RAPPORT/REPORT. Renere havn KONTROLL- OG OVERVÅKINGSPROGRAM DOK.NR R DATO: REV.NR 07 /

Transkript

1 RAPPORT/REPORT Renere havn KONTROLL- OG OVERVÅKINGSPROGRAM DOK.NR R DATO: REV.NR 07 /

2

3 Prosjekt Prosjekttittel: Renere havn Dokumenttittel: Kontroll- og overvåkingsprogram Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr. / Rev.dato: 07 / Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Trondheim kommune Kontaktperson: Silje Salomonsen Kontraktreferanse: Kontrakt datert for NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Mari Moseid Anita Nybakk, Mari Moseid Arne Pettersen Sammendrag I prosjektet Renere havn er det prosjektert løsninger for opprydding i forurensede sedimenter i 4 delområder i Trondheim havn; Kanalen, Brattørbassenget, Nyhavna og Ilsvika. I disse områdene foregår det uakseptabel spredning av forurensning fra sedimentene og det skal derfor gjennomføres tiltak for å redusere spredning. I alle delområdene består tiltakene i å dekke til sjøbunn med rene masser for å hindre spredning av forurensning. I Ilsvika vil tildekkingen på grunn av dårlige grunnforhold og bratt sjøbunn, bestå av et tynt lag med rene masser på sjøbunnen. I områdene Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna skal i tillegg en del av dagens sjøbunn mudres før tildekking for å gi et tilstrekkelig seilingsdyp etter tildekking. Mudret sjøbunn fra alle tre delområdene skal legges i et deponi i Nyhavna. Deponiløsningen i Nyhavna består av både strandkantdeponi og sjøbunnsdeponi. NGI er engasjert for å lage et kontrollprogram som skal sikre at mudrings-, tildekkings- og deponeringsarbeidene vil foregå på en forsvarlig måte med hensyn til miljøet og i hht tillatelsen gitt av Miljødirektoratet. Planen omfatter kontroll og overvåking for å hindre uakseptabel spredning av partikler og forurensning under mudring av sedimenter, deponering av forurensede sedimenter, samt tildekking med rene masser og kontroll av tiltakene etter sluttføring. Kontroll- og

4 Sammendrag forts. Dokumentnr.: R Rev.nr.:07 Side: 4 overvåkningsprogrammet gir en punktvis oversikt kriterier i tillatelsen fra Miljødirektoratet, og viser hvem som er ansvarlige for de enkelte punktene/operasjonene før, under og etter utførelsen av tiltaket \\xfil1\prodata$\2013\03\ \leveransedokumenter\rapport\ r kontroll- og overvåkingsprogram\rev 7\ r kontroll- og overvåkingsprogram rev

5 Side: 5 Innhold 1 Innledning Formål Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA) 8 2 Lokaliteter og tiltak Miljøtilstand i Trondheim havn Metode for mudring og transport Metode for deponering forurensede sedimenter Metode for tildekking Overvåkingsstasjoner 13 3 Krav i tillatelse fra Miljødirektoratet 14 4 Ansvarsfordeling 19 5 Prosedyrer for kontroll og oppfølging Beredskapsplan for økt forurensningsfare og akutt forurensning Miljøgiftsregnskap Vilkår for støy Vilkår for støv Kontroll av mudring og transport av sedimenter Kontroll av tildekkingsmasser Kontroll av tildekkingsmetodikk Kontroll av deponering Kontroll av tildekking av sjøbunnsdeponi Kontinuerlig overvåking av spredning fra mudring, tildekking og deponering av sedimenter Turbiditetsmåling Reserveløsninger ved nedetid for kontinuerlig overvåkingssystem Manuelle turbiditetsmålinger Kontroll av spredning under før, under og etter tiltak Sedimentfeller, passive prøvetakere og vannprøver Kontroll av tildekkede områder kjemiske analyser Kontroll av tildekkede områder fysiske målinger Kontroll av partikkelsperre (siltgardin) 44 6 Rapportering 46 7 Referanser 47

6 Side: 6 Vedlegg: Vedlegg A Mal for avvikskjema Kontroll- og referanseside

7 Side: 7 1 Innledning I prosjektet Renere havn er det prosjektert løsninger for opprydding i forurensede sedimenter i 4 delområder i Trondheim havn; Kanalen, Brattørbassenget, Nyhavna og Ilsvika. I disse områdene foregår det uakseptabel spredning av forurensning fra sedimentene og det skal derfor gjennomføres tiltak for å redusere spredning. Delområdet Ilsvika består av de to områdene Fagervika/Ilsvika nord og Ilsvika øst som er beskrevet i tiltaksplanen for Trondheim havn (NGI, 2011). I alle delområdene består tiltakene i å dekke til sjøbunn med rene masser for å hindre spredning av forurensning. I Ilsvika vil tildekkingen på grunn av dårlige grunnforhold og bratt sjøbunn, bestå av et tynt lag med rene masser på sjøbunnen. I områdene Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna skal i tillegg en del av dagens sjøbunn mudres før tildekking for å gi et tilstrekkelig seilingsdyp etter tildekking. Mudret sjøbunn fra alle tre delområdene skal legges i et deponi i Nyhavna. Deponiløsningen i Nyhavna består av både strandkantdeponi og sjøbunnsdeponi. NGI (Norges Geotekniske Institutt) er engasjert for å lage et kontrollprogram som skal sikre at mudrings- og deponeringsarbeidene vil foregå på en forsvarlig måte med hensyn til miljøet og i hht tillatelsen gitt av Miljødirektoratet (Tillatelsesnummer Tendringsnummer 1), gitt 4. november 2013 og sist endret 26. mai Kontrollplan for miljøoppfølging av mudring, tildekking og deponering i forbindelse med tiltakene i Renere havn-prosjektet er basert på følgende dokumenter: Tillatelse fra Miljødirektoratet (Tillatelsesnummer T) endringsnummer 1, 26. mai 2015 Søknad til Miljødirektoratet Planen omfatter kontroll og overvåking for å hindre uakseptabel spredning av partikler og forurensning under mudring av sedimenter, deponering av forurensede sedimenter, samt tildekking med rene masser. Kontrollprogrammet omfatter også kontroll av deponiet etter sluttføring. I tillegg er utslipp til luft (støv) og støy inkludert i programmet. Dette kontroll- og overvåkningsprogrammet gir en punktvis oversikt over vilkårerne i tillatelsen fra Miljødirektoratet og beskriver hvordan disse skal oppfylles. Kontrollplanen viser også hvem som utførerer de ulike oppgavene og er ansvarlig for at vilkårene oppfylles. De ulike operasjonene før, under og etter utførelsen av tiltaket er beskrevet i prosedyrer. I tiltaksområdet Kanalen skal kaikanter forsterkes før mudring. Arbeidene omfatter spunting, forankring med stag og graving i forurenset grunn. Trondheim kommune har utarbeidet egen søknad for tilleggsarbeidene i Gryta. Egen tillatelse er gitt av Miljødirektoratet (Tillatelse T, samt endring datert 2. oktober 2015) er gitt for dette arbeidet. Tillatelsen forutsetter at det utarbeides egen grave- og disponeringsplan for arbeider med

8 Side: 8 foururenset grunn. Denne er gitt i NGI-rapport R rev. 2, datert 7. september (NGI, 2015d). 1.1 Formål Formålet med dette kontrollprogrammet er å: Sikre at tiltaket skjer i samsvar med tillatelse og satte vilkår fra Miljødirektoratet Dokumentere tiltaksgjennomføringen og påvirkning av tiltaket under gjennomføring Dokumentere ukontrollert spredning av miljøgifter ut av tiltaksområdet i forbindelse med tiltak i sedimentene Dokumentere miljøtilstanden etter tiltak Resultatene fra overvåkningen vil danne grunnlaget for rapportering underveis i gjennomføringen samt sluttrapportering til Miljødirektoratet. 1.2 Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø (SHA) Anleggsvirksomhet i forbindelse med forurensede sedimenter må planlegges slik at man tilfredsstiller følgende mål: Unngå helseskade hos personell som arbeider på anleggsplassen Unngå forurensning av vann, luft og sedimenter i anleggsperioden Arbeidstakere på området skal ha tilstrekkelig informasjon om de helsefarer som kan være forbundet med arbeid på forurenset område, samt kjennskap til hvilket utstyr som skal brukes for beskyttelse mot forurensninger både for seg selv og for det ytre miljø. Prosjektet har egen SHA (Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø)-koordinator som følger opp og kontrollerer alle aktører i prosjektet mtp SHA. Det er utarbeidet en egen SHA-plan og risikomatrise for prosjektet. 2 Lokaliteter og tiltak Områdene hvor det skal gjennomføres tiltak er Ilsvika, Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna i Trondheim havn. Tiltaksområdene er gitt i figur 1. Tiltakene omfatter mudring av forurensede sedimenter og tildekking med rene masser i Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna. I Nyhavna etableres en deponiløsning med strandkantdeponi og sjøbunnsdeponi for mudremasser fra alle tre delområder som skal mudres. I Ilsvika er tiltaket kun tildekking av forurenset sjøbunn med rene masser. Tildekkingen foregår med kalksteinsmasser. Mellomlager av tildekkingsmasser er etablert på Pir 1 og ved Killingdalkaia i Ilsvika, vist i Figur 1.

9 Side: 9 For å tilfredssstille krav til overvåking av sjøarbeider er det opprettet målestasjoner i alle delområder. Fordi det skal foregå tiltak i hele delområdet er målestasjoner etablert i utløpssoner bortsettt fra i Ilsvika, som er et åpent område. Målestasjoner er vist i Figur 2 i kapittel 2.6. Måleprogram er gitt i prosedyrer for kontroll i kapittel 5. Pir 2 Mellom -lager Mudring og tildekking Strandkant og sjøbunnsdeponi Mudring og tildekking Killingdal Mellomlager Mudring og tildekking Tynntildekking Figur 1 Tiltaksområder i Trondheim havn vist med blå skravur; Ilsvika, Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna. I Nyhavna er strand-kantdeponi og sjøbunnsdeponi vist med hhv lilla og grønn farge. Mellomlager for tildekkingsmasser på Pir 2 og Killingdal-kaia er vist Kanalen Delområdet Kanalen ligger i den sørlige delen av Trondheim havn mellom Brattøra og bykjernen. Kanalen er ca m lang og ca. 60 m bred, som gir et areal på ca m 2 (inkl. Ravnkloløpet og området ved Tavern). Ved Gryta vil mudringen medføre behov for stabilisering av kaikanter før området kan mudres. For å oppnå tilstrekkelig seilingsdyp etter tildekking er det planlagt å mudre ca m 3 forurenset sjøbunn. Sjøbunnen i hele delområdet skal tildekkes. For å få tilstrekklig mudredybde i området Gryta er det behov for forsterking av kaifronter. Dette omfattter spunting forankret med stag, samt graving i forurensede masser.

10 Side: 10 Ravnkloløpet Tavern Skansen Figur 2 Tiltaksområde Kanalen hvor hele området skal tildekkes og deler av området mudres før tildekking Brattørbassenget Brattørbassenget er ca m2 og er avgrenset av Brattørmoloen i nord/nordvest, St. Olavs Pir med Ravnkloløpet i vest samt fylling mot Pirterminalen i øst og kaifront mot Jernbanen i sør. I bassenget trafikkerer hovedsakelig hurtigbåter, men det er også noe småbåttrafikk. Sjøbunnen i hele delområdet skal tildekkes. Langs Brattørmoloen skal det mudres ca m 3 for å oppnå tilstrekkelig seilingsdyp etter tildekking. Pirterminalen St. Olavs Pir Ravnkloløpet Figur 3 Tiltaksområdet Brattørbassenget hvor hele området skal tildekkes. Langs Brattørmoloen skal det mudres før tildeking Nyhavna Området er ca m 2 og ligger rett øst for utløpet av Nidelva. Havneområdet består av to basseng, vestre og østre basseng. Innerst i bassengene ligger Dora I og II som opprinnelig er to tyske ubåtbunkere fra andre verdenskrig. I Nyhavna skal er det planlagt mudret i størrelsesorden m 3. I østre basseng etableres en deponiløsningen for mudremasser i prosjektet. Deponiløsningen er delt i tre trinn. Det to første trinnene er bygging av strandkantdeponi ved Kullkranpiren og oppfylling av en grop for en tidligere flytedokk utenfor Dora I i østre basseng. Det siste trinnet består av et sjøbunnsdeponi med sjetéer

11 Side: 11 utenfor Dora I. Det siste trinnet planlegges bygd hvis deponikapasiteten til de to første deponi-trinnene ikke er tilstrekkelig. Dora I Figur 4 Tiltaksområdet Nyhavna hvor lokal deponiløsning for mudremasser etableres med strandkantdeponi (lilla) og sjøbunnsdeponi (trinn 1 grønn og trinn 3 blå). Hele området utenfor fotavtrykktil deponi skal tildekkes og delvis mudres Ilsvika Østre basseng Strandkantdeponi Vestre basseng Sjøbunnsdeponier Dora II Området ligger i den sørvestlige delen av Trondheim havn. Sjøbunnen som skal tildekkes ligger utenfor områder på land som tidligere har vært industri, men som nå er ryddet og etablert som bolig- og rekreasjonsområder. Sjøbunnen i området skråner bratt fra land og ut i fjorden. Tiltaksområdet er derfor definert til arealet langs land som er grunnere enn 20 m og strekker seg fra Fagervika til Ila Pir. Det totale tiltaksarealet er ca m 2. Området skal dekkes til med et tynt tildekkingslag på grunn av grunnforholdene i området. Fagervika Killingdal Ila Pir Ilabekken Figur 5 Tiltaksområdet Ilsvika hvor det skal tynntildekkes (10 cm) ned til 20 m vanndyp.

12 Side: Miljøtilstand i Trondheim havn Det er utført flere undersøkelser av sedimentene i Trondheim havn. Den siste hovedundersøkelsen ble utført av NGI i 2011, (NGI, 2012). Sedimentene i Trondheim havn er forurenset med tungmetaller, PAH, PCB og TBT opp til tilstandsklasse 4 og 5. Detaljert beskrivelse av forholdene er gitt i NGI, Metode for mudring og transport Entreprenør har utarbeidet en metodebeskrivelse mudring og transport av mudremasser gitt i eget notat fra Envisan og oppsummert i notat fra Rambøll (Rambøl1 2015a og ENVISAN 2015). Sjøbunnen vil kartlegges ved gjennom en multistråleundersøkelse før oppstart mudring. Gjenstander av arkeologisk interesse som stikker mer enn en halvmeter over sjøbunnen vil bli fjernet. Det er lagt opp til mekanisk mudring med gravemaskin med miljøgrabb fra lekter i Brattørbassenget og de lett tilgjengelige delene av Kanalen og Nyhavna. Mekanisk mudring vil også benyttes ved de forberedende arbeidene i forbindelse med strandkantdeponiet i Nyhavna. I deler av Kanalen og løpet ved Ravnkloa er det vanskelig å komme til med det mekaniske mudrings-utstyret. I disse områdene vil det derfor benyttes et mindre hydraulisk mudringsfartøy. Mudret sediment transporteres i lekter fra mudrested til deponeringssted i Nyhavna. 2.4 Metode for deponering forurensede sedimenter De mudrete massene deponeres i strandkantdeponi og i sjøbunnsdeponi i østre del av Nyhavna. Envisan har angitt en alternativ metode for utføring av strandkantdeponiet enn det som var beskrevet i konkurransegrunnlaget og søknaden til Miljødirektoratet (tillatelsens kapittel 8.2). Den alternative metoden mener Envisan er mer effektiv både i forhold til å minimere risiko for negativ skade på miljø og med tanke på prosjektets økonomi. Metodebeskrivelse for deponinering er gitt i samme notater som beskrivelse av mudremetodikk (Rambøll 2015a og ENVISAN 2015). Ca m 3 sedimenter fra mudringen skal deponeres i et strandkantdeponi. Deler av deponiet vil bestå av sedimenter pakket i geobags, og resten vil deponeres som løs masse(bulk). Ved deponering vil det være montert partikkelsperre i innløpet til østre del av Nyhavna. Envisan har gjennomført en modellering for å vurdere effekt av partikkelsperren mtp åpning og lukking under utførelse (JDN 2015). 2.5 Metode for tildekking Alle 4 delområder skal tildekkes. I Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna skal deler av området mudres før tildekking for å opprettholde tilstrekkelig seilingsdyp. I metodebeskrivelser fra Envisan er valgte metode for de aktuelle tildekkingsområdene utførlig beskrevet. En oppsummering av hvilke områder hvor de ulike tildekkingsmetodene er tenkt brukt er oppsummert i Rambølls notat.

13 Side: 13 Det vil benyttes fallbunnslekter eller et lite sugemudringsfartøy til å utføre tildekkingen. Fallbunns-lekteren er utstyrt med hydraulisk styrte bunnluker. Nøyaktig tildekking av sjøbunnen oppnås gjennom å anvende rett kombinasjon av tauehastighet og åpning av bunnlukene på lekteren. Suge-mudringsfartøyet er utstyrt med et regnbuesystem som pumper tildekkingsmassen fra lasterommet over baugen og ned på sjøbunnen. Metoden er egnet på steder der det er vanskelig å komme til, som under kaier pirer og broer. Langs land i Ilsvika benyttes "rainbowing", oppslemming av tildekkingsmateriale som spres ut over vannflaten. 2.6 Overvåkingsstasjoner I tillatelsen fra Miljødirektoratet er det angitt krav til overvåking av tiltak. Plassering av overvåkingsstasjoner for de ulike tiltaksområdene er angitt i Figur 6. Pir 2 N I1 I2 K1 B K2 K3 REF Figur 6 Tiltaksområder i Trondheim havn vist med blå skravur; Ilsvika, Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna. I Nyhavna er strand-kantdeponi og sjøbunnsdeponi vist med hhv lilla og grønn og blå farge. Overvåkingsstasjoner er angitt med I1, I2, K1, K2, K3, N, B og referanse REF. Referansestasjon plasseres i Nidelva, oppstrøms tiltakene. I1 og I2 flyttes i tiltaksområdet avhengig av framdriften av tildekkingen.

14 Side: 14 3 Krav i tillatelse fra Miljødirektoratet I det Tabell 1 er kravene fra Miljødirekoratet listet opp med henvisning til avsnitt i tillatelsen (Tillatelsesnummer T- endringsnummer 1), ansvarlig for kravet og hvor dette er svart ut. For de for de ulike aktivitetene i Tabell 1 gjelder følgende beskrivelse for de ansvarlige: BH: Byggherre BL: Trondheim kommunes byggeleder EA: Entreprenørens anleggsleder KM: Kontrollansvarlig miljø Miljødirektoratet har gitt egen tillatelse til tiltakene som skal utføres i Gryta Tillatelse nr T. Spesielle krav i denne er beskrevet i Tabell 2. Tabell 1 Tillatelse T Arbeider i Nyhavna, Kanalen, Ilsvika og Brattørbassenget, punkt for punkt med angivelse av ansvarlige og hvor det er svart ut. Nyhavna, Ilsvika, Kanalen og Brattør-bassenget Kapittel i Beskrivelse tillatelse T 2. Generelle vilkår 2.1 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig 2.2 Plikt til forebyggende vedlikehold 2.3 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare Ansvarlig gjennomføring EA EA Beskrivelse i dette dokumentet (avsnittsnr.) eller annet dokument Tas til etterretning Tas til etterretning BL Avsnitt 5.1 Beredskapsplan for prosjektet 2.4 Internkontroll BH Eget WEB-basert system for internkontroll 3 Miljømål og miljøgiftregnskap Kommentar/merknad: Tema inngår i Risikovurdering pkt Inkluderer BL, EA og KMs internkontrollsystemer 3.1 Miljømål KM Avsnitt 5.14 Kontroll angitt for punkt 11.2 i tillatelse. 3.2 Miljøgiftregnskap KM Avsnitt Kjemikalier EA Entreprenørs internkontroll 5 Støy og støv 5.1 Støy BH/EA Avsnitt 5.3 Egne krav for Gryta. 5.2 Støv EA Avsnitt Mudring og transport av muddermasser 6.1 Krav til mudring EA Metode gitt i notater.

15 Side: 15 Nyhavna, Ilsvika, Kanalen og Brattør-bassenget Kapittel i Beskrivelse tillatelse T Ansvarlig gjennomføring Beskrivelse i dette dokumentet (avsnittsnr.) eller annet dokument (Rambøll, 2015) (ENVISAN, 2015) Kontroll av mudring EA Avsnitt 5.5 Kontroll stabilitet BL Kontrollprogram for stabilitet Kommentar/merknad: Egne prosedyrer og kontrollprogram for stabilitet skal gjennomføres av BL 6.2 Krav til avbøtende tiltak EA Avsnitt Krav til transport og håndtering EA Avsnitt Tildekking av forurenset sjøbunn med rene masser 7.1 Krav til tildekkingsmasser KM/BL Egne notater (NGI 2014) (NGI, 2015a) Avsnitt 5.6 Krav til utførelse EA Egne notater (Rambøll 2015a) (ENVISAN 2015) 7.2 Krav til gjennomføring av EA Avsnitt 5.7 tildekkingen 7.3 Krav til avbøtende tiltak EA Avsnitt 5.7 og Deponering 8.1 Krav til deponi EA Egne notater (Rambøll, 2015a) (ENVISAN, 2015) Redegjørelse for valgt deponiløsning og oppbygging (JDN 2015) Kapasitet og varsling BL/EA Redegjørelse for mengder og detaljert beskrivelse av gjennomføringen ettersendes MDIR minst 2 mnd før deponi 6C tas i bruk Setningskontroll BL Kontrollprogram for setninger 8.2 Krav til deponering i strandkantdeponi 8.3 Krav til deponering i sjøbunnsdeponi EA Avsnitt 5.8 EA Avsnitt 5.8 Eget notat med program for setningskontroll utføres av BL

16 Side: 16 Nyhavna, Ilsvika, Kanalen og Brattør-bassenget Kapittel i Beskrivelse tillatelse T Ansvarlig gjennomføring Beskrivelse i dette dokumentet (avsnittsnr.) eller annet dokument 8.4 Krav til avbøtende tiltak EA Avsnitt 5.8, avsnitt Avfall EA Entreprenørens avfallssplan. 10 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 10.1 Miljørisikoanalyse KM Egen rapport (NGI, 2015b) 10.2 Forebyggende tiltak BL/EA Egen rapport (NGI, 2015) 10.3 Etablering av beredskap EA Avsnitt 5.1 Egen beredskapsplan 10.4 Varsling av akutt forurensning EA/BL/KM Avsnitt 5.1 Beredskapsplan 11 Kontroll og rapportering til Miljødirektoratet 11.1 Kontroll og overvåkning KM Avsnitt 5.5,5.7,5.8, 5.10 og Sluttkontroll KM EA Avsnitt 5.13 og Avsnitt 5.14 Overvåkning etter tiltak KM Eget dokument 3 måneder etter avslutning av tiltak Rapportering før igangsettelse KM Avsnitt 6 av tiltakene 11.4 Rapportering underveis KM Avsnitt Sluttrapport KM Avsnitt 6 12 Utskifting av utstyr BL Tas til etterretning 13 Tilsyn BL Tas til etterretning Kommentar/merknad: Eget krisehåndteringsteam opprettes ved kriser Overvåknings-program for de 3 første årene etter tiltak Tabell 2 Tillatelse T punkt for punkt med angivelse av ansvarlige og hvor det er svart ut. Arbeider i Gryta i Kanalen Kapittel i Beskrivelse tillatelse T 2. Generelle vilkår 2.1 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig 2.2 Plikt til forebyggende vedlikehold Ansvarlig gjennomføring EA EA Beskrivelse i dette dokumentet (avsnittsnr) eller annet dokument Tas til etterretning Tas til etterretning Kommentar/merknad:

17 Side: 17 Arbeider i Gryta i Kanalen Kapittel i Beskrivelse tillatelse T 2.3 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare Ansvarlig gjennomføring Beskrivelse i dette dokumentet (avsnittsnr) eller annet dokument BL Avsnitt 5.1 Beredskapsplan for prosjektet 2.4 Internkontroll BH Eget WEB-basert system for internkontroll 3 Kjemikalier EA Entreprenørs internkontroll 4 Støy og støv 4.1 Støy BH/EA Avsnitt Støv EA Avsnitt 5.4 Grave- og disponeringsplan (NGI, 2015d) 5 Nedslåing av spunt og boring av stag 5.1 Krav til nedslåing av spunt og boring av stag BH/EA Metode gitt i notat (FAS, 2015) 6 Graving i antatt forurenset grunn 6.1 Krav til graving i antatt forurenset grunn BH/EA Grave- og disponeringsplan (NGI, 2015d) 6.2 Krav til mellomlagring av masser BH/EA Grave- og disponeringsplan (NGI, 2015d) 7 Avfall EA Entreprenørens avfallssplan. Forurenset grunn er ivaretatt i Grave- og disponeringsplan for arbeider på land. (NGI, 2015d) 8 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 8.1 Miljørisikoanalyse KM Egen rapport (NGI, 2015b) 8.2 Forebyggende tiltak BL/EA Egen rapport (NGI, 2015b) 8.3 Etablering av beredskap EA Avsnitt 5.1 Egen beredskapsplan Kommentar/merknad: Tema inngår i Risikovurdering pkt Inkluderer BL, EA og KMs internkontrollsystemer Dokumenter metodebeskrivelse fra entreprenør FAS Miljøriskovurdering inkluderer aktiviteter for Gryta

18 Side: 18 Arbeider i Gryta i Kanalen Kapittel i Beskrivelse tillatelse T Ansvarlig gjennomføring Beskrivelse i dette dokumentet (avsnittsnr) eller annet dokument 8.4 Varsling av akutt forurensning EA/BL/KM Avsnitt 5.1 Beredskapsplan Kommentar/merknad: Eget krisehåndteringsteam opprettes ved kriser 9 Kontroll og rapportering til Miljødirektoratet 9.1 Kontroll og overvåkning KM Avsnitt 5.5,5.7,5.8, 5.10 og 5.12 Følger hovedprosjektets overvåkingsprogram 9.2 Rapportering før igangsettelse av tiltaket KM/BH Avsnitt 6 Sendes 1 uke før oppstart 9.2 Sluttkontroll KM EA Avsnitt 5.13 og Avsnitt 5.14 Overvåkning etter tiltak KM Eget dokument 3 måneder etter avslutning av tiltak. Overvåknings-program for de 3 første årene etter tiltak 9.3 Rapportering før igangsettelse KM Avsnitt 6 av tiltakene 9.5 Sluttrapport KM Avsnitt 6 Følger hovedprosjektets rapportering 10 Utskifting av utstyr BL Tas til etterretning 11 Tilsyn BL Tas til etterretning

19 Side: 19 4 Ansvarsfordeling Tiltakshaver Trondheim kommune er ansvarlig for at Kontroll- og overvåkingsprogrammet blir en del av internkontrollsystemet for anlegget, at programmet implementeres samt at kontroller utføres som beskrevet i det følgende. Miljøteknisk kontroll og oppfølging av arbeidene utføres i den tiden det utføres arbeider av den karakter som omfattes av kontrollprogrammet. Ansvarsfordeling i henhold til kontrollplanen er vist i Tabell 2 Tabell 4. Alle partene har i tillegg et selvstendig ansvar for kontinuerlig avviksbehandling gjennom hele anleggsperioden. Avvik iht tillatelse arkiveres under egen mappe på webhotellet. Utførende entreprenør skal lage sin egen internkontroll og HMS-plan. Internkontrollen skal inkludere retningslinjer for ytre miljø som sikrer etterlevelse av forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Mengder og tidspunkt for opptak av massene, samt tidspunkt for og varighet av eventuelle stopp i mudring og deponering som følge av overskridelse av grenseverdien for turbiditet skal journalføres i internkontrollen. Tabell 3 Entreprenørens ansvarsoppgaver i henhold til kontrollplanen Periode Oppgaver Punkt i tillatelsen fra MDir Før produksjon Dokument /avsnitt Sette seg inn i tillatelsen og kontrollprogrammet Utarbeide og implementere en egen 2.4 Egne dokument internkontroll og HMS-plan Modellere og angi tilfredsstillelse av støykrav Beskrivelse av mudremetoder 6.1 Metode gitt i notater. (Rambøll, 2015) (ENVISAN, 2015) Beskrivelse av tildekkingsmetodikk 7.1 Egne notater (Rambøll 2015) (ENVISAN 2015) Beskrivelse av deponeringsmetodikk 8.1 Egne notater (RAMBØLL 2015), (ENVISAN 2015), (JDN 2015) Innmåling av tiltaksområdene Avsnitt 5.5, 5.7,5.8 Under produksjon Plikt til å redusere forurensning så langt som 2.1 mulig Plikt til forebyggende vedlikehold 2.2 Kjemikalier. Etablere et dokumentert system for 4 substitusjon av kjemikalier. Løpende vurdering av effekter og tilgjengelige alternativer. Støy (tiltak for å redusere støy) 5.1 Avsnitt 5.3 Støv (tiltak for å redusere støv) 5.2 Avsnitt 5.4 Følge krav til mudring (metodebeskrivelse) 6.1 Avsnitt 5.5 Følge med på turbiditetsmålingene under Avsnitt 5.10 mudring og tildekking. Stoppe ved overskridelse. Loggføre eventuelle stopp og utførte tiltak Følge krav til avbøtende tiltak ved mudring. 6.2 Avsnitt 5.5 og 5.15

20 Side: 20 Etter produksjon Kontrollere transport av mudret masse, loggføre 6.3 Avsnitt 5.5 mengder og tidspunkt for mudring. Unngå eventuell søl ved lasting og transport, samt loggføre uønskede hendelser. Følge krav til tildekking og avbøtende tiltak for 7.2 Avsnitt 5.7, 5.9, 5.14 og 5.15 spredning Følge krav til deponi (Plan for overvåkning, 8.1 Eget dokument oppbygging og innfylling) Kapasitet og varsling, setningskontroll Følge krav til deponering i strandkantdeponi 8.2 Avsnitt 5.8 Følge krav til deponering i sjøbunnsdeponi 8.3 Avsnitt 5.9 Følge krav til avbøtende tiltak ved deponering 8.4 Avsnitt 5.8 og 5.15 Følge forurensningsloven med tanke på 9 håndtering av avfall Forebyggende tiltak mot akutt forurensning Beredskapsplan Etablere beredskap. Inkl. beredskapsøvelse Beredskapsplan Varsling av akutt forurensning 10.4 Avsnitt 5.1 Innmåling av tiltaksområdene etter mudring, Avsnitt 5.14 etter tildekking med filterlaget Rapportering av data logget underveis Avsnitt 6 Sluttrapportering Avsnitt 6 Tabell 4 Byggeherrens og byggeleders ansvarsoppgaver i henhold til kontrollplanen Periode Oppgaver Punkt i tillatelsen Før produksjon Under produksjon Etter produksjon Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare Beredskapsplan Forebyggende tiltak Risikovurdering 2.3, 10.1, 10.2 Dokument /avsnitt Avsnitt 5.1 Internkontrollsystem 2.4 Varsling av akutt forurensning 10.4 Avsnitt 5.1 Støy 5.1 Avsnitt 5.3 Støv 5.2 Avsnitt 5.4 Kontrollere stabilitet 6.1 Eget kontrollprogram Kontroll av tildekkingsmasser leveranse 7.1 Avsnitt 5.6 Kapasitet og varsling deponi Egen redegjørelse 2 mnd før deponi taes i bruk Forebyggende tiltak 10.2 Egen rapport (NGI, 2015) Varsling av akutt forurensning 10.4 Avsnitt 5.1 Beredskapsplan Rapportering byggherre 11 Avsnitt 6 Utskifting av utstyr 12 Tilrettelegge for tilsyn 13 Sluttrapportering. 11 Avsnitt 6

21 Side: 21 Tabell 5 Kontrollansvarlig miljø sine ansvarsoppgaver i henhold til kontrollplanen Periode Oppgaver Punkt i Dokument /avsnitt tillatelsen Før Utføre referansemålinger av turbiditet 11.1 Avsnitt 5.10, 5.11 produksjon Utføre referansemålinger med sedimentfeller, passive 11.1 Avsnitt 5.12 prøvetakere og vannprøver Målessystem for turbiditetsmålinger 11.1 Avsnitt 5.10 Vurdere masseleveranse 7.1 Eget notat (NGI, 2015) Rapportering før igangsettelse Avsnitt 6 Riskovurdering 10.1 Egen rapport Under produksjon Etter produksjon Føre miljøregnskap 3.2 Avsnitt 5.9 Kontrollere masselevanse 7.1 Avsnitt 5.6 Kontroll av tildekkede områder 3.1 Avsnitt 5.13 Kontroll av tiltak 11.1 Avsnitt 5.10 Utføre kontinuerlig overvåkning av turbiditet Ta vannprøver og/eller instruere prosjektpersonell hos 11.1 Avsnitt 5.10 byggeledelse/entreprenør i vannprøvetaking. Vurdere vannprøver ved overskridelser av turbiditetsgrensen Dokumentere spredning av miljøgifter ved sedimentfeller vannprøver og passive prøvetakere Varsle akutt forurensning, miljørisikovurdering Rapportering, månedsrapporter og årsrapporter 11.4 Avsnitt 6 Sluttrapportering 11.5 Avsnitt 6

22 Side: 22 5 Prosedyrer for kontroll og oppfølging Kontrollprosedyrer som er definert i denne kontrollplanen er gitt i det etterfølgende. Kart med plassering av målestasjoner for turbiditet samt referansestasjoner er gitt i figur 1. Forkortelser som benyttes i prosedyrene er: BH: Byggherre BL: Byggeleder EA: Entreprenørens anleggsleder KM: Kontrollansvarlig miljø MS: Målestasjon PCB: Polyklorete bifenyler PAH: Polysykliske aromatiske hydrokarboner TBT: Tributyltinn

23 Side: Beredskapsplan for økt forurensningsfare og akutt forurensning Ansvarlig for kontroll: Byggherre (BH) Hensikt Unngå eller redusere konsekvenser ved økt forurensningsfare og akutt forurensning. Ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, skal det iverksettes de tiltak som er nødvendig for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig redusere eller innstille driften. Miljødirektoratet skal informeres om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensing Det er utarbeidet egen beredskapsplan som inkluderer akutt forurensning. Varsling og tiltak beskrives i beredskapsplanen. Tiltak Kontinuerlig risikoarbeid i prosjektete ved bruk av risikomatrise som inkluderer både SHA og ytre miljø. Beredskapsplan Trondheim kommune opprettet eget kriseteam som håndterer kriser

24 Side: Miljøgiftsregnskap Ansvarlig for kontroll: Kontrollansvarlig miljø (KM) Hensikt I søknaden for tiltak i forurensede sedimetner (NGI, 2014) er det utarbeidet et miljøbudsjett som angir styrende parametere for tiltakene som utføres. Under utførelse skal det føres et miljøregnskap for å vise at miljøbudsjettet overholdes. Målinger I løpet av prosjektperioden vil det bli utført turbiditetsmålinger og undersøkelser med sedimentfeller samt gjort måling med passive prøvetakere. Resultatene fra undersøkelser før, under og etter tiltak skal inngå i beregninger i miljøregnskapet. Den daglige driften styres av kontinuerlige turbiditetsmålinger, mens analyseresultater av vann og partikler i vann, samt sediment gir grunnlag for å vurdere konsekvens og omfang av spredning, samt måloppnåelse. Kontroll Den daglige driften styres ved at det utføres kontinuerlige turbiditetsmålinger Alle miljøgiftene som er omfattet av tiltaksmålet skal inngå i miljøregnskapet, mens måloppnåelse vurderes iht styrende parametere Miljøregnskapet oppdateres fortløpende med resultater fra målinger utført under utførelse Miljøregnskapet skal sammenlignes med miljøbudsjettet og eventuelle justeringer vurderes under utførelse Rapportering Miljøregnskapet skal rapporteres i årsrapporter, samt et sluttført regnskap skal rapporteres i sluttrapporten. Resultater føres inn i regnskapet underveis under utførelse.

25 Side: Vilkår for støy Ansvarlig for kontroll: Entreprenørs anleggsleder (EA) og byggeleder (BL) Hensikt Unngå støy over tillatte støykrav. Målinger/Beregninger Modellering av støypåvirkning av naboer basert på data fra entreprenørs apparatur, (Rambøll, 2015b og 2015c). Ansvar EA Entreprenørens beregninger av støy fra maskiner på anlegget skal verifiseres med støymålinger ved kilden. Støymåler vil og bli brukt som en indikator på opplevd lyd ved nærmeste bolig. Norsonic nor118 er en håndholdt lydmåler for innendørs og utendørs støy som logger ekvivalent lydnivå, maks lydnivå og peak pr tidsintervaller ned til 1 sekund. Nor118 måler i området db med a-, c- eller z-vektet kurve. Ansvar BL Grenseverdier i tiltaksområdene Grenseverdier for utendørs støy fra anleggesarbeider med strengere grenseverdi for anleggsarbeider over 6 måneder oppgitt i parentes Bygningstype Boliger, hotell og kontor Utendørs støykrav Dagtid, kl Kveld, kl19-23 og søndager/helligdager, kl Natt, kl (60) db 57 (55) db 45 db Støyende aktiviteter skal normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i kortere perioder er nødvendig å gjennomføre nattarbeid skal dette varsles med plan for informasjon til berørte naboer og loggføring av klager. Støygrensen kan heves fra 45 til 50 db for mindre enn 2 ukers drift. Grenseverdier i Gryta, Kanalen Grenseverdier for utendørs støy fra anleggsarbeidene i Gryta. Bygningstype Boliger, hotell og kontor Utendørs støykrav Dagtid, kl Kveld, kl19-23 og søndager/helligdager, kl Natt, kl (60) db 57 (55) db 45 db Støyende aktiviteter skan normalt ikke forekomme om natten. Kortere nattarbeid skal varsles.

26 Side: 26 Nedslåing spunt skal kun forekomme kl mandag til fredag i inntil 4 uker. Unntas fra støykravene i tabellen over. Støy fra spunting skal i størst mulig grad begrense støy fra spuntarbeidene. Tiltak Naboer og andre som er utsatt for vesentlig støy som følge av anleggsarbeidene skal varsles i henhold til kapittel 4.4 i Klima- og miljødepartementets retningslinjer. (BL) Ved eventuelle klager på støy eller arbeidsmetoder som medfører overskridelse av støygrenser skal forebyggende tiltak vurderes og eventuelt iverksettes. (BL/EA) Stanse arbeid (BL/EA) Iverksette innebygging av støyende maskiner (BL/EA) Avbøtende tiltak fra spuntingen i Gryta skal vurderes kontinuerlig Tiltakshaver skal vurdere behov for å tilby alternativt oppholdssted for beboere i området som plages sterkt fra spuntingen i Gryta. Rapportering Støybergninger og støymålinger rapporteres til byggeledelse. Eventuelle klager eller overtredelser på støy og eventuelle utførte støyreduserende tiltak loggføres.

27 Side: Vilkår for støv Ansvarlig for kontroll: Entreprenørs anleggsleder (EA) og byggeleder (BL) Hensikt Det skal gjennomføres effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet under selve anleggsarbeidet. Målinger Det skal gjennomføres støvmålinger som skal dokumentere om virksomheten medfører støvende aktivitet (transport/lagring av tildekkingsmateriale). Entreprenøren må selv dokumentere støvflukt alternativt vil Trondheim kommunes egne støvmålere benyttes i prosjektet. Byggherre (byggeleder) skal utføre støvmålinger med GRIMM EDM164 (tilfredsstiller European PM-10 standard) som gir kontinuerlig støvmåling med multi channel light scattering optics. For vurdering av nivå benyttes Retningslinje for behandling av luftkvalitet i Støvmåling vil bli utført i perioder med tørt vær og ved fare for støvflukt fra mellomlager eller nær boliger. Tiltak For å redusere støvflukt under transport av masser, skal det være en beredsskap for støvreduserende tiltak om bord på arbeidsfartøy (vannspreder) For å redusere støvflukt fra mellomlager, skal masser fortrinnsvis beskyttes mot vær og vind. Beredskap for støvreduserende tiltak på mellomlager ved omlasting fra mellomlager til utleggingsfartøy (vannspreder) Tildekkingsmasser skal fortrinnsvis transporteres fra mellomlager til tildekkingsområde i sjøgående fartøy, og dermed unngås støving fra transport av tildekkingsmateriale langs vei på land Rapportering Dokumentere avbøtende tiltak mot støvflukt. Eventuelle klager på støvflukt loggføres.

28 Side: Kontroll av mudring og transport av sedimenter Ansvarlig for kontroll: Entreprenørens anleggsleder (EA) Hensikt Dokumentere mengde mudret masse som skal deponeres i strandkantdeponi og sjøbunnsdeponi. Målinger Det skal føres logg over mengder masser som mudres og transporteres til deponi, sammen med tidspunkt for opptak av massene. Visuell kontroll av mudring og transport skal utføres for å kontrollere søl. Opptak av eventuelt skrot eller andre fremmedlegemer og disponering av disse skal loggføres Kontroll EA skal sørge for at det føres logg over volum mudrede og masser transportert til deponiløsning i Nyhavna EA skal kontrollere at det ikke forekommer spill under transport av mudringsmasse. Søl og mengde sølt loggføres. Opptak av eventuelt skrot eller andre fremmedlegemer og disponering av disse skal loggføres. Det skal være beredskap for håndtering av eventuelt farlig avfall og annet avfall. Avfall skal leveres godkjent mottak Mudring av forurensede masser i Brattørbassenget og i Nyhavna kan gjennomføres hele året. I Kanalen tillates mudring kun i perioden september-mai. I sommerhalvåret skal det mudres i områder som er til minst sjenanse for naturressurser og friluftsliv Partikkelsperre skal benyttes rundt mudrefartøyet i juni-august når mudringen foregår i ytre deler av Nyhavna (området utenfor partikkelsperren i østre basseng og nord for linje mellom kai 46 og kai 43). Ved dokumentert høy vannføring i Nidelva (over 70 m 3 /s ved målestasjon Rathe) kan mudring foregå uten partikkelsperre rundt mudrefartøyet gitt at turbiditetsgrensen overholdes. Vannføring må loggføres.

29 Side: 29 I østre del skal mudring foregå innenfor partikkelsperre som etableres for deponiet Alle mudremasser skal disponeres i deponi i Nyhavna Rapportering Mudrevolum loggføres og rapporteres ukentlig til BL. Søl ved mudring og transport skal varsles og rapporteresav EA til BL. Avvik behandles fortløpende. Alle data rapporteres i årsrapport og sluttrapport for prosjektet.

30 Side: Kontroll av tildekkingsmasser Ansvarlig for kontroll: Kontrollansvarlig miljø (KM)/Byggeleder (BL) Hensikt Kontrollere at materiale som til enhver tid legges ut i tiltaksområene tilfredsstiller til stedsspesifikke krav til prosjektert tildekkingsløsning. Målinger Det skal gjennomføres kontroll av materialet før utlegging etter et eget kontrollprogram. Kontrollprogrammet skal kontrollere partikkelstørrelse ved kombinert kornfordelingsanalyse På mellomlager skal det lages et sorteringssystem for tildekkingsmasser som til enhvert tid skal legges ut i de ulike delene av tiltaksområdene Betongmadrasser: Entreprenør skal levere dokumentasjon av valgte betongmadrass som legges ut i Nyhavna Kontroll BL iverksetter kontroll av materiale. BLs system for masseleveranse skal implementeres i de ulike aktørers internkontrollsystem. Rapportering Det er utarbeidet en redegjørelse for valgt tildekkingsmateriale i eget notat (NGI, 2015). Dokumentasjon under leveranse og utførelse rapporteres i sluttrapport til Miljødirektoratet.

31 Side: Kontroll av tildekkingsmetodikk Ansvarlig for kontroll: Entreprenørens anleggsleder (EA) Hensikt Dokumentere at utleggingen foregår på en slik måte at det forårsaker minst mulig oppvirviling og spredning av stedlige, forurensede sedimenter. Dokumentere at tildekkingen er utføre iht til beskrivelser. Målinger Entreprenør skal påse at det ikke foregår spill og søl under utlegging Entreprenør skal påse at tildekkingslag legges ut i jevne lag. Områder skal måles inn før og etter utlegging for å dokumentere mektighet. Masser skal legges ut slik at de synker så raskt som mulig til bunns og ikke medfører stor partikkelspredning. På mellomlager skal det lages et sorteringssystem for tildekkingsmasser som til enhvert tid skal legges ut i de ulike delene av tiltaksområdene. Entreprenør må påse at riktig materiale plasseres på riktig tildekkingssted. Tildekking av forurensede sedimenter i Brattørbassenget og Ilsvika kan foregå hele året. I sommerhalvåret skal tilddekking foregå i områder som er til minst sjenanse for naturressurser og friluftsliv. Tildekking kan ikke foregå i Kanalen og Nyhavna i perioden juni-august. Partikkelsperre skal benyttes rundt tildekkingsfartøy i Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna dersom dette er nødvendig for å overholde turbiditetsgrensen. I østre del skal tildekking foregå innenfor partikkelsperren som etableres for deponiet. Kontroll Områder som skal tildekkes skal måles inn før tildekking. Primær kontroll er med multistråle ekkolodd med høy oppløsning som kjøres før og etter tildekking i et mønster ikke åpnere enn c/c 2 m. Kravene er nedfelt i entreprenørens kontrakt. Resultat fremstilles med usikkerhetsmargin og kontrolleres fortløpende av byggeledelsen. Dertil vil byggeledelsen etablere stikkprøvekonroll med fysiske "spioner" (målestenger) som settes stabilt på sjøbunnen og avleses under arbeidet med undervanns kamera. Omfang og mønster avgjøres av behov etter at det er skaffet erfaring med korrelasjon mot skanningen i innledende fase. Resultatene fra de enkelte kartleggingene sammenstilles for å dokumentere tykkelse av tildekkingslaget. Det skal også utføres en visuell kontroll av tildekkingens horisontale utbredelse. Et system for håndtering av ulike fraksjoner av tildekkingsmasser skal utarbeides av ansvarlig for mellomlager. Dette implementeres i ansvarlige entreprenør for utlegging av materiale.

32 Side: 32 Rapportering Logg fra tildekkingsfartøy må inneholde type materiale, sted dette er lagt ut samt start og stopp. Dokumentasjon under leveranse og utførelse rapporteres i sluttrapport til Miljødirektoratet.

33 Side: Kontroll av deponering Ansvarlig for kontroll: Entreprenørens Anleggsleder (EA) Hensikt Deponere mudremasser på en måte som ivaretar prosjekterte og søkte deponiløsning (hhv strandkantdeponi og sjøbunnsdeponi i Nyhavna) med deponikapasitet for m 3 mudringsmasser. Ivareta krav om beredskap og varsling om behov for bruk av sjøbunnsdeponi med steinjeté (siste deponitrinn). Målinger System for loggføring av mengder masser som deponeres. Målinger for å dokumentere innfyllingsvolum. Setningskontroll skal gjennomføres så ofte at man har kontroll på setningsutviklingen (eget kontrollprogram) Kontroll Kun masser som kommer fra mudring i forbindelse med de omsøkte tiltake deponeres. Innfyllingen skal skje etter beskrivelse angitt av entreprenør (eget dokument) hvor kontrollert plassering av masser beskrives. Geobags og innfylling av strandkantdeponi angis i prosedyrer fra entreprenør (Envisan, 2015). All fylling av geobags skjer på tett dekke, fra en fast installasjon som bygges på kai 46/47. Mellomlagring skjer på tett dekke, hvor overvann fra kai dreneres, samles opp og vannet føres gjennom et filter i hjørnet av strandkantdeponiet. Dersom geobag er svært tilgriset på utsiden spyles dette av før nedsenking i deponi. Geobag med rifter skal ikke benyttes. Søl av sedimenter fylles tilbake i geobag eller legges i deponi. Spillvann samles opp og føres ned i filter. Søl skal loggføres. Masser skal føres kontrollert ned i sjøbunnsdeponiet Innfylling skal skje slik at maksimal setning oppnås raskt og at eventuelle luktproblemer ikke medfører ulemper eller helseproblemer i nærmiljøet. Ved innfylling i strandkantdeponi skal det til enhver tid være kontroll på stabiliteten i deponiet. Entrprenør følger interne prosedyrere i sitt internkontrollssystem. BL oppretter eget måleprogram for setningsmålinger Mudremasser prøvetas 1 prøve per 3000 m 3 mudrede masser. Prøver tas fra lekter som blandprøver eller etter deponering som grabb/kjerneprøver.

34 Side: 34 Rapportering Det skal føres logg over eventuelt søl. Mengder masser som deponeres skal loggføres. EA skal oversende loggene (via webhotell) til Trondheim kommunes byggeleder kontinuerlig, med kopi til KM. Rapportering til Miljødirektoratet utføres månedlig.

35 Side: Kontroll av tildekking av sjøbunnsdeponi Ansvarlig for kontroll: Trondheim kommunes byggeleder og Entreprenørens anleggsleder (AE) Hensikt Ivareta krav til en tilfredsstillende tildekking av forurensede mudringsmasser i sjøbunnsdeponi i Nyhavna Målinger Bunntopografien skal kartlegges før og etter innfylling av mudringsmasser og etter tildekking av ulike fraksjoner. Primær kontroll er med multistråle ekkolodd med høy oppløsning som kjøres før og etter tildekking. Kravene er nedfelt i entreprenørens kontrakt. Resultat fremstilles med usikkerhetsmargin og kontrolleres forløpende av byggeledelsen. Resultatene fra de enkelte kartleggingene sammenstilles for å dokumenteres tykkelse av tildekkingslaget. Det skal også utføres en visuell kontroll av tildekkingens horisontale utbredelse. Et system for håndtering av ulike fraksjoner av tildekkingsmasser skal utarbeides av ansvarlig for mellomlager. Dette implementeres i ansvarlige entreprenør for utlegging av materiale. Kontroll Kartlegging utføres før deponering Kartlegging utføres etter deponering, men før tildekking med rene masser Kartlegging utføres etter tildekking med rene masser Resultater fra kartleggingen gjennomgås for å avdekke eventuelle "hull" i dekklaget. Dersom manglende tildekking registreres eller forurensning påvises på annen måte, skal omfanget for avbøtende tiltak vurderes og avvik (hull i tildekkingslaget) utbedres. Massene tildekkes så snart deponeringen er ferdig og stabiliteten i deponiet tilsier det. Kontrollen vil foregå inntil forholdene er stabile. Rapportering Det utarbeides kart som angir tykkelsen på tildekkingslaget og bunntopografien ved avslutning av deponiet. Kartet og øvrige resultater skal legges ved sluttrapporten. Sluttrapporten vil angi behov for videre oppfølging.

36 Side: Kontinuerlig overvåking av spredning fra mudring, tildekking og deponering av sedimenter Turbiditetsmåling Ansvarlig for kontroll: Kontrollansvarlig miljø (KM) Hensikt Ukontrollert spredning av forurensede partikler utenfor anleggsområdet skal unngås. I Trondheim havn gjelder dette spredning til områder som ikke skal berøres av tiltaket, allerede tildekkede områder, samt spredning ut av delområdet det gjøres tiltak i. Målinger Turbiditet skal måles ved en referansestasjon (REF) og i utløpssonene til delområdene (stasjon K1, K2, K3, B og N) og i I1 og I2, så lenge mudring av forurensede masser, deponering eller tildekking pågår i tiltaksområdet. Turbiditetsmålerne plasseres i relevant dyp hvor det forventes mest spredning av forurensede partikler. Relevant dyp vurderes basert på referansemålinger i området før oppstart, strømmålinger samt målinger ved oppstart arbeider. Pir 2 N I1 I2 K1 B K2 K3 REF

37 Side: 37 Kontroll Turbiditetsmålingene registreres kontinuerlig (hvert 10. min) og legges inn i en database opprettet av KM. Resultater kan følges og lastes ned fra web. Dersom systemet går ned genereres et varsel om dette automatisk som sendes med SMS til KM. Turbiditetssensorer utplasseres 1 meter over sjøbunnen i Brattørbassenget, Kanalen og Nyhavna. REF er plassert på flytebrygge og i Ilsvika er målere plassert ut på bøyer slik at måledypet varier med tidevann. Vanndypet er valgt ut fra profilerende målinger med turbiditet, temperatur og saltholdighet. Det vil bli gjort nye profilerende målinger underveis i produksjonen for å bekrefte at valgt vanndyp er hensiktsmessig for formålet. Entreprenørens anleggsleder (EA) og KM følger turbiditets-målingene under tiltaket. Dersom turbiditeten overskrider referanseverdien med mer enn 10 NTU i mer enn 20 minutter blir KM og EA varslet via SMS. Etter at første lag dekkmasser er installert vil det for utlegging av påfølgende lag benyttes en annen grenseverdi. Denne er satt til 20 NTU over bakgrunnsverdi, vedvarende i mer enn 4 timer. Arbeider kan gjennopptas etter stans når turbiditet har vært stabil under 20 NTU over bakgrunn i 20 minutter (NGI, 2015c). Ved overskridelse skal arbeidene stoppes inntil årsak er avklart, eventuelle avbøtende tiltak er iverksatt og/eller turbiditeten er akseptabel. Overskridelser i K3 i perioden 2 timer etter høyvann til 2 timer etter lavvann kan sees bort ifra. Ved lavvann måler turbiditesmåleren i ferskvannslaget. Ferskvannet transporteres fra Nidleva og inn i Kanalen, og det ikke er transport av vann fra Kanalen til Nidelva i de aktuelle periodene. Dersom tillatt turbiditet overskrides som en følge av arbeidene, skal det tas vannprøver for kjemisk analyse ved aktuell turbiditetsmåler. Eventuelle vannprøver analyseres for totalt suspendert stoff, 8 metaller, PCB, PAH og TBT. Det skal benyttes partikkelsperre rundt mudrefartøyet i Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna dersom det er nødvendig for å overholde turbiditetsgrensen. Åpning og lukking av partikkelsperre styres av entreprenørens egne turbiditetsmålinger på innsiden av partikkelsperren Rapportering Tidspunkt for og varighet av stans på anlegget rapporteres i logg for mudring og overvåking. Måledata, gjennomførte tiltak, logger og avviksskjemaer som utarbeides av entreprenør oversendes byggeleder ukentlig med kopi til KM og vedlegges måneds- og sluttrapporten.

38 Side: Reserveløsninger ved nedetid for kontinuerlig overvåkingssystem Manuelle turbiditetsmålinger Ansvarlig for kontroll: Kontrollansvarlig miljø (KM) Hensikt Ved turbiditetsmålinger over lengre tid, kan det oppstå uforutsette hendelser med de kontinuerlige turbiditetsmålerne som gjør at de ikke kan måle turbiditet. Denne prosedyren er laget for å ivareta kontinuiteten for turbiditetsmålinger, for å unngå stans i arbeidet. Tiltak Ved stans eller feil i de kontinuerlige turbiditetsmålingene vil det først gjort feilsøk for å se om feilen kan rettes opp på stedet. Hvis det ikke lar seg gjøre å rette opp feilen, vil reservetiltak bli iverksatt. Oppetid for kontinuerlig overvåkingssystem forsøkes økes ved tilgjengelig ekstra utstyr. I nedetid for defekt målestasjon vil det det så snart som mulig etter oppdaget feil ved varslingssystemet iverksettes manuelle målinger med håndholdt turbiditetsmåler Turbiditet vil bli målt hver halvtime, hvis turbiditetsnivået ikke 10 NTU + referanse, og oftere hvis turbiditetsnivået er høyere. Kontrollen vil foregå så lenge det utføres arbeid i området eller at turbiditetsmåleren er på plass igjen. Rapportering Feil og mangler ved målesystem håndteres som avvik fra tillatelsen iht eget avvikskjema.

39 Side: Kontroll av spredning under før, under og etter tiltak Sedimentfeller, passive prøvetakere og vannprøver Ansvarlig for kontroll: Kontrollansvarlig miljø (KM) Hensikt Dokumentere spredning av partikulært og vannløst forurensning før, under og etter tiltak i forurensede sedimenter. Målinger I tiltaksperioden skal det være utplassert sedimentfeller og passive prøvetakere ved utløpene til delområdene, samme områder som turbiditetsmålerne, gjennom hele tiltaksperioden. Før tiltak plasseres det ut sedimentfeller og passive prøvetakere (POM), samt tas vannprøver i stasjonene I1, I2, K1, K2, K3, B og N. Sedimentfellene plasseres 1-2 meter over bunn. Passive prøvetakere plasseres på turbiditetsmålerne. Under tiltak skal det være utplassert sedimentfeller og passive prøvetakere (POM) i målestasjonene I1, I2, K1, K2, K3, B og N. Sedimentfellene tømmes og passive prøvetakere byttes avhengig av fremdrift i ulike delområder, minimum hver tredje måned. Etter tiltak plasseres det ut sedimentfeller og passive prøvetakere (POM), samt tas vannprøver i stasjonene I1, I2, K1, K2, K3, B og N. Det tas vannprøver før utsetting og ved opptak av sedimentfeller. Vannprøvene tas i samme dyp som turbiditetsmålerne. Vannprøvene analyseres minimum for totalt suspendert stoff, tungmetaller og TBT. De passive prøvetakere, POM, analyseres for PAH og PCB. Sedimentfellene analyseres for total mengde fast stoff, tungmetaller, PCB, PAH og TBT. Det skal monteres overvåkingsbrønner i og omkring strandkantdeponiet for å måle og dokumentere forurensningsnivå i grunnvannet, og eventuell utlekking fra deponiet skal måles. Det skal lages eget overvåkingsprogram for dette som sendes Miljødirektoratet 3 måneder etter at tiltakene er avsluttet.

40 Side: 40 Kontroll Analyseresultatene vil inngå i miljøregnskapet for prosjektet, se avsnitt 5.2. Rapportering Alle måledata og analyseresultater rapporteres til Trondheim kommunes byggeleder og rapporteres i månedsrapporter, årsrapport og sluttrapporten. Avvik behandles fortløpende og oversendes Trondheim kommunes byggeleder. Målinger rapporteres i miljøregnskapet. Data fra prøvetaking legges inn i databasen Vannmiljø (KM).

41 Side: Kontroll av tildekkede områder kjemiske analyser Ansvarlig for kontroll: Kontrollansvarlig miljø (KM) Hensikt Sjøbunnen skal kontrolleres før og etter tiltak for å dokumentere oppnådd forbedring og effekt av tiltaket. Kontrollen gjelder også sjøbunnsdeponi i Nyhavna. Målinger Forundersøkelse Undersøkelsen i Trondheim havn viser at sedimentene er forurenset av tungmetaller, PAH, PCB og TBT i områdene som skal mudres. Etterkontroll Det skal tas prøver av tildekkede områder inkludert sjøbunnsdeponi etter tildekking med filtermasser og før utlegging av erosjonsmasser. Det vil si at de øverste 10 cm av filterlaget vil bli prøvetatt. Antall sedimentprøver baseres på Miljødirektoratets risikoveileder 2802/2012 (Klif, 2012). Prøvene analyseres for 8 metaller, PCB og sum PAH16. Kontroll Etter at mudring og tildekking er gjennomført skal sjøbunnen i Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna tilfredsstille tilstandsklasse 3 etter Miljødirektoratets Veileder for klassifisering av fjorder og kystvann (TA- 2229/2007) eller bedre for PAH (SUM PAH16 og benso(a)pyren), PCB, kadmium, bly, kvikksølv og kobber i minimum ni av ti stasjoner i hvert delområde. Etter tildekking i Ilsvika skal sjøbunnen tilfredsstille tilstandsklasse 3 (TA-2229/2007) eller bedre for PCB, PAH (SUM PAH16 og benso(a)pyren), kadmium, bly, kobber, kvikksølv og sink i minimum ni av ti stasjoner. En av ti prøver i hvert delområde kan overskride tilstandsklasse 3, men kan likevel ikke overskride nedre halvdel av tilstandsklasse 4. Prøver utføres etter Norsk Standard og akkreditert laboratorie for kjemiske analyser benyttes. Rapportering Analyseresultater rapporteres fortløpende til Trondheim kommunes byggeleder og alle data inkluderes i sluttrapporten. Analyser for sediment, vann og biota som gjøres før og etter tiltak skal registreres i databasen Vannmiljø.

42 Side: Kontroll av tildekkede områder fysiske målinger Ansvarlig for kontroll: Entreprenørens Anleggsleder (EA) Hensikt Forurenset sjøbunn tildekkes med rene masser for å isolere miljøgiftene i sedimentene, for å redusere spredning av miljøgifter, mektighet og utbredelse av tildekkingslaget skal verifiseres. Kontrollen omfatter ferdig design. Målinger Bunntopografien i tiltaksområdene skal kartlegges før oppstart (referansemåling). I de områdene hvor det skal mudres, skal bunntopografien kartlegges etter mudring (mudringsmåling). Bunntopografien skal kartlegges etter tildekking med filterlaget og etter tildekking med erosjonslaget (tildekningsmålinger). Kontroll Kontroll er med multistråle ekkolodd med høy oppløsning som kjøres før og etter tildekking i et mønster ikke åpnere enn c/c 2 m. Kravene er nedfelt i entreprenørens kontrakt. Resultat fremstilles med usikkerhetsmargin og kontrolleres forløpende av byggeledelsen. Dertil vil byggeledelsen etablere stikkprøvekonroll med fysiske "spioner" (målestenger) som settes stabilt på sjøbunnen og avleses under arbeidet med undervanns kamera. Omfang og mønster avgjøres av behov etter at det er skaffet erfaring med korrelasjon mot skanningen i innledende fase. Det skal også utføres en visuell kontroll av tildekkingens horisontale utbredelse. Resultatene fra de enkelte kartleggingene sammenstilles for å dokumenteres tykkelse av tildekkingslaget. Resultater fra kartleggingene gjennomgås for å avdekke eventuelle "hull" i dekklaget. Dersom manglende tildekking registreres eller forurensning påvises på annen måte, skal behovet for avbøtende tiltak avklares.og avvik utbedres. Rapportering Entreprenør skal levere følgende kart til Trondheim kommunes byggeleder med kopi til kontrollansvarlig miljø: Kart som viser differansen mellom: Mudringsmåling og referansemåling (Kanalen, Brattørbassenget, Nyhavna)

43 Side: 43 Tildekningsmåling og referansemåling (Ilsvika), både filterlag og erosjonslag. Tildekningsmåling og mudringsmåling (Kanalen, Brattørbassenget, Nyhavna), både filterlag og erosjonslag.

44 Side: Kontroll av partikkelsperre (siltgardin) Ansvarlig for kontroll: Entreprenørens Anleggsleder (EA) Hensikt Deponiløsning i Nyhavna består av strandkantdeponi og sjøbunnsdeponi. Deponering skal utføres innenfor er partikkelsperre som skal reduseres spredning fra deponering. Partikkelsperrer rundt mudrefartøy / tildekkingsfartøy i de andre tiltaksområdene skal benyttes etter behov. Partikkelsperren skal være i drift, og fungere etter hensikten, så lenge deponeringen pågår. Målinger Partikkelsperren skal daglig kontrolleres fra kai. Partikkelsperren skal kontrolleres ved visuell kontroll, bla. dykkerundersøkelser, minimum hver 6. uke. Partikkelsperre rundt mudrefartøy/tildekkingsfartøy skal kontrolleres ved visuell kontroll før oppstart av arbeidoperasjon og underveis i arbeidet. Entreprenør skal ha reserveduk tilgjengelig. Kontroll Visuell kontroll skal undersøke partikkelsperren for rifter, samt avklare konformitet. Gradient ved stigende og fallende sjø observeres. Tiltak Når partikkelsperren hindrer vann å strømme gjennom vaskes den, enten på stedet eller at den tas helt opp for rengjøring og evt annet vedlikehold. Krav til måling ved innsiden av siltgardin Entreprenør skal påse at måleren måler i relevant nivå for partikkelspredningen Hvis verdi er over 10 NTU så skal entreprenøren før åpning: Vurdere om det er nedadgående eller oppadgående trend ved egen måler og i N1. Ved oppadgående trend ved egen måler i skal gardina ikke senkes. Ved oppadgående trend ved N1 må man vurdere om senking av gardin vil gi betydelig bidrag til forhøying av turbiditetsnivå i N1. Siltgardin skal ikke åpnes hvis egen måler viser 20 NTU.

45 Side: 45 Rapportering Alle kontroller og observasjoner loggføres, samt tiltak som dukskift.

46 Side: 46 6 Rapportering Tabellene under viser hvilke dokumenter som planlegges generert i dette prosjektet: Tabell 6 Rapportering før oppstart hovedprosjekt. Før oppstart Frist Revidert for Ansvarlig arbeider i Gryta Beredskapsplan 4 uker før oppstart 1 uke før oppstart BL i Gryta Risikovurdering 4 uker før oppstart 1 uke før oppstart KM i Gryta Valg av tildekningsmasser 4 uker før oppstart KM/BL Kontroll- og overvåkningsprogram 4 uker før oppstart 1 uke før oppstart KM for i Gryta Metodikk mudring 4 uker før oppstart EA Metodikk tildekking 4 uker før oppstart EA Metodikk deponering og deponi 4 uker før oppstart EA Metodikk deponi 6C 12 uker før oppstart KM /EA/BL deponering i deponi 6C Metodikk spunt og stag i Gryta 1 uke før oppstart EA i Gryta Grave- og disponeringsplan 1 uke før oppstart i Gryta KM/BL Tabell 7 Rapportering underveis i prosjektet. Underveis i prosjektet Frist Ansvarlig Månedsrapporter 15. KM/(BL) hver måned Målte turbiditetsverdier Mengde masse mudret og deponert Areal tildekket Eventuelle avvik Årsrapporter 1. mars KM/(BL) a) Beskrivelse av tiltakene og utført arbeid b) Beskrivelse av erfaring med utstyr, teknologi etc. c) Resultater fra turbiditetsmålere og eventuelle vannprøver d) Resultater fra målinger av spredning under tiltak og miljøregnskap e) Resultat av eventuelle analyser av sedimenter etter mudring og tildekking f) Oversikt over uønskede hendelser, avvik fra tillatelsen og en beskrivelse av eventuelle avbøtende tiltak som er gjennomført g) Oversikt over mer alvorlige brudd på tillatelsen, avbøtende tiltak som er gjennomført og når avviket ble rettet opp h) Kopi av loggføringer (tillatelse Gryta) Alvorlige avvik rapporteres til Miljødirektoratet Løpende BL

47 Side: 47 Tabell 8 Rapportering etter tiltak Etter tiltak Frist Ansvarlig Sluttrapport Tre måneder etter avslutning av tiltak KM/(BL) Overvåkingsplan etter tiltak Innen tre måneder etter avslutning av tiltak KM /(BL) 7 Referanser ENVISAN (2015) Envisan NV. PROSJEKT RENERE HAVN E2. UTFØRELSESENTREPRISE CONTRACT. Trondheim Kommune -METHOD STATEMENT Dredging, disposal and capping. Rev.2. 16/03/2015 FAS(2015) FAS, Permanent forankring i løsmasser R1-0426d. 18. august JDN (2015) Jan De Nul Group. Project Cleanup of contaminated sediment in the Trondheim Basin - Dredge Plume Simulation Report. Jan Contractor Envisan. NGI (2014a) Notat TN Kravspesifikasjon for tildekkingsmasser. 9.april NGI (2015a) Notat TN. Renere havn.vurdering masseleveranse Franzefoss Miljøkalk. 5. januar NGI (2015b) Rapport R. Renere havn. Risikovurdering. 29. januar NGI (2015c) Notat TN. Grenseverdi for turbiditet ved tildekking med flere lag. 22.juni NGI (2015d) Rapport R rev. 2. Renere havn. Grave- og disponeringsplan Gryta. 7. september Rambøll (2015a) M-not _Metodebeskrivelse_Renere havn_ Rambøll (2015b) C-rap _Metodebeskrivelse støyberegninger_renere havn_

48 Side: 48 Rambøll (2015c) C-not Beskrivelse av metode for støyberegninger i forbindelse med vurdering av anleggsstøy SFT (2007) Veileder. Risikovurdering av forurenset sediment. TA-2230/2007. SFT (1997) Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA-1467/1997.

49 Vedlegg A AVVIKSSKJEMA

50 KONTRAKT AVVIK NR. Lnr. AVVIKET MELDT AV (Navn, stilling og firma) DATO NAVN PÅ AVVIKET AVVIKET RAPPORTERT AV (Navn, stilling og firma) AVVIKET FUNNET VED HVILKEN TYPE KONTROLL? BESKRIVELSE AV AVVIKET: STED / OMRÅDE KRAVSPESIFIKASJON ÅRSAKER TIL AVVIKET/ANSVAR FOR AVVIKET:. KORRIGERENDE TILTAK: FRIST FOR UTBEDRING ANSVARLIG FOR UTBEDRING Ja KONSEKVENS FOR TILTAKSHAVER Nei KONSEKVENSER FOR SLUTTPRODUKTET AVVIKET SENDT TILTAKSHAVER (Dato og sign) FRIST FOR TILTAKSHAVERS TILBAKEMELDING TILTAKSHAVERS KOMMENTARER TILTAKSHAVERS AKSEPT (Dato og tiltakshavers signatur) AVVIK LUKKET (Dato og KS-leders signatur) (Dato og anleggsleders/prosjekteringsleders signatur)

51 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Renere havn. Kontroll- og overvåkingsprogram Dokumentnr./Document No R Dokumenttype/Type of document Rapport / Report Oppdragsgiver/Client Trondheim kommune Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Emneord/Keywords Forurenset sjøbunn. Overvåking av tiltak. Turbiditet. Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 7 / Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country Norge Kommune/Municipality Trondheim Sted/Location Trondheim havn Kartblad/Map Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Mal rev. dato: , rev.nr 0 Skj.nr. 043

52 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument 1 Rev. 1 2 Endring av kap Implementering av endringer i ny tillatelse., avsn. 5.5, 5.7, 5.8 Endring i grenseverdi for turbiditet ved utlegging av dekkmasser i flere lag, avsn Lukking av anmerking fra miljødirektoratets audit 29/4-15, avsn Noen tekstlige opprettinger i øvrig tekst Presisering av vedr. overvåkingsbrønner, avsn Endring prosedyer 5.13 og Endring prosedye 5.10 Inkludere arbeider i Gryta, krav i tillatelse fra Miljødirektoratet T Kap. 3. Tabell med beskrivelse av krav for Gryta Endring i prosedyre 5.3 Støykrav for spunt Tabell 1 pkt 9, Tabell 2 pkt 7 Kap. 1 og Kap. 7, referering til endring i tillatelsen T, samt revisjon av R Egenkontroll av/ Self review by: Mari Moseid Anita Nybakk Mari Moseid Mari Moseid Mari Moseid Anita W. Nybakk Anita W. Nybakk/ Mari Moseid Mari Moseid Anita W. Nybakk Sidemannskontroll av/ Colleague review by: Arne Pettersen Arne Pettersen Marianne Kvennås Arne Pettersen Arne Pettersen Arne Pettersen Arne Pettersen Arne Pettersen Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 7. oktober 2015 Prosjektleder/Project Manager Mari Moseid Mal rev. dato: , rev.nr 0 Skj.nr. 043

53

54