SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/8 13/147 SAKSPROTOKOLL: TEMAPLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET 13/9 13/1093 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM

2 Sak 8/13 SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/ Løpenr.: 7135/13 Arkivnr.: 143 D11 Saksbeh.: Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-13/25 Eldrerådet EL-13/15 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-13/17 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/44 Hovedutvalget for næring og drift ND-13/55 Ungdomsrådet UR-13/8 Arbeidsmiljøutvalget AM-13/17 Formannskapet FS-13/61 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: TEMAPLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET Ungdomsrådets forslag til vedtak: Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og Handlingsplan for vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Temaplan for idrett friluftsliv og fysisk aktivitet Handlingsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Saksutredning Konklusjon: Temaplan for idrett friluftsliv og fysisk aktivitet er utarbeidet i henhold til vedtatt planprosess. Planen skal være et styringsverktøy for kommunen og er viktig i samfunnsplanleggingen der den ivaretar interesser innen idrett og fysisk aktivitet i arealforvaltningen. Bakgrunn: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Sigdal kommune måtte revideres i løpet av Det ble satt ned en egen arbeidsgruppe tidlig i 2013 for å gjennomføre dette arbeidet sammen med administrasjonen. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra: Sigdal idrettsråd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Sigdal og Eggedal jeger og fiskeforening SIDE: 12

3 Sak 8/13 Hovedutvalget for oppvekst og kultur Teknisk sektor plan avdelingen Kultur og ungdomsleder- sekretærfunksjon Bakgrunn for en slik plan er at Kulturdepartementet har satt krav om egne komunalplaner for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet for å kunne søke om spillemidler. Dette for at anleggsutbyggingen skal bli gjenstand for klare behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettspolitiske mål. Vurdering: Arbeidet med temaplanen er gjort i henhold til vedtatt planprosess. Høringsutkast til planen ble etter vedtak i hovedutvalget lagt ut på høring med frist Det kom i høringsperioden inn to innspill som er tatt hensyn til i endelig utkast. I tilegg kom det inn planer fra lag og organisasjoner som er lagt inn i uprioritert langtidsplan. Temaplanen skal i sin helhet revideres etter ti år og hovedutvalget for oppvekst og kultur foretar en årlig rullering av handlingsprogrammet som går over fire år. Denne sees i sammenheng med kommunens handlingsprogram og økonomiplan. Rådmannens forslag til vedtak: Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og Handlingsplan for vedtas. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 8/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 18. november 2013 Hilde Teksle Gundersen Møtesekretær SIDE: 13

4 SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/ Løpenr.: 7136/13 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-13/27 Eldrerådet EL-13/17 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-13/15 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/38 Ungdomsrådet UR-13/9 Hovedutvalget for næring og drift ND-13/60 Arbeidsmiljøutvalget AM-13/16 Administrasjonsutvalget AD-13/20 Formannskapet FS-13/51 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM Ungdomsrådets forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemig vedtatt med følgende tillegg; Angående Prosjekt Prestfoss samfunnshus/sus-opprusting av uteområdet; Ungdomsrådet foreslår at man går inn for skatepark og asfaltering av nåværende asfaltområde. Rådet ser at summen på kan reduseres, men ønsker likevel å opprettholde prosjektet for å skape en møteplass for ungdom. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett for 2014 med handlingsprogram/økonomiplan del I og del II. (utsendt/omdelt tidligere, evt. henvend sentralbord). Årsmelding 2012 (utsendt tidligere, evt. henvend sentralbord). Regnskap og årsberetning 2012 (utsendt tidligere, evt. henvend sentralbord). Budsjett 2014 Sigdal energi. Budsjettskjema 1a, 1b, 2a og 2b. Gebyrforslag teknisk sektor 2012 (Kap. 8 i Budsjett-dok. Del II) Sigdal kirkelige fellesråd budsjett 2013 (Kap. 6.1 i Budsjett-dok. Del II) Drammensegionens brannvesen (DRBV), underlag vedr feiergebyrer og behandling av fyrverkeri. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i Sigdal Kommune, m/ tilhørende matrikkelanalyse. ESKAN AS SIDE: 14

5 Notat ifm uteområde Sigdal ungdomsskole Saksutredning Konklusjon: Årets statsbudsjett ble fremlagt 14 oktober. Den nye regjeringen legger frem forslag til endringer i Prop. 1 trolig fredag 8. november. Ifølge Stortingets forretningsorden skal finanskomiteen avgi innstilling om budsjettrammene for 2014, inkludert fordeling på utgiftsområdene, innen 20. november. Stortinget treffer vedtak om dette i finansdebatten som avholdes tirsdag 26. november. I Kommunal Rapport nr 32, den 24. oktober uttaler den nye kommunalministeren at det ikke vil komme avgjørende endringer i kommunenes forutsetninger som følge av ny regjering. Det er forventet, ut i fra statsbudsjettet for 2014, at Sigdal kommunes frie inntekter vil utgjøre 203,2 millioner kroner. Holder vi andelen som er knyttet til innlemminger og korreksjoner (midler som i statsbudsjettet er rettet mot konkrete formål) utenfor så er den nominelle veksten i frie inntekter på ca 5,2 millioner kroner. For inneværende år, 2013 var tilsvarende beløp om lag 10 millioner. Det sier seg selv at dette innebærer en svært krevende situasjon. Etter tidligere svingninger i Sigdal kommunes skatteinngang, ser nivået nå ut til å ha styrket seg noe og ligger rundt 94 prosent. For 2009 var kommunes skatteinngang på 94,6 prosent. Helt ekstraordinær skatteinngang i 2010 medførte at nivået da lå på 105 prosent, noe som var et engangstilfelle. I 2011 var man tilbake til det som alt i alt har vært en noe nedadgående trend med 91,6 prosent. Skatteinngangen pr september 2013 utgjør før utjevning 92,9 prosent. I sum ser skatteinngang og estimat inntektsutjevning til å treffe bra med budsjett i Disiplin i estimering av skatteinngang har vært viktig for ikke å overvurdere inntektssiden, noe som ville gitt økte utfordringer i økonomistyringen. Siden 2011 har estimatene truffet relativt godt, og det har vært en liten positiv margin på resultat ift budsjett. For 2014 har man lagt til grunn et nivå på knappe 93,8 prosent av landsgjennomsnittet, noe som skulle innebære en skatteinngang på 88,4 millioner kroner. Inntektsutjevningen vil da i tilfelle utgjøre om lag 2,2 millioner kroner. Netto driftsresultat ligger i budsjettet for 2014 med en avsetning til disposisjonsfond på 2,4 millioner. Dette er svært beskjedent, og et relativt marginalt tall sett i forhold til totalt frie inntekter på 203 millioner kroner. Det sier seg selv at dette er «sårbart» og erfaringsvis svært vanskelig å oppnå, gitt det omfanget kommunens virksomhet har pr i dag, og de utfordringer som er med å holde deler av virksomheten innenfor gitte rammer. Gitt erfaringer knyttet til tidligere forslag om å redusere omfanget av kommunens virksomhet, eller endre på strukturer, så synes det ganske åpenbart at man ikke kommer utenom tiltak som øker kommunens inntekter gjennom eiendomsskatt i en eller annen form. I langtidsplan er det lagt opp til et forslag om innføring av eiendomsskatt på verk og bruk, og dette er redegjort noe nærmere i budsjettdokument Del I punkt 1.3. Til herværende budsjettsak er det vedlagt informasjon om de analyser som er gjort med tanke på inntektspotensial, utfordringer og muligheter knyttet til eiendomsskatt generelt i Sigdal Kommune, med tilhørende matrikkelanalyse. Bakgrunn og vurderinger: SIDE: 15

6 For Sigdal kommunes vedkommende har ubalansen mellom inntekter og utgifter, og dermed presset på resultatmarginen, vært betydelig over flere år. KS sluttførte høsten 2011 en studie på "Effektivisering i kommunene tiltak og resultater". Denne fastslår at fire av fem kommuner effektiviserer sin virksomhet for å håndtere en situasjon der krav og kostnader øker raskere enn inntektene. 48 prosent av kommunen hadde tallfestet sine innsparinger i budsjettet for 2010 til omlag 1,2 prosent av de samlede driftsinntektene. Samme dynamikk har gjort seg gjeldene i Sigdal kommune. I budsjettfremlegg 2012 ble det i nærmere detalj vist at innsparingsutfordringen har akkumulert seg opp mot nærmere 2 prosent de siste årene, en situasjon som vedvarer. Å realisere en slik innsparing som blir planlagt i budsjettet viser seg imidlertid svært krevende for flere sektorer. Generell finansiell uro har over tid forplantet seg som lavere avkastning hos pensjonsselskapene. Når avkastningen reduseres må reguleringspremien justeres for å opprettholde arbeidsgivernes fremtidige pensjonsforpliktelser. Dette har medført at kommunen må øke andelen midler låst til disse utgiftene i budsjetter og handlingsplan. I 2011 var det avsatt 7 millioner kroner til vekst i lønn og pensjon. I budsjett for 2014 er det foreslått 12,5 millioner, altså en vekst i midler låst til slik justering i påfølgende budsjettår på nær 79 prosent. Et annet element i kommunens utgifter er renteutgifter. Dette utgjør en betydelig andel av kommuneøkonomien, men rentene har som kjent holdt seg stabilt lave over noen år og ikke bidratt til å øke gapet mellom inntekter og utgifter de siste årene. Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Det er klare signaler på at rentene vil holde seg lave i noe lenger tid enn forventet for bare kort tid siden. Like fullt må kommunene ta inn over seg at nivåene er rekordlave, og at økte renteutgifter må legges inn i kommunenes langtidsplaner. Vedr eiendomsskatt Rådmannen viser til sak 115/12 («Budsjettsak 2013» kommunestyret ) der det i punkt 32 heter det: I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune i den hensikt å øke politikernes kunnskap og dermed bedre grunnlag for videre vurdering og behandling. Rådmannen arbeider med en mer detaljert saksutredning som fremmes i egen sak for Formannskap og Kommunestyret, og behandles parallelt med selve budsjettsaken. Her er det imidlertid valgt å ikke gå nærmere i detalj fra selve saksutredningen. Rådmannen vil fremme forslag om å innføre eiendomsskatt på «verk og bruk», hvor vedtak treffes i 2013/2014, innføring skjer i 2015, uten at det er påregnet netto positiv effekt på økonomien første år. Positiv virkning beregnes inn med 1,2 og 1,8 millioner kroner i hhv 2016 og Bakgrunn for disse tallstørrelsene er følgende resonnement som rådgivere i spørsmål om eiendomsskatt har utledet. I sum er skattegrunnlaget satt til å være om lag 400 millioner kroner. Takstnivået vil kunne variere betydelig, basert på den linjen aktuelle nemnd måtte legge seg på. Normalt sett blir allikevel noen taksert lavere enn anslag, andre høyere, slik at gjennomsnittet ifølge rådgiver kan treffe ganske godt. Oppsummert fordeler de fire ulike kategoriene seg som listet nedenfor. SIDE: 16

7 Kraftverk «Type» verk og bruk Takstgrunnlag i mill. kr 83,7 Sikkert tall Merknader El. overføringsnett 130,0 Tele-installasjoner og nett 35,0 Ganske sikkert tall. Noen millioner opp eller ned må påregnes. Ganske sikkert tall. Noen millioner opp eller ned må påregnes Øvrig liste, virksomheter og foretak 150,0 Usikkert tall, vil kunne være gjenstand for en del regulering. Sum, samlet verdi (avrundet) 400,0 Takstgrunnlag Dette vil igjen kunne generere følgende inntekter ved valgte promille: 2 promille: 0,8 Mill. kr. 3 promille: 1,2 // 5 promille: 2,0 // 7 promille: 2,8 // I økonomiplanen for perioden 2015 til 2017 er det lagt til grunn forsiktige anslag hva angår verdier, med en eventuell opptrapping av skattesats hvis ønskelig/nødvendig for å nå inntektsmål på foreslåtte 1,8 millioner kroner i Rådmannen foreslår å fatte vedtak om intensjonen å innføre eiendomsskatt på verk og bruk i 2015, og at det gjennomføres et arbeid som i detalj legger opp til en sak med fullt innhold for innføring, herunder Prisen for en taksering basert på omfanget beskrevet over, og listen med foretak, er anslått til størrelsesorden ,- til ,- kroner. Litt avhengig av hvordan rapportene skal lages, om matrikkel skal føres, og om kommunen for eksempel kan være behjelpelig med å lage kart og skjema for takseringen. Dette er kostand i 2015 og selv om inntekten i 2015 kan overstige denne kostnaden, så er det ikke beregnet positiv effekt i Den årlige forvaltningen av dette vil normalt sett bestå i at man retakserer verk og bruk hvor det har skjedd en vesentlig endring. Eventuelt takserer nye verk og bruk. Så alt fra 0 til kroner i retakseringskostnader vil være normalt. I tillegg må det påregnes administrativ kapasitet til å forvalte skattleggingen med fakturering/innkreving og oppfølging. I Krødsherad kommune er dette anslått til en 20 prosent stilling i administrasjonen. Rapportene vedlagt denne saken inneholder standard analyse som rådgiver gjennomfører på bakgrunn av oversendte datagrunnlag, herunder matrikkeldata. Dette synliggjør også eiendomsskatt, og konsekvens for eiere, på alle typer eiendommer i kommunen. Høyt innslagspunkt, og laveste skattesats vil i følge oversendte tabeller kunne gi i størrelsesorden 10 millioner kroner i inntekter til kommunen. Investeringer og prosjekter Sigdal har gjennomført betydelige løft over de senere årene, særlig innenfor oppvekstsektoren. Videre er det bygget omsorgsboliger, renseanlegg og oppgraderinger av veistrekninger. Med SIDE: 17

8 nåværende prosjekt for utbygging av Sigdalsheimen er det fortsatt betydelig aktivitet på investeringssiden, men i antall er prosjektene færre, og det er hensiktsmessig og riktig å trappe denne takten ned, og forsøke å konsolidere økonomien før man ser til nye store satsninger. Totalt ligger det nå inne prosjekter, tiltak og investeringer for 50,2 millioner kroner i planperioden fra 2014 til ,8 millioner av dette dreier seg om en utvidelse av Sigdalsheimen slik prosjektet nå ligger planlagt. Alle beløp er uten merverdiavgift siden den blir refundert. I punkt i budsjettdokument del I presenteres oversikten over tidligere og kommende år på vanlig måte, totalt for perioden 2011 til Det er en rekke ulike innspill til prosjekter og tiltak som det ikke er funnet rom for, knyttet til investeringer og prosjekter i 2014 og videre i langtidsplanen. Disse er i alt hovedsak behandlet og kommentert nærmere under det enkelte planområde i budsjettdokumentets del II. Pr er 181,8 millioner kroner lån til kommunale investeringer. Renter og avdrag utgjør 3,2 millioner kroner i 1. tertial 2013, hvorav 0,1 millioner kroner er dekket av kompensasjonstilskudd fra staten til tiltak innen skoleutbygging. I tilsvarende perioden i 2012 utgjorde renter og avdrag 4,1 millioner kroner. Totalt i 2012 utgjorde renter og avdrag 15,3 millioner kroner, hvorav 2,5 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskudd fra staten til utbygging innen eldreomsorgen, skoleutbygging og kirkebygg. Dvs at kompensasjonstilskuddet utgjorde 16,3 prosent av lånekostnader på investeringer i I budsjett for 2013 er det innarbeidet å utvide avdragstiden på aktuelle lån til 40 år for å frigjøre noe likviditet i tiden fremover. Dette er gjort for å kunne realisere prosjektet med utvidelse av Sigdalsheimen. Et slikt grep frigjør om lag 2,2 millioner kroner i 2013, og noe tilsvarende i Dette er midler som må skjermes og settes av til fremtidig drift av Sigdalsheimen, hvis det faktisk skal være mulig å starte drift i en utvidet institusjon i Ser man bort fra prosjektet «Sigdalsheimen» utgjør øvrige investeringer om lag 10 millioner kroner for 2014 tom Dette er en reduksjon på en drøy million kroner for kommende fireårsperiode, sammenlignet med samme tidsrom i fjor. I dette ligger et forslag om å sette av 2,2 millioner kroner til ny løsning for helsestasjon i Dette er nærmere omtalt på side 92 i Budsjettdokument del II. Ut over dette kommer en lang rekke prosjekter og tiltak med egne bevilgninger utenfor planområdenes tildeling. Disse varierer i størrelse fra 20- til ,- kroner. Det vises til budsjettdokumentene del I & II for nærmere detaljer på dette. Øvrige vurderinger på planområder Planområde 1 Sentrale styringsorgan/politikk Planområdet dekker godtgjøring til ordfører, varaordfører og medlemmer av kommunestyret og politiske utvalg oppnevnt av kommunestyret. Videre dekkes utgifter til sekretariatet for Kontrollutvalget og valgutgiftene under dette planområde. Planområde 1 er økt med de ordinære satsene for lønnsutvikling. SIDE: 18

9 Planområde 2 Fellestjenester Planområdet omfatter sentraladministrasjonen med rådmannskontoret, økonomikontoret, edbdrift, sentralbord og post. Størsteparten av arbeidet som utføres innenfor dette planområdet er å betrakte som fellestjenester, interne og eksterne, som har betydning for hele kommuneorganisasjonen. Planområdets nettoramme er på kr ,- (kr ,-). Rammen ble redusert med kr ,- som følge av reduserte driftskostnader knyttet til gammelt økonomisystem. Det er fremdeles behov for å ha tilgang til gamle systemer pga historikk og innfordring av kommunale krav. Planområde 3 Oppvekst og kultur Følgende er lagt til grunn for ramma for planområde 3 i 2014: Rammer vedtatt i budsjettbehandlingen Lønnskompensasjon for lønnsvekst i 2013, totalt kr Prisjusteringer for omfattende driftsavtaler (IKT, PPT og bedriftshelsetjeneste) kr ,- Indeksregulering på tilskuddet til Kunstnerdalen kulturmuseum, andre trossamfunn Rammeoverføringer fra statsbudsjettet kompensasjon for tilskudd til barnehagene, nytt valgfag for 10.trinn og kulturskoletimen kr Trekk for en elev i institusjon - kr Økning i ramma til Prestfoss idrettspark for vedlikehold av gressbane. Det er lagt til nye årstimer på rammetimetallet med bakgrunn i at valgfag blir utvidet til alle klassetrinn fra høsten I tillegg er det lagt inn en ressurs til vikarer ved kortidsfravær i grunnskolen. Det er også lagt inn en økonomisk ramme på om lag til reinvestering av IKT utstyr for elevene. Disse endringene har vært mulige å få til, ved at tiltak som gir økning i ramma til barnehager i 2014 allerede ble lagt inn i 2013, samt at det forventes en nedgang i barnehagebarn fra høsten I tillegg er det foretatt noen innsparinger som gir mulighet for omdisponeringer. Det er heller ikke for 2014 lagt inn prisjustering for driftskostnader som ikke er knyttet til faste avtaler i budsjettet til planområde 3. Nåværende situasjonen i sektoren, uten kompensasjon for betydelige deler av prisstigningen (eks. undervisningsmateriell, forbruksvarer etc.), vil derfor kreve kontinuerlig vurdering av tiltak for innsparing. Aktivitetene i de ulike funksjonsområdene innen oppvekst er knyttet opp til lovpålagte tiltak mot rettigheter som innbyggerne i Sigdal har. Rammen gir ikke mulighet for å legge inn uforutsette kostnader på noen funksjonsområder. Dette vil kunne gi utfordringer for Hovedutfordringen er som tidligere å dimensjonere barnehageområdet riktig. De nasjonale satsene for tilskudd har for 2014 økt med 6 prosent for en heldagsplass for små barn, og med 6,9 prosent for en heldagsplass for store barn. Kapitaltilskuddet er økt med 21 prosent. På bakgrunn av at det forventes en viss nedgang i barnetallet i barnehagene i 2014, har det vært mulig å få lagt inn denne økningen innenfor ramma til Oppvekst. Det er utfordrende å få til et godt estimert budsjett for barnehageområdet, ettersom tilskuddene varierer med barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Videre er det også en utfordring å SIDE: 19

10 beregne nøyaktige kostnader til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen ettersom dette er en tilleggsressurs til barn i barnehagen basert på behov som til dels oppstår i barnehageåret. Kultur Utfordringene for kultur er drifting/vedlikehold av idrettsanlegg og samfunnshus/svømmehall. Det jobbes med oppgradering av flere av disse byggene, og det er lagt inn i planen for årene fremover. Aktiviteten på ungdomsklubben er opprettholdt. Økningen i budsjettramma for kultur skyldes lønnreguleringer innenfor det enkelte tjenesteområdet. I tillegg kommer indeksregulering på tilskuddet til Kunstnerdalen kulturmuseum og andre trossamfunn. Prestfoss idrettspark har tidligere hatt prosjekt liggende inne hvert tredje år for vedlikehold av gressbanen, rammen er nå økt for å få en mer kontinuitet i vedlikeholdet. Planområde 4 Helse- og sosialtjenester Endringer fra budsjett 2013 til 2014 Rammen til Helse og sosial er styrket med lønnskompensasjon tilsvarende 1,07 prosent. I tillegg har planområdet fått styrket rammen sin med kr ,- for å kunne legge et budsjett der kostnader til barnevern til en viss grad møter behovet. Kr av disse midlene er øremerket barnevernstjenesten ift økte kommunale egenandeler, styrket tilsyn med barn i fosterhjem og nasjonal tilskuddsordning mot fattigdom. Kr ,- er øremerket skolehelsetjenesten og helsestasjoner. Kr ,- er lagt til Helse og sosials ramme grunnet planområdets mange avtalefestede ordninger som har en årlig prisstigning, samt at området har fått et nedtrekk via statsbudsjettet for ressurskrevende tjenester i form av reduksjon av kompensasjonsgraden fra 80 til 77,5 prosent. Dette skjer som et resultat av at kostnader i forhold til antall mottakere på nasjonalt nivå har vært i sterk økning. De avtalefestede ordningene under legetjenestene; driftstilskudd, avtaler generelt økes årlig. Disse må økes slik at de ligger realistisk. I tillegg har området blitt styrket med 0,2 årsverk. Til sammen utgjør dette en økning av rammen på ,-. Leasingbilene er en nøkkelfunksjon i de hjemmebaserte tjenestene. De må styrkes jfr gjeldende avtaler, herunder forsikring som har økt kraftig i Økning totalt på ,- Forsikringer på bygg har økt kraftig i 2013; styrket jamfør prisstigning på ,-. Bedriftshelsetjenestens medlemsskap har økt kraftig i Sum i henhold til reell prisstigning 57,000,-. Får dekket ,- av dette over rammeoverføring. Ettersom planområdet ikke har fått kompensert fullt for lønnsøkningen innenfor rammen til Helse og sosial, ei heller for prisstigning, gir dette redusert handlingsrom. Utfordringer Helse og sosial har gjennom flere år hatt en høyere lønnsvekst enn det planområdet har fått økt rammen sin med. Dette betyr at planområdet, i tillegg til å finne dekning for lønnsøkning utover rammetildeling, også må hente dekning til prisstigning innenfor egen budsjettramme. I budsjettarbeidet tilstreber virksomhetene å ta hensyn til kostnader knyttet til ordninger som er lovpålagte. Det samme gjelder andre faste driftskostnader som strøm, kommunale avgifter med mer. Vi tilstreber å ha en vedlikeholdspott i henhold til en vedlikeholdsplan slik at vi fortsatt har bygg å utøve tjenester i. Vi tilstreber å tilpasse vår organisasjon i forhold til de økonomiske rammene vi skal jobbe innenfor. Det er imidlertid ikke rom for å legge inn dekning for uforutsette kostnader i driftsbudsjettene. Variable kostnader er skåret ned til et SIDE: 20

11 minimum. De største utfordringene ligger hos de store virksomhetene i pleie og omsorg, da det er disse som har tatt den største belastningen ved å ikke få dekket inn lønns- og prisstigning. I de øvrige virksomhetene er det minimalt av variable kostnader lagt inn, og for å videreføre aktivitetsnivået har disse til en viss grad blitt skånet, selv om disse virksomhetene også opplever stramme rammer og omlegging av virksomhet for å tilpasse seg rammene. Barnevern har fått tilført midler for å kunne nærme seg dagens aktivitetsnivå, men det er lagt strammere enn det virksomheten kan klare med dagens nivå. Det iverksettes tiltak, men om alt kan tas inn over budsjett 2014 er usikkert. Planområdet står overfor store utfordringer i forhold til å kunne holde seg innenfor de rammene som har blit lagt for budsjett Tiltak for å kunne holde budsjett 2014 vil ha svært høy fokus i tiden framover. Analyse av årsregnskap 2013 vil være sentralt i forhold til omfanget av tiltak. Sigdalsheimen og hjemmetjenesten Rammen holder ikke til å videreføre dagens aktivitetsnivå. Rammen dekker ikke lønnsveksten som har vært i virksomheten de siste årene. Man sliter særlig med etterslep av manglende lønnskompensasjon i rammetildelingen fra i fjor. Det vil si at lønnskompensasjonen som ble lagt til rammen for 2013 var altfor liten i forhold til reell lønnsvekst. Ekstrabevilgningen som har blitt gitt over flere år ( eldremrd ) på bakgrunn av stort arbeidspress og overbelegg, og som har finansiert en ekstra pleier på dag og en på kveld, alle hverdager, ble lagt inn i rammen for 2013 og eldremrd.vaktene ble faste stillinger i turnusen. Selve bevilgningen ble imidlertid samtidig spist opp av lønnsøkning. Dette lønnshoppet viste seg i merforbruk i regnskap 2012, og er også varslet for Det har ikke vært mulig (faglig forsvarlig) å spare inn dette gapet gjennom redusert vikarbruk slik det var tenkt på grunn av vedvarende overbelegg og stor pleietyngde. Vikarbudsjettet har hele tiden vært stramt. Det har strammet seg inn mer og mer over flere år som følge av manglende/ kun delvis kompensasjon for lønnsøkning i de årlige rammetildelingene. Man søker fortsatt å løse situasjonen med redusert vikarbruk og restriksjoner på overtidsbruk, men det er høyst usikkert om dette alene kan redusere forbruket i den grad det er behov for uten at presset på tjenesten også avtar. Selv om man har mistet flere av de eldste brukerne (80+) så fylles det på i andre enden av brukere med større pleietyngde enn tidligere som følge av samhandlingsreformen (tidligere utskrivelse). Det må trolig gjøres en permanent reduksjon i bemanningen for å holde budsjettrammen, dersom denne ikke økes og/eller dersom ikke presset avtar betydelig (noe virksomheten selv ikke tror på). Dette er svært bekymringsfullt. Dette må vurderes nærmere etter årsoppgjøret for Da vil man ha bedre oversikt over forbruket og behovet. Behovet henger imidlertid sammen med behovet for utvidelse av Sigdalsheimen. Det er viktig å være klar over at personalet allerede i dag server det antall brukere man vil få etter utvidelsen. Utvidelse er av avgjørende betydning for å løse de utfordringene virksomheten står overfor, både innenfor eldreomsorg, og i forhold til økte oppgaver etter samhandlingsreformen. En utvidelse av Sigdalsheimen forventes også å kunne redusere noe på presset i hjemmetjenestene fremover. Det er lønn som utgjør den desidert største utgiftsposten for virksomheten. Andre utgifter er allerede under streng kontroll og redusert til et minimum for å kunne opprettholde driften av tjenestene. Rammetildelingen dekker heller ikke prisvekst for virksomheten. Forbrukspostene, SIDE: 21

12 inkl. avtaler er likevel prisjustert og budsjettert reelt, ergo enda strammere ramme til personell. Den store inntektsposten for Sigdalsheimen, oppholdsbetaling, er videreført med / forventet samme nivå som Øvrige egenandeler i virksomheten prisjusteres for å holde tritt med prisstigningen for de aktuelle tjenestene. Budsjettrammen for drift av bygget Sigdalsheimen og omsorgsboligene Prestfosstun og Eldresenteret er stram og rommer ikke mer enn strengt tatt nødvendig løpende utgiftsbehov og minimalt til vedlikehold, inventar og utstyr. Tjenester til funksjonshemmede: Tildelt ramme holder ikke til å videreføre dagens tjenestenivå på de fleste områder. Rammen er kr ,- for lav i forhold til realistisk budsjett med dagens vedtak. Dette er i all hovedsak knyttet til statstilskudd, støttekontakt og fastlønn/vikar/ overtid. Lønnskompensasjon på 1,07 prosent er for liten i forhold til reell lønnsvekst på alle virksomhetens områder. Det mangler kr ,- for å dekke opp fastlønn fullt ut med tilførte midler. Dekning for dette har en måttet ta gjennom reduksjon på andre poster. Det er ikke tilført midler for å dekke deflator på 3 prosent. Det gir derfor heller ikke i 2014 noe rom for å øke forbrukspostene. Kostnadene knyttet til virksomhetens tjenester hvor ikke årsverk er beregnet er økende. Dette gjelder spesielt støttekontakt. Dette ble også varslet i budsjett Området økes med kr ,- i budsjett Dette er allikevel kr ,- lavere enn fremskrevet forbruk i For å holde seg innenfor denne rammen må en ha en totalgjennomgang av alle vedtak. Det oppleves allikevel som urealistisk å redusere rammen i forhold til færre vedtak samtidig som etterspørselen etter tjenesten er økende. Vikarbudsjettene er redusert de siste tre år. Det har vært en ytterligere reduksjon på disse postene i budsjett I tillegg er midler til overtid redusert med ,-. Gjennom den stadige reduseringen på vikarpostene for å klare å holde tildelt ramme er smertegrensen for dette nå nådd. Rammene til virksomhetens bygg er redusert, noe som fører til utsettelse av vedlikehold utover det aller mest nødvendige. Dette er ikke økonomisk på lengre sikt. Forventet inntekt i statstilskudd til ressurskrevende tjenester er kr ,- lavere enn budsjettert grunnet endringer i finansieringsordningen som gir lavere dekning til kommunen. I statsbudsjett 2014 er statlig dekningsgrad redusert. Dette utgjør en inntektsreduksjon med i overkant av kr ,- for kommunen i tillegg til en for høyt beregnet inntekt her i Det har ikke vært mulig å finne dekning for hele differansen her i budsjett Det er i tillegg en stor usikkerhet knyttet til kjøp av tjenester fra andre kommuner. Tjenesten økes tilsvarende lønnsveksten på området. En forventer at dette er for lavt Det er ikke blitt en avklaring på videre samarbeidsavtale mellom kommunene, og av den grunn foreligger heller ikke foreløpig refusjonskrav for 2014 når budsjettet legges. Det er sannsynlig at kostnaden vil bli høyere enn budsjettert. Barneverntjenesten. Barneverntjenesten ble fra 1. oktober 2013 innlemmet i interkommunalt vertskommunesamarbeid med Modum og Krødsherad, der vertskommunen er Modum. Tjenesten er i en prosess der det er iverksatt tiltak med målsetning om å få et riktig tilbud til målgruppen til en riktig pris. Arbeidet fortsetter utover i 2014 og er både en tidkrevende og omfattende prosess. Rammen for 2014 er økt med kr ,-. Per dagens situasjon (3 kvartal 2013) er dette i størrelsesorden nærmere 1 mill. for lavt, men hva nivået vil stabilisere SIDE: 22

13 seg på vil bli klarere utover i Samarbeidet med vertskommunen er svært godt. Orienteringer vil bli holdt gjennom 2014 Helsestasjonen Helsestasjonen har gjennom statlige overføringer i budsjett 2014 fått tilført kr ,- i øremerkede midler. Dette gjør at man kan igangsette en del tiltak for barn og unge av forebyggende art. Generelt har Helsestasjonen fått til grep for å inkludere forebyggende tiltak som de andre tjenesteområdene innen planområdet så vel som andre planområder vil dra direkte nytte av: forebygging / behandling av angst og depresjon hos barn og unge gjennom samarbeidsprosjektene psykologisk førstehjelp / rask psykisk helsehjelp som er samarbeidsprosjekter, bla. Med Modum Bad, 10 prosent økning av driftstilskuddet til manuellterapeut/fysioterapeut i Eggedal, videreføring av samarbeidsavtalen med Buskerud Idrettskrets om skoleprosjektet Aktiv utdanning av unge idrettsledere (ungdomsskoleelever), samt foreldreveiledning gjennom ICDP- kurs, for nærmere beskrivelse av tiltakene; se i teksten under virksomheten i budsjettheftet. Avdeling psykisk helse På bakgrunn av budsjett 2013 har avdeling for psykisk helse gjennomgått en omorganisering som medførte en reduksjon på 0,2 årsverk. Tilbud om samtale, råd, veiledning og oppfølging til brukere med psykiske problemer øker gradvis. Forholdet mellom antall samtaler og hva hver enkelt ansatt har tid til har en øvre grense som ansees å være nådd. En økning av antall brukere/vedtak ut over dagens nivå vil gå ut over kvalitet og faglig forsvarlighet i tjenesten. Kostnader utenom fastlønn er strammet inn i budsjett 2014, noe som gir mindre handlingsrom for tjenestene. Legetjenesten Legetjenesten har fått overført tilstrekkelig midler til å kunne videreføre lovpålagte ordninger og avtaler. I tillegg ble Legetjenesten styrket med 0,2 årsverk fra august Dette er nå lagt inn i budsjett Dette blant annet for å kunne imøtekomme nye krav til responstider i ny fastlegeforskrift, samt generelt økt press på kontoransatte. Budsjettet er for øvrig svært stramt. Sosiale tjenester Satsingen på å få flere inn på kvalifiseringsprogrammet videreføres. I 2011 ble det opprettet en engasjementsstilling for å jobbe målrettet med dette. Målet om å starte opp med 3 personer i programmet i løpet av 2014 opprettholdes. Det jobbes systematisk med å redusere stønadslengen ved å gjøre brukerne i stand til, og motivert for å ta ansvar for egen økonomi. Videre jobbes det godt og systematisk for å nå målene for kommunens arbeid med bosetting og integrering av flyktninger. Videre jobbes det for å øke kompetansen rundt oppfølging av brukere med rusproblemer. Teknisk sektor, næring og drift I arbeidet med budsjett 2014 har administrasjonen tatt frem et nytt oppsett for bedre å synliggjøre totaløkonomien på teknisk sektor, og hvordan «selvkost-økonomien» står i forhold til det som tidligere ha vært synliggjort gjennom bare en «ren endring» i «Nettoramme». Nettoramme teknisk sektor utgjør kun knappe 20% av det totale omfanget virksomheten på planområdet. SIDE: 23

14 Total økonomi, teknisk sektor Sum endring Brutto omfang, teknisk sektor Selvkostinntekter til direkte kostnader, øvrige inntekter, refusjoner mv Gjenværende kostnader å dekke, etter direkte henførbare inntekter Selvkostinntekter, henførbart til indirekte kostnader Rammefinansiert behov, Næring og drift ("Netto ramme") I en kort kommentering av tallene over så ser vi at det er en rekke elementer som spiller inn nå man for Teknisk sektor skal «rapportere på planen» og gjøre opp regnskap. Brutto omfang av virksomheten må selvsagt holdes «under kontroll» i betydningen at all aktivitet må holdes innenfor planlagt ramme på om lag 28,65 millioner kroner. Selvkostinntekter til direkte kostnader utgjør det alt vesentlige av denne finansieringen. Det er fakturerte inntekter som følge av leverte tjenester. Noen av disse er relativt forutsigbare og slik sett enklere å budsjettere, mens andre er det knyttet stor usikkerhet til. For å håndtere dette har man innenfor selvkostøkonomien anledning til å utjevne årlige utslag +/- over 5 år. Øvrige inntekter er for eksempel husleieinntekter, bedriftsrenovasjon, sykelønnsrefusjoner og andre refusjoner/kostnadsdekning som måtte tilføres. Når direkte kostnader er betalt står man igjen med et finansieringsbehov på om lag 10.1 millioner i Deler av disse skal imidlertid dekkes som indirekte kostnader som følger av at man har all aktivitet, investering og utstyr innenfor selvkostøkonomien. Selvkost skal altså være med å betale for administrasjon, sentralbordfuksjoner, støtte på fakturering og aktuelle indirekte kostnader knyttet til kapitalslit (avskrivinger) og lignende. I 2014 er det budsjettert med 4,5 millioner kroner i slike penger, som er med å dekker kostnader innenfor driften i Teknisk sektor. Når disse midlene er trukket fra står man igjen med et behov for bevilgning i «netto ramme». Dette er alt det øvrige innenfor Teknisk, som ikke kan dekkes av selvkosteller andre inntekter. Typiske eksempler på dette er kommunale veier, kommuneplanlegging, næringsarbeid, brannvesen og landbrukskontor. Ulike tilskudd og engasjement, private veier, Sigdal og Eggedal turistservice, regionrådsarbeidet mv. må også dekkes innenfor midler tilgjengelig i «Netto ramme» på planområde 5. Dette oppsettet viser hvor sentrale selvkostinntektene er i kommunens økonomi. Feil estimat i selvkostinntekter, som får akkumulere seg over tid belaster «hele kommunens økonomiske handlingsrom». Av den grunn søker teknisk kontinuerlig å legge et riktig avgiftsnivå på tjenestene og dekke relevante kostnader med slike inntekter. Dette må selvsagt skje parallelt med at man effektiviserer prosessene og holder kostnadene nede, slik at avgiftene er konkurransedyktige under ellers like forhold. Men rene sammenligninger blir ofte vanskelig, da hver enkelt kommune har sin egen geografi, ulik infrastruktur, «antall sentrum» som skal betjenes, nødvendig minimum av administrasjon, bygg og anlegg osv. Kort til oppsettet over Når reduksjonen i nettoramme ikke er større enn ,- så er det fordi det også er gjort påplussinger til denne rammen, utenom selvkostområdene. Det er i tillegg til lønnsjusteringer på ,- kroner lagt inn en justering for DRBV-avtalen og eierbidrag der, slik at dette blir i SIDE: 24

15 tråd med hva generalforsamlingen i selskapet har vedtatt som eierbidrag. Dette representerer en påplussing på ,-. Videre ligger det nå inne en økning for å ivareta kommunestyrets vedtak av høsten 2013 om å styrke regionrådssekretærressursen, og Sigdal kommunes andel i denne, med ,- kroner. Ut over dette er det justert for arbeidet med «Vannområdet Simoa» og Vestviken 110-sentral med hhv ,- og 2.748,- kroner. Disse beløpene er også listet i Budsjettdokument del I, pkt 4.2 s 19. Selvkostberegninger og avgifter for kommunale tjenester Det vises til kapittel 8 i dette dokumentet, helt sist, hvor forslag til de enkelte satser ligger listet med priser 2013 og forslag I det følgende er det kort redegjort noe nærmere for vurderingen bak forslagene. Plansaksbehandling Arbeidet med private reguleringsplaner i kommunen er vedtatt å skulle drifte til selvkost. Tidligere var ikke dette mulig med de avgiftsatsene som ble lagt til grunn. Tjenesten ble den gang medfinansiert fra kommunen. Fra 2013 er gebyrregulativet endret slik at det er et mål å driv til selvkost. Effekten av de endringer som er gjort på plansaksbehandling for 2013 er ikke realisert enda. Dette da det ikke har vært saker til behandling og fakturering etter det nye regulativet enda. Hver reguleringssak vil utgjøre en vesentlig andel av den totale inntekten. Samtidig er det uvisst hvor mange saker som vil komme til behandling hvert enkelt år. Det vil være lettere å se antall saker over tid. Dette for at prisene i gebyrregulativet ikke skal variere stort fra år til år. Det vil derfor være viktig at man ser plansaksbehandling over tid før man har noen formening om prisnivået. Gebyrene er kun justert med prisstigning på omlag 3,5 prosent. Det vises til vedlagte forslag til gebyrregulativ for konkrete satser og endring fra Byggesaksbehandling/utslipp: Byggesaksbehandling og behandling av utslippstillatelser er vedtatt drevet til selvkost. Tjenesten hadde store overskudd over tid, noe som førte til reduksjon i priser, samtidig fikk man et uforutsett fall i byggemarkedet. Dette førte til at vi fikk mindre inntekter på tjenesten. Tjenesten hadde og en større gjennomgang av sitt regulativ som førte til at prisene pr sak lå mer riktig i forhold til den mengde arbeid som ligger bak hver sak. Dette ble gjort med virking fra Dette gav resultater, tjenesten styrer mot et overskudd i forhold til selvkost men ikke tilstrekkelig. Vi mener uansett at vi har den erfaringen som skal til for å sette rett nivå for neste års regulativ, og foreslår en prisjustering bestående av prisjustering på 3,5 prosent, samt en justering på 6,5 prosent for å hente inn etterslepet og unngå ekstrabevilgninger for å slette negativt selvkostfond. Det vises til vedlagte forslag til gebyrregulativ for konkrete satser og endring fra Kart og oppmåling: Avdelingen har avsluttet jobben med opprydding av saker fra tidligere år. Dette førte til at man jobbet med saker det ikke var knyttet inntekter til. Fra 2013 har ikke avdelingen mulighet å SIDE: 25

16 jobbe med plasseringer. Det førte til reduserte inntekter på ca kr ,-. Det er også en tendens til at sakstyper endrer seg fra etablering av nye tomter til innløsning av eksisterende tomter. Ut fra dette ser vi at det er behov for en øke i våre gebyrer noe for å komme på nivå for å tjene inn til selvkost. Det er imidlertid også gjort en endring som bedre stiller fakturering i forhold til medgåtte tid og arbeid, som avhjelper situasjonen. Det foreslås derfor en prisjustering på 3,5 prosent, samt en justering på 6,5 prosent for å hente inn etterslepet og unngå ekstrabevilgninger for å slette negativt selvkostfond. Gebyr for «Behandling av søknad om deling» er nå splittet i to tjenester; - «Behandling av søknad om deling for tilleggsareal» og «Behandling av søknad om deling av andre saker» med respektive nye gebyrsatser. Det vises til vedlagte forslag til gebyrregulativ for konkrete satser og endring fra Tømming av slam: Det er fortsatt behov for å etterjustere gebyrer for slamtømming. Rådgiver til Sigdal kommune påpeker i sin gjennomgang av situasjonen det faktum at det er vesentlig skille mellom de kostnader en husstand med tett tank og slamtømming har enn hva som gjelder for en husstand med kommunal avløpsordning. Det er ingen objektiv grunn til at det skal være så stor forskjell på disse løsningene, og at en høyrere pris på slamtømming må kunne forsvares av flere grunner. Gebyret for slamtømming foreslås å prisjusteres med 3,5 prosent, samt en generell justering for å innhente negativt fond med 6,5 prosent. Renovasjon: Gebyr for bygde- og hytterenovasjon foreslås å beholdes uendret for Alt avfall fra den enkelte husstand samt hytter og bedrifter går til forbrenning på Kleivi, hvor kommunen har en avtale med Hallingdal renovasjon på denne tjenesten. F.o.m legges det opp til ukentlig tømming på husstandsnivå. Dette etter en vurdering av de generelle ulempene med dagens tømmefrekvens. Renovasjonsavgiften for 2014 forutsettes uendret. Sigdal kommunestyre har tidligere fattet vedtak om mulighet for differensiering ved at husstandene kan gå sammen om å dele renovasjonsstativ. Det vil si maks 3 husstander og maks 6 personer pr. stativ. I tillegg er det vedtatt at kompostering også vil gi lavere gebyr. Vannforsyning/avløp: Produksjon og leveranse av kommunalt vann, samt infrastruktur for oppsamling og behandling av kloakk og avløp har hatt betydelige oppgraderinger i hele kommunen. Dette har medført betydelige investeringer og det er kostnader knyttet til drift og vedlikehold. Dette er vedtatt drevet til selvkost. Avgifter for vann- og kloakk foreslås økt med 3,5% for Fra og med skal samtlige kommunale abonnenter ha montert ny vannmåler som fjernavleses. Dette innebærer bl.a. at abonnentene f.o.m til enhver tid blir fakturert for reelt forbruk av vann. Det er imidlertid på det rene at dette medfører stor usikkerhet i selvkostøkonomien, da man ikke har gode prognoser for hva faktisk levert vann vil komme opp i. En nærmere analyse av dette må foretas ved første avregning i 2014, og så må det evt legges opp et eget informasjonsløp for å forberede abonnentene på eventuelle omlegginger i prisbildet som følge av at alle skal betale for faktisk, målt forbruk. Tilknytningsavgiften for vannforsyning opprettholdes som tidligere vedtatt med kr ,- eks.m.v.a, uavhengig av boligareal. Tilknytningsavgiften avløp opprettholdes som tidligere vedtatt med kr ,- eks. m.v.a. uavhengig av boligarealareal. For avløp ser man at fra 2014 kommer en merkbar økning i finanskostnader på dette SIDE: 26

17 selvkostområdet. Økningen skriver seg alt vesentlig fra omfattende investeringer i renseanlegget i Eggedal. Dimensjonerende for kapasitet på dette anlegget, og derav investeringskostnaden og videre drift, er behovet for å rense avløp i høy-sesong fra hyttebebyggelsen i Eggedal/Tempelseter. Administrasjonen vil fremlegge egen sak med redegjørelse for disse utgiftene og på bakgrunn av dette tilrå kommunestyret å fremforhandle en ny avtale med Tempelseter Vann og Avløp for riktig fordeling av kostnader/inntekter mellom hyttebebyggelse og lokalbefolkning. Bedriftsrenovasjon: Bedriftsrenovasjon er en tjeneste som kommunen inntil videre tilbyr til næringsdrivende i kommunen. Teknisk sektor jobber med en sak som skal gi bedriftene frihet til å skaffe seg en egen ordning. Andre kommuner praktisere den ordning på forskjellige måter. Vi har ikke endelig besluttet hvordan rutiner til strukturert tilsynsordning skal legges opp. Kommer bedrifter med tilfredsstillende løsninger så ønsker teknisk sektor å gi dem mulighet å praktisere de. Som motytelse ønsker vi å få tilsend aktuelle renovasjonskvitteringer en gang hvert halvår. Dette som tilsynsordning til andre rutiner blir bestemt. De bedriftene som ønsker å fortsette med den kommunale ordning blir belastet med våre gebyrsatser som øker i 2014 med 3,5%. Landbrukskontoret Tjenestene lagt til landbrukskontoret har i sum en netto endring i rammen tilnærmet lik «0» (+2.900,-). Det er justert for lønn på 3290 Landbrukskontoret, men det er samtidig redusert noe i budsjettet fra 2013 vedr resipientovervåkning i Vannområdet Simoa. Ressursene ved kontoret er planlagt å utgjøres som følger: Avdelingen ledes av skogbrukssjef og består av 3,2 årsverk fordelt på 4 ansatte: - Avdelingsleder(1) og fagstilling(1) 2,0 årsverk - Saksbehandlerstillinger (2) 1,2 årsverk Det vises til nærmere planlagte ressursbruk og oppsett over oppgaver i budsjettdokument Del II, punkt 5.3 på s Der fremgår også andre prioriteringer ut over de løpende forvaltningsoppgavene som ligger til kontoret, slik som eksempelvis: Vannområde Simoa. Regionalt miljøprogram BU-midler(Bygdeutviklingsfond) Forvaltning av vernede områder Sti- og løypeplan Ajourhold av kartverk Nærings og miljøtiltak i skogbruket Prosjekt langsiktig planlegging av skogkultur i Sigdal Energi- og klimaplan SIDE: 27

18 Planområde 6 Sigdal kirkelige fellesråd Tilskuddet til Sigdal kirkelig fellesråd er på kroner. Dette er en justering fra 2013 med ,- med utgangspunkt i deflator. Tjeneste Budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2013 Rev.budsjett 2013 Regnskap Kirkelig fellesråd Kirkegårder Sum Det vises for øvrig til Kirkelig fellesråd sitt driftsbudsjett for nærmere detaljer til innholdet i dette. Når det gjelder investeringer er prioriteringslisten gjennomgått med kirkeverge og leder for fellesrådet. Rådmannens forslag fremmes i forståelse med de prioriteringer (rekkefølge og tidsplan) som Sigdal Kirkelige fellesråd mener er mest hensiktsmessig innenfor tilgjengelige rammer. Det vises også til budsjettdokumentet del I, punkt Rådmannens forslag til vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2014 gjelder høyeste tillatte satser Inntektsskatt for personlige skatteytere Formueskatt 11,4 prosent 0,7 prosent 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 4 Foreldrebetaling for SFO opprettholdes fra Egenandel for kulturskolen opprettholdes fra Rammetimetallet økes med to timer til 1192 timer pr uke på bakgrunn av økt timetall til valgfag. Sammen med to timer til Ny giv satsingen som opphører i 2014, vil dette totalt dekke fire nye valgfagtimer ved ungdomstrinnet. Skolene skal sammen med rådmannen videreføre arbeidet med å nå utviklingsmålene i Den gode skole. 7 Tilskuddet til registrerte trossamfunn settes til kr 513,- pr medlem for Gebyrer for vann, avløp og renovasjon vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for slamtømming vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for private reguleringsplaner vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag SIDE: 28

19 12 Gebyr for kart og oppmåling vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Fellingsavgifter for elg og hjort beholdes uendret med kr 400,- for voksen elg, kr 230,- for elgkalv, kr 300,- for hjort og kr 180,- pr. hjortekalv. 14 Feiergebyrene, og gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri justeres med 2,5 prosent, jfr sakens vedlegg og detaljer. 15 Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2014 vedtas. Det budsjetteres med utbetaling av utbytte fra Sigdal Energi i 2014 på kr ,- 16 Fullmakt til budsjettjustering: Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 17 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån i tråd med vedtatt investeringsplan for 2014 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr budsjettdokument del I, pkt 3.1) 18 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 19 Budsjett for 2014 er lagt opp med et netto, korrigert driftsresultat, med prosjekter på kr ,-. Beløpet avsettes til disposisjonsfond. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 9/13 den Behandling: Følgende tilleggsforslag ble lagt fram: Angående Prosjekt Prestfoss samfunnshus/sus-opprusting av uteområdet; Ungdomsrådet foreslår at man går inn for skatepark og asfaltering av nåværende asfaltområde. Rådet ser at summen på kan reduseres, men ønsker likevel å opprettholde prosjektet for å skape en møteplass for ungdom. Rådmannens forslag til vedtak med tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 20. november 2013 Hilde Teksle Gundersen Møtesekretær SIDE: 29