Kontoradresse: Gydas vei 8, tl. 02/ Postadresse: P.b Dep Oslo 1 INNEKLIMAT - ETT FORSKARSEMINARIUM. ESBO, Finland, mai 1985.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontoradresse: Gydas vei 8, tl. 02/466850. Postadresse: P.b. 8149 Dep Oslo 1 INNEKLIMAT - ETT FORSKARSEMINARIUM. ESBO, Finland, 6. - 7. mai 1985."

Transkript

1 Arbeidsforskni ngsinstitutlene Arbeidsfysiologisk institutt - Arbeidspsykologisk institutt - Muskeifisiologisk institutt Yrkeshygienisk institutt Kontoradresse: Gydas vei 8, tl. 02/ Postadresse: P.b Dep Oslo 1 Tittel: Rapport fra INNEKLIMAT - ETT FORSKARSEMINARIUM ESBO, Finland, mai Forfatter( e): Finn Levy Prosjektansvarlig: Prosjektmedarbeidere: Finn Levy Utgiver (institutt): Dato: Antall sider: Yr keshyg ienisk institutt JSSN: io Serie: HD 906/85 IN Sammendrag: Forskerseminaret ble arrangert ved Statens tekniska forskningscentral (VTT) i Otnas, Esbo, i Finland med ca. 85 deltagere, herav 7 fra Norge. Seminaret ga en oversikt over aktuelle skandinaviske forskningsprosjekter vedrørende inneklima, "syke hus" og helseproblemer i denne forbindelse. Energispar ingen har ført til bygging av tettere bolighus og dårlig ventilasjon. Økende bruk av omluft i større kontorbygg, skoler ete har ført til dårligere luftkvalitet. Høyt CO2 (karbondioksyd) nivå kan brukes som indikator på dårlig ventilasjõn. Feil ved ventilasjonssystemene forklarer mange av inneklimaproblemene. Det er ikke utarbeidet normer for inneklima, men helt andre krav må anvendes for boliger og kontormiljø enn i industr ien. Rapporten gir et kort resymè av noen av punktene i de 15 foredragene ved symposiet. En oversiktlig samling av prosjektti tier vedr. inneklimaforskning fra er utarbeidet av kursarrangørene og kan fåes ved henvendelse dit. Stikkord: Key words: Inneklima Ventilasjon "Syke-bygg" Indoor elimate Ventilation "S iek-bu ildings" j

2 - 2- INNEKLIMA T - ett forskarseminarium Arrangør: Nordiska byggforskningsorganens samarbetsgrupp för energi (NBS-E), Nordiska ventilasjonsgruppen (NVG), Inneklimatprosjektet (Tekniska Högskolån i Helsingfors, VVS-laboratoriet) og Statens tekniska forskningscentral (VTT). Seminaret ble holdt ved Statens tekniska forskningscentral, Ostanvindsvägen 2, SF Esbo, Finland, Første seminardag 6. mai, tok for seg "Inneklima - oversikt og energiaspekter". Prof. P.-O. Jarle (VTT, laboratoriet för byggnadsekonomi) fortalte at det var ca personer ansatt i arbeid med bestillngsutredninger ved institusjonen. Dip!. ing. M. Ylhaisi (Handels- och industri ministeriet, energiavdelingen) presiserte at oppvarming og ventilasjon utgjør de største omkostninger ved energiforbruket i bygninger, og at ventilasjon alene kan svare for 40-60% av byggets totale energiforbruksomkostninger. Energisparingstiltak blir imidlertid ofte foretatt uten hensyn til bygningens totale ventilasjon. Det finnes ingen kvalitetskriterier for inneklima, heller ikke for ventilasjonen. Det er ikke tilstrekkelig at en viss 1uftmengde føres til og fra et lokale, hvis ikke det sikres at luften kommer til det området i lokalet der den trengs. Inneklima og luftkvalitet har stor betydning for trivsel folkehelsen. og som sådan for Dip!. ing. Esko Kukkonen ga en orientering om den nordiske ventilasjonsgruppen (NVG) som ble dannet i 1972, og som arbeider med systemvalg, prosjektering, justering, kontroll og drift av ventilasjonsinstallasjoner. Gruppen arbeider med å klarlegge målemetoder og måleinstrumenter som er velegnet for felt- og laboratoriebruk, og er samarbeidsorgan for de nordiske byggforskningsinstituttene (se eget vedlegg). Etter disse tre innledningsforedrag fulgte hovedprogrammet. En del programforandringer ble nødvendig på grunn av at foredragsholdere ikke hadde kommet frem i forbindelse med den svenske streiken. Professor om Seppänen (Tekniska Högskolan i Helsingfors, VVS-laboratoriet) presenterte det finske inneklimaprosjektet (supplerende resymé foreligger i stensil). Prosjektet har over to år kostet ca. 5 milloner finske mark, og har hatt tre hovedforskningsfelt: 1) Inneluftforurensninger, 2) Helseeffekter, 3) Tekniske løsninger. Tolv forskningsinstitutter har medvirket og 20 publikasjoner er trykket, men alle på finsk. Oppstarting og gjennomføring har tatt tid, og vært en læreprosess, men nyttig

3 - 3- også ved å skape samarbeid mellom de forskjellige forskningslaboratorier mot et felles mål. Prosjektet har krevet koordinasjon av instrumentpark og offentlige kontorer. finanser, forskningsinstitutter~ Resultater : Inneluftforurensinger: Partikler: Mange hundre inneluftmãlinger er gjennomført. Mengden svevestøv har vært mindre enn 150 mikrogram/m3. Prøver ble tatt samtidig utendørs og innendørs og analysert for elementærsubstanser. Inneluftens innhold av finpartikler var avhengig av uteluftkonsentrasjonen, mens inneluftkonsentrasjon av grove partikler ikke var dette. Biologisk ~orurensning: Det synes ikke som ventilasjonssystemene var kilde til biologiske forurensninger som sporer, bakterier og midd. Unntak var der vannet kondensertes i ventilasjonskanaler. Luftfuktingsanlegg basert på fordampning ga lite mikroorganismer i luften, selv høye konsentrasjoner av bakterier kunne finnes i vannet i fukteren. Soppsporeinnholdet var vanligvis lavere enn i uteluft, mens bakterieinnholdet var høyere. Andre forurensninp;~r: Radonkonsentrasjonen varierte med ventilasjonseffektiviteten. Formaldehydnivået i sponplater førte fortsatt til at en anbefalt verdi på 0,15 mg/m3 for nye bygninger ble overskredet enkelte steder. C02 kunne være særlig høyt, over 4000 ppm, særlig i soverom i boliger om morgenen, på grunn av utilstrekkelig ventilasjon. Organiske gasser ble funnet i meget lave konsentrasjoner på 1/ 100-1/1000 under normer for industri miljø. T eknisk forskning:. Svikt i ventilasjonssystemene skyldes ofte sparetiltak fordi byggherren sjelden er bruker av anlegget. Bruken av rommene ble ikke tatt hensyn til ved dimensjonering av ventilasjonssystemene. Det er enorm spredning på luftskiftningene, i leilgheter fra 0,1 til 2 luftskift pr. time, altså både for høyt og for lavt. God luftkvalitet kunne opprettholdes ved C02-kontrollert ventilasjon i oppholdsrom. Ventilasjonseffektivitet ble undersøkt ved tracer-gasser og computerstyrt måling, både i feltforsøk og i laboratorier. Fullstendig luftblanding var regelen i leilgheter der dørene var åpne, mens kortslutning ofte av ventilasjonen (luften passerte langs taket) skjedde der det var mekanisk utluftingssystem. I de fleste leiligheter der det var klager over inneluften viste det seg at ventilasjonen var helt utilstrekkelig. Ofte forelå feil ved ventilasjonssystemene eller manglende opplæring i bruken. om

4 - 4- Me~Hsinsk yurder ing: Utteraturstudie er foretatt over luftkomponenter som kan medføre helseproblemer, radon, formaldehyd, tobbakksrøyk, partikler og organiske gasser. Et treårs prosjekt utføres i Oulo og Kemi Nord-Finland, respektive industr i- og ikke industri miljø. Helseeffekter registreres i familier, blant annet med astmatiske barn. Effekt av ventilasjon med kontrollert reduksjon i luftskift, undersøkes i kontorbygninger i Helsinki, blant annet med spørreskjema om symptomer, korrelert med målinger over flere perioder med varierende ventilasjon (jfr. 715: J. Jaakkola). Avslutning: De resterende 12 underprosjekter i forsøket vil avsluttes i begynnelsen av Samlerapporten vil foreligge medio 1986, og vil innbefatte anbefalinger for tiltak med forbedring av inneklima og for videre forskning. Prof. Eystein Rødahl (Norges Tekniske Høgskole, Institutt for VVS--teknikk) snakket om energisparing ved behovsstyrt ventilasjon. Problemene kan være uheldig bygningsutførelse, nye materialer og energiøkonomisering med redusert ventilasjon. Konsekvensene kan være ubehag, hygieniske ulemper med helseproblemer og plager. Det blir en avveining mellom energiøkonomisering og helse/komfort. NKB-krav til basisventilasjon i boliger 0,5 luftomsetninger pr. time, i kjøkken med avtrekk 10 literlsekund. Minimale ventilasjonskrav er basert på et røykfritt miljø. Det er store besparelser ved å bare ventilere om dagen når mennesker er til stede. Varmegjenvinning er særlig økonomisk ved store luftskiftinger, mindre aktuelt ved behovsstyrt ventilasjon. C02 er en god indikator på luftkvalitet. Omluftspjeld foreslås styrt av C02- konsentrasjonen med innstillng omkring 1000 ppm C02 i utluftingen fra rommet. C02-følere er imidlertid fortsatt upålitelige og meget kostbare. Flere ventilasjonsfeil kan foreligge, blant annet skiktning av varmluft oppe på luften i arbeidssonen. Dette kan unngås ved å bruke fortrengningsventilasjon der luft med lavere temperatur tiløres ved lav hastighet i oppholdssonen og stiger oppover når den blir oppvarmet av personer. Dette reduserer også behovet for kjøling. - Mengden av orgariiske gasser faller ved økt luftskifte. I Heimdal-prosjektet utenfor Trondheim er det utført en rekke målinger i hus for energiøkonomisering. Støvmengden var der minimal, 0,013-0,083 mg/m3 ( før innflytting). Organiske gasser fra bygningsmaterialer var holdt lavt, under 1 mg/m3 (sum under 4 mg/m3 for toluen, xylen, alfa-pinén og andre organiske gasser), formaldehyd under 0,1 mg/m3 (gipsplater)..

5 - 5- Tette hus og naturlig ventilasjon går ikke sammen, derfor er tette hus avhengig av mekanisk ventilasjon. Varmepumpe kan brukes for gjenvinning -av varme til varmtvannsberedning, men er ikke lønnsomme til romluftoppvarming. Konklusjonen var at et godt inneklima er målet, energi er middelet for å skaffe dette. Man må ha rett luftvolum på rett sted til rett tid og på rett måte. Arkitekt Bengt-Vilhelm Levón og tekn.stud. Tom Främling (Statens tekniska -, forskningscentral, som også var kursarrangører) presenterte en statusrapport av inneklimaforskning i Norden Den inneholder forside til i alt ca. 260 prosjekter, de fleste med prosjektbeskrivelse, og alle med henvisning til forskningsinstitusjon, der man kan få nærmere opplysning. Prosjektet er inndelt etter forurensningskilder: Radon, mugg (møgel), kjemiskei biologiske forurensninger, uteluft, bygningsmateriell. Deretter inneklimaets innvirkning på menneskets helsetilstand, inklusive laboratorieforsøk, feltundersøkelser og kombinasjoner. Kontroll av inneklima med retningslinjer, styringssystemer, vurdering av klimaet, samt teoretiske modeller og luftrensning. Siste avsnitt innbefatter inneklimamålinger (mã1eapparater- og metoder). Norge representert ved ni prosjekter. Kommentar: Rapporten gir en meget viktig oversikt over aktuelle prosjekter, og må anses sentral når det gjelder å planlegge nye inneklimaprosjekter. Siv.ing. Bel)gt E. Erikson (Statens institut för byggnadsforskning, avd. för klimat och installationer. Gävle) gjennomgikk målebehov og målemetoder i forbindelse med vurdering av boligenes inneklima. En avveining må gjøres mellom dyrt spesialutstyr med høy nøyaktighet for forskningsformål og lett anvendbart utstyr, dog med lavere nøyaktighet, som kan anvendes f.eks. av helsemyndigheter. Kravene må i alle fall være at målefeil er kjent, kalibrering av utstyret utføres og at målefeilene er relativt små. Han skisserte også viktigheten av standardiserte målepunkter, og refererte til "Byggforskningens informasjonsblad" B med revisjon 1979 om målinger. (En - dansk modifikasjon er utført av Ole Valbjørn). Utstyr for sporgassundersøkelse er tungt og tidkrevende, men modifikasjon som er raskere å bruke er utarbeidet, slik at det kan utføres opptil åtte målinger pr. dag, mot tidligere to. Et klimavurderingssett til ca svenske kroner, av merket TeAK 1100 blir anvendt for å kartlegge det totale inneklima. Utstyret er bærbart og relativt lett å bruke, og inneholder en mikrocomputer til beregninger.

6 - 6- Siv. ing. P.F. Collet (Teknologisk Institut, Afdelingen for Byggeteknik. T åstrup, Danmark) viste hvor stor betydning brukeren hadde for luftskiftninger i boligen. Grunnluftskiftningene på ca. 0,2 luftskift pr. time, som blir målt ved sporgassundersøkelser, blir mangedoblet som følge av passasje ut og inn av huset, åpning av vinduer, ventiler etc. Mekanisk ventilasjon synes ofte bortkastet i de fleste boliger, da dette kommer på toppen av den naturlige ventilasjon, som følge av husets bruk.. En effektiv mekanisk ventilasjon må lages slik at den bare fungerer når og der den trengs, f.eks. i soverom. Vindusspalteventiler på 30 cm2 har i praksis ingen målbar effekt på ventilasjonen når denne trengs mest, i varme og i stile vær. Undersøkelse er utført i barnehager, C02-innhold og luftskifte viste meget store variasjoner avhengig av bruken. - En barnehage hadde basalt 4000 ppm C02- konsentrasjon i luft, og eneste forklaring var at den var bygget på en fyllng som avga C02 gjennom gulvet. Konklusjonen var at de fleste mekaniske ventilasjonsanlegg i boliger vile være overflødig. Bedre vile det være å ventilere hvert rom en kort stund hver annen time, dersom ikke den naturlige bruk holdt luften tilstrekkelig god. Prof. Thomas Lindvall (Statens mujömedicinska laboratorium. Stockholm) ga en oversikt over problemet "sjuka byggnader". Et foredrag presentert ved internasjonalt symposium i USA 1985 ble utdelt. Klimaproblemene i boliger og i sær i daghjem økte fra bygninger i 1970 årene, særlig fra Symptomene er normalt forekommende symptomer, som slimhinneirritasjon, tørrhetsfølelse, rødhet i huden, tretthet og hodepine, men i større frekvens enn normalt. Det er altså vesentlig sensoriske effekter, muligens til dels mediert via sensoriske nerveender i huden. Dertil kommer psykososiale effekter av dårlig lukt, og kombinasjonseffekter av flere stoffer. Han diskuterte hva som kan kalles en "adverse effect", der definisjonene er mange. I inneklima har man nå lagt seg på subjektiv irritasjon over dårlig klima som en negativ faktor for individuell komfort og velvære, og som også medfører betydelige økonomiske konsekvenser i form av redusert produktivitet og økt sykefravær. Man må anvende helt andre krav til inneklima i kontorlokaler og boliger enn i industri miljø. Kontorarbeidsplasser kan nok i større grad enn industriarbeidsp1asser være besatt med personell som er allergiske eller hyperreaktive, og derfor ikke kan være i industrien. Irritasjonseffekter er årsak til ca. 314 av grenseverdifastsettingene. Det foreligger antagelig en summasjonseffekt av irritanter, men irritasjonsterskelen varierer sterkt

7 - 7- fra individ til individ. Det foreligger også et sannsynlig ikke liniært samband med psykofysiske funksjoner. Han kom også med forslag til utredninger av inneklimaet, som også senere ble behandlet av Jan Sundell. Mange enkeltfaktorer kan påvises, f.eks. formaldehydøkning, forekomst av kjente lokalirriterende stoffer, ugunstig relativ fuktighet, høy temperatur, luftstagnasjon, elektrostatiske fenomener, resirkulering av luftforurensninger, feil ved ventilasjonsanlegg og varmevekslere etc. Han ga også oversikt over WHO-anbefalinger om oppfølging av nye bygg med energiforbruk, helse og komfort, forslag om grenseverdier for kontorbygglboliger, intensiverte målemetoder for "syke hus", laboratorieforskning, kvalitetskontroll av materialer, og systematiske epidemiologiske studier for å verifisere om allergiplagede og hyperreaktivitetssymptomer har sammenheng med inneklimaforurensinger. Bedre risikobedømmelse trengs blant annet for radon. Han anbefaler grenseverdier som baserer seg på det laveste nivå som kan detekteres for carsinogener, irritanter eller luktstoffer, med forebyggende tiltak som hindrer sensorisk irritasjon med opplevet diskomfort og angst for helseskader. Unngås dette vil det vise seg å være kostnadseffektivt innen yrkesmedisin ("preventive measures against sensory irritation percieved discomfort and fea r of effects are cost-efficient in occupational health"). Avd. dir. Jan Sundell (Arbetarskyddsstyrelsen, Stockholm) la frem et forslag til undersøkelsesmetodikk for "sjuka byggnader", utarbeidet av Nordiske ventilasjonsgruppen ved Trygve Hestad fra Norge, Esko Kukkonen, Finland, Ole Valbjørn, Danmark og Jan Sundell. Forslaget foreligger i kopi og er på 24 sider. Det gjennomgår problemet med "syke bygninger" og en del hypoteser, blant annet at nye bygg inneholder mer luftforurensninger fra byggematerialer og mindre luftvekslinger som følge av energisparetiltak, som da igjen medfører økte problemer. Det er også forslag til registreringsskjema for helseeffekter og en femtrinns utredning av problemet på forskjellge nivåer innen bedriftene. Vurdering og tiltak er også nevnt. Forslaget diskutertes siste møtedag, og skal omarbeides noe før det blir tatt i bruk. Hovedtemaet for møtet var: "Sjuka byggnader og hälsorelaterede inneklimatfrågor". Møteleder var avd. dir. Jan Sundell (Arbetarskyddstyrelsen). Prof. P.0. Fanger (Danmarks Tekniske Højskole, Laboratoriet for Varme- og Klimateknik) ga en oversikt over internasjonal klimaforskning. Her utgjør nordisk forskning ca. 1/3 av aktivitetene på verdensbasis, Nord-Amerika ca. 1/3 og de øvrige land den siste delen. Interessen er økende siden det første klimasymposium i

8 - 8- København i 1978, med 600 "papers", Amhurst USA 1981,200 "papers", Indoor air Stockholm 1984, 280 "papers", og ved konferansen Klima 2000 København august 1985, ventes ca. 400 "papers", hvorav 80 på inneklima. Han ga en oversikt over foreliggende forskningsprosjekter og forsøk på standardsetting på inneklima, påkledning og klærnes innflytelse på komfort. Fuktighetens betydning ble særlig forsket på i USA og Frankrike. Trekkproblemene gjenspeiles i at arbeidstakere heller stenger ventiler hvis de føler trekk, fremfor å ha frisk luft. Lite er gjort på feltet "kortvarige klimaendringer", overgang fra tørt - fuktig miljø, og overgang fra kaldt til varmt miljø. Fanger la frem en tabell over trekkproblemer og plager ved forskjellg luftveksling og temperatur. Ved fluktuerende lufthastighet er det hyppigere plager enn ved stabil luftstrøm. V ed gjeldende iso og NKB-standarder (luftstrømshastighet 0,2 respektive 0,15 meter pr. sekund) får man forventet 20 respektive 10-15% klager. Uansett luftkvalitet vil det alltid være en viss prosent som er misfornøyde med klimaet i en eller annen form. Lege Peder Skov (Arbejdsmedicinsk Klinik, Rigshospitalet, KØbenhavn) er ansatt utelukkende på inneklimaprosjektbasis. Prosjektet om klima i 14 danske rådhus er et samarbeidsprosjekt, blant annet med allergologisk laboratorium, hygienisk avdeling m.fl. (konfr. prosjektkatalog om inneklimaprosjekt). Det er utført spørreskjemaundersøkelse med registrering av bygningsvariable og personvariable, foruten registrering av helseklager. Responsraten var 77% av 4415 ansatte (32% menn, 68% kvinner). Klinisk undersøkelse ble utført på Resultater: Det var betydelig forskjell i antall rapporterte plager hos menn og kvinner. Sli mhinneplager (øye, nese, hals) Hud: Tørr, utslett Allmennsymptomer (hodepine, Menn 21 % (0-57%) 4% (0-9%) K vinner 33% (17-55%) 9% (0-18%) trett, uvel) Andre (glemsomhet,irritabilitet, konsentr as jonsproble me r) 30% (I9-50%) 44% (20-64%) 8% ( 0-19%) 9% ( 2-20%)

9 - 9- Det foregår nå en undersøkelse om sammenheng mellom slimhinnesymptomer og forskjellige klimaparametre i bygninger med høy rapportering av symptomer og lav rapportering av symptomer. Jouri Jaakkola refererte fra det tidligere nevnte prosjekt blant tre store finske rådhus. Prosjektet var i nordens nest største kontorhus, Böle Amtshus, ferdigbygd i 1981, på 8 etasjer pluss 3 kjelleretasjer. Helt fra begynnelsen har det vært klimaproblemer. Man har antatt at symptomer og vantrivsel kan henge sammen med det mekaniske ventilasjonssystem, og problemet ble tatt opp av bedriftslegen. Prosjektet utføres som en spørreskjemaundersøkelse som gjentas tre ganger i forbindelse med variasjon av luftskiftningene i definerte deler av bygget. Luftmengden reduseres i trinn på 25%. Det er et samarbeidsprosjekt som krever både teknisk og medisinsk ekspertise, samt epidemiologi. Det er 30 spørsmål om helse og boligvaner privat, 26 spørsmål om tidligere sykdommer og allergisymptomer og 27 om symptomer vedrørende arbeidsmiljø og symptomer i arbeid. Da hver person følges over tid under 3 forskjellge eksponeringsforhold, reduseres betydningen av confounding factors. Resultatene er under bearbeidelse. Siv. ing. Ole Valbjørn (Statens Byggforskningsinstitut, Hørsholm, Danmark) la frem foreløpige resultater over sammenheng mellom slimhinneirritasjon og gasser som er påvist i luften. Oversikten var teoretisk og nevnte de vanlige gasser som formaldehyd, organiske gasser, aminer (additiver i betong), ftalater, nitrogenoksyder, ozon, fluoridtilsetning i treimpregnering, Hel-gass, brannhemmingsstoff, uorganisk støv, mineralfibre og organisk støv (soppsporer, pollen, husstøvmidd, dyrehår) som særlig rammer atopikere, samt soppsporer og stoffskifteprodukter fra mugg sopper. HØy fuktighet og høy temperatur øker avgassing og biologisk aktivitet. Epidemiologisk undersøkelse er utført på et utvalg av 2 x 2200 representantivt utvalgte personer i Danmark. Symptomregistrering går på slimhinneirritasjon over én gang pr. uke. I bolig hadde 6,1 % dette, mens 15,1 hadde det i arbeid. Tallene var omtrent de samme i august 1981 som i januar En rekke faktorer ble analysert med multippelregresjon. Risikoøkningen ble presentert som en relativ risiko (RR) mellom den gruppen som hadde minst symptomer og den gruppen som hadde flest symptomer. En del av prosjektet er presentert ved "Indoor-air 1984" (resymé volum 2). I inneklima i privathus var Leks. ektepar gitt risiko l, mens enslig mor med barn hadde risiko 2,8. Bolig på landet risikofaktor 1, bolig i rekkehus 2,6.

10 Ikke muggproblemer, risiko 1, men muggproblemer, risikofaktor 3,3 etc. På arbeid var risikoen menn: kvinner= 1: 2,2. Selvstendig næringsdrivende risiko l, ufaglært risiko 2,2, faglært RR 3,1 og funksjonær RR 5,0. På denne måten kunne han skaffe en risikosum for forskjellge kombinasjoner av parametre. Han viste også forskjellen på symptomplager i bolig (8%), generelt i arbeidsmiljø (15%) og den store symptomspredning som er i kontorarbeid (25-60%), spesielt mellom kvinnelige og mannlige ansatte. Dosent Birgitta Berglund (Stockholms Universitet, Psykologiska institutionen) la frem ~ en del av prosjekt vedrørende mønsteranalyser tilempet problemet "sjuka byggnader". Det er gjort detaljerte undersøkelser av enkeltkomponenter, gassformige, i inneklima i daghjem og kontorer med og uten "syke hus" problem. Hun mener å kunne gi et mønster av sammensetninger som kan skile hus med problemer fra problemfrie bygninger. Foreløpig baserer undersøkelsen seg på luktterskelmålinger av enkeltstoffer. Også dette er referert i "Indoor air". En stor database med luftkomponentanalyser foreligger nå ved Statens miljömedicinska laboratorium i Stockholm, og er under bearbeidelse. Avsluttende gruppediskusjon: Det tidligere forslag til retningslinjer for utredning av inneklimaproblemer (J. Sundell m.fl.) ble diskutert i grupper. Man ble enige om å ikke gå ut med skjema i den form det nå forelå. Skjemaet skal omarbeides av arbeidsgruppen på basis aven del forslag innkommet etter gruppediskusjonene. T otalinntrykk av møtet: Meget stor interesse for inneklimaforskning. Store ressurser er samlet både på den analytiske siden og på den epidemiologiske siden. Resultatene er foreløpig at ventilasjonssystemet synes å representere hovedproblemet i de fleste tilfeller av "syke bygninger". Det er imidlertid ikke klart om det er ventilasjonseffektiviteten eller også noe som genereres i ventilasjonsanlegget, og eventuelt hvilke faktorer som kommer fra selve byggematerialene. Det er sannsynlig at det foreligger en kompleks blanding av komponenter, hver med en liten irritativ effekt. I tilegg kommer nok individuelle faktorer. Man mener her er reelle forhold som påvirker en del personer, fortrinnsvis med spesiell disposisjon for slimhinneeffekter eller allmennsymptomer. Selv om psykologiske faktorer kan spile inn, anses det ikke at dette er hovedårsaken til problemene. --- '-, _ _._

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 Side 1 av 6 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 LØSNING Oppgave 1 a) PMV er en forkortelse av Predicted Mean Vote. Det angir den forventede middelvotering på en syvpunktsskala.

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

13-1. Generelle krav til ventilasjon

13-1. Generelle krav til ventilasjon 13-1. Generelle krav til ventilasjon Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 16.12.2015 13-1. Generelle krav til ventilasjon (1) Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hosptial Disposisjon Hvorfor ventilasjon Myndighetskrav Generell ventilasjon Fortrening

Detaljer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Post Occupancy Evaluation -Evaluering av bygninger i bruk -Evaluering av bruken av bygninger Trondheim 20. november 2003 Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Hans Martin Mathisen Energiprosesser

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?'

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?' Vik$gefaktorerforsunnehus! Hvilkefarerskalduunngå? Hvakangjøredegsyk? OverlegeTorErikDanielsen Oslouniversitetssykehus Miljø@ogarbeidsmedisin Minhverdag: Delavspesialisthelsetjenesten Fårhenvistpasientermedmistankeom

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Arbeidsforskningsinstituttene

Arbeidsforskningsinstituttene Arbeidsforskningsinstituttene Arbeidsfysiologisk institutt - Arbeidspsykologisk institutt - MuskelfysiOlogisk institutt Yrkeshygienisk institutt Kontoradresse: Gydas vei 8, tlf. 02/466850 Postadresse:

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Karmøy 013 Revidert juni 014 1 1. Bakgrunn, krav og forventninger Bakgrunnen for denne kommunale veilederen er at Karmøy

Detaljer

Vår ref. 2012/1046-13

Vår ref. 2012/1046-13 Helse og rehabilitering Miljøretta helsevern Verksemd for Tekniske tenester v/ Grete Nesheim Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Fysisk arbeidsmiljø Vernerunden ved instituttet denne våren ble gjennomført tirsdag 14 mai 2002. Følgende personer deltok: Rune Dahl Toril Frihagen Erling Hove

Detaljer

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292. ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. SIVILINGENIØRUTDANNINGEN I NARVIK HØGSKOLEN I NARVIK EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA 1292 KLASSE : 1IB, 3BM, 3BA DATO : TIRSDAG 4. Mars 1998 KL. : 9.00-14.00 TILLATTE HJELPEMIDLER: Programmerbar

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Grunnleggende ventilasjonsforståelse

Grunnleggende ventilasjonsforståelse Grunnleggende ventilasjonsforståelse 1 Grunnleggende ventilasjonsforståelse Sturla Ingebrigtsen 30. Mars 2016 Agenda q Luftmengder Ø Hvordan påvirker det vår produktivitet? q q Ventilasjonssystemets oppbygging

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

2. Bakgrunn og hensikt... 2. 3. Verdier..2. 4. Gjennomføring...4. 5. Resultater...4. 6. Vurdering med forslag til tiltak...10

2. Bakgrunn og hensikt... 2. 3. Verdier..2. 4. Gjennomføring...4. 5. Resultater...4. 6. Vurdering med forslag til tiltak...10 Måling av inneklima ved Postgården, Kirkenes Innhold 1. Innledning.....2 2. Bakgrunn og hensikt... 2 3. Verdier..2 4. Gjennomføring...4 5. Resultater...4 6. Vurdering med forslag til tiltak.....10 Bestilling

Detaljer

Undersøkelse av inneklima

Undersøkelse av inneklima Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012 Kommunenes Hus - Oslo Inneklima Partikkeltellinger 2012 Morten Kjelsaas Oslo desember 2012 1: Bakgrunn: Det har vært en del klager på innemiljøet av generell art. Kommunenes Hus ville derfor få undersøkt

Detaljer

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Krav til luftmengder Dimensjonerende luftmengder DCV-systemer Varmegjenvinnere og deres virkningsgrad

Detaljer

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Gir VAV for dårlig innemiljø? Gir VAV for dårlig innemiljø? Finn Drangsholt Høgskolen i Oslo Hvorfor VAV/behovsstyring Redusere energibruken i tomme rom til et minimum Optimalisere energibruk i forhold til aktivitet/prosesser og tilstedeværelse

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Løsninger for komfort og energibesparelser. Innganger. luftporter varmestrålere varmluftsvifter

Løsninger for komfort og energibesparelser. Innganger. luftporter varmestrålere varmluftsvifter Løsninger for komfort og energibesparelser Innganger luftporter varmestrålere varmluftsvifter Har du fått oppleve Frico? Mange forretningsbygg er utsatt for trekk og kjølig luft innenfor inngangen. Det

Detaljer

Tilstandsanalyse av inneklima

Tilstandsanalyse av inneklima Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet

Detaljer

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet Jan Vincent Thue Bygningen skal gi et kontrollert innemiljø - tilpasset aktivitetene som skal foregå der. 1 Gjennomsnittlig

Detaljer

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning :1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg :10 Innledning Kravene til luftkvalitet og ventilasjonsanlegg har til hensikt å skape et godt inneklima og bidra til god energiøkonomi. :11 Definisjoner Avtrekksluft

Detaljer

PUST INN. PUST UT. Her er fremtidens luftrensing for bygg og industri.

PUST INN. PUST UT. Her er fremtidens luftrensing for bygg og industri. PUST INN. PUST UT. Her er fremtidens luftrensing for bygg og industri. FØR ETTER IONEX 600 og 2000 l IONEX er den mest effektive måten å rense luften på! l Takler byggebransjens tøffe krav til ytelse,

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen Renhold og innemiljø Fag STE 6228 Innemiljø Rådhus-undersøkelsen Dansk spørreundersøkelse 1984-85 Ved sammenligning av symptomer fra personer som arbeidet i rom med harde golvflater, med personer som arbeidet

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET

SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET LØSNINGER FOR INNENDØRS LUFTKVALITET LØSNINGER FOR INNENDØRS LUFTKVALITET Luftkvaliteten innendørs er direkte knyttet til helse og trivsel. Kvaliteten

Detaljer

Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk

Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk Inneklima Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling Jonas Holme Inneklima Termisk miljø (temperaturforhold) Atmosfærisk miljø (lufta vi puster i) Aktinisk miljø (strålingsmiljøet) Akustisk miljø

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 303 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Lisbeth Sandvik Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus

Detaljer

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn

Detaljer

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

Tom Myran M-TMY 2015:6. Trondheim, juli 2015 NTNU. Institutt for geologi og bergteknikk. Faggruppe for mineralproduksjon og HMS

Tom Myran M-TMY 2015:6. Trondheim, juli 2015 NTNU. Institutt for geologi og bergteknikk. Faggruppe for mineralproduksjon og HMS NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Tom Myran Støvnedfall. FORSET GRUS AS Sluttrapport (prosjektet fortsetter

Detaljer

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN Mål: Å lære elevene om energieffektivitet i skolen ved å fokusere på spørsmål rundt vinduer (siden disse i stor grad påvirker hvordan bygget varmes opp og ventileres). Elevene

Detaljer

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom)

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn Til: Landets somatiske

Detaljer

Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei 35-4023 Stavanger

Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei 35-4023 Stavanger Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei 35-4023 Stavanger Klimaloggingen er utført i hovedbygget til Eiganes skole, Duesvei 35. Det ble lagt ut tre loggere. Uttak av data (grafer) ble satt fra 02.06.2014 (00:00)

Detaljer

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012 19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»

Detaljer

Radon er lett å måle!

Radon er lett å måle! Måling av radon i boliger, skoler og barnehager Bård Olsen Ullensvang, 26. april 2012 Radon er lett å måle! 1 Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm er

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk

4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk 16 4 Artikkel 3: Kontrollstrategier for hybridventilasjon; konsekvenser for luftkvalitet, termisk komfort og energibruk Denne artikkelen vil ta for seg behovet for kontrollstrategier og styringssystemer

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012. Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning

CYTOX AS. Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012. Pål Ivarsøy, Morten Heimdal. 1. Innledning CYTOX AS Nedre Nøttveit 58 N- 5238 Rådal Telefon: 55 99 86 00/02 Telefax: 55 99 86 01 E- post: paal@cytox.no Garnes ungdomsskole, CO2- målinger 2012 Oppdragsgiver: Bergen Kommune BKB, v/morten Bjordal

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg

Detaljer

N/A. Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter

N/A. Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter Side Pageav of Dato Date Oppdragsgiver Client N/A Utførende enhet/lab. Department/laboratory responsible Tittel Title Miljøkrav og inneklimakrav til kjemiske byggprodukter Dato Date Utarbeidet av Prepared

Detaljer

Oppgave 1 (Vekt 50%)

Oppgave 1 (Vekt 50%) HØGSKOLEN I NARVIK, IBDK, INTEGRERT BYGNINGSTEKNOLOGI Løsningsforslag til EKSAMEN I INNEMILJØ: STE - 6228 DATO : TIRSDAG 18. Desember 2007 Oppgave 1 (Vekt 50%) a) Forskjellen(e) på begrepene innemiljø

Detaljer

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN MURSTEIN ØKER LÆRINGEN Gode skolebygg gir klokere barn SUNT INNEKLIMA FORBEDRER KONSENTRASJONEN Inneklimaet i skolene har stor betydning for barn og unges helse og læringsevne. Undersøkelser viser at et

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Stående ventilasjonsaggregater

Stående ventilasjonsaggregater VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983-1 4 m³/h Stående ventilasjonsaggregater Når du har kontroll over inneluften har du også kontroll over din helse I vårt nordiske klima tilbringer vi en stor del

Detaljer

Liggende ventilasjonsaggregater

Liggende ventilasjonsaggregater VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983-1 400 m³/h Liggende ventilasjonsaggregater Når du har kontroll over inneluften har du også kontroll over din helse I vårt nordiske klima tilbringer vi en stor

Detaljer

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i skoler og barnehager Måling av radon i skoler og barnehager Bård Olsen Forum for miljø og helse Fornebu 8. mai 2012 Radon er lett å måle! Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet Bjørn R. Sørensen Integrert Bygningsteknologi HIN Obligatorisk øving: ØVING 1 Innemiljø som fagområde er i konstant utvikling, og nye

Detaljer

Sammen bygger vi framtiden

Sammen bygger vi framtiden Sammen bygger vi framtiden Canada The United States Mexico Japan Korea China Europe Icynene Inc. World-Wide Sales Oversikt over Icynene Inc. Visjon: ICYNENE er en ledende produsent og markedsfører av sprøyteskumisolering

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv.

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv. AMS/MS Nr. 112-12 14. juni 2012 Prosjekt nr. 1005 Siv.ing Håkon Skistad METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER Aluminimumindustriens Miljøsekretariat Oktober 2011 RAPPORT Siv.ing.

Detaljer