Innspill til regjeringens store satsinger i Statsbudsjettet for 2010; Forslag om et permanent senter for FoU i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen.

Transkript

1 Til Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa Fra styret i Byggekostnadsprogrammet 24. oktober 2008 Innspill til regjeringens store satsinger i Statsbudsjettet for 2010; Forslag om et permanent senter for FoU i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen. Byggekostnadsprogrammets styre viser til brev av 26. august 2008 hvor statsråden tar opp spørsmålet om hva som bør komme etter Byggekostnadsprogrammet. Programstyret takker for statsrådens initiativ og tillit til Byggekostnadsprogrammet og er glad for anledningen til å komme med forslag om hvordan erfaringer og resultater fra programmets arbeid kan tas hånd om og føres videre i en mer permanent FoU- organisasjon/modell i et samarbeid med statlige styresmakter. Dette notatet må betraktes som en skisse, og er utformet etter ønske fra departementet i forbindelse med forarbeidene til Statsbudsjettet for På grunn av kort frist har programstyret ikke hatt anledning til en tilstrekkelig dialog med aktørene i næringen. Dette vil skje i fortsettelsen av arbeidet med forslaget. Programstyret vil foreslå at det opprettes et selvstendig senter for forskning og utvikling spesielt for byggenæringen. Senteret bør eies og finansieres av private og offentlige medlemmer og skal ivareta nasjonale og næringsmessige behov for å utvikle fremtidens byggverk og for å skape forbedringer på viktige områder i hele næringen. Et FoU-senter må bygge videre på viktige satsinger som er igangsatt gjennom Byggekostnadsprogrammet. Statlig støtte vil gi viktig styringsevne på vegne av fellesskapet. Programstyret vil fremlegge et gjennomarbeidet forslag innen avslutningen av programperioden og foreslår at det på statsbudsjettet for 2010 settes av 30 millioner kroner til etablering og oppstart av et FoU-senter. 1. Innledning Byggenæringen og Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har sammen initiert og finansiert Byggekostnadsprogrammet. I løpet av programperioden vil næringen ha investert nærmere 105 millioner kroner og staten, ved KRD, 80 millioner kroner. Sammen med Rådet for bygg, anlegg og eiendom (BAE-rådet) har KRD vært formelle eiere av programmet. I det følgende benytter vi samlebegrepet byggenæringen for alle aktivitetsområdene til bygg, anlegg og eiendomsforvaltning. Her inkluderes hele verdikjeden fra materialproduksjon til profesjonell byggherre. Satsingen på forskning og utvikling i har over lang tid ikke stått i forhold til det ansvar og de utfordringer som ligger til byggenæringen, verken i bedriftene eller i forsknings- og utdanningssektoren.fou- programmer de siste 10-årene har i for liten grad økt kvaliteten på bygningsmassen eller styrket kompetansen og lønnsomheten i næringens bedrifter. Mye av årsaken til dette ligger i mangel på formidling av resultatene fra de forbedringsarbeidene som ble gjennomført.

2 - 2 - Da Byggekostnadsprogrammet ble startet var dette etter en lang periode med liten felles satsing på forskning og utvikling i byggenæringen. Initiativet var en erkjennelse av at problemområdene var omfattende, at næringens prosesser er sammensatte og at forbedringer her krever dugnad. I lys av dette og i tråd med mandatet fra eierne la programstyret derfor en strategi for å oppnå samfunnsmessige forbedringer og resultater som skulle komme flest mulig av bedriftene i næringen til gode. Dette er man i ferd med å lykkes med! Offentlige midler og felles innsats har skapt resultater og vesentlig utvikling på flere viktige områder. I lys av tidligere erfaringer er det helt nødvendig å ta hånd om resultatene og videreføre arbeidet når programmet avsluttes i 2009, for at man skal få en forsvarlig avkastning på investeringene i programmet. Vi vil i det følgende belyse behovet for en langsiktig satsing på nyskapning og forbedringer i byggenæringen, og foreslå opprettelse av et permanent senter for forskning og utvikling spesielt for denne næringen. 2. Bakgrunn Stor næring med lav FOU - andel Den utførende del av byggenæringen omfatter i 2008 omkring ca bedrifter som sysselsetter ca personer, i følge Statistisk Sentralbyrå (SSB). I hele næringens verdikjede er det totalt sysselsatt mer enn personer. Byggenæringen er landets største distriktsnæring og er gjennomgående preget av små bedrifter og en betydelig andel rene enmannsbedrifter. SSB har anslått at så mye som 96 pst av bedriftene har 20 ansatte eller færre. Det går fram av forsknings- og utdanningsstatistikken (fra SSB) og Norges Forskningsråds årlige indikatorrapport at FoU- andelen i byggenæringen er lav. I det videre legger vi til grunn følgende inndeling av hhv forskning og utviklingsarbeid: grunnforskning; vitenskaplig og originalt eksperimenterende eller teoretisk arbeid med et primært formål å oppnå ny viten og forståelse uten at noen bestemt anvendelse er tilknyttet anvendt forskning; originale undersøkelser med henblikk på å oppnå ny viten, men primært rettet mot bestemte praktiske mål utviklingsarbeid; systematisk arbeid basert på anvendelse av viten som er oppnådd gjennom forskning og/eller praktisk erfaring for å frambringe nyskapning eller vesentlige forbedringer. Produktivitetsutviklingen og omfanget av forskning og utvikling i byggenæringen synes å følge den samme utviklingen og har vært klart fallende de siste 10 årene. I løpet av denne perioden har næringens nytte av Norges Forskningsråd avtatt, og verken Forskningsrådet eller Nærings- og handelsdepartementet har for tiden noen strategi for byggenæringen. Næringens struktur gjør det nødvendig med felles satsing Byggeprosessen består av mange fag som griper inn i hverandre. Dagens næringsstruktur karakteriseres av at bedriftene er delt opp i forhold til fag og i forhold til region, og dette gjør

3 - 3 - næringen meget fragmentert. Kontrakts- og anbudssystemet er i for liten grad innrettet mot å skape samarbeid om forskning og utvikling. Senere tids kartlegging både i Norge og i Norden for øvrig viser at byggeprosjektene lider under dårlig samarbeid og mye konflikter mellom fagene og lav effektivitet for den enkelte bedrift. Det er svært liten kunnskapsflyt på tvers av fag og bedrifter. I denne situasjonen må det ekstra incentiver til for å drive forskning og utvikling på det sammensatte produktet og på byggeprosessen. Erfaringer fra prosjektprosesser og reaksjoner fra samfunn og kunder viser at utover å arbeide med materialer, produkter, prosesser og systemer kan det være vel så viktig å forske og utvikle på endringsevne i forhold til holdninger og kulturer i næringen. Kundene er en viktig drivkraft for å få til nyskapning og forbedringer i byggenæringen. Eksempler fra Statsbygg og Helse Midt-Norge viser at tydelige krav og kundedrevet prosess kan rive ned barrierer og utløse engasjement og samarbeid som skaper nye og forbedrete løsninger. Imidlertid er erfaringen at ny kunnskap ofte forsvinner når samarbeidet opphører og neste prosjekt består av nye aktører. Styret i Byggekostnadsprogrammet mener derfor at: det må inspireres til innovasjonsklynger, hvor de samspillende partene i verdikjeden samarbeider om nyskapning og forbedringer, og at offentlige katalysator -midler er et viktig virkemiddel her tilbakeføring av resultater og ny kunnskap må sikres ved å involvere læringsinstitusjoner og gjennom systematisk formidling til næringens bedrifter FoU-investeringer i byggenæringen må bestemmes ut fra hvilke behov som skal dekkes og hvilket resultatpotensial som kan oppnås for samfunnet og den enkelte kunde samtidig som vi vil dele resultater og løfte hele næringen må vi stimulere til konkurransedrevet forskning og utvikling som skaper vinnere. Resultatene fra Byggekostnadsprogrammet viser at offentlig støtte er avgjørende for å få til nødvendig bredde i samarbeidet, og for å skape resultatdeling og formidling. Offentlig støtte utløser også ny egeninnsats i næringen. Offentlig deltakelse er derfor viktig for at store satsinger skal tjene hele næringen og gi vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster, for eksempel på områdene klima, energi og miljø, og kontroll med kvaliteten på bygg. Klima- og miljøutfordringene Byggenæringens omtales ofte som 40 %- næringen. I dette ligger at næringen står for ca 40% av det stasjonære energibruket, av materialforbruket og av avfallsproduksjonen i samfunnet.

4 - 4 - Klimaendringene stiller Norge overfor store utfordringer. For byggenæringen betyr det at vi både må bygge slik at vi bidrar til å redusere klimabelastningen og at vi må bygge for å tåle belastningen av mer ekstremvær. For å redusere energibruken i bygg er det vedtatt en ny teknisk forskrift (TEK). Behovet for energieffektivisering av bygg og boliger har gjort det nødvendig med en rask innføring av nye krav som forutsetter vesentlige endringer både i planlegging av nye bygg og ikke minst i utførelsen. En forutsetning for å gjennomføre endringene er en nasjonal formidling og læring i stor skala. Det er de senere årene tatt flere initiativ innen byggenæringen i tilknytning til energi og miljøspørsmål. For å få mest mulig ut av slike satsinger er det nødvendig med en koordinering av innsatsen og utnyttelse av resultatene.. Det pågår i dag omfattende arbeider for å kartlegge klimaendringenes betydning for naturen og samfunnet. For byggenæringens del har forskningsarbeidet Klima 2000 ved SINTEF Byggforsk sett på mulige virkninger av klimaendringene for det bygde miljø. Resultatene herfra viser at vi allerede nå må ta hensyn til økte klimabelastninger på bygninger som oppføres de neste tiårene. Samtidig vil det være behov for betydelige forbedringer i eksisterende bygningsmasse. En målrettet innsats på dette området vil kunne spare landet for store kostnader i framtiden. Et nytt senter hvor klima, energi og miljø blir en av hovedpilarene, kan gjøre byggenæringen i stand til å oppfylle regjeringens målsetninger om klimatilpasset bygging. Et paradigmeskifte Det er lenge siden den første elektroniske tegningen ble laget. Det er også en stund siden den første tredimensjonerte datamodellen av et bygg ble laget. Men det er først nå alle digitale data om et bygg snakker sammen og kan settes sammen slik at det blir mulig å se alt i sammenheng. Dette kalles bygningsmodellering, og den digitale pakken dette utgjør kalles en bygningsinformasjonsmodell (BIM). Dette er nærmere forklart i Vedlegg 1 under avsnittet IKT. Overgangen til bygningsinformasjonsmodell (BIM) er i full gang. Imidlertid er det bare en meget liten del av næringen som har akseptert at dette er i ferd med å skje og som følger utviklingen. Det er betydelige muligheter som nå åpenbarer seg etter hvert som det lages programvare og verktøy som utnytter den digitale bygningsinformasjonen. Dette vil kunne skape vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster gjennom færre feil, høyere effektivitet og løsning av utfordringer som blant annet knytter seg til energi og klima. Det norske utviklingsmiljøet, som består av både bedrifter, organisasjoner og forskningsmiljøene, har vist fremragende resultater og mottatt internasjonale priser. Disse har bidratt til å sette internasjonal standard og gi Norge et vesentlig konkurransefortrinn. Dette arbeidet har vært helt avhengig av offentlig støtte for å kunne skje på vegne av fellesskapet og ikke i separate programvarehus. Byggekostnadsprogrammet har vært en stor bidragsyter her sammen med Innovasjon Norge. Samtidig som Byggekostnadsprogrammet avsluttes varsler imidlertid Innovasjon Norge at deres støtte fremover vil bli redusert. De offentlige byggherrene og Statens bygningstekniske etat fungerer for øyeblikket som trekkdyr i implementeringsprosessen overfor næringen, men kan ikke alene ta ansvaret for en bred opplæring.

5 - 5 - Det er etter programstyrets oppfatning avgjørende at dette arbeidet fortsetter i regi av fellesskapet for å kunne realisere vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster. Dette forutsetter offentlig støtte. Krevende formidling og implementering Det tar normalt flere år å implementere vesentlige endringer i den prosjekterende og den produserende delen av byggenæringen. Store deler av næringens bedrifter er ikke organisert og det er vanskelig å formidle ny kunnskap til disse i ulike hjørner av landet. Byggekostnadsprogrammet bruker nærmere 25% av programmets midler til å informere og formidle resultater. I avslutningsåret 2009 vil programmet i samarbeid med bransjeforeningene, Statens bygningstekniske etat, Husbanken og kommunene arrangere mer enn 50 møteplasser over hele landet for formidling av resultatene fra programmet. Likevel vil dette kun nå en begrenset del av alle bedriftene omkring i landet. De resterende vil være avhengig av en oppfølging av programmet. Det er derfor prisverdig og viktig at statsråden gjennom sin invitasjon tar ansvar for de investeringer som næringen og myndigheten har gjort gjennom Byggekostnadsprogrammet, og spesielt peker på anvendelse av resultatene. Det er programstyrets oppfatning at programmets avsluttende formidlingsarbeid kan danne starten på et varig landsdekkende nettverk for formidling av endringer og kunnskap for byggenæringen. Nettverket kan muliggjøre en betydelig hurtigere innføring av ny teknologi og kompetanse enn man har hatt tidligere, og bør også kunne være et instrument for myndighetene for eksempel ved endringer i regelverket. Byggekostnadsprogrammet har identifisert læring som en kritisk faktor for næringens forbedringsarbeid, og selv om flere av programmets prosjekter har vært rettet mot dette representerer det bare starten på et langsiktig arbeid. Grunnlaget er imidlertid lagt for en vitalisering av fagutdanning og for etterutdanning. Det er bred enighet på Stortinget om at Norge skal være et kompetansebasert og innovativt samfunn. Dette gjelder i høyeste grad også byggenæringen, men er i liten grad erkjent. 3. Senter for FoU i byggenæringen For å realisere dette foreslår vi å etablere et senter for forskning og utvikling i byggenæringen hvor også statlige myndigheter medvirker. Senterets hovedoppgaver bør være å: utvikle og vedlikeholde en FoU-plan og -strategi som reflekterer konkrete samfunnsog kundebehov med mål satt av næringen og myndighetene i fellesskap initiere FoU-programmer og større satsinger og koordinere øvrige FoU-aktiviteter etablere næringsklynger og sørge for en tilknytning til forsknings- og utdanningsmiljøene samtidig som resultatene høstes og realiseres for næringen utvikle og vedlikeholde et formidlingsnettverk.

6 - 6 - Programstyret foreslår at senteret allerede fra starten av 2010 kan igangsette arbeider som bygger på Byggekostnadsprogrammets resultater, slik at kunnskap og faglige ressurser kan utnyttes som ferskvare, og slik at effekten av programmets arbeider ikke går tapt. Etablering av senteret vil måtte ta noe tid, og det må påregnes at det første året vil gå med til formalisering, organisering og ansettelser og til etablering av styringsdokumentasjon. Det vil være eiere og styre som bestemmer senterets mål og strategi. Programstyret ønsker å peke på enkelte temaer som bør vurderes i denne sammenheng: endringsevne, holdninger og kulturer i næringen bærekraftig utvikling, spesielt energi- og miljøutfordringene livsløpskostnader og samfunnsøkonomi effektive og endringstilpassede bygg IKT-nyvinninger videreutvikling og anvendelse etterspørselsmekanismer som skaper incentiver for innovasjon. Et slikt senter vil være avhengig av å ha styrke gjennom direkte engasjement fra de største bedriftene på privat og offentlig side i næringen, og organiseringen må gjenspeile dette. Senteret må være robust nok til å kunne ta på seg større og langsiktige oppgaver på overordnede og nasjonale temaer. Dette forutsetter forutsigbar og langsiktig finansiering. 4. Modell Vi foreslår at et nytt senter organiseres som en selvstendig virksomhet som eies og finansieres av medlemmer som vil betale. Virksomheten bør følge prinsippene til et aksjeselskap med generalforsamling, styre og administrasjon. Generalforsamlingen består av medlemmene og utformer på regelmessig basis retningslinjene for senterets hovedplan og langsiktige målsetninger. Generalforsamlingen utpeker senterets styre. Styret har ansvaret for å utforme senterets hovedplan og strategi og for den totale virksomheten. Styret ansetter daglig leder. Administrasjonen bør utover daglig ledelse som et minimum ha ressurser til å administrere plan- og strategiarbeid sammen med nødvendige faglige og bransjemessige relasjoner, programadministrasjon, drift av formidlingsnettverk og informasjonsaktiviteter. Programstyret anbefaler at staten benytter senteret som et instrument for å kunne realisere vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster, og gjennom statlig støtte gir senteret nødvendig styringsevne for dette. Virksomheter/bedrifter som går inn i senteret må gjøre dette både med årlig økonomisk bidrag og med egne ressurser til FoU-arbeidene. Kontakten med organisasjoner, utdannings- og forskningsinstitusjonene bør ivaretas gjennom formelle fora slik at faglige kompetanse tilføres senteret samtidig som resultater kommuniseres ut gjennom effektive nettverk. I tillegg er det viktig å etablere faglige møteplasser med grupper som for eksempel: fagdepartementene som har interesser i byggenæringen

7 - 7 - forbrukerorganisasjoner større byggherrer utdannings- og instituttsektoren. Programstyret har besøkt det britiske Constructing Excellence, og ønsker å innhente ytterligere erfaringer fra deres etablering og drift. Vi viser til en kortfattet gjengivelse av våre erfaringer fra besøket i vedlegg Finansiering Programstyret anbefaler at senterets administrasjon finansieres av medlemsavgift og offentlig støtte, og at prosjektene finansieres av offentlig støtte og egeninnsats fra deltagende virksomheter. Det vil være avgjørende for senterets etablering at det de første årene ytes statlig støtte til driften av senteret. Programstyret ønsker ved fremleggelse at et fullstendig forslag også å presentere en oversikt over virksomheter som har forpliktet seg til medlemskap i senteret. Programstyret foreslår at det for 2010 planlegges med 10 millioner kroner til administrasjon og etableringskostnader, og minimum 50 millioner kroner til prosjektbaserte aktiviteter. På denne bakgrunn anbefaler vi at det bevilges 30 millioner kroner til etablering av senteret på statsbudsjettet for Vi legger til grunn at medlemmene som går inn i senteret betaler en årlig avgift som må differensieres ut fra medlemmets størrelse. Næringens finansiering av senteret skal utgjøre den tyngste delen. Den offentlige støtten skal gi senteret integritet og styringsevne og bidra til å innrette senterets satsinger mot områder som har vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster. Spesielt kan dette gjelde områder som har nasjonal og global betydning og som har betydning for forbrukerne. Detaljene må utformes i det videre arbeidet med et fullstendig forslag.

8 - 8 - Vedlegg 1 Hva er skapt gjennom Byggekostnadsprogrammet? Ved oppstarten av Byggekostnadsprogrammet i 2005 ble det gjennomført en grundig gjennomgang av aktuelle problemstillinger innenfor programmets mandat i workshops med representanter for alle aktørene i byggeprosessen. Dette la grunnlaget for en mål- og strategiprosess i programstyret og programledelsen og for utforming av programmets styringsdokument. Dette er revidert to ganger i løpet av programperioden. Programmets fokusområder: Bedre kundekompetanse Økt produktivitet Bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd De viktigste effektene man har ønsket å oppnå: reduksjon av feil og mangler som oppstår i alle deler av byggeprosessen fjerning av sløseri i arbeidsprosessene og forbedring av samarbeidet mellom deltagerne i byggeprosjektene økt kvalitet på planlegging og prosjektering økt kunnskap og bevissthet om fremtidens gode bygg bedre holdninger og høyere kvalitet på endrings- og læringsevnen i næringens bedrifter. Programmet har lykkes meget godt med å engasjere bedriftene og institutt/utdanningssektoren og mer enn 150 ulike virksomheter deltar i prosjektene. For å få støtte er det satt vilkår om bredt samarbeid, resultatdeling og aktiv formidling av resultater. Vi kan foreløpig oppsummere med at det gjennom programmet er skapt en kultur for samarbeid og deling som vi ikke har hatt blant bedriftene tidligere. Den eksterne underveisevalueringen fra Vista Analyse bekrefter at programmet har rettet seg mot viktige og kritiske temaer som understøtter eiernes mål, og at det vil kunne bidra til vesentlige samfunnsmessige gevinster. Den støtter samtidig styrets oppfatning om at arbeidet med å sørge for anvendelse av resultatene er avgjørende for å nå eiernes mål, og at dette er mer krevende enn programmets rammer tillater. Byggekostnadsprogrammet har hatt et utmerket samarbeid med Kommunal og regionaldepartementet, og så vel administrasjonen som politisk ledelse og statsråden selv har deltatt på programmets samlinger. Dette har bidratt sterkt til å skape entusiasme og til å gi programmet viktig oppmerksomhet og integritet overfor en næring som kan ha stor motstand mot fornying og endringer. Programmet har igangsatt og bevilget støtte til ca. 40 prosjekter. Flere av prosjektene går over flere år og involverer mange tunge aktører og ressurser fra institutter og offentlige virksomheter. Midlene fra programmet har bidratt til å utløse kreativitet og engasjement og til

9 - 9 - at resultatene kommer fellesskapet til gode. Vi beskriver her de viktigste områdene det er skapt forbedringer på. Byggfeil ordningen Byggsertifisering system og verktøy for kvalitetskontroll av bygninger (uavhengig kontroll), kan brukes til å gi bygg sertifikat for ulike kvaliteter som for eksempel energiløsninger og energiforbruk etterutdanning av sertifiserte byggkontrollører (i tråd med forslag til ny plan- og bygningslov) nasjonal database for byggkvalitet, som inkluderer ny standard for overtagelse av bygg og for innrapportering av feil og mangler, og som veileder om byggfeil som går igjen og om de gode løsningene (SINTEF Byggforsks Byggdetaljer) verktøy for registrering og dokumentasjon av feil og mangler under byggeprosessen risikoanalyse for gjennomføring av elektro-arbeider erfaringsbasert læringsnettverk for rørleggere ved bruk av 0-feilbedrifter og forsikringsnæringen til å løfte frem beste praksis kartlegging av utfordringer og muligheter innen industriell bygging. Det er gjennom prosjektene skapt gode verktøy og en kultur for 0-feil, og det er utviklet ordninger som møter nye krav til kontroll av bygninger. Kundekompetanse informasjonsside på Forbrukerportalen for folk som skal kjøpe eller bygge boliger både med veiledning om prosessen, om kontrakter og om hva som kan gå galt, og med eksempler på riktige og gode bygg verktøy for å beregne livsløpskostnader og som gjør det mulig å foreta alternativanalyser i planleggingsfasen for et bygg forbedring av byggherreprosessene for flergangsbyggherrer utprøving av nye kvaliteter og prosesser for å lage gode eksempler på fremtidens bygg (Norwegian Wood) utvikling og innføring av nye norske og internasjonale standarder for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg veileder for offentlig anskaffelse av boliger. Forbrukerportalens boligseksjon er Forbrukerrådets mest besøkte informasjonsside. IKT utforming av internasjonale standarder for åpen dataflyt og integrert bruk av all digital informasjon om et byggverk etablering av standardisert internasjonalt begrepsapparat for alle bygningsdeler, inkludert verktøy for raskt å generere begreper gjennom en kvalitetssikret prosess

10 kartlegging av de konsekvensene nye digitale prosesser får for aktørene i forhold til deres roller, deres forretningsprosesser og kontraktuelle ansvar, og anbefaling av tiltak knyttet til dette tilrettelegging for digital simulering av bygningsform og av tekniske løsninger og for tilhørende alternativ-beregninger av energiforbruk og årskostnader tilrettelegging for kollisjonstester av alle installasjoner og åpninger, beregning av mengder og kontroll av oppfylt regelverk for eksempel mht. brannsikring digital produktinformasjon knyttet til alle komponenter i bygget, med instruksjon og dokumentasjon som overleveres til bruker sammen med bygget. Dette har vært Byggekostnadsprogrammets største satsing. Grovt sett er formålet å standardisere åpen digital kommunikasjon slik at all digital informasjon om et bygg kan samspille, kobles og brukes på nye måter, og til slutt lagres på ett sted. På denne måten vil man kunne se på hele bygget som en digital modell. Man kan simulere alternative løsninger og få ut konsekvensene dette har for energiforbruk og for årskostnader og for investeringskostnader allerede i den første idéfasen for et bygg. Norge har ledet an i utviklingen av det som har fått navnet BuildingSMART på verdensbasis takket være økonomisk støtte fra Innovasjon Norge og Byggekostnadsprogrammet. En avgjørende faktor for å lykkes med dette arbeidet er standardisering. Dette arbeidet er kommet langt, og man har etablert viktige internasjonale standarder for teknologien. Likevel gjenstår viktige arbeider ikke minst når det gjelder de forretningsprosessene som byggeprosessen består av. Ansvar må redefineres og kontrakter må utformes på ny når det ikke lenger handler om individuelle tegninger, men om én bygningsinformasjonsmodell (BIM) hvor alle arkitektens linjer og tekster og alle ingeniørenes streker og beregninger ligger koblet sammen og lagret på en helt ny måte. Her er det svært viktig å opprettholde utviklingen på vegne av fellesskapet slik at man får løsninger som tar hensyn til alle aktørene som blir berørt, store som små. BuildingSMART er i stor grad ferdig utviklet og tas nå i bruk i mange prosjekter. I front ligger Statsbygg og Forsvarsbygg sammen med noen av entreprenør- og rådgiverbedriftene, med god hjelp av SINTEF Byggforsk og Standard Norge. Statsbygg har allerede flere prosjekter som anvender BIM og har som mål at alle deres prosjekter skal anvende BIM fra og med Forsvarsbygg er kommet langt i å legge sine eksisterende bygninger inn i BIM er, som vil forenkle ombygginger og driftene av bygningene. Alle bedriftene som vil delta i disses prosjekter må nå ha kunnskap om BIM. Kunnskapen befinner seg hos noen få og det er derfor om å gjøre å gjennomføre kunnskapsspredning i stor skala. Gevinstene av BuildingSMART vil være betydelige for både næringen, kundene og myndighetene. Det vil være vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster å hente. Presisjonen vil øke når myndighetenes terrengkart er korrekte mht. faktisk terreng (fotograferes fra fly og legges direkte inn digitalt), plassering av rør og ledninger under og over bakken, og når kartene returneres fra prosjektene med nøyaktige plasseringer av bygninger, veier, osv. Byggfeil reduseres når alle bygningskomponenter kan kollisjonstestes mot hverandre så de får riktig plass i bygget. Byggevarehandelen er allerede langt kommet med å legge all sin vareinformasjon over i de digitale formatene som gjør full e-handel mulig og som sikrer at det foreligger en fullstendig dokumentasjon med instruksjoner for hele bygget når bygget overleveres til eier for drift.

11 Utviklingsarbeidet er langt kommet, men det er svært langt igjen til innføring hos bedriftene og i det offentlige apparatet. Innovasjon Norge har varslet en nedtrapping av sitt engasjement i BuildingSMART samtidig som Byggekostnadsprogrammet avsluttes. Dette vil kunne føre til stans i arbeidet med standardiseringen og med løsningene som skjer på vegne av fellesskapet. Vi ser at fremveksten av individuelle utviklingsarbeider er stor. Dette er nødvendig, men det er samtidig en fare når vi ikke har virkemidler som sørger for at hensynet til helheten og øvrige behovshavere ivaretas. Det er mange som ikke vet at en ny digital hverdag er i ferd med å treffe dem. Byggekostnadsprogrammet har sørget for å knytte til seg de fleste initiativene som har dreid seg om BuildingSMART og har sammen med Innovasjon Norge på denne måten hatt kontroll med kvaliteten på arbeidene og at man følger retningslinjer om felles løsninger, deling av resultater og informering. Dette har vært en garanti for å kunne realisere viktige samfunnsøkonomiske gevinster. Det er på dette feltet behov for forskning og utvikling på områder hvor gevinstene primært vil ligge hos sluttbruker og kunde, og i liten grad gir direkte konkurransefortrinn hos de som i dag driver utviklingen. For å initiere og styre dette kreves det offentlig finansiering. Kartlegging av boligkvalitet og beboeres tilfredshet kartlegging av beboeres tilfredshet med ny bolig; beboerundersøkelsen gir viktig informasjon om hvor næringen må forbedre seg og hva beboerne mener er svakheter ved boligene både i bygge- og kjøpsprosessen og i forhold til selve boligproduktet, kartlegging av hvilke boligprosjekter som gir mest valuta for pengene; undersøkelsen viser hvor rimelig det er mulig å få gode boligløsninger og hva som er årsaken til variasjonene mellom prosjekter og mellom regioner. Det er utviklet en veileder for hva som er gode boligkvaliteter. Kartleggingen er viktig for næringen, men bør også har stor interesse for boligkjøperne og de som setter krav til bygningskvalitet, for eksempel Husbanken. Resultatene er lagt ut på Kvalitetsforbedringer i små og mellomstore håndverksbedrifter utvikling av kvalitetsstandard og verktøy for mindre håndverks- og entreprenørbedrifter etablering og drift av lærings-clustere for å ta i bruk administrasjonsverktøy i småbedrifter. Arbeidene har brutt ned høye læringsterskler hos bedrifter som ellers finner dette vanskelig å prioritere. Planlegging og prosjektering av bygg kartlegging av hvor prosjekteringsfeil oppstår og hva som kan gjøre med dette redefinering og forsterking av prosjekteringslederrollen forbedring av prosjekteringsplanlegging

12 utvikling og innføring av nye måter å planlegge byggeprosessen på (Lean construction) som reduserer sløseri med tid og materialer bl.a. gjennom tidlig involvering av alle aktuelle fag, bedre logistikk og gjennom forbedring av respekt og holdninger mellom disipliner og bransjer som tidligere har hatt mye friksjon og konflikter. Ledelse Lederutviklingsprogram; mentorordning med ledertrening hvor hver av kandidatene får en mentor fra en annen bedrift enn sin egen og de begge veiledes av profesjonelle lederutviklere. Ordningen har i oppstarten vært forbeholdt kvinner i et forsøk på å øke andelen kvinnelige ledere i næringen. Opplegget har allerede skapt sterke nettverk og berømmes både av deltagende kandidater og mentorer så vel som av bedriftene disse er ansatt i. Utvikling av deler av det faglige innholdet i BI s nye masterprogram for prosjektledere i byggenæringen. Læring og ajourhold av kunnskap Nasjonal ordning med systematisk etterutdanning av håndverkere. Læringsopplegg og e-læringsverktøy som er tilpasset håndverksvirksomhet i forhold til byggeplass og læringsnivå. Det tilbys også opplæring i basisfagene norsk, matematikk osv. Ordningen vil gi deltagerne dokumentasjon på at de har oppdatert kunnskap ift regelverk, byggskader, beste praksis, nye verktøy osv.. Dette vil gjøre det mulig for bedriftene å dokumentere at de besitter nødvendig kompetanse for å kunne ta det ansvaret de ønsker overfor plan- og bygningsloven og overfor sine kunder. Denne ordningen vil medvirke til hurtigere opplæring og tilpasning til for eksempel nytt regelverk og nye løsninger. Den vil også kunne være et viktig virkemiddel for å skape en stolt håndverksstand med gode holdninger, og for å redusere omfanget byggfeil. Ved å benytte videregående skole i denne ordningen vil man kunne skape et viktig samarbeid mellom skoleverk og næringen, og oppnå en effektiv kunnskapsoppdatering hos lærerne. Dette kan bidra til å gjøre det mer attraktivt å være faglærer, ref. dagens lave søking til dette yrket. Utprøving av nye læringsarenaer og incitamenter for læring på tvers i bedrifter og på tvers av bedrifter. Utprøving av hvordan organisasjonen kan oppta ny kunnskap eller endre seg i fellesskap og på en systematisk måte. Formidling og implementering Etablering av database for alle rapporter innen byggenæringen, med avansert og robust søkemulighet. Treningsleir for et mindre utvalg bedrifter hvor resultatene fra programmets prosjekter blir innarbeidet hos deltagerne. Fra Alta til Kristiansand; presentasjon av programmets resultater på lokale møteplasser ca. 50 steder omkring i landet.

13 Vedlegg 2 Erfaringer fra andre land Programstyret har gjennom sitt arbeid hatt kontakt med noenlunde tilsvarende utenlandske organisasjoner, først og fremst i England og i Sverige. Dette omtales kort her. England: Fra Rethinking Construction til Constructing Excellence I England startet Rethinking Construction opp i 2000 og dannet på mange måter skole for hhv. det svenske Byggekostnadsforum og Byggekostnadsprogrammet i Norge. Rethinking Construction ble avsluttet i 2005 ved at virksomheten ble videreført under navnet Constructing Excellence (CE). CE består i dag av ca. 35 personer og er et medlemsstyrt senter med formål om å drive frem forbedringer av det bygde miljø og av byggenæringen. CE har og har hatt ansvaret for en rekke forbedringsprosjekter som dels er medlemsstyrt, dels er myndighetsbestilt og dels er rent kommersielle. I dag er CE fullt og helt finansiert av næringen gjennom medlemskap, men hadde i en innkjøringsperiode statlig delfinansiering. CE s forankring i næringen skjer gjennom et nettverk strukturert etter fag og som går helt ned til regionale clustere av bedrifter. Utviklingsprosjektene er finansiert gjennom tradisjonelle kanaler som blant annet det britiske forskningsrådet. CE fungerer i dag som den sentrale brobyggeren mellom næring, kunder, myndigheter og forskningen i England. Dens overordnede målsetting er å forbedre de konkrete resultatene i form av bedre bygde omgivelser. Strategisk oppnås dette gjennom høyere produktivitet og bedre konkurranseevne forbedring av næringens omdømme engasjement og deltakelse Aktivitetene er samlet på fire programområder; hhv Innovasjon, Kunnskap om beste praksis, Produktivitet og Engasjement for å endre kulturen i næringen. Se også CE gir også støtte til mer sektordrevne programmer eller organisasjoner som blant annet The housing forum (dekker alle aspekter av boligbygging m.v), Local Government Task Force (oppmuntrer og assisterer lokale myndigheter til å formidle og bruke resultater fra CE) og flere. En mer detaljert beskrivelse av CE med dens aktiviteter, erfaringer og organisatoriske oppbygging vil bli utviklet senere. Sverige: Byggekostnadsforum Sverige avsluttet i 2007 Byggekostnadsforum, som også var et femårig forbedringsprogram rettet mot byggenæringen. Dette var noe annerledes organisert enn vårt Byggekostnadsprogram. Utviklingsarbeidene skjedde i konkrete byggeprosjekter og knyttet

14 seg både til byggeløsninger og til byggeprosessen. Det var ikke stilt særskilte krav til bredt næringssamarbeid eller igangsatt et tilsvarende formidlingsarbeid slik som hos oss. Resultatene kan hentes i form av rapporter hos det svenske Boverket. Se