HØYRING AV KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK I ELVER SOM RENN UT I VALLDALSVATNET, ODDA KOMMUNE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak Arkivnr. 344 Saksh. Magnar Bjerga og Elizabeth Warren Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato HØYRING AV KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK I ELVER SOM RENN UT I VALLDALSVATNET, ODDA KOMMUNE SAMANDRAG Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt på høyring tre søknader frå Småkraft AS om bygging av følgjande fem små vasskraftverk i Odda kommune: Strandåna (8,0 GWh), Holdøla (27,9 GWh), Grøno (44,0 GWh), Middalen (16,8 GWh) og Trossovdalen (9,2 GWh). Elvene som blir føreslått utbygd renn alle ut i Valldalsvatnet og ligg rimeleg nær kvarandre. NVE ber derfor om at søknadane blir handsama samla. Konsekvensutgreiingane syner at dei planlagde utbyggingane vil ha vesentlege negative konsekvensar særleg for landskap, friluftsliv og til dels også biologisk mangfald. Dei negative verknadene inneber også større reduksjonar av villmarksprega område innanfor Hardangervidda nasjonalpark. Den nyleg vedtekne Regional plan for Hardangervidda ( ) og naturmangfaldlova 9 føre-varprinsippet, tilseier at ein bør vere svært varsam med ny kraftutbygging av omsyn til villreinen sine leveområde. Dei positive verknadene av utbyggingane er relativt beskjeden og kan ikkje vege opp for dei negative konsekvensane. Fylkesrådmannen meiner at søknadene for dei fem kraftverka er i strid med fleire av dei fylkespolitiske retningslinene for små vasskraftverk, og vil tilrå at ingen av søknadene får konsesjon. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet viser til konsekvensutgreiing/miljøvurderingar for småkraftutbygging i Valldalen, Odda kommunefylkesutvalet meiner at søknadene om bygging av Strandåna, Holdøla, Grøno, Middalen og Trossovdalen kraftverk i Odda kommune ikkje er i tråd med fylkespolitiske retningsliner for små vasskraftverk. Utbyggingane vil særleg gi negative konsekvensar i sårbart høgfjell av stor verdi og vil føre til ei større innsnevring og oppsplitting av villmarksprega område innanfor Hardangervidda nasjonalpark (retningsline R4). Utbygginga vil også vere negativ for friluftsliv og kan vere i strid med retningsline R7. 2. Valldalen ligg innanfor nasjonalt villreinområde sone B, kor ein bør unngå ny kraftutbygging. Jf. Regional plan for Hardangervidda. Ei utbygging kan vere i strid med retningsline R5 som gjeld biologisk mangfald.

2 3. Valldalsvatnet er regulert, og det er derfor viktig å ta vare på det som er igjen av urørt natur i Valldalen eit mykje brukt oppmarsjområde til Hardangervidda nasjonalpark. 4. Fylkesutvalet vil rå NVE/OED til ikkje å gje konsesjon til utbygging i desse fem elvene. 5. Dersom NVE/OED likevel skulle gi konsesjon til utbygging, ber fylkesutvalet om at det blir tatt omsyn til følgjande moment: a. Undersøkingsplikta etter 9 i Kulturminnelova må oppfyllast i god tid før iverksetjing av tiltak. Detaljplan med alle planlagde inngrep av varig og mellombels karakter må sendast på høyring til Hordaland fylkeskommune som regional styresmakt innan kulturminnevern. Dersom det blir avdekka konflikt med automatisk freda kulturminne, må tiltaka justerast eller eventuelt leggast fram for Riksantikvaren som rette dispensasjonsmynde. b. Bogestillene på Sletta nedanfor Middalsbu bør sikrast under anleggsarbeidet. c. Vassføring i elva bør oppretthaldast i størst mogleg grad. d. Alternativ med røyr i tunnel i staden for synleg røyrgate bør vurderast for Strandåna. e. Anleggsvegen i Holdøla vil utgjere eit stort irreversibelt inngrep i dette sårbare landskapet. Konsekvensen anleggsvegen vil ha på kulturmiljø og landskap bør utgreiast og visualiserast. Alternativ utbyggingsmåte med helikopter bør vurderast. f. Utbygging må ikkje skje i kalvingsperioden for villrein. Paul M. Nilsen fylkesrådmann Jan Per Styve regionaldirektør Vedlegg: 1) Tre høyringsbrev frå NVE, alle datert 28. oktober ) Fylkesdelplan for små vasskraftverk i Hordaland Papirlaust vedlegg: (papirversjon blir gjort tilgjengeleg i møtelokalet) 3) Søknader og fagrapportar/konsekvensutgreiingar. Papirlaust vedlegg: 4) Figurar som er referert til i saksframlegget: a) Kart (i fargar) som syner dei fem planlagde småkraftutbyggingane i Valldalen (figur 1, side 3 i saksframlegget) b) Tabellar (i fargar) som oppsummerar konsulentane sine vurderingar av konsekvensar av dei fem utbyggingane (s. 5-8 i saksframlegget) c) Kart (i fargar) som syner sårbart høgfjell i Valldalen og omegn (figur 2, s. 11 i saksframlegget) d) Kart (i fargar) som syner utvikling av inngrepsfrie område i Noreg (figur 3, s. 11 i saksframlegget) 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Innleiing Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt på høyring tre søknader frå Småkraft AS om bygging av følgjande fem små vasskraftverk i Odda kommune: Strandåna, Holdøla, Grøno, Middalen og Trossovdalen (sjå figur 1). Figur 1. Oversikt over dei fem planlagde utbyggingane i Valldalen. Lysegrøn line syner grensa for Hardangervidda nasjonalpark. (Kjelde: Søknad om konsesjon for Holdøla kraftverk, Småkraft 2011). Kartet er gjengjeve i fargar i vedlegg 4 a. Fylkesutvalet handsama 21. september 2006 Melding om planlagt bygging av Grøno, Middalen og Trossovdalen i Odda (FUV-sak 218/06), og ga følgjande fråsegn i saka: 1. Fylkesutvalet har ei grunnleggjande positiv haldning til ny fornybar energiproduksjon i fylket, under føresetnad av at det vert teke omsyn til miljø og andre arealinteresser. Utbygging i Valldalen tett opp til Hardangervidda nasjonalpark og like ved Middalsbu kan vere problematisk, og konsekvensutgreiinga må difor vere utfyllande og grundig når det gjeld verknader for verneinteresser og friluftsliv. 2. Fylkesutvalet viser til Energiplan for Hordaland , og ber om at retningline A5 og A6 vert innarbeidd i konsekvensutgreiingsprogrammet. For kulturminne vil ein peike på at ikkje berre kjende kulturminne må inngå, men potensiale for automatisk freda kulturminne i området må vurderast, samt at undersøkingsplikta etter 9 vert gjennomført i samband med konsekvensutgreiinga. Søknaden om bygging av Strandåna kraftverk, som vil ha ein effekt på mindre enn 10 MW, skal endeleg avgjerast av NVE. Dei fire andre søknadene er det Olje- og energidepartementet som skal avgjere. Dette fordi to av desse (Grøno og Holdøla) vil ha ein effekt på meir enn 10 MW (sjå tabell 1 3

4 nedanfor), og dei to andre (Trossovdalen og Middalen) er omfatta av same søknad som Grøno. Totalt vil elvene kunne gi 105,9 GWh ny vasskraft. Tabell 1: Oversikt over effekt, årleg produksjon og utbyggingspris for dei fem planlagde kraftverka. Kraftverk Turbineffekt (MW) Årleg middelproduksjon Utbyggingspris (pr ) kr/kwh (GWh) Grøno kraftverk 17,4 44,0 2,70 Middalen kraftverk 6,1 16,8 3,05 Trossovdalen kraftverk 3,5 9,2 3,52 Holdøla kraftverk 10,9 27,9 2,84 Strandåna kraftverk 3,5 8,0 3,83 Elvene som blir føreslått utbygd renn ut i Valldalsvatnet og ligg rimeleg nær kvarandre. NVE ber derfor om at søknadene blir handsama samla. Høyringsfristen for søknadene var opphavleg sett til 10. februar 2012, men NVE har sagt at dei vil utsetje fristen til etter møtet i fylkesutvalet 22. februar Om området: Valldalen ligg i Røldal i Odda kommune. Landskapet ligg innafor eit større hei- og viddeområde mellom Sørfjorden og Haukelifjell, rett sør for Hardangervidda nasjonalpark. Størstedelen av nedslagsfelta ligg innafor Hardangervidda nasjonalpark. Det går veg heilt inn til nordenden av Valldalsmagasinet. Denne vart etablert i samband med Røldal/Valldal-utbygginga. Valldalsvatnet er magasin for Røldal kraftverk, og er regulert 70 m. 2. NVE sitt samandrag av dei fem søknadene (på bokmål) Grøno kraftverk skal utnytte fallet mellom ca. kote 895 og kote 747. Til inntaket skal en bekk fra Sandskarnuten overføres via en betongsperredam og et 80 meter langt 500 mm rør. Driftsvannveien fra inntaket til kraftstasjonsplassering blir om lag 1120 meter lang og får en antatt diameter på 2200 mm. Røret skal legges med omfyllingsmasser i sprengt grøft. Kraftstasjonen, som skal samlokaliseres med Middalen kraftverk, skal ligge på vestsiden av Middalselva like nedenfor samløpet med Grøno. Det må bygges permanent veg til kraftstasjonen. Denne vil få en lengde på ca. 30 meter. I tillegg blir det anleggsvei og senere faringsvei langs rørgaten. Kraftverket vil få en midlere årlig produksjon på 44,0 GWh. Det er foreslått slipp av minstevannføring på 1,06 m 3 /s i perioden , og 0,17 m 3 /s i perioden Middelvannføringen i vassdraget er 5,45 m 3 /s og alminnelig lavvannføring er beregnet til 0,13 m 3 /s. Middalen kraftverk skal utnytte fallet mellom ca. kote 836 og kote 747 i Middalselva. Driftsvannveien fra inntaket til kraftstasjonen vil få en lengde på ca. 900 meter og en diameter på 1700 mm. Røret legges i omfyllingsmasser i sprengt grøft. Kraftstasjonen samlokaliseres med Grøno kraftverk. Det må bygges permanent veg til kraftstasjonen, som vil få en lengde på ca. 30 meter. I tillegg blir det anleggsvei langs rørgaten. Kraftverket vil få en midlere årlig produksjon på 16,8 GWh. Det er foreslått slipp av minstevannføring på 0,69 m 3 /s i perioden , og 0,06 m 3 /s i perioden Middelvannføringen i vassdraget er 3,43 m 3 /s og alminnelig lavvannføring er beregnet til 0,18 m 3 /s. Trossov kraftverk skal utnytte fallet mellom ca. kote 995 og kote 865 i Trossovelva. Inntaksplasseringen ligger 20 meter fra grensen til Hardangervidda Nasjonalpark. Driftsvannveien fra inntaket til kraftstasjonen vil få en lengde på ca meter og en diameter på 1100 mm. Røret skal legges med omfyllingsmasser i nedgravd/sprengt grøft. Kraftstasjonen skal ligge på østsiden av Trossovelva, 150 meter fra DNTs selvbetjente Middalsbu. Det må bygges permanent veg fra veien som går til Middalsbu til kraftstasjonen. Denne vil få en lengde på ca. 200 meter. I tillegg blir det anleggsvei langs rørgaten. Kraftverket vil få en midlere årlig produksjon på 9,2 GWh. Det er foreslått slipp av minstevannføring på 0,29 m 3 /s i perioden , og 0,03 m 3 /s i perioden Middelvannføringen i vassdraget er 1,43 m 3 /s og alminnelig lavvannføring er beregnet til 0,029 m 3 /s. 4

5 Holdøla kraftverk skal utnytte et felt på 18,0 km 2 i et 342 meter høyt fall mellom kote 1087 og 747. Vassdraget består av et nordlig og et sørlig løp, som samles i nedre deler. Hovedinntaket skal legges i det nordlige løpet, mens Holdøla sør skal overføres til Holdøla nord med 500 mm rør over en strekning på 1100 meter. Sperredammen for overføringen plasseres 80 meter fra grensen til Hardangervidda nasjonalpark. Fra hovedinntaket føres vannet i 1000 mm rør over en strekning på 1300 meter ned til kraftstasjonsområdet. Kraftstasjonen skal etter planene ligge i dagen på østsiden av Holdøla, om lag 20 høydemeter nedenfor den kommunale veien som går inn i Valldalen. Det blir behov for å anlegge 2,7 km ny veg opp mot inntaksområdet, i tillegg til 500 meter faringsvei fra inntaket og frem til overføringsrøret. Det må også lages en faringsvei langs overføringsrøret for graving av grøft og legging av rør, samt permanent veg til kraftstasjonsområdet. Årlig middelproduksjon er beregnet til 27,9 GWh. Det er foreslått slipp av minstevannføring på 0,41 m 3 /s i perioden , og 0,01 m 3 /s i perioden Vassdragets middelvannføring er på 1,52 m 3 /s og alminnelig lavvannføring er beregnet til 0,06 m 3 /s. Strandåna kraftverk skal utnytte et felt på 4,2 km 2 i et 473 meter høyt fall mellom kote 1220 og 747 i Strandåna. Standåna renner ut i nordvestlige ende av magasinet Valldalsvatnet. Det skal etter planene bygges inntak i utløpet av et lite vann på kote Dammen er planlagt som en gravitasjonsdam i betong med overløp på ca. kote Vannstanden i vannet blir dermed hevet 2 meter og det er planlagt å regulere mellom kote 1220 og Magasinvolumet er beregnet til å være på 0,015 mill. m 3. Vannveien fra inntaket til kraftstasjonen får en diameter på 700 mm og blir ca meter lang. De nederste 650 meterne av rørgaten skal etter planene ligge i dagen på skinner oppover gjennom lia. Øvrige deler av rørgaten skal legges med omfyllingsmasser i gravd/sprengt grøft der dette er praktisk mulig, men også her vil det være partier der deler av strekningen må legges i dagen. Kraftstasjonen skal plasseres på østsiden av Strandåna om lag høydemeter nedenfor den kommunale veien som går inn i Valldalen. Det må bygges adkomstvei fra den kommunale veien til kraftstasjonsområdet. Denne antas å bli ca.300 meter. Inntaket skal etter planene bygges veiløst ved hjelp av helikopter. Årlig middelproduksjon er beregnet til 8,0 GWh. Det er foreslått slipp av minstevannføring på 0,1 m 3 /s i perioden , og 0,01 m 3 /s i perioden Vassdragets middelvannføring er på 0,39 m 3 /s og alminnelig lavvannføring er beregnet til 0,01 m 3 /s. 3. Oppsummering av konsekvensutgreiingane Det er utarbeidd konsekvensutgreiingar for Grøno, Middalen og Trossovdalen og miljøvurderingar for Holdøla og Strandåna. Konklusjonane er presenterte i oppsummerande tabellar vist nedanfor. Tema som er vurdert å ha vesentlege konsekvensar er markert på følgjande måte: Liten til middels negativ konsekvens (gul), middels negativ konsekvens (oransje), middels til stor negativ konsekvens (lys raud) og stor negativ konsekvens (mørk raud). Liten til middels positiv konsekvens (lysegrøn) og middels positiv konsekvens (grøn). Tabellane er gjengjeve med fargar i vedlegg 4b. Grøno kraftverk (konsesjonssøknaden s. 18): Tema Anleggsfasen Driftsfasen Landskap Middels negativ (--) Middels negativ (--) Kulturminne og kulturmiljø Liten negativ (-) Ubetydeleg til liten negativ (0/-) Flora og fauna Liten negativ (-) Middels negativ (--) Villrein Liten negativ (-) Liten negativ (-) Fisk og ferskvassbiologi Liten negativ (-) Liten negativ (-) Vasskvalitet og vassforureining Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg/ingen (0) Støy og luftforureining (vurdert i høve til Liten negativ (-) Liten negativ (-) støyfølsam huslyd) Landbruk Ubetydeleg/ingen (0) Middels positiv (++) Ferskvassressursar Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg/ingen (0) Georessursar (mineralar og masseførekomstar) Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg/ingen (0) 5

6 Samfunnsmessige verknader, inkl. reiseliv Liten positiv (+) Liten positiv (+) Friluftsliv, jakt og fiske Middels til stor negativ Liten til middels (--/---) negativ (-/--) Middalen kraftverk (konsesjonssøknaden s ): Tema Anleggsfasen Driftsfasen Landskap Stor negativ (---) Middels til stor negativ (--/---) Kulturminne og kulturmiljø Liten negativ (-) Ubetydeleg til liten negativ (0/-) Flora og fauna Liten negativ (-) Liten til middels negativ (-/--) Villrein Liten negativ (-) Ubetydeleg til liten negativ (0/-) Fisk og ferskvassbiologi Liten negativ (-) Liten negativ (-) Vasskvalitet og vassforureining Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg/ingen (0) Støy og luftforureining (vurdert i høve til Liten negativ (-) Liten negativ (-) støyfølsam huslyd) Landbruk Ubetydeleg/ingen (0) Middels positiv (++) Ferskvassressursar Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg/ingen (0) Georessursar (mineralar og Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg/ingen (0) masseførekomstar) Samfunnsmessige verknader, inkl. reiseliv Liten positiv (+) Liten positiv (+) Friluftsliv, jakt og fiske Middels til stor negativ (--/---) Liten til middels negativ (-/--) Trossovdalen kraftverk (konsesjonssøknaden s. 19): Tema Anleggsfasen Driftsfasen Landskap Stor negativ (---) Middels til stor negativ (--/---) Kulturminne og kulturmiljø Liten negativ (-) Ubetydeleg til liten negativ (0/-) Flora og fauna Middels negativ (--) Liten negativ (-) Villrein Liten til middels Liten negativ (-) negativ (-/--) Fisk og ferskvassbiologi Liten negativ (-) Liten negativ (-) Vasskvalitet og vassforureining Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg/ingen (0) Støy og luftforureining (vurdert i høve til Liten negativ (-) Liten negativ (-) støyfølsam huslyd) Landbruk Ubetydeleg/ingen (0) Liten til middels positiv (+/++) Ferskvassressursar Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg/ingen (0) Georessursar (mineralar og Ubetydeleg/ingen (0) Ubetydeleg/ingen (0) masseførekomstar) Samfunnsmessige verknader, inkl. reiseliv Liten positiv (+) Liten positiv (+) Friluftsliv, jakt og fiske Stor negativ (---) Middels negativ (--) Strandåna kraftverk (s. 27 i vedlegget Konsekvensutredning for Strandåna kraftverk, utdrag frå tabell): Tema Biologisk mangfald og verneinteresser Skildring og vurdering av moglege konsekvensar og konfliktpotensial Konsekvensane for biologisk mangfald og verneinteresser er primært knytt til moglege forstyrringar i anleggsfasen Samla vurdering Liten negativ konsekvens (-) 6

7 Fisk og ferskvassbiologi Landskap Kulturminne Landbruk Vasskvalitet, vassforsyningsog resipientinteresser Friluftsliv/brukarinteresser Samfunnsmessige verknadar (kongeørn og villrein) og tap av inngrepsfrie naturområde innanfor Hardangervidda nasjonalpark. Det er lite sannsynleg at tiltaket vil ha vesentlege negative konsekvensar for flora og fauna på litt lengre sikt. Verken Strandåna eller det vesle vatnet oppe ved inntaket har bestandar av fisk, og falltilhøve, vassføring, temperaturtilhøve tilseier at elva er lite produktiv med tanke på andre ferskvassorganismar. Konsekvensane av ein utbygging for fisk og ferskvassbiologi er svært små. Området er generelt prega av tyngre tekniske inngrep, inkl. vasskraftutbygging. Ein sterkt redusert vassføring i Strandåna vil redusere opplevingskvalitetane i området ytterlegare. Inngrepet vil vere godt synleg for dei som ferdast langs stien inn mot Middalen og Vivassdalen. Totalt sett vil tiltaket ha middels negativ konsekvens i eit allereie inngrepsprega landskapsrom. Det er fleire kjende funn av automatisk fredag kulturminne og gjenstandsfunn i Valldalen. Innanfor Strandåna sitt nærområde (under HRV i Valldalsvatnet) er det funne både tufter og kullgroper. I dette området er det også påvist fleire hellarar som kan ha hatt forhistorisk busetnad. Sidan sjølve tiltaksområdet er svært bratt og grunnlendt, er potensialet for funn i tiltaksområdet vurdert som lite. Ei utbygging er vurdert som positiv for landbruket i Røldal. Den vil bidra til å auke inntektsgrunnlaget til landbruket. Arealbeslaga på beitemark er svært små og hovudsakeleg av temporær karakter. Elva har i lengre periodar så liten vassføring at den neppe fungerer som vandringshinder for husdyr. Det er ingen vassforsynings- eller resipientinteresser som vil bli påverka av utbygginga. Det er ikkje venta at vasskvaliteten vil bli påverka i nemneverdig grad. Tiltaket vil ha liten eller ingen verknad på tilhøva for jakt og fiske. Det er periodevis mykje utfart langs vegen som går mellom Røldal og Valldalsseter, og langs stien vidare inn til Middalsbu. Strandåna er godt synleg i dette området. Konsekvensane for friluftslivet er i hovudsak knytt til inngrep i landskapet (særleg røyrgate i dagen) og redusert vassføring, og med det reduserte landskapskvalitetar. Ei utbygging vil styrke det lokale næringsgrunnlaget og bidra til å sikre busetnad i området. I tillegg vil det kunne gje ein marginal auke i skatteinntektene til Odda kommune, og noko lokal sysselsetting i anleggsperioden. Ubetydeleg/ingen konsekvens (0) Middels negativ konsekvens (--) Liten negativ konsekvens (-) Liten positiv konsekvens (+) Ubetydeleg/ingen konsekvens (0) Middels negativ konsekvens (--) Liten positiv konsekvens (+) Holdøla kraftverk (s. 29 i vedlegget Konsekvensvurdering for Holdøla kraftverk, utdrag frå tabell): Tema Biologisk mangfald og verneinteresser Fisk og ferskvassbiologi Landskap Kulturminne Skildring og vurdering av moglege konsekvensar og konfliktpotensial Konsekvensane for biologisk mangfald og verneinteresser er primært knytt til moglege forstyrringar av viltet i anleggsfasen. Redusert vassføring, røyrgate og kraftstasjon vil berre påverke trivielle vegetasjonstypar og planteartar. Øvre del av Holdøla har ingen fiskebestand. Den nedste strekninga i Holdøla, som kan vere aktuell som gytebekk for fisken i Valldalsvatnet, vil få lengre perioder med lågvassføring, og snittvassføringa vil bli vesentleg redusert. Dette vil auke faren for botnfrysing i elva, inkludert gytegroper, men trenger elles ikkje å vere negativ for produksjonen. Vassdraga i området er generelt prega av tyngre tekniske inngrep, inkl. vasskraftutbygging. Ein ny anleggsveg, nedgrava røyrgate og sterkt redusert vassføring i Holdøla vil redusere opplevingskvalitetane i området ytterlegare. Totalt sett vil tiltaket ha liten til middels negativ konsekvens i eit allereie inngrepsprega landskapsrom. Det er fleire kjente funn av automatisk freda kulturminne og gjenstandsfunn i Valldalen. Innanfor tiltaksområdet er det Samla vurdering Liten negativ konsekvens (-) Liten negativ konsekvens (-) Middels negativ konsekvens (--) Liten negativ 7

8 Landbruk Vasskvalitet, vassforsyningsog resipientinteresser Friluftsliv/brukarinteresser Samfunnsmessige verknadar kjende hustufter i Holdølsdalen og på Tjørnastøl. Det føresetjast at sikringssona rundt desse funna blir respektert, og at dei ikkje blir rørt reint fysisk. Ei utbygging er vurdert som positiv for landbruket i Odda. Den vil bidra til å auke inntektsgrunnlaget for dei involverte gardane. Arealbeslaga på beitemark er svært små og av temporær karakter. Sidan elva fungerer som eit vandringshinder, vil tørrlegging av elvene kunne føre til at beitedyr blir spreidd over ei større område og at sau frå forskjellige beitelag blir blanda. Ei utbygging er likevel vurdert å ha ein positiv konsekvens for landbruket. Ei hytte på Tjørnastøl henter vatn i elva ved hjelp av ein utlagt slange. Det ligg ikkje føre nokre andre interesser knytt til vassforsyning- og resipienttilhøve som vil bli omfatta av utbygginga. Med unnatak av i nedbørsperiodar etter mykje husdyr på beite, er det ikkje forventa at vasskvaliteten vil endrast i nemneverdig grad. Konfliktene i høve til vassforsyning og resipientinteresser er vurdert som små. Tiltaket vil ha liten innverknad på tilhøva for jakt og fiske etter at anlegget er sett i drift. Det er periodevis mykje utfast langs stien som går mellom Røldal og Middalsbu. Stien er T-merka, men følgjer vegen ved kryssing av Holdøla. Konsekvensane for friluftslivet er i hovudsak knytt til inngrep i landskapet, og med det reduserte landskapskvalitetar. Ei utbygging vil styrke det lokale næringsgrunnlaget og bidra til å sikre busetnad i området. I tillegg vil det kunne gi ei marginal auke i skatteinntektene til Odda kommune, og noko lokal sysselsetjing i anleggsperioden. konsekvens (-) Liten positiv konsekvens (+) Liten negativ konsekvens (-) Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Liten positiv konsekvens (+) 4. Fylkesrådmannen sine vurderingar Ut frå tabellane i avsnittet ovanfor, ser ein at tre kategoriar av vesentleg negative konsekvensar går igjen, nemleg landskap (i alle fem elvene), friluftsliv (i alle fem elvene) og biologisk mangfald/verneinteresser (i tre av elvene), medan berre ein kategori, landbruk, kjem ut med vesentleg positiv verknad (i tre av elvene). I det følgjande vil dei fem utbyggingsplanane bli vurdert samla i høve til fylkespolitiske retningsliner for små vasskraftverk (sjå kap. 4.1), for kategoriar som i konsekvensutgreiingane er gitt vesentleg negative konsekvensar (landskap, friluftsliv, biologisk mangfald/verneinteresser), inkl. refleksjonar knytt til sumverknadar dersom alle/fleire av dei fem kraftverksutbyggingane skulle bli realisert. I tillegg følgjer eigne vurderingar knytt til kulturminne, sidan fylkeskommunen er forvaltingsmynde for dette saksområdet. Kategoriar som i konsekvensutgreiingane er vurdert til ikkje å ha vesentlege konsekvensar (liten positiv/negativ eller ubetydeleg), vil ikkje bli vurdert nærmare eller tillagt vekt. Konsekvensar for villreinen vil bli vurdert i høve til Regional plan for Hardangervidda Landbruk utgjer ikkje ein eigen kategori i dei fylkespolitiske retningslinene, og vil ikkje bli vurdert særskilt. 4.1 Fylkespolitiske retningsliner for små vasskraftverk Fylkespolitiske retningsliner for små vasskraftverk Søknadshandsaming Dei fylkespolitiske retningslinene er utarbeidd med heimel i plan- og bygningslova og skal gjerast gjeldande for planlegging og forvalting på kommunalt, fylkeskommunalt og regionalt statleg nivå i Hordaland. Tolkinga av konfliktar og i kva grad eit tiltak er i tråd med omsyn i planen, ligg til fylkesutvalet. Overordna rammer R1 Hordaland er positiv til bygging av små vasskraftverk der omsyn til miljø og andre arealinteresser er ivareteke. Verdiskaping for samfunnet skal også vurderast. Referanse 8

9 R2 I verna område er verneføresegnene styrande for kva inngrep som vert akseptert. I verna vassdrag kan konsesjon for kraftverk opp til 1MW og opprusting av eksisterande anlegg vurderast om tiltaket ikkje svekker verneverdiane i området. Rammer for utbygging R3 Fjordlandskap: 1. I urørte fjordlandskap skal ein vere svært restriktiv med kraftutbygging som reduserer det urørte preget i landskapet. 2. I fjordlandskap av stor verdi skal ein vere restriktiv med inngrep som fjernar eksponerte fossar og vassdrag eller reduserer heilskapen i landskapet. Ein skal legge vekt på at terrenginngrep, vegar, røyrgater mm. ikkje fører til varige sår som reduserer opplevingsverdien i landskapet. Ved inngrep i eksponerte fossar og elvestrekningar skal det stillast krav til minstevassføring som opprettheld landskapskarakteren og opplevingsverdien. R4 R5 Sårbart høgfjell: 1. I sårbart høgfjell av stor verdi skal ein vere restriktiv med vasskraftanlegg som fører til varige sår i naturen. Avbøtande tiltak: Tunneldrift og veglaus utbygging kan redusere konfliktgraden. 2. I andre område med sårbart høgfjell bør ein vise varsemd med løyve til ny kraftutbygging, spesielt i eksponerte område mot viktige reiselivsområde og verdifulle friluftsområde. Biologisk mangfald: 1. Ein skal vise varsemd med å gje løyve til utbygging av små vasskraftverk som kan føre til skade på artar som er kritisk truga (CR), sterkt truga (EN) eller sårbar (VU) på den norske raudlista. 2. For vatn med hekkande lom skal ein ikkje gje løyve til reguleringar som inneber endra vasstand eller endra svingingar i høve til dagens situasjon. 3. For elver som fungerer som hekkeområde for vintererle eller fossekall må det setjast krav om naudsynt minstevassføring. For vintererle er det også viktig å halde skogen langs elva intakt. For fossekall kan oppsetting av eigne reirkasser vere eit avbøtande tiltak der trygge reirplassar forsvinn. 4. Etablering av røyrgate og anleggsveg må ikkje føre til vesentleg inngrep i naturtypar av stor verdi. 5. Ein bør som hovudsak unngå tiltak som skaper barrierar som fører til splitting av leveområde for villrein. Kapittel 4 Kapittel Verdikart fjordlandskap Kapittel Verdikart sårbart høgfjell Kapittel 3.2 Verdikart biologisk mangfald Norsk raudliste, naturtypar og førekomstar av artar: Fylkesmannen i Hordaland Direktoratet for naturforvalting R6 R7 R8 R9 Fisk: 1. I nasjonale laksevassdrag skal ein ikkje gje løyve til bygging av kraftverk på lakseførande strekning, dersom det fører til negativ innverknad på bestanden. Ein må vise varsemd ved utbygging oppstraums lakseførande strekning, og utbygging krev særskilte tryggleikstiltak for å redusere risiko for skade på laksestammen. 2. I lakseførande elver bør ein ikkje gje løyve til bygging av kraftverk på lakseførande strekning, og ein må vise varsemd ved utbygging oppstraums lakseførande strekning. 3. For elvestrekningar med sjøaure eller storaure skal ein ikkje gje løyve til vesentlege vasstandsreduksjonar. Der det er store fiskeinteresser skal ikkje tilhøva for fiske reduserast. For kraftverksutbygging oppstraums aktuell elvestrekning for fisk skal det vurderast om automatisk forbisleppingsventil skal monterast. Løyve til utbygging i mindre viktige område for sjøaure og storaure føreset auka og differensiert minstevassføring, ekstra høg minstevassføring i gytevandringstida og sikre inntaksordningar for å unngå tap av fisk i turbin. 4. Gyteområde for innlandsfisk må ikkje reduserast i eit slikt omfang at det er til trugsel for bestanden eller gjev vesentleg negativ innverknad for fiske. Friluftsliv 1. Ein bør vise varsemd ved utforming av ny vasskraftutbygging, slik at tiltaka ikkje reduserar opplevingskvalitetane i friluftsområde med stor verdi. Gjennom konkret utforming skal ein søkje å gjere tiltaket til ein positiv ressurs for friluftslivet. Kulturminne 1. I område med direkte tilknytning til verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal ein vise varsemd med løyve til ny vasskraftutbygging. Reiseliv 1. I område med stor verdi for reiselivet der tiltaket vil redusere opplevingskvalitetane skal Kapittel 3.4 og 4 Verdikart fisk Direktoratet for naturforvalting Fylkesmannen i Hordaland Kapittel 3.6 Verdikart friluftsliv Hordaland fylkeskommune Kapittel 3.5 Hordaland fylkeskommune Kapittel 3.7 Hordaland 9

10 ein vise varsemd med løyve til ny vasskraftutbygging. Gjennom konkret utforming skal ein søkje å gjere tiltaket til ein positiv ressurs for reiselivet. R10 Alternativ bruk av eventuelle tunnelmassar skal vurderast framfor tippar i terrenget. Søknadsfase R11 For små vasskraftverk i Hordaland gjeld følgjande krav for konsesjonssøknader samt søknader som har fått konsesjonsfritak og skal til kommunal handsaming 1) : 1. Alle søknader skal som minstemål følgje mal frå NVE for småkraftverksøknader. 2. Oversiktskart som syner eksisterande kraftverk i området og område med særskilt vern skal vere del av søknaden. 3. Kart med innteikna kraftverk, inntaksdam, vassveg, tilkomstvegar, anleggsvegar, kraftliner, tipper og andre arealinngrep som er naudsynt for å gjennomføre utbygginga skal vere del av søknaden. 4. For tiltak som kan ha influens på område med særskilt vern må konsesjonssøknaden ha særleg grundig omtale av verneverdiar og verknader for desse. 5. I område der utbygging kan føre med seg skade på natur- og artstypar av stor verdi eller område med potensial for slike, skal dette kartleggjast. 6. Konsesjonssøknad skal innehalde fotoillustrasjon som viser nærverknad og fjernverknad av inngrep med varierande vassføring. 7. Som del av søknadsprosessen må fylkeskommunen som kulturminnestyresmakt kontaktast for oppfylling av undersøkingsplikta etter kulturminnelova. Eventuell felles synfaring og pålegg om arkeologiske undersøkingar må vere oppfylt innan fylkeskommunen skal ta stilling til saka. 8. Som del av søknadsprosessen må planstatus i høve til kommuneplan avklarast. 1) Punkt 4, 5 og 6 gjeld ikkje for søknader som har fått konsesjonsfritak. fylkeskommune NVE NVE Atlas Kapittel 4 Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Kommunen Dei fem omsøkte kraftverka vil bli vurdert i høve til fylkespolitiske retningsliner R4 Sårbart høgfjell, R5 Biologisk mangfald, R7 Friluftsliv og R8 Kulturminne. 4.2 Sårbart høgfjell Fylkespolitiske retningsliner, R4, slår fast at ein skal vere restriktiv med vasskraftanlegg som fører til varige sår i naturen i sårbart høgfjell av stor verdi. Vesentlege delar av dei planlagde utbyggingane ligg innanfor området som er karakterisert som sårbart høgfjell av stor verdi (sjå figur 2), og inngrepa må seiast å føre til slike varige sår i naturen. Konsekvensutgreiingane slår fast at kraftverksplanane har frå middels til stor negativ konsekvens når det gjeld landskap. Det er Trossovdalen og Middalen som er vurdert å få størst negative konsekvensar for landskap ved utbygging. Dei negative konsekvensane er først og fremst knytt til redusert vassføring, inkl. tap av fossefall (t.d. nedst i Holdøla), men også inntak, røyrgate, åtkomstveg og kraftstasjon vil utgjere nye og synlege element i landskapet. Og hadde det ikkje vore for at Valldalen allereie er prega av tyngre, tekniske inngrep, hadde konsekvensane for landskap ved utbygging blitt vurdert til å vere endå større. Utbyggingsplanane vil medføre store tap av inngrepsfrie naturområde, såkalla INON-område, innanfor grensa til Hardangervidda nasjonalpark ein del av det største samanhengande inngrepsfrie naturområdet i Sør-Noreg. Og det er særleg alvorleg at det er den strengaste forma for slike inngrepsfrie område som blir mest forstyrra her, nemleg villmarksprega område (>5 km frå inngrep). Utbyggingane vil føre til følgjande reduksjonar i villmarksprega areal innanfor Hardangervidda nasjonalpark: Grøno (5,3 km 2 ), Trossovdalen (10,3 km 2 ), Strandåna (8,4 km 2 ) og Holdøla (11,6 km 2 ). Planane for utbygging av Holdøla vil i tillegg føre til at ein kuttar av ein ikkje uvesentleg del av det store, samanhengande villmarksprega området, og etterlatar ei mindre øy med villmarksprega område i retning sørvest. Sidan 1988 har Noreg samla sett mista rundt kvadratkilometer villmarksprega natur, og ein utbygging av fire av desse kraftverka vil bidra ytterlegare til denne negative utviklinga. Figur 3 illustrerer reduksjonen av inngrepsfrie område i Noreg sidan år 1900 og fram til vår tid. 10

11 Figur 2. Sårbart høgfjell i Valldalen og omegn. (Kjelde: Fylkesdelplan for små vasskraftverk i Hordaland ). Kartet er gjengjeve i fargar i vedlegg 4 c. Figur 3: Utvikling av inngrepsfri natur i Noreg. (Kjelde: Direktoratet for naturforvaltning). Kartet er gjengjeve i fargar i vedlegg 4 d. 11

12 4.3 Biologisk mangfald inkl. villrein Fylkespolitiske retningsliner, R5, omhandlar biologisk mangfald og er delt i fem punkter som vil bli gjennomgått nedanfor. 1) Raudlisteartar: Retningslina slår fast at ein skal vise varsemd med å gje løyve til utbygging av små vasskraftverk som kan føre til skade på artar som er kritisk truga (CR), sterkt truga (EN) eller sårbar (VU) på den norske raudlista. I Valldalen er det påvist fleire raudlisteartar, t.d. jaktfalk (NT 1 ), strandsnipe (NT) og kastanjesiv (EN), og fleire av dei vil kunne bli påverka av utbyggingane. Dyr med store leveområde og som er observert i Valldalen, t.d. fjellrev (CR), gaupe (VU) og jerv (EN), vil kunne få større negative verknader av fleire utyggingar til saman enn summen av negative verknader av dei einskilde søknadene skulle tilseie. 2) Vatn med hekkande lom: Ikkje relevant. 3) Vintererle og fossekall: Det er registrert vintererle i Grøno og fossekall i Grøno/Middalselva, men utbyggingsplanane er vurdert å berre ha liten (eller mindre) negativ effekt på desse artane. 4) Naturtypar av stor verdi: Verdien av fossesprøytsona i Grøno vil bli redusert, og er hovudgrunnen til at konsekvensutgreiinga vurderer Grønoutbygginga til å ha middels negativ konsekvens i driftsfasen når det gjeld biomangfaldaspektet. 5) Villrein: Ifølgje Regional plan for Hardangervidda , som vart vedteken av fylkestinget i Hordaland 18. oktober 2011 og av fylkestinga i Buskerud og Telemark 8. desember 2011, ligg heile Valldalsvatnet og omegn inkl. alle fem kraftverksplanane innanfor nasjonalt villreinområde sone B ( 3.2). Om denne sona uttaler Hardangerviddaplanen at Hensynet til villrein, landskap og naturmiljø er særlig viktig i denne sonen, og her er det m.a. ikkje tillete med nye fritidsbygg. Vidare har planen følgjande retningsline om kraftutbygging og kraftliner ( 2.6): Ny eller utvidelse av eksisterende kraftutbygging eller kraftlinjer bør unngås i villreinens leveområder og vidare at Unntak kan gjøres for tiltak som ikke innebærer nye inngrep av betydning for bevaring av villreinstammen, samt for tiltak med samlet positiv miljøgevinst knyttet til villrein, landskap og andre miljø- og verneinteresser. Ut frå konsekvensutgreiingane kan det synast som om konsekvensane for villreinen i hovudsak er knytt til anleggsperioden og at inngrep i Trossovdalen vil vere mest uheldig for villreinen. Det er derimot usikkerheit knytt til korleis villreinen vil reagere på kraftutbyggingane over tid. I vedlegg 8 til konsekvensutgreiing for Grøno, Middalen og Trossovdalen kraftverk er det gjort ein oppsummering av kunnskapsstatus om effektar av menneskelege inngrep på villrein. Der heiter det mellom anna at De samlede negative effektene av flere menneskelige inngrep innenfor et område kan gi store beitetap for enkelte reinområder. Ved vurdering og planlegging av nye inngrep bør det derfor tas sterkt hensyn til den eksisterende inngrepsituasjonen. I pressede områder kan synergi- eller kumulative effekter gjøre at relativt få inngrep får betydelige negative konsekvenser dersom den samlede forstyrrelseseffekten frå alle inngrepene overstiger den summerte effekten av enkeltinngrepene. Dersom disse overstiger reinens tålegrense i et område vil det kunne gjøre stor skade på lengre sikt. I Valldalen er det allereie både inngrep og menneskeleg aktivitet frå før, og ein bør derfor leggje naturmangfaldlova 9 føre-var-prinsippet til grunn når det gjeld villreinen i høve til søknadene om kraftutbygging. 1 NT = Nær truet. 12

13 4.4 Friluftsliv Fylkespolitisk retningsline R7, friluftsliv, seier at Ein bør vise varsemd ved utforming av ny vasskraftutbygging, slik at tiltaka ikkje reduserar opplevingskvalitetane i friluftsområde med stor verdi. Gjennom konkret utforming skal ein søkje å gjere tiltaket til ein positiv ressurs for friluftslivet. Utbyggingane ligg heilt (Grøno, Middalen, Trossovdalen og Strandåna) eller delvis (Holdøla) i område av stor verdi for friluftslivet, jf. temakart friluftsliv i småkraftplanen. På side 72 i fylkesdelplan for små vasskraftverk, står det om delområde 14 Røldal at Markerte fossar ved Røldalsvatnet og i Valldalen pregar landskapet, og vidare at Nordleg del av området er randsone til Hardangervidda, og Røldal/Valldalen er eit av oppmarsjområda til nasjonalparken. I konsekvensutgreiingane kjem friluftslivsinteresser dårleg ut i alle utbyggingsplanane. Konsekvensane for friluftslivet er i hovudsak knytt til inngrep i landskapet (særleg røyrgate i dagen) og redusert vassføring, og med det reduserte landskapskvalitetar. Det blir føreslått fleire avbøtande tiltak, inkl. minstevassføring. Den føreslåtte minstevassføringa må i tilfelle utbygging aukast monaleg dersom ein skal bøte på noko av skaden som blir påført landskaps- og friluftslivsinteresser. 4.5 Kulturminne og kulturmiljø Grøno, Middalen og Trossovdalen: Konsulenten si vurdering: Det er ingen kjende freda kulturminne i tiltaksområdet. Potensialet for funn av hittil ikkje kjende automatisk freda kulturminne er vurdert som lågt i tiltaksområda, og middels i nærliggjande område. På sletta nedanfor Middalsbu vart det registrert to bogestiller. Desse kulturminna er vurdert å ha middels verdi. Kulturmiljøet ved Middalsbu (KM1) er vurdert å ha middels verdi, ferdselsveg vest for Grøno (KM2) har middels stor verdi og Valldalseter (KM 3) har liten til middels verdi. Utbygginga råker ingen kjende automatisk freda eller nyare tids kulturminne direkte, men det vil ha ein visuell innverknad på kulturminne og kulturmiljø i all hovudsak på grunn av redusert vassføring i elvene. Redusert vassføring i samband med Grøno kraftverk vil ha negativ innverknad på den automatisk freda ferdselsveg id Utbygginga vil ha liten negativ konsekvens for kulturminne og kulturmiljø i anleggsfasen og ubetydeleg til liten negativ konsekvens i driftsfasen. Fylkesrådmannen si vurdering og tilråding Fagnotatet i konsekvensutgreiinga gir ei god skildring av konsekvensane dei planlagde tiltaka vil ha for kulturminne og er basert på synfaring av arkeolog. Potensial for funn av hittil ikkje kjende kulturminne er vurdert av arkeolog. Utbygginga råker ingen kjende automatisk freda eller nyare tids kulturminne direkte, men det vil ha ein visuell innverknad på kulturminne og kulturmiljø i all hovudsak på grunn av redusert vassføring i elvene. Vassføring i elvene bør oppretthaldes i størst mogleg grad. Dette bør gå fram som krav i eventuelle konsesjonar. Bogestillene på sletta nedanfor Middalsbu bør sikrast slik at dei ikkje blir skadd under anleggsarbeidet. Dette bør gå fram som eit krav i eventuell konsesjonar. Det vert stilt krav om at undersøkingsplikta etter 9 i Kulturminnelova vert oppfylt i god tid før eventuell iverksetjing av tiltak. Detaljplan med alt planlagt inngrep av varig og mellombelskarakter må sendast på høyring til Hordaland fylkeskommune som regional styresmakt innan kulturminnevern. Dersom det vert avdekka konflikt med automatisk freda kulturminne, må tiltaka justerast eller eventuelt leggjast fram for Riksantikvaren som rette dispensasjonsmynde. Strandåna: Konsulenten si vurdering: 13

14 Det går fram av konsekvensvurderinga at det er fleire kjende automatisk freda kulturminne og gjenstandsfunn i Valldalen. Dei flest ligg under HRV i Valldalsvatnet. Innanfor tiltaksområdet er det kjente hustufter i Holdøledalen og på Tjørnastøl. Utbygginga råker ingen kjende automatisk freda eller nyare tids kulturminne direkte. Utbygginga vil ha liten negativ konsekvens for kulturminne og kulturmiljø. Konsekvensane er knytt til visuell påverknad på nærliggjande kulturmiljø som ferdselsveg mot Litlos/Numedal og kulturmiljøet ved Valldalseter. Fylkesrådmannen si vurdering og tilråding Konsekvensvurderinga gir ikkje ei fullgod skildring av konsekvensane planlagde tiltak vil ha for kulturminne. Fylkesrådmannen kan ikkje sjå at vurderinga er basert på synfaring av arkeolog eller at potensial for funn av hittil ikkje kjende kulturminne er vurdert av arkeolog, men er einig i at potensial for å finne noko i det bratte terrenget er liten. Verneverdien av dei ulike kulturmiljøa som er omtalt i vurderingane er ikkje skildra. Utbygginga råker ingen kjende automatisk freda eller nyare tids kulturminne direkte, men det vil ha ein visuell innverknad på kulturminne og kulturmiljø i all hovudsak på grunn av redusert vassføring i elvene, men og at sjølve røyrgata vert godt synleg. Fylkesrådmannen kan ikkje sjå at konsesjonssøknaden har vurdert alternativ med å bore tunnel i fjell i staden for å ha synleg røyrgate i dette bratte og sårbare terrenget. Dette bør utgreiast som eit alternativ før eventuell konsesjon blir gitt. Vassføring i elva bør oppretthaldes i størst mogleg grad. Dette bør gå fram som krav i ein eventuell konsesjon. Det blir stilt krav om at undersøkingsplikta etter 9 i Kulturminnelova blir oppfylt i god tid før eventuell iverksetjing av tiltak. Detaljplan med alt planlagt inngrep av varige og mellombelskarakter må sendast på høyring til Hordaland fylkeskommune som regional styresmakt innan kulturminnevern. Dersom det vert avdekka konflikt med automatisk freda kulturminne, må eventuelle tiltak justerast eller eventuelt leggjast fram for Riksantikvaren som rette dispensasjonsmynde. Holdøla: Konsulenten si vurdering: Det går fram av konsekvensvurderinga at det er fleire kjende automatisk freda kulturminne og gjenstandsfunn i Valldalen, dei flest ligg under HRV i Valldalsvatnet. Innanfor tiltaksområdet er det kjende hustufter i Holdøledalen og på Tjørnastøl. Utbygginga råker ingen kjende automatisk freda eller nyare tids kulturminne direkte. Utbygginga skjer i eit område med eit vist potensial for nye funn. I tillegg vert kulturmiljø ved Grytingsstøl Åsen visuelt råka av utbygginga. Utbygginga vil ha liten til middels negativ konsekvens for kulturminne og kulturmiljø i anleggsfasen og liten negativ i drifsfasen. Fylkesrådmannen si vurdering og tilråding Konsekvensvurderinga gir ikkje ei fullgod skildring av konsekvensane planlagde tiltak vil ha for kulturminne. Vi kan ikkje sjå at vurderinga er basert på synfaring av arkeolog eller at potensial for funn av hittil ikkje kjende kulturminne er vurdert av arkeolog. Verneverdien av dei ulike kulturmiljø som er omtalt i vurderinga er ikkje skildra. Utbygginga råker ingen kjende automatisk freda eller nyare tids kulturminne direkte, men det vil ha ein visuell innverknad på kulturminne og kulturmiljø i all hovudsak på grunn av redusert vassføring i elvene og vegframføring til inntak. Konsekvensutgreiinga får ikkje fram den negative verknaden vegframføringa i dette relativt sårbart landskap vil ha. Alternativ utbyggingsmåte med bruk av helikopter for å skåne landskap bør utgreiast før eventuell konsesjonen blir gitt. Vassføring i elva bør oppretthaldast i størst mogleg grad. Dette bør gå fram som krav i ein eventuell konsesjon. Det vert stilt krav om at undersøkingsplikta etter 9 i Kulturminnelova vert oppfylt i god tid før eventuell iverksetjing av tiltak. Detaljplan med alle planlagde inngrep av varige og mellombels karakter må sendast på høyring til Hordaland fylkeskommune som regional styresmakt innan kulturminnevern. Dersom det vert avdekka konflikt med automatisk freda kulturminne, må tiltaka justerast eller eventuelt leggjast fram for Riksantikvaren som rette dispensasjonsmynde. 14

15 5. Fylkesrådmannen sin konklusjon Fylkespolitiske retningsliner for små vasskraftverk (sjå vedlegg), overordna rammer, R1, slår fast at Hordaland er positiv til bygging av små vasskraftverk der omsyn til miljø og andre arealinteresser er ivareteke. Verdiskaping for samfunnet skal også vurderast. Konsekvensutgreiingane syner at dei planlagde utbyggingane vil ha vesentlege negative konsekvensar særleg for landskap, friluftsliv og til dels også biologisk mangfald. Dei negative verknadane inneberer også større reduksjonar av villmarksprega område innanfor Hardangervidda nasjonalpark. I tillegg kjem negative sumverknadar som følgje av nærleiken mellom dei planlagde utbyggingane. Den nyleg vedtekne Regional plan for Hardangervidda ( ) og naturmangfaldlova 9 føre-var-prinsippet, tilseier at ein bør vere svært varsam med ny kraftutbygging av omsyn til villreinen sine leveområde. Dei positive verknadane av utbyggingane er relativt beskjeden og kan ikkje vege opp for dei negative konsekvensane, i den grad det måtte vere legitimt å gjere slike samanlikningar. Fylkesrådmannen kan ikkje sjå at den overordna ramma, nedfelt i fylkespolitisk retningsline R1, er ivareteken for dei fem planlagde kraftverka, og vil frårå konsesjon for alle søknadene. 15