Styrets beretning for 2010

Transkript

1 Styrets beretning for 2010 Om virksomheten Norsk Protein AS ble etablert i Virksomheten tar i mot proteinråstoff fra slakte- og skjærebedrifter og videreforedler råstoffet til kjøttbeinmjøl og fett. Fettet fra ordinært proteinråstoff (kategori 3) blir solgt til kraftfôrindustrien, mens fettet fra risikoråstoff (kategori 1 og 2) blir brukt som energikilde i egne anlegg eller solgt til brenning eksternt. Kjøttbeinmjølet fra ordinært råstoff blir solgt som gjødsel både i Norge og til utlandet og som fôr til kjæledyr og pelsdyr. Mjølet fra r i si korå stof f bl i r lever t t i l nor sk s ement i ndu st r i s om bren s el. Norsk Protein AS har sitt hovedkontor på Hamar. Fabrikkene på Mosvik, Grødaland og Hamar kat. 3 tar i mot ordinært proteinråstoff. Fabrikken på Hamar kat. 1 tar i mot risikoråstoff fra slakterier samt kadaver og pelsdyrskrotter. Fabrikken i Balsfjord tar i mot alle typer råstoff, og blir derfor definert som et kategori 1 anlegg. Nortura BA er største eier i Norsk Protein AS. De eier 75 % av aksjene. Videre eier Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund 24,82 % av aksjene. De siste 0,18 % eies av Jærkylling. Fortsatt drift I årsregnskapet er forutsetningene om fortsatt drift lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Resultat og disponeringer Regnskapet viser et overskudd på kr før skatt. Årsresultatet ble på kr Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet: Fond for vurderingsforskjeller kr Avsatt til utbytte kr Til annen egenkapital kr Sum disponert kr Råvaretilførsler Norsk Protein AS tok i 2010 i mot tonn råstoff. Det er en økning på ca tonn i forhold til Ser vi på de ulike råvarekategoriene har det vært en økning i alle bortsett fra ordinært råstoff, blod og pelsdyr. Den største økningen har det vært for fjørferåstoff med nærmere tonn. Det har også vært en betydelig økning i mottaket av fisk. Dette økte med tonn i forhold til Også på bein med tonn, SRM med tonn og kadaver med har det vært en betydelig økning. Mottaket av ordinært råstoff er redusert med i forhold til i Mengden pelsdyrskrotter går stadig ned. Det ble i 2010 mottatt ca tonn. Dette er en nedgang på ca. 600 tonn sammenlignet med Drift 2010 har vært en konsolideringsår rent driftsmessig. Ved anlegget på Hamar har det vært arbeidet mye i forhold til Eidsiva Bioenergi med en ny energileveringsavtale. På Grødaland har man startet opp produksjon av rent fjørfemjøl basert på råstoff fra Nortura Hå. På alle anlegg er det i løpet av året innført nye skiftplaner for å tilpasse seg nye arbeidstider. I løpet av året har Norsk Protein i samarbeid med sin IT-leverandør utviklet et nytt rapporteringssystem. Marked Markedet både for kjøttbeinmjøl og fett har vært tilfredsstillende også i Salget av kategori 3 kjøttbeinmjøl til gjødsel i Norge har blitt redusert med i overkant av tonn i forhold til i Dette volumbortfallet er til en stor grad kompensert ved økt eksport til Sveige og Nederland. Det har også vært en betydelig vekst i eksporten av kategori 3 kjøttbeinmjøl som råstoff til kjæledyrfôr. Volumet økte her fra tonn i 2009 til nærmere tonn i Tidligere utgjorde lammemjøl en vesentlig del av denne eksporten, mens økningen i 2010 har bestått av rent fjørfemjøl og blandet kjøttbeinmjøl. Salget av kategori 3 fett til dyrefôr er fortsatt godt. Det ble solgt totalt tonn i 2010 til kraftfôrprodusenter i Norge. Det er en reduksjon på 200 tonn i forhold til i Investeringer Totale investeringer utgjør 16,3 millioner kroner. Det største prosjektet i 2010 har vært installering av utstyr for energiutveksling med Eidsiva Bioenergi AS på Hamar. Totalt er det brukt 5,8 millioner på dette prosjektet som avsluttes i På Grødaland er det kjøpt inn en ny tørke bl.a. for å øke kapasiteten. Denne har en kostnad på 2,5 millioner kroner. Det er også kjøpt inn en ny sterilisator til 1,5 millioner til koking av fisk på Grødaland. I Mosvik har de investert i ny mølle og buffersilo. Dette hadde en kostnad på 1,4 millioner kroner. Det resterende beløpet er benyttet på 10 ulike prosjekter spredt rundt på alle anleggene i Norsk Protein. 1

2 Finansiell stilling og risiko Den finansielle stillingen i selskapet må betegnes som god. Egenkapitalen i selskapet er på 44,5%. Etter styrets vurdering gir det framlagte resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter fullgod informasjon om driften og selskapets stilling ved årsskiftet. Det er i forbindelse med årets regnskapsavslutning foretatt en ekstraordinær nedskrivning av anleggsmidler med 13,0 millioner kroner. Dette gjelder anleggene på Hamar. Begrunnelsen er stor usikkerhet rundt fremtidige råvareleveranser kombinert med høye anleggsverdier. Norsk Protein er i liten grad utsatt for finansiell risiko, inklusive markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko. Intern kontroll og kvalitetssikring Norsk Protein AS er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001:2000 og NS-EN ISO 14001:2004 standarder. Bedriften har i løpet av 2010 blitt resertifisert i henhold til de samme standardene. Sammen med HACCP systematikk (risikovurdering) danner dette grunnlaget for arbeidet med kvalitetssikring og forbedring i bedriften. Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2010 var det ansatt 63 personer i Norsk Protein. De har utført til sammen 66,0 årsverk i løpet av Det totale sykefraværet i 2010 har vært på 5,0 % fordelt på 1,9 % korttidsfravær og 3,1 % langtidsfravær. Det har i løpet av året vært to arbeidsuhell som har medført sykefravær. På Hamar fikk en operatør klemt fingrene på den ene hånden under vask av en skrue, og på Grødaland fikk en operatør varmt sodavann over seg i forbindelse med vask. Av de 63 personene var det 6 kvinner og 57 menn. I firmaets ledelse er det 6 menn. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å fremme arbeidet med likestilling, men målsetninga er å innfri de forventninger samfunnet har til dette. Antall utførte årsverk er redusert fra 88 i 2002 samtidig som mottatt volum har økt med 14,0 %. Ytre miljø og energiforbruk Norsk Protein AS er en betydelig forbruker av energi. Nærmere 60 % av denne energien kommer i dag fra fett fra egne anlegg. Videre kommer ca 15 % av energien fra et anlegg for forbrenning av biomasse. Det gjør at ca 75 % av energien som benyttes er såkalt grønn energi. Utslipp til luft fra anleggene på Grødaland, Hamar og Mosvik blir i dag renset via såkalte biofilter. Dette gir svært gode resultater. Utslipp til vann går til kommunalt kloakknett og til sjø. På Hamar har utslipp til kommunalt kloakknett medført en del luktplager i nærområdet. Det arbeides her med å finne løsninger. Ved anlegget i Balsfjord blir alt utslipp av vann brent i en såkalt oxydiser slik at det her ikke er utslipp til vann i det hele tatt. Framtidig utvikling Styret er av den oppfatning at det ligger godt til rette for en positiv utvikling av selskapet også i Styret takker alle ansatte for god innsats i Hamar, 1. februar 2011 Styret takker alle ansatte for god innsats i Hamar 3. februar 2010 Knud Daugaard Styreleder Hans Thorn Wittussen Bjørn Ole Juul-Hansen Ove Drange Leif Malvin Knutsen Stein Opseth Paul Nakstad Lars Aashammer Adm. dir. 2

3 Driftsinntekter og driftskostnader (Alle tall i NOK 1000) Note DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnad 5, Inntektsføring av gammel AFP-ordning Avskrivning / nedskriving på varige driftsmidler Avskrivning / nedskrivning på immatrielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER OG DISPONERINGER: Fond for vurderingsforskjeller Avsatt til utbytte Annen egenkapital SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER

4 Eiendeler (Alle tall i NOK 1000) Note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Goodwill Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Andre aksjer og andeler Pensjonsmidler Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varer Varer Sum varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER

5 Egenkapital og Gjeld (Alle tall i NOK 1000) EGENKAPITAL Note Innskutt egenkapital Aksjekapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner 12, Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Hamar 1. februar 2010 Knud Daugaard Styreleder Hans Thorn Wittussen Bjørn Ole Juul-Hansen Ove Drange Leif Malvin Knutsen Stein Opseth Paul Nakstad Lars Aashammer Adm. dir. 5

6 Kontantstrømoppstilling (Alle tall i NOK 1000) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Tap / - Vinning ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Nedskrivning anleggsmidler /- Endring i varelager /- Endring i kundefordringer /- Endring i leverandørgjeld /- Endringer i pensjonsavsetninger /- Poster klassifisert som inv.- eller fin.aktiviteter /- Endring i andre tidsavgrensningsposter = Nto. kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter + Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbet. ved kjøp av aksjer og andeler = Nto. kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter + Innbet. ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbet. ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring i langsiktige fordringer Utbetalinger av utbytte = Nto. kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter = Netto endring i kontanter mv Beholdning av kontanter = Kontantbeholdning Kontantbeholdning mv framkommer slik: Kontanter og bankinnskudd pr Skattetrekkinnskudd o.l. pr = Beholdning av kontanter mv

7 Regnskapsprinsipper og noter (Alle tall i NOK 1000) Note 1 - Regnskapsprinsipper - Virkning av endring av regnskapsprinsipp - Reklassifi seringer Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering - andre forhold Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov, og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er basert på de grunnleggendeprinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Eiendeler/ gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes, avskrives. Dersom det finner sted en verdiendring som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt Inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Klassifiserings- og vurderingsprinsipper Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige inntekter som goodwill aktiveres. Avskrivninger beregnes lineært over eiendelenes økonomiske levetid. Kostnader forbundet med forskning og utvikling kostnadsføres løpende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmidlet ned til virkelig verdi. Kostnader forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over 3 år, samt en kostpris på over kroner Avskrivninger Avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Behandling av tilknyttede selskap Med tilknyttede selskap menes selskap der selskapet har en eierandel på 20-50%, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor konsernet kan utøve en betydelig innflytelse. Tilknyttede selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden. Selskapets andel av resultatet i et tilknyttet selskap er basert på resultat etter skatt i selskapet med fradrag for eventuelle avskrivninger på merverdier som skyldes at kostpris på eierandelene var høyere enn den ervervede andel av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er andel av resultatet i selskapet vist på linjen Inntekt på investering i tilknyttet selskap. I balansen vises eierandeler i selskapet som finansielt anleggsmiddel. Finansplasseringer Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi i tråd med regnskapslovens 5-8. Investeringer i aksjer og andeler, klassifisert som anleggsmidler, vurderes samlet til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelager og varekostnad Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris etter først inn - først ut -prinsippet og antatt salgspris. Kostpris for tilvirkede varer er direkte materialer, direkte lønn samt andel av indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for innkjøpte varer er anskaffelseskost. Årets varekostnad består av kostpris solgte varer med tillegg av eventuell nedskrivning i samsvar med god regnskapsskikk pr årsslutt. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner. Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjons- 7

8 forpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri gjeld, mens netto pensjonsmidler på overfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri fordring dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, korrigert for fordelt virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Visse poster vurderes likevel særskilt, herunder merverdier ved oppkjøp og pensjonsforpliktelser. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Årets skattekostnad består av endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel, sammen med betalbar skatt for inntektsåret korrigert for feil i tidligere års beregninger. Note 2 - Poster som er slått sammen i regnskapet Finansinntekter Renteinntekter Agio Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnader til foretak i samme konsern Rentekostnader Disagio Annen finanskostnad Sum finanskostnader Note 3 - Inntekter / offentlige tilskudd Pr virksomhetsområde Eksport Øvrige områder Salg til konsernselskap (elimineres i konsernet) Sum salgsinntekter varer Sum andre driftsinntekter Posten andre driftsinntekter inkluderer Tilskudd til kadaverhenting Sum offentlige tilskudd Note 4 - Varebeholdning Panteemballasje Lager av ferdigvarer Totalt Note 5 - Personalkostnader Lønnskostnader Lønn Folketrygdavgift Pensjonskostnader Innleid arbeidskraft Andre ytelser Totalt Antall årsverk i 2010: 66 Ytelser til ledende personer Selskapet har utbetalt kr i styrehonorar. Daglig leder har mottatt kr i lønn og kr i andre godtgjørelser i Revisor Revisjonshonoraret for 2010 for Norsk Protéin AS utgjorde kr , mens andre tjenester utgjorde kr Beløpene er ekskl. mva. Note 6 - Pensjoner Norsk Protéin pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordningene tilfredsstiller kravene i denne loven. Dette er en ytelsesbasert ordning som behandles regnskapsmessig som en ytelsesplan. Norsk Protéin har fra og med 2010 gått over til NRS 6. Endringen knyttet til overgangen fra NRS 6A til NRS 6 er behandlet som en estimatendring. Opphør av gammel AFP-ordning er regnskapsmessig behandlet som en planendring. Dette har gitt en inntektsføring på kr og er presentert på egen linje i oppstillingsplanen i resultatregnskapet. 8

9 Ordningene omfatter følgende antall personer pr : Ansatte Pensjonister Medlem i pensjonskassen, 68 9 ytelsesordning Individuelle ordninger 0 1 AFP 68 3 Pensjonskostnader Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader 0 0 Avskrivning av aktuarmessige gevinster/tap Arbeidsgiveravgift Årets pensjonskostnad (ytelsesordning) Andre pensjonskostnader, herunder AFP premie Total pensjonskostnad Netto pensjonsforpliktelse samlet Ikke resultatført estimatavvik Ikke resultatført planendringer Netto balanseført pensjonsforpliktelse Endringer i forpliktelsen Netto pensjonsforpliktelse Resultatført pensjonskostnad, ytelse og AFP Inntektsføring knyttet til gammel AFP-ordning Premiebetalinger Netto balanseført pensjonsforpliktelse Balanseførte pensjonsmidler Balanseført pensjonsforpliktelse Inntektsføring knyttet til gammel AFP-ordning Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler Brutto pensjonsforpliktelse sikret ordning Årets endring sikret ordning Brutto pensjonsforpliktelse sikret ordning Virkelig verdi pensjonsmidler sikret ordning Netto pensjonsforpliktelser sikret ordning Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 4,40% 4,30% Regulering av folketrygdens 4,00% 4,25% grunnbeløp Uttakstilbøyeliget AFP 50% fra 62 år Forventet lønnsregulering 4,25% 4,50% Forventet pensjonsøkning 4,00% 4,25% Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,60% 6,30% Brutto pensjonsforpliktelse usikret ordning Årets endring kollektiv usikret ordning Årets endring individuelle ordninger Br. pensjonsforpliktelse usikret ordning Nto pensjonsforpliktelse usikret ordning

10 Note 7 - Varige driftsmidler og immatrielle eien Tomter, bygg og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløsøre inventar o.l. Goodwill Sum varige driftsmidler Kostpris Tilgang i året Avgang/utrangering i året Kostpris Akk. av-/nedskrivninger Årets ordinære avskr Årets nedskrivninger Tilbakeført avskr. salg/utrang Akk. avskrivninger Balanseført verdi Beregnet økonomisk levetid 5-25 år 3-7 år 3-5 år 5-10 år Selskapet benytter linære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Tomter avskrives ikke. Balanseførte leieavtaler inkludert i anskaffelseskost er pr bokført med kr Note 8 - Tilknyttede selskap Firma Ansk. Forr.kontor Eierandel Stemmeandel Miljøfôr Norge AS 1993 / 2001 /2004 Hamar 38 % 38 % Anskaffelseskost Andel EK på kjøpetidspunktet Goodwill Tidligere års avskr. på goodwill Tidligere års opparb. res.andel Inngående balanse Kjøp i året 0 Estimert andel årets resultat Utbytte/konsernbidrag og andre endringer Utgående balanse Note 9 - Andre aksjer og andeler - Anleggsmidler Storfjordsambandet AS Sum andre aksjer/andeler Note 10 - Bankinnskudd Av totale bankinnskudd er kr bundet til særskilt konto for skattetrekk for Samme beløp i fjor var kr Note 11 - Fordringer med forfall senere enn ett år Balanseført verdi Andre langsiktige fordringer Sum Note 12 - Gjeld med forfall senere enn fem år Gjeld til kredittinstitusjoner

11 Note 13 - Pantstillelser, garantiansvar, o.l. Følgende forpliktelser er sikret med pant Gjeld til kredittinstitusjoner Som sikkerhet har Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund avgitt Letter of Support. Note 14 - Mellomværende med foretak i samme konsern Fordringer Lån til foretak i samme konsern 0 0 Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer 0 0 Sum Gjeld Annen langsiktig gjeld Leverandørgjeld Sum Gjennomsnittlig rente på lånet fra Nortura SA utgjorde 3,94% i Andre selskap i Nortura-konsernet regnes som nærstående parter. Transaksjoner med nærstående parter er basert på markedsverdier. Note 15 - Skatt Midlertidige forskjeller og balanseført utsatt skatt +Driftsmidler inkl. goodwill Utestående fordringer Leasingavtaler (ikke skattemessig aktivert) +Gevinst- og tapskonto Pensjonsforpliktelser Netto pensjonsmidler og innskuddsfond Sum positive skatteøkende forskjeller Sum negative skatteøkende forskjeller Forskjeller som ikke inngår i beregning av utsatt skatt 0 0 Grunnlag for beregning av utsatt skatt / skattefordel Balanseført utsatt skatt 0 0 Balanseført utsatt skattefordel Endring i utsatt skatt og utsatt skattefordel Spesifikasjon av årets skattegrunnlag: 2010 Resultat før skattekostnad Permanente og andre forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar skatt Betalbar skatt (28%) Skattekostnad: 2010 Betalbar skatt Endring i utsatt skatt og utsatt skattefordel Sum skattekostnad Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28% av resultat før skatt 28% skatt av årets resultat Permanente og andre forskjeller (28%) Beregnet skattekostnad Betalbar skatt i balansen består av: 2010 Betalbar skatt av årets resultat Betalbar skatt i balansen Note 16 - Egenkapital Andels-/ aksjekapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital Årsresultat Avsatt utbytte Egenkapital Note 17 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende Bokført Aksjer Sum Aksjonærer pr : Aksjer Eierandel Stemmeandel Nortura SA ,0% 75,0% Kjøtt- og Fjørfebransjens ,8% 24,8% Landsforbund Jærkylling 333 0,2% 0,2% Totalt antall aksjer ,00% 100,00% 11

12 12

13 HMS-rapport Norsk Protein AS 2010 HMS og miljøpolitikk Norsk Protein AS skal være det naturlige valget for norske slakterier og skjærebedrifter ved levering av proteinråstoff. Vi skal motta og behandle proteinråstoffet på en miljøvennlig og sikker måte og omdanne det til kjøttbeinmel, animalsk fett og bioolje. For å oppnå dette vil Norsk Protein AS: fokusere på mattrygghet i alle ledd av produksjonen arbeide kontinuerlig for å redusere utslipp til luft og vann, samt å redusere energi- og vatnforbruket med jevne mellomrom vurdere at vi minst oppfyller lover, myndighetskrav og egne krav sikre arbeidsmiljøet og tilrettelegge for ansatte og andre berørte arbeide for at vi ikke skal sjenere naboer vurdere miljøaspektet ved innkjøp gjøre alle medarbeidere kjent med politikken og målene ISO og HACCP Norsk Protein er sertifisert etter NS-EN ISO 14001:2004 og NS-EN ISO 9001:2008. Dette gjelder alle avdelingene Sertifisering betyr kontinuerlig fokus på miljø og kvalitet og forbedringer i hele produksjonsprosessen. Det gjennomføres årlig revisjoner av risikoanalyser innen mattrygghet (HACCP). Viktige HMS- og miljøforhold Utslipp til luft går fra Mosvik, Grødaland og Hamar via biofilter, som er den beste teknologien for luktrensning. Ved anlegget i Balsfjord blir utslipp til vann og luft termisk oksidert (oxydiser) Bedriften har ikke utslipp til vann. Utslipp til vann i Mosvik går via sykloner og fettavskiller direkte til resipient (Skarnsundet) Fra anleggene på Hamar og Grødaland er utslippene tilknyttet kommunale biologiske renseanlegg. Utslipp til luft og vann er regulert gjennom utsleppstillatelser gitt av Fylkesmannens Miljøvernavdeling, og lokale påslippsavtaler med kommune og rensestasjon. På avdelingene Hamar og Grødaland er det søkt om nye utslippstillatelser, disse er under behandling og var forventet ferdig i Dette har tatt tid, men vi regner nå med at dette er ferdig behandlet våren Norsk Protein arbeider kontinuerlig med driftsforbedringstiltak i forhold til vannforbruket. I 2010 har vannforbruket pr tonn råvare gått opp, men kun med 0,01 m3/ tonn råvare. Målsetning for vannforbruk i m³/ tonn råvarer på 0,6 ble innfridd i Ved to av anleggene bruker vi bioolje fra egen produksjon som energikilde. Fra 1. juli 2011, skal anlegget på Hamar kjøpe damp fra Eidsiva Bioenergi as. I tillegg skal Norsk Protein as selge overskuddsenergi tilbake til EBO som skal inngå i EBO sin leveranse av fjernvarme. På Grødaland har vi de siste 8 årene kjøpt all damp fra Norsk Varme as. Etter at de har skiftet eier, og en ny kontrakt, skal vi fra nyttår 2011 selv drifte en backup kjel. Denne blir fyrt med gass. Som i 2009, hadde vi et dårlig resultat i kwh forbruk pr tonn råvarer i Norsk Protein as vil derfor sette større trykk på energiøkonomiserende tiltak i 2011 og i årene som kommer. Vi hadde som målsetning for 2010 å komme ned på 680 kwh/ tonn, resultatet ble en økning på 15 kwh/ tonn i forhold til Dette til tross for at vi har hatt en økning i tonn råvarer, som igjen skulle tilsi at energiforbruket pr tonn råvarer burde blitt redusert. Energiøkonomisering er spesielt viktig på anleggene Hamar og Grødaland hvor utviklingen har vært spesielt dårlig de siste årene. Målet fra tidligere på 680 kwh/ tonn blir derfor stående. HMS-regnskap de 3 siste år, samt mål ENERGI OG VATN Mål 2011 Råvarer (tonn) Vannforbruk tot. m Vannforbruk m3/ tonn råvare 0,62 0,58 0,59 0,55 Energi totalforbruk (GWh) 126,3 124,9 134,4 Energiforbruk kwh pr tonn råvare Fyringsolje (tonn) Bioolje (tonn) Gass (tonn) Innkjøpt damp (GWh) 20 21,3 30,1 Vi nådde målet på vannforbruk. På energi kom vi langt bak målet. Dette skyldes i hovedsak at alt vann på Kat 1 på Hamar må dampes inn, men det har vært en negativ trend på alle anlegg. Forbruk av fyringsolje har økt. Dette skyldes at vi ikke har produsert nok bioolje på Hamar til å dekke forbruket. 13

14 UTSLIPP Til vann Mål 2011 KOF (tonn) ,4 900 Fett (tonn) 27 22,3 15,4 26 Suspendert stoff tørrstoff (tonn) 57 64,9 46,6 50 Bedriften har hatt en økning i utslipp av KOF på 37,4 tonn. Bedriften hadde en økning i råvarer på 9405 tonn, så dette må sannsynligvis sees i sammenheng. Ellers har bedriften en betydelig nedgang i utslipp av fett og suspendert stoff, og nådde målesetningene med god margin. Dette er sannsynligvis resultat av de forbedringene vi har oppnådd på Grødaland og på Hamar. CO Energibærer Mengde tonn CO 2 Mengde tonn CO 2 Gass Lettolje Bioolje* Sum *Bioolje er CO 2 nøytralt og skal ikke regnes som utslipp. I 2010 har vi hatt en samlet reduksjon av utslipp av CO 2. Dette skyldes i hovedsak at vi har klart å nytte egenproduksjonen av bioolje godt, samt at vi har brukt noe mindre gass på anlegget i Mosvik. CO 2 Transport Antall kjørte km Liter diesel Tonn CO Kilde for beregning av CO 2 er hentet fra KLIFF. Det bemerkes at vi ikke har mottatt tall fra Brønmo. SYKEFRAVÆR Mål 2011 Sykefravær tot 4,6 % 7,9 % 5,0 % 4,5 % Sykefravær korttid 2,6 % 2,3 % 1,9 % Sykefravær langtid 2,1 % 5,6 % 2,3 % H-verdi = 17,73 Sykefraværet gjekk ned i 2010 i forhold til året før. Korttidsfraværet har gått ned. Det samme har langtidsfraværet gjort. Hamar står for de fleste langtidssykemeldte i Når det gjelder fravær på grunn av skade, er der registrert 2 tilfeller i Gjennomførte tiltak i 2010: Grødaland: Utført mye arbeid med ventilasjonsanlegget, gammelt utstyr er blitt fjernet, ny vifte montert. Det har videre vært arbeidet med å forbedre prosess og utslipp. Anlegget har redusert utslippene av KOF og fett, og ligger nå innenfor utslippskravene fra Fylkesmannen. Arbeidet med biofilteret er lagt på vent, da anlegget står overfor en større ombygging nå i Balsfjord: Utskifting og isolering av damp rør for å redusere energiog vannforbruket. Det har ellers vært gjort tiltak på å redusere energibruken. Etter krav fra fylkesmannen har det blitt utført luktmålinger ved anlegget. Med unntak av avblåsningen fra en syklon var målingene bra. Gjennomførte og planlagte tiltak Den første er registrert i Hamar, med avviksnummer 1169, og medførte et fravær på 321,4 timer. Den andre er registrert i Grødaland, med avviksnummer 1247, og medførte et fravær på 71 timer Mosvik: Har gjennomført tiltak for å redusere fett og KOF i avløpsvannet ved å justere prosessen. Det er utført både lukt- og støymåling ved anlegget. Hamar: Bedriften har lagt ned deler av ny avløpsledning. I samarbeid med Eidsiva Bioenergi er varmevekslere for fjernvarme og damp under montering. Dette ferdigstilles våren Planlagte tiltak i 2011: Grødaland: Redusere vannforbruk 0,6 m 3 pr tonn råvare Redusere energiforbruk 700 kwh/ tonn råvare Kat 3 Bevisstgjøring av samtlige ansatte, alle skal kjenne våre måltall. Måltall visualiseres på kontrollrom. Lese av vannmåler hver morgen, og føre den i skiftlogg. Dette gjøres for å bevisstgjøre operatørene på miljø og energimål. Energi og vann: Januar 2010 startet vi opp prosjektgrupper,

15 hvor vi involverte alle operatører og mekanikere til å fokusere på Energi og Vannforbruket. Dette vil være et satsningsområde i 2011 også. Balsfjord: Øke tonn pr driftstime, mål 2011 er 3,5 tonn / time Oppfølging av råvareleverandører med hensyn på å redusere vanninnhold i råstoff. Tekniske forbedringer for å øke tonn pr driftstime, som nye skruer, pumpe etc. Mosvik: Ytremiljø; overholde KOF grensen, god drift på blodanlegg, ekstra uttak av prøver for å finne uheldige sammenhenge. Effektiv drift. Øke tonn pr driftstime. Mål 2011 er 7,5 tonn pr time, 620 kwh / tonn og vannforbruk under 0,5 m 3 / tonn. Gjøre driftsmessige tiltak for å nå disse målene. Hamar: Redusere vannforbruket, mål: under 0,48 m 3 / tonn Lukt utslipp, mål: ingen luktklager i 2011 Redusere energiforbruket mål: 670 kwh / tonn. For å nå målene skal det monteres diversse målere og nøye oppfølging og registeringer, samt arbeide med å bedre rutiner for renhold. Det skal også arbeides med å forbedre prosess og prosesstid. Tabeller Tabell 1, tonn råvarer Ordinære råvarer Bein Blod Fjørfe SRM Kadaver Pels Fisk Sum Tabell 2. Tonn råstoff per time Timer per år Tonn råstoff per time ,803 1, ,671 1, ,095 1, ,291 1, ,930 1,46 Timer per år Timer per år Tonn råstoff per time ,114 1, ,966 1, ,339 1, ,832 1,64 Tonn råstoff per time , ,4 1,2 1 0, , , ,2 0 Timer per år Tonn råstoff per. time ,08 1,18 1,18 1,25 1,46 1,46 1,46 1,53 1,64

16 Transport inn Energi 0,32 0,16 0,40 0,17 0,39 0,18 0,36 0,18 0,39 0,2 0,42 0,2 0,49 0,22 0,52 0, ,32 0,40 0,39 0,36 0,39 0,42 0,49 0,52 0, ,16 0,17 0,18 0,18 0,20 0,20 0,22 0,25 0,28 Tabell 3, kostnader per kilo råvare Transport, inn Transport, ut Energi Personal Sum driftskost ,32 0,09 0,16 0,21 1, ,40 0,07 0,17 0,22 1, ,39 0,06 0,18 0,22 1, ,36 0,06 0,18 0,22 1, ,39 0,06 0,20 0,21 1, ,42 0,05 0,20 0,23 1, ,49 0,03 0,22 0,25 1, ,52 0,01 0,25 0,24 1, ,55 0,01 0,28 0,23 1,32 Personal Sum driftskostnad 0,21 1,22 0,22 1,18 0,22 1,09 0,22 1,05 0,21 1,07 0,23 1,13 0,25 1,20 0, ,21 0,22 0,22 0,22 0,21 0,23 0,25 0,24 0,23 1, ,22 1,18 1,09 1,05 1,07 1,13 1,20 1,26 1,32 16