Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune

Transkript

1 Side 1av 8 Saksbehandlar: Idar Sagen Avdeling: Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 13/ Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkeskommunen vurderer fordelane ved Kjerringsnes kraftverk, Ugulsvik kraftverk og Storelvi Øvre kraftverk til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser. Fylkeskommunen rår til at det vert gitt konsesjon, på slike vilkår: 1.1. For Kjerringnes kraftverk skal det leggast vekt på støydemping slik at støy ikkje får bre seg utover vatnet Minstevassføringa for Ugulsvik kraftverk skal aukast til 110 liter/sek om sommaren og vassvegen skal byggast som fjellanlegg. Rørgate i dagen kan ikkje aksepterast Vassvegen til Storelvi Øvre kraftverk skal byggast i fjell. 2. Fylkeskommunen vurderer fordelane ved Storelvi Nedre kraftverk til å vere mindre enn ulempene og rår frå at konsesjon vert gitt. Det er lagt vekt på at tiltaket vil vere i konflikt med kulturmiljøet i stølsområdet og med landskaps- og brukarinteressene på begge sider av elva, m.a. ved at vassvegen er planlagt gjennom stølsområdet og på dei spesielle steinformasjonane og jettegrytene i elva på utbyggstrekninga. Om det likevel skulle bli gitt konsesjon for Storelvi Nedre kraftverk, må minstevassføringa aukast frå 2,5 m3/sek til om lag 7 m3/sek. Andre avbøtande tiltak er særleg varsemd i høve kulturmiljøet ved Vårstølen og særleg god opprydding og tilbakeføring av landskapet etter utbygging. Saksutgreiing for kvar enkelt søknad ligg under eigne (a-)saker: 13/5710 nr. 3: Saksutgreiing for Kjerringnes kraftverk 13/5710 nr. 4: Saksutgreiing for Storelvi Øvre og Storelvi Nedre kraftverk 13/5710 nr. 5: Saksutgreiing for Ugulsvik kraftverk Vedlegg til fellessaka: 1. Brev frå NVE Uttale frå Sogn og Fjordane Turlag til Storelvi Øvre og Storelvi Nedre kraftverk, Uttale frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til fire søknader, brev til NVE Uttale frå Luster kommune, f-skapet Etterutsendt. (K-styret møtest ). Andre dokument som ikkje ligg ved: 1. Konsesjonssøknad Kjerringnes kraftverk. August Konsesjonssøknad for Storelvi Øvre og Storelvi Nedre kraftverk. Juni Konsesjonssøknad for Ugulsvik kraftverk. Juni 2013.

2 Side 2av 8 SAKSFRAMSTILLING 1. Kort omtale av dei fire prosjekta det er søkt om løyve til Frå NVE har fylkeskommunen fått til uttale søknader frå fleire søkjarar om å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune. NVE ønskjer at høyringsinstansane vurderer kvar sak for seg, men også alle sakene samla. Kjerringnes Kraft SUS (selskap under skiping) søkjer om løyve til på byggje Kjerringnes kraftverk på vestsida av vatnet. Kraftverket vil nytte eit fall på 507 meter frå inntaket på kote 681 og kraftstasjon og avløp på kote 174. Vassvegen er planlagt som tunnel. Det skal ikkje byggast anleggsveg. Installert effekt vil bli 9,9 MW og venta produksjon 25,8 GWh. Planlagt minstevassføring er 5-persentil sommar og vinter. Utbyggingspris 3,60 kr/kwh. Storelvi Kraft SUS søkjer om løyve til å bygge Storelvi Øvre og Storelvi Nedre kraftverk. Storelvi har utløp ved nordenden av Veitastrondsvatnet. Det øvste kraftverket vil få inntak på kote 233,5 og kraftstasjon/avløp på kote 211. Det nedre kraftverket vil få inntak på kote 209 og kraftstasjon/ avløp på kote 183. Vassvegen er planlagt med rør i bakken. Årleg produksjon er berekna til 14,2 og 15,9 GWh. Planlagt minstevassføring er 2,5 m3/sek om sommaren (35% av 5-persentilen) og 0,67 m3/sek om vinteren for begge. Utbyggingspris: 2,78 kr/kwh for det øvre og 3,10 kr/kwh for det nedre prosjektet. Luster Småkraft AS søkjer om løyve til å byggje Ugulsvik kraftverk i Vikaelvi på austsida av vatnet. Selskapet er eigd av Småkraft AS og Luster Energi AS. Kraftverket vil få inntak på kote 830 og kraftstasjon/avløp på kote 176. Vassvegen er planlagt med rør i bakken og rør i dagen. Årleg produksjon er berekna til 9,9 GWh. Planlagt minstevassføring: 25 liter/sek som svarar til alminneleg lågvassføring. Saksutgreiing for kvar enkelt søknad er vedlagt. 2. Bakgrunn Samla plan for vassdrag Grenser for vurdering i Samla plan er 10 MW og 50 GWh. Dei fire prosjekta det her er tale om, er alle under grenseverdiane. Fylkesdelplan for arealbruk Dei fire vasskraftprosjekta det er søkt om, er ikkje direkte i konflikt med nasjonalt eller regionalt viktige friluftsområde.

3 Side 3av 8 Klipp frå fylkesatlas: Regionalt og nasjonalt viktige friluftsområde rundt Veitastrondsvatnet Kommunedelplan for små kraftverk, Luster kommune I planen er den nordlege delen av Veitastrondsvatnet med Storelvi plassert i grøn konfliktsone med slik tekst: Desse områda er prega av lite konfliktnivå og/eller store positive lokale ringverknadar. Her bør det planleggast med tanke på å få god teknisk og økonomisk utnytting av ressursane. I planen er det omtalt eit prosjekt i Kjerringneselva med to inntak i ulike høgder og to turbinar, middelproduksjon 36,7 GWh. Prosjektet er i planen plassert i gul konfliktsone med slik tekst: Desse områda har typisk nokre sterke interesser som det må takast omsyn til. Utbygging av kraftverk i desse delområda må ta omsyn til dei allmenne interessene og planleggast med avbøtande tiltak. Tiltakshavaren meiner å ha etterlevd dette og i nødvendig grad tilpassa prosjektet til dei landskaps-,natur- og friluftsverdiane som er i prosjektområdet Vikaelvi med Ugulsvik kraftverk ligg i delområdet Veitastrondsvatnet, nedre. Dette området er også vurdert til å vere i gul konfliktsone (middels konfliktnivå). Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging Fylkeskommunen har utarbeidd Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging, fylkestinget des I planen er det definert og markert fjordlandskap i heile fylket: fjordar/fjordløp og innsjøar større enn 7 km2. Veitastrondsvatnet er markert som i fjordlandskap. I delområdet Luster og Årdal er det markert 31 fossar/stryk som er eller har vore viktige landskapselement. Vikaelva ved Veitastrondsvatnet er med i fosselista. I retningslinjene til planen står det at fossar som er viktige landskapselement i fjordlandskap, skal ha prioritert 2: «Interesser av svært stor verdi. Føresetnader for positiv tilråding skal vere at søknadsmaterialet kan dokumentere stor verdiskaping og/eller at verdien til aktuelle arealinteresser kan oppretthaldast etter utbygging.» Desse retningslinjene vil gjelde i forhold til det planlagde Ugulsvik kraftverk i Vikaelvi.

4 Side 4av 8 Vassforskrifta Veitastrondsvatnet ligg i vassområde Indre Sogn i vassregion Sogn og Fjordane. Planprogrammet for området omtalar arbeidet og planprosessen fram mot ein godkjent forvaltningsplan for vassregionen i Gjennomføring av forvaltningsplanen skal skje i perioden Andre småkraftverk i området. Det er tidlegare gitt konsesjon for fem småkraftverk i området rundt Veitastrondsvatnet: Holen lengst sør, Utladøla, Eldeelvi, Vetle Svardalen og Svardøla kraftverk ved nordenden av vatnet. Jf. kartutsnitt. Ugulsvik kraftverk er planlagt på austsida av vatnet like nord for Holen kraftverk. Kjerringnes kraftverk er planlagt på vestsida lenger nord. Dei to prosjekta i Storelva vil ligge like nord Snauedøla kraftverk det tidlegere er søkt om. I oktober 2011 vart det gitt løyve til å bygge ei ny 66 kv linje mellom Veitastrond og Hafslo. Kartutsnitt frå NVE Atlas. Blå tekst viser småkraftverk i Veitstrond og ved Gaupne der det er gitt eller avslått konsesjon (Snauedøla og Engjadalselva har fått avslag). Svart tekst viser eksisterande kraftverk. Tungestølen er vist med raud prikk.

5 Side 5av 8 3. Søkjarane sine vurderingar av samla verknadar/sumverknader Berre i søknaden om Kjerringnes kraftverk er det gjort ei vurdering av samla verknad av mange småkraftverk rundt Veitastrondsvatnet, sitat: I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for småkraftverk i Luster kommune er det utarbeida en fagrapport av Clemetsen og Skjerdal (2006) som vurderer konfliktene for landskap, naturmiljø og kulturmiljø i 43 vassdrag i Luster kommune. Kjerringneselva er omtalt her, i likhet med 11 andre vassdrag innanfor hovedområdet Veitastrond. Clemetsen og Skjerdal (2006) vurderer at vassdraget har svært stor verdi og at konfliktpotensialet er stort. Begrunnelsen for dette er stor grad av urørthet og at Kjerringneselva vurderes å ha relativt stor inntrykkstyrke med stor eksponering. I rapporten til Clemetsen og Skjerdal (2006) er det også vurdert sumvirkninger i de ulike hovedområdene. I hovedområde Veitastrond vurderes Kjerringneselva å være en av 7 elver som vil ha størst visuell og opplevelsesmessig sumvirkning. Så langt er det ikke utbygd småkraftverk i vassdragene med tilrenning til Veitastrondvatnet (hovedområde Veitastrond i Clemetsen og Skjerdal (2006)). I følge NVE atlas er det pr. 19. april 2013 gitt konsesjon for 6 vannkraftverk og 1 konsesjonsavslag i dette området. Videre blir nå Kjerringnes kraftverk omsøkt sammen med Ugulsvik kraftverk og Storelvi kraftverk. Vi vurderer at Kjerringnes kraftverk isolert sett medfører liten negativ konsekvens for landskap, mens det for inngrepsfrie naturområder blir middels negativ konsekvens av det planlagte kraftverket. Den samlede konsekvensen for Veitastrondområdet vurderes derimot å bli stor negativ for både landskap, inngrepsfri natur og brukerinteresser dersom alle kraftverkene blir utbygd. 4. Andre sitt syn på dei fire søknadene Sogn og Fjordane Turlag, uttale til Storelvi Øvre og Nedre, samandrag, brev til NVE : Storelvi Øvre kraftverk: For dette kraftverket meiner vi at konfliktnivået med mellom anna friluftsliv er innanfor det som er akseptabelt. Vi aksepterer derfor denne utbygginga. Dette med atterhald om at eventuelle tilleggsundersøkingar om biologisk mangfald ikkje tilseier noko anna. Storelvi Nedre kraftverk: For dette kraftverket er konfliktane både med friluftsliv og landskap mykje større enn for Storelvi Øvre, noko vi har grunngitt tidlegare i fråsegna. Og så har ein dette med sumverknadane av alle utbyggingane i Veitastrond. Vi går mot denne utbygginga. Av desse to meiner vi det er nok å bygge ut Storelvi Øvre! Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, samandrag i brev til NVE : Fylkesmannen har vurdert om fire nye småkraftprosjekt i Årøyvassdraget i Luster kommune kan råke kjende allmenne interesser. Prosjekta er planlagde i eit område med store landskaps- og friluftsverdiar, men dei vil i ulik grad råke desse verdiane. Kjerringnes kraftverk vil medføre inngrep i eit urørt naturområde, men vi vil ikkje gå i mot prosjektet slik det er planlagd. Ugulsvik kraftverk vil, slik det er planlagt, få store konsekvensar for landskapet på grunn av tekniske inngrep ei bratt fjellside og låg minstevassføring. Prosjektet kan verte akseptabelt for dei allmenne interessene om vassvegen vert lagt i tunnel og det ikkje vert bygd veg, samt at minstevassføringa vert auke minst til 5-persentilnivå for sommarperioden. Storelvi øvre kraftverk er etter vår vurdering akseptabelt for dei allmenne interessene, under føresetnad av at det ikkje vert gjort inngrep i dei unike jettegrytene nedanfor inntaket og at elveøyra ovanfor vert ivareteke. Vi tilrår difor at ein del av vassvegen vert lagt i tunnel. Vi rår i frå at det vert gjeve konsesjon til Storelvi nedre kraftverk, fordi inntak, kraftverk og regulert elvestrekning vil vere svært synlege og vil etter vår vurdering råke landskapet og friluftsinteressene i stor grad. Vidare må det vurderast om den samla påverknaden av å byggje fleire nye kraftverk i Veitastrond-området vert så stor at prosjekt bør avslåast sjølv om dei kan aksepterast kvar for seg. Vi vurderer det som positivt at kraftutbygging i Storelvi kan gje sikrare straumforsyning i Veitastrond. Luster kommune, formannskapet vert etterutsendt (k-styret ):

6 Side 6av 8 Rådmannen si tilråding: Luster kommune syner til saksutgreiinga med vurdering og tilrår at det vert gjeve konsesjon for bygging av Kjerringnes Kraftverk med tilhøyrande elektriske anlegg. Av omsyn til landskapsbiletet og biologisk mangfald bør det setjast som vilkår for konsesjon slepping av minstevassføring lik 5- persentilen sommar for perioden 1/5 30/9 og 5-persentilen vinter for perioden 1/10 30/4. Det må setjast krav til støydempande tiltak ved val av byggjematerialar og isolasjon av kraftstasjonen. Avlaupet må utførast med vasslås. Luster kommune syner til saksutgreiinga med vurdering og tilrår at det vert gjeve konsesjon for bygging av Ugulsvik Kraftverk med tilhøyrande elektriske anlegg. Av omsyn til landskapsbiletet bør det setjast som vilkår for konsesjon slepping av minstevassføring lik 5-persentilen både sommar og vinter. Luster kommune syner til saksutgreiinga med vurdering og tilrår at det vert innvilga konsesjon for bygging av Storelvi Øvre og Storelvi Nedre kraftverk på Veitastrond med tilhøyrande elektriske anlegg på følgjande vilkår: 1. For begge kraftverka skal minstevassføringa i perioden 1/10 30/4 setjast lik 5-persentilen vinter, dvs. 0,67 m3/s. 2. For Storelvi Øvre kraftverk skal minstevassføringa i perioden 1/5 30/9 setjast til 2,5 m3/s. 3. For Storelvi Nedre kraftverk skal minstevasssføringa i perioden 1/5 30/9 setjast lik 5- persentilen sommar, dvs. 7,15 m3/s. 4. Kraftverka må byggjast på ein måte som tek vare på jettegrytene i området. 5. Det må setjast krav til støydempande tiltak ved bygging av kraftstasjonane og val av utsleppsløysing slik at støynivået held seg innanfor tilrådde støygrenser i T Utbyggingane må elles utførast med dei avbøtande tiltaka som går fram av søknaden 5. Fylkesrådmannen har konkludert slik i saksutgreiingane for dei fire prosjekta. Kjerringnes kraftverk Fylkesrådmannen vil rå til at konsesjon vert gitt. Det må leggast vekt på støydemping, slik at støy ikkje får bre seg utover vatnet. Ugulsvik kraftverk Fylkesrådmannen meiner at ulemper i forhold til landskap og brukarinteresser ved det planlagde tiltaket tilseier at det må gjerast endringar om det skal gjevast konsesjon. Minstevassføringa om sommaren må aukast frå alminneleg lågvassføring 25 l/sek til 5-persentilen på 110 liter/sek og vassvegen må leggast i fjell i staden for som nedgravd rørgate og delvis rørgate i dagen. Med vassvegen i fjell legg fylkesrådmannen til grunn at anlegget kan byggast veglaust. Storelvi Øvre og Nedre kraftverk Fylkesrådmannen meiner at det øvre prosjektet kan aksepeterast under føresetnad av at vassvegen vert lagt i fjell for heile utbyggingstrekninga. Det nedre prosjektet er i konflikt med kulturmiljøet i stølsområdet og med landskaps- og brukarinteressene for området rundt Vårstølen på begge sider av elva. Fylkesrådmannen vil rå i frå at det vert gitt konsesjon til dette prosjektet. Om det likevel skulle bli gitt konsesjon, meiner fylkesrådmannen at minstevassføringa må aukast frå 2,5 m3/sek til om lag 5-persentilen, dvs. 7,15 m3/sek. Andre avbøtande tiltak er særleg varsemd i høve til kulturmiljøet ved Vårstølen og god opprydding og tilbakeføring av landskapet etter utbygging. 6. Fylkesrådmannen si vurdering av samla verknader/sumverknader Fylkesrådmannen har vurdert dei fire prosjekta kvar for seg, jf. avsnitt 5 framafor og dok. 3-5 som følgjer saka. I sluttfasen av arbeidet er det gjort nokre generelle og samla vurderingar.

7 Side 7av 8 Kulturminne I området rundt Vårstølen, finn vi eit gamalt kulturlandskap med gamle tufter, bygningar, og andre registrerte kulturminne knytt til beite- og landbruksaktivitet. Samla utgjer området eit kulturmiljø, der sjølve elva utgjer eit viktig opplevings- og landskapselement både for tilreisande og fastbuande. Med redusert vassføring i elva, vil utbygging av Storelvi Nedre innebere eit stort inngrep i dette landskapsbiletet, og i sterk grad kunne påverke dei opplevingsverdiane som er knytte til kulturlandskapet, slik vi ser det i dag. Dette har verknader også for eit større område. Når det gjeld automatisk freda kulturminne, er det viktig at tiltakshavarar tek kontakt med fylkeskommunen slik at 9 undersøkingar, jamfør lov om kulturminne, kan gjennomførast så tidleg som mogeleg i prosessen. Dersom det vert påvist viktige funn av nasjonal interesse, kan det bli aktuelt å gjere justeringar av tiltaka. Fylkeskommunen bør i den samanhengen få oversendt kartmateriale som viser alle tiltak som er knytt opp mot vasskraftprosjekta, t.d. massedeponiområde, anleggsvegar, riggområde m.m. Fylkeskommunen ber NVE om at det vert sett som vilkår i sakene at 9 undersøkingane skal gjennomførast i god tid før anleggsstart. Landskap og friluftsliv/brukarinteresser Frå før er det gitt konsesjon til fem småkraftverk rundt Veitastrondsvatnet. No er det planlagt fire nye. Det øvre prosjektet i Storelvi vil bety store inngrep lokalt langs elva, om vassvegen skal leggast i rør. Her legg fylkesrådmannen til grunn at vassvegen vert lagt i fjell. Det nedre prosjektet med redusert vassføring i ei godt synleg elv med spesielle steinformasjonar og jettgryter og store inngrep ved sprenging og graving for å få fram vassvegen, vil få store konsekvensar for Vårstølen og dei næraste områda rundt. Auka minstevassføring saman med god opprydding og tilbakeføring av landskapet etter utbygging, vil kunne dempe konsekvensane for landskapsrommet i stort, men ikkje lokalt. Vikaelvi er markert som eit viktig landskapselement i den regionale planen for småkraftutbygging og Veitastrondsvatnet er markert som fjordlandskap. Det må difor settast visse krav til avbøtande tiltak om det skal gjevast konsesjon. Rørgate i dagen kan ikkje aksepterast. Vassvegen til Ugulsvik kraftverk må heilt eller delvis byggast som fjellanlegg. Minstevassføringa om sommaren må aukast til 5-persentilen, 110 liter/sek. Fylkesrådmannen meiner at alle prosjekta, bort sett frå dei to i Storelva, ligg i så pass god avstand frå kvarandre i det store landskapsrommet rundt vatnet, at konsekvensane for landskap og brukarinteresser i sum kan aksepterast. Det er her lagt til grunn at vassvegen til Ugulsvik kraftverk vert lagt i fjell og at minstevassføringa vert auka til 5-persentilen. Økonomiske tilhøve Det er opp til den enkelte søkjaren å vurdere framtidig lønsemd knytt til sitt prosjekt. Det er mange faktorar som påverkar resultatet over kraftveret si levetid. Ein indikator på om eit prosjekt er dyrt eller billeg å bygge ut er utbyggingsprisen = utbyggingskostnad / årleg middelproduksjon i kr/kwh. Nedanfor er det sett opp ein tabell som viser aktuelle tal for dei ulike prosjekta Prosjekt Utbyggingskostnad mill. kroner Årleg produksjon GWh Utbyggingspris Kr/kWh Kjerringnes 93,0 25,8 3,6 Storelvi Øvre 39,5 14,2 2,78 Storelvi Nedre 49,3 15,9 3,1 Uggulsvik 34,8 9,9 3,52 Gjennomsn. utb. pris (ikkje vekta etter prod.) 216,6 65,8 3,25

8 Alle prosjekta, slik dei er framstilt, har ein utbyggingspris rundt middels eller under. Det vil difor vere rom for avbøtande tiltak som vil innebere redusert produksjon. Side 8av 8 7. Samla konklusjon/tilråding Fylkesrådmannen gjer framlegg om å tilrå konsesjon på visse vilkår for tre av dei fire anlegga det er søkt konsesjon for. For Kjerringnes kraftverk skal det leggast vekt på støydemping slik at støy ikkje får bre seg utover vatnet. Av omsyn til landskap og brukarinteresser må minstevassføringa for Ugulsvik kraftverk aukast til 110 liter/sek om sommaren og vassvegen må leggast i fjell i staden for nedgravd rørgate og delvis rørgate i dagen. Av tilsvarande omsyn skal vassvegen til Storelvi Øvre kraftverk byggast i fjell langs heile eller det meste av utbyggingstrekninga. Det planlagde Storelvi Nedre kraftverk vil vere i konflikt med kulturmiljøet i stølsområdet og med landskaps- og brukarinteressene for området rundt Vårstølen på begge sider av elva. Fylkesrådmannen vil rå i frå at det vert gitt konsesjon til dette prosjektet. Det lagt særleg vekt på at vassvegen er planlagt gjennom eit stølsområde og på dei spesielle steinformasjonane og jettegrytene i elva på utbyggstrekninga. Om det likevel skulle bli gitt konsesjon, meiner fylkesrådmannen at minstevassføringa må aukast frå 2,5 m3/sek til om lag 5-persentilen, dvs. 7,15 m3/sek. Andre avbøtande tiltak er særleg varsemd i høve til kulturmiljøet ved Vårstølen og særleg god opprydding og tilbakeføring av landskapet etter utbygging.