Saksframlegg. Trondheim kommune ser et betydelig behov for interkommunalt samarbeid om ulike oppgaver som kommunene er pålagt å løse.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksframlegg. Trondheim kommune ser et betydelig behov for interkommunalt samarbeid om ulike oppgaver som kommunene er pålagt å løse."

Transkript

1 Saksframlegg MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN - UTTALELSE Arkivsaksnr.: 10/17963 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Trondheim kommune ser et betydelig behov for interkommunalt samarbeid om ulike oppgaver som kommunene er pålagt å løse. Trondheim kommune går imot forslaget om å opprette et nytt felles forvaltningsorgan i form av samkommuner, hvor kommunestyrene overfører retten til å utøve myndighet til en ny juridisk enhet innen områder hvor kommunene gjennom lov er pålagt ansvaret. Ut fra hensynet til effektiv ressursutnyttelse og lokaldemokratiske beslutningprosesser vil det være mer hensiktsmessig om regjeringen igangsetter prosesser med sikte på kommunesammenslåinger. Trondheim kommune har følgende synspunkter på enkelttema i lovforslaget: - Det bør kreves kvalifisert flertall for innmelding i en samkommune. - Samkommunen bør ikke ha anledning til å være vertskommune for andre kommuner enn deltakerkommunene. - Det frarådes at samkommuner gis anledning til å opprette selskaper. - Det frarådes at kommuner og fylkeskommuner sammen gis anledning til å danne samkommune. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Bakgrunn I høringsnotatet fra Kommunal- og regionaldepartementet datert beskrives en ny mulig modell for interkommunalt samarbeid i form av en samkommune. Samkommunemodellen er tiltenkt interkommunalt samarbeid mellom flere kommuner, om et bredt spekter av oppgaver/tjenester innenfor kommunenes lovpålagte oppgaver. Samkommunemodellen har tidligere vært på høring sammen med forslag til lovfesting av vertskommunemodellen (2005). Trondheim kommune avga den gangen ingen uttalelse. Forslag til lovfesting av vertskommunemodellen ble fremmet i Ot.prp. nr. 95 ( ). Denne lovendringen har hatt betydning for Trondheim kommune, som i de senere år har utvidet det interkommunale samarbeidet innen en rekke områder, f eks brann- og redningstjenester, legevakt, næringsutvikling, arealplanlegging med mer. Trondheim kommune innehar rollen som vertskommune i en rekke samarbeidstiltak sammen med nabokommuner. Saksfremlegg - arkivsak 10/

2 Departementet fulgte i samme dokument ikke opp forslaget om å lovfeste en samkommunemodell. Hovedbegrunnelsen for dette var at en ønsket å vinne noe mer erfaring med samkommunemodellen før en slik samarbeidsform eventuelt ble lovfestet. Departementet mener at kommunene nå befinner seg i en annen situasjon med hensyn til oppgaver enn for noen få år tilbake, og nevner spesielt samhandlingsreformen. Mange kommuner ser behov for å samarbeide på stadig flere områder. Dessuten er samkommunemodellen videreutviklet og endret på flere punkter i forhold til utkastet fra Forsøket med Innherred samkommune er blitt evaluert. Det er også blitt godkjent et nytt forsøk med samkommunemodellen, Midtre Namdal samkommune. Departementet ønsker at kommunene får anledning til å være med å påvirke modellen ved at det gjennomføres en ny høring. I dette høringsforslaget er det noen punkter departementet særlig er opptatt av at høringsinstansene skal gi sitt syn på: - Punkt 3.7 der det drøftes om det bør åpnes for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere - Punkt 3.8 der det drøftes om det bør stilles et særlig krav til kommunenes vedtak om å delta i en samkommune - Punkt der det drøftes om det bør åpnes for at en samkommune kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv. Hovedinnhold i høringsnotatet Høringsnotatet i sin helhet følger saken som vedlegg. Her gjengis noen hovedpunkter i forslaget: Kapittel 2 Omfang og erfaringer med interkommunalt samarbeid Innledningsvis gis det i kapittel 2 en oversikt over ulike lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid. Et hovedskille når det gjelder valg av samarbeidsform går mellom oppgaver som kommunene påtar seg frivillig, og som ofte bærer preg av å være ren forretningsdrift, og lovpålagte oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet. Aktuelle modeller for interkommunalt samarbeid om ikke lovpålagte oppgaver er: - Aksjeselskap etter aksjeloven - Interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper - Interkommunalt samarbeid med eget styre etter kommuneloven 27. Fra 1. januar 2007 ble det innført en generell hjemmel i kommuneloven 28 a-k (vertskommunemodellen) som åpner for samarbeid mellom kommuner også på områder med mer individrettet tjenesteyting, det vil ofte si lovpålagte oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet, jf. Ot.prp. nr. 95 ( ). Det gis videre under kapittel 2.2 en oversikt over omfanget av interkommunalt samarbeid og hvilke oppgaver kommunene samarbeider om. Det blir under kapittel 2.3 gitt en omtale av de to forsøkene med samkommunemodellen i Innherred og i Midtre Namdal, og deretter en oppsummering av hva evalueringen av disse forsøkene viser. Under kapittel 2.4 gjøres det nærmere rede for interkommunalt samarbeid i Finland og Sverige, med hovedvekt på den finske samkommunemodellen og den svenske kommunalförbundsmodellen. Kapittel 3 Prinsipielle vurderinger for utforming av en forpliktende og demokratisk samkommunemodell Kapitlet drøfter de grunnleggende premissene for utforming av samkommunemodellen, og hvordan disse bør vektlegges i den nærmere reguleringen av samkommunen. I tillegg drøftes og konkluderes noen vesentlige veivalg for modellen. Saksfremlegg - arkivsak 10/

3 Når høringsnotatet foreslår å lovfeste en samkommunemodell, er dette i følge departementet ment som et tilbud til kommunene om en ny samarbeidsmodell, på lik linje med andre modeller for interkommunalt samarbeid. Kommunene kan gjennom modellen etablere en interkommunal enhet som underlegges felles styring fra kommunestyrene i deltakerkommunene. I dag er situasjonen at mange kommuner står overfor kompetanseutfordringer på ulike tjenesteområder. Flere kommuner har vanskeligheter med å tiltrekke seg kompetent personell for å løse de oppgaver de er tillagt i lovverket. Mange kommuner vil, gjennom å opprette gode og effektive interkommunale ordninger, kunne løse større og mer omfattende oppgaver som krever særlig fagkompetanse. Med sikte på å ivareta folkevalgt styring og innflytelse, bygger forslaget til samkommunemodell på de samme organisatoriske grunntrekk som man finner i en kommune, ifølge departementet. Departementet har i forslaget lagt vekt på å komme fram til en robust samkommunemodell som kan gjøre det demokratisk og rettssikkerhetsmessig forsvarlig å overføre utførelsen av lovpålagte oppgaver med innslag av myndighetsutøvelse fra deltakerkommunene til samkommunen, også oppgaver og myndighet som må kunne sies å være av mer prinsipiell politisk karakter. Dette innebærer at når de enkelte regler for samkommunen skal utformes, må det foretas en avveining mellom at modellen skal være forpliktende og ha et langsiktig perspektiv, og hensynet til de enkelte deltakerkommunenes behov for innflytelse og innbyggernes rettssikkerhet. Dette har vært bærende hensyn som det legges vekt på i de enkelte vurderingene og drøftelsene av hvilke regler som bør gjelde både ved inngåelse, under et samarbeid og ved en eventuell oppløsning eller uttreden fra samkommunen. Det blir i høringsnotatet lagt opp til følgende regulering av samkommunen: - En samkommune skal være en egen juridisk person utgjøre et eget rettssubjekt med de rettsvirkninger dette vil ha. - Det legges ikke opp til at det skal stilles noe særskilt krav til kommunestyrets vedtak om å delta i en samkommune Å kreve kvalifisert flertall for vedtaket vil kunne gjøre at et lite mindretall i kommunestyret kan hindre inngåelse av nødvendige samarbeid. Kvalifisert flertall kan imidlertid være viktig for å få kontinuitet og ro i planlegging og utførelse av tjenester i samkommunen. Departementet ber derfor spesielt om høringsinstansenes syn på dette. - Deltakelse i en samkommune bygger på en forutsetning om frivillig tilslutning fra den enkelte kommune. Samarbeid skal således ikke kunne pålegges av staten. - De krav som stilles til organisering av samkommunen, vil gjøre modellen lite egnet til å opprette flere samkommunesamarbeid på ulike sektorområder og mellom ulike deltakerkommuner. Det foreslås derfor at det ikke bør åpnes for deltakelse i flere samkommuner. - Som utgangspunkt er samkommunemodellen tilpasset samarbeid om lovpålagte oppgaver og myndighetsutøvelse mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Dette har sin begrunnelse i at kommuner og fylkeskommuner er tillagt ulike lovpålagte oppgaver. - Det legges i høringsnotatet opp til at vurderingen av om det bør åpnes for et felles samkommunesamarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner, bør foretas i forhold til den enkelte særlov. Departementet ber spesielt om høringsinstansenes vurdering av behovet for slikt samarbeid. - En samkommune kan opptre som vertskommune for andre kommuner enn deltaker-kommunene, men kun organisert som et såkalt administrativt vertskommune-samarbeid etter kommuneloven 28 b. - Deltakerkommunene hefter proratarisk for sin andel av samkommunens forpliktelser. Kapittel 4 Nærmere regulering av samkommunen Saksfremlegg - arkivsak 10/

4 Kapitlet inneholder forslag til nærmere regulering av samkommunemodellen. Samkommunen er strukturelt bygd opp som en kommune. Det er derfor naturlig at kommunelovens regler gjelder tilsvarende så langt de passer. Det foreslås derfor å regulere samkommunemodellen i et eget kapittel i kommuneloven. Det foreslås å ta inn en bestemmelse om at kommuneloven skal gjelde for samkommunen, med mindre det motsatte framgår av kommunelovens kapittel om samkommunen. Departementet foreslår at en samkommunes øverste besluttende organ skal være samkommunestyret. Dette organet skal ha myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som er lagt til samkommunen, så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Samkommunestyret skal kunne opprette underliggende folkevalgte organer. Dette kan særlig være hensiktsmessig dersom deltakerkommunene overlater mange og tunge oppgaver til samkommunen. Departementet foreslår imidlertid at bestemmelsen om formannskap ikke skal gjelde for samkommunen. Hver deltakerkommune skal etter forslaget være representert med minst tre medlemmer i samkommunestyret. Dette sikrer et visst minstemål av representasjon fra hver av deltakerne. Representanter til samkommunestyret skal velges av og blant deltakerkommunestyrenes medlemmer, noe som vil sørge for forankring i deltakerkommunestyrene. Av hensyn til samkommunestyrets funksjoner vil det være nødvendig at det velges en leder for samkommunestyret. Reglene i kommuneloven 9 om ordfører og varaordfører skal derfor komme tilsvarende til anvendelse når det gjelder leder og nestleder for samkommunestyret. Departementet finner at det er behov for å sikre en tilfredsstillende helhetlig administrativ ledelse med klare instruksjonslinjer samt saksforberedelsesfunksjon. Dette kan best ivaretas ved at det i en samkommune ansettes en egen administrativ leder. Dette er også en naturlig følge av at samkommunen er et eget rettssubjekt med egne ansatte. Vedkommende skal ansettes av samkommunestyret selv, og kan ansettes på åremål etter kommuneloven 24 nr. 2. Deltakerkommunenes ordførere og administrasjonssjefer skal ha en generell møte- og talerett i samkommunens organer etter bestemmelsene i kommuneloven 9 og 23. Det er en forutsetning for samarbeid i form av samkommuner at det etableres tilfredsstillende kontrollordninger for de enkelte deltakerkommunene overfor samkommunens interne virksomhet. Dette ivaretas gjennom at det etableres et eget kontrollutvalg underlagt samkommunestyret. Det vil etter lovforslaget gjelde visse grunnregler for hvordan en samkommune kan organiseres. Det er i tillegg behov for at enkelte andre sider ved samkommunens virksomhet blir fastsatt i en samarbeidsavtale. Hovedpunktene i hva som foreslås regulert i samarbeidsavtalen er: samkommunens navn, hvilke kommuner som deltar i samkommunen, antall representanter deltakerne skal ha i samkommunestyret, hvilke oppgaver og avgjørelsesmyndighet som overføres til samkommunen, tidspunkt for overføring av oppgavene og myndigheten, deltakerkommunenes innskuddsplikt og deltakerkommunenes eierandel i samkommunen. Det foreslås videre at det i loven fastsettes en oppsigelsestid på ett år for kommunene for å kunne tre ut av samarbeidet. Dette fordi en uttreden presumptivt vil kunne medføre betydelige konsekvenser både for samkommunen selv, for deltakerkommunene, for de ansatte i samkommunen og innbyggerne i deltakerkommunene. Om oppsigelsesfristen er satt til et lenger tidsrom enn ett år, skal dette framgå av samarbeidsavtalen. De foreslås videre at deltakerkommunene skal kunne oppløse samkommunen dersom de er enige om dette. Samkommunemodellen kan oppsummeres slik: Saksfremlegg - arkivsak 10/

5 - En frivillig samarbeidsmodell som bygger på avtale mellom deltakerkommunene. - Samkommunen er et nytt felles interkommunalt forvaltningsorgan som får sin myndighet overført fra deltakerkommunene. - Samkommunen er en egen juridisk person. - Samkommunen har et felles overordnet styringsorgan (samkommunestyret) valgt av og blant kommunestyrene i deltakerkommunene (minimum tre fra hver kommune). - Samkommunen kan opprette underliggende organer. - Samkommunen skal ha egen administrasjonssjef og egne ansatte. - Samkommunen er indirekte finansiert av deltakerkommunene. - Deltakerkommunene hefter proratarisk for sin andel av samkommunens forpliktelser. KS uttalelse Hovedstyret i KS vedtok følgende høringsuttalelse til samkommunemodellen: Fram til 1974/75 var fylkeskommunene i realiteten store samkommuner med representanter til Fylkestingene valgt fra den enkelte kommune. Representantenes lojalitet og legitimitet var i sterk grad forankret i det organet som hadde valgt dem, kommunestyret. Ordningen hadde så mange svakheter, ikke minst når det gjaldt beslutnings- og gjennomføringskraft, at den ble avviklet og erstattet av den nåværende med direkte folkevalgte fylkesting. KS er bekymret for at de samme gamle svakhetene vil kunne prege samkommunemodellen også i framtida, ikke minst mangel på innsyn og legitimitet. KS prinsipielle syn er at lokaldemokratiet skal ivaretas gjennom direkte folkevalgte organer. KS mener erfaringsgrunnlaget er for lite til å lovfeste samkommunemodellen på det nåværende tidspunkt. KS mener det må høstes mer erfaring gjennom forsøk. KS har prinsipielle innvendinger mot lovfesting av samkommunemodellen. En avklaring som legger tydelige rammer for forsøk av dette slaget kan være hensiktsmessig. Rådmannens forslag til uttalelse Rådmannen vil kommentere to sider ved departementets høringsnotat. Det første tar utgangspunkt i departementets begrunnelse for forslaget om å lovfeste en samkommunemodell. Den andre delen av rådmannens kommentar gjelder synspunkter på enkelte utvalgte punkter i høringsforslaget til samkommunemodell. Samkommunen en god ordning for kommunenes oppgaveløsning? Alle oppgaver som særlovene tildeler kommunene bygger på det såkalte generalistkommuneprinsippet. Departementet mener at med et mangfold av krevende oppgaver vil det, uavhengig av kommunestruktur, være behov for interkommunalt samarbeid. Det lar seg ikke gjøre å finne en kommunestruktur som vil være optimal for alle typer oppgaver som kommunene er pålagt å utføre (s. 30). Rådmannen mener dette særlig gjelder for mindre kommuner, men også i storbyregionene ser vi at det etableres stadig tettere samarbeid om oppgaveløsning på ulike områder. Trondheims samarbeid i Trondheimsregionen er et eksempel på dette. Det medfører riktighet at ingen kommunestruktur løser alle samarbeidsbehov over kommunegrensene. Også en større bykommune som Trondheim kan for enkelte typer oppgaver ha utbytte av å løse oppgavene i et samarbeid innen et større geografisk område, selv om kommunen om nødvendig kan løse oppgavene på egen hånd. Noen ganger kan et samarbeidsområde innbefatte noen få nabokommuner, men en kan også tenke enkelte spesialiserte oppgaver hvor f eks hele Trøndelag er det optimale samarbeidsområdet dersom gode løsninger for innbyggerne og god ressursbruk er hovedhensikten. Saksfremlegg - arkivsak 10/

6 På den annen side er det heller ikke slik at kommunestrukturen er uten betydning for hvor omfattende samarbeidsbehovet i kommunene er. Med dagens kommunestruktur er samarbeidsbehovet på tvers av kommunegrenser i vårt land etter rådmannens oppfatning vesentlig større enn det ville vært med et mindre antall kommuner. Regjeringen holder fast på prinsippet om frivillighet når det gjelder kommunesammenslåing, og det samme prinsippet er nedfelt i forslaget til samkommunemodell. Det er dermed uvisst i hvilken grad kommunene vil løse samarbeidsbehov gjennom å inngå avtaler om samkommuner. Noen vil velge denne modellen, andre kommuner vil forsøke å løse oppgavene ved andre samarbeidsformer, eller alene uten samarbeid. I en vurdering av samkommunemodellen er det videre nærliggende å reise spørsmål om departementet tenker samkommunen som et varig alternativ til kommunesammenslåinger, eller om det er tenkt som et første skritt på veien, med den tanke at gode erfaringer med frivillige samarbeidsløsninger etter hvert vil kunne utvikle seg til frivillige fusjoner. Resultatet av en slik strategi er i beste fall svært usikkert, og trolig en omstendelig og ressurskrevende vei å gå dersom en ønsker at små kommuner skal slå seg sammen. Det kan synes som om departementet heller ser på samkommunemodellen som et varig alternativ til kommunesammenslåing: Ved å inngå velfungerende interkommunale samarbeid, vil den enkelte kommune kunne bestå, og nærdemokratiet opprettholdes, samtidig som kommunen kan tilby kvalitativt gode tjenester til innbyggerne sine (s. 30). Flere sider ved samkommunemodellen bidrar til robusthet over tid: Representanter til samkommunestyrene skal velges av og blant deltakerkommunenestyrenes medlemmer (s. 10) samtidig som samkommunen skal være et eget rettssubjekt (s. 44). Den skal ha en politisk og administrativ organisering som en kommune (s. 31) med et eget politisk styre (samkommunestyre) med en ordfører og med underliggende politiske organer, og en egen administrasjon ledet av en administrasjonssjef. I følge departement er samkommunen et nytt felles forvaltningsorgan som får sin myndighet overført fra deltakerkommunene. (s. 32). Departementet hevder at nærdemokratiet opprettholdes gjennom samkommunemodellen (s.30). Rådmannen kan se at det finnes argumenter som støtter et slikt syn. I dagens situasjon finnes et mangfold av interkommunale samarbeidsformer som også har demokratiske utfordringer, da det for hvert enkelt samarbeidsområde etableres et styre eller en nemnd. Dersom en kommune samarbeider på mange saksområder kan antall styringsorgan bli betydelig, og den samlede virksomheten kan bli styringsmessig fragmentert og uoversiktlig både politisk og administrativt. Det kan hevdes at samkommunemodellen her har en fordel. I stedet for å ha mange spredte og separat styrte samarbeidsordninger, samler man dem i en felles ordning, i en samkommune, som også er et tydelig og formalisert styringsorgan for samarbeidet. På den annen side viser erfaringer viser at kommunene har behov for ulike geografiske/politiske samarbeidpartnere for ulike oppgavetyper. Dette er rådmannens oppfatning etter at Trondheim kommune over flere år har deltatt i regionalt samarbeid i ulike former. Å binde seg til en fast samkommuneløsning gir ikke nødvendigvis en optimal løsning for alle typer oppgaver. Samkommunemodellen kan tenkes å komplisere et fleksibelt samarbeidsmønster hvor enkeltkommuner ser det som hensiktsmessig å samarbeide i andre konstellasjoner. Rådmannen mener at samkommunemodellen har utfordringer i forhold til nærdemokratiet, fordi det er indirekte valgte politikere som utgjør samkommunestyret, og dette skal være et eget rettssubjekt med egen rettslig handleevne, forpliktelser og partsstilling overfor domstol og andre myndigheter (s. 45). Kommunestyrepolitikere mister dermed helhetsansvaret og mister innflytelse innen de områder en har avgitt myndighet. Denne myndigheten er flyttet til de indirekte valgte politikerne i samkommunestyret. Saksfremlegg - arkivsak 10/

7 Nok et aspekt knyttet til demokratispørsmålet gjelder antallet representanter fra hver deltakerkommune i samkommunestyret. Departementet setter ingen øvre grense for hvor mange medlemmer samkommunestyret kan bestå av, men foreslår at hver deltakerkommune minimum skal ha tre representanter fra hver deltakerkommune. Utfordringer knyttet til kommunenes grad av representasjon i samkommunestyret er forhold som kommunene selv vil måtte løse. Antallet fra hver kommune skal fastsettes i samarbeidsavtalen (s. 52). Rådmannen kan ikke se annet enn at dette åpner for at kommunene kan ha ulikt antall representanter i samkommunestyret, uten at dette drøftes nærmere. Dette spørsmålet reiser seg dersom deltakerkommunene har store forskjeller i folketall. Dersom alle kommunene skal ha samme antall representanter i en situasjon hvor deltakerkommunene har betydelige forskjeller i folketall, vil innbyggerne i de største kommunene bli underrepresentert i samkommunestyrene. Motsatt, dersom innbyggerne i deltakerkommunene skal ha samme representativitet i samkommunestyret, må det bety forskjeller i antallet representanter fra de ulike kommunene. Dette kan bli et krevende forhandlingstema dersom deltakerkommunene er ulike mht folketall. Problemstillingen bidrar til at samkommunemodellen trolig er lite aktuell storbyregionene, hvor byen ofte er mange ganger større enn nabokommunene. Rådmannen mener dette spørsmålet bør klargjøres bedre. Høringsforslaget viser til evalueringen av samkommunen Innherred, som uttrykker at det har vært god politisk kontroll og at modellen er egnet til styring av omfattende samarbeid. Samtidig er det noe begrensede geografiske nedslagsfeltet, samt en relativt liten oppgaveportefølje nevnt som ankepunkter mot dette forsøket (s.22). De to relativt store kommunene som inngår i denne samkommunen er neppe typiske for situasjonen i kommune-norge. Indre Namdal er et forsøk med flere små kommuner som er i gang fra høsten 2009, og det er få erfaringer herfra ennå. Det foreligger dermed ennå lite dokumentasjon på at samkommunemodellen gir gode løsninger og store gevinster i små kommuner. Vurdering av noen utvalgte momenter i høringsforslaget Dersom Stortinget, til tross for innvendinger, vedtar å lovfeste samkommunemodellen som en løsning for interkommunalt samarbeid, er det selvsagt viktig at modellen kan fungere best mulig. Rådmannen har noen synspunkter på forslaget. Det bør være en sammenheng mellom kriteriene for opprettelse/inntreden i en samkommune og reglene for utmelding/avvikling av samkommunen. Her sier forslaget at det skal være nok med alminnelig flertall i kommunestyret for at en kommune skal melde seg inn i en samkommune (kap. 3.8, s ). Videre skal det være en oppsigelsestid på ett år for utmelding av samkommunen fra det tidspunkt de øvrige deltakerne er varslet om uttredenen (s. 62). Når det gjelder oppløsning av samkommunen foreslås ingen oppløsningstid i loven, da en oppløsning kan være tidkrevende både for å ivareta ansattes rettigheter og fordi oppløsning av det politiske og juridiske apparat en samkommune vil være, må bli en omfattende prosess som tar tid (s. 65). Etter rådmannens oppfatning er det her et misforhold mellom hvor lett det er å etablere/melde seg inn i en samkommune og hvor tid- og arbeidskrevende det vil være å oppløse samkommunen, og foreslår derfor at det må kreves kvalifisert flertall i et kommunestyre for etablering av eller innmelding i en samkommune. Forslaget om at deltakerkommunene skal kunne være medlem av kun én samkommune (s. 35), er lett å slutte seg til. Slik samkommunemodellen er foreslått konstruert vil det være nær en praktisk/økonomisk umulighet å være medlem av flere samkommuner, med de politiske og administrative ressursene som modellen krever. At det ikke er begrensninger på deltakelse i andre samarbeidsformer (s. 36) kan være lettere å praktisere. Å la samkommunen skal være vertskommune for andre kommuner enn deltakerkommunene, slik det foreslås (s.40), kan imidlertid også vise seg å være avtalemessig og administrativt krevende. En grundigere utprøving av slike ordninger vil være å anbefale. Saksfremlegg - arkivsak 10/

8 Departementet har kommet til at det å åpne for at samkommunen skal kunne eie selskaper mv. bør avgrenses, men ber om synspunkt på dette (kap 3.9.2, s. 45). Dersom en vektlegger de foran nevnte demokratiutfordringene knyttet til slike løsninger, vil rådmannen frarå at samkommuner gis anledning til å opprette selskaper. Rådmannen vil også peke på de utfordringer med administrativ koordinering man kan få i en organisasjon med mange vidt forgrenede og løst koblede enheter. En samkommune vil ha forpliktelser i flere retninger, til hver av deltakerkommunene og til de selskapene de eier og driver. Mye taler for at det bør foretas grundigere forsøk før slike ordninger blir lovfestet. På den annen side vil selskapsdannelser sammen med adgang til låneopptak på bestemte vilkår (s. 12) kunne virke forsterkende på samkommunen som forvaltningsorgan, om det er dette en ønsker å oppnå. Departementet ber også om synspunkt på om kommuner og fylkeskommuner sammen skal kunne danne samkommune, f eks i saker som gjelder opplæring eller samferdsel (kap 3.7, s. 41). Etter rådmannens mening bør dette frarådes, da dette vil være kompliserende i forhold til en del lovverk og også uheldig i forhold til at en fylkeskommune bør ha det samme forhold til alle kommunene i fylket. Det vil også gjøre forvaltningsstrukturen enda mer uoversiktlig og krevende å forholde seg til, sett ut fra behovet for demokratisk innsyn og kontroll. Konklusjon Det er i dag et stort behov for interkommunalt samarbeid, og dette gjelder for ulike typer av oppgaver som kommunene er pålagt å løse. Rådmannen går likevel imot forslaget om å opprette et nytt felles forvaltningsorgan i form av samkommuner, hvor kommunestyrene overfører retten til å utøve myndighet til en ny juridisk enhet innen områder hvor kommunene gjennom lov er pålagt ansvaret. Både ressursmessig og i forhold til demokratiske beslutningprosesser vil det være mer hensiktsmessig om regjeringen igangsetter prosesser med sikte på kommunesammenslåinger, slik rådmannen ser det. For å ivareta områder der det også etter kommunesammenslåinger er behov for samarbeidsløsninger, kan en finne hensiktsmessige løsninger på dette blant annet gjennom vertskommunemodellen (Kommunelovens 27 og 28). Rådmannen har følgende synspunkter på enkelttema i lovforslaget, dersom det skulle bli vedtatt: - Det bør kreves kvalifisert flertall for innmelding i en samkommune. - Samkommunen bør ikke ha anledning til å være vertskommune for andre kommuner enn deltakerkommunene. - Det frarådes at samkommuner gis anledning til å opprette selskaper. - Det frarådes at kommuner og fylkeskommuner sammen gis anledning til å danne samkommune. Rådmannen i Trondheim, Elin Rognes Solbu Rådmann Sigmund Knutsen Rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Kommunal- og regionaldepartement: Høringsnotat om forslag til lovfesting av samkommunemodellen Saksfremlegg - arkivsak 10/

9 ... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/

Ullensaker kommune Rådmannens stab

Ullensaker kommune Rådmannens stab Ullensaker kommune Rådmannens stab SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 144/10 Hovedutvalg for overordnet planlegging 21.06.2010 SAMKOMMUNE - FORSLAG OM LOVREGULERING HØRINGSUTTALELSE Vedtak Ullensaker

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

LØRENSKOG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

LØRENSKOG KOMMUNE Sentraladministrasjonen LØRENSKOG KOMMUNE Sentraladministrasjonen Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Tor Kalleberg Direkte telefon: 67 93 40 08 Deres ref.: Vår ref.: 06/4052-28/10/33885

Detaljer

Høringsuttalelse til høringsnotat om samkommunemodellen.

Høringsuttalelse til høringsnotat om samkommunemodellen. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 30.09.2010 L.nr. 27215/2010 Arkiv: 2010/3501-026/&13

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg bjorn.petter.salberg@innherred-samkommune.no

Detaljer

FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE - SAMKOMMUNEMODELLEN

FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE - SAMKOMMUNEMODELLEN Dato: Arkivref: 20.09.2010 2010/1646-20977/2010 / 026 Saksframlegg Saksbehandler: Anne Kristin Lindseth Saksnr. Utvalg Møtedato 10/144 Fylkesutvalget 05.10.2010 FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE - SAMKOMMUNEMODELLEN

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/671

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/671 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/671 LOVFESTING AV SAMKOMMUNEMODELLEN - HØRING Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune gir sin tilslutning til høringsnotatets

Detaljer

Melding om vedtak Høringsnotat Mulig ny modell for interkommunalt samarbeid - Samkommunemodellen

Melding om vedtak Høringsnotat Mulig ny modell for interkommunalt samarbeid - Samkommunemodellen RÅDMANNEN Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep. 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 10/1070-11516/10-026 &13 Dato: 30.09.2010 Melding om vedtak Høringsnotat Mulig ny modell for interkommunalt

Detaljer

HØRING OM ENDRING I KOMMUNELOVEN- LOVFESTING AV SAMKOMMUNEMODELL SOM SAMARBEIDSORDNING- høringsuttalelse fra Ski kommunestyre

HØRING OM ENDRING I KOMMUNELOVEN- LOVFESTING AV SAMKOMMUNEMODELL SOM SAMARBEIDSORDNING- høringsuttalelse fra Ski kommunestyre HØRING OM ENDRING I KOMMUNELOVEN- LOVFESTING AV SAMKOMMUNEMODELL SOM SAMARBEIDSORDNING- høringsuttalelse fra Ski kommunestyre Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret i Ski ser positivt på at samkommunemodellen

Detaljer

Administrasjonssjefen Kommuneadvokaten

Administrasjonssjefen Kommuneadvokaten Administrasjonssjefen Kommuneadvokaten Kommunal og regionaldepartementet Pb 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: BJSA 2009/4146 Dato: 28.09.2010 Høringsuttalelser - mulig ny modell for interkommunalt

Detaljer

Nord-Aurdal kommune. Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: NAUTOR - 10/

Nord-Aurdal kommune. Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: NAUTOR - 10/ Nord-Aurdal kommune Det Kongelige Kommunal- og Regionaldepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Attn: Oddny Ruud Nordvik Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: NAUTOR - 10/8495 29.09.2010 Høringsuttalelse Samkommunemodellen

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning. Kort orientering om regelverk

Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning. Kort orientering om regelverk Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning Kort orientering om regelverk Kommunen er etter forskrift om forvaltning av hjortevilt tillagt en del av forvaltningen. Det skal vedtas kommunale målsettinger. Dette

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 66/10 10/654 REFERATER 2 67/10 10/651 HØRING - SAMKOMMUNEMODELLEN 3

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 66/10 10/654 REFERATER 2 67/10 10/651 HØRING - SAMKOMMUNEMODELLEN 3 SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.10.2010 Tid: 1500 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 69806000 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. SAKSLISTE

Detaljer

Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen

Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen FAKTANOTAT Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen Samhandlingsreformen krever at kommunene i stadig større grad samarbeider om å løse helseoppgavene både med helseforetak men ikke minst

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Høringsuttalelse - Oppheving av kommuneloven kapittel 5 B samkommune

Høringsuttalelse - Oppheving av kommuneloven kapittel 5 B samkommune Fylkesrådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: ANLIN Telefon (direkte): 37017331 Deres ref.: Vår ref.: 2010/1646-9 Vår dato: 13.03.2015 Løpenr.: 9314/2015

Detaljer

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15 Opphør av interkommunalt samarbeid Ordførersamling Molde, 11.11.15 Bakgrunn Sundvolden-erklæringen fra 2013: «Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for

Detaljer

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Selskapsformer

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Selskapsformer Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 Selskapsformer Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 1 1.1 Selskapsformer Det er ulike selskapsformer som kan benyttes for organisering av kommunale oppgaver ved

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.11.2010 Sak: 145/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/42097 Tittel: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG 2012 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Detaljer

Notat om interkommunalt samarbeid med fokus på 28 i kommuneloven (vertskommunesamarbeid)

Notat om interkommunalt samarbeid med fokus på 28 i kommuneloven (vertskommunesamarbeid) Notat om interkommunalt samarbeid med fokus på 28 i kommuneloven (vertskommunesamarbeid) Innledning: Det finnes i dag 4 hovedtyper interkommunalt samarbeid: Vertskommunesamarbeid (KL 28A K) Samarbeid etter

Detaljer

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.

Detaljer

Videreutvikling av samarbeidet mellom Askim og Eidsberg. Strategidokument

Videreutvikling av samarbeidet mellom Askim og Eidsberg. Strategidokument Videreutvikling av samarbeidet mellom Askim og Eidsberg Strategidokument Utkast 16. mai 2012 Innhold: 1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER... 1 2 FELLES UTFORDRINGER FOR KOMMUNENE OG BEHOV FOR TETTERE SAMARBEID...

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførerens kontor, Porsanger rådhus Dato:

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførerens kontor, Porsanger rådhus Dato: Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførerens kontor, Porsanger rådhus Dato: 08.09.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Mona Skanke LEDER AP/SV/SP Kåre Olli NESTL

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE Vedtatt i Verdal kommunestyre 30.11. 2009, sak 78/09 og Levanger kommunestyre 18.11. 2009, sak 62/09 I Allmenne bestemmelser 1 Navn og medlemskommuner Innherred

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 041 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 041 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 041 &13 Arkivsaksnr.: 12/17382-3 Dato: 17.01.13 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVEN OG OFFENTLIGHETSLOVEN Rådmannens forslag til formannskapet

Detaljer

Høringsuttalelse vedr forslag til lovfesting av samkommunemodellen

Høringsuttalelse vedr forslag til lovfesting av samkommunemodellen Dato: 3. august 2010 Byrådssak 405/10 Byrådet Høringsuttalelse vedr forslag til lovfesting av samkommunemodellen BJOL SARK-03-201001731-11 Hva saken gjelder: Kommunal og regiondepartementet har sendt ut

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Saksfremlegg. Saksutredning: Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum

Saksfremlegg. Saksutredning: Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum Saksfremlegg Arkivsak: 10/4860-2 Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum Innstilling: Sørum kommune gir følgende uttalelse til forslag til endringer i kommuneloven:

Detaljer

GRUNNAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE

GRUNNAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE GRUNNAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE Vedtatt i Verdal kommunestyre xx.xx. 2007, sak xx/xx og Levanger kommunestyre xx.xx. 2007, sak xx/xx 1 Navn og medlemskommuner I Allmenne bestemmelser Innherred samkommene

Detaljer

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid.

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid. 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid. 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Ungdomsskolen Møtedato: Tid: 17.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Ungdomsskolen Møtedato: Tid: 17.00 EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet MØTEINNKALLING 14.06.2012/TOA Møtested: Ungdomsskolen Møtedato: 21.06.2012 Tid: 17.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen tirsdag 19.06.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/699 H43 Hege Fåsen VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/699 H43 Hege Fåsen VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/699 H43 Hege Fåsen VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Kommunestyret slutter seg prinsipielt

Detaljer

Høringsnotat om forslag til lovfesting av samkommunemodellen

Høringsnotat om forslag til lovfesting av samkommunemodellen Høringsnotat om forslag til lovfesting av samkommunemodellen 1 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 10/1067-2 ORN 26.04.2010 Høringsnotat - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen

Detaljer

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg.

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. 1 Innhold Forord............................................................................................

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/ FOLKEVALGT STYRING - TJENESTESAMARBEIDET I ORKDALSREGIONEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/ FOLKEVALGT STYRING - TJENESTESAMARBEIDET I ORKDALSREGIONEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/1970-2 FOLKEVALGT STYRING - TJENESTESAMARBEIDET I ORKDALSREGIONEN Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Sluttrapport folkevalgt

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/1306-1 Saksbehandler: Trine Nesheim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet

Detaljer

Byrådssak 137/11. Dato: 13. mai Byrådet

Byrådssak 137/11. Dato: 13. mai Byrådet Dato: 13. mai 2011 Byrådssak 137/11 Byrådet Samarbeidsavtale mellom Bergen kommune som vertskommune og omegnskommuner om oppfyllelse av oppgaver etter lov om kommunale krisesentertilbud av 19.6.2009 nr.

Detaljer

Lovvedtak 51. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 266 L ( ), jf. Prop. 49 L ( )

Lovvedtak 51. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 266 L ( ), jf. Prop. 49 L ( ) Lovvedtak 51 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 266 L (2011 2012), jf. Prop. 49 L (2011 2012) I Stortingets møte 3. mai 2012 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringar i kommunelova

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

Modeller for samarbeid om lovpålagte oppgaver. Egenskaper, likheter og forskjeller mellom vertskommune og samkommune

Modeller for samarbeid om lovpålagte oppgaver. Egenskaper, likheter og forskjeller mellom vertskommune og samkommune Modeller for samarbeid om lovpålagte oppgaver Egenskaper, likheter og forskjeller mellom vertskommune og samkommune Orientering for Stjørdal kommunestyre, 3. februar 2011 Seniorrådgiver Alf-Petter Tenfjord

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/577-1 Klageadgang: Nei Opprettelse av Helgeland interkommunalt politisk råd Administrasjonssjefens innstilling: 1.

Detaljer

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunene Deres ref Vår ref Dato 06/2918-3 SOP 11.01.2006 St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/ /2016 Deres ref. 15/

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/ /2016 Deres ref. 15/ Trysil kommune Rådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/2100-21752/2016 Deres ref. 15/2029-50 Postboks 8112 Dep Arkiv 031 0032 OSLO Saksbehandler Jan Sævig Direkte telefon 62 45

Detaljer

SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE

SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Lillebo Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/556 KOMMUNEREFORMEN - INTERIMSNEMND Ordførers innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett

Detaljer

Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN. innkalles til møte kl Sted: Modumheimen kafeteriaen

Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN. innkalles til møte kl Sted: Modumheimen kafeteriaen Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN innkalles til møte 13.12.2011 kl. 18.00 Sted: Modumheimen kafeteriaen Møteleder: Forfall: Varamedlemmer: Andre møtende: SAKSLISTE FOR

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2012/499-1 Saksbehandler: Kari Lindseth Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Revidert avtale for interkommunalt

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Samfunnsutvikling og betydelig vekst i Ringerike

Samfunnsutvikling og betydelig vekst i Ringerike Samfunnsutvikling og betydelig vekst i Ringerike Et innspills notat med utgangspunkt i Formannskapets ønske om å ta grep over samfunnsutviklingen i Ringerike Ordfører Kjell B. Hansen Ringerike, 23. august

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen Vertskommuneavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune)

Detaljer

110 - sentralen Sør - Øst. Selskapsorganisering. 15. juni 2017 Tønsberg

110 - sentralen Sør - Øst. Selskapsorganisering. 15. juni 2017 Tønsberg 110 - sentralen Sør - Øst Selskapsorganisering 15. juni 2017 Tønsberg Ny 11 0 - sentral i Tønsberg DSB pålegger Tønsberg kommune å etablere en 110 - sentral for den nye 110 - regionen. De kommuner som

Detaljer

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 17/1763-66 2018/249 LMR.. 31023030 023 09.05.2018

Detaljer

Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon. Utredning. Knutepunkt Sørlandet

Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon. Utredning. Knutepunkt Sørlandet Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon Utredning Knutepunkt Sørlandet 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE1 Innhold 1 Vertskommune...

Detaljer

Status arbeidet med søknad om ISK 3 Orientering kommunestyret

Status arbeidet med søknad om ISK 3 Orientering kommunestyret Innherred samkommune Status arbeidet med søknad om ISK 3 Orientering kommunestyret 29.9.2008 1 Rådmann Rudolf Holmvik 2www.innherred-samkommune.no Vedtak i samkommunestyret 15. mai 08 1. Samkommunemodellen

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 7107/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-2

Saksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 7107/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-2 Saksframlegg Ark.: 033 Lnr.: 7107/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-2 Saksbehandler: Cathrine Furu POLITISK ORGANISERING - UTREDNING AV ENDRINGER FOR KOMMUNESTYREPERIODEN 2019-2023 Vedlegg: Saksfremlegg til kommunestyresak

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2019 Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret 15.12.2016, sak 72/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Samarbeidsavtale - Innherred samkommune mellom Verdal kommune org.nr og Levanger kommune org.nr:

Samarbeidsavtale - Innherred samkommune mellom Verdal kommune org.nr og Levanger kommune org.nr: Samarbeidsavtale - Innherred samkommune mellom Verdal kommune org.nr. 938 587 418 og Levanger kommune org.nr: 938 587 051 Vedtatt i Verdal kommunestyre XX.XX. 2012, sak XX/XX Vedtatt i Levanger kommunestyre

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av

Detaljer

Samkommunens framtid

Samkommunens framtid Samkommunens framtid Innledning på arbeidsseminar i regi av Innherred Samkommune 30. november 2006 Av Geir Vinsand med bistand fra Jørund K. Nilsen Temaer Hvorfor nytt regelverk om interkommunalt samarbeid

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiske konsekvenser ved avvikling av samkommunen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jostein Grimstad jostein.grimstad@verdal.kommune.no 74 04 82 59 Arkivref: 2014/8125 - / Saksordfører:

Detaljer

Ringsaker kirkelige fellesråd

Ringsaker kirkelige fellesråd Ringsaker kirkelige fellesråd Høring: Send inn høringssvar Avsender: Ringsaker kirkelige fellesråd Kontaktpersons navn: Kai Ove Berg Kontaktpersons e-postadresse: post@kirken-ringsaker.no Høringsinstans:

Detaljer

Innherred Samkommune vegen videre

Innherred Samkommune vegen videre Drøftingsnotat Innherred Samkommune vegen videre Livskvalitet og Vekst Via Vassli Olav myntmesters gate 76, 2315 Hamar tlf: 901 35 833, oddbjorn@viavassli.no www.viavassli.no org.nr. 986 850 082 1 Tilbakeblikk

Detaljer

Midt-Gudbrandsdal flyktningetjeneste

Midt-Gudbrandsdal flyktningetjeneste Nord- Sør- Ringebu Fron Fron Midt-Gudbrandsdal flyktningetjeneste SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNENE NORD-FRON, SØR-FRON OG RINGEBU Deltakere og hjemmel 1. Samarbeidsavtalen gjelder Midt-Gudbrandsdal flyktningetjeneste,

Detaljer

Sammendrag og konklusjoner

Sammendrag og konklusjoner Sammendrag og konklusjoner Resymé Omfanget av interkommunalt samarbeid i Norge er betydelig, men kommunene ser ikke ut til å ha god oversikt over egne samarbeidstiltak. Interkommunalt samarbeid kjennetegnes

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov) - plandelen. Organisering av arbeidet og endring av delegasjonsreglement Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie

Detaljer

VEDTEKTER. for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene

VEDTEKTER. for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene VEDTEKTER for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene Drammen, bystyrets vedtak av Hurum, kommunestyrets vedtak av Nedre Eiker, kommunestyrets

Detaljer

Høyringssvar til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen)

Høyringssvar til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen) Våler kommune Kommunal og regionaldepartementet Dato: 15.09.2011 Vår ref: 11/1239-2 Deres ref: Saksbeh. tlf: Per Olav Lund Høyringssvar til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bjørn Hagen, Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 12/145-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bjørn Hagen, Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 12/145-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørn Hagen, Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 12/145-1 OPPNEVNING AV KOMITÉ MED SIKTE PÅ REVISJON AV KRAGERØ KOMMUNES DELEGASJONSREGLEMENT Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Saksnummer Utval Møtedato 092/16 Formannskapet

Saksnummer Utval Møtedato 092/16 Formannskapet Bjerkreim kommune Saksbehandlar ArkivsakID: 08/1467 Arkivkode: FE - 000, TI - &00 Ørjan Daltveit rådmann Høring på ny kommunelov Saksnummer Utval Møtedato 092/16 Formannskapet 03.10.2016 Rådmannen sitt

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2014/4350-1 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Kommunereformen - Namsos kommunes veivalg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 17.06.2014 Namsos

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/525 EBG.. 31 02 30 30 024 22.09.2016 Høring

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Stjørdal formannskap har i møte , sak 80/08, vedtatt følgende uttalelse :

Stjørdal formannskap har i møte , sak 80/08, vedtatt følgende uttalelse : Fra: Einar Østereng Sendt: 21.04.2008 Til: Postmottak KRD Kopi: Emne: Forvaltningsreformen - Deres brev av 26.02.2008 "Forvaltningsreformen - høringsnotat om forslag til nye oppgaver til det regionale

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen i kommuner mv.)

Høringsuttalelse til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen i kommuner mv.) Dato: 24. august 2011 BEBY /11 Bergen bystyre Høringsuttalelse til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen i kommuner mv.) TSSC BYST-03-201013519-5 Hva saken gjelder:

Detaljer

Styringsgruppens forslag pr VEDTEKTER

Styringsgruppens forslag pr VEDTEKTER Styringsgruppens forslag pr. 27.09.2005 VEDTEKTER for Drammensregionens kommunale IKT-tjeneste gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene Drammen, Røyken, Sande og Svelvik xx.xx.2005.

Detaljer

Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid. Juridisk rådgiver Tommy Haugan

Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid. Juridisk rådgiver Tommy Haugan Etablering av interkommunalt tilsynssamarbeid Juridisk rådgiver Tommy Haugan Aktuelle tema Vårt tilsynssamarbeid Vertskommunemodellen Generelt Samarbeidsavtalen Delegasjonen Klage, omgjøring og kontrollutvalg

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Re kommune JournalpostID 18/2863 Saksbehandler: Trond Wifstad, telefon: 917 32 442 Rådmannen Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Levanger og Verdal

Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Levanger og Verdal Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Levanger og Verdal Vedtatt av kommunestyret med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale

Detaljer

Høring - forslag til endring i kommuneloven

Høring - forslag til endring i kommuneloven Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep. 0032 OSLO Vår ref.: 2010/10425-55889/2010 Deres ref.: 10/2126-2 ERA Dato: 06.12.2010 Høring - forslag til endring i kommuneloven Viser til deres høring

Detaljer

Diskusjonsnotat - styringsdokument for inn-trøndelagregionen

Diskusjonsnotat - styringsdokument for inn-trøndelagregionen Arkivsak. Nr.: 2013/1065-60 Saksbehandler: Peter Ardon Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Diskusjonsnotat - styringsdokument for inn-trøndelagregionen 2017-2019 Rådmannens forslag til

Detaljer

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 030 &13 Arkivsaksnr.: 16/2720

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 030 &13 Arkivsaksnr.: 16/2720 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 030 &13 Arkivsaksnr.: 16/2720 HØRING - NY KOMMUNELOV Rådmannens innstilling: Det avgis følgende høringsuttalelse: Modum kommune støtter hovedtrekkene i forslag

Detaljer

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Side 1 av 8 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 56/18 Formannskapet 21.08.2018 51/18 Kommunestyret 30.08.2018 Ark.: 033 Lnr.: 10461/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-8 Saksbehandler:

Detaljer

Fylkesrådet i Nord -Trøndelag

Fylkesrådet i Nord -Trøndelag Arbeids- og =sosialdepartementet Vedlegg Fylkesrådet i Nord -Trøndelag Nord -Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL S.nr. aoyod.s/ /OS^ Sak nr. 39/2005 Arbeids - og sosialdepartementet - Utkast til lov

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte den

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte den PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Selbu kommune Utkast til kontrollutvalgets møte den 22.11.16. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer