Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret - Ørland kommune Møtested: Yrjar, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret - Ørland kommune Møtested: Yrjar, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 12:00 Forfall meldes til postmottak@orland.kommune.no eller på telefon , for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. NB! Kommunestyrets medlemmer inviteres til juleavslutning med middag på Ørland Kysthotell kl Meny: Juletallerken med riskrem & kaffe. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Tom Myrvold Ordfører OK-H Finn Olav Odde Varaordfører OK-SP Therese Mossing Eidsaune Medlem OK-H Marit Sletten Medlem OK-H Hilde-Kristin Sandvik Medlem OK-H Nordaas Thor Bretting Medlem OK-H Birger Austad Medlem OK-H Ole Martin Hågård Medlem OK-H Sonja Mari Berg Medlem OK-H Christiansen Knut Sigurd Ljøkelsøy Medlem OK-H Bjørnar Fossmo Nesholen Medlem OK-H Roy Hoøen Medlem OK-SP Bjørn Henrik Solbue Medlem OK-SP Thomas Hovde Medlem OK-SP Nina M. Brækstad Medlem OK-SP Hanne Koksvik Høysæter Medlem OK-SP Geir Finseth Medlem OK-SP Gunnhild Tettli Medlem OK-AP Knut Morten Ring Medlem OK-AP Tonje Iren Sakariassen Medlem OK-AP Sundet Irja Helen Hammern Døsvik Medlem OK-AP Roar Hegvik Medlem OK-AP Stian Tyskø Medlem OK-V Bjørnar Dahlberg Medlem OK-FRP Øyvind Næss Medlem OK-SV

2 Vel møtt! Tom Myrvold Ordfører

3

4 Saksnr Innhold Lukket Spørretimen: Informasjonssikkerhet og sporingstjenester - Deling av innbyggernes informasjon til Googel og Facebook Som kommunepolitiker er jeg opptatt av at innbyggernes informasjonssikkerhet blir godt ivaretatt når de bruker våre digitale tjenester via Ørland kommune sine hjemmesider. I NRK dagsnytt ble det satt fokus på norske kommuner og andre offentlige aktører som lar store internasjonale selskaper spionere på deg når du bruker nettsidene deres. Det kan føre til uønsket reklame og høyere priser for de som besøker Ørland kommune sine hjemmesider. Årsaken er at kommunene bruker tjenester som Google Analytics for å få vite hvordan du bruker nettsiden, og Facebook Social Plugins for å la deg like siden og dele innhold. Disse aktørene og en rekke andre samler på informasjon om din IPadresse og hvilke sider du besøker. Denne informasjonen selger de igjen videre til kunder som ønsker å rette sine reklamer mot deg. I følge Årnes i datatilsynet er det veldig interessant for mange internasjonale aktører å få informasjon om du f.eks søker barnehageplass. Da kan selskapene tjene penger på deg og du kan få reklame for barneprodukter. En ting er nettaviser og andre sider du velger selv å gå inn på. Men i vår elektroniske hverdag må du inn på de offentlige nettsidene. Da er det ikke bra at du ikke kan komme unna å bli sporet der. Også ved å klikke på undersider om gjeldsordninger og rusomsorg vil selskapene få beskjed. Slike opplysninger kan få annonsørene til å anta at du har problemer de bør ta hensyn til. I følge en oversikt fra Ghostery med stikkprøver som NRK.no har publisert er Ørland en av de kommunene som har flest sporingstjenester på sine nettsider. Spørsmål: Hvilke tiltak er satt inn for å ivareta innbyggernes informasjonssikkerhet når de bruker våre hjemmesider? Hvordan er informasjonssikkerheten ivaretatt når våre innbyggere bruker kommunens digitale tjenester for å søke om barnehageplass, kulturskole, plan og bygningssaker? Hilsen Therese Eidsaune Ørland Høyre PS 16/103 Til orientering/drøfting Presentasjon av Kystnorge AS avtale om «vertskapstjeneste og markedsføring innen turisme» Orientering ved ordfører/rådmannn

5 PS 16/104 Møteplan formannskap og kommunestyre - Ørland kommune PS 16/105 PS 16/106 PS 16/107 PS 16/108 PS 16/109 PS 16/110 PS 16/111 PS 16/112 PS 16/113 PS 16/114 Revidering av vedtekter for barnehagen - Ørland kommune Lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager i Ørland kommune Saldering av investeringsbudsjett kjøp av Ulsetmyra næringseiendom Endringer i retningslinjene for tildeling av rekkehuskvartaler Hovde Sør Deltagelse i interkommunalt utviklingsprosjekt for landbruk - Dyrk Fosen Bruk av kommunens forkjøpsrett ifm salg av eiendommer innenfor rød støysone som er ervervet av Forsvarsbygg Kontingent for undervisning ved Ørland kulturskole for 2017 Forslag til forvaltning av prioritert bevaringsverdig bebyggelse og landskap i rød støysone Støyutsatt landbruksnæring - grunnlagsnotat for arbeidet med revisjon av kommuneplanen innenfor rød støysone Innkjøpsreglementet - revidering

6 PS16/103Tilorientering/drøfting

7 Arkiv: /3661 Dato: Saksbehandler: Britt Brevik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/54 Formannskapet - Ørland kommune /104 Kommunestyret - Ørland kommune MØTEPLAN FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE Rådmannens innstilling Framlagte forslag til Møteplan 2017 for formannskap og kommunestyre, vedtas. Sakens bakgrunn og innhold Viser til Reglement for politiske organer i Ørland, der det er vedtatt følgende; «Lederen i styrer, råd og utvalg sørger for at det blir utarbeidet møteplan. Møter avholdes ellers når lederen finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.» Vedlagte forslag til møteplan er utarbeidet i samarbeid med ordfører. Det er forsøkt tatt hensyn til skoleruta og høytidsdager. Formannskapet er i vedlagte forslag satt opp med 2 møter pr måned, der dette lar seg gjennomføre. Økningen fra et til to møter er satt opp på grunnlag av behov og erfaringer gjort i Møtene gjennomføres normalt på torsdager med følgende møtestart; Formannskap kl Kommunestyre kl I tilknytning til Formannskapets møter kan det bli satt opp møter i Administrasjonsutvalget, Kontrollutvalget for alkoholloven, Klagenemnda og Valgstyret. Administrasjonens vurdering I vedlagte forslag til møteplan er det satt opp en administrativt ansvarlig leder for det enkelte styrer, råd og utvalg. Vedlegg: 1 Forslag til Møteplan formannskap og kommunestyre Saksprotokoll i Formannskapet - Ørland kommune

8 Behandling: Følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling ble fremmet av Knut Ring (AP): Administrasjonsutvalget legges inn med faste møtedatoer for , 11.05, og møtene avholdes fortrinnsvis kl. 08:30 10:00 Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fremmet av Knut Ring (AP), ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Framlagte forslag til Møteplan 2017 for formannskap og kommunestyre, vedtas. Administrasjonsutvalget legges inn med faste møtedatoer for , 11.05, og møtene avholdes fortrinnsvis kl. 08:30 10:00 2

9 MØTEPLAN 2017 formannskap og kommunestyre Utvalg Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli August Sept Okt Nov Des Administrativt ansvarlig Kommunestyre Snorre Formannskap Snorre Administrasjonsutvalget Snorre/Per Erik Valgstyret Snorre/Tom Planutvalg Arnfinn Kontrollutvalget 16 Snorre/Tom alkoholloven Komite HVE Marit Komite OKI Odd Erik Komite PDL Koordineringsutvalg utvikling i støysonene KOU Felles Landbruksnemnd Ungdomsråd Eldreråd Råd mennesker neds. funksj.evne - Uke 8 ( februar): Vinterferie - Uke 15 ( april): Påskeferie *1. oktober FN`s Internasjonale Eldredag arrangeres av eldrerådet i Ørland Kultursenter, Store Sal - 1. oktober (hvert år) - Uke 8 ( februar) Vinterferie - Uke 15 ( april) Påskeferie - Uke 37 (11. september) Stortingsvalget og Sametingsvalget Uke 41 ( oktober) Høstferie Arnfinn Arnfinn Arnfinn Odd Erik Marit Marit

10 Arkiv: A /134 Dato: Saksbehandler: Odd-Erik Røstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/20 Komite for oppvekst, kultur og idrett /105 Kommunestyret - Ørland kommune REVIDERING AV VEDTEKTER FOR BARNEHAGEN - ØRLAND KOMMUNE Rådmannens innstilling Komité for oppvekst, kultur og idrett fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: Nye vedtekter for barnehagen vedtas som framlagt. Sakens bakgrunn og innhold Barnehager skal ha vedtekter fastsatt av eier og endringer må foretas gjennom formelle vedtektsendringer. Vedtektene skal gi foreldrene holdepunkt for å vurdere helheten i barnehagens og skolefritidsordningens virksomhet. Vedtektene er også viktige som grunnlag for barnehagens driftsopplegg, med de konsekvenser dette har for foreldrenes hverdag og kommunens budsjettrammer. Administrasjonens vurdering Vedtektene for barnehage ble sist endret Den direkte bakgrunnen for å foreslå endringer i vedtektene nå, er budsjettvedtak av Ved behandling av budsjett for 2017 har kommunestyret vedtatt en forutsetning om stenging av barnehagene i 3 uker om sommeren. I tillegg er det siden siste revidering kommet endringer i forhold til foreldrebetaling og moderasjonsordninger i Barnehageloven og forskrifter. Vedtektsendringer barnehage: Vedtektene Arealutnyttelse Innendørs leke - og oppholdsareal pr. barn: For barn over 3 år: 4,0 m 2 For barn under 3 år: 6,0 m 2 Foreslås endret til: Innendørs leke - og oppholdsareal pr. barn: For barn over 3 år: 4,0 m 2 For barn under 3 år: 5,3 m 2 Begrunnelse: Innendørs leke- og oppholdsareal foreslås endret til veiledende arealnorm pr. barn som oppholder seg i barnehagen.

11 Vedtektene Ferie Alle barn må avvikle minimum 3 uker sammenhengende ferie i tiden 15. juni til 20.august. Foreslås endret til: Barnehagene holdes stengt 3 uker om sommeren. Feriestengning samordnes med SFO og legges innenfor fellesferien. Ferieuker presiseres i barnehage-/skolerute. Begrunnelse: Dette er en endring knyttet til oppfølging av budsjettvedtak der det forutsettes at barnehagene holdes stengt i sommerferien. Vedtektene Moderasjonsordninger Forskrift om foreldrebetaling i barnehager. 3 Moderasjonsordninger; «. Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Dersom søker ikke kan legge frem selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Som en husholdning etter tredje ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet. Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle tre, fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart.» Forslag: Søskenmoderasjon: Det betales 100 % for første barn, 2. og 3. barn får moderasjon ihht sentral forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Har foreldre barn med ulik størrelse på plass, gis det moderasjon på den minste plassen. Det gis ikke moderasjon mellom barnehage og sfo. Nasjonal ordning redusert foreldrebetaling: Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til husholdningen, skal man ha en redusert pris. Denne fastsettes etter søknad om redusert foreldrebetaling til Ørland kommune. Gratis kjernetid for 3, 4 og 5-åringer: Alle 3, 4 og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav 2

12 inntekt, har rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Månedspris fastsettes etter søknad om redusert foreldrebetaling til Ørland kommune. Begrunnelse: Dette er en endring for å følge opp nye sentrale føringer for foreldrebetaling og moderasjonsordninger i Barnehageloven. Saksprotokoll i Komite for oppvekst, kultur og idrett Behandling: Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komité for oppvekst, kultur og idrett fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: Nye vedtekter for barnehagen vedtas som framlagt. 3

13 Vedtekter Kommunale barnehager Revidert 24. november 2016

14 Vedtekter for kommunale barnehager i Ørland. 1. ADMINISTRASJON 1.1 Formål Barnehagene drives i samsvar med Lov om barnehager, herunder bl.a. i samsvar med formålsbestemmelsen 1 og de av departementet til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og plan for de enkelte barnehager. 1.2 Eier Ørland kommune eier barnehagene og står ansvarlig for drifta. 1.3 Forvaltning Kommunestyret vedtar mål og rammer, definerer satsningsområder og setter krav i henhold til de økonomiske betingelsene som gis. 1.4 Brukermedvirkning Hver barnehage skal ha et samarbeidsutvalg. (SU) SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Dette utvalget skal være sammensatt av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen slik at hver gruppe er likt representert. Eier skal være representert ved et politisk valgt medlem fra Komité for oppvekst, kultur og idrett. 1.5 Godkjenning Barnehagene skal være godkjent før drift settes i gang. Godkjenningen foretas administrativt på bakgrunn av gitte retningslinjer, lover og regelverk. 1.6 Barnehagens internkontrollsystem Hver enkelt barnehage følger forskriftene for internkontroll og har egne rutiner og sjekklister for oppfølging av bestemmelsene. 2. PRINSIPIELLE RETNINGSLINJER 2.1 Barnehageplass i Ørland kommune Kommunen tilbyr plass i barnehage til alle barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. 2.2 Arealutnyttelse Innendørs leke - og oppholdsareal pr. barn: For barn over 3 år: 4,0 m 2 For barn under 3 år: 5,3 m Åpningstid og oppholdstid Barnehagenes daglige åpningstid skal være 9,5 timer pr dag. Åpningstiden er fra kl. 07:00 til 16:30. Det settes en makstid for barns opphold i barnehagene på 9 timer pr. dag. Barnehagene holder stengt julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Barnehagene kan holdes åpne i mellomjula hvis minimum 4 barn har tilsynsbehov. 2

15 I ferier og høytider skal det legges opp til samdrift av barnehage og skolefritidsordning når dette er hensiktsmessig. 2.4 Ferie Barnehagene holdes stengt 3 uker om sommeren. Feriestengning samordnes med SFO og legges innenfor fellesferien. Ferieuker presiseres i barnehage-/skolerute. 2.5 Planleggingsdager 5 dager avsettes til planlegging i løpet av barnehageåret, og barnehagen er da stengt. Planleggingsdagene koordineres med grunnskolens skolerute. 3. OPPTAK - OPPSIGELSE 3.1 Opptaksutvalg Ørland kommune er ansvarlig for koordinering av samordnet opptak. Et opptaksutvalg bestående av kommunalsjef for oppvekst og styrere ved kommunale og private barnehager, foretar opptak etter innstilling fra styrerne. Kommunalsjef for oppvekst er leder for utvalget. 3.2 Søknad Søknad om opptak skjer på fastsatt skjema, med søknadsfrist for hovedopptak 1. april og supplerende opptak kvartalsvis. Oversikt over søknadsfrister: 1. april for oppstart medio august 1. august for oppstart 1. oktober 1. oktober for oppstart 1. januar 1. januar for oppstart 1. april Suppleringsopptakene foretas av styrer. 3.3 Opptakskriterier Følgende kriterier legges til grunn for opptak til kommunale barnehager: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne jmf Lov om barnehager 13. Dokumentasjon/sakkyndig tilråding fra PPT, Fosen barneverntjeneste og/eller Enhet barn og familie 2. Barn som søker endret tilbud på egen barnehage, eller ønsker overføring til annen kommunal barnehage. 3. Barn med rett til barnehageplass etter 12a. 4. Det vil bli foretatt en helhetsvurdering etter følgende forhold: - barnets bo-, miljø- og trafikkforhold - aleneforeldre - barnets alder - søsken som har plass i samme barnehage Opptakskrets Kommunale barnehager har hele kommunen som sitt opptaksområde. 3

16 3.5 Tildeling av plass Barn som er tildelt barnehageplass i Ørland kommune får beholde plassen til den sies opp eller til barnet begynner på skolen. 3.6 Klage Etter forvaltningslovens 28 kan avslag på søknaden om barnehageplass påklages innen tre uker fra det tidspunkt søkeren mottar vedtaket. Formannskapet er klageinstans. 3.7 Oppsigelse Oppsigelsestiden er 1 måned fra den 1. eller 15. i måneden. 4. BETALING 4.1 Foreldrebetaling Foreldre med barn i barnehagen skal ikke betale mer enn maksprisen for en barnehageplass. Foreldrebetalingen kreves inn 1 gang pr. mnd iht vedtatte satser. Det betales for 11 måneder i året, juli er betalingsfri måned. Endring av sats for foreldrebetaling kan gjennomføres med 1 måneds varsel. Ved ekstraordinær stenging av barnehagen ut over 3 påfølgende dager kan foreldre få refundert egenandel de dagene barnehagen har vært stengt. 4.2 Moderasjonsordninger Søskenmoderasjon: Det betales 100 % for første barn, 2. og 3. barn får moderasjon ihht sentral forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Har foreldre barn med ulik størrelse på plass, gis det moderasjon på den minste plassen. Det gis ikke moderasjon mellom barnehage og sfo. Nasjonal ordning redusert foreldrebetaling: Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til husholdningen, skal man ha en redusert pris. Denne fastsettes etter søknad om redusert foreldrebetaling til Ørland kommune. Gratis kjernetid for 3, 4 og 5-åringer: Alle 3, 4 og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt, har rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Månedspris fastsettes etter søknad om redusert foreldrebetaling til Ørland kommune. 4.3 Permisjon Det kan innvilges permisjon for en begrenset periode dersom barns sykdom eller andre særlige grunner tilsier det. Søknad om permisjon behandles av styrer og som gjør vedtak. 4.4 Flytting til og fra kommunen Barnehageplass i kommunale barnehager er forbeholdt innbyggere i Ørland kommune. Dersom man flytter ut fra kommunen, kan barnehageplassen beholdes inntil en måned. Dersom særskilte grunner tilsier at barnet bør fortsette i barnehagen ut over en måned, kan dette innvilges etter søknad til kommunens barnehagemyndighet. 4

17 5. ANNET 5.1 Forsikring Kollektiv ulykkesforsikring er tegnet for alle barna i de kommunale barnehagene. 5.2 Endring av vedtekter Vedtekter for kommunale barnehager vedtas i kommunestyret i medhold av Lov om barnehager 7. Reviderte vedtekter gjelder fra det tidspunkt vedtektene er vedtatt av Kommunestyret og tidligere fastsatte vedtekter opphører fra samme dato. Mindre endringer av vedtektene som ikke er av prinsipiell karakter kan gjøres av rådmannen, og Komite for oppvekst, kultur og idrett vil bli orientert. 5

18 ØRLAND KOMMUNE Postboks 401, 7130 Brekstad Tlf: Rådhusgata 6, 7130 Brekstad 6

19 Arkiv: /226 Dato: Saksbehandler: Anne Murvold Risvik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/21 Komite for oppvekst, kultur og idrett /106 Kommunestyret - Ørland kommune LOKALE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV OFFENTLIG TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER I ØRLAND KOMMUNE Rådmannens innstilling Lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager i Ørland kommune vedtas. Sakens bakgrunn og innhold Driftstilskudd til private barnehager reguleres av Barnehagelovens 14 og Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager- hoveddel og merknader til de enkelte bestemmelsene, kunngjort Utdanningsdirektoratet har også utdypet forvaltningen av tilskuddsordningene og refusjoner til private barnehager i Rundskriv Udir , sist endret I gjeldende forskrift «12 Rapportering av barn i private barnehager» står det følgende: «Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkt i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner.» I merknadene til bestemmelsene i gjeldende forskrift står det videre: «Kommunen kan bestemme hyppigheten på rapporteringer i lokale retningslinjer. Det skal rapporteres om antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunen kan bestemme at en økning og reduksjon av et visst antall barns skal føre til at tilskuddet endres for tiden framover Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er store aktivitetsendringer, da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen.» Ved innføringen av ny finansieringsordning for ikke-kommunale barnehager i 2011, ble det i Ørland kommune utarbeidet og vedtatt «Retningslinjer for tildeling av off.tilskudd til ikkekommunale barnehager.» (Vedtatt kommunestyret ). Disse retningslinjene framstår som foreldet i og med at både barnehagelov og forskrifter er endret siden den gang. Ørland kommune ønsker å ha et ryddig og avklart forhold til våre private barnehager og har utarbeidet et forslag til reviderte retningslinjer på bakgrunn av de siste års endringer i lov og forskrift.

20 Folkehelsevurdering Alle barn i barnehage har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og barnas leike -, omsorgs og læringsmiljø. Alle barn har rett til et barnehagemiljø som er tilpasset den enkeltes behov, og i et godt barnehagemiljø deltar alle barn på egne premisser og møtes med respekt og anerkjennelse uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn. Kommunen som lokal tilsyns og godkjenningsmyndighet har en plikt til å påse at både kommunale og private barnehager ivaretar dette. Administrasjonens vurdering Ørland kommune har mottatt en felles høringsuttalelse fra styrerne i Solblomsten barnehage, Marihøna barnehage og Teletunet barnehage. Innspillet fra de private barnehagene er vedlagt. Nedenfor er det gjengitt relevante utdrag fra uttalelsen. Uttalelsen med kommentarer fra saksbehandler er i sin helhet lagt ved som vedlegg til saken. Innspill til pkt 2C Her pekes det på at det er kommunebudsjettet for 2015 (jmf forskriften) som skal legges til grunn for driftstilskudd og at årets budsjettvedtak ikke er relevant. Det er for så vidt riktig og noe kommunen også gjør i tråd med forskriften. Imidlertid skal alle vedtak knyttet til økonomi forankres i kommunens budsjettvedtak for det kommende året. Sats for tildeling av driftstilskudd skal derfor beregnes før kommunebudsjettet vedtas, da satsen er en del av grunnlagstallene for beregningen av kommunenes totale overføringer av driftstilskudd til private barnehager. Innspillet tas til følge og punkt 2C endres til: Sats for driftstilskudd vedtas innen 31.oktober i året før tilskuddsåret jmf forskriften 9. Barnehagens enkeltvedtak om driftstilskudd fattes innen 1.februar i tilskuddsåret. Innspill til pkt2b Her er det flere innspill vedr telletidspunkt og kommunens mulighet til justering/ny beregning av driftstilskuddet. Vi viser i våre kommentarer (vedlagt) til «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» og departementets merknader til dette. I hovedsak sier forskriften i 12 at: «Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkt i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De private barnehagen skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt.» Under merknadene til de enkelte bestemmelsene står det til 12 andre ledd: 2

21 «Kommunen kan bestemme hyppigheten på rapporteringen i lokale retningslinjer.kommunen kan bestemme at en økning eller reduksjon av et visst antall barn skal føre til at tilskuddet endres for tiden fremover.» Innspillene tas ikke til følge og punkt 2B endres ikke. Innspill til pkt 3 Det stilles spørsmål ved bruken av begrepet «ekvivalenter» og det pekes på at kommunen ikke har anledning til å fastsette en grense for hvor mange barns som skal utløse beregning av nytt tilskudd. Private barnehager mener også bruken begrepet «søknad» er feil slik forskriften er å forstå i og med at barnehagene er pliktig til å rapportere endringer. Kommunen har IKKE fastsatt en grense i forhold til definisjonen av hva som er «store aktivitetsendringer», det har vi ikke anledning til jmf forskriften. Kommunen ønsker imidlertid å bruke begrepet som ett av flere kritèrier som skal legges til grunn når kommunen vurderer behovet for å beregne tilskuddet på nytt. Det gjelder både ved økning og reduksjon i antall barn. Det er imidlertid ingen motsetning i at begrepet byttes ut med storbarn/småbarn. Innspillet tas delvis til følge og punkt 3 endres til: De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Dette gjelder både økning og reduksjon i antall barn. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres ut i fra den enkelte sak. Ved telletidspunktene vår og høst vil kommunen vurdere om tellingen medfører endring av tilskudd ved telledatoene på bakgrunn av følgende kritèrier:. Vurderingskritèrier: Barnehageeier har rapportert om endringer i barnegruppa. Endring i barnegruppen omfatter minimum 2 storbarn/1 småbarn Rapporteringen vedlegges korrekt barneliste med navn og fødselsdato Dokumentasjon av økte utgifter ved merinntak vedlegges søknaden Det skal være rom for denne økningen innenfor barnehagens godkjenning. Kommunen fatter nytt enkeltvedtak med bakgrunn i rapport fra eier. Vedtaket som fattes gjelde fra virkedato og framover. Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Søknad om driftstilskudd til nye barnehageplasser skal behandles politisk. Vedlegg: 1 Svar vedr høring - lokale retningslinjer for tildeling av off tilskudd til private barnehager 2 Lokale retningslinjer for tildeling av off tilskudd til private barnehager - rev Høringsinnspill med kommentarer Saksprotokoll i Komite for oppvekst, kultur og idrett

22 Behandling: Komite for oppvekst, kultur og idrett fremmet følgende forslag på endring i retningslinjene for tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager: 2 B Telletidspunktene ifm tilskuddet konkretiseres 4 A - «på bakgrunn av søknad med dokumentasjon» ordet søknad endres til rapportering 4 B «på bakgrunn av søknad med dokumentasjon» ordet søknad endres til rapportering Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Endringene i retningslinjene foreslått av komite for oppvekst, kultur og idrett, ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager i Ørland kommune vedtas. Komite for oppvekst, kultur og idrett vedtok følgende endringer i retningslinjene for tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager: 2 B Telletidspunktene ifm tilskuddet konkretiseres 4 A - «på bakgrunn av søknad med dokumentasjon» ordet søknad endres til rapportering 4 B «på bakgrunn av søknad med dokumentasjon» ordet søknad endres til rapportering 4

23 Ørland kommune v/ Anne Risvik Solblomsten barnehage 7130 Brekstad Teletunet barnehage 7140 Opphaug Marihøna barnehage 7130 Brekstad Opphaug, SVAR VEDRØRENDE HØRING LOKALE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV OFFENTLIG TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER Viser til utkast til lokale retningslinjer. Solblomsten, Marihøna og Teletunet barnehage har følgende kommentarer: Pkt. 2 C. Her skriver kommunen at: «Sats for driftstilskudd vedtas gjennom vedtak av kommunebudsjettet» I forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 3 første ledd, siste setning står det at: «Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.» For 2017 er det altså kommuneregnskapet for 2015 som skal legges til grunn. Kommunebudsjettet er således ikke relevant. Det er derfor kommunene er forpliktet i ny forskrift å fatte vedtak om tilskudd satser innen 31. oktober i året før tilskuddsåret, fordi kommuneregnskapet for 2015 allerede er vedtatt av kommunestyret og Stortinget har lagt fram forslag til Statsbudsjett 2017.

24 Pkt. 2 B og pkt. 3 Det vises til pkt. 2 B annet avsnitt hvor det står: «Ørland kommune har vedtatt ytterligere 2 telletidspunkt for eventuelle endringer i driftstilskudd (min understrek).» Det er slik at tilskudd utmåles ut fra det barnetall som rapporteres på rapporteringstidspunktene. Det fremgår av Rundskriv Udir på side 13 at: «Der kommunen har flere rapporteringstidspunkter i lokale retningslinjer eller ved «store aktivitetsendringer», skal vedtakene som fattes, gjelde fra det aktuelle tidspunkt og tiden fremover.» Vi tolker dette som at det er det barnetall som rapporteres på rapporteringsdato det skal utmåles tilskudd for. I pkt. 3 første avsnitt, siste setning står det at: «I tråd med dette vil kommunen vurdere fra sak til sak om det er en stor aktivitetsendring som medfører endring av tilskudd ved telledatoene.» Her forstår vi kommunen slik at det må en stor aktivitetsendring til ved de oppgitte rapporteringsdatoene. Dette er ikke riktig. Kommunen skal utmåle tilskudd ut fra de barn som rapporteres på rapporteringsdatoene. Videre står det i et av kulepunktene at: «Endring i barnegruppen omfatter minimum 2 storbarnsekvivalenter.» For det første bør begrepet ekvivalenter tas bort da dette hverken brukes i barnehageloven eller forskrift. For det andre kan ikke kommunen fastsette en slik grense i forhold til definisjon av en «stor aktivitetsendring». Når det gjelder pkt. 3 står det at barnehageeier skal fremme en skriftlig «søknad». Det er etter vår mening ikke slik forskriften er å forstå. Dersom barnehagen mener den har en stor aktivitetsendring økning av barn eller reduksjon av barn, så SKAL det rapporteres. Kommunen er da forpliktet til å beregne tilskuddet på nytt. Med hilsen Solblomsten barnehage Teletunet barnehage Marihøna barnehage v/ Veronica Zandany v/ Tonje Hilstad v/ Ann Elisabeth Hustad

25 Lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager i Ørland kommune. Utkast

26 2

27 Innhold 1 Innledning Ordinært kommunalt tilskudd...4 2A: Beregning og kunngjøring av tilskuddssats og tilskudd...4 2B: Telletidspunkt og justering av tilskudd...4 2C: Utbetaling Aktivitetsendring som fører til endring av tilskudd Andre tilskudd ut over ordinært driftstilskudd...5 4A: Refusjon for søskenmoderasjon...5 4B: Refusjon for tapt oppholdsbetaling...5 4C: Refusjon for barn med plass i ikke-kommunale barnehager...6 4D: Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Andre forhold Klageadgang Revidering av lokale retningslinjer Ikrafttredelse...6 3

28 1 Innledning Tildeling av kommunalt driftstilskudd og refusjoner til private barnehager i Ørland kommune skal skje i tråd med den gjeldende lov om barnehager, forskrifter samt lokale retningslinjer Forvaltning av tilskuddsordninger og refusjoner til ikke-kommunale barnehager er hjemlet i Lov om barnehager 14 «Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager», «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» med Rundskriv Udir , sist endret I tillegg til de sentrale føringene gjennom lov og forskrift, har kommunen gjennom forskrift fått myndighet til å fastsette en rekke forhold og rutiner som har betydning for private barnehagers offentlige tilskudd og refusjonsmuligheter. Slike føringer nedfelles i lokale retningslinjer. Retningslinjene trer i kraft fra Ordinært kommunalt tilskudd Ordinært kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager beregnes og utbetales i henhold til Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, og Rundskriv Udir , sist endret A: Beregning og kunngjøring av tilskuddssats og tilskudd Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass jmf 3 i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Kommunen skal fastsette en sats for barn over tre år og en sats for barn under tre år. Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehagen innen 31.oktober i året før tilskuddsåret, jmf 9 i forskriften. Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b 2B: Telletidspunkt og justering av tilskudd Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner. Ørland kommune har vedtatt ytterligere 2 telletidspunkt som utgangspunkt for eventuelle endringer i driftstilskudd: 15.april med virkedato 1.mai og 15.september med virkedato 1.oktober 2C: Utbetaling Sats for driftstilskudd vedtas gjennom vedtak innen 31.oktober i året før tilskuddsåret jmf Forskriftens 9. Barnehagenes enkeltvedtak om driftstilskudd fattes innen 1.februar i tilskuddsåret. Utbetaling skjer månedlig i henhold til enkeltvedtak 4

29 3 Aktivitetsendring som fører til endring av tilskudd De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Dette gjelder både økning og reduksjon i antall barn. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres ut i fra den enkelte sak. Ved telletidspunktene vår og høst vil kommunen vurdere om tellingen medfører endring av tilskudd ved telledatoene på bakgrunn av følgende kritèrier:. Vurderingskritèrier: Barnehageeier har rapportert om endringer i barnegruppa. Endring i barnegruppen omfatter minimum 2 storbarn/1 småbarn Rapporteringen vedlegges korrekt barneliste med navn og fødselsdato Dokumentasjon av økte utgifter ved merinntak vedlegges søknaden Det skal være rom for denne økningen innenfor barnehagens godkjenning. Kommunen fatter nytt enkeltvedtak med bakgrunn i rapport fra eier. Vedtaket som fattes gjelde fra virkedato og framover. Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Søknad om driftstilskudd til nye barnehageplasser skal behandles politisk. 4 Andre tilskudd ut over ordinært driftstilskudd 4A: Refusjon for søskenmoderasjon Kommunen skal sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30% søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2.barn og minimum 50% for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfattes søsken som bor fast sammen. Kommunen refunderer tap i foreldrebetalingen som følge av søskenmoderasjon pr og på bakgrunn av søknad med dokumentasjon over hvilke barn/plasstørrelse/tidsrom det gjelder. 4B: Refusjon for tapt oppholdsbetaling 1. Kommunen skal ha en ordning som tilbyr reduksjon i foreldrebetalingen som følge av lav inntekt. Foreldrebetalingen for første barn i barnehagen skal utgjøre maksimalt 6% av husholdningens samlede inntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt. Krav til dokumentasjon og enkeltvedtak er beskrevet i Forskrift om foreldrebetaling i barnehager fra Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle tre-, fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Krav til dokumentasjon og enkeltvedtak er beskrevet i Forskrift om foreldrebetaling i barnehager fra

30 Kommunen refunderer tap i foreldrebetalingen som følge av moderasjonsordninger pr og på bakgrunn av søknad med dokumentasjon over hvilke barn/plasstørrelse/tidsrom det gjelder. 4C: Refusjon for barn med plass i ikke-kommunale barnehager I henhold til forskrift 11 kan kommunen sende refusjonskrav til andre kommuner for barn i privat barnehage med annen bostedskommune enn Ørland kommune. Refusjonskravet skal beregnes med nasjonale satser som fastsettes årlig av departementet. Private barnehager i Ørland kommune plikter å opplyse kommunal barnehagemyndighet hvis de har tilbud til barn bosatt i andre kommuner. 4D: Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Kommunen mottar statlig tilskudd til dette formålet basert på antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage per året før tildeling. Tilskuddet skal bidra til at kommunen og barnehageeier kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn og kan benyttes på en fleksibel måte, både til fellestiltak og til tiltak ute i enkeltbarnehager. Søknad med forslag til tiltak sendes Ørland kommune innen 15.mars og 15.september. 5 Andre forhold Barnehagene plikter å levere oversikt over barn hver måned samt en oversikt over barn og antall årsverk pr og (Telledatoer) 6 Klageadgang Enkeltvedtak fattet med hjemmel i barnehageloven eller forskrifter kan påklages. Klagen sendes kommunen som vurderer om vedtaket bør gjøres om i henhold til innholdet i klagen. Dersom vedtak opprettholdes sendes klagen videre til behandling i klageinstansene. Det er utarbeidet egen informasjon som gir orientering om framgangsmåte ved klage på enkeltvedtak. Informasjonen vedlegges alle enkeltvedtak fattet av kommunen. 7 Revidering av lokale retningslinjer De lokale retningslinjene revideres årlig eller etter behov 8 Ikrafttredelse Lokale retningslinjer for ikke-kommunale barnehager i Ørland kommune vedtas av kommunestyret. Retningslinjene gjelder fra vedtak fattes i kommunestyret. 6

31 7

32 ØRLAND KOMMUNE Postboks 401, 7130 Brekstad Tlf: Rådhusgata 6, 7130 Brekstad 8

33 Kommentarer fra saksbehandler Ørland kommune er ført inn med rødt. Forskriften det vises til er «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» ikrafttredelse SVAR VEDRØRENDE HØRING LOKALE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV OFFENTLIG TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER Viser til utkast til lokale retningslinjer. Solblomsten, Marihøna og Teletunet barnehage har følgende kommentarer: Pkt. 2 C. Her skriver kommunen at: «Sats for driftstilskudd vedtas gjennom vedtak av kommunebudsjettet» I forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 3 første ledd, siste setning står det at: «Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.» For 2017 er det altså kommuneregnskapet for 2015 som skal legges til grunn. Kommunebudsjettet er således ikke relevant. Det er derfor kommunene er forpliktet i ny forskrift å fatte vedtak om tilskudd satser innen 31. oktober i året før tilskuddsåret, fordi kommuneregnskapet for 2015 allerede er vedtatt av kommunestyret og Stortinget har lagt fram forslag til Statsbudsjett Forskriften er tydelig på at beregningsgrunnlaget for fastsetting av årlig driftstilskudd skal ta utgangspunkt i kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret, noe kommunen gjør i tråd med forskriftens bestemmelser. I midlertid må alle vedtak knyttet til økonomi forankres i kommunens budsjettvedtak for det kommende året. Sats for tildeling av driftstilskudd skal derfor vedtas før kommunebudsjettet vedtas, da satsen er en del av grunnlagstallene for beregningen av kommunens totale overføringer av driftstilskudd til private barnehager. Pkt. 2 B og pkt. 3 Det vises til pkt. 2 B annet avsnitt hvor det står: «Ørland kommune har vedtatt ytterligere 2 telletidspunkt for eventuelle endringer i driftstilskudd (min understrek).» Det er slik at tilskudd utmåles ut fra det barnetall som rapporteres på rapporteringstidspunktene. I merknadene til bestemmelsen er det tydelige at det er kommunens vurdering som skal legges til grunn når det gjelder ny beregning av driftstilskudd. Det gjelder både økning og reduksjon. 12 : «Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkt i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De private barnehagen skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt.» Under merknadene til de enkelte bestemmelsene står det til 12 andre ledd: «Kommunen kan bestemme hyppigheten på rapporteringen i lokale retningslinjer.kommunen kan bestemme at en økning eller reduksjon av et visst antall barn skal føre til at tilskuddet endres for tiden fremover.»

34 Det fremgår av Rundskriv Udir på side 13 at: «Der kommunen har flere rapporteringstidspunkter i lokale retningslinjer eller ved «store aktivitetsendringer», skal vedtakene som fattes, gjelde fra det aktuelle tidspunkt og tiden fremover.» Vi tolker dette som at det er det barnetall som rapporteres på rapporteringsdato det skal utmåles tilskudd for. Vi er usikre på rundskrivet det refereres til fordi det rundskrivet er knyttet til den gamle forskriften «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager» Det er endringer i barnetallet på rapporteringstidspunktet som utløser ny beregning av driftstilskuddet hvis kommunens vurdering tilsier det. (Jmf 12 med merknader) I pkt. 3 første avsnitt, siste setning står det at: «I tråd med dette vil kommunen vurdere fra sak til sak om det er en stor aktivitetsendring som medfører endring av tilskudd ved telledatoene.» Her forstår vi kommunen slik at det må en stor aktivitetsendring til ved de oppgitte rapporteringsdatoene. Dette er ikke riktig. Kommunen skal utmåle tilskudd ut fra de barn som rapporteres på rapporteringsdatoene. Viser til det som er kommentert tidligere. Forskriften pålegger private barnehager bare å rapportere ved «store aktivitets-endringer» ( 12 «..De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen..») Ved at kommunen tilbyr flere telletidspunkt og en beskrivelse av kriterier som skal legges til grunn for kommunens vurdering, åpner vi faktisk for at det kan være mulig å beregne driftstilskuddet på nytt også når det IKKE er store aktivitetsendringer, men kun på bakgrunn av kriterier i lokale retningslinjer. Det har vi forstått er et ønske fra private barnehageeiere. Videre står det i et av kulepunktene at: «Endring i barnegruppen omfatter minimum 2 storbarnsekvivalenter.» For det første bør begrepet ekvivalenter tas bort da dette hverken brukes i barnehageloven eller forskrift. For det andre kan ikke kommunen fastsette en slik grense i forhold til definisjon av en «stor aktivitetsendring». Kommunen har IKKE fastsatt en grense i forhold til definisjon av en «stor aktivitetsendring», det har vi ikke anledning til jmf merknader til forskriften. «Endring i barnegruppen omfatter minimum 2 storbarnsevivalenter» er ett av flere kriterier som kommunen ønsker skal legges til grunn for en ny beregning både når det gjelder økning og reduksjon av driftstilskuddet ved telletidspunktene. Det er ingen motsetninger i at begrepet «storbarnsekvivalenter» byttes ut med 2 storbarn /1 småbarn. Når det gjelder pkt. 3 står det at barnehageeier skal fremme en skriftlig «søknad». Det er etter vår mening ikke slik forskriften er å forstå. Dersom barnehagen mener den har en stor aktivitetsendring økning av barn eller reduksjon av barn, så SKAL det rapporteres. Kommunen er da forpliktet til å beregne tilskuddet på nytt. Kommunen er forpliktet til å fatte nytt vedtak om beregning av tilskudd hvis kommunen er enig i barnehagens vurdering av om det er «store aktivitetsendringer» jmf merknadene til 12 tredje ledd: «hvis den private barnehagen har «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt Opprettelse eller nedlegging av avdeling eller større grupper er eksempler på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast

35 grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen.» Konklusjon: Punkt 2C endres til: Sats for driftstilskudd vedtas innen 31.oktober i året før tilskuddsåret jmf forskriftens 9. Barnehagenes enkeltvedtak om driftstilskudd fattes innen 1.februar i tilskuddsåret. Punkt 2B endres ikke. Punkt 3 endres til: De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Dette gjelder både økning og reduksjon i antall barn. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres ut i fra den enkelte sak. Ved telletidspunktene vår og høst vil kommunen vurdere om tellingen medfører endring av tilskudd ved telledatoene på bakgrunn av følgende vurdering. Vurderingskritèrier: Barnehageeier har rapportert om endringer i barnegruppa. Endring i barnegruppen omfatter minimum 2 storbarn/1 småbarn Rapporteringen vedlegges korrekt barneliste med navn og fødselsdato Dokumentasjon av økte utgifter ved merinntak vedlegges søknaden Det skal være rom for denne økningen innenfor barnehagens godkjenning. Kommunen fatter nytt enkeltvedtak med bakgrunn i rapport fra eier. Ved «store aktivitetsendringer» skal vedtaket som fattes gjelde fra virkedato og framover. Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Søknad om driftstilskudd til nye barnehageplasser skal behandles politisk.

36 Arkiv: /1011 Dato: Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/107 Kommunestyret - Ørland kommune SALDERING AV INVESTERINGSBUDSJETT FINANSIERING AV ULSETMYRA NÆRINGSEIENDOM Rådmannens innstilling 1. Utgifter til kjøp av Ulsetmyra næringseiendom på kr ,- finansieres med ekstra salgsinntekter på tomter i Sakens bakgrunn og innhold Kommunestyret vedtok i møte den i sak 16/63 å kjøpe deler av gnr. 67 bnr 1 i Ørland kommune. Arealet er nå målt opp og består av kvm til en pris av NOK 90 pr kvm, noe som utgjør kr ,-. I tillegg vil det påløpe mindre kostnader og gebyrer ved overdragelsen slik at totale kostnader blir på ,-. I forbindelse med vedtak om kjøp av eiendommen ble det ikke samtidig vedtatt noen finansiering av kjøpet, og denne saken gjelder derfor finansieringen av eiendommen. Folkehelsevurdering Administrasjonens vurdering Det er i de senere årene investert betydelig midler i kommunale tomteområder for opparbeidelse og videresalg. I denne saken er tomten ervervet med formål om legge til rette for næringsareal i kommunen. I 2016 er det budsjettert med salg av tomter med kr 7,0 mill, og pr andre tertial 2016 er det prognosert med et totalt tomtesalg i 2016 på kr 14,6 mill. I tillegg til dette er det gjennomført salg av «Rådhustomta» som vil gi ca 9,0 mill i netto salgsinntekter. I forbindelse med saldering av investeringsbudsjettet ble det i K-sak 16/79 vedtatt at manglende finansiering av opparbeidelse av to boligtomteprosjektene på til sammen kr ,- skulle dekkes av ekstra salgsinntekter på tomter i Salg at Toppetasjen på Libra-bygget er ikke tatt med her ettersom dette salget er vedtatt brukt til å finansiere ny idrettshall.

37 Dette gir følgende prognoser for tomtesalget i 2016: Prognose salg 2016 Salg «Rådhustomta» Sum prognose salgsinntekter kr 14,7 mill kr 9,0 mill kr 23,7 mill Salgsinntekter opprinnelig budsjett kr 7,0 mill Bruk av salgsinntekter gjennom saldering kr 5,4 mill Rest ikke disponert kr 11,3 mill Det foreslås derfor at kjøp av Ulsetmyran finansieres gjennom økte inntekter fra salg av tomter og eiendom i

38 Arkiv: L /322 Dato: Saksbehandler: Tore Sem SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/108 Kommunestyret - Ørland kommune ENDRINGER I RETNINGSLINJENE FOR TILDELING AV REKKEHUSKVARTALER HOVDE SØR Rådmannens innstilling Salget av de 3 siste ledige rekkehuskvartalene på Hovde Sør, - BK 3, BK 11 og BK 12, gjennomføres ihht vedtatte retningslinjer, men med unntak av pkt 9. Dette åpner for at alle utbyggere kan konkurrere uavhengig av om de tidligere er tildelt rekkehuskvartaler som ennå ikke er ferdig utbygd. Sakens bakgrunn og innhold Tomtesalg og utbyggingsaktivitet i boligfeltet Hovde Sør skjer i stort tempo. Etterspørselen etter ledige byggeklare tomter i Brekstadområdet er stort og har blitt forsterket etter at Forsvarsbyggs behov for inntil 200 leiligheter ble kjent. Det har ført til at det pr i dag, på Hovde Sør, kun er 3 rekkehuskvartaler som ikke er tildelt utbygger. For 2 av de kvartalene som ennå ikke er tildelt er det nå mange henvendelser om kjøp, - både fra lokale utbyggere og fra andre deler av Trøndelag. Dersom salg av de 3 nevnte rekkehuskvartalene skal gjennomføres nå, vil de firmaene som er dagens aktive utbyggere på Hovde Sør, ikke kunne få delta da de ikke tilfredsstiller retningslinjenes pkt 9. Her heter det nemlig at «Det tildeles bare ett rekkehuskvartal av gangen. Nytt kvartal kan tildeles når minst halvparten av tildelt kvartal er bebygd.» Det må derfor gjøres en vurdering av om også disse skal kunne få delta i anbudskonkurransen. Administrasjonens vurdering Administrasjonen vil tilrå at pkt 9 i retninglinjene ikke skal gjelde for den planlagte anbudskonkurransen. At de lokale utbyggerne som har stått for den utbyggingen vi har hatt til nå, ikke skal ha anledning til å delta i konkurransen om de siste kvartalene synes lite hensiktsmessig. Vedlegg: 1 Reguleringsplan - Hovde Sør

39

40 Arkiv: -2016/1863 Dato: Saksbehandler: Ingrid Gauslaa Hårstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/109 Kommunestyret - Ørland kommune DELTAGELSE I INTERKOMMUNALT UTVIKLINGSPROSJEKT FOR LANDBRUK - DYRK FOSENDELTAGELSE I INTERKOMMUNALT UTVIKLINGSPROSJEKT FOR LANDBRUK - DYRK FOSEN Rådmannens innstilling Ørland kommune ønsker å delta i prosjektet Dyrk Fosen under forutsetning av at prosjektet oppnår ekstern finansiering og at en sentral politiker fra Ørland deltar i styringsgruppa. Sakens bakgrunn og innhold Dyrk Fosen er et 3-årig interkommunalt prosjekt med fokus på utviklingsmuligheter i landbruket, sett i lys av «det grønne skifte». De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Et «grønt skifte» innebærer blant annet en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Landbruket har ressurser og kompetanse til å møte dette. Fosen er rikt på ressurser og kompetansemiljøer innen landbruk. Samarbeid mellom kommunene vil styrke den videre utviklingen av næringa. Visjonen for arbeidet skal være DYRK FOSEN, som står for Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet. Prosjektet har tre prioritere temaområder; husdyr, grønt og lokalmat/reiseliv. Foreslåtte prosjektorganisering består av styringsgruppe, en felles prosjektleder og pådrivere innen hvert av de tre prioriterte områdene. I tillegg er det lagt inn pådriver for plan og pådriver for miljø. Dette vil gjelde kommunene som driver samarbeid også innen disse sektorene (Rissa, Leksvik og Åfjord). Kommunenes landbruksforvaltning vil inngå i ressursgruppe for prosjektet. Sentrale aktører i regionen er involvert i prosjektbeskrivelsen via gjennomføring av to workshops. Prosjektet planlegges finansiert med 60% av utgiftene dekket av eksterne midler. Resterende 40% er kommunenes egenandel i form av egeninnsats. Budsjett pr år i kr Lønn prosjektleder 50% stilling Lønn 3 pådrivere i 20% stilling Reise, møter Tiltak Sum Finansiering pr år i kr FM skjønnsmidler FM- bygdeutviklingsmidler STFK- regionale utviklingsmidler Kommunal egeninnsats: Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord og Leksvik 5x Roan og Osen 2 x

41 Sum Regionale finansieringskilder signaliserer at det kreves oppslutning fra alle Fosen kommunene dersom regionale midler skal innvilges. Vurdering: Ørland kommune er rik på ressurser som kan benyttes i landbruksrelatert næringsutvikling. Fokus på utviklingsmuligheter er viktig for å ta ut potensialet i disse ressursene. Å drive slikt utviklingsarbeid i samarbeid med de øvrige Fosen kommunene vil være god ressursutnytting og positivt for Ørland kommune og resten av Fosen. Prosjektet er i tråd med gjeldende landbruksplan for Ørland og Bjugn. Det vil være en fordel å ha med representanter fra alle kommunene i styringsgruppa. Folkehelsevurdering: Deltagelse i prosjektet Dyrk Fosen vil være positivt for folkehelsa dersom det bidrar til økt bevissthet rundt mat. Oppsummering: Prosjektet vil kunne bidra til styrking av landbruksnæringa i Ørland kommune. Vedlegg: 1 Prosjektsøknad - Dyrk Fosen 2

42 [Skriv inn firmanavn] PROSJEKTPLAN: Dyrk Fosen 2.0 Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet

43 1 Forord Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men fullt mulig. Det grønne skiftet må skje innenfor en periode på år. I samme periode vil verdens befolkning øke med minst 50 prosent. Samtidig må flere løftes ut av fattigdom. Verdens middelklasse er ventet å øke fra ca 400 millioner i dag til 1, 2 milliarder i løpet av bare ca15 år. Regional vannforvaltningsplan Trøndelag ble godkjent av Klima- og miljødepartementet Alle berørte myndigheter er forpliktet til å følge opp ved å legge planen til grunn for sin planlegging og virksomhet. Det er naturlig at prosjektet fokuserer på hvilke føringer regional vannforvaltning gir for rådgivere og gårdbrukere på Fosen. Landbruket har ressurser og kompetanse til å møte det grønne skiftet. Dyrk Fosen er et interkommunalt prosjekt med fokus på utviklingsmuligheter i landbruket sett i lys av det grønne skiftet. Fosen er et Norge i miniatyr og er rikt på ressurser og kompetansemiljøer. Samarbeid vil styrke utviklingen videre. Prosjektbeskrivelsen bygger på to verksted med til sammen 80 deltakere og flere møter i arbeidsgruppen. Prosjektbeskrivelsen fanger opp de mål og tiltak som fellesskapet har kommet fram til. Visjonen for arbeidet skal være DYRK FOSEN, som står for Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet. Prosjektorganisasjonen vil være klar 1. januar Tiltak foreligger, men en milepælsplan vil foreligge 1. februar Det tas forbehold om politisk behandling i de involverte kommunene. Takk til alle involverte for gode bidrag og diskusjoner Dyrk Fosen 2.0

44 Innhold Forord Bakgrunn Fosen et Norge i miniatyr Landbruket og det grønne skiftet Utfordringer på Fosen organisering og samhandling Prioritering... 6 Husdyr, grønt og lokalmat / reiseliv er prioriterte satsingsområder Pågående og avslutta prosjekt på Fosen... 6 Landbruksprosjektet i Ørland og Bjugn Landbruksprosjektet i Roan, Rissa og Åfjord Det interkommunale prosjektet på plan, miljø og landbruk... 7 Lensa Fosen... 8 Andre prosjekter Visjon, mål og tiltak VISJON: RESULTATMÅL OG TILTAK som kom fram i dette arbeidet var:... 9 MÅL: Dyrk Fosen skal: Rammer og avgrensning PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTOPPFØLGING Beslutningspunkt Statusrapportering Milepæler (2017) MÅLGRUPPER, INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Interessenter/målgrupper Kommunikasjonsstrategi RISIKOVURDERING Risikofaktorer GJENNOMFØRING ØKONOMI KONTRAKTER OG AVTALER Vedlegg: Tiltak fra workshops Dyrk Fosen 2.0

45 3 1.0 Bakgrunn Det er de siste årene gjennomført en rekke landbruksrelaterte prosjekter på Fosen. Plan Miljø og Landbruk, Lensa Fosen, Landbruksprosjektet Åfjord, Rissa og Roan og Landbruksprosjektet Ørland Bjugn er noen av dem. Arbeidet ønskes videreført samtidig som det er begrensa med ressurser lokalt og regionalt til utviklingsarbeid. Fylkesmannen tok høsten 2015 initiativ til å samle landbruksnæringa og forvaltninga på Fosen til en workshop for å se på veien videre. Det er gjort mye godt utviklingsarbeid på Fosen, men lite er samkjørt og koordinert. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som fikk i mandat å utarbeide en prosjektbeskrivelse. For å konkretisere og finne mål, tiltak og strategier ble det invitert til et nytt verksted våren Det er resultatet av disse møtene som danner grunnlaget for dette prosjektet. 1.1 Fosen et Norge i miniatyr På mange måter kan vi si at Fosen er et Norge i miniatyr, med de flate lettdrevne områdene på Ørland til høytliggende områder i f.eks. Åfjord. De fleste husdyrproduksjoner er representert her, men område er et typisk grovfor og melkeproduksjonsområde. Vi finner også små men sterke produksjonsmiljøer for svin og sau i regionen. Ørland er den kommunen med størst areal innen grønnsaksproduksjon. Det har de siste årene blitt flere små mat og reiselivsbedrifter, spesielt i Åfjord og i Rissa. Regionen har samme utfordringer som landbruket for øvrig med dårlig rekruttering og færre som tar landbruksutdanning. Investeringsviljen varierer noe mellom kommunene, men vi erfarer at veiledning og rådgivning gjennom f.eks. gårdsråd har hatt stor effekt i noen av kommunen. Gjennomsnittsalderen ved tidspunkt for eiendomsoverdragelse stiger og vi har en høy gjennomsnittsalder blant gårdbrukerne. Det er arbeidet med ulike tiltak rettet mot rekruttering, bla gjennom «Ny Fosenbonde». Det er nødvendig med samhandling over kommunegrensene for disse nettverkene. Et samarbeid over kommunegrenser er også nødvendig ved tilrettelegging av møteplasser og kompetansetiltak. Miljøene er små og sårbare, og med tanke på framtidens kompetansemiljøer på Fosen må man samarbeide på tvers av kommunegrenser. På Fosen er det bygd opp kompetanse gjennom flere prosjektsatsinger. En forutsetning for igangsetting av et nytt arbeid nå er imidlertid at dette skal omfatte hele regionen og at det kreves medvirkning fra samtlige kommuner. Dyrk Fosen 2.0

46 4 1.2 Landbruket og det grønne skiftet Bioøkonomi er produksjon og foredling basert på fornybare biologiske ressurser som skog, jord, husdyr og planter til mat, energi, produkter og materialer. Norge er minst like rikt på fornybare ressurser som på fossile ressurser. Vi har de beste forutsetninger for å gå foran i omstilling til et lavutslippssamfunn og en økonomi basert på biomasse: kunnskap, kapital, teknologi og enorme ressurser i hav, skog og jord. Bøndene forvalter og foredler store deler av disse ressursene, noe som setter dem i en nøkkelposisjon i det kommende grønne skiftet. Takk til oljen for god og trofast tjeneste. Nå står Norges fornybare ressurser i hav, skog og jord klar til å overta stafettpinnen som kilde til verdiskaping og arbeidsplasser. Beregneringer fra NIBIO og Nortura viser at verdiskaping fra grønne næringer kan vokse fra 250 til 750 milliarder kroner. Norge har god plante og dyrehelse noe som gir oss et forsprang i det grønne skiftet. Norsk landbruk har mangfold og er rikt på muligheter. Det er av avgjørende betydning at vi får beholde kompetansen i landbruksnæringa, rådgivere og i den kommunale landbruksforvaltninga. Kompetansen kan styrkes ved samhandling på tvers av kommunegrenser, mellom organisasjoner og ved å legge til rette for samhandlingsarenaer. Agronomikunnskapen må styrkes og utvikles. Prosjektet Dyrk Fosen har kompetanse som et av de gjennomgående temaene. Ved å spisse satsingsområder kan man også legge til rette for et kunnskapsintensivt prosjekt. For å møte grønt skifte og bioøkonomi må vi styrke kompetansen i alle ledd og sørge for bærekraft innenfor de ulike satsingsområdene. Dette skjer i møte mellom rådgivere, landbruksnæring og forvaltning. Fosen som region har en unik mulighet til å hente ut gevinster fra de muligheter som ligger i det grønne skiftet. Landbruket i Norge er klimavennlig og har store muligheter for å skape arbeidsplasser og nye produkter i framtidens bioøkonomi. 1.3 Utfordringer på Fosen Ørland Hovedflystasjon blir etablert og de første F35 kampfly kommer høsten Dette fører til store utfordringer for landbruksnæringen i Ørland. Baseetableringen kan på en annen side åpne for muligheter for landbruket i form av leveranser av lokale varer og tjenester. Et eksempel på dette kan være oppdrag for bygdeservice og leveranser av grønnsaker til basen. Dette er prosesser som det arbeides med, men som kan være en mulighet i framtiden. Dette er muligheter som hele regionen bør hente gevinster fra. I Åfjord og Roan etableres Nord-Europas største landbaserte vindmøllepark. Dette gir utfordringer for reindriftsnæringa, men infrastruktur kan føre til ulemper også for landbruksnæringa. Dyrk Fosen 2.0

47 Mange av produksjonsmiljøene på Fosen kjennetegnes som robuste. Det er imidlertid nødvendig og tenke større geografiske områder med tanke på kompetanse, omdømmebygging og rekrutteringstiltak. 5 Workshops Som en del av arbeidet med forankring og involvering i arbeidet med prosjektplan er det arrangert to Workshops september 2015 og april På begge workshops er det kjørt prosess for å finne satsingsområder og tiltak. Begge arrangement samlet 40 deltakere fra næringa, forvaltning, politikere og organisasjoner. 2.0 Organisering og samhandling For å gjennomføre utviklingsarbeid og satsinger i landbruket settes det, som i alle typer utviklingsarbeid, store krav til organisering og samhandling. Landbruket har tydelige og godt etablerte strukturer innenfor støttefunksjoner, service og rådgivning i forhold til andre næringer. Prosjektmodellen er mye brukt også i landbruket når tidsavgrensa målretta satsinger skal gjennomføres. Resultatoppnåelse handler i stor grad om samhandling og gjennomføringskraft. Det betyr i praksis å etablere målretta nettverk og sterke koblinger uavhengig av eierskap og geografi for best mulig måloppnåelse. I utarbeidelsen av skisse for et interkommunalt prosjekt ligger avsluttende prosjekter og pågående arbeid i bunnen når et nytt interkommunalt prosjekt nå utarbeides. Arbeidsgruppa med Fylkesmannen i spissen har kjørt en kontinuerlig prosess siden september 2015 der det blant annet er invitert til 2 workshops i Åfjord med bred oppslutning fra næringa, kommuner og faglag. Dyrk Fosen 2.0

48 6 Det er videre lagt inn som en forutsetning at utvikling av et nytt landbruksprosjekt på Fosen skal koordineres med videreføring av prosjektet Plan, Miljø og Landbruk. Her vil det foreligge en evaluering høsten 2016 som vil være en nyttig plattform for arbeidet. Man må videre vurdere hvordan dette kan integreres med Dyrk Fosen. Det er også ønskelig at arbeidet legges opp etter modell fra LENSA med pådrivere. Dette passer godt med DYRK Fosens mål og tiltak. Organisasjonsmodellen i kapittel 10 viser disse sammenhengene. 3.0 Prioritering Husdyr, grønt og lokalmat / reiseliv er prioriterte satsingsområder Sett i forhold til ressurstilgang og muligheter er det i arbeidsgruppen for prosjektet kommet fram at det er nødvendig å gjøre sterke prioriteringer. I tillegg er det viktig at prosjektet koordineres i forhold til andre pågående aktiviteter i regionen På bakgrunn av prosessen som er kjørt peker vi på 3 satsingsområder for et regionalt utviklingsprosjekt på Fosen. 1. Husdyr 2. Grønt (Grønnsaker, bær, potet) 3. Lokalmat/reiseliv I utviklingen av strategi og tiltaksplan for de tre områdene vil det være en del grunnleggende fellesområder som må ha et helhetlig fokus stikkord her er mellom annet landbruksutdanning, kompetanse og rekrutteringstiltak. 4.0 Pågående og avslutta prosjekt på Fosen Landbruksprosjektet i Ørland og Bjugn Landbruksprosjektet i Ørland og Bjugn ble igangsatt i 2013 med formål å jobbe med utviklingsmuligheter for landbruket på og ved basen spesielt, samt å bidra til å utvikle landbruket i Ørland og Bjugn generelt. Egen sluttrapport fra prosjektet foreligger. Prosjektet har arbeidet med å redusere usikkerhet, men også sett på de muligheter som ligger i etablering av kampflybasen. Norges nye kampflybase etableres på Ørland og de nye jagerflyene, F35 er ventet å komme til Ørland i Etablering av kampflybase i matfatet på Ørland har store konsekvenser for Dyrk Fosen 2.0

49 7 landbruket med tanke på støy og arealbeslag.et eksempel er at kampflybasen vil generere nye gjestedøgn i Ørland, noe som igjen kan være en mulighet for grønnsaksproduksjon, lokal mat og reiselivet i regionen. Dette er muligheter for en langt større geografisk område enn Ørland. Landbruksprosjektet i Roan, Rissa og Åfjord Etter et politisk initiativ fra Åfjord ble det etablert et landbruksprosjekt som ble politisk forankret i kommunene Rissa, Roan og Åfjord. Det 3-årige prosjektet hadde fokus på volumproduksjon, tilleggsnæring og rekruttering. Det ble gjennomført flere samlinger, bedriftsbesøk og oppfølgingssamtaler med enkelte gårdbrukere. Prosjektet hadde fokus på nettverksbygging for nye gårdbrukere, noe som har spredt seg til flere deler av fylket. For å styrke omdømme av næringa ble det lagt vekt på godt samarbeid med Fosna-Folket, som hadde flere gode landbruksoppslag i perioden. Det interkommunale prosjektet på plan, miljø og landbruk Åfjord, Leksvik og Rissa var med i prosjektet som varte i perioden Prosjektets utgangspunkt var NIVI-rapport 2012:5. Den omhandlet sårbare tjenester og behov for faglig fellesskap i flere kommuner. Det ble fattet lokalpolitiske vedtak til støtte for prosjektet i de tre kommunene. I forprosjektet ble det særlig fokusert på medarbeidernes kompetanse og kommunenes infrastruktur på data. Storgruppa med 31 medarbeidere ble fordelt på 7 faggrupper. Styrings- og prosjektgruppa ble operativ og la til rette for sosiale og faglige aktiviteter. Det var viktig å bli kjent og få faglig tillit til hverandre. Prosjektets overordnede mål var: Befolkningens opplevelse av lokalsamfunn og kommunale tjenester på plan, miljø og landbruk skal styrkes. Hovedprosjektets mål var: Felleskompetanse og kapasitet gir bedre og mer effektive tjenester. I hovedprosjektet var fokuset på følgende strategier: Felles refleksjon, opplæring og rutiner Ekstra satsing på utvalgte fagområder Bytte eller kjøpe tjenester på tvers av kommunegrenser Bruk av arbeidsgrupper ved utfordrende oppdrag Bærekraft, folkehelse og estetikk fremmes Robuste og flerfaglige miljøer skapes Strategiene ble praktisert og intern evalueringen viste at målene ble delvis nådd. For full målrealisering måtte prosjektet blitt utvidet med 1-2 års tid. Prosjektet har vært godt støttet av lokale medarbeidere, ledere, politikere og regionalt nivå, og ble avsluttet i overenstemmelse med prosjektskissa sommeren Dyrk Fosen 2.0

50 8 Lensa Fosen Fosen inngår som e t av fem lokale nettverk i Lensa - samarbeidet inn en skogbruk. Totalt består Lensa av 30 kom muner, herav 3 i Nord - Trøndela g, og 4 i Møre og Romsdal. H ovedverktøy et i samarbeidet er bruk av Lensa pådrivere. Prosjekt Lensa «Interkommunalt samarbeid for skogeierveiledning og kompetanseløft i skogbruket» ble avslutta i 2016, men arbeidet videreføres gjennom nytt prosjekt «Øk t ver diskaping gjennom utvikling av skogeierveiledning» fra Andre prosjekter Andre pågående satsinger som er aktuelle for «gjenbruk og videreutvikling» i et regionalt samarbeid på Fosen er : - Landbruk21 Trøndelag - NLR: Best på grovfor - NLR: Grønnsakprosjekt - NLR: Grovforbasert m jølk - og kjøttproduksjon fram mot TINE: God framtid på mjølkeproduksjon i Sør - Trøndelag - NORTURA: Auka storfekjøttproduksjon i Sør - Trøndelag - NIBIO: Driftsgranskinger i Trøndelag Dyrk Fosen 2.0

51 9 - Oi mfl: Bedriftsnettverk for salg og distribusjon av lokalmat i Midt-Norge - KystNorge A/S: KystSmak, Kystopplevelser mm 5. Visjon, mål og tiltak 5.1 VISJON: DYRK FOSEN Visjonen er utarbeidet på workshop i april Dyrk Fosen var også navnet på initiativet som ble tatt overfor landbruksnæringen i Den gangen ble også forvaltning og næringa samlet til drøfting omkring samhandling. Fokus lå på landbruksforvaltning og temaet ble raskt en lokaliseringsdebatt. I prosessen som er gjennomført denne gangen har vi hatt fokus på faglig innhold og involvering av bredden i landbruksnæringa. «Dyrk Fosen» velges som visjon for arbeidet. Alle bokstaver i Dyrk står for bestemte egenskaper og innhold. DYRK FOSEN favner geografisk landbruket i hele Fosen, men tematisk gjøres det 3 prioriteringer: husdyr, grønt og lokalmat/reiseliv. DYRK står for Dyktighet, Yrkesstolthet, Realisme og Kreativitet Dyktighet betyr: Kunnskap, ferdighet, ledelse, mot, agronomi, hospitering, fadder Yrkesstolthet betyr: Omdømmebygging, markedsføring, synliggjøring, mediekontakt, miljø- og nettverksbygging Realisme betyr: Gjennomførbarhet, bærekraft, mulig, fornuftig, logisk Kreativitet betyr: Nytenking, inspirasjon, utvikling, nyetableringer, tilleggsnæringer 5.2 RESULTATMÅL OG TILTAK som kom fram i dette arbeidet var: Poenggivning viser hvilke prioriteringer forsamlingen gjorde i workshopen. Hver deltaker ga ett poeng hver til 3 prioriterte mål, Det samme ble gjort med tiltak. Vi velger å la en fremtidig prosjektorganisasjon spesifisere handlingsplan med milepæler. Vi gjengir noen av tiltakene som kom fram for å illustrere bredden i arbeidet. MÅL: Dyrk Fosen skal: - Være produsentretta og bondestyrt - Øke rekruttering til landbruksnæringa - Bygge omdømme for landbruksnæringa - Styrke miljø- og nettverk i og rundt næringa - Bidra til økt produksjon av varer og tjenester - Ha fokus på ressursutnytting - Aktivere entreprenørskap og skaperkraft Dyrk Fosen 2.0

52 Rammer og avgrensning Prosjektet har en geografisk avgrensing til kommunene Rissa, Åfjord, Osen, Roan, Leksvik, Ørland og Bjugn. Prosjekt og planer skal bygge på allerede eksiterende strukturer og resultater fra tidligere prosjektarbeid PROSJEKTORGANISASJON Her fremgår den påtenkte organisasjonen. I tillegg vil det opprettes en egen ressursgruppe bestående av bl ant annet kommunens landbruksforvaltning. 8 PROSJEKTOPPFØLGING 8. 1 Beslutningspunkt Arbeidsgruppen, som består av pådrivere og prosjektleder, har månedlige m øter, eller møter ved behov. Styringsgruppen har møter hvert kvartal. Dyrk Fosen 2.0

53 Statusrapportering Avgjøres av tilskudds-utbetaler og prosjektorganisasjon. 8.3 Milepæler (2017) Liste over viktige milepæler med dato og oppgaver/resultater som skal være utført/oppnådd Handlingsplaner med milepælsplan foreligger 0103 Oppstartsmøter med aktuelle samarbeidspartnere skal være gjennomført involvere og konkretisere Iverksette tiltak 0109 Evaluere tiltak korrigere sammen med styringsgruppe 0112 Plan for 2018 skal foreligge DYRK FOSEN bør minst legge til rette for et årlig seminar av veiledende og opplærende art hvor rådgivere og politikere på landbruk inviterer plan og miljø for felles refleksjon og utvikling. STYRK FOSEN bør ha en tilsvarende samling hvor plan og miljø inviterer landbruk. 9. MÅLGRUPPER, INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI En enkel interessentanalyse med eventuell kommunikasjonsplan. Prosjektansvarlig er ansvarlig for ekstern kommunikasjon (kan delegeres i konkrete tilfelle) mens prosjektleder er ansvarlig for intern kommunikasjon i prosjektorganisasjonen. 9.1 Interessenter/målgrupper Interessent er en aktør som kan påvirke eller blir påvirket av prosjektet. Hvis det er fare for at interessenter kan påvirke gjennomføringen av prosjektet bør en interessentanalyse gjennomføres. Aktiviteter som skal bidra til å håndtere interessenter, bør inngå i prosjektplanen. Aktør Aktørens interesse av Grad av påvirkning på Prosjekttiltak/ aktiviteter prosjektet prosjektet Kommunene Landbruksmyndighet Kjennskap til lokale forhold Info og samordning Politisk forankring Landbrukets faglag Landbruksmyndighet Landbruksinteresser Info og samordning STFK Regional utviklingsaktør Faglig og virkemidler Info og samordning FMLA Gjennomføre Faglig og virkemidler Info og samordning landbrukspolitikken i Sør- Trøndelag Faglige organisasjoner Rådgivning, næringspolitikk Faglig nettverk Info og samordning (NLR, Tine) landbruksrelaterte bedrifter. Andre regionale prosjekter Interessert i tilsvarende utviklingsarbeid Faglig, nettverk Info og samordning Dyrk Fosen 2.0

54 Kommunikasjonsstrategi Beskriv hvordan prosjektet skal kommunisere med de viktigste interessentene. Beskriv målet med kommunikasjonen, det mest sentrale budskapet, egnet kommunikasjonsform og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket. Aktør Mål Budskap Kommunikasjonsform Ansvarlig Kommunene Forankre prosjektets hovedmål Viktigheten av en satsing på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Foredrag i kommunestyrene Fosen regionråd Facebook Instagram Kommunens landbruksforvaltning Faglag / næringsorganisasjoner Forankre prosjektets hovedmål Viktigheten av en satsing på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Regionale aktører Forankre Viktigheten av en satsing på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Landbruksnæringa Forankre Viktigheten av en satsing innspill på landbruk på Fosen, fylkets viktigste landbruksregion Dialog på møter og andre arenaer Facebook Instagram Møter i partnerskapet Facebook Instagram Regionmøter i Bondelaget Årsmøter i lokale bondelag Faglag Fylkesmannen 10. RISIKOVURDERING 10.1 Risikofaktorer List opp de risikofaktorer som oppfattes om viktige for gjennomføring av aktuell fase. Risikofaktor lite m mye Mottiltak Ukoordinert prosjektsatsing x - Involvere, informere og være åpen Dårlig erfaring fra lignende prosess x - Lytte på erfaringer og ha kjennskap til rapporter Diskusjon om organisering x - Være åpen og diskutere Vanskelig å finansiere x - Ha langsiktig og grundig forarbeid Feil tilsetting av prosjektansatte x - Kjenne til hvilke ressurser som trengs Dyrk Fosen 2.0

55 GJENNOMFØRING En helhetlig modell for prosjektet kan synliggjøres slik: DYRK FOSEN HUSDYR GRØNT MAT REISELIV Kompetanse, omdømme og rekrutteringstiltak 12. ØKONOMI Stipuler kostnadstyper og størrelser. Sett opp ett budsjett og en finansieringsplan. Budsjett pr år / tre år Lønn prosjektleder 50% stilling Lønn pådriver Reise, møter Tiltak Sum Finansiering pr år / tre år FM skjønnsmidler FM- bygdeutviklingsmidler STFK- reg ut Kommunal egeninnsats Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord og Leksvik 5x Roan og Osen 2 x Sum Dyrk Fosen 2.0

56 KONTRAKTER OG AVTALER Utarbeides når prosjektorganisasjonen er på plass. Det skal foreligge avtaler på ressursbruk og økonomiske forhold i prosjektet. Dyrk Fosen 2.0

57 15 Vedlegg: Tiltak fra workshops TILTAK Tiltak effektiv forvaltning (Plan Miljø og landbruk) - Effektiv bruk av de menneskelige ressursene i kommunene - Kompetanseoverføring og spesialisering - Videreføre samhandlingen over kommunegrensene, hospitering. - Forankring og samhandling/relasjonsbygging mellom avdelinger plan, miljø og landbruk i kommunene Tiltak bondestyrt - Bondestyrt prosjekt - Forankring i næringa - Ta i bruk ny og tilgjengelig teknologi - Lokale møteplasser - Inviter naboen/nabokommunen på arr. Tiltak rekruttering - Mentorordning - Sikre velferdsordningene (politisk) - Landbruksutdanning på Fosen - Fadderordning - Kompetansetiltak - Sosiale medier Tiltak nettverk - Nettverksbygging o Rådgivere, næringsdrivende, virkemiddelapparat, forvaltning o Gården som nettverksarena o Produsentnettverk inkl. småskala- og reiselivsnettverk - Nettverk for nye bønder FB-grupper - Årlig landbruksseminar rullering mellom kommunene offentlig understøtting/koordinering - Fagdager, Bondekaffe, pub, cup - Flere opplevelser/måltid - Treffsteder bonde forvaltning - Sosiale medier formidling og omdømme - Mat fra Fosen på Matfestivalen - Kurs i presentasjonsteknikk - Kurs i vertskap - Gode eksempler, framsnakke vertskap - Positiv omtale internt og eksternt - Sosiale medier - Treffsteder - Statistikkbruk Tiltak økt produksjon - Husdyr o Økte investeringsvirkemidler (politikk) o Små faggrupper på tvers av Fosen o Flere ammekyr Dyrk Fosen 2.0

58 16 o Støtte til kjøp av melkekvote o Utnytte kvoter o Styrk virkemidlene for økt beitebruk - Grønt og lokal mat o Markedstilgang for smått og stort o Nye distribusjonskanaler for småskalaprodusenter o Tilgang til nye og gamle markeder lokalt/regionalt - Mer grøfting og dyrking. o Planlegging o Økning i virkemidler (politikk) - Landbruksutdanning på Fosen - Kompetansetiltak innen agronomi, økonomi og driftsledelse - Gårdsråd styrke enkeltprodusenten Tiltak ressurser og ressursutnyttelse - Naturgrunnlaget viktig (beiting) - Menneskelige ressurser kompetanse, spisskompetanse, formidling (landbruk i Fosenportalen) - Kartlegging - Rett produksjon på rett areal - Bruke leiejorda - Styrk håndheving av driveplikten - Bruk sau og ammekyr i ressursutnyttinga Tiltak utvikling - Samfunnsutviklingsarbeid må koordineres på alle nivå - Næringsalliansen må inkludere landbruket - Landbruksplan for Fosen tiltaksdel Dyrk Fosen 2.0

59 Arkiv: -2016/1880 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/110 Kommunestyret - Ørland kommune BRUK AV KOMMUNENS FORKJØPSRETT IFM SALG AV EIENDOMMER INNENFOR RØD STØYSONE SOM ER ERVERVET AV FORSVARSBYGG Rådmannens innstilling 1. Ørland kommune benytter sin forkjøpsrett til de eiendommer, beliggende i rød støysone, som Forsvarsbygg har ervervet og som skal videreselges. 2. Det ligger til grunn for kommunens bruk av forkjøpsretten at tilliggende naboeiendommer er interessert i å overta den aktuelle eiendommen og at kommunens kostnader dekkes av ny kjøper. 3. Kommunestyret delegerer til formannskapet å godkjenne det som skal være kommunens retningslinjer ifm erverv og videresalg. Sakens bakgrunn og innhold Forsvarsbygg har gjennom lengre tid gjennomført forhandlinger om innløsning av eiendommer som ligger innenfor rød støysone. Det har hersket litt uklarhet om hvorvidt kommunen har forkjøpsrett til disse eiendommene når Forsvarsbygg skal forestå avhending. Gjennom flere samtaler mellom kommunen og Forsvarsbygg er det imidlertid oppnådd enighet og felles forståelse om at kommunen har forkjøpsrett. Skifte eiendom er den organisasjon som på vegne av Forsvarsbygg forvalter statlige eiendommer. De legger til grunn følgende retningslinjer for sitt arbeid mht avhending: Staten har fortrinnsrett til all forsvarseiendom som skal avhendes. Dersom ingen statlige aktører ønsker å overta, kan kommunen eller fylkeskommunen kjøpe eiendommen til verditakst. Hvis kommunen eller fylkeskommunen ikke ønsker å benytte seg av denne forkjøpsretten, selges eiendommen til høystbydende i det åpne markedet. Ansatte i Forsvaret har under visse vilkår forkjøpsrett når boliger skal selges enkeltvis. Det heter videre: Offentlig avklaring gjelder for alle offentlige aktører som omfattes av avhendingsinstruksen. Hensikten med offentlig avklaring er å sikre at departementene, den aktuelle fylkesmannen og Statsbygg blir forespurt om det er behov for den statlige eiendommen før eiendommen legges ut på salg på åpent marked. Enkelte offentlige aktører, som for eksempel Forsvarsdepartementet har valgt å utvide den offentlige avklaringen, det betyr at også kommune og fylkeskommune inngår i avklaringen i tillegg til departementene, den aktuelle fylkesmannen og Statsbygg.

60 Utvidet offentlig avklaring ved salg av forsvarseiendom gjennomføres i tre trinn. De tre trinnene er beskrevet i teksten nedenfor. Trinn 1 Det sendes ut et formelt varsel til departementene, den aktuelle fylkesmannen, Statsbygg og til Miljødirektoratet om mulighet til overtagelse av en konkret eiendom til verditakst. Her presenteres bygget, anlegget eller eiendommen eksplisitt; herunder verditakst. Eiendom som åpenbart ikke vil være av interesse for offentlige interessenter kan unntas. Eksempelvis vil dette kunne være eiendommer som har liten verdi eller hvor bare et mindre antall kjøpere er aktuelle, jf avhendingsinstruksen pkt 3.4 siste ledd. Trinn 2 Hvis ingen statlige aktører har meldt sin interesse for å overta eiendommen tilbys eiendommen til berørt fylkeskommune og kommune til verditakst. Trinn 3 Dersom fylkeskommune og kommune takker nei til tilbudet, legges eiendommen ut for salg i det åpne markedet. Administrasjonens vurdering Gjennom drøftinger innad i kommunen, innspill fra Støygruppa Ørland samt fra Koordineringsutvalget, har det framkommet sterke ønsker om å gjøre tiltak som kan sikre at de eiendommene i rød støysone som bli ervervet og fraflyttet, ikke blir liggende igjen som åpne sår i kulturlandskapet i kommunen. Én måte å sikre seg mot dette kan være at kommunen tar rollen med å erverve og sørge for videresalg av disse eiendommene som i hovedsak er eiendommer som grenser til tilliggende jordbruksarealer. Hensikten vil være å sikre at disse eiendommene reetableres ved at bygninger rives og at eiendommen tilføres matjord og blir en del av landbruksarealet som ligger rundt eiendommen. Administrasjonen ser det som hensiktsmessig at det allerede nå gjøres et prinsippvedtak om at kommunen ønsker å benytte forkjøpsretten, men at ytterligere retningslinjer for både erverv og videresalg fastsettes senere. 2

61 3

62 Arkiv: /3017 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/111 Kommunestyret - Ørland kommune KONTINGENT FOR UNDERVISNING VED ØRLAND KULTURSKOLE FOR 2017 Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter seg til styret for Ørland kultursenters forslag til kontingenter for 2017 for undervisning ved Ørland kulturskole. Sakens bakgrunn og innhold Ørland kulturskole har som sak 16/23 vedtatt nye satser for undervisning ved Ørland kultursenter gjeldende for Saksframlegg med styrets vedtak er oversendt kommunen for endelig behandling i kommunestyret. Vedlegg: 1 Særutskrift Økning kontingenter i kulturskolen fra 2017

63 Ørland Kultursenter Arkiv: /3017 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunn Kristin Ørsleie Saksnr Utvalg Møtedato 16/23 Styret for Ørland Kultursenter Økning kontingenter i kulturskolen fra 2017 Sakens bakgrunn og innhold: Med bakgrunn i budsjettet for 2017 må kontingentene for kulturskolen økes fra Kontingenter for undervisning ved Ørland kulturskole er som følger: Vokal/instrumentalundervisning kr pr.år Guppeundervisning kr pr.år Visuelle kunstfag( inkl.materiellutgifter) kr pr.år Instrumentlån kr.450 pr. år, pr.instrument Søskenmoderasjon: 30% moderasjon for 2.elevplass, 50 % moderasjon for de påfølgende elevplasser. Voksne elever betaler dobbel elevkontingent. Kjøp av dirigent-/instruktørtjenester for lag og organisasjoner: Barn og unge 70% refusjon av totale kostnader Voksne 100% refusjon av totale kostnader Kontingentene ved Ørland kulturskole er lik satsene i våre nabokommuner. 1. Det foreslås at kontingentene øker med kr.250 på alle disipliner. 2. Det foreslås ingen endring for instrumentlån 3. Det foreslås ingen endring kjøp av dirigent-/instruktørtjenester for lag og organisasjoner. 4. Søskenmoderasjon beholdes som før

64 Styreleders innstilling 1. Kontingenter for undervisning ved Ørland kulturskole endres til: Vokal/instrumentalundervisning kr pr.år Guppeundervisning kr pr.år Visuelle kunstfag (inkl.materiellutgifter) kr pr.år Instrumentlån kr.450 pr. år, pr.instrument Søskenmoderasjon: 30% moderasjon for 2.elevplass, 50 % moderasjon for de påfølgende elevplasser. Voksne elever betaler dobbel elevkontingent. Kjøp av dirigent-/instruktørtjenester for lag og organisasjoner: Barn og unge 70% refusjon av totale kostnader Voksne 100% refusjon av totale kostnader 2. De nye satsene gjøres gjeldende fra Styret oversende saken til kommunestyret for endelig godkjenning Saksprotokoll i Styret for Ørland Kultursenter Behandling: Styreleders innstilling: 4. Kontingenter for undervisning ved Ørland kulturskole endres til: Vokal/instrumentalundervisning kr pr.år Guppeundervisning kr pr.år Visuelle kunstfag (inkl.materiellutgifter) kr pr.år Instrumentlån kr.450 pr. år, pr.instrument Søskenmoderasjon: 30% moderasjon for 2.elevplass, 50 % moderasjon for de påfølgende elevplasser. Voksne elever betaler dobbel elevkontingent. Kjøp av dirigent-/instruktørtjenester for lag og organisasjoner: Barn og unge 70% refusjon av totale kostnader Voksne 100% refusjon av totale kostnader 5. De nye satsene gjøres gjeldende fra Styret oversende saken til kommunestyret for endelig godkjenning Votering Styreleders innstilling ble enstemmig godkjent Vedtak: 1. Kontingenter for undervisning ved Ørland kulturskole endres til: Vokal/instrumentalundervisning kr pr.år Guppeundervisning kr pr.år Visuelle kunstfag (inkl.materiellutgifter) kr pr.år

65 Instrumentlån kr.450 pr. år, pr.instrument Søskenmoderasjon: 30% moderasjon for 2.elevplass, 50 % moderasjon for de påfølgende elevplasser. Voksne elever betaler dobbel elevkontingent. Kjøp av dirigent-/instruktørtjenester for lag og organisasjoner: Barn og unge 70% refusjon av totale kostnader Voksne 100% refusjon av totale kostnader 2. De nye satsene gjøres gjeldende fra Styret oversende saken til kommunestyret for endelig godkjenning

66 Arkiv: /954 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/112 Kommunestyret - Ørland kommune FORSLAG TIL FORVALTNING AV PRIORITERT BEVARINGSVERDIG BEBYGGELSE OG LANDSKAP I RØD STØYSONE Rådmannens innstilling Kommunestyret ber om at notatet «Forslag til forvaltning av prioritert bevaringsverdig bebyggelse og kulturlandskap i rød støysone på Ørland» - utarbeidet av kulturminneforvalter Silje Taftø Petersen og fagleder historie ved Ørland kultursenter, Daniel Johansen, - legges til grunn for arbeidet med revisjon av kommuneplanen innenfor rød støysone. Sakens bakgrunn og innhold Med bakgrunn i en bestilling gjort av Ørland kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, og finansiert av disse, er det utarbeidet en kulturminneplan for rød støysone. Planen er tidligere presentert i kommunestyret og er meget godt mottatt. Planen er så langt ikke formelt behandlet av kommunestyret, men den legges nå fram som en sak der kommunestyret inviteres til å kvittere ut om planens konklusjoner og forslag skal legges til grunn for arbeidet med revisjon av kommuneplanen innenfor rød støysone. Administrasjonens vurdering Administrasjonen vil berømme det arbeidet som er utført. Det er gjort et grundig og faglig svært godt arbeid som vil bli et viktig grunnlagsmateriale når vedtak skal fattes om det skal bli det framtidige kulturlandskapet innenfor rød støysone på Ørlandet. I tillegg er det, i et historisk perspektiv, samlet inn og presentert informasjon og kunnskap om de enkelte eiendommer som ettertiden vil verdsette høyt. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med andre sentrale aktører, noe som også er med på å underbygge kvaliteten i dokumentet. Som det heter i innledningen i dokumentet: Prinsippene som ligger til grunn for rapporten har blitt utviklet i samarbeid med Sør- Trøndelag fylkeskommune og i dialog med administrasjonen i Ørland kommune og Riksantikvaren. Det har blitt holdt jevne møter med Forsvarsbygg gjennom hele prosessen. De støyberørte og deres interesseorganisasjoner har på en prisverdig måte lagt til rette for at dette arbeidet kunne gjennomføres på enklest mulig vis. Arbeidet har også blitt formidlet til publikum gjennom en utstilling på Ørland kultursenter våren 2016 og gjennom foredragsvirksomhet og medieutspill.

67 Vedlegg: 1 Forslag til forvaltning av prioritert bevaringsverdig bebyggelse og kulturlandskap i rød støysone på Ørland 2

68 Forslag til forvaltning av prioritert bevaringsverdig bebyggelse og kulturlandskap i rød støysone på Ørland F16 over gård i rekketunet på Flatnes. Et bevaringsverdig tun i rød støysone på Ørland. Foto: Dan Ågren. Innhold: 1: Resyme av forvaltningsplanen 2: Hensynsone kulturmiljø i rød støysone 3: Verdifulle kulturmiljøer og enkeltbygninger vernekategorier 4: Vurdering av verneverdi 5: Innløsningsmodeller, bygningsarv og kulturlandskap 6: Uavklarte eiendommer og områder 7: Flytting av bevaringsverdig bebyggelse 8: Regionalt viktige kulturmiljøer 9: Bevaringsverdige bygninger og gårdsbruk av lokal verdi 10: Kart over kulturmiljøer og lokalt verdifull bygningsmasse Dette dokumentet er et forslag til hvordan historisk bebyggelse i rød støysone på Ørland bør forvaltes videre. Dokumentet inneholder også en omfattende antikvarisk vurdering av de enkelte objektene og kulturmiljøene. Vurderingen er utarbeidet slik at det blir mulig å følge opp intensjonen med hensynsonen for rød støysone i den gjeldende- og i den reviderte kommuneplanen og peke ut hvilke objekter og miljøer som må prioriteres. For noen eiendommer har det ikke vært mulig å komme i kontakt med eier og befare husene. Disse vil bli beskrevet for seg. 1

69 Forvaltningsplanen er bestilt av Ørland kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. I 2015 bevilget fylkeskommunen et halvt årsverk som Ørland kommune utlignet for å ansette en kulturminneforvalter for Ørland. Hensikten med tildelingen var utarbeidelsen av kulturminneplan for rød støysone. Rapporten er utarbeidet av Ørland kommunes kulturminneforvalter sivilarkitekt Silje Taftø Petersen og fagleder historie ved Ørland kultursenter PhD i kunsthistorie Daniel Johansen. Prinsippene som ligger til grunn for rapporten har blitt utviklet i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og i dialog med administrasjonen i Ørland kommune og Riksantikvaren. Det har blitt holdt jevne møter med Forsvarsbygg gjennom hele prosessen. De støyberørte og deres interesseorganisasjoner har på en prisverdig måte lagt til rette for at dette arbeidet kunne gjennomføres på enklest mulig vis. Arbeidet har også blitt formidlet til publikum gjennom en utstilling på Ørland kultursenter våren 2016 og gjennom foredragsvirksomhet og medieutspill. 1: Resyme av forvaltningsplanen Den bevaringsverdige bebyggelsen i rød støysone deles inn i to hovedkategorier. Den første er regionalt viktige kulturmiljøer. Disse bygningsmiljøene skal i utgangspunktet ikke rives eller flyttes. Den andre kategorien er bevaringsverdige bygninger og gårder av lokal verdi. Alle bygninger i denne kategorien bør flyttes utenfor rød støysone til utpekte områder dersom de blir innløst av Forsvarsbygg. Det er tre regionalt viktige kulturmiljøer i rød sone. 1. Kulturmiljø Hoøya-Nesset og vestre Uthaug omfatter eiendommene: 73/4, 73/22, 74/2, 74/1, 74/361, 74/291, 74/4, 74/5, 74/6, 74/11 (på den sistnevnte kun bakeri og stabbur). Det har ikke vært mulig å få tilgang til eiendommene 74/57, 74/290, 74/283 og 74/12. Disse bør vurderes som en del av kulturmiljøet og rivningstillatelse kan ikke behandles for disse eiendommene uten at de antikvariske verdiene er kartlagt. 2. Kulturmiljø Grande omfatter eiendommene: 64/7, 64/13, 64/24, 64/26, 64/32, 64/41 og 64/55. Det har ikke vært mulig å få tilgang til eiendommene 64/6 og 64/116. Disse bør vurderes som en del av kulturmiljøet og rivningstillatelse kan ikke behandles for disse eiendommene uten at de antikvariske verdiene er kartlagt. 3. Kulturmiljø Flatneset omfatter eiendommene: 65/2, 65/11, 65/3, 65/3 (kårbolig) samt Jogården 64/120 og 64/75. Det har ikke vært mulig å få tilgang til den sistnevnte eiendommen. Denne bør vurderes som en del av kulturmiljøet og rivningstillatelse kan ikke behandles for disse eiendommene uten at de antikvariske verdiene er kartlagt. Kategorien bevaringsverdige bygninger og gårder av lokal verdi omfatter eiendommene: 64/8, 64/117, 65/6, 63/9, 63/10, 73/6, 73/9, 74/9 og 74/11 (kun trønderlåna på den sistnevnte eiendommen) Det har ikke vært mulig å få tilgang til eiendommene 64/27 og 64/125. Kulturminneverdiene er her uavklart og disse må utredes for lokal eller regional verdi. Rivningstillatelse kan ikke behandles for disse eiendommene uten at de antikvariske verdiene er kartlagt. 2

70 174 boliger i rød støysone vil få tilbud om innløsning av Forsvarsbygg. Av disse defineres 29 som regionalt viktige. 6 av disse er fritidsboliger. Det er til sammen registrert 35 bevaringsverdige bygninger som ikke har bofunksjon (stabbur, fjøs, eldhus mm.) i regionale kulturmiljøer. Ca. 17% av det totale antallet boliger i rød støysone anses dermed for å ha regional verdi. 10 bolighus defineres som lokalt verdifulle bygninger. Utover dette finnes det 6 bygninger som ikke har bofunksjon som har lokal verdi. Ca. 6% av det totale antallet boliger i rød støysone anses dermed for å ha lokal verdi. Omstendighetene tatt i betraktning er det valgt å ikke inkludere bebyggelse fra etterkrigstiden selv om mye av denne også kan sies å ha antikvarisk verdi. Det totale antallet bygninger som er vurdert og foreslått vernet er dermed beskjedent og tilpasset de spesielle omstendighetene som er rådende. 2: Hensynsone kulturmiljø i rød støysone Det er etablert hensynsone bevaring kulturmiljø (H570) Rød støysone i gjeldende kommuneplanens arealdel. Denne beskrives på følgende måte: Hensynssone Kulturmiljø og kulturlandskap i rød støysone Innenfor rød støysone står en rekke gårdstun i fare for å bli revet. Det som en følge av at Forsvarsbygg som utgangspunkt ønsker å rive bebyggelse som innløses grunnet støy. Kommunen mener en slik løsning vil være meget uheldig av mange grunner. For de enkelte berørte gårdbruker vil en rivning oppleves svært dramatisk. Å rive gårdstun vil også ha store, negative landskapsmessige konsekvenser. Den spredte gårdsbebyggelsen på Ørlandet er meget viktig som landskapselement/kulturmiljø i jordbrukets kulturlandskap. Betydningen forsterkes av det flate landskapet som gjør at gårdsbebyggelsen blir visuelt veldig synlig. Kommunen ønsker gjennom denne hensynssonen å signalisere en klar holdning om at gårdsbebyggelsen ikke bør rives, men bli stående selv om den ikke kan bebos permanent. Det bør søkes fornuftige løsninger i dialogen mellom Forsvarsbygg og grunneierne som gjør at bebyggelsen kan bli stående. De konkrete løsningene er et privatrettslig forhold som ikke kan løses gjennom kommuneplanens arealdel. 7.4 Hensynssone - særlig hensyn med angivelse av interesse ( 11-8, tredje ledd, bokstav c) Kulturmiljø og kulturlandskap i rød støysone (H570) Sonen viser kulturhistorisk verdifull gårdsbebyggelse og særpreget miljø, herunder landskapsverdier, som søkes bevart. Gårdsbebyggelse som tilbys innløsing på grunn av støy, bør så langt som mulig bli stående av landskapsmessige/estetiske hensyn. Tilsvarende gjelder SEFRAK-registrerte bolig- og fritidshus som etter vurdering av kulturminnemyndigheten bør bevares. Det bør vurderes om boliger fortsatt kan brukes til ferieformål eller annen hensiktsmessig bruk. Tiltak som vil påvirke kulturminner med stor verdi innenfor hensynssonen må omsøkes/forelegges kulturminneforvaltningen til godkjenning. Sonen har samme avgrensning som Rød støysone 2 (øvrige deler av rød støysone) (H210_2) Omfanget av denne hensynsonen var, da den ble vedtatt, basert på de støynivåene som Forsvarsbygg mente kvalifiserte for å få tilbud om innløsning. Denne dekket ikke hele det 3

71 området som beskrives som rød støysone. I august 2015 etter innsigelse stadfestet departementet (KMD) store deler av reguleringsplanen for området, som i praksis innebar at alle bolighus i rød sone ville få tilbud om innløsning. Utvidelsen av hensynsonen til den nåværende grensen for innløsning skal nå innarbeides i revidert kommuneplan. Formålet med hensynsoner beskrives nærmere i Riksantikvarens veileder: I henhold til riksantikvarens veileder kan formålet med hensynsonen rød støysone følges opp gjennom forvaltningsplaner. Dette kan gjøres på to måter: 1: Forvaltningsplanen knyttes som et temakart til hensynsonen i den reviderte kommuneplanens arealdel. 2: Alle kulturmiljøer og eiendommer av regional verdi reguleres gjennom reguleringsplan som hensynssoner bevaring kulturmiljø. Denne prosessen bør avklares i høringsrunden for revidert kommuneplan der alle berørte parter får anledning til å komme med innspill. 3: Verdifulle kulturmiljøer og enkeltbygninger - vernekategorier Den videre forvaltningen av rød støysone må baseres på en erkjennelse av at bevaringsverdig bebyggelse, mange bofunksjoner og kulturhistorisk viktige miljøer vil gå tapt og fraflyttes. Dette omfatter blant annet bebyggelse etter 1945, som ikke er vurdert i denne utredningen. Samtidig finnes det kulturmiljøer og objekter som er så verdifulle at man må etterstrebe å bevare disse der de er. Dette er formålet med hensynsonen for bevaring av kulturmiljø i rød støysone i kommuneplanens arealdel. Fokusområdet har i tillegg noen av de største og mest velholdte trøndertunene på Ørland. Opprettholdelse av det differensierte kulturlandskapet med gårdsdrift med beite og korn er også viktig for å ivareta landskapets særpreg. Innledningsvis deles den berørte bygningsmassen inn i to kategorier. Den første er regionalt viktige kulturmiljøer. Den andre er bevaringsverdige bygninger og gårdsbruk av lokal verdi. Det finnes tre kulturmiljøer av regional verdi i rød støysone. Det første er gårds- og strandsittermiljøet på Hoøya, Nesset og vestre Uthaug. Det andre er rekketunet på Flatnes og det tredje er gårdsmiljøet på Grande. Disse vil bli grundigere avgrenset og beskrevet i kapittel 7 Kulturmiljøer. Disse bygningsmiljøene skal i utgangspunktet ikke rives eller flyttes. Bevaringsverdige gårdsbruk og enkeltbygninger av lokal verdi ligger spredt over hele rød sone. Disse vil bli avgrenset og beskrevet i kapittel 8 Bevaringsverdige bygninger og gårdsbruk av lokal verdi. Alle bygninger i denne kategorien bør bevares ved at de flyttes utenfor rød støysone til utpekte områder dersom de blir innløst av Forsvarsbygg. 4

72 4: Vurdering av verneverdi Riksantikvarens håndbok for lokal registrering er lagt til grunn for denne rapporten. Her deles verneverdier i tre kategorier: kunnskapsverdier opplevelsesverdier bruksverdier Kunnskapsverdier Bygningsmiljøene i rød støysone har store kunnskapsverdier for forståelsen av Ørlands utvikling som sted. I rød sone finnes det et rekketun hvor de mest alderdommelige bygningene representerer utgangspunktet, nemlig den første gården, og hvor man lesbart kan følge oppstykkingen av den opprinnelige gården til flere bruk gjennom og 1900-tallet, og fremveksten av en sammenhengende rekke av gårdstun som i tilfellet Flatneset. Det finnes også miljøer som tydelig formidler framveksten av såkalte strandsittermiljøer. Dette skjedde ofte i det øyeblikket gårdene var så oppstykket at man ikke lenger kunne skille ut drivverdige landbrukseiendommer. Man lot derfor heller slektninger sette opp stuer langs stranden hvorfra de kunne livnære seg av fiske. Miljøet fra Hoøya, via Nesset og til vestre Uthaug formidler tydelig denne utviklingen. Anders Beer Wilse: Strandsittermiljøet Nesset på Ørland ca Opplevelsesverdier I vurderingen er det lagt stor vekt på opplevelsesverdiene. Ørlandet er et flatt landskap hvor både stuer og større gårder spiller en viktig rolle for landskapsopplevelsen. Avgrensningen av regionalt viktige kulturmiljøer baserer seg derfor blant annet på måten bebyggelsen innenfor områdene er med på å definere stedets karakter og skape særegne miljøer som i et regionalt 5

73 perspektiv er unikt for Ørland. I tillegg til dette er byggeskikk som kan sies å være særegen for Ørland som sted vektlagt. Rekketunet på Flatnes er en avgjørende komponent i opplevelsen av Ørland sett fra Trondheimsfjorden. De store trøndertunene på Grande er gjennom sin ruvende plassering i det flate landskapet det som mest bygger opplevelsen av Ørland sett fra skipsleia mot vest og fra land. Strandsitter- og gårdsmiljøene lands Ørlands nordkyst fra Hoøya til Uthaug har vært et postkortmotiv siden fotografen Anders Beer Wilse dokumenterte dette særegne miljøet på 1920-tallet. Disse miljøene danner områdekarakteren når du møter Ørlandet i den nordgående skipsleia. På toppen av dette kommer aldersverdier som en vesentlig faktor. Kulturminnelovens 25 gir sterkere vern til ikke fredede bygg og anlegg som er eldre enn For disse er fylkeskommunen en høringsinstans. Bygninger eldre enn 1900 skal beskrives i det såkalte SEFRAK-registeret og skal tas særlig hensyn til av den enkelte kommune i byggesaker. Undersøkelsens fokus har vært på bygninger eldre enn Dette innebærer at noen yngre kulturmiljøer ikke har blitt vernevurdert, for eksempel Blomsterbyen på Uthaug. Bruksverdier og økonomiske verdier Hva angår bruksverdier må den videre forvaltningen sørge for at alle bygninger som skal bevares på stedet får en bærekraftig bruk innenfor de rammer gjeldende forskrift og plan gir. Dispensasjonsinstituttet bør vurderes slik at bevaringsverdige våningshus og stuer kan benyttes til et formål som ivaretar kulturlandskapet, for eksempel fritidsformål. Restbebyggelse og rivningstomter Landbruksaktivitet er avgjørende for bevaring av kulturlandskapet. På nedlagte gårdstun eller på gårder hvor driften legges ned som en følge av innløsing av våningshus, og som ikke omfattes av bevaringsformålet, anbefales det at Forsvarsbygg pålegges å innløse hele tunet og rive alle bygninger. Bevaringsverdige driftsbygninger som stabbur, eldhus og andre hus som lett kan flyttes bør på samme måte som våningshus overtas av Ørland kommune og flyttes. For mer om flytting se kapittel 7. Rivningstomten skal dernest ryddes i henhold til Ørland kommunes rivningsreglement for rød støysone. Dette for å sørge for at kulturlandskapet ikke reduseres til en stor rivnings- og forfallssone. På gårdsbruk som skal fortsette drift, men hvor våningshus er innløst bør kommunen gå i dialog med eier om å overta bevaringsverdige driftsbygninger som ikke vil bli vedlikeholdt etter fraflytting, som stabbur og eldhus så disse kan flyttes. For mer om flytting se kapittel 7. 5: Innløsningsmodeller, bygningsarv og kulturlandskap Innløsningsprosessen gjennomføres ved inngåelse av privatrettslige avtaler. Reguleringsplanen og hensynssonen i kommuneplanen gir i dag få føringer for hva som er rammene for de privatrettslige avtalene, men det er også lite som kan gjøres via planverket for å styre innholdet i slike avtaler. Regulerings- og kommuneplaner styrer primært bruk og utnyttelse av eiendom innenfor plangrensene ikke eierskap og eierskifte. Det må allikevel nevnes at opprettholdelse av støyfølsom landbruksdrift som dyrehold og med det beite, vedlikehold av trøndertun og kulturmiljøer krever menneskelig tilstedeværelse og pleie. Det krever at husene kan få beholde en bruk som stimulerer til vedlikehold. Slik vi oppfatter dagens praksis mht. innløsning er denne ikke tilpasset for å nå dette formålet. Det 6

74 tilbys en kompensasjon for verditapet av en boligs beregnede bofunksjon, med påfølgende krav om å oppgi boligen til staten for rivning eller flytting. Alternativt kan eiere velge å bli boende, få tilbud om støyisolering, men får da ikke kompensert tapet av sin boligformue. Det er statens aktivitet alene som forårsaker verditapet på boligene. Dersom man skal kunne nå målet om å opprettholde og vedlikeholde kulturmiljøer og bevaringsverdige bygninger der de er, er dagens innløsningsmodell alt for lite fleksibel. Det bør derfor utvikles mer fleksible løsninger for å kompensere for det verditapet staten påfører eierne av bevaringsverdige boliger i rød støysone. Alle eiere av bevaringsverdige boliger, både i og utenfor regionalt viktige kulturmiljøer, som ønsker innløsning skal få dette. Erstatningsbeløpet for eiendommen skal, etter skriftlig overenskomst mellom Forsvarsbygg, Ørland kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke påvirkes av denne antikvariske verdivurderingen. Spørsmål om bevaring eller rivning av innløste hus i rød sone er derfor et forhold mellom Forsvarsbygg, Ørland kommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune. 6: Uavklarte eiendommer og områder Det har i noen tilfeller ikke vært mulig å komme i kontakt med eiere av eiendommer som vurderes som bevaringsverdige. Denne rapporten kan derfor ikke belyse de antikvariske verdiene ved disse eiendommene. Hvorvidt disse eiendommene har lokal eller regional kulturminneverdi må avklares. Det finnes også eiendommer i grensene mellom rød og gul sone hvor det ikke er avklart om disse skal tilbys innløsning eller ikke. Denne forvaltningsplanen må derfor fortløpende oppdateres fram til det endelige innløsningsscenariet er avklart. 7: Flytting av bevaringsverdig bebyggelse I utgangspunktet skal bebyggelse av regional verdi bevares på stedet. Bevaringsverdige bygninger av lokal verdi som eierne selger til Forsvarsbygg og som ønskes revet må det legges en egen plan for. For disse bør det etableres et flytteprogram hvor bygningene kan transporteres ut av støysonen og benyttes som bolighus. Man må etterstrebe å samle denne bebyggelsen i kompakte trehusmiljøer så dette i seg selv kan bli en attraksjon og et miljø som Ørlandet ikke har med unntak av Sjøgata på Uthaug. Nesten alle historiske hus i rød sone har vært flyttet en eller flere ganger før. På Grande lå gårdene fram til siste halvdel av 1800-tallet som et tett klyngetun eller en landsby med brukere og nærmere 70 bygninger tett i tett. Da man gjennomførte storskiftet på Ørland i 1870-årene, ble gårdene flyttet til sin nåværende plassering. Mange av husene som en gang sto i landsbyen på Grande står i dag som frittliggende gårder eller enkelthus i kulturlandskapet. Det er et langt bedre alternativ å flytte bygninger av lokal verdi til en ny landsby eller klyngetunsituasjon enn at de blir revet. Det er i tillegg helt i tråd med bygningenes og miljøenes egen historie. 7

75 Flytting av hus fra landsbyen på Grande ca Foto: Fosen billedarkiv Klima og miljøgevinster Bygningsmassen har utover sin historiske betydning også en miljøverdi. Husene er bygget. Det vil si at den miljøforurensning som nybygging medfører allerede er gjort. Når en eksisterende bygning blir revet viser prosjektstudier at det tar 25 til 60 år å spare inn energien brukt i rivning og nybygging, selv om den nye bygningen er langt mer energieffektiv. (Kilde: Arkitektur Miljøparadokser i byggebransjen. Nordby og Miller og Patrice Frey, Director of Sustainability Research, National Trust for Historic Preservation.) Den fulle miljøkonsekvensen av å rive en bygning omfatter langt mer enn sparing av energi i driftsfasen. Gamle hus er allerede bygget, belastningen ved selve byggingen er derved allerede tatt. Slik kan man si at disse bygningene starter i null, mens nybygging medfører forbruk av ressurser og utslipp av klimagasser ved produksjon av materialer og bygningsdeler, planlegging, transport og bygging. (Kilde: Riksantikvaren, Kulturmiljøfaktor Miljøet i Sjøgata på Uthaug har en stor opplevelsesverdi og man kan enkelt forstå at dette er et miljø som det er viktig å ta vare på for ettertiden. I dag står vi ovenfor en svært spesiell situasjon hvor vi kan miste mange enkeltbygninger/miljøer som står spredt. Dersom bygningene ikke kan opprettholdes på de stedene hvor de står i dag vil det være naturlig å se på mulighetene for å benytte de i en ny situasjon. Flytter man disse enkeltmiljøene og sammenstiller de på en ny lokalitet vil man skape et lignende miljø med en lignende opplevelsesverdi som Uthaug. Man kan skape et miljø tilknyttet et allerede opparbeidet tettsted som Brekstad eller opparbeide et nytt område et annet sted. 8

76 Det første bildet viser bryggemiljøet i Rørvik i Namdalen. Disse bryggene ble på initiativ fra Namdalsmuseet reddet fra rivning fra forskjellige steder rundt på Namdalskysten og flyttet til Rørvik på 1990-tallet. Bryggene er i dag en vesentlig miljøfaktor i Rørvik. Sjøgata på Uthaug er en selvgrodd tettbebyggelse som av de fleste oppleves som en viktig miljøfaktor på Uthaug. En samling av oppgitte hus fra rød sone vil kunne skape et like attraktivt miljø et annet sted på Ørland, f.eks på eller ved Brekstad. Hva skal til for at et flytteprogram kan la seg gjennomføre i framtiden? Hvordan kan kommunen dra nytte av denne spesielle situasjonen i sin planlegging av det framtidige Ørland? Ørland kommune har nå åpnet for å starte arbeidet med å kartlegge ulike alternativer for hvor bygningene kan plasseres og hvordan man kan se for seg at disse bygningene kan benyttes som boliger i framtiden. Denne trønderlåna ble i 2008 flyttet 8 km fra Lille Gran til Sakshaugberg på Inderøy. Det drives i dag som det populære Husfrua gårdshotell. Tar Ørland kommune et eventuelt flytteprogram inn i planleggingen av det framtidige Ørland, kan dette bidra til å styrke identiteten til stedet. Behov som kommunene allerede må tilfredsstille kan løses ved hjelp av et slik flytteprogram. Et flytteprogram av disse bygningene kan for eksempel løse kommunens behov for å kunne legge til rette flere boliger, samtidig som man tar vare på Ørlandets kulturhistoriske verdier. Samles bebyggelsen kan dette i tillegg bli en sterk miljøskapende faktor på linje med høyt verdsatte historiske miljøer i andre byer og tettsteder. Areal Det er foreslått tre områder som skal utredes som arealer for flytting av hus i rød støysone. Alle disse er knyttet til eksisterende tettsteder. Dette er en fordel da en ny konsentrasjon av 9

77 bygninger bør knyttes til mest mulig eksisterende infrastruktur. Disse områdene er Beian, Rønsholmen og Brekstad. Grunneierne i de aktuelle områdene har sagt seg villig til at det kan legges en plan for deres respektive eiendommer før en videre utredning kan gjennomføres. Man behøver i første omgang ikke å regulere områder til boligformål, men gjennomføre et mulighetsstudium med eiernes samtykke. Når dette mulighetsstudiet er gjennomført må kommunen ta stilling til om man skal erverve grunnen, omregulere arealet og tilrettelegge området for relokalisering av hus. Organiseringen av arbeidet Arkitektur- og kulturminneforvaltningstudenter ved NTNU gjennomførte høsten 2016 et kurs på Ørland. Studentene målte opp et antall historiske bygninger og skal prosjektere områder for flytting av hus. De skal arbeide med hvert av de tre områdene som er pekt ut som mulige soner for samling av historiske bygninger fra rød støysone. På bakgrunn av deres arbeid kan kommunen vurdere hvilket eller hvilke områder som skal eller kan velges ut. Flytteprosjektet bør drives av et kommunalt utbyggingsselskap. Dette bør kobles til planenheten i Ørland kommune og fagmiljøet ved Ørland kultursenter. Utbyggingsselskapet bør erverve grunn, tilrettelegge denne, forestå flyttingen av husene, restaureringen og tilpasningen av disse og videresalget til nye eiere. Forsvarsbygg har alt signalisert at de er villige til å utbetale de estimerte rivningskostnadene for hvert bygg ned til grunnmuren som et flyttestipend. Dette kan bli et viktig insentiv for å forenkle denne prosessen. Eiere som ønsker å flytte egne hus De eller det nye området for relokalisering av hus bør også tilrettelegges så eiere som ønsker å flytte sine egne historiske hus kan erverve tomter der. Det er da viktig at også disse aksepterer de planer og føringer som er lagt for området. 8: Regionalt viktige kulturmiljøer Denne delen beskriver de tre kulturmiljøene som er av regional verdi og som i utgangspunktet ikke skal rives eller flyttes. Nærmere dokumentasjon og beskrivelse av de enkelte gårds- og bruksnummer er vedlagt. Kulturmiljø Hoøya-Nesset-Uthaug Bebyggelsen langs nordkysten på Ørland er viktige elementer i landskapet. Når man ser landskapet fra sjøen er det disse bygningsmiljøene som hever seg over det ellers flate landet. Når man kjører langs de nordligste veiene i kommunen reiser også husene seg som karakteristiske silhuetter mot horisonten. Dette kulturmiljøet omfattes av eiendommene: 73/4, 73/22, 74/2, 74/1, 74/361, 74/291, 74/4, 74/5, 74/6, 74/11. Eiendommene 74/57, 74/290, 74/283 og 74/12 er ikke befart da vi ikke har lyktes med å komme i kontakt med eier. Disse bygningene bør også vurderes som del av kulturmiljøet. Rivningssøknad for disse bygningene kan ikke vurderes uten at de har blitt antikvarisk vurdert På halvøya Hoøya er det i dag kun en gård tilbake. En husmannsplass ligger lengst sør på øya, men denne er ikke synlig fra nordsiden og ligger dessuten i gul støysone. Kulturmiljøet begynner derfor med 73/4 Hoøya. Dette er en av det som opprinnelig var to gårder som ble skilt ut av den større Hoøyagården på fastlandet i Det har trolig ligget en husmannsplass på stedet som dannet grunnlaget for gården. Tunet til den andre gården på halvøya lå rett ved 10

78 det eksisterende tunet, men ble revet i 1970-årene. Som den eneste synlige bebyggelsen på halvøya anser vi derfor denne som svært viktig for landskapskarakteren. Eier og SEFRAKregisteret opplyser at låna ble flyttet til stedet fra Rennebu i Den eldre delen av fjøset ble bygget på samme tid. Regionalt vern omfatter trønderlån: Bygningsnr og eldre del av fjøs: Gården 73/4 Hoøya Nesset er et strandsittermiljø som vokste fram fra 1860-årene da disse gårdene ble solgt fri fra Uthaugsgården. Fram til begynnelsen på 1900-tallet skilte gårdene på Nesset ut tomter til slektninger på svabergene på dette stedet. Resultatet er miljøet man ser i dag som er en rekke av stuer og gårdsbygninger nært beslektet med det vernede kulturmiljøet i Sjøgata på Uthaug. De fleste strandsitterstuene disponeres i dag som fritidsboliger, mens gårdene er bebodd. Utsikt over strandsittermiljøet på Nesset i uvær. Foto: Terje Dybvik 11

79 Strandsitter og gårdsmiljøet på Nesset består av eiendommene: 74/2 (det eldste våningshuset. nr ), 74/1 (Våningshuset på gården nr ), 74/1 (Anestua ), 74/290 (Arnstua ) (huset er ikke befart), 74/361 (Olafstua ), 74/291 (Per Persa-stua ), 74/283 (Anders-stua ) (huset er ikke befart), 74/4 Rundbugten (Hele tunet: Våningshus: , eldhus: , stabbur: og fjøs: ), 74/5 Brynhildsbukta (Hele tunet: Våningshus: , gammelstua: , stabbur: , eldhus: , fjøs: ). Stuen 73/22 Tinnvedstua ( ) tas også med i kulturmiljøet. Huset er ifølge SEFRAKregisteret flyttet til sitt nåværende sted i /57 Rabben ( ) er ikke befart, men bør vurderes som en del av kulturmiljøet. Huset ble ifølge SEFRAK-registeret flyttet til stedet fra Utstrand i Gården 74/6 Skaret (låna: og fjøset: ) regnes også inn i dette kulturmiljøet da det er fra denne gården de fleste gårdene og strandsitterstuene på Nesset opprinnelig ble fraskilt fra. Låna er et velbevart og er et sjeldent eksempel på en komplett trønderlån bestilt og bygd i ett på slutten av 1800-tallet. Denne skal ha blitt bestilt fra Nyjorda og det kan tyde på at den har blitt produsert på Jakob Digres ferdighusfabrikk da disse hadde sitt prefabrikasjonsanlegg for byggevarer på Gjølga og Nyjorda. Gården er også rik på arkeologiske kulturminner da Midt-Norges største gravrøys, Nøkkelhaugen ligger på eiendommen. Tunet har som helhet antikvarisk verdi, men kun låna kan sies å ha så høy verdi at den bør klassifiseres som regionalt verdifull. Gården Skaret på Uthaug. Foto: Silje Taftø Petersen. Gården 74/12 Skårnberget (kun låna: ) er ikke befart, men bør vurderes som en del av kulturmiljøet ved gjennomgang av bygningene Gården 74/11 Ytre Uthaug (Gardan) er det siste anlegget i kulturmiljøet. Gården ble skilt ut fra Uthaugsgården i 1840-årene og er et eksempel på hvordan Lundfamilien formet denne delen av Ørland på siste halvdel av 1800-tallet. Tunet inneholder et velbevart bakeri 12

80 ( ) som var en del av familiens næringsvirksomhet ved forrige århundreskifte. Bakeribygningen inneholder også en boligdel i laft som kan ha høye aldersverdier. Stabburet ( ) er i likhet med bakeriet laftet og stammer trolig fra første halvdel av 1800-tallet. Bakeriet og stabburet på gården Ytre Uthaug (Gardan) 74/11. Foto: Silje Taftø Petersen. På dette tunet er det disse to bygningene som har regional verdi. Låna er en viktig del av tunet, men kun den nordre enden av bygningen i to vinduers bredde har høy alder. Huset brant under siste verdenskrig og det øvrige av låna ble gjenreist etter dette. Da det ikke har vært mulig å undersøke bygningen under moderne kledning er det vanskelig å vurdere dens antikvariske verdi. Den vurderes derfor til lokal verdi. De øvrige driftsbygningene har ikke bevaringsverdi. Grande Eiendommene som omfattes av kulturmiljø Grande er 64/7, 64/13, 64/24, 64/26, 64/32, 64/41 og 64/55 Norset. Det har ikke vært mulig å få tilgang til eiendommene 64/6 og 64/116. Disse bør vurderes som en del av kulturmiljøet. I 1796 kjøpte de nært 20 brukerne på denne gården seg fri fra Storfosen gods. Gårdene lå da i et klyngetun og ble i samtiden beskrevet som en landsby. Dette var i sin tid ett av Trøndelags største klyngetun. Et oppmålingskart fra 1796 viser tydelig hvor konsentrert bebyggelsen lå. Det fantes ingen spredte bygninger i det store området unntatt en naustrekke hvor hver bruker hadde sitt individuelle naust. Det er sannsynlig at dette også var en gammel bosetting. Tiendepenningsskatten i 1521 nevner 7 brukere på Grande. Dette er et høyt antall for tiden og kan tyde på at vi har med en middelalderbosetting å gjøre. På gårdstunene rundt den gamle landsbytuften er det også funnet mye arkeologisk materiale fra vikingetid. Fra midten av 1800-tallet begynte moderniseringen av jordbruket også på Ørland. Fram til omlag 1900 ble gårdene flyttet ut av landsbyen og til de teigene som ble skilt ut fra landsbyallmenningen til hver enkelt gård. Dette skapte det landskapet vi ser på Grande i dag. 13

81 Utsnitt fra kart fra 1796 som viser klyngetunet eller landsbyen på Grande. En georeferering av landsbyen basert på gamle kartdata viser at husklyngen lå nord for det nåværende Grandekrysset. Landsbytuften er delvis dekket av driftsbygningene på gården Grande 64/26, men ligger ellers på det som i dag er åkrer. Samtidig ligger det en husklynge delvis på og delvis ved området hvor landsbyen lå. Det er også mange antikvariske bygninger i denne husklyngen. Grande kulturmiljø må derfor i første rekke dekke både den arkeologiske sonen hvor den gamle landsbyen lå samt ha med seg den nåværende klyngen av historiske gårdsbruk som er det synlige sporet i landskapet av den gamle bygningskonsentrasjonen i dette området. Denne delen av kulturmiljøet omfatter de antikvariske bygningene på eiendommene 64/7 Grande/Stu (hele tunet), 64/24 Viken (våningshus, to stabbur og eldhus) og 64/26 Grande (hovedbygning og stabbur) Georeferering av landsbytuftene i den nåværende bebygde strukturen. Gul strek markerer landsbyens utstrekning i

82 Viken gård på Grande (64/24). Foto: Silje Taftø Petersen. Gården Grande/Stu (64/7). Foto: Silje Taftø Petersen. Våningshusene både på Stu ( ) og Viken ( ) er flyttet til stedet fra Rissa i 1890-årene. Mens Stu bærer preg av gjenbruk og dermed kan ha betydelige aldersverdier, er hovedbygningen på Viken kjøpt nybygget. Den usedvanlig store takhøyden i denne låna og detaljeringen kan tyde på at huset ble tegnet av en byggmester. Driftsbygningen på Stu har nr , uthus: Stabburet på Viken har nr , (ett stabbur har ikke bygningsnummer) eldhuset på Viken har nr ) 15

83 Frittliggende gårder i kulturmiljø Grande Det andre bærende elementet i kulturlandskapet på Grande er de store, frittliggende gårdsbrukene som er spredt utover hele grenda. Et utvalg av disse basert på egenart, alder og størrelse vil derfor inngå i kulturmiljø Grande. På dette stedet finnes det fortsatt to gårdsbruk hvor hovedbygning og fjøs er sammenbygd. Dette er gårdene Norset 64/55 (Våningshus: , stabbur: og gammelt fjøs: ) og Gjerdsgården 64/32 (våningshus: og fjøs: ). Gården Norset med sammenbygget hus og fjøs og ruvende gårdsbygninger. Foto: Silje Taftø Petersen. Gjerdsgården med sammenbygd trønderlån og fjøs. Foto: Silje Taftø Petersen. En kort gjennomgang av bokverket Norges bebyggelse fra 1950-tallet viser at en rekke tun på Ørlandet tidligere var organisert med sammenbygget våningshus og fjøs. Dette er en typisk klimatilpasning hvor tunene ble formet så tett som mulig for å skjerme seg mot vinden. Tradisjonen med tette tun på Ørlandet strekker seg så langt tilbake som til tidlig jernalder. Både på Hovde og nå i det arkeologiske feltet inne på kampflybasen har man funnet lukkede jernaldertun med parallelle langhus forbundet av gjerder eller mindre bygninger. Dette er en form for byggeskikk fra denne tiden som man ellers i Norden kun finner i Danmark. 16

84 Rekonstruksjonstegning av jernaldertunet fra Hovde. Ca. 500 f.kr. Sammenbygde hus og fjøs var vanlig langs Trøndelagskysten på småbruk og husmannsplasser, men mer sjeldent på storgårder. Dette er ganske unikt for Ørland og de best bevarte eksemplene finnes på Grande i rød støysone. De øvrige gårdene med antikvariske bygninger som inngår i kulturmiljø Grande er blant annet valgt ut på grunn av den usedvanlige størrelsen på husene. Et eksempel på dette er gården 64/41 Nordheim (kun våningshus: ) som har en av Ørlands største trønderlåner. Gården Nordheim på Grande med sin uvanlig store trønderlån. Gården Solbu 64/13 (eldre våningshus: , stabbur: (har ikke bygningsnr.), eldhus: og eldre fjøs: ) inngår også i kulturmiljø Grande. Denne er med sin lån og sitt eldhus mot bygdeveien et karakteristisk tun ved innfarten til det gamle kjerneområdet hvor landsbyen lå. På grunn av det flate landskapet er gårdstun på Ørlandet oftere organisert langs bygdeveien enn i andre deler av Trøndelag. Trønderlåna har fått endret sitt opprinnelige utseende, men er en intakt tømmerbygning flyttet til Grande fra Skaun i Den ble reist av nyhugget tømmer som en av de første vi kjenner i området. Det vanligere er at gårdene fram til 1880-årene ble reist hovedsakelig av gjenbrukstømmer med noen nyere utvidelser. Denne låna avløste en eldre stuebygning som trolig stammet fra landsbyens tid. Stabburet stammer 17

85 trolig fra den eldste gården da det har listverk og detaljering innvendig fra 1700-tallet. Eldhuset er reist i gjenbruksmaterialer i Tunet har områdets siste tørrmurte brønn. Gården Solbu 64/13. Foto: Silje Taftø Petersen Gården Brekka 64/6 er ikke befart, men har røsting på taket for torvtak og var tidligere også et eksempel på en lang trønderlån sammenbygget med fjøset. Dette kan tyde på høye aldersverdier (låna: ). Det har ikke lyktes å befare denne eiendommen og den antikvariske verdien er ikke endelig avklart. Gården Grande 64/116 har en eldre lån: , stabbur: og eldhus: Det har ikke lyktes å befare denne eiendommen innvendig og den antikvariske verdien er ikke endelig avklart. Gårdene på Grande er særegne i et regionalt perspektiv av flere årsaker. For det første fordi noen av dem markerer en klyngekontinuitet som strekker seg nesten 500 år tilbake i tid. For det andre fordi noen av dem representerer en særegen byggeskikk for Ørland. For det tredje fordi dimensjonene på gårdsbygningene i det flate landskapet gjør dem usedvanlig viktige som stedsdannende komponenter. Kulturmiljø Flatnes Kulturmiljøet på Flatnes avgrenses av de historiske bygningene i rekketunet 65/2, 65/11, 65/3, 65/3 (kårboligen Fagereng og tilhørende uthus) samt Jogården 64/120 og 64/75 som ligger som en del av tunet på Jogården. Bakgrunnen for at man har tatt med Jogården er at den er et usedvanlig stort og ruvende gårdsanlegg. Sett fra sjøen oppleves også Jogården som en del av tunrekka på Flatneset selv om den formelt er en del av matrikkelgården Grande. Rekketunet på Flatneset sett fra Grande. Foto: Silje Taftø Petersen. Gården Flatnes (nå 65/11, hele tunet er bevaringsverdig. Våningshus: , stabbur: , fjøs: ), ble skilt ut av matrikkelgården Grande på 1600-tallet og var et selvstendig leilendingsbruk under Storfosen gods fram til på slutten av 1700-tallet. Den første bonde på Ørlandet som ble selveier var Åge Pedersen fra Beian. Han kjøpte Flatneset, som da 18

86 var en gård, i 1764, men solgte etter en ti års tid til spekulanter i Trondheim. I 1782 kom gården tilbake på bondehender igjen og samme slekt satt på gården til de solgte til staten i Tunet (65/11) ble da fraskilt og solgt til boligformål. Dette er også de eldste bygningene i rekketunet på Flatneset. Bnr. 11 på Flatneset. Rekketunets eldste gård. Foto: Silje Taftø Petersen. Det meste av hovedbygningen, stabburet og deler av fjøset på gården er laftet. På låven finnes to dører som skal være tatt ut av hovedhuset. Disse ble av antikvar Jon Brenne datert til årene. Med sitt torvtekte tak framstår også disse bygningene som de mest alderdommelige i rekken og formidler dermed tydelig begynnelsen på rekketunets utvikling. Gården Flatnes 65/ 3 (hele tunet er bevaringsverdig. Våningshus: , stabbur: , eldhus: , fjøs: ) ble fraskilt fra hovedbølet i 1811 og deler av hovedbygningen stammer trolig fra denne tiden. Huset ble ifølge Norges bebyggelse utvidet til sin nåværende lengde i Til tross for at driftsbygningene er fra det tidlige 1900-tallet bør man regne hele dette tunet som bevaringsverdig. Bnr. 3 på Flatneset. Foto: Silje Taftø Petersen. Til denne eiendommen hører også en kårbolig (våningshus: , uthus: ) til som ble bygd i Denne ble bygget av rivningsmaterialer fra gamle Viklem prestegård som var en betydelig herskapsbolig fra siste halvdel av 1700-tallet. Dette anlegget er svært godt 19

87 bevart og både ytre og indre overflater er uendret fra husets byggeår. Disse overflatene er, inkludert vinduer, dører, kledning og listverk gjenbruksmaterialer fra den gamle prestegården. Kårboligen Fagereng tilhørende bnr. 3 på Flatneset. Foto: Silje Taftø Petersen. Gården Flatnes 65/2 ble fraskilt fra hovedbølet i 1840-årene. Den usedvanlig lange trønderlåna på gården er bygd så sent som i 1924 sammen med stabburet. Til tross for dette ble hele låna laftet på tradisjonelt vis. (Låna: , stabbur: ) Foto av bnr. 2 og 11 ca Låna fra 1924 har her funkisvinduer kan dette ha vært husets opprinnelige vindusløsning? Legg også merke til det felles eldhuset som ligger utenfor tunene mellom de to gårdene. Dette kan i så fall være den siste store laftede bygningen oppført på Ørlandet. På dette tidspunktet hadde konstruksjonsteknikken gått over til bindingsverk i husbyggingen ellers i kommunen. Disse bygningene er med sine dimensjoner og med sitt tradisjonsbundne 20

88 formspråk et godt eksempel på hvor sterkt tradisjonell byggeskikk enda sto blant bønder på Ørlandet ved første halvdel av 1900-tallet. De siste eiendommene som inngår i kulturmiljø Flatnes er Jogården 64/120 (våningshus: , stabbur: , eldre del av fjøs: og naust: ) og den nærliggende trøndelåna 64/75 ( ). Ifølge en tidligere eier ble det meste av bebyggelsen på gården tatt ned mellom 1916 og 1920 og bygd opp igjen med større takhøyde og større vinduer. Tømmeret fra gammelstua ble gjenbrukt. Tidligere eier opplyser også om at mye av tømmeret som ble benyttet da gården ble satt opp på tidlig 1700-tall også da var gjenbruk. Gårdene Jogården (64/120) til venstre og låna fra 64/75 til høyre: Foto Silje Taftø Petersen og Ivar Hopen. I sefrak-registeret står det at denne bygningen ble oppført i 1924 delvis av gammelstua på gården og nytt tømmer fra Hemne. Ved tunet står fortsatt våningshuset igjen fra en gård som i 1845 ble fradelt Jogården 64/75. De to gårdene ble så føyd sammen til ett bruk igjen i 1881, men er i nyere tid delt opp igjen til to bruksnummer. 64/75 er ikke befart og man kan derfor ikke ta stilling til bygningens antikvariske verdier. 9: Bevaringsverdige bygninger og gårdsbruk av lokal verdi De gårdene og bygningene som ikke er en del av regionalt viktige kulturmiljøer, men som er bevaringsverdige blir her listet opp. For nærmere beskrivelse av den enkelte eiendom se registreringsrapporten som gir grundigere beskrivelser av det enkelte gårdstun. To eiendommer vil allikevel bli grundigere beskrevet her da disse har høy antikvarisk verdi, men vil allikevel ikke gis status som regionalt viktige. Gården Trøa 74/9 er et av de mest intakte gårdstun i hele rød sone. Hovedbygningen har velbevarte interiører av høy alder og er trolig bygd i overgangen mellom og 1800-tallet. Tunet har også et eldre laftet stabbur og et delvis laftet fjøs og låve. Denne gården vil allikevel plasseres i kategorien bevaringsverdig gårdsbruk av lokal verdi. Dette fordi husene har stått ubebodd i flere tiår, har uavklart tilstand og den eneste sannsynlige måten å berge husene på, omstendighetene tatt i betraktning, er ved flytting bort fra stedet. (våningshus: , stabbur: og fjøs: ) Gården Hoøya 73/6 har en bevart lån og et stabbur. Låna er trolig bygget av rivningsmaterialer fra godseier Ingeborg Catharina Holtermanns enkesete på Hoøya som senere ble futegård. Da 21

89 denne gården kom i bondeie på begynnelsen av 1800-tallet ble gården delt mellom to brødre hovedbygningen revet og materialene brukt til å reise nye bygninger på disse gårdene. Begge disse lånene står. Den andre står på gården 73/5, men det er gitt rivningstillatelse til denne låna på grunn av langt framskreden råte i store deler av konstruksjonen. Husene på gården 73/6 (våningshus: , stabbur: ) har ikke vært bebodd på lang tid, den ble ramponert på starten av året 2016 og står nå for fall. På samme måte som med eiendommen 74/9 Trøa vurderes det slik at denne best kan berges ved flytting bort fra stedet. Gårdene Trøa 74/9 (t.v) og Hoøya 73/6 (t.h). Foto: Silje Taftø Petersen. Øvrige eiendommer av lokal verneverdi er: 64/8: Grande (Stabbur: og eldhus: ) 64/117: Grande (Våningshus: og stabbur: ) 64/27: Fjellet (ikke befart. Våningshus har nr.: , fjøs: ) 64/125: Leirbakken (Ikke befart. Våninghus: , fjøs: ) 65/6: Østheim (stuebygning: ) 63/9: Grønnbakken (våningshus: , stabbur: og eldhus: ) 63/10: Meldal: Våningshus: /9: Frigård (våningshus: ) 74/11: Ytre Uthaug (våningshus: Stabbur og bakeri har regional kulturminneverdi) 22

90 10: Kart over regionalt viktige kulturmiljøer og bygninger og gårder av lokal verdi. 23

91 24

92 25

93 26

94 27

95 Arkiv: V /1878 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/113 Kommunestyret - Ørland kommune STØYUTSATT LANDBRUKSNÆRING - GRUNNLAGSNOTAT FOR ARBEIDET MED REVISJON AV KOMMUNEPLANEN INNENFOR RØD STØYSONE Rådmannens innstilling Kommunestyret ber administrasjonen legge til grunn Koordineringsutvalgets notat - «Landbruk i rød støysone på Ørland» - i arbeidet med den forestående revidering av kommuneplanen innenfor rød støysone. Sakens bakgrunn og innhold Fra Koordineringsutvalget har administrasjonen mottatt et notat «Landbruk i rød støysone på Ørland», datert november 2016, hvor det pekes på problemstillinger knyttet til sentrale og viktige forhold som den enkelte grunneier innenfor rød støysone vil møte når forhandlingene med Forsvarsbygg starter neste år. Koordineringsutvalget utfordrer kommunestyret til å vedta at deres notat skal legges til grunn for arbeidet med revisjon av kommuneplanen i rød støysone. Administrasjonens vurdering Administrasjonens vurderinger framgår av følgende notat fra landbrukskontoret: Det har vært drevet melkeproduksjon i mange generasjoner på de fleste gårdene i rød støysone. I dag er det gras- og kornproduksjon som er dominerende produksjoner. Området kjennetegnes ved å være ett av de mest optimale for melkeproduksjon i Sør-Trøndelag, med lang vekstsesong og gode grovforavlinger. I dag produseres om lag 2,3 millioner liter melk fra 13 gårdsbruk i området. Kompetansenivået blant produsentene er høyt og det er etablert et godt fagmiljø gjennom flere generasjoner. Generelt representerer melkeproduksjon en høy verdiskaping og de positive samfunnsmessige ringvirkningene er betydelige. Kornproduksjonen i området er økende. Avlingspotensialet på korn er høgt, men kornproduksjon er værutsatt ved kysten og den står for en mye lavere verdiskaping enn melk- og kjøttproduksjon. Ørland kommune har et mål om å opprettholde og styrke landbruksproduksjonen i området. Det er gårdbrukeren som genererer verdiskapinga i landbruket. Ivaretakelse av gårdbrukeren i forbindelse med utbygginga av kampflybasen, er derfor avgjørende for hvordan landbruksnæringa i området vil utvikle seg. Bønder i rød støysone trenger hjelp til å håndtere usikkerhet og valg. Det er sannsynlig at flere av melkeproduksjonsbrukene må

96 foreta driftstilpassinger på grunn av økt støynivå. Boliger i rød støysone får tilbud om støyisolering ned til 42 desibel eller innløsning. De fleste gårdbrukere har sin bolig i tilknytning til driftsbygning og drifta er basert på tilstedeværelse og kort veg til bolig. En ivaretakelse av gårdbrukeren omfatter derfor både bolig, driftsforhold og sammenhengen mellom bolig og driftsforhold. Forsvarsbygg skal tilby forhandling om innløsning for alle 34 gårdsbruk i rød støysone i løpet av For å sikre ønsket utvikling av området, vil det være avgjørende at dagens gårdbrukere sikres vilkår som gjør det interessant og mulig å videreføre eller videreutvikle dagens drift. Det er beregnet et støykart for området, men det endelige og reelle støybildet vil en ikke få før kampflybasen er i drift. Dette er i seg selv en usikkerhet som gjør det vanskelig å ta avgjørelser. Dagens erstatningsordning for bolig i rød støysone gir og grunnlag for stor usikkerhet. Det reiser seg problemstillinger som er med på å gjøre det utfordrende for gårdbrukere å ta valg i forhold til innløsning av boligfunksjon kontra støyisolering. -En gårdbruker som velger å bo på gården vil få støyisolert huset, men vil ikke få erstattet det markedstapet en støyutsatt bolig får. Dermed reduseres eiendommens verdi og pantegrunnlag. Pantegrunnlaget er viktig i finansielle sammenhenger som ved utbygging og gårdsoverdragelser. Økningen i støynivået vil være en påkjenning til tross for støyisolerte hus og vil kunne gi gårdbrukere behov for å oppholde seg utenfor støysona i perioder. Dette vil kunne medføre økte bokostnader. -En gårdbruker som velger å innløse sin bolig og flytte ut av støysonen vil måtte påberegne en driftsmessig ulempe, blant annet på grunn av kjøring til og fra arbeidsplassen. Det råder usikkerhet rundt om de driftsmessige ulempene vil bli erstattet. Flere driftsformer, spesielt melkeproduksjon, er basert på tilstedeværelse på gården i lengre perioder. En boligfunksjon på gården vil da være påkrevet. Dagens ordning tilsier imidlertid at i forbindelse med innløsning av eksisterende våningshus skal dette rives eller bofunksjon fjernes. Det vil ikke være tillatt å bygge nye permanente boliger. I tillegg vil utviklinga i forhold til kompetansemiljø, bosetning i nabolaget og etterbruk av fraflytta eiendommer trolig være faktorer som er med på å påvirke gårdbrukernes valg for framtida. Ørland kommune ønsker å opprettholde dagens landbruksproduksjon i rød støysone. Usikkerheten som råder gir imidlertid utløp i flere framtidsscenarioer. Det mest ekstreme er fraflytting fra alle gårdene i området, med påfølgende nedlegging av dagens produksjon. Dette vil blant annet kunne medføre en sterkt redusert verdiskaping i området, et stort tap av landbrukskompetanse og forringing av kulturlandskapet. Forsvarsbyggs sin Miljøoppfølgingsplan (MOP) ytre miljø viser hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av bygging og drift av den nye kampflybasen. Hvilke avbøtende tiltak som må iverksettes for å opprettholde landbruksproduksjonen vil variere. Støyavlastningsbolig 2

97 utenfor støysonen eller «arbeidsbolig» i et fraflytta våningshus er eksempler på foreslåtte tiltak. Landbruket i rød støysone trenger hjelp for å utvikles videre. Ivaretakelse av gårdbrukerne vil kreve individuelle tilpassinger etter driftsmessige og menneskelige behov på hvert enkelt bruk. En presisering av hvilke forutsetninger som må være på plass for å kunne fortsette drifta, vil være viktig. Det bygges bare en kampflybase i Norge og situasjonen for landbruket blir derfor unik. Å uttrykke at presedens er et problem i dette arbeidet blir derfor ikke riktig. Nødvendig omstilling og følgeskader må staten stå til ansvar for. Prosessen og dialogen mellom partene må forbedres og det må vises en større grad av fleksibilitet for å diskutere og akseptere løsninger for å nå målene. Vedlegg: 1 Landbruksnotat utarbeidet av koordineringsutvalget for støyberørte 3

98 Landbruk i rød sone på Ørland Hva er rød støysone? Stortinget vedtok 14. juni 2012 at forsvarets nye kampfly F35 skal samles på Ørland fra Lydnivået på disse kampflyene vil føre til større støybelastning på omkringliggende grender. Rød støysone er betegnelsen på det området i Ørland som vil utsettes for maksstøy over 100dB. Rød sone utgjør ca. ¼ av Ørland kommunes areal. Forsvarsbygg tilbyr nå innløsning til alle 174 boligenheter i rød sone som er 140 privat- og ferieboliger og 34 våningshus på gårdsbruk. Innløsning er frivillig og gjelder kun for våningshuset, og ikke tilhørende tomt, driftsbygninger, garasjer mm. Det forutsettes at de som takker ja til innløsning flytter, og at bolighusene rives. Man kan takke nei til å flytte, men med nåværende modell for innløsning gis det ikke et tilbud om kompensasjon for det verditapet eiendommen får pga nytt støybilde. Fakta om landbruk i rød sone: 34 gårdsbruk med 8800 dekar dyrket jord Herav 12 bruk med husdyr som produserer 1/3 av kommunens 7 mill liter melk Ørland Flystasjon har 7000 da jord hvor ca halvparten er dyrket.

99 Landbruket i rød støysone trenger hjelp! For bønder i rød sone er avstanden fra boligen til arbeidsplassen viktig for vurderingen om driften skal opprettholdes eller ikke. Mer støy vil gjøre det enda mer påkrevd at bønder som driver dyrehold bor nært sitt produksjonsanlegg. Man må på svært kort tid kunne rykke ut dersom dyrene blir skremt av flygingen. Samtidig er mye av en gårds kapital bundet opp i eiendomsverdier, som må ha jevnlig tilsyn. Boligene på gårder i rød sone vil miste det meste av sin markedsverdi på grunn av det nye støybildet. Det finnes i dag ikke et tilbud fra staten som gir gårdbrukerne i rød sone erstatning for boligenes tapte markedsverdi og som samtidig lar dem få lov til å beholde boretten. Man må i dag velge mellom å få revet boligen, eller beholde den og kun bli støyisolert. Evt kompensasjon vil bare dekke deler av ny bolig. Grenda Grande i rød sone på Ørland i dag og kanskje i 2020? Her finnes kommunens fremste kompetansemiljø innen landbruk. Alle gårder i dette oversiktsbildet skal etter planen innløses. I valget mellom det å få boligen revet og flytte, eller å bli boende og tape boligens markedsverdi, vil de fleste trolig velge det første alternativet. De fleste som flytter vil i

100 tillegg trolig avvikle dyreholdet på gårdene og med det kjøtt- og melkeproduksjon samt vedlikeholdet av det beitede kulturlandskapet. Det å sikre at gårdene kan fortsette å eksistere som før, med bolig og næring i en homogen enhet, er viktig for å opprettholde drift, arbeidsplasser og verdiskaping i Ørland. Pr i dag behandler Forsvarsbygg gårdsbruk på samme måte som alle andre boliger i rød sone. De vil kun kjøpe våningshusene og rive disse. Opprettholdelse av dyrehold og beite, vedlikehold av gårder og kulturlandskap krever menneskelig tilstedeværelse. Vi ber derfor om hjelp til å pålegge Forsvarsbygg, utover dagens modell for innløsning, å tilby gårdbrukere i rød støysone som velger å flytte, muligheten til å få beholde boretten til sine våningshus, eller få støyisolering og et erstatningsbeløp for å dekke boligens tapte markedsverdi. En slik modell for kompensasjon vil spare staten for mange millioner, bevare kulturlandskapet og opprettholde næring og levende grender. Et annet alternativ er at eier får muligheten til å flytte hele tunet ut av støysonen etter mønster fra løsninger som praktiseres av blant annet Jernbaneverket, Statens vegvesen og NVE. F16-kampfly over godt ivaretatt Trøndertun i rød støysone. Hele kulturlandskapet i vestre Ørland er nå truet av rivning, fraflytting og avvikling av gårdsdrift. Foto: Dan Ågren.

101 Forsvarsbygg vil i dag ikke utbetale noen erstatning for de ulempene det medfører for bønder å måtte flytte langt unna sitt eget produksjonsanlegg. Rivning av våningshus kan medføre at ny eier ikke vil få konsesjon da eiendommen ikke har bolighus. Dette vil også innebære et betydelig tap av gårdenes verdi som heller ikke kompenseres innenfor det nåværende innløsningsregime. Forsvarsbygg vil altså ikke gi erstatning for næringstap påført av staten! Ødeleggelse av kulturlandskapet etter innløsning Dersom Forsvarsbyggs plan for innløsning blir gjennomført, vil kulturlandskapet i hele rød sone bli svært skjemmet. Den nåværende modellen går ut på at kun boliger innløses, mens eier får beholde tomten og alle bygninger som ikke benyttes til boligformål. Det betyr at alle gårder kan stå igjen uten våningshus og hvor den resterende bebyggelsen blir stående for fall. Eneboligtomter vil på samme måte stå igjen, som øyer i kulturlandskapet, med garasjer, flaggstenger og viltvoksende hager. Gården Djupdalen ble innløst av Forsvarsbygg og våningshuset revet i Første foto viser gården i Tomten med driftsbygningene ble så videresolgt til lagerformål. Andre foto viser dagens situasjon og trenger ingen ytterligere forklaring. Foto: Dan Ågren. Forsvarsbygg har i forhandlingssituasjoner med enkelte støyberørte beboere foreslått at eiere av gjenstående boligtomter og fraskilte gårdstun uten våningshus kan selge disse eller leie dem ut til lagringsformål. Dette har alt skjedd på noen avviklede gårder og resultatet er svært talende. Ørland kommune har laget egne «rivningsregler» for dermed å pålegge Forsvarsbygg å følge Ørland kommunes retningslinje for etterbruken av rivningstomtene, som skal ivareta kulturlandskapet på en mest mulig skånsom måte. Også disse påleggene nekter forsvarsbygg å etterkomme!

102 Vi ber derfor om: Støtte til å pålegge Forsvarsbygg å ta hensyn til de overfor nevnte forholdene for landbruket i rød sone. Dette både for å opprettholde næring og kulturlandskap. Vi ber derfor om støtte for følgende punkter: Fortsatt borett i eget våningshus. Forsvarsbygg vil rive alle våningshus, men ønsker at gårdsdriften fortsetter som før. Forsvarsbygg må pålegges, som et alternativ til dagens innløsningspraksis, å tilby gårdbrukere å få beholde boretten til sine våningshus selv om brukeren innløses og flytter utenfor støysonen. Ellers må Staten tilby støyisolering og erstatte gårdens tapte markedsverdi. Staten kan spare mange millioner på disse løsningene! Næringsulempe-erstatning. Forsvarsbygg vil ikke erstatte næringstap. Forsvarsbygg må pålegges ved innløsning av våningshus at gårder tilbys erstatning for tap av jordbruksfradrag, og for tapt mulighet til videresalg av gård med konsesjon grunnet bortfallet av borett. Det betyr at det må gis erstatning for næringstap. Dette vil også være langt rimeligere enn å flytte hele tunet ut av støy-sonen. Rivningsreglene. Forsvarsbygg vil ikke etterkomme rivningsreglene til kommunen. Forsvarsbygg må pålegges å følge Ørland kommunes rivningsreglement for rød støysone og plikter å tilbakeføre innløste boligtomter til dyrkbar mark. Ørland, november 2016

103 Arkiv: /2451 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/114 Kommunestyret - Ørland kommune INNKJØPSREGLEMENTET - REVIDERING Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar revidert innkjøpsreglement slik det framgår av vedlegget i saken Sakens bakgrunn og innhold Det gjeldende innkjøps- og avhendingsreglementet ble vedtatt av kommunestyret Det er senere, i to omganger - som separate saker - vedtatt vedlegg til reglementet. Det ene gjaldt «krav om lærlinger», -det andre gjaldt «Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet». Et nytt revidert reglement legges nå fram der disse to vedleggene er tatt inn i selve dokumentet, samt at reglementet er ajourført ift det som er siste endringer i Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften). I tillegg er det mindre justeringer som følge av at innkjøpene må organiseres på en annen måte enn det gjeldende reglementet bygger på. Administrasjonens vurdering Ørland kommune foretar årlig anskaffelser for flere hundre millioner kroner, og det er viktig at disse midlene blir forvaltet på en effektiv og best mulig måte. Ressurseffektive innkjøp sikrer at kommunen får mest mulig for pengene. Både ledere og medarbeidere med ansvar for innkjøp må ha fokus på det formelle og den praktiske gjennomføringen av innkjøpsprosessene. Det gjelder kunnskap om regel- og forskriftsverk, om pris, kvalitet, leveringsdyktighet, kontraktsinngåelse og kontraktsoppfølging. Kommunestyret behandlet i møte en sak fra Kontrollutvalget, «Offentlige anskaffelser i Ørland kommune merknader», hvor kommunestyret tok Kontrollutvalgets merknad til etterretning. I merknaden fra Kontrollutvalget heter det: Kommunestyret pålegger alle avdelinger og enheter i Ørland kommune om at følgende lover, forskrifter, egne reglement og internkontroll skal etterleves i forbindelse med offentlige anskaffelser: Anskaffelsesloven, Forskrift om offentlig anskaffelse og Ørland kommune sitt anskaffelsesreglement følges. Reglene for hva som er drift og hva som er investering skal følges. Kommunens internkontroll i forbindelse med offentlig anskaffelser skal være kjent.

104 Betingelser ved kjøp av tjenester fra næringsvirksomhet og ikke næringsvirksomhet må klarlegges i forbindelse med inngåelse av avtaler. Det reviderte forslaget til Innkjøpsreglement vil bli gjenstand for gjennomgang og skolering for de som bekler stillinger som innehar innkjøperrolle. I forslaget til revidert innkjøpsreglement er det foreslått følgende endringer ift det som er gjeldende reglement: Reglementets pkt 1 Innledning Nåværende reglement: Fra vil det være en egen anskaffelsesforskrift som gjelder for områdene drikkevann, herunder avløp, transport, havner og lufthavner. Dette omtales ikke i dagens innkjøpsreglement. Forslag til endringer: Følgende er tatt inn i innkjøpsreglementet: Anskaffelser innenfor drikkevann, herunder avløp, transport, havner og lufthavner skal følge «Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene» (forsyningsforskriften). Begrunnelse for endring: Endringen skyldes at de aktuelle fagområdene fra skal følge forsyningsforskriften og ikke styres av anskaffelsesforskriften. Reglementets pkt 1.6 Definisjoner Nåværende reglement: I dagens reglement opereres det med konkrete beløp som grenseverdier/terskelverdier. Forslag til endringer: Det foreslås at konkrete beløp tas ut av regelverket og erstattes med henvisning til Forskrift om offentlige anskaffelser. Begrunnelse for endring: Departementet foretar relativt ofte endringer i Forskrift om offentlige anskaffelser av det som er terskelverdiene. Ved at kommunens reglement når det gjelder terskelverdier henviser til Forskriften er vi sikret at kommunens reglement til enhver tid er ajour. Reglementets pkt 1.6 Definisjoner Nåværende reglement: I innkjøpsreglementet er det lagt til grunn at kommunen skal ha en egen stilling/funksjon som innkjøpsleder. Forslag til endringer: Siden rollen som innkjøpsleder ikke er besatt, vil denne funksjonen inntil videre tilligge rådmannen og rådmannens ledergruppe. 2

105 Reglementets pkt 1.7 Lærlinger Nåværende reglement: Det vedtatte kravet om lærlinger er ikke en del av dagens reglement. Forslag til endringer: Regelen om lærlingeordning tas nå formelt inn i innkjøpsreglementet og tilføyes at kravet gjelder for anskaffelser som overstiger del II i anskaffelsesforskriften. Begrunnelse for endring: Det er naturlig at kravet om lærlingeordning er en del av innkjøpsreglementet. Etter anbefaling fra KS er det naturlig at det det er en viss størrelse på anskaffelsen før kravet om lærlingeordning trer i kraft. Pr i dag er dette beløpet satt til terskelverdi for del II i Forskrift om offentlige anskaffelser, for tiden 1,75 mill. kroner. Denne verdien er satt for at også små firma uten sjanse til å etablere en lærlingeordning skal få være med å konkurrere om de minste anbudene lokalt. Reglementets pkt 1.8 Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet Nåværende reglement: Vedtatte regel om Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er i dagens innkjøpsreglement tatt inn som vedlegg. Forslag til endringer: Regel om Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet tas formelt inn i innkjøpsreglementet. Begrunnelse for endring: Dette er et regelverk som er kommet fram gjennom et samarbeid mellom forskjellige parter i arbeidslivet. Dette er en presisering og en innskjerpelse i forhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser med tanke på innsats for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Det er derfor viktig at det blir tatt inn som en del av reglementet og ikke som et vedlegg. Vedlegg: 1 Forslag til revidert innkjøps- og avhendingsreglement 3

106 INNKJØPS- OG AVHENDINGSREGLEMENT FOR ØRLAND KOMMUNE Reglementet er vedtatt av kommunestyret xx.xx.2016 erstatter reglement vedtatt

107 Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 2

108 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Formål Målsetting Innkjøpsleder, anbudsnemnd og enhetsleder Innkjøpsmetoder Fylkesavtale Definisjoner Lærlinger Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet Skjematisk oversikt over anskaffelsesprosessen Innkjøpsprosessen på generell basis Fase 1 - Behov oppstår Fase 2 - Har kommunen avtale for denne varen/tjeneste? Fase 3 - Anskaffelsesverdi under kr Fase 4 - Anskaffelsesverdi mellom kr inntil terskelverdi for del II i Forskrift om offentlige anskaffelser Fase 5 - Anskaffelsesverdi over terskelverdi for del II i Forskrift om offentlig anskaffelser a Anskaffelse over terskelverdi for del II i Forskrift om offentlig anskaffelser - Nasjonal utlysning b Over «den til enhver tid gjeldende terskelverdi» over EØS-anbud Fase 6 - Anskaffelsen gjennomføres Anskaffelsesprotokoll Valg av administrativ prosedyre Utarbeidelse av konkurransegrunnlag Utlysning Evaluering av tilbud og valg av leverandør Sak til anbudsnemnda Informasjon til tilbyderne Klagebehandling Kontraktsinngåelse Fase 7 - Kjøp Fase 8 - Kontroll Kontroll av vare/tjeneste Kontroll av avtalebetingelser Kontroll av faktura Kontroll av betaling Anskaffelser av datautstyr og dataprogrammer Journalføring av innkjøpsprosessen Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 3

109 6. Reglement for kommunens anbudsnemnd: Formål Sammensetning og oppnevning Arbeidsområde Sekretariatsfunksjon Underskrift av protokoll og kontrakt Offentlighet Regelverk for avhending og kassasjon Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 4

110 1. Innledning Reglementet gjelder for alle typer innkjøp til kommunene; anskaffelse av varer og tjenester, herunder konsulenttjenester, samt kontrahering av bygg og anlegg. Ansatte som er involvert i kommunenes innkjøpsvirksomhet, plikter å sette seg grundig inn i anskaffelsesreglementet og utføre innkjøpsarbeidet i henhold til dette. Reglementet er basert på Lov om offentlige anskaffelser (LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA). Anskaffelser innenfor drikkevann, herunder avløp, transport, havner og lufthavner skal følge «Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (forsyningsforskriften)». Oppdatert versjon av de til en hver tid gjeldende regelverk, LOA og FOA, finnes enklest på hjemmesidene til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Dette reglementet gjelder også avgang av eiendom, utstyr, utrangering, kassasjon og avhending av materiell som tilhører Ørland kommune. I dette regelverket er betegnelsen «innkjøpsleder» benyttet. Det er ikke ansatt/oppnevnt noen innkjøpsleder pr. dato slik at denne rollen ivaretas av rådmannen inntil innkjøpsleder er ansatt/oppnevnt. 1.1 Formål Formålet med å fastlegge rutiner for kommunens innkjøpsvirksomhet er å sikre at Lov og forskrift om offentlige anskaffelser og vedtatt innkjøpspolitikk blir fulgt. Rutinene skal sikre at kommunen har en felles opptreden overfor leverandører og at disse behandles på samme måte uavhengig av hvilken enhet som foretar anskaffelsen. Rutinene skal også sikre at kommunen gjennom rammeavtaler utnytter de gunstige betingelsene store kjøp og avtaler gir. Videre skal rutinene sikre at det er reell konkurranse om å oppnå leveranser til kommunen og at prinsippet om konkurranse på like vilkår følges overfor alle interesserte leverandører. 1.2 Målsetting Innkjøpsrutinene skal gi en effektiv utnyttelse av kommunenes ressurser og sikre at: - intern kontroll kan oppdage feil slik at disse kan rettes i tide - det er klare myndighets- og ansvarsforhold - enhver anskaffelse kan dokumenteres - ordningen skaper tillit hos ansatte, leverandører og innbyggere - det tas hensyn til miljøaspekter ved anskaffelser 1.3 Innkjøpsleder, anbudsnemnd og enhetsleder Kommunens innkjøpsleder skal til enhver tid være oppdatert på Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA og FOA). Kommunalsjefene skal bistå de enkelte enheter ifm innkjøp og anskaffelser. Ved innkjøp/anskaffelser over LOAs til enhver tids gjeldende terskelverdier skal innkjøpsleder delta aktivt i prosessen. Ved innkjøp/anskaffelser som i verdi overstiger terskelverdien for del 2 i anskaffelsesforskriften, skal valg av leverandør gjøres av en anbudsnemnd bestående av 3 representanter fra administrasjonen, hvorav den ene er innkjøpslederen som har ansvar for innkjøp til sin enhet. Anbudsnemnda oppnevnes av rådmannen. Det er den enkelte enhetsleder som har ansvar for innkjøp til sin enhet og for at kommunens innkjøpsreglement følges. Enhetsleder kan delegere, der det er hensiktsmessig, ansvaret for innkjøp/anskaffelser til andre i sin enhet. 1.4 Innkjøpsmetoder Ethvert innkjøp skal, så langt det er mulig, baseres på konkurranse. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 5

111 Innkjøp fra omreisende selgere, dørselgere, telefonselgere e.l. som kommunen ikke har avtale med, er ikke tillatt. 1.5 Fylkesavtale Ørland kommune kan være med på fylkesavtaler. Ved deltagelse i denne type avtale er det krav om at kommunen er nevnt som avtalebruker i den spesifikke avtalen. Det er ikke tillatt å benytte seg av en fylkesavtale uten at kommunens navn er nevnt som avtalebruker i kontraktsinngåelsen mellom leverandør og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Anbudsnemnda i Ørland kommune avgjør om kommunen skal melde seg på leveranser gjennom fylkesavtaler. 1.6 Definisjoner Innkjøpsleder Innkjøpslederen som oppnevnes av rådmannen: - har overordnet ansvar for alle innkjøp i Ørland kommune. - skal til en hver tid være oppdatert på gjeldende regelverk som har med Lov og forskrift om offentlige anskaffelser å gjøre. - skal bistå de enkelte enheter ifm. innkjøp og anskaffelser. Anbudsnemnd Anvendelses område og terskelverdier Anbudsnemnd er en gruppe på minimum 3 personer, hvorav den ene er innkjøpslederen. Anbudsnemnda oppnevnes av rådmannen. Anbudsnemnda skal vurdere alle anbud som overstiger terskelverdien for del 2 i anskaffelsesforskriften. Terskelverdier er begrep som forteller hvilke deler av regelverket som skal benyttes i den enkelte anskaffelse. FOA er delt inn 5 deler som oppdragsgiver må forholde seg til: Del I Del II Del III Del IV Del V gjelder for alle anskaffelser. gjelder for a) kontrakter med anslått verdi på minst 1,1 millioner kroner (1) ekskl. mva., men som ikke overstiger EØSterskelverdiene i 5-3 første ledd, unntatt kontrakter om helse- og sosialtjenester. b) kontrakter om særlige tjenester med en anslått verdi på minst 1,1 millioner kroner (1) ekskl. mva. gjelder for kontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdien i 5-3 første ledd. gjelder kontrakter om helse- og sosialtjenester med en anslått verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdien i 5-3 andre ledd. gjelder for plan- og designkonkurranser med en anslått verdi på minst 1,1 millioner kroner (1) ekskl. mva. (1) Beløp som er oppgitt i LOA endres av Dep. med jevne mellomrom. Tall oppgitt i Ørland kommunes anskaffelsesreglement justeres fortløpende slik at det er til enhver tid beløpsgrenser i gjeldende LOA som også gjelder i anskaffelsesreglementet. Doffin database TED database Karenstid er en database der alle innkjøp (anbud) som kommer inn under del II, III, IV og V i LOA registreres inn. Det er frivillig om en legger inn innkjøp (anbud) som ikke kommer under del II, III, IV og V i LOA i denne databasen. TED-databasen er en internasjonal database der alle innkjøp (anbud) som kommer inn under del III, IV og V i LOA registreres inn. Karenstid er perioden mellom informasjon om tildeling av anbud til oppdragsgiver kan skrive kontrakt. Karenstid for anskaffelser under terskelverdi skal være «rimelig tid», i de Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 6

112 fleste tilfeller er dette 7-10 dager. Karenstid for anskaffelser over terskelverdi er minimum 10 dager hvis informasjon om tildeling sendes elektronisk eller med fax. 15 dager hvis informasjon sendes på annen måte. Avgang (av eiendom) Prosedyrer Rammeavtale Avgang av eiendom er uttrykk som brukes i forbindelse med salg/avhending av eiendom. 1) direkte kjøp: Anskaffelser kan gjøres ved allerede inngåtte rammeavtaler. Ved alle andre anskaffelser må flere leverandører forespørres om pris. 2) åpen anbudskonkurranse: anskaffelsesprosedyre som tillater alle interesserte leverandører å gi tilbud, 3) begrenset anbudskonkurranse: anskaffelsesprosedyre som bare tillater de leverandører som er invitert av oppdragsgiver til å gi tilbud, 4) konkurransepreget dialog: anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver i en eller flere runder fører en dialog med leverandører om alternative løsninger før det gis konkurrerende tilbud, 5) konkurranse med forhandling: anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver har adgang til å forhandle med en eller flere leverandører, 6) elektronisk auksjon: en elektronisk prosess hvor det etter en første fullstendig vurdering av tilbudene, slik at de kan rangeres med metoder for automatisk vurdering, gjennomføres en gjentagende prosess hvor priser eller nye verdier for visse elementer i tilbudene kan justeres. Visse bygge- og anleggskontrakter og tjenestekontrakter som omfatter intellektuelle tjenester, som for eksempel prosjektering av arbeid, kan ikke rangeres med metoder for automatisk vurdering, og kan derfor ikke gjøres til gjenstand for elektroniske auksjoner. Avtale inngått mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere leverandører som har til formål å fastsette vilkårene for de kontrakter som skal tildeles i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og eventuelt planlagte mengder. 1.7 Lærlinger Ørland kommune har følgende vedtak gjort gjeldende ifm. anskaffelser: «Ørland kommune som offentlig innkjøper ønsker å motvirke arbeidslivskriminalitet og gi seriøse leverandører et fortrinn. Ved Ørland kommunes inngåelse av avtaler i bransjer med behov for lærlingeplasser og ved kontrakter av en viss størrelse og varighet settes som vilkår at virksomheten er tilknyttet en godkjent lærlingeordning og er en aktiv lærebedrift med jevnlig inntak av lærlinger. Tilsvarende må utenlandske bedrifter dokumentere at de enten er tilsluttet norsk lærlingeordning eller at de er med i tilsvarende ordning i sitt hjemland. Lærling(er) skal delta i arbeidet med utførelse av den aktuelle kontrakten. Bestemmelsene her gjelder bare for kontrakter hvor arbeidet skal utføres i Norge.» Dette betyr at ved anbud der det er naturlig at bransjen har lærlingeordninger vil de leverandører som har en aktiv lærlingeordning bli foretrukket. Anbud som ikke kan bekrefte en aktiv lærlingeordning vil kunne bli forkastet. Kravet om lærlingeordning gjelder for anskaffelser som omfatter del II og III i anskaffelsesforskriften. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 7

113 1.8 Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet 1. Ørland kommune skal ikke ha svart økonomi eller arbeidslivskriminalitet i sine anskaffelser. 2. Innsatsen rettes dit hvor risikoen er størst a. Bygg og anlegg, rehabilitering m.v. b. Renhold c. Bilvask og bilpleie 3. Ørland kommune går konkret til verks dette krever vi er i orden: a. Lønns- og arbeidsforhold b. Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter c. At tilstrekkelig fagkunnskap er på plass d. At det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss og hvem vi betaler til. 4. Antall ledd i kontraktskjeden begrenses. Det kreves at leverandøren ikke kan ha flere enn to ledd underentreprenører i en kjede under seg uten oppdragsgivers skriftlige samtykke. 5. Det settes krav til fagkunnskap Det settes krav til at faglærte og lærlinger skal være med på aktuelle leveranser. Dette sikrer seriøsitet både på kort og lang sikt. 6. Ørland kommune skal vite hvem som jobber for oss Alle underentreprenører skal kontraktsfestes i hele kontraktskjeden før arbeidet tar til. Videre skal alle ansatte på prosjektet være navngitt før oppmøte. 7. Ørland kommune skal vite hvem det betales til Det kontraktfestes at all betaling i hele kontraktskjeden skal gå via bank, både til virksomheter og ansatte. 8. Ørland kommune krever innsyn i relevante skatteopplysninger Det kontraktfestes at alle firma i kontraktskjeden skal gi oss fullmakt til å innhente relevante skatteopplysninger før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden. Dette gjøres via Skatteetatens ordning Registerinfo (SKAV-skjema) eller tilsvarende ordning. 9. Ørland kommune vil gjennomføre kontroller Det gjennomføres kontroller der risikoen er høy. Kontroller gjennomføres i hele kontraktsperioden. Difis anbefalte standard kontraktskrav for lønns- og arbeidsvilkår gir oss adgang til å foreta anmeldte og uanmeldte stedlige kontroller hos leverandør og underleverandører. En slik kontroll kan inkludere tilgang til lønns- og personalsystemer. Det gjennomføres kontroll av HMS-kort og annen kontroll på arbeidsplassene. 10. Ørland kommune bruker de verktøyene som finnes for å avdekke svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Ørland kommune bruker gode verktøy utarbeidet av Difi til hjelp i dette arbeidet. Ovenstående punkter er en kortversjon av «Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner» som er blitt vedtatt av Kommunestyret i Ørland og skal følges ved aktuelle anskaffelser. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 8

114 2. Skjematisk oversikt over anskaffelsesprosessen Faser: 1. BEHOV OPPSTÅR 2. Ja Har kommunen avtale for denne varen/tjenesten? Nei 3. Har anskaffelsen en verdi som er lavere enn kr ? Nei Ja Enheten kan selv gjennomføre anskaffelsen. Flere leverandører skal forespørres. 4. Anskaffelsen koster mellom kr terskelverdi for del II i anskaffelsesforskriften. Ja Protokollplikt Enheten kan selv gjennomføre anskaffelsen iht. reglement for anskaffelser mellom kr ,- til gitte terskelverdi. Nei 5. Har anskaffelsen en verdi som er høyere enn terskelverdi for del II i anskaffelsesforskriften. Ja Anbudsnemd. Kunngjøringsplikt. Nasjonale og EØS regler gjelder. Innkjøpsleder kontaktes. Karenstid før kontrakt skrives. 6. ANSKAFFELSEN GJENNOMFØRES - Anskaffelsesprotokoll - Valg av administrativ prosedyre - Lage forespørselsgrunnlag - Utlysning - Evaluering av tilbud - Sak til anbudsnemnd som foretar vedtak - Brev til leverandørene - Behandling av eventuelt klager - Kontrakt inngåelse 7. KJØP 8. KONTROLL På de neste sidene er hver av de 8 fasene i anskaffelsesprosessen presentert. Innkjøps- og avhendingsreglement for Ørland kommune Side 9