliktelser Departementet anser at behovet for at en samkommune skal kunne stille garantier for andres økonomiske forpliktelser er begrenset. Departementet legger også vekt på at regelverket bør bidra til at samkommuner ikke tar på seg økonomisk risiko knyttet til andres virksomhet. Det foreslås derfor at loven nedlegger forbud mot at en samkommune skal kunne stille garantier overfor andre. Det følger videre av forslaget at samkommuner ikke kan pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres forpliktelser. 5.5 Finansforvaltning Departementet finner det naturlig at det også gjelder regler for samkommunens forvaltning av egne midler og låneopptak (finansforvaltning). Det foreslås derfor 76

100 at reglene om finansforvaltning i kommuneloven 52 med tilhørende forskrift (finansforskriften) også skal gjelde for samkommunen. Dette innebærer at samkommunen skal ha en forsvarlig finansforvaltning, herunder ikke å ta på seg vesentlig finansiell risiko, og krav om å være betalingsdyktig. Samkommunestyret skal videre vedta et finansreglement for samkommunen, i tråd med kravene i finansforskriften. Departementet antar at det for samkommunen normalt vil være tale om regler for forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, eventuelt også regler om låneopptak dersom samkommunen skal ha låneadgang. 5.6 Betalingsvansker, utlegg og arrest mv. Deltakeransvaret for samkommunens forpliktelser innebærer at samkommunens kreditorer kan gjøre sine krav mot samkommunen gjeldende overfor deltakerkommunene, dersom samkommunen ikke innfrir sine betalingsforpliktelser. Departementet foreslår at dersom samkommunen ser at den ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller, skal samkommunens administrative leder straks sende melding til samkommunestyret og deltakerkommunene, slik at det kan tas stilling til om virksomheten skal fortsette og hva som i så fall kreves av tiltak. Forslaget innebærer videre at dersom samkommunestyret, med deltakerkommunenes tilslutning, ikke kan framlegge en plan for videre drift som gir fordringshaverne dekning ved forfall, skal samkommunen oppløses. Reglene tilsvarer bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper 24 første ledd. Det foreslås samtidig at reglene om betalingsinnstilling i kommuneloven ikke skal gjelde. Departementet vil peke på at forslaget om deltakerkommunenes ansvar for finansiering av samkommunens økonomi, må antas å begrense mulighetene noe for at en samkommune kommer i en situasjon der det ikke er likviditet til å dekke betalingsforpliktelsene. Det kan likevel ikke utelukkes at en slik situasjon kan oppstå. Det bør derfor etter departementets vurdering fastsettes regler for hvordan samkommunen og deltakerkommunene skal gå fram dersom en samkommune ikke klarer å betale sine forpliktelser. Departementet foreslår videre at en samkommunes eiendeler ikke kan være gjenstand for utlegg eller arrest, og at en samkommune ikke kan tas under konkurs eller åpne gjeldsforhandling. Lovforslaget er imidlertid ikke til hinder for at en samkommune på frivillig grunnlag pantsetter samkommunens eiendom for egen gjeld. Fordringer som er pantsikret på denne måten kan inndrives etter de vanlige reglene om tvangsfullbyrdelse. Departementet foreslår at det likevel ikke kan gjennomføres tvangssalg eller annen tvangsrealisasjon av selskapets eiendom i de første seks måneder etter at melding om betalingsvansker er sendt til 77

101 samkommunestyret og deltakerkommunene. Dette tilsvarer bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper 24 annet ledd. Departementet foreslår også en endring i tvangsfullbyrdelsesloven 1-2 for å sikre samsvar mellom denne loven og kommuneloven. 78

102 6 Klage, kontroll og tilsyn med samkommunens vedtak og virksomhet 6.1 Innledning Når vedtakskompetanse legges til kommunene, er det blant annet for å sikre behov og mulighet for en oppgaveløsning som er tilpasset lokale forhold. En slik myndighetsoverføring vil også ofte være begrunnet i at det effektivitetsmessig er en fordel at beslutningene tas så nær innbyggerne som mulig. Den friheten som blir gitt den enkelte kommune til å treffe beslutninger, må imidlertid balanseres mot hensynet til at enhver skal kunne motta de velferdsgoder han eller hun har rettmessig krav på, og bli behandlet likt i forvaltningssystemet. Når samkommuner tildeles kompetanse til å utøve myndighet som normalt ligger til kommuner, må også innbyggernes rettssikkerhet ivaretas. Begrepet rettssikkerhet sikter i forvaltningen til at den enkelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, og at den enkelte innbygger skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Hensynene til likhet og rettferdighet inkluderes også ofte i begrepet. Det at innbyggerne har mulighet til å påklage vedtak innenfor forvaltningssystemet, er viktig for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. For den enkelte innbygger er det i mange saker lite ressurskrevende å påklage et vedtak til et overordnet forvaltningsorgan, og klagen behandles raskere og billigere enn om den bringes inn for domstolene. Departementet har derfor lagt vekt på at klageordningene som blir foreslått i dette kapitlet, skal ivareta innbyggernes rettssikkerhet og samtidig sikre en mest mulig effektiv saksbehandling. I kapittel 6.2 til 6.4 nedenfor er det redegjort for de ulike ordningene med forvaltningsklage og det blir foreslått tilpasninger i klagereglene til vedtak som er truffet av samkommunen. I kommuneloven 59 er det bestemmelser om lovlighetskontroll av avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjonen. Lovlighetskontroll er ikke forvaltningsklage i forvaltningslovens forstand. Etter kommuneloven 59 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret bringe kommunale avgjørelser inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. I kapittel 6.5 drøfter departementet og foreslår regeltilpasninger for lovlighetskontrollens anvendelse på avgjørelser fattet i en samkommune. Adgangen til å få overprøvd et forvaltningsvedtak i domstolene eller få Sivilombudsmannen til å uttale seg om saken, er også ansett som viktige rettssikkerhetsgarantier. Vedtak fattet av samkommuner kan bringes inn for domstolene eller påklages til sivilombudsmannen dersom de alminnelige vilkårene 79

103 for å få et vedtak behandlet av disse instansene er oppfylt. I kapittel 6.6 og 6.7 nedenfor er det gjort rede for disse ordningene. Endelig er det slik at også statlig tilsyn med den kommunale virksomheten har som målsetning å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Tilsynsorganene skal kontrollere at kommunens virksomhet er innenfor lovens rammer. Kommunen er et selvstendig forvaltningsnivå med lovfestet ansvar for mange viktige samfunnsoppgaver. Den enkelte kommune skal utføre disse lovpålagte oppgavene innenfor lovens rammer og tilpasset det enkelte lokalsamfunnet. Det lokale selvstyret er en sentral verdi i det norske samfunnet, men denne verdien må balanseres mot andre målsettinger. Det er derfor ansett som nødvendig at kommunene i noen utstrekning blir underlagt statlig tilsyn og kontroll, for blant annet å sikre nasjonale mål. I kapittel 6.8 redegjøres det nærmere for statlig tilsyn og det foreslås tilpasninger til reglene om statlig tilsyn med samkommuner. 6.2 Generelt om forvaltningsklage Etter gjeldende rett kan enkeltvedtak fattet av kommunale organer påklages i medhold av to alternative hjemmelsgrunnlag. Et vedtak kan enten påklages etter forvaltningsloven 28 første, jf. annet ledd, som hjemler en alminnelig adgang til å påklage enkeltvedtak til overordnet forvaltningsorgan, herunder vedtak fattet av kommunale organer. Slike klager behandles av overordnet kommunalt organ og omtales i det følgende som den interne klageordningen. I andre tilfeller skal kommunale vedtak påklages til et statlig organ, enten fordi det statlige organet har delegert vedtaksmyndigheten til kommunen som sådan, jf. forvaltningsloven 28 annet ledd tredje punktum, eller hvis det er særskilt bestemt i loven at et statlig organ er klageinstans for kommunens vedtak. I tillegg følger det av forvaltningsloven 28 annet ledd annet punktum at departementet også vil være klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget selv. Departementet legger til grunn at når det nå foreslås å tillegge en samkommune kompetanse til å treffe enkeltvedtak, bør tilsvarende klageregler gjelde for vedtak truffet av samkommunen så langt det passer. Det er to særskilte problemstillinger som må vurderes ved klage over vedtak fattet av samkommuner. For det første hvilket organ som skal være klageinstans. Dette spørsmålet er særlig aktuelt ved den interne kommunale klagebehandlingen etter forvaltningsloven 28 annet ledd. Videre må det vurderes hvilket organ som skal være underinstans. Framstillingen videre deles opp slik at ordningen med intern klagebehandling i kommunene, og de forslag som fremmes i tilknytning til dette, behandles i kapittel 6.3. I kapittel 6.4 blir de statlige klageordningene tilsvarende behandlet. 80

104 6.3 Intern klageordning forvaltningsloven Innledning I forvaltningsloven 28 første ledd heter det at enkeltvedtak kan påklages til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Klagerett forutsetter altså at det finnes et overordnet organ som kan behandle klagen. For enkeltvedtak truffet av kommunale forvaltningsorganer er det gitt særlige regler i forvaltningsloven 28 annet ledd. Dersom vedtaket er truffet av andre kommunale organer enn kommunestyret selv, er utgangspunktet etter forvaltningsloven 28 annet ledd første punktum at det er kommunestyret som er klageinstans. I stedet for selv å fungere som klageinstans, kan imidlertid kommunestyret delegere klagebehandlingsmyndigheten til formannskapet eller opprette en særskilt klagenemnd. Videre fastslår forvaltningsloven 28 annet ledd annet punktum at enkeltvedtak truffet av kommunestyret selv kan påklages til staten ( departementet ). Når det framsettes en klage over kommunale vedtak, skal klagen sendes til det organet som fattet vedtaket det klages over, som da normalt blir underinstans i klagesaken. Underinstansen skal forberede saken og vurdere om den vil endre vedtaket, jf. forvaltningsloven 33 annet ledd. Hvis ikke underinstansen opphever eller endrer vedtaket skal den sende saken over til klageinstansen for endelig vedtak, jf. forvaltningsloven 33 fjerde ledd første punktum Intern klage på samkommunens vedtak Hvem er klageorgan ved klagebehandling i samkommunen? Departementet legger til grunn at vedtak som er truffet av samkommunen kan påklages på samme måte som om det var fattet i en av deltakerkommunene. Når det gjelder den interne klageordningen, innebærer dette at samkommunestyret som utgangspunkt vil være klageinstans for vedtak fattet av samkommunens underliggende organer. Samkommunestyret vil imidlertid kunne delegere denne klagebehandlingskompetansen til en eller flere særskilte klagenemnder som den selv oppretter. I tilfeller der samkommunestyret selv fatter enkeltvedtak, skal vedtaket påklages til departementet. Dette tilsvarer ordningen i forvaltningsloven 28 annet ledd annet punktum. I praksis vil denne myndigheten som regel være delegert fra departementet til fylkesmannen. Hvem er underinstans ved klagebehandling i samkommunen? 81

105 Etter departementets syn bør kompetansen til å være underinstans i utgangspunktet ligge til samkommunestyret. Dette harmonerer med ordningen i en vanlig kommune, hvor underinstanskompetansen i utgangspunktet ligger til kommunestyret. I tilfeller hvor kommunestyret har delegert vedtakskompetanse til et underliggende folkevalgt organ eller til administrasjonssjefen i kommunen, vil underinstanskompetansen etter gjeldende rett følge med, med mindre kommunestyret tar forbehold om det motsatte. Etter departementets oppfatning bør dette forholdet være likt for kommuner og samkommuner. Dette innebærer at dersom samkommunestyret delegerer vedtakskompetanse til et underliggende organ eller til administrasjonen i samkommunen, vil normalt underinstanskompetansen følge med. Samkommunestyret kan imidlertid bestemme at underinstanskompetansen skal bli værende igjen i samkommunestyret. Dette tilsvarer ordningen i en kommune, og det foreslås derfor ikke egne regler for hvem som skal være tillagt underinstanskompetansen i en samkommune. Formelle krav til særskilte klagenemnder En egen problemstilling er forholdet til den særskilte klagebestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven 2-4 første ledd. Bestemmelsen fastsetter at det skal opprettes særskilt klagenemnd på kommunehelsetjenesteområdet, og at slike nemnder skal bestå av fra tre til fem medlemmer. Formålet med denne spesialbestemmelsen er å sikre at personlige opplysninger ikke spres mer enn det som er nødvendig. Det at klagenemnda skal bestå av fra tre til fem medlemmer, vil også gjelde når kommunene samarbeider etter samkommunemodellen. Departementet legger derfor opp til at klagesystemet i samkommunen må tilpasses dette kravet når det samarbeides om saker som kan påklages etter kommunehelsetjenesteloven 2-4. Det foreslås derfor en bestemmelse i kommuneloven 93 nr. 4 som skal sikre at den respektive deltakerkommune blir representert i klagenemnda ved behandling av saker som er delegert fra vedkommende kommune. I tillegg foreslås visse tekniske regler for å sikre at klagenemnda i disse sakene blir satt med korrekt antall medlemmer. Dersom antall medlemmer av nemnda overstiger fem personer, skal det overskytende antall medlemmene skytes ut av nemnda ved loddtrekning etter nærmere fastlagte prosedyrer. 82

106 6.4 Statlig klageinstans klageordning regulert i særlov Klage over samkommunens vedtak til statlige klageorgan hvem er klageorgan? Klageinstansen for kommunale vedtak kan i flere tilfeller være et statlig organ, enten fordi det statlige organet har delegert vedtaksmyndigheten til kommunen som sådan, jf. 28 annet ledd tredje punktum, eller hvis det er særskilt bestemt i loven at et statlig organ er klageinstans for kommunens vedtak. På de fleste saksområdene er det fastsatt i de respektive særlovene at klage over kommunale vedtak skal avgjøres av et statlig forvaltningsorgan. Hvilket organ som er klageinstans er da regulert i lov, og dette organet vil være klageinstans også når vedtaket er fattet av en samkommune. I praksis er det fylkesmannen som etter delegering er klageinstans på de fleste lovområder hvor kommunen fatter vedtak i første instans. Departementet foreslår at når en samkommune består av deltakerkommuner som ligger inn under flere klageorganers geografiske virkeområde, skal klagen rettes til det klageorganet som har myndighet der hvor samkommunen har sin registrerte adresse. Se nærmere om registrering av samkommuner i kapittel Klage over samkommunens vedtak til statlige klageorgan hvem er underinstans? Når samkommunen treffer vedtak i medhold av myndighet delegert fra et statlig organ eller når det direkte framgår av særlov, er et statlig organ klageorgan. Departementet viser til redegjørelsen over i kapittel 6.3.2, der det drøftes hvilket organ som skal være underinstans i klagesaker innen den interne klageordningen i samkommunen. Departementet mener at de samme hensynene som nevnes der, gjør seg gjeldende for vurdering av hvilket organ som vil være underinstans i tilfeller hvor klageordningen er regulert i særlov. Dette innebærer at underinstanskompetansen i utgangspunktet ligger til samkommunestyret. Ved klage over vedtak hvor samkommunestyret selv er underinstans, vil samkommunestyret i praksis nok med hjelp av administrasjonen i samkommunen forberede klagen før den sendes statlig klageinstans. Når samkommunestyret delegerer vedtakskompetanse til et underliggende folkevalgt organ eller til administrasjonen i samkommunen, vil imidlertid underinstanskompetansen normalt følge med, med mindre samkommunestyret tar forbehold om det motsatte. I slike tilfeller vil en klage på vedtak fattet av samkommunen forberedes av det underordnede organet som underinstans, før klagen eventuelt sendes det statlige organet som er angitt i den aktuelle særloven. 83

107 Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om ikke samkommunestyret og deltakerkommunene bør orienteres om klagesaker som et underordnet organ i samkommunen oversender til statlig klageinstans. I de tilfellene hvor ikke samkommunestyret selv er underinstans, kan mye tale for at det er hensiktsmessig at samkommunestyret blir informert om klagesaker som sendes til statlig klageinstans. En slik ordning vil ikke bare holde samkommunestyremedlemmene orientert om mengde og type klagesaker som rettes mot samkommunen, men vil også sikre at de folkevalgte i deltakerkommunene gis en mulighet til å få indirekte informasjon om saker som gjelder sin deltakerkommune. Departementet mener likevel at det bør være opp til deltakerkommunene selv å vurdere om de ønsker at samkommunestyret rutinemessig skal bli orientert om klager som sendes statlig klageinstans. Dette er et forhold som deltakerkommunen kan regulere i samarbeidsavtalen. 6.5 Lovlighetskontroll Lovlighetskontroll av kommunale vedtak Etter kommuneloven 59 kan avgjørelser fattet av et folkevalgt organ eller den kommunale administrasjonen være gjenstand for lovlighetskontroll. Myndighet til å avgjøre lovlighetsklage er lagt til det enkelte fagdepartementet. Myndigheten er i all hovedsak delegert til fylkesmannen når det gjelder kommunale avgjørelser. Departementene behandler begjæringer om lovlighetskontroll fra fylkeskommunene i henhold til det til enhver tid gjeldende forvaltningsansvaret for den enkelte lov. Lovlighetskontroll er ikke klage i forvaltningslovens forstand. Fylkesmannen har derfor ikke kompetanse til å fatte ny avgjørelse, men kan oppheve den foreliggende avgjørelsen dersom den er ugyldig. Lovlighetskontroll er ment som et middel til å få avklart rettslig tvil uten å måtte gå til domstolene. Lovlighetskontroll er et sterkt statlig styringsvirkemiddel overfor kommunene. Lovlighetskontroll gir mulighet, i konkrete saker, til å ivareta hensynet til rettssikkerhet, den juridiske kvaliteten på forvaltningens avgjørelser, forvaltningens omdømme samt grunnleggende nasjonale mål. Begjæring om lovlighetskontroll må framsettes av tre eller flere medlemmer av kommunestyret for det organet som har truffet avgjørelsen. Videre kan fylkesmannen eller departementet på eget initiativ ta en avgjørelse opp til lovlighetskontroll. 84

108 En lovlighetskontroll har tre sider: For det første innebærer lovlighetskontrollen kontroll av om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig. Dette innebærer at kontrollorganet kontrollerer at vedtaket har nødvendig hjemmel i lov eller ikke strider mot lov, altså at forvaltningsorganet ikke har gått utenfor sin materielle kompetanse. For det andre innebærer det en kontroll med at vedtaket er fattet av noen med personell kompetanse, og for det tredje at saksbehandlingsreglene er fulgt Lovlighetskontroll av avgjørelser truffet av samkommunen Utgangspunktet i dette høringsnotatet er at kommuneloven gjelder for samkommunen, med mindre det etter forslagene her er gjort særskilt unntak. Departementet legger til grunn at kommuneloven 59 om lovlighetskontroll, også bestemmelsens nr. 5 som hjemler lovlighetskontroll på departementets eget initiativ, gjelder for avgjørelser truffet av administrasjonen eller folkevalgte organ i samkommunen. Hvem kan framsette et krav om lovlighetskontroll? I tråd med prinsippet om at samkommunestyret har samme kompetanse som normalt tilligger et kommunestyre, legger departementet til grunn at tre eller flere medlemmer av et samkommunestyre kan kreve lovlighetskontroll av samkommunens vedtak. Det oppstår imidlertid spørsmål om også kommunestyremedlemmer i deltakerkommunene skal kunne framsette krav om lovlighetskontroll. Interkommunalt samarbeid etter samkommunemodellen åpner for en høy grad av forpliktelse og integrering mellom kommunene. Forpliktelsesnivået taler etter departementets syn for at deltakerkommunene skal ha en mulighet til å kunne få prøvd lovligheten av de vedtakene som samkommunen fatter. Ettersom instruksjons- og omgjøringsadgangen vil være avskåret for deltakerkommunene etter dette forslaget til samkommunemodell, vil lovlighetskontrollinstituttet derfor utgjøre en sikkerhetsventil for deltakerkommunene, slik at de kan få avklart rettslig tvil knyttet til samkommunens vedtak. Departementet viser i denne sammenhengen til at ulovlige vedtak i ytterste konsekvens kan påvirke det økonomiske forholdet mellom deltakerkommunene. For eksempel kan ulovlige vedtak medføre erstatningsplikt for samkommunen, og deltakerkommunene er igjen ansvarlige for samkommunens forpliktelser. Departementet vurderer det derfor slik at kommunestyrerepresentantene i de respektive deltakerkommunene også bør ha kompetanse til å kreve lovlighetskontroll av avgjørelser både fattet av samkommunestyret og eventuelle underorganer og administrasjon i samkommunen. Dette innebærer at kommunestyrerepresentanter fra deltakerkommunene får kompetanse til å bringe 85

109 alle vedtak samkommunen treffer, også dem som ikke gjelder egen kommune, inn for lovlighetskontroll. Hvem skal lovlighetskontrollere samkommunens vedtak? Departementet foreslår at når en samkommune består av deltakerkommuner som ligger inn under det geografiske virkeområde til flere fylkesmenn, skal begjæring om lovlighetskontroll sendes til den fylkesmannen som har myndighet der hvor samkommunen har sin registrerte adresse. Se nærmere om registrering av samkommuner i kapittel Domstolskontroll med samkommunens vedtak Generelt om domstolskontrollen Det følger av langvarig rettspraksis, dels av konstitusjonell karakter, at domstolene har kompetanse til å overprøve forvaltningsvedtak, herunder vedtak fattet av kommunale organer. For at domstolene skal kunne utøve slik kontroll, må saken bringes inn for domstolene av en person med rettslig interesse, jf. tvisteloven 1-3. I saker om gyldigheten av forvaltningsvedtak er domstolenes kompetanse til å overprøve forvaltningsvedtakets materielle innhold underlagt visse begrensninger. Rettspraksis og juridisk teori har lagt til grunn at domstolene som hovedregel ikke kan prøve forvaltningens frie skjønn, med unntak av spørsmål om myndighetsmisbruk. Forvaltningsskjønn foreligger når hjemmelen til å fatte vedtak gir forvaltningen anledning til velge om et vedtak skal treffes eller hvilket innhold vedtaket skal ha Er deltakerkommunen(e) eller samkommunen rett saksøkt? For at et søksmål skal kunne fremmes, er det et vilkår at både den søksmålet er anlagt av (saksøker) og den søksmålet er rettet mot (saksøkt) har såkalt partsevne og er prosessdyktig. Det er antatt at offentlige instanser kan ha partsevne. Dersom det ikke er særlig hjemmel for annet, er det lagt til grunn at det må være et vilkår for at en offentlig enhet skal ha alminnelig partsevne at enheten er organisert som et selvstendig rettssubjekt ( juridisk person ), se nærmere om dette i kapittel 3. En samkommune tilfredsstiller dette kravet. Der en samkommune har fått overført myndighet, og kan fatte avgjørelser og utøve virksomhet på vegne av deltakerkommunene, vil det imidlertid kunne oppstå spørsmål om det er samkommunen eller den deltakerkommunen som har overført myndigheten, som i et konkret tilfelle er rett saksøkt. 86

110 For søksmål som ikke dreier seg om gyldigheten av en forvaltningsavgjørelse, men som for eksempel dreier seg om faktiske handlinger som kan gi grunnlag for skyldansvar eller arbeidsgiveransvar, vil spørsmålet om hvem som er rett saksøkt normalt være på det rene. Dersom for eksempel en kroppsøvingslærer ved uaktsom handling har voldt skade for en elev, og driften av den aktuelle skolen ligger til en samkommune, kan det være naturlig at et eventuelt erstatningssøksmål rettes mot samkommunen, på grunnlag av samkommunens arbeidsgiveransvar for læreren. Der samkommunens ansatte unnlater å tilby en tjeneste i tråd med avtale og vedtak om overføring av oppgaver og myndighet, og som en innbygger har krav på, kan det bli spørsmål om erstatningssøksmål på grunnlag av unnlatelse. Slike saker kan i praksis være aktuelle for eksempel på barnevernsektoren og på skolesektoren. Der det er på det rene at det er samkommunen som etter avtale og overføring skulle utføre den aktuelle tjeneste, vil det som regel være naturlig at eventuelle søksmål rettes mot samkommunen. Når det gjelder søksmål om gyldigheten av en forvaltningsavgjørelse, vil utgangspunktet være at den som har fattet vedtaket i siste instans er rett saksøkt, jf. tvisteloven 1-5. Det heter der at Søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjørelsen i siste instans. Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om søksmålet til en kommune eller fylkeskommune som har truffet avgjørelsen i saken i tidligere instans. Normalt vil klagemulighetene være uttømt før det fremmes søksmål. I de fleste tilfeller vil et statlig organ være klageinstans for enkeltvedtak truffet av kommunale organer. På denne bakgrunnen vil det i de fleste tilfellene være staten som vil være rett saksøkt der et statlig organ har overprøvd et kommunalt vedtak som klageinstans. I enkelte tilfeller vil det likevel være en intern kommunal klageordning, hvor samkommunestyret vil være klageinstans for samkommunens underliggende organer, se redegjørelsen i kapittel 6.3. Departementet legger til grunn at samkommunen vil være rett saksøkt i slike tilfeller, jf. tvisteloven Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen behandler blant annet klager over ulike typer vedtak truffet av offentlige organer. Det følger av lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannsloven) 5 at han kan ta saker opp til behandling etter klage fra personer som mener de har fått en uriktig behandling i forvaltningen, eller tre i aktivitet av eget tiltak. I henhold til sivilombudsmannsloven 4 omfatter myndigheten hans i utgangspunktet den offentlige forvaltning, og alle som virker i dens tjeneste. Dette vil også innbefatte interkommunalt samarbeid om myndighetsutøvelse i form av en samkommunemodell. 87

111 6.8 Statlig tilsyn med samkommunens virksomhet Generelt om statlig tilsyn med kommunesektoren Statlige tilsynsorganer driver i dag med hjemmel i lov tilsyn med kommunenes virksomhet på en rekke områder. Kjerneelementene er kontroll, vurdering og reaksjon. Formålet med tilsynet er å påse at tilsynsobjektene oppfyller de forpliktelser de er gitt i lov, forskrift og annet regelverk. I 2007 trådte kommuneloven kapittel 10 A i kraft. Kapitlet gir generelle regler om saksbehandling og virkemidler knyttet til gjennomføringen av det statlige tilsynet med kommunesektoren. Hvilke områder det skal føres tilsyn med, pekes ut i særlovgivningen. Kapitlets virkeområde er avgrenset til tilsyn med de genuine kommunale pliktene, det vil si plikter som kun er pålagt kommuner (kommuneplikter). Reglene gjelder ikke for tilsyn med kommunens etterlevelse av regler som retter seg mot enhver som driver en aktivitet eller tilbyr en tjeneste (aktørplikter). I det følgende foretar departementet noen vurderinger av forholdet mellom reguleringen av statlig tilsyn med kommuner og samkommunemodellen, og foreslår enkelte spesialreguleringer av statlig tilsyn rettet mot samkommuner Statlig tilsyn med samkommuner departementets vurdering Tilsynsreglene i kommuneloven kapittel 10 A omfatter både tjenestetilbyder som er en juridisk del av kommunen, og private tilbydere som utfører kommunale tjenester etter avtale med kommunen. Dette innebærer at det kan føres tilsyn med tjenesteproduksjonen selv om det er private aktører som er utførere. Det er likevel lagt til grunn at eventuelle sanksjoner i etterkant av et tilsyn skal rettes mot kommunen, ikke mot den private utføreren. Hvem er rett tilsynsobjekt? Verken Tilsynsutvalget eller departementet, i Ot.prp. nr. 97 ( ), drøftet direkte problemstillinger knyttet til gjennomføring av statlig tilsyn i tilfeller der en kommune har overført oppgaver og myndighet til en samkommune. I de nevnte forarbeidene blir det imidlertid lagt til grunn et generelt prinsipp at det statlige tilsynet må rettes mot den som er ansvarlig for oppgaven, og at eventuelle pålegg også må rettes mot denne ansvarlige. I en samkommunemodell vil deltakerkommunene alltid ha det overordnede politiske ansvaret for oppgaven. Samkommunen vil imidlertid ha et selvstendig, rettslig ansvar for at oppgaven blir gjennomført. Dette ansvaret må ses i sammenheng med at samkommunen er et eget rettssubjekt med et eget folkevalgt politisk styre. Deltakerkommunene er som vist i kapittel 3 avskåret fra å kunne 88

112 instruere og omgjøre samkommunens vedtak i enkeltsaker. Dette innebærer at samkommunen har et større ansvarsforhold til oppgaven enn det private utførere har. Samkommunen vil reelt sett være rettslig ansvarlig for oppgaveutførelsen. Departementet mener derfor at det er samkommunens oppgavegjennomføring som skal være gjenstand for det statlige tilsynet. I denne sammenhengen legger departementet også til grunn at tilsynsorganet skal adressere eventuelle pålegg for feil eller mangelfull lovoppfyllelse til samkommunen, ikke til en eller flere deltakerkommuner i samkommunen. Innsyn i samkommunens saksdokumenter mv. I kommuneloven 60 c er det egne regler for tilsynsmyndighetenes adgang til innsyn. Bestemmelsen gir fylkesmannen når fylkesmannen fører tilsyn i medhold av kapitlet om tilsyn i kommuneloven hjemmel til innsyn i saksdokumenter, til å kreve opplysninger og adgang til institusjoner og anlegg. Fylkemannen har de samme rettighetene overfor selvstendige rettssubjekter som utfører kommunale og fylkeskommunale oppgaver (kommuneplikter) etter avtale med kommuner eller fylkeskommuner. Departementet legger til grunn at der en oppgave er delegert til samkommunen, vil tilsynsorganet ha rett til innsyn i samkommunens saksdokumenter, til å kreve opplysninger og meldinger som er nødvendige for at tilsynet kan utføre tilsyn, og adgang til institusjoner, lokaler og anlegg som tilhører samkommunen. 6.9 Hvem er rett statlig klage-, kontroll- og tilsynsinstans? Departementet viser til at kommuneloven kapittel 10 A vil gjelde på samme måte for statlig tilsyn med samkommunen som for tilsyn med øvrig kommunal virksomhet. Det forutsettes i kapittel 10 A at det er fylkesmannen som er statlig tilsynsmyndighet overfor kommunene, dersom ikke annet er bestemt i særlovgivningen. Dersom det i en samkommune er deltakerkommuner som sogner til ulike fylker, kan det reises spørsmål om hvilken fylkesmann som er den rette tilsynsmyndigheten overfor samkommunen. Blant annet av hensyn til den samlede tilsynsbyrden for samkommunen, er departementet av den oppfatningen at det er hensiktsmessig at det kun er én fylkesmann som utfører tilsyn med samkommunen. Departementet foreslår derfor å lovregulere at det er den fylkesmannen hvis fylke samkommunen har sin registrerte adresse i, som har tilsynsansvaret overfor samkommunen. Tilsvarende regulering forelås for spørsmålet om hvem som er rette statlig instans for eksempel for klager eller forvaltningsloven og krav om lovlighetskontroll etter kommuneloven 59. Se nærmere om registrering av samkommuner i kapittel

113 7 Om forholdet til enkelte andre rettsområder 7.1 Om forholdet til EØS-avtalen enkelte konkurranserettslige spørsmål Innledning Når kommuner deltar i et interkommunalt samarbeid, kan det oppstå spørsmål om rekkevidden av regelverket for offentlige anskaffelser og regelverket for offentlig støtte. I avsnittene nedenfor redegjør departementet først generelt for de aktuelle rettsgrunnlagene, deretter for enkelte konkurranserettslige problemstillinger som kan oppstå når kommuner samarbeider gjennom en samkommune Rettsgrunnlagene lov om offentlige anskaffelser og regelverket om offentlig støtte Offentlige anskaffelser Omfanget av kommunale tjenester er stort. Når tjenestene framstilles av kommunens egen organisasjon, oppstår selvfølgelig ingen anskaffelsesrettslige problemstillinger. Når kommuner deltar i en samkommune og denne tilbyr kommunale tjenester på vegne av flere kommuner, må det tas stilling til om denne virksomheten må anses å være en del av deltakerkommunens interne tjenestetilbud, eller om det er en anskaffelse som faller innunder regelverket om offentlige anskaffelser og dermed må settes ut på anbud. Utgangspunktet er at lov om offentlige anskaffelser 16. juli 1999 nr. 69 (anskaffelsesloven) og forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) kommer til anvendelse på anskaffelser som foretas av etater og organer i kommuner og fylkeskommuner. Flere vilkår må være oppfylt for at regelverket for offentlige anskaffelser skal komme til anvendelse. Det framgår av anskaffelsesforskriften 1-3 at forskriften får anvendelse når et offentligrettslig organ inngår kontrakt om anskaffelse av varer og tjenester. Kontraktsbegrepet er definert i anskaffelsesforskriften 4-1 a som en gjensidig bebyrdende avtale som inngås skriftlig mellom en eller flere oppdragsgiver og en eller flere leverandører. Etter dette vil alle tildelinger av oppdrag som ikke skjer på grunnlag av kontrakt falle utenfor regelverket om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesreglene gjelder altså for eksempel ikke der tjenesten utføres på bakgrunn av lover eller administrative bestemmelser, eller der samarbeidet må anses som en 90

114 forvaltningsrettslig fordeling av myndighet, oppgaver og ansvar mellom kommuner og interkommunale organer. I tilfeller der kontraktsvilkåret er oppfylt og anskaffelsesregelverket, etter det som er sagt over skulle komme til anvendelse, kan tildeling av oppdrag fra kommuner til interkommunale samarbeidsenheter likevel falle utenfor anskaffelsesreglenes krav om utlysning og konkurranse i flere tilfeller. Tjenester kan falle utenfor der de tildeles en enhet som selv er en offentlig oppdragsgiver og som har en enerett til å utføre tjenesten for eller på vegne av kommunen, jf. forskrift om offentlige anskaffelser 1-3 annet ledd bokstav h. Tildeling av oppdrag til interkommunale enheter som kontrolleres av de deltakende kommuner, kan også falle utenfor, hvis den vesentlige del av virksomheten til enheten består i å betjene de samarbeidende kommuner (det såkalte unntaket for egenregi). Rekkevidden av dette unntaket beror på EFdomstolens rettspraksis. Videre faller også kontrakter om såkalte tjenestekonsesjoner utenfor anskaffelsesregelverket. En tjenestekonsesjon er definert ved at vederlaget for tjenesten som skal utføres enten utelukkende består av retten til å utnytte tjenesten, eller en slik rett sammen med betaling. For at det skal være snakk om en tjenestekonsesjon, må konsesjonsinnehaveren overta risikoen for å sikre inntjening ved å etablere og drive tjenesten. Selv om tjenestekonsesjonskontrakter ikke er omfattet av anskaffelsesregelverket, må tildeling av slike kontrakter likevel skje i tråd med de grunnleggende prinsippene i EØS-avtalen. De grunnleggende prinsippene medfører blant annet at oppdragsgivere skal sikre likebehandling, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet ved tildeling av konsesjonskontrakter. Hvorvidt tildeling av oppdrag til en interkommunal samarbeidsordning i et konkret tilfelle vil falle inn under en av de kategorier som er nevnt her, avhenger av flere forhold. Uansett vil det alltid være en konkret vurdering om et unntak i anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse. Offentlig støtte Interkommunalt samarbeid kan også reise spørsmål i forhold til regelverket om offentlig støtte. Nedenfor er det gitt en kort oversikt over hovedpunktene i EØSavtalens artikkel 61 (1), og deretter belyses om støtteregelverket har betydning for samkommunen. For at det skal foreligge ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalens art. 61 (1), må følgende vilkår være oppfylt: 1. Det må foreligge en støtte gitt av staten eller av offentlig midler i enhver form (offentlig støtte) 2. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen 91

115 3. Støtte må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer 4. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene (avtalepartene). Støtte ytet fra kommuner og fylkeskommuner er omfattet av bestemmelsen. Alle økonomiske tiltak som innebærer vederlagsfrie finansielle fordeler fra det offentlige, omfattes av bestemmelsen. Således er også kommunale og fylkeskommunale garantier i prinsippet omfattet, dersom ordningen ikke er i tråd med det såkalte markedsinvestorprinsippet det vil si at en rasjonell privat markedsinvestor kunne tenkes å stille tilsvarende garanti. Hvis det ikke betales markedsmessig garantipremie for en garanti, vil dette innebære statsstøtte. I henhold til EØS-avtalens artikkel 61(1), er det som hovedregel forbudt å yte støtte til foretak som opptrer i et grenseoverskridende konkurransemarked. Reglene om offentlig støtte er tolket slik at enhver enhet som forestår økonomisk virksomhet vil være et foretak i EØS-avtalens forstand. Spørsmålet blir på denne bakgrunnen om en samkommune kan tenkes å drive økonomisk virksomhet. Der en samkommune driver en slik virksomhet, kan det reises spørsmål om det ubegrensete ansvaret for deltakerkommunene som ligger i denne modellen vil representere statsstøtte. Det er antatt at det generelt skal lite til for at en enhet kan sies å utøve økonomisk virksomhet eller være et foretak. Økonomisk virksomhet, slik det har blitt tolket av EF-domstolen, avgrenses mot tradisjonell myndighetsutøvelse. Grensen må altså trekkes mellom de tilfeller der det offentlige utøver tradisjonell myndighetsutøvelse og de tilfellene der det utøves mer kommersiell virksomhet. EF-domstolens uttalelse i sak C-343/95 gir et nyttig utgangspunkt med hensyn til hva som anses å være et foretak, dvs. en enhet som driver økonomisk virksomhet: Med hensyn til spørgsmålet om, hvorvidt traktatens konkurrencerregler finder anvendelse, må der sondres mellom den situation, hvor staten optræder som udøver af offentlig myndighet, og den, hvor den udøver erhvervsmæssig virksomhet av industriel eller handelsmæssig art, hvorved der udbydes varer og tjenesteydelser på markedet. Det er i den forbindelse uden betydning, om staten udøver virksomheden direkte gennem et organ, som er en del av den offentlige administration, eller gennem et organ, som staten har indrømmet særlige eller eksklusive rettigheder. For at kunne foretage sondringen mellem de to situationer, der er nævnt i premiss 16, må der foretages en nærmere undersøgelse af den aktivitet, der udøves af den offentlige virksomhed eller det organ, staten har indrømmet særlige eller eksklusive rettigheder. Det har altså ikke betydning om den aktuelle virksomheten drives av offentlige eller private aktører. Det er videre slik at en enhet som formelt er en del av det offentlige kan utøve økonomisk virksomhet, og dermed utgjøre et foretak i EØSavtalens forstand. 92

116 Generelt kan man si at det utøves økonomisk virksomhet der den aktuelle enheten tilbyr varer eller tjenester i et marked. I denne sammenhengen er det irrelevant hvorvidt den aktuelle enheten har et profittmotiv eller ikke. Således rammes også såkalte non-profit making undertakings, forutsatt at de tilbyr varer eller tjenester i et marked. Dette har sammenheng med at også støtte til foretak som ikke har profitt som siktemål vil kunne påvirke konkurransebetingelsene til de øvrige aktørene i markedet Departementets vurdering av konkurranseregelverkets betydning for samkommunen Offentlige anskaffelser Det foreliggende forslaget til samkommunemodell er, som vist i tidligere kapitler, utarbeidet med sikte på å legge til rette for interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver, med særlig fokus på tjenesteyting til innbyggerne og offentlig myndighetsutøvelse. Samkommunemodellen er ikke utarbeidet med sikte på å utgjøre en alternativ modell for organisering av virksomhet som produserer og tilbyr markedsutsatte ytelser. Som tidligere vist vil kommunene likevel ikke være rettslig avskåret fra å legge andre typer oppgaver enn de lovpålagte til en samkommune, herunder mer driftspregede oppgaver. Rekkevidden av lov om offentlige anskaffelser med forskrifter vil imidlertid være avgjørende for hvilke muligheter kommuner da har til å gi oppdrag til en samkommune uten forutgående offentlig anbud. Samkommunemodellen som foreslås her, er særpreget av at det stilles grunnkrav til at deltakerkommunene, gjennom samarbeidsavtalen gjensidig forplikter seg til å overføre samme oppgaver og myndighet til samkommunen. Samkommunens kompetanse vil, som vist i forutgående kapitler, bero på det nærmere innholdet i samarbeidsavtalen. Samkommunen har ingen myndighet direkte i loven. Myndigheten beror på hvilken myndighet som deltakerne overfører. Departementet antar at avtaler om overføring av ansvaret for lovpålagte oppgaver som forutsetter myndighetsutøvelse til samkommunen, vil falle utenfor anskaffelsesregelverkets anvendelsesområde. Departementet forutsetter at samkommunens utøvelse av denne type kjerneaktivitet hviler på et forvaltningsrettslig grunnlag, i motsetning til en tildeling av en kontrakt om en anskaffelse ( kontraktsbasert ). Det innebærer at det foreligger en forvaltningsrettslig avtale om overføring av et ansvarsområde, og at overføringen av oppgaven dermed faller utenfor regelverkets virkeområde. Departementet ser likevel at det kan oppstå avgrensningsspørsmål knyttet til om tildelingen av oppgaven er kontraktsbasert i anskaffelsesregelverkets forstand, og således i utgangspunktet er omfattet av dette regelverket. Det er også slik at selv 93

117 om en oppgave er kontraktsbasert, og i utgangspunktet er omfattet av regelverket, vil likevel ofte unntaket for utvidet egenregi komme til anvendelse. Se nærmere drøfting i avsnittet nedenfor. Nærmere om unntaket for egenregi Utgangspunktet er at en kommune selv avgjør om en ytelse skal utføres av eget personale ( egenregi ) eller om det skal benyttes en ekstern leverandør. Dersom en ytelse blir levert i egenregi, faller det utenfor anskaffelsesregelverket. Også når en kommune overlater til et annet rettssubjekt slik som en samkommune, å utføre en tjeneste, kan unntaket for egenregi etter omstendighetene komme til anvendelse (såkalt utvidet egenregi ). EF-domstolens rettspraksis gir føringer og veiledning for hvordan unntaket er å forstå. Hovedreglen er at to vilkår må være oppfylt for at unntaket for egenregi mellom to selvstendige rettssubjekter skal komme til anvendelse. For det første må oppdragsgiveren (deltakerkommunene) utøve en tilsvarende kontroll over leverandørselskapet (samkommunen) som over egen virksomhet (kontrollkriteriet). Og for det andre må den vesentlige delen av aktiviteten til leverandøren være knyttet til den kontrollerende oppdragsgiveren (omsetningskriteriet). Departementet legger til grunn at omsetningskriteriet i utgangspunktet vil være oppfylt for samkommune, tatt i betraktning at den er opprettet for å løse oppgaver for deltakerkommunene. Et slikt utgangspunkt må imidlertid fravikes dersom samkommunen for eksempel løser oppgaver for ikke tilsluttede kommuner eller for øvrig leverer tjenester i markedet, og dette ikke utgjør en ubetydelig del. Det vil således alltid være en konkret vurdering om omsetningskriteriet faktisk er oppfylt for en gitt samkommune. Videre finner departementet grunn til å anta at deltakerkommunene vil kunne ha tilsvarende kontroll over samkommunen som med egen virksomhet, jf. den tolkningen av kontrollvilkåret som er lagt til grunn i EF-domstolen. Vi viser til at deltakerkommunen utarbeider en gjensidig og forpliktende avtale for samarbeidet og det etableres et eget samkommunestyre der hver deltakerkommune skal være representert med minst tre medlemmer. Det er videre lagt til grunn at deltakerkommunen kan utarbeide detaljerte føringer for samkommunens løsing av de overførte oppgavene. Dette taler for at kontrollvilkåret vil være oppfylt når deltakerkommuner overfører oppgaver til samkommunen. Det presiseres imidlertid at det også her skje en konkret vurdering av om kontrollkriteriet faktisk er oppfylt i det enkelte tilfelle. Departementet antar således at vilkårene om kontroll og omsetning i praksis i mange tilfeller vil være oppfylt for den virksomheten som legges til samkommunen. 94

118 Det kan dessuten stilles spørsmål ved om det har skjedd en oppmyking i EFdomstolens rettspraksis, slik at egenregi også kan foreligge i visse tilfeller der kontroll- og/eller omsetningskriteriet ikke er oppfylt. Det vises i den forbindelse til EF-domstolens avgjørelser av 19. april 2007 i C-295/05 og av 9. juni 2009 i C- 480/06. På nåværende tidspunkt er imidlertid rekkevidden av disse avgjørelsene usikker. Departementet minner for øvrig om at kommunene, på linje med andre offentlige aktører, har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i og forholde seg til anskaffelsesregelverket ved håndteringen av sin tjenesteproduksjon. Offentlig støtte I den utstrekning en samkommune utøver virksomhet som faller inn under virkeområdet til EØS-avtalens artikkel 61 (vilkårene foretak og økonomisk virksomhet ), kan det oppstå spørsmål om deltakerkommunenes ubegrensede ansvar for samkommunens virksomhet vil kunne utgjøre en ulovlig statsstøtte. I henhold til EØS-avtalens artikkel 61(1) er det som hovedregel forbudt å yte støtte til foretak som opptrer i et grenseoverskridende konkurransemarked. Reglene om offentlig støtte er tolket slik at enhver enhet som forestår økonomisk virksomhet vil være et foretak i EØS-avtalens forstand. I utgangspunktet omfattes alle økonomiske tiltak som innebærer vederlagsfrie finansielle fordeler fra det offentlige av EØS-avtalen artikkel 61. Etter de bestemmelsene som foreslås i dette høringsnotatet, vil samkommunen ha noen karaktertrekk som også gir føringer for hvilken type virksomhet den kan drive. Samkommunen vil etter de foreslåtte reglene utgjøre et selvstendig rettssubjekt. Som vist, er siktemålet samkommunemodellen å legge til rette for interkommunalt samarbeid om offentlig myndighetsutøvelse og tjenesteyting som ligger innen kommunenes kjerneoppgaver. Samkommunen vil utøve virksomhet på begrensede områder, innen rammer som er definert i en gjensidig samarbeidsavtale mellom deltakerkommunene. Som det framgår av de foreslåtte lovbestemmelsene, vil en samkommune i stor grad være en organisatorisk kopi av en kommune, blant annet med et folkevalgt politisk styre. Kommuners generelle kompetanse er negativt avgrenset. Det vil si at kommuner kan beskjeftige seg med det de finner hensiktsmessig, så lenge det ikke strider mot lov eller ulovfestede rettsprinsipper. Departementet vurderer det ikke som aktuelt å innføre noen generell, saklig avgrensning av hvilken type virksomhet kommuner kan drive. Fordi samkommunen er bygget opp som en kommune, finner departementet at det heller ikke bør innføres en slik avgrensning knyttet til hvilken virksomhet samkommuner kan drive. 95

119 Etter dette antar departementet at samkommunemodellen ikke reiser andre statsstøtterettslige problemstillinger enn dem som allerede er aktuelle i forhold til en kommune. Av dette følger det at samkommuner må forholde seg til statsstøtteregelverket og sikre at de opererer innen rammene av dette, på samme måte som kommuner. I denne sammenhengen ser departementet det ikke som relevant å gå nærmere inn på en vurdering av rekkevidden av statsstøtteregelverket konkret i forhold til samkommunemodellen. 7.2 Samkommunen og forholdet til de ansatte Virksomhetsoverdragelse Som vist i kapittel 3 er det forutsatt at samkommunen vil være et selvstendig rettssubjekt, og at de som jobber for samkommunen skal være ansatt der, med samkommunen som arbeidsgiver. Når det skjer endringer i arbeidsforholdene til kommunalt ansatte, herunder endring av arbeidsgiver, arbeidsoppgaver og arbeidssted som følge av opprettelsen av en samkommune, vil disse alltid måtte skje innen rammene av arbeidsmiljøloven. Når oppgaver og offentlig myndighet skal overføres fra en kommune til en samkommune, må det avklares om overføringen er en virksomhetsoverdragelse eller ikke, jf. lov 17. juni 2005 nr. 62 (arbeidsmiljøloven) kapittel 16. At det foreligger en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand, innebærer at det gis utvidede rettigheter til de ansatte som skal overføres til samkommunen, med hensyn til blant annet lønns- og arbeidsvilkår, jf. arbeidsmiljøloven 16-2, reservasjonsrett, jf og vern mot oppsigelse, jf I henhold til arbeidsmiljøloven 16-1 foreligger en virksomhetsoverdragelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen. Hvorvidt overføring av en del av en kommunes virksomhet til en samkommune utgjør en virksomhetsoverdragelse, må prinsipielt sett avgjøres ut fra en konkret vurdering. Etter departementets oppfatning kan det imidlertid neppe være tvil om at en slik overføring som en klar hovedregel vil innebære en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand. Dersom det skulle oppstå uklarhet om regelverket om virksomhetsoverdragelse skal komme til anvendelse, bør arbeidstakerne uansett tilstås de rettighetene som følger av arbeidsmiljøloven. Ved gjennomføringen av en virksomhetsoverdragelse i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 16, går det tydelig fram av regelverket hva som er de ansattes rettigheter og plikter. Regelverket sikrer de ansatte en større grad av 96

120 forutberegnelighet og rettsvern, sammenliknet med omstillingsprosesser der regelverket ikke kommer til anvendelse. At regelverket kommer til anvendelse ved opprettelsen av en samkommune, vil således bidra til å fremme gode, ryddige og åpne omstillingsprosesser for de ansatte. Etter departementets oppfatning er gode prosesser avgjørende, både for å få samkommunen til å fungere gjennom et godt samarbeid mellom deltakerkommunene, og for å skape et godt samarbeidsklima i den nye samkommunen mellom de ansatte fra de respektive deltakerkommunene. Departementet legger videre til grunn at dersom en av deltakerkommunene velger å tre ut av samarbeidet, se nærmere om uttreden i kapittel 4, vil tilbakeføringen av virksomheten til deltakerkommunen også være en virksomhetsoverdragelse, med de rettigheter og plikter for de ansatte som dette medfører. Samarbeidsavtalen og ansatteperspektivet Etter departementets oppfatning er forholdet til de ansatte et tema som det kan være hensiktsmessig å belyse i samarbeidsavtalen. Dette kan være forhold knyttet til både opprettelsen, overføringen, driften og en eventuell uttreden fra samkommunen. Samarbeidsavtalen kan også benyttes til å klargjøre deltakerkommunenes syn på eventuelle omstillingsavtaler og nedbemanningsprinsipper. Igjen vil klarhet rundt alle disse forholdene bidra til ryddige og oversiktlige prosesser rundt opprettelsen av en samkommune. Medbestemmelsesorganer Det framgår av kommuneloven 25 nr. 1 at det i alle kommuner skal opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg administrasjonsutvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Kommuneloven 25 vil gjelde tilsvarende for samkommuner, slik at det i samkommunen skal opprettes ett eller flere slike utvalg. Etter kommuneloven 25 nr. 1 siste punktum åpnes det for at administrasjonsutvalget kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte. Ansattes møterett i samkommunens organer I utgangspunktet gjelder det etter kommuneloven ingen møte- og talerett for kommunalt ansatte i kommunale organer, jf. folkestyreprinsippet. Representanter for de ansatte er imidlertid etter kommuneloven 26 gitt møterett- og talerett i alle kommunale nemnder når disse behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Departementet legger til grunn at 26 vil gjelde for samkommunen. 97

121 7.3 Samkommunen og arkivbestemmelser Offentlige organers arkivansvar framgår av arkivloven kapittel 2 4. I 6 framgår det at offentlige organer plikter å ha arkiv, og disse skal være innrettet og ordnet slik at dokumentene er sikret som informasjonskilder for samtiden og ettertiden. Med uttrykket offentlig organ menes statlig, fylkeskommunal eller kommunal institusjon eller enhet, jf. arkivloven 2 g. Når det gjelder interkommunalt samarbeid i form av samkommune, vil samkommunen utgjøre et selvstendig rettssubjekt som vil være et offentlig organ i henhold 2 g. Departementet legger til grunn at arkivloven med forskrifter vil gjelde for samkommunens virksomhet på samme måte som for en kommunes virksomhet. Dette innebærer at samkommunen må etablere en arkivordning som tilfredsstiller kravene i arkivloven. Det innebærer videre at samkommunen har et ansvar for en forsvarlig dokumentbehandling, og at allmennheten vil ha rett til dokumentinnsyn innenfor rammene av offentleglova og forvaltningsloven. Det vil være hensiktsmessig å regulere nærmere de ulike elementene i arkivordningen i samarbeidsavtalen som deltakerkommunene skal inngå. I avtalen bør det avklares hvem som har ansvaret for arkivet når et samkommunesamarbeid eventuelt avsluttes. Dersom det skulle være behov for å regulere nærmere bestemte forhold knyttet til arkivløsninger i samkommuner, legger departementet til grunn at det vil være mest hensiktsmessig at dette skjer gjennom forskrift om offentlige arkiv som er gitt med hjemmel i arkivloven. 7.4 Enhetsregisteret Kommunene rapporterer sysselsatte til arbeids- og velferdsdirektoratets Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registret), jf. forskrift 18. august 2008 nr Meldeplikten til Aa-registeret er omtalt i Folketrygdloven Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker disse tallene på sysselsatte i sine statistikker og i KOSTRA. SSB har utarbeidet retningslinjer for inndeling av kommunal virksomhet i underenheter i Bedrifts- og foretaksregisteret/enhetsregisteret, og denne inndelingen ligger til grunn for rapportering til Aa-registeret. Samkommunen er egen juridisk enhet, og følgelig vil de ha arbeidsgiveransvar. Dette medfører at samkommunen må registres i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 5 4. Samkommunen må videre registrere en eller flere underenheter i Enhetsregisteret ifølge forskrift om registrering i Enhetsregisteret 4 Lov om arkiv 4. desember 1992 nr Lov om Enhetsregisteret 3. juni 1994 nr

122 10 og 11. Det vi si at det må registres en underenhet for hver adskilt virksomhet som utøves. Det er her naturlig at samkommunene benytter seg av de retningslinjene som SSB har utarbeidet for inndeling av kommuner. 7.5 Personopplysningsloven og helseregisterloven I personopplysningsloven 2 nr. 4 framkommer det at behandlingsansvarlig er den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes. I helseregisterloven 2 nr. 8 framkommer det at databehandlingsansvarlig er den som bestemmer formålet med behandlingen av helseopplysningene og hvilke hjelpemidler som skal brukes, hvis ikke databehandlingsansvaret er særskilt angitt i loven eller i forskrift i medhold av loven. Departementet legger til grunn at ved opprettelsen av en samkommune, vil samkommunen som selvstendig rettssubjekt være behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven og/eller helseregisterloven, avhengig av virkeområde til de to lovene. Dette innebærer at det er samkommunen som må oppfylle grunnkravene og de øvrige pliktene i personopplysningsloven og/eller helseregisterloven. Dette forutsetter blant annet at samkommunen er kjent med personopplysningslovens krav til blant annet informasjonssikkerhet, jf. personopplysningsloven 13 og personopplysningsforskriften kapittel 2, og tilsvarende krav etter helseregisterloven dersom denne loven kommer til anvendelse. Det vil være hensiktsmessig at deltakerkommunene regulerer problemstillinger knyttet til behandlingen av personopplysninger og helseopplysninger i samarbeidsavtalen, og at informasjonssikkerheten blir ivaretatt i det internkontrollsystemet som behandlingsansvarlige har plikt til å utarbeide, jf. personopplysningsloven 14, personopplysningsforskriften kapittel 3 og helseregisterloven

123 8 Økonomiske og administrative konsekvenser I dette høringsnotatet blir det foreslått lovregulering av interkommunalt samarbeid i form av en samkommune. Samarbeidsmodellen representerer en utvidelse av lovfestede interkommunale samarbeidsmodeller i kommuneloven, og er således et tilbud som kommuner kan benytte seg av dersom de finner det hensiktsmessig. Forslaget innebærer ingen pålegg om å endre organisasjonsmodell for eksisterende samarbeidsordninger. Forslaget innebærer derfor ikke i seg selv noen økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunene. De økonomiske og administrative konsekvensene for de kommuner som velger å benytte seg av den nye organisasjonsmodellen, er vanskelig å beregne. For kommuner - som for alle andre organisasjoner knytter det seg visse transaksjonskostnader til å endre organisasjonsform. De administrative konsekvensene vil avhenge av hvor omfattende samarbeidsordninger som blir etablert. For staten innebærer forslaget ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. 100

124 9 Lovforslag I I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer: 2 skal lyde: 2. Lovens virkeområde 1. Denne lov gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet, herunder kommunal og fylkeskommunal virksomhet i medhold av andre lover. 2. Loven gjelder tilsvarende så langt den passer for samkommuner, med mindre annet er fastsatt i kapittel 13. 8, 12, 18-21, 27, 48 nr. 4, 49, 56-58, 60 og gjelder likevel ikke. Merknader: Nr. 2 første punktum fastslår at kommuneloven også gjelder for samkommuner. Dette gjelder likevel bare dersom ikke annet er fastsatt i kapittel 13. På noen områder er det i kapittel 13 fastsatt egne regler for samkommunen. Disse reglene vil gjelde i tillegg til eller istedenfor kommunelovens øvrige regler. Annet punktum bestemmer videre at noen paragrafer i kommuneloven ikke skal gjelde. Overskriften til kapittel 13 skal lyde: Kapittel 13. Samkommune 81 skal lyde: 81. Samkommune 1. To eller flere kommuner eller to eller flere fylkeskommuner kan vedta å opprette en samkommune for å løse felles oppgaver. Vedtak om deltakelse i en samkommune treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Enhver avgjørelsesmyndighet som ikke i lov er lagt til kommunestyret eller fylkestinget selv eller andre kommunale eller fylkeskommunale organer, herunder å treffe vedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse), kan overføres til en samkommune. 3. De oppgaver og den avgjørelsesmyndighet som overføres samkommunen må være identiske for alle deltakerkommunene. 4. En kommune eller fylkeskommune kan ikke delta i mer enn én samkommune. Merknader: Etter nr. 1 første punktum gis det adgang for kommuner eller fylkeskommuner til å opprette en samkommune. Bare kommuner sammen, eller bare fylkeskommuner 101

125 sammen, kan delta i en samkommune. Det er således ikke anledning for fylkeskommuner til å delta i en samkommune sammen med kommuner. Av annet punktum følger at kommunestyret ikke kan delegere beslutning om å delta i en samkommune til andre. Nr. 2 slår fast at samkommunens kompetanse vil være avhengig av at deltakerne positivt overfører myndighet til samkommunen. Deltakerkommunene kan overføre enhver oppgave med tilhørende myndighetsutøvelse til samkommunen, såfremt ikke myndigheten etter lov ligger til kommunestyret eller fylkestinget selv, eller at en særlov legger kompetansen til annet særskilt organ (delegasjonssperrer). Det følger at nr. 3 at den myndighet som legges til samkommunen i samarbeidsavtalen, må være identisk for alle deltakerne. Det skal videre framgå av samarbeidsavtalen hvilke myndighet som er overført, jf. 82 nr. 3 bokstav d. Uavhengig av type oppgave skal samkommunen, på de områder som er angitt i avtalen, alltid ha samme beslutningsmyndighet på vegne av alle deltakerne. I nr. 4 fastslås at en kommune eller fylkeskommune ikke kan delta i flere samkommuner. 82 skal lyde: 82. Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova Forvaltningsloven og offentleglova gjelder tilsvarende for samkommuner som for kommuner og fylkeskommuner. Merknader: Departementet har under punkt 4.7 lagt til grunn at både forvaltningsloven og offentleglova vil gjelde for samkommunen. Offentleglova inneholder imidlertid enkelte særregler for kommuner, jf. særlig 16. Det er således nødvendig å regulere særskilt at også disse reglene skal gjelde for samkommunen. Av hensiktsmessighetshensyn er det derfor tatt inn en bestemmelse om at både forvaltningsloven og offentleglova gjelder tilsvarende for samkommuner som for kommuner og fylkeskommuner. 83 skal lyde: 83. Samarbeidsavtale 1. For en samkommune skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Kommunestyret eller fylkestinget vedtar selv avtalen og endringer i avtalen som gjelder forhold som er omtalt i nr Endringer i avtalen som gjelder andre forhold enn de som er omtalt i nr. 3, vedtas av samkommunestyret med tilslutning fra minst 2/3 av de avgitte stemmene, med 102

126 mindre det er avtalt at også slike endringer skal vedtas i samsvar med regelen i nr. 1 annet punktum. 3. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: a) samkommunens navn. Navnet skal inneholde ordet samkommune, b) deltakerne i samkommunen og antall representanter i samkommunestyret fra den enkelte deltakerkommune, c) hvilken adresse samkommunen skal registreres på i Enhetsregisteret, d) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal overføres til samkommunen, e) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, f) deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor samkommunen, g) den enkelte deltakers eierandel i samkommunen og den enkelte deltakers ansvarsandel for samkommunens forpliktelser dersom denne avviker fra eierandelen, h) hvordan plikten til å dekke samkommunens underskudd skal fordeles mellom deltakerne dersom den skal avvike fra deltakernes ansvarsandel for samkommunens forpliktelser i) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i samkommunen, j) samkommunens informasjonsplikt til deltakerne for at disse skal kunne oppfylle sin rapporteringsplikt etter 49, k) uttreden og oppløsning av samkommunen, l) annet som etter lov skal fastsettes i avtalen. 4. Ved etablering av en samkommune mellom kommuner, skal samkommunen sende kopi av samarbeidsavtalen til fylkesmannen. Samkommunen skal også orientere om endringer i samarbeidsavtalen og vedtak om uttreden eller oppløsning. Departementet skal på tilsvarende måte orienteres om samkommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. Merknader: Nr. 1 angir at det skal opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Det fastslås videre at kommunestyrets adgang til å vedta en samarbeidsavtale om en samkommune kan ikke delegeres. Også de endringer i samarbeidsavtalen som gjelder forhold som nevnt i nr. 3, må vedtas av kommunestyret selv. Endring av disse punktene i samarbeidsavtalen krever således at alle deltakerne er enige om endringene. Det følger av nr. 2 at endringer i avtalen som gjelder andre forhold enn de som er omtalt i nr. 3, foretas av samkommunestyret. Slike endringer må vedtas med flertall på minst to tredeler. Det kan imidlertid avtales i samarbeidsavtalen at også slike endringer skal behandles i de enkelte deltakeres kommunestyrer. I så fall kreves det enighet mellom samtlige deltakere. 103

127 Nr. 3 fastsetter hvilket materielt innhold en samarbeidsavtale om en samkommune som et minimum må ha. Det er ikke noe i veien for at samarbeidsavtalen også regulerer andre forhold enn de som er obligatoriske etter loven. Bokstav a bestemmer at samarbeidsavtalen skal fastsette hva samkommunen skal hete. Et slikt navn skal inneholde ordet samkommune. Det følger av bokstav b at samarbeidsavtalen skal inneholde en oversikt over deltakerne i samkommunen. Opptak av nye medlemmer i en samkommune vil kreve endring av samarbeidsavtalen på dette punkt. Opptak av nye deltakere krever således tilslutning fra kommunestyrene i samtlige deltakerkommuner. Samarbeidsavtalen skal også angi hvor mange representanter i samkommunestyret den enkelte deltakerkommune skal ha. Bokstav c fastsetter at samarbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om hvilken adresse samkommunen skal registreres med i Enhetsregisteret. Dette vil blant annet ha betydning for hvilket tilsynsorgan som skal føre tilsyn med samkommunen, jf. 95. Det følger av bokstav d at samarbeidsavtalen skal angi de oppgaver og den avgjørelsesmyndighet som skal overføres til samkommunen. Samkommunen har ingen oppgaver eller myndighet direkte etter loven (legalkompetanse). Samkommunens myndighet beror på hvilke oppgaver og hvilken myndighet deltakerkommunene positivt overlater til samkommunen i samarbeidsavtalen. Dette innebærer at dersom det skal gjøres endringer i de oppgaver samkommunen skal utføre for deltakerne, må det gjøres endringer i samarbeidsavtalen. Bokstav e bestemmer at samarbeidsavtalen skal regulere tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet. Dette er spesielt viktig i forhold til å fastslå når samkommunen formelt overtar ansvaret som rette organ til å treffe vedtak på området overfor den enkelte innbygger. Etter bokstav f skal det framgå av avtalen dersom deltakerne skal ha plikt til å yte innskudd i samkommunen. Dersom det ikke er tatt inn slik bestemmelse i avtalen, er ikke deltakerkommunene forpliktet til å yte noe innskudd. Det følger videre av bestemmelsen at også plikt til å foreta andre ytelser overfor samkommunen skal framgå av avtalen. Samkommunemodellen er utformet med sikte på forvaltningsvirksomhet, tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Det vil si virksomhet som bare i beskjeden grad generer egne inntekter. Dette innebærer at samkommunen er avhengig av økonomisk tilskudd fra de kommunene som deltar i samarbeidet. I praksis vil det derfor være påkrevd at det avtales plikt for deltakerne til å yte tilskudd til samkommunen. Bokstav g fastslår at eierandelen for de enkelte deltakere må angis ved en brøk eller i prosenter av selskapet, jf. 84. Eierskapet til samkommuneformuen ligger i 104

128 et nettosameie mellom deltakerne, og ikke et bruttosameie hvor deltakernes eierskap er knyttet til fysiske deler av samkommunen. Ved opptak av nye deltakere vil eierandelen i samkommunen endres, og samarbeidsavtalen må endres tilsvarende på dette punkt. Dersom det ikke er samsvar mellom en deltakers ansvarsandel og eierandel, må dette framgå av samarbeidsavtalen, der både eierandelen og ansvarsandelen i så fall må angis. Det følger av bokstav h at dersom deltakerne ønsker å avtale at deltakernes ansvar for å dekke samkommunens underskudd skal avvike fra deltakernes ansvarsandel for samkommunens forpliktelser, så skal dette framgå av samarbeidsavtalen. Etter bokstav i skal avtalen inneholde bestemmelser om hvordan samkommunen skal underrette deltakerkommunene om vedtak som treffes i samkommunen, og som har betydning for deltakerne. Bokstav j fastslår at avtalen skal inneholde bestemmelser om at samkommunen må avgi den informasjon til deltakerne som er nødvendig for at de enkelte kommuner kan oppfylle sin rapporteringsplikt etter og 97 inneholder regler for uttreden og oppløsning av samkommunen. Det følger av bokstav k at avtalen skal inneholde nærmere bestemmelser om disse forholdene. Dette kan for eksempel være regler for det økonomiske oppgjøret eller nærmere regler om oppnevning av et avviklingsstyre ved oppløsning av samkommunen. Til slutt følger det av bokstav l at avtalen skal inneholde bestemmelser om annet som etter lov skal inn i avtalen. Ny 84 skal lyde: 84. Partsstilling En samkommune kan ha rettigheter, forpliktelser og partsstilling overfor domstol og andre myndigheter Merknader: En samkommune vil være et eget rettssubjekt, atskilt fra de enkelte deltakerkommuner. Det vi si at når samkommunen inngår avtaler med tredjeperson, gjør den det som selvstendig part. De deltakende kommuner blir ikke selv direkte part i avtalen. I prosesser som går for domstolene, vil samkommunen kunne ha partsstilling dvs. at samkommunen vil kunne være saksøker eller saksøkt, og en eventuell dom vil rette seg mot samkommunen som sådan. Også overfor andre myndigheter vil samkommunen kunne ha egen partsstilling, bl.a. vil offentlige vedtak, tillatelser og liknende kunne rettes mot samkommunen. 105

129 Ny 85 skal lyde: 85. Deltakeransvar 1. Den enkelte kommune eller fylkeskommune hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av samkommunens forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre samkommunens samlede forpliktelser. 2. Samkommunens kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende mot samkommunen. Dersom kreditor ikke oppnår dekning av samkommunen innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakerkommune eller deltakerfylkeskommune for dennes andel av forpliktelsen. En kommune eller fylkeskommune som helt eller delvis har dekket sin andel av en fordring på samkommunen, kan straks søke tilbake sitt utlegg fra samkommunen. Merknader: Av nr. 1 framgår at deltakere i en samkommune vil ha et delt ansvar for samkommunens forpliktelser. Ingen av deltakerne kan påta seg et solidaransvar for samkommunens gjeld. Deltakernes ansvarsandel må i samarbeidsavtalen angis i prosent eller ved en brøk. Summen av deltakernes ansvarsandeler må dekke samkommunens totale forpliktelser, altså hundre prosent eller 1/1. At den enkelte deltakers ansvar er ubegrenset, innebærer at ansvaret ikke kan begrenses for eksempel til å gjelde særlig angitte deler av samkommunens forpliktelser eller til å gjelde en viss sum. Den enkelte deltaker hefter derfor med hele sin formue både sin andel av samkommunens formue og sin øvrige formue for sin ansvarsandel av samkommunens totale forpliktelser. Nr. 2 fastsetter nærmer vilkår for at en av samkommunens kreditorer kan gå på deltakerne. Samkommunens kreditorer kan ikke kreve sin fordring dekket av en eller flere av deltakerkommunene umiddelbart. Kreditor må framsette kravet mot samkommunen, og først 14 dager etter påkrav kan kreditor gjøre sin fordring gjeldende overfor deltakerkommunene dersom samkommunen ikke har oppfylt forpliktelsen sin. Kreditor kan bare kreve deltakerkommunene for den andel av fordringen som den enkelte etter det underliggende deltakerforholdet er ansvarlig for, jf. nr. 1. Tredje punktum fastslår at en deltakerkommune som har måttet innfri sin del av en fordring etter annet punktum, kan kreve sitt utlegg dekket av samkommunen. Ettersom heftelsesforholdet utad forutsettes å svare til den interne ansvarsfordelingen, er det ikke lovfestet noen regressrett mot de øvrige deltakere. Ny 86 skal lyde: 86. Deltakelse i andre organisasjonsformer 1. En samkommune kan være vertskommune etter 28 b, jf. 28 a, for andre enn deltakerkommunene i samkommunen. Samkommunen kan for øvrig ikke delta i vertskommunesamarbeid. 106

130 2. En samkommune kan ikke være deltaker i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, aksjeselskaper, foreninger eller samvirkeforetak. En samkommune kan heller ikke etablere stiftelser. Merknader: Nr. 1 slår fast at samkommunens kun har adgang til å inngå avtale om å være vertskommune for andre enn deltakerkommunene. Deltakerkommunene kan dermed ikke inngå separate avtaler med samkommunen om at den skal utføre oppgaver på deres vegne. I de tilfeller der samkommunen skal være vertskommune, er det kun adgang til å inngå vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 b følgende, det vil si administrativ vertskommesamarbeid. Annet punktum innebærer for det første at samkommunen bare kan delta i et vertskommunesamarbeid som vertskommune. For det andre følger det av bestemmelsen at samkommunen ikke kan delta i et vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, jf. kommuneloven 28 c. En samkommune kan også bare kunne utføre oppgaver som vertskommune innenfor de områder som deltakerkommunene har overført til samkommunen. Av nr. 2 framgår at samkommunen ikke kan delta i selskaper og foreninger. Samkommunen kan heller ikke etablere stiftelser. Denne begrensningen innebærer at det ikke er anledning til å avtale at samkommunen skal kunne delta i slike organisasjonsformer. Ny 87 skal lyde: 87. Samkommunestyre 1. Samkommunestyret er samkommunens øverste organ. Samkommunestyret skal bestå av minst tre representanter med varamedlemmer fra hver deltakerkommune som velges av og blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Valget skal skje i konstituerende møte i kommunestyret eller fylkestinget i deltakerkommunene. 2. Samkommunestyret velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder. Kommunelovens bestemmelser om ordfører og varaordfører gjelder tilsvarende for leder og nestleder. Deltakerne kan avtale en annen funksjonsperiode for leder og nestleder enn det som følger av 9. Merknader: Nr. 1 første punktum slår fast at det øverste organ i samkommunen er samkommunestyret. I annet punktum er det fastsatt regler om deltakernes valg av representanter til samkommunestyret. Av hensyn til at kommunene skal ha en viss minsterepresentasjon i et samarbeidsorgan som skal treffe beslutninger på områder som de enkelte kommuner i utgangspunktet er ansvarlige for, skal hver enkelt deltaker minst være representert med tre representanter og tilsvarende antall varamedlemmer i samkommunestyret. Representanter og vararepresentanter skal 107

131 velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Det følger av tredje punktum at valg av representanter til samkommunestyret skal skje i kommunestyrets konstituerende møte i deltakerkommunene. Det framgår av nr. 2 første punktum at samkommunestyret selv, blant sine medlemmer, skal velge leder og nestleder for samkommunestyret. Det følger videre av annet og tredje punktum at kommunelovens bestemmelser om ordfører og varaordfører gjelder tilsvarende for leder og nestleder. Det er imidlertid anledning til å avtale en annen valgperiode enn den som følger av 9. Ny 88 skal lyde: 88. Møte- og talerett for deltakerkommunene Ordfører og administrasjonssjef i deltakerkommunene har møte- og talerett i samkommunens organer. Administrasjonssjefen har likevel ikke møte- og talerett i kontrollutvalget. Merknader: Bestemmelsen gir deltakerkommunenes ordførere og administrasjonssjefer møteog talerett i samkommunens organer. Av hensyn til kontrollutvalgets oppgaver, har administrasjonssjefen ikke møterett i kontrollutvalget. Ny 89 skal lyde: 89. Administrativ leder Samkommunen skal ha en administrativ leder som ansettes av samkommunestyret selv. Det kan avtales at stillingen som administrativ leder i samkommunen skal gå på omgang mellom administrasjonssjefene i deltakerkommunene. Merknader: Første punktum slår fast at det skal ansettes en administrativ leder i samkommunen. Denne myndigheten må utøves av samkommunestyret selv, og kan ikke delegeres til andre folkevalgte organer i samkommunen. Det følger av annet punktum at deltakerne kan avtale i samarbeidsavtalen at stillingen som administrativ leder skal gå på omgang mellom administrasjonssjefene i deltakerkommunene, for eksempel gjennom en turnusordning, Det kan således avtales at administrasjonssjef i kommune a skal være administrativ leder i samkommunen (hel eller deltid) for eksempel første år og administrasjonssjef i kommune b for neste år o.s.v.. Det må imidlertid være entydige ansvarslinjer til enhver tid, slik at funksjonen som administrativ leder ikke deles i samme tidsrom. Ny 90 skal lyde: 108

132 90. Underskuddsdekning og gjeldsforpliktelser mv. 1. Underskudd i samkommunens årsregnskap som ikke dekkes på samkommunens budsjett i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett for samkommunen. Deltakerkommunene har plikt til å dekke samkommunens underskudd etter nærmere regler gitt i forskrift. 2. Samkommunen kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i samarbeidsavtalen at samkommunen skal ha slik adgang. Det skal i avtalen være fastsatt en høyeste ramme for samkommunens samlede låneopptak. 3. Dersom en av deltakerkommunene er underlagt reglene i kommuneloven 60, skal samkommunens vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre samkommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, godkjennes av departementet. 4. Samkommunen kan ikke stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn samkommunen selv. 5. Departementet kan gi forskrift om og hvordan samkommunen skal rapportere om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer. Merknader: Nr. 1 stiller krav om inndekning av underskudd i samkommunens årsregnskap. Bestemmelsen i første punktum svarer innholdsmessig til 48 nr. 4 første punktum, og gir adgang for samkommunen til å framføre et underskudd som ikke kan dekkes på budsjettet i det året regnskapet legges fram, til det påfølgende år. Samkommunen har ikke adgang til å vedta at et underskudd skal framføres utover dette, jf. 2 nr. 2 som fastsetter at 48 nr. 4 ikke gjelder for samkommunen. Annet punktum fastsetter en plikt for deltakerkommunene til å dekke samkommunens underskudd, og at de nærmere reglene for innholdet i denne plikten vil følge av forskrift. Bestemmelsen innebærer at deltakerkommunene ved behov pålegges å yte tilskudd til samkommunen, utover de ordinære bevilgningene, som er nødvendig for å finansiere inndekningen av underskuddet. Deltakerkommunenes ansvar vil tre inn dersom samkommunen ikke dekker inn underskudd på annen måte. Fordelingen av ansvaret for å dekke underskuddet på den enkelte deltakerkommune følger av samarbeidsavtalen. Nr. 2 første punktum stiller som vilkår at samkommunens adgang til å ta opp lån må framgå av samarbeidsavtalen. Rammene for samkommunens låneopptak vil følge av 50. Deltakerkommunene står fritt til å avtale ytterligere begrensninger for samkommunens låneopptak enn det som følger av 50, eksempelvis forbehold om særskilte låneformål eller nærmere rammer for lånevilkår. Gitt at samkommunen skal ha låneadgang, stiller annet punktum krav om at deltakerkommunene skal fastsette en øvre ramme for samkommunens samlede låneopptak i samarbeidsavtalen. 109

133 Nr. 3 fastslår at samkommunens vedtak om låneopptak eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre samkommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, på visse vilkår er underlagt statlig godkjenning. Godkjenning skal skje dersom en eller flere av deltakerkommunene selv er registrert i ROBEK etter 60 og underlagt statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. 60 gjelder ikke for samkommunen som sådan, jf. 2 nr. 2. Nr. 4 innebærer forbud mot at samkommunen stiller kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn samkommunen selv. Forbudet gjelder uavhengig av om det er tale om garanti for næringsvirksomhet eller ikke. Det følger av 51 nr. 4 at samkommunen heller ikke kan pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Nr. 5 gir departementet hjemmel til i forskrift å pålegge at samkommunen skal ha en selvstendig plikt overfor staten til å rapportere om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer (KOSTRA). Bestemmelsen innebærer også en hjemmel tilsvarende 49 nr. 2 til å gi nærmere forskriftsregler om hvordan informasjonen skal frambringes, stilles opp og avgis. Ny 91 skal lyde: 91. Betalingsvansker 1. Dersom samkommunen ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal samkommunens administrative leder straks sende melding til samkommunestyret og deltakerkommunene. Med mindre samkommunestyret framlegger en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, og som deltakerkommunene slutter seg til, skal samkommunen oppløses. 2. I de første seks måneder etter at melding etter nr.1 er sendt til deltakerkommunene, kan det ikke avholdes tvangssalg eller gjennomføres tvangsrealisasjon av samkommunens eiendeler. Merknader: Nr. 1 første punktum fastsetter en plikt for samkommunens administrative leder til straks å underrette samkommunestyret og deltakerkommunene, dersom han eller hun ser at samkommunen ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser ved forfall. Samkommunestyret og deltakerkommunene må på bakgrunn av en slik melding ta stilling til hva som i så fall kreves av tiltak. Annet punktum gir pålegg om at samkommunen skal oppløses dersom samkommunestyret ikke framlegger en plan for fortsatt drift som deltakerkommunene slutter seg til. Det er videre et vilkår at planen vil gi fordringshaverne dekning ved forfall. 56 til 58 gjelder ikke for samkommunen, jf. 2 nr

134 Nr. 2 har betydning for kreditors adgang til å inndrive sine fordringer, dersom samkommunen etter avtale har pantsatt samkommunens eiendom som sikkerhet for egen gjeld. Ny 92 skal lyde: 92. Valg til kontrollutvalg Kontrollutvalgets medlemmer velges blant medlemmene av kommunestyret eller fylkestinget i deltakerkommunene. Hver deltakerkommune skal være representert med minst ett medlem i utvalget. Merknader: Kommunelovens regler for kontrollutvalg gjelder tilsvarende for kontrollutvalget i samkommunen. Første punktum fastsetter særskilt valgbarhetsregel for valg av medlemmer til kontrollutvalget i samkommunen. Medlemmene skal velges blant kommunestyremedlemmene i deltakerkommunene. Det følger av annet punktum at alle deltakerkommunene skal være representert i kontrollutvalget i samkommunen. Ny 93 skal lyde: 93. Klage 1. Når samkommunestyrets underordnede organer treffer vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er samkommunestyret eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av samkommunestyret klageinstans. 2. Når samkommunestyret treffer vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er likevel departementet klageinstans. 3. Vedkommende statlige organ er klageinstans når dette følger av lov eller når samkommunens vedtak er truffet i medhold av myndighet delegert fra et statlig organ. 4. Når samkommunen fatter vedtak som kan påklages etter lov 19. november 1982 nr. 66 om kommunehelsetjenesten i kommunene 2-4, gjelder de særskilte klagereglene i den bestemmelsen. Klageinstansen er likevel én særskilt klagenemnd oppnevnt av samkommunestyret. 5. Hver av deltakerkommunene skal være representert i klagenemnd oppnevnt etter nr. 1 og nr. 4. Nemnda skal minimum ha tre medlemmer og velger selv sin leder og nestleder. 6. Dersom representasjonskravet i nr. 5 fører til at klagenemnd etter nr. 4 får flere enn fem medlemmer, skal antallet medlemmer reduseres til fem på følgende måte: Det antall medlemmer av nemnda som overstiger fem, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne framgangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke blir representert i nemnda ved behandling av klage fra en part eller annen 111

135 med rettslig klageinteresse i vedkommende deltakerkommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett medlem fra denne deltakerkommunen. Merknader: Bestemmelsen regulerer hvem som er rett klageorgan for samkommunens vedtak i ulike situasjoner, og fastsetter enkelte representasjonskrav ved opprettelse av særskilte klagenemnder. Nr. 1 regulerer hvem som er klageorgan når samkommunestyret har delegert vedtakskompetansen og vedtaket som påklages er fattet av et underordnet organ. Etter denne interne klageordningen er samkommunestyret klageorgan. Samkommunen kan opprette ett eller flere særskilte klageorganer som det delegerer klagebehandlingskompetansen til. Nr. 2 fastslår hvem som er klageorgan når samkommunestyret selv treffer vedtak. Klagen skal da behandles av departementet. I praksis vil dette, etter delegering, være fylkesmannen. Nr. 3 fastslår at et statlig organ også er klageorgan i de tilfellene det følger enten direkte av særlov eller av delegering fra et statlig forvaltningsorgan. I nr. 4 er det tatt inn en egen bestemmelse om ordningen med klagenemnd etter kommunehelsetjenesteloven 2-4 første ledd. Klage etter denne bestemmelsen over samkommunens vedtak skal påklages til en særskilt klagenemnd. I nr. 5 og 6 er det foreslått presiseringer av hvilke oppnevningsregler som gjelder ved oppnevnelse av særskilte klagenemnder i samkommunen. Ny 94 skal lyde: 94. Lovlighetskontroll Tre eller flere medlemmer i samkommunestyret eller tre eller flere medlemmer av deltakerkommunes kommunestyre eller fylkesting kan sammen bringe avgjørelser truffet av samkommunens organer inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet etter kommuneloven 59. Merknader: Bestemmelsen regulerer hvem som kan begjære lovlighetskontroll av samkommunens avgjørelser. Både medlemmer av samkommunestyret og medlemmer av deltakernes kommunestyrer har etter bestemmelsen slik kompetanse. For øvrig må de alminnelige vilkårene i 59 være oppfylt. Bestemmelsen innebærer at kommunestyrerepresentanter fra en deltakerkommune har kompetanse til å bringe en avgjørelse fattet av samkommunen, og som angår en annen deltakerkommune, inn for lovlighetskontroll. Det betyr også at når loven setter krav til at en begjæring om kontroll må være framsatt av tre representanter, 112

136 kan dette være representanter fra ulike deltakerkommuner. Dette innebærer en utvidelse av personkretsen som kan bringe en sak inn for departementet etter kommuneloven 59. Lovlighetskontrollen vil således utgjøre en utvidet adgang for deltakerkommunene til å få avklart rettslig tvil. Departementet understreker at de nærmere reglene i kommuneloven 59 gjelder tilsvarende ved lovlighetskontroll av samkommunens vedtak. Selv om det framgår av bestemmelsen at begjæringen om lovlighetskontroll kan bringes inn for departementet, vil det i praksis være fylkesmannen etter delegering som utfører den statlige lovlighetskontrollen av samkommunens avgjørelser. Dette gjelder likevel ikke avgjørelser truffet av samkommuner bestående av fylkeskommuner, der vil departementet vil behandle saken. Ny 95 skal lyde: 95. Statlig tilsyn Der en deltakerkommune har overført utførelsen av lovpålagte oppgaver til samkommunen, skal statlige tilsynsetater rette pålegg eller andre sanksjoner mot samkommunen. Samkommunen er ansvarlig for at pålegg eller andre sanksjoner etterkommes. Merknader: Bestemmelsen regulerer spesielle forhold knyttet til gjennomføringen av statlig tilsyn med samkommuner. Der en samkommune har fått overført oppgaver/tjenesteområder med tilhørende avgjørelsesmyndighet, legger departementet til grunn at statlige tilsynsetater skal føre tilsyn med samkommunens virksomhet, og at eventuelle pålegg knyttet til virksomheten skal rettes mot samkommunen. Ny 96 skal lyde: 96 Ansvarlig statlig organ Dersom samkommunen geografisk faller inn under ansvarsområdet til flere statlige klage-, kontroll- eller tilsynsorganer med samme kompetanse, skal samkommunens registrerte adresse i Enhetsregisteret avgjør hvilket statlig organ som er rette vedkommende. Merknad: I de tilfellene der samkommunen geografisk faller inn under ansvarsområdet til flere fylkesmenn, andre statlige tilsynsorgan, eller andre kontrollorgan, slås det fast at det er det organ som har kompetanse der hvor samkommunen har sin registrerte adresse i Enhetsregisteret, som skal forestå klagebehandling, tilsyn, lovlighetskontrollen eller liknende. 113

137 Ny 97 skal lyde: 97. Uttreden 1. Den enkelte deltakerkommune kan med skriftlig varsel til samkommunen og de øvrige deltakerne si opp sin deltakelse i samkommunen og kreve seg utløst fra denne. Oppsigelsestiden er på minst ett år og løper fra det tidspunkt uttreden er varslet etter forrige punktum. 2. Dersom en deltakerkommunes rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av deltakerforholdet, kan deltakeren tre ut av samarbeidet med seks måneders varsel. 3. Den enkelte deltakerkommune kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen en måned etter at samkommunestyret og de øvrige deltakerne har mottatt melding om uttreden. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom, hvis hensynet til deltakerne tilsier dette. Departementet kan i særlige tilfeller godkjenne at uttreden skjer med umiddelbar virkning. Deltakernes betalingsforpliktelser etter samarbeidsavtalen består likevel ut oppsigelsestiden. Merknader: Nr. 1 fastslår at en deltaker kan si opp sin deltakelse i samkommunen med ett års frist, med mindre det er avtalt en lenger frist i avtalen. Nr. 2 gir en deltakerkommune rett til å tre ut med seks måneders varsel dersom vedkommendes rett er krenket ved vesentlig mislighold. Hvorvidt vilkåret etter nr. 2 er oppfylt, vil i det enkelte tilfelle måtte bero på en konkret vurdering. Således vil hva som er vesentlig mislighold ha sammenheng med hvilken skade samkommunen eller deltakerne er påført ved misligholdet, hvilken betydning skaden har for den som ønsker uttreden, misligholderens subjektive forhold, i hvilken utstrekning skaden kan rettes opp osv. Ikke et hvert mislighold av samarbeidsavtalen eller loven her vil kunne føre til rett til uttreden etter nr. 2. Nr. 3 første punktum fastslår at en kommunes beslutning om å tre ut av samkommunen kan bringes inn for departementet av en av de øvrige deltakerne, dersom dette skjer innen en måned etter at samkommunestyret og deltakerne har mottatt melding om uttreden. Departementet kan etter annet punktum gi pålegg om at den uttredende deltaker skal fortsette som deltaker i samkommunen for en nærmere angitt tid, hvis hensynet til deltakerne tilsier dette. Det vil særlig være hensynet til deltakerkommunenes økonomi eller at de ikke klarer å etablere et tilfredsstillende tilbud til innbyggerne i løpet av oppsigelsestiden som vil kunne begrunne at departementet kan pålegge utredende kommune å fortsette samarbeidet i et nærmere bestemt tidsrom. Dersom departementet pålegger at samarbeidet skal fortsette i en viss tid, vil samarbeidet måtte fortsette med den avtale som forelå på tidspunktet for 114

138 oppsigelsen. En justering av samarbeidsavtalen forutsetter tilslutning fra deltakerne. Det følger av tredje punktum at departementet i særlige tilfeller kan godkjenne at en kommune trekker seg ut av samarbeidet straks, dvs. uten noen oppsigelsestid. En slik godkjennelse vil imidlertid ikke påvirke kommunens betalingsforpliktelse etter samarbeidsavtalen, jf. siste punktum. Ny 98 skal lyde: 98. Oppløsning Samkommunen kan oppløses dersom deltakerne er enige om det. Det enkelte kommunestyre eller fylkesting treffer selv vedtak i saken. Merknader: Det følger av første punktum at samkommunen kan oppløses dersom samtlige deltakere er enige om det. Dette forutsetter vedtak i den enkelte deltakerkommune. Dette vedtaket må etter annet punktum treffes av kommunestyret selv. Denne myndigheten kan således ikke delegeres til et annet organ i deltakerkommunen. Ny 99 skal lyde: 99. Forskrifter Forskrifter gitt i medhold av kommuneloven gjelder tilsvarende så langt de passer for samkommunen, med mindre annet er fastsatt av departementet. Merknader: Bestemmelsen fastslår at forskriftene til kommuneloven også gjelder for samkommunen. Departementet gis imidlertid hjemmel til å fastsette avvikende forskrifter for samkommunen, slik dette lovforslaget fastsetter enkelte avvikende lovbestemmelser for samkommunen. Nåværende kapittel 13 blir nytt kapittel 14. I nytt kapittel 13 blir nåværende 81 og 82 nye 100 og 101. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse skal 1-2 annet ledd lyde: Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, samkommune, et interkommunalt selskap, regionalt helseforetak eller helseforetak kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7, jf. kommuneloven 55,lov om interkommunale selskaper 23 og lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak 5. Merknader: II 115

139 Det presiseres her at bestemmelsen også gjelder for samkommuner. I tillegg rettes en feil paragrafhenvisningen til kommuneloven opp. 116

140 Vedlegg 1 Illustrasjon av reglene for finansiering av inndekning Eksempel 1: deltakerkommunene har plikt til å gi tilskudd i år t+2 som dekker merforbruket i samkommunen fra år t (som samkommunen ikke har dekket i år t+1) Deltakerkommunene År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Tilskudd (ordinært)* Tilskudd (inndekning)** *Fordelt etter avtale mellom deltakerne **Fordelt etter ansvarsandel eller etter avtale mellom deltakerne Samkommunen År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Inntekt Utgift Resultat Inndekning (avsetning) Merforbruk Akkumulert merforbruk Eksempel 2: deltakerkommunene har plikt til å gi tilskudd i år t+2 som dekker merforbruket i samkommunen fra år t (som samkommunen ikke har dekket i år t+1) OG samkommunen får merforbruk i år t+1 og t+2 også Deltakerkommunene År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Tilskudd (ordinært)* Tilskudd (inndekning)** *Fordelt etter avtale mellom deltakerne **Fordelt etter ansvarsandel eller etter avtale mellom deltakerne Samkommunen År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Inntekt Utgift Resultat Inndekning (avsetning) Merforbruk Akkumulert merforbruk

141

142 Høringsinstanser: Aktive Foreldre Alle landets ikke-kommunale barnehager Arbeidsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne- og ungdomsarbeiderforbundet Delta/BUF Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Barnehageforbundet Barneombudet Brønnøysundregistrene Datatilsynet Delta De statlige helseforetakene Den Norske Stats Husbank Espira Fagforbundet Finansdepartementet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom Fylkesmannsembetene Handels- og servicenæringens hovedorganisasjc (HSH) Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) Helse- og omsorgsdepartementet Høgskoler som gir førskolelærerutdanning: Høgskolen Bodø Høgskolen i Bergen Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Stavanger Håvundvegen 96 Postboks 433 Sentrum Postboks 8113 Dep Møllergata 12 Postboks 8889 Youngstorget Postboks 8177 Dep. Postboks 9202 Grønland Postboks 5130 Majorstuen Postboks 353 Postboks 7003 St Olavs plass Postboks 4597 Nydalen Postboks 4594 Nydalen Postboks 9360 Grønland Postboks 4568 Nydalen Postboks 2900 Solli Postboks 9217 Grønland Postboks 7030 Folkumsvei Serviceboks 2501 Postboks 4 St Olavs pl Postboks SKIEN 5805 BERGEN 0032 OSLO 0179 OSLO 0028 OSLO 8910 BRØNNØYSUND 0034 OSLO 0134 OSLO OSLO 0302 OSLO 4291 KOPERVIK 0130 OSLO 0404 OSLO 0404 OSLO 0135 OSLO 0404 OSLO 0230 OSLO 0134 OSLO 8049 BODØ 5020 BERGEN 9500 FINNMARK 7729 STEINKJER 0130 OSLO 4068 STAVANGER Høgskolen i Telemark Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og fjordane Høgskulen i Volda Dronnings Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning IKO - Kirkelig pedagogisk senter Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMD1) Justisdepartementet Kanvas Kirkens arbeidsgiverorganisasjon Kommunalansattes fellesorganisasjon Kommunal- og regional departementet Kommunene Konkurransetilsynet Kristent Pedagogisk Forbund KS Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE) Landsorganisasjonen i Norge Lederne Likestiliings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen Lokalstyre Lovdata Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Norges Bygdekvinnelag Norges Handikapforbund Norges Kvinne- og familieforbund Norsk helse- og sosialforbund Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd (NOVA) Norsk Montessoriforbund Lærerskolevegen 40 Postboks 2243 Remmen Postboks 5000 Postboks 133 Postboks 500 Thoning Owesensgt. 18 Postboks 2623 St Hanshaugen Postboks 8059 Dep Møllergt. 12 Postboks 1034 Sentrum Postboks 9202 Grønland Postboks 439 Sentrum Storgata 10 B Postboks 1378 Vika Hans Nielsen Hauges Gate 44 B Youngs Gate 11 Postboks 2523 Solli Postboks 8048 Dep. Postboks 8049 Dep Postboks 350 Postboks 2016 Vika Postboks 4, St.Olavs plass Postboks 9358 Grønland Postboks 9217 Grønland Akersgata 16 Strandpromenaden 9 Postboks 3223 Elisenberg Postboks NOTODDEN 9293 TROMSØ 3103 TØNSBERG 1783 HALDEN 5409 STORD 6851 SOGNDAL 6101 VOLDA 7044 TRONDHEIM 0131 OSLO 0031 OSLO 0179 OSLO 0104 OSLO 0134 OSLO 5805 BERGEN 0155 OSLO 0114 OSLO 0481 OSLO 0181 OSLO 0202 OSLO 0031 OSLO 0031 OSLO 9170 LONGYEARBYEN 0125 OSLO 0130 OSLO 0135 OSLO 0134 OSLO 0158 OSLO 3187 HORTEN 0208 OSLO 1321 STABEKK

143 Inn på tunet - leftet Innovasjon Norge Akers Oslo Telelon ' Teletaks E-posl paa1@innovas/ Innsen01 dato: Referansenummer. ONMWAS Inn på tunet - løftet Organisasjonsnr Kommune Gateadresse MIDTRE GAULDAL KOMMUNE RADHUSET Postnr Poststed Postadresse STØREN RADHUSET Postnr Poststed STØREN Kommunekode 1648 Næringskode Telefonnr Telefaksnr E-postadresse Hjemmesideadresse postmottak@midtre-gauldal.kommune.no YANW.midtre-gauldalkommune.nal Har du noe å bemerke her? Nei Side 1

144 Inn på tunet - løftet PrOsjektdeltakere Prosjektdeltakere Kommuner Org.nr Navn MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Kommuna/ etat næring, plan og folvaltning Prosjektdeltakere Kommuner Org.nr Navn RENNEBU KOMMUNE Kommunal etat enhet for landbruk og miljø Prosjektdeltakere Kommuner Org.nr Navn OPPDAL KOMMUNE Kommunal etat plan og forvaltning Nærmere om Inn på tunet - tilbydemes virksomhet Prosjektdeltageme er i dette tilfellet 3 kommuner med bred kompetanse innenfor IPT bltak. Saksansvarlige arbeider innenfor landbruksfonialtningen. Disse er Oppdal kommune v/gro Aalbu Rennebu kommune v/randi Stolpnes Midtre Gauldal kommune v/aril Røtlum I tillegg skal Norsk Landbruksrådgivning Sør - Trøndelag delta som prosjektmedarbeidere. Landbruksrådgivningen skal utføre kartleggingsarbeidet. Side 2

145 Inn på tunet - løftet Søknadsbeløp Prosjektnavn Prosjektbeskrivelse Nye tiltak NAV, helse og famile og hjemmetjensten Tilbydeme skal tilby virksomhet i tråd med kommunens behov. Det som er viktigst i denne prosessen er å kartlegge behovet, samt å finne ut hva kommune/stat er villig til å betale for. Kommunene har planlagt å foreta kartleggingsarbeld ved hjelp av Norsk Landbruksrådgivning, Sør - Trøndelag som vil bli leid inn for å gjennomføre denne delen av prosjektet. Vi har trukket ut følgende 3 felt vi vil se nærmere på: NAV - arbeidstrening (arbeidsavklaringspenger - innvandrere) Helse- og familie tiltak for funksjonshemmede Hjemmetjenesten - demente Dette vil medføre kartleggingsarbeid innenfor 3 ulike avdelinger. Kommunene ser at det eksisterer behov for disse gruppene, men må gjennomføre tiltak for å kartlegge hvem som skal få tilbud, og hvem som kan gi tilbud. I dette inngår å framskaffe oversikter over interessede gardbrukere. Politisk forankring Midtre Gauldal kommune: Saken framlagt for formannskapet for godkjenning 10. mai Inn på tunet er forankret i kommunens landbruksplan vedtatt av kommunestyret Grønn omsorg har vært på næring, plan og forvaltnings handlingsplan i flere år. Oppdal kommunestyre vedtok i 2006 Landbruksplan Pluss for Oppdal, der ett av tiltaka under delmål C er videreutvikling og styrking av Inn på tunet-blbud, i samarbeid mellom gardsbruk og skole/sosialtjeneste. Ligger inne i kommunens handlingsprogram. Rennebu kommune: Saken vil bli framlagt for formannskapet i løpet av mairjuni. AntalI innbyggere i kommunen Antall gårder med kommunal avtale 9 Inn på tunet - tilbud i dag Bamevem, Psykiatri, kbeid/rehabilitering, Kriminalomsorg Bamevem - antall 2 Ferieffritid - antall 4 Psykiatri - antall 1 Arbeid/rehabilitering 1 Kriminalomsorg 1 Side 3

146 Inn på tunet - leflet Prosjektets nytleverdi Utvikle tilbud som kommunen har bruk for til gjensidig glede for begge Parter- Øke mangfoldet innen kommunens tjenestetilbud for spesielle grupper. Øke mangfoldet i arbeidstreningstilsbudet hos NAVNekstbedriftene. Ved å samrnarbeide ftere kommuner vil vi kunne få en sterre, og mer stabil brukermasse. Er pmsjektet påbegynt? Nei Fra dato (dd.mm.åmå) Til dato (dd.mm.åååå) Friend~plan - taser Hovedaktiviteter kartlegging av behov Fra år 2010 Kvartal 3. Til år 2010 Kvartal 4. Hovedaktiviteter kartlegging av gårder Fra år 2011 Kvartal 1. Til år 2011 Kvartal 1. Hovedaktivileter koble behov og gård Fra år 2011 Kvartal 2. fllår 2011 Kvartal 2. Side 4

147 Inn på tunet - løftet Kostnadeoverslag Kostnad innleid hjelp Beløp Kostnad Midtre Gauldal kommune m/egen innsats Beløp Kostnad Rennebu kommune nllegen innsats Beløp Kostnad Oppdal kommune m/egen innsats Beløp Eget arbeid 0 Egne midler 0 Sum egenfinansiering 0 Sfipend Innovasjon Norge 0 Lån Innovasjon Norge 0 Tilskudd Innovasjon Norge Sum Innovasjon Norge Lån annen offentlig finansiering 0 Tilskudd annen offentlig finansiering Sum annen offentlig finansiering Lån annen finansiering Tilskudd annen finansiering Sum annen finansiering Sum finansiering Kommentar til finansieringsplan Det søkes om støtte fil å kunne bruke Norsk landbruksrådgivning til prakfisk drift av prosjektet. Kommunene går inn med arbeidsinnsats som egenandel i prosjektet. Dette dekker filsammen ,-. Sum kapitalbehov Side 5

148 Inn på tunet - Itaftet Fylkesmann Ser-Trendelag Navn Aril Rettum Rolle Samarbeidspartner Telefonnr E-post aril.rottum@midtre-gauldalkommuneno Gjenta E-post arilrottum@midtre-gauldalkommuneno Konteldpersoner Navn Randi Stolpnes Rolle Samarbeidspartner Telefonnr E-postadresse randistolpnes@rennebokommuneno Gjenta E-postadresse randi.stolpnes@rennebu.kommuneno Navn Gro Aalbu Rolle Sammteidspanner Telefonnr E-postadresse gro.aalbu@oppdal.kommuneno Gjenta E-postadresse groealbu@oppdalkommune.no V Side 6

149 Statens vegvesen Midtre Gauldal kommune 7290 STØREN Behandlende enhet: Region midt Saksbehandler/innvalgsnr: Svein Ivar Lykke Vår referanse: 2010/ Deres referanse: Vår dato: Aksjon skoleveg invitasjon til å søke om midler "Aksjon skoleveg" er en fylkeskommunal tilskuddsordning der kommunene kan søke om midler for å sikre barnas skoleveg gjennom fysiske tiltak langs fylkesveger og kommunale veger. Trafikksikkerhetsutvalget i Sør-Trøndelag (FTU) administrerer ordningen og inviterer med dette fylkets kommuner til å søke om midler for tiltak i Tildeling av midler vil skje under forutsetning av at fylkeskommunen avsetter midler i budsjettet for 2011 til "Aksjon skoleveg". Om fylkeskommunen bevilger midler og hvilket beløp som vil bli stilt til disposisjon, blir først klart i desember 2010 når Fylkestinget har ferdigbehandlet sitt budsj ett for Forvaltningsreformen medførte at kommunene nå også kan søke om tilskudd fra "Aksjon skoleveg" til trafikksikkerhetstiltak langs det tidligere riksvegnettet. Alle tidligere riksveger i Sør-Trøndelag, unntatt riksveg 3 og riksveg 70, har nå fått status som fylkesveger. Det er imidlertid en forutsetning for tildeling av tilskuddsmidler at kommunen har en vedtatt gjeldende trafikksikkerhetsplan. Det henstilles også til kommunen å vurdere om det er mulig å få til en trafikksikker skoleveg uten at det skal koste for mye. I tillegg kan tilskuddsmidlene benyttes til planlegging av enkeltprosjekt/tiltak På kommunale veger må kommunen som vegholder stå for minimum 40 % av finansieringen av et prosjekt/tiltak, slik at bidraget fra fylkeskommunen her maksimalt kan utgjøre 60 % av totalkostnadene. Som vegholder på fylkesveger vil fylkeskommunen her stå for 100 % av kostnadene for et tiltak. Søknadsfrist for tildeling av midler for 2011 er satt til 1. se tember Fordeling av midlene vil bli foretatt av fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU), og resultatet av denne tildelingen vil foreligge i løpet av oktober/november Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7468 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

150 2 Tiltakene som blir tilgodesett med tilskuddsmidler skal primært ferdigstilles i løpet av Det vil som tidligere være en fordel om kommunen i samråd med Statens vegvesen kan stå for planleggingen, også på fylkesveger. Vi ber derfor kommunene i hvert enkelt tilfelle om å oppgi i søknaden om de har mulighet for dette. Kommunene står også som byggherre og som økonomiansvarlig for de prosjektene som har fått tildeling for tiltak på fylkesveger. All planlegging og bygging av tiltak som skal gjennomføres på fylkesveger, må være i tråd med de retningslinjene som er gitt i Statens vegvesens Håndbok 017 "Veg- og gateutforming" og Håndbok 018 "Vegbygging", og tiltaket må ikke oppstartes før det er godkjent av Statens vegvesen. Vi ber også om at kommunen orienterer sitt skolekontor og det kommunale trafikksikkerhetsutvalget (eller tilsvarende) om ordningen. Plan - og trafikkseksjonen hilsen rik J. J seksjonssjef 1 vedlegg

151 Til adressatene Fra Klinisk samarbeidsutvalg for barn og unge v/leder Leif E. M. Vonen Vi ber om uttalelse om vedlagte forslag til Retningslinjer for Samhandling mellom St. Olavs Hospital HF og kommunene i Sør- Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse Klinisk samarbeidsutvalg for barn og unge har utarbeidet forslag til nye retningslinjer for koordinert samhandling. I utvalget sitter representanter fra kommunene og St. Olavs hospital både innen somatikk, habilitering og Barne og ungdomspsykiatri. Det er første gang vi foreslår felles retningslinjer for disse instansene. Vi velger å sende forslaget ut til avdelinger i St. Olavs Hospital som har interesse av retningslinjene og til de enkelte kommuner. Ut fra kommentarer som kommer inn vil innholdet bli drøftet videre i utvalget, før det oversendes Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) til endelig godkjenning og iverksetting. Vi ber om kommentarer til forslag til retningslinjer og til vedlegg 1. Forslag til avtalenotat. Retningslinjene vil etter godkjenning i ASU bli iverksatt straks, og blir lagt ut på EQS Public. Vi ber om at kommentarer sendes til: St. Olavs hospital Barne- og ungdomsklinikken v/ Torleif Hugdahl 7006 Trondheim - eller på mail til: Torleif.hugdahl@stolav.no Kommentarer må være oss i hende den 7. juni Med hilsen Klinisk samarbeidsutvalg for barn og unge Leif E. M. Vonen Leder Torleif Hugdahl Sekretær

152 Page 1 of 1 Fra: Kolsrud Solveig[Solveig.Kolsrud@krd.dep.no] Mottatt: :51:54 Til: Kolsrud Solveig Tittel: Høring om endringer i valgloven Vedlagt ligger høringsbrev om endringer i valgloven. Rapporten fra DIFI om sentral valgenhet finnes her: Med vennlig hilsen Solveig Kolsrud Seniorkonsulent Kommunalavdelingen Kommunal- og regionaldepartementet Tlf: file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2010\05\14\60053.html 5/14/2010

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175

176

177

178

179

180

181

182

183

184

185

186

187

188

189

190

191

192

193

194

195

196

197

198

199

200

201

202

203

204

205

206

207

208

209

210

211

212

213 Page 1 of 1 Fra: Johansen Anne Gry[Anne-Gry.Johansen@krd.dep.no] Mottatt: :40:02 Til: Johansen Anne Gry Kopi: Riise Marianne; Gravdahl Hans Petter Tittel: Høringsnotat - Evaluering av valget i Forslag til endringer i valgloven. Høringsnotat - evaluering av valget Forslag til endringer i valgloven, ligger nå publisert på regjeringen.no med høringsfrist 1. september 2010 Mvh Høringsnotat - evaluering av valget Forslag til endringer i valgloven Anne Gry Johansen Kommunal- og regionaldepartementet Kommunalavdelingen Nyheter finner du under kommunalnytt file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2010\06\01\61104.html 6/1/2010

214 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Se vedlagte liste over høringsinstanser Deres ref Vår ref Dato /ESHS Høring utvidet bruk av politiattester i barnevernet (forslag om endringer i barnevernloven 6-10) Vedlagt følger høringsnotat med forslag til endringer i barnevernlovens regler om krav til politiattester. Bakgrunnen for forslagene er at Stortinget har sluttet seg til Justisdepartementets forslag til ny politiregisterlov, se hmst. 139 L ( ). I ny politiregisterlov innføres enhetlige regler for politiattester for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest). Formålet med barneomsorgsattest er å beskytte mot risiko for overgrep eller alvorlig, skadelig innflytelse på mindreårige. Hjemmelen for å kreve barneomsorgsattest, samt hvilke konsekvenser som skal følge av anmerkninger på attesten, skal imidlertid reguleres i særlovgivningen. Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre barnevernloven 6-10 slik at politiregisterlovens regler om barneomsorgsattester gjøres &ldende på barnevernområdet. Dette innebærer at kravet til politiattestenes innhold foreslås å omfatte også seksualforbrytelser mot voksne, drap, grov voldskriminalitet samt rans- og narkotikakriminalitet. I tillegg foreslås å utvide plikten til å kreve politiattest til å gjelde alle som utfører oppgaver i barnevernet, når oppgaven innebærer direkte kontakt med barn og unge som omfattes av loven. Det foreslås videre innført krav om utvidet og uttømmende politiattest for personer som skal ha heldøgns omsorgsansvar for mindreårige, i første rekke fosterforeldre. Høringsnotatet inneholder også forslag om at konsekvensene av anmerkninger på politiattest som hovedregel skal være utelukkelse fra å ha oppgaver os sse on ora resse e e on arne- og ung omsav e ngen s e an er Postboks 8036 Dep Akersgt Telefaks Elisabeth Solberg 0030 Oslo Org no Halvorsen

215 overfor mindreårige. Det foreslås for øvrig tilsvarende endringer i forskrift 15. oktober 1999 nr om politiattest i henhold til barnevernloven. Viber om høringsinstansenes syn på forslagene. I tillegg bes om generelle synspunkter på om det bør innføres krav om forutgående botid, som erstatning for tilfredsstillende vandelskontroll, for utlendinger utenfor EØSområdet Høringsfristen er 12. august Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Høringsinstansene bes selv forelegge forslaget for eventuelle underliggende etater, organer og relevante aktører. Høringsuttalelsene sendes Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barneog ungdomsavdelingen, Postboks 8036 Dep., 0030 OSLO. Høringsnotatet ligger på internett på følgende adresse: h : 'erin en.no under overskriften Dokumenter og underoverskriften Høringer. Med hilsen Tone G. Smith (e.f.) Lise Gundersby Side 2

216 MØTEBOK- SÆRUTSKRIFT Sak 04/2010 Godtgjørelse til representantskapets medlemmer i interkommunale selskaper (IKS) Saken behandles i Møtedato Saknr Styret /2010. Representantskapet /2010 Saksbeh: Arvid Hanssen Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: INNSTILLING TIL REPRESENTANTSKAPET: 1. I tråd med vurderinger og anbefalinger gitt fra Kommunal og regionaldepartementet og KS Eierforum, utbetaler eierkommunene honorar og andre godtgjørelser til representantskapets medlemmer i KonSek IKS. 2. Endringen skjer med virkning fra Behandling i representantskapet : PROTOKOLL: Innstillingen enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. I tråd med vurderinger og anbefalinger gitt fra Kommunal og regionaldepartementet og KS Eierforum, utbetaler eierkommunene honorar og andre godtgjørelser til representantskapets medlemmer i KonSek IKS. 2. Endringen skjer med virkning fra VEDLEGG: Brev fra KRD til Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS, datert , vedrørende godtgjørelse til representantskapsmedlemmer i IKS.

217 SAKSUTREDNING: Både KRD og KS Eierforum signaliserer at godtgjørelse til representantskapet bør fastsettes og utbetales av eierkommunene. På bakgrunn av dette ba styret om at det ble fremlagt en sak som videresendes og behandles av representantskapet våren KonSek dekker i dag, i tråd med eget reglement, godtgjørelser og reisekostnader til representantskapets medlemmer. For å få oversikt over dagens praksis for utbetaling av godtgjørelse fra IKS innen KonSeksamarbeidet har KonSek innhentet opplysninger fra 8 interkommunale selskaper om deres praksis. Undersøkelser viser at kommunene utbetaler godtgjørelse selv, etter kommunale satser for 2 IKS, mens honorarer og reisekostnader knyttet til representantskap for 6 IKS utbetales gjennom selskapene. Ut fra signalene fra KRD og KS Eierforum er det grunn til å tro at flere IKS etter hvert vil endre praksis, slik at utbetalinger foretas gjennom den enkelte eierkommune. Etter det KonSek kjenner til er ikke vedlagte brev fra KRD behandlet inngående i mange kommuner. Departementet understreker at kommunene og IKS-ene selv må vurdere lovverket og har et selvstendig ansvar for vedtakene de treffer. Hvis praksis endres vil trolig den enkelte kommune legge seg på ens satser for sine selskaper. Dette kan føre til at godtgjørelse, f.eks deltakelse på representantskapsmøter i KonSek, utbetales med forskjellig satser for deltakerne, uten at dette trenger å bety noe. Med de beskjedne beløp som utbetales gjennom KonSek bør det ikke være problemer i forhold til om det oppstår bindinger til selskapet om godtgjørelsen utbetales som tidligere. Godtgjørelse til representantskapet i KonSek er innarbeidet i budsjettene for 2010 og DAGLIG LEDERS KONKLUSJON Representantskapet må vurdere om de ønsker å foreslå endringer i dagens praksis og gå inn for å følge anbefalingen fra KRD og KS Eierforum i forhold til utbetalinger til representantskapets medlemmer. Hvis representantskapet vil endre praksis, foreslår daglig leder at endringen trer i kraft fra 2011, eventuelt fra , etter kommunevalget høsten Dette vil gi kommunene rikelig tid til å foreta en intern avklaring og eventuell koordinering av satser for godtgjøring til representantskapsmedlemmer av IKS og eventuelle valgte representanter for andre typer selskap. Daglig leder foreslår at saken oversendes eierkommunene til orientering, uavhengig av om representantskapet vedtar endringer eller ikke, i forhold til dagens ordning. Behandling i styret : PROTOKOLL: Innstillingen enstemmig vedtatt.

218 VEDTAK: Styret fremmer saken for representantskapet med følgende innstilling: 1. I tråd med vurderinger og anbefalinger gitt fra Kommunal og regionaldepartementet og KS Eierforum, utbetaler eierkommunene honorar og andre godtgjørelser til representantskapets medlemmer i KonSek IKS. 2. Endringen skjer med virkning fra

219

220

221

222

223 Page 1 of 1 Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring om endringer i tilbudstrukturen for yrkesfaglige utdanningsprogram Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til enkelte endringer i tilbudstrukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på høring. Høringsfristen er 1. september Les høringsbrevet her Med vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Departementene Fylkeskommunene Kommunene Grunnskoler Videregående skoler Universiteter og høgskoler Egen liste med høringsinstanser Fylkesmannen via FM-nett Utdanningsdirektoratet ber de som mottar denne e-posten informere aktuelle instanser som ikke er oppført som mottakere. For generelle henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2010\05\21\60486.html 5/21/2010

224 Saksframlegg Arkivnr. C85 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 24/ Formannskapet 28/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg TV-aksjonen - oppnevning av kommunekomite Dokumenter i saken: 1 I TV-aksjonen 2010 Flyktningehjelpen: Ny aksjon, nye utfordringer 2 S TV-aksjonen - oppnevning av kommunekomite TV-aksjonen Flyktningehjelpen c/o Sør- Trøndelag fylkeskommune Saksopplysninger Årets TV-aksjon er tildelt Flyktningehjelpen. Organisasjonen er en nødhjelpsorganisasjon, som har drevet med nødhjelp i 60 år. Midlene fra årets TV-aksjon skal gå til å hjelpe mennesker på flukt fra krig og konflikt. Rundt 45 millioner mennesker er i dag på flukt og halvparten av dem er barn og ungdom. Årets TV-aksjonsdag er lagt til søndag 24. oktober, som også er FN-dagen. Kommunekomiteen i Midtre Gauldal kommune har i flere år bestått av formannskapets medlemmer. Ulike lag og organisasjoner har deltatt som bøssebærere. Det må velges kommunekomité for aksjonen Det er naturlig at formannskapet på permanent basis fungerer som kommunekomité. Ordføreren ønsker at skolene involveres i aksjonen som en fast ordning. Han har derfor forespurt skolelederne om dette. I skolenes nettverksmøte den konkluderte skolelederne med følgende: Skolelederne foreslår at andre tar oppgaven i år. For mange av skolelederne er høsten 2010 også ekstra hektisk i og med strukturendringer og flytteprosesser.

225 Ordføreren har forståelse for argumentet, men mener likevel det må kunne være mulig at skolene bidrar. Ved at dette blir en fast ordning, vil skolene kunne legge dette inn i sine planer, og det vil være mulig å få arbeidet med TV-aksjonen inn i undervisningen på en bedre måte. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet fungerer som kommunekomité i forbindelse med kommende TVaksjoner. 2. Ordfører velges som leder av komiteen. 3. Rådmannen bes oppnevne en representant fra hver skole som skal bidra i arbeidet. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Skavern foreslo følgende til nytt pkt. 3: Hver skole deltar med en representant i den årlige TV-aksjonen. Votering: Pkt 1 enstemmig vedtatt Pkt 2 enstemmig vedtatt Det ble foretatt alternativ votering mellom rådmannens innstilling til pkt. 3 og Skaverns forslag. Skaverns forslag enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Formannskapet fungerer som kommunekomité i forbindelse med kommende TVaksjoner. 2. Ordfører velges som leder av komiteen. 3. Hver skole deltar med en representant i den årlige TV-aksjonen.

226 Saksframlegg Arkivnr. Q80 Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29/ Kommunestyret 39/ Saksbehandler: Per Ingar Almås Trafikksikkerhet: Forslag til trafikksikkerhetsplan i Midtre Gauldal kommune Saksdokumenter: 1. Utskrift av F 80/08 av 15.des Annonsering / invitasjon om innspill dat /. Forslag til trafikksikkerhetsplan dat Saksopplysninger Bakgrunn: Kommunens siste trafikksikkerhetsplan ble utarbeidet i 2001 og vedtatt i Behov for ny plan er tilstede da de fleste tiltak er utført. Etter omorganiseringen i febr ble enhet eiendom og kommunalteknikk tillagt arbeidsområdet knyttet til trafikksikkerhetsarbeid. Formannskapet er kommunens trafikksikkerhetsutvalg og vegstyremakt etter vegloven for de avgjørelser som kan skje lokalt. Formannskapet vedtok i F 80/08 av 15.des at det skulle utarbeides en ny trafikksikkerhetsplan for kommunen med frist 1. juli P.g.a. anstrengt arbeidssituasjon ved enheten og noe mer arbeid med planforslaget enn forutsatt - vil rådmannen beklage at arbeidet har blitt forsinket. En fordel med forsinkelsen har vært at en har kunnet deltatt i 2 trafikksikkerhetskonferanser hvor mange viktige innspill og fokusområder ble belyst.

227 Formålet: Kommunens trafikksikkerhetsplan skal være et redskap til å oppnå en minimalisering av konsekvensene av ulykker i trafikken ideelt en null-visjon. Nasjonal Transportplan og Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet har klare målsettinger om at ingen skal bli drept eller alvorlig skadd i trafikken. Arbeid med planen: Planforslaget har blitt utarbeidet rent administrativt ved eiendom og kommunalteknikk ( EKT). Statens Vegvesen har bidratt med mange faktiske opplysninger. Trafikksikkerhetsplanen for Sør- Trøndelag, innspill fra Gauldal Billag, skoler og enkeltpersoner har vært nyttige tips i utarbeidelsen. Planforslaget tar opp ulike tema i korte avsnitt, viser statistiske opplysninger, kartmateriell, underbygger enkelte områder med bilder og peker på gode utsagn fra andre aktører innen trafikksikkerhetsarbeidet. Tiltaksplanen gjenspeiler innspill og enhetens egen erfaringer om nødvendige forbedringer. Handlingsplanen er viktigst i forhold til realisering men avhengig av økonomiske midler. Tiltakene må tas inn i økonomiplanarbeidet / årsbudsjett. Ved søknader om eksterne midler til trafikksikkerhetstiltak stilles det nå krav om forankring i egen kommunalt vedtatt trafikksikkerhetsplan. Derfor er tiltak i år 2011 viktig da dette legges til grunn for søknad for neste år. Kommunen kan søke om midler før 1.sept. d.å. til neste års tiltak. Kommunen har adgang til å søke fylkeskommunen om midler fra aksjon skolevei og lokale trafikksikkerhetstiltak. Kommunen har store avstander. Mange skoleelever blir transportert i buss til skolen. De som bor nærme skolen må ta seg fram selv ofte langs trafikkfarlige veistrekninger. Ordningen med sikkerhetsskyss er etablert og praktiseres i h.h.t. det fylkeskommunale skyssreglementet. Likevel kan det skje at kommunen må ta ansvar for skyss under de avstander som utløser organisert transport. Gjennomgang av hvilke veistrekning som utløser sikkerhetsskyss (under 2/ 4 km) bør fremmes som egen sak senere. Trafikksikkerhetstiltaket Trygt hjem for en 50-lapp ble iverksatt fra 1.jan.i år. Kommunens kostnad utgjør en fordeling med Fylkeskommunen på 30/70 fratrekt egenandel pr. bruker. Planforslaget omhandler både fysiske tiltak og initiativ til holdningsskapende arbeid og beskriver både enkle og tunge tiltak. Forenklet sagt kan skader i trafikken ha 3 årsaker: Veien, kjøretøyet, sjåføren. Viser for øvrig til planforslaget dat Vurdering Det er viktig at kommunen får en oppdatert trafikksikkerhetsplan som kan benyttes i arbeidet med generelt trafikksikkerhetsarbeide.

228 Like viktig er de økonomiske mulighetene for å kunne gjennomføre tiltak. Ikke alle tiltak representerer kostnader for kommunen men mer en vilje og et engasjement til å benytte ressursene bredt til holdningsskapende arbeid vil kunne ha god effekt. Av kjente opplysninger er ungdom ( særlig gutter /menn) i alderen år den mest utsatte gruppen. Ulykkene i egen kommune har skjedd på de mest trafikkerte veiene. Møteulykker og utforkjøringer er de mest vanlige årsakene til skader i trafikken. Trygg skolevei er et krav. Likeledes må det etableres gang- og sykkelveier langs de mest trafikkerte veiene. En separasjon mellom de myke trafikanter og veitrafikk vil ha positiv betydning for trafikksikkerheten. God planlegging av boligområder, lokalisert av offentlige bygg, forretninger etc. må løses slik at en kan oppnå en reduksjon av den motoriserte trafikken. Hjemmet, barnehagen og skole er de arenaer hvor grunnlaget for trafikkforståelse starter. Opplæring av hvordan man ferdes i trafikken og hvilke farer som finnes er et stor ansvar for alle. Ungdommens aktiviteter med motoriserte kjøretøy er utfordrende. Tiltak som kan redusere uheldige rollemodeller, kjøreatferd, holdinger til fart og rus m.m. må være et absolutt satsningsområde. Veieier må sørge for mest mulig trygge veier og et godt veivedlikehold. Montering av rekkverk, midtdeler, bearbeiding av sideterreng, hastighetsredusering, gatelys, utbedring av siktforhold er elementer som vil bidra til en skadereduksjon. Kommunen må kreve at skoleelever som befordres med buss har eget sete med bilbelte innen rimelig tid. Gjennomgang av hvilke veistrekning som utløser sikkerhetsskyss og andre sikringstiltak bør fremmes som egen sak. Egne retningslinjer for sikkerhetsskyss/sikringstiltak vil bedre behandlingen av enkeltsaker fra foreldre / foresatte. Politisk og administrativ må det arbeides kontinuerlig opp mot fylkeskommunale, regionale og sentral myndigheter med påvirkning for å bedre trafikksikkerheten langs våre hovedferdselsårer. Stimulering til å benytte det kollektive transporttilbudet må være et mål for langt flere særlig mellom Støren og Trondheim. I erkjennelsen om at skadeomfanget statistisk ikke har bedret seg de siste 10 år må kanskje mer utradisjonelle virkemidler tas i bruk. Det handler mye om holdninger. Politikere utfordres bredt med å fremme egne forslag som kan tas inn i planen. Rådmannen er åpen for at planforslaget slik det fremlegges nå kan være et utkast til høring og fortsatt nye innspill. Eller at forslaget sluttbehandles og det fortas en årlig rullering i forkant av behandling av økonomiplan/årsbudsjett. Rådmannen vil peke på at de tiltak som ønskes gjennomført i 2011 må vedtas nå. Rådmannens innstilling Pkt. 1 Forslag til trafikksikkerhetsplan for Midtre Gauldal kommune av vedtas.

229 Pkt.2 De tiltak nevnt i handlingsplanen år 2010 og 2011( side 22) samt de forslag som følger av kommunestyrets behandling danner grunnlaget for søknad om eksterne midler for 2011 og gjennomføres innenfor tilgjenglige økonomiske midler Videreføre Hjem for en 50-lapp Sikring Prestgårdsbakken Etablering av hastighetsreduserende tiltak v/ Singsås skole 2 fartshumper ( tilsagn F.K. tilskudd for 2010) Bussholdeplass Fv 30 i Singsås (tilsagn F.K. -tilskudd 2010) 2011 Gatelys Rognes - Vakseriet Kjeldbrua Gatelys Fv 30 Singsås skole Gatelys Nyhuslia Gatelys i Frøsetområdet (nytt og utbedring) Rekkverk Fv 622 v/ Budal Flerbrukshus Skogrydding langs off. veier i samarbeid m/ skogeiere Tiltak redusert hastighet Sokneslia Tiltak redusert hastighet i boligfelt Støren Videreføring av Hjem for en 50-lapp kom. E.A Busslomme Soknedal sentrum Pkt.3 I løpet av 2010 gjennomgås hvilke veistrekninger hvor det kan utløse sikkerhetskyss for skoleelever i grunnskolen. Egne retningslinjer for behandling av sikkerhetskyss og andre sikringstiltak utarbeides. Pkt.4 Trafikksikkerhetsplanen rulleres årlig i perioden innen 1.juli.

230 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 11/ Utvalg for helse og omsorg 9/ Kommunestyret 38/ Formannskapet 30/ Arbeidsmiljøutvalget 5/ Eldres råd 15/ Saksbehandler: Målfrid Bogen Trygghet og livskvalitet. Revidert pleie- og omsorgsplan Dokumenter i saken: 1 S Revidering av pleie- og omsorgsplan Saksopplysninger Rådmannen legger med dette frem revidert plan for pleie- og omsorgstjenesten til politisk behandling. Planen er utarbeidet gjennom en prosess i ei prosjektgruppe nedsatt av Rådmannen, hvor enhetsledere i EKT og pleie- og omsorg samt arbeidstakerorganisjonene har vært representert. Utvalget for helse- og omsorg har vært involvert i prosessen og Rådmannen har vært styringsgruppe for prosjektet. I prosjektgruppa har det vært uenighet mellom enhetsledere og tillitsvalgte om mandat, føringer og forutsetninger, samt tidligere vedtak og rammer lagt i vedtatt økonomiplan. Det er heller ikke enighet om konklusjoner og anbefalinger. Arbeidstakerorganisasjonene har sendt ut et eget dokument datert til Rådmannen hvor de gir uttrykk for sitt syn. Dokumentet følger som vedlegg til saken. Prosjektgruppa fikk følgende mandat: 1: Tilpasning av bygningsmasse Ny vurdering og behandling av boenheter på Svartøymoen. Det forutsettes at sykehjemmet og hjemmebasert omsorg involveres i prosessen. Tilpasning av bygningsmassen ved MG sykehjem

231 I følge vedtatt PLO-plan skal det framtidige antallet sykehjemsplasser være i alt 46 plasser. Etter behandling i HO-utvalget er antallet satt til 55 (uten at det er protokollert). Antallet må vurderes på nytt, bl.a. i lys av helsereformen, men det må påregnes en reduksjon av antallet og at deler av bygningsmassen bygges om til boenheter (jfr. Tidl. Vedtak i PLO-planen). Gjennomgå behov og dekningsgrad mht tilrettelagte boenheter i hele kommunen 2: Beskrive framtidig sykehjemsdrift 3: Beskrive framtidig hjemmebasert omsorg 4: Arbeidsmilø/nærvær - Oppfølging og videreføring av igangsatt nærværsprosjekt Planforslagets hovedbudskap Innholdet i planen bygger på tidligere analyser, oppdaterte befolkningsprognoser, Statlige føringer samt vurderinger og tilrådinger fra prosjektgruppa, ledere og ansatte. Vurderingene er også gjort i forhold til begrepet Laveste effektive omsorgsnivå og omsorgstrappa som beskriver de ulike omsorgsnivå, og drøftes i planen. Vurdering Kjernepunktene i kommunestyrets vedtak den var at en skulle ha fokus på fremtidig behov for sykehjemsplasser og boenheter i åpen omsorg. Samtidig lå det føring til Rådmannen om at vedtaket av opprettholdes. Med dette som utgangspunkt, og mandat gitt av rådmannen til prosjektgruppa er det utarbeidet en plan som inneholder en langsiktig strategi hvor organisering og omfang av tjenestetilbudet i pleie- og omsorg beskrives. Det bør legges til rette for at eldre skal få bo i egen bolig med hjelp, så lenge som mulig for å gi en best mulig livskvalitet og samtidig trygghet for at man får hjelp når man trenger det. Følgende nye tiltak prioriteres: Den gamle delen av sykehjemmet (rød og blå avd.) rehabiliteres i perioden Det lages en gjennomføringsplan for arbeidet. Sykehjemmet vil etter ombygging kunne gi enerom til alle som ønsker det og få ca. 60 plasser. De planlagte 12 boenheter på Svartøymoen bygges i 2010 og ferdigstilles i Det etableres dagsenter for hjemmeboende eldre lokalisert til Alderspensjonatet på Støren Det etableres dagtilbud i tilknytning til tjenestesentrene med eksisterende ressurser fra hjemmetjenesten (aktivitør). Det springende punktet i prioriteringene i forhold til tidligere økonomplanen er at det fortsatt anbefales 77 sykehjemsplasser i perioden 2010 og 2011, og 60 fra Dette er en relativt stor økning i fht. tidligere forutsetninger. Etter rådmannens oppfatning synes imidlertid anbefalingen å gjenspeile et reelt behov, og en tar også noe høyde for muligheter/utfordringer som kan ligge i samhandlingsreformen/strategi Utfordringen i fht. de anbefalte prioriteringene er å finne økonomisk handlerom. Økonomisk ramme Kommunen og særlig pleie- og omsorg, har fortsatt et driftsnivå som er for høyt i forhold til vedtatt driftsramme. Med 60 sykehjemsplasser vil en gå ut over de rammene som er lagt i økonomiplanen for peroden

232 Kostnadsramme (grovt anslag) i fht. planlagte nye tiltak er stipulert til Ombygging av sykehjemmet Kr ,- inkl. mva. Kostnadsoverslag bygging av 12 boenheter Svartøymoen: Kr ,- (Selvfinansierende) Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar den fremlagte pleie- og omsorgsplanen Trygghet og livskvalitet med prioriteringer og anbefalinger som grunnlag for arbeidet med økonomiplan Nye tiltak som krever videre utredning og behandling, forutsettes fullført innen oppsatte frister. 3. Finansiering av nye tiltak som en ser kan realiseres må fremmes særskilt og innarbeides i hhv. investeringsbudsjett og driftsbudsjett, samt økonomiplanen for , før prosjekter iverksettes. Saksprotokoll i Eldres råd Lederen fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes. Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling 4. Kommunestyret vedtar den fremlagte pleie- og omsorgsplanen Trygghet og livskvalitet med prioriteringer og anbefalinger som grunnlag for arbeidet med økonomiplan Nye tiltak som krever videre utredning og behandling, forutsettes fullført innen oppsatte frister. 6. Finansiering av nye tiltak som en ser kan realiseres må fremmes særskilt og innarbeides i hhv. investeringsbudsjett og driftsbudsjett, samt økonomiplanen for , før prosjekter iverksettes. Nytt forslag til pkt. 1 fra Jens Olav Hov, SV

233 1. a. Ansatte innen pleie- og omsorgstjenesten må sikres gode arbeidsvilkår med stabilitet og forutsigbar arbeidssituasjon (hverdag) med muligheter for faglig utvikling. Trygghet og forutsigbarhet for våre tjenestemottakere avhenger av bemanningssituasjonen og gode tilbud i hjemmet, tilrettelagt bolig eller institusjon. Velferdstilbud etterspørres av mennesker, velferd utøves av motiverte ansatte i trygge og gode arbeidsforhold. b. Midtre Gauldal sykehjem opprettholdes med min. 76 institusjonsplasser og gis en bygningsmessig oppgradering. Soknedal tjenestesenter videreføres med et behovsprøvd begrenset antall lettere institusjonsplasser og botilbud med heldøgns bemanning. Singsås tjenestesenter omgjøres til Singsås bosenter med botilbud og heldøgns bemanning. Budal tjenestesenter omgjøres til Budal bosenter og botilbud med kjerne- og heldøgns bemanning. Hjemmetjenesten organiseres i soner med tilknytning til Soknedal tjenestesenter, bosentra i Singsås, Budal og Støren. Hjemmetjenesten må organiseres fleksibelt slik at det oppnås trygghet, god kvalitet og effektiv utnyttelse av ressursene. Med dagens teknologi er det mulig å ta i bruk moderne IT-løsninger ved utførelse av arbeidsoppdrag. Dagtilbud med aktiviteter, velferd, sosialt fellesskap må etableres etter behov i alle delsentra i kommunen. Vedtak 1. a. Ansatte innen pleie- og omsorgstjenesten må sikres gode arbeidsvilkår med stabilitet og forutsigbar arbeidssituasjon (hverdag) med muligheter for faglig utvikling. Trygghet og forutsigbarhet for våre tjenestemottakere avhenger av bemanningssituasjonen og gode tilbud i hjemmet, tilrettelagt bolig eller institusjon. Velferdstilbud etterspørres av mennesker, velferd utøves av motiverte ansatte i trygge og gode arbeidsforhold. b. Midtre Gauldal sykehjem opprettholdes med min. 76 institusjonsplasser og gis en bygningsmessig oppgradering. Soknedal tjenestesenter videreføres med et behovsprøvd begrenset antall lettere institusjonsplasser og botilbud med heldøgns bemanning. Singsås tjenestesenter omgjøres til Singsås bosenter med botilbud og heldøgns bemanning. Budal tjenestesenter omgjøres til Budal bosenter og botilbud med kjerne- og heldøgns bemanning. Hjemmetjenesten organiseres i soner med tilknytning til Soknedal tjenestesenter, bosentra i Singsås, Budal og Støren. Hjemmetjenesten må organiseres fleksibelt slik at det oppnås trygghet, god kvalitet og effektiv utnyttelse av ressursene. Med dagens teknologi er det mulig å ta i bruk moderne IT-løsninger ved utførelse av arbeidsoppdrag. Dagtilbud med aktiviteter, velferd, sosialt fellesskap må etableres etter behov i alle delsentra i kommunen.

234 2. Nye tiltak som krever videre utredning og behandling, forutsettes fullført innen oppsatte frister. 3. Finansiering av nye tiltak som en ser kan realiseres må fremmes særskilt og innarbeides i hhv. investeringsbudsjett og driftsbudsjett, samt økonomiplanen for , før prosjekter iverksettes. Enstemmig vedtatt

235 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 54/ Formannskapet 31/ Utvalg for helse og omsorg 11/ Utvalg for oppvekst og kultur 25/ Kommunestyret 44/ Eldres råd 12/ Saksbehandler: Daniel Kvisten 1. tertial rapport Dokumenter i saken: 1 X 1. tertial rapport 2 S 1. tertial rapport Saksopplysninger Etter forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjetter 10, skal rådmannen avgi rapport til kommunestyret om utviklingen i kommunensinntekter og utgifter ihht. vedtatt budsjett. Rapporten gjelder fra til i 2010 og omfatter: Generell informasjon, herunder utvikling av sykefravær Økonomiskstatus Status handlingsmål 2010 Status investeringsprosjekter Vedtaksrapporter for kommunestyre-, formannskap- og utvalgsvedtak Vurdering Tertialrapporten skal gi et bilde av utviklingen i kommunen.

236 Kort oppsummering : 1. Merforbruk mill. kr. 2. Sykefraværet er synkende og nå på ca. 6,1%. 3. Inntektssiden viser merinntekt på 1,5 mill. kr.. Dette kommer igjennom et rekord lavt rentenivå og gode sikringer på konsesjonskraftsinntekten. 4. Driftssiden er fortsatt for høy jf. budsjett, merforbruk på 6,1 mill. kr. Pleie og omsorg har for høyt aktivitetsnivå ifht. budsjettet og for lav gjennomføringshastighet ifht. pleie og omsorgsplan. Det som er nytt er den statige økningen i brukere som har behov for økonomisk sosialhjelp. Oppsummert framkommer merforbruket slik: Merforbruk drift 6,1 mill. kr Merinntekt konsesjonskraft 0,5 mill. kr Merinntekt rente 1,0 mill. kr Merforbruk kommune 4,6 mill. kr Det vil fram mot sluttbehandling i kommunestyret bli vurdert hvorvidt det skal fremmes sak om budsjettkorrigering knyttet til rapporten. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten til orientering og evt. budsjettkorrigering fremmes i egen sak. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Utvalgsleder hadde følgende forslag til vedtak: Utvalg for næring, plan og miljø tar tertialrapport for 2010 til orientering. Utvalgslederens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak Utvalg for næring, plan og miljø tar tertialrapport for 2010 til orientering.

237 1. TERTIALRAPPORT 2010

238 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord... 3 Overordnede forhold... 4 Sykefravær... 4 Økonomi... 6 Felles inntekter og utgifter... 6 Tjenesteområdene og driftsenhetene... 9 Enhetenes kommentarer til eget regnskap Handlingsmål R1 Folkevalgte og stab R2 Oppvekstområdene R3 Kultur, fritid og voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV / Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk Driftsprosjekt Investeringersrapport Vedtak Kommunestyret Formannskapet Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for helse og omsorg Utvalg for næring, plan og miljø tertialrapport

239 Forord Første tertial 2010 har vært preget av en betydelig finansiell usikker situasjon i Eurosonen. Det er tiltross for redningspakker fortsatt usikkerhet som preger det finansielle bildet. Renten har blitt satt opp en gang i dette tertialet i tillegg til hevningen som kom i desember 2009, men er fortsatt lav historisk sett. Kommunene har slitt med et lønns- og fraværssystem som enda ikke er 100% på plass, dermed har mulighetene for styring, kvalitativt, vært vanskelige. Det er innført et nytt økonomirapporteringssystem i kommunen, men det er fortidlig å se noen effekt av om dette øker kvaliteten og kontrollen for driftsenhetene. Fortsatt er det slik at kommunen har et for høyt aktivitetsnivå og må fortsatt arbeide med tiltak for å demme opp merforbruket. Pleie og omsorgsplanen har ikke gitt den forventede effektiviseringen og driftsrapporten bærer preg av dette. Det framkommer også av rapporten at det er en økende trend til høyere utbetaling av økonomisk sosialhjelp, dette er et signal om at vi må følge opp dette også inn mot økonomiplan arbeidet. Så langt ser 2010 ut som nok et strevsomt år. Selv om finansinntekt kan demme opp for resultatet er ikke dette noen heldig situasjon. Investeringene våre løper fortsatt og ferdigstillelsen av GSK og Singsås skole ser ut til å holde tidsskjema. Dermed får mange barn og unge nye lokaler til skolestart. Dette har selvfølgelig en kostnad. Kostnaden er relativt høye finansielle kostnader noe som gjør at vi ikke kan tillate oss å ikke ta ned driften til et mer riktig nivå. Det har i denne rapporten vært arbeidet med å framskaffe gode og riktige sykefraværstall. Dette har vi ikke hatt etter 2. tertial 2009, men kan i denne rapporten vise fram. Dette betyr at det ikke er statistikk fra perioden Ved neste rapportering tar vi sikte på å ha en større rapportering av den finansielle statusen til kommunen, dette i tråd med forskrift om finansforvaltning som trer i kraft tertialrapport

240 Overordnede forhold Sykefravær Sykefraværet i kommunen har vært synkende igjennom Denne trenden ser ut til å fortsette i 2010 selv om tallmaterialet kommer fra en ny kilde. Vi har satt oss en langsiktig målsetning om å ha en nærværsprosent på 95%, dvs. 5 % sykefravær. Historisk sykefraværsutvikling fordelt på hovedgrupper for hele kommunen Fra 2. tertial 2009 fram til hadde vi ingen data grunnet systemskifte. Grafen viser at sykefraværet fortsetter å synke. Fravær under 16 dager regnes som korttidsfravær (arbeidsgiverperioden), mens det øvrige fraværet er kategorisert som langtidsfravær. Kommunene har et fravær på i omtrent 6,1 % pr april. Det arbeides systematisk med sykefraværsreduserende tiltak slik at den positive utviklingen vi er inne i kan fortsette. 1. tertialrapport

241 Sykefraværsprosent for driftsenhetene Grafen viser at sykefraværet varierer. Dette kan skyldes både at det har vært noe usikkerhet i målingene og at det er naturlig at fraværet varierer. Det er fortløpende et fokus på arbeidsmiljø og arbeid med nye tiltak skjer fortløpende. 1. tertialrapport

242 Økonomi Felles inntekter og utgifter Regnskap Oppr. Bud. Periodisert Oppr. Korr. Bud. Rev. Årsavvik 3104 pr avvik Bud Budsjett etter tiltak Skatteinntekt Innbyggertilskudd / Inntektsutgj KRD-Skjønn Distriktstilskudd Sør-Norge Vedlikeholdstilskudd Ordinært rammetilskudd Momskompensasjon Investeringskompensasjon Sum frieinntekter Salg konsesjonskraft Barnehagetilskudd Sum andre fellesinntekter Kompensasjon VAR mf Sum kalkulatoriskerenter Renter Avdrag Finansinntekter Formidlingslån Sum finansinntekt / utgift Sum fond Dekning merforbruk Overført kapitalregnskapet Sum R Note til tabell: negativt avvik = mer inntekt / mindre kostnad Det framkommer av tabellen at det er en liten inntektssvikt knyttet til skatteinntektene. Denne kompenseres igjennom styrket rammetilskudd. Grunnet at de ulike inntektspostene er ulikt periodisert vil det framkomme som om det er svikt i enkelte, men denne vil jevne seg ut igjennom året. Prognosene for konsesjonskraftsalget tyder på at vi kan oppnå 0,5 mill. mer enn budsjettert. Dette skyldes høye strømpriser tidlig på året og at det er inngått en fast pris avtale med Gauldal Energi som gir høy inntekt i hele 2. og 3. kvartal. Passivaforvaltningen (lånemarkedet) vil gi en positiv effekt for Dette skyldes det lave nivået styringsrenten ligger på nå. Totalt kan de se ut til at forvaltningen av våre passiva vil gi en mindre utgift på 1,0 mill. kr. Det forventes ytterligere en eller to rente hevninger i løpet av Låneporteføljen er nå fordelt med: - 69,4% flytende rente - 30,6% fast rente 1. tertialrapport

243 - Gjennomsnittlig rente for porteføljen er 2,72% Dette er lavere enn finansreglementets maksimalgrense på 60 % fast rente. Andelen fastrente vil øke fra februar 2011 da det er tegnet en avtale med fremtidig start. Oversikt over lånegjeld og långiver: Lån Kommunens samlede lånegjeld Gjenværend e løpetid Rente Låne type Merknader Fordelt på følgende kreditorer: KLP kommunekreditt flytende rente ,40 % PT KLP kommunekreditt flytende rente år 2,40 % PT KLP kommunekreditt flytende rente år 2,40 % PT KLP kommunekreditt flytende rente år 2,40 % PT KLP år 2,40 % PT Husbanken fast rente år 2,75 % Husbanken fast rente år 2,75 % Husbankenflytende rente år 2,25 % Husbanken flytende rente år 2,25 % Kommunalbanken flytende rente år 2,25 % PT Kommunalbanken flytende rente år 3,44 % PT 2 Kommunalbanken flytende rente år 2,25 % PT Kommunalbanken flytende rente år 3,72 % PT 1 Soknedal Sparebank - flytende rente år 2,75 % Nordea år 2,30 % Sertifikat lån 3 Merknader: 1. Bundet i SWAP avtale med Nordea på rente 3,72% til 10. juni Bundet i SWAP avtale med Sparebank 1 Midt-Norge på rente 3,44% til 05.mai Bundet via FRA avtale med Nordea med oppstart rente 4,17% til 25. februar 2019 Markedsbetingelsene er pr mnd. NIBOR rente på 2,42% 1. tertialrapport

244 Utvikling for pengeplasseringene i 2010 Ved utgangen av 1 tertial har vi kommet et godt stykke på veien mot å fylle opp de budsjetterte krav som er satt til avkastning på aktiva forvaltningen. Det er en viss grad av usikkerhet i finansmarkedene, spesielt i Euro sonen, så det er knyttet usikkerhet til om dette vil bli et bedre år enn det som allerede er budsjettert. Utgangspunktet er at det forventes en inntekt for dette området på 10,2 mill. kr. for 2010, pr. nå har vi en avkastning på ca. 6 mill. kr. 1. tertialrapport

245 Tjenesteområdene og driftsenhetene Enhet Regnskaps hiå Budsjett hiå Avvik hiå (kr) Årsbusjett Enhetsleder vurdering avvik Avvik i % 1 Folkevalgte /stab ,00 % 110 Folkevalgte/stab ,00 % Oppvekst ,00 % 200 Oppvekstområdene felles ,00 % 210 Støren barneskole ,00 % 220 Støren barnehage ,00 % 230 Soknedal/Hauka oppvekst ,00 % 240 Singsås oppvekst ,00 % 250 Budal oppvekst ,00 % 260 Støren ungdomsskole ,00 % 3 Kultur, fritid og voksenopplæring ,00 % 310 Kultur, fritid og voksenopplæring ,00 % 4 Pleie og omsorg ,76 % 400 Pleie og omsorg felles ,00 % 410 Midtre Gauldal sykehjem ,56 % 420 Hjemmetjenesten ,15 % 430 Enhet for funksjonshemmede ,00 % 5 NAV / Helse og Familie ,73 % 510 NAV ,80 % 520 Helse og familie ,00 % 6 Næring, plan og forvaltning ,00 % 610 Næring, plan og forvaltning ,00 % 7 Eiendom og kommunalteknikk ,00 % 710 Eiendom og kommunalteknikk ,00 % 8 Spesielle tilitak og tjenester ,00 % 810 Spesielle tiltak og tjenester ,00 % Sum ,36 % Forklaring på tabellen: Hiå Hittil i år, regnskap, budsjett og avvik hittil i år. Figur 1 Note : - Positivt avvik er merforbruk slutt. Enhetsleders vurdering avvik Hvilket avvik enhetsleder forventer ved årets Avvik i % - Hvor stort prosentvis avvik enhetene vil ha ved årsslutt. Tabellen angir hvor stort merforbruket i driften er pr 1. tertial. Slik status er pr er merforbruket fra driften på 8,1 mill. kr. Dette er på nivå med det som framkom av regnskapet fra I all enkelhet betyr dette at det ikke har vært gjennomført nye tiltak for å bedre den driftsmessige balansen så langt i ,1 mill. kr. er en stor utfordring for kommunen. Tiltakene som er skissert for 2010 er primært knyttet til Pleie og Omsorg, et området hvor det har vist seg vanskelig å få gjennomført tiltak i det tempo som er ønskelig og nødvendig. Det arbeides 1. tertialrapport

246 fortløpende med alternative tiltak, men det er lite handlingsrom i budsjettene og vanskelig å finne tiltak som gir effekt nok til å balansere driften. Tabellen ovenfor er hentet fra kommunens nye rapporteringsverktøy og enhetene rapporterer i dette formatet hver måned. Dette gjør at deres kommentarer nedenfor er godt gjennomarbeidet. Enhetenes kommentarer til eget regnskap Enhet 11 Folkevalgte og Stab Folkevalgte/rådmannskontor/fellestiltak Utgiftene til godtgjørelse folkevalgte er noe høyere enn hva periodisert budsjett tilsier. I tillegg er utgifter med ansettelse av ny rådmann ikke budsjettert. Overskridelsene dekkes opp av ledige lønnsmidler. IT-avdelingen Regnskapet viser at det er ubrukte midler på lønn og konsulenttjenester. Disse midlene blir brukt i sommer for å sikre IKT-installasjoner og utplasseringer av nye PC'er i skoler. Informasjonsavdelingen har vikarutgifter det ikke er budsjettert for. Noe vil dekkes opp ved sykelønnsrefusjon og tilbakeføringer fra NAV (foreldrepermisjon). Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingen er nyetablert. Fordeling av midler og avgrensning mot andre ansvar er ikke helt avklart. Avdelingen har til nå 3 ansvar: Utviklingsavdelingen (Avd. drift) Prosjekt pleie og omsorg Ledelsesutvikling (Her mangler budsjettregulering tilskudd kr ) Enhet 200 Oppvekst felles Det er pr dato ikke foretatt endelig beregning vedr tilskudd private barnehager. Det er derfor noe usikkerhet rundt denne posten. Budsjetterte midler samsvarer med regnskapstall Det utbetales nå et stipulert månedlig beløp til de private barnehagene. Endelig beregning er under arbeid, og vil foreligge om kort tid. 1. tertialrapport

247 Bevilgede midler til "KO-utvalgets disposisjon" er ikke fordelt og står enda på oppvekstområdene felles. Enhet 210 Støren barneskole Merforbruk lærere: Lærer i fysisk aktivitet i stedet for assistent på grunn av utfordrende barn, tilflyttet barn fra Irak som må ha morsmålslærer, utplasserte elever i Øveregga, deltakelse i medarbeidskap. Merforbruk assistent: Fire måneders engasjement for å bistå elev som var under utredning i BUP. På grunn av merforbruket vil høsthalvåret bli meget stramt. Enheten kan ikke fullføre deltakelse i medarbeiderskap, og vi må trolig redusere deltakelse i kompetanseheving som tilbys gjennom kurs for lærere i Gauldalsregionen. Enhet 220 Støren barnehage Støren barnehage har positivt avvik pr.30.april. Bakgrunn for dette er at periodisering av inntekter foreløpig ikke er helt slik det bør være. Dette arbeides det videre med. Støren barnehage vil ut fra det vi har kjennskap til pr. dato gå i balanse ved årets slutt. Enhet 230 Hauka / Soknedal Oppvekst Rapporterer i balanse Enhet 240 Singsås oppvekst Alle budsjettposter er gjennomgått. Periodisert budsjett viser for skolens del et forbruk på 101,89%, altså litt i overkant. Det vil komme inn mer i refusjoner for gjesteelever enn det er budsjettert med. Det vil også komme inn refusjoner for lærere i etter- /videreutdanning. Dette er det heller ikke budsjettert med. Enhet 250 Budal Oppvekst Rapporterer i balanse 1. tertialrapport

248 Enhet 260 Støren Ungdomskole Støren ungdomsskole har et positivt avvik pga forventet mindre forbruk våren -10 enn høsten -10 pga GSK. Avviket kan virke (for) lite per dato for at det skal kunne forsvare merutgiftene til høsten, men da er det verdt å merke seg at flere av de forventede inntektene ikke er kommet inn, så som gjesteelevsrefusjoner, fordeling av midler til elever med spesielle behov (T13), ekstra klassedelingsressurs og delvis sykelønnsref. Enhet 25 Kultur, fritid og voksenopplæring Rapporterer i balanse Enhet 31 Midtre Gauldal Sykehjem Enhetsleder holder på å gjennomgå lønnslisten, og det viser seg at noen er plassert under feil ansvarsområde. Dette er ikke blitt korrigert ennå da lønningskontoret har redusert kapasitet for tiden. Salg av mat betales etterskuddsvis, derfor har vi en del inntekter til gode. Enhet 32 Hjemmetjenesten Ekstrahjelp posten blir høy pga. forsinkelse i Pleie og omsorgsplanen. Dette gjør seg gjeldende igjennom fortsatt belegg i Budalen, forhøyet belegg i Soknedalen og en usikkerhet vedr. nattevakt i Singsås. Enhet 33 Enhet for funksjonshemmede Rapporterer i balanse Enhet 34 NAV Utgiftene til økonomisk sosialhjelp har generelt økt betraktelig 1. tertial, og spesielt i mars mnd. Dette skyldes bla store refusjoner i forbindelse strømutgifter til mange brukere. Mars mnd er tradisjonelt en kostbar mnd, men vi forventer at det skal stabilisere seg på et litt lavere nivå fremover. Kostnadene på dette området er imidlertid uforutsigbare. Enhet 35 Helse og familie 1. tertialrapport

249 Enheten har et avvik på kr Dette skyldes at inntektene ikke er riktig periodisert. Inntekter fra sykelønn og refusjon fra Bufetat kan være usikre, og vi vet at det er et etterslep på sykelønnsrefusjon. Når det gjelder lønnstilskudd for turnuslege og fysioterapeuter ville disse alene utgjøre ,- pr , dersom de fordeles pr. mnd. Disse overføringene kommer vanligvis i månedsskiftet juli/ august. Enhet 61 Næring, plan og forvaltning Avvik lønn skyldes lønnsøkning 2 medarbeidere samt KDK i 80 % stilling (budsjett 70) Oppmåling - avvik skyldes at inntektsbildet følger utesesongen som starter for fullt i april/mai Refusjoner - fra staten - veterinærtilskudd utbetales i sin helhet i januar, mens kostnaden påløper jevnt gjennom året Enhet 62 Eiendom og kommunalteknikk Strømutgiftene pr viser et merforbruk på kr ,-. Dette på grunn av høye priser og en meget kald vinter. I tillegg er det brukt kr mer på innkjøp av olje enn budsjettert. Pålagt oljefyring på grunn av kraftmangel i en lang periode i vinter. I tillegg ligger det inne et kutt på 0,5 mill. kr. som er en del av finansieringen av investeringene knyttet til kommunale bygg. Denne ble oppdaget sent og driftsrammen skulle følgelig vært redusert med dette og skaper således en ytterligere utfordring for tertialrapport

250 Handlingsmål 2009 R1 Folkevalgte og stab Folkevalgte Handlingsmål 2010 Status Avklare områder for interkommunalt samarbeid sør for Trondheim, særlig med tanke på helsereformen Politisk sammensatt arbeidsgruppe nedsatt, besøk til nabokommunene og orientering til Kommunestyret gjennomført, sak fremmes for Kommunestyret før /eller like over sommeren. Arbeidet med å utvikle en eierskapsstrategi sluttføres Pågår Rullering av Kommuneplanens samfunnsdel vurderes Spørsmålet vil bli fremmet for Kommunestyret til høsten. Muligheter innen internasjonalt arbeid utredes Vil bli påstartet til høsten. Det gjennomføres folkevalgtopplæring innenfor aktuelt regelverk Det gjennomføres minst to temamøter i Kommunestyret med vekt på vesentlige utfordringer og muligheter innenfor de store tjenesteområdene samt i IKT Arbeidet med å vurdere gjenbruk av ledige bygninger innenfor pleie og omsorg og skole sluttføres Vil bli gjennomført i løpet av høsten. Vil bli gjennomført i løpet av høsten. Arbeidet pågår, ikke sluttført pr. dato. Rådmannskontoret Handlingsmål 2010 Status Utviklingsarbeid Programmet Medarbeiderskap gjennomføres System for kvalitetsmåling styringskort og bruker- /medarbeiderundersøkelser følges opp og videreutvikles Pågår fortløpende, i løpet av første halvår er det gjennomført en kurssamling med ca. 25 deltakere pr. mnd. Pågår fortløpende, vil bli intensivert i andre halvår. 1. tertialrapport

251 De viktigste arbeidsprosessene innenfor samtlige tjenesteområdene skal være dokumentert og registrert i WisWeb En helhetlig kompetanseplan utarbeides Det utarbeides en strategi for markedsføring og omdømebygging Nytt lederutviklingsprogram utvikles og iverksettes Personal Arbeidet pågår fortløpende, men med noe ulikt fokus i de enkelte enheter. Vil bli gjennomført i løpet av høsten. Vil bli gjennomført i løpet av høsten. Nytt program er utarbeidet og første del gjennomført. Lærlingordningen videreføre; inntak av tre nye lærlinger i 2010 Opplæringstiltak på området personalforvaltning gjennomføres Alle ansatte skal omfattes av bedriftshelsetjenesten Systematisk satsing på økt nærvær videreføres Det iverksettes minst ett nytt velferdstiltak for de ansatte Samfunnssikkerhet og beredskap Utarbeide plan for forebyggende og skadereduserende tiltak 3 nye lærlinger høsten 2010, kontorfag, barne- og ungdomsarbeider og helsefagarbeider. Gjennomfører kurs til høsten. Samtlige ansatte er tilsluttet Midt Nor BHT Det er opprettet virksomhetsteam i samarbeid med NAV. Gnisten - tiltak, forebyggende Trimkort med premie, samt muligheter for trening i arbeidstiden. Konsert ved Gauldal skole- og kultursenter til høsten. Det arbeides med planen og FMST vil gjennomføre både tilsyn samt opplæring til høsten. 1. tertialrapport

252 Økonomiavdeling Handlingsmål 2010 Status Scanning av fakturaer Oppstart juni *Innføring av budsjettsystemet Arena Oppstart mai Taksering av verker og bruk Ikke startet opp Iverksetting av nytt økonomireglement Utkast under produksjon Revisjon av finansreglementet Sendt til revisjon Informasjonsavdeling Handlingsmål 2010 Status Digitale politiker iverksettes som pilot for Prosjektet er vedtatt igangsatt av Formannskapet styringsgruppa og PC-er er kjøpt. Arbeidsmengden på IKT tilsier oppstart først til høsten. Digitale politiker iverksettes for Kommunestyret samt utvalgene Bli en Byggsøk-kommune Utvikle gode nettjenester på intra- og internett Utarbeide og innføre informasjonsstrategi Kompetanseutvikling på informasjons- og mediehåndtering iverksettes På vent. Brukerstøtte jobber med integrasjon mot saksbehandlingssystemet. Mye stoff på plass, venter på intern teknisk installasjon. Arbeidet er i gang, frist for strategi satt til Kurs i mediehåndtering for enhetsledere og eventuelt politikere fastsatt til den Intern kompetansegruppe på settes i sving ved ferdigstilling av intranett. 1. tertialrapport

253 IKT-avdelinga Handlingsmål 2010 Status Gjennomføre kompetansekartlegging og lage kompetanseutviklingsplan vedr. IKT Det ble besluttet å droppe kartleggingen og starte kurs for noen ansattegrupper med størst behov. Utvikle nettjenester på internett og intranett, teknisk tilrettelegging Gjennomføre årlig temadag IKT for å bevisstgjøre muligheter med IKT i kommunens ulike virksomheter Dette starter i 3. tertial Planlagt til september 2010 Bistå helse og omsorg og oppvekst med IKT-planlegging Gjennomført planlegging og forberedelser for oppbygging av IKT i skoler. Singsås skole og GSK skal være i drift til skolestart. Innenfor skoler skjer store oppgraderinger av infrastrukturen. Helse og omsorg starter i 3.tertial R2 Oppvekstområdene Grunnskole Handlingsmål 2010 Status Det gjennomføres minst et årlig samarbeidsprosjekt skole-barnehage ved alle skoler og barnehager i kommunen Alle barneskoler gjennomfører årlig et eller flere tiltak for å bidra til å lette overgangen og skape helhet i opplæringen. Eksempler på tiltak: Singsås Basketak i matematikk trinn årstrinn Støren barnskole lesestimulerende samarbeid med 7. årstrinn 1. tertialrapport

254 Budal skole - leseprosjekt og månedlig kontakt med faddere og 1. klasseelevene Soknedal skole juleverksted, matematikkdag sammen med småtrinnet, felles aktivitetsdager. Alle skoler har eget innskolingsprogram. Eget prosjekt gjennomføres ved Budal skole og barnehage med utgangspunkt i at skolen og barnehagen er lokalisert i samme bygg; en bedre tilpasset organisering av læringsmiljøet med tanke på helhet og sammenheng Språkverksted videreutvikles som verktøy i lese- og skriveopplæringen Alternative læringsarenaer utvikles og tas i bruk som virkemiddel i spesialundervisningen Tiltakene i Handlingsplan for IKT i skolene og barnehagene gjennomføres Plan for fysisk aktivitet ved skolene videreutvikles Eget prosjekt gjennomføres ved Støren ungdomsskole for å øke elevenes læringsutbytte i matematikk og økt Eget prosjekt om videreutvikling av tiltak for å styrke overgangen og samarbeidet barnehage skole under planlegging initiert av barnehagenettverket; studietur til Klepp kommune bl.a. Prosjektet er i gang, det er avholdt møter i både styrings- og prosjektgruppen. Prosjektplan er utarbeidet og det er utviklet flere forslag til nye tiltak. Under planlegging ses i sammenheng med bruken av leseutviklingsskjema (enighet om dette nå skal tas i bruk ved alle skolene i kommunen). Egen prosjektgruppe etablert, befaring gjennomført ved aktuell arena (Soknes leir), erfaringer fra andre kommuner/skoler innhentes. Er under gjennomføring, tett dialog mellom enhetene og ITavdelingen. Ikke utført mht til det innholdsmessige, påstartes 2. termin Nivådelingsprosjekt gjennomført våren 2009 som et prøveprosjekt. 1. tertialrapport

255 kompetanse hos lærerne mht pedagogiske tilrettelegging Evalueringen i etterkant viser positive resultater. Ressurskrevende og FM skeptisk ut fra opplæringslovens bestemmelser. Videreføres med stasjonsundervisning, bruk av alternativ læringsarena og innkjøp av konkretiseringsmateriell. Plan for sosial ferdighetslæring utarbeides for barnetrinnet Kartleggingsprøver i norsk og matematikk benyttes for alle årstrinn Vurderingsarbeidet gjennomføres i tråd med ny forskrift og kommunens rutiner Utvikling av et forsvarlig system for å sikre at elevene får tilpasset opplæring i henhold til kravene i lov og forskrift Det skal systematisk avholdes møter i ressursteam/tverrfaglig team der fokus skal være utvikling av helsefremmende og forebyggende aktiviteter Kompetanseheving for lærerne delvis gjennomført. Støren barneskole utarbeidet et utkast til plan som nå som er/blir utgangspunkt for arbeidet ved de andre skolene. Blir fulgt, samt at felles rutiner og strategier for tilpasset opplæring og elevvurdering er under utvikling. Felles rutiner er utarbeidet, og vil bli implementert fra høsten av. Felles strategier og rutiner under utvikling; egen arbeidsgruppe med deltakere fra flere skoler i arbeid. Ressursteam brukes fortsatt noe forskjellig i det enkelte oppvekstområde, må arbeides videre for at teamene trekkes inn i større grad i det generelle arbeidet med å bygge/utvikle positive oppvekstmiljø. Barnehagene Handlingsmål 2010 Status Alle lokale rammeplaner skal ferdigstilles og tas i bruk i den enkelte barnehage Barnehagene mangler lokale rammeplaner for fire fagområder. Det er ikke igangsatt arbeid med disse, da det er kommet innspill i forhold til å knytte dette opp mot prosjekter for samarbeid barnehage og skole. Lokale rammeplaner i barnehagen tenkes sett i sammenheng med lokale fagplaner i skolen. Dette 1. tertialrapport

256 Tiltakene i Handlingsplan for IKT i skolene og barnehagene gjennomføres Alle barnehagene skal ha kompetanse i å bruke Etens Prosedyrer/dokumentasjon av de viktigste arbeidsprosessene skal utarbeides og registreres i WisWeb Alle barnehageansatte skal få opplæring i bruk av prosdyremodulen i WisWeb. Ekstern vurdering gjennomføres ved alle barnehagene Styrke arbeidet med minoritetsspråklige barn i barnehagen gjennom deltakelse i regionalt samarbeid med fylkesmannen og DMMH * Tiltak for å følge opp rapport fra ekstern vurdering på området barns medvirkning skal gjennomføres ved Støren barnehage arbeidet vil fortsette utover året. Innkjøp av nye PCer til pedagogene ved barnehagene er ikke gjennomført. Utskifting av eksisterende PCer er ikke gjennomført. Barnehagene har ikke vært involvert i ITs Learning så langt. Barnehagene har gjennomført kurs for en del av de pedagogiske lederne og enhetsledere i WisWeb. Alle barnehagene har noe kompetanse på bruk av Etens og Ist barnehage. I tillegg er de private barnehagene knyttet til Ist barnehage. Superbrukere er etablert og disse to vil etter hvert kunne bistå med veiledning og kompetanseheving. Kurs er gjennomført for alle lederne i forbindelse med hovedopptak. Dette vil bli fulgt opp på høsten. Dette arbeidet kommer i gang nå i løpet av sommeren og høsten etter at det ble ansatt barnehagerådgiver i 80 % prosjektstilling og ut året. Dette er ikke igangsatt. Det har sammenheng med forrige mål. Etter hvert som prosedyrer blir utarbeidet vil disse brukes i kompetanseheving ute på enhetene. Ingen av barnehagene i kommunen ligger i turnusen for ekstern vurdering våren Fagerlia barnehage skal ha ekstern vurdering høsten 2010 og er i gang med forberedelse til dette. Dette startet med en storsamling hos fylkesmannen som videre avledet nettverksgrupper der to fra Støren barnehage har deltatt sammen med barnehagepersonalet fra Skaun og Melhus. Nettverket har hatt to halvdagssamlinger med veileder fra DMMH. Siste veiledningssamling er høsten Viktig at dette ses som en tverrfaglig utfordring. Erfaringer fra andre kommuner gir funksjonen som flyktningekonsulent en meget sentral rolle i dette arbeidet. Barns medvirkning og rapport på dette området fra ekstern vurdering har vært tema for kompetanseheving, drøfting og refleksjon både i personalgruppa og sammen med foreldre. Dette er i 1. tertialrapport

257 Hver barnehage utarbeider en plan/prosedyre for oppfølging av resultatet av brukerundersøkelsene Det gjennomføres minst et årlig samarbeidsprosjekt skolebarnehage ved alle skoler og barnehager i kommunen ferd med å nedfelle seg i en felles grunnholdning til dette området i barnehagen. Dette arbeidet er ikke ferdig. Det er drøftet i barnehagenettverk, men må følges opp videre. Budal oppvekstområde er i gang med et prosjekt Barnehage og skole under samme tak. Det er videre kommet innspill som er i ferd med å resultere i et annet fellesprosjekt mellom flere barnehager og skoler med fokus på innholdsdelen i planverkene for barnehage og skole. Dette med mål om å redusere barns opplevelse av ulike brudd i overgangen barnehage og skole. Skolefritidsordningen Handlingsmål 2010 Status Øke andelen brukere av SFO Ikke lyktes med dette så langt. Videreutvikle aktivitetsplaner for SFO Iverksette leksehjelp Skolens plan for sosial ferdighetslæring implementeres i SFO. X Gradvis utvikling, men en utfordring at det er få barn ved SFO-ordningene i kommunen. Ordningen med gratis leksehjelp er planlagt og vil bli iverksatt fra skolestart høsten Vil bli gjort når planen er ferdigstilt. R3 Kultur, fritid og voksenopplæring Kulturskolen Kulturskolen 2010 Status Det gjennomføres felles møter med lærerne i ungdomsskolen, videregående skole og Starter til høsten voksenopplæringa to ganger hvert semester om sambruk 1. tertialrapport

258 av lokaler og fellesarrangementer. Det gjennomføre brukerundersøkelse i kulturskolen Skal gjennomføres til høsten Det utarbeides plan for å følge opp resultatene av brukerundersøkelsen Skal gjennomføres til høsten Alle elevframføringer skal fra nå av ha generalprøve Gjennomføres Arrangere Gaularock Under planlegging Info til brukerne forbedres og det legges til rette for elektroniske søknader Det gjennomføres minst 2 prosjekter pr år i samarbeid med barneskole og ungdomsskole Rutinene for tilbakemelding til elever og foreldre forbedres ved at det gjennomføres trekantsamtaler Under arbeid Under arbeid Gjennomføres ved skoleårets slutt. Undere arbeid Voksenopplæring Handlingsmål 2010 Status Videreføre norskopplæringen med samme omfang og kvalitet til tross for endrede økonomiske rammer Gjennomføre brukerundersøkelser i voksenopplæringen og norskopplæringen Utarbeide plan for å følge opp resultatene av brukerundersøkelse Kartlegge behovet for norskopplæring på arbeidsplasser i kommunen I samarbeid med NAV, iverksette konkrete tiltak for ytterligere integrering av innvandrere i lokalsamfunnet. Skaffe nye praksisplasser for flyktninger/innvandrere Kartlegge næringslivets behov for kompetanse de nærmeste år. Konstant under arbeid. Ser bra ut i Gjennomført på Lysgården. Blir gjennomført i norskopplæringen ved semesterslutt. Ikke startet Konstant under arbeid Konstant under arbeid. Ikke nådd målsetting ennå. Gjennomført, men mangler fortsatt noen. Ikke gjennomført. 1. tertialrapport

259 Det generelle kulturfeltet Handlingsmål 2010 Status Detaljplanlegge nytt bibliotek i skoleog kultursenteret Øke litteraturformidlinga i biblioteket med aktiviteter rettet mot barnehagene Pilegrimsleia videreutvikle informasjonsmateriellet, utvikle et nytt markedsføringstiltak, gjennomføre langvandring og pilegrimsstafett. Ferdigstillelse av turbok for Midtre Gauldal. Ferdigstille virksomhetsplan for Gauldal skole- og kultursenter, kulturhusdelen; aktiviteter, tjenester og økonomi Arrangere en konsert hver måned ved Gauldal skole- og kultursenter på en av de uformelle scenene. På omgang mellom voksenopplæringa, videregående skole, ungdomsskolen og kulturskolen Utarbeide et helhetlig konsept for Skårvoll gård med tanke på å øke aktivitet og bruken av garden (tverrfaglig samarbeid). Under konstant arbeid Under arbeid Under arbeid Utført Under arbeid Planlegges fra høsten Ikke startet. R4 Pleie og omsorg Enhet for funksjonshemmede Handlingsmål 2010 Status Tjenestebeskrivelse med serviceerklæring skal utarbeides Under arbeid, noe er ferdig, resten ferdigstilles høst Opplæring i bruk av PC for de ansatte Pågår 1. tertialrapport

260 Opplæring i bruken av nytt turnusprogram Alle prosedyrer/instrukser skal samles og registreres i WisWeb Nøkkelpersoner har fått opplæring. Flere skal få opplæring i løpet av året. Påbegynt. Brukerundersøkelse skal gjennomføres årlig Høst 2010 Utviklingssamtale skal gjennomføres med alle ansatte minst en gang pr.år Høst 2010 Kostnader til universell utforming av lokalene til Lysgården verksted skal beregnes Alternative lokaler for Lysgården verksted skal vurderes God dialog med EKT, kostnadsoverslag utarbeidet. Arbeid pågår med vurdering av alternative lokaler. Midtre Gauldal sykehjem Handlingsmål 2010 Status IKT-digitale verktøy kjøpes inn og trådløst Internett for hele MG helsesenter installeres IT-utstyr bestilt og delvis på plass. Trådløst internett på helsesentret avhenger av IKT-avd., men forventes å være på plass i løpet av høsten Ergonomisk utstyr til hovedkjøkken installeres Det utarbeides en ny organisasjonsplan/ bemanningsplan for MGS Nye turnusplaner igangsettes fleksiturnus (Notus) Notus Portal program for tilkalling av vakter tas i bruk Det søkes tilretteleggingstilskudd for gruppen fra NAV til innkjøp av ergonomisk utstyr, justerbare benker m.v. Det gjøres noen justeringer i løpet av høsten Det iverksettes nye turnuser for flere grupper fra juni Utsatt til høsten (Notus består av flere moduler og det er viktig å få det som er satt i gang til å fungere før en starter opp med nye oppgaver). Notus-Visma elektroniske timelister tas i bruk Tatt i bruk fra mars 2010 Videreføre arbeidet med å utvikle gode og hensiktsmessige kvalitetsstandarder, prosedyrer og Kontinuerlig prosess, kvalitetsgruppe er fortsatt i arbeid. 1. tertialrapport

261 serviceerklæringer Elektroniske pasientjournaler tas i bruk Etablering av en sykepleiegruppe for hele sykehjemmet utredes Etablering av et dagsenter for hjemmeboende eldre utredes Serviceerklæring påbegynt, ferdigstilles høst Må avvente Statlig initiativ og nasjonal helseplan, samt trådløst nettverk, utsatt til 2011 Såvidt påstartet Vurderes i forb. med PLO-planen. Påbegynnes høst 2010, avhenger av budsjett Hjemmebaserte tjenester Handlingsmål 2010 Status Nye turnusplaner igangsettes fleksiturnus (Notus) Fleksiturnus utsatt til høst 2010 Notus Portal program for tilkalling av vakter tas i bruk Utsatt til høsten (Notus består av flere moduler og det er viktig å få det som er satt i gang til å fungere før en starter opp med nye oppgaver). Notus-Visma elektroniske timelister tas i bruk Ok, igangsatt mars 2010 Videreføre arbeidet med å utvikle gode og hensiktsmessige kvalitetsstandarder, prosedyrer og serviceerklæringer Elektroniske pasientjournaler tas i bruk Bemanningsplan for drift av boenhetene ved Svartøymoen utarbeides. Kontinuerlig prosess. Serviceerklæring laget forslag, ferdigstilles høst 2010 Må avvente statlig initiativ og trådløst nettverk, utsettes til Utført Utrede framtidig drift og organisering av omsorgskontoret Gjennomføre omorganisering - endring av struktur til en felles hjemmetjeneste Under arbeid, høst 2010 Under arbeid, høst tertialrapport

262 R5 NAV / Helse og familie NAV Handlingsmål 2010 Status Ferdigstille rusmiddelpolitisk handlingsplan i samarbeid med Rus Midt-Norge og andre kommunale enheter Lavterskeltilbud til rusmisbrukere videreføres* Formelle samhandlingsnettverk på tvers av enheter i kommunen etableres Det skal innformeres om NAVs tjenester på kommunens hjemmeside Integreringsprosjektet rettet mot arbeidsinnvandrere videreføres (skjønnsmidler) Antallet brukere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde utover 6 måneder skal reduseres Målkravet for antall brukere i kvalifiseringsprogrammet innfris Utnytte tiltaksbudsjettet fra NAV fullt ut (tiltaksplasser) Utrede muligheten for etablering av et lavterskeltilbud i samarbeid med NAV fylket, kommunen og Asvo for brukere med spesielle behov Bosetting av nye flyktninger i hht vedtak fra politisk nivå HELSE OG FAMILIE Pp-tjenesten Handlingsmål 2010 Status Legge til rette slik at en av medarbeiderne kan gjennomføre mastergradsstudium Brukerundersøkelse til bruk overfor skoler/barnehager utarbeides Dette er i full gang. Masterstudiet pågår. Dette er ikke blitt prioritert. Det bør utvikles brukerundersøkelser fra Bedre kommune. 1. tertialrapport

263 Brukerundersøkelse gjennomføres Ikke prioritert Plan for oppfølging av brukerundersøkelse utarbeides Bruken av spesialpedagogiske ressurser skal effektiviseres Interkommunalt samarbeid med PPT i Rennebu og Oppdal utredes Webster Strattons lærerprogram videreføres Testkompetansen ved PPT styrkes Faste møter med ledelsen ved skolene og barnehagene skal gjennomføres med fokus på læringsmiljø Gjennomføre overgangssamtaler i samarbeid med helsesøster med personalet ved alle barnehagene og skolene Ikke prioritert PPT er sterkt involvert i en kommunal gruppe i skoleverket som jobber for bedre tilpasset opplæring i kommunen. Gruppa planlegger å avslutte med et styrende dokument som ferdigstilles høsten Leder har deltatt på to møter angående PPT-samarbeid mellom disse kommunene. Ønsket er å etablere en 50 % koordinatorstilling for de tre kommunene til sammen, slik at vi kan samarbeide om prosjekter som kan utvikle bedre læringsmiljø og tidlig forebyggende innsats i skole og barnehage. Skole og barnehageprogrammet fortsetter også høsten I tillegg skal leder delta som gruppeleder for programmet i Rennebu kommune. Testkompetansen er blitt styrket. Sertifisering i LOGOS og Cas, samt kartleggingsverktøy for sosioemosjonelle vansker under veiledning av psykolog. Vi har også fått opplæring i Mestringskatten - behandlingsopplegg mot angst hos barn. Dette er ikke kommet i system enda. Det blir vurdert igangsatt fra høsten. Må settes på dagsorden i skole og barnehagenettverkene. Dette er kommet i gang på Støren. Planer om å videreutvikle det til de andre skolekretsene. 1. tertialrapport

264 Psykiatritjenesten Handlingsmål 2010 Status Alle i virksomheten gjennomfører Medarbeiderskapskurs Utført Utarbeide plan for å følge opp resultatene av brukerundersøkelsen Lage nettside for å gi bedre informasjon til innbyggerne om Psykiatritjenesten Vanskelig å følge opp pga.lav svarprosent. Før neste runde skal det drøftes hvordan svarprosenten kan økes. Utgår. Vi forbereder informasjon/ tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer til ny kommunal hjemmeside. Utvide åpningstiden ved Dagsenteret Ikke gjennomført pga.vakanser. Utdanne flere instruktører i KID (mestringskurs) To nye instruktører er utdannet. Barneverntjenesten Handlingsmål 2010 Status Foreldreveiledningskurs tilbys også etter at prosjektperioden er over Minst en ansatt får tilbud om videreutdanning årlig Internkontrollsystemet overføres til digitalt verktøy Ansvaret for unge funksjonshemmede over 18 år avklares Ansvarsområder avklares og prosedyrer forbedres mellom barnverntjenesten og NAV Kursene videreføres innenfor ordinære rammer. 3 ansatte er under videreutdanning pr.dd Er i gang med revidering av internkontrollen, og skal legge den inn i Wisweb Fortsatt uavklart. Drøftes i regelmessige samarbeidsmøter. Direkte remittering fra Familia gjennomføres Gjennomført 1. tertialrapport

265 Helsesøster-/jordmortjenesten Handlingsmål 2010 Status Kvalitetssystem skal oppdateres Gjennomført for helsestasjonsdelen. Alle i virksomheten gjennomfører Medarbeiderskapskurs 2 deltakere gjenstår. Øke jordmorressursen med 50 % stilling Brukerundersøkelse gjennomføres for å få tilbakemelding brukerne om deres tilfredshet med tjenestene Alle barn/unge med overvekt skal ha tilbud om konkrete tiltak for livsstilsendring Ikke gjennomført. Fant ikke rom for dette innenfor de gjeldende økonomiske rammene. Gjennomført med stor svarprosent og godt resultat. Er igangsatt. Gjennomføre et Godt samlivskurs årlig Ikke gjennomført. Serviceerklæring utarbeides for å synliggjøre tjenestens tilgjengelighet og avklare hva som kan gis av tjenester Fysio- og ergoterapitjenesten Under arbeid. Handlingsmål 2010 Status Revidering av kvalitetssystem, henvisningsskjema og prioriteringsnøkkel Gjennomføre Medarbeiderskap Etablere et tverrfaglig tilbud for barn med overvekt sammen med foreldre Gjennomføre brukerundersøkelser Fortsette med livsstilgruppen for voksne Synliggjøre i større grad hva tjenesten kan bidra med gjennom utarbeiding av serviceerklæring Nytt henvisningsskjema og prioriteringsskjema er tatt i bruk. Arbeidet med kvalitetssystemet er påbegynt. En mangler. Gjennomfører til høsten. Handlingsmålet er forandret: Etablere en aktivitetsgruppe for barn med motoriske vansker: Er startet opp, videreføres til høsten. Den første er gjennomført. En ny blir gjennomført til høsten. Har vært gjennomført i vår, fortsetter til høsten. Arbeid påbegynt. 1. tertialrapport

266 Legetjenesten Handlingsmål 2010 Status Oppdatere kvalitetssystemet Under arbeid, og delvis lagt inn på Wisweb R6 Næring, plan og forvaltning Kart og oppmåling Handlingsmål 2010 Status Tiltaksdatabase opprette oversikt over godkjente tiltak iht plan- og bygningsloven Servituttregister opprette for å tilgjengeliggjøre eiendomsinformasjon for intern saksbehandling Tilrettelegging av fagdata på Webinnsyn innen skogbruk, vilt, pilegrimsleia og naturtyper for intern og ekstern bruk Historiske flybilder implementere i kommunens kartsystem Påstartet Ikke påstartet Påstartet Påstartet Geodataplan rullere for en ny fireårsperiode Ikke påstartet Oppstart administrasjonsprogram for Webinnsyn Ikke påstartet Igangsetting av Geovekstprosjekt Igangsatt som planlagt Plan- og byggesak Handlingsmål 2010 Status Tilsyn etter plan- og bygningslov etablere rutiner ut i fra ny plan- og bygningslov Reguleringsprosess Engan ferdigbehandle reguleringsplan 2 medarbeidere skal delta på kurs i bygningsdelen pbl juni. Har mottatt henvendelse fra Melhus om samarbeid Planprogram vedtas i mai 1. tertialrapport

267 Klargjøre planprosesser ifm oppgradering av FV 30 Etablere digitalt planregister ut i fra ny plan- og bygningslov Ikke påstartet. Usikkerhet om prioritet Påstartet Etablere historisk digitalt planarkiv (operasjon vektor) Ikke påstartet Etablere avløps/utslippregister (samarbeid med EKT) Ikke påstartet Etablere Byggsøk digitale byggesøknader Etablere rutiner med faste samrådingsmøter med EKT Gjenstår integrering i ephorte avventer ny pbl Er igangsatt, men form og planmessighet må innskjerpes Kommuneplanlegging Handlingsmål 2010 Status Sentrumsutvikling Støren starte opp en prosess Kommunedelplan Støren ferdigstille Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag lage tiltaksplan for oppfølging av fylkesdelplanen Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag Haukdøla, videre kartlegging og oppfølging (landbruk, bolig og industri) IKAP oppfølging av prosessen Differensiert forvaltningsplan for Gaula kommunedelplan Klima og energiplan vedtas som kommunedelplan Klima og energiplan oppfølging av tiltaksdelen Utarbeidet prosjektbeskrivelse. Søkt økonomisk støtte hos KRD, Blilyst og lokalt næringsliv Gjenoppstarte arbeidet i løpet av 1. halvår Ikke påstartet Ikke påstartet Strategier og retningslinjer er vedtatt i KS Ikke påstartet Sendt ut på høring. Forventes vedtatt i KS sept Tiltak forsøkes innarbeidet i Handslingsprog/øk.plan for Arbeidsgrupper arbeider m prioritering og ressursmessige konsekvenser av tiltak 1. tertialrapport

268 Omdømmebygging utvikle kommunen som en miljøkommune- prosjekt Planstrategi, lage strategi for planrullering Miljøsertifisering av alle skolene Ikke påstartet Ikke påstartet Uavklart videre modell for sertifisering. Må avklares før vi går videre med sertifisering Landbruk Handlingsmål 2010 Status Miljøutfordringer i landbruket oppfølging transport, gjødsel, fremmede arter - etablere et prosjekt sammen med forsøksringen Utvikle samhandlinga med landbruksnæringen gjennom tettere kontakt med faglaga/landbruksutvalget - landbruksplan Utvalgte kulturlandskap Budal utvikle seterdalene; skjøtselplaner, tilrettelegging for turisme, vedprosjekt Bygdeutviklingsprosjektet viderføring av prosjektet På ville veier veier Skogbruk være pådriver for etablering av veifellesskap i skogbruket Ikke påstartet Forum for drøfting av samhandling er etablert. Fokus på felles arrangement, for eksempel temadager Er drøftet med brukere og rettighetshavere. Videreføring i konkrete prosjekt Er laget ny prosjektbeskrivelse. Søknad om økonomisk støtte sendt FM. Ses sterkt i sammenheng med utvikling av Gaula Natursenter Flere skogsveiprosjekt er under anlegg Næring Handlingsmål 2010 Status Strategisk næringsplan gjennomføre prosess sammen med næringslivet Påstartet Utvikle og styrke Gaula natursenter som regionens portal for naturbasert reiseliv Påstartet Ungt entreprenørskap lage rutiner for innarbeiding i Ikke påstartet 1. tertialrapport

269 skolen med særlig fokus på ungdomsskolen Grunneiersamarbeid som strategi for å utvikle kommunen videre som hyttekommune Arbeide for utvikling av alternative energikilder i kommunen - Mikro- og minikraft, biogass og bioenergi basert på skogsråstoff Ikke påstartet Ikke påstartet R7 Eiendom og kommunalteknikk Administrasjon og merkantil Handlingsmål 2010 Status Utvikle boligmøtene med NAV Igangsatt Løse faktureringsproblemene Under arbeid, men alt ikke på plass enda. Etablere kvitteringsløsning for slamtømming Ikke igangsatt Oppdatering/opplæring husleielov/kontrakter Venter på kurs Eiendomsforvaltning Handlingsmål 2010 Status Lysgården utbedring evt. nybygg. Planlegging Svartøymoen 12 omsorgsleiligheter med fellesrom etter POP Svartøymoen 12 omsorgsleiligheter med fellesrom etter POP Under planlegging -Arkitektkontoret Solem Hartmann har utarbeidet situasjonsplan, planløsning og fasade- perspektiv for en mulig løsning. Prosjektet er kostnadsvurdert av EKT og medtatt i revidert PLO-plan. Videre arbeid med evt. byggeprosess avventes til etter behandling av denne. 1. tertialrapport

270 Soknedal skole rehabilitering/nybygg forprosjekt/utbygging -Forslag til planløsning for utbygging/rehabilitering av skolen er utarbeidet. -Forslag til utomhusplan som også ivaretar mulig plassering av ny barnehage på tomta er utarbeidet. -Det pågår forhandlinger med grunneier om kjøp av tilleggsareal som muliggjør ovenstående foreslåtte utbygginger. -Planlagt anbudsutsendelse for utbygging/rehabilitering av skolen i begynnelsen av juni 2010 er noe forsinket pga. skifte av arkitekt og noe bemanningsproblemer hos kontrahert arkitektfirma Arkiplan A/S. Vi forsøker å få sendt prosjektet ut på anbud i løpet av uke 25/10. Budal skole og barnehage -Arbeidet med planlegging av utbyggingen påstartes i løpet av høsten 2010 med tanke på oppstart av byggearbeidene i løpet av 2011 som forutsatt i gjeldende planer. Ombygging av Singsås tjenestesenter til omsorgsboliger Ferdigstilt bygningsmessige arbeider. Tekn.fag ferdig Duk over bassenget Størenhallen Er bestilt Ny ENØK-plan Ikke igangsatt Kjøp av utbyggingsarealer boliger og offentlig formål Soknedal barnehage - forprosjekt Igangsatt forhandlinger -Ses i sammenheng med videre utbygging 1. tertialrapport

271 ved Soknedal skole (se ovenfor). Forslag til plassering på skoletomta er utarbeidet, grovt kostnadsoverslag er utarbeidet. Må politisk behandles før videre planlegging evt. kan påstartes. Vaktmesterkorpset, virksomhetsplaner Ikke igangsatt Utarbeide vedlikeholdsplaner for alle bygg. Brukeravtaler Arbeidet pågår Rullere renholdsplaner for alle bygg Arbeidet pågår Boliger for vanskeligstilte avklares ved rullering av boligsosial handlingsplan Ikke igangsatt Vei og trafikksikkerhet Handlingsmål 2010 Status Rullering av trafikksikkerhetsplan Fremlegges for K.styret juni Prosjektering og gjennomføring av arbeider på Granøien bru og Reppe bru Fortsette prioritering oppgradering/fast dekke av kommunale veger Avventer ny bruinspeksjon utført i mai Under planlegging. Parkeringplass Singsås kirke Opparbeidelse Anbud legges ut før ferien. Fv 656 Fossum Holtmoen Kommunalt tilskudd E veg Vann og avløp Handlingsmål 2010 Status Støren vannverk ny vannkilde og 2 høydebasseng Engan vannbasseng ferdig juni Soknesmoen 1. tertialrapport

272 Nytt kloakkrenseanlegg Enodd planlegging/bygging/ ledningsnett høydebasseng utlyst på anbud. Reguleringsplan for ny vannkilde under arbeid. Utsatt. Tilbudskonkurranse rådgivingstjenester legges ut i juni. Nye kloakkrenseanlegg Forsetmoen Utsatt til 2011 Singsås boligfelt avløpsanlegg forklargjøring av regulerte tomter Hesthagen-Spjelddalen avløpsledninger Soknes Kalvtrøa avløpsledninger 1. prioritet når rådgiver er antatt, juni/juli 2010 Planlagt. Innarbeides i økonomiplan. Avventer regulering Rognes vannverk utbedring Utføres 2011 Bonesplassen vannverk utbedring Forprosjekt ferdig. Gjennomføre brukerundersøkelser for VA-anlegg Utsatt til 2011 Driftsprosjekt Driftsprosjekt er prosjekter hvor kommunen får tilskudd til bestemte formål. Disse bør holdes atskilt fra alminnelig drift og investering da de ofte er knyttet til engangstiltak, dermed har de fått navnet Driftsprosjekt. Tilskuddene, eks skjønnstilskudd, har ofte rapporteringsplikt. Disse prosjektene har vi ikke greid å framskaffe en god rapport på og vil dermed arbeide videre med dette. 1. tertialrapport

273 Investeringersrapport 1. tertialrapport

274 1. tertialrapport

275 Vedtak Vedtaksdelen av tertialrapporten om fatter alle saker som det er fattet endelig vedtak på. Innstillinger og referatsaker taes ikke med, alle andre saker taes med i rapporten. Saker som er anmerket med status avsluttet er på listen inntil de er rapportert avsluttet. Kommunestyret Saksnr Dato Tittel Status 2/ Økning av festeavgift og forkorting av betalingsperiode Avsluttet 3/ Gauldal skole og kultursenter. Sameie og samarbeid Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune Utsatt 4/ Reglement for godtgjørelse til folkevalgte Avsluttet 5/ Justering av skolekretsgrensene i Midtre Gauldal Avsluttet 6/ Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Midtre Gauldal kommune Avsluttet 7/ Innføring av hytterenovasjon i Midtre Gauldal kommune. Utsatt og spørreundersøkelse skal gjennomføres 8/ Søknad om lånegaranti Budal flerbrukshus AL Avsluttet 9/ Områderegulering Moøya fra industri til forretning - igangsetting av reguleringsarbeider Revisjonsarbeid igangsatt 10/ Gebyrregulativ for enhet for næring, plan og forvaltning Utsatt og til behandling i NPMutvalget 11/ Etterbruk Budal tjenestesenter. Ombygging til omsorgsboliger. Avsluttet. Øvrig bygningsmasse vurderes opp mot bl.a samhandlingsreform 12/ Midtre Gauldal kommune og strategi for framtidig interkommunalt samarbeid - oppretting av arbeidsgruppe Avsluttet og arbeidsgruppe oppnevnt 1. tertialrapport

276 Saksnr Dato Tittel Status 13/ Søknad om permisjon fra poltiske verv i Midtre Gauldal kommune - Ann Karin Haugen Avsluttet 14/ Valg av faste møtefullmektiger til forliksrådet Avsluttet 15/ Valg overformyndere Avsluttet 16/ Ansettelse av rådmann- Prosedyre Avsluttet 18/ HØRING I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN(IKAP) UTKAST Avsluttet 19/ Forslag til regional strategisk næringsplan for kommunene Trondheimsregionen Avsluttet 20/ Kommuneplanen for Midtre Gauldal Revidert plan til ny sluttbehandling. Avsluttet. Et omr. for fritidsbebyggelse til miljøverndep for avgjørelse 21/ Gauldal skole og kultursenter. Sameie og samarbeid Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune Avsluttet 22/ Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal kommune på høring Avsluttet og ut på ettersyn 23/ Reguleringsplan for Soknesmoen høydebasseng - 2. gangs behandling og egengodkjenning Avsluttet 24/ Gebyrregulativ for enhet for næring, plan og forvaltning Avsluttet 25/ Oppstart revidering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Avsluttet og arbeidsgruppe nedsettes. Formannskapet Saksnr Dato Tittel Status 2/ Reglement for godtgjøring til folkevalgte Avsluttet 3/ Søknad om skjenkebevilling Avsluttet 1. tertialrapport

277 Saksnr Dato Tittel Status 4/ Søknad om lånegaranti Budal flerbrukshus Avsluttet 5/ Årsbudsjett for Eiendom og kommunalteknikk Avsluttet 6/ GSK samarbeid og sameie Avsluttet Forh.pågår 09/ Etterbruk av Støren prestegård Avsluttet 10/ Ajourhold av digitalt grunnkartverk Avsluttet 11/ Innføring av hytterenovasjon i Midtre Gauldal kommune. Pågår 12/ Etterbruk Budal tjenestesenter. Ombygging til omsorgsboliger. Pågår 13/ Budsjett for rammeområdene 1 og 8 for 2010 Avsluttet 14/ Salg av aksjer Pågår 18/ Videreføring av Blilyst Pågår 19/ Søknad om støtte til studiesenteret Midtre Gauldal Avsluttet 20/ Soknedal skole og barnehage. Utbygging. Godkjening av skisseprosjekt. Detaljprosjektering og utbygging av skolebygg og tomt Avsluttet Utvalg for oppvekst og kultur Saksnr Dato Tittel Status 33/09 PS Spillemidler Søknader-prioritering. Avsluttet 34/09 PS Reklameinntekter i Størenhallen - fordeling mellom Støren sportsklubb og idrettsrådet. Under behandling 35/09 PS Skolerute 2010/2011 i Midtre Gauldal kommune Avsluttet 36/09 PS Justering av skolekretsgrensene i Midtre Gauldal Avsluttet 2/10 PS Årsbudsjett driftsrammer rammeområdene 2 og 3 Arbeide videre med evt fordeling av fond,- 1. tertialrapport

278 Saksnr Dato Tittel Status 2 mill kr 3/10 PS Møteplan Avsluttet 5/10 PS Kulturmidler idrett vurdering av kriterier for tildeling Avsluttet 6/10 PS Soknedal skole og barnehage. Utbygging. Godkjening av skisseprosjekt. Detaljprosjektering og utbygging av skolebygg og tomt. Avsluttet 8/10 PS Søknad om skolegang ved annen skole en kretsskolen Avsluttet 9/10 PS Søknad om elevplass ved Singsås skole Avsluttet 10/10 PS Søknad om skolegang ved annen skole enn kretsskolen Avsluttet Utvalg for helse og omsorg Saksnr Dato Tittel Status 14/ Middagsombringning og kjøkkendrift Saken utsatt 2/ Etterbruk Budal tjenestesenter. Ombygging til omsorgsboliger. Vedtatt, ikke iverksatt 3/ Budsjett Rammeområde 4 og 5 Vedtatt Årsmelding 2009 Beh. i UHO tertialrapport

279 Utvalg for næring, plan og miljø Saksnr Dato Tittel Status 63/ Søknad om riving og oppføring av ny slåttebu i Blåola, Endalen Landskapsvernområde - behandling etter verneforskriften Avsluttet 98/ Klage på NPM-utvalgets vedtak i sak 28/09, vedrørende øknad om bruksendring fra forretnings- til boligformål for eiendommen gbnr 45/56 på Støren.Tiltakshaver: Bono Invest AS Avsluttet 120/ Søknad om deling av grunneiendom - gbnr 288/ 5 - søker: Oddny Volden Avsluttet 121/ Fradeling av boligtomt - gbnr 3/10 og 11 - klage på vedtak Avsluttet 124/ Søknad om bruksendring fra bolig til fritidsformål for eiendommen gbnr 236/32 på Løset.Tiltakshaver: Ragnhild Stavsøien Avsluttet 2/ Søknad om deling av grunneiendom - til fritidseiendom - gbnr 80/1, 2 og 8 - søker: Kjersti Skimmeli Avsluttet 3/ Krav om ny utføring av delingsforretning på tomt gbnr 65/15 - klage på avvisningsvedtak Avsluttet 4/ Søknad om deling av grunneiendom - tomt til bolighus - gbnr 187/1 - søkere: Hans og Solbjørg Sætermo Avsluttet 5/ Søknad om konsesjon - gbnr 1/2 - Eilif Peder Folstad Avsluttet 6/ Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 223/1 og 221/20 - søker Inger Gurid Rønning Avsluttet 7/ Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 131/2, Anshusflåtten - Odd Reitan Avsluttet 8/ Ajourhold av digitalt grunnkartverk Avsluttet 9/ Høring av forslag til vernehjemmel i jordloven Avsluttet 10/ Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder Avsluttet 11/ Årsbudsjett Næring, plan og forvaltning Avsluttet 1. tertialrapport

280 Saksnr Dato Tittel Status 13/ Søknad om deling av grunneiendom - Dragåsvollen gbnr 228/5 - klage Avsluttet 14/ Søknad om deling av grunneiendom - boligtomt - gbnr 135/2 - søker: Ola Presthus Befaring 15/ Søknad om deling av grunneiendom - gbnr 31/1 - søker: Frøydis Kringlebotn Avsluttet 16/ Revisjon av reguleringsplan for Liøya - til offentlig ettersyn og høring - 1. gangs behandling Offentlig ettersyn 17/ Søknad om utsettelse av boplikt - gbnr 130/3 - Ola Østhus Avsluttet 18/ Videreføring av Blilyst Avsluttet 19/ Delegerte saker NPM 2010 Avsluttet 20/ Reguleringsplan for Soknesmoen høydebasseng - til offentlig ettersyn og høring - 1. gangs behandling Offentlig ettersyn 22/ Søknad om deling av grunneiendom - boligtomt - gbnr 135/2 - søker: Ola Presthus Avsluttet 23/ Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for hytteområde på eiendommen gbnr 263/4 og 6 - for bygging anneks på eiendommen gbnr 263/48.Tiltakshaver: Svend Inge Malum Avsluttet 24/ Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, for oppføring båthus/naust på eiendommen gbnr 16/1 ved Skilbreitjønna.Tiltakshaver: Inger og Torbjørn Mæhla Avsluttet 25/ Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene i hytteplan for eiendommen gbnr 266/5 og 6, for oppføring anneks på eiendommen gbnr 266/30.Tiltakshaver: Randi Huseby avsluttet 26/ Søknad om oppmåling av sikre fjelltraseer i forbindelse med leteaksjon. Avsluttet 27/ Søknad om dispensasjon for bruk av elektrisk båtmotor på Sjulongen Avsluttet 28/ Klage på faktura nr Kåre Merket Avsluttet 29/ Klage på vedtak i NPM-sak 105/09 - søknad om disp. fra reguleringsbestemmelsene i reguleringsplan for Ramstadsjøen, for bygging tilbygg til hytte på eiendommen gbnr 64/20.Tiltakshaver: Bjørn Krogstad Avsluttet 30/ Høringsuttalelse - Forslag til sametingets planveileder for sikring av Avsluttet 1. tertialrapport

281 Saksnr Dato Tittel Status naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv 31/ Gebyrregulativ for enhet for næring, plan og forvaltning Avsluttet 33/ Kommuneplanen for Midtre Gauldal Revidert plan til ny sluttbehandling. Til kommunestyret 34/ Energi- og klimaplan for Midtre Gauldal kommune på høring Offentlig ettersyn 35/ Søknad om deling av grunneiendom - fritidsbolig - gbnr 5/12 - søker: Ole Petter Carlsen Avsluttet 36/ Søknad om deling av grunneiendom - gbnr 46/67, Skyttarveien 1 a og b - søker: Midtre Gauldal kommune Avsluttet 37/ Søknad om endring i reguleringsbestemmelsene for Gammelvollia hytteområde - til offentlig ettersyn og høring - 1. gangs behandling Offentlig ettersyn 38/ Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for del av Soknedal Sentrum for å ta i bruk garasje i sokkeletasje til børsemakerverksted.tiltakshaver: Jostein Gynnild Avsluttet 39/ Reguleringsplan for Soknesmoen høydebasseng - 2. gangs behandling og egengodkjenning Avsluttet 40/ Områderegulering på Engan Godkj planprogram 41/ HØRING I MIDTRE GAULDAL KOMMUNE INTERKOMMUNAL AREALPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN(IKAP) - 1.-UTKAST Avsluttet 42/ Forslag til regional strategisk næringsplan for kommunene Trondheimsregionen Avsluttet 43/ Frøsetløkkja boligfelt - endringer i tomtegrensene - dispensasjon fra reguleringsplanen Avsluttet 44/ Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Moøya - endring reguleringsformål fra industriformål til forretningsformål for eiendommen gbnr 45/272.Tiltakshaver: Eurobygg Eiendom AS Avsluttet 45/ Lagring av biogjødsel i ulovlig oppført gjødselskum på eiendommen gbnr 4/1 på Støren. Tiltakshaver: Aune Transport AS Avsluttet 1. tertialrapport

282 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 10/ Utvalg for helse og omsorg 10/ Utvalg for næring, plan og miljø 48/ Utvalg for oppvekst og kultur 15/ Formannskapet 32/ Kommunestyret 45/ Saksbehandler: Knut Dukane Årsmelding 2009 Dokumenter i saken: 1 S Årsmelding 2009 Saksopplysninger I følge 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Regnskapet for 2009 fremmes som egen sak. I tillegg til årsregnskapet skal administrasjonssjefen innen 31. mars utarbeide en årsberetning med utfyllende informasjon om den økonomiske utviklingen. Årsberetningen er tatt inn som eget kapitel i årsmeldingen. Årsberetning og årsregnskap skal vedtas av Kommunestyret innen 30. juni og skal behandles i samme møte. Årsberetningen blir behandlet av kontrollutvalgets møte i mai. Årsmeldingen inneholder: Rådmannens kommentar til kommunens virksomhet i 2009 med vurdering av situasjon og utfordringer framover Årsberetning med hovedtall, økonomisk analyse og sentral økonomisk informasjon. Årsmelding med rapportering i forhold til de målsettingene i Kommuneplanen som omhandler utviklingen av lokalsamfunnet og for utviklingen av den kommunale organisasjonen/tjenesterapport. Tjenesterapporten inneholder nøkkeldata for tjenesteområdene, hendelser og aktiviteter i 2009 og status for årets handlingsmål.

283 Investeringsrapport Vedtaksrapport Vurdering Rådmannen viser til kommentarene i heftet og vil poengtere de grunnleggende utfordringene kommunen har på økonomisiden. Kommunen har gjennom flere år hatt et for høyt driftsnivå i forhold til de vedtatte økonomiske rammene. Gjennom flere år har ekstraordinære inntekter kompensert for dette slik at en totalt sett har gått i balanse ble et år med spesielt godt finansielt resultat. Formuen tok inn igjen de tapte verdiene fra 2008 og rentene ble rekordlave. Regnskapsresultatet bærer preg av dette, men det er fortsatt slik at aktivitetsnivået er for høyt jf. inntektsnivået. Det har i 2009 vært stor investeringsaktivitet i kommunen, og det gjøres et stort løft med rehabilitering av skoler samt investeringer i skole- og kultursenteret GSK Samtidig er det viktig å fokusere på de resultatene som er oppnådd gjennom året slik det framkommer i rapporten. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner årsmelding med årsberetning 2009 for Midtre Gauldal kommune. Saksprotokoll i Eldres råd Rådmannen har ingen merknader til rådmannens innstilling. Enstemmig vedtatt. Vedtak Eldres råd anbefaler at kommunestyret godkjenner årsmelding med årsberetning 2009 for Midtre Gauldal kommune. Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner årsmelding med årsberetning 2009 for Midtre Gauldal kommune.

284 Vedtak Som Rådmannens innstilling. Enstemmig. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Utvalgsleder hadde følgende forslag til vedtak: NPMutvalget tar årsmelding 2009 til orientering. Utvalgslederens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak NPMutvalget tar årsmelding 2009 til orientering. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret godkjenner årsmelding med årsberetning 2009 for Midtre Gauldal kommune.

285 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/ Kommunestyret 46/ Saksbehandler: Daniel Kvisten Regnskap 2009 Dokumenter i saken: 1 S Regnskap 2009 Kontrollutvalgets uttalelse om kommunens årsregnskap for 2009 Regnskap 2009 med noter Revisjonsberetning Saksopplysninger I følge 10 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: - årsregnskapet skal være avlagt innen 15 februar i året etter regnskapsåret - i tillegg til årsregnskapet skal det utarbeides årsbertning innen 31 mars med utfyllende informasjon om den økonomiske utviklingen - årsberetningen er tatt inn i årsmelding og behandles som egen sak - kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret - årsregnskap og årsberetning skal vedtas av kommunestyret innen 30 juni Regnskapet fremlegges med et overskudd på 13,670 mill. kr. Revisjonsberetningen om for lite avsatte midler, knyttet til premie avviket ift pensjon må dekkes inn over overskuddet. Dermed reduseres overskuddet med 1,515 mill. kr. samt at en må legge inn økonomiplanvedtak på 2 mill kr. Overskudd til fordeling er således 10,155 mill. kr.

286 Vurdering Finansreglement sier at formuen skal inflasjonsjusteres som en del av forvaltningen. Finansreglementets punkt. 4.7 sier at dette skal gjøres før avsetning til bufferfond og før uttak til driften. Dette har ikke vært gjennomført siden fondets oppstart mars 2002 og har et betydelig etterslep knyttet til seg. Ved beregning av etterslepet finner man at et beløp på 16,955 mill. kr. skulle vært etterjustert for å dekke dette kapitalslitet og gi formuen en markedsmessig verdi i tråd med reglementet. I tillegg er bufferfondet ikke av en størrelse som beskriver den forvaltning som kommunen bedriver. Formuens størrelse gjenspeiles ikke i bufferfondets størrelse. Finansreglementet sier at bufferfondet skal være på 12,25% av fondets saldo pr Dette betyr at bufferfondet skulle vært på 20,5 mill. kr., men er kun på 5 mill. kr. Økonomiplan vedtaket fra desember 2009 har knyttet til seg en plan for 2,0 mill. kr. som skal disponeres til ulike formål. Dette er midler som skal ihht. saken settes av og disponeres over 4 år. Gjennom avviklingen av likviditetsreserven har det blitt opprettet et investeringsfond ( ubundet ) som kan benyttes til investeringsformål. (Ca 9.7 mill) Dette fondet kunne med fordel vært større og 2010 har vært en gunstig periode rente rentenivå-messig. Kommunen har sikret seg mot en evt. oppgang i renten, men mangler bufferkapital for å fange opp rask stigning i rentenivået. Dermed burde kommunen valgt å avsette midler for å bygge opp et rentereguleringsfond for å fange oppturer og bygge videre på et slikt fond når rentenivået er lavere enn budsjettert. Det ligger i budsjettet for 2010 en inndekning av merforbruket fra 2008 på 15,677 mill. kr. ved bruk av mva komp. Det vil være mulig å inndekke noe av dette ved å disponere overskuddet til dette. Oppsummert skisseres følgende forslag til disponering av overskuddet i 1000 kr Regnskapsmessig overskudd Manglende avsetning Økonomiplan vedtak Reelt overskudd til disponering Alternativ 1 - Finans - Til bufferfond Til inflasjonsjustering Alternativ 2 - Investeringsfond Saldo pr Overskudd regnskap Ny saldo investeringsfond Alternativ 3 - inndekning Regnskap 2008 Inndekning budjett Overskudd regnskap Rest til indekning

287 (Merknad: I tillegg er fra tidligere avsatt til diverse investeringsfond.) Kombinasjoner av alternativene er også et alternativ. Rådmannen anbefaler alternativ 1 med utgangspunkt i grunnprinsipper ift finansforvaltning. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal Kommunes regnskap 2009 godkjennes 2. Regnskapsmessig overskudd på kr disponeres med 5,0 mill. til bufferfond finansforvaltning og 5,155 mill. kr. til inflasjonsjustering av grunnkapitalen.

288 Saksframlegg Arkivnr. C34 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 26/ Formannskapet 34/ Saksbehandler: Atle Fredagsvik Søknad om medlemsskap i organisasjonen Film & Kino Dokumenter i saken: 1 X Vedtekter for Film & Kino 2 S Søknad om medlemsskap i organisasjonen Film & Kino Vedlegg 1 Vedtekter for Film & Kino Saksopplysninger Kinoen ved kulturhuset i GSK er avhengig av å leie rettigheter til å vise film fra de forskjellige filmselskapenes distribusjonskanaler i Norge. Film & Kino er en bransjeorganisasjon for kinoog videobransjen, og ivaretar norske kommuners interesser innen film og kinodrift. Denne organisasjonen har også forhandlet fram felles vilkår for leie av film for sine medlemmer, og har avtaler med de fleste filmselskaper/distributører i Norge. Utdrag fra Vedtekter for Film og Kino: 2.1 Medlemskap Medlemskap er åpent for alle kommuner etter vedtak i kommunestyre eller formannskap. Søknader om medlemskap sendes Film og Kinos styre til avgjørelse. Kontingenten er for tiden på kr 450,- i året. Vurdering Et medlemskap i Film og Kino anses som gunstig og nødvendig for den daglige driften av kinoen. Rådmannens innstilling En vedtar å sende søknad om medlemskap i organisasjonen Film og Kino.

289 Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak En vedtar å sende søknad om medlemskap i organisasjonen Film og Kino.

290 FILM KINO Vedtekter for Film & Kino I. Formål og oppgaver Film & Kino er en medlemsorganisasjon for norske kommuner og har som formål å være medlemrnenes talerør og ivareta norske kommuners interesser innen film, kinodrift og videovirksomhet. Film & Kino er et faglig og kulturpolitisk organ for kommunene og skal gjennom støttetiltak, kompetanseutvikling og konsulentbistand bidra til en positiv utvikling av kino- og videovirksomheten. Film & Kino skal arbeide for en kvalitetsbasert og målrettet kinodri ft, der kinoene kan inngå som en integrert del av kommunenes kulturpolitikk. 2. Medlemmer - medlemskapsforpliktelser 2.1 Medlemskap Medlemskap er åpent for alle kommuner etter vedtak i kommunestyre eller fonnannskap. Søknader om medlemskap sendes Film & Kinos styre til avgjørelse. 2.2 Utmelding Ittmelding må skje skriftlig ti I Film & Kinos styre senest 3 måneder før medlemsårets utløp. 2.3 Kontingent Kontingenten fastsettes av landsmøtet. Kontingenten betalcs innen 31. mars i det året kontingenten gjelder. Medlemmer som opptas i løpet av året, betaler minstekontingenten ved innmeldelsen og eventuell restkontingent ved årets slutt. 2.4 Ovri c medlemska sfor liktelser Medlemmene skal innsende til Film & Kino regnskaper og andre opplysninger som bndsforbundet har behov for til arbeid med statistiske oppgaver, driftsundersøkelser, rasjonaliseringsti Itak m.v. 3. Landsmøte 3.1 Tids unkt o innkallin Ordinært landsmøte holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Medlemmene skal varslcs om tidspunkt og sted for årsmøte innen utgangen av februar måned samme år. 1