Selvstendighetsalternativet

Transkript

1 Selvstendighetsalternativet Utredning av opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune Side 1 17

2 Innhold: Om kommunereformen 1 Data om Fosnes kommune 2 Befolkningsutvikling 3 Arbeidsmarked, næringsstruktur og utdanningsnivå 4 Interkommunalt samarbeid 5 Kommuneøkonomi 6 Lokaldemokrati 7 Kommunens fire roller og kriterier for god kommunestruktur 8 Vurdering 9 Konklusjon Side 2 17

3 Om kommunereformen Stortinget har trukket opp fire mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati I forarbeidet er det understreket at kommunereformen er en velferdsreform som handler om å utvikle bedre tjenester der folk bor. Gjennom reformen skal det skapes bedre forutsetninger for mer likeverdige tjenester, særlig overfor de som trenger det mest som utsatte barn og unge, rusavhengige og mennesker med psykiske helseutfordringer. Kommunereformen er samtidig en reform som skal styrke hele den kommunale virksomhet, ikke bare kommunen som tjenesteprodusent, men også som myndighetsutøver, som samfunnsutvikler, og ikke minst som økonomisk og demokratisk enhet. I den nasjonale reformen er det forutsatt at alle landets kommuner skal vurdere sin egen virksomhet i forhold til ti ulike kriterier for god oppgaveløsning: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Denne utredningen består av en faktadel, kapittel 1 til 7, vurdering kapittel 8, samt rådmannens konklusjon vedrørende opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune. Side 3 17

4 1. Data om Fosnes kommune: Visjon: Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Fosnes være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling Hovedmål: Kommunen vil legge til rette for gode levevilkår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstsvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud til alle Fosnes er en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Den grenser i nord mot Nærøy, i øst mot Høylandet, i sør mot Overhalla og Namsos. Kommunen består av øyene Jøa og Elvalandet og fastlandet Salsnes østenfor. Administrasjonssenteret Dun ligger midt på Jøa Tabellen under viser kommunenes totalareal, jordbruksareal, produktivt skogareal og vernet areal, samt andelen av totalen i prosent. Areal totalt km 2 Jordbruksareal Produktivt skogareal Vernet areal km 2 andel i % km 2 andel i % km 2 andel i % 544 8,4 1,5 108,8 20 0,2 0,0 2. Befolkningsutvikling: Fosnes kommune har en befolkningsstruktur med litt færre barn og unge og litt flere eldre enn fylkes og landsgjennomsnittet. Kommunen har totalt hatt en nedadgående befolkningsutvikling de siste førti årene. I 2012 var det imidlertid en liten vekst. Fra 1998 og fram til i dag har Fosnes kommune hatt en befolkningsnedgang på 20,7 %. Det er tatt utgangspunkt i SSBs statistikkmateriale. Det må her generelt tas forbehold om at SSBs framskrivninger kan være høyst usikre for så små kommuner. SSBs befolkningsframskrivinger tilsier slik de foreligger at det mest sannsynlige scenariet er fortsatt befolkningsnedgang i årene fram til Tabellen nedenfor viser denne utviklingen pr. år fra 2014 til 2040: Fremskrevet folkemengde år 67-0ver 90 år år Side 4 17

5 Framskrevet folkemengde år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre SSBs framskrivninger av befolkningens alderssammensetning innebærer store utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon og balansert samfunnsutvikling. Andelen yrkesaktive vil i perioden fram til 2040 nesten bli halvert, mens andel barn og unge, samt eldre opprettholdes. I tillegg til antall innbyggere er også forholdet mellom aldersgruppene av interesse. Tabellen under viser utviklingen i aldersbæreevne for kommunene i Nord-Trøndelag pluss Osen. Aldersbæreevne viser forholdet mellom yrkesaktive og den eldre delen av befolkningen. Befolkningsframskrivingene for de ulike aldersgruppene viser at gruppen eldre fra 67 og oppover er rimelig stor i dag (31,3 %), og vil utgjøre en enda større del av befolkningen i fremtiden. I 2040 er det estimert i gruppen år og 80 år og eldre vil utgjøre 48,8 % av den totale befolkningen i kommunen til sammen. 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 52,0 50,0 48,0 46,0 44,0 42,0 40,0 Framskrevet folkemengde statistikkvariabel (MMM). Andel av befolkningen år Side 5 17

6 3. Arbeidsmarked, næringsstruktur og utdanningsnivå: Tabellene viser noen nøkkeltall og beregninger om folketall, sysselsetting og pendling. Folketall Arbeidsplasser Sysselsatte Innpendlere Utpendlere Antall Antall Andel av folketall Arbeidsplassoverskudd Antall Andel av folketall Antall Antall Andel av folketall Arbeidsplassdekning i % Andel av antall arbeidsplasser Andel av antall arbeidstakere , , , ,1 37,5 4. Ungdom flyttet for å gå på videregående skole og ta høyere utdanning. Arbeidsinnvandringen er stor og utgjør en betydelig del (8,4 %) av befolkningen i Fosnes kommune. Fosnes kommune har ingen flyktninger/asylsøkere. Kommunestyret har gjort vedtak om bosetting av 10 flyktninger i Andel sysselsatte i prosent av befolkningen år er 63,5 %. Snittet i Nord-Trøndelag er 67,8 % og landsgjennomsnittet 68,6 %. Arbeidsledigheten er svært lav. Ca. 50 innbyggere er uføretrygdet. 48 % av total sysselsetting er i offentlig sektor. Dette er en forholdsvis stor andel og i stor grad innenfor kommunal sektor med administrasjon, helse og omsorg og barnehager og undervisning. Over 50 % av befolkningen i alderen 16 år og oppover har videregående utdanning som høyeste oppnådde utdanning, mens 20 % har høyere utdanning. Sysselsettingen innen privat sektor utgjør 52 % av antall sysselsatte. Omsetning pr. innbygger i detaljhandel utgjør ca kroner, mens Namsos som har nest størst omsetning pr. innbygger i Trøndelag (kun slått av Røros) ligger på kroner pr. innbygger. Anslått fremtidig tjenestebehov pr innbyggere år: Tjenesteområde Barnehage 22,9 33,1 33,9 Grunnskole 35,9 30,1 46,6 Pleie og omsorg 84,0 105,4 161,0 Side 6 17

7 4. Interkommunalt samarbeid: Under følger en oppstilling over interkommunalt samarbeid som Fosnes kommune deltar i: Tjeneste Type samarbeid Ansvarlig Andre involverte leverandør Region Namdal Politisk samarbeid Osen Midtre Namdal samkommune (MNS) Samkommune etter kom.1 kap. 5B Hjemmel tas vekk i 2020 MNS skatteoppkreveren Samkommunen MNS Flatanger MNS kommuneoverlege Samkommunen MNS Flatanger og Osen MNS legevakt (ettermiddag) Samkommunen MNS Flatanger og Osen LINA (kveld, natt, helg) MNS Alle Namdalskommunene MNS barnevern Samkommunen MNS Flatanger MNS IKT Samkommunen MNS Flatanger MNS PPT Samkommunen MNS Flatanger MNS lønn og regnskap Samkommunen MNS MNS NAV Samkommunen MNS MNS miljø og landbruk Samkommunen MNS MNS utvikling Samkommunen MNS Sentralbord Samkommunen Namdalseid Brann og redningstjeneste (ledelse) Namsos KomRev Trøndelag IKS IKS Sammen med 18 andre kommuner KomSek Trøndelag IKS IKS Sammen med 18 andre kommuner Krisesenteret i Nord-Trøndelag IKS IKS Sammen med 15 andre kommuner Senter mot incest og seksuelle Sammen med 17 andre kommuner overgrep Overgrepsmottak Trondheim Sammen med flere kommuner i Nord og Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 110-sentral Sammen med 16 andre kommuner Skogbrannavtale i Nord-Trøndelag MNA IKS IKS Namdal rehabilitering IKS IKS Sammen med kommunene i ytre og indre Namdal og Bindal kommune EiNa 10 kommuner, HiNT og HNT Skjenkekontrollen i Namdalen Sammen med ytre Namdal og MNS Namdal IUA Innkjøpssamarbeid Sammen med 8 kommuner og NTFK Museet Midt IKS IKS Sammen med 4 andre kommuner Nam Namdalen AS AS Sammen med 6 kommuner Visit Namdalen SA Sammen med 10 kommuner Midtre Namdal kirkelige fellesråd Sammen med 3 kommuner Opplæringskontoret for fag i Sammen med 4 kommuner kommunal sektor Jordmortjenesten i Midtre Namdal HNT Sammen med 4 kommuner Partnerskap Namdal Sammen med Namdalskommunene og HINT I tillegg deltar Fosnes kommune i nettverkssamarbeid innen oppvekst, rus og psykiatri og ulike andre helsefaglige områder. Fosnes kommune har sammen med sine naboer en lang tradisjon med å løse oppgaver i felleskap. Interkommunalt samarbeid har vært absolutt nødvendig. Samkommunen som samarbeidsform skal tas ut av kommuneloven og vil dermed ikke bli en lovlig kommunal samarbeidsform etter Selvstendighetsalternativet vil kunne bety full splitting av tjenestene, samarbeid med nabokommuner ved vertskommunesamarbeid med eller uten felles folkevalgt nemnd, kjøp av enkelttjenester eller IKS-ordninger. Side 7 17

8 5. Kommuneøkonomi: Et synkende innbyggertall fører til at inntektsutviklingen ikke følger utgiftsnivået. Kommunen har over flere år hatt et nedskaleringsbehov Utvikling diftsinntekter/driftsutgifter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salg- og leieinntekter. Driftsinntektene er på ca kroner pr. innbygger I f.eks. Overhalla kommune er driftsinntekten ca kroner pr. innbygger, den store forskjellen kan delvis forklares med at Overhalla kommune ikke mottar småkommunetilskudd. Netto driftsresultat er en hovedindikator for den økonomiske balansen i kommunene. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunene har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Akkumulert resultat vil tilsvare et regnskapsmessig mer/mindreforbruk. Dette vil si sammenlignet med det vedtatte, balanserte budsjettet. Hovedtallene siste år Driftsutgifter (mill.kr) 62,7 71,6 74,8 76,5 71,9 Driftsinntekter (mill.kr) 63,5 70,6 74,6 76,0 73,9 Årsresultat (mer-/ mindreforbruk ) (1000 kr) Brutto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat (1000 kr) Netto driftsresultat (%) 1,4-1,2-0,3 0,3 2,6 Side 8 17

9 Kommunen hadde ved utgangen av 2015 et disposisjonsfond på 3,2 millioner kroner, noe som utgjør 4,3 % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntekter for samme kommune. Utvikling over tid Kommunens lånegjeld (mill. kr) Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatteform og i praksis den eneste store inntektskilden som kommunene selv kan påvirke. Eiendomsskatten på faste eiendommer i hele kommunen er fra og med 2016 på 7 promille. Inntektene fra eiendomsskatten er øremerket til å betale drift, avdrag og renter på ny svømmehall/flerbrukshall. 6. Lokaldemokrati: Ved kommunestyrevalget i 2015 stilte Arbeiderpartiet, Fellesliste for Senterpartiet og Kristelig Folkeparti og Grønt Forum lister. Antall seter i kommunestyret ble justert ned fra 15 til 13 i forhold til valget i Valgdeltakelsen økte til 67,2 % mot 63,0 % ved forrige valg. Inndelingsloven kreverat kommunene bør innhente innbyggernes synspunkter om kommunesammenslåing. Kommunen bør ta utgangspunkt i lokale forhold når den velger måter å involvere på. Fosnes kommune har involvert innbyggerne gjennom folkemøter og en innbyggerundersøkelse tidligere. Felles innbyggerundersøkelse for kommunene i Nord- Trøndelag ble gjennomført ved telefonundersøkelse i slutten av mars Av en populasjon på 642 personer i Fosnes kommune ble 420 personer kontaktet og det ble gjort 94 intervjuer. Dette utgjør en svarrespons på 22 %. Disse tre spørsmålene ble stilt i alle kommunene: I svært stor grad I ganske stor grad Verken eller I ganske liten grad I svært liten grad Opptatt av kommunesammenslåing 31 % 25 % 30 % 6 % 8 % Svært positiv Ganske positiv Verken eller Ganske negativ Svært negativ Positiv eller negativ til sammenslåing 4 % 19 % 29 % 21 % 26 % I svært stor grad I ganske stor grad Verken eller I ganske liten grad I svært liten grad Vil involveres i prosessen 31 % 29 % 20 % 10 % 8 % Side 9 17

10 Kommunespesifikke spørsmål: Fosnes kommune vurderer å slå seg sammen med flere nabokommuner. Hvilket alternativ mener du er best: Fosnes kommune fortsetter alene, slår seg ikke sammen med noen andre kommuner: 55 % Alle kommunene i Midtre Namdal slår seg sammen: 37 % Alle kommunene i Indre og Midtre Namdal slår seg sammen: 5 % Annen gruppering/ingen av disse/vet ikke: 3 % Hva er den viktigste grunnen til at du synes dette er det beste alternativet: Fosnes kommune fortsetter alene: Fosnes vil bli en «utkant» i en stor kommune Arbeidsplasser lokalt Lokaldemokratiet Fordi det er bra slik det er nå Nærhet til tjenestene Alle kommunene i Midtre Namdal: Har allerede et etablert samarbeid Samkommune lenge og det fungerer veldig bra Mer robust Mer blir for stort Blir mer fagkompetanse Alle kommunene i Indre og Midtre Namdal: Det er for mange kommuner Det vil gi bedre økonomi God løsning at alle kommunen står sammen Det bør bli bedre kultur av å være større 7. Kommunens fire roller og kriterier for god kommunestruktur: Kommunen er tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Den kommunale tjenesteytingen skjer både direkte fra kommunens ansatte, gjennom interkommunale samarbeidsordninger eller ved at kommunen kjøper tjenester av andre kommuner eller private aktører. Mange av kommunens tjenester til befolkningen forutsetter brukerbetaling. Kommunen driver myndighetsutøvelse på flere områder. Det vil si at det fattes vedtak i medhold av lover og forskrifter og i forhold til bestemmelser i kommunens egen planer. Kommunens rolle som samfunnsutvikler skjer i mange sammenhenger, men det er i forbindelse med kommuneplanen hvor hovedpremissene for samfunnsutviklingen blir lagt. Den demokratiske arena er viktig for å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Side 10 17

11 Med utgangspunkt i disse fire rollene har ekspertutvalget foreslått et sett med kriterier knyttet til hver av disse fire rollene: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjeneste Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Rettssikkerhet Helhetlig ivaretakelse av areal og transportinteresser tilpasset klima og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktivt lokal politisk arena Kriterier Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Samfunnsutvikling Demokratisk arena Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 8. Vurdering: Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et års-perspektiv? Det handler om å se langsiktig på hvilken struktur og organisering som gir best muligheter for å påvirke samfunnsutviklingen og levere relevante og gode nok tjenester i et sterkt lokaldemokrati. Rådmannen vurderer det slik at i tiden som kommer vil kommunikasjonen bli bedre, næringsstrukturen vil være under forandring og ifølge SSB vil bosettingsmønsteret fortsatt endre seg. Omfanget av og innhold i offentlige tjenester vil bli flere og mer komplekse. Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid vil øke både i tjenesteytingen og forvaltningen. Det er også forventet at kommunene skal kunne ta imot og løse nye oppgaver for staten. Forventningene til innbyggere og næringsliv vil være noe helt annet enn i dag. I utredningsansvaret skal kommunen utrede sterke og svake sider ved gjeldene struktur. Rådmannens ledergruppe har foretatt en SWOT-analyse av kommunens fire roller. SWOTmetoden er en strategisk analysemetode som benyttes for å identifisere styrker(s), svakheter(w), muligheter(o) og trusler(t). Oppsummering av SWOT-analyse over alternativet med Fosnes som fortsatt egen kommune 1) følger nedenfor: Side 11 17

12 1) samkommunale ordninger er avviklet Kommunen som tjenesteyter: Styrker i dag Nærhet til bruker Korte avstander i beslutningsprosessene og mellom tjenesteområdene Effektiv og fleksibel organisasjon God gjennomføringsevne og helhetstenking God på videreutdanning/tilleggsutdanning og videreutvikling Muligheter framover Rekruttere relevant kompetanse innen egne rekker Målrettet, langsiktig rekruttering Nytte ny teknologi Fastlandsforbindelse Kjøp av tjenester Kommunen som myndighetsutøver: Styrker i dag God lokal kunnskap før vedtak og ved veiledning Muligheter framover Rekruttere relevant kompetanse innen egne rekker Målrettet, langsiktig rekruttering Nytte ny teknologi Kjøp av tjenester Kommunen som samfunnsutvikler: Styrker i dag Utvikling er lokalt relatert Følt fellesskap gir dugnadsånd Identitet/eierskap gir engasjement Kunnskap og nærhet til andre lokale samfunnsaktører, geografi og lokalsamfunn Muligheter framover Være innovative Kultur for frivillighet «kjenner det lille i det store» Kjøp av tjenester Kommunen som demokratisk arena: Styrker i dag Tre lister til årets kommunestyrevalg Politikere fra mange og ulike yrkesgrupper og aldre Hyppige møter, mange saker til behandling, oppnår fortere eierskap Muligheter framover Store muligheter for påvirkning innad i kommunen Enkeltpersoner kan gjøre en forskjell Legge til rette/styre mot ønsket utvikling med relativt enkel grep Svakheter i dag Sårbar i nøkkelroller Begrenset fagmiljø Noen ganger for nært brukerne Større andel eldre arbeidstakere enn i andre sammenlignbare kommuner Trusler framover Sårbar økonomi, begrenset handlingsrom Rekruttere kvalifisert arbeidskraft (små stillinger/lite fagmiljø) Kombinasjonsstillinger Lavt innbyggertallet Avvikling av interkommunale samarbeidsordninger Svakheter i dag Noen ganger for nært brukerne Lite fagmiljø på flere områder Ikke tilfredsstillende saksbehandlingstid innen enkelte områder Trusler framover Manglende kapasitet og kompetanse Nedgang i innbyggertallet Avvikling av interkommunale samarbeidsordninger Svakheter i dag Lite tid til utviklingsarbeid Avhengig av fleksibilitet Lite fagmiljø på flere områder Trusler framover Sårbar økonomi, lite handlingsrom Liten innflytelse utad Avvikling av interkommunale samarbeidsordninger Svakheter i dag Bevissthet på roller Manglende rekruttering Sårbar økonomi, begrenset handlingsrom Trusler framover Sårbar økonomi, begrenset handlingsrom Ingen eller liten rekruttering Nedgang i innbyggertallet Kjøp av tjenester Side 12 17

13 Selvstendighetsalternativet med Fosnes som fortsatt egen kommune skal vurderes i forhold til ekspertutvalgets kriterier og rådmannen har med bakgrunn i faktagrunnlag og SWOTanalysen gjort følgende vurderinger: Tilstrekkelig kapasitet: Kommunen må ha tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang på relevant kompetanse. Å få en stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlag for et faglig godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene Fosnes kommune vil kunne ha tilstrekkelig kapasitet til å løse standardiserte velferdsoppgaver innenfor barnehage, skole, pleie og omsorgs og primærhelsetjeneste i en tid fremover, men vil møte store utfordringer når det gjelder kapasitet til å løse krevende forvaltningsoppgaver, spesialisert tjenesteproduksjon og langsiktig samfunnsutvikling. Mulighetene framover for å bestå som egen kommune ligger i målrettet, langsiktig rekruttering, nyttiggjøring av ny teknologi og kjøp av tjenester. Relevant kompetanse: I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunenes rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. Å få en stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlag for et faglig godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene Fosnes kommune vil ha relevant og riktig kompetanse på mange lovpålagte oppgavefelt i en tid fremover, men vil mangle fagmiljøer og nødvendig kompetanse for å ivareta kompliserte oppgaveområder i egenregi. Mulighetene framover for å bestå som egen kommune ligger i målrettet, langsiktig rekruttering, nyttiggjøring seg av ny teknologi og kjøp av tjenester. Tilstrekkelig distanse: Kommunen må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunen og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. Side 13 17

14 Fosnes kommune høster en rekke smådriftsfordeler knyttet til nærhet mellom innbyggerne og beslutningstakerne og har en kommuneorganisasjon med god oversikt over lokale behov. Kommunen vil samtidig møte utfordringer knyttet til habilitet og rettssikkerhet fordi kommunen skal ivareta mange krevende oppgaver og mange roller i lokalsamfunnet hvor det vil være en fordel med en viss avstand til den enkelte innbygger. Muligheten framover for å bestå som egen kommune ligger i kjøp av tjenester. Effektiv tjenesteproduksjon: Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenestene i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen av sektoren. Fosnes kommune vil kunne ha en gjennomgående god tilpasning av tjenestetilbudet til innbyggernes behov. Utfordringene vil være knyttet til lav kostnadseffektivitet som følge av skala ulemper. Økonomisk soliditet: En viktig forutsetning for at enkelte kommune skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunen har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelse. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelse uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. Fosnes kommune har en liten og sårbar økonomi. Kommunenes økonomi er avhengig av folketallet. Dette har på kort sikt ikke sammenheng med mulige endringer av kommunenes inntektssystem, men innretning av både dagens og kommende inntektssystem, hvor innbyggertall er en viktig premissgiver. Skal kommunen klare å opprettholde sitt inntektsnivå over år, forutsetter dette befolkningsvekst og da på høyde med landet forøvrig, det vil si med ca. 1,3 % pr. år (8-9 personer med dagens folketall). Det må derved stilles spørsmål ved gjennomføringsevne kommunen vil ha på de ulike områdene kommunene har ansvaret for og om kommunen greier å nå de mål den har satt seg. Kommunen har hatt og har et nedskaleringsbehov, som henger sammen med at synkende innbyggertall har ført og vil føre til at inntektsutviklingen ikke følger utgiftsnivået. Faglige og kapasitetsmessige utfordringer vil bli ekstra store fordi finansieringssystemet medfører krav til kontinuerlig nedskjæringer når folketallet i kommunen synker. Vår kommunalordning har i prinsippet ingen nedre grense for antall årsverk og økonomisk ramme som er nødvendig for å finansiere lovpålagte oppgaver med likeverdig kvalitet. Side 14 17

15 Valgfrihet: Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgmuligheter innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. Fosnes kommune kan ikke tilby stor grad av valgfrihet i det lokale tjenestetilbudet i dag, rådmannen vurderer det slik at dette fortsatt vil være en utfordring. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder: Kommunen må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig innenfor areal og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planlegging eller implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktige når kommunesammenslåing skal vurderes. Fosnes kommune har gjennom samkommuneordningen blitt vant til at mange oppgaver og utfordringer har store fordeler ved å tenke på tvers av kommunegrensene. Innbyggerne i Midtre Namdal samkommune har en felles bo og arbeidsregion. Fosnes kommune vil være avhengig av sine nabokommuner også i fremtiden for å finne tilfredsstillende løsninger i mange spørsmål på tvers av kommunegrensene. Ved å fortsette som egen kommune, vil mulighetene framover ligge i innovasjon, samspill med frivilligheten og kjøp av tjenester. Høy politisk deltakelse: Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivning og at innbyggerne har mulighet til å sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analysen viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. Det er vanskelig å se for seg er lokalt engasjement hvis man ikke vil få innflytelse og medbestemmelse i viktige saker. Med behov for kjøp av en del tjenester gjennom interkommunale ordninger, vil interessen for politisk deltakelse kunne avta. Det kan bli utfordringer knyttet til at innbyggerne inviteres til deltakelse i et lokaldemokrati som i for stor grad preges av økonomiske nedskjæringer. Side 15 17

16 Lokal politisk styring: Det er avgjørende for lokal styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunen bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. Noe av styrken i dagens lokalsamfunn er nærheten til beslutninger og til tjenestene, trygghet for den enkelte og forutsigbarhet om hva som kan forventes av felleskapet. Det vil i utgangspunktet være store muligheter for påvirkning innad i kommunen, enkeltpersoner kan gjøre en forskjell og man kan legge til rette/styre mot ønsket utvikling med relativt enkle grep. Kommunestyret vil i fremtiden imidlertid mangle økonomisk handlingsrom, noe som vil bety få virkemidler og påvirkningskraft i forhold til næringsutvikling og kommunens rammebetingelser og tjenestetilbud. Lokal identitet: Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunen må vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytting til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. Stedsidentiteten i lokalsamfunnene i kommunen vil antagelig være ganske uavhengig av framtidig kommunestruktur. Det vil etter rådmannens vurdering ikke være et reelt alternativ å fortsette med dagens kommunegrenser uten et godt utviklet interkommunalt samarbeid. Fosnes kommune vil være avhengig av en eller flere nabokommuner for å gode og likeverdige velferdstjenester til sine innbyggere. Av Fosnes kommune sine totale driftsutgifter i 2015 utgjør samkommunale ordninger 11,3 %. Ordningene omfatter skatteoppkrever, utviklingsavdeling, miljø og landbruk, IT, lønn og regnskap, barnevern, legevakt, kommuneoverlege, sentralbord, NAV, PP-tjeneste og ulike tekniske samarbeid. Ordningene har riktig og relevant kompetanse på lovpålagte oppgavefelt, samt fagmiljøer som kan ivareta kompliserte oppgaveområder. Selvstendighetsalternativet er i realiteten ikke et nullalternativ, i og med at avviklingen av samkommunen vil gi økte kostnader for deltakerkommunene, samtidig som det vil utfordre kompetanse, kapasitet, distanse og valgfrihet i den enkelte kommune. Det er også slik at uavhengig av kommunestruktur vil samkommunesamarbeidet avvikles. Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene? Gevinstene ved interkommunalt samarbeid er styrket fagmiljø, redusert sårbarhet og bedre effektivitet. Ulempene er mer indirekte styring og en mer Side 16 17

17 kompleks forvaltning. Samarbeid med nabokommuner må etter skje gjennom vertskommunesamarbeid med eller uten felles folkevalgt nemnd, kjøp av enkelttjenester eller IKS-ordninger. De ulike former for samarbeidsløsninger forutsetter at nabokommunene også ønsker eller har behov for slike løsninger. Lokal politisk styring og et levende folkestyre vil bli utfordret. Stortinget har fastslått at kommunereformen bygger på generalistkommuneprinsippet. Det vil blant annet si at alle kommuner har samme ansvar for oppgaver, og at kommunene i mest mulig grad skal være i stand til å løse sine oppgaver selv. Det er også en uttrykt målsetting at kommunereformen skal redusere behovet for interkommunalt samarbeid. Økonomien vil være den største og mest iøynefallende utfordringen hvis man velger å bestå som egen kommune. Samtidig som inntektsgrunnlaget er synkende, basert på SSB sine prognoser om folketallsfremskrivning, vil kommunene være avhengig av å kjøpe tjenester innenfor en rekke områder, for å kunne gi sine innbyggere gode og likeverdige tjenester. Rådmannen ser på nåværende tidspunkt ikke hvilke muligheter som kan bidra til å snu den negative folketallsutviklingen og derved kommunenes økonomiske spillerom. Det kan forutsettes at kjøp av tjenester i en større grad enn tidligere, vil være kostnadsdrivende og lite bærekraftig for kommunens helhetlige tjeneste-yting. Lovpålagte oppgaver må prioriteres, men må også effektiviseres uavhengig av f.eks. bosettingsmønster. Oppgaver som ikke er lovpålagt innen samfunns - næringsutvikling, folkehelse, kultur, idrett og frivillighet vil ikke kunne tilgodeses med samme økonomiske støtte som i dag. I tillegg vil kommunen ikke være i stand til å opprettholde et økonomisk handlingsrom. Mulighetene for å håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne vil være svært små. 9. Konklusjon Kommunene skal i årene framover som tjenesteyter gi gode og likeverdige velferdstjenester til sine innbyggere over hele landet. Det skal være tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, tjenesteutøvelsen må være effektiv og rasjonell og kommunen må inneha en økonomisk soliditet som gjør den i stand til å møte nye og uventede krav. Kommunen bør også være i stand til å tilby valgfrihet i tjenestene og ta imot og løse nye oppgaver for staten. Rettsikkerhet er et sentralt hensyn i kommunenes myndighetsutøvelse. Gjennom høy politisk deltakelse og lokal politisk styring skal innbyggerne sikres påvirkning og innflytelse. Ut fra en totalvurdering basert på innholdet i denne rapporten vurderer rådmannen det slik at kommunestyret bør anbefale innbyggerne i Fosnes kommune å ikke velge selvstendighetsalternativet. Side 17 17