Fosnes kommune. Møteinnkalling. Fosnes Eldreråd. Fellesfunksjoner. Utvalg:

Transkript

1 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes Eldreråd Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 13:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til rådmann Rønnaug Aaring på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tore Tranås Leder Ella K. Skjærvik sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 4/16 Innhold Opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) PS 5/16 Intensjonsavtale Midtre Namdal + PS 6/16 Referatsaker: RS 3/16 Møteprotokoll Eldrerådet i Nord-Trøndelag RS 4/16 Møteprotokoll Eldrerådet i Nord-Trøndelag, RS 5/16 Møteprotokoll Eldrerådet i Nord-Trøndelag Lukket 2

3 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes Eldreråd 4/ Fosnes formannskap 21/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret i Fosnes anbefaler innbyggerne i kommunen til ikke å stemme for at Fosnes kommune skal bestå som egen kommune. 3

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) S Opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) X Særutskrift Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet) X Selvstendighetsalternativet Vedlegg: 1 Selvstendighetsalternativet Saksopplysninger Ved revidering av prosessplan for kommunereformen i Fosnes kommune vedtok kommunestyret at det skulle igangsettes utredningsarbeid om opprettholdelse av egen kommune som i dag. Utredningsarbeidet skulle gjennomføres av egen administrasjon. Utredningen av opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune selvstendighetsalternativer - ligger vedlagt saksfremlegget. Faktagrunnlag er hentet fra kunnskapsinnhenting Midtre Namdal - kommunereform, samfunnsplan, økonomiplan, folkehelseplan, KOSTRA, annen statistikk SSB, innbyggerundersøkelser, vurderinger fra nøkkelpersoner (rådmannens ledergruppe) og kommunenes egen SWOT-analyse, samt sluttrapport Kriterier for god kommunestruktur utgitt av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Fosnes formannskap vedtok at Fosnes kommune skal gjennomføre en rådgivende folkeavstemning om kommunereformen. Folkeavstemningen skal forgå 23. mai. Samme dag skal det være folkeavstemning i Flatanger kommune, Høylandet kommune, Namdalseid kommune og Overhalla kommune. Namsos kommune skal ikke ha folkeavstemning. Stemmeseddelen vil ha to valgmuligheter og velgeren skal sette kryss for det alternativet han/hun vil stemme for. Alternativene er: Jeg ønsker at Fosnes kommune skal bestå som egen kommune Jeg ønsker at Fosnes kommune skal slå seg sammen med kommunene: Flatanger, Høylandet, Namdalseid, Namsos og Overhalla 4

5 Vurdering Fosnes kommune har følgende hovedmål i sin samfunnsplan: Kommunen vil legge til rette for gode levevilkår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstsvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud for alle. Rådmannen mener at gjennomførte kartlegginger og analyser i utredningen tyder på at det ikke er mulig å nå målene om likeverdig og gode tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftig og økonomisk robust kommune med et styrket lokaldemokrati med fremtidens utvikling av innbyggertallet i Fosnes kommune. Videreføring av selvstendighetsalternativet vil måtte bety et stort antall lovregulerte vertskommunesammarbeid eller annet interkommunalt samarbeid. Samtidig vil SSB sine prognoser for folketallsutvikling bety et synkende inntektsgrunnlag i årene framover, noe som vil medføre behov for nedskalering av lovpålagt tjenesteproduksjon og svært begrenset støtte til ikke lovpålagte oppgaver. Det vil bli svært vanskelig å oppfylle intensjonene i kommunens hovedmål. Rådmannen anbefaler kommunestyret til å råde innbyggerne i kommunen til ikke å stemme for opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet). 5

6 Selvstendighetsalternativet Utredning av opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune Side

7 Innhold: Om kommunereformen 1 Data om Fosnes kommune 2 Befolkningsutvikling 3 Arbeidsmarked, næringsstruktur og utdanningsnivå 4 Interkommunalt samarbeid 5 Kommuneøkonomi 6 Lokaldemokrati 7 Kommunens fire roller og kriterier for god kommunestruktur 8 Vurdering 9 Konklusjon Side

8 Om kommunereformen Stortinget har trukket opp fire mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati I forarbeidet er det understreket at kommunereformen er en velferdsreform som handler om å utvikle bedre tjenester der folk bor. Gjennom reformen skal det skapes bedre forutsetninger for mer likeverdige tjenester, særlig overfor de som trenger det mest som utsatte barn og unge, rusavhengige og mennesker med psykiske helseutfordringer. Kommunereformen er samtidig en reform som skal styrke hele den kommunale virksomhet, ikke bare kommunen som tjenesteprodusent, men også som myndighetsutøver, som samfunnsutvikler, og ikke minst som økonomisk og demokratisk enhet. I den nasjonale reformen er det forutsatt at alle landets kommuner skal vurdere sin egen virksomhet i forhold til ti ulike kriterier for god oppgaveløsning: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Denne utredningen består av en faktadel, kapittel 1 til 7, vurdering kapittel 8, samt rådmannens konklusjon vedrørende opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune. Side

9 1. Data om Fosnes kommune: Visjon: Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Fosnes være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling Hovedmål: Kommunen vil legge til rette for gode levevilkår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstsvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud til alle Fosnes er en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Den grenser i nord mot Nærøy, i øst mot Høylandet, i sør mot Overhalla og Namsos. Kommunen består av øyene Jøa og Elvalandet og fastlandet Salsnes østenfor. Administrasjonssenteret Dun ligger midt på Jøa Tabellen under viser kommunenes totalareal, jordbruksareal, produktivt skogareal og vernet areal, samt andelen av totalen i prosent. Areal totalt km 2 Jordbruksareal Produktivt skogareal Vernet areal km 2 andel i % km 2 andel i % km 2 andel i % 544 8,4 1,5 108,8 20 0,2 0,0 2. Befolkningsutvikling: Fosnes kommune har en befolkningsstruktur med litt færre barn og unge og litt flere eldre enn fylkes og landsgjennomsnittet. Kommunen har totalt hatt en nedadgående befolkningsutvikling de siste førti årene. I 2012 var det imidlertid en liten vekst. Fra 1998 og fram til i dag har Fosnes kommune hatt en befolkningsnedgang på 20,7 %. Det er tatt utgangspunkt i SSBs statistikkmateriale. Det må her generelt tas forbehold om at SSBs framskrivninger kan være høyst usikre for så små kommuner. SSBs befolkningsframskrivinger tilsier slik de foreligger at det mest sannsynlige scenariet er fortsatt befolkningsnedgang i årene fram til Tabellen nedenfor viser denne utviklingen pr. år fra 2014 til 2040: Fremskrevet folkemengde år 67-0ver 90 år år Side

10 Framskrevet folkemengde år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre SSBs framskrivninger av befolkningens alderssammensetning innebærer store utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon og balansert samfunnsutvikling. Andelen yrkesaktive vil i perioden fram til 2040 nesten bli halvert, mens andel barn og unge, samt eldre opprettholdes. I tillegg til antall innbyggere er også forholdet mellom aldersgruppene av interesse. Tabellen under viser utviklingen i aldersbæreevne for kommunene i Nord-Trøndelag pluss Osen. Aldersbæreevne viser forholdet mellom yrkesaktive og den eldre delen av befolkningen. Befolkningsframskrivingene for de ulike aldersgruppene viser at gruppen eldre fra 67 og oppover er rimelig stor i dag (31,3 %), og vil utgjøre en enda større del av befolkningen i fremtiden. I 2040 er det estimert i gruppen år og 80 år og eldre vil utgjøre 48,8 % av den totale befolkningen i kommunen til sammen. 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 52,0 50,0 48,0 46,0 44,0 42,0 40,0 Framskrevet folkemengde statistikkvariabel (MMM). Andel av befolkningen år Side

11 3. Arbeidsmarked, næringsstruktur og utdanningsnivå: Tabellene viser noen nøkkeltall og beregninger om folketall, sysselsetting og pendling. Folketall Arbeidsplasser Sysselsatte Innpendlere Utpendlere Antall Antall Andel av folketall Arbeidsplassoverskudd Antall Andel av folketall Antall Antall Andel av folketall Arbeidsplassdekning i % Andel av antall arbeidsplasser Andel av antall arbeidstakere , , , ,1 37,5 4. Ungdom flyttet for å gå på videregående skole og ta høyere utdanning. Arbeidsinnvandringen er stor og utgjør en betydelig del (8,4 %) av befolkningen i Fosnes kommune. Fosnes kommune har ingen flyktninger/asylsøkere. Kommunestyret har gjort vedtak om bosetting av 10 flyktninger i Andel sysselsatte i prosent av befolkningen år er 63,5 %. Snittet i Nord-Trøndelag er 67,8 % og landsgjennomsnittet 68,6 %. Arbeidsledigheten er svært lav. Ca. 50 innbyggere er uføretrygdet. 48 % av total sysselsetting er i offentlig sektor. Dette er en forholdsvis stor andel og i stor grad innenfor kommunal sektor med administrasjon, helse og omsorg og barnehager og undervisning. Over 50 % av befolkningen i alderen 16 år og oppover har videregående utdanning som høyeste oppnådde utdanning, mens 20 % har høyere utdanning. Sysselsettingen innen privat sektor utgjør 52 % av antall sysselsatte. Omsetning pr. innbygger i detaljhandel utgjør ca kroner, mens Namsos som har nest størst omsetning pr. innbygger i Trøndelag (kun slått av Røros) ligger på kroner pr. innbygger. Anslått fremtidig tjenestebehov pr innbyggere år: Tjenesteområde Barnehage 22,9 33,1 33,9 Grunnskole 35,9 30,1 46,6 Pleie og omsorg 84,0 105,4 161,0 Side

12 4. Interkommunalt samarbeid: Under følger en oppstilling over interkommunalt samarbeid som Fosnes kommune deltar i: Tjeneste Type samarbeid Ansvarlig Andre involverte leverandør Region Namdal Politisk samarbeid Osen Midtre Namdal samkommune (MNS) Samkommune etter kom.1 kap. 5B Hjemmel tas vekk i 2020 MNS skatteoppkreveren Samkommunen MNS Flatanger MNS kommuneoverlege Samkommunen MNS Flatanger og Osen MNS legevakt (ettermiddag) Samkommunen MNS Flatanger og Osen LINA (kveld, natt, helg) MNS Alle Namdalskommunene MNS barnevern Samkommunen MNS Flatanger MNS IKT Samkommunen MNS Flatanger MNS PPT Samkommunen MNS Flatanger MNS lønn og regnskap Samkommunen MNS MNS NAV Samkommunen MNS MNS miljø og landbruk Samkommunen MNS MNS utvikling Samkommunen MNS Sentralbord Samkommunen Namdalseid Brann og redningstjeneste (ledelse) Namsos KomRev Trøndelag IKS IKS Sammen med 18 andre kommuner KomSek Trøndelag IKS IKS Sammen med 18 andre kommuner Krisesenteret i Nord-Trøndelag IKS IKS Sammen med 15 andre kommuner Senter mot incest og seksuelle Sammen med 17 andre kommuner overgrep Overgrepsmottak Trondheim Sammen med flere kommuner i Nord og Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 110-sentral Sammen med 16 andre kommuner Skogbrannavtale i Nord-Trøndelag MNA IKS IKS Namdal rehabilitering IKS IKS Sammen med kommunene i ytre og indre Namdal og Bindal kommune EiNa 10 kommuner, HiNT og HNT Skjenkekontrollen i Namdalen Sammen med ytre Namdal og MNS Namdal IUA Innkjøpssamarbeid Sammen med 8 kommuner og NTFK Museet Midt IKS IKS Sammen med 4 andre kommuner Nam Namdalen AS AS Sammen med 6 kommuner Visit Namdalen SA Sammen med 10 kommuner Midtre Namdal kirkelige fellesråd Sammen med 3 kommuner Opplæringskontoret for fag i Sammen med 4 kommuner kommunal sektor Jordmortjenesten i Midtre Namdal HNT Sammen med 4 kommuner Partnerskap Namdal Sammen med Namdalskommunene og HINT I tillegg deltar Fosnes kommune i nettverkssamarbeid innen oppvekst, rus og psykiatri og ulike andre helsefaglige områder. Fosnes kommune har sammen med sine naboer en lang tradisjon med å løse oppgaver i felleskap. Interkommunalt samarbeid har vært absolutt nødvendig. Samkommunen som samarbeidsform skal tas ut av kommuneloven og vil dermed ikke bli en lovlig kommunal samarbeidsform etter Selvstendighetsalternativet vil kunne bety full splitting av tjenestene, samarbeid med nabokommuner ved vertskommunesamarbeid med eller uten felles folkevalgt nemnd, kjøp av enkelttjenester eller IKS-ordninger. Side

13 5. Kommuneøkonomi: Et synkende innbyggertall fører til at inntektsutviklingen ikke følger utgiftsnivået. Kommunen har over flere år hatt et nedskaleringsbehov Utvikling diftsinntekter/driftsutgifter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salg- og leieinntekter. Driftsinntektene er på ca kroner pr. innbygger I f.eks. Overhalla kommune er driftsinntekten ca kroner pr. innbygger, den store forskjellen kan delvis forklares med at Overhalla kommune ikke mottar småkommunetilskudd. Netto driftsresultat er en hovedindikator for den økonomiske balansen i kommunene. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunene har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Akkumulert resultat vil tilsvare et regnskapsmessig mer/mindreforbruk. Dette vil si sammenlignet med det vedtatte, balanserte budsjettet. Hovedtallene siste år Driftsutgifter (mill.kr) 62,7 71,6 74,8 76,5 71,9 Driftsinntekter (mill.kr) 63,5 70,6 74,6 76,0 73,9 Årsresultat (mer-/ mindreforbruk ) (1000 kr) Brutto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat (%) 1,4-1,2-0,3 0,3 2,6 Side

14 Kommunen hadde ved utgangen av 2015 et disposisjonsfond på 3,2 millioner kroner, noe som utgjør 4,3 % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntekter for samme kommune. Utvikling over tid Kommunens lånegjeld (mill. kr) Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatteform og i praksis den eneste store inntektskilden som kommunene selv kan påvirke. Eiendomsskatten på faste eiendommer i hele kommunen er fra og med 2016 på 7 promille. Inntektene fra eiendomsskatten er øremerket til å betale drift, avdrag og renter på ny svømmehall/flerbrukshall. 6. Lokaldemokrati: Ved kommunestyrevalget i 2015 stilte Arbeiderpartiet, Fellesliste for Senterpartiet og Kristelig Folkeparti og Grønt Forum lister. Antall seter i kommunestyret ble justert ned fra 15 til 13 i forhold til valget i Valgdeltakelsen økte til 67,2 % mot 63,0 % ved forrige valg. Inndelingsloven kreverat kommunene bør innhente innbyggernes synspunkter om kommunesammenslåing. Kommunen bør ta utgangspunkt i lokale forhold når den velger måter å involvere på. Fosnes kommune har involvert innbyggerne gjennom folkemøter og en innbyggerundersøkelse tidligere. Felles innbyggerundersøkelse for kommunene i Nord- Trøndelag ble gjennomført ved telefonundersøkelse i slutten av mars Av en populasjon på 642 personer i Fosnes kommune ble 420 personer kontaktet og det ble gjort 94 intervjuer. Dette utgjør en svarrespons på 22 %. Disse tre spørsmålene ble stilt i alle kommunene: I svært stor grad I ganske stor grad Verken eller I ganske liten grad I svært liten grad Opptatt av kommunesammenslåing 31 % 25 % 30 % 6 % 8 % Svært positiv Ganske positiv Verken eller Ganske negativ Svært negativ Positiv eller negativ til sammenslåing 4 % 19 % 29 % 21 % 26 % I svært stor grad I ganske stor grad Verken eller I ganske liten grad I svært liten grad Vil involveres i prosessen 31 % 29 % 20 % 10 % 8 % Side

15 Kommunespesifikke spørsmål: Fosnes kommune vurderer å slå seg sammen med flere nabokommuner. Hvilket alternativ mener du er best: Fosnes kommune fortsetter alene, slår seg ikke sammen med noen andre kommuner: 55 % Alle kommunene i Midtre Namdal slår seg sammen: 37 % Alle kommunene i Indre og Midtre Namdal slår seg sammen: 5 % Annen gruppering/ingen av disse/vet ikke: 3 % Hva er den viktigste grunnen til at du synes dette er det beste alternativet: Fosnes kommune fortsetter alene: Fosnes vil bli en «utkant» i en stor kommune Arbeidsplasser lokalt Lokaldemokratiet Fordi det er bra slik det er nå Nærhet til tjenestene Alle kommunene i Midtre Namdal: Har allerede et etablert samarbeid Samkommune lenge og det fungerer veldig bra Mer robust Mer blir for stort Blir mer fagkompetanse Alle kommunene i Indre og Midtre Namdal: Det er for mange kommuner Det vil gi bedre økonomi God løsning at alle kommunen står sammen Det bør bli bedre kultur av å være større 7. Kommunens fire roller og kriterier for god kommunestruktur: Kommunen er tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Den kommunale tjenesteytingen skjer både direkte fra kommunens ansatte, gjennom interkommunale samarbeidsordninger eller ved at kommunen kjøper tjenester av andre kommuner eller private aktører. Mange av kommunens tjenester til befolkningen forutsetter brukerbetaling. Kommunen driver myndighetsutøvelse på flere områder. Det vil si at det fattes vedtak i medhold av lover og forskrifter og i forhold til bestemmelser i kommunens egen planer. Kommunens rolle som samfunnsutvikler skjer i mange sammenhenger, men det er i forbindelse med kommuneplanen hvor hovedpremissene for samfunnsutviklingen blir lagt. Den demokratiske arena er viktig for å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Side

16 Med utgangspunkt i disse fire rollene har ekspertutvalget foreslått et sett med kriterier knyttet til hver av disse fire rollene: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjeneste Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Rettssikkerhet Helhetlig ivaretakelse av areal og transportinteresser tilpasset klima og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktivt lokal politisk arena Kriterier Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Samfunnsutvikling Demokratisk arena Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 8. Vurdering: Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et års-perspektiv? Det handler om å se langsiktig på hvilken struktur og organisering som gir best muligheter for å påvirke samfunnsutviklingen og levere relevante og gode nok tjenester i et sterkt lokaldemokrati. Rådmannen vurderer det slik at i tiden som kommer vil kommunikasjonen bli bedre, næringsstrukturen vil være under forandring og ifølge SSB vil bosettingsmønsteret fortsatt endre seg. Omfanget av og innhold i offentlige tjenester vil bli flere og mer komplekse. Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid vil øke både i tjenesteytingen og forvaltningen. Det er også forventet at kommunene skal kunne ta imot og løse nye oppgaver for staten. Forventningene til innbyggere og næringsliv vil være noe helt annet enn i dag. I utredningsansvaret skal kommunen utrede sterke og svake sider ved gjeldene struktur. Rådmannens ledergruppe har foretatt en SWOT-analyse av kommunens fire roller. SWOTmetoden er en strategisk analysemetode som benyttes for å identifisere styrker(s), svakheter(w), muligheter(o) og trusler(t). Oppsummering av SWOT-analyse over alternativet med Fosnes som fortsatt egen kommune 1) følger nedenfor: Side

17 1) samkommunale ordninger er avviklet Kommunen som tjenesteyter: Styrker i dag Nærhet til bruker Korte avstander i beslutningsprosessene og mellom tjenesteområdene Effektiv og fleksibel organisasjon God gjennomføringsevne og helhetstenking God på videreutdanning/tilleggsutdanning og videreutvikling Muligheter framover Rekruttere relevant kompetanse innen egne rekker Målrettet, langsiktig rekruttering Nytte ny teknologi Fastlandsforbindelse Kjøp av tjenester Kommunen som myndighetsutøver: Styrker i dag God lokal kunnskap før vedtak og ved veiledning Muligheter framover Rekruttere relevant kompetanse innen egne rekker Målrettet, langsiktig rekruttering Nytte ny teknologi Kjøp av tjenester Kommunen som samfunnsutvikler: Styrker i dag Utvikling er lokalt relatert Følt fellesskap gir dugnadsånd Identitet/eierskap gir engasjement Kunnskap og nærhet til andre lokale samfunnsaktører, geografi og lokalsamfunn Muligheter framover Være innovative Kultur for frivillighet «kjenner det lille i det store» Kjøp av tjenester Kommunen som demokratisk arena: Styrker i dag Tre lister til årets kommunestyrevalg Politikere fra mange og ulike yrkesgrupper og aldre Hyppige møter, mange saker til behandling, oppnår fortere eierskap Muligheter framover Store muligheter for påvirkning innad i kommunen Enkeltpersoner kan gjøre en forskjell Legge til rette/styre mot ønsket utvikling med relativt enkel grep Svakheter i dag Sårbar i nøkkelroller Begrenset fagmiljø Noen ganger for nært brukerne Større andel eldre arbeidstakere enn i andre sammenlignbare kommuner Trusler framover Sårbar økonomi, begrenset handlingsrom Rekruttere kvalifisert arbeidskraft (små stillinger/lite fagmiljø) Kombinasjonsstillinger Lavt innbyggertallet Avvikling av interkommunale samarbeidsordninger Svakheter i dag Noen ganger for nært brukerne Lite fagmiljø på flere områder Ikke tilfredsstillende saksbehandlingstid innen enkelte områder Trusler framover Manglende kapasitet og kompetanse Nedgang i innbyggertallet Avvikling av interkommunale samarbeidsordninger Svakheter i dag Lite tid til utviklingsarbeid Avhengig av fleksibilitet Lite fagmiljø på flere områder Trusler framover Sårbar økonomi, lite handlingsrom Liten innflytelse utad Avvikling av interkommunale samarbeidsordninger Svakheter i dag Bevissthet på roller Manglende rekruttering Sårbar økonomi, begrenset handlingsrom Trusler framover Sårbar økonomi, begrenset handlingsrom Ingen eller liten rekruttering Nedgang i innbyggertallet Kjøp av tjenester Side

18 Selvstendighetsalternativet med Fosnes som fortsatt egen kommune skal vurderes i forhold til ekspertutvalgets kriterier og rådmannen har med bakgrunn i faktagrunnlag og SWOTanalysen gjort følgende vurderinger: Tilstrekkelig kapasitet: Kommunen må ha tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang på relevant kompetanse. Å få en stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlag for et faglig godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene Fosnes kommune vil kunne ha tilstrekkelig kapasitet til å løse standardiserte velferdsoppgaver innenfor barnehage, skole, pleie og omsorgs og primærhelsetjeneste i en tid fremover, men vil møte store utfordringer når det gjelder kapasitet til å løse krevende forvaltningsoppgaver, spesialisert tjenesteproduksjon og langsiktig samfunnsutvikling. Mulighetene framover for å bestå som egen kommune ligger i målrettet, langsiktig rekruttering, nyttiggjøring av ny teknologi og kjøp av tjenester. Relevant kompetanse: I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunenes rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. Å få en stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlag for et faglig godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene Fosnes kommune vil ha relevant og riktig kompetanse på mange lovpålagte oppgavefelt i en tid fremover, men vil mangle fagmiljøer og nødvendig kompetanse for å ivareta kompliserte oppgaveområder i egenregi. Mulighetene framover for å bestå som egen kommune ligger i målrettet, langsiktig rekruttering, nyttiggjøring seg av ny teknologi og kjøp av tjenester. Tilstrekkelig distanse: Kommunen må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunen og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. Side

19 Fosnes kommune høster en rekke smådriftsfordeler knyttet til nærhet mellom innbyggerne og beslutningstakerne og har en kommuneorganisasjon med god oversikt over lokale behov. Kommunen vil samtidig møte utfordringer knyttet til habilitet og rettssikkerhet fordi kommunen skal ivareta mange krevende oppgaver og mange roller i lokalsamfunnet hvor det vil være en fordel med en viss avstand til den enkelte innbygger. Muligheten framover for å bestå som egen kommune ligger i kjøp av tjenester. Effektiv tjenesteproduksjon: Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenestene i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen av sektoren. Fosnes kommune vil kunne ha en gjennomgående god tilpasning av tjenestetilbudet til innbyggernes behov. Utfordringene vil være knyttet til lav kostnadseffektivitet som følge av skala ulemper. Økonomisk soliditet: En viktig forutsetning for at enkelte kommune skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunen har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelse. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelse uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. Fosnes kommune har en liten og sårbar økonomi. Kommunenes økonomi er avhengig av folketallet. Dette har på kort sikt ikke sammenheng med mulige endringer av kommunenes inntektssystem, men innretning av både dagens og kommende inntektssystem, hvor innbyggertall er en viktig premissgiver. Skal kommunen klare å opprettholde sitt inntektsnivå over år, forutsetter dette befolkningsvekst og da på høyde med landet forøvrig, det vil si med ca. 1,3 % pr. år (8-9 personer med dagens folketall). Det må derved stilles spørsmål ved gjennomføringsevne kommunen vil ha på de ulike områdene kommunene har ansvaret for og om kommunen greier å nå de mål den har satt seg. Kommunen har hatt og har et nedskaleringsbehov, som henger sammen med at synkende innbyggertall har ført og vil føre til at inntektsutviklingen ikke følger utgiftsnivået. Faglige og kapasitetsmessige utfordringer vil bli ekstra store fordi finansieringssystemet medfører krav til kontinuerlig nedskjæringer når folketallet i kommunen synker. Vår kommunalordning har i prinsippet ingen nedre grense for antall årsverk og økonomisk ramme som er nødvendig for å finansiere lovpålagte oppgaver med likeverdig kvalitet. Side

20 Valgfrihet: Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgmuligheter innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. Fosnes kommune kan ikke tilby stor grad av valgfrihet i det lokale tjenestetilbudet i dag, rådmannen vurderer det slik at dette fortsatt vil være en utfordring. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder: Kommunen må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig innenfor areal og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planlegging eller implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktige når kommunesammenslåing skal vurderes. Fosnes kommune har gjennom samkommuneordningen blitt vant til at mange oppgaver og utfordringer har store fordeler ved å tenke på tvers av kommunegrensene. Innbyggerne i Midtre Namdal samkommune har en felles bo og arbeidsregion. Fosnes kommune vil være avhengig av sine nabokommuner også i fremtiden for å finne tilfredsstillende løsninger i mange spørsmål på tvers av kommunegrensene. Ved å fortsette som egen kommune, vil mulighetene framover ligge i innovasjon, samspill med frivilligheten og kjøp av tjenester. Høy politisk deltakelse: Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivning og at innbyggerne har mulighet til å sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analysen viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. Det er vanskelig å se for seg er lokalt engasjement hvis man ikke vil få innflytelse og medbestemmelse i viktige saker. Med behov for kjøp av en del tjenester gjennom interkommunale ordninger, vil interessen for politisk deltakelse kunne avta. Det kan bli utfordringer knyttet til at innbyggerne inviteres til deltakelse i et lokaldemokrati som i for stor grad preges av økonomiske nedskjæringer. Side

21 Lokal politisk styring: Det er avgjørende for lokal styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunen bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. Noe av styrken i dagens lokalsamfunn er nærheten til beslutninger og til tjenestene, trygghet for den enkelte og forutsigbarhet om hva som kan forventes av felleskapet. Det vil i utgangspunktet være store muligheter for påvirkning innad i kommunen, enkeltpersoner kan gjøre en forskjell og man kan legge til rette/styre mot ønsket utvikling med relativt enkle grep. Kommunestyret vil i fremtiden imidlertid mangle økonomisk handlingsrom, noe som vil bety få virkemidler og påvirkningskraft i forhold til næringsutvikling og kommunens rammebetingelser og tjenestetilbud. Lokal identitet: Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunen må vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytting til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. Stedsidentiteten i lokalsamfunnene i kommunen vil antagelig være ganske uavhengig av framtidig kommunestruktur. Det vil etter rådmannens vurdering ikke være et reelt alternativ å fortsette med dagens kommunegrenser uten et godt utviklet interkommunalt samarbeid. Fosnes kommune vil være avhengig av en eller flere nabokommuner for å gode og likeverdige velferdstjenester til sine innbyggere. Av Fosnes kommune sine totale driftsutgifter i 2015 utgjør samkommunale ordninger 11,3 %. Ordningene omfatter skatteoppkrever, utviklingsavdeling, miljø og landbruk, IT, lønn og regnskap, barnevern, legevakt, kommuneoverlege, sentralbord, NAV, PP-tjeneste og ulike tekniske samarbeid. Ordningene har riktig og relevant kompetanse på lovpålagte oppgavefelt, samt fagmiljøer som kan ivareta kompliserte oppgaveområder. Selvstendighetsalternativet er i realiteten ikke et nullalternativ, i og med at avviklingen av samkommunen vil gi økte kostnader for deltakerkommunene, samtidig som det vil utfordre kompetanse, kapasitet, distanse og valgfrihet i den enkelte kommune. Det er også slik at uavhengig av kommunestruktur vil samkommunesamarbeidet avvikles. Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene? Gevinstene ved interkommunalt samarbeid er styrket fagmiljø, redusert sårbarhet og bedre effektivitet. Ulempene er mer indirekte styring og en mer Side

22 kompleks forvaltning. Samarbeid med nabokommuner må etter skje gjennom vertskommunesamarbeid med eller uten felles folkevalgt nemnd, kjøp av enkelttjenester eller IKS-ordninger. De ulike former for samarbeidsløsninger forutsetter at nabokommunene også ønsker eller har behov for slike løsninger. Lokal politisk styring og et levende folkestyre vil bli utfordret. Stortinget har fastslått at kommunereformen bygger på generalistkommuneprinsippet. Det vil blant annet si at alle kommuner har samme ansvar for oppgaver, og at kommunene i mest mulig grad skal være i stand til å løse sine oppgaver selv. Det er også en uttrykt målsetting at kommunereformen skal redusere behovet for interkommunalt samarbeid. Økonomien vil være den største og mest iøynefallende utfordringen hvis man velger å bestå som egen kommune. Samtidig som inntektsgrunnlaget er synkende, basert på SSB sine prognoser om folketallsfremskrivning, vil kommunene være avhengig av å kjøpe tjenester innenfor en rekke områder, for å kunne gi sine innbyggere gode og likeverdige tjenester. Rådmannen ser på nåværende tidspunkt ikke hvilke muligheter som kan bidra til å snu den negative folketallsutviklingen og derved kommunenes økonomiske spillerom. Det kan forutsettes at kjøp av tjenester i en større grad enn tidligere, vil være kostnadsdrivende og lite bærekraftig for kommunens helhetlige tjeneste-yting. Lovpålagte oppgaver må prioriteres, men må også effektiviseres uavhengig av f.eks. bosettingsmønster. Oppgaver som ikke er lovpålagt innen samfunns - næringsutvikling, folkehelse, kultur, idrett og frivillighet vil ikke kunne tilgodeses med samme økonomiske støtte som i dag. I tillegg vil kommunen ikke være i stand til å opprettholde et økonomisk handlingsrom. Mulighetene for å håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne vil være svært små. 9. Konklusjon Kommunene skal i årene framover som tjenesteyter gi gode og likeverdige velferdstjenester til sine innbyggere over hele landet. Det skal være tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, tjenesteutøvelsen må være effektiv og rasjonell og kommunen må inneha en økonomisk soliditet som gjør den i stand til å møte nye og uventede krav. Kommunen bør også være i stand til å tilby valgfrihet i tjenestene og ta imot og løse nye oppgaver for staten. Rettsikkerhet er et sentralt hensyn i kommunenes myndighetsutøvelse. Gjennom høy politisk deltakelse og lokal politisk styring skal innbyggerne sikres påvirkning og innflytelse. Ut fra en totalvurdering basert på innholdet i denne rapporten vurderer rådmannen det slik at kommunestyret bør anbefale innbyggerne i Fosnes kommune å ikke velge selvstendighetsalternativet. Side

23 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Intensjonsavtale Midtre Namdal + Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes Eldreråd 5/ Fosnes formannskap 22/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret i Fosnes vil med bakgrunn i «Intensjonsavtale Midtre Namdal +», intensjonsavtale for utvikling av en ny kommune bestående av dagens kommuner Høylandet, Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla, anbefale innbyggerne å stemme ja til sammenslåing av de 6 kommunene ved rådgivende folkeavstemning

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Underskrevet intensjonsavtale Midtre Namdal + S Intensjonsavtale Midtre Namdal + Vedlegg: 1 Underskrevet intensjonsavtale Midtre Namdal + Saksopplysninger Intensjonsavtale for utvikling av en ny kommune bestående av dagens kommuner Høylandet, Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla ble undertegnet av ordførerne i kommunene Forhandlingen ble gjennomført i tidsrommet til Det ble avholdt 5 forhandlingsmøter. Forhandlingsutvalget i Fosnes kommune bestod av følgende: Ordfører Trygve Jonny Sandvik (Sp) Formannskapsmedlem Baard S. Kristiansen (Ap) Kommunestyremedlem Frode Bjøru (Grønt Forum) Rådmann Rønnaug Aaring Som observatør for de tillitsvalgte Ingunn Duun Forhandlingsutvalget har drøftet forslagene til avtalen underveis i forhandlingsperioden med referansegruppen, som har vært formannskapet. Ved inngangen til forhandlingene presenterte forhandlingsutvalget i Fosnes kommune følgende: Særtrekk Verdier Fordeler med MN + Hva er viktig for oss? Avhengig av ferge Kulturell aktivitet God fagkompetanse Krevende demografisk utvikling «klarer å se det lille i det store» Gode levevilkår i alle livets faser Brukertilpasset offentlige tjenester Allsidig og gode fagmiljø med spisskompetanse Enklere rekruttering til større fagmiljø, mindre sårbar ved fravær, vakanser ol. Bedre utvikling av kvalitet og kompetanse Enklere tjenesteproduksjon på fastlandet Økt intern og ekstern utviklingskraft /stort uforløst potensiale innen reiseliv og turistnæringen Effektiviseringsgevinster MNS-ordningene vil bli kostbare og faglig utfordrende å avvikle Opprettholde tjenestestruktur og lokale avtaler innen primærtjenesten (oppvekst og kultur, helse og omsorg) Tilgang på bredbånd til alle innbyggere Kompensere reduksjon av kommunale arbeidsplasser innen administrasjon ved lokalisering av felles arkiv på Jøa Arbeide for en bruløsning til Jøa 24

25 Om innholdet i intensjonsavtalen: Hovedmålsettingen med å etablere en ny kommune er 1. å bygge en ny, helhetlig kommune med større vekst og utviklingskraft enn dagens kommuner hver for seg 2. å sette innbyggeren i sentrum og skape bedre tjenester og gode bo og levevilkår for innbyggerne i alle deler av kommunen Dette skal gjøres ved: I felleskap utvikle den nye kommunens samlede ressurser som kompetanse, kulturelle og materielle verdier og utviklingsmuligheter Bygge på det beste i hver kommune Sikre tjenester med god og riktig kvalitet og effektiv ressursbruk Skape vekstkraft og være attraktiv for innbyggere og næringsliv Være framoverlent og innovative Være en foregangskommune innen miljø og klimatiltak og bidra aktivt i det grønne skiftet Utvikle Namsos som regionby for hele Namdalen Styrke samfunnssikkerhet og beredskap Avtalen slår fast at stedsavhengige tjenester, som barnehage, skole, SFO, kulturskole, bibliotek, sykeheim og hjemmebasert omsorg, legekontor, fysioterapi og helsestasjon skal bygge på dagens struktur. Innbyggerne skal kunne møte kommunen på servicetorg på Lauvsnes, Namdalseid, Jøa, Høylandet og i Overhalla og Namsos. Andre tjenester og funksjoner (stedsuavhengige tjenester) skal fordeles mellom sentrene i Flatanger, Namdalseid, Overhalla, Namsos. Høylandet og Fosnes. Post og arkivfunksjonen søkes lagt til Fosnes kommune. Det har vært viktig gjennom hele prosessen å slå fast at ingen ansatte skal miste jobben som følge av sammenslåingen. Effektiviseringstiltak gjennomføres gjennom naturlig avgang. Selv i en sammenslått kommune vil det være utfordringer knyttet til økonomi, men en større kommune er bedre rustet til å møte disse utfordringene. Det slås fast at effektiviseringsgevinsten i en sammenslått kommune skal tas ut så raskt som mulig etter sammenslåingen for å skape handlingsrom til utvikling og til å øke kvaliteten på tjenestene. Den nye kommunen skal være en aktiv samfunnsutvikler som satser på livskraftige lokalsamfunn, næringsutvikling og infrastrukturbygging i hele kommunen og være en aktiv medspiller og døråpner mot eksterne kunnskapsmiljø. Intensjonsavtalen sier at den nye kommunen skal ha som mål å utvikle et godt lokaldemokrati gjennom en representativ struktur som sikrer innbyggerne påvirkning på tjenestetilbud og utvikling av eget lokalsamfunn. Kommunestyret bør ha 57 representanter. Vurdering 6 kommuner er blitt enige om hvilke intensjoner og retninger som skal ligge til grunn for arbeidet ved en eventuell kommuneslåing. Avtalen gir et reelt, godt og grundig vurderingsgrunnlag. Rådmannen er fornøyd med resultatet av forhandlingene og finner i avtalen igjen det meste av Fosnes kommune sine punkter i presentasjonen ved inngangen av forhandlingene. 25

26 Fosnes formannskap vedtok at Fosnes kommune skal gjennomføre en rådgivende folkeavstemning om kommunereformen. Samme dag skal det være folkeavstemning i Flatanger kommune, Høylandet kommune, Namdalseid kommune og Overhalla kommune. Namsos kommune skal ikke ha folkeavstemning. Stemmeseddelen vil ha to valgmuligheter og velgeren skal sette kryss for det alternativet han vil stemme for. Alternativene er: Jeg ønsker at Fosnes kommune skal bestå som egen kommune Jeg ønsker at Fosnes kommune skal slå seg sammen med kommunene: Flatanger, Høylandet, Namdalseid, Namsos og Overhalla Rådmannen vurderer den fremforhandlede intensjonsavtalen til å være et godt grunnlag for en kommunesammenslåing og anbefaler kommunestyret å råde innbyggerne i kommunen til å stemme ja til sammenslåing av de 6 kommunene ved den rådgivende folkeavstemningen. Miljømessig vurdering En kommunesammenslåing vil kunne medføre noe mer transport enn i dagens 6 kommuner. Enkelte ansatte vil kunne få et annet kontorsted og innbyggerne vil i enkelte tilfeller ha behov for å reise noe lengre for å få utført tjenester. Rådmannen vil i denne sammenheng peke på at alternativet til en kommunesammenslåing vil i være enda større grad av interkommunalt samarbeid. Dette vil også føre til økt behov for transport. Det er derfor stor grunn til å anta at en kommunesammenslåing ikke vil medføre mer transport, og dermed økte utslipp, sammenlignet med et alternativ med seks frittstående kommuner og økt interkommunalt samarbeid. I intensjonsavtalen er det også blitt enighet om at internkommunikasjonen i den nye kommunen skal forbedres. Godt veinett, gode kollektivtilbud, bybuss til Skage, bru Lauvsnes Sitter er viktige element i dette. 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 PS6/16Referatsaker 38

39 Eldrerådet i Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL Dato: kl. 11: Sted: Fylkets Hus Arkivsak: 16/00477 Tilstede: Hildur Fallmyr (kom kl ) Terje Holmsberg Gerd Reidun Nymo Hans Paul Hansen Ågot Ingeborg Istad Signar Musum Forfall: Andre: Protokollfører: Ole Tronstad, stabssjef NTFK Ole Flakken, Nord-Trøndelag pensjonistforening Jorunn Lilleslett Kultur og regional utviklingsavdeling SAKSKART Side Saker til behandling 1/16 15/ /16 15/ Godkjenning av møteprotokoll i Eldrerådet i Nord- Trøndelag av 4. november 2015 Eldrerådet i Nord-Trøndelag. Referatsaker pr. 20. januar /16 15/ Arbeids- og møteplan for /16 15/ Høringsuttalelse - forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov 3 5/16 15/ Høringsuttalelse vedrørende Trøndelagsutredningen 3 Eventuelt: Orientering om eldrerådets oppgaver og avklaring Orientering om Trøndelagsutredningen Helsestasjon for eldre. Sekretær sjekker ut med Grong kommune 1 39

40 Saker til behandling 1/16 Godkjenning av møteprotokoll i Eldrerådet i Nord-Trøndelag av 4. november 2015 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Møteprotokoll i Eldrerådet i Nord-Trøndelag av 4. november 2015, godkjennes. Vedtak Forslaget enstemmig vedtatt. 2/16 Eldrerådet i Nord-Trøndelag. Referatsaker pr. 20. januar 2016 Administrasjonssjefens forslag til innstilling: Eldrerådet tar de refererte saker til orientering. Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 3/16 Arbeids- og møteplan for 2016 Klikk her for å skrive inn tekst. Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Den fremlagte arbeids- og møteplan 2016 for Eldrerådet i Nord-Trøndelag, godkjennes. Vedtak Forslaget ble enstemmig vedtatt med de endringer på møtedatoer som kom frem i møtet. 2 40

41 4/16 Høringsuttalelse - forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Eldrerådet i Nord-Trøndelag ber om at departementet utvider vernet mot diskriminering på grunn av alder til alle samfunnsområder, og at diskrimineringsgrunnlaget alder medtas i ny felles likestillings- og diskrimineringslov. Det er ingen tvil om at det forekommer diskriminering på grunn av alder, og dette må gjøres ulovlig på lik linje med andre diskrimineringsgrunnlag. Vedtak Forslaget enstemmig vedtatt. Rådssekretæren oversender uttalelsen innen fristen. 5/16 Høringsuttalelse vedrørende Trøndelagsutredningen Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Eldrerådet i Nord-Trøndelag tror at tilbudet til innbyggerne i Nord-Trøndelag over tid vil svekkes ved en sammenslåing av fylkeskommunene. Dette fordi Nord-Trøndelag har en svært variert nærings- og bosettingsstruktur og ved en sentralisering fryktes det at distriktene blir skadelidende. Likevel mener vi at sammenslåing vil komme før eller siden og at en derfor må være i forkant av andre fylkessammenslåinger og trolig kunne være med å påvirke resultatet. Vedtak Forslaget ble enstemmig vedtatt. Rådssekretæren oversender uttalelsen innen fristen 2. februar Hildur Fallmyr Terje Greger Holmsberg Signar Musum Hans Paul Hansen Gerd Reidun Nymo Ågot Ingeborg Istad 3 41

42 Eldrerådet i Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL Dato: kl. 11: Sted: Fylkets Hus Arkivsak: 16/00477 Tilstede: Hildur Fallmyr Terje Greger Holmsberg Signar Musum Hans Paul Hansen Gerd Reidun Nymo Ågot Ingeborg Istad Forfall: Andre: Protokollfører: Margunn Skei Knudsen (rådgiver folkehelse) Ola Flakken (NT Pensjonistforening) Jorunn Lilleslett, Kultur og regional utviklingsavdeling SAKSKART Side Saker til behandling 6/16 15/ /16 15/ /16 16/ Godkjenning av møteprotokoll i Eldrerådet i Nord- Trøndelag av 20. januar 2016 Eldrerådet i Nord-Trøndelag - Referatsaker pr. 24. februar 2016 Eldrerådskonferanse for de kommunale eldrerådene i Nord-Trøndelag Eventuelt: Presentasjon av Folkehelse- og tannhelseavdelinga i Nord-Trøndelag fylkeskommune Rådssekretæren skal sende oppfordring til alle kommunale eldreråd om å sende inn møteprotokoller for sine møter Rådssekretæren skal sjekke ut Eldrerådets overskudd fra sist år

43 Saker til behandling 6/16 Godkjenning av møteprotokoll i Eldrerådet i Nord-Trøndelag av 20. januar 2016 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Møteprotokoll i Eldrerådet i Nord-Trøndelag av 20. januar 2016, godkjennes. Vedtak Enstemmig vedtatt. 7/16 Eldrerådet i Nord-Trøndelag - Referatsaker pr. 24. februar 2016 Forslag til vedtak: Eldrerådet tar de refererte sakene til orientering. Vedtak Hildur, Terje og Jorunn orienterte om erfaringene fra konferansene. Eldrerådet anbefaler at de kommunale eldrerådene tar opp brukermedvirkning i sine kommuner når det gjelder Pasient og brukerombudet. Enstemmig vedtatt. 8/16 Eldrerådskonferanse for de kommunale eldrerådene i Nord- Trøndelag Forslag til vedtak: Eldrerådet i Nord-Trøndelag jobber med å utforme et program for «en lunsj til lunsjkonferanse» i løpet av mai måned Vedtak Leder og sekretær får fullmakt til å utforme et program. Enstemmig vedtatt. 2 43