Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 (nynorsk) Referanse Innsendt :08:20

Transkript

1 Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 (nynorsk) Referanse Innsendt :08:20 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Arkiv i Nordland Leiar for institusjonen Ketil Jensen Postadresse Postboks 1490 Postnummer / Poststad 8049 Bodø Tlf. til organisasjonen for prosjektet Inge Strand Tlf. til kontaktperson inge.strand@nfk.no Nettstad Org. Nr Opplysningar om prosjektet Prosjekt Søknaden gjeld Privatarkiv 2013 Tittel på prosjektet Bevaring av skipsindustriarkiv frå Saltdal Samandrag av prosjektet Prosjektet tar sikte på å bevare og formidle kunnskap om skipsbygging i Saltdal og medverke til ein samla dokumentasjon av båtbyggarmiljøet i kommunen i samarbeid med Saltdal kommune, Nordlandsmuseet og andre aktørar. Det vil vi gjere ved å ordne arkivet etter Saltdals-verksemda Drageslipen AS med forløparar, og gjere det tilgjengeleg for FOU-arbeid og formidling generelt, men særleg til kunnskapsproduksjon og formidlingsmateriell til ei planlagd båtbyggaravdeling ved Nordlandsmuseet. Prosjektomtale Bakgrunn Båten var viktigaste framkomstmiddelet i Nordland fram til midten av 1900-talet, han dominerte som varetransportør, og var rimelegvis einerådande innan den dominerande næringa, fisket. Båtbygging i Nordland har lange tradisjonar. I sagalitteraturen kan vi lese om møtet mellom Olav Tryggvason og høvdingen Raud den ramme, der Olav tok skipet til Raud fordi det var større og vakrare enn sitt eige. Petter Dass skriv på 1600-talet malerisk om "Sexringer, Ottringer mange... ved hånd ved å lage", og "... der de kieckeste Jekter er gjord". I dei skogrike bygdelaga i indre Nordland utvikla det seg gjennom hundreåra eit omfattande båtbyggjarmiljø, og der dei ulike distrikta dyrka fram sine eigenarta variantar, eller spesialiserte seg på spesielle båttypar. I Bindalen vart færingen "merkevaren", i Beiarn var det jekta. Somme av desse båtbyggjarmiljøa døydde ut etter kvart som det kom nye båttypar, og meir industrielle metodar utkonkurrerte det gamle handverket. Men somme miljø var i stand til å tilpasse seg, både til ny teknologi og nye organisasjonsformer. På Hemnesberget avløyste produksjon av fritidsbåtar i plast den gamle trebåtproduksjonen, og på Rognan evna miljøet å omstille seg frå bygging av tradisjonelle nordlandsbåtar rundt om på gardane, til etablering av moderne båtbyggeri og mekaniske verkstader i Rognan-fjæra. På byrjinga av 1900-talet starta ei storstilt verksemd med bygging av motorskøyter, andre fiske- og fangstfarkostar, frakteskuter og andre motordrivne trebåtar opp til 100 fot. Dei største verksemdene, Drageslipen og Saltdal Patentslip, bygde seg òg opp som reparasjons- og vedlikehaldsverkstader. I 1950 var 250 personar sysselsette ved båtbyggeria på Rognan, og staden var mellom dei leiande trebåtbyggjarmiljøa i Noreg. På 1950-talet kom det ei ny utfordring med bygging av stålfartøy. Samtidig kom det endå raskare teknologiutvikling og auka krav til kapital. Det førte tre vegar: somme båtbyggeri la ned verksemda, somme heldt fram som trebåtbyggeri, medan to av verksemdene tok utfordringane og omstilla seg til dei nye krava. Omstillinga av fiskeria utover og 1980-talet med stadig færre driftseiningar og færre mindre farkostar førte til at dette marknadssegmentet krympa. Det råka Rognan sterkt. Samanslåing av verksemder heldt produksjonen i gang ei stund, men i 1986 vart den siste fiskebåten i tre bygd på Rognan. Bygging av stålskip, og etter kvart også aluminiumsfartøy, heldt fram noko lenger, men i løpet av 1990-talet var òg den delen borte.

2 Side Av 2/5fleire grunnar kan vi seie at ringen vart slutta i båtbyggjarmiljøet på Rognan. Eitt av dei siste nybygga på Rognan var jekta Brødrene, som vart bygd i tråd med gammal byggeskikk. Den aller siste verksemda i Rognan-fjæra var kondemnering av eldre fiskebåtar, også båtar som i si tid vart bygd på same staden. I 2012 er einaste resterande verksemd i bransjen eit båtbyggeri som leverer tradisjonelle nordlandsbåtar til fritidsmarknaden i inn- og utland. Prosjektet I 1979 vart store delar av Rognan sentrum øydelagd i brann, og mykje dokumentasjon frå båtbyggeria gjekk tapt. Arkivet etter den største og lengstlevande verksemda, Drageslipen AS med forløparar, vart berga. Etter at verksemda innstilte i 1993, vart arkivet liggande på lager og gløymt. Verksemda starta rundt 1907 under namnet Johan Drages Baadbyggeri. Produksjonen var hovudsakleg fiskefarkostar. Motoriseringa av fiskeflåten kom for fullt etter hundreårsskiftet, og etterspørselen etter moderne farkostar var stor. Denne produksjonen var stabil fram til ca. 1940, då innslaget av fraktefartøy, bilferjer og større fiske- og fangstfarkostar blir stadig større. Etter 1960 blir denne utviklinga forsterka ved at fleire båtar blir bygde i stål, og at båtane blir stadig større. Etter fleire omorganiseringar og fusjonar stoppa verksemda i Båtbygginga skapte òg store ringverknader. I den første perioden var tømmerdrift og trelastproduksjon dominerande med innslag av sidehandverk som tjørebrenning, smed- og snekkarverksemd. Seinare kom mekanisk montasje, mekaniske verkstader med profesjonar som sveising, elektro og hydraulikk. Rognan voks og vart ein pulserande strandstad. I 2008 kom arkivet for ein dag, og Arkiv i Nordland (AiN) vart kopla inn i bevaringsarbeidet. Det vart gjort avtale med Saltdal kommune, som hadde overtatt buet etter Drageslipen AS, om avlevering av arkivet. Arkivet var i uorden etter fleire flyttingar, men med dei vitale seriane in takt. Omfanget er betydeleg med 85 hyllemeter avlevert materiale. Det første dokumenterte bygget frå verksemda er frå 1907, men vi kjenner ikkje nøyaktig kva tidsrom arkivet dekkjer. Etter avlevering har arkivet stått på lager hos AiN i påvente av ledig ordningskapasitet, finansiering og innpassing i aktuelle prosjekt. Tida er no inne. Det er dei siste åra tatt ei rekke initiativ for vern, dokumentasjon og innovasjon av handverk- og industrimiljøet på Rognan. Saltdal kommune har tatt omsyn til verneverdien i området i kommunedelplanen for området, og Kulturminner i Nordland, som er regional kulturminnemyndighet, vurderer miljøet i Rognanfjæra som særs interessant og har fremja fredingssak for eit av bygga. Kommunen arbeider også aktivt med å dokumentere og bevare båtbyggjarmiljøet i Rognanfjæra, og planlegg saman med Nordlandsmuseet å etablere eit båtbyggjarmuseum på staden med desse hovudmåla: - Realisere et båtbygger- og båtmuseum som dokumenterer og formidler Nordlands trebåt- og båtbyggerhistorie gjennom 1000 år ( Nordlands kunnskapssenter for trebåter og trebåtbygging ) - Museet skal utvikles gradvis og stå ferdig i Rognanfjæra skal aktiviseres i et stedsutviklingsperspektiv der sporene etter båtbyggerhistorien er tydelige Kjelde: Prosjektplan. Båtbygger- og båtmuseum i Rognanfjæra. Hovedprosjekt, fase 1 ( ). Saltdal kommune I tillegg til Saltdal kommune og Nordlandsmuseet, deltar Nordland fylkeskommune finansielt i prosjektet gjennom verdiskapingsprogrammet Den verdifulle kystkulturen. Parallelt med framveksten av båtbyggjarindustrien på Rognan utvikla det seg eit opplærings- og kompetansemiljø for trebåtbygging. Frå meir tilfeldig opplæring ca , vart det i 1947 etablert eit fast opplæringstilbod i trebåtbygging ved Saltdal heimeyrkesskole. Det var det første av sitt slag i landet. Dette opplæringsmiljøet verka fornyande på byggemetodane, og bidrog òg til modernisering av trebåten som produkt. Samspelet mellom skole og handverk/ industri var såleis stimulerande. Båtbyggjarlina vart seinare integrert i det vidaregåande skoleverket, og lagt ned i 1998 som følgje av svikt i elevrekrutteringa, men òg fordi skolereformar hindra vaksne elevar tilgang til opplæringa. Saltdal vidaregåande skole har dokumentasjonen av dette opplæringstilbodet, og inngår som samarbeidspartnar i prosjektet. Skolen er òg orientert mot Utdanningsdirektoratet og prosjektet «Små og verneverdige handverksfag» med tanke på å kunne ta opp båtbyggjarfaget på ny. Informasjon frå arkiv etter verksemder i bransjen vil kaste nyttig lys over båtbyggjarmiljøet, og vi har såleis etablert samarbeid med dette prosjektet og interessentane bak. Båtbyggjartradisjonane har òg blitt promotert av Salten Veteranbåtlag sidan byrjinga av 1990-talet ved tilskipinga Trebåtdagan kvart andre år. Aktørane bak verne- og museumsprosjekta på Rognan ser svært positivt på å kunne få tilgang til substansielt og illustrativt materiale om båtbyggjarverksemda til FOU- og formidlingsarbeidet ved museet. Arkiv i Nordland finn såleis at det er på høg tid å sette i gang eit ordningsprosjekt for Drageslipens arkiv og innsamling av annan mogleg informasjon om båtbyggjarmiljøet i Saltdal, og vi ber Norsk kulturråd støtte prosjektet. Metode Ordning av Drageslipens arkiv er det sentrale i prosjektet, men vi ser òg klart at denne prosessen og samhandlinga med dei andre aktørane vil bringe fram ny informasjon, både i form av skriftleg materiale og munnlege kjelder. Det vil vi handtere, men vi vil prioritere det lågare. Sidan arkivet er omfattande og i dårleg orden, er det nødvendig med ein omfattande analyse og ordning av arkivet. Vi fryktar at den indre proveniens ikkje er patent, og vi blir heller ikkje overraska om det vil vere behov for restaurering og konservering av somme dokument. Det gjeld særleg arkivseriar med

3 Side dokument 3/5 i store format, som teikningar. Vi vil derfor vurdere å digitalisere skadde dokument og dokument i store format, både som eit bevaringstiltak, men òg fordi særleg teikningar vil vere etterspurt materiale som rettferdiggjer at dokumenta blir skanna. Vi har som rutine å publisere nyhendeartiklar på nettstaden vår om pågåande ordningsprosjekt og om funn frå det aktuelle arkivet. Slik informasjon blir no og då fanga opp av aviser og andre medium, og bidrar til generell arkivformidling i tillegg til verdien som nyhende. Det vil vi òg gjere i dette prosjektet. I og med at vi arbeidet i eit nettverk om bevaring og formidling av båtbyggjartradisjonen i Saltdal, vil vi dessutan bidra med informasjon som tykkjest vere relevant for nettverket. Endeleg katalog vil bli publisert på Arkivportalen. Grunngjeving for prosjektet Trebåtbygging har vore ei omfattande verksemd i Nordland. I Saltdal har det i periodar vore ein dominerande del av næringsliv og samfunnsliv; først som element i mangesysleriet som det gamle fiskarbondesamfunnet var prega av, seinare som ein innovativ industri som bringa Saltdal heilt i første rekke i bransjen. Arkivet etter Drageslipen vil kaste lys over denne utviklinga i tillegg til at det vil dokumentere historia til den spesifikke verksemda. Prosjektet føyer seg gunstig inn mellom andre tiltak som tar sikte på bevare og utvikle båtbyggjarmiljøet i Saltdal, og det vil skape synergieffekt i det samla arbeidet på dette området. Prosjektet fell inn i sentrale delar av Nordland fylkeskommunes kulturstrategi, med bevaring av kulturarv og kultur som viktig element for kvardagen til nordlendingane, og det fell òg inn i Kulturrådets grunngjeving og kriterium for støtte: Det vil gje heilskapleg samfunnsdokumentasjon, trekkje fram ei verksemd som både var ei lokal nøkkelverksemd og viktig for regional og nasjonal industrikultur, og bidra til geografisk fordeling av Kulturrådets midlar. Litteratur: Bakke, Tone (1967): Drageslippens utvikling. Særoppgave Bjerkeng, Sverre (1981): «Yrkesopplæringen i Saltdal» I Saltdalsboka Kristiansen, Å og Kai Linde (2006): Tjærelukt og hammerslag. Saltdals båtbyggerhistorie Framdriftsplan Framdriftsplan for heile prosjektperioden Startdato Sluttdato Aktivitetplaner Tittel Frå dato Til dato Førebuande arbeid Grovordning Finordning Digitalisering Formidling og samhandling med museumsmiljøet Avslauttande arbeid Andre opplysningar/kommentarar om framdrifts-/aktivitetsplan. Med bakgrunn i materialet sin orden og tilstand, reknar vi 40 vekeverk til ordning av 85 hm. Prosjektperioden må derfor strekkje seg til

4 Side 4/5 Samarbeidspartnarar Har du ein samarbeidspartnar? Ja Samarbeidspartner 1 Saltdal kommune Postadresse Kommunehuset Anders Krane Tlf. til kontaktperson anders.krane@saltdal.kommune.no Ansvarleg for museumsprosjektet Samarbeidspartner 2 Nordlandsmuseet Postadresse Prinsensgt Bodø Hanne Jakhelln Tlf. til kontaktperson hanne.jakhelln@nordlandsmuseet.no Regionmuseum for Salten, overbygning for arbeidet med båtbyggermuseet Samarbeidspartner 3 Saltdal vgs. Postadresse Fredheimvegen 15 Kjell Magne Johansen Tlf. til kontaktperson saltdalpost@nfk.no Har drive båtbyggaropplæring, har dokumentasjon Samarbeidspartner 4 Kai Lindes Båtbyggeri Postadresse Sandbakkvn. Kai Linde Tlf. til kontaktperson kailinde@sbnett.no Båtbyggar og tradisjonsberer med verkstad i det gamle båtmiljøet

5 Side 5/5 Prosjektbudsjett Prosjekt Eittårig eller fleirårig prosjekt? Eittårig BUDSJETT FOR FØRSTE ÅR Utgifter Hva Beskrivelse Sum Personalkostnader (lønn/overhead) Ordning/digitalisering/formidling kr ,00 Varer/utstyr Arkivrekvisita kr ,00 Tjenester kjøpt av andre Eksterne tenester kr ,00 Andre utgifter (spesifiser) kr 0,00 Totale utgifter kr ,00 Inntekter Beskrivelse Tilskudd bekreftet? Sum Søknadssum Norsk kulturråd kr ,00 Eigenfinansiering Ja kr ,00 Bidrag frå samarb.partnarar Ja kr ,00 Totale inntekter kr ,00 Vedlegg Ingen vedlegg lasta opp