Kontoradresse: Gydas vei 8, tl. 02/ Postadresse: P.b Dep Oslo 1 INNEKLIMAT - ETT FORSKARSEMINARIUM. ESBO, Finland, mai 1985.

Transkript

1 Arbeidsforskni ngsinstitutlene Arbeidsfysiologisk institutt - Arbeidspsykologisk institutt - Muskeifisiologisk institutt Yrkeshygienisk institutt Kontoradresse: Gydas vei 8, tl. 02/ Postadresse: P.b Dep Oslo 1 Tittel: Rapport fra INNEKLIMAT - ETT FORSKARSEMINARIUM ESBO, Finland, mai Forfatter( e): Finn Levy Prosjektansvarlig: Prosjektmedarbeidere: Finn Levy Utgiver (institutt): Dato: Antall sider: Yr keshyg ienisk institutt JSSN: io Serie: HD 906/85 IN Sammendrag: Forskerseminaret ble arrangert ved Statens tekniska forskningscentral (VTT) i Otnas, Esbo, i Finland med ca. 85 deltagere, herav 7 fra Norge. Seminaret ga en oversikt over aktuelle skandinaviske forskningsprosjekter vedrørende inneklima, "syke hus" og helseproblemer i denne forbindelse. Energispar ingen har ført til bygging av tettere bolighus og dårlig ventilasjon. Økende bruk av omluft i større kontorbygg, skoler ete har ført til dårligere luftkvalitet. Høyt CO2 (karbondioksyd) nivå kan brukes som indikator på dårlig ventilasjõn. Feil ved ventilasjonssystemene forklarer mange av inneklimaproblemene. Det er ikke utarbeidet normer for inneklima, men helt andre krav må anvendes for boliger og kontormiljø enn i industr ien. Rapporten gir et kort resymè av noen av punktene i de 15 foredragene ved symposiet. En oversiktlig samling av prosjektti tier vedr. inneklimaforskning fra er utarbeidet av kursarrangørene og kan fåes ved henvendelse dit. Stikkord: Key words: Inneklima Ventilasjon "Syke-bygg" Indoor elimate Ventilation "S iek-bu ildings" j

2 - 2- INNEKLIMA T - ett forskarseminarium Arrangør: Nordiska byggforskningsorganens samarbetsgrupp för energi (NBS-E), Nordiska ventilasjonsgruppen (NVG), Inneklimatprosjektet (Tekniska Högskolån i Helsingfors, VVS-laboratoriet) og Statens tekniska forskningscentral (VTT). Seminaret ble holdt ved Statens tekniska forskningscentral, Ostanvindsvägen 2, SF Esbo, Finland, Første seminardag 6. mai, tok for seg "Inneklima - oversikt og energiaspekter". Prof. P.-O. Jarle (VTT, laboratoriet för byggnadsekonomi) fortalte at det var ca personer ansatt i arbeid med bestillngsutredninger ved institusjonen. Dip!. ing. M. Ylhaisi (Handels- och industri ministeriet, energiavdelingen) presiserte at oppvarming og ventilasjon utgjør de største omkostninger ved energiforbruket i bygninger, og at ventilasjon alene kan svare for 40-60% av byggets totale energiforbruksomkostninger. Energisparingstiltak blir imidlertid ofte foretatt uten hensyn til bygningens totale ventilasjon. Det finnes ingen kvalitetskriterier for inneklima, heller ikke for ventilasjonen. Det er ikke tilstrekkelig at en viss 1uftmengde føres til og fra et lokale, hvis ikke det sikres at luften kommer til det området i lokalet der den trengs. Inneklima og luftkvalitet har stor betydning for trivsel folkehelsen. og som sådan for Dip!. ing. Esko Kukkonen ga en orientering om den nordiske ventilasjonsgruppen (NVG) som ble dannet i 1972, og som arbeider med systemvalg, prosjektering, justering, kontroll og drift av ventilasjonsinstallasjoner. Gruppen arbeider med å klarlegge målemetoder og måleinstrumenter som er velegnet for felt- og laboratoriebruk, og er samarbeidsorgan for de nordiske byggforskningsinstituttene (se eget vedlegg). Etter disse tre innledningsforedrag fulgte hovedprogrammet. En del programforandringer ble nødvendig på grunn av at foredragsholdere ikke hadde kommet frem i forbindelse med den svenske streiken. Professor om Seppänen (Tekniska Högskolan i Helsingfors, VVS-laboratoriet) presenterte det finske inneklimaprosjektet (supplerende resymé foreligger i stensil). Prosjektet har over to år kostet ca. 5 milloner finske mark, og har hatt tre hovedforskningsfelt: 1) Inneluftforurensninger, 2) Helseeffekter, 3) Tekniske løsninger. Tolv forskningsinstitutter har medvirket og 20 publikasjoner er trykket, men alle på finsk. Oppstarting og gjennomføring har tatt tid, og vært en læreprosess, men nyttig

3 - 3- også ved å skape samarbeid mellom de forskjellige forskningslaboratorier mot et felles mål. Prosjektet har krevet koordinasjon av instrumentpark og offentlige kontorer. finanser, forskningsinstitutter~ Resultater : Inneluftforurensinger: Partikler: Mange hundre inneluftmãlinger er gjennomført. Mengden svevestøv har vært mindre enn 150 mikrogram/m3. Prøver ble tatt samtidig utendørs og innendørs og analysert for elementærsubstanser. Inneluftens innhold av finpartikler var avhengig av uteluftkonsentrasjonen, mens inneluftkonsentrasjon av grove partikler ikke var dette. Biologisk ~orurensning: Det synes ikke som ventilasjonssystemene var kilde til biologiske forurensninger som sporer, bakterier og midd. Unntak var der vannet kondensertes i ventilasjonskanaler. Luftfuktingsanlegg basert på fordampning ga lite mikroorganismer i luften, selv høye konsentrasjoner av bakterier kunne finnes i vannet i fukteren. Soppsporeinnholdet var vanligvis lavere enn i uteluft, mens bakterieinnholdet var høyere. Andre forurensninp;~r: Radonkonsentrasjonen varierte med ventilasjonseffektiviteten. Formaldehydnivået i sponplater førte fortsatt til at en anbefalt verdi på 0,15 mg/m3 for nye bygninger ble overskredet enkelte steder. C02 kunne være særlig høyt, over 4000 ppm, særlig i soverom i boliger om morgenen, på grunn av utilstrekkelig ventilasjon. Organiske gasser ble funnet i meget lave konsentrasjoner på 1/ 100-1/1000 under normer for industri miljø. T eknisk forskning:. Svikt i ventilasjonssystemene skyldes ofte sparetiltak fordi byggherren sjelden er bruker av anlegget. Bruken av rommene ble ikke tatt hensyn til ved dimensjonering av ventilasjonssystemene. Det er enorm spredning på luftskiftningene, i leilgheter fra 0,1 til 2 luftskift pr. time, altså både for høyt og for lavt. God luftkvalitet kunne opprettholdes ved C02-kontrollert ventilasjon i oppholdsrom. Ventilasjonseffektivitet ble undersøkt ved tracer-gasser og computerstyrt måling, både i feltforsøk og i laboratorier. Fullstendig luftblanding var regelen i leilgheter der dørene var åpne, mens kortslutning ofte av ventilasjonen (luften passerte langs taket) skjedde der det var mekanisk utluftingssystem. I de fleste leiligheter der det var klager over inneluften viste det seg at ventilasjonen var helt utilstrekkelig. Ofte forelå feil ved ventilasjonssystemene eller manglende opplæring i bruken. om

4 - 4- Me~Hsinsk yurder ing: Utteraturstudie er foretatt over luftkomponenter som kan medføre helseproblemer, radon, formaldehyd, tobbakksrøyk, partikler og organiske gasser. Et treårs prosjekt utføres i Oulo og Kemi Nord-Finland, respektive industr i- og ikke industri miljø. Helseeffekter registreres i familier, blant annet med astmatiske barn. Effekt av ventilasjon med kontrollert reduksjon i luftskift, undersøkes i kontorbygninger i Helsinki, blant annet med spørreskjema om symptomer, korrelert med målinger over flere perioder med varierende ventilasjon (jfr. 715: J. Jaakkola). Avslutning: De resterende 12 underprosjekter i forsøket vil avsluttes i begynnelsen av Samlerapporten vil foreligge medio 1986, og vil innbefatte anbefalinger for tiltak med forbedring av inneklima og for videre forskning. Prof. Eystein Rødahl (Norges Tekniske Høgskole, Institutt for VVS--teknikk) snakket om energisparing ved behovsstyrt ventilasjon. Problemene kan være uheldig bygningsutførelse, nye materialer og energiøkonomisering med redusert ventilasjon. Konsekvensene kan være ubehag, hygieniske ulemper med helseproblemer og plager. Det blir en avveining mellom energiøkonomisering og helse/komfort. NKB-krav til basisventilasjon i boliger 0,5 luftomsetninger pr. time, i kjøkken med avtrekk 10 literlsekund. Minimale ventilasjonskrav er basert på et røykfritt miljø. Det er store besparelser ved å bare ventilere om dagen når mennesker er til stede. Varmegjenvinning er særlig økonomisk ved store luftskiftinger, mindre aktuelt ved behovsstyrt ventilasjon. C02 er en god indikator på luftkvalitet. Omluftspjeld foreslås styrt av C02- konsentrasjonen med innstillng omkring 1000 ppm C02 i utluftingen fra rommet. C02-følere er imidlertid fortsatt upålitelige og meget kostbare. Flere ventilasjonsfeil kan foreligge, blant annet skiktning av varmluft oppe på luften i arbeidssonen. Dette kan unngås ved å bruke fortrengningsventilasjon der luft med lavere temperatur tiløres ved lav hastighet i oppholdssonen og stiger oppover når den blir oppvarmet av personer. Dette reduserer også behovet for kjøling. - Mengden av orgariiske gasser faller ved økt luftskifte. I Heimdal-prosjektet utenfor Trondheim er det utført en rekke målinger i hus for energiøkonomisering. Støvmengden var der minimal, 0,013-0,083 mg/m3 ( før innflytting). Organiske gasser fra bygningsmaterialer var holdt lavt, under 1 mg/m3 (sum under 4 mg/m3 for toluen, xylen, alfa-pinén og andre organiske gasser), formaldehyd under 0,1 mg/m3 (gipsplater)..

5 - 5- Tette hus og naturlig ventilasjon går ikke sammen, derfor er tette hus avhengig av mekanisk ventilasjon. Varmepumpe kan brukes for gjenvinning -av varme til varmtvannsberedning, men er ikke lønnsomme til romluftoppvarming. Konklusjonen var at et godt inneklima er målet, energi er middelet for å skaffe dette. Man må ha rett luftvolum på rett sted til rett tid og på rett måte. Arkitekt Bengt-Vilhelm Levón og tekn.stud. Tom Främling (Statens tekniska -, forskningscentral, som også var kursarrangører) presenterte en statusrapport av inneklimaforskning i Norden Den inneholder forside til i alt ca. 260 prosjekter, de fleste med prosjektbeskrivelse, og alle med henvisning til forskningsinstitusjon, der man kan få nærmere opplysning. Prosjektet er inndelt etter forurensningskilder: Radon, mugg (møgel), kjemiskei biologiske forurensninger, uteluft, bygningsmateriell. Deretter inneklimaets innvirkning på menneskets helsetilstand, inklusive laboratorieforsøk, feltundersøkelser og kombinasjoner. Kontroll av inneklima med retningslinjer, styringssystemer, vurdering av klimaet, samt teoretiske modeller og luftrensning. Siste avsnitt innbefatter inneklimamålinger (mã1eapparater- og metoder). Norge representert ved ni prosjekter. Kommentar: Rapporten gir en meget viktig oversikt over aktuelle prosjekter, og må anses sentral når det gjelder å planlegge nye inneklimaprosjekter. Siv.ing. Bel)gt E. Erikson (Statens institut för byggnadsforskning, avd. för klimat och installationer. Gävle) gjennomgikk målebehov og målemetoder i forbindelse med vurdering av boligenes inneklima. En avveining må gjøres mellom dyrt spesialutstyr med høy nøyaktighet for forskningsformål og lett anvendbart utstyr, dog med lavere nøyaktighet, som kan anvendes f.eks. av helsemyndigheter. Kravene må i alle fall være at målefeil er kjent, kalibrering av utstyret utføres og at målefeilene er relativt små. Han skisserte også viktigheten av standardiserte målepunkter, og refererte til "Byggforskningens informasjonsblad" B med revisjon 1979 om målinger. (En - dansk modifikasjon er utført av Ole Valbjørn). Utstyr for sporgassundersøkelse er tungt og tidkrevende, men modifikasjon som er raskere å bruke er utarbeidet, slik at det kan utføres opptil åtte målinger pr. dag, mot tidligere to. Et klimavurderingssett til ca svenske kroner, av merket TeAK 1100 blir anvendt for å kartlegge det totale inneklima. Utstyret er bærbart og relativt lett å bruke, og inneholder en mikrocomputer til beregninger.

6 - 6- Siv. ing. P.F. Collet (Teknologisk Institut, Afdelingen for Byggeteknik. T åstrup, Danmark) viste hvor stor betydning brukeren hadde for luftskiftninger i boligen. Grunnluftskiftningene på ca. 0,2 luftskift pr. time, som blir målt ved sporgassundersøkelser, blir mangedoblet som følge av passasje ut og inn av huset, åpning av vinduer, ventiler etc. Mekanisk ventilasjon synes ofte bortkastet i de fleste boliger, da dette kommer på toppen av den naturlige ventilasjon, som følge av husets bruk.. En effektiv mekanisk ventilasjon må lages slik at den bare fungerer når og der den trengs, f.eks. i soverom. Vindusspalteventiler på 30 cm2 har i praksis ingen målbar effekt på ventilasjonen når denne trengs mest, i varme og i stile vær. Undersøkelse er utført i barnehager, C02-innhold og luftskifte viste meget store variasjoner avhengig av bruken. - En barnehage hadde basalt 4000 ppm C02- konsentrasjon i luft, og eneste forklaring var at den var bygget på en fyllng som avga C02 gjennom gulvet. Konklusjonen var at de fleste mekaniske ventilasjonsanlegg i boliger vile være overflødig. Bedre vile det være å ventilere hvert rom en kort stund hver annen time, dersom ikke den naturlige bruk holdt luften tilstrekkelig god. Prof. Thomas Lindvall (Statens mujömedicinska laboratorium. Stockholm) ga en oversikt over problemet "sjuka byggnader". Et foredrag presentert ved internasjonalt symposium i USA 1985 ble utdelt. Klimaproblemene i boliger og i sær i daghjem økte fra bygninger i 1970 årene, særlig fra Symptomene er normalt forekommende symptomer, som slimhinneirritasjon, tørrhetsfølelse, rødhet i huden, tretthet og hodepine, men i større frekvens enn normalt. Det er altså vesentlig sensoriske effekter, muligens til dels mediert via sensoriske nerveender i huden. Dertil kommer psykososiale effekter av dårlig lukt, og kombinasjonseffekter av flere stoffer. Han diskuterte hva som kan kalles en "adverse effect", der definisjonene er mange. I inneklima har man nå lagt seg på subjektiv irritasjon over dårlig klima som en negativ faktor for individuell komfort og velvære, og som også medfører betydelige økonomiske konsekvenser i form av redusert produktivitet og økt sykefravær. Man må anvende helt andre krav til inneklima i kontorlokaler og boliger enn i industri miljø. Kontorarbeidsplasser kan nok i større grad enn industriarbeidsp1asser være besatt med personell som er allergiske eller hyperreaktive, og derfor ikke kan være i industrien. Irritasjonseffekter er årsak til ca. 314 av grenseverdifastsettingene. Det foreligger antagelig en summasjonseffekt av irritanter, men irritasjonsterskelen varierer sterkt

7 - 7- fra individ til individ. Det foreligger også et sannsynlig ikke liniært samband med psykofysiske funksjoner. Han kom også med forslag til utredninger av inneklimaet, som også senere ble behandlet av Jan Sundell. Mange enkeltfaktorer kan påvises, f.eks. formaldehydøkning, forekomst av kjente lokalirriterende stoffer, ugunstig relativ fuktighet, høy temperatur, luftstagnasjon, elektrostatiske fenomener, resirkulering av luftforurensninger, feil ved ventilasjonsanlegg og varmevekslere etc. Han ga også oversikt over WHO-anbefalinger om oppfølging av nye bygg med energiforbruk, helse og komfort, forslag om grenseverdier for kontorbygglboliger, intensiverte målemetoder for "syke hus", laboratorieforskning, kvalitetskontroll av materialer, og systematiske epidemiologiske studier for å verifisere om allergiplagede og hyperreaktivitetssymptomer har sammenheng med inneklimaforurensinger. Bedre risikobedømmelse trengs blant annet for radon. Han anbefaler grenseverdier som baserer seg på det laveste nivå som kan detekteres for carsinogener, irritanter eller luktstoffer, med forebyggende tiltak som hindrer sensorisk irritasjon med opplevet diskomfort og angst for helseskader. Unngås dette vil det vise seg å være kostnadseffektivt innen yrkesmedisin ("preventive measures against sensory irritation percieved discomfort and fea r of effects are cost-efficient in occupational health"). Avd. dir. Jan Sundell (Arbetarskyddsstyrelsen, Stockholm) la frem et forslag til undersøkelsesmetodikk for "sjuka byggnader", utarbeidet av Nordiske ventilasjonsgruppen ved Trygve Hestad fra Norge, Esko Kukkonen, Finland, Ole Valbjørn, Danmark og Jan Sundell. Forslaget foreligger i kopi og er på 24 sider. Det gjennomgår problemet med "syke bygninger" og en del hypoteser, blant annet at nye bygg inneholder mer luftforurensninger fra byggematerialer og mindre luftvekslinger som følge av energisparetiltak, som da igjen medfører økte problemer. Det er også forslag til registreringsskjema for helseeffekter og en femtrinns utredning av problemet på forskjellge nivåer innen bedriftene. Vurdering og tiltak er også nevnt. Forslaget diskutertes siste møtedag, og skal omarbeides noe før det blir tatt i bruk. Hovedtemaet for møtet var: "Sjuka byggnader og hälsorelaterede inneklimatfrågor". Møteleder var avd. dir. Jan Sundell (Arbetarskyddstyrelsen). Prof. P.0. Fanger (Danmarks Tekniske Højskole, Laboratoriet for Varme- og Klimateknik) ga en oversikt over internasjonal klimaforskning. Her utgjør nordisk forskning ca. 1/3 av aktivitetene på verdensbasis, Nord-Amerika ca. 1/3 og de øvrige land den siste delen. Interessen er økende siden det første klimasymposium i

8 - 8- København i 1978, med 600 "papers", Amhurst USA 1981,200 "papers", Indoor air Stockholm 1984, 280 "papers", og ved konferansen Klima 2000 København august 1985, ventes ca. 400 "papers", hvorav 80 på inneklima. Han ga en oversikt over foreliggende forskningsprosjekter og forsøk på standardsetting på inneklima, påkledning og klærnes innflytelse på komfort. Fuktighetens betydning ble særlig forsket på i USA og Frankrike. Trekkproblemene gjenspeiles i at arbeidstakere heller stenger ventiler hvis de føler trekk, fremfor å ha frisk luft. Lite er gjort på feltet "kortvarige klimaendringer", overgang fra tørt - fuktig miljø, og overgang fra kaldt til varmt miljø. Fanger la frem en tabell over trekkproblemer og plager ved forskjellg luftveksling og temperatur. Ved fluktuerende lufthastighet er det hyppigere plager enn ved stabil luftstrøm. V ed gjeldende iso og NKB-standarder (luftstrømshastighet 0,2 respektive 0,15 meter pr. sekund) får man forventet 20 respektive 10-15% klager. Uansett luftkvalitet vil det alltid være en viss prosent som er misfornøyde med klimaet i en eller annen form. Lege Peder Skov (Arbejdsmedicinsk Klinik, Rigshospitalet, KØbenhavn) er ansatt utelukkende på inneklimaprosjektbasis. Prosjektet om klima i 14 danske rådhus er et samarbeidsprosjekt, blant annet med allergologisk laboratorium, hygienisk avdeling m.fl. (konfr. prosjektkatalog om inneklimaprosjekt). Det er utført spørreskjemaundersøkelse med registrering av bygningsvariable og personvariable, foruten registrering av helseklager. Responsraten var 77% av 4415 ansatte (32% menn, 68% kvinner). Klinisk undersøkelse ble utført på Resultater: Det var betydelig forskjell i antall rapporterte plager hos menn og kvinner. Sli mhinneplager (øye, nese, hals) Hud: Tørr, utslett Allmennsymptomer (hodepine, Menn 21 % (0-57%) 4% (0-9%) K vinner 33% (17-55%) 9% (0-18%) trett, uvel) Andre (glemsomhet,irritabilitet, konsentr as jonsproble me r) 30% (I9-50%) 44% (20-64%) 8% ( 0-19%) 9% ( 2-20%)

9 - 9- Det foregår nå en undersøkelse om sammenheng mellom slimhinnesymptomer og forskjellige klimaparametre i bygninger med høy rapportering av symptomer og lav rapportering av symptomer. Jouri Jaakkola refererte fra det tidligere nevnte prosjekt blant tre store finske rådhus. Prosjektet var i nordens nest største kontorhus, Böle Amtshus, ferdigbygd i 1981, på 8 etasjer pluss 3 kjelleretasjer. Helt fra begynnelsen har det vært klimaproblemer. Man har antatt at symptomer og vantrivsel kan henge sammen med det mekaniske ventilasjonssystem, og problemet ble tatt opp av bedriftslegen. Prosjektet utføres som en spørreskjemaundersøkelse som gjentas tre ganger i forbindelse med variasjon av luftskiftningene i definerte deler av bygget. Luftmengden reduseres i trinn på 25%. Det er et samarbeidsprosjekt som krever både teknisk og medisinsk ekspertise, samt epidemiologi. Det er 30 spørsmål om helse og boligvaner privat, 26 spørsmål om tidligere sykdommer og allergisymptomer og 27 om symptomer vedrørende arbeidsmiljø og symptomer i arbeid. Da hver person følges over tid under 3 forskjellge eksponeringsforhold, reduseres betydningen av confounding factors. Resultatene er under bearbeidelse. Siv. ing. Ole Valbjørn (Statens Byggforskningsinstitut, Hørsholm, Danmark) la frem foreløpige resultater over sammenheng mellom slimhinneirritasjon og gasser som er påvist i luften. Oversikten var teoretisk og nevnte de vanlige gasser som formaldehyd, organiske gasser, aminer (additiver i betong), ftalater, nitrogenoksyder, ozon, fluoridtilsetning i treimpregnering, Hel-gass, brannhemmingsstoff, uorganisk støv, mineralfibre og organisk støv (soppsporer, pollen, husstøvmidd, dyrehår) som særlig rammer atopikere, samt soppsporer og stoffskifteprodukter fra mugg sopper. HØy fuktighet og høy temperatur øker avgassing og biologisk aktivitet. Epidemiologisk undersøkelse er utført på et utvalg av 2 x 2200 representantivt utvalgte personer i Danmark. Symptomregistrering går på slimhinneirritasjon over én gang pr. uke. I bolig hadde 6,1 % dette, mens 15,1 hadde det i arbeid. Tallene var omtrent de samme i august 1981 som i januar En rekke faktorer ble analysert med multippelregresjon. Risikoøkningen ble presentert som en relativ risiko (RR) mellom den gruppen som hadde minst symptomer og den gruppen som hadde flest symptomer. En del av prosjektet er presentert ved "Indoor-air 1984" (resymé volum 2). I inneklima i privathus var Leks. ektepar gitt risiko l, mens enslig mor med barn hadde risiko 2,8. Bolig på landet risikofaktor 1, bolig i rekkehus 2,6.

10 Ikke muggproblemer, risiko 1, men muggproblemer, risikofaktor 3,3 etc. På arbeid var risikoen menn: kvinner= 1: 2,2. Selvstendig næringsdrivende risiko l, ufaglært risiko 2,2, faglært RR 3,1 og funksjonær RR 5,0. På denne måten kunne han skaffe en risikosum for forskjellge kombinasjoner av parametre. Han viste også forskjellen på symptomplager i bolig (8%), generelt i arbeidsmiljø (15%) og den store symptomspredning som er i kontorarbeid (25-60%), spesielt mellom kvinnelige og mannlige ansatte. Dosent Birgitta Berglund (Stockholms Universitet, Psykologiska institutionen) la frem ~ en del av prosjekt vedrørende mønsteranalyser tilempet problemet "sjuka byggnader". Det er gjort detaljerte undersøkelser av enkeltkomponenter, gassformige, i inneklima i daghjem og kontorer med og uten "syke hus" problem. Hun mener å kunne gi et mønster av sammensetninger som kan skile hus med problemer fra problemfrie bygninger. Foreløpig baserer undersøkelsen seg på luktterskelmålinger av enkeltstoffer. Også dette er referert i "Indoor air". En stor database med luftkomponentanalyser foreligger nå ved Statens miljömedicinska laboratorium i Stockholm, og er under bearbeidelse. Avsluttende gruppediskusjon: Det tidligere forslag til retningslinjer for utredning av inneklimaproblemer (J. Sundell m.fl.) ble diskutert i grupper. Man ble enige om å ikke gå ut med skjema i den form det nå forelå. Skjemaet skal omarbeides av arbeidsgruppen på basis aven del forslag innkommet etter gruppediskusjonene. T otalinntrykk av møtet: Meget stor interesse for inneklimaforskning. Store ressurser er samlet både på den analytiske siden og på den epidemiologiske siden. Resultatene er foreløpig at ventilasjonssystemet synes å representere hovedproblemet i de fleste tilfeller av "syke bygninger". Det er imidlertid ikke klart om det er ventilasjonseffektiviteten eller også noe som genereres i ventilasjonsanlegget, og eventuelt hvilke faktorer som kommer fra selve byggematerialene. Det er sannsynlig at det foreligger en kompleks blanding av komponenter, hver med en liten irritativ effekt. I tilegg kommer nok individuelle faktorer. Man mener her er reelle forhold som påvirker en del personer, fortrinnsvis med spesiell disposisjon for slimhinneeffekter eller allmennsymptomer. Selv om psykologiske faktorer kan spile inn, anses det ikke at dette er hovedårsaken til problemene. --- '-, _ _._