Krav til avslutning og etterdrift av Kleivi avfallsdeponi i Ål kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2007/3939 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal renovasjon Innvalgstelefon: ÅL Krav til avslutning og etterdrift av Kleivi avfallsdeponi i Ål kommune Fylkesmannen har på bakgrunn av plan for avslutning og etterdrift for Kleivi avfallsdeponi fastsatt krav til avslutning og etterdrift. Toppdekket på deponiet skal være ferdig innen 1. september Hallingdal Renovasjon IKS skal betale kr i gebyr. Vedtakene kan påklages til Klima- og forurensingsdirektoratet. Vi viser til Fylkesmannens vedtak forlengelse av utslippstillatelse for Kleivi avfallsdeponi datert 1. juli 2010 og til deres avslutningsplan av 19. august 2010 Kleivi avfallsdeponi. Vi viser også til deres brev datert 31. oktober 2011 der dere søker dispensasjon fra krav om tetningslag i toppdekke ved deponiet. Bakgrunn Hallingdal Renovasjon har drevet Kleivi avfallsdeponi siden Deponiet ble etablert for å ta imot slagg, bunnaske og flygeaske fra avfallsforbrenningsanlegget i Kleivi, og asbestholdig avfall fra kommunene i Hallingdal Renovasjon. I 1998 stanset deponering av flygeaske. Etter nytt deponiregelverk fra 2002 definerte Fylkesmannen deponiet som et deponi for ordinært avfall (kategori 2). Regelverket stiller krav til bunntetting på denne typen deponi, og det var bare en del av deponiet i Kleivi som oppfylte disse kravene. Deponeringen opphørte dermed fra august Da var deponiet tilnærmet fylt opp også. Avfallsforskriften setter krav til at deponier skal avsluttes og deretter vedlikeholdes og overvåkes i en etterdriftsfase på minst 30 år med mindre resultatene av overvåkningen viser at deponiet ikke lenger utgjør en fare for forurensing. Fylkesmannen setter derfor krav til hvordan avslutning og etterdrift av deponiet skal gjøres. Det understrekes at all forurensning fra deponiet isolert sett er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter driftsansvarlig å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte krav. Det understrekes videre at den driftsansvarlige til enhver tid plikter å gjøre det som er nødvendig for å motvirke forurensninger. Den driftsansvarlige må være forberedt på at kravene til avslutning og etterdrift kan bli skjerpet dersom miljøhensyn tilsier dette. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: Postmottak@fmbu.no

2 Side 2 av 4 At kravene til avslutning og etterdrift overholdes, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensning fra deponiet, jf forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av vedlegg 1, plikter driftsansvarlig å overholde forurensningsloven og forskrifter som er hjemlet i denne loven. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for driftsansvarlig, viser vi til vedlegg 3 og Klima- og forurensningsdirektoratets hjemmesider på internett, og Brudd på kravene er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven samt forskrifter fastsatt i medhold av loven, er straffbart. Fylkesmannens vurdering Deponiet i Kleivi er å regne som et deponi for ordinært avfall. Deponiet er likevel spesielt på den måten at det ikke har vært deponert biologisk nedbrytbart avfall der, slik det har vært gjort på de fleste andre deponier av denne typen. Det betyr at det ikke vil dannes gass i deponiet som følge av biologiske forråtnelsesprosesser. Dette forenkler etterdriften, da det ikke er behov for oppsamling og behandling av deponigass. Deponiet utgjør likevel en fare for forurensing, fordi vann som siger gjennom avfallet vil vaske ut tungmetaller og salter. Det viktigste tiltaket for å redusere forurensning fra deponiet er dermed å redusere vanngjennomstrømningen gjennom avfallet mest mulig. Dette gjøres ved å tette overflaten av deponiet, og ved å avlede overflatevann som måtte renne i retning av deponiet. Fylkemannen har derfor satt krav blant annet til tetthet av forskjellige lag med masser som skal dekke over avfallet. Hallingdal Renovasjon skal fortsette å overvåke grunnvannet rundt deponiet. Dersom overvåkningen viser at det ikke lenger lekker miljøfarlige stoffer fra deponiet, kan virksomheten søke Fylkesmannen om å slutte å overvåke. Deponiet vil regnes som forurenset grunn, og er registrert i Klima- og forurensingsdirektoratets database Grunnforurensning. Det innbærer blant annet at det ikke vil være tillatt å grave i deponiet uten særskilt tillatelse fra forurensningsmyndighetene (Fylkesmannen). Vedtak Fylkesmannen fastsetter med dette krav til avslutningen og etterdriften av deponiet. Kravene fremkommer av vedlegg 1. Kravene er gitt i medhold av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 9 om deponering av avfall 9-15 jf 9-16 andre ledd og tillatelsens vilkår 3.8 som omhandler avslutning og etterdrift. Kravene er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i plan om avslutning og etterdrift samt øvrige saksopplysninger om deponiet. Eventuelle endringer ift denne planen og/eller den planlagte etterbruken for området, kan utløse krav om fremlegging av en revidert plan for avslutning og etterdrift med søknad til Fylkesmannen om endring av de her fastsatte krav.

3 Side 3 av 4 Kravene gjelder fra 13. mars Samtidig oppheves deponidelen (kapittel 3) av eksisterende tillatelse til deponering av avfall av 26. juni Vedtak om gebyr Hallingdal Renovasjon IKS skal betale kr i gebyr for Fylkesmannens behandling av søknad av 31. oktober 2011 om bruk av avfallsfraksjoner i overdekkingen av deponiet. Hjemmel for vedtaket er forurensingsforskriften 39-3, jf Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som kravene krever: Tiltak Frist Henvisning til krav Tetting og dreneringslag ferdig Toppdekke ferdig Klageadgang Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Fylkesmannen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Klageskjema kan lastes ned fra Kunngjøring Fylkesmannen vil sørge for kunngjøring av vedtaket på våre nettsider og i avisen Hallingdølen. Utgifter til kunngjøring skal dekkes av Hallingdal Renovasjon. Med hilsen Øivind Holm avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Marianne Seland

4 Side 4 av 4 Vedlegg: 1. Krav til avslutning og etterdrift av avfallsdeponi 2. Liste over prioriterte stoffer 3. Liste over forskrifter og veiledere Kopi til: Ål kommune Tingstugu, Torget 3570 Ål Torgrim Breiehagen / Anne Mette Monclair Breievegen ÅL

5 Tillatelse Krav til avslutning og etterdrift av avfallsdeponi for Kleivi fyllplass Kravene er gitt i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 20 annet ledd, og er utformet i samsvar med reglene i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 9-15, jf. vedlegg III. Kravene er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i plan for endelig avslutning og etterdrift samt opplysninger fremkommet under behandlingen av planen. Kravene erstatter deponidelen av tillatelse av 26. juni 2009 for Kleivi avfallsdeponi. Kravene gjelder fra 13. mars Grunneierdata Grunneier Torgrim Breiehagen, Anne Mette Monclair Beliggenhet/gateadresse Breievegen 201, 3570 Ål Kommune og fylke Ål kommune, Buskerud Gårds- og bruksnummer 128/1 Senterkoordinater, Euref 32 Ø N Virksomhetsdata Driftsansvarlig Hallingdal Renovasjon iks Beliggenhet/gateadresse Kleivi industriområde Postadresse Kleivi, 3570 Ål Kommune og fylke Ål kommune, Buskerud Org. nummer (bedrift) ( ) Forurenset grunn-lokalitet Deponikategori Kategori 2 ordinært avfall Fylkesmannens referanser Tillatelsesnummer Saksnummer ephorte Anleggsnummer Risikoklasse T 07/ Dato: Endringsnummer: Sist endret: Øivind Holm avdelingsdirektør Marianne Seland 1 Jamfør forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

6 Tillatelse etter forurensningsloven Side 2 av 15 Innholdsfortegnelse 1. Rammer Generelle vilkår Utslippsbegrensninger Plikt til å redusere forurensing Plikt til forebyggende vedlikehold Tiltak ved økt forurensningsfare Internkontroll Risikovurdering og forebyggende tiltak Avvikshåndtering Bruk av underoperatører Oversikt over deponiets utstrekning Rådighetsbegrensning Særskilte krav for avslutning Terrengarrondering Toppdekke Overvannssystem Sigevannsoppsamling Sigevannsbehandling Anlegg Dokumentasjon Avslutningsinspeksjon Særskilte krav for etterdrift Drift av sigevannsanlegg Drift av overvannssystem Drift av anlegg og tekniske installasjoner Krav til kontroll og overvåkning i avslutnings- og etterdriftsfasen Krav til prøvetaking og analyse Avslutningsfasen Etterdriftsfasen Toppdekke og setninger Overvann Sigevann Grunnvann Rapportering til Fylkesmannen Opphør av etterdrift Søknad om opphør av etterdriftsfasen Dokumentasjon Inspeksjon før opphør av etterdriftsfasen Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Etablering av beredskap Varsling av akutt forurensning Ansvarsforhold Eierskifte Tilsyn... 12

7 Tillatelse etter forurensningsloven Side 3 av Rammer Kravene gjelder for hele deponiet i avslutningsfasen og etterdriftsfasen. Med avslutningsfasen menes tiden fra all deponering av avfall opphører og frem til deponiet er tildekket i henhold til kravene i dette dokument. Avslutningsfasen kan bare anses som avsluttet dersom Fylkesmannen har gjennomført en sluttinspeksjon på stedet, og skriftlig har meddelt at kravene for avslutning er oppfylt. Med etterdriftsfasen menes tiden fra godkjent avslutning og frem til det tidspunkt deponiet, i henhold til Fylkesmannens vurdering, ikke lenger kan medføre skadevirkninger på miljøet og menneskers helse. Deponiet skal være endelig avsluttet innen 1. september 2013: - Tetting og dreneringslag skal være på plass innen 1. november Toppdekke skal være ferdig innen 1. sept 2013 Hvis annet ikke er klart bestemt i denne tillatelsen, skal den ansvarlige til enhver tid drive virksomheten i samsvar med alle relevante krav i det gjeldende forurensningsregelverket. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponentene fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning er regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen. Dette gjelder likevel ikke utslipp av stoffer på prioritetslisten, oppført i vedlegg 1. Disse stoffene er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Utslipp av disse stoffene er bare tillatt hvis utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Virksomheten skal være spesielt oppmerksom på eventuell fare for utslipp av stoffene på prioritetslisten. 2.2 Plikt til å redusere forurensing Selv om virksomheten overholder kravene i forurensningsregelverket, skal virksomheten arbeide kontinuerlig for å hindre at forurensning oppstår eller øker, og for å begrense forurensning som finner sted. For å unngå og/eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal virksomheten ta utgangspunkt i den teknologien som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold gir de beste resultatene, jamfør forurensningsloven Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jamfør internkontrollforskriften 5 punkt 7.

8 Tillatelse etter forurensningsloven Side 4 av 15 For alle anlegg som reguleres av kravene i dette dokument, som oppsamlingssystem og eventuelt renseanlegg for sigevann, gassanlegg, overvannssystem og grunnvannsbrønner, skal det foreligge oppdaterte prosedyrer for drift, vedlikehold, oppfølging og kontroll. Det skal foreligge oppdaterte tegninger og beskrivelser som viser anleggenes plassering og hvordan anleggene er bygget. Det skal også regelmessig føres driftsjournal for alle anlegg. 2.4 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale klimatiske forhold, tiltak på deponiet eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter driftsansvarlig å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren. 2.5 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll i samsvar med internkontrollforskriften 2. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder kravene i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert Risikovurdering og forebyggende tiltak Virksomheten skal vurdere om aktivitetene ved virksomheten kan medføre fare for forurensning av det ytre miljø, jamfør internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 6, og vurdere resultatene opp mot akseptabel miljørisiko. Risikovurderingen skal være dokumentert, og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning av vann, grunn og luft. Ved endringer i driften skal risikovurderingen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av forurensning, inkludert akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser forurensningen kan medføre. Med utgangspunkt i risikovurderingen skal virksomheten om nødvendig iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Avvikshåndtering Avvik (brudd på forurensingsregelverket) som er av en viss alvorlighet og/eller som er stadig gjentakende, skal avvikshåndteres i samsvar med bestemmelsene i internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 7. Dette inkluderer undersøkelse av årsakene til at avvikene har skjedd, vurdering og iverksetting av strakstiltak for å rette avvikene og vurdering og iverksetting av avbøtende tiltak for å hindre at lignende avvik skal skje på nytt. Avvikshåndteringen skal dokumenteres skriftlig. 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 6. desember 1996 nr (internkontrollforskriften)

9 Tillatelse etter forurensningsloven Side 5 av Bruk av underoperatører Dersom driftsansvarlig velger å gjennomføre avslutning og etterdrift ved bruk av underoperatører, er den driftsansvarlige likevel ansvarlig for at kravene til avslutning og etterdrift av deponiet følges. Driftsansvarlig er også ansvarlig for all rapportering til Fylkesmannen. 2.7 Oversikt over deponiets utstrekning Driftsansvarlig skal påse at deponiets arealmessige utstrekning er avmerket på kart. Områder med farlig avfall skal særlig avmerkes. Kartet skal være tilgjengelig for fremtidige grunneiere og forurensningsmyndigheten. 2.8 Rådighetsbegrensning Driftsansvarlig pålegges med dette en rådighetsbegrensning på den delen av eiendommen hvor det befinner seg et avfallsdeponi, jf. kartet over deponiets utstrekning: Bygge- og gravearbeider på denne delen av eiendommen kan ikke finne sted uten at Fylkesmannen i Buskerud er varslet og har gitt sin tillatelse til slike arbeider. Videre skal Fylkesmannen varsles dersom faktisk bruk av eiendommen endres vesentlig. 3. Særskilte krav for avslutning 3.1 Terrengarrondering Deponiets overflate og omkringliggende arealer skal være utformet på en slik måte at overvann i størst mulig grad føres bort fra deponiet. Dette gjelder også etter at deler av deponiet har satt seg. Deponiets overflate bør ha en konveks overflate og et fall på minimum 2 prosent etter setninger. Der dette ikke er mulig, skal det etableres grøfter eller overvannssystem som fører vannet ut av deponiområdet. 3.2 Toppdekke Toppdekke er her en felles betegnelse for de lag med masser eller membraner som legges oppå avfallet etter at deponeringen har opphørt. Oppbyggingen av deponiets toppdekke skal skje på en slik måte at stabiliteten i avfallsmassen og toppdekket sikres, særlig for å forebygge utglidninger. Dersom det etableres en kunstig barriere, må denne sikres mot setningsskader. Toppdekket skal bygges opp av flere lag, jf tabell 1 og på en slik måte at det sikres en stabil struktur og at en sammenblanding av de ulike lagene unngås. Utformingen av toppdekket skal tilpasses deponiets fremtidige arealbruk. Fyllingsfronten må dekkes tilstrekkelig slik at ikke vann siver gjennom deponiet her. Det gjelder særlig ved aske/eternitt-delen.

10 Tillatelse etter forurensningsloven Side 6 av 15 Tabell 1: Krav til oppbygging av toppdekke: Toppdekkets inndeling i lag Vekstlag Dreneringslag Tettingslag Impermeabelt minerallag eller kunstig tettingsmembran Funksjon Danne grunnlaget for den kommende arealbruken og erstatte naturlig jordsmonn. Hindre erosjon og uttørring og oppsprekking av et eventuelt impermeabelt tettingslag. Hindre at vann blir stående over tettingslaget og redusere mengden vann som kan trenge ned i avfallet. Skal til dels også tjene som beskyttelse for tettingslaget under. Redusere vanngjennomstrømningen i deponiet. Materiale Kan bestå av vekstjord og andre steinfrie, permeable løsmasser, gjerne lokale masser. Permeable masser som pukk, grus og sand. Lokal grusig morene kan være egnet. Steinfrie masser av ønsket permeabilitet og komprimeringsgrad eller kunstig membran. Event konkrete krav til lagtykkelse eller permeabilitet > 1 m og for øvrig tilpasses planlagt arealbruk som deponiet skal tilbakeføres til (for eksempel > 1,5 m dersom bruk som dyrket jordbruksareal)] > 0,5 m må for øvrig tilpasses ift arealet som skal dreneres. K <= 1 x 10-9 m/s og minimum tykkelse 0,5 m dvs. medfører et minimum av sigevannsproduksjon (Bentonittduker: 1 x < K < 1 x ) Avrettingslag Gi riktig form på deponioverflaten Grov sand, grus, pukk, knust betong/teglstein eller egnede avfallsrelaterte masser. Tykkelsen avhenger av behovet for avretting og egnet underlag for bentonittmembranen. I tillegg kan det være påkrevd med geomembraner eller tilsvarende for å hindre sammenblanding mellom lagene og sikre at lagstrukturen beholdes over tid. Avfallsrelatert materiale eller masser som ønskes brukt, skal maksimalt inneholde miljøgifter opp til SFTs normverdier, jf. forurensningsforskriften kap.2, ha ønsket permeabilitet og andre egenskaper som gjør de egnet til formålet. Tabell 2: Krav til forurensningsnivå i masser som skal benyttes til avsluttende tildekking] Masser over impermeabelt/tetteste lag Masser i impermeabelt/tetteste lag samt masser mellom impermeabelt/tetteste lag og avfallet Maksimalt innhold skal ikke overstige SFTs normverdier, jf. forurensningsforskriften kap.2. Skal overholde mottakskriteriene for lettere forurensede masser på deponi for inert avfall, jf. avfallsforskriften kap. 9, vedlegg II, pkt 2.1.

11 Tillatelse etter forurensningsloven Side 7 av Overvannssystem Det skal etableres et overvannssystem som leder mest mulig av overvannet bort fra deponiet. Eksisterende bekkeinntak og bekkelukkinger skal kontrolleres og sikres mot utlekking av overvann til deponiet eller innlekking av sigevann. 3.4 Sigevannsoppsamling På grunnlag av deponiets egenskaper og de meteorologiske forhold på stedet, skal det treffes nødvendige tiltak for å: a) ha kontroll med inntregning av over-/grunnvann i deponiet b) samle opp forurenset overvann og sigevann c) behandle alt forurenset vann som samles opp, dersom det er nødvendig for å oppnå påkrevd utslippskvalitet. 3.5 Sigevannsbehandling Forurenset vann og sigevann som samles opp, skal behandles dersom dette er nødvendig for å oppnå forsvarlig utslippskvalitet. En kartlegging og vurdering av dagens utslipp av miljøgifter samt en kost/nytte vurdering av mulige rensetiltak, skal oversendes Fylkesmannen innen 1. september Fylkesmannen kan stille mer konkrete krav om rensing av sigevannet, bl.a. dersom deponiets overvåkingsresultater skulle vise at det er nødvendig for å oppnå forsvarlig utslippskvalitet. 3.6 Anlegg Veier, ledningsanlegg og kabelanlegg som ikke lenger skal benyttes skal fjernes eller sikres slik at sigevann og deponigass ikke føres ut av deponiområdet, men frem til eventuelle behandlingsanlegg. Anlegg som ikke skal benyttes til etterdrift eller til andre formål skal rives. Gjerder som sikrer gass- og sigevannsanlegg og øvrige anlegg som fortsatt skal være i drift, skal ikke fjernes. 3.7 Dokumentasjon Når avslutningen av deponiet er gjennomført, skal følgende dokumentasjon foreligge og oversendes Fylkesmannen: a) Ajourført eiendomskart dersom det har skjedd endringer i eiendomsforholdene. b) Ajourførte tegninger av eksisterende installasjoner og anlegg. c) Eventuelt forslag til endringer i overvåkingsprogrammet for etterdriftsfasen. d) Plan over nøyaktig plassering (koordinater) av alle prøvepunkter for overvann, grunnvann og sigevann. Alle prøvepunkter skal angis med en entydig merking.

12 Tillatelse etter forurensningsloven Side 8 av 15 e) Plan over nøyaktig plassering (koordinater) av målepunkter for setninger. Alle målepunkter skal ha en entydig merking. f) Plan for drift og vedlikehold av anlegg og tekniske installasjoner. 3.8 Avslutningsinspeksjon Senest en måned etter avslutning av deponiet skal driftsansvarlig sende melding til Fylkesmannen og be om avslutningsinspeksjon. 4. Særskilte krav for etterdrift 4.1 Drift av sigevannsanlegg Sigevannssystemene skal vedlikeholdes og rehabiliteres eller utvides etter behov. 4.2 Drift av overvannssystem Overvannssystemene skal vedlikeholdes og rehabiliteres eller utvides etter behov, slik at minst mulig overvann tilføres deponiet. 4.3 Drift av anlegg og tekniske installasjoner Alle anlegg og tekniske installasjoner skal driftes og vedlikeholdes slik at disse ikke representerer noen fare for mennesker og natur. 5. Krav til kontroll og overvåkning i avslutnings- og etterdriftsfasen 5.1 Krav til prøvetaking og analyse Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp. Ved valg av komponenter skal utgangspunktet være Klifs veileder for overvåkning av sigevann, TA-2077/2005. Fylkesmannen kan kreve endret omfang av måleparametere og hyppighet ved behov. Måleprogrammet skal beskrive både prøvetaking, analyse og/eller beregning, herunder: prøvetakings- og analysemetode valg av måleperioder beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes beregning av usikkerhet i målingene for rapporteringspliktige komponenter Virksomheten er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret, blant annet ved å utføre prøvetaking etter Norsk standard eller annen anerkjent internasjonal standard

13 Tillatelse etter forurensningsloven Side 9 av 15 utføre målingene etter Norsk standard eller annen anerkjent internasjonal standard. Fylkesmannen kan etter søknad akseptere at annen metode blir brukt, dersom virksomheten kan dokumentere at den er mer formålstjenelig. bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne kvalitetssikre egne analyser ved å delta i ringtester kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart redusere usikkerheten ved målingene mest mulig 5.2 Avslutningsfasen Kontroll og overvåking i avslutningsfasen skal være i henhold til fastsatt kontroll- og overvåkingsprogram for driftsfasen. Eventuelle endringer i prøvetakingsprogram må avklares med Fylkesmannen i forkant av iverksettelse. Overvåkingsprogrammet skal dekke overvåking av deponiets sigevann, potensielt berørte overflatevann og grunnvann i henhold til Klifs veileder TA 2077/2005. Overvåkingen skal kunne avdekke eventuelle sigevannslekkasjer eller endringer i deponiets vanntilførsel. 5.3 Etterdriftsfasen Deponiet skal også i etterdriftsfasen ha et overvåkingsprogram for sigevann, overflatevann og grunnvann i henhold til avfallsforskriften kap. 9 vedlegg III og SFTs veileder TA 2077/2005. Overvåkingen skal kunne avdekke eventuelle sigevannslekkasjer eller endringer i deponiets vanntilførsel. Overvåkningen skal også dokumentere om sigevann vil kunne bli et problem i elva på lang sikt. Et forslag til revidert overvåkingsprogram for etterdriftsfasen skal oversendes Fylkesmannen til uttalelse som del av sluttdokumentasjonen på gjennomført avslutning jf vilkår 3.8. Programmet skal ta utgangspunkt i overvåkingsresultater fra drifts- og avslutningsfasen og minimumskravene til prøvetakings- og analysefrekvens i tabell 3. Klorid bør inngå i overvåkningsprogrammet. Tabell 3: Krav til minimums prøvetakings- og analysefrekvens for deponiets etterdriftsfase Overvåkingstema Sigevannsmengde Sigevannets sammensetning Grunnvannsnivå Grunnvannets sammensetning ved deponiet Grunnvannets sammensetning nær elva Frekvens Beregnet Hver 6. måned eller hyppigere Kvartalsvis Hver 6. måned eller hyppigere Hver 6. måned eller hyppigere Eventuelle endringer i programmet som ønskes iverksatt i løpet av etterdriftsperioden må avklares med Fylkesmannen i forkant.

14 Tillatelse etter forurensningsloven Side 10 av Toppdekke og setninger Toppdekket skal kontrolleres for sprekker, huller og erosjon minimum en gang i året. Setningsmålinger skal gjennomføres ved behov. Huller og sprekker skal tettes og skader på grunn av erosjon skal utbedres fortløpende. Setninger som medfører dammer på overflaten skal utbedres slik at overvannet føres bort fra deponiet. 5.5 Overvann Overvannsledninger, overvannskummer, overvannsgrøfter, bekkeinntak og bekkelukkinger skal kontrolleres minst to ganger i året og nødvendige utbedringer foretas etter behov. Ved fare for påvirkning fra deponiet skal overvannets innhold av forurensningskomponenter skal overvåkes ved regelmessig prøvetaking oppstrøms og nedstrøms deponiet i henhold til fastsatt kontroll- og overvåkingsprogram. 5.6 Sigevann Sigevannsledninger og kummer skal kontrolleres minimum en gang i året og nødvendig rengjøring og utbedringer foretas etter behov. Sigevannsmengden skal beregnes på grunnlag av nedbør og periodiske målinger. Sigevannets innhold av forurensningskomponenter skal overvåkes ved regelmessig prøvetaking i henhold til fastsatt kontroll- og overvåkingsprogram. Fullt overvåkingsprogram skal gjennomføres hvert femte år, også for parametere som ikke tidligere har vært påvist. 5.7 Grunnvann Grunnvannsbrønner skal kontrolleres minimum en gang i året (skader, tetthet o.l.) og utbedringer foretas etter behov. Grunnvannets innhold av forurensningskomponenter skal overvåkes ved regelmessig prøvetaking oppstrøms og nedstrøms deponiet i henhold til fastsatt kontroll- og overvåkingsprogram. 6. Rapportering til Fylkesmannen Driftsansvarlig skal årlig rapportere til forurensningsmyndigheten i tråd med de til enhver tid gjeldende retningslinjer for rapportering, jf i avfallsforskriften og krav satt i kontrollog overvåkingsprogrammet. Virksomheten skal innen 1. mars året etter utslippsåret rapportere via Rapportering skal skje i henhold til Klima- og forurensningsdirektoratets veileder til virksomhetenes egenrapportering, se Følgende data skal fylles inn i de elektroniske skjemaene: For sigevann:

15 Tillatelse etter forurensningsloven Side 11 av 15 - konsentrasjoner av forurensningskomponenter i sigevannet ut fra deponiet (før rensing) - konsentrasjoner av forurensningskomponenter i sigevannet etter eventuell lokal rensing - sigevannsmengde, totalt for året For overvann og grunnvann skal rapporteringen omfatte konsentrasjoner av forurensningskomponenter og klorid oppstrøms og nedstrøms deponiet. Det skal også rapporteres på minst en grunnvannsbrønn nær Hallingdalselva. I tillegg skal rapporteringen omfatte et vedlegg i form av et tekst-dokument, hvor det gis en: - vurdering av analyseresultatene for vannovervåkingen - vurdering av behov for tiltak ift vannhåndteringen - oversikt over utførte miljøtiltak - oversikt over setninger inntruffet siste tre år. Virksomheten skal i forbindelse med rapporteringen angi og kommentere: usikkerhet i datamaterialet resultater fra ringtester resultater fra tredjeparts verifikasjon av egne målinger 7. Opphør av etterdrift 7.1 Søknad om opphør av etterdriftsfasen Når resultatet av kontroll- og overvåkingsprogrammet viser at deponiet ikke lenger er til skade for mennesker og natur, kan driftsansvarlig sende søknad til Fylkesmannen om at etterdriftsfasen skal opphøre. 7.2 Dokumentasjon Ved søknad om opphør av etterdriftsfasen skal følgende dokumentasjon oversendes Fylkesmannen: a) Oppsummering av analyseresultater/rapporteringsdata for de fem siste årene. b) Risikovurdering av deponiets påvirkning på mennesker og nærmiljøet og faren for fremtidige hendelser som kan påvirke miljøet og mennesker. c) Beskrivelse av tiltak for å avslutte etterdriftsfasen (riving av anlegg, fjerning av infrastruktur og gjerder, oppfylling, terrengarrondering, beplantning o.l.). d) Revidert reguleringsplan med bestemmelser dersom det har skjedd endringer i løpet av etterdriftsperioden. e) Oversikt som viser gjennomførte avslutnings- og etterdriftstiltak. 7.3 Inspeksjon før opphør av etterdriftsfasen Fylkesmannen skal foreta inspeksjon før opphør av etterdriftsfasen kan aksepteres.

16 Tillatelse etter forurensningsloven Side 12 av Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 8.1 Etablering av beredskap Driftsansvarlig skal sørge for nødvendig beredskap for å hindre, oppdage og stanse akutt forurensning fra deponiet og tilhørende anlegg som omfattes av kravene til avslutning og etterdrift. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer, jamfør punkt Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles etter gjeldende forskrift 3. Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 9. Ansvarsforhold Virksomheten er ansvarlig for at kravene i utslippstillatelsen blir overholdt. Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å innhente tillatelser fra andre myndigheter for andre sider av virksomheten som gjelder for eksempel arbeidsmiljø, brann, elektrisitet, eksplosjonsvern eller smittevern. Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å betale erstatning for forurensningsskade, jamfør forurensningsloven 10 og kapittel Eierskifte Driftsansvarlig er ansvarlig for å varsle Fylkesmannen dersom eiendommen skal skifte eier eller ansvaret for avslutning og etterdrift skal overføres til et annet ansvarlig foretak. Melding skal sendes så snart som mulig og senest innen en måned før endringen har funnet sted. 11. Tilsyn Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger føre tilsyn med anleggene til enhver tid, jamfør forurensningsloven Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 9. juli 1992 nr. 1269

17 VEDLEGG 2 Stoffer på prioritetslisten, jamfør punkt 2.1 Prioritetslisten inneholder stoffer og stoffgrupper som er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Myndighetenes mål er at bruk og utslipp av disse stoffene skal bli stanset eller vesentlig redusert. Prioritetslisten blir jevnlig gjennomgått og oppdatert. Se Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Nitromuskforbindelser: Muskxylen Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluoroktansyre (PFOA) Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarboner Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Dekametylsyklopentasiloksan Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB PER TRI NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOS-relaterte forbindelser TBT TFT, TPT PAH DEHP BPA D5

18 Tillatelse etter forurensningsloven Side 14 av 15 VEDLEGG 3 Oversikt over de viktigste forskrifter og veiledere som gjelder for nedlagte avfallsdeponier Nedenfor er det gitt en oversikt over de lover, forskrifter og veiledninger som normalt vil komme til anvendelse for et avfallsdeponi med bl.a. tekniske anlegg for oppsamling og ev. behandling av overvann, sigevann og deponigass. Listen er ikke komplett og det er den driftsansvarligs ansvar å sette seg inn i de bestemmelser som gjelder for arbeidene/anleggene og å påse at alle krav stilt i lover, forskrifter eller i utslippstillatelsen etterfølges for de anlegg som finnes inne på deponiområdet. Det er videre den driftsansvarliges plikt å påse at eventuelle underentreprenører har satt seg inn i alle relevante bestemmelser. Forskrift av 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 9 om deponering av avfall, Stiller miljøkrav til deponiene og driften av disse. Veileder til avfallsforskriften, TA-1951/2003 Overvåking av sigevann, TA-2077/2005 Omfatter kontroll- og overvåking av sigevann. Veileder om finansiell garanti for avfallsdeponier, TA-2150/2006. Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Denne loven omfatter verneutstyr, arbeidsmiljø, sikkerhet/arbeidsmiljø i forbindelse med tekniske innretninger, kjemiske stoffer o.l. Forskrift av 06. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Stiller krav til oppfølging og kontroll av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeider. Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften), kapittel 37 om meldeplikt etter forurensningsloven Forskrift av 9. juli.1992 nr.1269 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Utslipp til den lokale resipient eller til kommunalt ledningsnett av kjemikalier o.l. som benyttes til rensing av sigevannet skal varsles som akutt forurensning. Utslipp av sigevann ved strømstans eller feil ved renseanlegget varsles til Fylkesmannen. Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff (brannog eksplosjonsvernloven) Veiledning om gassanlegg på fyllplasser (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB)

19 Tillatelse etter forurensningsloven Side 15 av 15 Kommer til anvendelse ved utførelse av bygge- og anleggsarbeider på deponier med deponigassanlegg. Forskrift av 9. desember 1996 nr om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlige områder (ATEX-produktforskrift) Omfatter krav til deponigassanlegg. Forskrift av 30. juni 2003 nr. 91 om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (ATEX-brukerforskrift) Omfatter krav til deponigassanlegg. Veiledning om fyringsanlegg for flytende og gassformig brensel Omfatter krav til fyringsanlegg som benytter deponigass. NEK Klassifisering av ekplosjonsfarlige områder Omfatter krav til deponigassanlegg. NEK Elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder Omfatter krav til deponigassanlegg. Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Omfatter krav til utførelse, vedlikehold og drift av elektriske anlegg og sikkerhet ved arbeid med lavspentanlegg. Forskrift av 6. november 1998 nr om elektriske lavspenningsanlegg Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 Stiller krav til byggetiltak og arealplanlegging (reguleringsplaner). Sigevannsanlegg skal sikres tilstrekkelig for å hindre fri adgang i henhold til gjeldende forskrifter for åpne vannbasseng, jf. 83. Et areal kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare som følge av miljøforhold, jf. 68 Risikovurdering av forurenset grunn, SFTs veileder 99:01A, Det skal foretas risikovurderinger i henhold til denne veilederen ved utførelse av bygge- og anleggsarbeider på nedlagte deponier. Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Omfatter risikovurderinger i forbindelse med kommunens arealplaner og reguleringsplaner.