Utdanningsmelding 2012: Molekylærbiologisk institutt

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt Utdanningsmelding 2012: Molekylærbiologisk institutt Molekylærbiologisk institutt (MBI) har to studieprogram: bachelorprogram og masterprogram i molekylærbiologi. Per dags dato er 28 masterstudenter og 100 bachelorstudenter aktive på våre studieprogram. Bachelorprogrammet i molekylærbiologi Opptaksrammen til bachelorprogrammet ble endret fra 55 til 40 høsten 2009, men høsten 2011 ble likevel hele 60 studenter tatt opp til programmet etter pålegg om dette. Vi så da for oss en god del utfordringer knyttet til undervisningskapasitet. Blant annet har vi fysiske begrensninger i laboratorieundervisningen i obligatoriske emner som normal kommer i fjerde semester. Imidlertid viste det seg at såpass mange sluttet i første studieår at det store studentantallet ikke ble noe problem. Vi kan lese av tabellen under at frafallet holder seg noenlunde stabil fra år til år, og at flere faller fra i løpet av første studieår, enn mellom andre studieår. Kullet som startet høsten 2011 skiller seg imidlertid markant fra de andre årene, med nesten 50 prosent frafall. År Startet Aktive tredje semester Aktive femte semester (67 %*) 16 (84 %**) (62 %*) 18 (86 %**) (77 %*) 19 (79 %**) (52 %*) Tabellen viser forholdet mellom hvor mange som begynte (ikke opptak, men som takket ja til studieplassen og semesterregistrerte seg første semester), og hvor mange av disse som fortsatt er aktive tredje og femte semester i bachelorgraden. Tallene er hentet fra FS. *Prosent av antall studenter som begynte. **Prosent av antall studenter som var aktive to semestre tidligere. MBI ønsker å opprettholde opptaksrammen på 40 studenter til bachelorprogrammet. Vi ser at frafallet økte betydelig da opptakstallet økte. Instituttet tror ikke at økte opptaksrammer øker tilstrømmingen av godt kvalifiserte bachelorstudenter. Masterprogrammet i molekylærbiologi MBI har i flere år opplevd å ha mange søkere, inkludert mange kvalifiserte søkere. Dessverre er det mange som får opptak, som takker nei til studieplassen. Vi har praktisert venteliste, men ofte får søkere på venteliste plass for sent til at de lenger er interessert i studieplassen. Frafallet underveis i mastergradsutdanningen er lav, og kun et fåtall studenter leverer oppgaven utover normert tid. MBI 1

2 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt fokuserer på å motivere våre egne bachelorstudenter til å søke seg inn på vårt masterprogram. Fagutvalget i molekylærbiologi gjør en stor innsats knyttet til dette, som blir kommentert lenger ned i utdanningsmeldingen. Semester Startet Fullført Fullført Kommentarer normert tid overtid 2009 høst student sluttet etter 50 gjennomførte sp vår høst deltidsstudent, 1 sluttet etter 50 gjennomførte sp 2011 vår student har hatt fødselspermisjon og har ny frist november høst vår 6 1 student sluttet etter 30 gjennomførte sp høst vår 3 I tabellen er reelle tall tatt med. De som ikke møtte eller trakk seg fra studiet uten noen gjennomførte sp er ikke inkludert. Høst og vår Planlagt 2013 Antall mastereksamener Mastereksamener per år, inkludert planlagte innleveringer i 2013 Programevaluering Høsten 2012 mottok MBI den siste rapporten i en fireårig programevaluering gjennomført av Jon Nissen-Meyer, professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Både bachelor- og masterprogrammet i molekylærbiologi har vært evaluert. I denne rapporten skrev Nissen-Meyer blant annet at utdanningen vi gir ved MBI likner på andre tilsvarende program gitt ved andre høyt rankede universiteter. Utdanningstilbudet vårt oppsummeres ved å være godt organisert og vi tilbyr kurs av høy kvalitet med godt tematisk innhold. Elektronisk flervalgseksamen MBI benytter flervalgseksamen i MOL100, som er vårt store innføringsemne med om lag studenter hvert undervisningssemester. Vurderingsformen er avsluttende skriftlig eksamen, i tillegg til tre deleksamener (elektronisk flervalgseksamen) gjennom semesteret. Fram til nå har vi benyttet en eldre instans av Moodle, driftet av Skolelaboratoriet, for gjennomføring av flervalgseksamen. Denne serveren er i ferd med å bli utdatert og står i fare for å kollapse når som helst. MBI har vært i dialog med IT-avdelingen for å overføre denne funksjonaliteten til en server som driftes av ITavdelingen. Prosessen tok seg opp mot slutten av 2012, og det ser nå ut til at alt kan komme på plass i løpet av vårsemesteret

3 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt Nye emner i molekylærbiologi Høsten 2012 var første semester det ble undervist i det nye emnet MOL210 Lipidbiokjemi: Fra kjemi til sykdom. 14 studenter meldte seg opp og gjennomførte emnet. Emnet ble evaluert i slutten av semesteret. Bare fem studenter svarte på evalueringen, og de var svært fornøyde med kurset, og skrøt av foreleserne. Våren 2013 undervises det for første i gang i MOL320 Avanserte metoder i biokjemi. Syv studenter er meldt opp i emnet. Fire studenter er masterstudenter i molekylærbiologi, to studenter er utvekslingsstudenter og en PhD student på MBI. Fagutvalget ved MBI har tatt opp at det er et ønske blant studentene om flere valgemner i molekylærbiologi. I dag er det syv emner i molekylærbiologi som ikke er obligatoriske emner, hvor tre er høstemner (MOL210 Lipidbiokjemi: fra kjemi til sykdom, MOL213 Utviklingsgenetikk og MOL270 Bioetikk), tre er våremner (MOL215 Tumorbiologi, MOL217 (undervises bare partallsår) og MOL320 Avanserte metoder i biokjemi), og ett går både høst og vår (MOL231 prosjektoppgave i molekylærbiologi). Spesielt etterlyses det mer generelle emner i molekylærbiologi, fordi mange kvier seg for å velge for smale fag før de egentlig har bestemt seg for hvilken retning de ønsker å gå. En vanlig utfordring er å unngå å «bruke opp» valgemnene i bachelorgraden, slik at det ikke er noen igjen å ha som valgemner i mastergraden. I bachelorgraden er det 60 frie studiepoeng, og i mastergraden er det 30. I det det nå etableres tematiske forskningsprogrammer ved instituttet, åpner dette for å etablere nye undervisningstilbud med basis i disse programmene. Instituttets ledelse vil også sette mer fokus på mulighetene for undervisningssamarbeid med andre institutter, noe som også kan være grunnlag for nye undervisningstilbud. Internasjonalisering Et av områdene Universitetet i Bergen skal ha særlig framgang på er andelen studenter som har utenlandsopphold. Bachelorprogrammet i molekylærbiologi legger til rette for utveksling i sjette semester. Fra å variere fra 2-5 studenter på utveksling per år, er hele ni bachelorstudenter i molekylærbiologi på utveksling våren Tolv studenter har søkt om utreise høsten 2013 eller våren År Vår 2013 Søkt utveksling høst 2013 eller vår 2014 Antall studenter Utviklingen er positiv og i henhold til Universitetet i Bergen sin strategiplan. Imidlertid ser MBI med bekymring på at stadig flere administrative oppgaver knyttet til utveksling legges ned på instituttnivå. Retningslinjene Studieadministrativ Avdeling legger for saksbehandlingen er tvetydig, og vi ser ikke hvordan likebehandling av studenter, både med hensyn til saksbehandling og oppfølging, kan sikres. I tillegg mister vi ressursmessige stordriftsfordeler. 3

4 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt Nyheter og planer for Bachelor/mastermøte I november 2012 arrangerte fagutvalget ved MBI (Heliks) «bachelor/mastermøte», hvor de inviterte bachelorstudenter i molekylærbiologi til å høre hvordan fem masterstudenter opplever det å være masterstudent ved MBI. Fem bioingeniørstudenter fra HiB hadde også funnet veien hit. Møtet var utelukkende i regi av Heliks, men vi håper og tror det er et resultat av at studentene er fornøyde med sine valg av masterprogram, at de ser rekrutteringsutfordringene vi står overfor og hvilken rolle de selv kan spille i en felles innsats for å øke antallet masterstudenter på MBI. Vi har inntrykk av at dette møtet har vært meget godt gjennomført og godt mottatt. - Åpen Dag 2012 I 2007 feiret instituttet sitt 10års-jubileum, og i den forbindelse ble elever i videregående skole invitert til instituttet. I mars 2012 ble dette rendyrket til «Åpen Dag», hvor om lag 100 elever i videregående skole ble invitert til en dag fullstappet av foredrag og laboratorieøvelser på MBI. Hele instituttet var involvert, og elevene roterte mellom de mange forskjellige tilbudene fra morgen til ettermiddag. Arrangementet ble en stor suksess, og allerede mot slutten av 2012 kom det spørsmål om når påmeldingen på Åpen Dag 2013 ble åpnet. - Molekylærbiologisk Dag 2013 Siden Åpen Dag var suksess, gjøres dette til et fast, årlig arrangement. I 2013 endret vi navnet til «Molekylærbiologisk Dag», men ellers blir arrangementet om lag det samme. 86 elever er påmeldt, og Molekylærbiologisk Dag finner sted 14. mars Junior Teacher s Seminar For å skape en arena hvor PhDer og postdocer med undervisningsplikt kan utveksle erfaringer rundt læringsstrategier i gruppeundervisning, arrangerte MBI Junior Teacher s Seminar i februar Seminaret inneholdt innlegg fra instituttleder Rein Aasland og professor Harald Jensen, påfulgt av en del hvor to stipendiater med bred undervisningserfaring inviterte til diskusjon rundt temaene hva forventer vi av studentene, hva forventer studentene av oss, og hvordan kan disse to perspektivene samkjøres?. Vi har sett at gruppeundervisningen på instituttet har fungert svært godt, men også noen ganger ikke fullt så godt. Tilbakemeldingene i etterkant av seminaret tilsier at seminaret ble godt mottatt, og at det er ønske om at det blir arrangert igjen. Spesielt nye stipendiater som enda ikke har erfaring med gruppeundervisning satte stor pris på initiativet. Målet er å holde et slikt seminar hvert semester med ulike temaer slik at det er aktuelt også for stipendiater og postdocer som er på slutten av sin undervisningsplikt. 4

5 Forskerutdanningsmelding 2012 Hovedtrekk i 2012 Instituttets forskerutdanning har i 2012 vært preget av disse hovedtrekkene: Det er ansatt mange nye stipendiater i Dette har sammenheng med oppbygging av nye forskningsgrupper etter nyrekruttering i vitenskapelige stillinger og oppstart i flere eksternt finansierte prosjekter. Vi har hatt færre disputaser (2) enn forventet, og færre enn i normalår. Totalt sett er antallet aktive kandidater derfor økt i løpet av 2013 til 35 kandidater. Det er gjennomført mange midtveisevalueringer (hos oss kalt «mid-term reviews»). På samme måte som i 2011 oppleves ordningen i hovedsak som positiv av kandidater og veiledere. Det er ikke gjennomført ytterligere tiltak rettet mot fullføringsgrad eller gjennomstrømming i Dette må sees i sammenheng med prosessen med etablering av forskningsprogrammer, se under. Forskningsprogramdannelse og styrking av forskerutdanningen Instituttets arbeid med etablering av forskningsprogrammer som en oppfølging av instituttets strategiske plan, utarbeidet i 2011, har preget instituttet som helhet. Forskningsprogrammene gir nye muligheter for styrking og bedre strukturering av forskerutdanningen i det at den blir knyttet sterkere til instituttets strategiske forskningssatsinger. Et område som peker seg ut er betydningen av en tettere oppfølging i kandidatenes første år. Sammen med instituttets forskerutdanningsutvalg og forskningsprogrammene, vil instituttledelsen utarbeide og en plan for dette i løpet av Forskerskoler Den videre driften av forskerskolen MCB er dessverre fremdeles uavklart. Det er bred enighet blant partnerne om at en videreføring er ønskelig, men økonomiske innstramminger fører til at det kan være nødvendig å stramme inn driftsbudsjettet noe som i sin tur vil få konsekvenser for driften av skolen. Usikkerheten rundt partneravtalen har ført til at tilbudet fra MCB har vært noe redusert i Flere av instituttets forskningsgrupper er knyttet til den nasjonale forskerskolen Biostruct. Vi ser dette som positivt både ved at medlemmene i skolen får et betydelig kurstilbud, og ved at de gjennom forskerskolens aktiviteter knytter kontakter til andre miljøer i Norge. Vi ser et behov for en koordinering av den lokale aktiviteten knyttet til henholdsvis MCB og Biostruct, og vi håper vi kan få til et samarbeid som gir en merverdi for instituttets kandidater. Gjennomstrømming og gjennomføring Situasjonen er uendret i forhold til foregående år. Utfordringen med at en (liten) andel av kandidatene aldri fullfører er fremdeles tilstede. Midtveisevalueringene gir et bedre verktøy enn tidligere for å fange opp faresignaler. Vi tror likevel det sentrale her vil være å styrke instituttets kompetanse i tilsettingsprosessen for å sikre at vi tilsetter de best egnede kandidatene, og å styrke

6 den daglige oppfølgingen og rammen rundt stipendiatene i forskningsgruppen/ forskningsprogrammet. Når det gjelder gjennomstrømming er bildet som før. En stor andel av kandidatene fullfører på eller nær normert tid. Av de kandidatene som ikke klarer dette, er det imidlertid en stor andel som bruker lang tid på å fullføre. De vil da i hovedsak være i annen jobb uten mulighet til å bruke tilstrekkelig tid på avhandlingen. I denne fasen er de også i langt mindre grad synlige ved instituttet, og vi har færre virkemidler i oppfølgingen. Tiltak må derfor i hovedsak settes inn i løpet av den ordinære studietiden og vil være de samme som skissert i avsnittet over, men med særlig vekt på oppfølging det første året. Veilederopplæring To av instituttets nyrekrutterte vitenskapelig ansatte har gjennomført veilederopplæring i Vår forståelse er at de opplevde opplegget som relevant og nyttig. En videreføring av veilederopplæringen er etter vårt syn svært viktig. På den annen side er dette et tiltak som i hovedsak vil benyttes av nytilsatte. Etter vårt syn vil det også på sikt være viktig å utforme tiltak rettet mot alle veiledere, også de etablerte. Dette må sannsynligvis utformes på en annen måte, med lavere inngangsterskel og kanskje i en annen form. Her ser vi også en oppgave for instituttet ved å løfte veiledning fram som tema og tydeliggjøre instituttets forventninger til veilederne og veilederrollen.

7 Molekylærbiologisk institutt Forskningsmelding 2012 Forskningen ved instituttet er i stor grad basert på eksperimentell forskning, men med en voksende aktivitet innen bioinformatikk/beregnings-orientert molekylærbiologi. Eksperimentell molekylærbiologi er meget kostnadskrevende, både med hensyn på krav til moderne infrastruktur og instrumentering og til drift og gjennomføring av eksperimentene. Således er forskningen ved instituttet helt avhengig av ekstern finansiering. Dette gjelder også forskningsprosjektene som både stipendiater og studenter deltar i. Betydningen av dette viser seg i at instituttet har mer enn 40% av sitt budsjett fra eksterne kilder. Etablering av forskningsprogram Instituttet har i 2012 hatt stort fokus på prosessen for å etablere forskningsprogram ved instituttet. Dette arbeidet er forankret i instituttets Strategiske plan for hvor målsetningen om å styrke forskningen ved instituttet står sentralt, både gjennom å øke instituttets vitenskapelige produksjon, kvalitativt og kvantitativt og ved å styrke dynamikk og fokus i det interne forskningsmiljøet. Den nasjonale fagevalueringen innen biologi, medisin og helsefag (2011, Panel 3) påpeker også at "there is a clear need to revitalize the department and inject a new dynamic and focus into the research strategy". Instituttleder har i Forskningsmeldingen for 2011 kommentert fagevalueringen og erkjenner instituttets svakheter, men stiller seg undrende til at instituttets styrker innen forskning i all hovedsak ble ignorert. Gjennom en grundig prosess i løpet av 2012, har instituttets forskningsgruppeledere (den faste vitenskapelige stab og gruppelederne) utarbeidet forslag til tematiske forskningsprogram basert på felles forskningsinteresser og instituttets sterkeste kompetanseområder. Forslaget til etablering av forskningsprogram ble lagt fram for instituttets Scientific Advisory Board (SAB) i desember SAB besøkte instituttet i januar 2013 og hadde da intervjuer med instituttledelsen og forskningsgruppelederne. På dette grunnlaget og i tråd med SABs anbefalinger har instituttledelsen besluttet å etablere to forskningsprogram og legger fram en plan for dette for instituttrådet i mars De to forskningsprogrammenes tematikk er: 1. Protein modifikasjoner og signalisering ved nøkkelmetabolitter (METASIG) 2. Genregulering over lange avstander i kjernen (NUCREG) Når forskningsprogrammene blir operative, vil instituttet kanalisere sine ressurser og fremtidige investeringer gjennom programmene. Det gjennomføres nå en prosess for å finne den mest mulig optimale allokering av instituttets tekniske stab til programmene. Dette skjer i tett dialog med teknisk stab, forskningsprogrammene og instituttledelsen. En tilsvarende prosess forberedes også for å optimalisere bruk av instituttets arealer. I dette arbeidet er det også et mål å rasjonalisere og forbedre instituttets rutiner og prosedyrer for innkjøp, drift og håndtering av f.eks. kjemikalier og annen infrastruktur. Forskningsprogrammene vil bli gitt stor grad av autonomi innenfor de rammer og målsetninger som er nedfelt i instituttets strategiske plan og i tråd med de premisser som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av forslagene til forskningsprogrammene. På denne måten vil forskningsprogrammene blir fundamentet for den videre utvikling og styrking av instituttets forskning. Begge programmene har utpekt sine ledere og instituttet vil i tiden framover fokusere på å utvikle en sterkere kultur for forskningsledelse. Forskningsprogrammene vil også være instituttets plattform for utvikling og styrking av samarbeid med forskningsmiljøer utenfor instituttet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Heri ligger også meget gode muligheter for videreutvikling av våre sterke

8 relasjoner med Institutt for informatikk/cbu (bioinformatikk), Institutt for biologi, Kjemisk institutt og miljøer ved MOF og Haukeland sykehus. Forskningssamarbeid med Sars-senteret er også en attraktiv mulighet. De nye forskningsprogrammene vil også spille en nøkkelrolle i instituttets bidrag til en ny satsning innen life science ved fakultetet og instituttleder deltok aktivt i den arbeidsgruppen som i 2012 utarbeidet et forslag til en slik satsing. Fakultetsledelsen har vært jevnlig orientert om prosessen med etablering av forskningsprogram og instituttet forventer at fakultetet vil bidra til utvikling og styrking av programmene i tiden som kommer. Ekstern forskningsfinansiering og forskningssamarbeid Ca 40% av instituttets inntekter kommer fra eksterne kilder, hvor Forskningsrådet, Bergens forskningsstiftelse og Kreftforeningen er de største. Instituttet har fortsatt bare en beskjeden aktivitet i EU-systemet. I løpet av 2012 ble det satt særskilt fokus på å styrke potensialet for øket ekstern finansiering, dels gjennom å heve kvaliteten i søknadene om eksterne forskningsmidler og dels ved at forskningsgruppene er oppfordret til å søke strategiske og sterke partnerskap både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det forventes også at de nye forskningsprogrammene etterhvert vil danne grunnlag for sterkere konkurranse om eksterne forskningsmidler. Instituttet fikk ingen nye prosjekter fra Forskningsrådet i fjor. Noe av årsaken til dette ligger i at instituttets sterkeste forskningsgrupper alt har prosjekter fra Forskningsrådets frie program. Instituttet har imidlertid fått nye tildelinger fra Kreftforeningen og Helse-Vest (i samarbeid med Kirurgisk klinikk, HUS). Våre to BFS-prosjekter viser en fortsatt sterk utvikling og en av BFS-kandidatene søkte ERC Starting Grant og er kommet til finalerunden. Instituttet deltok aktivt, sammen med Kjemisk institutt og Institutt for biomedisin, og partnere ved andre institusjoner i utforming av søknad om en nasjonal infrastruktur for NMR til Forskningsrådets infrastrukturprogram. Instituttet har gitt innspill til fakultetets arbeidsgruppe for nanovitenskap og deltar også i gruppen som utreder fakultetets potensiale innen marin bioprospektering. I de drøftinger som har ledet fram til en plan for overføring av aktivitet i CBU fra UniResearch til UiB har også instituttet bidratt og gitt sin støtte. Arbeidet med å styrke instituttets potensiale for øket ekstern forskningsfinansiering vil intensiveres gjennom styrket forskningssamarbeid både internt og eksternt. Publisering Instituttet opprettholder omtrent samme omfang og kvalitet i den vitenskapelige produksjon som i 2011 (de endelige tall og tellekanter for dette er ikke klare enda). Vi merker oss med glede at flere av våre forskere bidrar med publikasjoner i de fremste tidsskrifter innen vårt fag. At kvaliteten på forskningen ved instituttet styrkes, viser seg bl.a. i flere inviterte reviewartikler i de aller fremst tidsskrifter. Forskningsinfrastruktur Instituttet fikk i 2012 installert to nye, avanserte instrumenter (en Typhoon biomolecular imager og et instrument for isotermal mikrokalorimetri, ITC). Dette har styrket instituttets infrastruktur for karakterisering av proteiner og deres molekylære interaksjoner. Instituttet har imidlertid en stor utfordring i det at kostnadene til drift (og serviceavtaler), reparasjon og utskifting av eldre utstyr øker. Siden det er svært begrensende muligheter til å skaffe eksterne midler til dette, vil instituttet benytte både avskrivingsmuligheter (hvor det er mulig) og - dessverre - en økende grad av intern fakturering på bruk av instrumenter som er kostbare i drift. Instituttet forventer at det etableres bedre ordninger for holdbar finansiering av eksperimentelt tunge fag som molekylærbiologi og ser fram til at en re-etablering av gaveforsterkningsordningen kan bidra til dette.