PLAN FOR UTVIDELSE AV OPPDAL GRAVPLASS

Transkript

1 PLAN FOR UTVIDELSE AV OPPDAL GRAVPLASS GRAVPLASSPLAN 2014

2 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Plan for utvidelse av Oppdal Oppdal kirkelige fellesråd Revisjon 03 Dato Utarbeidet av Sara Waagen og Norunn Fossum Kontrollert av Sissel Enodd Revisjon Dato Revisjonen gjelder Revisjon etter innspill fra Kirkelig fellesråd Rettinger i teksten på side 8: ". Kisten skal plasseres slik at den har minst 0,8 meter jordoverdekning og minst 0,3 meter jorddybde under kistebunnen" Side 13: Plassering av Sorbus Intermedia Side 18: Det er satt inn et nytt kartutsnitt for teknisk plan, datert Nye tegninger for teknisk plan (datert ), minnested (datert ) og tverrsnitt (datert ) er lagt inn i kirkegårdsplanen. Bakgrunn Den 4. Mars 2013 vedtok Bygningsrådet i Oppdal ny reguleringsplan for Oppdal kirke og gravplass. I Oppfølgingen av denne er det nå utarbeidet et forslag til gravplassplan for utvidelse av gravstedet. Innhold 1. Beskrivelse av planområdet Beliggenhet Eksisterende bygninger, kjørearealer og ledningstrasseer for VA og el Grunnforhold Plan for ny gravplass Gangveger Parkering Terrengforandring kirkegårdselementer Minnested Beplantning Materialvalg Teknisk plan Drenering Ledningsnett for vannforsyning, overvann og strøm Vedlegg

3 1. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 1.1 Beliggenhet Oppdal kirke ligger på Vang, ved foten av Vangslia, ca 630 moh. Området tilhører den tidligste bosettingen i dalen. Kirka ligger i et særegent kulturlandskap preget av lange jordbrukstradisjoner. Selv om Oppdal sentrum i dag ligger 3 km lenger sørøst, er kirka fortsatt strategisk plassert og godt synlig. Jordbrukslandskapet med de store, gamle tunene og kirka, utgjør til sammen det rike og varierte landskapsbilde som kjennetegner dette området i dag. Oppdal kirke og Kommunal veg Rv70 Oppdal sentrum 1.2 Eksisterende bygninger, kjørearealer og ledningstrasseer for VA og el Oppdal kirke er ei korskirke fra år 1650 med ca. 400 sitteplasser i skipene. Kirken har i løpet av disse 350 årene blitt restaurert en rekke ganger. Eksisterende gravplass har blitt utvidet flere ganger og omfatter nå et areal på nesten 25 daa. Siste utvidelse var i

4 I tilknytting til kirka er det en driftsbygning ligger vest for parkeringsplassen. Bygningen inneholder kontor, toaletter, verksted/oppbevaring av større utstyr som gravetraktor, plenklippere og kantklippere. Vann- og avløpsledninger fra kirkas driftsbygning, samt vann- og overvannsledninger fra eksisterende gravplass, er koblet til det kommunale ledningsnettet som ligger i veggrunnen opp langs gravplassen. Kartutsnittet under viser den kommunale tekniske infrastrukturen på og rundt området. Rød strek markerer vannledning, svart strek markerer overvannsledning, mens blå strek viser spillvannsledningen. Sirklene viser kummer. Pilene viser retningen på fallet. Overvannsledningene er lagt i gangvegen lengst vest på gravplassen og langs muren i sør. Derfra fordeles overvannet på to ledninger, en langs vegen og en nedover dyrkajorda. Vannet ender i en bekk før det når elva Driva. 4

5 I tillegg til det kommunale nettet er det også et internt ledningsnett inne på gravplassen. Anbudstegningene fra 1987 viser hvordan vann-, spillvann-, overvann-, drens- og strømledninger er plassert inne på gravplassen. Se tegningene under. 5

6 1.3 Grunnforhold Løsmassekartet under viser at Oppdal kirke ligger på en tykk moreneavsetning. Kartutsnittet under viser jordmassenes infiltrasjonsevne. Lilla farge angir at massene har middels god evne til å transportere vann. Kartutsnittene tilsier at grunnforholdene er egnet for grav og urnelund. 6

7 2. PLAN FOR NY GRAVPLASS Gravplanen viser et nytt område for kiste- og urnegraver, og en ny parkeringsplass. Gravplanen viser 714 nye kistegraver og 42 urnegraver. Gravplassen skal anlegges med interne gangveger, beplantning, benker og teknisk infrastruktur. Planleggingen har lagt vekt på at området skal være tilgjengelig for alle brukergrupper samt god og rasjonell drift gjennom hele året. Prinsippet om universell utforming inne på gravplassen handler om at alle skal ha tilgang til området og mulighet til å orientere seg og oppholde seg her så lenge de selv ønsker. Det betyr at det er tatt hensyn til alle brukergrupper, både bevegelses friske og bevegelseshemmede, mennesker med nedsatt orienteringsevne og mennesker med pollenallergi. Detaljkartet viser gravfeltene, gangvegene, beplantning og møblering. Kartet er ikke vist i målestokk. 2.1 Nye gravfelt Gravplassen ved Oppdal kirke utvides med 8466 m 2 sør for eksisterende gravplassen. Området avgrenses mellom kommunal veg i øst og dyreråk i vest. Totalt kan det opparbeides 714 nye kistegraver på det nye feltet. Kistegravene er fordelt på 14 felt med feltnummer fra 28 til 41. I felt 28 er det vist ikke kristne graver som er vendt mot Mekka. I tillegg er det tegnet inn 42 urnegraver på eksisterende. Urnegravene er nummerert med feltnummer 24 til 27. Hvert felt er delt inn i rader og rekker nummerert med tall og bokstaver slik at hver grav blir spesifisert med en egen referanse. Hver grav måles inn nøyaktig ut fra koordinatbestemte målemerker. Hvert felt har minimum fire slike målemerker. 7

8 Teknisk beskrivelse av kiste- og urnegraver Kistegravene er vist med en lengde på 3 meter og en bredde på 1,5 meter. Kisten skal plasseres slik at den har minst 0,8 meter jordoverdekning og minst 0,3 meter jorddybde under kistebunnen. I tillegg skal den være omsluttet av jord på alle sider. Jfr. Gravferdselslovens forskrifter 13. De ikke kristne gravene er orientert slik at tilfredsstiller muslimsk gravskikk. I følge denne gravskikken skal den døde gravlegges liggende på siden på høyre skulder og med ansiktet vendt mot Mekka. Gravminnet skal plasseres i hodeenden. Urnegravene er 1,5 m lang og 1,5 m bred. Hver urnegrav har plass til 4 askeurner. Ved gravlegging av askeurner skal det være minst 0,5m jordoverdekning over urnen og det skal finnes jord mellom urnene og fjellgrunnen under. 2.2 Gangveger Den nye gravplassen har én gangveg som følger terrenget fra parkeringsplassen i øst til felt 28 i vest. Videre er det fire gangveger som går fra nord til sør og binder den nye og gamle gravplassen sammen. Gangarealene skal opparbeides i 3 m bredde, med fast dekke av Oppdalsskifer. Fargekontrasten mellom skiferdekket og plenarealene vil sammen med den taktile forskjellen utgjøre en naturlig ledelinje. Ved å plante rogn langs gangveg blir kurvaturen på gangvegen markert ytterligere. Området skal ha mange sittemuligheter med god nærhet til gangvegene. I tilknytting til gangvegene er det vist 6 stk vann- og avfallspunkter hvor man kan hente vann og hageredskaper, og kaste ifra seg avfall. Maks avstanden fra disse punktene til gravene er 40 meter. 8

9 Mellom gravfeltene og mellom murene og gravfeltene er det satt av et areal på 3 m bredde. Dette er arealer som er planlagt å ha grasdekke, men som likevel vil fungere som interne gangveger. Hovedadkomstvegene har et stigningsforhold på maksimum 5 %. Hovedadkomstvegene er definert som gangvegen fra p-plassen og innover den nye gravplassen og skråvegen som binder ny og gammel gravplass sammen. Gangvegen fra p-plassen er relativt flat og strekker seg gjennom hele det nye området. I tillegg til hovedadkomstvegene, er det også tre andre tverrforbindelser. Gangvegen mellom felt 29 og 31 er 18m lang og har et stigningsforhold på 16 %. Gangvegen mellom felt 34 og 35 er på 26m og har et stigningsforhold på 6 %. Gangvegen mellom felt 36 og 38 er 15m lang og har et stigningsforhold på 12 % Parkering Langs den kommunale vegen, lengst øst, er det planlagt ny parkering. Med parkering i 90 vinkel til vegen er det plass til 10 biler. Parkeringsplassens er plassert for å gi god framkommelighet for alle. I tillegg vil den avhjelpe parkeringssituasjonen for de som i dag parkerer langs den kommunale vegen ved større arrangementer i kirka. Parkeringsplassen skal være opplyst med 3 lyspunkt. Bildet til høyre viser plasseringen av p-plassen sett fra den nye gravplassen. Langs trerekka til venstre i bildet ser vi dagens mur som skal videreføres. 9

10 2.4 Terrengforandring Det er en naturlig nedsenkning i terrenget lengst øst på området. En ønsker å beholde noe av denne opprinnelige landskapsbukningen, men for en best mulig utnyttelse av arealet må likevel deler av området fylles opp. I kartutsnittet på neste side er terrengjusteringene vist med rød strek mens det opprinnelige terrenget (høydekotene) er vist med grå strek. Terrengkartet er ikke i målestokk. Terrengkartet er vedlagt i målestokkriktig utskrift. For å kunne se terrengforandringen bedre, er det laget to profiltegninger, profil A A og B B. Disse viser at området må fylles opp med inntil 1,25 m. Den nye helningsgraden blir på ca 12 % i begge snittene. 10

11 Profilene er laget ut fra snittene A A og B B som vist i kartutsnittet under. 11

12 Terrenget må også fylles opp i forbindelse med den nye gangvegen som er tegnet inn på skrå fra eksisterende gravplass til ny gravplass. Det er laget en profiltegning for denne, merket snitt C C. Tegningen viser et område som ligger 10 meter fra eksisterende steingjerde og ned mot ny gangveg må fylles opp med inntil 0,5 m. Høydeforskjellen jevnes ut med terrenget på hver side (mot øst og vest). Dermed kan gravene legges nokså tett inntil gangvegen på begge sider. Profilet er laget ut fra snitt C C som vist i kartutsnittet nederst på forrige side. 12

13 3. KIRKEGÅRDSELEMENTER 3.1 Minnested I planen er det lagt inn en bygning på 3 x 2,5 meter for å søke ly og ro, da stedet er værutsatt. Bygget plasseres ved eksisterende gangveg, mellom ny og gammel gravplass. Bygningen skal bygges slik at man kan se en godt i alle retninger. Det er også viktig at rommet utformes slik at det kommer mye lys inn. Bygningen skal være universelt utformet med tanke på adkomst og plassering av møbler. Området på østsiden av den nye bygningen er foreslått opparbeidet som et minnested hvor folk kan tenne lys og legge blomster. Dette stedet er ment som et alternativ for de som har mistet noen, uten å ha en grav å gå til. Området skal ha belegging av skiferheller lik gangvegene. Det skal settes opp en skiferhelle med hull for blomstervaser, plass for fakkellys og med inngravert tekst. Et eksempel på en slik tekst kan være Til minne om de som er gått bort men som ennå ikke har fått en grav Teksten på et slikt minnested skal godkjennes av bispedømmerådet. 13

14 3.2 Beplantning Gravplassen er et offentlig sted for stillhet og ettertanke, hvor det estetiske spiller en stor rolle for hvordan man opplever stedet. Vegetasjon bidrar til avskjerming fra områdene rundt, samtidig som det rammer inn gravstedet. Beplantningen gjør at gravplassen blir oppdelt i mindre rom som hver for seg blir en visuell enhet. Vegetasjonen bidrar også til å dempe stive linjeføringer i anlegget, spesielt til de rette og lange gravrekkene. Ved å bruke planter som blomstrer på forskjellig tidspunkt, samt planter med forskjellige bladfarger og greinfarger blir anlegget mer innbydende gjennom hele året. Stell, skjøtsel og herdighet er sammen med utseende vektlagt i valg av arter. Det er spesielt viktig å ta hensyn til herdighetssonene, da det er den viktigste forutsetningen for om en plante vil trives. Oppdal ligger i herdighetssonene H7-H8 som er de mest krevende klimasonene i Norge. En må være klar over at mye vegetasjon er en stor ulempe for den praktiske drifta, ikke bare i forhold til plenklipp og beskjæring, men også med tanke på rotutvikling under bakken. Når trær skal plasseres i tilknytning til graver, bør en alltid beregne rotomfanget. Kroneomfanget er som regel lik rotomfanget. For å få en visuell sammenheng er det brukt flere av de samme artene innen for den nye gravplassen som på den eksisterende. På eksisterende finner vi mye vintergrønt i form av krypbuskfuru. For å videreføre det vintergrønne inne på det nye området skal det plantes norsk einer som bunndekke under rognerekka i sør. Eksisterende gravplass har også en del innslag av syrin. Det er derfor valgt ulike sorter syrin på det nye området. Eksisterende trerekke langs dagens steingjerde i sør bevares så godt det lar seg gjøre. 14

15 Beplantningsplan: Art Beskrivelse Plassering Antall Herdighetssone Sorbus 17 H7 Intermedia (Svenskeasal) Syringa josikaea `Rå` E (Ungarnsyrin) Syringa josikaea `Holte` E (Ungarnsyrin) Syringa Wolfii `San` E (Fjellsyrin) Robust og vindsterk meter høye trær. Fjærdelte filthåra blad. Hvite blomster med brunrøde bærepler. Får gul-røde blad på høsten. Svært robust syrin med kompakt vekst og blå-fiolett, svakt duftende blomster. Gul høstfarge Høyde 2-4 m Blomstrer i juni/juli. Robust plante med opprett og middels tett busk. Rødfiolette blomster i store, smale, åpne blomsterklaser. Blomstene er mørkest utenpå og noe lysere inni. Bladene er smalt avlange med litt glans på oversiden. Gul høstfarge Høyde 2-4 m Blomstrer i juni/juli. En flott syrin som vokser og blir mindre enn vanlig syrin. Rødrosa blomster. Blomsterklasene er cm store og kompakte. Knoppene er friskt røde, mens blomstene er lys rosa i fult utsprunget form. Friskt grønt bladverk Høyde 2-4 m Blomstrer i juni. Plasseres som trerekker lengst sør på den nye gravplassen, langs nytt steingjerde. Plasseres som solitærbusk mellom gravfeltene. Plasseres som solitærbusk eller to/tre sammen. Plasseres som solitærbusk, eller to/tre sammen. 2 H7 H8 4 H7 H8 6 H7 H8 Bilde 15

16 Art Beskrivelse Plassering Antall Herdighetssone Viburnum 12 H6 H7 opulus `Pohjan Neito` E (Snøballbusk) Juniperus communis Nona `Hustad` (Norsk einer) Fin prydbusk med rik blomstring midtsommers. Blomstene er først grønlige, siden kritthvite. Bladoverflaten er grønn, mens undersiden er svakt håret. Rød høstfarge Høyde 2 4 m Blomstrer i juni/juli. Markdekker med flat, bred, og symmetrisk vekst. Alltid grønn nåleplante. Høyde 0,2-0,3 m. Plasseres sør for det eksisterende steingjerdet, på hver side av nedgangene. Plantes som markdekker under rognerekka i sør. 77 H6-H7 Bilde 3.3 Materialvalg Gjerder og porter Eksisterende gravplass har tre ulike typer gjerder i dag. Portene er av smijern. Det nye området skal ha gjerder og porter tilsvarende den eksisterende gravplassen. Det hvite gjerde som er avbildet til venstre, skal settes opp som en avgrensning mellom gravplass og parkering i øst. 16

17 Det brune gjerdet som går mellom eksisterende og dyreråk, forlenges som en avgrensing i vest. Bildet viser det eksisterende steingjerdet mellom gammel og ny gravplass. Steingjerde åpnes der hvor de nye gangvegene skal være, men ellers bevares. Det skal settes opp et nytt natursteinsgjerde som avgrenser en i sør. Gjerde mellom p-plassen og gravplassen skal ha en port i smijern, lik eksisterende porter på gravplassen. Bredden på porten skal være 3 meter. Gangveger Oppdalsskiferen er et solid materiale som er lett å bruke og lett å tilpasse. Skiferen tåler alle påkjenninger i daglig bruk og er vedlikeholdsfri. Overflaten er sklisikker, noe som er viktig på et offentlig sted som besøkes året rundt. Det er også fint å bruke kortreiste materialer, da skiferen er typisk for Oppdal som sted. På eksisterende gravplass er det også brukt skifer som belegningsstein på driftsveg. Skiferen skal legges som vist på bildene, med tilfeldig og ujevn kant. 17

18 Vann- og avfallspunkter Det nye området skal opparbeides med seks vann- og avfallspunkter som er plassert lett tilgjengelige langs driftsvegen. De er fordelt slik at det er maks 40 meter fra den ytterste graven til nærmeste vannpost. I tillegg til uttak av vann skal det også plasseres avfallsdunker her. Ved å samle vann, avfall og redskaper, skaper man orden og god tilgjengelighet. Vann- og avfallspunktet skal ha samme utforming som de eksisterende. Vegger og kasse for hageredskaper i gråbeiset tre, og plass for avfallsdunk. Belegget under vannkrana og området rundt skal være skiferheller, lik beleggingen i gangvegene (ikke storgatestein i granitt slik som de eksisterende). Det skal også opparbeides et avfallspunkt ved gjerde ut mot parkeringsplass i øst. 18

19 Benker Det nye området skal ha åtte nye benker plassert med god nærhet til gangvegene. Det er viktig å ta hensyn til vær og vind, utsikt og avstand til gangvegen når man plasserer disse. Det skal benyttes samme type benker som de som er på gravplassen fra før. Belysning I forbindelse med parkeringsplassen i øst skal det settes opp fire lyktestolper langs gjerdet. Det skal benyttes samme typer lykter som på eksisterende gravplass. Det skal også settes opp en lyktestolpe ved hver nedgang fra gammel til ny. 19

20 4. TEKNISK PLAN 4.1 Drenering Oppdal gravplass er ikke fullstendig selvdrenerende. I følge gravferdslovens forskrift 8 skal grunnvannsspeilet ligge minst 30 cm under kistebunnen. For å tilfredsstille denne forskrifte må drensledningen derfor ligge på minimum 1,8 meters dybde. Dreneringen legges i egen trasé med et fall på 1:100 på nedsiden av steingjerde mellom nytt og gammelt gravsted. Avstanden til gravfeltene må være minimum 1 meter. Det legges ny drenering på nedsiden av gravfeltet langs nytt steingjerde. Dreneringen kobles på nye overvannsledninger som legges i grunnen under gangvegene. Det er ikke behov for drenering under gravene, da det er bra fall i hele området. Som beskrevet tidligere er det en gammel bekkelukking som går gjennom området. Denne skal ikke forstyrres. Drensledninger med tilbehør skal være av høy kvalitet og skal være tilgjengelige for inspeksjon og spyling. Det skal være tette kumlokk i OV-kummene. Kartutsnittet under viser drensledning med kort stiplet, sort strek. OV-ledning er vist med lang stiplet, sort strek. 20

21 4.2 Ledningsnett for vannforsyning, overvann og strøm Planen tar utgangspunkt i eksisterende VA- og el-nett som beskrevet i kapitel 1.2. Vannpostene på den nye gravplassen skal kobles på eksisterende vannledning som ligger i veggrunnen fra Vangslia og sørover. Det skal settes ned en ny vannkum med forgreining inn mot den nye gravplassen. Ledningen legges i grunnen under gangvegene. Vannledningen er vist i kartutsnittet under som blå linje. Vannkum er vist med blå sirkel. For å fange opp vann fra vannpostene skal det opparbeides kummer med tilkobling til overvannsledningen vist med sort, lang stipla strek i kartutsnittet på forrige side. Det skal være belysning ved parkeringen i øst og ved steingjerdet som skiller gammelt og nytt område. Til sammen sju lyspunkt. Det skal også legges opp strømuttak ved alle vannpostene. Det nye strømnettet kobles til eksisterende strømkabelen som ligger langs den kommunale vegen. 21

22 VEDLEGG Oversiktsplan (mål 1:500), datert Gravkart, datert Gravkart (mål 1:50) for feltene 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41 (totalt 18 stk) - Oversiktskart i (mål 1:250) Planteplan - detaljkart for beplantning (mål 1:500), datert Teknings plan (mål 1:500) for drenering, vann, overvann og strøm datert Minnested (mål 1:100), datert Terrengkart (mål 1:500) datert Terrengkart for snitt A og B (mål 1:500), datert Terrengkart for skrå gangveg (snitt C) (mål 1:500), datert